#12012

PARTNER- ORGANISASJONER

EN SPENNENDE SKOLE

…skaper vi

gjenn m SAMARBEID

♥♥♥SAMARBEID SKAPER EN SPENNENDE SKOLEMange og gode samarbeidspartnerne er en av grunnene til at det er moro å gå på Sund folkehøgskole. Nesten hver eneste uke har vi besøk av spennende gjester på en eller flere av linjene på skolen. I tillegg reiser elevene ut og besøker våre samarbeidspartnere. Dette gjør at vi får et dynamisk miljø på skolen hvor både elever og lærere mottar mange forskjellige impulser.

I dette Sundmagasinet løfter vi fram noen av samarbeidspartnerne våre. Det er mange andre vi kunne har skrevet om, og det skal vi gjøre ved en senere anled-ning. De vi har plukket ut til dette nummeret mener vi at viser noe av bredden på samarbeidet Sund folkehøgskole har med andre organisasjoner.

God fornøyelse.

♥♥

SAMARBEID SKAPER EN SPENNENDE SKOLEMange og gode samarbeidspartnerne er en av grunnene til at det er moro å gå på Sund folkehøgskole. Nesten hver eneste uke har vi besøk av spennende gjester på en eller flere av linjene på skolen. I tillegg reiser elevene ut og besøker våre samarbeidspartnere. Dette gjør at vi får et dynamisk miljø på skolen hvor både elever og lærere mottar mange forskjellige impulser.

I dette Sundmagasinet løfter vi fram noen av samarbeidspartnerne våre. Det er mange andre vi kunne har skrevet om, og det skal vi gjøre ved en senere anled-ning. De vi har plukket ut til dette nummeret mener vi at viser noe av bredden på samarbeidet Sund folkehøgskole har med andre organisasjoner.

God fornøyelse.

Fotoutstilling på gjenvinningsstasjonenNår man vil vise frem bildene sine er det vel naturlig å henge dem på et sted der folk ferdes, og da er det vel ikke så rart å velge en søppeldynge?

Fotoklassen hadde akkurat kommet hjem fra studietur i India med hodet fullt av inntrykk og stappfulle minnekort. Vi hadde reist rundt store deler av Kerala og Karnataka og hadde et behov for å formidle hva vi hadde sett og opplevd. Noen inntrykk var sterkere enn andre og vi bestemte oss for å lage en utstilling om søppelhåndtering i slummen i Bangalore.

fortsettelse neste side >>

Sunds samarbeids-partner i IndiaSund folkehøgskole har i mange år samarbeidet med den frivillige organisasjonen Center for Social Action (CSA) ved Christ University i Bangalore. Vi har hatt freds-korpsutveksling med dem og fotoklassen har hatt CSA som vertskapsorganisasjon på sine studiereiser.

Studentene i CSA jobber som frivillige samtidig som de går på Christ University. De arrangerer blant annet gateteater som informasjons-arbeid og har engelsk- og IT-undervisning i slummen. De jobber både i slumområder og på landsbygda for å spre kunnskap og veie opp for de store økonomiske og sosiale forskjellene man finner i India.

I det nyeste prosjektet har CSA startet søppelsortering og søppelhåndtering i slumområder i Bangalore.

Ideen om fotoutstillingen fødesEtter å ha vært med i slummen og opplevd søppelinnsamlin-gen på nært hold visste fotoklassen hva de ville jobbe med når de kom hjem: en fotoutstilling hvor inntektene skulle gå til søppelhåndteringsprosjektet i Bangalore.

Elevene hadde møtt damene som hver dag går omkring med sine traller i slummen for å ta vare på søppelet. Det gjorde inntrykk å høre at de hadde blitt mobbet i starten, men at de nå var blitt lokale helter. Søppelinnsamlingen har både ført til redusert sykdom og økt trivsel. I tillegg tjener fire familier til livets opphold gjennom å selge søppelet videre.

