ONSDAG 29.10.Nr. 28, 2014Årgang 70 studvest.noSTUDVEST

SUPERKVINNEN: Etter mye slit har endelig skuespiller Lisa Loven Kongsli fått sin første hovedrolle i storfilmen «Turist». Med et nyfødt barn på armen gikk turen til filmfestivalen i Cannes.

Something Something

• Bergensstudent Yngvild Lien har brukt over 12 000 kroner så langt i år på tannlegebesøk.

• Mens trondheimsstudenter får tann-utgifter dekket som andre helseutgifter, må Lien ta regningen selv.

Tenner i trøbbel

ONSDAG 29.10Møte: kl. 18:00Norsk offentlighet mellom Sverige og DanmarkFilm - kl. 19:00Lady Vengance

TORSDAG 30.10Debatt - kl. 18:00

Likestilling også for mennKonsert - kl. 21:00 Up&Coming

FREDAG 31.10Film - kl. 19:00Kortfilmer Evil Dead/Hana

Konsert - kl. 22:30 b0ka

LØRDAG 1.11Helhus: Halloween

TIRSDAG 4.11Møte - kl. 18:00Når born blir drepne

ONSDAG 5.11:Impro - kl. 18:00Micetro WORKSHOPImpro - kl. 20:00Micetro-SHOW

SJEKK UT:www.kvarteret.no for mer informasjon

FAST HVER UKE PÅ KVARTERETMANDAG: Mikromandag kl. 17 og brettspillmandag kl. 19TIRSDAG: Quiz kl. 20ONSDAG: Brettspillonsdag kl. 19TORSDAG: Tapastorsdag kl. 18FREDAG: Stjernegulv kl. 23 og Halvtimen kl. 22.30LØRDAG: Stjernegulv kl. 23 og Halvtimen kl. 22.30

DETT

E SKJ

ER PÅ

KVAR

TERE

T

SIDE 4-5

MAGASIN SIDE 13 - 15

Å satse på energi-omstilling viser at universitetet har

visjoner for fremtiden.

KOMMENTAR SIDE 3

KULTUR SIDE 21

VON MEHREN LOT SEG MIKSE AV FORBILDENE

SPORT SIDE 12

REISEKLARE KARATE-KIDS

Anne sofie Lid Bergvall

Foto

: JA

RLE

HO

VD

A M

OE

Foto

: JO

NA

S J.

EIA

N

Foto

: LE

NE

RIS

HO

LT T

HO

RB

JØR

NSE

N

29. oktober 2014 STUDVEST22

Leder.

Det er en kjensgjerning at det å gå til tannlegen er dyrt i Norge. For studenter med begrenset økonomi og lite rom for å spare opp buffermidler til uforutsette utgifter, er det regelrett kjem-pedyrt. For mange blir løsnin-gen på tannpinen å dra kreditt-kortet, eller be familien om hjelp. For andre blir beslutnin-gen å legge tennene på is i håp om bedre økonomiske tider, eller at det kanskje går over av seg selv. Da kan vondt i munnen fort bli til verre.

Studentenes helse- og triv-elsesundersøkelse for 2014 viser at for over 70 prosent av studen-tene er det siste tilfelle. Det er for dyrt å gå til tannlegen, derfor dropper vi like godt hele greien. Det er problematisk, og skaper et klasseskille mellom student-er og jevnaldrende som er ute i jobb, og mellom de som har foreldre med god råd og de som må klare seg selv. Det er også dårlig folkehelsepolitikk å la en

stor del av befolkningens tenner bokstavelig talt råtne på rot i en lengre periode tidlig i livet.

Mens folketrygden tilbyr til-skudd for de fleste skavanker en kunne pådra seg gjennom et langt liv, må du oppsøke kirurg før offentlige ordninger slår inn ved tannbehandling. De van-ligste konsultasjonene, som boring, fjerning av tannstein og visdomstenner, koster skjorten. I en velferdsstat som Norge burde en ikke skille mellom tenner og kropp, og regjerin-gen burde prioritere støtte til de svakeste gruppene for å jevne ut klasseskiller i samfunnet. Med det nivået som studiestøtten ligger på i dag, er det ikke søkt å si at studentene er en svak sam-funnsgruppe. Det er vi. At vi blir ressurssterke om tre, fem eller syv år hjelper lite for tenner som trenger behandling nå.

Studentsamskipnaden i Ber-gen (SiB) kan og bør gjøre noe

med dette. SiB skal fungere som en velferdsstat i velferdsstaten for studenter, og har makten til å glatte ut ulempene den nas-jonale politikken legger opp til. Men også for SiB er midlene begrensede. Det er dyrt å lønne tannleger, og det er en gener-ell konsensus i studentpolitik-ken om at semesteravgiften må hvile en stund på det nivået den er på nå. Nettopp derfor ville et tilskudd fra staten ha gjort en stor forskjell.

Så lenge vi har en regjering som er mest opptatt av å gi skattel-etter og øke taxfree-kvotene, spørs det om vi vil se så vel-dig mye til et løft i studentenes tannhelse de neste tre årene. Da kan en alternativ løsning være å se på ressursfordelingen av helsetilbudet i SiB i dag. Som Studvest skriver om i denne utgaven, prioriterer andre sam-skipnader annerledes, blant annet ved å satse mindre på fastlege og mer på tannlege.

Det bør også SiB vurdere. De of-fentlige støtteordningene for en legetime er gode, det er tennene studentene med fordel kan få mer hjelp med.

Samskipnadene bør også gå sammen med studentpolitik-erne om å forsøke å få ned prisene på tannbehandling – både for studenter og resten av befolkningen. God tannhelse starter riktignok i barndommen, men må opprettholdes gjennom hele livet. Da er det bare naturlig at vi også må ha råd til det etter at ungdomsrabatten opphører ved fylte 20 år.

Nestleder.Dagens Næringsliv meldte før helgen at Oslo-studentene trives dårligere enn studentene i både Bergen og Trondheim. Det er ganske dårlig når sodd, barter og 2000 årlige millimeter med regn er å foretrekke foran Norg-es hovedstad.

Vi trenger tenner

STUDVESTGrunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen.

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal

Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Sitert.

Det skal ikke koste skjorten dersom du trenger tannpleie. Det skal koste det samme som å gå til legen.

Foto

: H

ÅK

ON

BE

NJA

MIN

SEN

Veka som gjekk. Fleire studentar var med på avviklinga av FN-sambandet Vest si Internajsonale veke i Bergen. Eit av arrangementa var «urettferdig fotballcup» på Møhlenpris, som vart ein kliss-våt affære.

– Jeg vokste opp på Internett, og er blitt av-hengig av tilbakemeldin-gene.Linnea Myhre har lagt ned bloggen, men holder det gående på Instagram og Twitter, for å få de nødvendige dose-ne med tilbakemeldinger. (Aftenposten)

Foto

: G. B

EIT

OH

AU

GE

N/T

IDE

NFo

to: A

LEKS

AN

DER

KA

RLSE

N

– Humørsvingningene har jevnet seg ut de siste årene.En åpenhjertig Trude Drevland uttalte i et intervju lørdag at humørsvingninge-ne ikke lenger er et problem. Dagen et-terpå proklamerte hun at hun ikke ville snakke med VG lenger, noe hun senere gikk tilbake på, fordi det ble sagt «mens jeg var sint». (Dagens Næringsliv)

Foto

: BE

RG

EN

S TI

DE

ND

E

– UiB kan bli landets fremste blågrøne for-skingsmiljø.Debatt- og kulturredaktør i BT, Hilde Sandvik, mener at UiB bør tenke stort når de skal vedta sin nye strategi for de neste ti årene. (Bergens Tidende)

– Jeg var en av dem som satt med boka og nileste de siste minuttene før ek-samen skulle begynne.Folkeopplysningen-programleder Andreas Wahl var en typisk skipper-taksstudent mens han studerte fysikk ved NTNU. (Universitas)

Foto

: T.

AN

DR

ESE

N/S

CH

IBST

ED

Foto

: JIN

SIG

VE

MÆ

LAN

D

– God utdanningskvalitet i dag vil føra til fleire no-belprisar i framtida.Leder av Studentparlamentet ved UiB, Tommy Aarethun, er kritisk til regjerin-gens langtidsplan for forskning og høy-ere utdanning.

STUDVEST STUDVEST.no/meninger29. oktober 2014 3

I 2007 måtte studentene på Ex.phil. levere inn en håndskrifts-prøve på breddetesten for å bevise at notatene er skrevet av dem, og ikke noen utro tjenere. Ikke over-raskende reagerte studentene med avsky. Studvest illustrerte selvsagt saken med et bilde av et håndskre-vet «Ex.phil. suger!».Studvest, 27. oktober 2007

Det skjer mye på NHH for tiden. Redaksjoner blir kuppet, og makt haverne sanker stemmer med Lego-klosser. Dog har det vært mye action i Sandviken opp gjennom årene. I 1986 sa morgen-dagens maktelite nei til å innføre boikott av bedrifter i Sør-Afrika, som ville medført et stort tap av sponsorinntektene for student-foreningen. Nå er vi spente på hva NHH vil si om Israel.Studvest, 30. oktober 1986

3

Desember nærmer seg med stormskritt, og dermed også første utkast til strategi for Uni-versitetet i Bergen (UiB). Og mens forurensingen i Bergen atter en gang vil gjøre klima-endringene til en ukomfortabel sannhet, særlig for pusteor-ganene våre, sitter Universitets-styret og bestemmer om de skal fortsette å se på hva kli-maendringene er, eller hva de kan gjøre med det.

Det siste året har debatten rast rundt UiBs rolle som utdan-nings- og forskningsinstitusjon i et samfunn med store globale klimautfordringer. Blant annet Akademiaavtalen mellom UiB og Statoil har skapt stort engas-jement. Derfor vil nok mange bli fornøyde med at klima og energi omstilling nå mest sann-synlig vil bli satsingsområder de neste seks årene. Styret har derimot ikke tatt stilling til om de vil satse på det ene, det andre eller begge.

Universitetet driver klimafor-skning i verdensklasse, blant annet gjennnom Bjerknessent-eret for klimaforskning, og det er fremdeles mye som kan læres om klimaendringene. Å utvikle enda større kompetanse på klima er viktig, men vi merker allerede konsekvensene av den globale oppvarmingen. Vi trenger å begynne omstillingen av energibruken umiddelbart.

Det er et viktig skille mellom klima og energiomstilling. For å si det på en banal måte: Det ene forteller oss hvordan ståa er. Det andre hvordan vi kan endre

den. Vi trenger det sistnevnte, altså energiomstilling. Vi må bygge et større fagmiljø og kom-petanse på energiomstilling. Det kommer ikke til å skje hvis ikke vi satser målrettet på ak-kurat dét. Hva UiB velger å satse på de neste seks årene sender tydelige signaler til samfunnet rundt oss om hva vi mener er viktig for fremtiden.

Det viser også hvordan vi for-holder oss til samfunnsutviklin-gen. Å satse på energiomstilling viser at universitetet har visjon-er for fremtiden og tar en aktiv del i samfunnsutviklingen.

Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, har uttalt at han ikke ønsker å ta opp konkurransen

med Norges teknisk-naturviten-skapelige universitet (NTNU) om teknologiutvikling på de samme områdene som dem.

Energiomstilling handler om mer enn teknologien som trengs. En satsing på energi vil kunne involvere blant annet Samfunnsvitenskapelig fakultet og jussfakultetet i tillegg til Det matematisk- og naturviten-skapelige fakultet. Det har også stort potensiale for samarbeid med næringslivet, noe Olsen selv er opptatt av.

Universitetene i Norge tjener ikke nødvendigvis på å konkur-rere med hverandre, men å spesialisere seg på forskjellige ting. Bergen har stor pondus

på klimaforskning. Å velge satsings område ut ifra det vi allerede er veldig gode på blir likevel veldig lite visjonært.

Universitetsstyret bør være modige nok til å velge det vi kanskje ikke er best på, men det vi ser at samfunnet trenger, der vi kan bidra til en positiv sam-funnsutvikling og der vi har

stort potensiale for å gjøre det bra. Samtidig kan det være mot sin hensikt å velge både klima- og energiomstilling som sats-ingsområde. Det kan føre til at områdene får mindre ressurser enn om man hadde valgt ett av dem.

Vi vet at luften på Danmarks plass vil bli dårlig i år igjen. Vi vet at havet vil stige, ørkener vil bli tørrere, vintre kaldere og ekstremværet hyppigere. Jeg vil kunne puste den ubehagelige luften i Bergen med mindre ubehag hvis jeg vet at noen tar grep for å skape forandringen vi trenger. UiB kan være den noen, og bør samle kreftene for å finne ut hvordan vi kan gjøre det bedre i årene som kommer.

Kommentar. Universitetsstyret må velge om de vil satse på klima eller energiomstilling. Valget står mellom nåtiden og fremtiden.

Ikke slå inn åpne dører

Universitetsstyret bør være modige nok til å satse på det vi kanskje ikke er best på, men det vi ser samfunnet trenger.

ANNE SOFIE LID BERGVALLNyhetsjournalist

Hver uke tar Studvest et

dykk i arkivet for å se hva

som skjedde på denne

tiden i gamledager.

Håndskriftnazistene

Apartheid på NHH

Illus

trat

ør:

ØY

STE

IN B

IRK

EN

ES

29. oktober 2014 STUDVEST4

NYHETHISTORISK LINJEFORENING• Mange studieretninger på HiB har egne linjeforeninger for studen-tene. På læreravdelingen har slike imidlertid ikke eksistert – frem til nå: 8. oktober ble den første linjeforening for lærerstudenter stiftet, for grunnskolelærere 5.-10. klasse. Denne har inspirert andre til å følge etter, skriver linjeforeningen i en tipsmail til Studvest.

Ark

ivfo

to :

SESI

LIE

BJØ

RD

AL

– I år har jeg brukt over 12 000 kroner på tannlegebesøk, og i fjor brukte jeg 5000 kroner, sier Yngvil Lien. Hun er student ved Uni-versitetet i Bergen (UiB), og har vært avhengig av støtte fra foreldrene sine for å komme seg gjennom året med tennene i god behold. – Jeg er en av de uheldige personene som pusser tennene og bruker tanntråd hver dag, men fortsatt får masse hull. Selv med deltidsjobb hadde jeg ikke klart å betale tannlegereg-ningene uten å låne penger fra foreldrene mine, sier Lien. Tidligere gikk hun til Studentsamskipnadens (SiB) tann lege, men byttet til en privat.

– Studenttannlegen er litt rimeligere, men ikke nok. Jeg byttet på grunn av den lange ventetiden til studenttannle-gen, og at man må betale på dagen. Oppfølgingen er også bedre fra en privat tannlege, sier Lien.

Gikk ikke til tannlegenÉn av tre studenter er i en sår-bar økonomisk situasjon, og 70 prosent av studentene oppgir at de går sjelden til tannlegen fordi det er dyrt, ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2014. Student Maria Hel-ena Meyer Dolve kjenner seg igjen i undersøkelsen. – Jeg kjenner mange som lar være å gå til tannlegen på grunn av prisen. Jeg gjorde det samme en god stund, men så fikk jeg kjeft av mamma og begynte å gå, sier hun. Velferdstinget (VT) har så smått begynt arbeidet med å gjøre tannhelse mer tilgjengelig for studenter. De er imidlertid ikke optimistiske med tanke på en snarlig løsning.

Vil endre tannhelseloven– Vi er blitt informert om at

regjeringen vil legge ut endring-er i tannhelseloven, men har ikke fått et klart svar på når. Det blir i hvert fall over nyttår, og jeg fikk inntrykk av at det sann-synligvis vil legges frem enda senere, sier Magdalena Thorb-jørnsen.

