S V A K S Y N T

Sverres chrysler

N R 1 / / 2 0 1 5 / / N O R S K F O R B U N D F O R S V A K S Y N T E / / S VA K S Y N T . N O

Politikereser ikke våreproblemer

Endelig:Lydtekstfor svaksynte

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 1

STORE GLEDER OGSÅ HOS SVAKSYNTESverre Raggarsvin Hermansen er nestleder i Norsk forbund fro Svaksynte. Han er beviset på atogså svaksynte kan ha store motorgleder. Her er han avbildet med sin full size Chrysler

SPAREBANKEN 1 SATSER PÅ SVAKSYNTE:

NY VERSJON: APP FOR ENGANGSKODER -NÅ OGSÅ FOR BLINDE OG SVAKSYNTENå har viSparebank 1enendelig oppdatertsin bankapp. Appenbrukes for å lageengangskoder til ålogge inn på nett-banken.

Dette er ett bra alternativ for

blinde og svaksynte.Nå kan også blinde ogsvaksynte bruke appen påiPhone. Den nye funk-sjonaliteten for blinde ogsvaksynte har en egen talefunk-sjon. SpareBank 1 er den førstebanken som tilbyr en slik funk-sjonalitet for sine kunder. Vi hartilrettelagt appen for iPhone,fordi det - i følge NorgesBlindeforbund, er densmarttelefonen som fungererbest for synshemmede.

Har du allerede lastet nedappen, må du sørge for å opp-datere denne nå. Hvis ikke, gåtil AppStore og søk etter«SpareBank 1» eller «Engangs-kode»I denne nye versjonen har vifikset opp i noen småfeil og lagtinn en ny funksjonalitet somgjør at engangskodene bare vilvære tilgjengelig i 60 sekunder.En nedtellingsklokke holder degoppdatert om hvor lang tid duhar på deg før ny kode mågenereres.

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 2

AUTOMATER OG NETT-SIDER SKAL VÆREFOR ALLE

Internett og digitale "dingser" gjør hverdagen enklere for de fleste av oss. Uni-versell utforming gjør hverdagen enklere for alle, skrev kommunal- ogmoderniseringsminister Jan Tore Sanner i et innlegg i Nationen 31. juli 2013.Se for deg en dag på jobben. Du åpner nettleseren din, men nettsidene gir ingenmening.Tekstene kommer i uforståelige deler, lenkene du trykker på gir ingen pekepinn påhva slags innhold du møter og bildene på skjermen er «sladdet» og forteller degingenting.Dette er hverdagen for mange blinde og svaksynte når de bruker nettet. Sliktrenger det ikke være. Mens blinde og svaksynte sliter med å lese papirbrev, kande lese digitale. Bokstavene kan forstørres, teksten kan leses opp ved syntetisktale eller leses på PC med en leselinje hvor det kommer opp blindeskrift. Dettekrever universell utforming.1. juli i fjor trådte nye bestemmelser i kraft som vil gi bedre løsninger for alle ogsærlig for eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Nå skal alle nye nettsidereller selvbetjeningsautomater som retter seg mot allmennheten, være universeltutformet. Innen 2021 skal alle løsninger rettet mot allmennheten følge de sammestandardene.For blinde, svaksynte og hørselshemmede betyr dette at de i langt større grad vilvære selvhjulpne og ta del i samfunnet på lik linje med funksjonsfriske. Delta isamfunnsdebatten på nettet. Kjøpe bussbilletten fra betalingsautomat uten åoppgi pinkoden til fremmede. Og kanskje viktigst, de vil mye enklere ta del iarbeidslivet på lik linje med oss andre. Internett og digitale "dingser" gjørhverdagen enklere for de fleste av oss. Universell utforming gjør hverdagen enk-lere for alle.

Svaksynte nr 1 - 2015

Medlemsblad forNorsk Forbund forSvaksynte

Redaktør: Niels HøeghMail til bladet:styrk@mac.com

Ansvarlig utgiver:Norsk Forbund forSvaksynteAdresse: Enebakkvn.457,1290 Oslo

Tlf: 22 61 60 60, Fax: 33 39 69 35email: post@svaksynte.nohjemmeside: www.svaksynte.no

Du finner oss også på Facebook

Postgiro: 0531.56.41642(medlemskap)Bankgiro: 1607.57.21963

En del artikler er gjengitt som faksimilefra lokalaviser/internett.Ettertrykk tillatt.

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 3

– POLITIKERNE SER IKK Blindeforbundet i Telemark invitertestortingskandidater fra de størstepartiene til møte for å fortelle omproblemene sine.– Politikerne klarer ikke å se problemervåre. Det er mange ting folk tar for gitt,som vi trenger hjelp til, sier Elna Odden.

