Farlig avfall

Nr. 4 • Juni 2009 • Årg. 15

T IDSSKR I FT FOR AVFALL OG GJENV INNING

KRETSLØPET PÅ NETT: www.kretslopet.no

Side 6– 8 og 21–28

INNHOLD

3

Ultimat til Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Irske røykvarslere til Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4En utrettelig miljødetektivPortrett Hans Tore Høviskeland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6

Meglerne sloss om vestlandsavfallet . . . . . . . . . . . . . . . . . 10– Fjern avfallsforbrenningsavgiften nå! . . . . . . . . . . . . . . . 12Returkraft har nok avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13– Bør ikkje verte eit påbod om forbrenning . . . . . . . . . . . . 14Avfallsveksten avtar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Kommunalt ansvar sikrer utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18Allianse for biokraft NÅ! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20Radioaktivt avfall blir farlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25Operasjon duppeditt skal få tak i smått EE-avfall . . . . . . . . 26Gamle tall viser mindre farlig avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . 28Oppdrettsnæringen vil etablere returordning . . . . . . . . . . . 29Begeistring i Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30– Vi dreper da ikke hverandre lenger . . . . . . . . . . . . . . . . 32Finner avfallsdunkene med GPS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33IØR vil bedre sorteringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34Asker vil ikke at kildesorteringen skal være skjemmende . . . 36Nettverket Avfallsforsk etableres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37Kurs og konferanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38Avfall verden rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39Smått og stort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40Avfallsmarkedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Forsida:Oljetønner blant engsoleie. Bildet er forhåpentligvis oppstilt, i hvert fall er det tatt av. © Tore Wuttudal / NN / Samfoto.

Kretsløpet er et uavhengig tidsskrift som redigeres i henhold til redaktør plakaten. Redaksjonelle synspunkter er dermed

ikke nødvendigvis sammenfallende med utgiverens.

UTGIVER:Kretsløpet AS

Nedre Vollgate 3, 0158 OsloPostboks 541, Sentrum, 0105 OsloTlf: 924 33 582 • Faks: 24 14 66 01

www.kretslopet.no

ANSVARLIG REDAKTØR:Johs. Bjørndal

E-post: johs.bjorndal@norsas.noTlf: 915 54 307

ANNONSESALG:FLEX Markedskonsult • v/Arnt Erik Isaksen

Tlf: 411 61 619E-post: arnt.erik.isaksen@flexkonsult.no

ABONNEMENT:Maximi • Tlf: 970 05 580

E-post: marit.lindstad@maximi.no

REDIGERING/LAYOUT:Trio Media AS, Namsos • Tlf: 74 21 78 00

E-post: firmapost@triomedia.no

Blader merket er medlem avDen Norske Fagpresses Forening

F

… for at den allmennpreventive virkningenskal være tilstede må ikke sjansen for å blioppdaget være tilnærmet null.

ISSN 0806-6604

Stadig nye skuffelser� Den som følger med på nyhetene fra avfalls-Norge – og kanskje i tillegghar hatt en illusjon om at en miljøbevisst ryggmargsrefleks er i ferd med åfeste seg – opplever stadig nye skuffelser. Nye ubehagelige saker dukker opp,og trolig er det langt flere som aldri avdekkes. SFT har for eksempel i enundersøkelse fastslått at fire av fem kommuner så godt som ikke følger oppregelverket om lokal forsøpling, fylkesmennenes aktivitet på dette området er heller ikke stor.

Da SFT kontrollerte så godt som alle mottak for farlig avfall i 2006 fikk74 prosent av disse avvik, to år tidligere var tallet 80 prosent. ”De flestemottak og mellomlagringsanlegg sender avfallet videre til godkjentbehandling”, skrev SFT i sin oppsummering. Her legges ikke lista høyt,det skulle da sannelig bare mangle.

Problemet med avfall generelt og farlig avfall spesielt er naturligvis – som miljøkrimsjef Høviskeland sier i intervjuet i dette bladet – at detofte har høy negativ verdi og at det dermed alltid vil være en fare for atdet ”forsvinner”. Idet Kretsløpet går i trykken er et stort ulovlig deponifor bygningsavfall oppdaget utenfor Bergen, der landets ledende avfalls -aktører skal ha levert tusenvis av tonn. Dersom det virkelig forholder segslik som beskrevet i media er det skuffende, og et bevis på at fristelsentil en kjapp gevinst kan bli for stor selv i de beste familier.

Det finnes i grunnen bare to løsninger på problemet. Enten må det tas grep som gir avfallet positiv verdi, og som kjent kan det gjøres vedhjelp av produsentansvarsordninger og vederlag. Ulempen er at disse ordningene er relativt kostbare å administrere og i en del tilfeller hareliminert konkurransen i markedet. Dessuten har det i hvert fall hittilvært mulig å være gratispassasjer i disse systemene.

Alternativet er å gjøre kontrollapparatet så effektivt at det ikke lengerbare er eksplosjoner eller tysting fra tidligere ansatte som fører til atulovlige forhold blir oppdaget. Beklageligvis har vi mest tro på denneløsningen. Påtalemyndigheten er som Høviskeland sier klar til å få miljøsyndere for retten og straffene er strenge. Men for at den allmenn-preventive virkningen skal være tilstede må ikke sjansen for å bli oppdaget være tilnærmet null.

4 NYHETER

blant dem Fretex og Sveaas for tre millioner kroner, men fått nei. Finnene varvillig til å legge betydelig mer penger på bordet og da kunne jeg ikke si nei, forteller han. Salgssummen skal ifølgeFinansavisen ligge på ti millioner kroner,

Ultimat til FinlandProduksjonen av miljøvenn-lig isolasjon på Hov i Lander definitivt over, utstyreter solgt til finske Ecovillafor rundt ti millioner kroner,og skal produsere isolasjonder, med trevirke som en avråstoffene.

AV JOHS. BJØRNDAL

� Bjørn Struksnæs, som eier produksjons -lokalene og som overtok Ultimat etter at selskapet gikk konkurs i mai i fjor, er oppgitt.

– Jeg har strukket meg langt for åvidereføre produksjonen i Norge. Jeg hartilbudt selskapet til flere norske aktører,

og Struksnæs bekrefter at den er i detområdet.

Fra nyttår til sommeren produserte fabrikkenfor fullt, og fortsatt selges Ultimat i Norge. – Det er grådig synd at ingen vil satse her.Produktet er ikke vanskelig å selge, sier han.

Bjørn Struksnæs har budt fram Ultimatfabrikken billig, men har ikke funnet norske kjøpere.Foto: Liv Romsås Bekkelunde, Oppland Arbeiderblad.

Doppstadt er Europas ledende produsent av avfallskverner og trommelsikter. Produktenekjennetegnes av solid konstruksjon med høy driftsikkerhet og produktivitet og med enrekke smarte løsninger for enkelt og rasjonelt vedlikehold. Les mer på www.doppstadt.com

Tvetenveien 292, postboks 112 Alnabru, 0614 Oslo.Tlf. 23 14 20 30, fax 22 32 30 40.Firmapost@euroteknikk.no. www. euroteknikk.no

BallepressserAvfallsbeholdereAvfallskomprimatorerRenovasjonspåbyggAvfallskvernerTrommelsikterSorteringsanleggMaterialseparatorerUnderjordiske avfallscontainere

Vår erfaring - din styrke

Avfallskverner

TrommelsikterDoppstadt trommelsikterleveres i trommellengder fra4-9 m og med diam. 1,80-2.0m. Enkelt og raskt skifte avtrommel.Stort utvalg av maskeviddefor optimalt resultat.Lastavhengig innmating.Hekkbånd og sidebånd.Standard på tilhengerchassisgodkjent for 80 km/time.Leveres også med belteun-derstell og i stasjonærutgave.Stort utvalg av tilleggsutstyr.

NYHET:Doppstadt Trommelsikterleveres nå med en stjerne-siktinnsats. Dermed kan enog samme maskin benyttesbåde som trommelsikt ogsom stjernesikt. I tillegg kanen vindsikt monteres overhekkbåndet .

Doppstadt Avfallskverner for kverning av alletyper avfall.Modellserie AK: hurtigående slagtrommelkvernfor hage/-park, trevirke, kompost etc.Modellserie DW: saktegående valsekvern forrestavfall, industriavfall, trevirke etc.

Standard på tilhengerchassis godkjent for80km/t. Leveres også med belteunderstell og stasjonær utførelse.Stort utvalg av tilleggsutstyr.

NYHET:DW leveres nå med et nyutviklet fin-kverningssystem for fraksjonsstørrelse ned til 80mm. En og samme maskin benyttes dermed til trevirke, kompost, husholdnings-avfall, restavfall, industriavfall. Enkel og raskrigging for de enkelte fraksjoner.

Irske røykvarslere til Norge

ansvar for behandling av denne typenavfall i Norge, og som også driver deponiet for lav- og middels radioaktivtavfall i et fjellanlegg i Himdalen iAurskog-Høland kommune. Men disse røyk-varslerne står foreløpig i plomberte tønnerhos WEEE Recycling på Melhus.

– Det er ulovlig å importere radioaktivtavfall til Norge uten godkjenning, og det skalsvært gode grunner til for at vi skal godkjenneslik import, sier rådgiver Ronny Lystad iStatens strålevern til Aftenposten. DetTrondheim-baserte selskapet Autronica, som eren internasjonal leverandør av brannsikkerhets-utstyr, er nå politianmeldt. I tillegg er irskemyndigheter koblet inn i saken. Admin i -strerende direktør Frode Lund i Autronica

Tusenvis av kasserte radioaktive røykvarslere fra Irland er blitt forsøkt “smuglet inn” i det norske retursystemet.Selskapet Autronica i Trondheim er anmeldt for å ha hjulpetSiemens i Irland med å bli kvitt røykvarslerne.

� På forsommeren fikk returselskapet RENASforespørsel om å ta imot 5000 ioniske røyk-varslere – klassifisert som radioaktivt avfall –for avfallshåndtering. Antallet var nok til at administrerende direktør Gunnar Murvold i RENAS ble mistenksom.–Vi hadde en ubehagelig magefølelse da vi mottok partiet. I tillegg til antallet viste det seg at røyk -varslerne kom fra utlandet. Derfor kontaktet viStatens strålevern, forteller han.

Murvold forteller at RENAS-vederlagetfor ioniske røykvarslere er ni kroner pr stk.Dette er ment å reflektere behandlings-kostnadene, som altså da beløper seg tilkr 450 000,- for partiet. Murvold fortellerat denne typen avfall går til Institutt forenergiteknikk (IFE) på Kjeller, som har

avviser at selskapet skal ha gjort noen avtalemed Siemens om å ta imot et så stort partisom kom fra Irland. Han hevder at Siemensbare skulle returnere et mindre antall røyk -varslere, og ikke den mengden de har mottatt.– De har sendt noe som de ikke skulle hasendt. Men i stedet for å kaste røykvarslerne påfyllingen, valgte vi å få dem inn i det norskeretursystemet, forklarer Lund til Aftenposten.Ifølge RENAS-sjef Gunnar Murvold, mottar selskapet fra tid til annen mistenkelige forsendelser, men han kjenner ikke til at noelignende skal ha skjedd tidligere. Murvoldmener derfor at det ikke er noen grunn til å tro at Norge er blitt en avfallsplass for kasserterøykvarslere fra andre land.

6 PORTRETTET

� Utover det vil ikke Høviskeland snakkeså mye om Vest Tank før rettssaken. Hansender heller tiltalebeslutningen over bordet. Den er lang som et vondt år ogomfatter brudd på flere paragrafer i straffeloven, forurensningsloven, arbeids-miljøloven samt brann- og eksplosjons-vernloven.

– Og hadde det ikke eksplodert i mai 2007ville denne virksomheten pågått ennå?– Det vil jeg ikke spekulere i. Jeg må ogsåminne om at det er berammet en rettssak,men ingen er foreløpig dømt.

– Ok, la meg heller spørre om vi har detlovverket og den oppfølgingen som er nødvendig for å hanskes med alvorlig miljø-kriminalitet?– Lovverket er bra, men oppfølgingenkunne vært bedre. Når det gjelder farligavfall-bransjen er det min mening at for-valtningen burde hatt flere kontroller ogde bør være uanmeldte. Vi har i tidligeresaker opplevd at inspeksjoner har værtforhåndsvarslet og gitt miljøsyndernesjansen til å ha alt i orden akkurat dendagen. Når man håndterer avfall medsterkt negativ verdi er man utsatt for enkontinuerlig fristelse til å la noe forsvinne.Petro Oil fikk 100 000 kroner for å ta imotsotforurenset slukkingsvann fra en brann.Det ble sluppet rett i kloakken samme

kvelden. Muligheten for rask gevinst er tilstede, og dette krever et aktivt kontroll -regime, det holder ikke alltid å basere segpå deklarasjoner og egenmeldinger. Ogfristelsen blir jo ikke mindre i nedgangs -tider. I tillegg til forsettlige handlingerkan innsparinger føre til at bedrifter blirmer skjødesløse med vedlikehold og kostbare kontrollrutiner.

Høviskeland mener det også er noe åhente på strengere krav til regnskaps -førsel. For å utdype dette tilkaller han enkollega, spesialetterforsker Per KnutVistad. Han har vært hovedetterforsker påflere store forurensningssaker, er revisorog ser også på de økonomiske gevinsteneved miljøkriminalitet.

– I og med at man får inntektene meden gang avfallet tas imot bør det væreklare krav om at kostnadene ved videre-sending eller behandling synliggjøres iregnskapet. De seriøse aktørene burdearbeide for dette, vi har i flere rettssakeropplevd at disse reglene ikke er klare nok.Bransjen som sådan bør få avklart detteved å få innhentet en uttaelse fra NorskRegnskaps Stiftelse, sier han.

– I Petro Oil-saken ble den tiltalte forførste gang i en slik sak også dømt forbrudd på regnskapslovgivningen. I års -meldingene sto det at virksomheten ikkepåvirket det ytre miljøet, noe som for å si

det mildt ikke var riktig, supplererHøviskeland. – Det høres ut som vi har med en gjengkjeltringer å gjøre. Men tre mye omtalterettssaker på fem år gir vel ikke grunnlagfor å kriminalisere bransjen som sådan?– Det har jo vært noen flere saker som ertatt hånd om av politidistriktene. SFTskontroller har jo også avdekket en masseavvik som ikke er av en slik karakter at dehavner hos oss. Men selvfølgelig er defleste aktørene seriøse, vi har jo bruktnoen av disse som vitner i forbindelsemed rettssakene. Derfor er det synd atnoen opptrer slik at det skader bransjensrennome, den bør selv ta tak i dette. Deter jo også konkurransevridende at noentar lett på reglene, sier Høviskeland.

– Det klages gjerne over at forbrytere slipper for billig i dette landet. Men de som er dømt for miljøkriminalitet har fåttganske strenge straffer.– Ja, miljølovgivningen har blitt skjerpetog fått strengere strafferammer de senereår og dette har blitt fulgt opp av dom -stolene. I dag er det ikke uvanlig atbedrifter kan få bøter på flere millionerkroner og bedriftsledere har måtte gå ifengsel fordi de har overtrådt miljølov -givningen.

En utrettelig miljødetektivHans Tore Høviskeland har vært ved Økokrims miljøteam siden 1998, de fem siste årene somleder. Hele november skal han tilbringe i Nordhordland Tingrett, der de ansvarlige i VestTank-saken blir stilt til ansvar. – Vi har innkalt 69 vitner, det er nok den største sakenMiljøteamet har hatt, sier han.

AV JOHS. BJØRNDAL

...det burde vært flere uanmeldte kontroller.

� HANS TORE HØVISKELAND � LEDER ØKOKRIMS MILJØTEAM � EKTE MIJØENGASJEMENT

8 PORTRETTET 9

Og slik bør det være, her snakker vi om etområde der allmennpreventive hensyn virkelig bør veie tungt. Forbrytelsene rammer som oftest ikke enkeltpersonerdirekte, den fornærmede part er gjernenaturen og brukerne av den. I enkelte tilfeller kan det oppstå helseplager somskaper angst, folk vet jo ikke hva de harvært utsatt for. “Miljøet representerer etfellesgode som har særskilt behov for vernmot inngrep”, uttalte Høyesterett underbehandlingen av et amoniakkutslipp iSandvikselva for noen år siden.Straffenivået er strengt, men riktig.