Hun er nestleder i VT og har som ansvarsområde å jobbe for studentenes helsetjenester. Så langt har hun kontaktet de andre velferdstingene, samt Norsk studentorganisasjon (NSO) for å skape et samarbeid om temaet for ytterligere å kunne legge press på politikerne nasjonalt. – Det er viktig å opprett-holde fokus på tannhelse, fram mot en eventuell lovendring. I dag får man 75 prosent billigere tannlegetimer om man er mel-lom 19 og 20 år. Selv har jeg min-dre penger nå enn da jeg var 20 år, så denne ordningen er helt

på trynet, sier Thorbjørnsen.

Åpner nytt tannlegekontorHun legger til at det er for-skjeller mellom de ulike sam-skipnadene i Norge. I Trond-heim får man nemlig dekket 50 prosent av tannlegesjekken. Har

man en helseregning (som også inkluderer tannhelse) på over 2500 kroner, får man dekket 75 prosent av det resterende beløpet, og taket på denne refu-sjonen er 6000 kroner per år. Direktør for SiB helse og veiledning, Hege Råkil, påpeker at ordningen i Trondheim er i ferd med å revideres, og mener studentene i Bergen har et svært godt tilbud. – Vi åpnet to kontorer for stu-denttannleger på Årstad i 2007 etter initiativ fra student ene i SiB-styret. Nå skal vi åpne to nye kontorer i januar 2015 på Dan-marks plass, informerer Råkil.

Dette smilet har kostet over 17 000 kroner

Student Yngvil Lien er frustrert over store tannlegeregninger. 70 prosent av studentene går sjelden til tannlege fordi det er for dyrt.

ÅTTE HULL. Yngvil Lien har måttet betale dyrt for sine sårbare tenner. – Det er frustrerende siden det er så urettferdig. Noen får aldri hull i tennene, mens jeg har hatt åtte hull hittil i år, sier hun.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Studenttannlegen er litt rimeligere, men ikke nok. Jeg byttet på grunn av den lange vente - tiden til studenttannlegen, og at man må betale på dagenYngvil Lien, student ved UiB

Fem på Høyden1. Når var du hos tannlegen sist?2. Hvor ofte går du til tannlegen?

Rine Aarvik, medievitenskap, UiB1. Forrige mandag.2. Jeg går ofte, siden jeg har knuste fortenner. I det siste har jeg måttet gå én gang i måneden for opera-sjoner.

Marianne Øksnes, geologi, UiB1. I juni en gang.2. Jeg skulle egentlig vært der for en stund siden, men utsatte det til førstkommende torsdag. Jeg er der hver gang jeg får innkalling.

Isaac Gjerde, filosofi, UiB1. Sikkert tre til fire år siden.2. Jeg går sjelden, på grunn av pris-en. Studenttannlegen er jo billigere enn private, men det blir uansett for dyrt.

Siri Rasmussen, lektor, UiB1. I vår, eller kanskje i februar.2. Jeg går alltid på rutinesjekkene.

Stian André Fossøy, historie, UiB1. Vet ikke, men jeg skal 18. desem-ber.2. Jeg går bare én gang i året, fordi jeg har gode tenner.

STUDVEST 29. oktober 2014 5

Elise Kruse er 22 år og kommer fra Kris­tiansand. Hun har jobbet i Studvest siden 2013, har en bachelor i journalis­tikk og studerer sammenliknende poli­tikk ved UiB.

Adrian Broch Jensen er 22 år og kommer fra Risør. Han har jobbet i Studvest siden 2012, og studerer sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.

NYE REDAKTØRER•Styret i Studvest har ansatt Adrian Broch Jensen og Elise Kruse som henholdsvis ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør. De tiltrer 1. januar.

Dyrere enn OsloPå spørsmål om SiB nedprior­iter tannhelse fremfor andre satsningsområder, svarer Råkil at tannhelsesatsingen i SiB tvert imot vitner om å være svært stor, også sammenlignet med ellers i landet. I Oslo er det i dag to tann­legekontorer på Blindern, og prisene er lavere (se prissam­menligning på studvest.no). – Tannhelsetilbudet i Ber­gen ble initiert med bakgrunn i et ønske om ikke å overlate studentene til et privat marked med uforutsigbare og til dels svært høye priser. Bekymringen var at studentene ikke ser seg råd til å gå regelmessig til tann­legen, og dermed over tid opp­arbeider store og dyre behan­dlingsbehov og dårlig tannhelse videre i livet, sier Råkil. Hun legger til at SiB sine tannlegepriser er cirka ti prosent lavere enn prisene i den offentlige tannhelsetjenesten. – Å ha et tannlegetilbud til alle studenter med rimelige priser, fremfor å refundere store

kostnader har i tillegg en fore­byggende effekt – går man jevn­lig til tannlegen slipper man nemlig disse store regningene, sier Råkil.

– Hei, du! Vil du ta en test? Studenten flytter blikket fra trappene på Studentsenteret og ser Jacob Ortega Sæthres en­tusiastiske vesen. Studenten smiler, med hevede øyenbryn, sannsynligvis overrasket over å ha blitt overrumplet av at noen vil teste ham for klamydia sånn uten videre. – Ehhh. Nei, takk. Det pass­er ikke så bra akkurat nå, tror jeg, sier studenten og fortsetter forbi Sæthre. Øyeblikket etter kommer en guttegjeng slentrende opp trap­pen og får øye på Gina Vangens stand med twist, kondomer, urinprøveglass og prøvepinner. En kjapp ordveksling senere er flere av guttene på toalettet med prøveglass.

Oppsøkende undervisning– Det er helt gratis! Det går kjapt! Det er ingen grunn til å ikke gjøre det, sier Sæthre framoverlent for andre gang på få sekunder til passerende studenter. Han er leder for Medisin­studentenes Seksualopplysning (MSO) i Bergen og går aktivt ut for å gjøre studenter bevisste på

at man bør teste seg for klam­ydia hver gang man har hatt ubeskyttet sex med en ny part­ner. I hui og hast får han snakket litt med Studvest om hvor viktig det er å teste seg. Sæthre spår store mørke­tall; gutter, og da spesielt dem under 25 år, går jo sjeldent eller aldri til lege, men vet ikke at de kan risikere å få nedsatt spermkvalitet og ledd plager av kjønnssykdommen. Derfor må Sæthre og resten av MSO finne, opplyse og teste dem.

Klein ringerunde– Klamydia er kjekt å få, men kjedelig å dele. Mange her er jo vandrende smittebomber, så det er viktig for oss å være tilgjen­gelige og vise dem at det ikke er noe vanskelig eller tidkrevende å teste seg, sier Sæthre. Ifølge NRK.no fikk nesten 23.000 nordmenn klamydia i 2013, noe som vil si at hele 63 personer fikk sykdommen hver dag, mot 59 i 2012. 59 prosent av de smittede i 2013 var jenter. MSO­lederen sier det er vik­tig for organisasjonen å nå ut til mange for å hindre at studenter blir smittet og for å oppdage dem som er smittet. For 60 til 80 prosent av dem som blir smittet, er klamydia uten symptomer. – For de andre er det stort sett en endring i utflod for kvin­ner og svie ved urinering og ut­flod for menn som gjelder, sier Sæthre, som har et håp om å slå rekorden på 150 testede stu­

denter fra i fjor. – Det er kleinere å ta ringe­runden til alle dine tidligere sex­partnere og si at du har klamydia enn å teste deg ofte og unngå sykdommen, sier Sæthre.

TestingenBak ham står står Gina Vangen og deler ut informasjonsbrosjyr­er, twist og tips. Selv om mange manøvrerer seg smidig forbi standen på sin ferd mot kan­tinen, sier Vangen at mange er interesserte og spør. Det er flest guttegjenger som til slutt pluk­ker opp prøveglasset og setter avgårde mot toalettet. – Det er mange som tester seg og det er mange som gir gode tilbakemeldinger på at det ikke var vondt, vanskelig eller skummelt, sier Vangen. Etter å ha observert dusin­vis av studenter gå inn og ut fra toalettet med tilsynelatende både ære og humør i behold, bega Studvests utsendte seg ut på en test. Ett skjema, en utdel­ing av uringlass og en tur til to­alettet senere, var det hele plut­selig over. Til tross for at det å gi en annen student et varmt glass urin på Studentsenteret ikke falt seg naturlig i øyeblikket, var det uten hverken psykiske eller fysiske påkjenninger at Stud­vests utsendte kunne vandre tilbake på kontoret med god samvittighet.

Dette smilet har kostet over 17 000 kroner

– Kjekt å få, kjedelig å deleMedisinstudentenes klamydiadag trakk mange nysgjerrige studenter.

KJEFTET TIL TANNLEGEN. Student Maria Helena Meyer Dolve får en fylling av tannlege Siri Wittrup. Dolve mener alle tannhelsetilbud er for dyre, men at studenttannlegen i hvert fall er rimelig sammenlignet med de private. Selv begynte hun ikke å oppsøke tannelege i Bergen før hun fikk kjeft for det av moren sin.

DETTE KAN DU FÅ DEKKET:

Studenter som hører til SiB og har betalt semesteravgift for perioden det søkes støtte for, kan søke Helsefondet i SiB og få refundert følgende:•Legeutgifter over 500 kroner per år (din egenandel må være regis-trert hos HELFO).•50 prosent av utgiftene dersom skade eller sykdom gjør det umulig å benytte offentlig transport.•Utgifter til fysioterapeaut på over 500 kr per år.•Utgifter til tannskader i forbin-delse med ulykker eller fall kan refunderes (av godkjente utgifter beregnes egenandel på 50 prosent, med et tak på 20 000).

Tekst: MAGNUS MULLIS EKELI mme@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

HOLDNINGSKAMPANJE. Mange strakk seg etter både kondomer og sjokolade på klamydiadagen

NYHET

29. oktober 2014 STUDVEST6

først, som del av lærerløftet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen annonserte tidlige­re i høst. – At karakterkravet nå bare økes i matte fremstår som ure­flektert. Ikke alle lærere skal en gang ha undervisningskom­petanse i matte. Vi mister nok gode lærere av dette, sier mas­terstudinen.

Ministeren svarerI et intervju med Studvest be­grunner kunnskapsministeren det skjerpede mattekravet. – Det korte svaret er at det står i regjeringserklæringen at karakterkravene skal heves i matte, engelsk og norsk. Det er gode argumenter for dette. Regning er en grunnleggende ferdighet, og er derfor relevant, sier Røe Isaksen. Ministeren sier også at et skjerpet karakterkrav er nøk­kelen til å sørge for at kvaliteten i lærerutdannelsen skal gå opp. – Nå har vi startet med å skjerpe inntakskravene, og stren gere skal de bli. På kort

Thea Meidell Sjule er master­student i musikkdidaktikk ved Høgskolen i Bergen (HiB). Hun reagerer på at regjeringen har økt opptakskravet til lærerskole til karakteren fire i matte fra videregående skole. – Som en førstehåndserfar­ing ser jeg at de som har gode karakterer fra videregående ikke nødvendigvis er de beste formidlerne, sier Meidell Sjule. Regjeringen annonserte i fjor et mål om å øke opptakskra­vet fra tre til fire i norsk, engelsk og matte. Mattekravet økes

– Ureflektert med høyere opptakskrav

Regjeringens lærer­løft innebærer at alle lærerstudenter må ha karakteren fire i matematikk. Det vekker sterke reak­sjoner fra studenter og ansatte ved HiB.

VIL BLI UTFORDRET: – Still heller flere krav til lærerkandidatene under selve studiet. Det har vi bare godt av! sier HiB-masterstudine Thea Meidell Sjule.

Tekst: PETER HATLEBAKK ph@studvest.no

Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

sikt blir det kanskje et lite fall i søkertallene til lærerstudiet, men på sikt er det bra for lærer­yrket. Røe Isaksen legger til at høyere opptakskrav vil gi lærer­yrket mer prestisje. – Uten å sammenligne med læreryrket per se, men hvis du skal selge vesker, vel, vi ønsker å få læreryrket opp i luksus­veskekategorien. Ifølge ministeren sier regjer­ingen nå at «ja, det er vanskelig å komme inn, men læreryrket er et faglig utfordrende yrke der du skal kunne utvikle deg som fagperson og pedagog gjen­nom karrieren, og få en praktisk kunnskap i bunn med en mas­tergrad.» – Dette er direkte relevant for å gjenreise læreryrkets status. Det handler om respe­kten for faglighet, sier kunns­kapsministeren.

NedprioriteringMusikkdidaktikkstudent Thea Meidell Sjule mener derimot at det økte mattefokuset er uhel­

dig for skoleelevenes læring. – Dette innebærer en ned­prioritering av andre fag. Det er godt dokumentert at elevenes læring ikke skjer på isolerte kunnskapsområder. Skal skolen få et løft, må det hele løftes, også de estetiske fagene for eks­empel, sier Meidell Sjule. Masterstudinens bestilling til ministeren er klar. – Still heller flere krav til lærerkandidatene under selve studiet. Det har vi bare godt av!

SignaleffekterMasterkandidaten får støtte fra førsteamanuensis i historie, Sis­sel Rosland. Hun vektlegger sig­naleffekten for de andre fagene ved fokuset regjeringen nå har på fagene med økt karakterkrav. – Implisitt betyr uttalelsen fra regjeringen at norsk, matte og engelsk kompetanse er vik­tig, men at resten av fagene ikke er like viktige. Det er til å bli sint av. Kompetanse må jo være viktig i alle fag. Master i matte hjelper ikke for å undervise i historie på ungdomsskolen.

Kunnskapsministeren av­viser Rosland og Meidell Sjules bekymring. – Jeg er ikke enig i at hu­maniorafagene er i krise. I struk­turmeldingen er det naturlig å diskutere om vi trenger sterkere nasjonal koordinering for å ta vare på de mindre humaniorafa­gene. Et samfunn trenger hu­maniora. Samtidig trenger vi ikke et ubegrenset antall stu­denter som tar master i disse fa­gene, sier han.

LÆRERLØFTET• Den 29. september annonserte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen et «lærerløft».• Departementet innfører en ny ram­meplan for lærerutdannelsen. Alle lærerstudenter skal ta mastergrad, og norsk, matematikk og engelsk «skal prioriteres». Karakterkravet i matema­tikk heves fra tre til fire.• Endringene skal innføres fra 2017, som betyr at de første masterkandida­tene begynner høsten 2020.

NYHET

STUDVEST 29. oktober 2014 7

– Eg har verdas dårlegaste kon-dis, trening og sport er ikkje mi beste side. Eg vil heller gjere praktisk arbeid for andre, seier Linda Daltveit. – Også regnar det ute, legg Christer Bjørkaas til. Det er misjonsløp på NLA Høgskolen på Breistein, men ingen studentar luftar jogge-skoa denne dagen. To gymlær-arar frå NLA og ein represent-ant frå arrangørorganisasjonen Norsk Misjonsselskap (NMS) var dei einaste som våga seg ut i haustregnet. Representanten heiter Helle Kartveit, og ho peikar på at mange studentar har vore opptekne med TV-aksjonen helga før, i tillegg til andre ar-rangement i Misjonsuken14.

Til løpet på NLA sin avdeling på Breistein skaffa deltakarane seg sponsorar, og Kartveit fekk nokre studentar til å sponse ho på dei mange rundane rundt på skuleområdet. – Det er veldig lett å velge den lettvinte løysinga. Eg trur ikkje det er det at folk ikkje bryr seg, understrekar Kartveit.