Fotolinja ville lage en utstilling som formidlet de sterke inntrykkene fra studiereisen, men hvordan finansierer man en slik utstilling? Og hvor har man den?

En sponsor blir med på lagetInnherred Renovasjon kom raskt på blokka. Hva med å ha utstillingen på gjenvinningsanlegget på Levanger? Vi laget fine presentasjoner, redigerte bildene og tok turen til Innher-red Renovasjon for å selge inn ideen.

Kunne de tenke seg å samarbeide med oss? Kunne de tenke seg å sponse kopier og legge tilrette for utstillingen?

Det var en lykkelig gjeng som kom tilbake fra sponsormøtet i Levanger. Innherred Renovasjon elsket ideen og vi fikk frie tøyler og økonomisk støtte til å gjennomføre utstillingen.

Utradisjonell utstilling vekker oppsiktAlle elevene fikk kopiert opp to bilder på lerret som kunne henge ute i vær og vind. Bildene hengte vi så opp på søp-pelfyllinga på Levanger.

Vi laget en utstillingsbok, postkort, plakater og en egen Facebookside. Utstillingen fikk bred omtale i media. «Hva? Fotoutstilling på ei søppeldynge?» I tillegg til avisene kom selveste NRK Midtnytt og gjorde en reportasje som førte til at utstillingen ble rikskjent.

Utstillingen på Mule var en suksess. Det kom over 100 tilsku-ere på åpningen og utstillingen ble senere sett av et ukjent antall mennesker som var innom gjenvinningsstasjonen og leverte søppel. Bildene som hang ute overlevde ruskeværet og fotolinja solgte en del bilder som skaffet penger til pro-sjektet i India.

Tilbake i IndiaTi måneder senere reiser en ny klasse fra fotolinja på Sund til India. Med seg har de en sjekk til CSAs resirkuleringspro-sjekt i Bangaloreslummen. Det blir høytidelig stemning ved overrekkelsen. Lederen for prosjektet tar i mot sjekken med overskuddet fra utstillingen:

«Tenk at mennesker så langt unna setter pris på det vi gjør. Dette er en stor inspirasjon. Tusen takk»

Bakgrunn og oppdateringI 2001 kom vi på U-landslinja i kontakt med bondeorgani-sasjonen Kab’awil (som betyr ”dobbelt syn” på mayaspråket quiché). Organisasjonen hadde sprunget ut fra frigjørings-bevegelsen URNG som på begynnelsen av 1990-tallet hadde begynt å planlegge for fred i det krigsherjede landet Guatemala. Et av de sentrale konfliktområdene og årsakene til borgerkrigen var den urettferdige fordelingen av jorda. Et fåtall av rike familier av europeisk herkomst eide mesteparten av den dyrkbare jorda, mens et økende antall mayaindianere og andre fattige bønder (mer enn halvdelen av befolkningen) ble sittende igjen med mindre og mindre jord å dyrke. I fredsavtalen som ble undertegnet i 1996 etter 36 år med borgerkrig, ble det foreslått å opprette et fond (Fondo de Tierras) som skulle sørge for å garantere for lån slik at jordløse familier kunne gå sammen om å kjøpe jord. Kab’awil hadde siden 1993 begynt å organisere grupper av småbønder og jordløse for kreve jordreform og gjenerobre jorda som den spanske erobringen hadde tatt fra urbefolk-ningen. I tillegg var mayaenes rettigheter til eget språk, kultur og identitet sentrale elementer i Kab’awils kamp. Gjennom demonstrasjoner og markeringer bidro Kab’awil til å få satt jordproblematikken i Guatemala på dagsorden.