– Hva er det som avgjør om en sak havnerhos dere eller blir etterforsket lokalt?– Hvis en sak har stort omfang, prinsipiellbetydning eller forgreninger til utlandetkan vi gå inn. Noen ganger gjør vi det påeget initiativ, men som oftest blir vi kontaktet av politidistriktene eller forvaltningen.

– Hva med ulovlig eksport av avfall, det blirjo omtalt som et økende problem?– Vi følger nøye med på utviklingen oghar kontakt med SFT. Hittil har vi ikkehatt mer enn en slik sak her hos oss, mendet blir dessverre sikkert flere. Ellers harSFT nettopp anmeldt fem selskaper forbrudd på EE-avfallsforskriften, den sakenhar Økokrim besluttet å ta inn som egensak.

– Miljøkriminalitet spenner jo fra giftutslipptil ulovlig hummerfiske og felling av rovdyr.Er alt like viktig? – Vi må jo prioritere som alle andre, menvi har stort sett aktivitet på hele saks -feltet. Det er viktig for oss å være opp -datert innen alle områdene. Vi er 12 medarbeidere i et tverrfaglig team og

har kompetanse på økonomi, biologi,kjemi, politifag i tillegg til det juridiske.Men vi har mye å gjøre og skulle nok gjerne hatt anledning til å gå dypere inn ienkelte temaer. I tillegg til det du nevnersorterer også ulovligheter mot kunst ogkulturminner og arbeidsmiljø under oss.

Hans Tore Høviskeland var ferdig medsin juridiske utdannelse i 1988 og harsiden arbeidet for påtalemakten, som poli-tifullmektig og politiadjutant i Vest-Finnmark politidistrikt, Oslo politidistriktog politiinspektør i Asker og Bærum politidistrikt før han kom til Økokrim.

Har han aldri vurdert å “skifte side” for å tjene mer penger?– Nei, jeg har ikke det. Jeg trives virkeliggodt i den jobben jeg har nå, oppgaveneer meningsfylte og utforderende ogarbeidsmiljøet er godt. Jeg gleder meg tilå gå på jobb hver eneste dag.

Her kan det føyes til at Høviskelandikke går på jobb, han sykler de drøye 12 kilometerne fra Stabæk til kontoret i Pilestredet, hele året. I tillegg er 48-åringen som opprinnelig er fra Mandalen ganske ivrig bruker av naturen han ersatt til å passe på. Hver eneste sommervandrer han og familien fra hytte til hyttei fjellheimen, i år gikk turen tilTrollheimen. Og at det ligger et ekte miljøengasjement bak hans innsats er detingen grunn til å tvile på. Sammen medden første og andre sjef for Miljøteamet,Jørn Holme (som nå er utnevnt tilRiksantikvar) og lagdommer Rune BårdHansen har han skrevet boka“Hva er miljøkriminalitet?. Den tar for seg helespekteret av ulovligheter som begås motdet biologiske mangfold og vår fellesnatur. Her står det blant annet at “det ergrunn til å tro at politiet vil få flere saker

som gjelder brudd på reglene om behand-ling av farlig avfall”.

Høviskeland er også redaktør for bladetMiljøkrim, som tre ganger i året distribue-res til påtalemyndighet og politi, kommu-ner og miljøforvaltningen. Her omtalesaktuelle dommer og nye utfordringer. Ogpå lederplass ber Høviskeland gjerne ommer ressurser til en effektiv bekjempelseav miljøkriminalitet.

– Og det blir hørt?– Ikke som vi skulle ønske, men det sisteåret har vi heldigvis blitt tilført noen ressurser, noe som har gjort det mulig foross å ansette en kjemiker. Å styrkeMiljøteamet mener jeg er viktig for vi ståroverfor mange store utfordringer i tidensom kommer. Vi blir neppe arbeidsledigemed det første. Jeg mener vi gjør en viktig jobb og en fremtid der strendene erødelagt av olje eller områder forurenset avkjemikalier, spennende dyre- og planteliv ifjell og skog utryddet, og kulturminnenegått tapt, er ikke lystelig lesning for noen.Jeg mener miljøet er fremtiden vår, ikkeoljefondet som mange synes å tro.

– Hva bør Farlig avfall-bransjen gjøre for å slippe å ha mer med deg å gjøre?– Den bør ta et krafttak for å rydde opp iegne rekker og få vekk useriøse aktører. Vi har også sett at bedrifter som opptrerulovlig gjerne mangler kunnskap om stoffene de håndterer. Å heve kompetanse-nivået bør være en sentral oppgave forbransjen.

- undergrunnsbasert sorteringsanlegg gir ryddige omgivelser- tiltalende moderne design- lukket system minsker sjenerende lukt- brannsikkert system- kostnadsbesparende dataovervåking av fyllingsgrad- støysvak og sikker maskinell tømming, føreroperert- muliggjør tilnærmet full kapasitetsutnyttelse- minsket transportbehov gir økt miljøgevinst

MORGENDAGENSAVFALLSSYSTEMLIGGER UNDER BAKKEN

Telefon: 74 28 17 65 - E-post: hardhaus@namdalressurs.no

www.namdalressurs.no

© T

akk

- B

erre

BR

A A

S.

Megling og rådgivning ved logistikk og omsetning av avfallBergen Avfall er et kompetansesenter som hjelper bedrifter og andre virksomheter med

Waste management

GJENVINNING 11

� På grunn av kompleksiteten – detdreier seg om fire kontrakter med hverav de syv avfallsbesitterne – ble detvalgt såkalt” konkurranse med for -handling etter forutgående kunn -gjøring”, som er hjemlet i Lov omoffentlige anskaffelser, dersom en renlukket anbudsprosess ikke kan gjennom-føres. Men loven forutsetter selvsagt attilbyderne behandles likt også i en slikprosess.

“VESTLANDSSAMARBEIDET”Sunnfjord Miljøverk Iks (SUM) vedtoksommeren 2008 sammen med Karmøykommune, SunnhordalandInterkommunale Miljøverk (SIM),FjellVAR, Indre Hordaland Mijøverk(IHM), Nordhordaland og GulenInterkommunale Renovasjonsselskap(NGIR) og Sogn Interkommunale Miljø-og Avfallsselskap (SIMAS) å gjennomføreen felles anbuds konkurranse for slutt -

behandling av ulike typer restavfall, som det fra 1. juli 2009 ville bli forbudtå deponere. Anbudskonkurransen blelagt til rette av Svein Sande i konsulent -selskapet COWI AS, og har etter hvertblitt omtalt som Vestland samarbeidet.

NY RUNDESeks firma ga tilbud innen fristen 31. mars, et av disse ble avvist. Det bleutover våren gjennomført avklaringer ogforhandlinger med tre tilbydere, Rekom,Geminor og Avfallshandel. De ble invitert til å gi alternative tilbud innen4. juni 2009, etter som de to oppdrags-giverne SIM og NGIR ville vurdere alter-nativet kverning, komprimering og balling av avfallet før transport tilbehandling. Prosessen endte med at det ble gitt varsel om tildeling av 16 kontrakter til Rekom og 12 tilGeminor. Avfallshandel påklaget vedtaket 14. juli, i samsvar med klage-fristen i anbudsgrunnlaget. Kontrakter er ikke inngått, etter konkurranse -grunnlaget er oppdragsgivarane sin vedståelsesfrist 30.august.

Meglerne sloss omvestlandsavfallet

– UGYLDIG VEDTAKAvfallshandel satte fram rettslig krav ommidlertidig forføyning med sikte på åhindre/utsette kontraktsinngåelser.Partene ble enige om at sakene er identiske og at det holdt å gjennomførerettsforhandlinger ved Fjordane Tingrett,med SUM som motpart. Disse blegjennomført 22. juli, og Avfallshandelprosederte primært på at anbudet ikkevar av en slik art at det var anledningtil å benytte prosedyren “konkurranseetter forhandlinger”. Etter som det ersnakk om en kjent og utprøvd tjenesteog tildelingskriteriet pris er vektet med90 prosent skulle det vært gjennomførten ordinær anbudsprosess.

Subsidiært framholdt Avfallshandel atdet var gjort feil i prosessen, slik at til -delingsvedtaket uansett er ugyldig. Detble her vist til en avisartikkel 3. juni, derdaglig leder Terje Gilje i SIM har uttalt segslik at det er mulig å lese ut Avfallshandelsin pris dagen før fristen for å gi alterna-tive tilbud. Videre ble det hevdet at deandre tilbyderne har fått sjansen til å gipriser basert på Avfallshandels alternativetilbud, etter at fristen hadde gått ut.Avfallshandels påstand var at SUM får forbud mot å inngå kontrakter før fire ukeretter at det foreligger avgjørelse fraKlagenemnda for offentlege anskaffelser(KOFA).

– HADDE BLITT AVVISTSunnfjord Miljøverk hevdet på sin sideat kontraktsforholdene var så komplekseat de hjemlet “konkurranse etter for-handlinger”, på grunn av antallet opp-dragsgivere og kontrakter, ulike pris -format, ulike rammevilkår, forskjelligefraksjoner, ulike transportløsninger ogulike former for sluttbehandlingsanleggpå forskjellige steder. Det ble sagt atAvfallshandels opprinnelige tilbud inne-holdt uklarheter og ville blitt avvist,dersom det ikke hadde vært adgang tilforhandlinger. SUM avviste også saks -behandlingsfeil, Giljes uttalelser gikk på

det generelle prisnivået i Norge ogSverige, slik dette var gjengitt i andremedier, og det var tilfeldig at et av tallene sammenfalt med Avfallshandelstilbud. SUM bestrider videre Avfalls -handels påstand og viser til at KOFAbare er et rådgivende organ.

ENIG MED SUM...I dommen utrykker retten enighet medSUM på alle punkter. Det var full adgangtil å velge prosedyren “konkurranseetter forhandlinger”, som ble gjort etteren grundig vurdering, der også juridiskkompetanse var trukket inn. Rettenmener ikke at Giljes uttalelser “om an -tyda tonnpris på kr 600 på boss levertSverige og en tusenlapp i BIR er bruddpå regelverket. Sjølv om det ideelle villevere at det ikkje kom uttale i det heilefrå sentrale aktørar på oppdragsgivarsidai anbodsprosessen, må ein akseptereden offentlege debatten om avfalls -handtering, herunder at sentrale aktørarinnanfor sektoren må uttale seg”, heterdet i dommen.

Retten mener heller ikke at det var i strid med prinsippet om likebehandling å forhandle separat med to av tilbyderneetter fristen, siden dette dreide seg om etalternativ med balling av avfallet. “Det erikkje godtgjort at oppdragsgivar har gittopplysingar om innhaldet i Avfallshandelsitt alternative tilbod som kunne stillenokre leverandørar i ei betre stilling ennandre”, heter det.

FORFØYNING LIKEVELMen retten konkluderer likevel med atvilkårene for midlertidig forføyning er tilstede: “...sjølv om Avfallshandel ikkjehar sannsynleggjort å ha eit krav motSUM, finn retten likevel at SUM måpåleggast å utsette kontraktsinngåing tilAvfallhandel får prøvd klagesaka i Kofa,med grunnlag i tvistelova § 34-2” . Detargumenteres med at saken dreier segom en verdifull kontrakt “med omsyn tiløkonomi og arbeidsplassar og at

Den mye omtalte felles anbudsprosessen for restavfallet frasyv avfallsselskaper på Vestlandet har gått inn i en ny fase.Etter at meglerselskapene Rekom og Geminor ble tildeltkontraktene gikk selskapet Avfallshandel til sak med påstandom at prosessen var ulovlig. Kontraktsinngåelse kan nå ikkeskje før KOFA har vurdert saken.

AV JOHS. BJØRNDAL

kontraktane kan bli langvarige”. Videresier retten at konsekvensene av en utsettelse på seks måneder ikke er såstore for SUM, det forutsettes at selskapetfår dispensasjon fra deponiforbudet og at vedståelsesfristen i anbudene blir forlenget. Altså ingen kontrakter før KOFAhar sagt sitt.

– UDRAMATISK Håkon Grepstad, daglig leder i SUM, er fornøyd med alt som står i dommen,bortsett fra konklusjonen. Men han vilikke dramatisere konsekvensene. – Vi harkontrakt med Rekom fra før, så for ossdreier det seg om når denne skal avløsesav en ny, denne utsettelsen gir negativeøkonomiske konsekvenser.

Fylkesmannen i Hordaland har så vidtjeg vet gitt generell dispensasjon fradeponiforbudet fram til 1. september, og iSogn og Fjordane er det gitt beskjed omat dispensasjonssøknadene ikke kunnebehandles før fristen. Så det er ikke sikkert denne forsinkelsen isolert sett førertil at så mye mer avfall blir lagt på deponi, sier Grepstad.

Også Atle Marøen i Rekom, som altsåvant de fleste av husholdningsavfalls-kontraktene avdramatiserer det som harskjedd. – Vi må forlenge vår vedtåelses-frist og en del kotrakter som skullebegynt å løpe i høst blir noe utsatt.Men KOFA oppgir på sine hjemmesider at saker der partene avventer kontrakts-inngåelse skal behandles i løpet av tomåneder. Dersom dette stemmer ogKOFA gir SUM medhold vil ikke dommenfå så store konsekvenser, sier Marøen.

Vinner: Kjetil Vikingstad i Geminor ble tildeltde fleste av Vestlandsgruppens nærings -

avfallskontrakter.

10 GJENVINNING

Vinner: Atle Marøen og Rekom fikk de flestekontraktene på restavfall fra husholdningene.Men han understreker at det ikke er avgjorthvor avfallet skal sluttbehandles.

Taper: Espen Aubert, daglig leder i Avfallshandel fikk ingen kontrakter og gikk til

retten med påstand om at anbudsprosessenvar ulovlig.

….Avfallshandels opprinneligetilbud inneholdt uklarheter ogville blitt avvist, dersom detikke hadde vært adgang til

forhandlinger.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Les mer på isy.no

Kontakt oss for mer informasjonTelefon: 934 19 159 - e-post: tor.kjetil.lisle@norconsult.com

Vi er en ledende leverandør av løsninger for teknisk forvaltning og administrasjon av eiendoms-gebyrer i kommuner, interkom-munale- og private selskaper.

ISY ProAktiv Renovasjon

- Alt du trenger for merkantil drift av renovasjonsavtaler

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

-- - - - -

oAk Y PrY SIS

eng - Alt du treno drift av r

.noLes es mer på isy

asjontiv vRenoiv

merkantil or merkantil er

ger fasjonsav alvtvo

ormasjonor mer infs fakt osKont

: tsop-e-95191439:nofeleTomonsult.cce@nor.kjetil.lislort

andør av erveedende lVi er en laltning orveknisk for tøsninger fl

asjon av eiendoms-trog adminisomerk, intommunerer i kgebyr -

.e selskaperate- og privmunal

12 DEBATT ENERGIGJENVINNING 13

� Mandag 17. august inviterte opposisjons-partiene Venstre, KrF og Høyre til høring får å få belyst problemene avgiften skaper.Hovedbudskapet fra oss var;• Økt transport av avfall – hvordan skal

nærhetsprinsippet i norsk avfallspolitikkegentlig forstås?

• Norske forbrennings- og fjernvarmeanleggmangler avfall. En undersøkelse blantavfallsforbrenningsanleggene viser at alleoffentlige kontrakter og de aller flestenæringsavfalls kontrakter de siste to måneder enten har gått direkte til svenskeanlegg eller via avfallsmeglere.

• Mangel på avfall har ført til redusert produksjon ved norske anlegg i sommer.

• Kortsiktig konsekvens er at fjernvarme -systemene enten blir fyrt med olje eller ateierne må gå inn med kapital for å sikrevidere drift.

• Alternativt kan noen anlegg velte en delkostnader over på egne innbyggere i form avhøyere renovasjonsavgift.

