ONSDAG 15.10.Nr. 26, 2014Årgang 70 studvest.noSTUDVEST

Det gikk med nesten 100 000 dugnadstimer for å arrangere Bergen Challenge. Vi var innom mange forskjellige idretter da vi fulgte studentlekene fra start til slutt.

Something Something

•  I vår var SiB og byrådet i samtaler om å bygge ut Grønneviksøren stu-dentboliger.

• Nå har kommunen lagt andre planer: De vil heller bruke tomten til å bygge barnehage.

Håpet på 700 nye studentboliger:

Nå er drømmen knust

ONSDAG 15.Teater: kl 19.00 Donér et dikt

TORSDAG 16.Teater: kl 19.00Donér et diktImpro: kl 20.00 Åpen scene

Konsert: kl 21.00 Elsa & Emilie

FREDAG 17.Teater: kl 19.00Teppefall: Donér et diktKonsert: kl 22.30 TBA

LØRDAG 18.Helhus: kl 19.00 Helhus: Øl, mat & sex

SØNDAG 19.Film: kl 19.00Nosferatu

TIRSDAG 21.Debatt: kl 18.00 Industrien bak pillene

ONSDAG 22.Impro: kl 18.00Micetro Workshop

Film: kl 19.00 De ufrivilligeImpro: kl 20.00Micetro ShowForedrag: kl 20.00The Sound of Muuvies

FAST PÅ KVARTERETMANDAG: Mikromandag og brettspillmandagTIRSDAG: QuizONSDAG: BrettspillonsdagTORSDAG: TapastorsdagFREDAG: Stjernegulv og HalvtimenLØRDAG: Stjernegulv og Halvtimen

OKT

OBE

R PÅ

KVAR

TERE

T

SIDE 4

MAGASIN SIDE 13 - 16

Femårig lærer­utdannelse kan skremme vekk

studentene

KOMMENTAR SIDE 3

NYHET SIDE 6 - 7

– RAMMER U-LANDS-STUDENTER

KULTUR SIDE 24

MOBILEN SOM STUDIEKAMERAT

Mari Lund Eide

Foto

: ØR

JAN

AN

DR

EA

SSE

NFo

to: S

YN

NE

HO

LST

Foto

: SE

SILI

E B

JØR

DA

L

15. oktober 2014 STUDVEST22

Leder.

Forrige onsdag la regjeringen frem sitt aller første statsbud-sjett som de har fått et år til å meisle sammen. Det inneholdt svært lite godt nytt å skrive hjem om for studentene, selv om drøyt 3000 kroner mer i året er den største enkeltvise økning-en i studiestøtten på en god del år. Det er et ørlite skritt i riktig retning, men et skritt som i stor grad vil bli spist opp av konsum-prisindeksen, og gir studentene handlingsrom til knapt noen ekstra grøtskåler med tynn saft det kommende året.

Forslaget om å innføre skolepenger for internasjonale studenter er oppsiktsvekkende i seg selv og vil sannsynlig-vis svekke Norge som utdan-ningsmål for internasjonale studenter. All den tid vi ikke kan skilte med utdanningsinsti-tusjoner av internasjonal topp-klasse, må man være såpass ærlige og innrømme at det er få andre insentiver enn gratis ut-

danning som kan lokke smarte utlendinger til norsk utdanning.

Regjeringen viser også få am-bisjoner når det kommer til byg-ging av studentboliger. 1500 studentboliger på landsbasis monner ikke noe særlig, og vil neppe gjøre så veldig mye fra eller for temperaturen på leie-markedet, der det trygt sagt er hete tilstander i de største nor-ske studiebyene. Når Bergen kommune i tillegg sier nei til å gi flere store tomter gratis til Stu-dentskipnaden i Bergen i frem-tiden, er det mørke skyer i stu-dentbolighorisonten fremover i Norges nest største by.

Fremskrittspartiet lovet før valget 2000 studentboliger i året, mens Høyre valgte å ikke tallfeste hvor mange – annet enn at de vil «bygge flere stu-dentboliger». Når regjeringen selv sier at elleve måneder studiestøtte og en solid økning av den månedlige støtten er for

dyrt, er det å bygge student-boliger en billigere og mer effek-tiv måte å bedre mange student-ers økonomi på. Studentboliger bidrar til å kjøle ned leiemarke-det, i tillegg til å tilby studenter trygge og billige boligrammer. Satsning på studentboliger er en god løsning nummer to for studentene og burde passe inn i regjeringens byggeiver.

I år er vi i den lykkelige situa-sjonen at ingenting av det regjeringen la frem forrige ons-dag er skrevet i stein. Hver lille post i budsjettet skal godkjen-nes av Stortinget, og der sitter blant annet vippepartiene Ven-stre og Kristelig Folkeparti med svært mye makt. Nå er det opp til dem å redde æren for norsk utdanningspolitikk det neste året.

De tillitsvalgte studentene må bevise for disse at høyere ut-danning er verdt å bruke penger på. Mulighetene for å banke litt

fornuft inn i statsbudsjettet for neste år er fremdeles til stede, men da må det kjempes bein-hardt i hvert ledige minutt fra nå og frem til stortingspresi-denten legger saken død før juleferien.

Nestleder.Blant ordspillene som ikke nådde opp til denne ukens for-side finner man: «Tomt for tomter i Bergen», «Tomtenissen svikter SiB» og «Ingen tomte-gløgg på Grønneviksøren i år». God jul.

Tynn saft fra regjeringen

STUDVESTGrunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen.

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal

Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Sitert.

Statsbudsjettet bød på lite nytt under solen for studentene. Heldigvis er det mulig å endre på dette.

Foto

: JA

RLE

HO

VD

A M

OE

– Vi trenger ildsjeler for barns rettigheter og ret-ten til utdanning – som MalalaStatsminister Erna Solberg var strålende fornøyd med at Nobels fredspris gikk til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi. (NRK)

Foto

: ØRJ

AN

AN

DRE

ASS

EN

Veka som gjekk. På laurdag spelte noise-rock-bandet Deathcrush på Kvarteret. Det heile gjekk ellevilt for seg, noko som viste igjen på publikum som tydeleg var nølande til å nærme seg vokalisten.

Foto

: ARK

IV

– Det er urettferdig at ein feller sine eigne til-litsvaldeFrank Aarebrot er skeptisk til prosessen i Bergen Høyre, som kulminerte tirsdag kveld. (NRK Hordaland)

Foto

: ØR

JAN

AN

DR

EA

SSE

N

– Vi er avhengige av gra-tis utdanning for å tiltrek-ke oss kompetanseNSO-leder Anders Kvernmo Langset om forslaget om å innføre skolepenger for internasjonale studenter. (Aftenposten)

– De kunne like gjerne delt ut en hundrings på GardermoenNHO-leder Kristin Skogen Lund er ra-sende over at regjeringen øker satsen for tollfri handel fra utlandet til 500 kroner. (E24)

Foto

: BE

RIT

RO

LAN

D /

NH

O

Ark

ivfo

to: Ø

. STO

KK

E-Z

AH

L

– Mastersyken er en hypeUiB-rektor Dag Rune Olsen mener at der-som vi har en mastersyke i landet, så må det være en mangelsykdom, og peker på at for få tar doktorgrad. (Bergens Tidende)

STUDVEST STUDVEST.no/meninger15. oktober 2014 3

I vår vedtok UiB at de skulle innføre student-ombud, som de for eksempel har på UiO. Allerede i 1996 begynte studentpolitikerne å lufte mulighet-ene for å få innført et studentombud. Studvest kastet seg rundt og illustrerte saken med en Fantomet-lignende tegning der han klår på en blondine.Studvest, 16. oktober 1996

I 1978 var ikke Kulturstyret så veldig flinke til å profilere arrangementene sine. Studvest tok affære og laget en kritisk sak om pampene i Kulturstyret. Artikkelen ble skrevet som et eventyr der Kulturstyret er fremstilt som en ilder som ingen liker. Heldigvis har ilderen (og Studvest) blitt litt mer likandes med årene.Studvest, 20. oktober 1978

3

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har brukt regjer-ingsperioden flittig til å lansere større og større deler av strate-gien Lærerløftet. I sommer ble det kunngjort at femårig lærer-utdanning innføres for alle lærer- studenter fra 2017, og i høst ble inntakskravene til lærerutdan-ningen skjerpet. I regjeringens pressemelding kunne vi lese at forlengelsen skal gi lærer-studentene bedre innsikt i for-skningsrelatert arbeid gjennom masteroppgaven.

I kjølvannet av fremleggingen av Lærerløftet uttalte Trond Giske, skolepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, at en femårig utdanning av flere grunner ikke er riktig medisin for den norske skolen. Utsagnet ble begrunnet med at masteroppgaven fratar studentene to år de heller kunne brukt i praksis, og at en femårig utdannelse virker for teoritungt for mange.

Giskes utsagn har rot i en dys-ter virkelighet som skisserer en mangeårig drakamp mellom praksis og teori for lærerstuden-tene, og balansegangen er nok en gang offer for diskusjon gjen-nom lærerløftet. Til nå har Røe Isaksen presisert hvordan faglig sterke lærere er kunnskaps-norges redning, men ingenting har blitt nevnt om hvordan ut-videlsen kommer til å påvirke studentenes praksisordninger. Denne ensidige faglige priorite-ringen kan bli både kunnskaps-norge og Røe Isaksens bane.

Et femårig studieløp med en masteroppgave på slutten

kan fremstå som teoritungt og uoverkommelig for mange søkere. Nettopp derfor velger flere høyskolenes utdannelse, slik at de får arbeide mer prak-tisk gjennom hele studieløpet. Når lærerutdannelsen blir et femårig løp tar vi valget fra stu-dentene, de får ikke lenger mu-ligheten til å bestemme hvilken retning utdannelsen deres skal ta. Slik risikerer vi at flere gode lærerkandidater, som ikke er teoriryttere, velger bort utdan-nelsen.

For å unngå at forslaget virk-er mot sin hensikt bør Røe Isaksen vektlegge at utvidelsen potensielt kan bidra til å heve kvaliteten, så lenge de rette en-dringene gjøres. Dagens lær-

erstudie har nemlig et stort en-dringspotensiale uten at man må gjøre ekstreme grep. For eksempel kan pedagogikkfa-gene omrokeres, slik at de ikke blir nok en teoretisk belastning for studentene, men blir et praktisk supplement til skoleer-faringen. I tillegg bør masterop-pgavene også være relevante for undervisningsbruk. Det vil si at en kombinasjon av kvalita-tiv forskning og praksis i skolen absolutt bør være fokuset under arbeidet med masteroppgaven. I stedet for å sluke praksistid kan masteroppgaven fungere som et supplement til praksisen, og bidra til å styrke lærerstudent-enes utgangspunkt. Lærerstud-entene skal ikke ende opp som mastersyke og unyttige bare

fordi studiet deres har blitt for-lenget med ett år. Kunnskaps-norge skal heller ikke miste gli-trende lærerstudenter på grunn av et overveldende teorifokus.

Det blir spennende å følge ved-taket frem mot 2017, for som ansatte ved Høgskolen i Bergen påpekte i forrige utgave av Stud-vest, vet vi fortsatt ikke hvordan utdanningsløpet skal legges opp. Gjennom regjeringens presse-melding fokuseres det foreløpig utelukkende på at den femårige utdannelsen skal styrke under-visningen. Dette fokuset kan bli farlig, nettopp fordi det maler et bilde av det femårige løpet som teoritungt. Fremover er det vik-tig at Røe Isaksen gir konkret informasjon om hvordan lær-

erstudiet blir bygget opp, lytter til ansatte i utdanningsinstitu-sjonene, og har et halvt øre åpent mot Giskes innvendinger. Slik kan lærerløftet realiseres i den norske skolen og virke til sin hensikt.

En ny og forbedret lærerutdan-ning bør gripe sjansen til å inkor-porere faglig forskning i prak-siserfaring. Dersom utdannelsen forlenges med ett år uten at strukturen omrokeres, har både Røe Isaksen og norske elever et problem, nemlig lærerstudenter med mastergrad – men ingenting mer.

Kommentar. Kunnskap er kvalitet, men det er ikke kommunikasjonsdøve flinkiser vi trenger bak kateteret i den norske skolen.

Lærerløftet med bismakMARI LUND EIDENyhetsjournalist

Hver uke tar Studvest et

dykk i arkivet for å se hva

som skjedde på denne

tiden i gamledager.

Singing the same old songs

Det var en gang et kulturstyre

Illustratør: ERLEND HJORTLAND SANDØY

15. oktober 2014 STUDVEST4

NYHETPROTESTERTE SEG TIL ADGANG• Som plaster på såret, ble naboene som i sin tid klaget på utforming­en da Studentsenteret ble bygget, tilbudt adgang til å trene på senteret, skriver Bergens Tidende. Ellers er det kun studenter og ansatte ved NHH, UiB og HiB som skal ha tilgang. Avtalen gjelder for elleve hus, og beboerne må betale full pris. Det er ikke satt noen tidsbegrensninger for avtalen.

Ark

ivfo

to: A

ND

ER

S H

ELG

ER

UD

én krone av Bergen kommune. Det er her Grønneviksøren stu-dentboliger står i dag, og det var et slikt prosjekt SiB ønsket på den ledige, kommunale na-botomten i Møllendalsveien. En ny gratis tomt synes imidlertid langt utenfor rekkevidde. – Det er ikke mulig å gjøre samme avtale som før. Hvis vi skal gjøre det, så plikter kom-munen å regnskapsføre den reelle verdien av den solgte tom-ten, sier Stolt-Nielsen. Da Studvest snakket med byrådslederen i vår, var tonen

en annen. Da var byrådet «svært positive» til SiBs planer. Tor Sivertsen Prestegard, leder for Velferdstinget i Bergen, reagerer på kommunens snuoperasjon. – Det er veldig synd at kom-

munen først har gitt positive signaler om at dette var et godt prosjekt, for så å snu, sier VT-le-deren, som er studentenes øver-ste stemme overfor SiB.

– PlanløseBergen kommune har et uttalt mål om at 20 prosent av byens studenter skal bo i studentbolig innen 2020. Innen 2025 er målet 30 prosent (se faktaboks). – Dette var den siste store re-aliserbare tomten for et prosjekt av denne størrelsen, påpeker Prestegard.

– Det er utrolig synd at kom-munen ikke ser nytten av 700 nye studentboliger på denne tomten. De andre prosjektene er for små til å virkelig utgjøre noen forskjell for studentene. Kom-

munen har lovet en gratis tomt til SiB, men står nå uten planer for hvordan de skal oppnå sine egne mål. Administrerende direktør ved SiB, Per Kristian Knutsen, synes det er hemmende at kom-munen ikke gir dem tomten. – Dette er snakk om en tomt der vi så at vi kunne bygge både stort og sentrumsnært. Når vi først gjør et prosjekt, er det en veldig fordel å kunne gjøre det stort.

Optimistisk byrådNå fokuserer Knutsen på de andre boligprosjektene SiB har gående. – Noen er nær realisering og andre er i innledende fase. Et av prosjektene er Jekteviken, som vi håper å være i gang med før nyttår. Men der er ikke alle godkjenninger på plass fra kom-munen, sier SiB-direktøren. Avtroppende byrådsleder Stolt-Nilsen viser mer opti-misme.

– SiB har andre prosjekter. For eksempel på Nygårds-høyden, og på Reperbanen ved Fjøsangerveien. De bygger fan-tastiske studentboliger der borte. Akkurat det området har ikke plass til bil, og da er det også greit for studenter.

Tidligere i år skrev Studvest at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) håpet på å få en større tomt på Grønneviksøren. Planene er nå droppet. – Denne tomten har vi akku-rat stilt til rådighet for en svær europeisk arkitektkonkurranse for å bygge bybarnehager, sier Ragnhild Stolt-Nielsen, avtropp-ende byrådsleder i Bergen.

Ingen ny gratistomtI 2007 fikk SiB kjøpe en tomt for

Her ønsket SiB å bygge flere boliger

Men det får de ikke lov til av kommunen. – Dette var den siste store realiserbare tomten for et stort studentboligprosjekt, sier studentleder.

BYBARNEHAGE. Her får barn i Bergen en ny bybarnehage å gå til. Det betyr at studentene må spre seg til andre deler av byen.

DETTE ER SAKEN• SiB og Bergen kommune har som uttalt mål at 20 % av studentene skal bo i studentboliger innen 2020.• I dag er dekningsgraden under 15%.• For å oppnå dette trengs ca 1200 flere studentboliger.• En av tomtene på Grønneviksøren ble solgt fra kommunen til SiB for en krone. På tomten bygde de 727 nye studentboliger.

HER SKAL SIB BYGGE:• Jekteviken (75 boliger).• Fosswinckelsgate på Nygårds- høyden (ca 110 boliger).• Fjøsangerveien (ca 150 boliger).• Kronstad (ca 150 boliger).• Disse prosjektene er i større eller mindre grad fortsatt i planleggings-fasen.

Tekst: HARALD HOFF HELLE KARINA JOHANSEN SOFIE SVANES FLEM redaksjonen@studvest.no

Foto: SESILIE BJØRDAL sb@studvest.no

Kommunen har lovet en gratis tomt til SiB, men står nå uten planer for hvordan de skal oppnå sine egne målTor Sivertsen Prestegard, leder for Velferdstinget

STUDVEST 15. oktober 2014 5

VIL FJERNE KARAKTEREN «E» • Et av Universitets- og høyskolerådets syv karakterpanel i helsefag foreslår at helseprofesjonsstudenter som får karakteren «E» ikke bør få lov til å praktisere yrket sitt, skriver Universitas. – Vil du at en lege med liten vurderingsevne og selvstendighet skal ta avgjørelser som står mellom liv og død? spør professor Ingvar Jarle Vaage og viser til dagens karakterbeskrivelser.

