OM OG FOR DøVE OG TUNGHøRTE:

(Tidligere «Tegn og Tale»)

Av innholdet:

Med sikte på å holde kostna­dene på et rimelig nivå.

Veiledning for omgang meddøve og tunghørte.

Amerikanere krever «døvmakt.»Solformørkelses ekspedisjonti I Florida.

Med Torsar til Sverige.

Kan vi klare å bygge døve­kirke på Madagaskar?

Døves landslotteri 1970starter opp.

Frank Sinatra skal spille«døvstu m».

Bildet ) ) ) ) ) ) ) ) ) •

Olaf Hassel har sammen med nor­diske astronomer vært i USA for åstudere solformørkelsen. Her servi ham på Cape Kennedy.

1. MAI 1970

UTGIVER: NORSKE DøVES LANDSFORBUND

ELKEM~Sev. Dahl's Assurancekontor A.I

Kronprinsesse Marthaspl. 1OSLO 1

ELKEMHUSET

Postboks 5430 - Majorstua

o5 LO 3 - Tlf. 46 68 70

Telefon sentralbord 41 6830

Tegner all slags assuranse

Kirkenes Bolig og Material AfSK.B.M.

SEMENTKommisjonslager for:

Norsk Sprængstofindustri AlS - AfS Norske Shell

Torvald KlavenessSKIPSREDERIPostboks 2/.47 S

OSLO 2

Aktiese/skabet Sydvaranger

OSLO - KIRKENES

MANUFAKTURGARDINER UTSTYR

Magnus Larsen A.sRett ned for Tønsberg torv

Telefon 11 038

A.s Bjørn SolbergMalermester

Parkveien 3 - OSLO - Tlf. 69 28 43

KOMMANDITTSELSKAPET

KONNERUD PR. DRAMMEN

AKSJESELSKAPET SMICRISAKSJESELSKAPET SMISTALTH. SMITH·CHISTENSEN

~ TEKNISK PAPIR

Norske Døveslandsforbund

SAMMENSLUTNING AVFORENINGENE FOR

DØVE OG STERKT TUNGHØRTE

HO'IJedkontor::MøllendaLweien 17, 5000 Bergen

Telefon 94 996

A:L'delingskont01' Oslo:Sven Brunsgt. 7, Oslo l

Telefon 20 37 89

Forbundsformann:Thor Gisholt

Postboks 181, 3701 Skien

Ne-.lformann:Rolf Hansen

Lierstranda 18, 3000 Drammen

Forbundssekretær:Albert Breiteig

MøHendalsveien 17, 5000 Bergen

Landsstyremedlemmer:Halvor Greftegreff, Trondheim

Geir Jensen, DrammenKarin Jensen, Oslo

Helge Kjølleberg, Bergen

Foreninger:ØSTFOLD: Østfold Døveforening. For­

mann: Kristian Sørensen, 1772 Bj ør­kebekk.

HEDMARK/OPPLAND: Hedmark ogOppland Dø'Jeforening. Formann: SvenTorgersen, Kjosstua, 2372 :Brøttum.

OSLO: Oslo Døveforening, Sven Brunsgt.7,Oslo 1. Formann: Sven Braathen,Vetlandsveien 67 a, Oslo 6.

DRAMMEN: Drammen og OmegnsDøveforening, HaugesgalÆ 99, 3000Drammen. Formann: Ragnar WoH,Hågenstad, 3022 Solbergelva.

VESTFOLD: Ve.stfold Dø,'eforening. Fo;'mann: Jørgen Bjerg, Nord1yveien l,3260 østre Halsen.

TELEMARK: Telemark Døveforening,Boks 181, 3701 Skien. Formann:Olav Haug, Raset 35, 3700 Skien.

AUST-AGDER: Aust-Agder kr. Døve­forening. Formann: Aud Grut-Løvig,Vippa, 4800 Arendal.

KRISTIANSAND: Kristiansand Døve­forening. Formann: Arne Birkenes,Setesdalsveien 45a, 4600 Kristian­sand S.

STAVANGER: Stal:anger kr. Døvefore­ning, Saudagt. Il, 4000 Stavanger.Formann: Tormod Ropeid, JonasDahlsplass 2, 4000 Stavanger.

NORD-ROGALAND: Haugesund Døve­forening. Formallli: John E. Knutsen,Olav Aukrustsgt. 7, 5500 Haugesund.

BERGEN/HORDALAND/SOGN OGFJORDANE: Bergen Dm:eforening, Ve.stre

TOM'gt. 20a, fjOOO Bergen. Formann:Helge KjøHeberg, Ulsmågåsen 21,5050 Nesttnn.

MØRE OG ROMSDAL: Møre og Roms­dal Døveforening. Formann: TrygveKrogstad, 6030 Langevåg.

TRONDHEIM: Trondheim Døveforening,Eirik Jarlsut. 2, 7000 Trondheim. For­mann: Halvor Greftegreff, Lade Alle70f, 7000 Trondheim.

NORD-TRØNDELAG: Nord-TrøndelagDøveforening: Formann: Jorulf Hjul­stad, Husbymyra, 7500 Stjørdal.

HELGELAND: Helgeland kr. Døve/ore­ninl]. Formann: Olaf Foss, 8672Elsfjord.

SALTEN: Salten kr. Døveforening. For­mann: Ludvik Nilsen, Otto Sverd­rupsvei l, 8000 Bodø.

NARVIK: Narvik og Omegn Døveforening.Formann: Karl Lundqvist, Hage­bakken 4 b, 8500 Narvik.

HARSTAD: Harstad Dot'eforening: For­mann: Leif Henriksen, Borggt. 81,9400 Harstad.

TROMSØ: Tromsø kr. DØlleforening.Formann: J nlins Lorentzen, Roytun,Karl Hallsvei 14, 9000 Tromsø.

1.... -'

Utgiver:Norske Døves Landsforbund.

Redaktør:Thorbjørn Sander, Møllendalsveien 17, 5000 Bergen.

Nr.9 1970 - 51. årgang

MED SIKTE pA A HOLDE KOSTNADENEpA ET RIMELIG NiVA

Det er ganske mange innen spesialskole-sektoren som i de senere årene har ført entil dels innbitt og årelang kamp med Statens bygge- og eiendomsdirektorat. Enkamp om kvadratmetre. Av og til har en nesten hatt følelsen av at det har værtkamp om millimetre. Nye skoler skal bygges. Innstillinger er drøftet og vedtatt,endringer er vedtatt. Millionene har begynt å rulle, noe tregt, men de vil kommeraskere etter hvert. I så måte virker Langtidsprogrammet løfterikt. Men det skalsamtidig spares. Det er klart nok, etter det som har foregått hittil, og i denne for­bindelsen er det interessant å merke seg hva Stortingets administrasjonskomite ut­taler i sin innstilling om Statens bygge- og eiendomsdirektorats virksomhet (Innst.S. nr. 127, 1969-70):

«Finansdepartementet understreker hvor viktig det er at Statens byggeprosjekterblir planlagt nøkternt og rasjonelt av direktoratet i samråd med brukerinstitusjo­nene og fagdepartementet. Spesielt må det legges vekt på de byggeøkonomiske pro­blemene, og ved forskjellige virkemidler må en søke å finne fram til utveier til åredusere kostnadene uten at dette gir driftsøkonomisk uheldige utslag. Ved enkelteprosjekter bør det tas sikte på typiserte standard-løsninger, og ved større byggpeker en på muligheten for element-byggeri, så snart de problemene dette reiser ernærmere utredet. For øvrig bør det legges vekt på å hevde en nøktern grunninnstil­ling til valg av materialer og utførelse, med sikte på å holde kostnadene på et rimelignivå.»

Det ble ikke reist noen innvendinger mot denne strenge sparepolitikken da innstil­lingen ble behandlet i Stortinget 3. mars. Og egentlig kan vi vel være enige om atdet ikke skal sløses med skattebetalernes kroner. Men stillt overfor den harde virke­ligheten, når Statens bygge- og eiendomsdirektorat ikke synes villig til å strekkeseg en tomme utover de minstemålene en har kommet fram til, og hvor argumenterom bedre plass med tanke på behovet for bruk av moderne apparatur og visuellehjelpemidler preller av på direktoratets og fagdepartementets harde forhandlere,virker det ikke fullt så hyggelig, ikke engang rimelig. En bør ha bra plass og trive­lige arbeidsforhold i de nye spesialskolene som skal bygges.

Vi har vært vitne til en årelang drakamp om kvadratmetre i forbindelse med yrkes­skolen for døve, som skal bygges i Fana. Erfarne skolefolk finner sparepolitikkenuforsvarlig. Det sies at det er trangt på den nye Vikhov off. skole for tunghørte.Den nye barneskolen for døve på Vestlandet ble besluttet bygd på et uhensiktsmes­sig sted i Arna, fordi kommunen tilfeldigvis tilbød gratis tomt. Det førte til enstorm av protester fra skolefolk, men om skolen nå blir lagt til et annet sted, syneså være avhengig av om Staten blir tilbudt en annen tomt gratis. Og nylig ble detreist spørsmål i Stortinget om planene for den nye Skådalen døveskole. Spørsmål­stilleren mente det ikke ville bli plass i klasserommene til moderne hjelpemidler.

Det virker fornuftig at Staten går inn for å holde kostnadene på et rimelig nivå.Men når det gjelder utbyggingen av spesialskolene, synes det som om en anstrengerseg for å holde kostnadene på et ur'imelig lavt nivå. Th. S.

3

Veiledning for omgangmed døve og tunghørte

Hvert år har vi i (,Døves Ju1» en veiled­ning for hørende som kommer i kontaktmed døve, hvordan de skal tale slik at delettest blir forstått m. m.

I vår øst-tyske kollega, Deutsche Ge­h6rlosen-Zeitschrift, har vi funnet en len­gere veiledning over samme emne, be­regnet på hørende som kommer i kontaktmed døve/tunghørte. Veiledningen er inn­delt i 14 punkter:

l. Når den døve/tunghørte ikke merkerat du vil snakke med ham, skal du rørelett ved ham, eller vekke hans oppmerk­somhet ved hjelp av et (,tegn>l. Prøv aldriå tiltrekke deg hans oppmerksomhet vedå rope, plystre eller klappe i hendene. Vedslike kraftige lyder vil han kunne bli for­skrekket, eller det vil vekke slik oppmerk­somhet at han føler seg brydd. Kommerdu inll til en døv/tunghørt, bør du ikkegå med for lette skritt og overraske ham.Du bør heller ikke trampe i golvet, dadette kan virke skremmende. Han vilmerke vibrasjonen av skrittene dine gjen­nom golvet. Gå derfor med faste, roligeskritt.

2. Når du skal snakke med en døv/tunghørt, skal du alltid ta plass slik atditt ansikt er godt belyst, så han har debeste muligheter for å se din muml godt,og dermed lese på din munn. Din munnbør være i omtrent samme høyde som dendøves/tunghørtes øyne. Den beste avstandfor munnavIesing er mellom l og 3 meter.

3. Hold hodet litt oppadvendt, slik atnesen eller skyggen fra nesen ikke dek­ker munnen. Hold hodet mest mulig roligog naturlig. Hold ikke hånden eller fing­rene foran munnen når du taler. Ta sigar,sigarett eller pipe ut av munnen. Snakkikke med mat, tyggegummi eller annet imunnen.

4. Snakk med normalt høy stemme ­ikke for lavt, ikke for høyt eller skrikende.(Når du snakker for høyt, vil ditt ansiktfortrekke seg og virke unaturlig, du vilvirke utålmodig eller streng, samtidigsom avlesings-bildet blir uklart.)

5. Snakk ikke med svake munnbeve­gelser, og heller ikke med overdrevnemunnbevegelser eller grimaser. Munnbe­vegelsene skal være tydelige, men natur­lige, så talen virker harmonisk. Naturligbetoning av ordene og riktig tale-tempoer viktig, noe langsommere enn vanlig.

4

6. Prøv å lette avlesingen for den døve/tunghørte ved hjelp av et (<levende') an­sikt, godt minespill, og med ledsagendehåndbevegelser, slik som livlige taleregjør det.

7. Hvis den du snakker med er tung­hørt og du vet at han gruer seg for å be­nytte høreapparat, så be ham bruke ap­paratet under samtalen. Hjelp ham til åvenne seg til å bruke apparatet, og prøvå overbevise ham om at han forstår bedrepå den måten. Hjelp ham å overvinnetekniske problemer. Gjør ham oppmerk­som på at han hører bedre med induk­sjonsspole og -sløyfe når han skal tele­fonere eller se fjernsyn, eller når han erpå kino eller i teater.

8. Når den døve/tunghørte ikke opp­fatter hva du sier, og ber deg gjenta det,så bruk heller andre ord, slik at avlesings­bildet blir et annet. Bruk ikke lange, inn­viklete setninger, og heller ikke barnsligforenklet språk (den døve/tunghørte erikke intelligens-skadd). Bruk korte, klaresetninger. En setning er i alminnelighetlettere å forstå enn enkelt-ord, fordi av­leseren må bruke sin kombinasjons-evnei tillegg til syn og hørselsrester.

9. Viktige beskjeder og opplysningerbør du gjenta, eller om nødvendig skrivened, hvis misforståelser kan bli ubeha­gelige.

10. Hvis den døve/tunghørte taler forhøyt, eller uttaler noe galt, bør du forsik­tig gjøre ham oppmerksom på det. Dumå huske at han selv ikke kan høre ellerkontrollere sin stemme.

11. La aldri den døve/tunghørte være('utenfol'l) i en samtale. Fortell ham hvasamtaleemnet er, og gjør ham oppmerk­som på det når samtaleemnet skifter. Giham (,stikk-ord,), så han har muligheter tilå følge med. Gjenta det viktigste, eller('poeng') i samtalen, hvis du har inntrykkav at han ikke har forstått. Han vil ikkealltid si fra eller innrømme at han ikkemakter å følge med. Spar ham for pinligesituasjoner eller misforståelser. Hjelp hamut av forlegenheter. Hvis det er noen somvil henvende seg til ham, så gjør hamoppmerksom på det. La aldri radio ellerfjernsyn stå på under en samtale hvor deter døve/tunghørte som deltar i samtalen.La ikke vinduet stå åpent hvis det er sje­nerende gatelarm.

12. Gi aldri en døv/tunghørt (,skjenn,) iandres påhør, og le aldri av ham når haner (<uheldig')' Vær tålmodig. La ham aldrifå inntrykk av at du ikke har tid til åsnakke med ham. Forsøk ikke å unngåham, for det vil han fort merke. Møt hamvennlig, rolig og imøtekommende. Visomtenksomhet. Tenk på de mange pro­blemene og daglige episodene som kangjøre den døve/tunghørte mistroisk, tung­sindig og ensom. Vis ikke medlidenhet,men vær forståelsesfull, spesielt når hanbetror deg noe ener er i en vanskelig si­tuasjon.