– Jeg har søkt flere ganger omet hjelpemiddel slik at jeg kanskille farger fra hverandre, dethar jeg ikke fått. Det gir artigeutslag, for i helga gikk jeg påkjøpesenter med to ulike sko,sier Elna Odden.

UTE EN GANG I MÅNEDENPå møte fikk politikerne flerespørsmål knytta til ulike utford-ringer for blinde og svaksynte.Transport og muligheter til ådelta i vanlige aktiviteter var etav temaene som ble diskutert.

–Transport er alfa og omega foross svaksynte. Det å ha en godTT-ordning er viktig, og her erdet mye å jobbe med. Slik ord-ningen er i dag, har jegmulighet til å reise ut én gang imåneden. Det er selvsagt forlite og det må bli bedre, sierØyvind Bekkevold.

Også Svenn Thore Oredalen be-krefter problemene. Han sierfolk ofte ender opp med å iso-lere seg.

– Det blir for mye styr formange, sier Oredalen.

FORSTÅR BLINDEFORBUNDET– TT-ordningen er et av KrFshjertebarn, sier Geir JørgenBekkevold stortings-representant for KristeligFolkeparti.

Bekkevold mener det er viktig ålytte til Norges Blindeforbund,og det gruppa har og si.

– Vi må bare sørge for at vi itida fremover ikke fratar dennegruppa det tilbudet de har,men heller bygger det opp, sierBekkevold.

– En funksjonshemning skalikke være det samme som pas-sivitet, det er viktig at disse fårmulighet til å delta isamfunnet.

Politikerne i panelet fulgte godtmed på det som ble sagt og vartydelig lærevillige.

– Det er valg nå vet du. Fårhåpe de har lært noe og tardette med seg videre, sierØyvind Bekkevold i Blindefor-bundet i Telemark.

BLIR AVVIST A En av tre blinde ogsvaksynte har opp-levd at de ikke får tamed førerhunden idrosje, og hver femtehar blitt nekta å tamed førerhunden innpå restaurant det sisteåret.

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 4

KKE PROBLEMENE VÅRE

ST AV DROSJER OG SPISESTEDERDet koster omtrent 300 000kroner å trene en hund til å sefor et menneske, da er det ikkesærlig aktuelt å sette den igjenalene utenfor en restauranteller en butikk.Selv om førerhunder både harlov og rett til å bli med eiereninn over alt, forteller mangeblinde og svaksynte at de oftestøter på problemer.

Det enda verre å ta drosje, for-teller flere svaksynte som harmange historier om mislykkede

forsøk på å komme seg fra A tilB.

– En gang jeg kom medbagasje, ville sjåføren leggehunden bak i det tette lillebagasjerommet på bilen. Da jegikke ville det, kastet han baga-sjen ut av bilen og kjørte avgårde, sier en.

Det som oftere skjer, er at dro-sjesjåførene ignorerer svaksyntesom prøver å få skyss sammenmed førerhunden sin.

– Den vanligste situasjonen erat drosjesjåførene lukkerdørene, eller bare kjører når duprøver å åpne bildøra for åkomme deg inn i bilen, fortelleren annen.

En fersk undersøkelse NorgesBlindeforbund har gjort, viserat én av tre førerhundbrukerehar blitt nekta å ta medhunden i drosje, og hver femtehar opplevd å bli avvist avspisesteder og butikker detsiste året.

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 5

Foreldre med ensterkt funksjons-hemmet datteropplever stadig atTT-leverandørenSamres ved forsink-elser endrer tids-punktene for"avtalt henting",og at det dermedgis inntrykk av atdet likevel ikke erforsinkelser.

Foreldrene er svært konkret isin dokumentasjon, og jeg harikke noen grunn til å tro atfaktaene ikke stemmer. I så fallbeskriver dette en triksing medbestillingene som bidrar til atrapporter/statistikk for målopp-nåelse i forhold til firmaets av-tale med Oslo kommuneframstår som mer gunstige ennvirkeligheten.Jeg tar saken opp med byrådet,som bes besvare følgendespørsmål overfor bystyret:Anses dette akseptabelt? For-anlediger dette noen tiltak over-for leverandøren?Les foreldrenes dokumentasjonnedenfor. Har andre TT-brukeretilsvarende erfaringer?