BRUKER MINST TID PÅ STUDIENE• Norske bachelorgradstudenter bruker i snitt 32 timer på stu-diene og 11 timer på lønnet arbeid ukentlig. Til sammenligning bruker svenske og danske studenter i henholdsvis 35 og 34 timer i uken på studier, og jobber 7 og 8 timer. Det viser foreløpige tall fra studentundersøkelsen Eurostudent V.

KRISTNE HØYSKOLER DRØFTER FUSJON• Misjonshøyskolen, Diakonhjemmet Høyskole og Haraldsplass Diakonale Høgskole er i samtaler om en mulig sammenslåing, skriv-er avisa Dagen. Det var i mai at kunnskapsministeren sendte et brev til alle statlige høyskoler med oppfordring til sammenslåinger for å få færre institusjoner. De private høyskolene kan ikke pålegges å fusjonere.

Forelesinga nærmar seg. Vi er midt i det akademiske kvarter, tida då ein i gamle dagar kanskje hadde vandra mot forelesing etter å ha blitt påminna om noverande tidspunkt av næraste kyrkje. I dag har studentane eigne klokker, men dei femten frie minutta står ved lag. Kva er greia, eigentleg?

Klokkeklang, kakkelomn og kunnskap– I Sverige er teorien at det aka-demiske kvarter blei innført fordi studentane verken hadde

klokker eller armbandsur. Dei høyrde kyrkjeklokkene og visste det var på tide å gå til forelesing, opplyser Gunnstein Akselberg. Akselberg er professor ved Institutt for lingvistiske, lit-terære og estetiske studiar ved Universitetet i Bergen (UiB), og forklarer bakgrunnen for det akademiske kvarter. Han fortel at denne tradisjonen går ein del hundreår tilbake i tid, og at det finst fleire teoriar på kvifor det akademiske kvarter blei innført. I Danmark blei kvarteret mellom anna brukt til å lufte ut av lokalet då det var varmt, og til å fyre opp kakkelomnen om vinteren. Desse årsakane var altså reint praktiske. I Tyskland blei dette kvarteret brukt til å repetere det forelesaren gjekk gjennom førre forelesing. – Det er mest sannsynleg at det akademiske kvarter stam-mar frå Tyskland, seier Aksel-berg. Akselberg nemner også ein nyare teori, som har grunnlag

i dagens ofte store campusom-råde, og at det tar tid å flytte seg frå ein bygning til den neste. UiB-professoren Frank Aarebrot har samme teori, og seier at stu-dentane treng tid på å gå frå eit auditorium til det neste. Han trur det ville blitt veldig mange forstyrringar i undervisinga der-som dette kvarteret ikkje hadde eksistert. – Det er jo forbanna praktisk, seier Aarebrot i kjent stil.

– Berre fashionably lateDå Gunnstein Akselberg sjølv var student, brukte han tida før forelesing både til å finne og sikre sin faste plass i auditoriet og til å finne fram bøkene. Han brukte også tida på faglege ting, som å sjå gjennom notata sine. Professoren meiner det aka-demiske kvarter også hadde ein sosial funksjon då han var stu-dent. – Nokon likar å gå tidleg for å få ein god plass, bekreftar noverande student Sunniva Ing-

holm, som sit på Studentsenter-et ein tysdag morgon, midt i det akademiske kvarter. Saman med ho er Andrea Sundbø og Øystein Sandve. Dei opplyser at dei pleier å kjappe seg til forelesing i minuttane

før den startar. Øystein Sandve bruker å peise på på sykkelen for å komme seg dit i tide. Dei to andre anklagar han spølkefullt for å ofte vere fem minutt for sein. – Eg er berre fashionably late, svarar Sandve, i eit forsøk på å å forsvare seg. Desse studentane bekreftar Akselberg og Aarebrot sin nye teori om at transport er ein vik-tig del av det akademiske kvar-ter, også i dag. Likevel, sidan desse studentane har samla seg rundt kantinebordet denne mor-gonen, ser det ut til at også den sosiale funksjonen heller ikkje

har utspelt si rolle, sjølv i ei verd der klokker finst over alt.

Inga endringSjølv om studentar i dag har eigne klokker til disposisjon, og derfor også kan komme seg fore-

lesing uavhengig av kyrkjeklok-kene, meiner ikkje rektor på UiB, Dag Rune Olsen, at det er nød-vendig å ta bort det akademiske kvarter. – Vi har ingen umiddelbare planar om å endre starttids-punktet for forelesingane våre, seier Olsen.

Eit kvarter med klokker og kameratskapKlokka kvart over begynner dei fleste forelesingar. Kvifor er det eigentleg slik, og kva brukar studentane kvarteret før under-visning til?Tekst: SIRI FLATLANDSMO sf@studvest.no

Foto: HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR hla@studvest.no

KLOKKEKLART. Tidlegare hadde ikkje studentar eigne ur, og kyrkjeklokkene blei brukt for å vite når det var på tide å gå til forelesing.

Det er jo forbanna praktiskFrank Aarebrot, professor ved UiB

NYHET

15. oktober 2014 STUDVEST6

Studentopprør mot skolepengerDette foreslår regjeringen:

Forslaget om skole-avgift gjør de inter-nasjonale studentene bekymret, men UiB-rektor Dag Rune Olsen forventer at forslaget vrakes.

PROTESTER. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ble møtt med store protester da han skulle legge frem langtidsplanen for forskning og høyere utdanning onsdag 8. oktober.

Tekst: LARS E. MÅSEIDE lem@studvest.no

ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN øa@studvest.no

Forrige uke presenterte Siv Jen-sen regjeringens forslag til stats-budsjettet 2015, der de ønsker å innføre muligheten til å kreve skolepenger for studenter uten-for EØS og Sveits. – Mange av de internasjo-nale studentene er veldig be-kymret. Vi forstår regjeringens finansielle utfordring, men vi syns dette forslaget er en dårlig idé, sier president i Internation-al Student Union ved Univer-sitetet i Bergen (UiB), Benjamin Batinge.

Eliminerer «gratispassasjerer»Masterstudenten i system-dynamikk kommer opprinnelig fra Ghana og er en av rundt 150 ved UiB som må betale skolepenger hvis forslaget til Høyre og Fremskrittspartiet går gjennom i Stortinget i desem-ber. – Dette er ikke bare dårlig for internasjonale studenter, men også for Norge. Internasjo-nale studenter sikrer mangfold og norske studenter kan lære mye fra utlendingene som man ikke kan lese i pensumbøker. På sikt er de også ambassadører for Norge og UiB i hjemlandet, mener Batinge. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener skolepenger vil fjerne «gratis-passasjerer» fra utlandet og sørge for motiverte søkere til Norge. – Vi stiller spørsmålstegn ved om det er riktig å bruke skattebetalernes penger på gra-tis utdanning til andre. I tillegg kan dette åpne opp for mer mål-rettet internasjonalisering. De fleste studenter drar til andre land, som for eksempel Storbri-tannia, til tross for at de må be-tale. Det er disse studentene vi ønsker å tiltrekke oss, sier han.

– Forventer at det blir nedstemtVed UiB tar de forslaget med

fatning og setter sin lit til at Stortinget stemmer «nei» til skolepenger for internasjonale studenter. – Vi er entydig negative til dette forslaget og mener det ikke er fornuftig. Av de som rammes av dette forslaget er flesteparten ved UiB studenter fra U-land. Argumentet om at vi skal unngå «gratispassasjerer» fra I-land holder derfor ikke, forteller rektor ved UiB, Dag Rune Olsen.

– Har dere gjort noe med tanke på forslaget? – Vi har gjort ikke gjort noe som helst og kommer ikke til å bruke tid på dette før det blir en realitet. Vi forventer at forslaget blir nedstemt slik det ble i fjor, og vi kommer ikke til å gjøre så veldig mye før det eventuelt går gjennom i Stortinget, sier Olsen.

– Skolepenger lite sannsynligLeder i Norsk studentorganisas-jon, Anders Kvernmo Langset, er

Skolepenger:• Regjeringen foreslår gjennom Statsbudsjettet

2015 å tillate skolepenger for internasjonale stu-denter utenfor EØS og Sveits.

• Dette omfatter ikke studenter som har rett til støtte gjennom Lånekassen og studenter på utvekslingsavtaler.

• Som følge av dette reduseres støtten ved de for-skjellige instituttene. UiB, HiB og NHH mister henholdsvis 7,9, 2,5 og 1,1 millioner kroner.

• Endelig budsjett må godkjennes av Stortinget innen 15. desember. Innen da må regjeringen ha støtte fra enten Krf eller Venstre for at forslaget skal gå igjennom. Begge støttepartiene har så langt vært negative til forslaget.

Studiestøtte:• Studiestøtten gjennom Lånekassen økes med

300 kroner i måneden per student. Dette er en økning på 3,1 prosent.

• Tar man høyde for prisveksten generelt i samfun-net utgjør dette en økning av studentenes kjøpe-kraft på 1 prosent.

• Lånerenten økes med 0,25 prosent til 1,25 prosent.

• Det innføres også støtte til førsteåret i USA – det såkalte «Freshman-året» – samt utdanning i en rekke ikke-vestlige land som ikke er godkjent av én av de tre største rankinlistene.

Studentboliger:• Regjeringen foreslår å bygge 1500 studentboliger

til en verdi av inntil 380 millioner kroner.• Dette er en økning på 200 boliger fra i fjor, men

kun halvparten av det Norsk studentorganisasjon krevde.

• Frp lovet i valgkampen en økning på 2000 boliger, mens Høyre kun oppga at de ønsket en økning.

• Hvor mange av disse som bygges i Bergen er fort-satt uvisst.

Sykepenger:• Regjeringen ønsker å endre den såkalte sykesti-

pendordningen, slik at man ikke mister retten til studiestøtte hvis man mottar sykepenger fra NAV.

• I samme budsjett økes likevel inntektsgrensen for sykepenger fra 0,5 G til 1 G (G står for grunn-beløpet i folketrygden). Det vil si at man må tjene over 88 370 kroner for å få rett til sykepenger fra NAV.

Forskning:• Bevilgningene til forskning økes med 2,1 mil-

liarder i 2015. Det er en realvekst på 4,2 prosent.• 100 millioner kroner bevilges til forskningsinfra-

struktur. Dette er en økning fra i fjor.• I tråd med satsingen på fremragende forsk-

ningsmiljøer bevilges det også mer til posis-jonering for Det europeiske forskningsrådet og Horisont 2020, samt mer til fri grunnforskning.

• Flere mener denne økningen er for liten. Rek-tor for UiO påpeker at det trengs mange år og et totalbeløp i milliardklassen for å utvikle en for-skningsgruppe til det internasjonale tetsjiktet.

• De offentlige investeringene i forsking og utdan-ning skal utgjøre én prosent av BNP innen fem år.

Statsbudsjettet:

NYHET

STUDVEST 15. oktober 2014 7

Studentopprør mot skolepenger Svenskene advarer

Sverige innførte studie avgift for inter-nasjonale studenter i 2011. Rektor ved Stockholms universitet anbefaler ikke Norge å følge etter.

PROTESTER. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ble møtt med store protester da han skulle legge frem langtidsplanen for forskning og høyere utdanning onsdag 8. oktober.

Tekst: LARS E. MÅSEIDE lem@studvest.no

HELLE KARINA JOHANSEN haj@studvest.no

Vi forventer at forslaget blir nedstemt slik det ble i fjor Dag Rune Olsen, rektor ved UiB.

Tall fra Sverige viser et fall på bortimot 80 prosent i an-tall søkere fra land utenfor EØS-området og Sveits etter at skolepenger ble innført hos våre naboer. Det er mye som tyder på at det samme vil skjer i Norge om regjeringens forslag innføres. Nå advarer rektor ved Stockholms universitet, Astrid Söderbergh Widding, mot kon-sekvensene. – Det ble drastisk færre in-ternasjonale søkere og vi be-trakter reformen fortsatt som meget dårlig for Sverige som in-ternasjonal aktør i universitets-verden, sier rektoren Argumentene i Sverige var de samme som her til lands: Man ville unngå å bruke skat-

tepenger på utenlandsstudenter og heve kvaliteten på uten-landsstudentene. Widding sier skolepengene ikke har gitt noen økonomiske konsekvenser eller gått utover prestisjen for sven-ske universiteter, men at mindre internasjonalisering er negativt. – Det ble ingen ingen en-dring i den økonomiske støtten, ettersom det fantes et søker-trykk fra svenske studenter som fylte opp, og færre internasjona-le studenter har ingen umiddel-bar påvirkning i rankinglistene. Men det burde vært kombinert med et stipendprogram for in-ternasjonale studenter. Om den norske regjeringen skal innføre noe lignende er dette noe man bør tenke på, sier hun. Rektorkollega ved UiB, Dag Rune Olsen, mener forslaget kan få en rekke konsekvenser for universitetet. – Vi regner med at uten-landsstudentene uteblir hvis dette går igjennom, noe som vil gå ut over internasjonaliserin-gen og til en viss grad univer-sitetsrangeringene. Reduserin-gen i støtten samsvarer heller ikke med antall studenter som rammes av forslaget, mener han.

langt fra imponert over forslag-et og mener samarbeidspartiene Venstre og Kristelig folkeparti (Krf) må vrake forslaget. – Dette kan ikke Venstre

og Krf godta. Gratis høyere ut-danning er et av våre fremste konkurransefortrinn, og bidrar

til å tiltrekke studenter med høy kompetanse til norsk høyere utdanning. Dette forslaget vil Norge tape på, sa han til Stud-vest forrige onsdag.

Et lignende forslag om skolepenger ble også fremmet i forrige statsbudsjett, men ble

vraket av nettopp Venstre og Krf. Sveinung Rotevatn er stor-tingsrepresentant for Venstre og går langt i å garantere at forslag-et heller ikke blir stående i neste års budsjettet. – Jeg vil ikke spekulere i utfallet, men det er lite sann-synlig at Venstre går med på skolepenger. I statsbudsjett er 80 millioner en ganske liten sum og jeg syns dette er en un-ødvendig provokasjon. Det slår beina under et viktig prinsipp,

og jeg sliter med å se hvorfor regjeringen gjør dette, sier han.

Utdanning for alleAnders Tyvand (Krf) sitter i kirke-, utdannings- og for-skningskomitéen på Stortinget. Også han er lite begeistret for at forslaget tas opp nok en gang. – Jeg mener regjeringen overser verdien av internasjon-alisering. Gratisprinsippet er utrolig viktig, og det er avgjørende at alle i samfunnet

har muligheten til å utdanne seg. Nå vil vi gå i forhandlinger med Høyre og Frp der vi håper på gjennomslag i denne saken, sier han.

Foto

: EVA

DA

LIN

/STO

CK

HO

LMS

UN

IVE

RSI

TET

NYHETNYHET

15. oktober 2014 STUDVEST8 STUDVEST8

– Selv om jeg ikke var veldig op­timistisk til å begynne med, er det skuffende å se at humaniora ikke blir prioritert i regjeringens langtidsplan, sier Margareth Haugen, dekan for Det human­istiske fakultet (HF) ved Univer­sitetet i Bergen (UiB). Onsdag 7. oktober la kunn­skapsministeren frem regjer­ingens nye Langtidsplan for

forskning og høyere utdan­ning. Dette er en plan på hvilke satsningsmål regjeringen skal nå innenfor disse områdene mellom 2015 og 2025. Planen legger særlig til rette for satsing innenfor matematiske og natur­vitenskapelige fagområder.

Blir usynlige– HF finnes overalt i samfun­net og er svært viktig. Det kan hende at vi er så synlige at vi blir usynlige, siden vi stadig bi­drar til samfunnsdebatt i media og andre steder uten at man blir presentert som «en fra HF», sier Haugen. Dekanen tror at en konse­kvens av langtidsplanen er at HF­forskere må bli mer tverr­faglige. Samtidig håper hun fag­retningen klarer å holde på sin egenhet. – Uansett om man snakker om utfordringer innen klima

eller et stadig mer multi­kulturelt samfunn, er det viktig å se at alt er menneskeskapt. Her har vi mye å bidra med, sier han.

Manglende klimasatsingTore Furevik, direktør for Bjerk­nessenteret for klimaforskning i Bergen er enig i at teknologi og naturvitenskap er de klare sats­ingsområdene. Et klimafokus i langtidsplanen savner han im­idlertid tegn til i statsbudsjettet som ble lagt fram samme dag. – Klima er høyt prioritert i langtidsplanen, men dette ser man ikke noe særlig til i stats­budsjettet. Utover dette vil jeg si at begge disse er et steg i riktig retning, sier Furevik. Han mener regjeringen har lagt en svært ambisiøs plan når det kommer til opptrapping i bevilgninger til forskning og høyere utdanning.

– Men de har en svært lang vei å gå om de skal nå disse langtidsmålene.