13. Gjør den døve/tunghørte deltaktigi opplevelser, og gå inn for at dere skaloppleve ting i fellesskap. Prøv å gjøreham interessert i meningsfylt fritidsakti­vitet. Vis din interesse for dette, stimulerog oppmuntre ham. Han trenger følelsenav å være et nyttig, skapende og verdifulltmedlem av familien, vennekretsen og sam­funnet.

14. Gjør den døve/tunghørte opp­merksom på mulighetene for å få hjelppå de forskjellige områder: Rådgiing, be­handling hos ørespesialister, spesialpeda­goger og psykologer. Prøv å forsikre degom at han utnytter eventuelle hørsels­rester ved bruk av riktig høreapparat ogfår tilfredsstillende instruksjon og servicei forbindelse med dette. Han bør videreoppmuntres til å delta i f.eks. avlesings­kurs, arrangementer for døve/tunghørtem.m.

DØV pA BEGGE SPRAK

Dommeren hadde problemer med retts­saken. Tiltalte var italiener, forstod ikkeengelsk, og dessuten var han døv, sådommeren kom ingen vei. Da kom domme­ren til å tenke på at han hadde en retts­betjent som var født i Italia. Han tilkalterettsbetjenten.

- Joe, sa dommeren, - vil du være såsnill å prøve å snakke med denne mannenpå italiensk?

Noen minutter etter kom Joe tilbake tildommeren.

- Herr dommer, sa Joe. - Denne man­nen er like døv på italiensk som han er påengelsk!

Amerikanere krever «døv makt» DØV MANN SKUTTVED MISFORSTAE.LSE

«Deaf Power» i likhet med «Black Power,)?

Vi har i en del år hørt om den amerikanskeneger-organisasjonen Black Power (svartmakt), som har stått bak en rekke urolig­heter og oppfordret den fargete befolknin­gen til å gripe makten og bruke makt­midler i kampen mot det hvite flertallet iUSA. Nytt er det vel at også de døve foralvor synes å ville kreve større innflytelse.r den senere tiden har flere døve åpentstått fram og krevd «døv makt,) i sakersom angår de døve.

I Gallaudet Colleges studentavis, TheBuff and Blue, kommer studenten GaryRobe med en liknende utfordring. Hankrever at det blir oppsatt en egen linjefor døve som vil studere de døves historieog kultur. Han hevder videre at tegnspråkbør opptas som et selvstendig språk, pålinje med andre språk, og ikke bare hafunksjon som et kompromiss eller somstøtte for munnavIesing.

The Sunflower Whisper, et døveblad iWichita, USA, forteller om en døv mannsom ble skutt ved en misforståelse av po­litiet i California. Den døve mannen blestoppet av politiet ved en kontroll. Man­

nen førte hånden til innerlommen av

frakken. Politimannen trodde han ville ta

fram en revolver, og skjøt ham ned. Det

viste seg etterpå at mannen var døv, og

at han hadde ført hånden til innerlommen

for å ta fram blokk og blyant, for å be

politimannen skrive hva kontrollen gjaldt.

r en artikkel i ll'he Deaf American»hevder McKay Vernon og BernardMakowsky at så lenge skoler og institu­sjoner for døve overveiende ledes av folksom selv hører normalt, vil de fleste døvefortsatt bli beskjeftiget i dårligere betalteyrker, som kroppsarbeidere, og få lavsosial status i samfunnet.

Varekrigs fond {or døve og sterkt tunghørte

Utdeling av stipendier 1970Forfatterne understreker at det bare er

døve mennesker som virkelig forstår hvadet betyr å være døv. Derfor bør de døvebestemme hvilken undervisning døvebarn skal få, og hvordan de skal under­vises, samt hvordan bevilgningene og bi­dragene til formål innen døvesektorenskal anvendes.

Forfatterne sammenlikner de døves si­tuasjon med andre minoritetsgrup­per innen det amerikanske samfunnet ­som jøder, mormonere, indianere og negre.De mener at hver av disse gruppene opp­når bedre sosiale og økonomiske forholdetter som de har muligheter til å få inn­flytelse og makt der hvor det tas viktigeavgjørelser som på en eller annen måtefår betydning for dem som hører til derespektive gruppene.

r et intervju i Wisconsin døvetidsskriftkommer forfatterne inn på striden omundervisningsmetoder, tegnspråk kontraren talemetode. De uttaler at ettersomdet er så få døve som virkelig lærer å be­herske munnavIesing, vil det være bedreom de døve barna blir undervist ved hjelpav tegnspråk, som er lettere å oppfatte. ­r dette støttes de aven sosialarbeider,Cindy Collums, ansatt ved samme insti­tusjon som forfatterne, som uttaler at defleste døve går ut av skolen med bare enfjerdedel av normale allmennkunnskaper(eller svarende til de kunnskaper hørendebarn har i 10 års alderen). Hvorfor skalskolene holde fast på metoder som gir såsmå resultater og medfører så store ut­gifter? spør sosialarbeideren.

Av Varekrigs fond for døve og sterkt tunghørte skal det våren 1970 delesut en del stipendier. Etter fondets statutter skal midlene brukes til:

a) Stipendier til videreutdanning av døve og sterkt tunghørte, herunderopplæring i praktiske yrker, utover den som kan oppnås i skoler og under­visningsanstalter som drives av stat og kommune eller med bidrag fradisse. Stipendienes størrelse og varighet fastsettes av fondets styre underhensyn til at stipendiatene skal få høve til å skaffe seg slik videreutdan­ning som deres evner tilsier. Søknad om tilskott til å etablere seg' i etyrke eller starte egen virksomhet, kan ikke etterkommes.

b) Stipendier til udanning av spesialpersonale for opplæring av døve ogsterkt tunghørte. Det er også her en forutsetning at den særlige pedago­giskeutdanning som søkeren tar sikte på ikke kan oppnås ved statligeeller kommunale undervisningsanstalter eller anstalter som drives medbidrag fra stat eller kommune. Søkere bør være tilsatt i eller ha mulig­heter for å kunne overta slik stilling at utdanningen kan nyttigjøres.

Da fondets midler er begrenset, vil søkere under ovennevnte gruppe a)fortrinnsvis komme i betraktning.

Søknad om stipendium må inneholde:

L Alle personlige data.2. Opplysning om utdanning og beskjeftigelse.3. Plan for søkerens videreutdanning.4. Overslag over videreutdanningens kostende.5. Opplysning om hvorvidt søkeren har fått eller søker stipendium, bidrag

eller lån annetsteds.6. Opplysning fra søker i arbeid om det kan gjøres regning med at han helt

eller delvis får beholde sin lønn i utdanningstiden.

Søknaden vedlegges avskrift av eksamensbevis, attester og referanser samtlikningsattest for søkeren eller for den som forsørger søkeren.

Søkere til stipendier som nevnt under punkt a) må vedlegge søknadenaudiogram.

Søknaden sendes Styret i Varekrigs fond for døve og sterkt tunghørte,adr. Helsedirektoratet, Stortingsgt. 2, Oslo-Dep., Oslo l, innen 15. mai 1970.

5

Solformørkelses-ekspedisjontil Florida

AV OLAF HASSEL

Jeg hadde ikke trodd på muligheten avat jeg noensinne skulle kunne reise sålangt som til USA. R.eise- og oppholds­prisene forekom meg altfor høye til det.Men etter sommerferien i fjor fikk jegbrev om at det ville bli arrangert en eks­pedisjon til Florida i forbindelse med sol­formørkelsen 7. mars 1970. Ekspedisjonenville omfatte minst 25 astronomi-interes­serte skandinavere, og prisen ville bli mo­derat: 2.650 svenske kroner for flyreisetur/retur, inklusive hotellopphold og buss­reiser under et 14 dagers opphold i USA.Kost ikke medregnet.

Den utrolig lave prisen lokket meg, ogjeg meldte meg på til turen, til tross forat jeg aldri hadde reist med fly. En fly­reise over det store Atlanterhavet syntesmeg like vågsom som russeren Gagarinshimmelreise som det første mennesket iromskip rundt Jorden.

Etter amerikansk lov, måtte jeg førstla meg vaksinere mot smittsomme kopper.Fra Flygkontrakt AB i Stockholm mottokjeg så flybilletter og flere hefter på svenskog engelsk med interessante og nyttigeopplysninger for turister til USA. I denamerikanske ambassaden ble mitt passstemplet, bl. a. med en anmerkning om atjeg ikke skulle utvandre, det vil si at jegikke skulle reise for å bosette meg i USA.På flybillettene var dag for avreise oghjemreise påført med henholdsvis 28.februar og 14. mars, samt noteringer omflyrutenu=er og klokkeslettene for fly-

start. Dette var også påført mine to hånd­kofferter.

I Fornebus ekspedisjonshall skjøntepersonalet at jeg med min døvhet trengtespesiell hjelp og veiledning for å finnefram t.il det rette flyet.

Like før flyet skulle lette fra Fornebu,så jeg et lysende skilt med tekst på en­gelsk om å spenne sikkerhetsbeltet ogikke røyke. J!~lyet trillet langsomt sørover,i hele startbanens lengde. Uventet formeg, gjorde så flyet en <,kuvending,} ogrullet med økende fart den motsatteveien, lettet og fløy mot nord over Oslo.Så svingte det østover, over Akershusfestning, og deretter sørover. Det som for­undret meg mest på denne min første fly­reise, var at flyhastigheten syntes å avtajo høyere vi fløy over terrenget, som til­synelatende gled langsommere under ossdypere og dypere nede. Grunnet snødek­ket is i Oslofjorden og innsjøene,. var detvanskelig for meg å orientere meg overØstfold. Men i det disige været skimtetjeg en stund senere Sveriges store inn­sjøer Vanern og Vattern i øst. Flyet varsnart over Giiteborg, og så kunne jeg fraflyets lille vindu mot øst se ned på isflateni Kattegat og Sør-Sveriges kjente kyst­kontur. Og plutselig var flyet alleredeover København. Før landingen kl. 14 påKastrup måtte vi igjen etter ordre spennesikkerhetsbeltene og ikke røyke. - I fjorreiste jeg med ekspress-toget fra Oslo tilKøbenhavn pinseaften. Det tok nesten 10timer. Denne gangen tok det knapt l time!

Uventet kom en flyvertinne og ledetmeg på Kastrup. Vi <,kjørte}} på rullendebånd gjennom en noen hundre meter langkorridor i 2. etasjes høyde på jernbjelkertil passkontrollen før avreise med et annetSAS-fly til New York. I korridoren gjordejeg flyvertinnen kjent med at mine ka­losjer stod etterglemt under setet på flyetfra Oslo. Men jeg trodde ikke jeg ville fådem tilbake før jeg kom hjem to ukersenere. I ventehallen kom imidlertid fly­vertinnen en time senere tilbake, fantmeg blant de mange ventende og levertemeg kalosjene.

Endelig startet flyet fra Kastrup, med196 passasjerer. Oppe i luften la jeg merketil 2 skip som stod fast nede i isen i Øre­sund. Også Storebelt og sjøen utenforJylland var dekket av is. Over Jyllandså jeg store garder, tydelig oppdelt i snøensom ruter i forskjellige størrelser og medørsmå hus. I større flyhøyde kunne jeg sekonturen av Jyllands vestkyst lenger motnord ute i horisonten. I Nordsjøen merketjeg nesten ikke at jeg var over åpent hav,fordi flyet befant seg høyt over skylaget,som minnet litt om en snødekt fjellvidde.Over en åpning i skyhavet skimtet jeg enstund senere gatenettet i en stor by. Detvar antakelig Liverpool. Videre kjente jegøya Man i Irskesjøen. På ferden over At­lanterhavet så jeg bare en brøkdel avhavet, uten synlige bølgerekkel' i disigluft dypt nede. I et skygløtt skimtet jeget Amerika-skip i sneglefart fra Europa.I mange timer fløy vi i solskinn fra Kø-

Planter til hagen

kjøpes best hos

Søndenås PlantesalgTelefon 61372 - SANDNES

Egersunds SparebankOpprettet 1839

Telefoner 91 594 - 91 2044371 EGERSUND

6

Karmøy Fiskematfabrikk A.sDisp: O. Husby

Telefon 39845

HAUGESUND

Brødrene Kverneland

Lagårdsveien 46 - Telefon 27566

STAVANGER

benhavn til New York - høyt over sky­havet, som minnet om p~lhavet. Jeg fikkoppgitt flyhøyden til 8.500 meter og fly­hastigheten til 650 km i timen. Men heletiden virket det som om flyet stod stillei luften, eller som om det var i snegle­bevegelse i likhet med en drivende luft­ballong for 60 år tilbake i tiden. lover8.000 meters høyde var det sanns:ynligvismellom 40 og 50 kuldegrader på denne ti­den, men det ble ikke is eller rim på flyetsvindusruter, fordi det var dobbelt ellertredobbelt gla-ss. Da vi befant oss så høytoppe i atmosfæren som toppen av MountEverest, så jeg at himmelveivet var blå­fiolett, med en vakker blåfarge lavere overen utvisket horisont i blek orange (rødgul).

Flyet gikk rolig. Vi ble servert kaffe,melk, kaker, appelsinsaft, og senere varmaftensmat, gratis. Deretter så vi kinofilmi farger i halvannen time, vekselvis skue­spill og amerikansk forretnings-reklame.Før jeg visste ordet av det, var flyet alle­rede over Nova Scotia i Canada. Land­skapet minnet svært om Norge, med buk­tende veier, spredte garder og en kraft­linje gjennom en gate i skogen. Flyet gikklavere over tettere bebyggelse, og kl. 23.40landet vi på Kennedys Airport utenfor~ ew York, mens den røde kveldssolenennå var synlig - 28. februar! Samme daggikk solen ned kl. 17.42 i Oslo og kl. 18.02i Bergen. Da hadde jeg hatt en uvanliglang solskinnsdag. Jeg hadde opplevd en28. februar som hadde en lengde av hele

30 timer! Like utrolig som en amerikanskhistorie? En ekstra «skudd-dag') på 6 ti­mer eller et kvart døgn? Forklaringenligger i Jordens kuleform, som gjør at denshalve overflate er solbelyst. Samtidig medat solen går ned i Amerika, står den oppi China. I New York begynner døgnet 6timer senere enn i Oslo, og dermed er detogså 6 timer senere soloppgang og solned­gang i New York enn i Oslo i mars måned.I New York måtte jeg altså skru mitt ur6 timer tilbake, fra kl. 24 til kl. 18.

Alle flyets passasjerer måtte kjøre ibusser over den store flyplassen til en stortoll-bygning. Der var det passkontroll. Iden store uoversiktlige hallen førte enuventet «nærgående,) og påpasselig SAS­mann i uniform meg forbi køer til toll­kontroll. Han bad meg stå og vente menshan brakte mitt pass og min vaksinasjons­attest til stempling. Han kom så tilbakeog førte meg til en annen hall på rute­avdelingen. Jeg sa at jeg skulle ha mineto håndkofferter som var i flyets bagasje­rom, men det viste seg da at de alleredevar hentet. På rullende transportbåndkom bagasjen inn i store mengder til demange som stod og ventet. Omsider fikkjeg øye på den ene kofferten min, som jeggrep i farten. Noen minutter etter fantjeg den andre kofferten, og så gikk jeg ut.SAS-mannen sa at jeg kunne ta drosjebiltil New York. Jeg sva.rte at jeg ventet påen svensk reiseleder, som skulle ta imotmeg. Jeg kjente ham ikke, men han ville

kunne finne meg ved hjelp av et bilde av I

solformørkelsen som jeg hadde på brystet.Antakelig hadde han ventet forgjeves,for flyet var 45 min. forsinket. SAS-man­nen ringte hotellet hvor jeg skulle over­natte, og spurte etter reiselederen, mender var navnet ukjent. Var jeg blitt nar­ret? Jeg takket SAS-mannen for hjelpenog ble så veiledet til en buss som gikk tilNew York. Etter ca. 40 min. kjøring ikveldsmørket, steg jeg av på bussensendestasjon i byen. Jeg oppgav navnet

SOSIALARBEIDER

Oslo Døveforening skal snarest an­sette sosialarbeider i heldagsstilling.Vedkommende bør kunne tegnspråkog ha kjennskap til døves forhold ogproblemer. Sosialutdanning ønskelig,men ingen betingelse.

Søknad med attestavskrifter ogeventuelt referanser sendes OsloDøveforening, Sven Brunsgt. 7,Oslo 1, innen 6. mai.

Konvolutten merkes Sosialarbei­der.

Vi er behjelpelig med hybel.Søkere vil bli innkalt til konfe­

ranse om lønns- og a~beidsforhold.

7

Manufaktur - Konfeksjon - Skotøy

MOLDE

H. M. Wrangell & CO. A.s

SKIBSREDERI

HAUGESUND

Karmøy Stålindustri A.s

Telefon 435 og 385

SKUDENESHAVN

Sigurd JohanssonMEK. VERKSTED

Telefon 71 593NESTTUN

PAUL JE.BSE.N SKIPSRE.DE.RISTRANDGATEN 6

Telefon 10528

FABIN AfS

FinansieringFactoring - Leasing ­Avbetaling

BERGEN

ALLE HAR BEHOV FORFORSIKRING

Vi tegner både individuelle ogkollektive livs- og pensjonsfor­sikringer.

Norsk Kollekliv Pensjonska5se tBERGEN - OSLO

Sov behagelig 'På

madrassenFRA

POROLON A.STelefon Alesund 39545 - Boks 93, 6020 Vegsund

•

Komediebakken 9Telefon 12135BERGEN

KLÆR AV KVALITET

for by-eleganse og sportVelkommen innom.

De finner oss midt i byen

7~Cl?ffEtablert 1885

Handelens og Sjøfartens Hus. - Telefon 11197

BERGEN

TRYGVE. E.RIKSE.N

SKIBSREDERI

HAUGESUND

på hotellet jeg skulle til, og bussføreren,en neger, fulgte meg til drosjeholdeplassen,

-h:vor..l:tan o.'ilerlot...meg.~til...dr.osjevakten,også neger, som stoppet den første drosje­bilen og slapp meg - som den siste i køen ­inn i bilen! Han oppgav 10 minutterskjøretid og ca. L50 dollar til hotellet.Da bilen stoppet foran hotellet, viste tak­sameteret L15 dollar. Jeg leverte sjå­føren, også neger, to dollarsedler. Hanspurte om jeg skulle ha noe tilbake. Jegsyntes 85 cent.s, over 6 kroner i norskmynt, var for mye i drikkepenger, så jegsa at han kunne ta l Y2 dollar. Jeg fikk da50 cents tilbake.

I hotellets resepsjon opplyste jeg førstat jeg var en av deltakerne i et skandina­visk reiseselskap som skulle overnatte i3 netter. En bestillingsliste ble funnet frampå kontoret, og heldigvis var både mittog den svenske reiselederens navn på lis­ten. Da fikk jeg straks utlevert nøkkel tilrom nr. L628. En hotellgutt bar minekofferter inn i personheisen, vi kjørte oppi 16. etasje og fant rom nr. 28.

Ut på natten til søndag L mars våknetjeg. Klokken var 3, og jeg tenkte medundring på at klokken nå var omkring 9morgen hjemme i Norge, hvor de allerfleste vel var ferdige med søndags-frokos­ten. Gjennom hotellets vindu i 16. etasjeså jeg ned på gaten. Der kjørte ennåmange biler, tross den sene natt.

Mere om oppholdet i USA i neste num­mer.

..t

I forbindelse mEld Bergen Døveforenings 90 års jubileum 30. mai, har en satt opp detteforeløpige programmet:

Lørdag 30. maiBekransing av Lars M. Larssens grav (foreningens stifter).Formiddag/ettermiddag: Døvemesterskapet i bridge i foreningens lokale, som eråpent hele dagen for døve som: vil treffe hverandre. Mat, kaffe og forfriskninger fåskjøpt samme sted.Kl. 18.30: JUBILEUMSFEST på Hotell Norge. (Bergen Døveforenings 90 års fest.)Festen slutter kl. 02.00.

Søndag 31. maiKl. lLOO: Familiegudstjeneste for døve og hørende i Nyrkirken, med etterfølgendekirkekaffe i menighetshuset.Døvemesterskapet i bridge fortsetter i døveforeningens lokale, som blir åpent heledagen, med anledning til å få kjøpt mat, kaffe og forfriskninger.

I løpet av de to dagene vil det dessuten bli holdt generalforsamling i Døves TrykkeriA/s, kun for representanter, og arbeidsutvalgsmøte i Norske Døves Landsforbund.

Fristen for anmeldelse til jubileumsfesten er satt til 19. mai. Utenbys deltakere mel­der seg til sosialsekretær Moldeklev, V. Torvgt. 20a, 5000 Bergen. Innenbys deltakeremelder seg til Sverre Bjørø. Prisen er kr. 75.- pr. person, kr. 35.- for medlemmer over70 år.

Bergen Døveførening.

FORENINGER FOR APER?

VI LEVER LENGREGjennomsnirrlig livslengde før og n~

En som kaller seg (,Larsdotter» skriveri det finske døvebladet bl. a. :

I vårt vestre naboland (Sverige) under­søker en nå tegnspråket på vitenskapeliggrunnlag. Hva vil resultatet bli? Den tidenog de pengene som brukes til disse under­søkelsene kunne vel bedre brukes til vi­dere utvikling av tegnspråket. Om nåvitenskapen klarer å bevise at de døveikke trenger tegnspråket, vil det gi grunn­lag for nye vanskeligheter. Ingen kannoensinne forstå noe som de ikke selv hal'opplevd. Ikke enga.ng den klokeste viten­skapsmann har mulighet til å forstådenne sakens hele omfang, og vil ikkekunne fatte de døves behov for å brukesine hender. Den døve tenker delvis medsine hender, og drømmer på samme måte.På dette forbudte språket uttrykker hanseg best. Når det nå blir befridd fra bann­lysningen, håper vi enda en gang på enpositiv utvikling.

I USA er en ivrig med å lære aper tegn­språket, og på den måten studere tegn­språket. Jeg venter også med interesse påat apene skal komme så langt i beherskel­sen av tegnspråket at de tar oss igjen,stifter foreninger og idrettslag, arrangererkulturdager og stifter apenes verdensfor-

bund. Det vil bli morsomt, men vi døvemå jo forsøke å holde oss et stykke forandem. Vår østre nabo, Sovjetunionen, kanbegynne å utvikle papegøyenes taleferdig­het. Og til slutt blir det ingen forskjell,når både mennesker og dyr behersker såveltale som tegnspråk ...

HUSKLandsmøtet i Haugesund!

UTGIVER:NORSKE DØVES LANDSFORBUND

Redaktør:Thorbjørn Sander

Møllendalsvn. 17, 5000 BergenForretningsfører og ekspedisjon:Møllendalsvn. 17, 5000 Bergen

Postgironr. 136 91

Abonnement:Bladet utkommer 'med 22 numre i året,og abonnementsprisen er:I Norge kr. 15.- pr. årI utlanilet kr. 17.- pr. år

Betaling forskuddsvis direkte til bladetsadresse. Medlemmer av foreningene til­sluttet Norske Døves Landsforbund beta­ler til foreningene.

9

til SVERIGE

(Forts. fra forrige nummer.)

i Gavle. Ja, alt stemmer. Hyggelig fyr!Nå kan jeg slappe av, for toget kommerikke til Gavle før kl. 19.49. Men snart blirjeg irritert. Trodde det var ekspresstog,men dette toget stopper ofte: Enafors,Ann. Jeg studerer landskapet. Sverigeligger ikke foran oss på alle områder. Deter ikke mere snø enn i Norge. Trærne erikke høyere. Husene er ikke særlig anner·ledes.

Det er nesten bare skolebarn i vognen.De er i 12 års alderen. Alle har plass i denhalvdelen av vognen som er for røykere,men ingen av barna røyker. Merkelig! Debare spiser sjokolade. Jeg studerer passa·sjerene nøye. Kjekke barn!

Stopp i Duved, stopp i Are. Et kjempe.messig Grand Hotell, skitrekk. Her i Aregjorde de døve norske skiløperne en flottinnsats ved verdensidrettsstevnet for døvei 1963. Undersåker, Hålland, Jårpen. Herså jeg det første svenske flagget. For ennordmann virker det helt naturstridig åse det blå/gule flagget vaie alene ute idet fri.

15 timers reiseTrondheim- Leksand

Av og til lurer jeg på om jeg går meden vekkeklokke i magen. Jeg bad om åbli vekket kl. 6 morgen på hotellet. Dajeg våkner er det stummende mørkt.Klokken viser 5.50. Jeg står opp. Da jegstår forau speilet, ser jeg at døren bakmeg går opp. En arm kommer fram. Jegtitter bak døren:

- God morgen! sier jeg. Det er en damei morgenkåpe. Hun er i 60-årsalderen. Desender vel ikke unge damer for å vekkehotellgjestene om morgenen.

Kl. 7.00 forlater jeg hotellet. Det er ikkemat å få så tidlig. Været har slått om. Nåsnør det. Gatene er folketomme, der jegvandrer avsted i den jomfruelige snøen tiljernbanestasjonen. Søndag morgen l.mars.

På stasjonen finner jeg fort et skilt somforteller hvor bussen til Storlien har plass.Bussen er ikke kommet. Jeg finner jern­banerestauranten. Den er tom, jeg erførste gjest. Jeg spiser, og snart kommerdet flere. Også tidligere stortingsmann JonLeirfall. Umulig å ta feil av ham. Hvis jeghadde vært hørende, ville jeg fortalt hamhvor flittig jeg har lest hans innlegg iStortinget gjennom årene. Det er nestenbare menn i restauranten. Det morer megå se hvor ofte de lar blikket gå til en ungdame i miniskjørt. Damen virker megetselvopptatt. Bare Leirfall virker likegyl­dig der han sitter med kaffekoppen sin.

Bussen går presis kl. 8. Jeg trodde bus­sen skulle gå direkte til Storlien, men denstopper mange steder. Passasjerer går påog av. Det er tett snødrev. Det snør helthorisontalt, men snøen kommer nok oven·fra likevel. Jeg prøver å gjette meg til

10

lengere opphold. Først i Meraker er jegsikker, da bussen stopper ved en kafe, forsjåføren tar med seg pengevesken og bil·lettrullen. Jeg følger med ham inn påkafeen. Han setter seg med en kopp kaffe.Jeg gjør det samme, og setter meg slik atjeg kan se ham. Da han reiser seg, gjørjeg det samme. Det går fint. Bussen gårvidere. Nå kommer vi vel snart til Sve·rige. Jeg vet ikke om Storlien ligger iNorge eller i Sverige. Jeg ser et hus malti blått og gult, de svenske fargene - Gren­sekafeen - men først da jeg er 2 km innei Sverige, er jeg sikker på at bussen harpassert grensen. Baksiden av et skilt" for­teller at det er 2 km til grensen.

Bussen stopper på Storlien stasjon. Sta·sjonen ligger altså i Sverige. Det tettesnødrevet gjør at jeg ikke kan se om deter en stor li her. Klokken er 11.10, så bus­sen er presis. Men her heter det ikke busseller rutebil, men landsvagsbuss. Er det enbuss som bare følger landeveien? Svensker et merkelig språk. Nå skal jeg reisemed tog. I Norge har vi NSB, i SverigeSJ - Statens Jarnvagar. Tenk - jernveier!Er ikke jernbane bedre enn jernvei?Bedre om vi kaller det sporvei (jernbane.spor). Jeg venter på jernhesten som skaltrekke jernbanevognene bortover jern­veien.

Med jernhestenPresis avgang kl. 12.10 fra Storlien, og

plutselig er det sol. Det er nesten som åkomme til Bergen igjen, for jeg har ikkesett solen siden jeg reiste fra Bergen.

For sikkerhets skyld spør jeg konduk­tøren om togtidene jeg har fått på reise·byrået er riktige, og om jeg skal bytte tog

LADETBLI ENDAGLIGVANELa det bli en Vademecum­vane å skylle munnen ofte- og alltid når De skal ut.Et par-tre dråper Vademecumi et glass vann. renser og des­infiserer munn og svelg oggir en trygg følelse av friskluft i munnen.

Dråpensom

beskytter

Jeg blir søvnig. Tarmene varsler megom at jeg bare har spist ett smørbrød og tovafler i dag. Nå er klokken 15. Jag arhungrig, som svensken sier. Er det spise­vogn på toget? Stopp i østersund, stor by.Nå oppdager jeg at de svenske jentene erpene (men det er jo de norske også). Jegmå finne ut om det er spisevogn. Etteren stund er jeg sikker. Leseren tror kan­skje at jeg ser herrer som går ut av vognenog kommer tilbake med saus i skjegget,men nei. Det er damene jeg ser på. Hvorfort,ar de med seg portemoneen? - Så går jeg.Helt riktig! Damene er i spisevognen. Jegblir nødt til å velge kylling, de andre ret­tene er «utsolgt,). Svenske kr. 9.50 for enkylling så stor som en voksen norsk kjøtt­kake - det er dyrt! Men den er uten bein.Jeg velger et bord hvor det sitter en herrei pen dress (den eneste herren i vognen idress, utenom meg). Han har spist detsamme som jeg får. Jeg får også 4 mini­poteter og grønnsaker. Plutselig holderjeg på å le, for mannen ved bordet mittbegynner å rulle en sigarett av Petterøesblanding. Nordmann! Men han tror velat jeg er svenske.

Presis 19.49 i Gavle. Jeg leter etter to­get til Borlange. Ikke vanskelig å finne.Det er en stor stasjon, men meget godeskilt. Slike burde vi få i Norge! Jeg har tidtil en kopp kaffe, og det går greit.

20.20 går toget fra Gavle. Jeg blir snartoppmerksom på en dame foran meg. Erhun døv? Hun bruker øynene meget godt,ser ofte ut av vinduene på begge sider,som om hun er redd for at hun ikke skalkomme av på rett stasjon. Jeg blir merog mer sikker på at hun er døv, og jegbestemmer meg for å spørre, men akkuratda reiser hun seg - toget har saktnet far­ten, og hun går av. Ergerlig, nå får jegaldri vite om hun var døv!

22.15 går jeg av toget i Borlange. Dertar Lars Kruth imot meg.

- Du kommer med mildværet! sierKruth.

- Mildvær? Jeg synes det er iskaldt.- Det er bare 15 kuldegrader. Vi har

hatt jevnt 30 grader i lang tid. I dag erendelig varmen kommet i været!

Jeg blir stum.- Du har hatt en lang reise?- Ja, det blir visst 15 timer når vi kom-

mer fram. Det regnet i Trondheim i går.- Regn i Trondheim - det kan ikke være

sant!- Det er sant!Vi kjører. I Kruths Opel Rekord er det

så varmt at jeg holder på å sovne. Hoved­saken er at han som kjører er våken.

På Carlborgsons Gård er det mørkt.Her legger de seg tidlig.

- Det er best du legger deg også, sierKruth. - Etter 15 timers reise. Så treffesvi til frokost nede kl. 8.00.

På rommet mitt finner jeg deilige smør­brød og kaffe. Snart sover jeg på Carl­borgsons Gård i Vastanvik, Leksand, Sve­riges Dovas Riksforbunds kurssenter, somnå også er blitt folkehøyskole for døve ...

Blekkspruten KruthJeg kommer selvfølgelig presis til fro­

kost kl. 8.00 første morgen på Carlborg­sons Gård, og straks etter dukker LarsKruth opp. Spisesalen er vakker, og deter rikelig plass.

Det er ikke så lett å forklare hvem Larser. Han var i flere år formann i SverigesDovas Riksforbund (SDR), til han bleansatt i forbundet som studiekonsulent.Nå har han flere titler, men det riktigsteer nok å kalle ham SDR's blekksprut, forhan må ha så mange armer som en blekk­sprut for å få gjort arbeidet sitt. Nå fun­gerer han også som styrer på CarlborgsonsGård - de dovas fortbildnings- och ung­domsgård - som er SDR's folkehøyskoleog kurssenter. Videre har han mye å gjøremed forberedelsene til Nordisk Døve­kongress, er med på alle viktigere møtersom vedrører døvearbeidet i Sverige, oghan har nok en finger med i det meste av

Skjæveland Strikkefabrikk

ÅLGÅRD

Telefon 231

Hos oss kan De få kjøpt:Undertøy, skjorter, pullover, sokker, luer, pyjamas etc.

ilRIKutSALGilVED SPAREBANKEN

BERGEN

ALT I MUSIKK

RADIO OG TV

BERGENS MUSIKHANDEL AfSS. AXELSEN(hjørnet ved Tinghuset) BERGEN

CHRISTIAN 'HAALANDHAUGESUND

LINJESKIP - KJØLESKIP - TANKSK"·

Peter Strømsheim A.sGlass - Kjøkkenutstyr - Porselen

Telefoner 23139 - 23426ÅLESUND

KJOLER, DRAKTER, KApER og PELS

Stedet for de gode varer

Molstad A.s, Chr. Michelsensgt. 6, BERGEN

11

DANSEFESTlørdag 9. mai kl. 19.00

på restaurant Gasellen (øv. etasje)

i STAVANGER

Popband spiller til dans, og inngangs­

billetten er kr. 25,- for enslige,kr. 45,- for ektepar og kr. 20,- for

skoleelever. Bevertning er inkludert

i prisen.

Alle er hjertelig velkomne, bådegamle og unge. Av hensyn til bevert­

ning, må de som vil være med påfesten skrive sitt navn på tegnings­

listen i Døves Hus (den lille salen)

innen 2. mai. Utenbys døve kan

melde seg til undertegnete.

Egil BjørkelidHøghallet 224000 STAVANGER

Arr.: Stavanger Døves Ungd.klubb.

det SDR arbeider med. Han var svenskvicepresident ved Nordisk Døvekongress iBergen 1965. Men aller mest imponertehan meg i 1960, på Nordisk Døvekongressi København. Hans glødende appell ogbønn om at alle måtte gjøre sitt ytterstefor å hjelpe de døve småbarna - gi demkontakt ved hjelp av tegnspråket - ertrolig det beste jeg har hørt om dette.Det ble framført med slik følelse ogoverbevisning at det måtte brenne seginn i alle deltakerne.

- Du er like mager, sier jeg.- Jeg begynner å få kulemage, påstår

Lars og prøver å vise meg at han har lagtpå seg. Kanskje han spiste en ert for myei går.

- Jeg vil gjerne til Bergen igjen, fort­fortsetter han. - Jeg glemmer aldri dendeilige fisken jeg spiste i Bergen for 5 årsiden.

- Er det virkelig noen i Sverige somliker fisk?

- Fisken i Bergen er det beste jeg harsmakt. Da jeg skulle til Bergen til kon­gressen, kjøpte jeg paraply, for alle haddeadvart meg mot det fæle regnværet der.Og så var det løgn alt sammen. Det varnydelig sommervær. Jeg fikk ikke bruktparaplyen.

- Det er Oslo-folk som har satt ut rykterom at det regner i Bergen, sier jeg. - Selvmerker jeg ikke at det regner mer'i Bergenenn andre steder.·' '... '. \

Lars mistet hørselen i lO-årsalderen.Han arbeidet som snekker i Tandsbyn tilhan ble ansatt i forbundet. Nå stortriveshan i Vastanvik.

Men de tusen tingene Lars og jeg disku­terte i de 3 dagene jeg var gjest på Carl­borgsons Gård, hører ikke hjemme i dennespalten.

12

Verdens klokeste professor!En mann dukker opp ved bordet vårt.

Lars ønsker ham velkommen, og presen­terer:

- Professor Gote Hanson. Han er kom­met på inspeksjon til folkehøyskolen.

Så, dette er professoren som taler «Romamidt imot)}. Tidligere døvelærer. Jå brukerhan mye av sin tid til forsking, og er blitten uunnværlig støtte for de døve når detgjelder å banke litt forstand inn i hodetpå dem som har ansvaret for døveunder­visningen o. a. i Sverige. Selvfølgelig harjeg lest mye av det han har skrevet, ogjeg er meget begeistret over å treffe denne«merkelige)} mannen. Han har et ansiktsom hogd i stein, og ser ut som en mannsom ikke er villig til å svelge noe uten åha tygd det grundig. Men han viser segogså å ha fin humoristisk sans. Jeg venterikke lenge med å gå løs på ham.

- Jeg har nettopp besøkt døveskolen iTrondheim. Jeg fulgte undervisningen i toklasser der, og lærerne benyttet tegnsprå­ket i undervisningen, forteller jeg. - Hvamener du om det?

- Det er utmerket. Vi må'ha tegnspråki undervisningen av døve barn.

- Forekommer det også i svenske døve­skoler?

- Nei, dessverre. Vi er ikke kommet sålangt at døvelærerne bruker tegnspråk iundervisningen. Norge ligger tydeligvislangt foran oss.

- Men det hevdes ofte av døvelærere attegnspråket er en fare, fordi barna risi­kerer å begynne å tenke på tegnspråket?

- Det er ingen fare i det, svarer profes­sor Hanson rolig. - Barna skal jo ikke lærebare tegn, men tegn i tilknytting til or­dene. Når de lærer tegnspråket rildig,sammen med ordene, forebygger vi at debegynner å tenke på «tegnspråk>}. Da blirtegnene ord. Men forutsetningen er altsåat de lærer tegnspråket samtidig med atde lærer talespråket, så de to «språkene>}ikke får utvikle seg hver for seg.

- ~ ettopp. Men hvordan skal vi få læ­rerne til å forstå dette?

- Vi må iallfall fortsette med våre an­strengelser, og håpe at det med tiden skalbli slutt på den uholdbare situasjonenvi har i dag.

.Og vi diskuterer videre, men det er slettikke spennende, for professor Hanson,Ln,rs og jeg er enige i alle ting. Professo­ren leser også Døves Tidsskrift, fortellerhan.

Jeg fikk rikelig anledning til å studereprofessor Hanson denne og neste dag. Jeg

.var spent på om jeg ville oppdage noen«hull» i hans forståelse av de døves pro­blemer. Men jeg ble bare mer og mer im­ponert over professoren. Alle på skolenvar (,dus» med ham, han var kamerat medelevene, og samtidig som en god far forhver enkelt av dem. Elevene flokket seg

omkring ham ved den minste anledning.Det haglet over ham med spørsmål. Etterkveldsmaten ble elevene sittende som limtfast omkring ham. Diskusjonen ville ingenende ta. Her diskutertes undervisning,TV, tegnspråk, Vietnam, Biafra, innen­riks- og utenrikspolitikk, utviklingshjelpog alt mulig. Elevenes spørsmål var av ogtil meget uklart formet, vanskelige å opp­fatte, men professoren var helt uoppslite­lig. Han gav seg aldri før han var sikkerpå at han hadde forstått. Han gjordeingen forskjell. Forstandige og «dumme>}spørsmål og kommentarer tok han likealvorlig. Til tross for at han ikke behers­ker tegnspråket helt perfekt., var kon­takten med elevene helt utmerket. Hansupplerte med håndalfabetEt, og hansevne til å forstå elevene var helt impo­nerende. Det var en fryd å følge med!

.Etter å ha studert professor Gote Han­son i to dager, kan jeg bare si: Jeg fantikke et eneste lite «hull>} i hans forståelseav de døve og deres problemer. Men jegkan tenke meg at det er mange hørendesom er forarget over ham.

Hvorfor?Fordi han fullt ut står på de døves side.

Gjennom mange år har vi vennet oss tilat de døve nærmest har stått alene medsitt «originale» syn på døveundervisnin­gen, tegnspråket m.m. Og så kommer en

professor og stiller seg på vår side, entidligere døvelærer - en autoritet. Hanmå være svært upopulær - blant integra­sjons-fanatikere og tegnspråk-motstan­dere.

Professor Hanson liker å bruke ordetperfekt.

Han er perfekt. . . (Forts. neste nr.)

Døve med på monteringenav verdens største flyArbeidet med å installere det kompliserteelektroniske apparaturet i moderne flyernoe som krever sterk konsentrasjon ogstor nøyaktighet. Ved Lockhead GeorgiaCompany har en gjort et forsøk med opp­læring aven gruppe på 15 døve. Gjennomet 6 ukers kurs ble de spesialutdannet fordette arbeidet. Undervisningen foregikkved hjelp av tegnspråk og praktiske ek­sempler. Disse døve arbeider nå ved av­delingen for elektrisk leduingsmateriell,bl.a. med Lockhead C-5A, verdens størstefly, og med Jet-Star-flyet.

Samme flyfabrikk har også tatt inn enannen gruppe av døve arbeidere. Det siesat de arbeider meget konsentrert, og ikkelar seg forstyrre av støyen i deres omgi­velser. Flere hundre av fabrikkens hørendearbeidere gårfor tiden på omskolings-kursfor å spesialisere seg. Men det er nytt atfabrikken holder spesielle kurs for døve.

FØRES I BRANSJEFORRETNINGENETRALLFA NILS UNDER HAUGBOKS 113 - 4341 BRYNE

Frank Sinatra skal spille «døvstum»Flere filmskuespillere hørselsskade

Hvordan går det med Døves Tidsskrifti 1970? Leserne vil alltid ha mere lesestoff,og det vil vi gjerne gi dem, innenfor enøkonomisk forsvarlig ramme. (Bladet kos­ter jo fremdeles bare 15 kroner året.)

Det problemet som gjør oss litt nervøsei år, er moms'en. Som fag-tidsskrift erDøves Tidsskrift fritatt for moms, mendet må betales moms på annonsene, 20%tillegg til vanlig annonsepris. Vil da an­nonsørene svikte oss?

'til nå har det gått fint, og Døves Tios­skrift har åpnet meget sterkt i år. Etter1. kvartal viser det seg at vi ligger hele 32sider"foran fjoråret. Det tyder pa at dentidligere rekorden vil bli slått grundig.For 1967 -1970 viser 1. kvartal slik side­antall:

1. kvartal 1967 , 184 sider1. kvartal 1968 . . . . . . . . . . .. 188 sider1. kvartal 1969 200 sider1. kvartal 1970 232 sider

Det ser bra ut, og så håper vi at vi kanfortsette like sterkt resten av året, slik atDøves Tidsskrift styrker sin stilling som<'verdens største døveblad}).

24. juni i år er det 50 år siden DøvesTidsskrift «,Tegn og Tale}» kom ut medsitt første nummer.. o.

Vi er i fin form I

Hard åpning i 1970

varsler ny rekord

ØSTRE DISTRIKT(Kaptein Solveig Paulsen og løytnant SolveigSandstad)

VESTRE DISTRIKT(Kaptein Kelly Smevik)2.-9. mai lø/lø: Basar til inntekt for arbeidet

i Økonom Varehus, Stavanger. Trekni!1gpå fest i Frelsesarmeens lokale.

12/5 ma: Hyggesamvær for døve i StavangerHetlandsgt. 45.

21.-22. mai to/fr: Odda.9/6 ti: Hyggesamvær for døve i Stavanger,

Hetlandsgt. 45.

NORDRE DISTRIKT(Kaptein Robert Johansen)1/6 ma: Mosjøen. •2.-3/6 ti-on: Sandnessjøen.4/6 to: Mo i Rana.5.-8. juni fr-ma: Bodø.

14/5 to: Hyggesamvær for døve i Larvik.21/5 to: Amot.22/5 fr: Vikersund.23.- 24. mai lø/sø: Hønefoss.25.-29. mai ma/fr: Gol.4/6 to: Hyggesamvær for døve i Larvik.6/6 lø: Tønsberg.7/6 sø: Sandefjord.

OSLO DISTRIKT

(Kaptein Johanne Holdhus og løytnant EvaAsker.)

Arbeidet blant døve og blirlde

FRELSESARMEEN

REISERUTER

maker, ble ofte regnet for å være virkeligdøv. Han fortalte en gang at mange avhans s tørste beundrere var døve. De spurteham ofte hvordan han var blitt døv. Hanvar ofte sammen med døve og underholdtdem ved hjelp av tegnspråket.

1/5 fr: Drøbak.3/5 sø: Søndagsskole på Skådalen.7/5 to: Møte for døve i Oslo, Jac. Aallsgt. 12.10/5 sø~'Søndagsskole på Skådalen.14/5 to: Sandvika.18/5 rna: Pinsefest for døve i Oslo, Jac. Aalls-

gate 12.21.-22. mai to/fr: Halden.23.- 24. mai lø/sø: Tistedal.31/5 sø: Søndagsskole på Skådalen.4/6 to: Hyggesamvær for døve i Oslo, Jac.

Aallsgt. 12.7/6 sø: Søndagsskole på Skådalen.

""~,,,ltl"..,..~

TRAllFA ;W;

· TRILLEBÅRER-&Bii;nnyhet DU 1910

/

Den kjente filmskuespilleren FrankSinatra skal snart spille rollen som en(,døvstum}) i en ny film. Tittelen på dennefilmen er ennå ikke oppgitt.

Den avdøde filmskuespilleren HarpoMarx (en av (,The Marx Brothers)}), somalltid spillte rollen som en stum spillopp-

Andre filmskuespillere spiller døve. AlanArkin fikk en filmpris for framstillingenav den døve sølvgravøren John Singer ifilmen <,Hjertet- er en ensom jegeI'». Filmenble laget over Carson McCullers berømteroman av samme navn.

Fra USA er det tidligere blitt opplyst atde amerikanske filmskuespillerne NanFabray og Johnny Ray er hørselsskadde.Nå er Steve McQueen kommet med i dette('selskapet}). Han er nesten fullstendig døvpå høyre øre, og på venstre øre blir hanstadig mer tunghørt. Men trass i dette,nekter han å bruke høreapparat. Nylig sahan til en avis-reporter: (,Jeg vil aldri gåmed et slikt fordømt høreapparat.})- SteveMcQueen er en «røff» filmskuespiller, somnesten aldri bruker <,stunt-man» (stedfor­treder) ved innspilling av farlige scener.Det er ellers vanlig ved bruk av film­tricks å benytte stunt-man ved opptak avscener hvor stjernen kan utsette seg forlivsfare.

13

Vi leverer alt i brød,kaker og lefser.

Tar imot bestillingerfor spesielle anledninger.

A.S BRØD OG KAKERKONGSBERG - Telefon 1481

ElLER FLEISCHER & SØN A.S

OSLO

HEDRUMS SPAREBANKLARVIK

Sigurdsgt. 7, tlf. 85000Filial Nansetv. 102, tlf. 85100

Bankbuss med 20 stoppesteder

BE DERES GULLSMED VISE DEM

DET NYE SØlVMØNSTER

Aksjeselska-pet BJØLVEFOSSENFabrikker: Indre Alvik, Hardanger

OSLO

Akersgt. 8

MOSS LYSVERKERMOSS

I elektrisitetens tjeneste

siden 1906

KR. ITEMIRUD " løM AlsØkernveien 9 • Central bord 686910

OSLO

Ingeniør- og entreprenørfirma

Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk, Tønsberg

'direkte fra forbun'tlets hovedkontor. Disseselgerne vil få 10% provisjon.

Bestillingsseddel på loddbøker finnerdu n~derst på denne siden. Fyll den ut,klipp den ut, og send den til oss, så skalvi sende det bestillte antallet loddbøkerså snart de er ferdige.

"Med vennlig hilsenJORSKE DØVES LA..lIIDSFORBUND

11. mai starter vi opp medDØVES LANDSLOTTERI 1970 Kongress-boken

"er ferdig

Adresse: .

Navn:

Send meg loddbøker.

BESTILLINGSSEDDEL Døves Landslotteri 1970

De som deltok i Nordisk Døvekongressi Bergen 1965, skal nå få boken med re­ferat m. m. Bøker er sendt døveforenin­gene, med navneliste over de forenings­medlemmene som var med på kongres­sen. Hvis formannen i d:in forening «sitterpå>) boken din, så ta en tur til ham og beom å få den!

Andre deltakere, som ikke er medlem­mer i noen døveforening, vil få boken til­sendt direkte, i posten.

Boken inneholder bl. a. alle foredrag,diskusjonsinnlegg, konklusjonene som blevedtatt, m. m. Vi nevner:

Foredrag av statsråd Aase Bjerkholt:«Den døve i de hørendes samfunn.>)

Foredrag av undervisningsrådet KarinLundstrom: «Arbetet for dova och horsel­skadade forskolebarn i Sverige>), med etter­følgende innlegg av magister SigfridDohn, ass. inspektør Marketta Airila ogavdelingssjef Erhng Kjellid, referat fra depåfølgende gruppemøtene og plenums­møtet over dagens emne.

Foredrag av forbundsformann OleMunk Plum: «Den voksne døve, udvik­lingsbehov og -metoden), med etterføl­gende innlegg av forbundssekretær J aakkoVaisala, redaktør Thorbjørn Sander ogforbundssekretær Hugo Edenås, referatfra de påfølgende gruppemøtene og ple­numsmøtet over dagens emne.

Foredrag av forbundsformann EilifOhna: «Den voksne døve - hans plass i ar­beidet blant døve>), med etterfølgendeinnlegg av forbundsformann Lars Kruth,forbundsstyremedlem Aura Ahlback ogforbundsstyremedlem Johannes Bagge,referat fra de påfølgende gruppemøteneog plenumsmøtet over dagens emne.

Det er over 300 diskusjonsinnlegg i bo­ken, av personer engasjert i døvearbeideti de 4 nordiske landene, både døve oghørende.

Interesserte kan få boken tilsendt vedhenvendelse til Norske Døves Landsfor,bund, Møllendalsveien 17, 5000 Bergen.Legg ved kr. 2.- i frimerker.

Overskottet av lotteriet vil bli fordeltmed 60% til forbundet og 40% til fore­ningene. Dette gjelder netto-overskottet(etter at foreningene først har beholdt20% til provisjon og eventuelle utgifter).Foreningenes andel av nettooverskottetblir fordelt etter foreningenes innsats veddette lotteriet.

Vi vil også være meget glade om hø­rende venner vil hjelpe oss med loddsalget.De kan få loddbøker enten ved å hen­vende seg til nærmeste døveforening, eller

KLIPP HER!

vi har derfor all grunn til å fortsette meddenne prisen. Det betyr at det blir myemindre utgifter, og derfor blir det ogsåmye større overskott av lotteriet. Hverloddbok blir på 50 lodd, altså lodd for100 kroner i hver loddbok.

De som kjøper lodd for minst 10 kroner,vil få tilsendt gratis trekningsliste.

Landsstyret har oppnevnt Albert Brei­teig som lotterisjef også i år.

Hver døveforening er blitt oppfordrettil å oppnevne aksjonsutvalg for lotteriet,med en formann som skal være forbundetskontakt så lenge loddsalget pågår. Sir­kulærer om lotteriet vil bli sendt til for­mennene i aksjonsutvalgene, som ogsåskal passe på å sende regelmessige rap­porter til lotterisjefen om hvordan detgår med loddsalget hver 14. dag.

KLIPP HER!

Poststed:(Bestillingen sendes: Norske Døves Landsforbund, Møllendalsveien 17, 5000 Bergen).

Mandag Il. mai går startskuddet for detnye landslotteriet, som skal skaffe for­bundet og foreningene penger til arbeideti kommende år. Og nå er det meget viktigat loddsalget går godt fra første stund,slik at vi blir utsolgt innen 5. november.

Gevinst-verdien er kr. 102.904.00. Viskal selge lodd for kr. 411.616.00. Lodd­prisen blir 2 kroner, som sist. Altså skalvi selge i alt 205.808 lodd.

Loddsalget skal foregå i tiden fra Il.mai til 5. november 1970. Det vil si at vihar nesten 6 måneder til salget, og at sel­gerne slipper å være ute i den kaldesteårstiden. Likevel er det ikke lett å bliutsolgt. Det kreves stor innsats over helelandet i disse 6 månedene.

Også i år er Ford Capri personbil sattopp som 1. gevinst. Det er en lekker bil,en «sporty» type som særlig frister ung­dommen. Som 2. og 3. gevinst er satt oppFord Cortina personbiler. Ford Cortinaer som kjent et populært merke, både som«familiebil» og som en bil med sportsligeegenskaper. «Herwa» familiebåt kommersom 4. gevinst, en ønskebåt for mangesom bor langs vår lange kyst. Og så kom­mer i «drømme-reise» til Syden for to per­soner, med 14 dagers opphold på Mallorca.Dette er også en fristende gevinst. I tilleggkommer 40 andre gevinster.

Det gikk jo flott med siste lotteri, davi satte opp prisen til 2 kroner loddet, og

15

Klarer vi å bygge døvekirkepå Madagaskar?

MADAGASKAR

rekke henne diplomet som bevis på at hunnå var «Mpampianatry ny marenina>}, læ­rer for døve.

Foreldrene til gutter på Madagaskarpleier å forhandle med foreldrene til enpike de synes er passende til kone forsønnen deres.Nå hadde imidlertid Sm~annesett seg ut en mann hun hadde lyst til ågifte seg med. Han var ikke nettopp denforeldrene hadde tenkt seg. Men jeg hus­ker det storslagne bryllupet de hadde steilttil i heimen hennes. Hun har en trofastektefelle. Vi har hatt mye glede av hami undervisningen og som altmuligmann pådøveskolen.

Den eldste datt.eren, Benjamine, er blittoppdradd hos en av ektemannens familie ­etter gassisk skikk. De tre øvrige barnahar fått vokse opp hos far og mor.

Alma Storaker.

skelig å være ung og døv i et stort ogfattig land hvor de fleste menneskene erhedninger.

Nå er det planer om å bygge en døve­kirke på Madagaskar, en kirke med etmøtelokale ved siden av. Her vil de døvekunne samles til gudstjenester og til me·nighets- og foreningsliv. Men de har ikkepenger til dette. Pengene må komme fraNorge!!!

Vi i Norge forstår nok at dette er vik­tig, men det er mye viktigere enn vi kanforstå.

Og nå har de døve i Norge sagt: ViVIL skaffe penger så de døve på Mada­gaskar kan få sin kirke og sitt eget sam·lingssted, hvor de kan få hjelp til å klareseg gjennom livet.

Vil DU hjelpe?Tenk over dette. Bestem deg for å være

med. I neste nummer av Døves Tidsskrift.kommer vi med flere opplysninger, og daventer vi at DU er klar.

Hva sier ditt hjerte?Om 14 dager kommer neste nummer av

Døves Tidsskrift. Da får du vite hvordu skal sende din gave.

Kan du ikke vente, så send din gavetil Margot Hammer, Trollia 23, 5082Eidsvågneset.

SISTE

Bergenserne har tyvst.artet i innsam­lingen.

Da vi forsiktig nevnte lO-kronerulling,kom det inn kr. 310.- i løpet aven halvtime!

visningen for elevene og foreleste for devordende døvelærerne. Det ble et langt,allsidig og ofle innviklet studium forSuzanne. Samtidig med at hun undervistesine elever, skulle hun sjøl studere. Hunhadde nok hatt fransk i folkeskolen, detvar likeyel ikke så lett når hun skulle til­egne seg faglitteratur på fransk. Vi misjo­nærer, som har st.ått for utdanningen hen­nes, har gått oyer til å forklare stoffet påSuzannes eget morsmål, det. gassiske språ­ket. For et par år siden kunne jeg over-

Vi i Norge er blitt svært. glade i våre smådøve venner på Madagaskar. Vi har byggetdøveskole for dem, slik at de kan få gåpå skole. Vi har skaffet dem flinke lærere,som underviser dem. Men fremdeles tren­ger skolen mange penger til utvidelser, ogvi fortsetter å samle inn penger, slik atstadig flere barn kan få gå på skolen.Madagaskar er et fattig land.

De døve barna blir voksne. De skalklare seg selv. Men de har ikke noe st.edå samles, og de har ingen døvekirke. Dehar mange problemer, disse unge døvegasserne. Livet er vanskelig. Det er van-

Døvelærer Suzanne

Suzanne er omtalt som en Guds gave tildøveskolen. Hun kom til skolen ved nytt­årstid 1952. Før henne hadde det vært toandre «lærere>}, men de ble bare en korttid. Suzanne derimot kom for å bli, og tili dag er vi Gud inderlig takknemlige for altdet hun. har vært for de døve på Madagas­kar.

Nå vil dere kanskje tenke at Suzannevar en velutdannet døvelærer med finepapirer. Men da må dere straks revideredenne tankegangen. Det hadde jo ikkevært noen på Madagaskar med kunnskapom de døves situasjon og deres opplæring.Ingenting var gjort for de døve, og ingentenkte de døve kunne gå på skole, slik viher hjemme da hadde hatt høve til i gene­rasjoner. Suzanne hadde bare sin folke­skoleeksamen. Hun hadde nok gått noevidere på skole med sikte på realskole­eksamen, men ikke kommet så langt somtil å oppnå den.

Avdøde misjonsprest Borgenvik var joblitt overbevist om de døves utdannelses­muligheter, og var grepet av kall og inn­satsvilje til å gjøre noe for de gassiskedøve. Han fant Suzanne. Hun kom fra etgodt kristent hjem og har vært trofast ogutholdende, glad i de døve og satt seg inni deres situasjon og metoder i døveopp­læringen. Døvelærer, misjonær IngebjørgFinstad, som kom til døveskolen noenmåneder etter Suzanne, organiserte under-

Døvelærer Suzanne, nr. 2 fra venstre fomn, med 8 av de 10 elevene i den første klassenhun tok seg av. Alma Storaker sitter bakerst til høyre.

16

FØDTLars Sverre fikk en lillebror 18. mars.

Solveig og Oddmund Fossen.

FØDTAnne og Helge Thorsø fikk sin annen sønn31. mars.

FØDTAnny og Jan Pedersen fikk en sønn l.april. De har en gutt og ei jente fra før.

FØDTGerd og Ola Sande fikk en gutt 4. april.De har ei jente fra før.

BRYLLUPfeires fredag 29. mai av Anne Gloslie, Oslo,og Arne Skoglund, Porsgrunn. Vielse iNordberg kirke kl. 17.00, Kringsjågrendal, Oslo 8.

Adresse for dagen: Lektorenes Hus,Wergelandsveien 15, Oslo l.

85 ÅRNils Hassel, Hårklousplass 13, oppg. l,

Oslo 4, fyller 85 år 12. mai.

65 ÅRHilda Larsen, 4350 Nærbø, fyller 65 år

10. mai.

65 ÅR14. mai feirer vår gode venn i Kristian­

sand Døveforening, Sigurd Jacobsen, 65år. Han har bodd hele sitt liv i den idylliskebygda Alefjær utenfor Kristiansand.

Sammen med sin kone har Sigurd alltidmøtt opp på foreningens sammenkomster,og begge har med sitt stillferdige vesenog lune humør bidratt til å skape en felles

hyggelig stemning. Etter tapet av sinkjære kone, har han alene fortsatt å væreet trofast medlem av foreningen.

Sigurd Jacobsen er møbelsnekker avyrke. Han har arbeidet i firmaet O. A.Nielsen i nærmere 50 år, og han har fåttNorges VeIs medalje for lang og tro tje­neste.

Vi, Sigurds venner i døveforeningen, erglade i ham, og når han runder en milepel,er det med et visst vemod vi konstatererat årene går og en høy alder blir et faktum.Når det gjelder Sigurd Jacobsen, kan vinok ikke si at han er noen gammel mann.Et ungdommelig vesen preger ham oghans syn på mange ting. Og vi ønsker hamfortsatt mange gode år. Vi gratulerer pådet aller hjerteligste med dagen.

A.B.

65 ÅROdd Rasmussen, 4230 Sand i Ryfylke,

fyller 65 år 15. mai.

TEKSTETE programmer

l. mai21.35: Detektimen: (,Gullrøverne.,)«Hauk OVN hauk.,)

2. mai

18.15: Skippy.21.05: Krutrøyk.

3. mai

18.25: Familien Flint.21.50: Den første familien Churchill,

5. episode: (,OpprøD).4. mai

21.10: «Med humør og revolveD), am.film.

5. mai

17.30: Vindu mot vår tid.Tekstet for hørselssvekkete.

19.00: Tyvejakt på kanalene.Eng. film for jenter og gutter.

6. mai18.45: Den første familien Churchill.

Repr.8. mai

19.20: Melina Mercouri,gresk kunstner i eksil.Karel Kryl, tsjekkisk visesanger.

22.00: Detektimen: Gullrøverne,6.episode, (,En vanskelig bransje»

9. mai18.15: Skippy.21.30: Krutrøyk.

10. mai

18.20: Familien Flint.21.50: Den første familien Churchill.

6. episode: (,Det blåser en protes­tantisk vind.,)

Il. mai

21.05: (,Nøkkelen», am. film.13. mai

18.20: Den første familien Churchill.Repr.

22.20: Sett med ett par øyne. (OmBerlin.)

14. mai

17.30: Utenriksmagasinet.Tekstet for hørselssvekkete.

15. mai

21.30: Detektimen: Gullrøverne.7. episode: (,Ærlighet varerlengst.,)

16. mai

18.15: Skippy.20.30: På variete i gamle dager.21.20: Krutrøyk.

FRA EN OØVfLÆRER

har redaktøren mottatt et nokså forargetbrev, men læreren vil dessverre ikke laoss ta brevet inn i bladet.

Læreren er forarget på Torsal' for ka­rakteristikken av tentamen-oppgaven i 7.

klasse ved døveskolen i Trondheim.(Lærer Odd K. Jenssens klasse.) Innsen­deren mener at oppgaven ikke er så uhel­dig som Torsar fant den. Det er Spesial­skolerådet som har ansvaret for dissefellesprøvene, som like meget er en testav hørselsskadens innvirkning på språk­tilegnelsen, som en prøve for skolene forå finne fram til den enkelte elevs stand·punkt, skriver innsenderen, som også an­tyder at Torsars vurdering er blitt på­virket av lærer Odd K. Jenssen (som altsåskulle være misfornøyd med oppgaven tiltentamen i norsk våren 1970).

Torsal' mener derfor at han bør opplyseat lærer Jenssen absolutt ikke gjorde for­søk på å påvirke ham. Jenssen beklagetseg ikke over at oppgaven var for van·skelig for eleyene, eller over at det varvanskelig for døve å skildre en «1yd-situa­sjOll». Torsar oppfattet i det hele tatt ikkenoe som tydet på at Jenssen stillte segkritisk til dem som hadde utarbeidet opp­gaven. Men selv syntes Torsal' at opp­gaven nærmest kunne sammenliknes medå gi blinde barn i blindeskolene i oppgaveå skildre en situasjon som krever at deskal være fortrolige med situasjoner hvorsynsevnen spiller en avgjørende rolle.

17

NYTT FRA FORENINGENEHEDMARK/OPPLAND16/5 lø: Vårfest på «Mjøsgløtt».23/5 lø: Medlemsmøte med opplysnings­

foredrag på «Mjøsgløtt».6/6 lø: Medlemsmøte på «Mjøsgløtt».20/6 lø: St. Hans-fest på «Mjøsgløtt».

OSLO5/5 ti: Sportsklubben har medlemsmøte.9/5 lø: Sportsklubben v/ fotballgruppa har

fest.12/5 ti: Kvinneforeningen/Bridgeklubben.14/5 to: Ungdomsgruppa har trening til kul­

turdagene.15/5 fr: Døveforeningen arrangerer Tysk­

lands-tur i pinsen, fra fredag 15. mai.Hjemkomst 2. pinsedag. Mer om pro­grammet kommer senere.

17/5 sø: Kvinneforeningen står for serveringi foreningen.

19/5 ti: Bridgeklubberr.21/5 to: Ungdomsgruppa har sammenkomst.26/5 ti: Bridgeklubben.28/5 to: Ungdomsgruppa har trening til kul­

turdagene.31/5 sø: Fellesutflukt Døveforeningen/Me­

nigheten/Ungdomsklubben.2/6 ti: Sportsklubben har medlemsmøte.4/6 to: Ungdomsgruppa har konkurranse-

aften.6/6 lø: Ungdomsgruppa har fest på «Skaug».9/6 ti: Kvi nneforeningen/Bridgeklubben.11/6 to: Ungdomsgruppa har trening til kul-

turdagene.13/6 lø: Sportsklubben har fest.14/6 sø: «Pensjonistenes dag» på «Skaug»

v/ Døveforeningen.16/6 ti: Bridgeklu bben.18/6to: Ungdomsgruppa har sammenkomst.25/6 to: Ungdomsgruppa har trening til kul-

turdagene.26/6 fr: Siste dag foreningen har åpent før

ferien.

OSLO DØVES UNGDOMSKLUBB(døvekirken)

6/5 on: Hyggekveld.13/5 on: Underholdning.20/5 on: Utflukt til «Vettakoll-hytta» (i

Nordmarka).27/5 on: Hyggekveld.

Rett til forandring i programmet forbe­holdes.

DRAMMEN1/5 fr: Festligsamvær, arr. Ungdomsklubben.3/5 sø: Film.5/5 ti: Dameklubben.10/5 sø: (Døves Hus bortleid.)12/5 ti: Dameklubben.14/5 to: Ungdomsklu bben/Bridgeklu bben.16/5 lø: Fest i anledning besøk fra Kolding

Døveforening.17. mai: Foreningslokalene er åpne hele da-

gen, med Bridgeklubben som ansvarlig.21/5 to: Ungdomsklubben.24/5 sø: Sammenkomst.26/5 ti: Dameklubben.

18

28/5 to: Ungdomsklubben.31/5 sø: Film.2/6 ti: Dameklubben.7/6 sø: Film.9/6 ti: Dameklubben.14/6 sø: Film.16/6 ti: Dameklu bben.20/6 lø: Tur til Arvika, Sverige.

TELEMARK21/5 to: Møte kl. 18.30, Norrøna Misjons­

hospits, Skien.20/6 lø: Fest på Oksøya.

KRISTIANSAND S.17. mai: Fest på feriehjemmet.20. juni: St. Hansfest på feriehjemmet.Ca. 1. juli: Sesong-åpning på feriehjemmet.

«Apent hus»Søndag 28. juni vil det bli «åpent hus» fordøve og tunghørte barn og deres foreldrefra Aust-Agder og Vest-Agder. Disse barnagår dels på døvEskolene, dels i klasser forhørselssvekkete.

Sammenkomsten finner sted på Kristian­sand Døveforenings feriehjem på Dvergnes­tangen i Randesund.

Kristiansand Døveforening, som står somarrangør, vil gjerne anmode foreldrene omå ta med litt mat. Kaffe kan kokes på stedet.

Venner, slektninger, søsken til døve ogtunghørte barn er også hjertelig velkomne.

Vi håper på god oppslutning, og vi håperogså at værgudene vil bidra til det hyggeligeog nyttige samværet i de naturskjønne om­givelsene.

STAVANGERStavanger Døves Ungdomsklubb27/4 ma: Ungdomsklubbmøte.30/4 to: Trening for kulturdagene.9/5 lø: Fest på restaurant «Gasellen».11/5 ma: Ungdomsklubbmøte. Døvekonsu-

lent Ohna deltar.14/5 to: Trening for kulturdagene.21/5 to: Trening for kulturdagene.25/5 ma: Ungdomsklubbmøte.28/5 to: Trening for kulturdagene.14/6 sø: Søndags-utflukt, muligens til døve­

hytta på Viste. Nærmere opplysningersenere.

Liste over gudstjenester og møter iDe døves menighet i Stavanger26/4 Gudstjeneste ved Haraldseide. Natt­

verd.7/5 Kr. Himmelfartsdag: Gudstjeneste ved

Haraldseide. Minnedag om frigjørin­gen for 25 år siden. Kirkekaffe.

18/5 2. pinsedag: Høytidsgudstjeneste veddøveprest fra Oslo.

20/5 Døves kvinneforening i Døves gamle­hjem, kl. 19.

24/5 Gudstjeneste ved Hammer.14/6 Gudstjeneste ved Haraldseide. Natt­

verd.17/6 Døves kvinneforening i Døves gamle­

hjem, kl. 19.

HAUGESUND10/5 sø: Foreningsmøte kl. 16.00 i 1.0.G.T.'s

lokale.14/6 sø: Foreningsmøte kl. 16.00 i 1.0.G.T.'s

lokale.9.-11. juli: Norske Døves Landsforbunds

landsmøte i Haugesund.

BERGEN1. mai: Foreningen er åpen frq kl. 10.00­

14.00 med servering. Om kvelden åpentigjen, servering og underholdning. Arr.:

Døves Bridgeklubb.4/5 ma: Bridgeklubben kl. 19.30.5/5 ti: Dameklubben/Bridgeklubben.

Dameklubben har hyggekveld.7/5 to: (Kristi himmelfartsdag) er lokalet

åpent. Servering.11/5 ma: Ungdomsklubben øver i folkedans

kl. 19.30.Bridgeklubben kl. 19.30.Idrettsklubben har styremøte kl. 19.00 påstyrerommet.

12/5 ti: Damekiu bben/U ngdomsklubben.Ungdomsklubben har styremøte kl. 19.00på styrerommet.

14/5 to: Kåseri eller foredrag v/ Opplys­ningskomiteen.

17. mai: Foreningen er åpen kl. 10.00-14.00med servering, og fra kl. 17.00 til kveldmed underholdningsprogram for barn, ogservering. Arr.: Døves Ungdomsklubb.

19/5 ti: Dameklubben/Ungdomsklubben.Ungdomsklubben har øvelser.

21/5 to: Filmaften v/ Opplysningskomiteen.25/5 ma: Ungdomsklubben øver i folkedans

kl. 19.30.Bridgeklubben kl. 19.30.

26/5 ti: Dameklubben/Ungdomsklubben.27/5 on: Døveforeningen har styremøte kl.

19.30 på styrerommet.28/5 to: Kåseri eller foredrag v/ Opplys­

ningskomiteen.30/5 lø: Døveforeningens 90 års jubileums­

fest m. m. (se program).31/5 sø: Gudstjeneste i Nykirken m. m.

(se program).

MØRE OG ROMSDAL1/5 fr: Vårfest kl. 17.00 på feriehjemmet v/

Ungdomsavdelingen.2/5 lø: Kulturkveld kl. 17.00 v/ Opplysnings­

komiteen.30/5 lø: Kulturkveld kl. 17.00 på feriehjem­

met v/ Ungdomsavdelingen.13.-14. juni: Sommerstevne.27/6 lø: Medlemsmøte kl. 17.00 på ferie­

hjemmet.

Sommerstevne i Brusdalen

Møre og Romsdal Døveforening har i årsitt sommerstevne på Brusdalsheimen, somer et kjent og kjært utfartssted noen milinnover fra Alesund. Heimen ligger noksånær de døves feriested i Brusdalen. Der errommelig og godt på alle vis, og stedetskulle egne seg utmerket til stevnet.

Tiden er fastsatt til 13.-14. juni. Opphol­det blir rimelig. Foreningen kommer tilbakemed nærmere opplysninger litt senere.

Halvor Greftegreffgjenvalgt som formann.

De Døves Forening, Trondheim, har skiftet navn:TRONDHEIM DØVEFORENING

Halvor Greftegreff.

De Døves Forening, Trondheim, holdt års­møte 20. februar. Det var 45 medlemmertil stede da formannen, Halvor Greftegreff,åpnet møtet og ønsket velkommen til fore­ningens 71. årsmøte. Dagsordenen ble god­kjent etter et par tilføyelser.

Under ledelse av formannen ble årsberet­ningen gjennomgått. Denne fortalte bl.a.at Reidun Ved deng var blitt ansatt som sekre­tær, og hun hadde dekket et lenge følt savn.Hun hadde ført korrespondansen og dess­uten vært formann i opplysningskomiteen ,ordnet med foredragsholdere, skaffet filmer,konferert med myndighetene og skaffet tol­ker m. m. Alt dette hadde hun klart på engrei måte. Sosialhjelper Ola Madsen haddesom tidligere ytt bistand til døve som haddeproblemer av forskjellig art. Han har ogsåskaffet tolker, vært behjelpelig med utfyl­ling av selvangivelser etc. 3 nye tolker ertrådt i virksomhet, og dette er vi glade for.

Av større oppgaver siste år må nevneslandslotteriet. Medlemmene gjorde en fininnsats, og det gikk over forventning godt ivårt distrikt med over 400 solgte loddbøkera100 kroner. Det ble vist 14 filmer og holdt6 fored rag siste år. Fored ragene: «U n dervis­ningen ved døveskolen i dag» v/ døvelærerTrygve Skjøl berg. «Og etter oss ... » v/Hans Jørgen Lønne. «Momsen» v/ Karl E.Paulsen. «Om barn i barnehagen» v/ AnneHolm. «Med hurtigruten langs kysten» v/Halvor Greftegreff. «Ungdommen og ung­domsarbeidet» v/ Ole E. Sivertsen, og dess­uten en brannmann som fortalte og vistefilm om hvordan branner kan oppstå.Foreningen har fortsatt med tegnspråkkurs,og deltakelsen er upåklagelig. Et eget kursfor 11 mødre som har hørselssvekkete barnble gjennomført etter ønske fra barnehagen,og med Reidun Ved deng som lærer. I høst­halvåret ble det holdt kurs med 39 eleverfordelt på 3 grupper og med lærerpareneHalvor Greftegreff /Ole Madsen, ReidunVeddeng / Kari Jensen, Harald Størkersen /Odd K. Jenssen. For tiden har foreningengående et kurs, «Dus med Folkevognen»,hos et bilfirma. Døve folkevogneiere harsluttet godt opp om kurset. I samarbeid medDameforeningen arrangerte foreningen buss­tur til Are i Sverige. Da det viste seg van­skelig å få ut medlemsbladet «Døvepilen»regelmessig, ble det på siste årsmøte be­sluttet å ansette lønnet redaktør. Fra 1/4ble Trygve Veddeng ansatt, med Karin Woldsom assistent. Bladet er kommet ut med!i numre, og har fått et mer tiltalende ut-

seende. Angrim Ytterhus har gitt tekniskassistanse. Foreningen har anskaffet musikk­anlegg - lydbåndspiller med stereo og lyd­forsterker- slik at en nå får tilfredsstillendemusikk på fester og arrangementer, utenutgifter. Foreningens samarbeid med NorskeDøves Landsforbund har økt betydelig oggjennom forbundet har foreningen mottattstore tilskott til sin virksomhet. Damefore­ningen og ungdomsgruppen har begge værtmeget aktive. Av større oppgaver som ven­ter, er utvidelse av foreningslokalene ogansettelse av sosialsekretær i halv- eller hel­dags-stilling. - Beretningen ble godkjentetter noen mindre bemerkninger.

Regnskapene for foreningen og Døvessykekasse ble lagt fram av forretningsføre­ren, Trygve Veddeng, og godkjent. utenmerknader.

Budsjettforslag for 1970 ble vedtatt. Detbalanserte med kr. 36.630.

Forslag om endring av foreningens navnfra De Døves Forening til Trondheim Døve­forening ble enstemmig vedtatt.

Det ble enstemmig.vedtatt å opprette etdriftsfond for foreningen.

Forslag om at eldre og uføre skal ha ad­gang til foreningens fester for halv pris, blevedtatt. Men styret skal først detaljbehandlesaken før vedtaket trer i kraft.

Apningsdager i foreningen: Som en prøve­ordning vil en fra ettersommeren 1970bruke søndag, tirsdag og torsdag som møte­dager i foreningen (tidligere søndag, ons­dag og fredag).

Valgene ble ledet av valgkomiteens for­mann, Henrik Hansen.

Foreningsformann: Halvor Greftegreff blegjenvalgt med akklamasjon.

Styremedlemmer: De uttredende, An­grim Ytterhus, Reidun Veddeng og TorfinnTrondsen, ble gjenvalgt. Varamenn: SolfridGjerstad og Olav Moen.

Tilsynskomite : Agnes Berg, Signe Peder­sen og Sigurd Olsen.

Bibliotekkomite : Agnes Berg, Kåre Jakolaog Karin Wold.

Døves Dag-komite: Kåre Botten, HenrikHansen og en som oppnevnes fra hoved­styret.

Festleder: Harald Størkersen.Døves Jul: Ungdomsgruppa får ansvaret

for salget.Film- og opplysningsarbeidet: Reidun

Veddeng, Marie Greftegreff, Synnøve Kvi­dal. Georg Kirkreit, Martin Vines og SolfridGjerstad.

17. mai-festen: Henrik Hansen, KarlO.Kristiansen, Kåre Kristiansen, MargarethOpsahl, Solfrid Gjerstad. Reserver: Thor­bjørn Pedersen, Jon Pettersen og KarinWold.

Lotterikomite 1970: Henrik Hansen, JanPedersen, Ivar Kjøsnes og Reidar Jakobsen.

Representanter til landsmøtet i Hauge­sund vil bli valgt på ekstraordinært års­møte, hvor også regnskapet for Døves Husvil bli lagt fram.

Ved konstituerende styremøte har styretfått denne sammensetning: Halvor Grefte­greff, formann. Nyfrid Grimstad, nestfor­mann. Harald Størkersen, protokollfører.Styremedlemmer: Reidun Veddeng, AngrimYtterhus og Solfrid Gjerstad (sistnevnterykker inn etter at Torfinn Trondsen flyt­ter til Bergen). Varamann: Olav Moen.

H. St., referent.

TRONDHEIM

1/5 fr: Idrettslaget har arrangement i fore-ningen.

2/5 lø: Terrengløp.8/5 fr: Damefore.ningen.13/5 on: Ungdomsgruppa.16/5 lø (Pinseaften): Besøk av svenske døve

(stevne!). Idrettslaget.17/5 sø: Fest-arrangement v/ døveforenin-

gen.22/5 fr: Dameforeningen har kulturkveld.27/5 on: Ungdomsgru ppa.30/5 lø: Ungdomsgruppa har hyggeaften

(fest).5/6 fr: Dameforeningen.10/6 on: Ungdomsgruppa.17/6 on: Idrettslaget har medlemsmøte.19/6 fr: Dameforeningen.20/6 lø: St. Hans-fest på «Granly».24/6 on: Ungdomsgruppa.26/6 fr: Siste åpningsdag før ferien.

BREVVENN SøKES

Hei, unge mann! -Jeg er en ung døv dansk pike, 20 år

gammel, og jeg ønsker å brevveksle meden mann i alderen 20-24 år. Jeg er 1.72 m

. høy, med blondt hår og blå øyne. Tapennen og skriv til meg. Gjerne foto iførste brev.

Viola J ytte NielsenSilkeborgvej 86 B, 1. sal th.8000 ÅRHUS C.Danmark.

Og Kirsten jordbærpikehun vimser rundt i byenmed blanke sisik-øyneog nesen opp i skyen.Og alle som hun møte1',de tenker: (,Kjæn vene.) ­og stanser opp og undres:(<Hvem er den lille, pene ?)

Og Kirsten, hun har ærendi hundrede butikker,og alle som hun møter,de vender seg og kikker.Ja, prest og prost og klokker,de glemmer middagsmaten ­det er jo rent som Kirstenforgyller hele gaten!

Og Kirsten gå1' og vifte1'i veien så det støver,for Kirsten, hun har tmvelt,for Kirsten går og prøver.Og bakom alle ruterstår rynkede morlille1'og glor på vesle Kirstenmed store, runde briller.

Gabriel Scott.

19

Norges Døve-Idrettsforbund:Formann Fridtjof M. Tenden, Vetlandsveien 93 b, Oppsal, Oslo 6.Redaktør: Finn Johansen, Kobbervikhagen 6a, 3000 Drammen.

INNENDØRS-DM 1970:

Bjarne Gunnerud og Per Chr. Larsenforsvarte sine mesterskap

Il. Pål Kjellid, Bergen 2.6712. Arnulf Pedersen, Stavanger 2.6713. G. Langeland, Bergen 2.6514. Ingolf Rønning, Trondheim 2.5915. Age Lauritzen, Bergen 2.5716. Vidar Gran, Oslo 2.5517. Arvid Høyberg, Oslo 2.5318. Kurt Oksnes, Bergen 2.5219. Magne Gaustad, Drammen 2.5020. Age Mellbye, Oslo 2.5021. Lars Herland, Bergen 2.4922. Viktor Olsen, Oslo 2.4823. Bjørn Myran, Trondheim 2.4624. Georg Bjerkli, Trondheim 2.4525. Ole Sigvartsen, Oslo 2.3726. J. Markussen, Trondheim 2.3627. Ottar Smørholm, Trondheim 2.3428. Knut Kjøde, Oslo 2.3029. Rolf Smenes, Oslo 2.2330. Arnulf Richardsen, Bergen 2.2331. Atle Haugen, Trondheim 2.1832. Tor Larsen, Trondheim 1.83

Vest-Tysklands og Norgesårsbeste i fri-idrett 1969

12. september foregår som kjent retur·landskampen i fri-idrett mot Vest-Tysk­land i Oslo. Det vil derfor være litt in­teressant å kikke litt på de to lands års­beste resultater for 1969 i de øvelser somlandskampen omfatter.

Den første landskamp som ble holdt, iKiel i 1968, vant tyskerne med 71 poeng,mot Norges 53. De seiret i 9 av lands­kampens 12 øvelser. Med mere flaks og hellbør vi i år kunne yte tyskerne større mot­stand og oppnå et mer jevnt resultat ikampen. Og det kan vi også makte der·som våre gutter kommer i fin form og vikan møte tyskerne med et jevnt lag utenaltfor store svakheter. I landskamperer det ofte jevnheten som gir utslaget.

Da vi ikke har tyskernes beste resul­tater for nr. 2, må vi nøye oss med å tamed bare de beste. Noen resultater frastafett i 1969, har vi ikke, men vi må velgå ut fra at tyskerne er et strå kvassereher også.

Dette døvemesterskap, som ble avvik­let på hjemmebaner i tiden 1.-15. mars,hadde samlet noe mindre deltakelse ennåret før. Og gjennomsnittsresultatene fordenne konkurransen lå litt under fjor­årets. Denne form for idrett er fin-finsport, så mange flere, særlig fri-idretts­guttene, burde spesialisere seg mer her ivintermånedene. Vi ville nok da få fleregode toppresultater.

I høyde ult. er Bjarne Gunnerud fort­satt eneren, og han forsvarte sitt mester­skap fra 1969 med glans. Gunnerud liggerher et hode foran sine konkurrenter. Menbåde Hammerborg og Larsen vartet oppmed bra resultater her, mens vi haddeventet litt bedre resultater av de øvrigepå listen.

I lengde ult. forsvarte Per Chr. Larsensitt mesterskap fra i fjor. Han greide å slåsin argeste rival Bjarne Gunnerud medl cm. For første gang på flere år komdenne gang ingen over 3 m. Men vi vilhåpe at den nye ({storhoppeI'>} Tor Ham­merborg vil gå inn for å spesialisere seg idisse øvelser og fortsette med framgan­gen. Da tror jeg at det ikke vil vare sålenge før han for alvor blander seg i tet·striden.

Om ca. en måneds tid vil resultateneav den nordiske serien for høyde oglengde ult. foreligge. Og da må vi nokvære forberedt på at finnene for førstegang vil gå til topps her. Etter mine be­regninger hittil, har Norge gått tilbakemed hele 477 poeng i denne serien fra1969. Så bare et mirakel kan redde oss fra2. plassen.

På den annen side kan vi nok forstå atvi meget gjerne unner finnene seieren

20

her. De har nå, så vidt jeg husker, heletiden denne serien har vart, blitt nr. 2.Og da skulle det smake godt for dem å gåtil topps.

Anders Ha·ukedalen.

Høyde ult.l. Bjarne Gunnerud, Drammen 1.522. Tor Hammerborg, Oslo 1.433. Per Chr. Larsen, Oslo .. . . . . . .. 1.434. Tore Christiansen, Oslo 1.345. Svein Tømmerbakke, Bergen .. 1.316. Torfinn Trondsen, Trondheim .. 1.317. Magne Gaustad, Drammen ..... 1.318. Ingolf Rønning, Trondheim . . .. 1.319. Gunnar Kvitvær, Oslo 1.28

10. Bjørn Myran, Trondheim 1.25Il. Pål Kjellid, Bergen 1.2512. G. Langeland, Bergen 1.2013. Arvid Høyberg, Oslo 1.2014. Reidar Jacobsen, Trondheim .. 1.2014. Olav Moen, Trondheim 1.2016. Karsten Ramsvik, Trondheim . 1.1517. Knut Kjøde, Oslo 1.1018. Rolf Smenes, Oslo 1.1018. Lars Herland, Bergen 1.1020. Kurt Oksnes, Bergen 1.10

Lengde ult.l. Per Chr. Larsen, Oslo 2.952. Bjarne Gunnerud, Drammen 2.943. Tor Hammerborg, Oslo 2.854. Tore Christiansen, Oslo 2.815. Olav Moen, Trondheim 2.776. Gunnar Kvitvær, Oslo 2.767. Walter Pedersen, Trondheim .. 2.768. G. Stangeland, Stavanger 2.759. Bjørn Jerstad, Stavanger 2.75

10. Reidar Jacobsen, Trondheim .. 2.75

Vest-Tyskland100 m Hilger400 m Lenz

1500 m Schriider5000 m RiihlLengde HilgerHøyde HiJgerTresteg HilgerDiskos StackerSpyd HiJgerKule HiJger

ILl53.1

4.22.317.40.8

6.811.70

13.2342.0645.4213.95

Til Norges Døve-Idrettsforbund,vI sekr. Anders Haukedalen,Persbråtan 4,Oslo 3.

Vi har mottatt Deres brev av 24/3, an­gående Døves fri-idrettsserie.

Den framgangsmåte som er brukt avdere, faller helt i tråd med den praksis vi

Vedr. Døves fri-idrettsseriePå forbundstinget i 1969 ble det ved­

tatt at et idrettslag kan få med 2 lag iovennevnte serie. Vi har forelagt sakenfor orges Fri-Idrettsforbund, og vi viserher til vår korrespondanse med N.F.I. Viber lagene om nøye å merke seg innholdeti denne korrespondanse, særlig for deidrettslag som kommer til å delta med2 lag i serien.

Red.

Alpin sportI kretsmesterskapet som ble holdt i

Ingierkollen 18. januar 1970,startet Bryn­julf Dammen, Jørgen Holden, HaraldTinnesand og Kjell Larsen. «Bryna') fikken hederlig 5. plass i klasse D. L'Lrsenkjørte ut av løypa i bratthenget og måttetråkke tilbake. De andre to måtte bryte,men ungguttene skaffet seg verdifull kon­kurransetrening.

Søndag 25. januar reiste 5 alpinister i«Brynas,) bil til Kjerringåsen ved Sarps.borg for å delta i det første slalåmrennsom er blitt holdt i Østfold. Harald Tinne­sand overrasket stort med en flott 5. plassi klasse C, mens Kjell Larsen ble nr. 3 ikl. D.

Harald Tinnesand, Jørgen Holden ogArne Stenberg startet i Readys landsrennl. februar i Tryvannskleiva. Unge JørgenHolden ble best av de døve, til tross forat han mislyktes i første omgang. Hanviser framgang fra renn til renn.

«Gamlekara,) Brynjulf Dammen ogKjell Larsen stillte opp i Bærum Ski­klubbs renn i Kirkerudbakken 22. februar.Kjell ble nr. 6 og «Bryna') nr. 7.

for våre aktive skiløpere med tanke påvinter-idrettslekene 1971. Dette trenings·program vil bli delt ut blant våre bestelangrennsløpere, men for at også andredøve skiløpere, som mener de vil gå innfor å forsøke å sikre seg en plass på detnorske laget ved vinterlekene i Adel.boden også kan få anledning til å følgetreningsprogrammet, tar vi det senere innher i «Døves Tidsskrift», slik at de interes­serte kan klippe det ut og følgelig få stortutbytte av det.

Da det allerede nå har vært sterk in­teresse blant de døve for en fellesreise tilAdelboden, er Norges Døve-Idrettsfor­bund i full gang med de nødvendige for­beredelser med kontakter ved flere reise­byråer. Vi vil gi flere opplysninger omdette senere.

Vignetten for vinterlekene er tegnet avkartograf Em t HanseImann, fra Ziirich.Ran er godt kjent her i Norge, idet hanen tid har arbeidet ved Geografisk opp­måling i Oslo.

Vi vil be våre aktive å merke seg at tre­ningen etter årsplanen begynner alleredei april, og kan følges fram til juni, da manstarter opp på ny.

Med hilsenNorges Fri-Idrettsforbund,

Kolbjørn Sæves.

VII. VINTER-IDRETTSLEKER FOR DØVEI ADELBODEN, SVEITS, 25.-30. JANUAR 1971

følger. Det er selvfølgelig ikke noe i veienfor å stille 2 lag, men en idrettsmann kanikke figurere i serien for begge lag.

Dette er samme praksis som følges i våreserier.

Formannen i vårt serieutvalg har settgjennom reglene for Deres serie, og hanfinner ingen ting å innvende.

Vi har mottatt innbydelse til VII. Vinter­idrettsleker for døve i Adelboden i Sveits1971. Det synes å være tidlig å kommeinn på denne begivenhet for de døve nå,Dlen det er tross alt ikke mere enn 10måneder til Vinterlekene finner sted, ogvi vet av erfaring at tiden løper ualminne­lig fort! For oss nordmenn har disse lekenemeget stor interesse, for vi har her storetradisjoner å ta vare på, idet vi i de sisteår ved disse verdensmesterskapene fordøve har vært (,forgrunnsfiguD) i og medat vi har vært beste nasjon, og denorske gutter har representert Norge påen ærefull måte. Ved VI. vinterleker fordøve i Berchtesgaden, Vest-Tyskland,1967, vant Norge alt som vinnes kunne ide nordiske disipliner, og erobret ogsåbronsemedaljen i slalåm! Dette tilsier atvi bør stille med en sterk tropp ved deneste vinterleker i Adelboden. Imidlertidkommer lekene denne gang en hel månedtidligere, slik at det kan by på problemerved valg av deltakere. Man må for detnærmeste basere uttakningen på dennevinters resultater, og så arrangere noenuttakningsrenn straks forholdene tillaterdet i desember. For at våre gutter ogpiker skal få det beste treningsopplegg åarbeide etter, har Norges Døve-Idretts­forbunds langrennstrener Bjørn Knudsenfra Oslo Skikrets satt opp et treningspro­gram for langrennsløpere. Det er utarbei­det spesielt og gjort meget lettfattelig oger således helt glimrende å arbeide etter

Erik Johansen Il.7Tore Christiansen 53.7Reidar Brenden 4.00.4Reidar Brenden 14.58.2Bjarne Gunnerud 6.15Bjarne Gunnerud 1.80Tore Christiansen 12.70Olaf Garberg 35.28Johnny Olsen 49.08Olaf Garberg 11.63

Anders Haukedalen.

lageneTil

Norge100m400 m

1500 m5000 mLengdeHøydeTrestegDiskosSpydKule

Til ~ orges Fri-Idrettsforbund,Youngstorget l,Oslo l.Vedr. Døves fri-idrettserie

Norges Døve-Idrettsforbund har na l

mange år hatt en fri-idrettsserie med del·taking av l lag fra hver idrettsklubb.

På siste forbundsting i 1969 ble detvedtatt at idrettslag kan få med 2 lag idenne serien, som f.eks.: Lag l og lag 2.

Problemet var hvordan man skulle be­regne poengene for 2. lag fra sammeklubb. I 1969 hadde f.eks. Døves Sports­klubb med 2 lag i denne serien, og vi be­nyttet da denne framgangsmåte: l. lagfikk de 20 beste resultater som gav høyestpoeng, og 2. lag fikk de resultater somkom etter de 20 beste. Samme idrettsmannkunne ikke få sitt navn i begge serier.

Vi vedlegger reglene for denne serie, ogvi ser gjeme at Norges Fri-Idrettsforbunduttaler seg om saken, og om en kan gi ossopplysninger om retningslinjer, poeng­beregning for l. og 2. lag, o.l.

Vennlig hilsenNorges Døve-Idrettsforbund

21

1. mars arrangerte Haslund IL lands­renn i storslalåm. Fra Oslo Døves Sports­klubb startet Arne Stenberg, Jørgen Hol­den og Harald Tinnesand. Vi var spentpå hva overraskelsesmannen fra ski-DM iSirdal, Arne Stenberg, kunne makte, mendessverre falt han og måtte bryte. Jørgenble best av våre, men det er tydelig atguttene mangler fartstrening.

Takket være Norges Døve-Idrettsfor­bund, kunne vi påmelde 8 ungdommer tilslalåmkurs hos Tomm Murstad på Øver­seter. Kurset varte fra 27. januar til 3.mars. Fra Døves Sportsklubb, Oslo, del­tok : Jørgen Holden, Harald Tinnesand,Viktor Olsen, Berit Hovde og TuridGloslie. Fra Skådalen døveskole deltok:Finn Storo, Per Tveitnes og Harald Hå·verstad. Alle viste sikker framgang, ogdet skal bli morsomt å følge dem i årenesom kommer.

K.O.L.

SkoleidrettAlm.mesterskapet på ski 1970

Døveskolen på Alm har holdt sitt ski­mesterskap, med stor deltakelse, og detble oppnådd gode resultater. Kampen ommesterskapene var hard, og elevene gikkinn for konkurransene med liv og lyst. Vihar fra (,Almpostew) sakset følgende refe­rat fra mesterskapet:

Fredag 13. mars hadde vi Alm-mester­skap på ski. Været var stort sett pent,men litt overskyet. Vi begynte klokkahalv ti. Det var 2-3 kuldegrader. Løypavar 2,5 km lang. Vi gikk den en gang.Jentene gikk en kortere løype.

:Førstemann ut var Ulf Aasen, nummerto var Tore Karlgård, og til slutt startetjeg som nummer ni.

Føret var bra, men mange fikk glatteski. Jeg klarte meg fint og gikk bra.Noen ganger gled skiene mine bakover.Mange av guttene gikk veldig hardt ut ognoen ble fort slitne. Rune Anda startetsom nr. 8, og jeg prøvde å ta ham igjen.Men jeg klarte det ikke. Jeg ble slitenmed en gang. Arne Jacobsen gikk hardest,og han vant langrennet. Løypa var brafra starten til mål. Men noen falt likevel.Mot slutten falt jeg også. Men jeg kommeg fort opp, og spurtet rett i mål. Jegvar meget sliten. Da pikene var ferdigemed sitt renn, gikk styrer Bjørndal inn ogskulle regne ut resultatene. Jeg var megetspent.

I år brukte vi en annen slalåmløype.Vi kjørte slalåm fra bakken ovenfor id­rettsplassen og ned til gamleveien. HerrStrøm startet og herr Bjørndal tok tida.Løypa var lett og bare noen få falt. Tore

22

Karlgård hadde brukket skiene sine. Hanfikk låne et par gamle av Åsa. De varmeget glatte. Det gikk dårlig med Tore ilangrennet, men han vant slalåmrennet.Marit overrasket og vant slålam for jen­tene. Thore Thomassen.

Langrenn:1. Arne Jacobsen 11.402. Leif Haugje 12.023. Ulf Aasen. . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.334. Aslak Hansen 12.555. Rune Anda 13.116. Thore Thomassen 14.277. Tor E. Ruud 14.528. Tore Karlgård 15.029. Bernt Haugen 25.11

1. Marion Moberg 7.562. Rita V. Kirkerød . . . . . . . . . .. 8.013. Gunn L. Nilsen 8.304. Sigrunn Andersen 8.435. Marit Lundeland 8.596. Svanhild Storsveen 9.287. Mette Thoresen 10.578. Inger M. Tømmerås 13.21

Slalåm:1. Tore Karlgård 65.42. Ulf Aasen. . . . . . . . . . . .. . . . .. 68.03. Leif Haugje , 71.23. Arne Jacobsen 71.25. Aslak Hansen. . . . . . . .. . . . .. 73.06. Thore Thomassen. . . . . . . . . .. 73.87. Rune Anda................ 80.88. Tor E. Ruud 85.09. Bernt Haugen 112.4

1. Marit Lundeland 87.42. Rita Kirkerød , 88.03. Sigrunn Andersen 90.64. Marion Moberg 91.45. Mette Thoresen 96.26. Svanhild Storsveen . .. 96.86. Gunn L. Nilsen 96.88. Inger M. Tømmerås 144.8

Alm-mester 1970: Rita Viola Kirkerød.Alm-mester 1970: Arne Jacobsen.

Små glimt frareisen til Beograd(Forts. fra nr. 5)

Reisen inn i Østerrike ble en opplevelse.Mange kjente vintersportssteder ble pas­sert, der norske skiløpere gjennom tidenehar høstet store triumfer. De østerrikskealper og den særegne natur var betagende,og vi brukte fotoapparatet flittig for å fåmed oss et varig minne fra ferden gjen­nom dette vakre landet.

Klokken 14.00 nådde vi den jugosla­viske gransestasjon Jensinice.

Vi gikk inn i spisevognen for å få osslitt mat, men fikk beskjed om at det

skulle skiftes ut spisevogn ved passeringav den jugoslaviske grense, så vi måttevente en stund før det ble servering.Ventetiden ble benyttet til å studere fol­ket, og det var iøynefallende hvor storforskjell det var å komme fra vest til øst.Selv her på grensestasjonen var kontras­tene store, spesielt i klesveien.

Etter en tids reise inn i Jugoslavia bledet meldt middag, og vi begav oss tilspisevognen. Men du verden for en spise­vogn! Den skranglet så fælt at den min·net om Drammens-trikken i tyve-årene.Denne jugoslaviske vogna hadde et svarestrev med å holde følge med de gode tyskevognene, og vi ventet hvert øyeblikk atspisevogna skulle hoppe av skinnene!Merkelig nok gikk det bra, men det bleet måltid vi aldri glemmer! Flaskene påbordet veltet, suppa skvulpet over og vislang fram og tilbake som filledokker! Detble vår første og siste middag på en jugo­slavisk spisevogn.

Passkontrollen gikk greit unna, men dakonduktøren kom for å kontrollere bil­lettene, forlangte han 350 dinarer i til­leggsbetaling. Jeg protesterte og viste tilbillettene som var forutbetalt i Norge.Men nei, han hadde en pengeveske overskulderen og skulle innkassere tilleggs­billett på Akropolis-ekspressen. Jeg nek­tet å betale, så etter et kvarters diskusjonforsvant han, og jeg gratulerte meg selvmed at dette hadde gått greit. Men jeghadde nok forregnet meg, for da vi komtil Ljubljana, var det konduktørskifte, også begynte det samme spetaklet igjen. Dable jeg ergerlig og drog opp en folder påjugoslavisk med et stort bilde av Titoog pekte på at statssjefen var de døvesbeskytter! Da hilste han med hånden tillua, smilte og forsvant! Resten av reisengikk smertefritt fram til Beograd. Etter51 timers reise dampet vi inn på hoved­banestasjonen i Beograd og så for­gjeves etter Tenden og Co. som skullemøte oss ved framkomsten til sentrum forVerdensidrettslekene for døve. Men påperrongen stod det en mann og ropte(,Oslo», og jeg ropte (,Oslo her!!!» Det varen representant for det jugoslaviske reise­byrå Putnik som var møtt fram med bussfor å ta imot oss. God service og hyggeligmottakelse var vårt første inntrykk vedankomsten til Jugoslavias hovedstad! Vible så ført til Hotell Kasina, hvor et af­tensmåltid ventet oss. Mens vi satt ogspiste kom Tenden og Co., som hadde lettforgjeves etter oss på Beograd hoved­banestasjon, men det var sannelig ikkelett å finne fram til det rette tog i det vir­var av spor på denne store hovedbane­stasjon. Trette, men lykkelige, gikk vi tilsengs etter en lang og anstrengende, menbegivenhetsrik reise til verdensidretts­lekene for døve.

Fi-Jo.

BRYN & AARFLOT A.SPATENTKONTOR

Stortingsgt. 8 - OSLO

Tom Bryn - Harald AarflotOle J. Aarflot - Rolf Larsen

Johan H. Gørbitz - Sigrun E. Græsbøll

AKTIESELSKABET

TOFTE CELLULOSEFABRIK

OSLO

Langseth Industri A.sPostad resse: SKITelefon 8621 40

Flagg. Vimpler etc. - Tekstiltrykkeri

G. SørensenBRØNNØYSUND - Telefon 77

UR - OPTIKK - FOTO - MUSIKK

Gull- og sølvvarer - Reparasjonsverksted

H. Gonsholt A.sSKIPSHANDEL

Vi leverer alt til SKIPSBRUKhjemme og ute

Telefoner 20324 - 20 325 - SKIEN

H. Eeg-Henriksen AfsHausmannsgt. 6 - OSLO 1

Sentralbord 2081 35

Avd.kontor Narvik

RAUMNES SPAREBANK

ARN I;S

BLIKKENSLAGERMESTRE

MICHAE.L SCHAU & SØNN A.S

ALUMINIUM-VINDUER OG DØRERFASADE-klEDNING

HAMAR

ORASOSLO RØ~LEGGERBEDRIFTAlS

ø. Slottsgt. 29 - OSLOTelefon 336890

A.s ByggteknikkKjøpmannsgaten 8 - Telefon 20 080

TRONDHEIM

Benytt

Halse og Harkmark SparebankMANDAL

Banken like ved postkontoret

Jespersen & Thon A.sSentral bord 13 203Kanalveien 1 og 3 - TØNSBERG

Volkswagen

Retur-adresse:Møllendalsveien 17 - 5000 BERGEN JOHS. H. T0SSEBRO A·S

Høyland SparebankSANDNES

M.B.T.L.

Filialer: GANDDAL- LURAEngen 19 - Telefon 13964

BERGEN

Postboks 554371 EGERSUND

Prøv våreselskaps­snitter

SVØMMEHALLEN - BERGENÅpenthverdagerfra kl. 8-22CAF~

pdJ~enKAFEEN MED SÆRPREG OG GOD MAT!

Sola SHELL stasjonA.s Wilhelm ThomsenGLiOELASER - SYTRAo - SAKSER

STAVANGERTelefon 24436 SOLA

Kranvik & Meling

Telefon 50232

LERØY & STRUDSHAVN A.SFISK EN GROS - EKSPORT

STORD E.LEKTROA.SAut. installatør

Ski psi nstallasjonerRadio- TV

Skuteviksboder 10 SAGvAGBERGEN Telefon *1027

alt gårbedremedCoca-Cola

Døves Trykkeri A.s - Bergen