Postadresse:Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO

Telefon:+47 23 30 12 00

E- post:post@utdanningsdirektoratet.no

Bankgiro:7694 05 10879

Besøksadresser:Schweigaards gate 15 B, OsloBritveien 4, MoldeParkgata 36, Hamar

Telefaks:+47 23 30 12 99

Internett:www.utdanningsdirektoratet.noOrg.nr.:NO 970 018 131 MVA

IBAN:NO8876940510879BIC/SWIFTDNBANOKK

Vår dato :03.12.2012

Vår referanse :2012/1598

Deres dato : Deres referanse :

KunnskapsdepartementetPostboks 8119 dep.0032 Oslo

Direktoratets anbefaling – Oppdragsbrev 13 - 12 – Gjennomgang avordningen med privatisteksamen og vurdering av behov forendringer

1. InnledningUtdanning sdirektoratet viser til oppdragsbrev 13 -12 av 23. mars 2012 hvorKunnskapsdepartementet ber oss om å gjennomgå ordningen medprivatisteksamen og vurdere behov for endringer. Oppdraget har sammenhengmed at det blir stadig flere som melder seg opp til privatisteksamen, og den har idag et omfang som det er problematisk for fylkeskommunene å gjennomføre. Iforbindelse med oppdraget har vi gjort en kartlegging av privatisteksamen i deulike fylkeskommunene.

Under redegjør vi for bakgrunn for saken, gjeldende regelverk og utviklingen avprivatistordningen. Vi oppsummerer også tilbakemeldingene vi har fått frafylkeskommunene om hvilke utfordringer de mener er knyttet tilprivatistordningen. Dernest følger direktorat ets vurderinger og forslag tilendringer for å møte de utfordringene som privatistordningen har.

En overordnet målsetning for forslagene er å ivareta det opprinnelige formåletmed privatistordningen . Det vil si at alle skal ha mulighet til å få dokumente rt sinkompetanse i fag ved å ta en privatisteksamen, både de som tidligere ikke harfått et fullverdig vitnemål, de som har strøket, og de som ønsker ytterligeredokumentasjon på kompetanse i fag, eller å forbedre et resultat. Formålet medendringene som foreslås er å få en privatistordning som fortsatt er en godordning for dem som har behov for det , og som samtidig ikke uthuler formåletmed den ordinære opplæringen. Det er også nødvendig å få bedreforvaltningsmessige rammer rundt ordningen. En hensikt med forslagene er åredusere omfanget av privatister som enten er i eller har vært i ordinæropplæring i et fag .

2. Bakgrunn for sakenDepartementet ba i oppdragsbrev 13 -12 direktoratet om å gjøre en helhetliggjennomgang av privatistordningen og tilrå eve ntuelle endringer.Gjennomgangen skulle blant annet omfatte en vurdering av om antallet ganger

Side 2 av 14

en kandidat kan ta eksamen i samme fag, bør begrenses, og en vurdering av omintensjonene med privatistordningen oppfylles med dagens ordning.

Oppdragsbrevet skal ses i sammenheng med brev til Kunnskapsdepartementetfra Oslo kommune av 29. august 20 11, hvor Oslo kommune problematiserte atutgiftene til gjennomføringen av privatisteksamen langt overstiger inntektene fraprivatistenes prøveavgift. I brevet påpeker Oslo kommune at omfanget avprivatisteksamen for videregående opplæring har økt sterkt, og at det i 2010 varslik at privatisteksamen i videregående opplæring var større enn eksamen forelever i grunnskolen og videregående opplæring til sammen. De mener også atantall privatister har blitt så stort at det er på grensen av hva som er fagligforsvarlig. Oslo kommune foreslår at fastsettelsen av prøveavgiften delegeres tilfylkeskommunen, og at prøveavgiften kan fastsettes etter selvkostprinsippet.Oslo kommu ne ber også om en vurdering av om forskjellen i avgift mellomkandidater som tar forbedringseksamener, og privatister i nye fag skalopprettholdes, gitt de rettigheter både ungdom og voksne i dag har tilvideregående opplæring. Kunnskapsdepartementet ba direktoratet svare påbrevet. I vårt svarbrev anbefalte vi en helhetlig gjennomgang avprivatistordningen. Denne anbefalingen må også ses i sammenheng med atdirektoratet har påpekt et behov for å se nærmere på privatistordningen, blantannet i forbindelse m ed revideringen av vurderingsforskriften i 2008/2009 ogden helhetlige gjennomgangen av kroppsøvingsfaget i 2011/2012.

Gjennomgangen av privatistordningen må ses i sammenheng med oppdragsbrev41 -11 om å revidere bestemmelsene om inntak til videregående opplæring.Direktoratet vil svare på del 1 av dette oppdraget før jul. En sentral del avoppdragsbrev 41 -11 er å vurdere forholdet mellom heltidselever og deltidselever,medregnet hvilke muligheter elever skal ha til å melde seg opp tilprivatisteksamen. Tilrådningen i dette svaret er samordnet med forslaget som erinnarbeidet i utkast til høringsbrev om inntak. Mer om dette i kapittel 6.2.1.

3. Gjeldende rettDet er etter gjeldende regelverk mulig å få dokumentasjon som viser beståttvideregående opplæring med yrkes - eller studiekompetanse gjennom å væreelev, lærling eller privatist.