• Samtidig gir Staten milliardbeløp til ut -bygging av fjernvarmeanlegg gjennom Enova

I NRK Dagsnytt 18 onsdag 26. august foreslårstatssekretær Heidi Sørensen i Miljøvern -departementet å innføre en ny forbrennings -avgift som graderes etter energiutnyttelse.Sørensen har ikke begrunnet dette forslaget,men mener at det er viktig at det er en avgiftpå forbrenning for å sikre materialgjenvinning. Avfall Norge mener at dette er et dårlig forslag av flere grunner:1. Gradering etter energiutnyttelse vil med

dagens gjennomsnittlige energiutnyttelsepå 75 prosent gi en inntekt til staten på

Fjern avfallsforbrenningsavgiften nå! Returkraft har nok avfallAvfallsforbrenningsanlegget iKristiansand, som skal væreklart i april neste år, har nåinngått kontrakter tilsvarende120.000 tonn avfall årlig. Enstor kontrakt med Veolia Miljøsørger for at kapasiteten nånærmest er fylt opp.

AV JOHS. BJØRNDAL

� Direktør Odd Terje Døvik i Returkraftvil ikke ikke være særlig spesifikk omVeoliakontrakten, verken når det gjeldervolum, pris eller varighet. Men etter detKretsløpet forstår dreier det seg om rundt¼ -del av anleggets kapasitet, i en tre-fireårsperiode. Veolia er store innennæringsavfall på Sørlandet og henter blantannet avfall hos bedrifter som Elkem ogXtrata Nikkelverk

– BILLIGERE ENN BUDSJETTERTDøvik innrømmer at prisene er presset nedpå grunn av konkurransen med Sverige.

nå og fjernvarmeutbyggingen ikke går for-tere enn beregnet, så må vi på ett tids-punkt øke inntektene våre på mottakssi-den, sier Døvik til NRK Sørlandet.

– Vi har ikke dumpet prisene, men pågrunn av markedssituasjonen har vi gåttlitt lenger ned enn budsjettert. Hvisstrømprisen og rentene blir nøyaktig som

ca. 25 millioner kr. Vi vet fra tidligere atdet er en del administrative kostnader veddagens utslippsavgift. De blir ikke mindrenår energiutnyttelse skal beregnes inn.Denne løsningen vil altså føre til reduserteinntekter til staten og økte administrativekostnader for forbrenningsanleggene.

2. Avgiften skal stimulere til økt energi -utnyttelse. Energiutnyttelsen er avhengigav fjernvarmeutbyggingen. Her har alleredestaten gjennom Enova gitt støtte for fleremilliarder kr. Utbyggingen av fjernvarmegår så fort som det er praktisk mulig å fålagt rør i bakken og koblet nye bygg tilanleggene.

3. Sørensen er redd for materialgjenvinningen.Det er også Avfall Norge. Men en avgift pågjennomsnittlig kr. 25 pr tonn avfall vilikke ha noen effekt på valg mellom energi -utnyttelse og materialgjenvinning av avfall.Derfor inviterer vi Miljøverndepartementettil et samarbeid om hvordan vi skal sikrehøy grad av materialgjenvinning også ifremtiden.

4. Den svenske Riksdagen vedtok i juni å fjerne svensk forbrenningsskatt. Forut fordette ble det gjennomført en grundig evaluering av skatten. Denne viste at skatten ikke hadde effekt på noen av målsettingene som var satt opp på forhånd.Blant annet påpekte utrederne at generelleavgifter i liten grad hadde effekt på materialgjenvinning. Andre virkemidler somlokale avfallsmålsettinger og produsent -ansvar var bedre. Anbefalingen var derfor å stryke skatten.

Utredninger Avfall Norge har fått utført viserat restavfall er en forutsetning for dagens

fjernvarmesystem. Hvis restavfallet forsvinnerut vil det ta tid å erstatte dette med andrefornybare energikilder. På kort sikt er olje løsningen, noe som ikke er noe godt klima -tiltak. Skal vi ha et felles norsk/svensk (og kanskje etter hvert finsk) marked forbehandling av restavfall, må vi ha tilnærmetlike ramme betingelser. Det er viktig både fornorske og svenske aktører at dette avklares.

Investeringer i avfallsforbrennings -anlegg er langsiktige investeringer iinfrastruktur. Ingen er tjent med densituasjonen vi nå er i. Målet for bådenorsk og svensk avfalls- og energipolitikker å flytte avfall fra deponier til ut -nyttelse som fornybar energi. Men da måbegge lands politikere se behovet for felles virkemidler og rammebetingelser.

Konklusjonen er derfor klar; fjern slutt -behandlingsavgiften på forbrenning av avfallfra 01.01.2010. Norsk avfallsbransje vil garantere like lave eller lavere utslipp fra forbrenning og vil gjerne diskutere hvordan vi skal sikre høy grad av materialgjenvinningogså i fremtiden. Vi trenger mer enn noengang en helhetlig gjennomgang av avfalls -politikken.

Regjeringen arbeider i disse dager med neste års stats -budsjett. Milliardbeløp flyttes rundt fra de forskjelligedepartementene. I oktober legger finansministeren frem deres løsning – Statsbudsjettet. Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og KS Bedrift har i sommer arbeidet aktivt med politikere, departementer og media for å få fjernet avfallsforbrenningsavgiften.

AV DIREKTØR HÅKON JENTOFT, AVFALL NORGE

Avfall Norge-direktør Håkon Jentoft har konsentrert sin innsats i valgkampen om fjerningav forbrennings avgiften. Statsbudsjettet 2010 vil

vise om han har lykkes.

Odd Terje Døvik tiltrådte stillingen som direktør for Returkraft AS i januar. Han var tidligere daglig lederfor Ceramite, et forretningsområde under Elkem Materials i Kristiansand. Foto Lars Pedersen.

www.holger.no

ASBESTPISTOLEN

Typiske applikasjoner for Thermo NITON portable XRF instrumenter

Tlf (+47) 23 16 94 60 Fax (+47) 22 61 10 30www.holger.no

MILJØPISTOLENVåpen i kampen for miljøet

GJENVINNING 1514 GJENVINNING

� – Forbrenning er jo og ein formfor forbehandling, som endar medat rundt 20 prosent av avfallet vertdeponert. Og det som er brent ervekke for all tid. Vi meiner ein kanfå ut større verdiar av bosset medMBT. Metoden kan utviklast gradvis,den krev langt mindre invest eringarog handsaminga kan verte meirlokal, meiner Flatlandsmo og drifts-leiar Gunnar Bråten ved IHM, ogviser til at det i Østerrike finstmange små MBT-anlegg – Den stor-stilte byggjinga av forbrennings -anlegg tar fokuset vekk frå

material gjenvinning og avfalls -reduksjon. Allereie i dag ser vimangel på avfall og på sikt vildesse anlegga verte overflødige,seier dei.

– SVERIGE ER IKKJE LØYSINGAHjå IHM meiner dei at deponeringhar fått eit ufortent dårleg rykte.

– Eit moderne deponi kan ikkjesamenliknast med dei gamle boss-plassane. Her på Bjørkemoen er detdobbel botntetting, det er maksi-malt uttak av deponigass med produksjon av strøm og varme, og

Ikkje alle er like nøgde med den utforminga forbodet motdeponering av nedbrytbart avfall har fått. – Vi er ikkjeimot forbodet, men synest det skulle fått ei meir teknologi -nøytral utforming. I andre land i Europa har ein latt MBTfå bli eit fullverdig alternativ til forbrenning, det burde detopnast for her og, meiner Kåre Flatlandsmo, dagleg leiarved Indre Hordaland Miljøverk (IHM).

AV JOHS. BJØRNDAL

– Bør ikkje verte eit påbod om forbrenning

ALLE PÅLEGG FULGT OPPIHM sitt deponi på Bjørkemoen harvore i bruk sidan 1980 og rundt 230 000 tonn avfall er deponert pådet vel 45 dekar store området.Deponiet ligg på kanten av eitverna vassdrag, Raundalselva, oghar både fylkesmannen og lokal-samfunnet sine auge på seg. Sidan2002 er det gjort miljøinvesteringarpå meir enn 20 millioner kroner.

– Sigevatnet vert rensa ved hjelpav sokalla omvendt osmose i eitrenseanlegg frå 2005. Det er påleggom kontinuerlig overvaking, mendet er aldri påvist dårlegare enndrikkevasskvalitet 300 meter nedan-for vårt utsleppspunkt. Det er lagt horisontale gassbrønnar for kvar 20 meter i deponiet og det er innstallert gassmotor, slik at heileanlegget er meir enn sjølvforsyntmed energi. Dette er investeringarsom samfunnet burde kunne gjereseg nytte av og i framtida, meinerFlatlandsmo og Braaten.

det er eit topp renseanlegg forsigevatnet. Vi trur ikkje miljøettener på at vi byggjer ein om -lastingsstasjon for transport tilSverige. Vi vil heller etablere eitMBT-anlegg, erfaringar frå andreland syner at det ikkje treng gi meirenn 20 prosent til deponi, altsåsame andel som frå eitforbrennings anlegg, seier dei. Menunderstrekar at dei rettar seg etterregelverket og at IHM er ein del avdet sokalla Vestlandssamarbeidet,som har lagt ut restavfallet i eitstort felles anbod (sjå side 10–11).

SJÅ TIL TYSKLANDSlik reglane for deponering er i dag vil ikkje MBT kunne spelenokon rolle i Norge. Årsaken er atdeponiresten frå metoden ikkje vilkome under krava på maksimalt 10 prosent TOC eller 20 prosent glødetap. Hjå Indre HordalandMiljøverk meiner dei at ein respira-sjonsparameter betre fortel metan -gasspotensialet i bosset,og diforburde aksepterast som kriterium forkva avfall som kan deponerast og iframtida.

– I Tyskland vart detopna for MBT som eit like-verdig alternativ til for-brenning i 2002, etter ateit statleg forsknings -program hadde konstatertat metoden var god nok.Sidan har det kome likemykje ny MBT-kapasitetsom på for brenning og i dag finst meir enn 50anlegg i drift, seierFlatlandsmo. IHM har voreblant initiativtakarane til eit MBT-prosjekt i regi av Avfall Norge (sjå eigen sak).

Kontaktpersoner:

Arnt Lauritsen, 906 76 146

Wenche Brennbakk, 975 28 662

Tove Kristin Torstensen, 957 51 309

wenche.brennbakk@molab.no

tkt@molab.no

arnt.lauritsen@molab.no

- Kartlegging av miljøfarlige materialer ved renoveringog riving i henhold til §15 i avfallsforskriften.

- Utlekkingstesting av avfall og dokumentasjon av inertavfall

- Akkrediterte kjemiske analyser.

- Akkrediterte luktmålinger med prøvetaking, analyserog spredningsberegninger.

- Akkreditert prøvetaking og måling av utslipp.

i henhold til §9 i avfallsforskriften.

.

.

.

.

Molab utfører en rekke tjenester knyttet til farlig avfall:

Molab asDin Labpartner

Molab inviterer til en hyggelig prat ved vår standpå Farlig avfallskonferansen 16. - 17. sept. i Oslo.

Molab as er et datter-selskap av SINTEF

Mo i RanaHalvor Heyerdalsvei 508626 Mo i Rana

GlomfjordØrnesveien 38160 Glomfjord

OsloKjelsåsveien 1740884 Oslo

Herøya Forskningspark B92Hydroveien 673908 Porsgrunn

Gunnar Bråten og Kåre Flatlandsmo framfor IHM sitt administrasjonsbygg på Bjørkemoen,Voss. Dei synest ikkje det er nokon god ide å sende bosset frå Voss

og Hardanger til Sverige.

Sigevatnet på Bjørkemoen inneheld nokså mykje jernog dette må fellast ut gjennom ein oksydasjons -prosess. Den frigjer ein del svovel og er anleggets

mest problematiske luktkilde.

Stor interesse for MBT-prosjekt� Avfall Norge har bevilget pengertil et prosjekt som skal utrede om MBTer en aktuell behandlingsmåte for kildesortert restavfall i Norge og dokumentere den biologiske stabiliteten i sluttproduktet frabehandlingsanlegget. Ti kommunale og interkommunale avfallsselskaperhar meldt seg som deltakere til prosjektet som startes opp nå i høstog skal avsluttes neste høst. FrodeSyversen, Mepex, er engasjert somprosjektleder. – Prosjektet skal i første fase

studere litteratur og finne fram tilrelevante anlegg. At dette er en metode som fungerer er for så vidtgodt dokumentert, om det er en metode som er konkurransedyktigunder norske forhold er vi litt mer usikre på. Men hvis svaret er ja vil

det bli satt i gang forsøk hos noen av deltakerne, sier Stein Lorentzen,ansvarlig for MBT-prosjektet hos Avfall Norge. – Og dersom vi kan dokumentere

resultater tror jeg SFT vil godta til -pasninger av deponiforskriften, de har jo tidligere uttrykt at den ikke skal stå i veien for ny teknologi, sier han.

– Så dette dreier seg ikke om en gjeng frustrerte deponieiere som vil ha enomkamp om forbudet mot å deponere nedbrytbart? – Nei, initiativtakerne til prosjektethar et oppriktig miljøengasjement. Og MBT er en så veldokumentert metode at dette ikke kan avfeies somkrampetrekninger fra deponifolket.

• Oppsto i Tyskland på 90-tallet, som svar på varslet deponiforbud

• Avfallet som kommer inn kvernes, siktes og metallsepareres

• Grovfraksjonen (>80 mm) går tilmaterialgjenvinning (evt. energi-utnytting)

• Finfraksjonen (<80 mm) går tilbiologisk behandling, anaerobeller aerob

• Etter at nedbrytningspotensialeter tatt ut går resten av fin -fraksjonen til deponi

MBT – MekaniskBiologisk Teknologi

Franzefoss Gjenvinning AS, Postboks 53, 1309 Rud

www.franzefoss.noTelefon: 07855

V å r e s p e s i a l o m r å d e r :

NæringsavfallJern og metallFarlig avfallContainerutleieAvfall fra oljeindustrienAvfall fra skipsindustrien

Vi bistår bedrifter med avfallshåndtering, avfallsplaner, dokumentasjon og rapportering.

miljøpartner.

••••••

fra avfall til ressurs

Franzefoss Gjenvinning ASPostboks 53, 1309 Rud

Tlf: 07855www.franzefoss.no

16 EE-AVFALL EE-AVFALL 17

avfallsstatistikken startet opp i 1992. For hvertusenlapp som går til forbruk, kaster vi 2 kiloavfall.

Av om lag to millioner tonn innsamlet husholdningsavfall ble 52 prosent sortert ut for gjenvinning, viser tall som er hentet inngjennom kommune-stat-rapporteringa (KOSTRA) for 2008.

VEKSTEN FLATER UTDen totale avfallsmengden fra husholdningeneøkte med 2,2 prosent fra 2007 til 2008, avdette kommer rundt 1 prosent av vekst i folke-talet og 1,2 prosent av at hver enkelt av osskaster mer. Forbruksøkningen i husholdningene,målt i kroner, var på 1,3 prosent fra 2007 til2008. Dette er den minste økningen, både iavfallsmengder og forbruk, som er målt siden

Hver innbygger kastet i snitt 434 kilo husholdningsavfall i 2008, bare 5 kilo mer enn året før. Dette er den minste økningen som er registrertfra et år til et annet siden avfallsstatistikken ble etablert i 1992.

AV JOHS. BJØRNDAL

Avfallsveksten avtarFOLK PÅ SØR-ØSTLANDET KASTER MESTMens mengden husholdningsavfall pr inn-bygger økte med 5 kilo fra 2007 til 2008,var økningen fra 2006 til 2007 på 15 kilo.Omlag halvparten av fylkene hadde ned-gang i avfallsmengden pr innbygger fra2007 til 2008. Folk frå Sør-Østlandet top-per statistikken med om lag 507 kiloavfall hver i 2008. Nordlendingene kastabare 344 kilo hver, og er dermed i motsattende av lista. Oslo ligger under snittet forlandet, med 391 kilo pr innbygger. For skjellene i totalmengde mellom kommunene er vanskelige å forklare.Levesett, alderssammensetning og muligavfallshåndtering av avfallet på egen eien-dom samt forskjeller i hvordan avfallet blirregistrert, kan påvirke tallene.I statistikken over det vanlege hushold-ningsavfallet, som er kommunene sittansvar, er ikke bilvrak, hjemmekompost -ering og annet som havner utenfor reno-vasjonsordningen medregnet. Om en ogsåregner med biler som vrakes blir snittetfor 2008 på 460 kilo per innbygger.

