04NORSK TIDSSKRIFT FOR

ERNÆRING

20

10

Nutrini og NutriniMax – sondemat skreddersydd for barn

(MF6TM

(DHA-dominant blanding)**

* Produktene kan også fås uten ! ber.** DHA=dokosahexaensyre.

For mer informasjon:www.nutricia.noTlf. 23 00 21 00

For barn 1–6 år (8–20 kg)Nutrini fås i 6 ulike varianter

For barn 7–12 år (21–45 kg)NutriniMax fås i 4 ulike varianter

ww

w.k

onsi

s.no

NORSK TIDSSKRIFT FOR

ERNÆRINGNr. 4/2010 - 8. årgang

Så er det desember måned og julen nærmer seg med stormskritt. År 2010 er snart omme og et nytt år er like rundt hjørnet. I Norsk Tidsskrift for Ernæring har det vært mye som har skjedd i løpet av 2010. Vi merker en stor interesse for bladet og har i løpet av året fått flere abonnenter. Både gjennom nye medlemmer i foreningene, men også selvstendige abonnement. Opplaget vårt har av den grunn økt med 100 blad fra og med denne utgaven, noe som tilsvarer en økning på 15 %! Vi jobber også mye med planlegging av strategi for bladet, der målet er å skape et sikrere og trygt fundament som gjør at NTE kan leve vel i mange år fremover.

I denne utgaven kan dere blant annet lese om to kliniske ernærings-fysiologer som har startet opp i det private markedet og hvordan veien dit har vært. Kliniske ernæringsfysiologer og ernæringsfysio-loger i det private markedet er sjelden vare, mye fordi vi er en liten (dog voksende) arbeidsgruppe. Det er ikke lett å ha oversikten over hvem som jobber hvor og med hva, både i det private og offent-lige. Derfor ønsker vi å åpne en ny artikkelserie “jobben min” og inviterer herverd medlemmer av KEFF og NFE til å skrive inn til oss og fortelle om jobben sin. Vi tror dette er noe som vil være til glede og nytte for alle som leser bladet, og en måte for oss i ernærings-miljøet å bli bedre kjent på.

Kos dere med årets siste utgave av bladet, som igjen har med med mange spennende innslag fra gode bidragsytere. Tusen takk til alle som har bidratt og hjulpet til med å holde tidsskriftet i live og faglig interessant dette året. En stor klapp på skuldra til alle oss som jobber i redaksjonen også:-)

Med det så ønsker redaksjonen i NTE alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år!

Med vennlig hilsen Hanne Bjørg Slettahjell, redaktør

KJÆRE LESER INNHOLD

Postadresse:Norsk tidsskrift for ernæringAvdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i OsloPostboks 1046 Blindern0316 Oslo

e-post redaksjon: tidsskriftet@keff.no

REDAKTØR:Hanne Bjørg Slettahjelltidsskriftet@keff.no

ADRESSEENDRINGER:Heidi Hatledal Henangertidsskriftet@keff.no

ØVRIGE REDAKSJONSMEDLEMMER:Kaja Kigenk.m.kigen@studmed.uio.noHilde Tveithilde.tveit@student.uib.noVigdis Flaatenvigdis.flaaten@ahus.noHeidi Hatledal HenangerHeidi8613@gmail.com Ella Marie Heyerdahlella.heyerdahl@gmail.noMonica BaumannMari Helene Kårstadmhkarstad@gmail.com Siv Hilde Fjeldstad s.h.fjeldstad@studmed.uio.noKristine Stray Aurdalkristinesaurdal@gmail.com

TRYKK/DESIGN: Merkur-Trykk as Opplag 650

ISSN: 1503-5034

Neste nummer utgis: medio mars 2011Manusfrist: 11. februar 2011

Redaksjonen forbeholder seg retten til å bearbeide innsendt materiell.Fotografier på forsiden: Kristine Stray AurdalFoto: © krishnacreations - Fotolia.com.Foto: Gunilla Järnblad.

NORSK FORENING FOR ERNÆRINGSFYSIOLOGERLeder: Elin Sørli GlomnesMedlemskontakt: Elin Sørli Glomnes

KLINISKE ERNÆRINGSFYSIOLOGERS FORENING TILSLUTTET FORSKERFORBUNDETLeder: Brita Haugum, styret@keff.noMedlemskontakt: styret@keff.no

Ønsker du å abonnere?Det koster kr 250,- for adresser i Norge og 350,- for adresser i utlandet. Tidsskriftet utgis fire ganger i året. Betal inn til kontonummer 5146.05.30397 Norsk tidsskrift for ernæring v/Ella Marie Heyerdahl, Enerhauggata 3, 0651 Oslo. Husk å merke in nbetalingen med abonnement og tydelig navn og adresse. Når vi har registrert betalingen trer abonnementet i kraft.

4 Amming og hiv – råd i 2010?

10 Kliniske ernæringsfysio loger i det private markedet

14 Med ett bein i biologien og ett i samfunnet

18 EFAD – Oppsummering fra Generalforsamlingen 2010

20 Fet fisk – en kilde til usikkerhet?

24 Høstseminar med NFE og NSE

26 Etterutdanningskurset for kliniske ernæringsfysiologer

30 Evaluering av studieprogrammet i ernæring og litt om arbeids-markedet etter endt studium

35 Nytt fra NFE

36 Nytt fra KEFF

37 Masteroppgaver og doktorgradsdisputaser

38 Konferanser og møter

colorlab.noThe  Norwegian  Color  Research  Laboratory  

3

Ingunn Marie Stadskleiv Engebretsen og Lars Thore Fadnes

AMMING OG HIV – RÅD I 2010?

Spedbarnsernæring til barn av HIV-positive mødre er en kompleks folkehelseutfordring i globalt perspektiv. Det har blitt publisert svært viktige resultater fra store kliniske studier som har vurdert smitterisikoen av HIV fra mor til barn de siste to år. Ulike regimer med antiviral behandling har blitt vurdert – enten til mor under- og etter svangerskapet, eller som profylakse til barnet etter fødselen og under amming. Dette medførte endring i retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) som lanserte ’Rapid advice’ i november 2009 (1, 2) samt nylig i 2010 ’Guidelines on HIV and infant feeding: principles and recommendations for infant feeding in the context of HIV and a summary of evidence (3).

Amming er et av de folkehelsetiltakene som har størst potensial til å redusere barnedødeligheten globalt. Foto: © Serhiy Kobiakov – scanstockphoto.com

4

RISIKOVURDERING Nesten alle HIV-positive barn har fått smitten gjennom svangerskap, fødsel eller i ammeperioden. Dersom ingen tiltak settes inn vil mellom 5–10% av barn av HIV-positive mødre smittes i løpet av svangerskapet, nesten det dobbelte under fødselen og omtrent 10–20% gjennom en lengre ammeperiode (4, 5). I dag lever mer enn to millioner barn i verden med HIV og rundt 300 000 barn dør hvert år som følge av HIV. HIV hos barn er svært utfordrende å behandle (6) og det er derfor avgjørende å senke smitten fra mor til barn.

Vi har lenge visst at amming i seg selv er et av de folkehelse-tiltakene som har størst potensial til å redusere barnedødeligheten globalt (7). Diaré og lungebetennelse, ofte i kombinasjon med underernæring, er den vanligste dødsårsaken hos barn under fem år.8 Ved å fremme fullamming de første seks månedene kan man forebygge rundt 10% av de nesten 9 millioner dødsfallene blant barn per år (9).

Allerede i 1999 ble det publisert en studie som viste at smitte av HIV fra mor til barn under fullamming var like liten som ved bruk av morsmelkerstatning (10). Dette ble senere bekreftet i større studier med tett oppfølging av familiene med tanke på amming og ernæring (11, 12). Amming i en kortere periode fikk dermed en viss plass i retningslinjene (13). Noe senere ble det kjent at det å avslutte amming etter 4 måneder ikke hadde positiv effekt på økt overlevelse uten HIV-smitte, samt at det også var spesielt farlig for de barna som allerede hadde blitt HIV-smittet (14). En ugandisk studie viste at opplæring av mødre i tilbereding av morsmelkerstat-ning, tilgang på morsmelkerstatning og termos, og god oppfølging medførte høyere dødeligheten blant dem som ikke ble ammet enn blant barn som ble ammet (15). Det har lenge vært kjent at i områder med lav levestandard bør HIV-positive mødre fullamme barna sine fordi den økte risikoen for HIV-smitte er mindre enn faren for sykdom og død. Det ble estimert at bruk av morsmelkerstatning medførte økt dødelighet i områder med spedbarnsdødelighet på mer enn 40/1000 (16). Allikevel har smitterisikoen for HIV ved fullamming blitt vurdert som så betydelig at mange helsearbeidere har vært tilbakeholdne med å anbefale det, samt at fullamming er krevende å få til for mange kvinner (17). Resultatet har ofte blitt en blanding mellom amming, annen melk og barnemat,– noe som er svært uheldig med tanke på HIV-smitterisikoen (18, 19).

ANBEFALINGERWHO har i økende grad anbefalt kvinner å amme, dersom ikke morsmelkerstatning har vært ansett som kulturelt akseptabel, mulig, økonomisk gjennomførbart, holdbart over tid og trygt med tanke på hygienisk tilberedning (AFASS-kriteriene: Acceptability, Feasibility, Affordability, Sustainability and Safety) (20). Intensjonen var at HIV-positive kvinner skulle vurdere dette sammen med helsearbeid-ere. Kvinnene skulle informeres om smitterisikoen ved amming, og sykdom- og dødelighetsrisikoen ved ikke-amming, og med denne bakgrunn gjøre et informert valg. Flere studier har påpekt hvor ekstremt vanskelig det har vært for mor å gjøre dette valget (17, 21).

Videre har flere studier påpekt at mor kan ha store problemer med å gjennomføre valget fordi det har vært kulturelt uakseptabelt, noe som gjelder både full-amming og ikke å amme i det hele tatt, siden begge disse alternativene ikke har røtter i afrikanske tradisjoner for spedbarnsernæring (22). Vann blir gjerne innført tidlig og mor gis ofte avlastning i matingen av babyen fra andre familiemedlemmer siden moren ofte har svært mange andre arbeidsoppgaver å ta seg av (17). Det har også blitt stilt spørsmålstegn ved hvor etisk forsvarlig det er å gi mor et valg som ikke er gjennomførbart (23).

De siste årene har det blitt publisert flere større klinisk randomiserte studier som viser at man kan senke HIV-smitte under svangerskap, fødsel og amming ved bruk av antiretroviral behandling til mor (highly active antiretroviral treatment), eller ved å gi barnet profylakse under svangerskap, fødsel og amming (5, 6, 24-28). Dette har senket smitten fra mor til barn kraftig og for første gang i afrikansk historie har man i en studiesetting klart å få mor-barn smitten under 1%.

De siste anbefalingene fra WHO (3) legger derfor mye større vekt på bruk av antivirale medisiner under ammingen. Noen vil hevde at WHO har anbefalt slike medisiner i større grad enn hva det er faglig dekning for per i dag siden få studier har hatt langtidsopp-følging. Per i dag vet vi lite om resistensutvikling hos barnet, eventuelle bivirkninger hos barnet ved langvarig bruk av profylakse, og hvordan det er for mor å avslutte antiviral behandling som hun tar for å senke smitterisikoen og ikke egen helse. Det stilles også spørsmål ved hvordan dette kan påvirke behov for senere behand-lingsregimer. Videre setter de siste retningslinjene større krav til at nasjonale og regionale helsemyndigheter skal ta valg om hvilke råd lokale helsemyndigheter skal gi mødrene. Men, det anbefales fremdeles at mor skal informeres om matingsalternativene og på denne bakgrunn velge selv. De siste retningslinjene legger stor vekt på at fullamming fortsatt må fremmes på befolkningsplan uavhengig av HIV-status. Flere forskere har hevdet at HIV epidemien har ødelagt mye av det folkehelsearbeidet som har vært gjort de siste

Bruk av antiretroviral behandling til mor kan senke HIV-smitte under svangerskap, fødsel og amming. Foto: © Birgit Reitz-Hofmann – scanstockphoto.com

5

tiårene, inkludert kampanjene fra Unicef og WHO på 80- og 90-tallet (29, 30). Selv om de nye retningslinjene tar hensyn til mange faglige, etiske og politiske problemstillinger, er det fremdeles en stor utfordring at mange kvinner ikke har tilgang på verken nødvendig svangerskaps- og fødselshjelp eller enkle HIV-fore-byggende regimer.

NY GIV FOR AMMINGFremdeles dør nesten 9 millioner barn under fem år hvert år – i hovedsak på grunn av sykdommer som kan forebygges. En stor andel dør i løpet av første levemåned. Tidlig oppstart av amming (31) og fullamming i seks måneder er svært effektivt for å bøte på disse dystre tallene. Nyere forskning viser også at dersom HIV-positive mødre eller barnet gis antivirale medisiner under amming kan hun amme barnet sitt med svært lav smitterisiko. Dette gir en trygg grunn for å gi enhetlige råd om fullamming og opplæring til alle mødre uavhengig av HIV-status. Hvilke tiltak for å fremme fullamming som er mest kostnadseffektive er et viktig forskningsspørs-

mål. Flere hevder at bred politisk og økonomisk satsing er nødven-dig for at helsesektoren skal kunne gi enhetlig informasjon til mødrene, og kunne tilby råd og oppfølging i forhold knyttet til ammingen. Det er fremdeles viktig å implementere regulering av markedsføringen av morsmelkerstatning i alle land (32). Å fremme fullamming trenger derfor et løft i globale ernæringsfora, blant helsearbeidere og i arbeid for mødres rettigheter.

OM FORFATTERNE:Ingunn Marie Stadskleiv Engebretsen er lege og post. doc. ved Senter for Internasjonal Helse, Universitetet i Bergen, for tiden ved School of Public Health, University of Western Cape, South Africa. Lars Thore Fadnes er lege og stipendiat ved Senter for Internasjonal Helse, Universitetet i Bergen. Begge jobber med spedbarnsernæring og barnehelse. De er spesielt opptatt av dilemmaer knyttet til spedbarnsernæring og HIV og har erfaring fra kvalitativ og kvantitativ forskning, hovedsakelig med feltarbeid fra Uganda.

Å fremme fullamming trenger derfor et løft i ernæringsfora globalt, både blant helsearbeidere og i arbeid for mødres rettigheter. Foto: © Vasiliy Koval – scanstockphoto.com Vasiliy Koval

6

Bli sterk,forbli uavhengig

Resource® SeniorActiv er utviklet spesiellt med tanke på de eldres særskilte næringsbehov, og for lettere å få kreftene tilbake etter sykdom.

Resource® SeniorActiv inneholder rikelig med næringsstoffer som fremmer muskel-styrken, reduserer fall og frakturer og innvirker positivt på den kognitive helsen.

Skreddersydd nærings-drikk for de eldre Høyt innhold av protein Høyt innhold av D-vitamin og kalsium Høyt innhold av B-vitaminer og antioxidanter

Høyt innhold av protein Høyt innhold av D-vitamin og kalsium Høyt innhold av B-vitaminer og

For mer informasjon, se vår hjemmeside www.nestlenutrition.no.

Nytt på det norske markedet!

REFERANSER:

1. Rapid advice. Use of antiretroviral drugs for treating pregnant women and prevention HIV infections in infants. November 2009. Genève: WHO.

2. HIV and infant feeding. Revised Principles and Recommendations. Rapid advice. November 2009. Genève: WHO.

3. Guidelines on HIV and infant feeding 2010 Principles and recommen-dations for infant feeding in the context of HIV and a summary of evidence Geneva: World Health Organization Departments of Child and Adolescent Health and Development and HIV, UNAIDS, UNFPA and UNICEF; 2010.

4. Lehman DA, Farquhar C. Biological mechanisms of vertical human immunodeficiency virus (HIV-1) transmission. Rev Med Virol. 2007 Nov-Dec;17(6):381-403.

5. Mofenson LM. Protecting the next generation--eliminating perinatal HIV-1 infection. N Engl J Med. 2010 Jun 17;362(24):2316-8.

6. Engebretsen IM, Tylleskar T. [HIV, breast feeding and antiretroviral agents]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2010 Mar 11;130(5):520-2.

7. Jones G, Steketee RW, Black RE, Bhutta ZA, Morris SS. How many child deaths can we prevent this year? Lancet. 2003 Jul 5;362(9377):65-71.

8. Countdown to 2015 Decade report (2000–2010) with country profiles Taking stock of maternal, newborn and child survival: WHO and Unicef; 2010.

9. Bhutta ZA, Ahmed T, Black RE, Cousens S, Dewey K, Giugliani E, et al. What works? Interventions for maternal and child undernutrition and survival. Lancet. 2008 Feb 2;371(9610):417-40.

10. Coutsoudis A, Pillay K, Spooner E, Kuhn L, Coovadia HM. Influence of infant-feeding patterns on early mother-to-child transmission of HIV-1 in Durban, South Africa: a prospective cohort study. South African Vitamin A Study Group. Lancet. 1999 Aug 7;354(9177):471-6.

11. Coovadia HM, Rollins NC, Bland RM, Little K, Coutsoudis A, Bennish ML, et al. Mother-to-child transmission of HIV-1 infection during exclusive breastfeeding in the first 6 months of life: an intervention cohort study. Lancet. 2007 Mar 31;369(9567):1107-16.

12. Iliff PJ, Piwoz EG, Tavengwa NV, Zunguza CD, Marinda ET, Nathoo KJ, et al. Early exclusive breastfeeding reduces the risk of postnatal HIV-1 transmission and increases HIV-free survival. AIDS. 2005 Apr 29;19(7):699-708.

13. HIV and Infant Feeding Framework for Priority Action. 2003 [cited; Available from: http://www.who.int/child-adolescent-health/publications/NUTRITION/HIV_IF_Framework.htm

14. Kuhn L, Aldrovandi GM, Sinkala M, Kankasa C, Semrau K, Mwiya M, et al. Effects of early, abrupt weaning on HIV-free survival of children in Zambia. N Engl J Med. 2008 Jul 10;359(2):130-41.

15. Kagaayi J, Gray RH, Brahmbhatt H, Kigozi G, Nalugoda F, Wabwire-Mangen F, et al. Survival of infants born to HIV-positive mothers, by feeding modality, in Rakai, Uganda. PLoS ONE. 2008;3(12):e3877.

16. Kuhn L, Stein Z, Susser M. Preventing mother-to-child HIV transmission in the new millennium: the challenge of breast feeding. Paediatr Perinat Epidemiol. 2004 Jan;18(1):10-6.

17. Fadnes LT, Engebretsen IM, Moland KM, Nankunda J, Tumwine JK, Tylleskar T. Infant feeding counselling in Uganda in a changing environment with focus on the general population and HIV-positive mothers - a mixed method approach. BMC Health Serv Res. 2010;10:260.

18. Fadnes LT, Engebretsen IM, Wamani H, Semiyaga NB, Tylleskar T, Tumwine JK. Infant feeding among HIV-positive mothers and the general population mothers: comparison of two cross-sectional surveys in Eastern Uganda. BMC Public Health. 2009 May 7;9(1):124.

19. Fadnes LT, Engebretsen IM, Wamani H, Wangisi J, Tumwine JK, Tylleskar T. Need to optimise infant feeding counselling: A cross-sectional survey among HIV-positive mothers in Eastern Uganda. BMC Pediatr. 2009 Jan 9;9(1):2.

20. HIV and Infant Feeding Technical Consultation Held on behalf of the Inter-agency Task Team (IATT) on Prevention of HIV Infections in Pregnant Women, Mothers and their Infants. Geneva: World Health Organization; 2006.

21. Leshabari SC, Blystad A, Moland KM. Difficult choices: infant feeding experiences of HIV-positive mothers in northern Tanzania. SAHARA J. 2007 May;4(1):544-55.

22. Engebretsen IM, Moland KM, Nankunda J, Karlsson K, Tylleskar T, Tumwine JK. Gendered perceptions on infant feeding in Eastern Uganda: continued need for exclusive breastfeeding support. In Press. 2010.

23. Coutsoudis A, Coovadia HM, Wilfert CM. HIV, infant feeding and more perils for poor people: new WHO guidelines encourage review of formula milk policies. Bull World Health Organ. 2008 Mar;86(3):210-4.

8

Foto

: Mar

tin A

nder

sen

www.somebody.no

SomeBody– en revolusjon for ernæringsfysiologer!

– Effektivt, enkelt og brukervennlig for meg og mine kunder.

Kostregistreringsprogrammet SomeBody inneholder nærings inn-hold for alle norske matvarer, og er et enkelt verktøy for alle som tilbyr kostholdsveiledning!

Kristina H. Steinset,ernæringsfysiolog

For ytterligere informasjon og brukerlisens, kontakt Camilla

Andersen – tlf: 99 32 51 08 eller camilla@somebody.no

24. Bedri A, Gudetta B, Isehak A, Kumbi S, Lulseged S, Mengistu Y, et al. Extended-dose nevirapine to 6 weeks of age for infants to prevent HIV transmission via breastfeeding in Ethiopia, India, and Uganda: an analysis of three randomised controlled trials. Lancet. 2008 Jul 26;372(9635):300-13.

25. Chasela CS, Hudgens MG, Jamieson DJ, Kayira D, Hosseinipour MC, Kourtis AP, et al. Maternal or infant antiretroviral drugs to reduce HIV-1 transmission. N Engl J Med. 2010 Jun 17;362(24):2271-81.

26. Kilewo C, Karlsson K, Massawe A, Lyamuya E, Swai A, Mhalu F, et al. Prevention of mother-to-child transmission of HIV-1 through breast-feeding by treating infants prophylactically with lamivudine in Dar es Salaam, Tanzania: the Mitra Study. J Acquir Immune Defic Syndr. 2008 Jul 1;48(3):315-23.

27. Kilewo C, Karlsson K, Ngarina M, Massawe A, Lyamuya E, Swai A, et al. Prevention of mother-to-child transmission of HIV-1 through breastfeeding by treating mothers with triple antiretroviral therapy in

Dar es Salaam, Tanzania: the Mitra Plus study. J Acquir Immune Defic Syndr. 2009 Nov 1;52(3):406-16.

28. Shapiro RL, Hughes MD, Ogwu A, Kitch D, Lockman S, Moffat C, et al. Antiretroviral regimens in pregnancy and breast-feeding in Botswana. N Engl J Med. 2010 Jun 17;362(24):2282-94.

29. The Baby-Friendly Hospital Initiative. [cited February 27th 2009]; Available from: http://www.unicef.org/programme/breastfeeding/baby.htm

30. Multi-Country Evaluation: Integrated Management of childhood illness. [cited February 27th 2009]; Available from: http://www.who.int/imci-mce/

31. Edmond KM, Zandoh C, Quigley MA, Amenga-Etego S, Owusu-Agyei S, Kirkwood BR. Delayed breastfeeding initiation increases risk of neonatal mortality. Pediatrics. 2006 Mar;117(3):e380-6.

32. The international Code of Marketing of Breast-Milk Substitutes: frequently asked questions. Updated version 2008: WHO; 2008.