Ungdom har etter søknad rett til videregående opplæring etter opplæringsloven§ 3-1. Søkere tas inn til videregående opplæring som heltids - eller deltidselever,jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 6. Etter § 3-42 må eleven oppfyllekravene til vitnemål slik de er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.Elevene må ha st andpunktkarakterer i alle fag som kreves i det aktuelleutdanningsprogrammet etter fag - og timefordelingen og læreplanene for fag, ogde må ha eksamen i fag der dette er fastsatt.

I forskrift til opplæringsloven § 3-10 er det fastsatt at privatister meld er seg tileksamen i fag de vil dokumentere kompetanse i. I Læreplanverket er det fastsatthvilke fag dette er, og hvilken eksamensform det er i de ulike fagene. Privatisterskal ikke ha standpunktvurdering. Det er fastsatt i § 3-27 andre ledd at det ikkeer mulig å melde seg til eksamen som privatist i et fag man samtidig harelevstatus i. Heltidselever som ønsker å ta eksamen i et fag hun eller han er elevi, må søke rektor om å melde seg av dette faget som elev. Konsekvensen er at

Side 3 av 14

vedkommende blir deltid selev. Privatister kan melde seg opp til eksamen i fag deallerede har sluttvurdering i, men ønsker å forbedre karakteren, og i nye faghvor privatisten ikke har sluttvurdering. Voksne har rett til videregåendeopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. For voksne som ønsker å ta fagsom privatist i videregående opplæring, er det reglene i forskrift tilopplæringsloven kapittel 4 som gjelder. Det er ingen egen privatistordning fordem.

Det er ingen privatistordning i grunnskoleopplæring for elever i opp læringspliktigalder. Dette følger både av læreplanene for fag og av forskrift til opplæringsloven§ 3-10 siste ledd.

4. Formålet med privatistordningenDet opprinnelige formålet med privatistordningen var at alle skulle ha mulighet tilå få dokumentert sin kompetanse i fag det tilbys eksamen i. Ordningen med å tadeleksamener ble innført i 1968. Bakgrunnen var et ønske om å gi voksne utenutdanning muligh et til å få dokumentert sin kompetanse, uansett hvordan dennekompetansen var tilegnet. Ordningen var i begynnelsen begrenset til noen fag.

Utviklingen av privatistordningen fra 1968 og frem til i dag4.1

Privatistordningen, slik den er i dag, har vokst fre m over tid og har vært endretflere ganger.

I 1985 ble det fastsatt en ny forskrift om karakterer, eksamen og vitnemål m.v. iden videregående skolen. Etter denne forskriften ble det anledning til å skrive utet nytt vitnemål for hver ny avlagt eksamen. Det ble dermed mulig å skifte utkarakterer på vitnemålet med nye og forbedrede karakterer. Videre ble det muligå utelate en del karakterer som var på det tidligere vitnemålet.

Med innføringen av Reform 94 var det et viktig prinsipp å legge til rette fo rprivatistordninger i alle fag, særlig innenfor de yrkesfaglige utdanningene hvormulighetene til å få dokumentert kompetanse hadde vært begrenset. Denne nyemuligheten, kombinert med situasjonen på arbeidsmarkedet og skjerpetkonkurranse ved opptak til høyere utdanning, førte til en sterk økning i antalletprivatister som ønsket å forbedre tidligere karakterer i et fag. Denne utviklingenhar fortsatt, og er fremdeles økende i dag.

I St.meld. nr. 28 (1994 -1995) er det definert to typer privatister:første gangsprivatister og forbedringsprivatister. Førstegangsprivatisten er den«opprinnelige» privatisten. Det er den som ikke tidligere har hatt videregåendeopplæring, eller som har en ufullstendig videregående opplæring, dvs. ikke harvitnemål fra videregåen de opplæring. Forbedringsprivatisten er den som hargjennomført et fullt løp i videregående skole, men som tar eksamener for åforbedre karakterene på vitnemålet uten at dette er nødvendig for å fullføre ogbestå. Problemstillingene som tas opp i stortings meldingen og komiteensinnstilling, er i stor grad de samme utfordringene som direktoratet ogfylkeskommunene påpeker i dag. Forskjellen er bare at ordningen i dag har etbetraktelig større omfang både når det gjelder antall fag og antall privatister.

Side 4 av 14

En vesentlig endring fra 1968, da privatistordningen ble innført, er at fra 2000fikk voksne en lovfestet rett til videregående opplæring.

Privatistordningen i dag4.2

Privatistordningen har fortsatt å øke, og det er en generell økning blant alle typerprivat ister. Oslo kommune viser i tilbakemeldingen til direktoratet at i de siste 4-5 årene har privatisteksamen hatt en økning på 139 %, fra 17 300 oppmeldingeri 2007 til 41 350 i 2011. Oslo melder videre om en ytterligere økning på 8,9 %for 2012. Også fra andre deler av landet meldes det om en betydelig økning iantall privatister. Rogaland fylkeskommune melder at antall privatisteksamenerøkte fra 5 200 i skoleåret 2006/2007 til 13 805 i skoleåret 2011/2012. Dettetilsvarer en økning på 165 % i perioden. Vår en 2011 var det 7 283 påmeldte,mens det våren 2012 var 8 266. Dette er en økning på 13 %. Til sentralt gittskriftlig eksamen på høsten, som i hovedsak er privatister, var det høsten 200827892 påmeldte, mens det høsten 2012 var 50 167 påmeldte. Det som pr imærtvar tenkt som en ordning for voksne uten dokumentert videregående opplæring,har utviklet seg til langt på vei å være en ordning som benyttes av kandidatersom ønsker å forbedre et fag på vitnemålet, altså en ordning for personer somallerede har ful lført og bestått videregående opplæring.