Savner studiekvalitetI løpet av perioden 2015 til 2018 vil regjeringen:• Trappe opp med 500 nye rekrutteringsstillinger.• Trappe opp bevilgningene til forskningsinfrastruktur med 400 millioner kroner mer.• Trappe opp bevilgningene for å stimulere til deltakelse i EUs rammeprogram for for­skning og innovasjon, Horisont 2020, med 400 millioner kroner mer. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, er fornøyd med for­skningsbiten i planen, og roser at forskning og utdanning er sterkt integrert. – Utover det savner jeg at studiekvalitet blir nevnt mer konkret. Hvordan skal vi få gode

studenter, slik mange institus­joner jobber mye med ved for eksempel innføring av mentor­ordninger? spør Olsen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (Høyre) innrømmer at rektoren kan ha et poeng. – Samtidig er det vanskelig å lage en såpass detaljert plan på spesifikke satsingsområder. Generelt mener jeg vi har fun­net en god balanse, sier Isaksen.

Prioriterer ikke humaniora

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.noFoto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

I regjeringens langtids­plan for forskning og høyere utdanning satses det sterkt på teknologi og natur­vitenskap. ­ Skuffende at vi ikke blir prioritert, sier HF­dekan.

PRIORITERINGER I LANGTIDSPLANEN

• Hav.• Klima, miljø og miljøvennlig energi.• Fornyelse i offentlig sektor, samt bedre og mer effektive velferds­, helse­ og omsorgstjenester.• Muliggjørende teknologier.• Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv.• Verdensledende fagmiljøer.

GOD BALANSE. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener regjeringen har funnet en god balanse mellom statlig inngripen og frihet til institusjonene i den nye langtidsplanen.

STUDVEST 15. oktober 2014 9

NYHETSPRATEN

Hva forsker du på?Jeg jobber med et doktorgrads-prosjekt, hvor den vitenskaps-teoretiske delen handler om vannforvaltning og konflikter langs Nilen i Sudan. Der har byggingen av demninger blant annet ført til tvangsflytting av lokalbefolkning og konflikter mellom nasjoner og etniske grupper.

Hvorfor skriver du om dette?Det har vært lite belyst tidligere. Selv visste jeg lite om det før jeg kom til Sudan i 2005. Jeg hadde kun hørt om Aswandemningen og de arkeologiske utgravning-ene som ble gjort der. Etter hvert begynte jeg å se de nega-tive konsekvensene av å bygge demninger på Nilen.

Hva er de negative kon-sekvensene?Demninger er ikke en optimal måte å lagre vann på i varme land. I Sudan og Egypt renner Nilen gjennom et ganske flatt terreng, så hvis man skal bygge en demning for lagring av vann blir den enorm. Samtidig har Nilen mye slam i seg, som setter seg i demningene. Etter hvert mister de derfor mye av sin kapasitet for å lagre vann. I til-legg fører varmen til stor vann-fordampning, og siden landene ligger i et av verdens tørreste områder oppstår det også lett konflikter om vannet.

Man hører ofte at for eksempel religion forårsaker krig, men hvor stor rolle kan naturressurs-er ha i konflikter?Jeg tror konflikter om naturres-sursene kan være større og vik-tigere enn religiøse og kulturelle kriger. Jo viktigere ressurser det gjelder, som for eksempel olje eller vann, jo større konflik-ter kan det bli. Selv om vi ikke merker det så godt her i Ber-gen, så er vann helt fundamen-talt andre steder i verden. For eksempel i Egypt, hvor de ikke

har noe særlig med regn, så er jo Nilen virkelig livsåren. Man-gel på vann og mat er det som virkelig kan skape krig.

Hvilke konflikter oppstår rundt demningene du skriver om?Det er mange forskjellige kon-flikter, både landene imellom og mellom stat og lokalbefolkning. For eksempel har lokalbe-folkningen i Sudan etter hvert blitt ganske desperate. De blir tvangsflyttet bort fra vakre om-råder langs Nilen og ut i ørkenen for å lage plass til demningene. De får en vanningskanal ut i ørkenen, men må betale for å benytte seg av den. De syns ikke det blir gitt tilfredsstillende kompensasjon for å miste alt de har bygget opp, så for å få folk til å bli oppmerksomme på prob-lemet har de gjort flere demon-strasjoner, men blir ofte beskutt av milits.

Slagordet for TV-aksjonen er «Vann forandrer alt». Vil du si det stemmer?Ja, det er helt riktig. Fokuset til TV-aksjonen er å få varig tilgang på rent vann, uten at folk må gå flere timer for å hente det. Tiden

de bruker på å hente vann kan for eksempel heller brukes på ut-danning. I tillegg vil nok helse- tilstanden bedres betraktelig, ettersom mange blir syke på grunn av skittent vann.

Hva syns du om TV-aksjonen?Kirkens Nødhjelp gjør et godt arbeid, så alle bør gi så det mon-ner til aksjonen. Samtidig stiller jeg spørsmålstegn ved hvorfor man ikke allerede har innlagt vann mange steder i Afrika, etter så mange år med utviklingshjelp, der store sum-mer har gått med. Det syns jeg er litt rart. Man har jo klart det mer eller mindre alle andre steder i verden, så er det på tide at de får det der også. For det finnes jo vann i Afrika.

Tekst: MARTINE MARKUSSEN mm@studvest.no

Foto: HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR hla@studvest.no

Jeg tror natur-ressurser og konflikter om dem kan være viktigere enn religiøse kriger

Har du tips til personer vi kan snakke med?tips@studvest.no

Henriette Hafsaas Tsakos Alder: 37 år.Jobber som: Arkeolog og univer-sitetslektor ved Institutt for filo-sofi og førstesemesterstudierAktuell: Snart ferdig med doktoravhandling om krig på grensen mellom det som i dag er Egypt og Sudan, i bronseal-deren, hvordan krig formet en etnisk gruppe i det som kalles mellom-Nilen. En del av dok-toravhandlingen handler om vannforvaltning og konflikter rundt demningsbygging på Nilen.

Årets TV-aksjon retter fokus mot vanntilgang. – Vann og mat er det som virkelig kan skape krig, sier Henriette Hafsaas Tsakos.

LIVSÅREN NILEN. Henriette Hafsaas Tsakos har vært i Sudan ved flere anledninger og tror ikke det kommer noe godt ut av demningene som bygges ved Nilen. – Man må ha en mer helhetlig tanke om hvordan vassdraget skal utnyttes til alles beste, sier hun.

Naturressurser skaper konflikter

15. oktober 2014 STUDVEST10

Humanistenes arbeidslivs utvalg (HAU) publiserte nylig rapporten «Holdningsundersøkelse om humanisters arbeidsmuligheter 2013/2014». Studenter ved Det humanistiske fakultet kommer gjerne til HAU for å få tips og råd til søknad og CV, men ofte også for å få avkrefta feilaktige inntrykk de har fått fra ansatte ved fakultetet eller media. Med holdningsundersøkelsen ville vi skaffe konkrete tall på tilba-kemeldingene vi har fått om de ansatte ved fakultetet sine hold-ninger til arbeidslivet. Noen av talla var mer nedslående enn vi trudde. Det alarmerende ved under-søkelsen er at 27 prosent av de spurte svarer bekreftende

på at deres foreleser har gitt uttrykk for at det kan være van-skelig å få seg jobb etter endt HF-utdannelse. At dette blir kommunisert fra autoritets-personer ved fakultetet under-bygger sjølsagt myten om at det er vanskelig for studentene å få jobb, og vil bidra til en sjølopp-byggende, ond sirkel. Slike hold-ninger bidrar til at studentene naturlig nok føler seg usikre på egen kompetanse i møte med arbeidslivet. Vi vil også hevde at denne myten er del av årsaken til at mange faller fra humanistiske studier, og heller velger mer direkte yrkesrettede utdannelser. Myten videreføres igjen til media, og til og med til studentenes potensielle arbeids-givere. Det sier seg sjøl at denne type kommunikasjon, enten sagt på spøk eller alvor, må opp-høre umiddelbart! Selv om rapporten tar forbe-hold om at HF i stor grad tilbyr

dannelsesstudier, og ikke yrkes-studier, ser HAU likevel et stort behov for at det gjøres en inn-sats for at de ansatte ikke skal indirekte eller direkte medvirke til videreføringa av mytene om humanister i arbeidslivet. Det er rett og slett uhørt at en slik øde-leggende myte skal komme ut til studentene innenfor fakultetets egne vegger. Vi ser det også nød-vendig at prosenten som svarer at forelesere og studieveiledere i stor grad formidler hvordan humanistisk kunnskap kan brukes i praksis, blir høyere enn syv prosent! Som vi i HAU erfarer på alle våre alumniarrangementer, kryr det av folk med utdannelse fra HF, som enten har fått drøm-mejobben eller veldig attrak-tive stillinger. Likheten dem imellom er at de alle påpeker hvordan de har måttet stake ut sin egen vei, og at de sjøl har lagt i en innsats for å finne

ut hvordan de bruker kompe-tansen fra HF i arbeidslivet. De hadde spart ganske mye tid om de hadde fått noen ord om dette i løpet av studiene sine. Etter publikasjonen av en slik rapport forventer vi at det blir gjort tiltak for å øke kunnskapene om humanisters arbeidsmuligheter blant de ansatte ved HF, fra administra-sjonen både ved hvert institutt og fakultetet sentralt. Både H AU og Karr iere-senteret tilbyr kursing for stu-denter som er usikre på sin kompetanse i møte med arbeids-livet. Vi mener det er på tide at de ansatte også benytter seg av slike tilbud, og at de heretter blir jevnlig oppmuntra til å utvide kunnskapene sine om arbeids-livet av fakultetsledelsen.

N å r A t l e S i m o n s e n f r å Fremskrittspartiets Ungdom går ut og seier at dette er studentane sitt budsjett, seier det noko om kva ambisjonar denne regje-ringa har for studentane. 300 kroner i månaden og kring 250 nye studentbustadar er eit lite skritt i rett retning, men når ein ber studentane om å dekka inn kutt i bevillingar til sektoren for høgare utdanning på 80,5 mil-lionar gjennom studieavgifter skal ein vere ganske naiv for å tru at studentane er budsjett-vinnarane. Regjeringa legg altså opp til å fjerna eit av dei sentrale prinsippa i norsk utdanning,

nemleg gratisprinsippet. Ein legg opp til at dei som har aller minst skal dekka inn eit kutt på 80,5 millionar til universiteta og høgskulane landet over. Det har dei naturlegvis ikkje råd til og dermed vil Noreg gå glipp av mange av dei kloke hovuda. Dette er korttenkt og direkte usolidarisk. Alle har me eit felles mål om at utdanningskvaliteten skal vere høgast mogleg, det er viktig når ein nyttar store summar av fellesskapet sine ressursar på utdanning årleg. Eit av dei viktigaste tiltaka for å styrka denne kvaliteten er å gje studentane økonomiske rammer som gjer det mogleg å fokusere på studiane. Studiebarometeret til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) syner at studentar i snitt nyttar 27 timar

i veka på studiane, det er alt for lite og mange nyttar meir tid på jobb enn på studiane. Regjeringa la same dag som statsbudsjettet fram ein lang-tidsplan for forsking og høgare utdanning. Den er ambisiøs og har mange gode tiltak for korleis ein kan styrke norsk forsking. Derimot finn ein lite om utdan-ning i denne planen. Skal me lukkast med å gje norsk forsking og utdanning det løftet som trengs må me byrja på byrjinga. Utdanning og forsking heng tett saman og satsinga på denne sek-toren må difor væra heilskapleg. Det er ingen vits i å ha verdas fremste forskar og undervisar dersom studentane må arbeide når han held førelesningane sine. Kunnskapsdepartementet må gje studentane betre rammer slik at kunnskapsinstitusjonane

kan stille høgare krav og dermed motivere studentane i større grad. Gjennom god utdannings-kvalitet, gode formidlarar og tett oppfølging av dagens studentar vil ein skapa morgondagens bor-garar og forskarar. No set me vår lit til at Venstre og Kristeleg Folkeparti  som gjennom sin vippeposisjon har sikra denne regjeringa makta også nyttar denne til å sikra ei større satsing på studentane. Dei var med oss å stogga studieav-gifta sist, det bør dei også gjera denne gongen. Skal me lukkast med omstilling og framtidig vekst i Noreg er me avhengig av at dei kloke hovuda får høve til å nytte si studietid på studiane og ikkje på strøjobbar for å betale husleiga.

Henrik Hylland U @henrikhu Idag tok jeg meg selv i å tenke: "Herregud så glad jeg er for at jeg er intelligent."

Jørund T. Gjesvik @jtgjesvik Synes det er smålig av regjeringen å innføre skolepenger for alle som ikke kommer fra velstående EU. #stats-budsjettet

Heidi Fuglesang @hfuglesang Skolepenger for int.stu-denter rokker ikke ved gratisprinsippet. Det gir UH-sektoren rom for å prioritere midlene for å bli int. Anerkjent.

Lars Backe Madsen @LarsBM Flott dag for rike pensjonister med campingvogn og Ama-zonkonto! #statsbudsjettet

Gøran Thengs @GThengs Viktig å skape private arbeidsplasser, sier regjeringen, og fler-dobler momsfritaket på import slik at norske arbeidsplasser forsvin-ner.

Sondre Jahr Nygaard @SondreJN Mindre byråkrati og skolepenger som skal hentes inn av institusjonene. Kidza ville kalt det lættis. #stoppskolepenger

Anders Sætra @asaetra "En annen type grafisk framstilling er kake-diagrammet. Figuren ligner på en kake" (Grønmo 2004: 278).

Kjetil Aksnes @KjetilAksnes Elendig pris. Nå får Ma-lala aldri tid til å fullføre skolen.

Marit Bjøntegård @mbjontegard Hva bruker man egent-lig fritiden sin på nå som @bergenfilmfest er ferdig?

Magnus Nygaard @NygaardMB I Skottland var skolepenger for utdanning en grunn til løsrivelse. På tide for Vestlandet å ta debat-ten? #studentkravet #statsbudsjettet

TWITRA YTRINGAR HF-myter – fakultetets ansvar!

Gode rammer sikrar framifrå utdannings- og forskingsmiljø

DEBATT STUDVEST.no/meninger Her finner du leder artikler, kronikker, kommentarer og leserdebattFrist for leserinnlegg fredag kl 16

Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.Les flere meninger på studvest.no

NOE PÅ HJERTET?

ARBEIDSMARKEDET

LISA DALBY PEDERSENAVTROPPENDE LEDER AV HUMANISTISK ARBEIDSUTVALG

STATSBUDSJETTET

TOMMY AARETHUNLEIAR AV STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN.

STUDVEST 15. oktober 2014 11

ANSAs Madeleine Mowinckel betegner årets statsbudsjett som en seier for organisasjonen og for norske utenlandsstudenter. Det er jeg langt på vei enig i. S t a t s b u d s j e t t e t f o r 2015 legger opp til å fjerne Lånekassens rangeringslister over utdanningsinstitusjoner i utlandet, samt å valutajustere skolepengesatsene slik at norske studenter i utlandet får sine lån og stipender i tråd med endring-ene i valutakursen. M i n e b e t e n k e l i g h e t e r b e f i n n e r s e g m e r i d e t Mowinckel og ANSA ikke sier.

For samtidig som de to øvrige sakene er til glede for utenlands-studenter som meg selv, er det lite å juble over i dette statsbud-sjettet for studenter fra utlandet som ønsker å studere i Norge. Selv studerer jeg utenlands. Jeg tar en bachelorgrad i stats-vitenskap i London, en av ver-dens dyreste byer for de aller fleste; især om man er student. Ved mitt universitet koster det om lag 135 000 NOK å stu-dere per år, dersom man ikke kommer fra Storbritannia eller andre EU-medlemsland. Uten institusjoner som Lånekassen ville den utdannelsen jeg tar, vært utilgjengelig. Det er med dette ikke sagt at det ikke koster å være norsk student i utlandet, for det gjør det. Selv om deler av studie lånet blir omgjort til

stipend, vil et stort lån stå igjen. Selv ser jeg på min utdan-ning som en investering, og jeg er privilegert som kommer fra et land som tillater meg å gjøre den investeringen. For det er en verdi for Norge, som det er for de aller fleste land i en globalisert verden, å kunne sende studenter ut for å fordype seg i ulike aka-demiske tradisjoner, metoder, språk og kulturer. Jeg møter ingen studenter fra de rundt 150 landene repre-sentert ved mitt universitet, som kan vise til en like raus stønads-ordning som den vi har i Norge. Nettopp disse stønadsordnin-gene bør vi være stolte over. For det er ofte slik i Storbritannia, at de utenlandsstudentene som kommer hit har en mer gull-kantet familiebakgrunn enn

de fleste av sine jevnaldrende i deres opprinnelsesland. Saken for de 4500 norske studentene her i Storbritannia er en ganske annen fordi vi har et prinsipp i det landet vi kommer fra om at høyere utdanning skal være gratis: For alle. Jeg tror ikke noen, verken politikere eller studenter, ønsker britiske tilstander i Norge. Derfor mener jeg at regjeringens forslag om å innføre skolepenger for studenter fra land utenfor EU og EØS rokker ved det viktige gratisprinsippet, som har vært veiledende for skole og utdan-ningspolitikken i Norge. Det er med bismak jeg regis-trerer at vi som allerede er hel-dige nok til å kunne studere utenfor våre egne grenser er vinnere i denne budsjettrunden,

mens utenlandsstudenter som ønsker seg til Norge er taperne. Jeg er derfor kritisk til ANSAs utelukkende positive tilbake-meldinger til regjeringen, da de burde være den organisasjonen som best kjenner til skolepen-geproblematikken og som bør vise solidaritet med de inter-nasjonale studentene. Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig; det går an å gjøre hver-dagen enklere både for norske studenter i utlandet og uten-landske studenter i Norge. La ikke studenter som ønsker å ta sin utdanning ved norske universiteter og høyskoler betale for regjeringens politikk.