MER TIL MATERIALGJENVINNINGTallene viser at det ble sendt 2 prosent,eller om lag 8 000 tonn mindre hushold-ningsavfall til deponi i 2008 enn i 2007,men at det fortsatt blir kjørt rundt 1 000tonn avfall hver dag på deponi i Norge.Husholdningsavfall til materialgjenvinningøkte med 4 prosent til 906 000 tonn fra2007 til 2008. Samtidig ble det sendt 19 000 tonn mer avfall til forbrenning, ogav de 781 000 tonna som ble brent i

Hele I alt Usortert i altlandet I alt kilo per innb. I alt kilo per innb.1992 1 101 2 237 86 201995 1 174 269 213 492000 1 452 324 581 1302005 1 844 401 906 1982006 1 940 414 972 2082007 2 034 429 1 037 2192008 2 079 434 1 088 227

Kilde: Avfallstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

2008, var 160 000 tonn sortert materiale,mens resten var blandet restavfall.

STABIL GJENVINNINGSGRADOm en i tillegg til materialgjenvinningregner med den delen av det forbrenteavfallet som ble energiutnyttet, blirmengden avfall sendt til gjenvinning 1,4millioner tonn. Dette utgjør rundt 72 pro-sent av alt avfall som ble kastet i 2008,omtrent samme andel som året før. Imengden avfall til forbrenning med ener-giutnyttelse inngår også 28 000 tonnrestavfall som ble eksportert. I 2007 varden gjennomsnittlige energiutnyttelsesgra-den ved norske avfallsforbrenningsanlegg75 prosent. Tallene for 2008 er beregnetut fra samme utnyttelsesgrad.

NORD-TRØNDELAG SORTERER MESTTelemark hadde størst økning i utsort -eringsgrad – fra 43 prosent i 2007 til 53prosent i 2008 – men Nord-Trøndelag lig-ger på topp med 69 prosent utsortert forgjenvinning. Om en regner med en energi-utnyttelse på 75 prosent fra forbrenning,kommer Vestfold og Sør-Trøndelag best ut med 82 prosent gjenvinning. Hedmark,Troms og Finnmark hadde den største

10 000 tonn2 250

2 000

1 750

1 500

1 250

1 000

750

500

2500

Disponering Forbrenningav restavfall Utsorting Anna

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Handtering av hushaldsavfall 1998–2008

økningen i gjenvinningsgrad fra 2007 til2008, med henholdsvis 12 og 10 prosenthver. For syv av fylkene var det en litennedgang i gjenvinningsgraden.

RENOVASJONSORDNINGENE VARIERERRundt 90 prosent av husstandane har nåtilbud om henting av papp og papirhjemme, og 56 prosent kan sortere mat-avfallet. Litt under halvparten kan ogsålevere utsortert plastemballasje hjemme-fra. For de kommunene som hadde rapportert inn data om renovasjonsord-ninga, hadde om lag en tredel oppgitthenting av matavfall minst en gang iuka. Rundt 80 prosent av kommunenehar tilbud om mottak av grovavfall påbetjente gjenvinningsstasjoner utenomvanlig arbeidstid. Ved innsamling avavfall og på mottaksstasjon kan det værevanskelig å registrere husholdningsavfallog næringsavfall hver for seg. Tallene erkorrigert for disse forholdene så godt detlar seg gjøre.

NFFA-medlemmer mottar 5 eksemplarer gratis.Ordinær pris for ikke-medlemmer 415,- Kampanjepris nå: -25 % pr. stk + porto. Be om kvantumsrabatt!Bestilling gjennom NFFAs sekretariat, e-post: roaha4@online.no

Den populære veilederen er den eneste som er revidert i tråd med ADR-regelverket2009, og utvidet med nye avfallsfraksjoner.Veilederen forklarer forskrifter på lettfat-telig måte for de som skal gjøre den prak-tiske jobben. NFFA-tabellen tar for segsamtlige avfallsstoffnummer i deklarasjon-sskjemaet med utvalgte EAL-koder!

NFFAs veileder i NY, revidert og utvidet utgave:

18 DEBATT DEBATT 19

� I Kretsløpet nr. 3 2009reiser Thoralf Thorsen ogAxel Hammer i Norsk Industrispørsmål om kommunensansvar for håndtering avhusholdningsavfallet hindrerinnovasjon og utvikling iavfallsbransjen. Avfall Norgehilser debatten velkommen,men har en annen konklu-sjon enn Norsk Industri.Avfall Norge mener at

nødvendig med en evalueringog fornyelse av dagensForurensningslov og densomtale av kommunenesansvar for håndtering avavfall fra husholdningene.Offentlige monopoler må haen sterk begrunnelse for åopprettholdes. Derfor børdagens kommunale ansvarevalueres og forankres på nytt både politisk, i befolkningen og også revideres i Forurensnings -loven. Avfall Norges utgangspunkt

er at dagens kommunaleansvar har vist seg både riktig og effektivt.Kommunenes ansvar har sikret innsamling og tryggog sikker behandling av altavfall som oppstår i hus -holdningene. Det er viktig åta med at offentlig renova-sjon opprinnelig ble innførtfor å sikre at avfallet ikkeutgjorde en helsemessig

kommunalt ansvar sikrer nettopp både en effektivavfalls håndtering, høy gradav måloppnåelse og leder tilinnovasjon innen vår bransje.

HVORFOR KOMMUNALTANSVAR?Avfall Norge har også tatt til ordet overfor miljøvern -departementet at det er

Kommunalt ansvar for håndtering av hus holdningsavfallet sikrer både innovasjon og teknologisk utvikling, i tillegg til at landetsinnbyggere får en miljømessig og effektiv håndtering av sitt avfall.

AV HÅKON JENTOFT, DIREKTØR I AVFALL NORGE

Kommunalt ansvar sikrer utviklingrisiko for innbyggerne. Derforer renovasjon pålagt allelandets husstander. Samtidig har kommunenesansvar også sikret utviklingav et effektivt innsamlings-og mottakssystem for hus-holdningsavfallet. Et enhet-lig tilbud i kommunene hargjort det enkelt for innbyg-gerne å orientere seg i kilde-sorteringsløsninger og brukav gjenvinningsstasjoner. Vitror at sortering nær kildefortsatt er en nøkkel for åkunne sikre at avfallet bliren råvare til bruk i industri-en. Vi tror at det er klarestordriftsfordeler knyttet tilplanlegging av innsamling,kommunikasjon til innbyg-gerne og en samlet avfalls-mengde som oppstår i kom-munen gir bedre vilkår forviderelevering enn hverenkelt husstand selv kan forhandle frem. Erfaringer fra andre land viser nettopp

dette. I Finland har kommu-nene mulighet for å velge åla innbyggerne selv kjøpe sin avfallstjeneste i stedetfor kommunalt kjøp av tjenesten. Erfaringene iFinland er at prisen er ca. 20 prosent høyere i kommuner der husholdning-ene kjøper enn der kommunen står for fellesinnkjøp. Det kommunale ansvaret

har også sikret at tilbud ominnsamling og mottak er tilstede i alle landets kommu-ner, og på alle steder i kommunene. Det kommunaletilbudet sikrer en utjevningav kostnadene mellom kommunens innbyggere.Avfall Norge vil også påstå

at det kommunale ansvarethar sikret oppnåelse av miljømålene som er satt avmyndighetene. Alle landetsinnbyggere har i dag tilbudom ulike former for kilde -sortering og sortering pågjenvinningsstasjoner. Vedinnføring av deponiforbudet1.juli var det kun en litendel av avfallet fra hushold-ningene som gikk til depone-ring. At materialgjen -vinningsandelene varierermellom norske kommunerskyldes ulike rammevilkår foren effektiv avfallshåndtering.Det skyldes også at kommunene ikke ensidig leg-ger avfallshierarkiet til grunnfor sine valg, men følger deanbefalinger både EU ognorsk miljøvernmyndigheterhar lagt opp til; å gjennom-føre livsløpsvurderinger ellernytte kostnadsanalyser for åfinne frem til den miljømes-sige riktige håndteringsmåte.

HVORFOR TEKNOLOGISKUTVIKLING OG INNOVASJONEn forutsetning for å få tilteknologisk utvikling og innovasjon innen avfalls-bransjen har vært tilstrekke-lige avfallsmengder ogmuligheter for en langsiktigfinansiering av utvikling.Kommunene har gjennommange år vært villige tildette. Det er først de sistefem til ti årene at den private del av avfalls-bransjen har hatt den samme evnen.

Eksempler på dette er:• Få land i verden har såstor biologisk behandlingav husholdningsavfall somNorge. Norske kommunerhar satset både på inn -samlingsløsninger ogbehandling i form av kompostering og de senereår biogassanlegg.

• De aller fleste avfalls -forbrenningsanlegg er bygget av kommuner/interkommunale avfalls -selskaper eller energi -selskaper i samarbeid medkommuner. En sterk kommunal vilje til å satsepå energiutnyttelse avavfall har vært avgjørendefor å kunne realisere prosjekter. Ikke minst iforhold til omgivelsene tilanleggene har dette værtviktig. Noe som gjør ataktører i dag oppleverlangt mindre skepsis tilnye anlegg enn det mangjorde for 10 år siden.

• Innføring av veie -ogregistreringssystemer ved husstandsinnsamling. Her ligger norske kommu-ner i forkant av ut -viklingen, sammen medvåre nordiske naboer.

SAMARBEID MED PRIVATEAKTØRER NØDVENDIGNær all utvikling av tekno -logi og løsninger skjer i samarbeid med private aktører. Avfall Norge er opp-tatt av at utvikling avavfallsbransjen skjer i sam -arbeid mellom kommuner,produsentansvarsselskaper,private avfallsforetak ogleverandørene til vår bransje.Kommunene kan gjennomsitt ansvar for husholdnings-avfallet bidra både med tilstrekkelige avfallsmengderog sikker og stabil finansie-ring, i tillegg til å være enaktiv og pålitelig partner forteknologiutvikling. Vi tror at dette nettopp sikrer denutvikling mot optimale løsninger som Norsk Industrietterlyser.

20 ENERGIGJENVINNING

� Alliansen har forfattet et ”Opprop forfornybar energi”, som støttes av industri,skogeierorganisasjoner, miljøbevegelse,energiselskaper og Norsk Bioenergiforening– som står bak tiltaket. Oppropet ble sendttil politikerne rett før valget.

TOGET GÅR NÅBakgrunnen for oppropet er bransjensbekymring for at alle de planlagte fjernvar-meanleggene nå skal bygges ut uten kraft-produksjon. Utbyggingstempoet er stort,120 fjernvarmeprosjekter har nå fått tilsagnfra Enova. Investeringsbeslutningene tas idisse dager og med dårlig inntjening påkraftproduksjonen står man i fare for å fårene fjernvarmeanlegg. Kraftproduksjonenkan ikke ”henges på” i etterkant, det betyrat man rett og slett vil miste mulighetenefor utbygging av store mengder fornybarkraft mens man venter på at en norsk/svensk ordning med grønne sertifikater kom-mer på plass. ”Fjernvarmepotensialet i Norgekommer til å bli bygget ut i løpet av deneste 2-3 årene. Derfor nytter det ikke åvente på at et felles norsk/svensk sertifikat-marked omsider kommer på plass en eller

annen gang etter 2012. Da vil toget væregått for norsk biokraft,” påpekes det i oppropet.

GRØNNE SERTIFIKATER GJØR FORSKJELLENAlle som produserer – eller har planer om åprodusere – grønn el har skrevet under påoppropet. Landets største produsent cellulo-seprodusenten Södra Cell har til gagns fåttmerke forskjellen mellom norske og svenskerammebetingelser. Under krisen tidligere i årble alle produksjonskutt (25%) tatt i Norge.«Situasjonen ville vært en ganske annen iet grønt sertifikatmarked. De svenske fabrik-kene som selger grønne sertifikater har kjørtmed full produksjon. I dag bidrar nemligsertifikatene til at svenske papirprodusenterfår ca 25 øre pr kWh i støtte for den bio-kraften de produserer. Slike forskjeller truernorsk skogbruk, norsk industri og norsk bio-energisatsing. I tillegg gjør det at Norge går

Allianse for biokraft NÅ!

AVFALLSKONFERANSEN 2009 21

Politikerne må støtte biokraft -produksjon allerede over stats -budsjettet 2010, i påvente av et varig grønt sertifikatmarked. Hvis ikke går Norge glipp av mange grønne kilowatt-timer og arbeids -plasser vil gå tapt, mener en bredallianse der også Avfall Norge er med.

AV LINE VENN

glipp av store mengder grønn kraft», advarer man i oppropet.

RASK HANDLINGAlle partene er enige om at klimakrisen og finanskrisen gjør at det kreves raskhandling: “Partene bak oppropet er enige omat en ordning med grønne sertifikater er detbeste stimuleringstiltaket for grønn kraft -produksjon. Men siden det kan ta tid før enavtale om et norsk/svensk sertifikatmarkedtrer i kraft, er det behov for en midlertidigordning som stimulerer til økt utbygging avfornybar kraft”, står det. – Å få på plass solide rammevilkår for biobasert kraftvarme er utrolig viktig for åkunne gå i retning av 14 nye TWh innen2020. Vi må løfte ny fornybar energi generelt og bioenergi spesielt raskere for åkunne nå både NoBios mål (om 14 nye TWhregnet fra i år) og Regjeringens mål frem til2020, sier Cato Kjølstad, leder av NoBio.

Adm. dir. i Energibedriftenes Landsforening Steinar Bysveen, adm. dir. for Norsk Industri SteinLier-Hansen og leder av Bellona Frederic Hauge representerer henholdsvis energisiden, industrien

og miljøbevegelsene. De er enige om at produksjon av grønn el må stimuleres umiddelbart.

Deklarasjon.no- elektronisk deklarering av farlig avfall Reknes AS

Geilneset 16, 6030 LangevågTelefon: 70 19 80 80 Faks: 70 19 80 90Internett: www.reknes.no

22 AVFALLSKONFERANSEN 2009 23

24 FARLIG AVFALL 25

fått gjennomslag for at myndigheteneer fleksible i innføringen av nytt regel-verk.

– Dette er tross alt avfall med svært lav – og i enkelte tilfeller naturlig – radio-aktivitet, og som bransjen også i dag har erfaring med. Sammen med myndighetene må vi også tilse at det fortsatt finnes kapasitet – og markeds -messig interesse – for håndtering av detteavfallet.

I dette ligger at bransjen må ha incen-tiver i form av gode prosesser for å søkeom tillatelser samt hensiktsmessig praktisering, påpeker styreleder i NFFA,Roar Hansen. Virksomheter som nå blir tillatelses -

pliktig etter Forurensningsloven må forøvrig søke så snart som mulig og senestinnen utgangen av 2011.

� Norsk forening for farlig avfall(NFFA) hilser regelverket velkommen.Samtidig imøtegår foreningen myndig-hetenes påstand om at regelendringenei realiteten bare har marginale konsekvenser.

Det nye regelverket medfører at avfallmed radioaktivitet (med nukliden Radium226 som den mest aktuelle) blir klassi -fisert som radioaktivt dersom Becquerelper gram (Bq/g) befinner seg i området0,5 – 5. I dag er det ingen nedre grense-verdier for godkjenningsplikt eller for hvasom er å betrakte som radioaktivt avfall.Den øvre grensen i dag er 10 B/g. Nytt nå er også at bestemmelsene inntas i Forurensningsloven, som både avfalls -bransje og industri er mest kjent med.