Fikk inn 35 000I løpet av denne veka blei det ar-rangert hausttakkefest, basarar og misjonsløp, på begge NLA-skulane i Bergen. – Misjonsuken14 gjekk godt. Vi fekk inn i overkant av t35 000 til NMS sitt arbeid for barn og utdanning i Thailand, seier Rune Richardsen. Richardsen er studentprest og høgskulelektor ved NLA, og fortel at dette er eit årleg arrangement. Høgskulen sine lutherske eigarorganisasjonar rullerer på kven som skal arrangere Misjonsuken, og eitt prosjekt blir valt ut til å motta dei innsamla midlane kvart år.

Handlar om å hjelpeHelle Kartveit fortel at det er misjonsorganisasjonar som eig

NLA, og at det er derfor arrange-mentet blir kalla Misjonsuken. – Vi tenker på dette som misjon fordi det handlar om å vise nestekjærleik, seier Kartveit. Ho legg til at det ikkje hand-lar om kulturimperialisme, men om å gi vidare det vi har. På NLA

si avdeling i Sandviken hadde det vore basar same dagen som misjonsløpet på Breistein, med vesentleg høgre aktivitetsnivå. Rune Richardsen, studentprest ved NLA, synst det var god stemning på Misjonsuken14, og er godt nøgd.

– Veka var prega av eit godt fokus på våre medmenneske som treng hjelp og som Gud kallar oss til å hjelpe. Alt i alt er vi nøgde, både med arrange-menta og det økonomiske resul-tatet, seier Richardsen.

Det kom sterk motstand fra flere hold da regjeringen fremmet et forslag om å innføre skolepenger for internasjonale studenter utenfor EØS-området, samt Sveits. Venstre har nå tatt still-ing til forslaget, og har sendt ut en uttalelse fra landsstyret. – Vi er prinsipielt mot skolepenger i offentlig utdan-ning, og er derfor sterkt imot det foreslåtte bruddet på gratis-prinsippet, heter det i partiets uttalelse. Regjeringen trenger støtte fra ett av de to partiene for å få gjennomslag, og fremtiden til internasjonale studenter ligger dermed i Kristelig Folkepartis (KrF) hender.

– Dramatiske konsekvenserTorsdag la Norsk studentorgan-isasjon (NSO) fram sitt innlegg mot skolepenger til Kirke-, ut-dannings- og forskningskomitéen på Stortinget. De mener erfar-ingene fra andre land viser en negativ trend. – Erfaringer fra Europa viser at samtlige land som innførte skolepenger før 2006, har det for alle studenter i dag, sier leder Anders Kvernmo Langset. NSO stiller seg også kritisk til at regjeringen vil kutte 160 millioner i året på tvers av alle institusjonene, uavhengig av hvor mange internasjonale stu-denter de har i dag.

– Rent budsjettkuttVed å ta utgangspunkt i hvor-dan det gikk da Sverige innførte skolepenger, har NSO regnet ut at halvparten av norske utdan-ningsinstitusjoner vil måtte kreve over 100 000 kroner i studieavgift per internasjonale student for å tjene inn pengene. – For veldig mange vil dette føre til et rent budsjettkutt, uten reelle muligheter for inntjening,

sier Langset. Til Khrono sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad (Høyre), at: – Dette valget skyldes at vi ikke har tilstrekkelig over-

sikt over fordelingen av tredje-landsstudenter per institusjon, samt at vi ikke ønsket å ramme de institusjonene som i dag har en stor andel tredjelandsstu-denter ekstra hardt.

Studvest har forsøkt å komme i kontakt med KrFs stort-ingsrepresentant i Kirke-, utdan-nings- og forskningskommitéen, men har ikke fått svar.

Regnfull misjon

KrF sitter på gjerdet

Førre veke fann ei rekke arrangement stad på NLA Høgs-kolen. Regnet hølja ned, men humøret var på topp.

Venstre stiller seg imot skolepenger, og NSO forsøker innbitt å over-tale sistemann. Skjeb-nen til internasjonale studenter står og faller på KrF.

GODT HUMØR. Trass få løparar på Misjonsløpet var stemninga på topp på Breistein.

FÅ LØFTER. Stortingsrepresentant og leder for finanskomiteen, Hans Olav Sivertsen (KrF), kom med få løfter om å stoppe skolepenger da Studvest intervjuet ham etter fremleggelsen av Statsbudsjettet 8. oktober.

Tekst: SIRI FLATLANDSMO sf@studvest.no

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Tekst: DANIEL KALVØ dk@studvest.no

Ark

ivfo

to: Ø

RJA

N A

ND

RE

ASS

EN

NYHET

29. oktober 2014 STUDVEST8

Tre intense høstvalgsdager er slutt, og studentene på Norges Handelshøyskole (NHH) har nå valgt representanter til en rekke tillitsverv i studentforeningen NHHS. Til de fleste vervene stilte kun én kandidat.

Turneringspott og hallplassI noen verv var det imidlertid kamp om plassene: I idretts-foreningen (NHHI) var det blok-ken Sportify som til slutt stakk av med de fleste tillitsvervene – med en svært knapp seier over All Inclusive. En av fanesakene deres er å opprette en pott som skal støtte NHHI-lag som ønsker å delta på turneringer utenfor Hordaland. – Det er viktig at NHHI, på samme måte som NTNUI, kan delta på landsdekkende turner-inger, og slik fronte NHHI, sier påtroppende leder Marie Wiese. For å få til dette, trenger NHHI en økonomisk samar-beidspartner. Styret vil derfor ta kontakt med for eksempel sportsbutikker og treningssentre for å skaffe en samarbeidspart-ner. Wiese er også opptatt av å løse kapasitetsproblemene. – I dag er det trangt om plas-sen og umulig å ta inn flere lag.

Vi kommer til å ta kontakt med kommunen for å se på mulighe-tene for å leie halltid der.

Sentrumsnær UKEDet påtroppende styret for UKEN ble valgt uten motkandi-dater. De stilte likevel med en rekke valgløfter og høye ambis-joner for kulturfestivalen som arrangeres annethvert år. – Vi skal gjøre UKEteltet enda større i 2016, med flere, mer imponerende konsertop-plevelser. Vi skal utvide telt- perioden og få tre internasjona-le artister til UKEN, sier nyvalgt

leder Mette Hole. For å oppnå ambisjonene trengs det hjelp av frivillige – også fra andre institusjoner enn NHH. – Vi har lyst til å inkludere sentrumsstudentene i enda større grad enn tidligere, ved å få dem inn som gruppeledere og an-sette dem tidligere i prosessen, sier Hole. Det nye styret skal også å se på muligheten for å bruke kon-sertarenaer i sentrum.

StudentbistandOgså i bistandsorganisasjonen

NHH Aid var marginene knappe. Her var det kun et par stem-mer som sikret Øyvind Lofthus Bjørndal valgseieren. – Det har vært et veldig in-tensivt og spennende valg, slår den nyvalgte lederen fast. En av hovedsakene til Bjørndal og det nye styret, er å knytte kontakt med de andre studentdrevne bistandsorgan-isasjonene i Norge. – Vi er landets nest største studentdrevne bistandsorgan-isasjonen. Da er det fint hvis andre kan lære noe fra oss, sam-tidig som de sikkert sitter på

ideer og kunnskap vi kan lære noe av. Å ha et forum der vi kan diskutere utfordringer, prosjek-ter og ideer kan være nyttig for alle parter. I tillegg til å videreføre ar-rangementer som bøssesrace og aksjonsuken, har det nye styret et par andre ess i ermet. – Vi vil opprette et jule-marked; en lounge med jule-stemning der man kan komme i julestemning, slå av en prat og kjøpe julegaver fra Unicef.

Den eksterne grupperingen «Bullere» vant valget om alle de tre redaktørstillingene i NHHs studentavis K7 Bulletin. Dermed danket de ut motblok-ken «Ta deg en Bulle», som besto av tidligere journalister og redaktører fra avisen.

Slutter journalistene?Kandidat til vervet som ans-varlig redaktør for «Ta deg en Bulle», Anna Eitrem, er skuffet over valgresultatet. – Jeg er selvfølgelig skuffet, men vi må forholde oss til stu-dentforeningens valg, sier hun. «Bullere» har blitt beskyldt for å mangle journalistisk erfar-ing, og flere journalister skal ha uttalt at de ikke ville fortsette dersom de vant.

Lokalt stoffDe ferske redaktørene ønsker i større grad å satse på lokalt stoff under sin tid i sjefsstolen, for-teller påtroppende ansvarlig re-

daktør, Kristian Horn Hellenes. – Vi vil opprette en dynamikk med leserne som tidligere ikke har vært i like stor grad. Vi vil ta opp saker om alt fra politikk nas-jonalt til interne saker som bev-eger og engasjerer leserne. – Hvordan skal dere vinne til-lit blant de ansatte i avisen? – Vi hadde første redaksjons-møte lørdag, og vi er i gang med å utarbeide et dokument for å oppklare eventuelle uklarheter rundt fremtiden. Det viktigste for oss nå er å gå i dialog med dem som jobber i avisen nå, og opparbeide tillit, sier han.

Les mer på studvest.no

STANDS OG SHOW. 22. til 24. oktober var det høstvalg i NHHS. Etter stands, debatt og valgshow endte 1180 studenter opp med å bruke stemmeretten sin.

– INGEN RUSSEBLEKKE. – Vi skal ikke lage en russeblekke, som noen har trodd vi skal gjøre, sier påtroppende magasinredaktør Andrea Sørum. Hun og ans-varlig redaktør Kristian Horn Hellenes må jobbe for å vinne de ansattes tillit.

Små marginer, store ambisjoner

Kuppet «Bulle»

Turneringspott for idrettslag og inter-nasjonale stjerner til UKEN. Dette er noen av kampsakene til de nye lederne i NHHS.

Uten noe erfaring fra studentavisen, skal «Bullere» ta over redaktørstolene i K7 Bulletin.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM ssf@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Tekst: SOFIE SVANES FLEM OG KIM ARNE HAMMERSTAD ssf@studvest.no, kah@studvest.no

Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

STUDVEST 29. oktober 2014 9

NYHETSPRATEN

Gratulerer, Magnus. Hva er det du gleder deg mest til fra nå?Altså, jeg håper å kunne bidra til å skape en bedre hverdag for NHH-studenter. Det er mye som skjer her og det er mye engasje-ment. Jeg gleder meg til å være med på å forme det.

Med tanke på nettverksbygging og praktisk erfaring, tror du det frivillige studentlivet er viktigere på NHH enn andre steder?Jeg tror det er viktig uansett hvor du går. Men det har kan-skje utviklet seg en slik kultur her, med et så innarbeidet sys-tem at det har blitt viktig for mange som går her. Jeg tror det gjør hverdagen til mange stu-denter bedre.

Kommer studentene på NHH til å merke en forskjell i student-hverdagen når dere tar over?Vi er jo et styre som står for mye daglig drift, men vi har jo også kampsaker som vi håper vil gjør studenthverdagen enklere. Vi skal opprette en forslagsportal på nettet som gjør at student-ene kan sende inn og stemme på forslag på saker vi bør ta opp på møtene våre. Det håper vi vil gjøre det lettere for fok å bidra med tanker og innsalg. Vi ønsker at alle skal kunne si sin mening.

Apropos demokrati. Bulle-valget nå i helgen ble valgt demokratisk og ikke etter CV og erfaring. Hvordan ser dere for dere Bulle fremover?Bulle blir alltid valgt de-mokratisk. Og det er jo flott! Studentene har talt og de har valgt et nytt styre. Jeg setter pris på Bulle, jeg synes de har gjort en god jobb og jeg ser frem til å samarbeide med dem fremover.

Dere har også 13,6 millioner stående på bok (ved årsskiftet, red.anm.). Hva skjer med pengene? Det er jo fint at vi har en buffer.

Men vi tenker jo at den bufferen er litt for stor, så vi ser på mu-lighetene til å investere det i noe stort som kan gagne NHH-studenter i lang lang tid frem-over. Pengene er opparbeidet av tidligere NHH-studenter. Så vi bruker ikke de om det ikke kom-mer noen gode forslag på bordet som virkelig vil gagne studen-tene.

Dere skal ikke bare dra en Siv Jensen og blåse ut alle kakelysene på en gang?Nei det skal vi ikke. Vi må gjøre fornuftige valg.

Fadderuken i år ble ganske kon-troversiell. Vil det nye styret gjøre noe annerledes neste år?Vi har ikke begynt detalj-planleggingen ennå, men vi vil gjerne har flere alkoholfrie arrangement. Både i fadderuken og generelt gjennom året. Vi skal prøve å få til et best mulig program for alle.

Hva tenker du om at Unge Ven-stre ble nektet adgang til NHHS i februar?Jeg synes det er bra at folk engasjerer seg i politikken, og

skulle nesten sett at det var mer av det. Jeg tenker det hadde vært spennende å ha flere partier her. Da kunne vi fått noen gode dabatter.

Mangfold, demokrati og alle skal med. Synes du NHH-stigmaet dømmer dere for hardt?Jeg kjenner meg ikke igjen i NHH-stigmaet. Jeg synes virkelig det er utrolig bra folk som går her. Vi har en konkuran-sekultur, det er ikke til å stikke under en stol. Likevel synes jeg ikke NHH-studentene er noe mer kyniske enn andre. Vi har mange gode hoder og mye mangfold her.

Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF hch@studvest.no

Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

Vi har en konkurranse­kultur, det er ikke til å stikke under en stol. Likevel synes jeg ikke NHH­studentene er noe mer kyni­ske enn andre.

Har du tips til personer vi kan snakke med?tips@studvest.no

Magnus WirkolaAlder: 25 år.Aktuell: Nyvalgt leder for Kjer-nestyret i Norges Handelshøy-skoles Studentforening(NHHS). Kjernestyret er øverste organ i NHHS, og koordinerer og administrerer aktivitetene i studentforeningen.Kampsaker: Flere alkoholfrie arrangementer på NHH, bre-dere rekrutteringsprosesser i NHHS og kjøp av en NHHS-bil.

Den påtroppende Kjernestyret-lederen vil ha flere partier i NHHS, og kjenner seg ikke igjen i NHH-stig-maet.

NYTT STYRE. Det nye styret under Magnus Wirkola kommer til å drive mye med daglig drift, men de håper at de også vil forbedre hverdagen til studentene.

Wirkola i førersetet

29. oktober 2014 STUDVEST10

Regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å endre ordningen for skolepenger for studenter utenfor EØS-området. Mens kritikere kriti-serer på akkord for regjeringens prioriteringer, er det få som ser konsekvensen av dagens ord-ning: Vi har ingen garanti for at studenter fra andre land tar seg jobb i Norge når de er ferdig utdannet. Fire av ti drar rett hjem etter endt studie. Vi kan ikke sponse utdan-ning for hele verden. I dag har Universitetet i Stavanger (UiS)

flere søkere fra utlandet enn fra Norge. Ikke fordi de er et av verdens beste universiteter, men fordi det er gratis. Institusjonene bruker store ressurser på å vur-dere og lese søknader for å luke ut grunnløse søkere. UiS har over 5000 søkere til 350 plasser.

NTNU på sin side  mottok 11 000 søknader i 2010 fra inter-nasjonale studenter, og hele 7000 av disse søknadene ble ikke behandlet fordi de var mangelfulle. Det er svært res-surskrevende å behandle slike søknader, dette er penger som kunne blitt brukt på bedre stu-diekvalitet. Universitetene skal selv

få bestemme hvor mye uten-landske studenter skal betale. En internasjonal student koster i dag 7000 kroner mer enn andre studenter. Kanskje det vil være naturlig å be om at noe av dette finansieres av den enkelte selv? BI i Nydalen har 1100 internasjo-

nale studenter som tilsvarer ca. 10 prosent av studentene. På BI har de skolepenger for alle, noe som ikke har skremt bort inter-nasjonale studenter. Delbetaling av studiet er ikke det samme som å si nei til internasjonalise-ring. Når norske studenter må betale for å studere i utlandet, da er det ikke stort annet enn rett-

ferdig at andre lands studenter må betale litt her også. Det er dessuten viktig å understreke at ikke alle studenter fra land utenfor EØS er fattige. USA er eksempel på et av de største lan-dene i denne sammenhengen. Dessuten skal studenter som har rett til støtte fra Lånekassen, studenter som omfattes av utvekslingsavtaler og kvotestu-denter fremdeles unntas å betale skolepenger. Når det er gratis å studere i Norge, skyldes dette at vi ønsker at folk skal ha høy utdanning, arbeide og betale skatt. Vi har ingen garanti for at studenter fra andre land blir værende i Norge etter at de er ferdig utdannet. Da er det riktig av regjeringen å prioritere.