Privatistordningen benyttes i dag i stor grad også av elever som er ivideregående opplæring. For eksempel melder Buskerud fylkeskommune at ca.en tredjedel av privatistene samtidig er elever. Denne gruppen deler seg i fire.Det er elever som

- tar opp fag de har strøket i tidligere i utdanningsløpet- ønsker å ta eksamen i fag det ikke tilbys opplæring i på den videregående

skolen de går på- ønsker å ta et fag som privatist i stedet for å følge ordinær opplæring og få

sluttvurdering som elev (deltidselever)- ønsker å forbedre karakterer i fag som allerede er bestått tidligere i

opplæringsløpet.

Den siste gruppen representerer en økende trend. Mange ønsker å ta fag på nyttfor å forbedre karakterene fo r å komme inn på adgangsbegrensede studier.Dette gjelder både elever som fremdeles er i ordinær opplæring, og deprivatistene som ikke lenger er elever, men som har tidligere sluttvurdering ifaget.

5. Tilbakemeldinger fra fylkeskommuneneI forbindelse m ed dette oppdraget ba Utdanningsdirektoratet fylkeskommunene ibrev av 4. mai 2012 om å rapportere om både omfang og kostnader knyttet tilgjennomføringen av privatisteksamen. I tillegg ba vi om å få innspill på meroverordnede sider ved privatistordningen , og hva fylkeskommunene vurdertesom utfordringer for en god håndtering av ordningen.

Fylkeskommunene rapporterer generelt om en markant økning i antalletprivatister, og peker i den sammenheng på at det er nødvendig å reflektere overhvilket formål pri vatistordningen skal ha. De største fylkeskommunene melder atordningen har fått et omfang som er på grensen av det de mener er faglig

Side 5 av 14

forsvarlig. Samtidig understreker flere av fylkeskommunene at det er sværtviktig at vi har en god og tilgjengelig privat istordning, slik at de som har behovfor det, kan få dokumentert kompetansen i de fagene det tilbys eksamen i.

Fylkeskommunene melder om store variasjoner i kostnadene for å gjennomføreen privatisteksamen. Tallene varierer fra ca. 400 kr til 2500 kr. Rimeligst er det ågjennomføre sentralt gitt skriftlig eksamen med sentral sensur , fordi det da erstaten som bærer hoveddelen av kostnadene . Da skal fylkeskommunene kunadministrere påmelding og gjennomføring av eksamen, i tillegg til å utstede nydokumenta sjon. For lokale eksamener er kostnadene betydelig høyere, særliggjelder dette muntlig - praktiske eksamener, men her er det en del lokalvariasjon. For lokale eksamener er fylkeskommunens kostnader knyttet til åutarbeide eksamensoppgaver, gjennomføre eksa men, sensurere og utstede nydokumentasjon. I fylker med store avstander (som f.eks. Finnmark) erkostnadene høyere for de lokale eksamenene, enn i andre fylker.Fylkeskommunene er unisone i at dagens satser for privatisteksamen ikke ertilstrekkelige for å finansiere ordningen slik den er organisert i dag, og ber om atsatsene vurderes på nytt.

Fylkene rapporterer jevnt over om et frafall på ca. 25 %. Dette er privatister somikke møter til eksamen, men som krever omtrent de samme ressursene som desom faktisk møter , for eksempel til leie av lokaler og eksamensvakter . Detteoppleves som en stor utfordring, og flere mener det er nødvendig å vurdere uliketiltak for å begrense frafallet. Samfunnsøkonomisk sett er det uheldig at fylkenebruker store ressurser på å planlegge gjennomføring for et så stort antallprivatister som likevel ikke møter til eksamen.

Fylkeskommunene tar også opp en rekke problemstillinger som er knyttet tilenkeltfag hvor de faglige begrunnelsene for eksamensordningene fremstår somuk lare, samtidig som det er betydelige praktiske utfordringer knyttet til ågjennomføre dem. Dette gjelder særlig eksamensordningene i matematikk,naturfag for privatister på Vg1, tverrfaglig eksamen på Vg1 yrkesfagligstudieprogram og fag med sentralt gitt eksamen med lokal sensur.

I tillegg til å rapportere om utfordringer knyttet til privatistordningen, harfylkeskommunene meldt fra til direktoratet om en rekke problemstillinger somknytter seg til andre forhold. Eksempler på dette er regelverksforståelse , fagligevurderinger av eksamensordninger og lignende. Dette er forhold som ikke blirbehandlet i dette brevet, men som vi vil følge opp med fylkeskommunene i andresammenhenger.

6. Direktoratets vurderinger og forslagI dette kapitlet behandler vi ulike sider av privatistordningen og vurderer om detbør foreslås endringer, og om dette er mulig. Vi drøfter først om endringer iregelverket kan ha innvirkning på privatistordningen, f.eks. muligebegrensninger i adgangen til å melde seg opp som privatist, før ing avdokumentasjon for privatister og antall ganger en eksamen kan avlegges.Deretter vurderer vi størrelsen på privatistavgiften før vi til slutt vurdererlæreplanrelaterte endringer.

Side 6 av 14

Privatistordningen i dag6.1

Slik vi har beskrevet privatistordningen i dag, er den etter direktoratetsvurdering ikke i samsvar med det opprinnelige formålet. En viktig endring fra1968, da privatistordningen ble innført, er at i dag har all ungdom en lovfestetrett til videregående opplæring. Intensjonen med privatistordni ngen var aldri atden skulle være et tilbud til elever i ordinær opplæring, eller til personer somtidligere har fått opplæring og sluttvurdering i et fag, men et tilbud til dem somhadde et reelt behov for å få dokumentert kompetanse.