9. juli 2011 er kanskje best kjent for å være dagen da svaret på quiz-spørsmålet «Hvilket land har Afrikas største areal?» ikke lenger var «Sudan». Britenes artige påfunn fra 1956 med å lage Afrikas største stat, ved hjelp av to helt forskjellige land, med to helt forskjellige folkegrupper, kulturer, og religiontilhørig-heter, var ikke lenger gjeldende.

En sørgelig dag for alle oss som ikke liker å krangle med den gamle onkelen på hytta, som fast bestemt mener at «det som står på baksiden, alltid er riktig svar» når man sitter med Geni-spillet fra 1986. På en annen side så det lenge ut til at staten Sør-Sudan, foruten å bidra med svaret «Hva er verdens yngste stat?», også kunne komme seg inn i «Hvem, Hva, Hvor?»-bøkene med svaret på «I hvilket land døde det flest mennesker av sult i dette årtu-senet?». «Sør-Sudan, 4 millioner

mennesker (2014)» kunne vært svaret. En halvhjertet giverkonfe-ranse i regi av Norge kom ikke i nærheten av å samle inn de res-sursene som trengtes for å sikre at man forhindret katastrofe. Med over 9000 barnesoldater, 1,3 millioner internt fordrevne, en heidundrende borgerkrig og et ikke-eksisterende inter-nasjonalt fokus, lå det meste til rette for hva som kunne vært en rekord for århundret. Alt man trengte nå var litt hjelp fra vær-gudene, som i disse områdene

av verden ofte er behjelpelige når det gjelder å starte katas-trofer. Men der hadde man uflaks i år. Regntiden kom på et gun-stig tidspunkt, og en pågående iherdig innsats fra hjelpeorgani-sasjoner ser ut til å ha gjort sitt til at matsikkerheten har bedret seg. Heldigvis har man jo alltids neste år, hvor det blir nye mulig-heter for verdens mest sårbare land til å slå noen rekorder i menneskelige katastrofer. Det er fremdeles ingen som retter

oppmerksomheten sin mot området, og man kan jo bare krysse fingrene for at neste år, da treffer regntiden på et litt mer ugunstig tidspunkt. Norsk Folkehjelp har siden januar, med 800 lokalt ansatte, hjulpet mer enn 150 000 men-nesker med mat, utstyr til mat-laging, husly, frø, fiskegarn og andre redskaper. Vi ønsker ikke å sette nye verdensrekorder i hvor lavt menneskeheten kan synke.

Etter at Siv Jensen presenterte statsbudsjettet onsdag, har det i norske medier krydd av saker som handler om hvordan regje-ringens prioriteringer vil påvirke mannen i gata med overskrifter som «Hvordan vil statsbudsjettet påvirke DEG?». Man kan enkelt regne seg fram til hvor mange hundrelapper man vil spare på lavere skatteavgifter neste år, eller hvor mye støtte man vil tape dersom man for eksempel er ufør. Det som derimot er van-skeligere å regne seg fram til i kroner og øre er hva det vil bety for det norske samfunnet at informasjonsstøtten kuttes

med over 30 millioner kroner, og at innretningen på støtten skal begrenses kraftig. Dette vil hardt ramme en rekke orga-nisasjoner som driver opplys-ningsarbeid og skaper debatt om utviklingsspørsmål. Spesielt vil ungdomsorganisasjoner bli rammet, da støtten ikke lenger skal kunne brukes på adminis-trasjon eller egenskolering av medlemmer som er to sentrale funksjoner som ligger til grunn for godt informasjonsarbeid. En av disse organisasjonene er Utviklingsfondets ungdoms-organisasjon Spire, som i elleve år har kjempet for en mer rett-ferdig og bærekraftig fordeling av verdens ressurser. Vet du hvordan statsbud-sjettet vil påvirke meg? Jeg vil miste muligheten til å engasjere meg i det som for meg er Norges

beste og viktigste ungdoms-organisasjon. En organisasjon der jeg får spre informasjon og skape debatt om de virkelig store problemene vi står overfor i dagens samfunn. Hvordan vi på en bærekraftig måte skal kunne fø en stadig voksende befolkning, hvordan vi skal klare å forhindre at halvparten av maten som produseres årlig blir kastet, hvordan vi kan sørge for at ressursene vi har på jorda fordeles på en rettferdig og bærekraftig måte. Tidligere har Spire mottatt støtte fra Landbruks- og mat-departementet og har i tillegg søkt om støtte fra Klima- og miljødepartementet, men i år vil ikke regjeringen gi oss en krone i driftsmidler fra noen av depar-tementene. Kombinert med det enorme kuttet og endringene

i informasjonsstøtten vil ikke Spire kunne overleve. Vi risi-kerer å visne og dø, sammen med a ndre orga nisasjoner der engasjerte unge får delta, påvirke, og spre kunnskap om temaer som er avgjørende for oss og vår fremtid – både som nordmenn og som jordboere. Å støtte ungdomsorgani-sasjoner er ikke å kaste perler for svin. Tvert imot klarer ung-domsorganisasjoner med sin sterke frivillige arbeidskapasitet å skape store samfunnsverdier og positive ringvirkninger for hver investerte krone. Dette er frivillighetens og idealismens enorme potensial. Staten skal ikke ha monopol på å spre informasjon om viktige spørsmål. Uavhengige organi-sasjoner som setter spørsmåls-tegn ved politiske prosesser og

setter samfunnsrelevante saker på dagsordenen er viktige for å unngå et slikt meningsmonopol. Å kutte støtten til disse er et steg bort fra demokratiet. At skattelette til de rikeste skal prioriteres over organisa-sjoner som Spire, mener jeg er et sykdomstegn. Det varsler om gale prioriteringer hos dagens regjering. Selv om dette kuttet i statsbudsjettet kanskje ikke kan relateres direkte til deg og din lommebok, vil det ha enorme konsekvenser for kunnskaps-nivået og engasjementet blant norsk ungdom, og derav også samfunnet som helhet på både kort og lang sikt. Ikke minst vil det ha negative konsekvenser for det norske demokratiet.

Seier med bismak

Sør-Sudan – mot nye verdensrekorder

Regjeringen kveler ungt engasjement

STATSBUDSJETTET

STIAN VALLA TARALDSVIKSTUDENT VED QUEEN MARY UNIVERSITY OF LONDON

BISTANDSPOLITIKK

EIRIK LIE REIKERÅSMEDLEM I NORSK FOLKEHJELPS SOLIDARITETSUNGDOM

STATSBUDSJETTET

MARIKKEN WULFF WATHNENESTLEDER I SPIRE BERGEN.

SPORT

15. oktober 2014 STUDVEST12

– Publikum tror du skal dø, men så klapper du sammen i siste øyeblikk. Det ser mye vondere ut enn det egentlig er. Vi er på Sentralbadet i Ber­gen og snakker med lagleder Jonas Løvås. Oppe på fem­meteren står treningsleder Adrian Ulleberg klar for å illus­trere stilen han kaller «Dragen»: Med albuene ut fra overkroppen hopper han, og  treffer vannet under med et skarpt smell. Den skjeve landingen er  litt min­

Norges Handelshøy­skoles nyeste idrett­slag spesialiserer seg på å dødse. Student­medlemmene jobber for å delta i VM. Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF

hch@studvest.no

Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

dre grasiøst enn stilnavn hadde lovet. Jonas kommenterer be­hjelpelig: – Ah, den svei! Klokken er litt over 1030 søndag morgen, og Norges Handels høyskoles (NHH) nyeste idretts lag, NHHI Dødsing,  er ute på sin ukentlige trening. Noen mer fyllesyke enn andre, men alle er målrettet.

VerdensmesterskapHodet til Adrian dukker opp over vannoverflaten med et skyld bevisst flir. – Ah, jeg skulle ha timet den litt bedre ja. Jonas nikker bekreftende uten å smile. Hele laget på fjorten mann forbereder seg til VM. Der er nivået høyt og deltakerne erfarne, så  kon­sentrasjonen må være på topp. Jonas forklarer: – Vi har høye ambisjoner. Vi

føler vi blir mye flinkere etter hver trening som går, men sam­tidig har vi mye respekt for dem som har drevet på med dette i ti år. Jeg gleder meg til å se hvor­dan vi gjør det om ett år i VM på Frognerbadet i Oslo. Del­leder ved Det Internas­jonale Dødseforbundet og me­darrangør av VM, Paul Rigault, er positiv. VM er idrettslaget velkommen. – Finnene har saunaen, skot­tene har tømmerkasting. Og nå har dødsing blitt noe norsk, noe som nordmenn eier. Så når vi nå har fått Norges første idretts­lag i dødsing betyr det at det er andre der ute som også har lyst til å fronte norsk høykultur, sier Rigault. – Det er vi godt fornøyd med.

Knall, fall og jenterBrukne ribben, brukket nese,

blåveiser, ødelagte tenner, ska­det øre og hørsel: Listen over mulige konsekvenser av en feil landing er lang. Men guttene virker ikke bekymret. Tilbake i svømmehallen forteller Adrian om motivasjonen: – Vi gutta har jo da sam­let oss rundt dødsing, som gir det kicket og de utfordringene som en kanskje ikke finner på lese salen, og som er litt deilig å føle på. Det er litt Alfa­male. Det føles ikke helt normalt. Vi er jo ikke skapt for å hoppe ut fra høye klipper. Det krever litt hjerte, og litt mot å gjennom­føre. – Men hvor er jentene? – Det var en jente som var med i VM, men hun fikk det ikke helt til, og endte opp med spiker i stedet. Vi synes jo det er kjem­pekult om noen jenter vil bli med på trening. Men det forut­setter jo at en faktisk skal dødse

om en skal være med, rekker Jonas å avslutte like før klokken slår 14 og hissige badevakt­fløyter kaster oss alle ut av svømmehallen.

Mageplask IL

(NESTEN) UTEN FRYKT. Adrian Ulleberg, treningsansvarlig og dødser, er nesten uten frykt da han demonstrer et hopp fra femmeteren.

DØDSING • Undergrunnssport som oppstod på 60­tallet i Oslo. • Man hopper ut fra ti meter, ligger vannrett i luften før en trekker seg sammen like før man treffer vannoverflaten. • Når man hopper fra ti meter får man en fart på omtrent 80km/t før en treffer vannet. • VM arrangeres hvert år i august på Frognerbadet i Oslo i regi Det Internasjonale Dødseforbundet. • I VM konkurreres i to stiler: Klassisk og fristil. Kilder: NHHI Dødsing og Det Internasjonale Dødserforbundet

EKSPLOSIV IDRETTSFEST

Himmelen åpner seg. Høstregnet høljer ned over Festplassen på en slik måte at det gjør fysisk vondt å bli truffet av det. Flere hundre mennesker slår opp paraplyene, og de stakkars tilreisende som fremdeles ikke har funnet ut at man ikke drar hjemmefra uten å ha med en paraply i Bergen søker tilflukt under andres. En gutt som ser en fortvilet jente stå under åpen himmel drar henne inn under paraplyen sin. – Velkommen til Bergen, sier han. Få timer tidligere bestemte arrangøren av Studentlekene Bergen Challenge seg for å flytte åp-ningsseremonien inn i festivalteltet i stedet for å ha den utendørs. Det var en god idé, men dessverre fun-gerer ikke fyrverkeriet som skal sette et punktum for åpningen særlig bra under tak. Men som ordfører Trude Dreveland sier i sin åpningstale: – Vi vasker bare byen vår! Når folk så trekker ut for å se fyrverkeriet, virker det et lite øyeblikk som om byvaskingen er over. Men altså bare et lite øyeblikk. Likevel er regnet til å leve med her vi står på Festplassen. Lysshowet som utspiller seg over Lille Lungegårdsvann er fantastisk, og hele settingen blir enda vakrere av lysene fra faklene som folk rundt van-net har fått utdelt. Bergen Challenge er offisielt i gang.

– Handler om å gi og taSelv om det er liten forskjell på vannmengdene på Festplassen og i Alexander Dale Oen Arena (ADO Arena), er det adskillig mer behagelig å være i den nyåpnede svømmehallen, hvor det er både varmt og lyst. For øyeblikket holder fem utøvere og like mange tidtakere på å forberede seg til et heat 50 meter bryst for kvinner. Langs med banene står det mange tilsku-ere, hvor de tilreisende fra Trøndelag er dominerende

i NTNUIs grønne, gule og svarte farger. Idet heatet starter kommer det taktfaste rop fra NTNUI-gjengen hver gang deres representant er over vannoverflaten for å puste. En rask opptelling viser at trondeims-universitetet har tolv svømmere som deltar i konkur-ransen, men mer enn dobbelt så mange supportere. – Det er mange av oss som deltar i idretter som er unnagjort på én dag. Da stiller man selvsagt opp for å heie på lagkameratene sine de dagene man har fri, sier Svein Christian Wedum fra NTNUI. Selv sprang han halvmaraton dagen før, hvor svøm-merne som nå konkurrerer var en del av fanskaren hans. – Så jeg har vel egentlig ikke noe annet å gjøre enn å gjengjelde tjenesten. Det handler om å gi og ta.

Kreative løsninger på sovesalVegg i vegg med ADO Arena ligger Amalie Skram vi-deregående skole. Her sover rundt 150 av de 500 stu-dentene som har valgt å sove på sovesal under Bergen Challenge. Inne i klasserommet hvor Idrettsforbundet Blindern Studenthjem futsals herrelag sover, ligger ti luftmadrasser spredt rundt. På fem av dem ligger det noen – tre av guttene sover, mens de to andre tar livet med knusende ro. Mellom madrassene ligger futsal-sko, leggskinn, klesskift og håndduker spredt rundt. Luften i rommet er tett, og bærer preg av at guttene har sovet der i to netter allerede. Likevel er stemningen god, ifølge lagleder Thomas Amundsen. – Det er jo veldig sosialt å sove på sovesal. Vi bor alle på samme studenthjem i Oslo og er vant med å omgås hverandre mye, så vi har det fint sammen her. Prisen for å sove på skole fra onsdag til søndag under studentlekene er på 300 kroner per person og inkluderer frokost på skolen. Amundsen er glad for at de kan spare seg for de større utgiftene som ville gått med på hotell, selv om han heller skulle sovet på en seng enn på luftmadrass. En av guttene som sov har våknet og slenger ut en påstand om at noen av lag-kameratene som er lei luftmadrassen har planer om

Studentidrettens samlingspunkt

14

Klamme sovesaler, tøffe taklinger, hardtsatsende volleyballjenter og obligatorisk ordførerhumor dominerte da den studentdrevede idretts-festivalen, Bergen Challenge, gikk av stabelen.

MARTIN S. FOLKVORD Tekst msf@studvest.no

JONAS J. EIAN Foto jje@studvest.no

LADER OPP. Kristian Moum (t.v.) og Thomas Amundsen tar det ikke alt for tungt etter å ha røket ut av futsalturnerin-gen, men samler heller krefter til kveldens bytur.

ITALIA NESTE. Volleyballstudentene er i jubelrus etter å ha vunnet Bergen Challe nge og ha sikret seg billett til Student-EM i Italia.

TRE MUSKETERER. I lagkonkurransen i fekting er det tre på hvert lag. Her får Julia Hanevik poeng, men hun kunne ikke hindre at BSI 2 tapte mot BSI 1.

15

LADER OPP. Kristian Moum (t.v.) og Thomas Amundsen tar det ikke alt for tungt etter å ha røket ut av futsalturnerin-gen, men samler heller krefter til kveldens bytur.

ITALIA NESTE. Volleyballstudentene er i jubelrus etter å ha vunnet Bergen Challe nge og ha sikret seg billett til Student-EM i Italia.

TRE MUSKETERER. I lagkonkurransen i fekting er det tre på hvert lag. Her får Julia Hanevik poeng, men hun kunne ikke hindre at BSI 2 tapte mot BSI 1.

Foto

: ØRJ

AN

AN

DRE

ASS

EN

FANTASTISKE FASILITETER. Svømmingen i Bergen Challenge gikk i den nyåpnede ADO Arena. – Det er rett og slett en latterlig bra arena, sier idrettsansvarlig for svømming, Håkon Eknes.

16

å bruke kveldene i Bergen på å finne noen som har en varm seng med plass til to. Dette fører til løssluppen latter og litt erting guttene i mellom om hvem som har de mest kyniske planene for nattelivet i Bergen. På spørsmål om hva de gjør hvis det skulle oppstå søt musikk mellom en av guttene og en jente som ikke har en seng å invitere hjem til, svarer Amundsen med glimt i øyet. – Det klarer vi på et vis. Vi er gode på kreative løs­ninger på dette laget!