Johanne Vaagland @JohanneVaagland Ryktene skal ha det til at jeg og @Susannstro snart skal synge "Dont Stop Believing" på Samfunnet Bislet. Ryk-tene stemmer.

Vilde Coward @VildeCoward Den vonde, ydmykende følelsen når pappa på død og liv nekter å godta meg som venn på #linkedin

Ole Torp @OleTorp1 Herlig regn i Oslo. Min-ner om Bergen.

Madsbass© @Madsbass Jeg synes det burde hete ordbaker og ikke ordsmed.

Carl Henrik Berge @carlhberge På TV2: Farmen. På NRK: Kampen for tilværelsen.

MK @MariaYawa Jeg hører på Sonjas sang til julestjernen og det er ikke en dag for tidlig heller.

Helene Konstantine @ljonjivita Etter Nygårdsparken stengte har basket-ballbanen utenfor SV i skoletid blitt det desit-ert farligste stedet å gå igjennom i byen.

Morten Elster @MortenElster Buss for tog. Buzz for journalistikk.

Jonas Finnanger @finnanger Mmm! Tranrapen min smaker sitron, jo!

JTK @JTKristoffersen Alderdom. En dødsår-sak jeg ikke trenger å frykte.

TWITRA YTRINGAR Skolepenger for utenlandske studenter er riktig

DEBATT STUDVEST.no/meninger Her finner du leder artikler, kronikker, kommentarer og leserdebattFrist for leserinnlegg fredag kl 16

Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.Les flere meninger på studvest.no

NOE PÅ HJERTET?

STATSBUDSJETTET

ATLE SIMONSEN FORMANN I FREMSKRITTSPARTIETS UNGDOM

Delbetaling av studiet er ikke det samme som å si nei til internasjonalisering.

Torsdag 06.nov kl. 19.00Utvekslingsstudier: Vigdis Hjorth og Terje Holtet Larsen- Forfattersamtale om å overleve i det norske

Olav H. Hauge | 75/45,-

Mandag 03.nov kl. 18.45 BT AllmenningenAuditoriet | Gratis

Tirsdag 04.nov kl. 18.00 Menn for sitt ordAlver | Gratis

Tirsdag 04.nov kl. 19.00 Kritisk kvartettOlav H. Hauge | 50,–

Tirsdag 04.nov kl. 19.00 Rett på sak!Auditoriet | Gratis

Tirsdag 04.nov kl. 20.30 LittQuizBoksalongen | Gratis

Onsdag 05.nov kl. 19.00 Filosofisk PoliklinikkAuditoriet | 100/50,–

Onsdag 05.nov kl. 19.00 En indre reiseZinken Hopp | 155,–

Onsdag 05.nov kl. 19.00 Naturlig onsdagBoksalongen | 30,–/gratis

Onsdag 05.nov kl. 19.30 Universitetets funk-sjon før, nå og i morgenAlver | Gratis

Torsdag 06.nov kl. 08.00 Barn som søker asylAlver | Gratis

Torsdag 06.nov kl. 18.00 Lansering KraftverkAuditoriet | Gratis

Torsdag 06.nov kl. 20.00 Lansering Opne portarAlver | Gratis

Lørdag 08.nov kl. 11.00 / 14.00 Lillelørdag: Litteraturkafé & FarsdagsspesialAlver | 30,– (per person)

Lørdag 08.nov kl. 15.30 Bergen Fritidsfilmere 60-års jubileumAuditoriet | Gratis

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

Quiz Quiz Quiz nights nights nights

Hver Hver Hver torsdag og fredag torsdag og fredag torsdag og fredag

på Finnegans på Finnegans på Finnegans kl.20.00kl.20.00kl.20.00

for mer info

150 kroner = 10 liter desinfiserende klorin

hjelp oss å stanse ebolasend lege ebola til 2377

for å gi 150 kroner

kontonummer 5010. 06. 00460eller benytt

SPORT

29. oktober 2014 STUDVEST12

– Nå kjører vi på i en halvtime før vi tar en kort drikkepause! Leder for Bergensstudent­enes Allianseidrettslag (BSI) karate, Ole­Bjørn Tuftedal, har samlet seks hvitkledde skik­kelser med svarte og brune belter i sirkel rundt seg. Han har akkurat gitt de siste instruk­sjonene før de skal gjennomføre 100 karatemønstre, eller kataer (se faktaboks), i strekk. Medlemmene i BSI stiller opp på rekke, bukker, og finner utgangsposisjonen. Så starter den første repetisjonen.

Oppvarming til langturDet er i forbindelse med den inter­nasjonale karatedagen innen ret­ningen Shorin Ryu (se faktaboks) 25. oktober at gjengen fra BSI i dag er samlet på Vektertorget. – Dette er en verdensom­spennende hendelse. Jeg tror faktisk dette gjennomføres i alle tidssonene, sier Tuftedal. Når denne avisen er gått

BSI karate markerte den internasjonale karatedagen ved å gå 100 mønster i strekk. Neste uke drar de på klubbtur til idrettens opprinnelsessted i Japan.Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD

msf@studvest.no

Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

i trykken har Tuftedal og fem andre fra BSIs karateklubb flydd over mange av disse tidsso­nene for å komme til Okinawa i Japan, som er Shorin Ryu­karat­ens mekka. Her skal de være i to og en halv uke. – Den første helgen deltar vi på et seminar hvor vi får teo­

retisk påfyll. Deretter skal vi ha én morgen­ og én kveldsøkt hver dag i to uker, forteller han. Selv om han er overhodet for Shorin Ryu­karaten i Europa, er Tuftedal klar på at han kom­mer til kort i møte med de mest erfarne mesterne i Okinawa. – Det er som om en fotball­spiller skal trenes av Pep Guar­diola og José Mourinho sam­tidig. I Okinawa er det et helt annet nivå enn i Europa.

Mental øvelseIdet den 30. repetisjonen er gjennomført, gir Tuftedal beskjed om at det er tid for en slurk vann. Alle ansiktene i salen er rødlette og fulle av svetteperler. – Pulsen var ganske høy etter kata nummer 15. De neste 70 kan bli riktig så seige, smiler Lars Landsrød. Han har gjennomført akku­rat dette mønsteret flere tusen ganger før, så det tekniske i be­

vegelsene er ikke så utfor­drende. Da handler det om å finne en annen innfallsvinkel. – Jeg prøver å ta det som trening i å holde fokus i stedet. Klarer jeg å være så konsentrert at teknikken er like god etter 90 kataer som den var i starten, skal jeg være veldig fornøyd.

Med disse ordene finner Landsrød sin plass i rekken igjen. Det bukkes, og det tilsyne­latende evige kretsløpet av repetisjoner starter på nytt.

Se video på studvest.no.

Skal halvveis rundt kloden

SYNKRONT. Det kan minne litt om en godt innøvd koreografi når BSI karate går det samme mønsteret 100 ganger på rad.

KARATEKID. – Selv om jeg har passert 60 år, er jeg yngre enn alle mesterne i Okinawa, forteller Ole-Bjørn Tuftedal.

SORIN RYU-RETNINGEN •Er en form for selvforsvarska­rate, i motsetning til den mer utbredte konkurransekaraten.•En av to hovedformer som stam­mer fra Okinawa, Japan.•Har fokus på letthet og bevege­lighet. •Oppstod på starten av 1900­tallet.

ET MØNSTER (KATA)•Er de viktigste bevegelsene og teknikkene til en læremester, satt sammen i en bestemt rekkefølge.•Det finnes 18 forskjellige kataer innen Shorin Ryu­retningen.•Varer typisk mellom ett halvt og to minutter.

Det er som om en fotballspiller skal trenes av Pep Guardiola og José Mourinho samtidigOle-Bjørn Tuftedal, leder for BSI karate

SUPERMAMMA

14

– Jeg må nesten få tid til å amme litt også? Stemningen er rolig og avslappet på en hektisk måte i konferanserommet til Bergen Kino. Skuespiller Lisa Loven Kongsli vandrer frem og tilbake og opptrer som om vi egentlig er hjemme i hennes egen stue. Hun er aktuell som karakteren Ebba, hovedrollen i den norsk-svenske filmen «Turist» som nettopp har hatt premiere på de norske kinolerretene. Tidspunkter skal overholdes og intervjuer gjennomføres, men midt i det hele sitter lille Johanne, som på kort tid har blitt mer verdensvant enn småbarn flest. – Hun har nok gitt meg en slags bakkekontakt. Det å bli mor har vært ganske overveldende, men det har nok gjort meg litt fattet midt i hele dette sirkuset.

Hoppeslott i Cannes – Helt siden jeg ble mor i april har det vært full fart hele tiden. Vi kom nettopp tilbake fra en filmfestival i Tyrkia, og hun var bare tre uker da vi var i Cannes. Da var jeg ganske nybakt mor og hele opplevelsen var både kjempespennende og overveldende. – Det var overveldende at filmen faktisk kom med i Cannes. Vi hadde tulla med det på settet, men det ble faktisk noe av. I tillegg klarte vi å vinne juryens favoritt-pris. Det hele utviklet seg, og ble som et hoppeslott som bare fortsetter og fortsetter. Håndbevegelsene peker til himmels og det er tydelig at hun er både glad og stolt over de positive reaksjonene.

Motstand hjemmefraVi blir avbrutt av en telefon fra barndomsvenninnen som vil inn for å passe Johanne og levere fra seg klær. Mens hun låser opp døren påpeker Kongsli at skue-spiller er noe hun alltid har hatt lyst til å bli, og det hjalp på at mange av barndomsvenninnene hadde samme drøm. – Moren til en venninne av meg jobbet på det

Norske Teateret hvor vi fikk lov til å være med bak scenen. På den måten ble vi kjent med magien på teateret ganske tidlig. Tross det tidlige møtet med teateret var det film-karrieren som tok henne imot med åpne armer. Lattermild lener hun seg tilbake i stolen og mimrer.

– Da jeg var fjorten gjorde jeg en reklamefilm for Gilde salami. Jeg ble salamidama! Vi filmet mye på natten, så jeg måtte ta fri fra skolen. Det var veldig stas – jeg hadde det gøy fra første stund. Ukonvensjonelle veier er sjelden de letteste, noe Kongsli har fått erfare. Litt betenkt forteller hun om hvordan hun måtte lære foreldrene alt om yrket hun hadde valgt, ettersom de ikke forstod hva det innebar. – Det har rett og slett vært litt motstand hjemme-fra. Jeg tror mor og far personlig synes det har vært litt strevsomt å se hvordan jeg har kjempet og kjempet for å klare å leve av dette her. Men de har jo støttet meg og heiet på meg.

Den perfekte plan BEttersom hun ikke gikk på Teaterhøyskolen har hun måttet gjøre seg kjent med miljøet utenfra. – Du virker litt fremmed, og de vet ikke helt hvem du er, hva du står for, eller hvor flink du er. Arenaene man kan vise seg frem på er relativt få. Løsningen ble å pakke sakene og dra for å studere på «Lee Strasberg Theatre & Film Institute» i New York. Dette valget er det veldig tydelig at hun ikke an-grer på, og minnene strømmer på idet hun forteller. – Et godt tips til alle studenter som setter seg mål er at de alltid må ha en litt morsommere plan B enn plan

A. Da blir det ikke så dumt om plan A ikke fungerer. – Jeg er kjempefornøyd med at jeg har gjort det jeg har gjort, og gått den veien jeg har gått. Jeg har jo måttet kjempe meg frem, men det har på en måte blitt min kamp da, ref. Knausgård. Mine egenerfarte lærepenger er det ingen som kan ta fra meg.

Punkterte Hollywood-myteneKongsli studerte i både New York og Los Angeles og beskriver de to byene som ganske motsatte. Å punk-tere det mytiske rundt Hollywood lærte henne mye. – Amerika lærte meg nok å få troen på meg selv. Der borte må man det, siden det er så mange om beinet. Jeg fikk vel litt baller av å være der. Både hun og venninnen som sitter i bakgrunnen ler godt av dette. – Studietiden var helt fantastisk. Jeg levde døgnet rundt og sov kanskje tre timer hver natt, og benyttet

hele døgnet i New York. Jeg var en aktiv student som sugde til meg kunnskap og fikk maks ut av det, både i klassen og med lærere og medstudenter og livet. I en by full av folk med ambisjoner om å bli skue-spillere, er det ikke så lett å skille seg ut. Svaret hennes ble å dra hjem til Norge og Skandinavia. – Da jeg var ferdig i 2008 syntes jeg det var spen-nende å se at Skandinavias filmindustri begynte å låne hverandres folk. Jeg ante at det var i ferd med å bli en større tendens. Grunnene til at jeg dro hjem materialiserte seg i «Turist».

– Jeg har måttet kjempe meg fremDet hele startet med en salamipakke. Nå spiller Lisa Loven Kongsli hovedrollen i filmen «Turist».

Bente Todnem Tekst bt@studvest.no

Lene R. Thorbjørnsen Foto lrt@studvest.no

MYTISK YRKE. – Man føler kanskje at skuespiller er et slags mytisk yrke? Mens legen kan gjøre deg frisk, eller arkitekten kan bygge et hus som du kan ta på – noe håndfast. Men skuespill, hva er det liksom, spør skuespiller Lisa Loven Kongsli.

Du må ville det noe inn i helvete! Det kan du godt skrive med feite bokstaver, hilsen meg. Lisa Loven Kongsli, skuespiller

Amerika lærte meg nok å få troen på meg selv. Der borte må man det, siden det er så mange om beinet. Jeg fikk vel litt baller av å være derLisa Loven Kongsli, skuespiller

15

MYTISK YRKE. – Man føler kanskje at skuespiller er et slags mytisk yrke? Mens legen kan gjøre deg frisk, eller arkitekten kan bygge et hus som du kan ta på – noe håndfast. Men skuespill, hva er det liksom, spør skuespiller Lisa Loven Kongsli.

– Du må ville det noe inn i helvete!Rådene er mange til andre som ønsker å bli skuespill-ere, men hun gjør det klart at det er et beintøft yrke. – Skal jeg være ærlig nå? Du må ville det noe inn i helvete! Det kan du godt skrive med feite bokstaver, hilsen meg. Ellers er det ikke noe vits i å prøve. Folk som blir skuespillere tilhører på en måte en egen rase. Så prøv først og fremst å svare på det spørsmålet i deg selv: Vil jeg bli skuespiller, og hvorfor vil jeg det. Oppgitt rister hun på hodet og peker engasjert på seg selv. – Har du litt for lang nese passer du ikke inn fordi hovedrolleinnehaveren også har lang nese. Da kan ikke du ha det, for da blir det to med lang nese. Det er så marginalt! Det er for litt spesielle folk som har en evne til å aldri gi opp.