Fordi en så høy andel av privatistene er elever i ordinær opplæring, eller de hartidligere fått opplæring og sluttvurdering i et fag, mener direktoratet atordningen i en del tilfeller uthuler den ordinære opplæringen som all ungdom idag har rett til. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om dette er en godsamfunnsøkonomisk utnyttelse av offentlige midler når et stort antall privatisterenten er elever i ordinær opplæring, eller tidligere har fått opplæring ogdokumentasjon som viser bestått videregående opplæring. Med dette somutgangspunkt er det direktoratets vurdering at det er nødvendig å justereenkelte deler av privatistordningen.

Vi mener det bør være en overordnet målsetning å redusere omfanget avprivatister som enten er i eller har vært i ordinær opplæring i et fag, samtidigsom vi ivaretar kandidater med et reelt behov for å dokumentere kompetanse.Tiltakene som foreslås, må gj enspeile dette. I tillegg bør tiltakene også bidra til åøke fylkeskommunenes inntekt slik at differansen mellom inntekter og utgifterreduseres. Når fylkeskommunene må dekke kostnadene til privatisteksamen overegne budsjetter, kan dette føre til at det blir mindre penger til den ordinære,lovfestede videregående opplæringen for ungdom og voksne.

Vurdering av mulige endringer i regelverket6.2

For å nå målet om å redusere antallet privatister som enten er i eller har vært iordinær opplæring i et fag, bør vi vurdere om regelverket kan brukes somstyringsmiddel.

Adgangen til å melde seg til eksamen som privatist for elever6.2.1Det har de siste årene vært en økning i antall elever som melder seg opp tileksamen som privatist i ett eller flere fag. Motivene kan være ulike og reiserulike problemstillinger. I noen tilfeller kan det være elever som bør få enmulighet til å avlegge eksamen for å få vitnemål.

Elever som ikke har bestått, eller som ønsker sluttvurdering i fag skolenikke tilbyrElever som ikke har bestått faget og må opp til eksamen som privatist for å fåvitnemål, er en gruppe som fortsatt bør kunne melde seg opp til eksamen, ogsom vi ikke foreslår endringer for. En annen gruppe er elever som ønskersluttvurdering i programfag som ikke tilbys ve d den skolen hun eller han er elev,og som derfor melder seg til eksamen som privatist. Dette er også en gruppesom fortsatt bør kunne melde seg til eksamen. Ingen av disse gruppene vil haelevstatus i det faget hun eller han ønsker å melde seg til eksamen i. Dette ergrupper som er innenfor den målgruppen som privatistordningen ble innført for.Vi foreslår ikke nye tiltak knyttet til disse gruppene.

Side 7 av 14

Forbedring av karakterer på førstegangsvitnemålet ved beståttEn gruppe som er mer problematisk, er de som har fått karakteren 2 eller bedre ifaget i standpunkt vurdering , og har bestått, men som, mens hun eller han erelev på neste trinn, melder seg opp til eksamen som privatist i faget for åforbedre karakteren. Det er fastsatt i forskrift til opplæringslov en § 3-43 tredjeledd at eleven kan få ført på førstegangsvitnemålet karakterer som er forbedretsom privatist innenfor normal tid. Dette innebærer at det er mulig å væreforbedringsprivatist i fag og fortsatt konkurrere i kvoten for de som søker opptakti l universitet og høgskoler med førstegangsvitnemålet sitt. Direktoratet menerdet kan være grunn til å vurdere om de som er elever i videregående opplæring,skal kunne forbedre førstegangsvitnemålet sitt. Dette er en problemstilling somer særlig aktuell for programfag på lavere nivå og for fellesfaget matematikk.Tall fra fylkeskommunene viser at matematikk 1T og 1P er de fagene med flestprivatister. En illustrasjon på dette er at høsten 2012 er det samlet påmeldt50 16 7 kandidater til sentralt gitt eksa men. 18 748 av disse er påmeldt på ulikematematikkoder. Faktisk er 1P den eksamenen med flest påmeldte kandidater,4 425 . Til sammenligning er det ca. 3 400 påmeldt i norsk hovedmål.

Det er grunn til å tro at en del av disse privatistene fortsatt er elever ivideregående opplæring som har eller har tatt matematikk på et høyere nivå, ogsom tror at det vil være “enkelt” å forbedre karakteren i matematikk på Vg1 -nivåfor å få et bedre gj ennomsnitt. Konsekvensen av at det er mulig å forbedrekarakterer på førstegangsvitnemålet på denne måten, er at det kan bli endavanskeligere å konkurrere seg inn på studier som allerede har høye inntakskrav,f.eks. medisin, juss, siviløkonom og fysiotera pi. Spørsmålet er om regelen om atdet er mulig å føre forbedrede karakterer på førstegangsvitnemålet innenfornormal tid, har som en uheldig bieffekt at den genererer flere privatister og endamer press på de som er elever i videregående opplæring.

Vi mener det er grunn til å vurdere om det fortsatt skal være mulig å føre påforbedrede karakterer på førstegangsvitnemålet, men begrenset til elever somikke har bestått et fag. Direktoratet foreslår derfor høring på et forslag om åendre forskrift til opplæ ringsloven § 3-43, slik at det kun er privatister som ikkehar bestått et fag, som kan føre forbedrede karakterer på førstegangsvitnemålet.Dersom elever ønsker å forbedre karakterer, kan disse føres på et ordinærtvitnemål, og eleven kan ikke konkurrere m ed disse karakterene i kvoten forførstegangsvitnemål. Elever som har avlagt eksamen som privatist i andre fagenn det skolen tilbyr, skal få karakteren(e) ført på førstegangsvitnemålet.