FIKK UTSATT HØRINGSFRISTEN– Det nye regelverket vil sette nye kravtil analyse, merking, dokumentasjon,transport og behandling. Flere aktører – som i dag på forsvarlig vis håndtereravfall innenfor grenseverdiene – måsøke om ny tillatelse, kommenterer styreleder Roar Hansen i NFFA.Foreningen fikk sammen medOljeindustriens Landsforening (OLF) i sommer aksept for å utsette hørings-fristen for det nye regelverket, som vilbli innført fra 1. januar neste år.

– Årsaken til NFFAs ønske om utsettelseav høringsfristen var bransjens behov for åutrede konsekvensene av de nye reglene.Her har myndighetene forsømt seg, de harfor eksempel ikke gjennomført en egenkonsekvensutredning, slik vi menerForvaltningsloven setter krav om. Sant å siønsket vi derfor at myndighetene selvskulle få mer tid til å bli bevisst problem-stillingene. Vi har her med en avfalls -fraksjon å gjøre som i mange år har værtunderlagt få og upresise krav samt en noelettvint praksis fra myndighetenes side,sier Roar Hansen.

BER OM BALANSERT INFORMASJONBåde Miljøverndepartementet ogStatens Strålevern har uttrykt forståelsefor NFFAs henstilling om å tilse enbalansert framstilling i sin informasjonom det nye regelverket til allmenn -heten. Selv om grenseverdiene er skjerpet, er radioaktiviteten likevel pået nivå som ikke gir grunnlag for uro i nærmiljøene til de anlegg som håndterer dette avfallet. NFFA har også

Miljøverndepartementets forslag til nytt regelverk forradioaktivt avfall har reistmange spørsmål hos de somskal sørge for forsvarlig håndtering av avfalls -fraksjonen. I praksis har en ny avfallstype oppstått – og det med et pennestrøk!Radioaktivt avfall er blitt farlig avfall.

Radioaktivt avfall blir farlig

Dette fjelldeponiet hos Lars Hellandsjø hos Wergeland Halsvik er et av stedene der lavradioaktivt avfall skal deponeres.

26 FARLIG AVFALL

De norske returordningene forEE-avfall feiret i sommer sine10-årsjubileer, og det er alminnelig enighet om at myeer oppnådd. Men når det gjelder de små produktene –duppedittene – som det er lettå kaste i søpla eller la bli liggende hjemme er inn -samlingsresultatene fortsattsvake. Det er dette Operasjonduppeditt skal gjøre noe med.

AV JOHS. BJØRNDAL

� I spissen for Operasjon duppeditt –Småelektronikk-kampanjen 2009, står enegen kampanjegruppe ledet av AvfallNorge. Gruppa består av representanter fra kommunikasjons- og farlig avfallgruppai Avfall Norge, SFT, Elretur, Ragn Sells,Eurovironment, RENAS og Norsk foreningfor farlig avfall. Kampanjen kjøres i perioden 1.- 8. november 2009 og fokuserer på Farlig EE-avfall som finnes i for eksempel mobiltelefoner, iPods, batteridrevne leker og hårføner.

preg og distribuere den i sitt nettverk.Målet var opprinnelig at Duppeditt-posenskulle ut i alle norske hjem, men av øko-nomiske grunner ble ”opplaget” begrensettil 100 000, som hovedsakelig skal distribueres til avfallsselskaper, skoler og EE-forhandlere. – I tillegg produserer

Norgesgruppen 100 000 poser for ut deling til sine kunder, de fokuserer spesielt på lyspærer, forteller kampanje -leder Anne Marie Øygarden, som skal presentere kampanjen nærmere på Farlig Avfall 2009.

OPERASJON DAGSVERKHun forteller også at kampanjen har inngått en avtale med Operasjon Dagsverk,de videregående skolenes årlige aksjon tilfordel for et internasjonalt formål.– Vi har kjøpt tusen dagsverk i ti fylker,og elevene skal samle inn småelektronikkhjemme hos folk, sier Øygarden. Hun for-teller også at Norstat i disse dagergjennomfører en undersøkelse av hva folkvet om og hva de har av småelektroniskavfall. Resultatene vil bli presentert i for-bindelse med lanseringen av kampanjen.Noe tallfestet mål for kampanjen er ikkesatt. Men returselskapene har gode tall fratidligere, så effekten vil være enkel å målei ettertid. I Elreturs miljørapport for 2008står det for eksempel at bare en av fireungdommer mellom 16 og 24 år benytterseg av returordningene når de skal kastemobiltelefoner eller lignende.

DUPPEDITTPOSER Poenget er altså å få små, men miljø -farlige EE-produkter til forsvarlig be -handling og et viktig virkemiddel er densåkalte duppedittposen,en oppbevarings-pose for husholdningers EE-avfall. Posener designet slik at kommuner, forhandlereog andre aktører kan sette sitt personlige

Operasjon duppeditt skal få tak i smått EE-avfall

Duppedittposen ble presentert på Avfalls -konferansen i Bergen. Foto Anne Marie Øygarden.

Problemløserenfor farlig avfall.Nå i Norge!

KVIKKSØLVBLYKADMIUM

Send det farlige avfallet till oss i SAKAB. For egentlig er

det veldig enkelt: farlige stoffer krever kvalifi sert utfas-

ning. Alt annet innebærer diffus spredning av tung-

metaller, dioksiner, bekjempningsmidler, PCB og annet

til mennesker, dyr og natur.

SAKAB tilbyr gode transportløsninger og total, diffe-

rensiert og kostnadseffektiv behandling med den best til-

gjengelige miljøteknikk. Anlegget vårt kan uskadeliggjøre

alt fra lett til vanskelig forurensning og har kapasitet til å

ta imot 350 000 tonn per år. Det er altså intet problem å

ta imot avfallet ditt! Ring +46 19 30 51 00 eller besøk oss

på www.sakab.se.

Nytt modulbasert dataverktøy for avfallsbransjen Reknes® WMS Basis

Reknes® WMS Premium Reknes® WMS Corporate

Leveres i tre versjoner tilpasset bedriftens størrelse og behov, vil erstatte Norbit

Les mer på www.reknes.no eller kontakt oss på 70 19 80 80

Waste Management Solutions

28 FARLIG AVFALL INNSAMLING 29

� – Nei, jeg er enig i det. Men forå lage denne statistikken er viavhengig av fire kilder. Det erBatteriregisteret, som forresten all-tid er tidlig ute, det er Norbas, medoversikt over det deklarerte avfallet,det er den såkalte Forurensnings -databasen hos SFT, som viserbedriftenes egenbehandling og deter import/ eksportstatistikken. Det tar tid før alt dette er på plass,og så skal det be arbeides her, sierSkullerud, som ønsker seg mer

Det gikk drøyt 15 måneder fra utløpet av2007 til statistikken over farlig avfall fradette året ble publisert (4. mars 2009).Håkon Skullerud i SSB sier dette skyldes sykefravær og lover at 2008-tallene skal være klare innen neste årsskifte. Men et år er vel heller ikke så imponerende raskt?

AV JOHS. BJØRNDAL

direkte datainngang. Men de relativt gamle tallene viser i hvertfall at det gikk 1 030 000 tonn farlig avfall til godkjent håndteringi 2007, noe som er en nedgang påseks prosent fra ”toppåret” 2006.Det var nedgang i alle material -kategorier, men mest for etsendeavfall (syrer og baser), som bleredusert med 17 prosent. Nedgangvar det også i mengden farlig avfalltil ukjent håndtering, som avtokmed 15 prosent fra året før.

NY TREND?Men samlet ble det for perioden1999–2007 registrert en økning på90 prosent i mengden farlig avfalltil godkjent behandling. Det er derfor usikkert om nedgangen i2007 er et resultat av en ny nedad-gående trend eller en tilfeldig variasjon. Store deler av økningenfra 1999 til 2007 antas å komme fraforbedring i datagrunnlaget, slik atden reelle avfallsøkningen kan havært betydelig mindre enn det statistikken viser.

MESTEPARTEN BEHANDLET I NORGE I 2007 gikk 87 prosent av det farlige avfallet til sluttbehandling i Norge, mens litt under to prosentble sluttbehandlet i utlandet.Mengden farlig avfall som ble gjenvunnet i Norge, utgjorde syvprosent, mens litt under fem prosent ble gjenvunnet i utlandet.Det ble materialgjenvunnet mer farlig avfall i 2007 enn i 2003(2003 er det første året hvor avfallet kan deles inn etter behand-ling), men det ble samtidig energi-utnyttet noe mindre. Den samledegjenvinningen gikk dermed svaktopp i 2007, sammenlignet med2003. Store deler av det farligeavfallet egner seg dårlig for gjenvinning, og det kan forklarehvorfor gjenvinningsandelen for farlig avfall er såpass lav.

MINDRE TIL UKJENT HÅNDTERINGI 2007 gikk 69.000 tonn farligavfall til ukjent håndtering i følgeanslag fra SSB. Det er 15 prosent

mindre enn i 2006, og 28 prosentmindre enn i 2003. Fra 2002 til2003 ble listen over farlige avfalls-typer utvidet med blant annet impregnert trevirke og plast medbromerte flammehemmere. Det for-klarer økningen i mengden farligavfall til ukjent håndtering detteåret. Holdes disse nye typene farligavfall utenom, avtok mengden farligavfall til ukjent håndtering med 59prosent fra 1999 til 2007. Ukjenthåndtering betyr at det er usikkertom avfallet er kommet inn til god-kjent håndtering. Deler av dennemengden til ukjent håndtering kan derfor være inkludert i de 1 030 000 tonnene farlig avfall somgikk til godkjent håndtering.

Oljeholdig avfall til ukjent håndtering utgjorde 22 000 tonn i2007, dette er en halvering siden1999. Mengden impregnert treavfallutgjorde vel 50 000 tonn i 2007,hvorav om lag 75 prosent gikk tilukjent håndtering. Hoveddelen av dette var sviller, master og lignende, som er impregnert medkreosot, og mye antas å være gjenbrukt i blant annet privatehager og langs turstier.

Gamle tall viser mindre farlig avfall

Mye av det farlige avfallet som ikke blir levert til godkjent behandling antas å være kreosot- eller trykkimpregnert virke. Foto SFT.

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

1 000 tonn100

80

60

40

20

0

Gamle typer Nye typer (f.o.m. 1/1 – 2003)

Omfatter blant annet trykk- og kreosotimpregnert trevirke, skjermglass og plast med bromerte flammehemmere fra kasserte EE-produkter.

Farlig avfall til ukjent håndtering 1999–2007, gamle og nye typer. 1 000 tonn.

Renors omfattende behandlingskompetanse gjør bedriften til en viktig partner for både myndigheter,operatører og innsamlere. Vi tilbyr alle tjenester innen håndtering av farlig avfall.

Renor har alle nødvendige tillatelser samt høyt kvalifi-sert personell. Våre anlegg er ISO 14001 sertifisert.

Våre tjenester er tilgjengelig over hele landet gjennom lokale samarbeidspartnere. Kontakt oss for nærmere opplysninger.

Farlig avfall

RIKTIG HÅNDTERINGER ET SPØRSMÅLOM KOMPETANSE

HOLTET II • 1930 AURSKOG • TLF. 63 86 26 20 • WWW.RENOR.NO

VI BRENNER FOR MILJØET

Oppdrettsnæringenvil etablere retur-ordning

� Forprosjektet ”Innsamling og gjenvinning av utrangert utstyrfra oppdrettsnæringen" ble presentert på Aqua Nor i Trondheim19. august. Noralf Rønningen fra bedriften Aqualine bekeftet påkonferansen at de sammen med andre leverandører av oppdretts-ringer vil følge opp rapportens konklusjon om å etablere enreturordning. Oppdretterne ga på seminaret sin tilslutning tilideen, men ønsket også at fôrslanger, tauverk og nøter skalomfattes av returordningen. Prosjektansvarlig har vært Aqualine,mens Peter Sundt fra Mepex Consult har gjort jobben som prosjektleder. Marine Harvest og Nordlaks Oppdrett har sammenmed FHL representert oppdretterne i prosessen, mens NorskFiskeriretur og Iris- Retura har deltatt fra avfallsbransjen.Akvagroup og Strandplast har også tatt del i prosjektet.

Prosjektet konkluderer med at både oppdrettsringer og fôrslangerer godt egnet for materialgjenvinning. På den annen side krevesen betydelig innsats mht innsamling, oppkapping og bearbeidingfør kvernet plast når frem til en gjenvinner. Systemet er tenktdelfinansiert gjennom et vederlagssystem. Sluttrapporten fra forprosjektet blir lagt ut på nettet i løpet av i september.

Installasjonene i oppdrettsnæringens utstyr utsettes for store påkjenninger og varer ikke evig. Men et nytt retursystem kan bli løsningen på næringens avfallsproblem. Foto Akvagroup

30 AVFALLSKONFERANSEN 2009 AVFALLSKONFERANSEN 2009 31

� Selv den svenske avfallshøvdingen Håkan Rylander måtte forbløf-fet konstatere at han aldri hadde snakket til flere mennesker, da hanåpnet med å trekke de historiske linjene i avfallshåndtering og –poli-tikk. Fra 1890-årene, da man bygde forbrenningsanlegg for å bekjem-pe kolera, til i dag, da fokuset er energigjenvinning og gode klima-løsninger. – Men fine anlegg er ikke nok, det må også følges oppmed regler. Jeg var med på et prosjekt som fikk opp et avansertanlegg for behandling av farlig avfall i Malaysia. Men lovgivningenvar ikke på plass så det kom ikke inn en kilo avfall, fortalte han.

Forbrenningstilhengereren benyttet også sjansen til åkomme med et spark til dem som nå ser på sentralsortering isåkalte MRF-anlegg som et alternativ. – When will they everlearn? Vi bygde 22 lignende anlegg i Sverige på 70-tallet, alleble nedlagt etter kort tid. Det går ikke an å blande müsli og melkog deretter prøve å sortere det fra hverandre igjen, sa han.

PUSSIG MED FOR LITE AVFALLPaneldebatten fikk et noe annet fokus enn tidligere, flere av politikerne var da også inne på det pussige i at problemet nå var forlite avfall. – Det er jo merkelig å bruke en milliard til fjernvarmeut-bygging og så sitte passivt å se på at alt avfallet forsvinner tilSverige, sa Filip Rygh fra KrF. Men noen klare ytringer i retning aveksportforbud kom ikke. Tord Lien, Frp overrasket kanskje tilhørerneved å kritisere at ikke BiR hadde benyttet muligheten til enerett,mens Peter Gitmark fra Høyre mente det var for mange offentligeaktører på banen. Det største statsbærende partiet var heller ikke iår representert, det bør man kanskje prøve å endre på.

Hanne Lerche Raadal presenterte foreløpige resultater fra sin pågå-ende forskning om avfallshåndteringens klimaeffekt. Her var detmange forbehold, men vi fikk med oss at restavfall fra husholdningertil deponi bidrar med 1,1 kg CO2 pr kilo avfall, mens dette halveresom det samme avfallet går til forbrenning med energiutnyttelse.Kretsløpet kommer noe mer utfyllende tilbake til dette temaet ineste nummer.

”SELG DE BÆRA DU HAR”Noe mindre forbeholden var den ustoppelige Ingebrigt Steen Jensen,som sin vane tro underholdt salen med sin entusiasme. – Det besteer å bruke penga sine på dyre ting, f.eks. Louis Vuitton-vesker og påtipping, sa han, og mente han i hvert fall gjorde sitt på det sisteområdet. Han kjørte også på budskapet om stammekulturens betyd-ning: – Det er slutt på den tida da folk blir født inn i noe de tilhørerresten av livet. Derfor blir det så viktig å bygge kultur, her er detmye å lære av Frimurerlosjen og fotballen. Og så må vi fortelle histo-

Begeistring i Bergen

rier. Når snakker avfallsbransjen til meg? Dere må begynne med det,det er ingen grunn til å stå med lua i hånda, sa han. Og dro så enhistorie om Petter Stordalen, som ble sendt på torget i Sandefjordmed små jordbær, hullete parasoll og skeivt bord. Guttens klager bleav faren møtt med et rungende ”selg de bæra du har”, Petter. Etterhvert gikk det visst greit.