Kjenner seg igjen i Ebba Karakteren Ebba i «Turist» har ambisjoner om å være en vellykket tobarnsmor og har jobbet hardt for å få familien opp og stå. – Jeg tror hun er ganske lik meg. Jeg kjenner meg igjen i Ebbas kamp. Det er jo på en måte det samme jeg har satt i gang nå, siden jeg fikk Johanne og skal gifte meg. Med tanken på dette dukker det opp et stort smil. Hva hun selv hadde gjort i en slik situasjon som blir presentert i «Turist» er hun ikke sikker på, men håper folk sitter og stiller seg selv det spørsmålet etter å ha sett filmen. – Det er litt av det jeg synes gjør filmen spennende. Vi kan ikke forhåndsdømme slike situasjoner før vi har vært i en så ekstrem situasjon selv.

Ble kjent på SkypeNå begynner tiden å renne ut og Kongsli sjekker klok-ka. Etter å ha konstatert at vi fremdeles har mer tid sier hun at mestringsfølelse er en av tingene hun sitter igjen med etter innspillingen.

– Jeg har jo klart å utfordre meg selv ved i det hele tatt å gjennomføre den jobben. For meg personlig har det vært stort at jeg klarte å trosse min egen frykt og dårlige selvtillit. Selve innspillingen foregikk mellom første uken i mars og andre uken i oktober i fjor, og bestod av over seksti opptaksdager, noe som er nesten dobbelt så mye som normalt for norske filmer. – Vi begynte filmopptaket i Alpene og det var nok bra å bli kjent i det universet filmen foregår i før vi skulle inn i hotellet og spille på våre psykiske følelser. Jeg har mange morsomme opplevelser derfra samti-dig som det selvsagt var tøft også. Vi ble en stor ven-negjeng etter den reisen. Johannes og jeg, som skulle spille mann og kone, «Skypet» sammen i en time hver dag før vi begynte opptakene, bare sånn at vi ble kjent med hverandre.

Et stort uttrykksbehovKongsli er en person som ikke ønsker å bare være utøv-ende skuespiller, men også skapende. Nettopp derfor har hun søkt tilbake til skolebenken. – Det å sette meg på forelesning og få informasjon er helt nydelig. Det har inspirert meg veldig, og holdt driven min oppe. Jeg har faktisk en bachelorgrad i reklame og kommunikasjon, så jeg er «Art Director». Først ble jeg det, og så ble jeg skuespiller. Ved siden av å jobbe studerer jeg nå teatervitenskap, kunsthis-torie og estetikk på Blindern. Fremtiden kan i følge henne selv bringe med seg alle slags muligheter. Med et glimt i øyet og hyppige

blikk mot lille Johanne forteller hun villig om planer, drømmer og prosjekter hun vil sette i gang. – Jeg sa til kjæresten min her forleden dag at om jeg hadde vunnet ti millioner i lotto, så kunne jeg ha studert medisin og blitt barnelege. Jeg tror ikke nød-vendigvis at jeg bare skal være skuespiller. Akkurat nå er det mammarollen som er viktig for meg, men i tillegg har jeg en liten rolle hvor jeg spiller statsmin-isterens kone i en norske serie som heter «Okkupert» som kommer neste år på TV2. Ellers har jeg et par prosjekter på gang som foreløpig bare foregår i kulis-sene. Kongsli er en travel dame, noe som bare blir enda mer tydelig idet Johanne gir lyd fra seg samtidig som en ny journalist entrer rommet og forventer hennes fulle oppmerksomhet i deres tildelte minutter. Til tross for omstendighetene ser hun ut til å trives med det hun gjør. Det er jo tross alt dette hun har jobbet for. – Jeg har et stort uttrykksbehov. Et så aktivt men-neske som meg holder alltid på i mange ulike leirer samtidig.

LISA LOVEN KONGSLI • Født i Oslo 23. desember 1979. • Utdannet skuespiller ved Lee Strasberg Theatre & Film Institute i New York • Har en bachelorgrad i reklame og kommunikasjon fra Westerdals School of Communication i Oslo. • Har spilt i blant annet filmene «Fatso» (2008), «Knerten» (2009) og «Kompani Orheim» (2012), samt TV-seriene «Orkes-tergraven» (2010 - NRK) og Hvaler» (2010 - TV2).

– Jeg tror mor og far personlig synes det har vært litt strevsomt å se hvor-dan jeg har kjempet og kjempet for å klare å leve av dette herLisa Loven Kongsli, skuespiller

16

1. Olav Sandnes.2. Alf Hildrum.3. Culture Club.4. Demokratene.

5. La Gazzetta dello Sport.6. Gulen.7. Ivar Dyrhaug.8. Brasil.

9. 1964.10. «Jakten på nyresteinen».11. Kurt Nilsen.12. «Norge Rundt».

13. 1970 i Mexico.14. Ivar Johansen.15. Gioacchino Rossini.

16. München og Bayern München.17. Jan Eggum.

18. Robert Eriksson.19. Oslo Ess.20. Under Dusken.

Quiz

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

MANDAG07:00 Studentmorgen10:00 Vinterhagen11:00 Skumma Kultur12:00 Samfunnet13:00 Trigger BergenPause21:00 Tidig (R)22:00 Kroppslig(R)23:00 Du skulle ha vært der TIRSDAG07:00 Studentmorgen10:00 Komfortsonen11:00 Hardcore12:00 Med Gandalf til galaksen13:00 Klassisk avsporingPause21:00 Kinosyndromet (R)22:00 Skumma Kultur (R)23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG07:00 Studentmorgen10:00 Grenseland11:00 Offside12:00 Radio Eldrebølgen12:30 Radioteatret13:00 PlutopopPause21:00 MMA-revyen23:00 Offside (R)

TORSDAG07:00 Studentmorgen10:00 Kommentarfeltet11:00 Kinosyndromet12:00 Kroppslig13:00 GoRiLLaPause21:00 Touchdown22:00 Viterhagen (R)23:00 Hardcore (R)

FREDAG07:00 Studentmorgen10:00 Tidig11:00 UMIR 12:00 Lydmuren13:00 NyhetsukaPause21:00 Frisk Fredag

LØRDAG07:00 Studentmorgen (R)10:00 Statskuppet11:00 Førtito12:00 Brunsj13:00 DNSRLPause21:00 Plutopop (R)22:00 Trigger Bergen (R)23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG07:00 Studentmorgen (R)10:00 Historietimen10:30 Radiodokumentar11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 JazzonenPause21:00 Nyhetsuka (R)22:00 Opplysningen 99,323:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz

Svar:

Av Kim Arne Hammerstad

2 Men hvem er sittende sjefsredaktør

i TV2?

3 I hvilket band var Boy George

vokalist?

4 Hvilket parti representerte USA-

presidenten Harry S. Truman?

5 Hva heter sportsavisen i Italia som

trykkes på rosa papir?

6 Hvor holdt selvfølgelig Gulatinget

til før det ble flyttet til Bergen rundt år 1300?

7 Hvem var programleder for

underholdningsprogrammet «Beat for Beat»?

8 I hvilket land har Lula da Silva vært

president?

9 Michelle Obama og Frode Grodås blir født, Rolling Stones debuterer,

Liverpool vinner den engelske eliteserien i fotball og Martin Luther King jr. blir tildelt Nobels Fredspris.

Hvilket år er det jeg tenker på?

10 Hva heter den norske filmen fra 1996 som handler om en reise

gjennom kroppen til en syk mann?

11 Hvilken norsk artist har utgitt en

plate sammen med Willie Nelson?

12 Et fast NRK-program har vært

sendt siden 1976, i alt over 1500 programmer. Hvilket?

13 Hvilket VM i fotball var legenden Pelé sitt siste? Hvis du vet hvor

dette mesterskapet gikk av stabelen har du litt fritidsproblemer,

men du får ett ekstra poeng.

14 Hva er Ravis egentlige, fulle navn?

15 Hvem komponerte operaen

«Barbereren i Sevilla»?

16 Hvilke to lag spiller

hjemmekampene sine på Allianz Arena?

17 Hvilken bergenstrubadur skal

stille til valg i bystyret i Bergen for Miljøpartiet De Grønne til neste år?

18 Hva heter arbeids- og

sosialministeren i Norge?

19 Hvilken gruppe kom ut med

albumet «Alle hjerter deler seg» tidligere i år?

20 Og til slutt et spørsmål om en

av våre konkurrenter: Hva heter studentavisen, med det litt pikante navnet, som kommer ut annenhver

tirsdag i Trondheim?

1

I forrige uke fikk TV2 ny sjefredaktør. Hva heter han?

Korrespondent

Det er lørdag, middagen er spist, butikke-ne er stengt og jeg sitter her med Kinder Duplo. For dere som ikke er så bevandret i sjokoladens verden: Kinder Duplo er vanlig Kinders retarderte fetter og smaker deret-ter. Dessverre får jeg ikke gjort noe med det før mandag. For er det én ting Tyskland mangler, så er det søndagsåpne butikker. Du kan skylde på sterke fagforeninger, at tyske hjem er velorganiserte nok til å ha det de trenger for de neste 48 timene, eller at tyskere flest grøsser ved tanken på å kjø-pe frossenpizza for 50 kroner pakken. Hva det enn er så sitter jeg her med 365 gram Kinder Duplo frem til mandag. Når dette uansett er et innlegg om ting som irriterer kan jeg slenge inn et par setning er om Deutsche Bahn. Mange nord-menn vet ikke at midt i EU ligger det et lite stykke statsmonopol igjen. Dette lille stykke er et av verdens tetteste og største jernbanesystemer og heter Deutsche Bahn. Selskapet eier både togene og jernbane-nettverket, og sloss med nebb og klør mot EUs planer om å omgjøre Europas jernba-nenett til et felles marked. Sammenliknet med Norge med liten befolkning, dyr utbyg-ging og få togreisende, går togbanedriften i Tyskland på skinner. Likevel er tyskere minst like ivrige i sin klaging over Deutsche Bahns mangel på punktlighet som vi er over NSBs mangel på absolutt alt. Likevel er ikke alt elendighet. September og oktober er den store høsttakkefest-tiden i Tyskland. Akkurat som enhver by med litt selvrespekt har et TV-tårn med restau-rant har også enhver liten avkrok på kartet en egen vin- eller ølfestival for å feire (les: drikke) at innhøstingen er i hus. Slik sett er Mannheim kjempepraktisk, for om ikke selve byen er vakker, er den sentralt plassert for å dra steder der de har øl, vin og ompa orkester. Jeg har skålt for «die Gemutlichkeit», span-kulert rundt i Lederhosen og snøvlet høylytt på ICE-toget hjem. Jeg har også rukket å gjøre meg en be-traktning om en mulig forretningsidé. Du hører ofte om Tyskland at den tyske selvfø-lelsen, etter å ha fått seg en knekk for 69 år siden, er på vei opp, og tyskere kjøper flagg som aldri før. Det som er blitt tydelig etter hvert som jeg har bodd her er at tyskere helt har glemt hvordan man flagger. Du ser som regel tyske flagg festet på biler (og da ofte skammelig slitt) eller hengende langs veggen ut av vinduet. Det er mer eller min-dre bruk for en nettbutikk som selger, av alle ting: flaggstenger. Humoristene påstår du kunne bli rik av å selge satellitt-TV og husmaling i Øst-Tyskland etter Berlinmurens fall, men nå tror jeg flaggbransjen er fremti-den. Det er bare å kjøpe seg inn.DVEST.no

Det er penger i flagg

TOBIAS OTTERSEN På utveksling i Mannheim, Tyskland

17

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS Foto: SESILIE BJØRDAL

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til tips@studvest.no, da vel!

Anja Benedicte Myrtveit og kjæresten har noe som utvilsomt må være

student-Bergens lengste kjøkkenbenk (omtrent seks meter). Paret er

ikke superkokker, men bruker den plasskrevende benken som både opp-

bevaringsrom, sitteplass og heftig julebakstarena. Slik ser den ut:

– Den tar

fryktelig mye plass, men den har veldig mye inni da: Varmtvannstank, søppel, kjøleskap, fryser,

ovn, oppvaskmaskin (og et ganske stort hull som jeg ikke vet helt hva vi skal

gjøre med).

– Et bilde

av Siv Jensen med påtegnet bart og mono-bryn. Kjæresten min tok

det med hjem fra valgvaken på Kvarteret etter et fuk-tig nachspiel, så har det

egentlig bare blitt værende.

– Hadde jeg

vært en superkokk hadde jeg kanskje

trengt all den plassen, men sånn som det er nå

hadde det vært greit å kutte av halve.

– Jeg hadde

hele faddergrup-pen min her i august.

26 stykker inni denne lille leiligheten! Da var benken

grei å sitte på. Er det fadderuke, så er det

fadderuke.

– Det er en

merkelig løsning, da. Har de glemt å slutte, liksom? Det

er mye kjøkken-benk her...

– Det første

folk sier når de besøker oss for første gang er: «Hæ? Wow!». Men vi har blitt vant til

det, og den har jo mange praktiske bruksom-

råder.

– Den er omtrent seks me-

ter. 600 cm med kjøk-kenbenk er litt drøyt. Vi lover storproduksjon av pepperkaker når julen nærmer seg, for å si

det sånn.

18 STUDVEST

MATNERD

Matpakketips: Omelettpannekake

Studenttilværelsen inneholder mange dager der matpakke er en helt essensiell ingrediens. Jeg synes fort at tørre brødskiver med pålegg kan bli kjedelig i lengden, og prøver derfor å variere så mye som mulig. En av mine matpakkefavoritter er diverse lefse-/pannekakevari-anter med ulikt fyll. Det er lett rulle sammen og ta med seg, og kan varieres i det uendelige avhengig av hva du velger å ha som fyll. Det er raskt og enkelt å slenge sammen kvelden før også. Denne lefsevarianten har jeg valgt å kalle en slags «om-elettpannekake», fordi den er laget på egg og litt mel, og blir en slags blanding av pannekake og omelett. Det er også et su-pert alternativ til brød for dere der ute som sliter med et lite

vennskapelig forhold til gluten. Jeg pleier å lage pannekaken med maismel (malte maiskorn, må ikke forveksles med mai-zenna!) eller kikertmel, som du får billig i innvandrerbutikker. Da blir den både glutenfri og ganske proteinrik i forhold til hvis du bruker vanlig mel, men denne oppskriften funker like bra med all slags mel, så du kan gjerne bruke det du har og det du liker best! Lefsene kan også brukes som en slags tacolefse hvis du vil lage en tacovariant. Mitt favorittfyll er ost og avokado eller røkelaks og egg. Prøv deg frem og finn din favoritt, så har du sikret deg god, næringsrik, sunn og variert lunsj i lang tid fremover.

Bland alle ingrediensene godt sammen. Varm oljen i en stekepanne, og hell i røra når pannen er blitt middels varm. Stek på middels varme til omeletten er stivnet, du trenger ikke snu den. Ha lefsen forsiktig ut av pannen. Fyll med ønsket tilbehør, pakk sammen og nyt en deilig og næringsrik lunsj!

1 stk0,5 dl valgfritt mel (mais, kik-ert, bokhvete, spelt, hvete)0,5 dl vann1 eggÉn klype salt1 ss olje til steking

Ingredienser: Slik gjør du:

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvest sin faste matspaltist. Les flere av hennes oppskrifter på http://happyfoodstories.blogspot.no

19STUDVEST

HÅKON BENJAMINSEN FotojournalistEKSPONERT Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har

evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Racing with the wind

KULTUR29. oktober 2014 STUDVEST20

GATEKUNSTBOK PÅ TRAPPENE• Torsdag 30. oktober klokken 20.00 er det lansering av boken «Street Art Bergen», en avart av «Street Art Norway»-prosjektet. Boken er et oppslagsverk over gatekunst i Bergen, samtidig som 16 gatekunstnere forteller om seg selv og hvorfor Bergen er en spesiell by å lage gatekunst i - all den tid Bergen kommune har vedtatt at de skal være Nordens gatekunsthovedstad.