Småbøndenes folkehøgskole Kab’awil i Guatemala

Da Fondo de Tierras (Jordsfondet) begynte sin virksomhet var Kab’awil en viktig samarbeidspartner og de klarte å forhandle slik at over 500 av deres familier fikk tilgang til jord gjennom kjøp av ca. 10 større landbrukseiendommer. Men utfordringene stoppet ikke der. Nå skulle jorda drives i fel-lesskap med lønnsomhet. Dette ble veldig vanskelig for flere av gruppene da mesteparten av de fattige bøndene manglet både utdannelse, ledererfaring og erfaring med å drive en

plantasje. Kulturelle ulikheter mellom familiene som gjerne kom fra forskjellige steder i landet gjorde det også vanskelig å kommunisere og skape enhet. Resultatet var i enkelte tilfeller splittelse og at noen ga opp sin del av jorda og dro tilbake til sine hjemsteder da inntekter uteble grunnet dårlig lønnsomhet.

I denne situasjonen begynte Kab’awil å fokusere mer på viktigheten av opplæring og politisk skolering. Samtidig innledet vi på Sund folkehøgskole et samarbeid med Kab’awil gjennom Fredskorpset som innebar en utveksling

mellom ungdommer fra Guatemala som kom til Norge og gikk et år på Sund og fortrinnsvis tidligere elever fra Sund som dro til Guatemala et år og jobbet sammen med Kab’awil både sentralt og ute i lokalsamfunn. Gjennom besøk og samtaler med ledelsen i Kab’awil ble ideen om å starte en folkehøgskole i Guatemala født. En skole som kunne kombi-nere frigjøringspedagogikk, mayaenes tradisjonelle måte å formidle kunnskap og den nordiske folkehøgskoleideen og som kunne danne grunnlag for å styrke organiseringen på landsbygda og utdanne morgendagens ledere i Guatemala.

Det ble søkt om midler fra Norad i 2003 og i perioden 2004-2010 mottok prosjektet støtte fra Norad, Sund folkehøgskole, Inderøy kommune m.fl. Første året (2004) foregikk undervis-ningen på kontoret til Kab’awil i helgene, mens fra 2005 ble det leid bygninger for å ha internat og heltidsundervisning. Det ble parallelt samlet inn penger for å kjøpe tomt der den nye skolen skulle bygges og 23. mai 2009 stod bygningene ferdig etter flittig dugnadsinnsats fra Kab’awil-medlemmer, elever på Småbøndenes folkehøgskole og enkelte frivillige fra Norge. Den norske ambassadøren Lars Vaagen var bl.a. til stede og under den offisielle åpningen.

Fra 2011 har imidlertid aktiviteten på skolen dalt drastisk; dels fordi støtten fra Norad ble utfaset og dels fordi Kab’awil ikke hadde lykkes i å skape et grunnlag for bærekraftig drift. Dette har de fortsatt å jobbe med, men samtidig har orga-nisasjonen mistet støtte fra ulike organisasjoner, som ofte gir dette bare i begrensede tidsrom. Dette har ført til at det er mange færre som jobber fulltid i organisasjonen og har mulighet til å beskjeftige seg med den slags utviklingsarbeid.

Høsten 2011 var U-landslinja på Sund på studietur i Guatemala og besøkte bl.a. Småbøndenes folkehøgskole Kab’awil. Skolen ligger i et idyllisk område oppe i åssiden med flott utsikt og natur rundt seg. Spontant var det flere elever som utbrøt: ”Her kunne jeg godt tenkt meg å gå på folkehøgskole!” Ideen ble brakt med videre tilbake til Norge og etter diverse møter og planlegging med elever og lærere

ble det utlyst et nytt halvårskurs på Sund som skulle starte opp i januar 2013 med 12 deltakere og Morten Almaas som lærer/koordinator. Det tok ikke lang tid før kurset var fylt opp.

Planen er at de norske deltakerne gjennom sin kursavgift bidrar til å finansiere drift av skolen slik at ca 25-30 guatemalanske elever kan gå på skolen sammen med de norske. Undervisningen vil være felles og vil dreie seg om de samme temaene som Småbøndenes folkehøgskole har konsentrert seg om tidligere: jordbruk, miljø, ernæring og helse, organisering og kultur i tillegg til historie, politikk, mayaenes

kosmovisjon m.m. Det vil legges stor vekt på praksis og elevene vil få ansvar for matlaging, rengjøring, vedlikehold og praktisk arbeid i forhold til jordbruk, utbedring av vei, utvikling av eiendommen og ikke minst løsning av vannpro-blematikken.