– BRUK TANKSKIPBlant innslagene på parallellsesjonene var NRK-journalistene SynnøveBakke og Kjersti Knudssøns gjennomgang av sitt arbeid med VestTank-saken et høydepunkt. Det nitide gravearbeidet avslørte hvilkenomfattende ulovlig virksomhet som faktisk lå bak eksplosjonen iSløvåg i 2007.– Skal du smugle noe til Norge så bruk tankskip, varden tørre konklusjonen til damene som sto bak det prisbelønteBrennpunktprogrammet ”Mitt skip er lastet med…”

Forskningsleder Johan Sundberg fra PROFU avla en av sine mangenorgesbesøk. Han konstaterte at det ville bli overkapasitet på avfalls-forbrenning i Sverige også i årene framover, og at det er grunnleg-gende forskjeller mellom landene som tilsier at avfallseksport fraNorge er fordelaktig for begge. Andre dagen startet med EU-fokus, den frittalende og tørrvittigeCarolie Jackson, (se egen sak, side 32), ble ivrig fulgt av BellonasEU-utsending Paal Frisvold, som få dager før var valgt som leder avEuropabevegelsen. Anne Beate Tangen måtte representere statsappa-ratet siden Heidi Sørensen hadde forfall. Hun presiserte atMiljøverndepartementet er opptatt av at ”ikke alt skal havne i for-brenningsovnene”.

ALVORLIG AVSLUTNINGKonferansen ble avsluttet av NUPI-direktør Jan Egeland, som konsta-terte at verden hadde gått framover de siste 30 årene. – Det er færrekriger og flere demokratier. Flertallet har fått det bedre, og densåkalte ”top billion” har fått mye mer å rutte med. Men fortsatt erdet en milliard mennesker som har mindre enn en dollar dagen årutte med, og som legger seg sultne hver dag.

Men klimakrisen truer denne positive trenden, mente Egeland. –På flere av stillehavsøyene lever de nå av amerikansk boksemat fordidet ikke lenger går an å dyrke noe. Jeg besøkte Andermanatollene,der folk vasser i vann og sykdom florerer. Folkene her er rasende, deholdt rett og slett på å fly på oss. Det er ikke lenger uvitenhet omårsakene og om hvordan folk i vesten lever. Dette raseriet, som brerseg blant unge i den tredje verden, må vi ta på alvor. Vi må foretadrastiske utslippsreduksjoner og komme opp med massiv hjelp til desom rammes av klimaendringene vi har forårsaket, sa Egeland.

Årets avfallskonferanse – selvsagt den største noensinne – må få karakteren svært vellykket.Om vi ser bort fra alle ordspillene om at the Boss holdt konsert i byen samtidig, var konferansen både faglig og underholdningsmessig vellykket.

AV JOHS. BJØRNDAL

Norsk Glassgjenvinnings underholdning åpningskvelden var i år en Abba-forestilling med Benedicte Adrian og Lisa Stokke, supplert av en deldansere. I hvert fall de 71 prosent av konferansedeltagerne som fortsatter menn fant nok at showet også var severdig.

Pål Sommernes, direktør i Oslo REN blevalgt til ny styreleder i Avfall Norge. Han gjentok ønsket om en helhetlig gjennomgang av avfallspolitikken. Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning

presenterte nye tall om avfallets klimaeffekt.

Kjersti Knudssøn (t.v.) og Synnøve Bakke fra NRK Hordalandfortalte om sitt arbeid med den stadig mer utrolige

Vest Tank-saken.

Poltikerne Anne Cecilie Brustad Moe (Sp), Tord Lien (Frp), Jørgen Melvær (SV), Petter Gitmark (H) og Filip Rygh (KrF)

klarte ikke å skape den helt store temperaturen. Men skepsisen til avfallseksport syntes å være tverrpolitisk.

– Vårt valg av livsstil betyr liv eller død for verdens fattige,sa NUPI-direktør Jan Egeland.

– Sett deg ned ditt rævhol!Marit Voldseter underholdtved festmiddagen i Grieg -hallen, blant annet i rollensom aggressiv kvinne utensans for forstyrrende fotografer.

32 AVFALLSKONFERANSEN 2009 INNSAMLING 33

� – Nå kan en ny renovatørslippes ut på ruta alene etter etpar dagers opplæring, mens dettidligere tok opptil to år å fåden lokalkunnskapen som skulletil, sier fagkonsulent EldbjørnAurstad i Steinkjer kommune.GPS-systemet som finnes i allerenovasjonsbilene til Steinkjerkommune holder ikke bare ordenpå hvor avfallsdunkene står. Det lar også renovatøren doku-mentere statusen for dunken:Når ble den tømt? Var den sattfram? Var avfallet feil sortert,eller var det andre grunner til at tømmingen ikke ble utført?

ALLTID OPPDATERT INFO-PDA-en ute i renovasjonsbilenoppdaterer kundesystemet vårtløpende hele dagen. Alt sendesdirekte til oss på kommunal -

teknisk etat. Så når en kunderinger meg og spør hvorfor mat-avfallet hans ikke er tømt, såkan jeg slå det opp og svareraskt og presist, forteller avdelingsingeniør Rune Enlien iSteinkjer kommune. Dersom dettrengs, tar renovatøren også etdigitalt bilde av dunken for åvise hvordan situasjonen var.

FEM ÅRS GPS-ERFARINGSteinkjer kommune var først utemed å ta i bruk systemet GPSLogistics Waste Management, oghar nå rukket å samle seg femårs erfaring med bruk av flereutgaver av systemet. Ifølge fag-konsulent Eldbjørn Aurstad erden største fordelen knyttet tilopplæring av nye renovatører.Før kunne det ta opptil to år ålære seg alle de 40 rutene som

Finner avfallsdunkene med GPSModerne, satellittbasert teknologi hargjort hverdagen lettere for renovasjons -avdelingen i Steinkjer kommune. Hver eneste en av de rundt 10 000 abonnentene i Steinkjer, Verran og Snåsaer plottet inn på kartet, og GPS-en i renovasjonsbilen viser veg til dunkene.

AV ANNE SIGRID HAUGSET

– Vi dreper da ikke hverandre lenger– Det er da tross alt et stort framskritt at vikrangler om landfilldirektivet i stedet for å drepehverandre. Caroline Jackson la ikke skjul på atdet har vært utfordrende å arbeide med avfalls-politikk i EU-systemet. Det frittalende EU-parlamentsmedlemmet var ikke nådig i sin karakteristikk av medlemslandene – inkludertsitt eget.

AV JOHS. BJØRNDAL

� Jackson har vært medlemav EU-parlamentet i 25 år, ogkunne med sin britiske ironi lett tolkes som kynisk og desil-lusjonert. Hun omtalte landene rundt Middelhavet som ”thepigs”og hun følte også at hunsom saksordfører for EUs nyerammedirektiv for avfall hadde

også vanskelig å få etablert for-brenningsanlegg,ordet ”incine-rators” vekker negative følelserog det tar vanligvis minst ti årsplanleggingsprosess å få eta-blert et anlegg, sa hun.

Dessverre har miljøvernereklart å vedlikeholde denne mot -standen, som er basert på tidligere forbrenningsanleggmed store utslippsproblemer.

BEDRE ENN INGENTINGCaroline Jackson måtte kon statere at valgdeltagelsen idet nylig avholdte EU-valget var 34 prosent i hennes egen valg-krets. – Vi får mer makt, menstadig færre velgere, det er etproblem at det er så storavstand fra velgerne til det somskjer i Brüssel. Dessverre harogså mitt eget konservativeparti leflet alt for mye med”separatister”, som menerStorbritannia bør ut av EU.

Men selv om ting tar tid harEU stått for store framskritt påmiljøområdet. Mange land haddeikke gjort noe om det ikke varfor EU-systemet, sa CarolineJackson.

het over å ha fått gjennomdirektivet, som har blitt merambisiøst enn EU-kommisjonenla opp til. Men etterlevelsen av direktivene er et problem. – Mange stater har ennå ikkerapportert avfallsmengder sliklandfill-direktivet krever. Detteundergraver systemet og girurettferdige konkurranseforhold.EU har ikke noe tilsynsapparatpå miljø, men den ulovligeavfallseksporten til den tredjeverden gjør at dette nå utredes,sa hun.

Jackson tok også opp atavfallspolitikken ikke var kobletmot klimapolitikken. – Dettekan gi perverse utslag. Ved åfokusere ensidig på et gjen -vinningsmål kan CO2-ut slippeneved transport og gjenvinnings-prosessen øke så mye at miljøeffekten bliver negativ,sa hun.

MISTROJackson mente avfallsfor -bedringer ville ta tid, fordipublikum i mange land var skeptiske til endringer. – Folk erkritiske til kildesortering fordide tror alt havner på deponiuansett. I mange land er det

blitt motarbeidet av sitt egetland, som hun mente satt fast i sin deponitenkning. Men den62 år gamle damen mente hun ialle disse årene har vært drevetav et miljøengasjement.

DÅRLIG OPPFØLGINGCaroline Jackson uttrykte stolt-

PocketSALES

Ta kontakt medAtgeir Takle på mobil 915 67097 eller epost at@giantleap.no for mer informasjon!

www.giantleap.no

Bruk av håndterminaler:Raskere og enklereoppgjør pågjenvinnings-stasjoner

– Jeg er forbannet på dere som ikke ville være med i EU, og lot oss få slitemed danskene. Caroline Jackson avla også det danske EU-formannsskapet en

visitt fra talerstolen i Bergen.

kjøres i tre kommuner. – I dagtrenger nye medarbeidere bare eneller to dagers innkjøring, der delærer seg å bruke GPS-systemet.Vegviseren på dashbordet fortellermed kart og stemme nøyaktighvor hver enkelt dunk står.Dermed er svært mye tid og ressurser spart, sier Aurstad.

AVSLØRER ”BLINDPASSASJERER”Det var nettopp mangelen pålokalkunnskap da de skulle overtarenovasjonen i Snåsa kommunesom gjorde at Steinkjer kommune

fattet interesse for GPS-plottingav avfallsdunkene. – Vi har ogsåoppdaget at vi hadde ”blind -passasjerer”, som ikke betalte forrenovasjonstjenestene. Disse bleavslørt av systemet, og har nåkommet med på fakturerings -listene, sier Aurstad.

Snåsabedriften Norsk NavigasjonAS og GPS Logistic Solutions harutviklet systemet. Eldbjørn Aurstadog kollegene hans har uttryktønsker om hvordan systemet børfungere, og har aktivt bidratt medutprøving av nye versjoner av programmet undervegs.

Renovatør Ivar Pettersen i Steinkjer kommune bruker GPS til å finne avfallsdunkene, og han oppdaterer status for dunkene i sanntid via

mobilnettet. Dermed kan kundene alltid få korrekte svar når de henvender seg til kommunen om avfallshåndteringa.

34 KILDESORTERING KILDESORTERING 35

� – IØR har egen stand i år. Her har vito mål: holdningsskaping og handlingsska-ping, sier Spakmo ivrig mens han rigger etstativ med plastavfall til utstillingen.– Mange sitter med inntrykket at det ikkehjelper hva en gjør, for alt havner i“samme haugen likevel”. Dette er et inn-trykk vi må få bukt med. Andre vet rett og slett ikke hva som skal kastes hvor,forklarer Spakmo og taper plastposen medgjennomsiktig plast, så folk kan se eksempler på hva som går i plastavfallet.

IØR vil bedre sorteringenKundene er fornøyde, men dårligetil å kildesortere. Dette vil IndreØstfold Renovasjon gjøre noemed. Fra i vår har markeds- ogkvalitetssjef Ola Spakmo jobbetmed målrettet informasjon tilabonnentene og i år stilte han tilog med på Momarkedet.

AV LINE VENN

UT I LOKALAVISA Mens Indre Østfold Renovasjon oppleverhøy kundetilfredshet, ligger de i likhetmed resten av fylket i bunnsjiktet når detgjelder gjenvinning og kildesorteringsgrad(46 prosent i 2008 mot 52 prosent pålandsbasis). Bare Oslo, Hordaland ogFinnmark har lavere tall enn Østfold. Hva dette skyldes har ikke Spakmo svarpå, men han akter i hvert fall å bidra til å forbedre tallene i fylket sitt.

– Fra i vår har vi derfor hatt ekstrafokus på å nå ut til de 22 000 abonnentene våre, forteller han. 10. marsskrev lokal avisa Smaalenene Avis om hvordan lokalbefolkningen er “Sinker påsortering” og intervjuet Spakmo.Restavfallsposer ble sprettet og avdekketstore mengder klær, organisk avfall ogelektriske artikler. Ikke mange ukenesenere var Spakmo ute i avisen igjen ogoppfordret folk til å komme med hage -avfallet sitt. Han reklamerer dessuten medgratis matjord tilbake for å synliggjøre atmat- og hageavfallet blir gjenvunnet.Dager etter sto artikkelen om samarbeidetmellom IØR og rehabiliterings- og utdan-ningsbedriften Deltagruppen, som tar imotgamle møbler og inventar, pusser det oppog selger det videre. – Vi må syns i media,skal vi nå fram, konstaterer Spakmo.

RØD BOKS TIL “FALI” AVFALLOmtrent samtidig delte IØR ut “den rødeboksen” for innsamling av farlig avfall ogEE-avfall. Aukrusts Ludvig fikk reklameremed hva som er “fali” og IØR stilte segopp i bybildet i Askim og andre utvalgtesteder for å ta imot det folk samlet i boksen. – Dette er en ordning vi skalfortsette med. Innholdet i den røde boksen tar vi imot to ganger i året rundtom i vårt distrikt, forteller Spakmo omordningen han har reklamert for to gangeri postkassene til folk, samt avisa både påredaksjonell plass og som annonse. – Ja, og på Momarkedet, selvfølgelig.

MOMARKEDET– Vi har bestemt oss for å synes bedre forfolk og da var Momarkedet en naturligplass å markedsføre seg på, konstatererhan. Standen ønsker folk velkommen medbanneret: “Avfall + kildesortering = kretsløpfor vårt felles miljø.” Et spisestue -møblement fra Deltagruppen innbyr besøkende til å sette seg ned. Og det ergrunn til å sette seg ned. IØR har egenkonkurranse der de tester folks kunnskaperom IØR og særlig kildesortering. Premieneer blant annet gavekort i gjenbruks -butikken til samarbeidsbedriftenDeltagruppen.

– Hva skjer med innsamlet papir og plastemballasje?a) Blir til nye papir- og plastprodukterb) Bør ikke innsamles, men brennes

i peisen hjemme – bekbelegget som dannes, impregnerer pipa godt

c) Legges på fyllplass/deponi

Slik spør Spakmo de besøkende. – Humor er viktig hvis vi skal nå fram hoset publikum som tar imot store mengderinformasjon hver dag, understreker han.Utstillerjury på Momarkedet ga IØR sølvfor nest beste stand...

SAMARBEIDSpakmo tror absolutt bedre samarbeidmellom renovasjonsselskapene kunne hattnoe for seg. Andre selskaper ligger overham i statistikken på gjenvinning og haner sikker på at de kan ha tips og råd hankunne hatt glede av. – Mens vi er gode påkundetilfredshet og har sikkert noe å lærebort der, påpeker han.

Ola Spakmo i IØR er opptatt av å hjelpe folk med praktiske løsninger som gjør sorteringen lettere. PåMomarkedet hadde han ved hjelp av enkle midler og utstyr fra Coop, Nille og Europris laget forslag tilbåde kjøkkenløsning og garasjeløsning for rasjonell oppbevaring av sorterte fraksjoner som hentes hen-

holdsvis, hver uke, annenhver uke og en gang i måneden.

Rekom AS er en erfaren bedrift med ansvar for material- og energi-

gjenvinning av rundt 500.000 tonn avfall årlig. Vi jobber langsiktig og

målrettet, med fokus på optimal energigjenvinning og fremtidsrettet

avfallshåndtering.