– Det er utrolig givende å kunne glede andre med en kunstform, og på Operapub når vi ut til enda flere, sier Ingrid Oftung, student ved Griegakademiet.

Lav terskel og høy pulsOperapub arrangeres den første onsdagen i måneden og er re-sultatet av et samarbeid mellom Bergen Nasjonale Opera (BNO)

og Griegakademiet. Her kan studenter og utdannede opera-sangere synge side om side, og presentere akkurat hva de vil. – Terskelen blir lavere både for publikum og oss selv. Siden det ikke er så massive krav er det en ypperlig arena for å teste ut nye ideer og pushe grenser, sier Oftung. Både hun og Stian Økland studerer utøvende klassisk sang ved Griegakademiet i Bergen. De har deltatt på Operapub ved en tidligere anledning, og først-kommende onsdag skal de stå sammen på scenen og synge et utdrag fra Mozarts «Figaros bryllup». – Hvor eksotisk er ikke dette egentlig! Hjertet kan banke gan-ske fort når man først står på scenen, men så lenge pulsen er under en ekstremsportutøvers så går helt fint, sier Økland.

OperaølStudentene håper andre stu-denter våger å utforske opera

via Operapuben, og tror at de kommer til å like det de hører. – Opera anses ofte for å være en fornem kunstform med høy terskel, men ideen med Opera-pub er å gjøre det hele mer til-

gjengelig og mindre alvorlig. Ta deg en øl eller et glass vin og nyt underholdning av øver-ste klasse. Jeg kommer ikke på hvorfor noen ikke skulle like dette, sier Økland. For sin egen del synes de det er kjekt å gjøre noe som både er koselig og givende. – Man vil jo bli lagt merke til, men det er viktig å ikke fokusere på det. Operapub skal være et fristed hvor vi får utfolde oss, sier Oftung.

Vil ta operaen ut av GrieghallenOperasjef Mary Miller ønsker at Operapuben skal være et fan-

tastisk sted å møtes. Hun mener Logen og Chagall, hvor det hele foregår, er hyggelige møteplass-er som danner en flott ramme rundt et intimt og løssluppent konsept.

– Å ta operaen ut av Grieghallen er en flott anledning til å fremføre de vakreste arier i en uformell atmosfære. Vi har hatt ideen lenge og åpningen av denne sesongen virket som det rette øyeblikket, sier Miller. – Vi vil vise at opera ikke bare er for noen få. En forestill-ing er fortellerkunst og vi vil gjøre det tilgjengelig og vise at det er spennende. Foruten å møte sangere fra samme bransje, får studentene også anledning til å opparbeide seg verdifull publikumserfaring. – Å aktivisere og utvikle unge artister og se dem vokse er

både viktig og inspirerende. Vi har et sosialt ansvar for å bygge et miljø rundt opera i byen vår, sier Miller

Vist seg for villig publikumDaniela Iancu er sanger i Edvard Grieg Kor og skal synge sam-men med Oftung og Økland på Operapub. – Jeg var der på den første Operapuben, noe som var vel-dig kjekt. Det er bygget på en veldig god idé og kan selvsagt være til god hjelp for student-er. Selv elsker jeg jo å synge og synes det er veldig gøy å få enda en sjanse til å opptre for et villig publikum, sier Iancu. Selv setter hun pris på denne muligheten for sin egen del også. – Til vanlig synger jeg i et kor med mange andre, men her får jeg vise meg frem samtidig som jeg får jobbe med dyktige og spennende personer, sier hun.

Samarbeidsprosjektet «Operapub» skaper et uformelt møtested mellom sangstudenter og profesjonelle. – Det er rett og slett drit-gøy, sier sang student Ingrid Oftung.Tekst: BENTE TODNEM

bt@studvest.no

LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no

Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

Lekende arier på LogenLeve av opera. – Sangstudentene Stian Økland og Ingrid Oftung drømmer om å kunne leve av operaen. - Jeg vil kunne reise og synge over hele verden og møte spennende kultur, mennesker, språk og musikk, sier Økland.

– Vi vil vise at opera ikke bare er for noen få.Mary Miller, operasjef

STUDVEST 29. oktober 2014 21

UENIGHET MELLOM K7 BULLETIN OG BUDSJETTKOMITEEN• Studentavisen på NHH og Velferdstingets budsjettkomité er uenige om hva som har blitt sagt i forbindelse med søknads- prosessen. Mandag 20. november la Budsjettkomiteen frem sin innstilling til hvor mye studentorganisasjonene skal få. Her ble K7 Bulletin innstilt på 160 000 kroner, med begrunnelse at det i samtal-er hadde kommet frem at 150 000 var studentavisens smertegrense

for videre drift. – Vi har ikke sagt dette, sier avtroppende ansvarlig redaktør Olve Hagen Wold. Leder for budsjettkomiteen, Mikkel A. Eriksen, mener på sin side at 150 000 var summen som ble nevnt, og henviser til at dette har blitt notert av to personer i komiteen. Hele saken kan leses på studvest.no

HALLOWEENFILMFEST• Allehelgensdag nærmer seg, og Bergen Filmklubb har planene klare: Fredag 31. oktober kan man få med seg et knippe kort-filmer presentert av filmskaperen Fredrik Hana, som har en sterk forkjærlighet for horror. Etter kortfilmprogrammet er det klart for visning av 1981-versjonen av Evil Dead, som i sin tid ble forbudt i Storbritannia.

– Det har vært nervepirrende å la andre arbeide på låtene mine, men konseptet med denne EP-en har jo vært at andre skulle få ta litt hånd om ideene og lage sine versjoner. Jeg måtte gi litt slipp på den kontrollen jeg følte jeg hadde da jeg skrev og spilte inn sangene til Aéropop, sier Alexander von Mehren. Bergensartisten gir ut EP-en «Aéropop Revisited» 31. oktober som består av seks remikser av von Mehrens låter av seks for-skjellige venner, helter og for-bilder. Sean O´Hagen fra High Llamas, Stereolab, Crookram og norske Young Dreams er blant

bidragsyterne som har laget sin versjon av Von Mehrens sanger.

Musikalsk gjenbruk– Det er et gjennomgående tema på Aéropop-albumet at en idé ikke nødvendigvis er brukt opp etter å ha blitt spilt én gang, sier von Mehren. Selv har han prøvd å gi remikserene mye frihet både i hva de ville gjøre og hvilken låt de ville gjøre. Det er en grunn til at han har valgt akkurat dem. De har felles referanser, og det er musikere han har fulgt lenge.

Men av og til har han måttet ta litt grep for å beholde den røde tråden. – Andy Ramsay i Stereolab er produsent på heltid, og kunne tatt materialet i flere forskjellige retninger når det gjelder lydbil-de, men jeg ønsket å peile ham litt inn på sporet av noe som

ikke var så langt unna de andre remikserene for å beholde hel-heten i EP-en.

Fornøyd med miksenMatias Tellez, som er vokalist i Young Dreams, har sammen med broren Pablo remikset låten «Natural Selection» til den nye EP-en. – Jeg er veldig fornøyd med resultatet. På et tidspunkt jobbet jeg med et parti som jeg tenkte at jeg egentlig skulle brukt til mitt eget materiale, sier Tellez. Young Dreams-vokalisten

kan fortelle at han og von Meh-ren har kjent hverandre lenge, og har deriblant jobbet sammen på et par låter av Sondre Lerche, hvor von Mehren spiller keyboard.

HelteneVon Mehren kan fortelle at det var stort å få positive svar fra alle

han ønsket å ha med. – Det er vel ingen hemme-lighet at det var stort at Sean O’Hagan i High Llamas ville være med. Det var veldig artig. Jeg har fulgt han hele oppve-ksten. Han var også blant de første jeg spurte, sier von Meh-ren om hvordan det var å kon-takte forbildene sine for å få dem til å være med. O´Hagans Londonbaserte band High Llamas har spilt musikk siden 1990, og er store innenfor det samme filma-tiske musikkuttrykket som von Mehren spiller. Gjennom Von Mehrens plateselskap Klang-kollektivet har O´Hagan uttalt at Aéropop var en av de mer fornøyelige albumene han har hørt. Forbildet kommer forøvrig på besøk til Bergen i forkant av von Mehrens releasekonsert på Østre den 7. november. – Det blir utrolig gøy, og han skal spille noen låter før oss.

Nye låterBergensmusikeren, som nå job-ber med sitt neste album, for-teller at det nok ikke blir noen

fremføring av remiksversjo-nene under releasekonserten på Østre, men han lover at det blir spilt to splitter nye låter. – Jeg tror det neste albumet blir hakket mer som siste delen av Aéropop. Jeg liker filmatisk, men groovy musikk, og vil prøve å holde på det uttrykket. Det må være fengende og på samme tid drømmende, sier musikeren.

Når bergensartisten Alexander von Meh-ren nå gir ut EP, er det ikke han selv som står bak, men heltene og forbildene hans.Tekst: ROBERT NEDREJORD

rn@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Ga heltene styringen

ALEXANDER VON MEHREN •Musiker fra Bergen, født 1984.•Gav i 2012 ut debutalbumet Aéropop.•Gir nå ut EP-en Aéropop Re-visited, som er seks remikser fra debutplaten av seks forskjellige artister.•Bidragsyterne er norske Young Dreams, Sean O´Hagan i High Llamas, Stereolab, Orwell, Dave LeBleu og Crookram. Kilde: vonmehren.com/klang­kollektivet

FILMATISK.–JegtrordetnestealbumetblirhakketmersomsistedelenavAéropop.Jeglikerfilmatisk,mengroovymusikk,ogvilprøveåholdepådetuttrykket.Detmåværefengendeogpåsammetiddrømmende,siermusikerAlexandervonMehren.

– Det er vel ingen hemmelighet at det var stort at Sean O’Hagan i High Llamas ville være med. Det var veldig artig. Jeg har fulgt han hele oppvekstenAlexander von Mehren, musiker

KULTUR

29. oktober 2014 STUDVEST22

— Å fortelle historien sin — og å føle seg hørt — er utrolig helbre­dende, sier psykolog og skue­spiller Hector Aristizábal. Aristizábal er grunnlegger av ImaginAction — en ideell organisasjon som bruker teat­er for å hjelpe traumatiserte grupper. De er i Bergen i sam­menheng med Amnesty Norges landsmøte, der temaet for møtet er «Stopp tortur».

SelvbiografiskTemaet er dypt personlig for Aristizábal. Tidlig i tyveårene ble han fengslet og torturert av

colombianske styresmakter, an­klaget for å være kommunist­sympatisør. Denne erfaringen tolker han i teaterstykket «Night Wind», som han så langt har fremført i 35 land — fra Norge til Kina, Palestina og Afghanistan. Produksjonen er svært minimalistisk. Ved hjelp av sorte tøystykker forvandles Aristizábal fra en burkakledd nybakt mor til en politiker med tvers oversløyfe. Tøystykkene blir så stedfortredere for alt fra dokumenter til håndjern, automat rifler, helikopterblader,

torturredskaper og hovedperso­nens døde bror.

— Fantasien er alt du harFor Aristizábal er denne mini­malismen helt sentral. — Når du blir holdt i fangen­skap av torturister, har du ingen­ting. Det eneste torturistene ikke kan ta fra deg er håpet og

din egen fantasi. Derfor valgte jeg å gjøre stykket avhengig av publikums fantasi, sier han. Etter at den ordinære fore­stillingen er over, inviteres pub­likum til å ta del i en dynamisk meditasjonssesjon. Dette inne­bærer en god del risting, hop­ping og dansing, og tilskuerne, både unge og gamle, deltar med fryd. Deretter inviteres de til å skape scener der de fremfører sin reaksjon til hovedstykket. — Vi har ikke tilskuere, men «tilskuespillere», sier Aristizábal.

— Utøv varsomhetTil daglig bruker ImaginAction drama til å hjelpe folk med å ut­trykke seg om traumer. De har blant annet jobbet med grup­per fra gjengmiljøet i Los Ange­les, soldater som returnerer fra krigssoner og med konfliktofre i Nord­Irland og Palestina. Unni Marie Heltne, som er

daglig leder ved Senter for Krise­psykologi i Bergen, påpeker at det er viktig å utøve varsomhet når man bringer tilbake trau­matiske minner. Hun kjenner ikke til ImaginActions arbeid, og uttaler seg derfor på generelt grunnlag. — Det kan være uhyre skremmende å gå gjennom trau­matiske hendelser på nytt, så det aller viktigste er å sørge for at de som deltar har metoder for å roe ned ubehaget dette kan medføre. Vi ser en tendens til at noen bare går igjennom hen­delsene uten å hjelpe folk med å prosessere. Det kan ofte gjøre vondt verre, sier Heltne. Hun legger til at hun ikke kjenner til at det finnes forsk­ningsbelegg for bruk av drama som traumeterapi, og at det er viktig å fokusere på behand­lingsmetoder man vet virker.

Positiv respons ved årsmøtetIngvild Gjone Lyberg, som er kommunikasjonssjef i Amnesty Norge, sier reaksjonene fra del­takerne ved årsmøtet har vært udelt positive. — Temaet under årets landsmøte var kampen mot tor­

tur. For at folk virkelig skulle få problematikken under huden, trengte vi noe ekstra i tillegg til ordinære foredrag og debatter, sier Lyberg. Etter reaksjonene til pub­likummere Annie Sørvig og Vibeke Nilsen Bogen å dømme, har valget om å invitere Imagin­Action hatt ønsket effekt. — Stykket var utrolig sterkt, sier Bogen. Sørvig nikker enig.

Som ungdom ble Hec­tor Aristizábal tortur­ert av colombianske styringsmakter. Nå bruker han drama for å fremme dialog om tor­tur og andre traumer.

Tekst: ANDREAS REKDAL ar@studvest.no

Foto: SVEIN RASMUSSEN sr@studvest.no

TraumeteaterSTERKT. – Det var utrolig sterkt å se tortur illustrert bare ved hjelp av et par tøystykker, sier publikummer Annie Sørvig om ImaginActions framføring av Hector Aristizábals historie.

– Når du blir holdt i fangenskap av torturister, har du ingenting. Det eneste torturistene ikke kan ta fra deg er håpet og din egen fantasiHector Aristizábal, psykolog og skuespiller

KULTUR

STUDVEST 29. oktober 2014 23

– Galleri Fisk er en mulighet for studenter fra Kunst- og design-høgskolen i Bergen, andre lig-nende institusjoner i Norge og i utlandet til å ha sin første solo-utstilling. Det er også en mulig-het til å lære hvordan en driver gallerier, sier Numi Thorvarsson. Sammen med syv andre studenter fra Kunst- og design-høgskolen i Bergen (KHiB), sitter Thorvarsson i styret for galleriet. – Det er overraskende mange som ikke har tilknytning til Gal-leri Fisk gjennom skolen som kommer innom i helgene. Vi vil jo gjerne nå ut til et bredere pub-likum, sier han.

Innendørs gressplenDette semesteret stiller fjorten

blivende kunstnere ut på Galleri Fisk, én helg hver. Helgens ut-stiller, Irene Steinsland, forteller at det er fint å kunne stille ut ar-beider mens hun fremdeles går på skolen. – Det finnes som oftest folk som kan svare på spørsmål og veilede, sier hun. Thorvarsson forteller at styret ved Galleri Fisk har mot-tatt mellom femti og seksti søknader fra inn- og utland i år, og at det har vært gøy å velge ut hvilke prosjekter som skulle stilles ut ved galleriet. – Det er ikke alltid vi klarer å etterkomme kunstnerens øn-sker, på grunn av økonomiske og materielle begrensninger. En kunstner ville gjøre hele gal-leriet rosa, men budsjettet tillot ikke dette, så vi klarte å komme frem til et kompromiss, og det ble rosa, sier han. Gjennom de store glass-vinduene kan forbipasserende kvelden Studvest er på besøk skimte et hvitt stakittgjerde, strukket tvers over det hvite lo-kalet. Inne i galleriet dufter det av jord og gress, og innenfor stakittgjerdet har Steinsland lagt ut ekte gress, slik at det ligger en plen inne i det lille lokalet. – Da lastebilen med gresset

kom, spurte sjåføren meg om jeg skulle ha det på taket, sier Stein-sland og ler.