Da tomta ble kjøpt stod det i kontrakten at det fulgte med vann til eiendommen. Men i ettertid har det vist seg at tidli-gere eier ikke hadde rett til å tilby dette. Av ulike årsaker har ikke vannkomiteen i bygda gått med på å gi vann til skolen. Dette har ført til at Kab’awil har begynt å lete og grave etter vann sjøl på tomta. Da jeg var i Guatemala i sommer hadde de gravd to brønner og funnet vann, men siden det var regn-tid da og brønnene delvis ble fylt opp med regnvann måtte de vente til den tørre årstid for å avgjøre om det kom til å bli tilstrekkelig med vann for skolen. Dernest er det et større prosjekt å pumpe vannet opp til skolen; noe som vil kreve en større investering. Foreløpig har ikke Kab’awil midler til dette, men kanskje halvårskurset med Sund kan være starten på en bærekraftig drift på skolen. Det blir spennende å følge med….

Vidar Pedersen, Lærer U-landslinja

En av landets fineste jazzfestivaler arrangeres på Inderøy hver vår. Soddjazz er en liten kvalitetsfestival med stor musikalsk bredde, god stemning og selvsagt masse sodd.

Festival med særpregNoe av det første du vil legge merke til i programmet på Soddjazz er at du ikke er noen konserter som er samtidig. Hvis du vil, så kan du dra på alle konsertene.

Deretter vil du legge merke til bredden på programmet. På Soddjazz er er det plass til det meste, bare det har høy nok musikalsk kvalitet. Hovedvekten ligger på moderne jazzmu-sikk, men det er også mye samtidsmusikk, verdensmusikk, tradisjonsmusikk og en hel del musikk som ikke lar seg plas-sere i noen spesiell sjanger. I tillegg til tradisjonelle konserter er det enkelte år også danseforestillinger, musikkteater og workshops.

Når du kommer til festivalen, så møtes du av en entusiastisk gjeng med frivillige fra Sund folkehøgskole. Hele jazzlinja og ganske mange andre elever er med og sørger for at

Soddjazz –en liten festival med stor bredde

festivalen blir gjennomført. De sjauer, kjører, selger billetter, er artistkontakter, selger sodd og jobber stort sett døgnet rundt – i tillegg til at de går på konserter og spiser sodd i vårsola.

Det musikerne husker best fra festivalen er vanligvis to ting. For det første at det er et fantastisk fint publikum å spille for på Soddjazz. Dernest at det er en av de få festivalene hvor musikerne også får tid til å høre på hverandres konserter.

Stjernelag av artisterMusikerne Eirik Hegdal, Njål Ølnes og Kristoffer Alberts er kunstneriske ledere på festivalen. I løpet av vinteren bruker de all sin kompetanse og hele sitt store nettverk for å lage en festival som holde internasjonal kvalitet.

For å danne seg et lite inntrykk av hvilket nivå utøverne ligger, så kan man ta en liten kikk på listen over noen av artistene som har vært på Soddjazz de siste årene.

Det har vært solokonserter med blant annet Rolf Erik Ny-strøm, Ståle Storløkken, Vigleik Storaas, Stian Carstensen, Arve Henriksen, Christian Wallumrød, Paal Nilsen-Love, Mats Eilertsen, Håvard Wiik, Ketil Møster, John Pål Inder-berg, Tor Haugerud, Per Oddvar Johansen, Ingar Zach, Gjermund Larsen og Stian Westerhus.

I tillegg har festivalen de siste årene hatt konserter med

band og artister som Team Hegdal, Poing og Maja Ratkje, Mats Eilertsen kvartett, Albatrosh, Zanussi 5, Trygve Seim, Bjørn Alterhaug kvintett, Kobert, Trondheim Voices, Lord Kelvin, PelBo, Kristin Asbjørnsen, Supersilent og Audun Kleive.