Våre høyt kvalifiserte medarbeidere kan ta hånd om alt fra behandling

og logistikk til oppgjør – med vekt på å finne fleksible løsninger

tilpasset dine behov. Det letter din hverdag og gir sikkerhet

for effektivitet, kostnader, inntekter og leveranser.

Ta kontakt med Rekom for en prat om tilbud og ønsker.

O J Brochs gate 125006 BergenTlf 55 90 44 50Fax 55 90 44 51www.rekom.no

Norges ledende avfallsmeglergir deg en lettere hverdag

Fredheim Maskin AS

Våre maskiner sorterer kompost, trevirke, flis, bark, avfall, slagg,aske, asfalt, betong, stein, jord og klebrige masser.

1816 Skiptvet • Tlf. 69 80 88 30 • Mob. 913 67 828Leverandør av knuse- og sorteringsutstyr

Over 190 solgte maskiner siden 2006.

www.fredheim-maskin.no

36 INNSAMLING NYHETER 37

� Dermed kan også byggeprosjekter somrealiseres før 2011 ta hensyn til de nye plassbehovene. Kommunen ønsker at det økteantall beholdere ikke skal fremstå som uryddigeog dominerende langs veier og i opp kjørsler, oghar derfor fått arkitektfirmaet Jarmund/Vigsnæs a.s. til å utarbeide et designprogram – ”Avfallsdesign”. Det omfatter en serie medavskjerminger og boder som med en felles profil gir varierende grad av skjerming og over dekning.

– Det er lagt vekt på en arkitektur som errolig og tilpasningsdyktig til varierte bygnings-miljøer. Samtidig ønsker vi med flettverks -veggene å gi disse små ”bygningene” et litt

om fremtidens avfall slik at vi er best muligrustet til å møte fremtidens behov.

Avfallsforsk skal initiere, formidle og haoversikt over tverrfaglig forskning både på ogfor avfallsbransjen, nasjonalt og internasjonalt.Men Avfallsforsk skal ikke utføre egen forsk-ning, prioritere i forskningsbehov eller eieforskningsprosjekter. Avfallsforsk har søktNorges Forskningsråd om nettverksstøtte, oghar som mål å gå i inngrep med eksisterendeFoU program i regi av forskningsrådet medavfallsproblematikk i seg. Avfall Norge har til

� Nye stoffer og materialer tas i bruk, blantannet nano-materialer. Bedre ressursutnyttelseav råvarer og avfall blir stadig viktigere i etglobalt perspektiv. Bedre metoder for opp -samling, innsamling og behandling av avfall vilredusere belastningen på miljø og klima.Trenger vi ny kunnskap for å kunne planleggefor fremtidens avfall og avfallsløsninger ogtrenger vi ny kunnskap slik at myndighetenekan følge opp med regelverk og ramme -betingelser? Ja, det mener bransjen. Både denselv og myndighetene trenger mer kunnskap

benyttes, heter det. – Grunnen til at vi hargjort dette arbeidet, er at vi ønsker å hjelpeinn byggerne til å se hvordan de kan plasserebeholderne i ulike bygningsmiljøer, på en måtesom kan skape ryddighet og som også vil bidratil å forskjønne om givelsene, sa ordfører LeneConradi, da hun presenterte løsningene. Askerkommune har innledet et samarbeid medDaleløkken arbeidssenter, med henblikk på åprodusere avskjermingene. Det tas sikte på atde minste typene kan leveres flatpakket og tilkjørt.

forenklet og lett uttrykk ved at planker ogsammen føyninger er skilt fra hverandre, slik at det oppstår et mangfoldig spill av lys og skygger, sier arkitekt Håkon Vigsnæs.

I løsningene brukes hovedsakelig det varigetreslaget sibirsk lerk med transparente tak avkanalplast. Plankene er godt skrudd sammen,flate elementer sammenkobles med rustfrie vinkelbeslag. Lerken tåler å stå ubehandlet forå gråne, også mot bakken. Den kan også oljes,males eller beises, men må da være helt tørr.Skal løsningene behandles, kan også gran

Asker vil ikke at kildesorteringenskal være skjemmende

Asker kommune har utarbeidet en veileder med tegninger av hvordan man kan mekke sine egne estetiske beholderløsninger.

Asker kommune skal i likhet med hovedstaden innføreutvidet kildesortering i løpet av 2011, fra da av skalogså matavfall orteres. Dermed trenger alle en ekstrabeholder og allerede nå presenterer kommunen løsninger for hvordan disse kan plasseres på en estetisk måte.

Nettverket Avfallsforsk etableres

nå fått med disse aktørene i etableringen; Oslo kommune (EGE), Lindum Ressurs ogGjenvinning AS, ROAF IKS, Grønt Punkt NorgeAS, Maskinenteprenørenes Forbund, Bioforsk,Sintef Energiforskning og Østfoldforskning AS.

Det blir holdt et etableringsmøte forAvfallsforsk, 24.september, hvor nettverketoffisielt blir etablert med styre og vedtekter. I styret vil det være representanter fra de største organisasjonene i bransjen, avfalls -virksomheter og Forsknings- og undervisnings-miljøene.

Avfallsforsk vil bli medlemsbasert, alle somer interesserte kan bli medlemmer. Som med-lem av nettverket vil man blant annet kunne ta del i forskningen og resultatene, og få rådmed hensyn til finansieringskilder innen FoU. Mer informasjon om nettverket og medlems -betingelser vil bli lagt ut på Avfall Norgeshjemmesider, www.avfallnorge.no

Vet vi nok om avfallets sammensetning og avfallshåndtering i fremtidentil at dagens planlegging møter fremtidens behov? Finnes det tilstrekkeligmed forsknings kompetanse innen avfall? Nei, mener Avfall Norge og hartatt initiativet til å etablere Avfallsforsk, et nettverk for forskning ogutvikling, som skal arbeide for en slik kunnskapsutvikling.

AV ROY ULVANG, AVFALL NORGE

En ting er å fi nne rett kurs – en annen er å fi nne rett kursleverandørRevisjon iht NS-EN ISO 19011Oslo | 23. – 25. september

Miljøledelse etter ISO 14001:2004Oslo | 6. – 8. oktober

Grunnopplæring i arbeidsmiljøOslo | start 3. november eller 18. novemberHaugesund | start 18. november

AvfallsbehandlingOslo | 9. – 10. november

Avfall og gjenvinningOslo | 9. – 13. november

Grunnkurs i kvalitetsledelse Oslo | start 22. november

Se også våre skolekonsepter Verneingeniørskolen og Kvalitetslederskolen på www.teknologisk.no

Se alle våre kurs på www.teknologisk.no eller kontakt oss på tlf: 934 48 987 e-post: kurs@teknologisk.no

Steco Miljø as

F r e m t i d e n l i g g e r u n d e r j o r d e n !

38 KURS OG KONFERANSER UTLANDET 39

AVFALL

verden rundt

� Det er alltid noen grinebitere som sier at modernekunst er det rene søppel. Og iblant har de jammen heltrett. Iblant er kunst faktisk 100 prosent søppel. Ta foreksempel konseptkunstneren HA Schult, og hans TrashPeople; tusen legemsstore figurer laget utelukkende avgamle brusbokser, defekte kalkulatorer og annet skrot.Denne hæren av søppelmenn har reist verden over og ståtti geledd på den kinesiske mur, i Paris, New York og foranpyramidene i Giza. I fjor reiste søppelmennene tilAntarktis, og sto tause blant vaggende pingviner med sitttydelige budskap.

Fotografen Chris Jordan har en litt annen vri, selv om hanogså fokuserer på forbruk og forsøpling. Med kunstserienRunning the Numbers presenterer han det som ofte er uhåndgripelige statistikker på en måte vi alle kan ta inn. Det er antatt at verdenshavene hver eneste time tilføres 2,4 millioner pund (britisk vektenhet, =0,45 kg) plast. Jordanhar fotografert plastsøppel han har funnet ved havet, laget tilsammen 2,4 millioner kopier av de ulike søppelfotografiene,og satt det hele sammen til et nytt bilde, som på avstand ser ut som en ren kopi av det berømte, japanske maleriet The Great Wave of Kanagawa av Hokusai. Men om du studererbildet nøye ser du at motivet ikke er bygd opp av sirlige penselstrøk, men avbildninger av 2,4 millioner brukne plastkammer, tannbørster, bruskorker og annet plastsøppel.

Søppelkunst

Nina K. Nilsen er på jord omseiling med seilbåt. Hun sender små tekster til Kretsløpet om avfallsbehandlingen de stedene hun går i land.

KURS OG SEMINARERDATO KURSNAVN STED ARRANGØR KONTAKTPERSON

16.–17. sept. Farlig Avfall 2009 Sandvika Norsas og NFFA Nina Jetmundsen, tlf. 930 84 32721.–22. sept. Biologisk behandling Stavanger Avfall Norge Henrik Lystad, tlf. tlf. 24 14 66 0005.–09. okt. Sardinia Landfill Symposium Sardinia www.sardiniasymposium.it Stein Lorentzen, tlf. 24 14 66 0012.–15. okt. ISWA World Conference Lisboa ISWA www.iswa2009.org14.–15. okt. Deponering av avfall Olavsgård Avfall Norge Stein Lorentzen, tlf. 24 14 66 0015.–16. okt. Avfall og juss Olavsgård Avfall Norge Henrik Lystad, tlf. 24 14 66 0027.–30. okt. Entsorga – Enteco 09 Køln Federation of the www.entsorga-enteco.com

German Waste Industry04–05. nov. Drift av gjenvinningsstasjon Gardermoen Avfall Norge/ROAF Henrik Lystad, tlf. 24 14 66 0009. –10. nov. Avfallsbehandling Oslo Teknologisk institutt www.teknologisk.no09. –13. nov. Avfall og gjenvinning Oslo Teknologisk institutt www.teknologisk.no19.–20. okt. Høstmøte, Avfall Norge Oslo Avfall Norge Henrik Lystad, tlf. 24 14 66 0023.–24. nov. Bioenergidagene Trondheim NorBio www.norbio.no

VI PROSJEKTERER,VI BYGGER, VI FINANSIERER

www.hallmaker.no - Telefon 0-4255 / 0-HALL

THERMOHALLEN HAR UNIKE MULIGHETER

SYKKYLVEN MILJØPARK AS - Sorteringshall

RENO VEST - Sorteringshall

Hallmaker prosjekterer og bygger isolerte stål- og dukhaller med ønsket utstyr og stør-

relse, skreddersydd for avfallsbransjens behov.

Thermohallens fordeler: SIKKERT, TRYGT, RASKT, FLEKSIBELT, ØKONOMISK OG MILJØVENNLIG

VI BYGGER, VVI PROSJEKTERER,

ANSIERERI FIN EKTERER,

AN HELLAHOMREHT

RETEHGILUE MKINR UA

PØJLI MNEVLLVYKKYS

llahsngiretroS - SAKRAPPA

ll k k

TSE VONER

l b

llahsngiretroS -

OISKMONOKØR, YGTT, TR, TT, SIKKER

mohall Ther

relse, skreddersydd for astål- og dukhaller med ønsket utstyr og størHallmaker prosjekterer og b

IGLENNØVJLI MG, TT, LLTEKSIBELF, RASKTT,

:ordelerens f

.vansjens behovfallsbr r a- ed ønsket utstyr og stør

ygger isolerte erer og b

-.noer.hallmakwww

LLAelefon 0-4255 / 0-HTTelefon 0-4255 / 0-H -

www.sargruppen.no

SAR tilbyr komplett avfallskjedestyring for offshore og landbasert industri. Gjennom avfallshåndtering og rådgivning forhindrer og forebygger vi at ressurser kommer på avveie. Vår innsamling, sortering og veiledning sparer brukerne for kostnader og miljøet for skader. Vi tilbyr også kurs, rådgivning og innkjøpsveiledning innen ressurs- og avfallshåndtering. SAR satser sterkt internasjonalt og er nå etablert med egne anlegg i India. SAR dekker hele norskekysten og har hovedkontor i Stavanger. Tlf: 51 94 44 44 eller besøk www.avfall.no

www.sargruppen.no

SAR tilbyr komplett avfallskjedestyring for offshore og landbasert industri. Gjennom SAR tilbyr komplett avfallskjedestyring for offshore og landbasert industri. Gjennom avfallshåndtering og rådgivning forhindrer og forebygger vi at ressurser kommer avfallshåndtering og rådgivning forhindrer og forebygger vi at ressurser kommer på avveie. Vår innsamling, sortering og veiledning sparer brukerne for kostnader på avveie. Vår innsamling, sortering og veiledning sparer brukerne for kostnader og miljøet for skader. Vi tilbyr også kurs, rådgivning og innkjøpsveiledning innen og miljøet for skader. Vi tilbyr også kurs, rådgivning og innkjøpsveiledning innen ressurs- og avfallshåndtering. SAR satser sterkt internasjonalt og er nå etablert med ressurs- og avfallshåndtering. SAR satser sterkt internasjonalt og er nå etablert med egne anlegg i India. SAR dekker hele norskekysten og har hovedkontor i Stavanger. egne anlegg i India. SAR dekker hele norskekysten og har hovedkontor i Stavanger. egne anlegg i India. SAR dekker hele norskekysten og har hovedkontor i Stavanger. Tlf: 51 94 44 44 eller besøk www.avfall.noTlf: 51 94 44 44 eller besøk www.avfall.noTlf: 51 94 44 44 eller besøk www.avfall.no

på nett:

www.kretslopet.no

sortere.no åpnetKrf stakk av med seieren i den uhøytidelige sorterings -konkurransen for å markere åpningen av nettstedet sortere.no. Engasjerte politikere fra Arbeiderpartiet, SV,Venstre, Senterpartiet og Krf kildesorterte både raskt og riktig, men noen ting trengs det mer informasjon om.For eksempel at drikkeglass ikke skal sammen med glass-emballasje og at brukte lyspærer kan leveres som bådeelektrisk og farlig avfall. Nettstedet sortere.no gir deg svaret på det du lurer på! – Denne guiden til kilde -sortering på nett synes jeg er veldig bra. Den er lett å bruke, faktisk sålett at selv enstatsråd kan brukeden. Kildesorteringer å bidra litt i klimakampen hvereneste dag, sa miljøvernministerErik Solheim, da nettstedet sortere.no ble lansert.

sortere.no 01.09

Anmelder

fem importører

SFT har anmeldt fem importører som

ikke har deltatt

i den pålagte returordnin

gen for elektriske og elek

troniske

produkter. Importørene ha

r ikke oppfylt sine plikte

r til tross for

gjentatte henvendelser f

ra EE-registeret og SFT. S

FT ber Økokrim inndra

vinningen de fem importørene ha

r hatt ved å bryte regelve

rket.

– Det er viktig å forhindr

e at gratispassasjerer tjen

er på å bryte regel-

verket. Vi er svært opptatt av

at de seriøse aktørene, s

om sørger for at

miljøjobben blir gjort, ikk

e taper i konkurransen m

ed de useriøse,

sier SFT-direktør Ellen Ha

mbro.

Plikten til å finansiere in

nsamlingen av kasserte EE-pro

dukter ble

fastsatt for ti år siden. D

en har vært godt kjent i bransjen.

Alle de

anmeldte aktørene har i tilleg

g blitt tilskrevet direkte

flere ganger

av EE-registeret – produs

entregisteret for elektrisk

e og

elektroniske produkter –

og SFT med oppfordring til å

melde seg inn i returselska

p. Til tross for dette, gik

k det

lang tid før de fem importørene va

lgte å oppfylle

regelverket. – SFT ser svæ

rt alvorlig på at

aktørene har fortsatt å b

ryte regelverket til

tross for gjentatte henve

ndelser,

sier SFT-direktør Ellen Ha

mbro

sft.no 20.08

Veolia river på Svalbard

Veolia Miljø har fått oppdrag fra Store Norske om årive Oppredningsverket (ORV) like utenfor Longyear -byen på Svalbard. – Vi startet oppdraget allerede iapril med miljøkartlegging, utarbeidelse av søknaderog myndighetskontakter på ulike nivåer, sier Nils EinarAas administrerende direktør for Veolia MiljøEntreprenør.