Heltidselever som ønsker å bli deltidseleverEn annen gruppe elever som utfordrer formålet med privatistordningen, er eleversom ønsker å ta et fag som privatist istedenfor å følge opplæringen som elev.Direktoratet har både i forbindelse med revideringen av kapittel 3 om individuellvurdering i 2009, og den helhetlige gj ennomgangen av faget kroppsøving i2011/2012 påpekt at det er utfordringer knyttet til heltidselever som søker om åbli deltidselever for å ta ett eller flere fag som privatist. Det har i en periode værtmye omtalt at elever søker om å ikke være elev i kro ppsøvingsfaget, men vil tafaget som privatist. Eleven skal da ikke følge opplæringen i kroppsøving og skalikke ha en standpunktkarakter. Inntil august 2012 var eksamensordningen forprivatister en skriftlig eksamen. Dette ble av noen oppfattet som en enk lere

Side 8 av 14

måte å få en god karakter i kroppsøving enn ved standpunktkarakterer, hvorogså elevens prestasjoner var en del av grunnlaget for vurdering.Eksamensformen i kroppsøving er nå endret for privatister, og det gjenstår å seom endringen har den tilsikted e effekten. Også faget religion har tidligere hattden utfordringen at elever har trodd det er lettere å oppnå en god karaktergjennom eksamen enn ved standpunktvurdering.

Konsekvensen av at heltidselever har søkt om å melde seg av enkeltfag som elevfor å ta disse fagene som privatist, er at hun eller han endrer sin status fra åvære heltidselev til å bli deltidselev. Det er i dag ingen rettsvirkninger iregelverket for eleven knyttet til å være deltidselev, slik det var tidligere. Forfylkeskommunen er konsekvensen at de har tatt inn en heltidselev som ikkebruker plassen sin fullt ut, i tillegg til at de må legge til rette for at den sammekandidaten tar eksamen som privatist i det aktuelle faget. Utdanningsdirektoratetmener det er alvorlig når enkelte elever ser ut til å mene at de kan få bedrekarakter ved å ta fag som privatist. En slik utvikling i enkelte fag bidrar tilbekymring for statusen til den opplæringen som gis i de videregående skolene.

Økningen i antall elever som ønsker å melde seg av et fag som elev for å ta fagetsom privatist, er noe fylkeskommunene har problematisert overfor direktoratet.Problemstillingen knyttet til om heltidselever kan melde seg av enkeltfag for å tadisse som privatist, og konsekvenser av dette, ble henvist til revideringen avbestemmelser om inntak til videregående opplæring, siden det er etinntaksspørsmål. Direktoratet ble i oppdragsbrev 41 -11 bedt om å revidereinntakskapitlet. Direktoratet tilrår i utkast til høringsbrev om endredebestemmelser om inntak til videregående opplæring at muligheten til å meldeseg av et fag som elev for å ta faget som privatist, bør strammes inn. Etter atinntaket er gjennomført, og eleven har takket ja til en plass som heltidselev, børdet kun være i særlige tilfeller der det fo religger tungtveiende grunner, atfylkeskommunen kan innvilge en slik søknad. I dag er dette svært uklartregulert. Ved å gjøre en slik innstramming vil fylkeskommunen med hjemmel iforskriften kunne avslå denne typen søknader, når motivet er at eleven tro r detteer en enklere måte å få en god karakter. På den andre siden kanfylkeskommunen innvilge søknaden dersom den er godt begrunnet, for eksempelpå grunn av sykdom. Direktoratet har drøftet denne muligheten med noenfylkeskommuner som er positive til fo rslaget. Direktoratet mener et slikt forslagbør sendes på høring i forbindelse med høringen av revideringen avinntaksbestemmelsene.

Vi mener også det er behov for å vurdere hvilke konsekvenser det skal få for enelev å få omgjort sin status fra å være heltidselev til å være deltidselev. FørReform 94 var det slik at heltidselever hadde prioritet foran deltidselever vedinntak til vider egående opplæring. Vi mener et forslag om at heltidselever skaltas inn til videregående opplæring før deltidselever, bør på høring. En slikregulering vil trolig gjøre det mindre attraktivt å være deltidselev, samtidig somvi understreker at også deltidse lever vil ha rett til videregående opplæringdersom vilkårene i opplæringsloven § 3-1 er oppfylt. Direktoratet mener det iforbindelse med revideringen av inntaksbestemmelene bør vurderes hvilkekonsekvenser det bør ha å være deltidselev i videregående opp læring.

Side 9 av 14

Tilrådning:Vi tilrår at

• et forslag om å endre forskrift til opplæringsloven § 3-43 blir sendt påhøring, slik at det kun er privatister som ikke har bestått et fag, som kanføre forbedrede karakterer på førstegangsvitnemålet

• elever som en ten har strøket i et fag, eller ønsker å ta eksamen i fag somskolen deres ikke gir opplæring i, skal kunne ta eksamen som privatistsamtidig som de beholder sin status som heltidselev

• det blir en endring i reglene om føring av førstegangsvitnemål for de somallerede har bestått faget som elev. Forbedrede karakterer skal ikke kunneføres på et førstegangsvitnemål .