“Klagen gjelder den senere tidstransport av vår datter, AB. Viopplever at Samres ved forsink-elser endrer tidspunktene for"avtalt henting". Dermed gisdet inntrykk av at det likevelikke er forsinkelser. I detfølgende vil jeg fortelle omhvordan dette utspilte seg de tosiste gangene AB har blitthentet fra vårt hjem for åbringes til avlastningsstedet BBeller til videregåendeskoletilbud ved X skole.Lørdag 10.1.15 skulle ABhentes i henhold til fast bestil-ling kl. 14:00 på lørdager. DaAB fortsatt ikke var hentet kl14:19 ringte jeg Samres og fikkopplyst at drosjen var på vei ogville ankomme til avtalt tid kl.14:30. Jeg sa da at avtalt tidsom vanlig var kl. 14:00 ogikke 14:30, men damen holdtpå at det var 14:30. Dettemedfører altså ikke riktighet.Jeg kontaktet rette vedkom-mende ved BB som kunne for-telle at det ikke hadde blittforetatt noe endring av denfaste bestillingen som lå innepå henting hjemme hver lørdagkl. 14:00.

Hver mandag morgen har ABfast henting hjemme kl 7:50.Da hennes far i går (12.1.15)ringte og etterlyste drosjen kl08:10, fikk han beskjed om athentetiden ikke var 7:50 menderimot 8:05. Han fikk ogsåbeskjed om at bilen var 5 til 10

minutter unna. 8:40 haddedrosjen fortsatt ikke kommet,og ABs far tok en ny telefon tilSamres. Da ble han fortalt avSamres at drosjesjåføren haddeforsovet seg, men at bilen varrett i nærheten. Da sjåførenankom 5-10 minutter senerefortalte han imidlertid at hansom vanlig hadde stått oppklokken 6:00, men at hanhadde blitt stående i trafikkenpga en bilulykke ved 7:30-tiden. Han fortalte at han der-for hadde ringt Samres og bedtom at de skulle sende enannen bil for å hente AB. Jegfikk en oppringning på minmobil kl 7:49 som jeg akkuratikke rakk å ta. Dette regner jegmed at var fra drosjen eller fraSamres. Men siden de somvanlig ringte fra skjult nummerkunne jeg ikke ringe tilbake forå høre hva det gjaldt. Ikke førkl. 8:50 ble AB til slutt hentet,altså en time etter avtalt tid.Klagen gjelder primært atSamres gjentatte ganger endrertidspunktene for "avtalthenting" når de ser at de ikkeer i stand til faktisk å hente pådet avtalte tidspunktet. Detteskaper problemer for oss ihverdagen. Videre medfører detat vår datter AB i lang tid måsitte og vente på drosje, noenganger i for varmt tøy. Vi synesdessuten at det er uheldig atavvik i tjenesteleveranser mas-keres ved endringene Samresforetar av "avtalt henting".”

IVAR JOHANSEN - BLOGG:

TT-LEVERANDØR SAMRES: TRIKSESDET MED FAKTA FOR Å SKJULE

KVALITETSSVIKT?

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 6

Syv prosent avnordmenn som kunbruker ferdigbriller,bruker dem ogsåunder bilkjøring,viser en undersøk-else TNS Galluphar gjort forNorges Optikerfor-bund.

Det betyr at minst 80 000kjører med ferdigbriller.– Ferdigbriller skal normalt ikkebrukes til bilkjøring, ettersomde ikke er tilpasset synet tilden enkelte. Det er også enrisiko at mange kjører med dår-ligere syn enn de tror de har,fordi mange kjøper ferdigbrilleruten å undersøke synet først,sier Hans Torvald Haugo,generalsekretær i NorgesOptikerforbund.

SER DOBBELTFerdigbriller skal etter NorskStandard merkes med etsymbol som viser at de eruegnet til bilkjøring. Brilleneomtales gjerne som en nødløs-ning og er beregnet for lesingeller når du jobber med ting pånært hold.– Med ferdigbriller kan det opp-stå hva vi kaller prismatiske ef-fekter i glasset på grunn avavvik i avstand mellom glas-sene i forhold til hvor stor av-stand det er mellom øynene.Hodepine, tretthet og redusertkonsentrasjon er en mulig kon-sekvens, sier optiker Magne

Egerdal.Noen vil oppleve dobbeltsyneller redusert dybdesyn, somgjør deg dårligere til å be-dømme avstander.Egerdal og medstudenter inter-esserte seg spesielt for ferdig-briller i et bachelorprosjekt vedInstitutt for optometri og syns-vitenskap ved Høgskolen i Bus-kerud og Vestfold i fjor.– En nærsynt som kjøper enminusbrille for å se bedre påavstand, vil kanskje se bedreenn hun gjorde uten. Men deter ikke gitt at hun ser så brasom reglene krever, sierEgerdal, som også er regje-rende norgesmester i opto-metri.