Soddjazz har hvert år en fes-tivalutstilling. Blant utstillerne kan vi nevne Magne Furu-holmen, Arne Nøst, Morten Krogvoll, Hanne Borchrevinch og Knut Egil Wang.

Soddjazz er litt Sund sin festivalDet hadde ikke gått an å arrangere Soddjazz uten Sund folkehøgskole. Elevene stiller opp som frivillige og gjør en kjempejobb. Blant publikum er det også mange Sundelever. Derfor er det vanskelig å tenke seg Soddjazz uten Sund folkehøgskole.

Soddjazz er ikke folkehøgsko-len sin festival, men vi føler allikevel at den er litt vår.

OM INDERØYSODDInderøysodd er trøndersk matkultur på sitt besteSoddjazz har hentet sitt navn fra matretten sodd som Inderøy er kjent for.

Den spesielle smaken på Inder-øysodd har røtter tilbake til starten på Inderøy Slakteri for 70 år siden, da Jonas og Erna Pedersen begynte å koke sodd under låvebrua hjemme på gården. Der har dagens oppskrift sin opprin-nelse, og den skal ikke endres.

Inderøysodd er okse- og fårekjøtt kokt på benet. Deretter blir kjøttet skåret i terninger. Kraften tilsettes en hemmelig krydderblanding. Kjøttbollene er også laget av okse- og fårekjøtt, og spedd med helmelk og fløte.

Poteter og gulrøtter hører til. De skal kokes for seg, og danderes gjerne i tallerkenen før soddet helles over. Og husk for all del: Soddet skal ikke koke, bare varmes opp.

Ordet sodd har trolig sin opprin-nelse i det norrøne soð, av sjóða ‘koke’, eller av sodna, å bli varm.

Kunnskap og engasjement rundt FN og internasjonale spørsmål. Dette er en målsetting FN-sambandet deler med Sund folkehøgskole. FN-sambandets daglige leder i Trond-heim var derfor med på skoleåpning for drøyt tre år siden da Sund fikk FN-linje for første gang. Deretter har det vært en selvfølge å også heise FN-flagget på første skoledag her på Sund.

Den gang Sund skulle starte ny FN-linje var det naturlig å søke råd hos FN-sambandet som har hatt folkeopplysning om FN som hovedoppgave helt siden sin start i Norge rett etter dannelsen av selve FN. Gjennom de tre årene som har gått siden den gang, har FN sambandet vært på skolen ved flere anledninger. Enten som foredragsholdere, som arrangør av FN-rollespill eller for å bruke skolen til sine egne møter.

Rollespill og skolebesøkFN-rollespill er en kjempefin måte å illustrere de muligheter og utfordringer en verdensorganisasjon møter. Å komme til enighet om en resolusjon om for eksempel kvinners

Med FN og internasjonale spørsmål på dagsordenen

beskyttelse i krig eller et sanksjonsprogram mot Iran viser seg vanskelig hvert år. Men som metode for å få kunnskap om prosessen, landene vi spiller og tematikken vi berører i spillet er dette rollespillet kjempebra.

I år har FN-linja hatt en skoledag med to små barneskoler i området. Tema for dagen var FN. Når en slik dag skal plan-legges er FN sambandet med internettressursene Globalis.no, FN filuren og oppsettet som FN-sambandet bruker på det de kaller FN-stafetten en fin kilde til inspirasjon.

En takk til RegnskogsfondetRegnskoglinja på Sund Folkehøgskole kom som et resultat av at vi generelt ville ha ei miljølinje. U-landslinjene våre hadde allerede befattet seg med miljøspørsmål mange ganger på sine feltarbeider. Vi så derfor for oss at temaer som klima, avskoging, biologisk mangfold, vern og politikk var temaer som godt kunne fylle ei hel linje. Solidaritet er så mangt.