• det sendes til høring et forslag om at heltidselever kun i særlige tilfellerkan bli deltidselev for å ta fag som privatist

Føring av vitn emål for “forbedringsprivatister”6.2.2Føringen av vitnemål er regulert i forskrift til opplæringsloven §§ 3-42 og 3-46.Det er her fastsatt at når en privatist som tidligere har vært elev i et fag, tareksamen som privatist, kan han eller hun velge om den nye eksamenskarakterenskal erstatte den tidligere standpunktkarakteren og en eventuelleksamenskarakter. Konsekvensen av dette er at dersom privatisten får en lavereeksamenskarakter, kan hun eller han velge at denne ikke skal føres. Det er altsåingen risik o knyttet til å ta eksamen som privatist og få en lavereeksamenskarakter. Til sammenlikning er det ved klage på skriftlig eksamen slikat klagenemnda kan sette ned eksamenskarakteren, og da skal den lavereeksamenskarakteren føres, jf. forskrift til opplæ ringsloven § 5-9.

Det er også slik at dersom personer som tidligere har gått opp til eksamen somprivatist, går opp til eksamen som privatist en gang til, så vil hun eller han nestegang kunne velge om den siste eksamenskarakteren skal føres på vitnemåle teller ikke. Dette betyr at det heller ikke er noen risiko knyttet til å melde seg opptil eksamen som privatist gang nummer to, tre, fire, osv. Her kan privatisten irealiteten bare vinne på å melde seg opp når det gjelder karaktergjennomsnittet.Dette er, slik vi ser det, en mulig forklaring på hvorfor så mange melder seg opptil eksamen som privatist.

Direktoratet mener det er grunn til å vurdere om forskriften bør endres slik atsiste eksamenskarakter alltid skal føres på vitnemålet, med mindre priva tistenfår karakteren 1. Vi foreslår at det blir utarbeidet et forslag til enforskriftsendring som sendes på høring i løpet av våren 2013.

Tilrådning:Det blir utarbeidet et forslag til en forskriftsendring knyttet til føring av vitnemålfor forbedring sprivatister som sier at siste eksamenskarakter skal føres påvitnemålet, og som sendes på høring i løpet av våren 2013 .

Begrensninger i antall ganger en kandidat kan avlegge eksamen i ett6.2.3og samme fag

I vårt svarbrev til dere av 19.01.2012 peker vi på at det er behov for å vurdereom det bør innføres en begrensning i hvor mange ganger en kandidat kan

Side 10 av 14

avlegge eksamen i ett og samme fag. Direktoratet er kjent med at det vedenkelte studier ved universitet og høgskoler er innført en begrensning i antallgang er en kandidat kan avlegge en bestemt eksamen. Denne typenbegrensninger har blant annet blitt fastsatt ved enkelte fakulteter vedUniversitetet i Oslo. En slik begrensning kunne blitt fastsatt i forskrift tilopplæringsloven kapittel 3, men et slikt forsl ag reiser noen problemstillinger.

Fylkeskommunene mener det vil være vanskelig å kontrollere antall ganger enprivatist har tatt en eksamen tidligere, fordi en kandidat kan melde seg tileksamen i ulike fylkeskommuner. Fylkeskommunene kan i dag ikke over føreinformasjon om den enkelte privatist mellom de ulike fylkene, uten samtykke fraden det gjelder. Dette er begrenset av personopplysningsloven. Det gjør atfylkeskommunene ikke har informasjon om antall ganger en som melder seg oppsom privatist i et fag, har avlagt eksamen i andre fylkeskommuner. Å innføre enbegrensning i antall ganger en privatist kan ta en og samme eksamen, vil derfori praksis være svært tidkrevende fordi det vil kreve samtykke fra den enkelteprivatist. Vi mener også at dette ikke er et så stort problem at det bør lovfestesat denne typen informasjon kan overføres. For å kunne begrense dette måttefylkes kommunene ha et felles register med fødsels - og personnummer, antalleksamener i de ulike fagene og oppnådde karakterer.

Tilrådning:Utdanningsdirektoratet tilrår ikke å begrense antall ganger en privatist kanmelde seg til eksamen i samme fag.

Endring av privatistavgiften6.3

Oslo kommune påpekte i sitt brev at avgiften for å ta privatisteksamen ikkedekker de reelle utgift ene fylkeskommunen har til å gjennomføre eksamen for enkandidat. Det er i dag to ulike satser for prøveavgift. Det koster 367 kr forførstegangsprivatister å ta eksamen, og 752 kr for forbedringsprivatister.Fylkeskommunene melder om utgifter på mellom ca. 400 -2500 kroner perprivatist for å gjennomføre de ulike eksamenene. Et viktig tiltak er derfor å økeavgiften for å ta eksamen som privatist.

Direktoratet mener imidlertid det er viktig at avgiftene ikke blir så høye at dettruer formålet med ordningen , den at privatister skal ha mulighet til å fådokumentert kompetanse i fag de ikke tidligere har fått sluttvurdering i. Det erderfor viktig å ikke øke avgiftene så mye at privatister med behov for ådokumentere sin kompetanse blir møtt av uforholdsmessig økonomiskehindringer.