FÅ SJEKKEROgså Trygg Trafikk advarer motkjøring med ferdigbriller.– Ferdigbriller kan langt på veisammenlignes med forstørr-elsesglass som kan gjøredashbord og instrumentertydeligere. Men som bilist har

du behov for å orientere degom det som skjer et stykkeforan og utenfor bilen. Til deter de slett ikke egnet, sierseniorrådgiver Bård MortenJohansen i Trygg Trafikk.Synet er den viktigste sansen vihar for trygg bilkjøring.– Du får nesten all informasjonvia øynene når du kjører. For-andringene i synet skjer sågradvis at vi ikke merker det.Begynner du å se litt dårlig idagslys, har du en enda størreutfordring i høstmørket, sierJohansen.

DÅRLIG MERKINGPå langt nær alle ferdigbrillerer forskriftsmessig merket medsymbol eller tekst som opplyserat de er uegnet for bilkjøring.Magne Egerdal og med-studenter undersøkte dette somen del av bacheloroppgaven. Defant ut at 64 av de 100 under-søkte ferdigbrillene ikke varmerket slik de skal.

80 000 KJØRER MED FERDIGBRILLER

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 7

NRK LANSERER LYDTEKSTFOR SVAKSYNTE

Lydtekst brukes når man serprogram med utenlandsk tale.Når noen snakker i programmetvil hovedlyden dempes og ennorsk stemme lese opp dennorske teksten. Denne tje-nesten hjelper for eksempelblinde, synshemmede, dys-lektikere, eldre som sliter medlesesynet etc. NRK har i flereår jobbet for å kunne tilbylydteksting av programmer.

Originallyden dempesTeknisk sett blir lyden på pro-

- NRKs tilbud skal være lett til-gjengelig og universelt utformet. Detbetyr at du skal kunne se på et pro-gram og få fullt utbytte av det, uansettom du har nedsatt hørsel, er syns-hemmet eller har lesevansker, sierNRKs kommunikasjonssjef HildeEbeltoft-Skaugrud.

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 8

grammet senket før under-teksten leses opp av en syntet-isk stemme, og et nytt lydsporblir automatisk mikset. Detferdige lydsporet sendes ut tilde norske hjem og i dekoderensettes dette lydsporet sammenmed NRK-bildet.

Tilgjengelighetssjef SiriAntonsen forklarer tilbudet slik:- NRK2 Lydtekst kommer foreksempel til å sende Derrickparallelt med NRK2. Alleundertekstene blir da lest av ensyntetisk stemme, helt auto-matisk. Nå er teknologienkommet så langt at stemme-kvaliteten er god. Lydtekst erikke bare til hjelp for syns-hemmede. Har du en veldigliten skjerm, kan det jo væregreit å få tekstingen opplest.NRK har allerede et bredttilbud innen teksting og tegn-språktolking.

- Synstolkeren snakker bare idialogpausene. Dette innebærerat mengden av informasjonsom formidles, må tilpasseslyden i hvert enkelt program.Moren min er døv. Jeg er ut-dannet tegnspråktolk, og jeggleder meg over at NRK stadigforbedrer tilbudet til alle typerseere.

DIREKTETEKSTING I TV 2NRKs største konkurrent harikke vurdert lydteksting.- Vi har hatt et annet stort pro-sjekt under forberedelse detsiste halve året, nemligdirekteteksting, sier kom-munikasjonsdirektør RuneIndrøy. - Det vil si at alt somgår direkte mellom klokken 18og 23 tekstes parallelt. Vigjorde det under OL i Sotsji ogdet var veldig populært.

FORSKER: SVAKSYNTHETER DØDELIG FOR BEVERENEt tre falt over en Bever i Venneslag ogdrepte dyret. Nå undrer folk seg overhvordan slikt kan skje.

At Bevere som er svaksynt lever farlig kan professor FrankRosell skrive under på. Han er ekspert på bever og har forsketpå dyret. Han ble han også fascinert av «arbeidsulykken» iVennesla.– Jeg så et lignende tilfelle på 80-tallet, og slike arbeidsulykkerskjer en gang iblant, men ikke ofte, sier Rosell.Professoren forklarer at det kan være flere grunner til at treetfalt over beveren.– Det kan ha vært en kompis-bever som felte treet på feil tids-punkt eller at vinden har blåst treet over og truffet dyret.Forskeren sier også synet til beveren kan spille inn.– Beveren har veldig dårlig syn, og klarer ikke helt å se hvilkenvei treet faller. Beveren vet når treet faller, men han vet ikkehelt hvor, sier Rosell.