– Alle kjenner alle i rugbymiljøetKreative løsninger er det også på Nygådsmyren, om enn i en litt annen forstand. Her spiller rugbyherre­ne finale, men med en noe utradisjonell laginndeling. Rugbyturneringen har bare fire påmeldte lag, og fina­len spilles i utgangspunktet mellom nummer én og to etter det gruppespillet. Laglederne bestemmer seg i stedet for å dele ut medaljene etter gruppespillet og la den siste kampen være en vennskapskamp med blandede lag. Dette er en konsekvens av at student­rugbymiljøet i Norge er svært lite, skal vi tro Magnus Austad. Han er lagleder for laget fra universitetet i Ås, NMBUI Traktors. – Siden vi er så få som driver med rugby, kjenner man stort sett alle. Det gjør det mulig at vi kan blande lagene som her, slik at alle får spille så mye som mu­lig. Videre forteller Austad at det tette miljøet er veldig fint for nye spillere. – Rugby er ikke en idrett man driver med når man er liten, de fleste får sitt første møte med den på høg­skole eller universitet. Da er det veldig fint at vi har dette «alle kjenner alle»­miljøet, hvor det er enklere for nye spillere å gli inn. Studvest må dra fra Nygårdsmyren før vennskaps­kampen er ferdigspilt, og resultatet blir aldri publisert på Bergen Challenge sine hjemmesider. Kanskje er dette også en konsekvens av det lite resultatfokuserte miljøet.

Smashet seg til EMPå lørdag er det finaler i volleyball i Haukelandshallen. På damesiden møtes lagene Studentspretten og Volleyballstudentene. Sistnevnte er et lag sammen­satt av spillere som alle spiller for elitelaget til Nyborg Volleyballklubb. Jentene studerer på forskjellige in­stitusjoner, men har satt sammen laget til Bergen Challenge med ett mål for øyet: Å vinne turneringen og slik kvalifisere til student­EM i Italia.

At dette er spillere som har spilt mye sammen blir tid­lig tydelig. Studentspretten kjemper hardt og holder til dels følge i første sett, men etter dette blir klassefor­skjellen tydelig. Volleyballstudentene har full kontroll i andre sett, og det er i realiteten aldri noe tvil om hvilket lag som kommer til å heve pokalen. Når de tar sitt 25. poeng i det andre settet stormer innbytterne ut på banen, og laget jubler over å ha sikret seg EM­billetten. – Dette var kjempemoro! Nå gleder vi oss stort til å få delta i EM, sier lagleder Solveig Helvik Morken. Volleyballstudentene gikk gjennom hele turnering­en uten å tape ett eneste sett, men Morken er klar på at motstanden i EM blir en helt annen. – Noen av oss har vært med på student­EM før, og da har vi vært på nedre halvdel resultatmessig. Denne gangen satser vi på å havne på øvre halvdel, men det blir hardt. For et lag som Volleyballstudentene som satser hardt sportslig, i tillegg til å bestå av spillere som bor i Bergen, har det sosiale stått i andre rekke under stu­dentlekene. – Vi har hatt fokus på at vi skal vinne turneringenog følt at vi må gjøre ting sammen utenfor kampene nå under Bergen Challenge. Teambuilding har vi nok av

med klubblaget uansett. Men nå som vi er ferdige skal vi slå oss løs! Jentene snakker om å vinne banketten i tillegg til pokalen, smiler Morken.

Svir av opp mot 100 000 frivillige timerEtter damefinalen i volleyball går et par skikkelser rundt og passer på at ting er som de skal være før herrefinalen som skal gå etterpå. Jakob Myking og Marianne Wangen­Erkisen er to av 452 frivillige stu­denter fra Norges Handelshøyskole som har bidratt til gjennomføringen av Bergen Challenge. De anslår å ha brukt mellom 20 og 25 timer i volleyballhallen denne uken. – Vi har hatt veldig varierte oppgaver. I finalene har vi vært linjedommere, mens det tidligere i turneringen handlet om å passe på at de riktige lagene stilte med dommer til kampene, og at lagene som skulle spille var der de skulle når de skulle det, forteller Wangen­Eriksen. – Hva er det som motiverer dere til å bruke såpass mye tid på dette? – Å være frivillig på Bergen Challenge er utrolig sosialt! Man blir kjent med nye mennesker og får være med på masse morsomt. Vi har blant annet vært på hyttetur med andre frivillige, sier Myking. Det er ikke godt å si nøyaktig hvor mange frivillige timer som har blitt lagt ned i forbindelse med student­lekene, men Jørgen Jøsok Mathisen anslår noe mellom 50 000 og 100 000. Lederen for Bergen Challenge hyl­ler innsatsen til de 452 frivillige. – Studentlekene Bergen Challenge hadde aldri vært mulig uten de frivillige. At så mange har lyst til å bidra til å gjøre denne folkefesten mulig gjør meg utrolig stolt. De frivillige i Haukelandshallen skal nå bruke noen siste frivilligtimer på å rigge ned og rydde opp etter dagen. Alle deltakere, både vinnere og tapere, skal ha en siste samling på kveldens bankett, før Bergen Challenge er over for denne gang.

KLAMRER SEG FAST. Spillerne fra NMBUI Traktors nekter å gi slipp på motstanderne under rugbykampen mot NTNUI.

At så mange har lyst til å bidra til å gjøre denne folkefesten mulig gjør meg utrolig stolt.Jørgen Jøsok Mathisen, leder for Bergen Challenge

17

Preben:– TV3 ville ha rommet

med i serien «Norges styg-geste rom». Produsentene

ville beholde tapetet og skifte ut alt annet. Men da måtte vi styre masse med det midt i eksamenstiden, så det ble

aldri noe av.

Frida:

– Første gang jeg så tapetet syntes jeg den var

helt grusom, men nå har jeg blitt vant til den og har ikke lyst til å pusse den opp. Det er ak-

kurat som å tre inn i en tid-skapsel og dra tilbake til

60-tallet.

Tellef:

– Det er en gramofon-plate vi har hatt stående

her til pynt. Den ene siden er «Jeg er så glad hver jule-

kveld» og den andre er «Deilig er jorden». Den må vi spille

mot jul!

Tellef:

– Det har bodd stu-denter her i iallefall 20-30 år. Stortingspolitiker

Jette F. Christensen bodde her en periode da hun

studerte.

Tellef:

– Grunnen til at det står

navn+telefonnummer på denne skjærefjølen er fordi jeg pleide å bruke den som pedalbrett på konsertene

mine før.

Tellef:

– Over bordet henger det en radio eller intercom

som vi tror har blitt brukt til å kontakte tjenerne som bodde her på begynnelsen av 1900-tal-let. Dette må ha vært en tjener-residens, for leiligheten er full av små kott til vaskeutstyr og

mat.

Preben:

– Taket bærer preg av at snekkere lenge har

måttet ty til nødløsninger og lappesnekring med plater av

papp. Her er det skader fra en vannlekkasje, rett over stikkon-

takt, lys og ledninger.

Preben:

– Denne kranen har jeg ikke peiling på hva er til. Er det vann eller gass? Føler vi lærer noe

nytt om denne leiligheten hver dag.

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS Foto: SESILIE BJØRDAL

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til tips@studvest.no, da vel!

I Parkveien bor Vegard S. Otterlei, Tellef Solbakk Raabe, Preben

Sørheim, Liv-Åse Hesvik-Lorck og Frida Marie Berg i det som kan tyde

på at er en gammel tjenerbolig. Her finner vi et kjøkken som sannsyn-

ligvis ikke har endret seg særlig de siste 40-50 årene.

18

1. Kristian Tonning Riise 2. Fire: Børge Brende, Jan Tore Sanner, Torbjørn Røe Isaksen og Ine Marie Eriksen Søreide.

3. «Her er Harold». 4. Kaizers Orchestra. 5. Rogaland. 6. Ishockey. 7. Brasil.

8. Tom Waits. 9. Tom Tveits. 10. I Laksevåg bydel, helt vest i Bergen kommune. 11. Bodø/Glimt.

12. Aqua. 13. York. 14. Agra, India. 15. Cardiff City, han var ansatt i hele syv måneder.

16. Hans Jæger. 17. Winston Churchill, Franklin Roosevelt og Josef Stalin. 18. 10. desember, som er Alfred Nobels dødsdag.

19. John Cazale. 20. Sjælland.

STUDVEST

Quiz

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

MANDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Das Kapital (Radio Nova) TIRSDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radio Eldrebølgen (R) 21:30 Radiodokumentaren 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet(Radio Nova)

ONSDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Egg 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kommentarfeltet (R) 22:00 Bakvendtland (R) 23:00 Offside (R)

TORSDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Ettersmak 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Radiokonserten

FREDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 Utenriksmagasinet MIR 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL(Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Innovasjon Norge 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Ut av det Blå 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3(Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz

STUDVEST

Svar:

Av Kim Arne Hammerstad

2 Når vi snakker om Unge Høyre:

Hvor mange av statsrådene i Erna Solbergs regjering har vært leder av Unge Høyre? Hvis du kan navnene

på alle, er du god. 3

Hva heter filmen som hadde premiere forrige uke, som er basert på en av Frode Gryttens romaner?

4

Hvilket norsk band sprang ut av bandene «Blod, Snått & Juling» og

«gnom»? 5

I hvilket fylke heter kollektivselskapet Kolumbus?

6

I hvilken idrett kan man vinne Stanley cup?

7

Hvor i verden er Pernambuco en delstat?

8 Hvilken artist debuterte med

albumet «Closing Time» i 1973? 9

Og hva heter den eksentriske bergensbaserte gruppen som

covrer denne mannen? 10

Hvor i Bergen ligger Alvøen? 11

Hvilket lag spiller hjemmekampene sine på Aspmyra stadion?

12

Hvem hadde en hit med «Doctor Jones» i 1998?

13

Hvilken engelsk by kalte vikingene Jorvik – et navn som delvis henger

igjen den dag i dag? 14

Mer geografi: Hvor ligger templet Taj Mahal?

15 Hva heter klubben som Ole Gunnar Solskjær fikk sparken fra tidligere i år, og hvor lenge var han egentlig

ansatt? 16

Hvem skrev «Fra Kristiania-Bohémen»?

17

Hvilke tre statsledere møttes på Jalta i 1945? Ett poeng for hver av

dem. 18

Når deles Nobels fredspris ut i Oslo rådhus, og hva er spesielt med

denne dagen? 19

Hvem spiller Fredo i «Gudfaren»-filmene?

20

Til slutt beklager vi feil i forrige ukes quiz. København ligger ikke på Fyn. Men hvor ligger egentlig Danmarks

hovedstad?

1

Unge Høyre dro på pelsdyrfarm denne uken og tok et smilende

fellesbilde utenfor en av farmene. Hva heter lederen av partiet?

Korrespondenten

Kort tid etter vår ankomst i Buenos Aires våknet romkameraten min Thomas (for øv­rig også en glad bergensstudent) klokken 02.15 natt til tirsdag. Han hadde en mygg som summet i øret og bestemte seg der­for for å gå på myggjakt. Presis klokken 02.17 hørte han en annen umiskjennelig lyd. Lyden av piano. Naboen hadde nemlig funnet ut at i et leilighetskompleks med 19 leiligheter plas­sert i et land hvor lydisolasjon er omtrent like populært som det bandet kompisen din som alltid henger på Landmark akkurat har startet er, passet det seg aldeles utmerket å spille noen skalaøvelser i nattens mulm og mørke. Klokken 0800 morgenen etter, var vår nabo trubaduren på an igjen, denne gangen med gitar og sang (denne gangen akkompagnert av flere andre naboer som spilte henholdsvis gitar, piano, trompet, og selvfølgelig trommer). Hendelsen fikk meg til å tenke. Når sover egentlig argentinere? Tanken har slått meg igjen og igjen, og et­ter å ha grublet på dette en stund har jeg funnet ut at svaret er: aldri. Dette gjelder ikke kun for voksne: En gang jeg kom hjem etter et middagsselskap som hadde vart like lenge som en gjennom­snittlig fuktig tur på byen i Norge (les: I tre­tiden) og møtte på en barnefamilie i opp­gangen. Barna var uforskammet mye mer våkne enn det jeg var, og morgenen etter møtte jeg dem igjen på vei til skolen, like lystige, klokken halv åtte. Et annet eksempel er at universitetene her ofte har forelesnin­ger som begynner kl. 22 og slutter rundt midnatt, og jeg har ved flere anledninger vært på vors hvor noen av deltakerene etter et par øl har dratt på skolen. Skulle likt å se UiBs professorer holde sånne forelesninger. Helgene er ikke noe bedre, da det ikke er uvanlig å se (eller være) natteranglere på vei hjem fra utesteder etter klokken ni om mor­genen, og gjerne også så sent som klokken 11 (her har Erna og Siv en jobb å gjøre, det er utrolig hvor mye penger som kan tjenes av privat sektor i døgnåpne klubber). Dette repeteres selvfølgelig både natt til lørdag og natt til søndag, og mange tar seg likeså­godt en liten fest med sprit og cola, øl, og pølser på søndagen også. Mandag morgen er det jobb og skole fra solen står opp, og sånn fortsetter ukene. Jeg tror argentinere har gjort en avtale med Jesus eller Maradona eller en annen av gudene her nede og forhandlet seg frem til livslang insomnia. Så blir det opp til meg, nordmannen som spiser matpakken min og aldri legger meg etter klokken elleve, å prø­ve å holde følge.

Argentina, søvnens nemesis

SYVER STORM-FURRUStuderer i Buenos Aires

SYNNE HOLST FotojournalistEKSPONERT Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har

evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

London Calling.

20 STUDVEST

MATNERD

Spicy thaigryte med søtpotet og aubergine

Bergenshøsten, og det kjære regnværet den bringer med seg, gjør at man ofte har lyst på middager som varmer skik-kelig. Denne spicy thairetten, kan jeg love dere at er som å få en ordentlig god og varm klem innenfra og ut. Perfekt for kalde, våte, mørke høst-kvelder. Enkel og grei å slenge sammen en kveld du får noen venner på middag, for eksem-pel. Her kan du gjerne bytte ut grønnsakene med det du har og det du liker, og det samme med linser og bønner. Linsene og kikertene tilfører godt med protein til denne retten, så her tør jeg påstå at kjøtt er helt unødvendig. Og for all del – ikke la deg skremme av den noe lange listen med ingredienser, du kan gjerne droppe noe og tilsette mer av noe annet – dog er krydderne viktige her. Denne retten skal det være litt futt i!

Finhakk hvitløk, chili, løk og purre. Surr grønnsakene i litt olje i bunnen av en gryte, sammen med krydder og revet ingefær. Tilsett aubergine i biter, og stek grønnsakene lett gyldne, før du tilsetter grønn-saksbuljong. Ha i tørre linser, søtpotet og gulrot, og la det småkoke til grønnsakene har blitt møre. Juster med mer vann eller buljong hvis suppen blir veldig tykk – tørre linser ab-sorberer mye væske. Når grønn-sakene er møre tilsetter du hakkede tomater, kokosmelk og kikertene, og varmer det hele til kokepunktet. Smak til med mer krydder, denne gryta krever en god del karri, spør du meg, men det er bare å justerer etter egne smaksløker. Suppen kan nå gjerne få stå og småputre en halvtimes tid, så smakene får satt seg ordentlig. Server med masse fersk koriander og lime. Håper det smaker!

4-5 posjoner2 fedd hvitløk1 liten rød chillien god bit revet fersk ingefær1 rødløk1 liten purre1 aubergine3 gulrøtter1 søtpotet1/2 pakke frosne erter1 dl røde tørre linser1 boks kikerter1 boks hakkede tomater1 boks kokosmelk (400 ml)7-8 dl grønnsaksbuljong2 ts karri1 ts paprikapulver1 ts spisskumminolje til stekingsalt + pepperfersk koriander + lime til server-ing

Ingredienser: Slik gjør du:

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests matspaltist. Hun driver den populære matblog-gen Happy food stories, og studerer ernæring ved Univer-sitetet i Bergen.

Les flere oppskrifter på:http://happyfoodstories.blogspot.no

Foto

: HA

NN

A F

JELD

HE

IM D

ALE

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

alt det beste under samme takwww.olebullhuset.no

Torsdag 23.okt kl. 19.00Til Mummidalen med Ragnar Hovland- Om Tove Janssons forfatterskap

Auditoriet | 75/45,-

Mandag 20.okt kl. 19.00 La oss snakke om krig – og fredAlver | Gratis

Mandag 20.okt kl. 19.00 VidarklinikkenBoksalongen | 100/50,–

Mandag 20.okt kl. 19.00 Biografi: Wilhelm F. K. ChristieOlav H. Hauge | Gratis

Tirsdag 21.okt kl. 09.00 Aktuell frukost med StudentersamfunnetBoksalongen | Gratis

Tirsdag 21.okt kl. 18.00 Åpent møte om UiBs strategi 2016–2022Auditoriet | Gratis

Tirsdag 21.okt kl. 19.00 Den hellige Hildegard – kirkelærer og mystiker Olav H. Hauge | 100/50,–

Onsdag 22.okt kl. 19.00 Kroppen for voksne: UnderlivetAuditoriet | 75,–

Onsdag 22.okt kl. 19.00 Statens mann, fylkets mannOlav H. Hauge | Gratis

Fredag 24.okt kl. 10.00 Communicating MigrationOlav H. Hauge | Gratis

Lørdag 25.okt fra kl. 11.00 Lillelørdag: Litteraturkafé Lillelørdag: Drageverkstad!Olav H. Hauge & Alver | Gratis

Lørdag 25.okt kl. 11.00 Georg Johannesen-seminaret 2014Olav H. Hauge | Gratis

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

Ser du noe?Skjer det noe?

TIPS OSS!

tips@studvest.no

#studvest

17. — 25. O k t o b e rB e r g e n

Nils Frahm (TY)

Dj Harvey (UK)

Biosphere & Skatebård (EKKO BESTILLINGSVERK)

Future Brown: Fatima Al Qadiri , Nguzunguzu & J-Cush (US)

Shackleton (UK)

Floating Points (UK)

Luke Abbott (UK)

Evian Christ (UK)

Jaakko Eino Kalevi (FI)

Suzanne Ciani & Neotantrik (UK/US)

Walls / Oram: «Sound Houses» (UK)

Tarjei Nygård & Are FossRrose (US)

Si l je Nes «Mirrored/Mirror»Dj Candle In The Wind (FI)

Admir Kenan & Gray ChalkCakewalk & Blank BlankFlø / Ratkje / Rishaug / Tafjord:«Analogikk»TM404 (S)

Meidel l & Nygaard: «Dialogues»DrippinPandreasAndrew ChristopherU-TeQ «ElektrOdysse»Øde ØyvindLysgaardEkko DjsFaxvaag & Vj BN

Fi lmer:«The Del ian Mode»«I Dream of Wires»«Fantastic Man»

Utsti l l ing:Two Ruins: «A Voyage to Arcturus» Meidel l & Nygaard: «Dialogues Prologue»Marieke Verbiesen: «Mayhem Machine»

FESTIVAL FOR ELEKTRONISK MUSIKK

OG KUNST

Østre Hus for lydkunst og

e lektron isk musikk

Korsk i rken

ekko.ticketco.no www.ekko.no

Programmet presenteres I samarbeid med Lydgalleriet,

Doc Lounge, Østre og BEK. Med støtte fra Bergen Kommune, Hordaland

fylkes kommune, Musikkutstyrs ordningen og Norsk Kulturråd

QuizQuizQuiz---nights nights nights Hver torsdag Hver torsdag Hver torsdag

og fredag på og fredag på og fredag på Finnegans kl.20.00Finnegans kl.20.00Finnegans kl.20.00

STUDVEST.no

DIN ANNONSE HER?annonse@studvest.no

Journalistopplæring med løn

Søknadsfrist 20. oktober

nynorskavissenter.no

find

riv.

no

Effektiv opplæring i moderne avisjournalistikk

6 månadar med teori og praksis i Firda og sjølvvald avis

Produksjon av nyheiter, reportasjar og bloggar

Trening i videoproduksjon, frontredigering og foto

Praktikantløn i heile læretida

Førelesingar saman med nynorskpraktikantane i NRK

Startar 5. januar i Førde for unge nynorskbrukarar*

Meir om praktikantstillingane på www.nynorskavissenter.no

«Nynorsk avissenter lærer meg kunsten å formidle» PRaKTiKaNT og gEogRaF Frode Grimelid

*med atterhald om vidare finansiering.

NynorskAVISSENTER

NynorskAVISSENTER

AVISSENTER

norskAVISSENTER

NynorskAVISSENTER

NynorskAVISSENTER

STUDVEST.no

BLI BØSSEBÆRER FOR TV-AKSJONEN NRK 19. OKT. RING 02025 BLIMED.NO

Vann er den store forskjellen på et liv med eller uten muligheter. Med rent vann i landsbyen trenger ikke kvinner og barn gå flere timer etter vann hver dag. Det gir dem mulighet til å gå på skole og arbeid, som igjen utvikler hele samfunn. Nå er det vår tur til å gå.

KULTUR15. oktober 2014 STUDVEST24

FULLT HUS PÅ PREMIEREN AV «DONÉR ET DIKT»• Lørdag 11. oktober hadde Immaturus premiere på høstens første oppsetning. «Donér et dikt» er et stykke basert på innsendte dikt og bruker musikk komponert av musikeren Tellef Raabe. – Alle billetter ble utsolgt og vi hadde en fantastisk premiere, sier PR- ansvarlig i Immaturus Elisabeth Brekke Fjørland. «Donér et dikt» har siste visning fredag 17. oktober og kan oppleves på Kvarteret. Fo

to: I

MM

ATU

RUS

– Det virker litt paradoksalt å ha en app for å forhindre bruk av andre apper. Det er kanskje bedre å bare legge vekk tele-fonen når man leser, spør Frode Guribye, førsteamanuesis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Guribye snakker om appen «Forest», der målet er å gå så lenge som mulig uten å bruke telefonen. Man går inn på appen og planter et frø som etter en tid vokser til et tre. Dersom man går inn på andre apper vil treet visne og spillet er over. – Jeg forstår konseptet, men man kan bli mer opptatt av å se på appen enn å lese pensum. I løpet av de siste årene har det kommet haugevis med appen som er markedsført mot studenter. Her finner man alt fra

For studenter som sliter med konsen-trasjonen kan apper være redningen. Hvis man bruker de rette.Tekst: ØYVIND HJARTNES

oh@studvest.no

Foto: SYNNE HOLST sh@studvest.no

Studieteknikken i lommengjøremålslister til beroligende studeringsmusikk.

Kritisk til digital utviklingHøsten 2007 kom appen «iTunes U» til alle iTunes-brukere i verden. Norske universiteter tok fatt i konseptet og lastet opp hundrevis av forelesninger. Blant de første av disse var en forelesning om rettsmedisin kalt «CSI: Trondheim» fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som nådde 100 000 nedlastninger i 2011. Etter det har aktiviteten stilnet. Rune Krumsvik, institut-tleder for Institutt for peda-gogikk ved Det psykologiske fakultet på Universitetet i Ber-gen, forteller at nye lærings-metoder som går i tråd med den teknologiske utviklingen er helt avhengig av en skikkelig insti-tusjonell forankring for at det skal bli vellykket. – Selv om videoforelesinger er spennende og interessant er det lite som tyder på at det isolert sett gir bedre lærings-effekt. På sitt beste kan dette gi en mengde nye muligheter å lære på – men det kan også bli nok en «hype» innen teknologi dersom en ikke forankrer det

skikkelig i pedagogiske metoder. Videre forteller han at en digitalisering av pensum slår godt an blant studentene, men at når det virkelig gjelder velger mange studenter fremdeles å ty til papirformatet. – Et eksempel som illustrer-er dette er et pilotprosjekt våren 2014. 240 førsteårsstudenter

ved UiB svarte på spørsmålet: «Når du har en digital versjon av en svært viktig artikkel som du skal lese grundig før en eksamen - skriver du den ut eller leser du den på skjermen?». 73 prosent av disse studentene svarte at de skriver den ut, sier Krumsvik.

Nyttig som hjelpemidlerForfatter av «Superstudenten», Olav Schewe, som selv har oppnådd toppkarakterer, har inkorporert flere apper i sine ar-beidsmetoder på studiene ved Norges Handelshøyskole og Uni-versity of California.

– Ingen vil bestride at en kalkulator eller en ordbok er et nyttig hjelpemiddel for stu-denter. Mange apper fungerer på samme måte – de er nyttige hjelpemidler. Som student er tiden den knappeste ressursen du har, derfor er det fint med apper som gjør livet enklere, sier Schewe.

Personlig bruker Schewe «Any.Do» for å organisere hver-dagen og gjøremål, «Engelsk Stor» for å spare vekten av en ekte ordbok, «Dropbox» for å holde styr på dokumenter og «Kindle» for å lese engelske lærebøker. Krumsvik stiller seg også positiv til bruken av apper som hjelpemiddel. – For studenter som har van-sker med å konsentrere seg før eksamen kan nok både analoge og digitale øvingsmetoder og verktøy være til hjelp. Men det betyr selvsagt ikke at en nød-

vendigvis lærer mer – det betyr at en trener opp en viktig forut-setning for læring – konsen-trasjon, sier Krumsvik.

Som student er tiden den knappeste ressursen du har, derfor er det fint med apper som gjør livet enklereOlav Schewe, forfatter av boka «Superstudenten»

ESSENSIELLE. Apper kan være overvurdert som læringsmiddel, men som hjelpemiddel er de like uvurderlige for studenten som en kalkulator eller en ordbok.

STUDIEAPPER • Any.Do: Her kan du organisere hverdagen og gjøremål på en enkel måte.• Forest: En type «stay focused» – app som skal forhindre prokrasti-nering. Passer bra når du skal lese til eksamen og må konsentrere deg.• Simple note: En app for å lage håndskrevne notater. Kjapt og minimalistisk, passer for foreles-ninger. Fordelen med denne er at den er utrolig rask.• Study: En app med studerings-musikk som fungerer som en beha-gelig støystopper og øker konsen-trasjonen når man studerer.• Dropbox: Simpel app som funge-rer på data eller i en nettleser der man laster opp filer i skyen og kan laste ned filene når man trenger dem fra hvor som helst.• Domsguiden: Gullappen for jusstudenter, laget av jusstudenter for jusstudenter. Innholdet er grup-pert etter hvilke fag man tar.

STUDVEST 15. oktober 2014 25

NY VINYLKAFFI I ANMARSJ• I fjor gikk Bergen Kaffebrenneri og Klangkollektivet sammen om å lage en egen Vinylkaffi. Resultatet ble de så fornøyd med at de har bestemt seg for å gjøre det igjen. Vinylkaffi #2 sniklanseres på Klangkollektivets Klangkveld #3 7. november, før den store lan-seringen dagen etter på Hulens vinylmesse. Ifølge pressemeldingen er kaffen «lysbrent, mjuk og fruktig, med ein fantastisk ettersmak».

FORNØYD MED NYTT BOOKINGSYSTEM• I høst lanserte Kvarteret et nytt bookingsystem som skulle gjøre det enklere både for Kvarteret og arrangørene å få oversikt. – Det har selvsagt vært noen barnesykdommer, men disse har vi langt på vei fått rettet opp i nå. Min erfaring er at det fungerer godt. Fordelen for arrangørene er at de kan se hvilke rom som er opptatt når og endre bookingen selv, sier bookingansvarlig for Kvarteret Johanna Gjefsen.

TING DU ALDRI HAR HØRT PÅ HIB• Skal vi tro den nyopprettede Facebooksiden «Ting du aldri har hørt på HiB» er det fortsatt en del å irritere seg over i det nye høgskolebygget på Kronstad. «Fire kaffemaskiner fordelt på 7000 studenter burde jo egentlig holde» og «Å så kjekt, nok stikkontakter i rekkevidde til alle i klassen!» er noen av de ironiske kommentarene på siden, som siden opp rettelsen 9. oktober har fått over 1000 følgere.

Nylig vedtok Musikernes Felles­organisasjon (MFO) at nytt anbefalt minstehonorar for blant annet klubbkonserter hvor musikerne honoreres som selvstendig næringsdrivende. Den nye minstesatsen er på 4100 kroner per musiker per konsert. – Det er et tiltak jeg synes er bra, men jeg betviler sterkt at det kan fungere. Jeg står på begge sider av bransjen, og er både musiker og driver bluesklubb, sier Helge Lyn­glund, som er styremedlem i Bergen Blues­ og Rockklubb som spiller konserter på Madam Felle. Han er også musiker i ban­det BB Lyngs Blues Band.

– Generelt sliter bluesklub­ber rundt om i hele landet aller­ede med å få det til å gå rundt, og det vil være veldig dyrt å øke satsene, kan Lynglund fortelle.

Viktig tiltakKristin Haagensen, nestleder i MFO, sier at den anbefalte min­stesatsen kommer som følge av etterspørsel fra medlemmene

deres. – Det er et viktig tiltak for å hjelpe musikere når de forhand­ler opp mot aktører. Det er et marked som i stor grad er styrt av arbeidsgiver. Jeg tror at den nye anbefalingen vil gjøre det lettere å snakke om hva det fak­tisk koster og kreves for å gjøre spilleoppdrag, og synliggjøre situasjonen til musikere i større grad. Haagensen poengterer at

– Det er et tiltak jeg synes er bra, men jeg betviler sterkt at det kan fungere, sier bluesmusiker og bluesklubbarbeider Helge Lynglund.Tekst og foto: ROBERT NEDREJORD

rn@studvest.no

Nye frilanssatser påvirker Bergensmusikerne lite

de med den nye satsen i hoved­sak arbeider på vegne av sin medlems base, som generelt er profesjonelle og ferdig ut­dannede musikere, men at det også kan være relevant for am­atører på høyt nivå å legge seg på minstesatsen. Haagensen forteller at minstesatsen ikke er kommet på bakgrunn av spesi­fikk sjanger, og at det ikke bare

er klassiske musikere, men også være mange innen jazz­ og rock­sjangeren som er skolerte. – Det å være musiker er et yrke. Trenger du en rørlegger betaler en som oftest uten å blunke, men det samme gjelder ikke for musikere. De står som oftest bakerst i køen, sier hun.

Samme nivåBluesmusikeren Lynglund har selv booket bandet sitt utover

neste år, og har ikke lagt seg på noe høyere nivå enn før vedta­ket kom. Men han tror tiltake vil kunne styrke de som driver spilling opp mot institusjoner som skolekonserter, og han still­er seg positiv til forslaget. – De fleste jeg booker for Bergen Blues­ og Rockklubb er verdt den økte summen som blir foreslått, for det å drive et band er dyrt. Det koster kolossalt mye å drive et band i forhold til hva satsene ligger på, sier Lynglund.

Ikke i poppen– Jazzmusikere og musikere med klassisk utdanning vil kanskje få en annen forhandlingskraft enn tidligere, men innen pop, rock og rap, som hovedsakelig er markedsstyrt, tror jeg at hono­rarene for spillejobber frem­deles vil bli satt med samme utgangspunkt som i dag, sier daglig leder i Brak, Karen Sofie Sørensen. Brak er interesseorganisas­jonen for det rytmiske musikk­miljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane, og jobber med å tilrettelegge rammebetingelser for det regionale musikkmiljøet.

Brak­leder Sørensen blir støttet av Lasse Kinden Endresen, som til daglig booker artister til for­skjellige scener i Norge for ar­rangøren Stageway. – Vår bransje opererer med markedspris, og når det gjelder de som jobber frilans går det som oftest etter ansiennitet, anerkjennelse eller rutine. Jo mer kjent, erfaren og rutinert en er definerer hvor mye en får be­talt, og betalingen kan ligge både over og under den anbe­falte satsen.

Det å være musiker er et yrke. Trenger du en rørlegger betaler en som oftest uten å blunke, men det samme gjelder ikke for musikere. De står som oftest bakerst i køenKristin Haagensen, nestleder i Norsk Musikkorganisasjon

UENDRET POPNIVÅ. – I vanlig konsertsammenheng og i forhandling med festivaler tror jeg at det vil fortsette med omtrentlig det samme prisnivå som nå, sier Brak-leder Karen Sofie Sørensen. Bildet er tatt i sammen-heng med lydsjekk på Hulen.

FRILANSSATSER • Nylig satt fra 2100 kroner til 4100 kroner per musiker per konsert.• Er en veiledende anbefaling bestemt av Musikerenes Fellesor­ganisasjon (MFO).• MFO er forbundet for utøvende kunstnere og pedagoger• Medlemmene er hovedsakelig profesjonelle og ferdig utdannede musikere.• Før har MFO anbefalt medlem­mene å kreve lønn og honorar for etter hva daglønnen for turneer med Rikskonsertene har vært. Kilde: Musikerorg.no / MFO

KULTUR

15. oktober 2014 STUDVEST26

Historiestudent Birger Berge sitter i dyp konsentrasjon i en lenestol på Det humanistiske fakultet. Han er i full gang med en av sine yndlingshob-byer, nemlig strikking. Han er en av hjernene bak Humanistisk Handarbeidslaug, en møteplass for strikkeglade studenter. Berge og kjæresten er de eneste gut-tene i Handarbeiderlauget, noe Berge tror i all hovedsak skyldes at kvinner generelt har større in-teresse for slike aktiviteter. – Jeg tror også det er en vik-tig faktor at strikking blir sett på som umandig, og at noen menn dermed lar være å gjøre det. Jeg tror de kulturskapte forskjel-lene gjør at det har blitt sett på som en kvinnehobby, men ak-tiviteten i seg selv er jo ikke noe spesielt mannlig eller kvinnelig. Alle kan jo gjøre det, sier han.

Vidt begrepVår oppfatning av hva som er mannlige og kvinnelige aktivi-teter har endret seg mye gjen-nom historien og endrer seg stadig. Dette er med på å forme vår oppfatning av hvordan kvin-ner og menn bør oppføre seg, mener førsteammanuensis ved Universitetet i Oslo, Cathrine Holst. Hun har skrevet doktor-gradsavhandling om feminisme, og er forfatter av boka «Hva er feminisme?». Holst forklarer at det ikke finnes noen allmenn definisjon på begrepet feminisme, men at ordets betydning avhenger av hvem man spør. – For mange dreier det seg om likestilling mellom kjønn. Men ordet feminisme kan i tillegg til likestillingskamp inkludere mye annet, og er dermed et videre begrep. Internt i feministmiljøet debatteres det om hva femi-nisme egentlig er. Holst peker på likhetsfeminisme og forskjells-feminisme som to ulike syns-punkter. – Likhetsfeminisme vil si

kampen for like rettigheter, og for at begge kjønn skal ha like muligheter. Forskjellsfeminis-men fokuserer på at samfunnet skal være mer preget av kvin-ners verdier, erfaringer og måte å tenke på. Da dreier det seg om å lage et nytt og annerledes sam-funn på kvinners premisser, sier hun.

MangfoldsfeminismeFor studenten Berge handler feminisme om likestilling, men han understreker at det er et vanskelig tema med skarpe konfliktlinjer. – Det er vanskelig å mene noe om det, og det innebærer mye politisk korrekthet. Man skal nesten være feminist i dag, så folk reagerer ofte rart om man sier at man ikke er det. Jeg tror vi har bygget en mye større forskjell mellom kjønnene enn det egentlig er biologisk. Jeg er for likhet mellom folk, så der-som feminismen kan bidra til å oppnå det, er det bra. Førsteammanuensis Holst er enig i at en kunstig oppbygn-ing av forskjeller mellom kjøn-nene er med på å undergrave likestillingen. – Feminismen må evne å ta vare på mangfoldet mennesker imellom, sier hun. Det feministiske tidsskriftet Fett jobber for å skape et of-fentlig rom for debatt og reflek-sjon rundt tema som omhandler likestilling. Ansvarlig redaktør Helle Sofie Pettersen tror at mange oppfatter feminisme som noe som bare angår kvinner. – Først og fremst handler feminisme om kampen for folks rettigheter. Også menn kan dis-krimineres, og vår feminisme er en kamp mot diskriminering. Punktum. Pettersen mener det har vært et enormt feministisk en-gasjement i Norge i år, som ble kickstartet av reservasjonsde-batten. – Og Malala er et feministisk ikon, og fikk fredsprisen! Det har stått veldig mange fordommer i veien for den feministiske de-batten, og mitt håp er at de er i ferd med å slippe taket.

Kamuflert kvinneundertrykkingEline Lund Fjæren debuterte

i fjor med den mye omtalte romanen «Ung jente, voksen mann», og har siden tidlig i

tenårene vært opptatt av femi-nisme. For to uker siden pub-liserte hun et blogginnlegg om det å være ung jente og skrive i 2014. – Jeg tror man blir behandlet

annerledes hele livet. I klasse-rommet, på jobb, i gymtimene på skolen, i innboksen til debatt-

redaktørene for landets aviser, i søknadsbunken om en leder-stilling, på stranda, i magasin- hyllene. Å være «det annet kjønn» er noe vi lever med hver eneste dag, det viktigste er å trene øynene til å kunne oppfatte det. Selv synes Fjæren vi er kom-met et stykke når det gjelder bedring av kvinnenes situasjon i samfunnet, men at det ikke er langt nok. – Problemet med da-gens kvinneundertrykking er at den er mye mer kamu-flert og innarbeidet i struk-

Fem menn om feminisme1. Hva er feminisme for deg? 2. Har du opplevd å bli behandlet annerledes fordi du er mann?

VIKTOR SVANTESSON (29), MASTER I ARKITEKTUR, BAS1. Da tenker jeg på den svenske feminismen som er veldig poli-tisk og venstrestilt. Feminisme handler for det meste om politikk i Sverige, som ikke kan assosieres med hverdagen.2. Ja, man blir vel det hver dag. Jeg blir jo møtt som mann.

HÅKON STEINER HANSEN (26), MEDIEVITENSKAP, UIB.1. Kvinners kamp for like rettighe-ter og likhet mellom kjønnene.2. Ikke som jeg kommer på.

DAN ANDRÉ VELLE (27), POSTMASTERSTUDIE I HISTORIE, UIB1. Det er en teoretisk retning som ser på forholdet mellom menn og kvinner i samfunnet. Det er også noe man kan være ved å ønske å tilrettelegge for begge kjønn.2. Ja, veldig ofte egentlig. Folk har for eksempel en lei tendens til å stole mer på menn enn kvin-ner i diskusjoner. Det skjer også i jobbsammenheng, der man anser menn som mer skikket i en jobb fordi kvinner kanskje vil få barn.

MICHAL HUEL (23), JURIDISK FAKUL-TET, UIB1. Det er beskyttelse av kvinner. En viss måte å tenke på. Noen ganger blir det litt for ekstrem for-ståelse av visse tema.2. Nei, ikke egentlig. Hvertfall ikke som jeg har lagt merke til.

PETTER ELGHEIM (23), JURIDISK FAKULTET, UIB1. Det er kjønnsundertrykkel-se som gjelder både kvinner og menn. Det må ikke være hundre prosent likhet, men alle skal ha muligheten til å gjøre det de vil.2. Det er jo forskjellige forvent-ninger til kjønnene. Det er for ek-sempel mer naturlig i min familie at jeg klipper gresset enn søsteren min, noe jeg synes er helt greit.

Feminisme. Hva betyr det egentlig, dette store og litt skrem-mende ordet? Er det bare illsinte damer med høygafler, eller omfatter det også blide menn med strik-ketøy?

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN MINA A. FOSSUM

lvn@studvest.no, mf@studvest.no

Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

Det vanskelige ordet

KONSENTRASJON. - Berge har strikket og bakt siden han var veldig liten. Nå sitter han i godstolen og strikker et teppe av restegarn, iført en selvstrikket genser. - Jeg strikker alltid på forelesning, da følger jeg mye bedre med.

Først og fremst handler feminisme om kampen for folks rettigheter. Også menn kan diskrimi-neres, og vår feminisme er en kamp mot diskriminering. Punktum.Helle Sofie Pettersen, ansvarlig redaktør i Fett

KULTUR

STUDVEST 15. oktober 2014 27

Fem kvinner om feminisme1. Hva er feminisme for deg? 2. Har du opplevd å bli behandlet annerledes fordi du er kvinne?

BETTINA HARTO (20), JURIDISK FA-KULTET, UIB1. Det er en idé om at menn og kvinner skal anses likestilte. Jeg tenker det handler om stå-på-vilje og om holdninger, fordi vi faktisk har like muligheter.2. Nei, ikke reelt. Ikke utenom slengbemerkninger fra gutta i klassen.

KARINA THÉRESE D. HUNDERI (24), SV-FAKULTET, UIB.1. Det er vel ønsket om et ega-litært forhold mellom menn og kvinner. Feminister kjemper for kvinners rettigheter, men ikke for at de skal få flere av de enn menn.2. Nei, bare når jeg var barn og ikke fikk være med å leke med guttene fordi jeg var jente. Her i Norge føler jeg ikke så mye på det.

MONIKA JACKSON (20), ADMINISTRASJON OG ORGANI-SASJON, UIB1. Likhet mellom kjønn. Ikke at kvinner skal få det bedre enn menn, men at det skal være likt.2. Det har nok forekommet epi-soder og småting i hverdagslivet, men ikke noe spesifikt som jeg kommer på.

ANTONIA CRUSÉ (21), HISTORIE, UIB1. Feminisme er kampen som or-ganisasjoner og grupper fører for kvinners rettigheter og likebe-handling.2. Nei, hverken her eller i Tyskland hvor jeg kommer fra.

VILDE KRISTINE LARSEN (20), LATIN, UIB1. Feminisme er kampen for like-stilling, men i noen tilfeller synes jeg det går litt for mye over i kam-pen for kvinners rettigheter. Vi må ta i betraktning at vi ikke er like. Alt må ikke være likt.2. Ikke som jeg kommer på, men det er jo positivt å bli spandert på ute på byen.

Det vanskelige ordet

KONSENTRASJON. - Berge har strikket og bakt siden han var veldig liten. Nå sitter han i godstolen og strikker et teppe av restegarn, iført en selvstrikket genser. - Jeg strikker alltid på forelesning, da følger jeg mye bedre med.

turer. Flere menn, spesielt de som befinner seg i kom-mentarfeltet på Dagbladet.no, mener at vi burde være takk-nemlige og nøye oss med at vi tross alt har kommet langt. Men det som er bra burde være en selvfølge, og det er overhodet ingen grunn til å bli passive.

Tjener begge kjønnPettersen i Fett tror det er mange som er redde for å kalle seg femi-nist, fordi de er usikre på hva det innebærer. – I Norge viser den siste un-dersøkelsen fra Norstat at rundt

11 prosent av befolkningen reg-ner seg som feminister. Det for-teller meg først og fremst at vel-dig få vet hva feminisme er. Man hører ofte folk si «jeg er ikke feminist, men jeg mener kvinner og menn er like mye verdt». Hvis man virkelig mener det, hvorfor kaller man seg ikke feminist da? For Fjæren handler femi-nisme først og fremst om frihet. – Det handler også om like- verd, muligheter og rettfer-dighet, og om å peke på de strukturene i samfunnet som innsnevrer rammene for hva det vil si å være et menneske. Femi-

nismen tjener begge kjønn, sier hun.

Hevede øyebrynOg kanskje er rammene for hva som er greit å gjøre for menn og kvinner i ferd med å endre seg. Strikkeglade Berge tror at det alltid har vært mange menn som driver med kvinnedominerte hobbyer, men at det har blitt mer åpenhet rundt det nå enn tidligere. – Jeg tror det har å gjøre med at vi har fått friere kjønnsroller. Folk hever ikke øyebrynet like ofte som de gjorde før, sier han.

Når det gjelder Berge har hobbyene blitt noe folk forbind-er ham med. – Der jeg kommer fra tok de fleste mopedlappen, mens jeg heklet duk. Folk har nok kanskje syntes at jeg er litt umandig med tanke på at jeg har uvanlige hob-byer for en mann, men jeg har ikke opplevd noen utpregede negative reaksjoner, forteller han.

KULTURKULTUR

15. oktober 2014 STUDVEST28

Vestlandske Selskabsorkester (VSO) er det nyeste tilskud-det til Bergens utelivs- og kon-sertscene, og de bringer med seg et nytt, men samtidig gammelt, konsept. Studvest møter syv av orkesterets mange musikere og initiativtakere, og samtlige oppmøtte stiller selvsagt med tidsriktige kostymer og mye en-tusiasme.

Fyller et tomrom– Vi spiller populærmusikk fra mellomkrigstiden frem til 50-tallet. Bergen har, så vidt vi vet, ikke hatt et jazzorkester tidligere. I alle fall ikke siden

Glamour og Gatsby-fest

Vestlandske Selskabs-orkester vil skape nye arbeidsplasser, stase seg opp og reintro-dusere det bergenske publikum for mellom-krigstidens storslagne festligheter.

Tekst: BENTE TODNEM

bt@studvest.no

Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

mellomkrigstiden. Vi digger både musikken og tidsperioden, og stilen og musikken innbyr til en helt unik sosial setting, sier produsent Mia Julie Wiland, og får bifallende kommentarer fra alle de andre. – Ideen dukket opp etter at det ble organisert et salong-orkester som spilte på Grieg-akademiets julekonsert i 2012, forklarer komponist Emil Krist-offersen Børø. VSO inviterer til konsert og dans i lokalene til Fensal først-kommende søndag 19. oktober, og den kvelden vil det stå hele nitten musikere på scenen. Wiland mener de kan bringe noe nytt og forfriskende som dagens konsertarena mangler. – I dag finnes det ikke så alt for mange arenaer for glamour og dekadens. Vi vil innby til en storslagen fest av samme kaliber som den i «Den store Gatsby», sier trompetist og grafiker Mag-nus Johnsen Sandåg. – Bergen er helt riktig by for dette konseptet. Det er et stort dansemiljø her, og det har lenge vært kultur for slike arrange-menter, sier saksofonist Håvar Skaugen.

Tenker langsiktigMartin Vinje går siste året på Griegakademiet i Bergen og er hoveddrivkraften bak VSO. Han kunne ikke møte Studvest sam-men med de andre, men sam-tlige av de oppmøtte beskriver

ham som en person som får ting til å skje. Etter mye planlegging ble aksjeselskapet Vestlandske Selskabsorkester AS startet sam-men med de fem andre initia-tivtakere. – Vi ønsker å gjøre dette til et bærekraftig konsept som fungerer i lengden, ikke bare en engangsopptreden for så å legge det dødt, sier saksofonist Skau-gen og legger til: – Det er mange amatører som har spilt denne musikken tidligere, men ikke sånn som den skal spilles. – Med VSO ønsket vi å skape nye arbeidsplasser og plukke

opp musikere i overgangen fra studenttilværelsen til arbeidsliv-et, sier produsent Wiland. Michael Barnes er utdannet musiker og opprinnelig fra Aus-tralia. Han mener det er utrolig verdifullt å tenke langsiktig,

også innenfor musikkbransjen. – Det er kjekt med litt ord-entlig organisering. Vi musikere tenker ikke på sånt. Jeg gleder meg som en liten unge til å en-delig få vist oss frem, sier han entusiastisk. – Skal en musiker føre regn-skap? Det ville ikke gått bra, sier trompetist Hans Marius Ander-sen og smiler.

Staselig og gjennomført– Vi er blant byens beste musik-ere, men jeg tror at det er essen-sielt å ha et spennende konsept i bakhånd. Publikum i dag ønsker seg i større grad en hel pakke,

ikke bare musikken de hører. Det blir lagt stor vekt på image, forklarer trompetist Andersen. Økonomi- og PR-ansvarlig Synnøve Hokholt Sagafos tror alle vil omfavne muligheten til å kle seg opp, og legger til at af-tenen i Fensal kommer til å være staselig gjennomført i alle ledd. – Vi ønsker å vise at kul-turlivet er til for byens innbyg-gere. Vi vil gjerne ha alle med, og bruker mye tid på å strekke ut hånden til stadig flere. Drøm-men er selvsagt et stort publi-kum og utsolgte konserter, men vi vil først og fremst presentere en wow-opplevelse alle kan føle er av bra kvalitet, sier Sagafos.

VESTLANDSKE SELSKABS­ORKESTER

• Stiftet 18. januar 2014 av seks aksjeholdere.• Spiller populærmusikk fra 20- til 50-tallet.• Varierende besetning fra storband med strykerseksjon til mindre ensambler.• Opptrer 19. oktober i Fensal klokka 1900.

Det er kjekt med litt ordentlig organisering. Vi musikere tenker ikke på sånt. Jeg gleder meg som en liten unge til å endelig få vist oss frem Michael Barnes, klarinettist i VSO

DEDIKERTE. – Målet er å fenge et bredt publikum, så vi har gått og promotert rundt i byen i tidsriktige klær, sier produsent Mia Julie Wiland. Fra høyre (oppe) Michael Barnes, Hans Marius Andersen, Håvar Skaugen, (nede) Mia Julie Wiland, Magnus Johnsen Sandåg, Emil Kristoffersen Børø, Synnøve Hokholt Sagafos.

Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2015 t i l 31.12.2015 ut st i l l ingene som ansvarl ig redaktør og nyhetsredaktør.

Studvest er lokalavisen til nærmere 30 000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 6000. Over 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktivi arbeidslivet.

ANSVARLIG REDAKTØRhar etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsom-plakaten. Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØRer ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke har ansvar for saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

BEGGE REDAKTØRERblir ansatt i honorert 100 prosent stilling. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen. Her bør det spesielt fremheves offensive tanker om digital satsing. Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4- sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør. Erfaring fra media og/eller organisasjonsarbeid er en forutsetning. God språkføring er helt nødvendig.

Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad, telefon 55 54 52 06/ 93 40 17 15 eller e-post: kah@studvest.no. Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no.

Søknadsfrist er torsdag 23. oktoberJobbintervjuer vil være i uke 45

Studvest søker nye redaktører

15. oktober 2014 STUDVEST30

ANMELDELSERA: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Vaffelhjarte» varmer høstkvelden

Forglemmelig legende

Oppsetningen av «Vaffelhjarte» er basert på Maria Parrs bøker om bygda Knert-Mathilde, der man møter bestevennene Trille, Lena, deres foreldre, Trilles far-far og hans søster, populært kalt Tante-Farmor. Trille og Lena tar oss med på

en fengslende vennskapsreise. I motsetning til Trille, trenger ikke Lena å sette ord på vennskapet deres for å vite at det er ekte. Det er nettopp dette, menneskelig individualitet på barns vis, som bærer stykket til siste akt. I til-legg får man ta del i andre emo-

sjonelle berg og dalbaner, som det desperate ønsket om en pappa, et barns tanker om en tantes død, og den ulidelige smerten av å måtte flytte fra alt som er kjent og kjært. Vennskapet mellom Trille og Lena er selve grunnsteinen i handlingen. Dette båndet løftes av rekvisittene. To vinduer ved siden av hverandre represen-terer rommene deres i hvert sitt hus. De er ikke bare bestevenner, de er naboer. Det er forfrisk-ende å se vennskap gjennom barneøyne, som en slags påmin-nelse om hvor stort det er, og hvor lite som skal til for å skape en nær relasjon mellom to men-nesker. Forholdet mellom Trille og Farfar er godt, og sistnevntes tilstedeværelse og troverdighet på scenen er unik. Skuespiller Sverre Røssummoen er som vevd inn i rollen som varm au-toritetsfigur med gode råd på

lager. Han hylles med Trilles fremføring av den etter hvert velkjente «Ein farfar i livet», og kommunikasjonen dem imel-lom er den desidert sterkeste på scenen. I tillegg til «Ein farfar i livet» er det musikalske aspektet godt lagt opp av komponist Odd Nord- stoga. Både store og små ser med nye øyne når skuespillerne tar til tonene. Sangen om hjembyg-da Knert-Mathilde er et festlig innslag, «Kva vil du ha for å bli gla?» vitner om en fars hengi-venhet og uttrykker et ønske om sønnens beste. Høydepunktet kommer likevel ikke før helt på slutten da hele scenefolket sam-les for å fremføre «Bestevenn». De røde trådene trekkes sam-men, og sirkelkomposisjonen fullføres. Likevel hender det at kom-munikasjonen på scenen ikke når helt opp, og monologene blir for urealistiske til å komme rett

fra barnemunn. Det skal uansett sies at en betydelig andel av pub-likum på premieren var under skolealder, og man kunne ikke høre et eneste utålmodig klynk fra salen. Selv om forestillingen i utgangspunktet er forbeholdt denne typen tilskuere, vil nok konseptet og sammensetningen appellere også til de eldre, og de små pikante kommentarene mellom Trilles foreldre fullfører stykket som en forestilling for hele familien. Stemningen på scenen gjen-skaper både været og årstiden som venter utenfor, men du vil uansett alder være varm når du forlater Den Nationale Scene og går ut i den mørke høstkvelden.