SanserommetSteinsland tar en bachelor i kunst ved KHiB, og forteller at hun med utstillingen «Hagen» ønsker å skape bevissthet rundt samfunnet vi lever i. – Jeg ser på dette som et san-serom, et sted hvor man kan ta seg en pause fra all støy utenfor, sier hun. Mye av inspirasjonen fikk hun fra et opphold i Tyskland, der hun sammen med førti andre kunststudenter bodde og jobbet uten telefondekning eller Internett. – Det var på mange måter en priviligert situasjon å være i. Jeg fikk sjokk da jeg kom tilbake til samfunnet her, fra den mer «naturlige virkeligheten» der borte, sier Steinsland. «Hagen» begynte som et skoleprosjekt, og Steinsland forteller at det begynte med de uskrevne reglene i samfun-net som enkeltmennesket lever etter, mer eller mindre bevisst. – I en periode var jeg nok litt i opposisjon mot dette, og tenk-te mye på hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde. Hvorfor tilfredsstiller

jeg for eksempel ikke mine egne behov, men i stedet alle andres?

Angst og fuglekvitterFra det som best kan omtales som bakrommet i galleriet, har en lampe begynt å lyse forsik-tig. Den vil etter hvert øke i styrke for å simulere en solopp-gang, og fuglekvitter begynner å strømme fra en høyttaler. – I arbeidet med prosjektet

leste jeg mye forskning om angst og depresjon, og funnet er at dette er mer utbredt i dag enn for bare ti år siden. I forskningen står det blant annet at lyden av fuglekvitring er bevist effektiv i behandling av dette. Lysbehand-ling er også bra, spesielt på denne tiden av året, sier hun.

Denne helgen var gulvet dekket av gress. En annen gang ble hele lokalet rosa. Alt er mulig i øvings-lokalet til morgen-dagens kunstnere.

Tekst: MARTE DAHL REISÆTER mdr@studvest.no

Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

Mulighetsrommet

TO VERDENER. Kontrasten er stor mellom det dystre, regnfulle høstmørket utenfor, og den lune hagen inne. Utenfor høres lyden av biler som kjører gjennom dammene, inne kvitrer fuglene.

DE USKREVNE REGLENE. Kunststudent Irene Steinsland ville skape bevissthet rundt valgene og handlingene mennesket hele tiden gjør uten å tenke over det. Dette er hennes andre soloutstilling.

29. oktober 2014 STUDVEST24

ANMELDELSERA: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Episk om fotball-VM

Okei, man kan vel etter hvert antyde at fletter må roes når det kommer til bøker om fotball-VM. Studvest har allerede om-talt firkløveret Tom Stalsberg,

Morten Pedersen, Dag Solstad og Jon Michelet som med stort hell leverte boken «VM i fotball 2014» tidligere denne høsten. Nå er det på ‘an igjen, og denne gangen er det far og sønn Kjartan Fløgstad og Aslak Nore som har skrevet bok om årets største idretts-begivenhet. Så trenger vi egentlig «Bra-sil 2014» av Kjartan Fløgstad og Aslak Nore? Du trenger egentlig bare lese de første to delkapitlene for å slå fast et rungende «JA!». Fløgstad og Nore representerer to leire: Fløgstad er en av under-tegnedes absolutte favoritter når det kommer til skjønnlitteratur. Likeledes har jeg stor respekt for Nore som sakprosa-skribent. Sammensmeltingen er helt per-

fekt, på alle måter. Både far og sønn er bren-nende engasjerte for idretten. Det merkes av patosen som mer eller mindre konstant ligger tykt mellom linjene, eksempelvis i skildringene av kampene, og som i mimringen til da Fløgstad satt med spedbarnet Nore foran TV-en og fulgte VM i Argentina i 1978. Som Stalsberg og Pedersen i «VM i fotball 2014» er også Fløg-stad og Nore på plass i Brasil, og de er ringside på flere av kam-pene. Forfatterne er flinke til å tegne gode bilder av stemningen i og rundt arenaen, og hvordan bydelene i Rio oser av fotballfest til alle døgnets tider. Dog blir det også litt snikskryt innimellom, spesielt fra Nore sin side. Han

er veldig glad i å namedroppe tidligere storheter han treffer på pressesenteret fra tid til annen. De to forfatterne veksler seg imellom med å skrive noen sider hver. Det gir god dynamikk i boken, spesielt med samspillet mellom Fløgstads elleville, men behagelige nynorsk, og Nores trauste bokmål. Det er også gøy hvordan far og sønn kjekler seg imellom, og mange av de sære vanene deres: Far og sønn fore-trekker for eksempel å se fot-ballkampene hver for seg. «Brasil 2014» er mer enn en bok som omhandler de fire ukene i Brasil. Med to sam-funnsengasjerte herremenn blir det mange deilige digresjoner som går fra alt til jernbanebyg-

ging i det nyindustrialiserte Eng-land, via smelteverkene i Sauda, til markedsliberalismens inntog i 80-årene. Alt med klare linjer til fotballens utvikling, vekst og fall. Og for de av oss med blålige sjatteringer i den politiske iden-titeten, er det en fryd å høre blodrøde Fløgstad innrømme at joda, markedet har nok bidratt til at fotballen er raskere og bedre enn på 80-tallet. Fryd! «Brasil 2014» yter rettfer-dighet mot tidenes fotball-VM, som like fullt risikerer å bli haus-et i overkant opp i ettertiden. Men det er helt greit. KIM ARNE HAMMERSTAD

BOK Dokumentar/fakta «Brasil 2014» Forfattere: Kjartan Fløgstad og Aslak Nore

PODCAST-POIROT. «Serial» er en ny podcast fra skaperne av «This American Life», og potensiell arvtaker etter sistnevnte på toppen av podcasttronen. Lytterne følger journalist Sarah Koenig mens hun grav-er seg gjennom en drapssak fra 1999. En ung mann ble dømt, men påtalemaktens sak hviler tilsynelatende på et upålitelig vitne og en telefonlogg. Likevel er det hell-er ikke opplagt at han er uskyldig. Tilnærmingen har et visst Poirot-preg, som fungerer svært godt i podcast-formatet. ANDREAS REKDAL

«Serial»PODCAST

EN NØDVENDIG OG SKREMMENDE KLASSIKER. Snart skal Allehelgensdag feires, og da blir det et skred av smakløse kostymer i gatene. Slik kan man glemme at døden ikke bare er et synonym for stygghet. Ved å lese Poes underlige noveller, kan man både skjelve og forandre sitt estetiske forhold til døden. Skaff deg boken før klokken slår midnatt, ellers vil «Den røde døds maske» forfølge deg. MICKAEL ADATO

«Tales of Mystery and Imagination» av Edgar Allan Poe

BOK

MORSOM OG KREATIV HØSTAKTIVITET. Hvorfor ikke gi nytt liv til de gamle klærne dine, eller lage drømmekåpen fra bunnen av? Finn frem dine gamle klær og ta symaskinen fatt. Enten du velger å sy på litt perler, dra på og lage en ny kjole, eller kutte av leng-den på et litt for langt skjørt, er DIY både gøy, student-vennlig og veldig lett. I tillegg er det også miljøvenn-lig, og hvorfor ikke slå et slag for gjenbruk når du først er i gang? MINA FOSSUM

BOK

Do it yourself

HOBBY

Imponerende høstsnacks«Like a Puzzle» er den nye plat-en til musikkstudent Vegard Eide. Den er perfekt for det våte og kalde høstværet, enten du befinner deg foran peisen eller på parketten klar for dans. Den unge artisten har gitt ut platen via sitt nyoppstartede plateselskap «Bow Tie Records» og har selv skrevet og arrangert all musikken. Eide er lærerstu-dent på Høgskolen i Bergen med musikk som hovedfag, og det er ingen tvil om at bergensartisten har kunnskap om musikk. Selv om platen kun inneholder fire låter, er disse gjennomførte til fingerspissene. Med deilige blåsere, rytmiske jazzelementer og stemningsbasert tekst klarer Eide å skape en helt unik og be-hagelig følelse. «Be Careful» er platens

første låt, og drar deg rett inn i jazzen og storbandets verden. Nydelige blåseinstrumenter går som en rød tråd gjennom hele sangen, og jazzelementene gjør sangen unik, kul og behagelig på samme tid. «Be Careful» ville passet perfekt på skoleball for 50 år siden, og refrenget vil få selv den sureste til å danse. Låten «Embrace it», er noe roligere enn den første, med tydeligere gitar. Eide befinner seg fremdeles i jazzens verden, og han synger mørkere og bedre enn på forrige låt. «I need you» er tilsynela-tende EP’ens kjærlighetslåt, men ikke kjedelig av den grunn. Eide holder seg på et roligere nivå, men med deilige rytmer klarer han å kapre i hvert fall un-dertegnedes oppmerksomhet.

Med platens siste låt viser Eide at han også har en sår-bar side, og låten «Dancing» er virkelig et behagelig stykke kunstverk. Nå har han fått med seg Eirin Marie Tveito på vokal, og sammen lyder de veldig bra. Dette er den perfekte balladen om du vil slappe av foran peisen en kald høstdag, eller i bade-karet med stearinlys. «Like a Puzzle» er alt i alt meget godt håndverk. Det er en annerledes og spennende EP, og Eide viser at han har kreativitet, god vokal og ikke minst evnen til å skape fengende og deilig musikk. Eneste haken er at det kun er fire låter, det skulle gjerne vært flere. Uansett lover dette svært godt for fremtiden. MINA AUGESTAD FOSSUM

MUSIKK Jazz/rock «Like a Puzzle» Artist: Vegard Eide

STUDVEST 29. oktober 2014 25

ANMELDELSER

Strukturløs og kaotisk kjærlighetshistorie«33» er en usedvanlig kjærlighets­historie om en kvinne, to menn og et barn. Kvinnen i boken er K. Hun er lungesyk og venter på nye lunger. I mellomtiden jobber hun som matematikklærer, og ringer etter hvert til en oppdret­ter og bestiller seg et barn. Bar­net er et albatrossegg, som hun kaller Maeve. Hjemme har hun gjort istand en rugekasse, og når de to er ute og går har hun egget i en plaspose. En av mennene i denne kjærlighetshistorien er Samuel, iren som skriver romaner og spiller cricket. Den andre man­nen er Ferdinand, franskman­

nen som har begått selvmord, men som stadig dukker opp og snakker til K. K lengter etter Ferdinand, men innser under forbere­delsene til et radiointervju at hun ikke engang klarer å uttale navnet på stedet i Frankrike der Ferdinand er gravlagt. Men det kan Samuel. Han vet om Fer­dinand, og Ferdinand vet om Samuel, noe som er greit for begge, men ingen av dem vet om Ks lungesykdom. Ikke en­gang rektor ved skolen der hun jobber vet at hun er syk, enda K mistenker elevene sine for å gjennnomskue hvorfor hun

brått er blitt så tungpusten. Boken i seg selv er en spe­siell opplevelse. Handlingen blir fortalt på en surrealistisk og besnærende måte, med hopp i både tid og sted. Det er ikke nødvendigvis negativt med slike overganger og tankesprang, da det er med på å skildre både kjærligheten og slik det virkeli­ge liv arter seg, men det blir for overdrevet. Boken byr på mye fint. Den oser av kjærlighet, filosofi og mye positiv tankegang, men den mangler struktur, som er sårt et­terlengtet i en slik fortellerstil som Kjersti Annesdatter Skoms­

vold bruker her. Metaforbruken er for høy, og når enkelte set­ninger gir bilder i hodet som er langt fra søte og delikate, blir det for mye for en kjærlighetsfortel­ling å være. Det virker innimel­lom som et for intenst forsøk på å skape poetiske strofer. «33» er en åpen bok, og havner midt på treet. Ikke fordi det mangler noe, tvert imot. Mer fordi det blir for mye i en så liten bok. Forbered deg på å lese den to ganger, eller i sakte tempo, for i det hele tatt å få med deg hva som skjer, og klare å sortere hva som er hva. INA CHRISTINE EIDE

BOK Roman «33» Forfatter: Kjersti Annesdatter Skomsvold

SMARTE GNAGERE. På et av 2000­tallets beste plate­utgivelser får Modest Mouse­vokalist Isaac Brock gjøre det han kan best. Han raljerer, han brøler og leverer vanvittig smart tekst. Det er ikke en låt her jeg ikke el­sker. «Never Ending Math Equation» er rå, «Interstate 8» er smart, «All Night Diner» er hysterisk og «When­ever You Breathe Out, I Breathe In (Positive/Negative)» får meg til å mimre og tenke. Lydbildet er skranglete og fjernt, men fortsatt direkte. Jeg legger aldri bort denne platen. ROBERT NEDREJORD

«Building Something Out of Nothing» av Modest Mouse

MUSIKK

RUSSISK KOMEDIE. «Pnin» handler om Timofey Pnin, russisk emigré­professor i USA, og hans ulike besettel­ser og misforståelser som utlending. En søtere sjel enn Timofeys Pnins har jeg ennå ikke kommet over i lit­teraturen, eller noe annet sted. Og ingen andre enn Vladimir Nabokov, mannen bak noen av fiksjonens verste monstre, kunne fått en ren, ulykkelig godhet til å svinge så godt. Nydelig, kort og meget morsom bok. JOACHIM KVAMME

«Pnin» av Vladimir NabokovBOK

TIGHTS OG TRUBADURMUSIKK. Den circa 1000 år gamle legenden om mannen med tights lever videre i ymse TV­produksjoner. BBC står bak to, en fra 1975 og en fra 2006. Det er heller tvilsomt at BBC har vært à jour med arkeologiske klesfunn fra middelalderen, for i 2006­versjonen løper Marion rundt i rosa strikkegenser og bestemorskjørt. «Gammeldags» var tydeligvis godt nok for kostymedesignerne. Serien fra 1975 har derimot fremragende kostymer, tidsriktig trubadurmusikk og en god dose sakser – og normanner­tematikk. LIVE VEDELER NILSEN

BOK

The Legend of Robin Hood

TV-SERIE

Lydspor for soloppgangen

Tre år etter «Spark» er Marit Larsen tilbake med sitt mest

glattproduserte verk så langt. Hun er treffsikker i sine låter, og

mestrer balansen mellom spret­tende pop og ballade perfekt. Melodiene er like avanserte og gjennomtenkte som man er vant med å se fra hennes side. De ge­niale overgangene ligger heller ikke langt unna mellom versene og de nynnbare refrengene. Marit Larsens lekne og for­siktige personlighet er dessverre ikke for alle. Dette kom tydelig fram da hun måtte forsvare seg mot en doktorgradsavhandling som malte hennes fremstilling i media som «uekte» og «ky­nisk». Men «When The Morning Comes» er utvilsomt ekte vare. Hvert ord føles ikke mindre enn autentisk, tekstene er innby­dende og sterkere preget av per­sonligheten hennes enn før. På åpningssangen «Please Don’t Fall For Me» kommer for­siktigheten frem når hun adva­rer: «I’d rather turn around, than

turn you down, no matter how much I hate to leave, please don’t fall for me». Og hun funderer på hvordan hennes personlighet kan mistolkes: «Maybe I’m cruel, maybe I’m not». På disse sang­ene går hun ikke lenger rundt grøten, tekstene er ærlige og di­rekte. Hvor «Spark» var løsere, mer naturlig og mindre ryt­misk tungtvektig, er «When The Morning Comes» en rak motset­ning. Sangenes tempo spretter, og pianoet understreker hver eneste linje. Det tenderer mer mot samtidens voksenmusikere som Jenny Lewis, og mindre mot country­pop inspirasjonen hun dro på i sitt tidligere album. Mest tydelig er dette på «Faith & Science» hvor hun viser sin ømhet for power pop og alter­nativmusikk. Sangene er levert i en stram produksjon som passer

låtskrivingen godt. Det er en liten fare for at sangene blir begrenset av lydbildet. Men fordi låtene er så velskrevne og veltilpasset den nye glatte produksjonen er det ikke særlig merkbart. Larsen har demonstrert at hun er en av norges mest konsis­tente låtskrivere. Helt siden mesterverket «Under The Sur­face» har hun alltid hatt minst en eller to sanger daglig spilt på radio. I tillegg er hun aldri redd for å utforske albumformatet og nyansene som eksisterer innen alternativpopens verden. Med «When The Morning Comes» viser hun hvorfor hun sannsyn­ligvis aldri kommer til å gjøre et feilgrep heller. ØYVIND HJARTNES

MUSIKK Pop «When The Morning Comes» Artist: Marit Larsen

alt det beste under samme takwww.olebullhuset.no

Bli med inn i menneskesinnets mørkeste avkroker...

STUDVEST.no

TIPS OSS!tips@studvest.no

STUDVEST LYSER UT STILLINGEN SOM ANNONSEANSVARLIG

Studvest er Norges nest største studentavis, med et opplag på 6000 ukentlige utgaver. Studvest distribueres til alle medlemsinstitusjonene i Studentsamskipnaden i Bergen, og kommer ut hver uke i semesterne. Studvest budsjetterer med et annonsesalg på 1,2 millioner kroner i 2015, og det annonseinntektene som er bærebjelken i avisens økonomi.

Jobben som annonseansvarlig går ut på å sikre store deler av avisens inntekter ved annonsesalg på papir og på nett.

Vi søker en aktiv person som

· Har en god oversikt over hva som skjer i Bergen og omegn

· Er kreativ og fremtidsrettet

· Kan jobbe på dagtid

· Har forståelse for og kan tilrettelegge for kundens ønsker og behov

· Ikke er redd for å plukke opp telefonen

Vi oppfordrer studenter som har tenkt å studere i Bergen noen år fremover til å søke innen 14. november.

Det betales provisjon tilsvarende 7,5 prosent av salg.

Interessert?Ta kontakt med annonseansvarlig Stian Dahle på telefon 980 41 500 eller ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad på 934 01 715

STUDVEST 29. oktober 2014 27

K7: Avisen for dem med ballerJournalistene i K7 Bulletin murrer over valget av nye redak-tører. Det diskuteres om søknadsprosessen har gått riktig for seg, og hvorvidt pungshot-konkurranse er riktig måte å velge redaktører på: – Jeg synes det er en grei løsning. Det luker ut alle som ikke har baller til å være redaktør, sier påtroppende redaktør Likk-Mai Bøtt. Avisen for morgendagens maktelite kjører også person-lighetstest av søkere til stillingene i avisen. – Som journalist i en avis som skal holde morgendagens maktelite i tøylene, kreves et minimum av empatiske evner. Derfor må alle klubbe babyseler på jobbintervjuet, sier Bøtt.

Mer mus i DustvestDustvest, som snart skal velge ny uansvarlig redaktør og tulle- nyhetsredaktør, har også mottatt kritikk for valget av kandi-dater. Favoritt til å overta stafettpinnen etter ansvarlig dikta-tor Kim-Jong Hammerstad er nemlig den sagnomsuste SiB-katten. Bakgrunnen for kritikken er at katten har vært hovedkilde i 70 prosent av Dustvests saker det siste året, og man frykter en økning i katte-relatert journalistikk dersom SiB-katten tar over lederstolen. Dessuten argumenteres det for at katten har for lite utdannelse og dessuten dårlige skrivekunnskaper. – Jeg finner kritikken som ganske pussig, og mener at det ikke er særlig mye hold i den. Ingen har tilbragt mer tid oppå tastaturet enn meg, og jeg har ikke telling på hvor mange fore-

lesninger jeg har deltatt på, sier SiB-katten. – Hva vil du satse på som redaktør i Dustvest? – Jeg er tilhenger av mus. Dette semesteret har det vært mye pupper i Dustvest, som redaktør vil jeg jobbe for mer mus i hus.

OL-drømmen leverI BSI har de fått blod på tann etter at OL-drømmen brast tidligere i høst. I det stille har bolebukseklubben utarbeidet planer om et alternativt OL i Bergen. – Når Velferdstinget ikke vil gi oss midlene vi trenger, må vi se på alternative måter å få det vi vil ha lyst på, sier BSI-leder Arne Bolesteroider til Baksnakk. Den studentdrevne olympiaden vil inneholde alternative grener som pølsestafett, bar-til-bar-maraton og dans i prom-illeklassene «0,5», «1,0» og «kanakas». – Inntektspotensialet ligger i sponsormidler og salg av TV-rettigheter. Vi har allerede alliert oss med BSTV som produsent av bildene, og Immaturus skal lage en åpningsseremoni som ingen vil skjønne noe av, slik enhver olympiade med respekt for seg selv skal ha, sier Bolesteroider.

Apropos.

Jeg har ingen problemer. I alle fall ingen det er verdt å trekke frem. Min uproblem-atiske tilværelse gjør meg egentlig mer kritisk enn tilfreds. For er det ikke noe riv ruskende galt med livet mitt hvis det ikke får meg til å stresse litt?

Joda, mange innleveringer, eksamen-er og stress venter i løpet av de neste månedene, men jeg karakteriserer ikke det som problemer. Det er bare sånn livet er, det. Av og til er jeg trøtt om morge-nene, av og til er kontoen min tom, jeg møter mange idiotiske mennesker i løpet av en uke, men det utgjør vel ikke proble-mer i livet mitt for det om?

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg brant for noe større, noe som utgjorde en gigantisk milepæl. Dét skulle vært et problem, det. Tenk å ha noe gigantisk hengende over seg konstant, et livsopp-drag, en bragd, et problem som bare jeg kunne ha løst. Da hadde jeg gjerne ikke skrevet denne teksten.

Da hadde den sett litt mer slik ut: «For mye problemer, for liten tid». Kanskje jeg skal være glad for at jeg kan legge meg i sengen etter en lang skoledag uten å ha et livsoppdrag hengende over meg. Man tar seg gjerne ikke tid til å se hele sesong tre av «Girls» i løpet av ett døgn dersom man har tenkt å utrette noe i verden.

Det vet jeg uansett ikke noe om, for jeg har ikke et gigantisk mysterium som skal løses. Med andre ord har jeg tid til å se hele sesong tre av «Girls» (også sesong fire hvis det kommer en). Etter det skal jeg bare fortsette med å tenke på alle de uproblematiske sidene ved livet, som for eksempel hvilken sjampo som er best, eller antall kalorier forbrent opp Stolt-zen. Jeg skal også tenke litt på å komme tidsnok til forelesning, lese alt pensumet, handle julegaver og spise god mat.

Ja, det ringer en bjelle som forteller meg at den uproblematiske livsstilen min kan fremstå problematisk. Så dersom du trenger hjelp til å løse noen verdensprob-lemer i nærmeste fremtid, ta gjerne kon-takt. Jeg trenger et problem å bryne meg på.

Problematisk uproblematisk

BAKSNAKKBrennpungt BergenDet er høst, og vaktpudlene i Dustvest prøver å slippe unna samfunnsoppdraget sitt for å kunne lese til eksamen. Baksnakk ser sitt snitt til å avsløre hva som foregår i kulissene i student-Bergen.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Pave Frans går god for evolusjonsteorien og Big Bang.

– Neste uke skal han begynne på kapittel to i naturfagsboken.

OMFORLADELS

STUDVESTredaksjonen@studvest.no

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Ansvarlig redaktør

Kim Arne Hammerstad

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Trykk

Schibsted

Nyhetsredaktør

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Kulturredaktør

Janne Bjørgan

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Fotoredaktør

Sesilie Bjørdal

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Webansvarlig Preben Vindholmen

Daglig leder

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Annonser

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Grafisk utforming

Raquel Maia Marques

Robert Nedrejord

Jonas J. Eian

Katharina Messy

Veronika Schjerverud

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Illustratører

Nadja Asghar

Raquel Maia Marques

Simen Langeland

Tord Torpe

Øystein Birkenes

Erlend Hjortland Sandøy

Fotojournalister

Jarle Hovda Moe

Jonas J. Eian

Julie Bjelland Buer

Hugrún Lind Arnardóttir

Lene Risholt Thorbjørnsen

Helmine Syvertsen

Ørjan Andreassen

Håkon Benjaminsen

Synne Holst

Mickael Adato

Svein Rasmussen

Kulturjournalister

Mina Augestad Fossum

Bente Todnem

Robert Nedrejord

Snorre Standish Norheim

Live Vedeler Nilsen

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Marte Reisæter

Joachim Aasen Kvamme

Maria Nesse Haugen

Nyhetsjournalister

Martine Markussen

Adrian Broch Jensen

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide

Elise Kruse

Magnus Ekeli Mullis

Kari Holdcroft

Helle Karina Johansen

Mari Lund Eide

Andreas Rekdal

Daniel Kalvø

Emil Olai Espeland

Harald Christian Hoff

Martin Sorge Folkvord

Siri Flatlandsmo

Følg Studvest på:

www.studvest.no

facebook.com/ studvest

@studvestno

+

STUDVEST.no

ON

SDA

G:

Fokusveka

: Norsk offentlig

het mel-

lom Sverig

e og D

an

ma

rkK

varteret, 1800

Brettspillon

sda

gK

varteret, 1900

Dig

itale d

ilemm

a: H

vorda

n på

vir-ker m

ediene m

iljøet?B

ergen B

iblio

tek, 1900

Qu

izA

d Fo

ntes, 2000

TOR

SDA

G:

Møh

lenqu

izN

ob

el Bo

pel, 1800

Fokusveka

: Likestilling og

så for

men

nK

varteret, 1800

Strikkekafé

Ad

Fontes, 1800

Bon Scott-symp

osietB

ergen B

iblio

tek, 1900

Stand

upR

icks, 2000

Qu

izFinneg

ans, 2000

Party A

t The Pharm

acy og Violet H

illK

varteret, 2100

Eline ThorpH

ulen, 2100

FREDA

G:

Internasjona

l uke: ByttefestStud

entsenteret, 1600

Qu

iz ved Ja

n Arild

BreisteinC

afé Op

era, 1900

Ha

lloween

fest: Horrorkortfilm

med

Fred

rik Ha

va +

Evil Dea

dK

varteret, 1900

29. oktober - 4. november

SCEN

E:Bokla

nsering

: Men

ingen m

ed livet

Lille Ole B

ull, 29. okto

ber

Folk & Fin

nLille O

le Bull, 30. o

ktob

er

Nå

r vi død

e våkner

Den N

ationale Scene, 31. o

ktob

er til 29. no

vemb

er

Ca

rmen

Berg

en Kino

, 1. novem

ber

Va

ffelhjarte

Den N

ationale Scene, til 13. d

esemb

er

Ma

rit Vold

sæter: R

ett fra skru

mp

-leverenO

le Bull Scene, fra 29. o

ktob

er til 13. d

esemb

er

Hellem

yrsfolketD

en Natio

nale Scene, til 31. desem

ber

UTSTILLIN

G:

Will Bened

ict: Corrup

tion Feeds

Landm

ark, 31. okto

ber til 14. d

esemb

er

Julia W

achtel

Landm

ark, 31. okto

ber til 14. d

esemb

er

Hjem

. Palestin

ske Flyktning

erK

od

e 1, til 2. novem

ber

HA

iKB

ergen K

unsthall, til 4. novem

ber

Ku

nsthå

ndverk 2014K

od

e 1, til 14. desem

ber

Men

nesket og ting

eneK

od

e 1, til 31. desem

ber

Fab

ulus

Ko

de 4, K

unstLab, til 31. d

esemb

er

Nå

lens Ø

ye. Sam

tidsb

roderi

Ko

de 2, til 4. januar

MÅ

ND

AG

:Extra

Cred

its! ved Ja

mes Portnow

Berg

en Bib

liotek, 1800

BT Allm

enn

ingen

: Idrettsa

nleg

g

på

etterskudd

Litteraturhuset, 1845

TYSD

AG

:N

år b

orn blir d

repne

Kvarteret, 1800

Kva

rteret-qu

izK

varteret, 2000

FILM:

Lady V

engea

nceK

varteret, 1900

Rep

riseU

SF Verftet, 29. okto

ber

The Da

nce of Rea

lityU

SF Verftet, 29. okto

ber o

g 2. no

vemb

er

Nosfera

tu - En skrekkens sym

foni

USF Verftet, 30. o

ktob

er

Nosfera

tu - Na

ttens va

mp

yrU

SF Verftet, 30. okto

ber

Chef

Berg

en Kino

, prem

iere 31. okto

ber

Fasa

ndrep

erneB

ergen K

ino, p

remiere 31. o

ktob

er

Her er H

arold

Berg

en Kino

, prem

iere 31. okto

ber

The Qu

iet Ones

Berg

en Kino

, prem

iere 31. okto

ber

Tvillingenes d

ag

bok

Berg

en Kino

, prem

iere 31. okto

ber

Björk - Bioph

ilia Live

USF Verftet, 2. o

g 5., no

vemb

er

Stille flyter Don

USF Verftet, 4. o

g 16. no

vemb

er

Internasjona

l uke: Bergen Stud

ent Food

Com

petition

Studentsenteret, 1900

Ha

lloween

Ad

Fontes, 2000

Stand

upR

icks, 2000

Qu

izFinneg

ans, 2000

Internasjona

l uke: Qu

izStud

entsenteret, 2045

Hvitm

alt G

jerde

Hulen, 2100

b0ka

Kvarteret, 2100

Stjernegulv

Kvarteret, 2300

Tine Taule’s Live M

usic C

lubLille O

le Bull, 2330

LAU

RDA

G:

Internasjonal uke: Ra

ftokonferansen

Rad

isson B

lu Ho

tel No

rge, 1000

Internasjona

l uke: FolkefestTo

rgalm

enningen, 1030

Myrna

Braza

, Elin Sofye-Ha

nne

Va

tnøy & the b

utterfly effectLille O

le Bull, 2045

Ha

lloween

Hulen, 2100

Ha

lloween

-Helhu

sK

varteret, 2100

SØN

DA

G:

Internasjona

l uke: Utd

eling a

v R

aftop

risenD

en Natio

nale Scene, 1800

Qu

izH

ectors hyb

el, 2000

Ka

kap

oi + Ja

nn

ike Svensvik

Klo

steret Kaffeb

art, 2000B

ILLETTSER

VIC

E.NO

• TLf 815 33 133

GR

UP

PER

OG

HO

TELLPA

KK

ER: 0

99

01

mELd

dEG

På N

yH

ETSBR

EV fO

R IN

fOR

mA

SjON

Om

fLERE KO

NSERTER

OG

SISTE Ny

TT!

Ber

gen

Liv

e P

ar

tn

er

usf verftet 29. oktober

tore renberg med venner: tønes og karl ove knausgård

usf verftet 7. november

silya & the sailors

ole bull scene 4. november

usf verftet torsdag 30. oktober

usf verftet lørdag 1. novem

ber

usf verftet 4. desember

Ásgeir

anne grete Preus

en kveld med

garage 3. november

AN

ATH

EM

A

Returad

resse:

Studvest

Parkveien 15007 B

ergen