Regnskogsfondet hadde eksistert i mange år, og var jo uansett en naturlig institusjon å ta kontakt med. Av å lese boka ”Med jaguarens kraft” ble jeg slått av Anders Kroghs fortellerevne, og følte meg hensatt til min ungdoms lesning

FN-sambandet og Sund folkehøgskoleJakob Steenberg Thompson, læreren på FN-linja, er invol-vert i FN-sambandet som rådsleder i Trøndelagsfylkene og sitter også i landsstyret for FN-sambandet. Gjennom disse vervene får han mulighet til faglig oppdatering og tilgang til informasjon og diskusjon rundt FN-spørsmål som er med på å gjøre linjas innhold aktuelt.

Å ha en organisasjon som FN-sambandet i ryggen gir en sikkerhet faglig og det setter FN-linja og skolen vår i sam-menheng med mange som jobber for en FN ledet verden der land ikke tar seg til rette på bekostning av andre, der fattigdom bekjempes effektivt, og der verdens ledere møtes og snakker i stedet for å gå til krig mot hverandre. ▪

av bøkene til Per Høst, Helge Ingstad og Fridtjof Nansen. Jeg fant ut at Anders Krogh nå arbeidet for Regnskogsfon-det, og ringte for å forhøre meg om arbeidet deres. Vi avtalte etter hvert et treff på Regnskogsfondets kontor, og elevene var med. Regnskogsfondet er aktive over hele verden, men konsentrerer naturlig nok arbeidet sitt tematisk og geografisk til enkelte kjerneområder av hvert enkelt kontinent og øyrike.

Peru har slitt med en ekstra vanskelig politisk virkelighet, med et nesten fraværende miljøarbeid, og med presidenter som har gjort miljøarbeidet generelt vanskelig. I den delen av landet som ligger øst for Andes-fjellkjeden har man i 40 år boret etter og utvunnet olje. Men oljeselskapene har forstyrret habitater for både mennesker og natursystemer, griset til elvene og skogene, og generelt påvirket negativt de tidligere uberørte områdene. En kan snakke om en brutal forlengelse av den spanske erobringen, med utplyndring av naturressurser som mål, men nå med multinasjonale oljeselskaper i spissen i stedet for den spanske krone.

Regnskogfondet arbeider i denne hjemsøkte nordøstlige delen av landet. De støtter her lokale organisasjoner oppret-tet av indianergrupper og nasjonale miljøvernorganisasjoner i deres kamp for i hvert fall å beholde noen av sine naturlig hevdvunne retter, og kanskje noe av sin identitet og språk. Dilemmaet her er jo at i det øyeblikk indianergrupper blir i stand til å forsvare seg ved hjelp av egne organisasjoner har de jo også begynt å snakke spansk, bruke internett og

være aktive politisk i den forstand som vi andre anser som normalt. Men i det samme øyeblikket vil mange også miste kontakten med -i hvert fall deler av- sin egen kosmovisjon, selvrespekt og til dels livskraft. Det er mange nok eksempler på selvmord blant indianere. Konfrontert med den for dem absurde verdenen utenfor, velger noen å avslutte livet. Andre takler ikke møtet med alkohol, kjønnsrollemønster og diskri-minering. Erfaringer fra tidligere identiske hendelsesforløp burde ha fått peruanere flest så vel som i-landenes regelverk overfor sine velfødde selskaper til å reagere, men dette ser ikke ut til å være tilfellet.

Informasjonsmøter som vi nå i to år har fått hos regnskog-fondet samt informasjonen fra deres tidsskrifter, hjemmeside og aksjoner er også –selvsagt- med på styrke vår del av kampen. Unike kontaktpersoner for å lokalisere oljebran-sjens aktiviteter samt skape troverdighet og tillit hos grupper av indianere (vi likner jo til forveksling på oljearbeidere) er av uvurderlig verdi for oss.