I vårt brev til Kunnskapsdepartementet av 19. januar 2011 tar direk toratet oppat forskjellen i avgiften for førstegangs - og forbedringsprivatister bør oppheves. Iden helhetlige gjennomgangen har vi likevel sett at vi ikke bør fo reslå dette. Vivet at en betydelig andel ungdom ikke har bestått ett eller flere fag og følgeligikke oppfyller vilkårene for vitnemål. Det er viktig at prøveavgiften for dennegruppen ikke er så høy at den ekskluderer kandidater fra å gjennomføreeksamen og oppnå vitnemål. Dilemmaet er altså å ha tilstrekkelige inntekter forfylkeskommunene, samtidig som vi ønsker en tilgjengelig privatistordning forkandidater uten dokumentert kompetanse i et fag. Det er derfor direktoratets

Side 11 av 14

vurdering at formålet med pri vatistordningen tilsier at vi bør opprettholde enrelativt lav prøveavgift for de kandidatene som har behov for å få dokumentertsin kompetanse for første gang. Vi mener imidlertid forbedringsprivatister børbetale en betydelig høyere avgift enn i dag, for å komme nærmere de reelleutgiftene for å gjennomføre en eksamen. Vi foreslår derfor at prøveavgiften blirsatt til anslagsvis 1000 kr for førstegangsprivatister og 2000 kr forforbedringsprivatister. Vi kan tilføye at avgiftene for å ta privatisteksamen ihøyere utdanning, også i offentlige utdanningsinstitusjoner, er betydelig høyereenn dette.

Vi ser av tilbakemeldinger fra fylkeskommunene at det er en sentral utfordring atfrafallet til eksamen er så stort som ca. 25 %. Det er altså en høy andelkandi dater som melder seg til eksamen, men som velger å ikke møte. Dissekandidatene koster, som tidligere nevnt, tilnærmet det samme som dekandidatene som faktisk gjennomfører eksamen. Når en så høy andel avkandidatene ikke møter til eksamen, tyder det på at prøveavgiften er så lav atmange melder seg opp til eksamen uten å være sikre på om de vil gå opp tileksamen eller ikke. En økning i avgiftene for å ta eksamen vil også kunne bidratil redusere antallet privatister som velger å ikke møte til eksamen.

Tilrådning:Avgiften for å ta eksamen som privatist settes til anslagsvis 1 000 kr forførstegangsprivatister og 2 000 kr for forbedringsprivatister

Endringer i eksamensordnin gen for privatister i noen fag6.4

Gjennom tilbakemeldingene fra både fylkeskommune ne og andre, i tillegg til engjennomgang av statistikk, ser vi at det i noen fag er særlige utfordringer knyttettil eksamensordningene som er fastsatt for privatister. Dette gjelder særlignaturfag og matematikk. I tillegg er det utfordringer knyttet til at det ertverrfaglig eksamen på Vg1 i yrkesfaglig utdanningsprogram for privatister.Utdanningsdirektoratet vil nedenfor drøfte noen problemstillinger knyttet til dissefagene og foreslå mulige tiltak.

Naturfag6.4.1De fleste fylkeskommunene stiller spør smål ved den faglige begrunnelsen forprivatistordningen i faget naturfag på Vg1 på studieforberedendeutdanningsprogram. Det er fastsatt i læreplanen i naturfag at privatisteksamen inaturfag består av en sentralt gitt skriftlig del (2 timer) etterfulgt av en lokaltgitt muntlig -praktisk del med felles eksamenskarakter. Ordningen var opprinneligen forsøksordning fra Reform 94 som ble videreført i Kunnskapsløftet. Forprivatister på yrkesfaglige utdanningsprogram er eksamen på Vg1 ogallmennfaglig påbygg på Vg3 muntlig -praktisk eksamen.

Eksamensordningen for privatister skiller seg altså ut fra ordningen som erfastsatt for elever og privatister på yrkesfaglige utdanningsprogram, som er enmuntlig -praktisk eksamen. Ellers i Kunnskapsløftet er det et hovedp rinsipp atelever og privatister skal ha samme eksamensordning. I naturfag er det ikke slik.Direktoratet mener eksamensordningen bør være den samme for elever ogprivatister og mener et slikt forslag bør sendes på høring.

Side 12 av 14

I til legg er det slik at eksamen sordningen for privatister på Vg1 ikke er i samsvarmed de eksamensordningene som er hjemlet i forskrift til opplæringsloven § 3-30. Ordningen er derfor forskriftsstridig og må også på dette grunnlaget endres.

Tilrådning:Vi foreslår at nåværende privatistordning for naturfag på Vg1 påstudieforberedende utdanningsprogram endres slik at privatister og elever fårsamme eksamensordning, dvs. at privatisteksamen blir muntlig - praktisk ogutarbeidet og sensurert lokalt. Vi tilrå r at dette innarbeide s som et forslag i denkommende høringen til reviderte læreplaner i gjennomgående fag, jf.oppdragsbrev 42 -10.

Matematikk6.4.2Det har vært en markant økning av privatister i matematikk de senere årene.Årsaken til dette er todelt. På den ene siden må kandidater som ønsker å taeksamen som privatist i matematikk, ta eksamen på både Vg1 - og Vg2 -nivå. Påden andre siden ser vi at mange melder seg som privatister på Vg1 -nivå, etter åha fullført matematikk på Vg2 -nivå. Dette er rene forbedr ingsprivatister .

Det er fast satt i læreplanene for matematikk at det skal settesstandpunktkarakterer på Vg1 og Vg2. Det følger av forskrift til opplæringsloven §3-18 at alle standpunktkarakterer skal føres på vitnemålet. Det er fastsatt flerestandpunk tkarakterer i matematikk på Vg1 og Vg2 enn i andre fellesfag, foreksempel i norsk og kroppsøving. Flere standpunktkarakterer i matematikk betyrat privatister må ta eksamen på både Vg1 - og Vg2 -nivå. I tillegg er det slik atelevene kan velge mellom to uli ke retninger innenfor matematikk på Vg1, oghele fire ulike retninger på Vg2. Til sammen er det altså seks ulikeeksamenskoder i matematikk.