– De fysiske arbeidene med rengjøring av storemengder kullstøv, sanering og rivingen startet opp i juli og holder nok på til i oktober.

ORV ble bygget på begynnelsen av 1960-tallet ogvar i drift fra sommeren 1964 til det ble nedlagt ifebruar 2000. Etter den tid ble kullet fra Gruve 7 ikkerenset, bare siktet. I dag skjer sorteringen av kullet i et anlegg inne ved daganlegget til Gruve 7.

På anlegget er det alt fra industriarealer, kontor -arealer, baner, utstyr og store tanker som skal fjernes.Prosjektet er spesielt både på grunn av den sårbarenaturen, klimaet og logistikken.– Vi har seks mann påoppdraget. I tillegg har vi transportert opp maskinerog spesialutstyr som må til for å rive det som etterhvert skal bli blant annet flere tusen tonn med produkter til gjenvinning, avslutter Aas.Kontraktsverdien er 4,8 millioner.

veoliamiljo.no 13.08

40 SMÅTT OG STORT SMÅTT OG STORT 41

��������������������

����������������������� ��������������������������������������������������������������������

����������������� ������� �����!"#$�

PocketTRANSPORTBruk av håndterminaler: Mer effektivavfallsinnsamling med høyere kvalitet!

Ta kontakt medAtgeir Takle på mobil 915 67097 eller epost at@giantleap.no for mer informasjon!

www.giantleap.no

Politikere i kø for å kildesortere, nærmestsees SV’s Inga Marte Torkildsen og Heikki

Holmås. Man vant gjorde de ikke.Foto: Linda Bay Johansen.

Kommunene må ta større miljøansvarDet er langt igjen før kommunene ivaretar sitt ansvar forforurensning og naturforvaltning på en tilfredsstillendemåte. Staten bør også gjøre mer for å legge til rette forkommunene på dette området. Det viser en ny under -søkelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) ogDirektoratet for naturforvaltning (DN).

SFT og DN har sammen med landets fylkesmenn under-søkt hvordan 43 kommuner fordelt over hele landet brukersin myndighet på to utvalgte miljøområder: forsøpling og ulovlige stengsler i strandsonen. Gjennomgående funn i svært mange av de undersøkte kommunene er at de ikke følger systematisk opp den lovpålagte miljøvern -myndigheten de har på forsøplingsområdet.

– Avfall på avveier kan føre til alvorlig forurensning. Vi ser alvorlig på at alt for mange kommuner verken haroversikt eller følger opp forsøpling og ulovlig avfalls -håndtering slik de er pålagt, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

sft.no 27.08

25 000 tonn avfall dumpet i skogenEnorme mengder avfall er dumpet på Vorland i Sund. Ulovlig,fastslår Fylkesmannen. I avfallet er det funnet miljøgifter, skriver bt.no. En svær kjetting sørger for at ingen biler kankjøre inn på den lille skogsbilveien på Vorland i Sund kommune.Men at trafikken inn i området har vært formidabeltidligere, er tydelig når en kommer et par hundre meter inn iskogen.

Opp av det som en gang skal ha vært en myr, stiger et bergbygget opp av finkuttede materialer. Havet av fliser er på størrelse med et par fotballbaner. Flislaget er flere meter tykt.For tre år siden ga Sund kommune tillatelse til å planere myrområdet her til jordbruksland. – Men her er det også etspørsmål om omfanget og hva som er levert som fyllmasse, sier rådmann i Sund, Gerhard Storebø, i dag. I sommer sa kommunen stopp. Fylkesmannen i Hordaland er også koblet inni saken. – Det er ingen tvil om at det her er forurenset avfall,sier Hallvard Hageberg i Miljøvernavdelingen hos Fylkesmanneni Hordaland. Selve deponiet har vært driftet av det lille lokaleentreprenørselskapet Knappen Sjø. De som har benyttet seg avdeponiet er langt større og kjente aktører. Både Veolia Miljø ogRagn Sells har levert flismasse til deponiet.

I et brev til Fylkesmannen skriver Veolia Miljø at de har kjørtinn 948 lass i løpet av en toårsperiode. Det tilsvarer nesten 7 000 tonn. Ragn Sells skriver at de har levert nesten 18 000tonn med flis. Hageberg understreker at dette er aktører somhar lang erfaring og kompetanse om regelverket.

– Vi mener at disse profesjonelle aktørene har så god kjennskap til regelverket at de burde vite at de ikke kunnelevere denne type avfall på et slikt deponi, sier Hageberg.

aftenposten.no 05.09

Inge Morten Haave ny daglig leder i GLØRHarald Eikerol fratrådte som daglig leder i GLØR 31.08 og nyleder er Inge Morten Haave (49), som kommer fra jobb som

markedssjef i transportselskapetLitra as. Haave har også værtdriftssjef ved papirfabrikkenSunnland Eker i Drammen.Samtidig tiltrer markedssjefElisabeth Haukaas Bjerke stil-lingen som daglig leder i GLØRPartner AS. Harald Eikerol fort-setter også i selskapet, menaltså ikke som daglig leder. Han skal konsentrere seg omspesielle prosjekter.

Inge Morten Haave er oppvokst på Lillehammer og utdannet maskiningeniør ved NTH.

Hamstring av lyspærerMange butikker tømmes nå for vanlige lyspærer. Etter Forbruker -inspektørenes nyhet i går om at importen av mange glødepærerstanser 1. september, er hamstringen i full gang.Men selv omenergiforbruket blir tydelig redusert ved bruk av de nye lav -energipærene, er mange likevel skeptiske til noe av det som nå skjer.

Miljøorganisasjonen Bellona etterlyser for eksempel en vel-fungerende returordning for sparepærene. – Vi er enige i behovetfor å kvitte seg med de gamle glødepærene. Men myndighetenemå innføre et retursystem for de miljøskadelige kvikksølvholdigesparepærene, sier Marius Dalen. Han er Bellonas fagansvarlige formiljøgifter. – 75 prosent av alle sparepærer som brukes i Norge,kastes rett i søpla selv om dette er spesialavfall. Disse pæreneselges gjerne i grønne pakninger og promoteres som miljø -vennlige.

Norge har et generelt forbud mot bruk av kvikksølv i produkter.Men sparepærer er et unntak, fordi denne teknologien fortsatt eravhengig av kvikksølv i produksjonen.

nrk.no 27.08

Bygger biooljefabrikkEU sa blankt ja. Og fullfinansierer bygging og igangsetting av etpilotanlegg for produksjon av bioolje og biogass på Notodden til25–30 millioner kroner med avfall fra skogbruket som råstoff.

Det var Notoddenmannen og teknologen Kjell Ivar Kasin i selskapet X-Waste og hans samarbeidspartner Rune Nilsen fraNor-Tek Teknologisenter i Oslo og britisk eide Pera, som la framdisse hyggelige nyhetene om prosjekt "Microfuel" i et møte iLandbruksforum i Notodden i går kveld. Allerede i dag er de topå rundtur i Notodden dels for å se på egnede lokaler eller tomter, og dels for å treffe eventuelle industrielle samarbeid-spartnere på Notodden for å få reist dette pilotanlegget – ogbygget flere om alt går som det skal. – Anlegget kan være i fulldrift om et drøyt år. Det må det også for å følge tidsskjemaet iEU-programmet. Men først må vi altså få på plass egnede lokaler.Men testkjøringen kan være i gang allerede våren 2010, sa Kasinog Nilsen til Telen.

Telen.no 27.08

Det er en viss optimisme i returpapirmarkedet med noe bedring i prisbildet. Skrapjernsprisen har også steget siden en nedgang tidligere i sommer. For de andre fraksjonene er det ingen vesentlige endringer i markedet.

Det er en stadig økende bruk av resirkulertglass i bygningsmaterialer, blant annet ibygningsblokker. Blokkene har høy trykk-fasthet og god isolasjonsverdi. Materialeter lett og suger ikke vann og er derfor etgodt alternativ til eksisterende lettklinker-produkter.

En stor del av det innsamlede glassetbenyttes også til produksjon av glassvatt.

Det blir stadig mer plastemballasje, noesom gjør det enda viktigere at denne kildesorteres og gjenvinnes. Mengden erberegnet til 122 401 tonn, og da er ikke 5 035 tonn EPS og 4 500 tonn plast -emballasje som har inneholdt farlig avfalltatt med.

Fraksjonene som inngår i Grønt Punktssystem for plastemballasje fra næringsliver plastfolie, hardplast, PP-sekker, EPS ogemballasje som har inneholdt farlig avfall.Bedrifter kan levere ferdig sortert plast -emballasje kostnadsfritt til mottaksanleggsom Grønt Punkt Norge har avtale med,forutsatt at plastemballasjen er egnet formaterialgjenvinning. Hvis man ønsker atmottaksanlegg skal hente plasten er detteen sak mellom avfallsbesitter og mottaks-anlegg. For øvrig vises det til returord-ningens kvalitetskrav og leverings -betingelser.

Når det gjelder plastemballasje fra husholdninger, tilbyr Grønt Punkt Norgekommuner/interkommunale selskaper enstandard avtale inkl godtgjørelse per tonnlevert til gjenvinning.

Grønt Punkt Norge har også avtaler meden rekke mottaksanlegg som samler inn og

Omsetning av jern- og metallskrap foregårpå et åpent internasjonalt marked. Prisenetil gjenvinningsbedriftene vil til delspåvirkes av prisene på London MetalExchange (LME), bortsett fra for jern somikke er børsnotert. Prisene på LME var den1. september 2009 (omregnet til NOK) påkr. 12,70 per kg for bly, kr 39,20 per kgfor kobber, kr. 11,30 per kg for aluminiumog kr 11,25 per kg for sink.

Det var nedgang i prisen på skrapjerntidligere i sommer, men på ettersommerenhar prisen steget igjen. Lavest var prisen i juni, da den var nede i kr. 625,- mensiden har den steget jevnt og trutt og ligger nå, per 1. september, på kr. 1 125,-per tonn (fritt levert Mo eller Oslo).

For matrester som brød og bakervarer franæringsmiddelindustri betaler miljøfôr -anleggene rundt 3-400 kroner per tonn.Prisen på miljøfôr ligger på 65–75 prosentav kraftfôrprisen. Det er svært stabile priser innenfor dette området.

Kompost basert på våtorganisk avfall oghage- og parkavfall, brukes som vekstjordog jordforbedringsmiddel. Mye blir leverttil private hageeiere, men det er også enøkt bruk av kompost i forbindelse medstørre park- og grøntanlegg. Flere leveran-dører kan også skreddersy gjødsels -produkter og jordblandinger som er tilpasset spesielle formål eller etter denenkelte kundes spesifikasjoner. Prisenevarierer etter kvalitet og volum, men forkompost av god kvalitet kan prisene ligge på opptil kr. 350 per m3.

Kompost i småemballasje kan oppnåenda høyere priser, og selges opp til kr.1,- per liter.

PAPIR OG PAPP

GLASS

PLAST

JERN OG METALL

TREVERK

Bruktbutikkene har god omsetning fortiden, og det er stor etterspørsel etterklær av god kvalitet. Tekstiler som er aven slik kvalitet at de ikke kan gjenbrukes,blir brukt til produksjon av nødhjelps -dyner, raggsokker og isolasjonsmateriale.

TEKSTILER

VÅTORGANISK AVFALLkomprimerer EPS fra næringslivet. EPSgjenvinnes i Stavanger.Ombruksemballasje, kork og annet plast -avfall gjenvinnes kommersielt uten støttefra Grønt Punkt Norge. I dette markedetbetales en pris avhengig av kvalitet ogvolumer.

Etter en svært vanskelig periode tidligere i sommer, hvor flere fabrikker sluttet å kjøpe returpapir, er det nå en viss optimisme i markedet. Både avsetnings-muligheter og priser har bedret seg noe.Det er fortsatt slik at markedet foravsvertningskvaliteter er bedre enn for brunt papir.

RETURPAPIR PÅ VEI OPP IGJEN

Markedet for trevirke er relativt dårlig, og prisen for å levere avfallstrevirke liggerpå om lag 200–450 kr per tonn. Prisen forå levere trevirke til pelletsanlegg ligger istørrelsesorden kr. 0-400,- per tonn.

Kvaliteten har mye å si for prisen.Prisen for å levere impregnert trevirke ligger i størrelsesorden +/- 1 000 kr pertonn.

Salgsprisen på trebriketter som selgestil flisfyringsanlegg kan ligger mellom 1 000– 1800 kr per tonn. Utsalgsprisen forbriketter i småemballasje kan tilsvare entonnpris på opptil kr. 3–4 000 kr pertonn.

- vi gjenvinner batterier

Veien videre er et felles

ansvar

Vi gjenvinner batterier

www.batteriretur.nowww.rebatt.no

Nyg

ren

Des

ign

as

Det går mot lysere tider i returpapir-bransjen.

RETURADRESSE:Kretsløpet asc/o Maximi, Strøket 81383 Asker

®

Pb 102 Økern, 0509 Oslo Tlf.: 23 17 39 80 Fax : 23 17 39 99

www.glassgjenvinning.no®

Baksiden

postkasser f.eks ved neste

tømming. Her er mindre

formater av budskapet, som

kan brukes enten som

annonse i tømmekalendere

og/eller på nettsider.

Alt finner dere på denne

linken: http://glassgjenvin-

ning.no/kampanjeildfast.htm.

Til dere som har bestilt nytt

merkemateriell til retur -

punktene – husk at disse må

på før frosten. – I fjor høst ble

Høsten er godt i gang, og

høst betyr også at de fleste

ønsker å klargjøre peisen for

hjemmekos og kalde kvelder.

Tiden er nå inne for å minne

forbruker og kundene om at

eventuelle knuste peisglass

ikke skal i returpunktet. Vi har

nå lagt ut på www.glassgjen-

vinning.no, kampanjemateriell

i trykkeklare filer, og i bilde -

format. Her finner dere en

flyer, som kan legges ut i

Kampanjemateriell for ildfast glass

flere tusen tonn knust glass

umulig å selge på grunn av at

det inneholdt små mengder

ildfast. Dette ser helt ut som

vanlig glass og er umulig å

separere. Men det har langt

høyere smeltepunkt enn

emballasjeglasset og stopper

igjen blåsemaskineene hos

glassverkene. Med det nye

materiellet håper vi å få bukt

med dette problemet, som

faktisk truer glassgjen -

Ja takk!

Visste du at: Med gjenvunnet glass- og metall-emballasje sparer vi miljøet tilsvarende energi -forbruket til 7100 husstander.

Når du tar med brukt glass- og metallemballasje fra mat- og drikkevare til returpunktet, gjør du en stor innsats for miljøet.

Alt av glass- og metallemballasje gjenvinnes til nye produkter som f.eks. � asker, syltetøyglass, hermetikkbokser, makrell i tomat-bokser ol.

Brukt glassemballasje:Syltetøyglass, barnematglass, vin� asker, pastasausglass, krydderglass, � asker for olivenolje, � asker uten pant, etc.

Brukt metallemballasje:Hermetikkbokser til � skeboller, lapskaus, makrell i tomat, kattemat, hundemat, leverpostei skinke, hermetiske tomater.

Eksempler på brukt glass- og metall-emballasje fra mat- og drikkevare

vinningen i Norge, forklarer

direktør Lasse Sunde i Norsk

Glassgjenvinning.

Visste du at: Gjenvinning av emballasjeglass ødeleg-ges hvis kun et lite skår ildfast glass blander seg med ett tonn gjenvinnbart emballasjeglass.

Kan ikke gjenvinnes:

Keramikk, porselen og steintøy (som ildfaste former og servise)

PeisglassKrystall, vindus-glass og speil

Nei takk!Ildfast glass som peisglass og ildfaste former, keramikk og porselen kan ikke gjenvinnes. Slike produkter har en høyere smelte temperatur. Når disse havner i returpunktene ødelegges råvaren, og gjenvinningen kan i verste fall stoppe. Kast derfor slike produkter sammen med ditt restavfall.