IKKE LANGT UNNA MENNESKETSelv om beveren kan fremstå dum etter arbeidsuhellet iVennesla, vil ikke Rosseli ha noe av baksnakking av dyret. Hanmener at dyret er smartere enn vi kanskje tror.– Det faller noklike mange trær over mennesker som bevere.Han sier beveren har mange imponerende egenskaper.– Beveren er genetisk nærme mennesket og oppfører seg imange tilfeller likt som sjimpansene. Et eksempel er at debrekker av kvister eller store greiner for å vise styrke overforandre dyr. På denne måten slipper den å bruke styrke.

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 9

ÅRSMØTET PÅ QUALITY GARDERMOENÅrsmøtet i NsF ble avholdt på Quality Gardermoen i november 2014.Her ble det valgt nytt styre med Frank Simonsen som ny formann. Sverre Henriksen ble nestformann.Det ble sendt ut info til medlemmene umiddelbart etterpå. På bildet ser vi medlemmer som aktivtfølger med og debatterer med innlederne på bilde nederst. Vi kommer tilbake med eget intervju medden nyvalgte lederen i NsF

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 10

Slovenia har fåttsitt første ressurs-senter for blinde ogsvaksynte medhjelp av norskeEØS-midler. Stats-sekretær IngvildNæss Stub testetlivet som blind isenterets spesial-bygde hage.

Prosjektet handler om å skapelike muligheter for alle. Å bidratil å integrere blinde ogsvaksynte lokalsamfunnet, iskole og arbeidsliv.Norge har finansiert opp-rettelsen av senteret med omlag 4 millioner kroner gjennomEØS-midlene. Prosjektet blegjennomført i samarbeid medHuseby kompetansesenter iOslo.Senteret i Ljubljana tilbyr blantannet hjelp og nødvendig til-rettelegging for elever i deresskolehverdag. Hit kommerblant annet lærere som trengerøvelse i å rettlede blinde ellersvaksynte studenter, og foreldresom skal lære mer om hvordande best kan hjelpe til for atbarna deres på sikt skal klareseg selv. Samtidig bidrarsenteret til å spre kunnskap ogforståelse om hvordan livet som

blind arter seg.Derfor er den spesielle hagenikke bare et viktig som etlærested for blinde ogsvaksynte, men også for funk-sjonsfriske besøkende.Statssekretær Stub måtte brukeandre sanser enn synet da hunskulle orientere seg. Blantannet fikk hun kjenne på hvorstore forskjeller det kan værepå ulike underlag når du er ute

og spaserer og forsøke å unngåhindringer på bakken.Under besøket ble det også tidtil å diskutere jobbmulighetenetil blinde og svaksynte. Stubunderstreket hvor viktig det er åtilrettelegge for at arbeidsgiverekan ansette blinde og svaksyntegjennom støtte til arbeidstakereog insentiver til arbeidsgivere,noe den norske regjeringenogså arbeider med.

INTERNASJONALT ARBEID:

SENTER FOR BLINDE OGSVAKSYNTE I SLOVENIA

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 11

ALTERNATIVET VAR Å BLI STERKT SVAKSYNT ELLER BLIND

THALE FIKK HORNHINNENTIL EN DØD AMERIKANER

Hornhinnetransplantasjon erden hyppigst utførte formen fortransplantasjon i verden. Årligutføres i overkant av 300 slikeoperasjoner i Norge. Selve ope-rasjonen er relativt ukomplisert,det hele tar rundt 45 minutter.Etterpå kan pasienten reisehjem.Selv om operasjonen er vanlig,er det mangel på donorhinner.Årlig importerer Norge et be-tydelig antall hornhinner fra enhornhinnebank i San Diego,USA.

Det var bare et par uker siden hunhadde fått beskjeden. I dag skulle detskje. Tobarnsmor Thale Westad Bosman,bosatt på Stange utenfor Hamar, skulleendelig få bedre syn. «Nå er hornhinnenpå vei fra Gardermoen. Da er det 20 mi-nutter igjen», sa en av de grønnkleddelegene. Thale følte det som om hun varmed i tv-serien Emergency Room.

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 12

- Omkring 30-50 prosent avhornhinnene som trans-planteres ved Øyeavdelingen påOslo universitetssykehus måimporteres, forteller overlegeLiv Drolsum til Kvinneguiden.En amerikansk hornhinnekoster rundt 15 000 kroner.Norsk helsevesen brukerhundretusenvis av kroner pådenne importen hvert år.- Dersom flere nordmenn ogderes pårørende sa ja tilhornhinnedonasjon, ville importvære unødvendig, bemerkeroverlegen.