Problemstillingene som er nevnt her, i tillegg til flere andre aktuelleproblemstillinger rundt innhold og kompe tanse i matematikkfaget, tilsier at deter nødvendig med en gjennomgang av de ulike læreplanene ogsluttvurderingsordningene i matematikkfaget . Utdanningsdirektoratet vil på etsenere tidspunkt fremme et forslag om satsing på realfag , der det blant annet vilforeslå s en gjennomg ang av strukturen og innholdet på matematikktilbudet ihele grunnopplæringen .

Tilrådning:Utdanningsdirektoratet anbefaler en gjennomgang av strukturen og innholdet påmatematikktilbudet i hele grunnopplæringen .

Tverrfaglig eksamen på Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram6.4.3Fylkeskommunene problematiserer at eksamensordningen for privatister på Vg1på yrkesfaglig utdanningsprogram i programfag er vesentlig mer omfattende ennsluttvurderingsordningen for elever. Etter dagens ordning får elevene på Vg1 iyrkesfaglige utdanningsprogram standpunktkarakterer i hvert av programfagene.Det er ingen eksamen i programfag eller tverrfaglig eksamen på Vg1 for elever.Det er fastsatt i læreplanene at privatister skal gå opp til en skriftlig eks amen ihvert av programfagene - i tillegg til en tverrfaglig muntlig -praktisk eksamen.

Side 13 av 14

Som i naturfag har privatistene en annen eksamensordning enn elevene.Eksamensordningen for privatistene innebærer at de må vise tverrfagligkompetanse på Vg1 i tilleg g til skriftlig eksamen i progra m fagene , noe som ikkekreves av elevene i forbindelse med standpunktvurdering. Elever viser imidlertidpraktisk kompetanse gjennom det daglige arbeidet med fagene, og det kansynes uheldig om privatister kan få dokumentert kompetanse i praktiske fag kungjennom skriftlig eksamen. I likhet med elevene må privatister ta en tverrfagligeksamen på Vg2, og kravet til tverrfaglig kompetanse innenfor programfageneivaretas på Vg2 og gjennom fag - og svenneprøven.

Vi mener det er gr unnlag for å gjennomgå eksamensordningene for privatister påVg1 yrkesfag nærmere i samråd med de faglige rådene .

7. Økonomiske/administrative konsekvenserHovedutfordringene ved privatistordningen slik den er dag, er at omfanget harvokst så mye at enkelt e fylkeskommuner mener det er på grensen av det som erforsvarlig å gjennomføre. I tillegg er ikke de inntektene fylkeskommunene hargjennom privatistavgiftene, tilstrekkelig. Tiltakene som er foreslått i dette brevet,har til hensikt å redusere omfanget av ordningen noe, i tillegg til å økefylkeskommunenes inntekt.

Forslagene om å endre betingelsene for å bli deltidselev, og innskjerpingen iadgangen til å forbedre karakterer på førstegangsvitnemålet vil bidra til åredusere antallet privatister som ente n er rene forbedringsprivatister, eller somvelger å ta et fag som privatist på tross av at de har tilbud om å få opplæring ifaget som elev.

I tillegg vil de økte avgiftene for å ta en eksamen som privatist bidra til atdifferansen mellom inntekter og utgifter knyttet til privatistordningen blirredusert for fylkeskommunen. De nye satsene vil sannsynligvis føre til atprivatister som melder seg til eksamen, faktisk også møter, fordi det økonomisketapet vil bli større for den enkelte privatist. I tillegg vil dette virke positivt inn påden administrative kapasiteten til fylkeskommunene, fordi de ikke i samme gradmå planlegge og organisere eksamener som i realiteten ikke gjennomføres.

8. TilrådingSamlet sett tilrår Utdanningsdirektoratet følgende:

• at et forslag om å endre forskrift til opplæringsloven § 3-43 blir sendt påhøring, slik at det kun er privatister som ikke har bestått et fag, som kanføre forbedrede karakterer på førstegangsvitnemålet, og at de somallerede har bestått faget som elev, ikke skal kunne føre forbedredekarakterer på førstegangsvitnemålet

• at det sendes på høring et forslag til endring i forskrift til opplæringslovenkapittel 6 om at heltidselever kun i særlige tilfeller kan bli deltidselev for åta fag som privatist

• at det utarbeides et forslag til en forskrift til opplæringsloven § 3-46knyttet til føring av vitnemål for forbedringsprivatister som sier at sisteeksamenskarakter skal føres på vitnemålet, og som sendes på høring iløpet av våren 2013

Side 14 av 14

• at det antall ganger en privatist kan melde seg til eksamen i samme fag,ikke begrenses

• at avgiften for å ta eksamen som privatist settes til anslagsvis 1 000 kr forførstegangsprivatister og 2 000 kr for forbedringsprivatister

• at det sendes på høring et forslag om at den nåværende privatistordningenfor naturfag på Vg1 i studieforberedende utdanningsprogram endres, slikat privatister og elever får samme eksamensordning, dvs. atprivatisteksamen blir muntlig -praktisk. Eksamen utarbeides og sensurereslokalt. Forslaget innarb eides i høringen til reviderte læreplaner igjennomgående fag, jf. oppdragsbrev 42 -10

• at det settes i gang en gjennomgang av strukturen og innholdet påmatematikktilbudet i hele grunnopplæringen

• at privatistordningen ellers forblir som i dag, og at det jobbes for atformålet med privatistordningen oppfylles

Vennlig hilsen

Hege Nilssen Siv Hilde Lindstrømdivisjonsdirektør avdelingsdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent