Upload
trandung
View
230
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Del 1
• Epidemiologi, insidens
• Hvorfor kirurgi
• Inklusjons- og eksklusjonskriterier
• Vektrelaterte sykdommer
• Operasjonsmetoder
• Mal for henvisning
Kirurgisk overvektsbehandling
Del 2
• Behandlingsforløp på SUS
• Resultater
• Bivirkninger
• Komplikasjoner
• Oppfølgning hos fastlegen
Kirurgisk overvektsbehandling
Overvekt / sykelig overvekt
Overvektig (BMI > 25)
• Verden ca. 1600 millioner i 2010 – 2300 millioner i 2015 (WHO)
• Norge 67% i 2008 (HUNT)
Fedme (BMI > 30)
• Verden ca. 400 millioner 2005 – 700 millioner i 2015
• Norge 23% i 2008 (HUNT)
Sykelig overvektig (BMI >40)
– USA 4,5 % av befolkning 2004 (NHANES)
– Norge 1,1% i 2008 (HUNT)
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 1985
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 1986
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 1987
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 1988
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 1989
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 1990
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 1991
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 1992
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 1993
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 1994
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 1995
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 1996
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 1997
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19% >20%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 1998
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19% >20%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 1999
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19% >20%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 2000
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19% >20%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 2001
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19% 20%–24% >25%
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2002
No Data <10% 10%–14% 15%–19% 20%–24% >25%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 2003
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19% 20%–24% >25%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 2004
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19% 20%–24% >25%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 2005
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19% 20%–24% 25%–29% >30%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 2006
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19% 20%–24% 25%–29% >30%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 2007
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19% 20%–24% 25%–29% >30%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 2008
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19% 20%–24% 25%–29% >30%
Obesity Trends* Among U.S. Adults
BRFSS, 2009
(*BMI ≥30, or ~ 30 lbs. overweight for 5’ 4” person)
No Data <10% 10%–14% 15%–19% 20%–24% 25%–29% >30%
Hvorfor kirurgisk behandling?
• Beste behandlingsresultater for vektrelaterte sykdommer1
– Dokumentert reduksjon av mortalitet
– Dramatisk forbedring av livskvalitet
• Eneste behandling for sykelig overvekt som kan dokumentere varig og tilstrekkelig vekttap2
Bakgrunn
1) Lars Sjöström et al. Lifestyle, Diabetes, and Cardiovascular Risk Factors 10 Years after Bariatric Surgery.
NEJM 2004. 351: 2683-2693
2) Lars Sjöström et al. Effects of Bariatric Surgery on Mortality in Swedish Obese Subjects. NEJM 2007.
357: 741-752
Mortalitet
Redusert mortalitet
29% ved 15 års
oppfølging1
Livskvalitet
58 – 93% forbedring av helserelatert QoL2 ved GBP (36 mnd. oppfølging)
Mortalitet og QoL
1) Lars Sjöström et al. Effects of Bariatric Surgery on Mortality in Swedish Obese Subjects. NEJM 2007.
357: 741-752
2) Sshauder et al. Outcomes after laparoscopic Roux-en Y gastric bypass for morbid obesity. Ann Surg.
2000 October; 232(4): 515–529
Nasjonal behandlingsgaranti for sykelig overvekt innen 12 mnd. (2007) i spesialisthelsetjenesten.
Tverrfaglig utredning og behandling
• Konservativ (1. linje tjenesten) / operativ
Hvem skal opereres?
Hvem skal opereres?
Nasjonale retningslinjer
Inklusjon
1. BMI > 40, BMI >35 med vektrelaterte tilleggs sykdommer
2.Alder 18-60 (?) år
• Barn/ungdom har også rett til tverrfaglig utredning og behandling
Hvem skal opereres?
Eksklusjon
1. Ubehandlet spiseforstyrrelse
2. Alkohol- og stoffmisbruk
3. Alvorlige psykiske lidelser
– Manglende impulskontroll / compliance
-------------------------------------------------------
4. Graviditet
5. Cancer
hvis kurativt behandlet til avsluttet residiv kontroll
6. (Røyking)
7. (IBD)
8. (Kroniske magesmerter)
Vektrelaterte sykdommer
Hypertensjon Dyslipidemi Metabolsk syndrom • Livvidde 94 cm ♂ og 80 cm ♀ + 2 av 4:
– ↑ triglyserider, ↓ HDL-kolesterol, glukoseintoleranse og hypertensjon
Diabetes mellitus type II
1) Lars Sjöström et al. Lifestyle, Diabetes, and Cardiovascular Risk Factors 10 Years after Bariatric Surgery. NEJM 2004. 351: 2683-2693
Vektrelaterte sykdommer
Belastningssykdom vektbærende ledd Søvnapnø syndrom Polycystisk ovariesyndrom
– Hirsutisme
– Menstruasjonsforstyrrelser / barnløshet Gastroøsofagal refluxsykdom
Vektrelaterte sykdommer
Ikke-alkoholisk steatohepatitt Stress inkontinens Venøse stase – leggsår Urinsyregikt
Vektrelaterte sykdommer
NB Psykiske lidelser er ikke et inklusjonskriterium for kirurgi
– Ikke dokumentert varig positiv effekt etter overvektsoperasjon
Operasjonsmetoder
Restriktive operasjoner
• Begrenser kun matinntak
Malabsorptive operasjoner
• Reduserer opptak av næringsstoffer fra tarmen
– Ulike former for omkoblinger av tarmen (bypass)
Kombinasjon
Gastric bypass
• Kombinasjon restriktiv og malabsorpsjon
• God vektnedgang
• Få komplikasjoner
• Få bivirkninger og god spisekvalitet (dumping)
• Risiko for sekundær vektøkning
Gastric sleeve
• Ren restriktiv metode
• Teknisk enklere operasjon
• Endrer lite på tarm funksjonen
• Kan gjøres om til DS-BPD eller Gastric bypass senere
• Mindre vekttap enn GBP, mindre remissjon av DM
• Langtidsresultat?
Gastric banding
• Ren restriktiv metode
• Høy komplikasjons- og reoperasjonsfrekvens
• Vanskelig å konvertere til GBP/DS senere
• Vanlig i Norge tidligere, brukes lite i Skandinavia i dag. Vanlig i private klinikker i utlandet.
Duodenal switch with biliopankreatic diversion (DS)
• Kombinasjon restriktiv og
malabsorptiv metode.
• Kraftig og varig vektnedgang
• Teknisk krevende operasjon, større risiko for kirurgiske komplikasjoner
• Stor risiko for komplikasjoner pga underernæring.
• Diaré og illeluktende avføring
Skal ha forsøkt konservative tiltak
Pasienten må være motivert for radikale livsstilsendringer
Pasienten må ha compliance for endringer
Pasienten - innsikt i årsak til sin overvekt?
Må forstå at operasjon kun er hjelp til selvhjelp
Henvisning
Hva er motivasjonen for operasjon?
• Kosmetisk? – Ikke nødvendigvis et bedre kosmetisk resultat
• Sosialt? – Pasienten selv eller andre rundt pasienten som
ønsker operasjon?
• Realistiske forventninger til tiden etter operasjon? – Alt blir ikke bedre
– ”Hva skjer når du ikke lenger kan nyte eller trøste deg med maten?”
Henvisning
Utredning av vektrelaterte sykdommer
• Diabetes type II
– BMI>30 gir 60 ganger økt risiko for DM II
• Dyslipidemi
• Søvnapnø
• Hypertensjon, EKG >50 år
• Artroser – dokumentasjon
Før henvisning
Minimum krav av opplysninger
• Høyde og vekt (BMI)
• Vektrelaterte sykdommer, evt. hvilket behandlingsnivå
• Psykiatriske diagnoser, evt. tidligere psyk. sykdommer. Inkludert spiseforstyrrelser.
Mal for henvisning
Opplysninger i henvisningen
• Vektanamnese, fysisk aktivitet
• Sosial anamnese
• Stimulantia
– Røyk, alkohol, narkotika- og medikamentmisbruk
• Matallergier / -intoleranser
• Tidligere operasjoner
Mal for henvisning
Veilede pasienten
• Slutt å slank deg!
• Gjør realistiske endringer i kosthold og fysisk aktivitet – Mål er å bli vektstabil
• Måltidsrytme, kutt ut store måltider på kvelden
• Starte røykeslutt
Oppmuntre til rehabiliterings opphold – ikke fat camp
Mens dere venter på SUS..
Behandlingsforløp ved SUS
Pasientskole – tverrfaglig informasjonsseminar
Kirurgisk poliklinisk vurdering Utredning tverrfaglig team pol
• KEF, psyk. sykepleier, endokrinolog
”Power-slanking” 3-6
uker
• Poliklinisk innskriving
• Legges inn operasjonsdagen
• Skrives ut 1. POD /
pasienthotell
Kontroll Poliklinikk for Sykelig Overvekt
Livslang oppfølging hos fastlegen
Sekundær utredning Sekundær utredning
Resultater
Vektnedgang
Generelt 75% EWL (av vekten > BMI 25) – alle prosedyrer
Gastric bypass ca. 15 BMI poeng, sleeve noe mindre
Resultater
Vektnedgang – vektoppgang?
Vektstabil 7-15 mnd. (12 mnd.) etter operasjonen. Ikke uvanlig med vektoppgang ca. 2 år etter
operasjonen Etter 10 år 50 % går opp 20-50% av vektreduksjonen
Dette er poenget med å vurdere evnen og motivasjonen for livsstilsendringer først
Resultater for vektrelaterte sykdommer Hypertensjon
– 69% normotensive (2 år) GBP Dyslipidemi
– 76 – 73% normalt HDL (2 og 10 år) Metabolsk syndrom
– 80% reduksjon (2 år) Diabetes mellitus type II
– 72% etter 2 år – men 36% etter 10 år – husk HbA1c i oppfølgningen
1) Lars Sjöström et al. Lifestyle, Diabetes, and Cardiovascular Risk Factors 10 Years after Bariatric Surgery. NEJM 2004. 351: 2683-2693
Resultater for vektrelaterte sykdommer Belastningssykdom vektbærende ledd
– 41% reduksjon (2 år) Søvnapnø syndrom
– 98% reduksjon Polycystisk ovariesyndrom
– Hirsutisme • 79% reduksjon
– Menstruasjonsforstyrrelser / barnløshet • >90% normal menstruasjon
1) Lars Sjöström et al. Lifestyle, Diabetes, and Cardiovascular Risk Factors 10 Years after Bariatric Surgery. NEJM 2004. 351: 2683-2693
Resultater for vektrelaterte sykdommer Gastroøsofagal refluxsykdom
– 72% reduksjon Ikke-alkoholisk steatohepatitt
– 90% reduksjon Stress inkontines
– 44% reduksjon Venøse stase – leggsår
– 95% reduksjon Urinsyregikt
– 72% reduksjon
1) Lars Sjöström et al. Lifestyle, Diabetes, and Cardiovascular Risk Factors 10 Years after Bariatric Surgery. NEJM 2004. 351: 2683-2693
Bivirkninger
Dårlig spisekvalitet
Ubehag ved matinntak, intoleranse for mange matvarer
Malabsorpsjon
- fare for utvikling av mangelsykdommer
Substitusjonsbehandling av
Vit.-B12
Jern
Kalk
Diverse vitaminer / mineraler
Bivirkninger
D-vitamin-mangel
Tilstrebe 90-150 nmol/L (ikke 50 nmol/L)
< 15 nmol/L bør PTH kontrolleres
Kontroll hver 3. mnd. ved vit-D < 50
Nivå (nmol/L) Dosering Legemiddel
< 10 100 µg 8 drp. Detremin
< 25 80 µg 6 drp. Detremin
25 - 50 40 µg 3 drp. Detremin evt.
Nycoplus 20µg x 2
>50 20 µg Nycoplus 20µg x 1
75 - 90 10 µg Tran x 1
>90 10 µg Tran x 1 i ”r” mnd.
Bivirkninger
Overskuddshud
• Forventet
• Ikke nødvendigvis et tilbud på offentlig sykehus
– Minimumskrav for lengde på huldfolder
– Medisinsk indikasjon
Bivirkninger
Første 3 – 6 mnd • Hårtap
• Kuldefølelse
• Labilt humør
• Asteni
Varig • Intoleranse for alkohol – alkoholmisbruk
• Endret biotilgjengelighet av legemidler (men endres med tiden) – gjelder gastric bypass
Skilsmisser / mestringsproblemer / endret selvbilde
• Første postoperative timer / døgn
– Blødning
– Anastomoselekkasje
– Iatrogen tarmperforasjon
– Ileus / gastric blow-out
– Intraabdominale infeksjoner
– Medisinske komplikasjoner
• Første 4 uker
– Ulcus ventriculi
– Dehydrering / ernæringssvikt
– Obstipasjon
– Akutt psykiatri (depresjon / anorexia nervosa)
Tidlige komplikasjoner
Ileus
• Sjeldent
• NB Gastric blow out ved GBP
– Kolikksmerter, sterke smerter i epigastriet, kvalme
– Kan ha flatus / avføring
• Mekanisk hinder ved enteroenterostomi
• Diagnostikk
– CT abdomen viser stor dilatert ventrikkel
• ØH operasjon
• Ventrikkel må alltid avlastes, PEG / Foleykateter
• Reanastomose / evt forlenge anastomosen
Tidlige komplikasjoner
Ulcus ventriculi (stomalt ulcus)
Intern herniering
Gallestein
Dumping
Post-gastric bypass hypoglykemi
Ernæringssvikt / mangelsykdom
Uspesifikke magesmerter
Graviditet / spontanabort
Skillsmisser
Psykiatri
Slimmers palesy
Sene komplikasjoner
Ulcus ventriculi (stomalt ulcus)
• Vanligste senkomplikasjon
• Ukjent hvorfor høyere risiko
– ischemi i pouchen?
• Kan debutere fra uker til flere år etter operasjon
– Samme utredning (gastroskopi) og behandling (PPI) som vanlig ulcus ventriculi
– Kan utvikle stenose
– Kronisk ulcus
Sene komplikasjoner
Sene komplikasjoner Interne herniering
Intern herniering:
1) Enteroenterostomi
2) Petersons space
1
2 2
Intern herniering
• 9-11 % (5-9 års oppfølgnng) etter GBP1-2
• Debuterer sjeldent før 7 mnd postoperativt, median debut etter 15 mnd
• Vanligvis et subakutt forløp
– Kolikksmerter regelmessig minutter etter hvert matinntak
– CT abd sparsomme funn, vanskelig å tolke
– ½ ØH laparoskopisk eksplorasjon
• Ved akutt forløp
– Kan ha flatus / avføring, ikke alltid oppkast
– CT abdomen – dilatert tynntarm / ventrikkel?
Sene komplikasjoner
1) Aghajani E, Jacobsen HJ, Nergaard BJ et al. Internal hernia after gastric bypass: a new and simplified technique for laparoscopic primary closure of the mesenteric defects. J Gastrointest
Surg 2012; 16: 641 – 5.
2) Himpens J, Verbrugghe A, Cadière GB et al. Long-term results of laparoscopic Roux-en-Y Gastric bypass: evaluation after 9 years. Obes Surg 2012; 22: 1586 – 93.
Dumping
– Oppstår få minutter etter måltid, spesielt ved inntak av fet mat. 5 -30 min
– Første året etter operasjon
– Ufarlig
– Magesmerter, hypotensjon, diaré
• Hyperosmolalitet i tarm, stort væske-shift til tarm
Sene komplikasjoner
Post-gastric bypass hypoglykemi (0,2%)
(Sen type dumping)
– 20-40 minutter etter måltid, spesielt ved kaloririk mat
– Hypersekresjon av insulin
– Symptomer som ved hypoglykemi
– Oppstår oftest mer enn 1 år etter operasjon
Henvises til oss
Behandling spesial diett uten karbohydrater.
Alvorlige tilfeller kirurgi.
Sene komplikasjoner
Slimmers palesy
Subakutt / akutt utvikling av dropfot
Ikke nødvendigvis smerter
Kompartment syndrom i legg losje.
Oftest permanent deinervering av nervus peroneus og paralyse dersom det er ubehandlet mer enn 3 uker.
Behandling - fascietomi
Sene komplikasjoner
Tiamin-mangel (Vit.-B1)
Beriberi – Nedsatt konsentrasjonsevne
– trøtthet
– irritabilitet
– obstipasjon
Wernicke encephalopati – irrevesibelt NB: Ved stor og langvarig ernæringssvikt etter operasjon
– bevissthetsforstyrrelser
– dobbeltsyn
– ataksi
– psykose
Sene komplikasjoner
Graviditet
Anbefaler å vente min. 2 år før graviditet
– Ikke uvanlig pga. amenoré preopr.
Dersom gravid skal pasientene følges nøye
opp
– henvises til poliklinikk for sykelig overvekt, egne grupper
Sene komplikasjoner
Hyppighet • hver 3. mnd. første 2 årene
• deretter etter behov, anbefaler hver 6. mnd.
Sykemelding
• Alle blir SM fra SUS i 6 uker. Noen få har behov for lengre tid (fastlegen).
Oppfølging fastlege
Hyppighet • Hver 3. mnd. første 2 årene
• Deretter etter behov, anbefaler hver 6. mnd.
• Livslang oppfølging
Sykemelding
• Alle blir SM fra SUS i 6 uker. Noen få har behov for lengre tid (fastlegen).
Henvisning til plastikk kirurg minimum 1 år vektstabil
Oppfølging fastlege
Faste medisiner
Legemidler i smalt terapeutisk område
– hyppige kontroller hos fastlegen til pasienten begynner spise mer normalt
– ingen regel på biotilgjengelighet, de fleste får høyere biotilgjengelighet
– Oftest en endring mot før operasjonen etter 1-2 år
Andre legemidler titreres opp i mht. effekt og bivirkninger
Oppfølging fastlege
Faste medisiner
Diabetes
• All peroral antidiabetika blir seponert ved utreise dersom ikke insulinavhengig.
– pasienten følger selv med med egne målinger
• Ved insulintrengende behandling
– får nedtrappingsplan av diabetes sykepleier, evt. oppfølging på diabetes poliklinikk
Hypertensjon
• Antihypertensiva seponeres ikke før kontroller hos fastlegen
Oppfølging fastlege
Faste medisiner
Kolesterolsenkende medisiner
• Kun seponering etter blodprøve kontroll
• Noen har ikke-vektrelatert dyslipidemi
Analgetika
• Unngå NSAIDs pga. ulcus risiko
• Dersom helt nødvendig, profylakse med PPI
Bytt ut p-pille til spiral ol
Oppfølging fastlege
Kontroll
• Tar de substitusjons behandling?
• Fysisk aktivitet?
• Psykiske vansker?
• Skilsmisse?
• Pass på
– Slanking
– Alkohol
Oppfølging fastlege
Kontroll
Lab. prøver
• Hematologisk status
• Nefrologisk status
• Jern-status
• Vit. B12
• Folat
• 25-(OH)- Vit. D, PTH, kalsium
• Albumin
• Hb1Ac ved tidligere DM II
Oppfølging fastlege
Kirurgi gir redusert mortalitet og er overlegent all annen behandling for vektrelaterte sykdommer
Krever god pasient compliance Sjeldent, men mange ulike potensielt farlige
komplikasjoner. Første og fremst compliance avhengig
Kreves mye og livslang oppfølging av fastlegen
Konklusjon