MARIA NESSE HAUGEN

Smiths-legende og gitarist-virtouso Johnny Marrs andre- album «Playland» er ikke et album noen kommer til å sitte og lytte til i dagevis på gutte-rommet. Det er heller ikke Marrs sterkeste materiale siden Smiths-perioden, men «Play-land» beviser i det minste at han faktisk fungerer som soloartist. Hans tilskudd til Modest Mouse sitt «We Were Dead Be-fore the Ship Even Sank», den musikalske påvirkningen han hadde på britiske the Cribs «Ig-nore the Ignorant» og selvføl-gelig tiden i The Smiths er nivåer høyere enn «Playland», men Marr vet hva han gjør. Marr er hverken en særegen vokalist eller en spesielt god tekstfor-fatter, men på «Playland» red-der han seg inn ved å pakke middelmådige tekstlinjer og

vokalarbeid inn i gode gitar- og synthdrevne poplåter. Han vet også hva han kan synge, og hva som blir for krevende. Derfor får lytteren på «Playland» servert gode, men ikke fantastiske låter. Vi får spennende gitarlinjer, 80-tallsvibber og stadionstemn-ing komplementert av helt okay tekst og vokal. Singelen «Easy Money» er en enkel god poprocklåt som passer utmerket for rocke-høsten 2014, «Candidate» er en fin stadionlåt (selv om Marr faretruende nærmer seg U2-land) og tittelsporet «Playland» er en sterk rockelåt. Melodisk simple og naive «The Trap» er albumets beste låt, hvor Marr forener totusentallets pop med 80-tallssynth i retning «The Cure», komplementert med komfortable gitarlinjer. Foruten

disse låtene bærer de totalt el-leve låtene på «Playground» preg av å være litt vel forglem-melige. De er også musikalsk veldig nære opp mot Marrs første soloalbum, «The Messen-ger» fra i fjor, og førstealbumet er også noe bedre enn hva «Play-ground» er. Ingen kommer til å nostal-gisk referere til Marrs «Play-ground» om 20 år, en fremtidig Frode Grytten kommer ikke til å spille norsk-versjoner av albu-met på Studentsenteret og fer-ske 14-årige gitarister vil ikke spille til de blør fra fingrene i et forsøk på å gjenskape lyden på «Candidate», men for høsten 2014 er dette et helt okay album å lytte til i påvente av noe bedre.

ROBERT NEDREJORD

FILM

MUSIKK Rock

TEATER Drama «Vaffelhjarte» Regi: Cecilie Askeland Mosli

«Playland» Johnny Marr

SAMSUNG SPISER EPLE TIL FROKOST. iPhone og Apple er ut. Hvis du virkelig vil være på toppen av den sosiale og innovative rangstigen er det bare ett merke som gjelder: nemlig Samsung. Mobiltelefonene har vært bedre og penere enn iPhone helt siden Galaxy S2 ble utgitt i 2011. I år passerte de Apple også på nett-brett-fronten da Samsung presenterte sin Galaxy Tab S 10,5”. Vil du henge med på utviklingen bør du sverge troskap til nettopp dette merket. BENTE TODNEM

SamsungTEKNOLOGI

SUKKERSØT METAL. Du har kanskje mottatt en lenke av en kompis som sier «haha se på dette freakshowet!». Sannsynligheten er høy for at dette er babymetal. Her blander japanerne lolita-popen sin med heavy metal vokaler som som er så kakemonster at Dimmu Borgir burde vurdert søksmål. Dette er to sjangre som aldri skulle ha blitt klemstret sammen i en så sadistisk, kvalm blanding. Idiotisk nok er albumet så hysterisk velprodusert at man ikke har lov til å disse det. Se på det som en utfordring. ØYVIND HJARTNES

BabymetalMUSIKK

DENNE HAR DU IKKE SETT, sier hipster-meg. Nei, hvorfor skulle du det? En film om et bildekk med tele-kinetiske evner som dreper folk, det høres jo rart ut. Og ja, det er ganske rart, men det er også en overraskende dyp film. Men ikke se den, for da møter jeg kanskje noen andre som har sett den, og da er det jo ikke gøy lenger. Er det ikke sånn det funker? JONAS J. EIAN

BOK

Rubber

FILM

Foto

: TH

OR

BR

ØD

RE

SKIF

T /

DN

S

STUDVEST 15. oktober 2014 31

Motestudenter drar til BangladeshIstedet for å sitte hjemme på berget og sutre over at den norske og lite stilige motebransjen ikke vil ha dem, finnes det uante muligheter hvis man gidder å jobbe litt for drømmen sin og kan å bruke symaskin. – Betalingen er ikke så god, men vi pleier å si at det er ar-beidserfaringen som er den viktigste verdien vi kan gi, sier Heinz & Mustards pressetalskvinne Utny Ting.

Oljepraksis i Sierra LeoneIngeniørstudentene skjelver i de moteriktige oljebuksene sine nå som petroleumsbransjen varsler nedbemanning og kake-kutt i sektoren. Tequilakveldene kan de visst også se langt etter, skal vi tro ingeniør Gimeg Mer. Han anbefaler studen-tene å se til Afrika: – Der er det jobb for den som ikke er redd for litt praktisk arbeid, man kan til og med lete etter olje på egenhånd har vi hørt! Men det er viktig å skille skitten fra oljen da, for å si det slik.

– Lær politikk av Nord-Korea– Drømmen er å kunne drive tilsvarende stålpolitikk som Nord-Korea, sier Pål Potteplante, student ved Norges Bedre-viterhøyskole, bedre kjent som Institutt for sammenlignende politikk. Potteplante har tatt turen til Nord-Korea for å ta notater til sin bacheloroppgave der han ønsker å ta New Public Manage-ment til et helt nytt nivå.

– Norsk politikk er for treg. Samfunnet vårt mangler en funksjon der du kan henge meningsmotstanderne dine en gang i blant for å få fart på sakene. Tenk så trivelig det ville vært å for eksempel debattere med velforeninger dersom du kunne dradd hengekortet én gang hvert fjerde år, sier Pot-teplante til Baksnakk.

Drar til Kina Det går stadig tregere i IT-bransjen, og det tar stadig flere infor-masjonsteknologistudenter konsekvensene av. Nå reiser de til Kina for å lage iPhoner. – Det er en fantastisk mulighet til å bli kjent med bransjen og være med på utviklingen av helt ny teknologi, sier Merete I. Monitor som kunne dra frem sine svært små hender som et trumfkort da hun søkte på jobben. – Jeg har forstått at jeg kommer til å dra opp alderssnittet noe, men jeg liker meg i unge og vitale miljøer. Også er det jo fryktelig kjekt at vi kan bo på fabrikken. Arbeidsmiljøet virker helt fantastisk, sier Monitor, før hun pakker snippesken og vender snuten mot de asiatiske breddegrader.

Apropos.

Nå er høsten på oss for fullt, og med denne kommer også sesongens antrekk. Og tingen som går igjen oftere enn blasse farger og luer, er halskledet. Dette mag-iske lille stykket tekstil som gjør så godt når vinden river som verst. Men en mørk høstkveld ble jeg oppmerksom på at det er en større mystikk bak plagget enn det skulle tilsi. Det vekker undring, debatt, gjør en usikker. Og oppdagelsen begynte med kommentaren: «Så fint sjal du har».

For det var jo ikke et sjal. Det var et skjerf. Var det ikke? Min kamerat svarte med at sjal er jo sånn som jenter går med. Gjerne også karakterisert med at de har en eller annen form for mykt stoff. En annen i følget mente sjal var kvadratiske, mens skjerf var lange. Mitt halstøy var hverken mykt eller kvadratisk, selv om én argu-menterte for at det «var jo ganske bredt». Det kunne heller ikke være en hals.

Vi konkluderte med at mitt halsklede var hverken en hals eller sjal, og at det var overveiende sannsynlighet for at det var et skjerf. På vei ut i høstmørket og ber-gensregnet dro jeg skjerfet over hodet, og begynte å undre med meg selv. Var skjer-fet nå blitt et skaut? Eller kanskje det var blitt en hijab. Men hijaber er vel som oft-est laget av sjal. Som ikke nødvendigvis er kvadratiske (så den karakteristikken bør vi kanskje stryke). Jeg luftet tanken for mine venner, som alle hadde sine meninger og tanker om dette mystiske tøystykket. Etter mye om og men har vi kommet et stykke på vei i å løse mysteriet med halskledet:

Et sjal kan være en hijab, og en hijab er mest sannsynlig et sjal. Et sjal kan også være et skaut, mens et skaut kan også være et halstørkle. Som også er et sjal. En hals er et skjerf, men et skjerf er ikke nød-vendigvis en hals. Det kan derimot være et lendeklede. Et ekstra langt skjerf kan være en toga eller en kjole (som pretty much er det samme).

Men en toga kan ikke være en hijab.

Et sjal er et skjerf er en toga

BAKSNAKKGresset er grønnere i utlandetMens den blåbrune regjeringen lukker grensene for internasjonale studenter, må stadig flere nyut-dannede ut av landet for å få seg relevant jobb. Vi har tatt for oss et par av dem.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Tirsdag kveld måtte byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen gå.

– Det hadde Erna Solberg hatt godt av også.

OMFORLADELS

STUDVESTredaksjonen@studvest.no

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Ansvarlig redaktør

Kim Arne Hammerstad

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Trykk

Schibsted

Nyhetsredaktør

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Kulturredaktør

Janne Bjørgan

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Fotoredaktør

Sesilie Bjørdal

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Webansvarlig Preben Vindholmen

Daglig leder

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Annonser

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Grafisk utforming

Raquel Maia Marques

Robert Nedrejord

Jonas J. Eian

Katharina Messy

Veronika Schjerverud

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Illustratører

Nadja Asghar

Raquel Maia Marques

Simen Langeland

Tord Torpe

Øystein Birkenes

Erlend Hjortland Sandøy

Fotojournalister

Jarle Hovda Moe

Jonas J. Eian

Julie Bjelland Buer

Hugrún Lind Arnardóttir

Lene Risholt Thorbjørnsen

Helmine Syvertsen

Ørjan Andreassen

Håkon Benjaminsen

Synne Holst

Mickael Adato

Svein Rasmussen

Kulturjournalister

Mina Augestad Fossum

Bente Todnem

Robert Nedrejord

Snorre Standish Norheim

Live Vedeler Nilsen

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Marte Reisæter

Joachim Aasen Kvamme

Maria Nesse Haugen

Nyhetsjournalister

Martine Markussen

Adrian Broch Jensen

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide

Elise Kruse

Magnus Ekeli Mullis

Kari Holdcroft

Helle Karina Johansen

Mari Lund Eide

Peter Hatlebakk

Caroline Grundekjøn

Andreas Rekdal

Daniel Kalvø

Emil Olai Espeland

Harald Christian Hoff

Martin Sorge Folkvord

Siri Flatlandsmo

Følg Studvest på:

www.studvest.no

facebook.com/ studvest

@studvestno

+

ON

SDA

G:

Litteratu

r og etikk

Litteraturhuset, 1800

HA

iK: å

pn

ing a

v Pop-U

p b

utikkLand

mark, 1830

Brettspillon

sda

gK

varteret, 1900

Det m

edia

ikke fortellerLitteraturhuset, 1900

Qu

izA

d Fo

ntes, 2000

TOR

SDA

G:

Litterær lu

nsj m

ed Ped

ro Ca

rmo-

na-A

lvarez

Berg

en Bib

liotek, 1200

Kjøn

n og skjøn

n: M

øte med

Ma

ja

Ra

tkjeB

ergen B

iblio

tek, 1630

Møh

lenqu

izN

ob

el Bo

pel, 1800

Med

rett til å d

øLitteraturhuset, 1800

Stand

upR

icks, 2000

Qu

izFinneg

ans, 2000

Imm

atu

rus p

resenterer: Åp

en SceneK

varteret, 2000

Elsa &

Emilie

Kvarteret, 2100

I WA

S A K

ING

Landm

ark, 2100

Ora

ngo

Hulen, 2100

Stipend

torsda

gLille O

le Bull, 2130

15. - 21. oktober

Björk - Bioph

ilia Live

USF Verftet, 21., 22., 23., 28. o

ktob

er og

2., 5., no

vemb

er

SCEN

E:Etud

e Simp

les: «Lesning

»C

ornerteateret, 15. o

ktob

er

Oktob

erda

ns

Hele b

yen, fra 16. til 25. okto

ber

Donér et d

iktK

varteret, til 17. okto

ber

Potetens Pa

rad

ema

rsj – en forestil-ling

til Gru

nn

lovsjubiléet!

Co

rnerteateret, 18. og

19. okto

ber

Le Nozze d

e Figa

roB

ergen K

ino, 18. o

ktob

er

Ma

nda

gsm

onolog: Ba

bettes

Gjesteb

udD

en Natio

nale Scene, 20. okto

ber

Da

gfin

n Lyngb

øLille O

le Bull, til 25. o

ktob

er

Med

eala

ndD

en Natio

nale Scene, til 25. okto

ber

Va

ffelhjarte

Den N

ationale Scene, til 6. d

esemb

er

Hellem

yrsfolketD

en Natio

nale Scene, til 31. desem

ber

UTSTILLIN

G:

100% K

HiB - D

el 1K

raft, til 26. okto

ber

Nå

lens Ø

ye. Sam

tidsb

roderi

Ko

de 2, til 4. januar

Cia

ra Ph

ilips «Ju

st You»B

ergen K

unsthall, til 19. okto

ber

Rob

ert Overb

y «Works 1969 - 1987»

Berg

en Kunsthall, til 19. o

ktob

er

Bård

Brevik: Partitu

rK

od

e 4, til 26. okto

ber

HA

iKB

ergen K

unsthall, til 4. novem

ber

Ku

nsthå

ndverk 2014K

od

e 1, til 14. desem

ber

SØN

DA

G:

The Gold

en Ag

e of Jazz

Fensal, 1900

Sønda

gsja

mG

arage, 2200

MÅ

ND

AG

:La

oss snakke om

krig – og

fredLitteraturhuset, 1900

Biogra

fi: Wilhelm

F. K. C

hristie

Litteraturhuset, 1900

TYSD

AG

:Ind

ustrien b

ak p

illeneK

varteret, 1800

Litteratu

rkveldA

d Fo

ntes, 1900

Kva

rteret-qu

izK

varteret, 2000

FILM:

And

rej Rub

ljovU

SF Verftet, 15. okto

ber

Rob

in Hood

(1938)U

SF Verftet, 15. okto

ber

The Da

nce of Rea

lityU

SF Verftet, 16., 19., 22., 26., 29. okto

ber o

g

2. novem

ber

Tyv fang

er tyvU

SF Verftet, 16. og

19. okto

ber

Gutten m

ed sykkelen

Berg

en Bib

liotek, 17. o

ktob

er

Nosfera

tuK

varteret, 19. okto

ber

Fish Tan

kB

ergen B

iblio

tek, 20. okto

ber

Solaris

USF Verftet, 21. o

g 26. o

ktob

er

FREDA

G:

Ekkofestivalen

Østre, 1800

Qu

iz ved Ja

n Arild

BreisteinC

afé Op

era, 1900

Soirée França

ise / Fran

sk aften

Klo

steret Kaffeb

ar, 1900

Stand

upR

icks, 2000

Al Foster

USF Verftet, 2000

Qu

izFinneg

ans, 2000

Dig

Deep

er + K

aup

ang

& Bra

ut p

latesnu

rringStræ

det, 2100

Hou

se By the Lake

Hulen, 2100

1349 + V

interbris

Garag

e, 2200

Stjernegulv

Kvarteret, 2300

LAU

RDA

G:

Helhu

s: Øl, m

at, sex

Kvarteret, 1900

Ekkofestivalen

Østre, 1900

Lørda

gsja

zzK

losteret K

affebar, 2100

Ca

sa M

urilo

Hulen, 2100

DJ G

eir Svensson

Lysverket, 2200

Basta

rd Son of Bud

dha

Garag

e, 2200

Novelty Sou

nds!

Landm

ark, 2300

BILLETTS

ERV

ICE.N

O • TLf 8

15 33 133G

RU

PP

ER O

G H

OTELLP

AK

KER

: 09

90

1m

ELd d

EG På

Ny

HETSB

REV

fOR

INfO

Rm

ASjO

N O

m fLER

E KON

SERTER O

G SISTE N

yTT!

Ber

gen

Liv

e P

ar

tn

er

usf verftet 29. oktober

tore renberg med venner: tønes og karl ove knausgård

usf verftet 7. november

silya & the sailors

ole bull scene 4. november

usf verftet torsdag 30. oktober

usf verftet lørdag 1. novem

ber

usf verftet 4. desember

Ásgeir

anne grete Preus

en kveld med

garage 3. november

AN

ATH

EM

A