ET DÅRLIG ALTERNATIVWestad Bosman har diagnosenKeratoconus. Synet, særlig pådet høyre øyet, forverret segetter to graviditeter sidensvangerskapshormoner kanpåvirke sykdommen.Kort fortalt innebærerKeratoconus en kjegleformetforandring av hornhinnensform, som gjør at den fortynnespå midten. Resultatet er sterktsvekket syn. Uten endonorhinne måtte Westad Bos-man ha forkastet drømmen omfast jobb som ungdoms-skolelærer, samt belaget seg påen helt annen hverdag.- Alternativet til å få nyhornhinne var et liv som sterktsvaksynt eller blind, forklarerWestad Bosman tilKvinneguiden.

UKOMPLISERT OPERASJONWestad Bosmans nyehornhinne kom fra et menneskesom døde maks to uker før ope-rasjonen. Forut for inngrepettenkte hun litt over det under-lige i å skulle få en del av etannet menneske.- «Å nei, jeg skal ha en annenpersons kroppsdel i meg!»,tenkte jeg først. Nå tenker jegat en hornhinne ikke er en stordel av kroppen. Det er bare den

ytterste hinnen, øyet erfremdeles mitt. Og gnisten iøyet er der på grunn av den jeger, ikke på grunn av enhornhinne, understreker We-stad Bosman.Hornhinnen er det supertynneøverste laget av øyet. Da Thaleble operert, brukte sykehusetfor første gang en lasermaskin.Den kuttet vekk Thales gamlehornhinne og så bledonorhinnen sydd på. Laser-maskinen gjør at matchen mel-lom donor og mottaker blirenda bedre enn det er muligmed skalpell.- Det er fascinerende at det gåran å transplantere enhornhinne fra et menneske tilet annet. Jeg grudde meg tilbedøvelsen, for jeg trodde deskulle stikke nåla i øyet mitt. Itillegg grudde jeg meg til å seat laseren kuttet. Men be-døvelsen ble satt utenfor øyetog den gjorde så synet mitt blehelt tåkete. Dermed så jeg ikkelaseren. Det gikk utrolig greit.

VARER LENGEEtter operasjonen fikk Thale toParacet og en Ibux. Det holdt.Hun kunne reist hjem, menovernattet på pasienthotelletfordi hun bor et stykke unna

Oslo og skulle på kontrolldagen etter.En transplantert hornhinne kanvare i opptil 40 år. Gjennom-snittlig varer de i 15-20 år.- Det er liten avstøtningsfaresammenlignet med organtrans-plantasjon, og øyedråper medkortison er eneste etterbehand-ling, forteller overlege Drolsum.

TA SAMTALEN OM DONASJONI motsetning til organdonasjon,kan de fleste donere horn-hinnene sine etter døden. Deter heller ingen øvre alders-grense for donasjon. Etter inn-grepet settes det inn enprotese, før øyelokket lukkes.Donorens utseende blir altsåikke påvirket.Overlege Drolsum trormangelen på norskehornhinnedonorer skyldes uvit-enhet, samt at helsepersonellsynes det er vanskelig å spørreom det etter et dødsfall.Drolsum mener løsningen erstørre bevisstgjøring av helse-personell, samt potensielledonorer og pårørende.

- Det er lettere for etterlatte åsvare på spørsmål om donasjonhvis det er diskutert på for-hånd, påpeker overlegen.

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 13

ORKDAL VIDEREGÅENDE SKOLEFOLLO, ORKDALSV. 340, 7300 ORKANGERwww.orkdal.vgs.noTlf. 73 86 66 00

e-postadr.: Postmottak.Orkdal@stfk.no

Olav Kyrres g. 17, 7030 TRONDHEIMTlf. 72 82 98 00

Erling Skakkesg 147004 TRONDHEIMTlf. 73 86 60 00

www.stfk.no

Vestre Torggaten 185015 BERGENTlf. 55 33 89 70

Pilestredet 75C, 0354 OSLO - Tlf. 23 21 55 88

E-post: hjelpemidler@adaptor.no - www.adaptor.no

Youngsgt 11, 0181 OSLO - Tlf. 02 390

Øyene OptikkØrnesaleen 31, 3120 TØNSBERG

Tlf. 33 32 36 00

Løenv 5, 1653 SELLEBAKK - Tlf. 69 36 57 00

T: 64 97 23 00

M: post@kisif.no

W: http:/kisif.no

A: Langbakken 9, 1430 ÅS

Norsk Sykepleierforbund BuskerudNedre Storg. 35, 3015 DRAMMEN

Tlf. 02 409 / 32 89 66 50

MåløySildoljefabrikk AS

6718 DEKNEPOLLEN

Tlf. 57 85 35 00

LillesandOptikk AS Strandgata 4

4790 LILLESANDTlf. 37 27 22 10

HammerfestHavneveien 49

9610 RYPEFJORDTlf. 78 40 77 70

Søtvedt OptikkBankparken 3

2211 KONGSVINGERTlf. 62 88 29 99

Specsavers OptikNygaardsgaten 39

1607 FREDRIKSTADTlf. 69 31 70 70

Karl Larsen OptikkTelegaten 17

3674 NOTODDENTlf. 35 01 13 09

Olsrød Optikk ASGauterødveien 6 B

3154 TolvsrødTlf. 33 20 50 00

Per KnudsenArkitektkontor AS

Brattørgata 57010 TRONDHEIMTlf. 73 52 91 30

avdelingKongsberg og Omegn

Skytterveien 23613 KONGSBERG

Tlf. 950 29 203

Søndre Gate 18, 7011 TRONDHEIMTlf. 73 80 74 90

MaskinentreprenørTrygve Knutslid

Leirbakkevegen 113825 LUNDE

Tlf. 991 51 858

iPhone, iPad og iPodtouch bygger alle påintuitiv design. Men dehar også hjelpefunk-sjoner som gjør atsvaksynte lettere kanbruke disse. Herkommer tre tips til dinIphone eller Ipad:

VoiceOver er en avansertskjermleser, som gir deg be-skjed om hva som skjer påMulti-Touch-skjermen – oghjelper deg med å navigere påden – selv om du ikke kan seden.Zoom er et innebygd forstørr-elsesglass som fungerer uansetthvor du er i iOS, fra Mail ogSafari, til Hjem- og Lås-

skjermene. Og det fungerermed alle apper fra App Store.Les opp skjerm. Hvis du slitermed å lese tekst på iOS-en-heten, kan du bruke Les oppskjerm for å lese opp e-post,iMessage-meldinger, nettsiderog bøker. Slå på Les oppskjerm og sveip ned fra toppenmed to fingre for å få alt inn-hold på siden lest opp.