Men det viktigste aspektet for oss vil allikevel være den moralske støtten og heiaropene fra en seriøs organisasjon som Regnskogsfondet er når de ser verdien av å bygge opp bevissthetsnivået hos ungdommer av oljenasjonen. Takk til María Guzmán Gallegos fra Ecuador, Anders Krogh og alle dere andre i Regnskogsfondet!

Regnskoglinja, Sund folkehøgskole

Idrettsutveksling med det sørlige AfrikaSund folkehøgskole samarbeider med Norges idrettsforbund (NIF) og Fred-korpset om utvekslingsprogrammet Idrettens fredskorps. Deltagerne på programmet er mellom 18 og 25 år og kommer både fra Norge og forskjel-lige land i det sørlige Afrika.

Norges idrettsforbund samarbeider med flere organisasjoner i det sør-lige Afrika. Partnerne er SCORE i Sør-Afrika og Namibia, Sports and Recreation Comission (SRC) i Zimbabwe, og en rekke NGO’er i Zambia. Alle organisasjonene er basert på frivillighet og jobber med idrett. De bruker idrett som verktøy for å bygge gode rollemodeller, som kan spre gode holdninger i samfunnet og skape trygge omgivelser for barn og unge. I tillegg bruker de idretten som en arena for å spre kunnskap om viktige temaer som for eksempel Hiv/AIDS og kvinners rettigheter.

Idrettsutveksling med det sørlige Afrika

Gjennom Idrettens fredskorps sender NIF hvert år ut om lag 16 norske ungdommer til sine samarbeidspartnere i sørlige Afrika. Samtidig som disse organisasjonene mottar norske ungdommer, sender de åtte av sine ungdommer til Norge. Dette er ungdommer som har vist engasjement og jobbet som frivillige for organisasjonene i lokalsamfunnet. Av disse åtte, er i år fem frivillige utplassert på Sund folkehøgskole, hvor de går på Fredskorpslinja.

Idrettens fredskorps og lokalsamfunnetDen første tiden fokuserer vi på norsk språk og samfunn. Utvekslingsstudentene besøker skoler, og andre institusjoner i lokalmiljøet, og lærer om hvordan det norske samfunnet fungerer sammenlignet med deltakernes hjemland. Freds-korpserne tar del i lokalsamfunnet rundt skolen, både for å lære og for å bidra som frivillige.

Sund folkehøgskole har et godt samarbeid med skolene på Inderøy. Deltakerne er utplassert på barneskolene, ungdomskolen og den videregående skolen på Inderøy i flere uker gjennom året. På skolene er de blant annet med i gymtimene, engelskundervisningen og holder presentasjo-ner om stedet og kulturen de kommer fra i fag som historie og samfunnsfag.

Som idrettsfredskorpser i Norge er det naturlig å lære om hvordan norsk idrett er organisert både på lokalt og nasjonalt plan. Deltakerne er med i idrettslag både på Inderøy og i

Steinkjer, hvor de er spillere eller trenere på ulike lag innen-for ballidrett.

Fjorårets elever gjennomførte et femukers prosjekt hvor de var utplassert hos Nord-Trøndelag idrettskrets, Steinkjer fotballklubb og idrettsavdelinga på Steinkjer videregående skole. Gjennom prosjektet fikk de et godt innblikk i hvordan norsk idrett organiseres og finansieres. De var imponert over hvor godt arbeid som gjøres og ikke minst over hvor mye den frivillige innsatsen har å si for idretten.

Et mangfoldig skolemiljøUtvekslingselevene fra det sørlige Afrika viktige for skolemil-jøet på Sund. Vi vil ha et mangfoldig skolemiljø som styrkes av ulike erfaringer og kunnskaper. Gjennom sin bakgrunn bidrar fredskorpserne sterkt til skolens internasjonale preg.

Under oppholdet i Norge bor de i norske vertsfamilier i feriene. Der får de oppleve norsk familieliv og knytter venn-skapsbånd til både store og små. Familiene synes også det er spennende å få bli kjent med noen fra et helt annet sted i verden.

Sund folkehøgskolewww.sund.fhs.no

♥♥♥