3 TIPS SOM LETTER DAGLIG BRUK AV IPHONEDATA

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 14

Brønnøykommune

Rådhuset8905 BRØNNØYSUND

Tlf. 75 01 20 00

Åsmarkvegen 142364 NÆROSETTlf. 62 00 06 61

SlemmestadOptikk AS

Rortunet3470 SLEMMESTAD

Tlf. 31 28 29 54

Interoptik NymarkAlmenningen, Vågsgata 1

6090 FOSNAVÅGTlf. 70 08 81 95

Johan R. Sunde AS6037 EIDSNESTlf. 70 19 07 03

Gaularkommune

Vadheimsvegen 156973 SANDE I SUNNFJORD

Tlf. 57 71 85 00

NotoddenStorg 40

3674 NOTODDENTlf. 35 02 52 50

Grøterud’sByggservice AS

Torsbyveien 3333370 VIKERSUNDTlf. 32 78 24 00

Jølster Rør A/S 6843 SKEI I JØLSTER

Tlf. 57 72 83 50

Specsavers OptikkLillestrømStorgata 12

2000 LILLESTRØMTlf. 63 80 15 90

Moa Optikk AS Amfi Moa nord6018 ÅLESUNDTlf. 70 14 91 90

BilvarehusetAnker AS2302 HAMAR

Tlf. 62 58 53 50

Specsavers OptikkVesterålenMarkedsgata 26

8450 STOKMARKNESTlf. 76 15 21 22

Jernbanegata 64340 BRYNETlf. 03 290

6401 MOLDETlf. 71 24 59 90

3855 TREUNGENTlf. 35 04 71 70

Erik Børresens allé 93015 DRAMMENTlf. 32 80 80 80

Hansjordnesgt 99257 TROMSØTlf. 979 91 550

SelandOptikk Sola AS

Solakrossvegen 264050 SOLA

Tlf. 51 69 58 90

Bærumkommune

1304 SANDVIKATlf. 67 50 40 50

MalermestreneBMV AS

Gammelseterlia 76422 MOLDE

Tlf. 71 20 13 50

Mjåvannsvegen 1544628 KRISTIANSAND S

Tlf. 907 39 676

Røros Aut.Trafikkskole

Osloveien 147374 RØROS

Tlf. 72 41 12 64

Namsos BrillehusetSverres gate 197800 NAMSOSTlf. 74 27 28 30

Faleide, 6783 STRYNTlf. 57 87 28 80

Oslo Bilsenter Grenseveien 73

0663 OSLOTlf. 23 17 02 00

KjelsåsBilverksted AS

Kjelsåsv. 1400491 OSLO

Tlf. 22 15 06 88

Storg. 1052390 MOELV

Tlf. 62 36 15 70

Olav Ingstadsv 121351 RUD

Tlf. 67 17 19 30

KriminalomsorgenArendal fengsel

Parkveien 64838 ARENDALTlf. 37 07 67 43

Bolagsgata 408514 NARVIK

Tlf. 76 92 38 00

Grimstadkommune

Rådhuset4898 GRIMSTADTlf. 37 25 03 00

5437 FINNÅSTlf. 53 42 56 50

FagernesOptiske Synsam

Jernbanev 62900 FAGERNESTlf. 61 36 02 86

ParadisEiendomsmegling as

Jacob Kjødes veg 155232 PARADISTlf. 55 60 40 30

AdvokatJon Reidar Aae

Orkedalsv 537300 ORKANGERTlf. 72 48 79 90

FurnesAlmenning AS

Nordåsvegen 9612387 BRUMUNDDAL

Tlf. 62 33 17 80

HallingdalRenovasjon IKS

Kleivi, 3570 ÅLTlf. 32 08 61 10

Hovland VigdalOptikk AS

SpecsaversHovevegen 6

6856 SOGNDALTlf. 57 20 30 10

TotenØkonomitjenester AS

Audheimgården2850 LENA

Tlf. 61 14 13 30

Centrum Bil DA Nesvegen 2 B

4700 VENNESLATlf. 38 13 94 01

Storg. 22, 3290 STAVERNTlf. 33 16 53 50

3015 DRAMMENTlf. 32 21 15 00

OptikusMartin O. Nielsen

(MON)Torgallmenningen 8

5014 BERGENTlf. 55 31 06 80

Torget 146440 ELNESVÅGEN

Tlf. 71 26 80 00

StiftelsenTrasoppklinikken

Trasoppterr. 250672 OSLO

Tlf. 23 34 82 00

Ekra Gartneri ogHagesenter AS

Leinstrand7083 LEINSTRAND

Tlf. 72 59 42 20

NLP Nor Naurstad

8050 TVERLANDETTlf. 993 77 525

Hitravideregående skole

7240 HITRATlf. 72 44 20 30

AaserudMøbler A/S

Rolighetsv 91738 BORGENHAUGEN

Tlf. 69 16 66 60

Vestsink AS 6080 GURSKØYTlf. 70 08 03 60

TannlegeTor Frost Nielsen

Strandg. 195013 BERGENTlf. 55 32 67 24

OptikerTorstein Nyhus A/S

Stasjonsvegen 233800 BØ I TELEMARK

Tlf. 35 95 11 76

Brødr.Pettersen AS

Nyåskaiveien 14379 EGERSUNDTlf. 51 46 35 80

Rakkestadv 11814 ASKIM

Tlf. 69 83 80 10

SaudaInstallasjon AS

4201 SAUDATlf. 52 78 58 00

Sweco Norge AS Vekanvegen 103840 SELJORDTlf. 35 06 44 44

Pedagogisk-Psykologisk

Teneste LusterRådhuset

6868 GAUPNETlf. 57 68 55 19

Budstikka 8 a3612 KONGSBERG

Tlf. 32 76 88 36

XL-ByggUvdal Trelast A/S

3632 UVDALTlf. 32 74 31 00

HadelandMaskindrift AS

Korsbakken 252760 BRANDBUTlf. 911 20 405

Hetlandvideregående skole

Breidablikkv. 164017 STAVANGER

Tlf. 51 92 14 00

ThorkildsenGartneri A/S

Kongsgård Alle 47 a4632 KRISTIANSAND S

Tlf. 38 02 58 42

FriisArkitekter AS

Stasjonsvegen 73630 RØDBERGTlf. 32 74 15 94

Storg. 50, 2870 DOKKATlf. 61 11 88 70

AS Lett TakSystemer

Hegdal, 3261 LARVIKTlf. 33 13 28 00

3617 KONGSBERG

Specsavers OptikkHønefoss

Kong Rings gate 13510 HØNEFOSSTlf. 32 12 21 85

Bernt ØiesvoldOptiker AS

Kirkevegen 12150 ÅRNES

Tlf. 63 90 04 70

Norcem Brevik 3991 BREVIK

Tlf. 35 57 20 00

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 15

B AVS: EDDAVEIEN 17 B, 0772 OSLO

Blistøtte

medlem!

Introduksjonstilbud kr 60,- for 6 mnd. medlemskap. Meld deg inn på svaksynte.no ellerNorsk Forbund for Svaksynte, Enebakkveien 457, 1290 Oslo.email: post@svaksynte.no

Norsk Forbund for Svaksyntewww.svaksynte.no

1-15.qxp_Layout 1 03.06.15 09.10 Side 16