9

Skrevet av: Hanne Lessner, klinisk ernæringsfysiolog og en av gründerne bak Ernæringsteamet

EN DRØM BLIR TIL…Tenke seg til å starte egen bedrift som klinisk ernæringsfysiolog. Det var en drøm som tidlig ble til, underveis i et langt studie ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo. Eget firma – være våre egne sjefer. Med arbeidsdager fra klokken ni om morgenen, hvor det selvfølgelig var satt av god tid til kaffe og oppdatering på nyheter, både faglige og ikke-faglige. Vi skulle ha tettsittende, hvite frakker. Designet av Gucci. Ved to-tiden skulle arbeidsdagen avsluttes slik at man hadde god tid til trening og middagslaging om ettermiddagen. For ikke å glemme firmabilen, en liten rask sportsbil, om mulig kabriolet.

… OG DRØMMEN REALISERESI august 2009 begynte vi med helt blanke ark på kjøkkenbordet i en leilighet i Oslo. Forretningsplan og strategier for bedriften vår skulle på plass. Etablererkurs hos Servicekontoret for næringslivet ved Næringsetaten i Oslo ga oss verdifull informasjon og hjelp. Vi hadde også individuelle møter med veiledere fra Servicekontoret, som veiledet oss i prosessen med å skrive forretningsplan. En god forretningsplan skulle ligge til grunn for søknaden vår til Innovasjon Norge om økonomisk starthjelp. Grundige utregninger av utgifter til oppstarten ble gjort, og alt var klart til å søke om penger. Innova-sjon Norge har prioriterte målgrupper som de innvigler stipend til; gründere, kvinner og unge, og i tillegg er helse en av de prioriterte sektorene deres for økonomisk starthjelp. Vi var derfor sikre på at vi var ”midt i blinken” for dem – dette var en forretningsidé som burde få støtte! Men, nei, vi fikk avslag. Slik vi forstod det støtter ikke Innovasjon Norge bedrifter som yter servicetjenester. Vi måtte ha et produkt å selge. Det var et slag i trynet. Ikke noen økonomisk hjelp å få – dette skulle vi visst måtte klare helt på egenhånd.

SAMHANDLING I VINDENTankene rundt Ernæringsteamet ble til i en tid hvor media var fylt av Stortingsmelding nr. 4; Samhandlingsreformen. Optimistiske sendte vi av gårde et brev til daværende helseminister Bjarne Håkon

Hanssen hvor vi foreslo Ernæringsteamet som et pilotprosjekt på (A) hvordan man kan få til en samhandling innenfor kommunehelse-tjenesten, og innarbeide ernæring i forebygging og behandling av livsstilssykdommer, og (B) hvordan en refusjonsordning for kliniske ernæringsfysiologer kan fungere. Vi fikk skriftlig svar tilbake om at det var for tidlig i prosessen, samt at ”når det gjelder konkretisering-er og økte satsninger på de kommunale oppgavene vil dette som normalt bli avklart i de årlige budsjettproposisjoner”. Stats-sekretæren takket for innspillet og ønsket oss lykke til med ”et viktig og spennende nybrottsarbeid”.

Negativt svar fra politikere og Innovasjon Norge stopper ikke unge kvinner med en gründer i magen. De blir bare mer tent for å slåss for sin plass i et helhetlig helsetilbud. Kunnskap om helse og ernæring må ut til mannen i gata og ikke minst til annet helse-personell.

KUNNSKAP OM ERNÆRING MÅ UT TIL FOLKETStadion fysikalske institutt og treningssenter på Kjelsås ønsket kompetanse innen klinisk ernæring inn i sitt fagmiljø, og tilbød oss kontorer. Ernæringsteamet bestemte seg for å etablere seg på Kjelsås, i tilknytning til annet helsepersonell. Vi samarbeider med spesialister i allmennmedisin, psykiater, psykolog, fysioterapeuter, manuellterapeuter, psykomotorikere og fotterapeut. Klinisk ernæring er blitt et viktig supplement i helsetilbudet på Kjelsås.

Svein Aarseth, leder av Oslo legeforening og allmennlege på Kjelsås, har uttalt at dannelsen av Ernæringsteamet og tilbud om tjenester fra klinisk ernæringsfysiolog i kommunehelsetjenesten er nytt, nyttig og spennende arbeid. Han ser at mange pasientgrupper har nytte av ernæringsbehandling i tillegg til den medisinske behandlingen de får. Ernæringsteamets visjon er å gjøre den kliniske ernæringsfysiologen mer tilgjengelig for folk flest. Kunnskap om ernæring og helse må ut til folket! Mye av høsten 2009 gikk med til arbeid med å spre informasjon om Ernæringsteamet,

KLINISKE ERNÆRINGSFYSIO LOGER I DET PRIVATE MARKEDET – HVORDAN ER DET Å STARTE OPP EGEN BEDRIFT?

10

kosthold og helse til annet helsepersonell, i første om gang til de som er lokalisert i samme bygning som oss, og senere samme bydel. Lunsjmøtene på ulike legekontorer og fysikalske institutt har gitt frukter ved at vi ser at flere som tar kontakt med Ernærings-teamet har fått informasjon fra legen/fysioterapeuten/kiropraktoren sin.

FRIHET OG YDMYKHETDu er din egen sjef, disponerer din egen tid. Gjør det du vil, når du vil. For å holde seg oppdatert og med i fagkretsen ser vi det som veldig viktig å i størst mulig grad delta på kurs og møter for kliniske ernæringsfysiologer. Det er fint å ha friheten til å kunne gjøre dette, selv om kursene må betales av egen lomme. Som privatpraktise-rende har man ikke de samme trygge rammene som man har på et sykehus, ei heller et journalprogram som gir verdifull informasjon om pasienten fra leger og annet helsepersonell, samt blodprøvesvar. Slik informasjon må vi innhente den selv. Vi er ydmyke i forhold til vårt eget fagområde. Dersom vi står overfor kompliserte caser, ringer vi gjerne til kef’er på ulike sykehus og ber om råd fra ekspertene på det aktuelle fagområdet. Til nå har vi fått mye god hjelp og positive tilbakemeldinger. Utad håper og tror vi at våre pasienter og klienter er fornøyd med den veiledningen og behand-

lingen vi gir. Det er mange som dukker opp hos oss flere ganger, og som har fått bedre vekt, blodverdier og holdninger til mat etter konsultasjoner hos oss.

GRÜNDER OG KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOGLivet som gründer er fylt med opp- og nedturer, motgang, maktes-løshet, medgang, begeistring, mestringsfølelse og et engasjement uten sidestykke. Det kreves ti telefoner for å få et positivt svar. Man sender brev til 50 ulike aktører, bedrifter eller legesentre, og hører kanskje fra to av dem. Det er en utfordring å motivere seg for nye tiltak når man er i en periode hvor ingen ting går av seg selv. Det er ingen som forteller deg hva du skal gjøre, hva du bør gjøre og hva du ikke må gjøre. Det er en test hver gang man prøver noe nytt – vil dette gi resultater? Samtidig er ingenting mer givende og gøy enn når man mestrer noe og får til et nytt samarbeid eller prosjekt. Vi er blitt møtt med mye positivitet fra Ola og Kari Nordmann. De setter pris på at vår faglige kunnskap som klinisk ernæringsfysiolog er tilgjengelig for dem, og at de følges nøye opp med hyppige konsultasjoner, telefoner og e-post. Uttalelser som: ”Endelig er det noen som har tid til å høre min historie og gi meg hjelp og støtte. Jeg vil bare avklare med deg hva jeg skal spise, for jeg blir så forvirret av alt som det står om i media” hører vi ofte.

Ernæringstemaet har sitt kontor på Stadion fysikalske institutt og treningssenter på Kjelsås. Foto: Hanne Lessner

11

UTFORDRINGERUtfordringen i dag er å få folk til å betale for de tjenestene vi tilbyr. Det er ikke refusjonsordning for kliniske ernæringsfysiologer utenfor sykehus. Det koster å få råd og veiledning av oss. Folk er vant til å bruke penger på helse, men mindre summer i form av de egen-andelene de må betale hos legen eller fysioterapeuten sin. På den andre siden går folk til tannlegen. Det koster penger, mye penger. Men, vi går til tannlegen allikevel fordi vi vet at tennene våre trenger det. Vi har ikke kommet dit ennå, at folk skjønner at kostholdsveiledning kan være like verdifullt for helsen som en time hos legen eller tannlegen. Den dagen hele samfunnet forstår at mat og helse henger sammen, og at mange av dagens sykdommer kan forebygges ved å legge om kosten – ja, da blir vi kliniske ernæringsfysiologer kanskje like selvfølgelige å oppsøke som annet helsepersonell.

Fra ulike hold har vi hørt at det tar fra ett til fem år å etablere en bedrift, få det til å gå rundt og leve av det. Nylig publiserte tall fra statistisk sentralbyrå er ikke veldig optimistiske for bedrifter innen helse- og sosialtjenester. Av 3365 nyetablerte bedrifter i 2007 innenfor dette næringsområdet, var det etter ett år 41,6 % av bedriftene som hadde overlevd. Overlevelsestall for bedrifter som ble etablert i 2003 viser at det etter fem år var 28,7 % som fortsatt var aktive foretak (1). Ernæringsteamet er snaut ett og et halvt år, bedriften øker i omfang og er stadig i vekst. Arbeidsoppgaver står i kø, men ikke alle gir like god avkastning økonomisk sett, for øyeblikket. Vi ligger i rute i forhold til forretningsplanen, men tålmodighet er en kjærkommen egenskap i veien mot målet. Det er hardt å drive uten noen form for sikker inntekt eller økonomisk støtte, og for å starte noe eget er man helt avhengig av å ha oppsparte midler i bakhånd.

Hver dag er en kamp for å overleve som nyetablert bedrift, hvor vi ikke bare kjemper for bedriftens omdømme, men også for kliniske ernæringsfysiologer som faggruppe og bransje.

Fremtiden for kliniske ernæringsfysiologer i primærhelsetjenestenVi kan som kliniske ernæringsfysiologer være en stor ressurs for annet helsepersonell i kommunen. Et tett samarbeid med allmenn-leger, fysioterapeuter, kiropraktorer, tannleger og annet helse-personell kan gi et helhetlig behandlingsopplegg for pasientene/brukerne. Mange kan behandles utenfor sykehuset, ikke minst er forebyggende arbeid viktig. Kef’er ute i kommunen kan også

fungere som en forlenget arm for kef’ene på sykehus, ved at de kan følge opp pasienter når de skrives ut fra sykehuset. Opplysnings-arbeid er også en viktig brikke i det arbeidet kef’er i primærhelse-tjenesten kan bidra med. Vi ser at det er et stort marked der ute. Ernæring er ”in” og mange ønsker mer kunnskap.

EN DRØM ER BLITT TIL VIRKELIGHETEn bedrift er kommet for å bli. Vi kjører ikke fancy firmabil enda, og det står dårlig stilt med Gucci-klær på jobben. Det er pique t-skjorter og sykler som gjelder. Og en arbeidsdag som varer minimum i åtte timer pluss helgen. Det er et slit å være nyetablert, men samtidig ufattelig spennende og morsomt. Vi ønsker andre kef’er velkommen i gjengen!

KILDERhttp://www.ssb.no/fordem/tab-2010-10-22-02.html

TIPS naringsetaten.no, www.altinn.no)

Gode hjelpemidler i Ernæringsteamets hverdag. Foto: Hanne Lessner

Ønsker du å fortelle om jobben din? Send en e-post til tidsskriftet@keff.no. (Gjelder medlemmer av KEFF og NFE)

12

LITAGO Yoghurt er naturlig rik på kalsium og proteiner - byggeklosser for den som skal vokse seg stor og sterk.

Med LITAGO Yoghurt får barn alt det gode fra melken. Proteiner er spesielt viktig for oppbyggingen av muskler, og kalsium er viktig for å styrke beinbygningen. Vil du gi barna dine en LITAGO Yoghurt med ekstra mye proteiner, kan vi anbefale LITAGO Yoghurtkesam. Vil du vite mer om barn og ernæring, se www.tine.no/ernaering

Kaare Norum ble tildelt Den nordisk folkehelse prisen 2010 for sitt arbeid med ernæring i et folkehelseperspektiv. – Er-næring er et morsomt fag. Det er bindeleddet mellom biologisk forskning og folks hverdag. Jeg har ett bein i biologien og ett bein i samfunnet, sier Norum.

Kaare Norum, nå 78 år, har en lang karriere med helsearbeid bak seg. Han utdannet seg først til lege og tok siden doktorgrad i medisin. I 1973 ble han professor i ernæringsvitenskap. I løpet av karrieren har han påtatt seg mange verv og han har vært et viktig ansikt utad for ernæringsfaget. Hans arbeid med å få helseinforma-sjon ut til folk flest er noe av grunnen til at han har fått Den nordiske folkehelseprisen 2010.

FJERNSYNSKJØKKENETNorum selv tror programserien Kosthold og ernæring, som han lagde sammen med Ingrid Espelid Hovig på 80-tallet, var viktig i folkehelsesammenheng. – Mange oppdaget ernæringsfeltet og ernæringens helsebetydning gjennom disse programmene. Ingrid stod for matlagingen, mens jeg kommenterte den ernæringsmessige betydningen av den aktuelle retten. Vi lagde programmer om ulike næringsstoffer og hvilke matvarer man kunne finne dem i. Program-met ble vist i beste sendetid og ble veldig populært. Det gjorde nok mye for å vekke interessen for ernæring hos folk flest, mener Norum.

Det var en blanding av tilfeldigheter og interesser som gjorde at Norum til slutt valgte å jobbe med ernæringsvitenskap. – Jeg jobbet på Rikshospitalet med klinisk biokjemi. Der kom jeg borti dette med kolesterol og ble interessert i problematikken med kosthold og hjerte- og karsykdom. Jeg begynte å arbeide med dette, og valgte etter hvert å gå over til ernæringsfeltet. Det har jeg ikke angret på, det er et morsomt fag. Det er bindeleddet mellom biologisk forskning og folks hverdag. Jeg har ett bein i biologien og ett bein i samfunnet. Det er veldig spennende å jobbe med kombinasjonen av ernæringsvitenskap og folkehelse. Jeg har jobbet mye i laborato-riet, men jeg har alltid prøvd å oversette dette arbeidet til noe nyttig for samfunnet, sier han.

ERNÆRING OG FOLKEHELSEDen nordiske folkehelseprisen deles årlig ut til et individ, en organisasjon, eller en institusjon som gjør en viktig innsats for å forbedre folkehelsen i Norden. Hvor viktig er egentlig ernæring i et

MED ETT BEIN I BIOLOGIEN OG ETT I SAMFUNNET

AKTUELT ANSIKT Monica Baumann, medlem av redaksjonen

Kaare Norum ble tildelt Den nordiske folkehelseprisen i 2010. Her sammen med den danske innenriks- og sunnhetsministeren, Bertel Haarder. Foto: Silje Bergum Kinsten - norden.org

14

folkehelseperspektiv? – Jeg er nok ikke riktig person til å vurdere hvor viktig ernæring er for folkehelsa; i mine øyne er det jo selvfølgelig veldig viktig. Spesielt innen forebyggende helsearbeid spiller ernæring en nøkkelrolle, sier Norum.

Han poengterer også at selv om det stadig kommer mer informasjon om ernæring ut til det norske folk, så er det mange useriøse aktører. Dermed er det ekstra viktig med synlige fagfolk på akkurat dette feltet. – Det har hele tiden vært mange myter om ernæring, men nå er det nesten i ferd med å ta overhånd. Det har kommet mange useriøse aktører på banen. Ernærings-kunnskapen blant journalister og i befolkningen generelt er liten, og det er derfor en viktig jobb for ernæringsfagfolk å lære opp journalister. Slik det er i dag klarer de ikke å skille mellom rett og galt, de klarer ikke å skille ut de argumentene som faglig sett er sterke nok, sier Norum.

STÅ PÅ!Norum er pensjonist nå, men da han underviste studenter i medisin og ernæring, var det ett poeng han var opptatt av å fremme i tillegg til det faglige. – Fagfolk må være synlige, de må uttale seg. De må skrive i bladene og avisene, de må engasjere seg og ta del i folkeopplysningen. Ernæringsfysiologer bør overta matspalter, og overalt bør fagfolk infiltrere med god informasjon. Man vil møte motstand, men det er viktig å ikke gi opp. Når man forteller noe som er riktig, noe som holder, så kommer man gjennom til slutt. Det tar tid, men det er bare å stå på!

Selv mener Norum at han har hatt litt flaks også. – Jeg var heldig ved at jeg traff Ingrid Espelid Hovig og fikk muligheten til å fortelle om ernæring på riksdekkende fjernsyn. Men jeg hadde jo stukket hodet ut først, slik at Ingrid så meg og ville ha meg med. Man må tørre å stikke seg litt ut og ta friske standpunkter. Men på et faglig trygt grunnlag, selvfølgelig, sier Norum.

SUNNERE OG FETEREI løpet av Norums karriere har befolkningen som helhet fått et bedre kosthold. – Når man ser på sammensetningen av kosten, så er kosten bedre enn før. For eksempel så spiser folk mer grønnsaker og mer frukt. Men vi har fått nye problemer. Kampen mot over vekten er den største helseutfordringen i Norge i dag. Overvekten er en stor trussel for folkehelsen. De fleste spiser generelt for mye i forhold til hvor mye de beveger seg. Selv om folk kan mer om mat og ernæring nå, så kan de fleste mindre om mat rent praktisk. Folk spiser for mye og for ofte, sier Norum.

Han er glad for at veiing av skolebarn ble innført i norske skoler igjen denne høsten. I 1997 ble det nemlig bestemt at barna ikke lenger skulle veies fordi det kunne oppleves som traumatisk for overvektige barn. Nå som overvektsproblemet blir stadig større, også blant barn, er det vedtatt å gjeninnføre veiingen. – Det gir muligheten til å gripe inn overfor unge før de blir for overvektige. Vi vet jo at fete barn ofte blir fete voksne, sier Norum.

ETTERLATER SPOROgså Norums mangeårige innsats i ulike lederfunksjoner framheves i begrunnelsen for prisutdelingen. Han har hatt viktige roller i internasjonale organisasjoner og ulike fora relatert til ernæringsforsk-ning. Blant annet har han fungert som ernæringsekspert for WHO og formann i Statens ernæringsråd i Norge. Norum har også vært dekan ved Det medisinsk fakultet, og han var rektor for Universitetet i Oslo fra 1999 til 2001.

Norum har heller ikke ligget på latsiden hva publikasjoner angår. Han har publisert mer enn 300 artikler om blant annet fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk. I tillegg har han skrevet bøker, både lærebøker og populærvitenskapelige. Og han har ikke lagt skrivingen og forskningen på hylla, selv om han er pensjonist på papiret. – Nå leser og skriver jeg om polekspedisjoner og skjørbuk. Ja, det er historie det går i; jo eldre man blir, desto mer interessert blir man i historie, ler han. Han kan røpe at det vil bli publisert noe på temaet i nær framtid...

Kaare Norum har gjort en viktig innsats for å forbedre folkehelsen i Norden. Foto: Ståle Skogstad - norden.org

15

Skrevet av: Ella Heyerdahl, medlem av redaksjonenSkrevet av: Kaja Marie Kigen, medlem av redaksjonen

MATHJELPEN FOR FORELDRE – HJELP BARNA Å SPISE SUNT DØGNET RUNDTForfattere: Rune Blomhoff og Mattis GulbrandsenKagge Forlag, 2010128 sider

Redaksjonen bak boken består av Mattis Gulbrandsen, Rune Blomhoff, Nina Tandberg og Opplysningskontoret for frukt og grønt (www.frukt.no). Rune Blomhoff, professor i ernæring ved Universite-tet i Oslo, forteller innledningsvis i boken om sunn mat, mens Mattis

Gulbrandsen, ”Norges yngste superkokk”, har bidratt med oppskrifter på hverdagsmat. Boken ble sendt ut til alle barneskoler i Norge ved skolestart høsten 2010, med oppfordring om å dele ut boken til alle nye 1.klassinger.

Boken presenterer ”sunn hverdagsmat, som kan lages på kort tid, uansett når på spisedøgnet det måtte være”. I tillegg kan foreldre finne en del tips, råd og ideer til hvordan de kan få barna til å spise sunt.

I innledningen skriver Rune Blomhoff om hvorfor det er viktig å spise sunt, hvilke næringsstoffer som inngår i et sunt kosthold, praktiske tips for hvordan barn og foreldre kan ha et sunt kosthold i hver-dagen, samt hvordan smakssansen stadig er under utvikling og at barn kan trenes opp til å like nye smaker.

I hoveddelen av boken presenterer Mattis Gulbrandsen en rekke oppskrifter. En del praktiske tips og råd knyttet til praktisk matlaging inngår også, skrevet av ”redaksjonen”. Oppskriftene er delt inn i 8 hovedgrupper: frokost, matpakke/lunsj, turmat, venteskive (for tiden mellom skole/barnehage/SFO/jobb og middag), smoothie, middag, kvelds og dessert. Til slutt i boken er det et register hvor alle oppskriftene er listet i alfabetisk rekkefølge. Mellom opp-skriftene kan man lese en del praktiske tips og råd for hvordan hverdagsmaten kan gjøres sunnere, for eksempel hvordan hverdagskostholdet kan bli mer rikt på grønnsaker.

Boken er rikt illustrert med bilder. Sammen med oversiktlige sider uten for mye tekst og praktiske tips og råd gjør dette ”Mathjelpen for foreldre” til en kokebok som kan brukes av både foreldre og barn.

FLASKEMATING

Forfatter: Margrethe VikGyldendal fakta, 2009127 sider

”Flaskemating” av skrevet av Margrethe Vik, med Anine Midnes som medforfatter. Boka er ment å gjøre ”informasjon om flaske-mating lettere tilgjengelig for dem som trenger den”, slik at de kan gi flaske på en trygg, sikker og praktisk måte. Den er også ment som et hjelpemiddel for helsepersonell som skal veilede denne foreldregruppen.

Forfatterens bakgrunn er først og fremst som forelder til to barn som har fått flaske istedenfor brystmelk. Hun starter med å fortelle sin egen historie, om manglende informasjon og veiledning fra helsepersonell da hennes egen sønn ikke ”ville ta puppen” og de måtte gå over til flaske. Dette var bakgrunnen for nettstedet www.flaskeposten.org hvor hun ønsket å gi andre i samme situasjon nøytral og nyttig informasjon om flaskemating. Nettstedet har nå kommet i bokform, og forfatteren takker både nasjonalt kompetansesenter for amming, kliniske ernæringsfysiolog og ammehjelpen for gode innspill i arbeidet med boka.

Boka belyser ulike tema knyttet til flaskemating og det å gi morsmelkerstatning for dem som av ulike grunner ikke kan amme. Bokas første kapittel handler om forventinger og belyser hvor problematisk det kan være for en mor å ikke få til ammingen, både fysisk og psykisk. Videre tar boka for seg det praktiske rundt flaskemating, og omtaler blant annet tilberedning, oppbevaring og mengder. De neste kapitlene omhandler hvordan amming og flaske kan kombineres, ernæring for flaskebarn, og tidsbespa-rende tips og råd til spesielle foreldre-grupper (aleneforeldre, tvillingforeldre, foreldre til barn med handikap). Gjennom hele boka illustreres teorien med historier og erfaringer fra virkeligheten. Avslutningsvis har forfatteren skrevet et kapittel om flaske-historie og politikk, og et kapittel for helseper-sonell. Hun skriver også om overgangen fra flaske til mat, og tanker i forhold til det å amme eller ikke amme det neste barnet.

BOKOMTALER

16

Forfatter: Sissel Urke Olsen, Diakonhjemmet sykehus

EFAD – OPPSUMMERING FRA GENERALFORSAMLINGEN 2010

EFAD - en europeisk sammenslutning av nasjonale organisasjoner som organiserer ernæringsprofesjonen. Foto: © elypse – Fotolia.com

EFAD står for European Federation of the Association of Dietitians, en europeisk sammenslutning av nasjonale organisasjoner som organiserer ernæringsprofesjonen. Keff har vært medlem siden 2006. EFAD er en politisk, religiøs og økonomisk uavhengig organisasjon.

EFAD’s mål er:1. Fremme utvikling av ernæringsprofesjon. 2. Utvikle ernæringsfaget, på et profesjonelt nivå, basert på vitenskapelig dokumentasjon, som vil gagne medlems-

organisasjonene. 3. Fremme kommunikasjonen mellom nasjonale ernæringsfysiologforeninger og andre organisasjoner. 4. Forbedre ernæringsarbeid i medlemslandene.

18

GENERALFORSAMLINGEN 2010 OG NY PRESIDENTDet holdes årlige generalforsamlinger hvor opptil 2 delegater fra hver nasjonal organisasjon kan møte, med en stemme pr organisa-sjon. EFAD ledes av et styre valgt av Generalforsamlingen. Det var valg, og Ann E de Looy fra England er EFAD’s nye Honorary President. Den 21. generalforsamlingen i år var avholdt på Kypros i september. Det var 3 delegater fra Norge, 2 fra Kost- og ernæringsforbundet, Britt Sørø og Arnt Steffensen og 1 fra KEFF. Per i dag har ikke NFE søkt om medlemskap.

Fremtidige prioriteringer for EFAD:Det ble gjort en undersøkelse før møte om fremtidige prioriteringer for EFAD.Følgende, i fallende ordre, ble rangert som de mest viktig for medlemslandene.1. Standardisert måte å utføre ernæringsfaget på (både utøvelse og

terminologi) i EU2. Forskning for å dokumentere om, og hvordan KEF gjør forskjell

på folks helse.3. Drive Lobby virksomhet på EU nivå4. LLL og professional practice.

Internasjonale og Amerikanske foreninger jobber med et ”felles språk” som et ledd i å utvikle en standard for utøvelsen av yrket. Det er ennå mye arbeid igjen å gjøre innen dette området, og det eksisterer flere standarder allerede rundt omkring i verden. Det vil derfor ikke være et prioritert området å jobbe med et “felles språk” for EFAD i denne omgang.

DIETS, Dietitians Improving Education & Training, hadde ett års pause grunnet manglende finansiering. Nye søknader ble sendt inn og finansiering ble innvilget fra 1. oktober 2010 – 2013 nå kalt DIETS2 (bevilgning ca 5 mill). Undertegnede har meldt seg inn i følgende arbeidsgrupper: Work Package 2 (WP2) og Work Package 9 (WP 9).

Arbeidsgruppen WP2 skal jobbe med å finne svar på følgende spørsmål:1) Hva gjør en spesialisert klinisk ernæringsfysiolog (innen klinikk, administrering, folkehelse) til en spesialist? Hvilke spesifikke kvalifikasjoner/kompetanse er påkrevd i tillegg til det som tilegnes gjennom det praktiske arbeidet? 2) Lifelong Learning – hva har kliniske ernæringsfysiologer, som nå anser seg som spesialister, gjort for å oppnå denne spesialiseringen?

Arbeidsgruppen WP 9 skal jobbe med: “Alerting, networking and Sharing”

Det første møtet blir avholdt nå i desember, med formøte for arbeidsgruppene 2. desember, og hovedkonferansen 3. og 4. desember. Alle deltagerne vil bli refundert 75 % av utgiftene, og i tillegg vil vi som deltar i arbeidsgruppene få refundert arbeidstid, som ved DIETS 1.

ADOPTION OF PRACTICE PLACEMENTStandards for dietetics: Standardiserte prosedyrer ved turnustje-neste. De anbefaler blant annet ! års praksis.

Generalforsamlingen stemte over å adoptere disse standardene. De er basert på 3 års utvekslingsprogram(DIETS) mellom forskjellige lands utdanningsinstitusjoner (HEI’s- Higher Education Institution) og praksis plasser- f.eks sykehus. Dette for å sikre likest mulig praksis samme hvor den gjennomføres. (Dette dokumentet kan bli sendt til deg ved å kontakte u.t )

European Public Health Alliance(EPHA) er en organisasjon som lobber inn helsespørsmål til lovgivende organer i EU. ENHA’s mål er å forbedre dialogen mellom EU’s institusjoner, borgerne og NGO’s (Non-governmental organizations/Ikke-statlige organisa-sjoner), samt arbeide parallelt med statlige organer som ikke er underlagt en statlig myndighet i å fremme god helsepolitikk. Det ble demonstrert hvordan lover blir til, og hvor mye politikk som er involvert når en ny lov skal bli til, i tillegg til hvilke spill som foregår når en lobber inn sine interesser.

EFAD LOGO. KEFF ved undertegnede hadde fått i oppdrag i å legge opp til en diskusjon om en ny logo for EFAD. Det ble gitt en kort presentasjon om hva en skal vurdere når en velger en ny logo. Deretter ble det delt opp i fire grupper som kom tilbake med forslag. Dette vil bli tatt i følge og jobbet videre med.

EFAD som organisasjon blir nå invitert inn på alle nivåeri EU, og har i de siste årene fått muligheter til å påvirke ernæringsarbeidet i mye større grad. Hvis noen deltar på, særlig europeiske møter om ernæring og politikk, gi meg gjerne en oppsummering som jeg kan videreformidle til EFAD.

Neste generalforsamlingen er i Vienna september 2011.

19

Helen Engelstad Kvalem, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD i ernæringstoksi-kologi ved Institutt for Medisinske Basalfag, Universitetet i Oslo/ Nasjonalt Fokehelseinstitutt.

HYPOTESEI dette doktorgradsarbeidet hadde vi en hypotese om at konsentra-sjonene av miljøgiftene dioksiner og PCB i blod kan beregnes ut fra hva man spiser, kombinert med demografiske og livsstils-faktorer (1). Dette viste seg å fungere. Dette er nyttig fordi analyse av slike forbindelser er svært kostbart, og krever mer blod enn det som vanligvis er tilgjengelig i befolkningsundersøkelser.

For å undersøke dette hadde vi først et mål om å beregne inntaket av dioksiner og PCB fra kosten. Videre ønsket vi å få målt deltager-nes konsentrasjon av dioksiner og PCB i blod og undersøke asossiasjonene mellom kost og blodnivå. Vi ville også se om noen kostmønstre var assosiert med høyere dioksin og PCB-inntak og blodkonsentrasjoner.

KOST – VIKTIGSTE EKSPONERINGSVEIMaten vi spiser er vår viktigste kilde til miljøgiftene dioksiner og PCB (figur 1). Siden kosten er viktigste eksponeringsvei, blir også

kostholdsundersøkelser en svært nyttig metode når mengde miljøgifter av typen dioksiner og PCB skal beregnes. Vi kan derfor bruke de samme metodene for å beregne inntak av disse miljø-giftene som for næringsstoffene.

TO STUDIERDet ble benyttet data fra ”Fisk- og viltundersøkelsen” og ”Mjøsfisk-studien” der til sammen circa 250 personer fra hele landet har avgitt blodprøver og detaljerte opplysninger om hva de har spist det foregående året. Vi laget en omfattende database eller ”matvaretabell” over konsentrasjoner av dioksiner og PCB i norske matvarer. Denne inkluderer 17 dioksiner/furaner, 4 non-orto PCB, 8 mono-orto PCB og 6 ikke-dioksinlike PCB og summer av disse (figur 2).

FET FISK – EN KILDE TIL USIKKERHET?Mengde miljøgifter i blod kan beregnes ut fra hva man spiser dersom man også har opplysninger om andre faktorer som alder, kjønn, BMI, bosted og røykevaner. Dette er nyttig siden analyse av dioksiner og PCB i blod krever både mye blod og penger.Enkelte kostvaner gir høye inntak og blodkonsentrasjoner, mens de aller fleste har lite bekymringsfulle inntak og blod-konsentrasjoner av disse miljgiftene.

Figur 1. Akkumulering og biomagnifisering (oppkonsentrasjon) av dioksiner og PCB i næringsskjeden.

Figur 2. Mengde totale toksiske ekvivalenter av dioksiner og dioksinlignende PCB per gram matvare for noen utvalgte matvarer med høyt innhold.

To forskningsspørsmålHvor mye dioksiner og PCB får vi i oss fra kosten og hvor mye av de samme stoffene gjenfinnes i blod?

Kan nivå av dioksiner og PCB i blod predikeres (beregnes) ut i fra kostholdet og andre livsstilsfaktorer?

20

FET FISK – VIKTIGSTE KILDEDet viste seg å være fet fisk som bidrar mest hos folk flest, siden dette er en matvare mange spiser. De matvarene som inneholder mest dioksiner og PCB er derimot måkeegg, torskelever og rognleverpostei (figur 3). Disse matvarene bidrar mye til det totale inntaket av miljøgifter hos de som spiser mye av dette. Personer med et kostmønster preget av blant annet fiskelver og måkeegg hadde mye høyere konsentrasjoner i blodet enn de med mye fet fisk i kostholdet sitt (figur 4 og 5). De aller fleste som fikk i seg mer dioksiner og PCB enn det som er regnet som trygt, spiste måkeegg og/eller fiskelever.

KJØNNSFORSKJELLEREt viktig funn i doktorgradsarbeidet var at sammenhengen mellom inntak av stoffene i kosten og konsentrasjonen i blod er sterkere for menn enn kvinner. Økende alder og kroppsmasse ga høyere konsentrasjon av de aktuelle stoffene i blod hos kvinner. For menn var det særlig alder og kostinntak som påvirket blodkonsentra-sjonene. Dette kan henge sammen med forskjell i nedbrytning av disse stoffene hos kvinner og menn.Doktorgradsarbeidet viser at modeller for å beregne blodnivå av dioksiner og PCB er godt egnet i befolkningsundersøkelser der blodanalyse ikke er mulig.

FINANSIERINGArbeidet i denne avhandlingen ble utført ved Nasjonalet folke-helseinstitutt, Divisjon for Miljømedisin, Avdeling for mattrygghet og ernæring. Arbeidet er finansiert av Nasjonalt Folkehelseinstitutt og fra 2010 Bjørknes Høyskole, som også finansierer videre en post.doc stilling for Helen Engelstad Kvalem slik at arbeidet vil videre-føres i Den norske mor og barnundersøkelsen.

Figur 3. Dioksiner og PCB fra forskjellige matvaregrupper, beregnede inntak fra Fisk- og viltundersøkelsen. For både representrative konsumenter og høykonsumen-ter av Fisk og vilt var fet og mellom-fet fisk viktigeste kilde til dioksiner og PCB.

Figur 4. Mediane kostinntak (blått) og blodkonsentrasjoner (rødt) av sum toksiske dioksineekvivalenter (TE) i Fisk og Viltundersøkelsens representative- (NFG-r, n=75) og høykonsumenter av fisk og vilt (NFG-h, n=113) samt Mjøsfiskstudien (Mjøsa, n=66).

Figur 5. Predikert blodkonsentrasjon (Y) og målt blodkonsentrasjon (X) av sum dioksinekvivalenter per g fett i blod.

21

SPØRSMÅL - SVAR

MÅ JEG SLUTTE Å SPISE FET FISK?Nei, fet fisk er fortsatt sunt. Her er det snakk om mengde. Inntak av fet fisk til middag 2 ganger i uken regnes som trygt (Helhetsvurdering av fisk). Nivåene av dioksiner og PCB i blod fra den gjennomsnittlige nordmann er lave. Ut ifra våre funn er fet fisk den største kilden for de fleste, men inntak av fet fisk gir ikke samme tydelige økning i blodnivåene som f.eks. inntak av fiskelever eller måkeegg.

MÅ JEG SLUTTE HELT Å SPISE MÅKEEGG?Ja, er du barn eller kvinne i fruktbar alder så er svaret ja. Det er kostholdsråd på måkeegg (Matportalen). Er du mann er det ok med noen egg, men rådet er å begrense inntaket. Dette er fordi det å spise ett måkeegg i året i mange år øker kroppsbelastningen av dioksiner og PCB med 10 prosent. (http://matportalen.no/Emner/Maaseegg)

ER NOEN FISKETYPER VÆRRE ENN ANDRE?Ja, stor kveite og ål samt lever av mager fisk som torsk og sei kan inneholde mye mer dioksiner og PCB enn f.eks sild, makrell, laks og sardiner.

JEG SPISER EN BOKS MAKRELL I TOMAT HVER DAG – ER DET FARLIG?Det kommer an på det totale kostholdet. Hvis du spiser lite fet fisk ellers er en boks (ca 100 g) makrell i tomat hver dag ok, men hvis du spiser mye fet fisk i tillegg til en boks makrell i tomat hver dag over lang tid (år) kan du få i deg mer dioksiner og PCB enn det som regnes som tolerabelt.

HVILKE HELSEEFFEKTER KAN JEG FORVENTE OM JEG SPISER MYE DIOKSINER OG PCB?Moderat overskridelse av tolerabelt inntak av dioksiner og PCB vil mest sannsynlig ikke gi noen helseeffekter. Tolerabelt inntak er fastsatt ut fra effekter i forsøksdyr. Det er stor sikkerhetsmargin mellom nivå som gir lav grad av effekt i forsøksdyr og det som regnes som trygt i mennesket. Hvis du får i deg mer dioksiner og PCB enn det som regnes som tolerabelt er det først og fremst sikkerhetsmarginen som blir mindre.

REFERANSER

1. Kvalem H E. From food to blood - diet as a predictor of blood concentrations of dioxins and PCBs. Characterisation of dietary intake and blood concentrations in two Norwegian studies and development and validation of predicition models for blood concen-trations of dioxins and PCBs. 2010. Faculty of medicine. University of Oslo, Thesis for the Degree of PhD.

2. Ruzzin J, Petersen R, Meugnier E et al. Persistent Organic Pollutant Exposure Leads to Insulin Resistance Syndrome. Environ Health Perspect 2010;118:465-71.

3. Rylander L, Rignell-Hydbom A, Hagmar L. A cross-sectional study of the association between persistent organochlorine pollutants and diabetes. Environ Health 2005;4:28.

4. Scientific Committee on Food. Opinion for the SCF on the risk assessment of dioxins and dioxin-like PCBs in food, update based on new scientific information available since the SCF opinion of 22nd November 2000. 2001.

Dioksiner og PCBMiljøgiftene dioksiner (dibenzo-p-dioksiner og furaner) og PCB (polyklorerte bifenyler) er kreftfremkallende, påvirker kjønnshormoner, stoffskiftehormoner og omsetningen av vitamin A, de gir forplantningsforstyrrelser og reduserer immunforsvaret og kan være en medvirkende årsak til insulinresistens og diabetes II (2-4).

Dioksiner og PCB finnes over alt i miljøet, men siden de er svært fettløselige og tungt nedbrytbare oppkonsentreres de i næringsskjeden. Det er særlig på toppen av de marine næringsskjedene vi finner de høyeste konsentrasjonene.

Mens PCB er produsert med hensikt er dioksinene biprodukter av ufullstendinge forbrenninger der klor er tilstede.

Produksjonen av PCB ble forbudt på 80-tallet, og produkter inneholdende PCB utfases. Nivåene i miljø og mennesker ser endelig ut til å gå nedover.

Det tolerable ukentlige inntaket (TWI) er satt av WHO til 14 pgTEQ/kg kroppsvekt/uke.

Et kosthold som inkluderer fiskelever, svolvær/lofotpostei eller måkeegg eller mye fet fisk vil ofte kunne overstige TWI.

22

Fresubin® 2 kcal DRINK neutralFresubin® 2 kcal DRINK neutral er ikke smakssatt og kan brukes i supper, sauser og matretter. Kommer både med og uten fi ber.

Fresubin® 2 kcal DRINK er et næringsmiddel til spesielle medisinske formål. Skal ikke brukes til barn under ett år. Brukes med forsiktighet til barn fra 1 til 6 år. Kan dekkes på Blåresept.

For mer informasjon: www.fresenius-kabi.no

Endelig et alternativ til søte næringsdrikker

Serveringstips

• 1 pose «Rett i koppen»

• 100 ml Fresubin® 2 kcal

DRINK neutral

• 100 ml vann

1 pose «Rett i koppen»

100 ml Fresubin® 2 kcal

DRINK neutral

100 ml vann

400 kcal og 20 g protein per fl aske

101180_ann_tidskr_ernaering_A4.indd 1 05.11.10 11.17

Kristine Stray Aurdal, redaksjonsmedlem.

Onsdag 3. november hadde vi gleden av å delta på NFE og NSE sitt høstseminar. Temaet for dagen var ”Ernæring, trening og prestasjon”. Med påmeldingsrekord er dette tydelig et interessant og aktuelt tema for mange. Vel 350 personer som jobber innenfor ernæring og trening, samt en rekke studenter var samlet.

PRESTASJONSFREMMENDE ERNÆRINGFør lunsj fikk vi et spennende innblikk i prestasjonsfremmende ernæring. Klinisk ernæringsfysiolog ved Olympiatoppen, Christine Helle, startet dagen med en innføring i hva idrettsernæring er. Ernæring inngår som en viktig del av restitusjonsprosessen. Det å imøtekomme utøverens energibehov, riktig timing av næringsstoff-inntaket og effektiv bruk av kosttilskudd ble nevnt som viktig. For idrettsutøvere finnes det i dag generelle anbefalinger for inntak av mengde karbohydrat og protein, men ikke for mikronæringsstoffer. Det ble likevel fremhevet at individualiserte kostråd er noe av det viktigste for toppidrettsutøvere, siden det er store individuelle for skjeller i energiforbruk og -behov. Det er IOC (International olympic committee) som gir anbefalinger innen sportsernæring. Disse ble sist revidert i oktober 2010, og vil bli publisert i 2011. De omfatter blant annet anbefalinger for inntak av karbohydrat, strategier for å endre substratbruk, vitamin D og bruk av tilskudd. Mye nyttig informasjon om kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere kan også hentes fra Olympiatoppens nettsider.

Individualiserte kostråd ble også fremhevet som aktuelt for mosjonis-ten av klinisk ernæringsfysiolog ved Olympiatoppet, Heidi Holm-lund. Det er et stort spenn for hva en mosjonist er. Kostråd til mosjonisten må derfor ses på i lys av intensitet, varighet og målet med treningen. Restitusjon er også viktig for mosjonisten, og mange kan ha et høyt energiforbruk også ellers i løpet av dagen i tillegg til treningsøktene. Likevel kan de fleste mosjonister unnvære sportsdrikk under trening. Fullstendig refylling av glykogenlagrene oppnås etter 24 timers hvile og et kosthold som inneholder 5-10g karbohydrat/kg/dag. Karbohydratbehovet vil variere med intensitet, varighet og hyppighet på treningsøktene. For dem som har flere treningsøkter per dag er et inntak av karbohydratrike matvarer umiddelbart etter trening et godt råd. Et bevisst forhold til trening og kosthold gjelder alle aldersgrupper. Viktigheten av å starte kostholdsintervensjon

tidlig i livet ble poengtert, blant annet for å tåle påkjenningen av tusenvis av treningstimer man må legge bak seg for å bli olympisk mester.

I følge Truls Raastad fra Norges Idrettshøyskole trengs det ikke proteintilskudd for å få maksimal effekt av styrketrening. Å øke proteininntaket utover et normalt godt kosthold har ikke dokumentert effekt. Hans råd er et variert kosthold med 4-6 måltider i løpet av

HØSTSEMINAR MED NFE OG NSE

Leder av NFE, Elin Sørli Glomnes ønsket oss velkommen til året høstsemiar i regi av NFE og NSE. Foto: Kristine Stray Aurdal

24

dagen. 20g protein til hvert måltid gir et optimalt inntak av essensielle aminosyrer. Dette kan lett oppnås med to glass melk og en brødskive eller 5dl drikkeyoghurt.

Muligheten for å øke prestasjon er av stor interesse for en topp-idrettsutøver. Ergogene stoffer gir en direkte prestasjonsfremmende effekt. Christine Helle gav oss en innføring i de stoffene som i dag er lovlige og har en dokumentert effekt. Disse er koffein, kreatin, bikarbonat og beta-alanin. Det er en rekke viktige etiske aspekter rundt bruken av slike stoffer. De store prestasjonsforbedringene oppnås ved å optimalisere kostholdet, og karbohydrat er det beste ergogene stoffet i de fleste idretter. For mer informasjon er www.ais.org.au/nutrition en nyttig nettside.

Siste innslag før lunsj var Gjøran Paulsen fra Norges idrettshøy-skole, og handlet om antioksidanttilskudd og effekt på trening. Frie radikaler dannes i muskelen under og etter trening, og er nød-vendig for å oppnå treningseffekt. En balanse mellom antioksidant-forsvaret og ROS (reactive oxygen species) i cellen er nødvendig. Tilskudd av antioksidanter har vist seg å både virke positivt og negativt, men også å være uten påvirkning, for prestasjon.

TILSTAND OG LØSNINGER FOR DEN NORSK FOLKEHELSEN MED TANKE PÅ FYSISK AKTIVITET OG HELSEEtter lunsj gikk fokuset over til folkehelse, der Sigmund A. Andersen fra Norges idrettshøyskole gav oss en statusrapport på hvor aktive

vi er i Norge. Han presenterte funn fra to kartleggingsstudier av fysisk aktivitet utført på barn og unge i 2005-2006 og voksne og eldre i 2008-2009. Deltagelsen blant 9 og 15 åringene var relativt god. Kjønnsforskjellene var større blant 9 åringene, men her var det nesten 90 % som nådde dagens anbefalinger på en times fysisk aktivitet pr dag. Blant 15 åringene var det kun 50 % som nådde anbefalingene. Studien viste at mange barn og unge var aktive, men at også mange var inaktive. Deltagelsesprosenten i studien av de voksne og eldre var langt dårligere enn blant barn og unge, til tross for et aldersspenn fra 20-85 år og over 10 000 inviterte. En frafallsanalyse viste at de som deltok hadde høyere sosioøkonomisk status, og er sannsynligvis de som er mest fysisk aktive. Resultatene viste ingen kjønnsforskjeller. Nivå av fysisk aktivitet reduseres altså fra 9 års alder til 15 år og videre ved 18 års alder, men holder seg stabilt fra 18 til 65 år, før man ser et nytt fall i fysisk aktivitet etter 70 år. Det var også kun 20 % som nådde anbefalingene om 30 minutter moderat fysisk aktivitet gjennomsnitt-lig per dag i løpet av en uke. Det var flere kvinner som nådde anbefalingene, der det å gå tur var den vanligste aktivitetsformen. På spørsmålet om alle går Birken, må man vel dessverre si nei. De meget aktive voksne som trener fem ganger per uke, har holdt seg stabilt på omtrent 10 % av befolkningen i mange år.

Videre fikk vi av professor Andersen nyttige innspill på om vi kjenner til den optimale aktivitetsdosen. Her finnes det mange meninger. Hvor mye fysisk aktivitet som er nødvendig avhenger av hvilken gruppe man snakker om og det fysiske aktivitetsnivået. Dosen er relatert til frekvens, varighet og intensitet. Mange trodde lenge at for å få en bedret helseeffekt, må man bedre kondisjonen. I senere tid har imidlertid en rekke studier vist effekt også av fysisk aktivitet med lav intensitet. Det å ta flere ”pauser fra sitting” kan være et godt råd til mange inaktive. Den optimale dosen er jo avhengig av hva man er ute etter når man er fysisk aktiv, men kanskje kan det være det er en kombinasjon av både moderat fysisk aktivitet og trening.

På slutten av dagen kom en rekke mulige løsninger for å lykkes med tanke på å innføre både mer fysisk aktivitet og spise mer optimalt. Yngvar Andersen, personlig trener fra PULS på NRK og trenings-senteret ”Mykje meir”, kom med en rekke mobiliserende innspill. I følge sunnmøringen er trening en jobb som må gjøres, både for en selv, familien sin, arbeidsgiveren og for Norge. Av ukens 168 timer anbefaler han minimum tre timer trening i treningsklær og en time hverdagsaktivitet. For de som er usikre hva dette innebærer kommer han med bok til våren der alt er forklart i detalj. Det ble også anbefalt å innføre tre timer obligatorisk trening på ulike nivå i alle bedrifter. Vi ble minnet på at nordmenn har den billigste maten i verden, i forhold til inntekt. Hvem har vel en god grunn til ikke å spise sunt da? En rekke praktiske og mer eller mindre kjente kostråd fikk vi også mot slutten, som å innføre kun lørdagsgodt også for voksne, frokost hver dag, lage mat fra bunnen av og innta to mellommåltider hver dag. Her er det bare å la seg inspirere, for å gjøre den norske befolkningen mer aktive og få kostholdet til å bli sunnere.

I pausene var det gode muligheter for å få innblikk og smakeprøver fra i en rekke treningsrelaterte ernæringsprodusenter. Silje Melhuus og Ranveig Nitter var to av de fornøyde semniardeltagerne. Foto: Kristine Stray Aurdal

25

Skrevet av: Kine Tangen, medlem av komiteen for etterutdanningskurset ogElla M Heyerdahl, redaksjonsmedlem

Arrangementskomitéen bestående av Catrin Wenus, Dijana Stupar, Tina Hamelten, Kristin Melen, Monica Ekornes, Marit Garathun Næss og Kine Tangen, har jobbet iherdig for å få alt på plass til etterutdanningskurset. Det har også vært flere KEF’er som på ulike tidspunkt har bidratt i planleggingen, og arrangementskomitéen ønsker derfor å takke Karianne Spetaas Johansen, Nina Hagen, Eva Rosendahl Knudsen, Åse Andresen og Lisa Ha, samt keff.no, keff-styret og Norsk Tidsskrift for Ernæring for all hjelp og gode råd.

Det første møtet i komitéen ble avholdt i mai 2009 og siden den gang har komiteen utvekslet over 2470 mail (!). De har jevnlig hatt både fysiske møter og telefonmøter, og struktur og et godt samar-beide i komitéen har gjort at planleggingsprosessen har fungert godt.

Etter flere idémyldringer om ønskede temaer og aktuelle foredrags-holdere, ble det endelige programmet klart våren 2010. Forelesere fra både Norge og Sverige var invitert for å belyse de ulike

temaene i totalt 25 spennende forelesninger. Komitéen har fortløpende lagt ut informasjon om etterutdanningskurset på nettsiden www.gastrokef.com. Arrangementskomitéen ønsker å rette en takk til alle utstillerne som bidro til at etterutdanningskurset kunne gjennomføres, og vi er vel alle enige om at det var mange spennende stands å besøke i løpet av dagene kurset ble holdt. Men som sagt, den viktigste delen av et slikt etterutdanningskurs er at Kef’er fra fjern og nær kan treffes og dele av egen erfaring og kunnskap. Derfor, en stor takk til alle deltakerne som gjorde at dette ble et spennende, interessant og hyggelig etterutdanningskurs!

Kefs leder Brita Haugum holdt en entusiastisk innledning til kurset første dagen hvor hun poengterte viktigheten av faglig påfyll for oss som kefer slik at vi kan gi god og konsistent kostveiledning til pasienter.

Under følger en kort oppsummering over de ulike temaene på etterutdanningskurset og hvilke forelesere som var involvert. Vi minner om at alle foredrag er lagt ut på www.keff.no, på medlems-sidene som krever innlogging.

DAG1

ERNÆRING VED LEVERSYKDOMOverlege Svein-Oskar Frigstad var først ut og foreleste om kroniske leversykdommer inkludert alkoholisk leversykdom. Kef Sedegheh Ghargozlian ga oss en innføring i ernæringsbehandling ved leversykdom. Begge foreleserne poengterte viktigheten av å unngå proteinrestriksjon hos pasientgruppen så langt det lar seg gjøre for å unngå en ytterligere forverring av ernæringsstatus.

ERNÆRING VED STRÅLESKADEOverlege Nils Hovdenak fra Haukeland sykehus ga oss innsikt i det han kalte diagnosen stråleskadet tarm. Det er i dag lite kunnskap om konsekvenser av stråleskadet tarm, samtidig som

flere og flere får strålebehandling og stråleskader. Kef Asta Bye (PhD) skrev sin doktoravhandling om stråleskader og ernæring, og foreleste om temaet.

1.-5. November 2010 arrangerte KEFF et etterlengtet etterutdanningskurs for autoriserte kliniske ernæringsfysiologer i Norge. Det var totalt 70 deltakere på kurset som ble holdt i Oslo, på Bjørvika konferansesenter. Dagene var delt inn i ulike tema og det var noe for enhver smak. Etterutdanningskurset var også en gylden anledning til å møte andre KEFer rundt om i landet og å diskutere. Det ble diskusjoner og erfaringsutveksling i salen etter flere av seansene.

ETTERUTDANNINGSKURS FOR KLI NISKE ERNÆRINGSFYSIOLOGER

Totalt 25 foredragsholdere underviste i ulike tema innen gastroenterologi på etterutdanningskurset. Foto: Ella Marie Heyerdahl

26

DAG2

GASTROKIRURGIDr Knut Jørgen Labori ga en innføring om operative teknikker innen gastrokirurgi, mens Kef Sedegheh Ghargozlian (PhD) foreleste om viktigheten av preoperativ og postoperativ ernæring. Studier viser at god ernæringsstatus bedrer effekten av kirurgisk behandling, og underernæring har vist å øke postoperative infeksjoner og liggetid på sykehus. Hun bemerket at dette er argumenter som kan brukes overfor sykehusledelsen for å vise betydningen av ernæring og stillinger til Kefer i sykehusene.

FEDMEKIRURGIKef Eline Birkeland og Kef Susanna Hanvold ved OUS/Aker foreleste om ernæring og fedmekirurgi og opplegget de følger på Aker for pasientene som gjennomgår fedmekirurgi. Fedmekirurgi-pasientene trenger tett oppfølging for blant annet å forebygge mangel på vitaminer og mineraler ved redusert matinntak.

TARMSVIKTDr Lars Ellegård og Klinisk Dietist Henrich Wichmann fra Sahl-grensks Universitetssjukhuset i Gøteborg foreleste om tarmsvikt (intestinal failure). Det ble poengtert av tarmsvikt er mer enn korttarm syndrom. De skilte mellom tarmsvikt der kolon er bevart og tarmsvikt der kolon ikke er bevart, og ga oss et innblikk i årsaker, konse-kvenser og ernæringsbehandling ved ulike typer tarmsvikt.

DAG 3

KOMPLEMENTÆRMEDISINDr. Richard Knobel fra Balderklinikken og bioingeniør Dag Tveiten fra Bmlab var invitert for å snakke om komplementærmedisin i forhold til mage-tarm problemer. Som Kef kan man gjerne møte pasienter som har forsøkt alternativ terapi, og Knobel og Tveiten ga oss innsikt i deres arbeidsmetoder og hvilke tester de tar for å påvise matvareoverfølsomhet. Privatpraktiserende Kef og ernærings-terapeut Gunnhild Mikkelsen fra Helseklinikken ga et innblikk i sine pasienterfaringer og hvordan hun arbeider i et helhetlig perspektiv i sitt møte med pasienter med mage-tarm plager.

MATVAREOVERFØLSOMHETKef Gudrun Kahrs fra Haukeland foreleste om matvareoverfølsomhet og fortalte blant annet om det tverrfaglige MAI (Mat-Allergi-Intoleranse)-prosjektet ved Haukeland hvor en ønsker å kartlegge denne pasientgruppen immunologisk, gastroenterologisk, ernærings-

messig og psykologisk. I prosjektet har det blant annet blitt vist at svært få av dem som tror de har en matvareoverfølsomhet faktisk får diagnosen etter en dobbelt blind provokasjon, som er gullstandard for diagnostiseringen.

LAKTOSEINTOLERANSEKef Vibeke Landaas fra Voksentoppen ga ny innsikt i et tema som er velkjent for Kefer, nemlig laktoseintoleranse. Hun oppsummerte at det er mange flere som tror de har laktoseintoleranse enn dem som faktisk har det, og at man kan ha en viss evne til å øke toleranse-terskelen for laktose. De fleste laktoseintolerante tåler en del laktose til hvert måltid. Laktose øker absorpsjonen av kalsium, og hun stilte dermed spørsmål om hva som skjer når laktosen er spaltet? Laktoseintolerante personer har økt forekomsten av osteoporose.

IRRITABEL TARM (IBS)Dr Jørgen Valeur fra Haukeland Universitetssykehus foreleste om tykktarmens funksjon og om irritabel tarm syndrom. Han belyste tykktarmens ulike roller på nye måter, og ga også et spennende innblikk i forskning som gjøres på probiotika og overvekt. (Valeur et. al har skrevet flere artikler i NTE om dette og andre tema omkring fordøyelse. Red. anm). Han fortalte videre om irritabel tarm syndrom, ulike teorier om årsaksmekanismen og hvilken rolle tarmfloraen vår spiller i patogenesen.

FRUKTOSEMALABSORBSJONMarlene Karlsen fra Nordlandssykehuset foreleste om fruktose-malabsorpsjon og behandlingsprinsippene de har for dette i Nordland. Hun viste også til studier gjort på intoleranse overfor FODMAPs (Fermenterbare oligo-, di- og monosakkarider samt polyoler) og at en low FODMAP-diet kan prøves ut ved funksjonelle fordøyelsesbesvær.

PROBIOTIKAKef og stipendiat Solveig Liagaarden fra Sykehuset Innlandet på Gjøvik holdt et foredrag der hun gikk gjennom studier gjort på probiotika i forhold til mage-tarmsykdommer. Konklusjonen var at probiotika ikke alltid er positivt og at det for enkelte pasientgrupper kan være direkte skadelig.

DAG 4

INFLAMMATORISK TARMSYKDOMDr Christine Olbjørn fra A-hus holdt to foredrag om Innflammato-risk tarmsykdom hos barn og enteral ernæring ved inflammatorisk tarmsykdom. Hun bemerket at barn ofte har en verre inflammato-

ETTERUTDANNINGSKURS FOR KLI NISKE ERNÆRINGSFYSIOLOGER

27

risk tarmsykdom enn voksne og at det er svært viktig å følge med på percentilskjema for å se at barna vokser som de skal. Hun forleste om behandling ved bruk av enteral ernæring, og belyste dette med pasienteksempler.

CØLIAKIDet neste tema for dagen var cøliaki og glutenfri kost. Dr Knut Lundin belyste tema cøliaki, diagnostisering og kriterier for offentlig støtte. Kef Nina Lorentsen fra Helgelandssykehuset fortalte om glutenfri kost, og informerte om de nye retningslinjene for gluten i næringsmidler som trer i kraft ved fra 2012. Disse er først og fremst mer konservative og vil derfor ha liten praktisk betydning for cøliakipasienter.

GASTROPARESEDietist Eva Olaussen fra Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Gøteborg hadde den siste seansen som omhandlet gastro-parese. Hun fortalte generelt om gastroparese (forsinket mage-sekktømming), gikk gjennom kostråd for denne pasientgruppen og belyste dette med pasientkasuistikker. Gastroparese kan gi utslag på blodsukker målinger på grunn av den forsinkede magesekktømmingen, og er en diagnose vi som KEFer kan være mer oppmerksomme på.

DAG 5PANKREASDagen startet med en gjennomgang av pankreasanatomi av dr. Joakim Jørgensen fra OUS/Aker. Kef Sedegheh Gharagozlian (Phd) gikk gjennom ernæringsbehandling ved pankreassykdom og brukte ulike pasientkasus for å illustrere.

SPISEFORSTYRRELSER OG MAGE-TARMSYKDOMMonica Drivdal, KEF ved OUS/Ullevål, holdt et innlegg om mage-tarmsykdom som medvirkende faktor for spiseforstyrrelser. Hun belyste denne komplekse problemstillingen med flere pasientkasus. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å vite om det er spisefor-styrrelsen eller en underliggende sykdom som er årsak til vekt-nedgang og manglende matlyst.

LEGEMIDLER OG MATINTERAKSJONERInteraksjoner mellom legemidler om mat var det siste tema denne dagen. Som det ble påpekt av farmasøyt Annbjørg Ringheim Kvello og apotektekniker Tonje Iren Sem er det generelt lite å finne om tema, og det meste man vet er i forhold til interaksjoner mellom kosttilskudd og legemidler. I en klinisk hverdag er det viktig å være klar over at det kan være en rekke interaksjonseffekter mellom diverse matvarer, næringsstoffer og vanlig brukte legemidler.

Komiteen gjorde en formidabel innsats med etterutdanningskurset. Bak fra venstre: Catrin Wenus, Tina Hamelten, Kristin Melen, Dijana Stupar.Foran fra venstre: Kine Tangen, Monica Ekornes, Marit Garathun Næss. Foto: Ella Marie Heyerdahl

28

Kraft til å nyteResource® Addera Plus er en klar næringsdrikk, tilsatt naturlig og fyldig fruktjuice. Tilfører energi som raskt gir ny kraft.Den er leskende og lettdrukket, og egner seg svært godt som måltidsdrikke eller mellommåltid. Gunstig for personer som trenger ekstra tilskudd av energi og protein.

Nestlé HealthCare Nutrition Kundeservice 815 68 332www.nestlenutrition.noResource® Addera Plus Finnes i seks gode smaker: appelsin, eple, bringebær/solbær, pære/kirsebær, ananas/appelsin og drue/eple.

TO NYEOG FRISKESMAKER

Kerstin U. Trygg, Kirsten B. Holven, Per Ole Iversen Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Vi takker Trine Bentzen for hjelp til innsamling av data og alle ernærings-fysiologene som deltok i vår undersøkelse.

OPPSUMMERINGPå mandat fra Programrådet ved avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo ble det utført en spørreundersøkelse blant ernæringsfysiologer med cand. scient., hoved- eller mastergrad fra avdeling for ernæringsvitenskap i perioden 1997-2007. Undersøkelsen ble utført via et spørreskjema. Av de ca 200 potensielle deltakerne ble et skjema sendt ut til 124 med kjent adresse. Totalt fikk vi inn 88 utfylte skjemaer.

I hovedtrekk var deltakerne fornøyd med vårt studieopplegg, og særlig masterkursene fikk god skår. De fleste synes utdannelsen var relevant for arbeidsmarkedet etter endt studium og de fleste har fått jobb og den type jobb de ønsker. Man etterlyste mer praksis og mindre repetisjon gjennom studieløpet. Bedre veiledning gjennom arbeidet med hoved¬/masteroppgave er også en utfordring.

Det er ønskelig med større muligheter for å drive med forskning etter endt studium. I samhandling med den generelle befolkning oppfattet deltakerne studiet som relevant. Derimot synes mange at studiet ikke forberedte dem godt nok på kommunikasjon med enkeltgrupper som massemedia og politikere.

INNLEDNING Programrådet ved avdeling for ernærings-vitenskap, Universitetet i Oslo besluttet i

2007 å foreta en spørreundersøkelse i forbindelse med 10-års jubileet for utdannin-gen i klinisk ernæring ved avdeling for ernæringsvitenskap, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Målet for undersøkelsen var å få en generell evaluering av studiet samt informasjon om hva ferdigutdannede ernærings fysiologer bl.a. arbeider med i dag, og om de stadig jobber med ernæring.

METODE Det ble bestemt at skjemaet skulle sendes ut til alle uteksaminerte studenter som hadde tatt master- eller hovedfagseksamen i ernæring (ernæringsbiologi, klinisk ernæring, samfunnsernæring) ved avdeling for ernæringsvitenskap i perioden 1997-2007. Det vil si at vi også inkluderte studenter som ikke hadde tatt hele utdannel-sen gjennom fellessemestrene i Oslo96-modellen, men som tok mastergrad ved avdeling for ernæringsvitenskap i denne 10¬års perioden.

SPØRRESKJEMAET Arbeidet med spørreskjemaet ble påbegynt høsten 2007. Det ble besluttet å lage et web-basert spørreskjema som kunne sendes som vedlegg til e-post til målgruppen. Det var krevende og utfordrende å lage et spørreskjema som kunne gi oss svar på det vi ønsket. I løpet av arbeidet med spørre-skjemaet innhentet vi opplysninger fra annet hold hvor man hadde erfaring med tilsvarende spørreskjemaer. Vi studerte bl.a.

et spørreskjema brukt ved evaluering av ernæringsutdanningen ved Division of Human Nutrition, Stellenbosch Universitetet i Sør-Afrika, en institusjon vi har samarbeids-avtale og studentutveksling med. Vi kontaktet også de ansvarlige for levekårsundersøkel-sen til Den norske legeforening for å få innspill til hvilke spørsmål det kunne være interessant å stille og på hvilken måte spørsmålene skulle formuleres, og hvordan deres erfaring var generelt med denne typen undersøkelser. For å vurdere om spørre-skjemaet fungerte etter intensjonen og om spørsmålene ble oppfattet slik de var ment, ble spørreskjemaet sendt ut til pilot-testing våren 2008 til 10 uteksaminerte ernærings-fysiologer (5 ansatt ved avdeling for ernæringsvitenskap og 5 eksterne). Innspillene var stort sett positive og med mange konstruktive tilbakemeldinger. Høsten 2008 ble det endelige spørreskjemaet sendt ut, og purringer ble sendt ut våren 2009. Arbeidet med bearbeidingen av spørreskjemaet ble påbegynt etter somme-ren 2009.

DELTAKERE Arbeidsgruppen fikk tilgang fra avdeling for ernæringsvitenskap til lister over studentkull fra og med 1997 til og med 2006. Hvert år uteksamineres om lag 20 studenter, så totalt skulle det være ca 200 studenter aktuelle for undersøkelsen. Vi klarte å identifisere 189 tidligere studenter. E-post adresser ble funnet ved hjelp fra medstuden-

EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMET I ERNÆRING OG LITT OM ARBEIDS-MARKEDET ETTER ENDT STUDIUM

En spørreundersøkelse blant ferdigutdannede ernærings fysiologer ved Universitetet i Oslo

30

ter, Kliniske Ernæringsfysiologers Forening (KEFF) og søk på Google. For 39 studenter fant man ikke valid adresse, og spørre-skjemaet ble derfor sendt ut til totalt 150 studenter. Seksti-seks purringer ble sendt ut våren 2009. Totalt kom 26 e-poster retur, pga. feil adresse. Vi mottok til slutt i alt 92 besvarelser. Fire av disse var så mangelfulle at de er blitt ekskludert fra datamaterialet. Vi hadde dermed 88 besvarelser til analyse.

DATA-BEARBEIDING Antall svar for de enkelte spørsmål varierte. Vi har derfor noen ganger angitt resultater som en brøk, der telleren angir det aktuelle svarantallet for det enkelte spørsmål mens det totale svarantallet for det enkelte spørsmålet er angitt i nevneren. I ettertid ser vi at enkelte av deltakerne nok hadde misforstått noen av spørsmålene. Disse svarene er derfor blitt ekskludert og svarantallet tilsvarende redusert for enkelte spørsmål.

Dette er en deskriptiv undersøkelse der hensikten er å beskrive dels hvordan studentene har opplevd selve studiet og dels ulike forhold etter at de har kommet ut i arbeid. Vi har derfor ikke fremsatt noen spesifikke hypoteser.

RESULTATER

Karakteristikk av deltakerne Det var 82 kvinner (aldersspredning 24-66 år) og 5 menn (alderspredning 31-48 år) som returnerte skjemaet, mens en ikke oppga kjønn. Kun 4 oppga annen nasjona-litet enn norsk. Nåværende bostedsfylke var jevnt fordelt utover landet, bortsett fra Oslo der 54/88 bodde.

Utdannelsen i ernæring - hovedtrekk Årsakene til at deltakerne ønsket å studere ernæringsfysiologi er angitt i tabell 1.

Blant de 88 hadde 33 oppført studiepro-grammet i ernæring som 1. valg, mens det tilsvarende antall for medisin og odontologi var henholdsvis 1 og 2. Dette skyldes sannsynligvis at spørreundersøkelsen ble foretatt etter masteroppgaven er avsluttet og de studenter som hadde medisinstudiet som førstevalg derfor ikke har deltatt i denne

undersøkelsen. Det var 48 som svarte at det var uaktuelt å oppgi et slikt 1. valg i søknaden. Dette kan sannsynligvis forklares ved at mange av deltakerne kun tok en mastergrad ved avdeling for ernæringsviten-skap, dvs. de hadde tatt grunnutdannelsen i ernæring fra tidligere da ernæringslinjen hadde eget opptak. Tretten hadde valgt samfunnsernæring som fordypning, mens tallene for ernæringsbiologi og klinisk ernæring var henholdsvis 21 og 48, seks hadde ikke svart.

På spørsmål om de som startet i fellesse-mestrene/Oslo 96 hadde hatt ett eller flere avbrudd i studiet, svarte 9 Ja, 24 svarte Nei, 2 unnlot å svare, mens 53 svarte at dette spørsmålet var uaktuelt å besvare (sannsynligvis fordi de ikke har gått fellessemestrene/Oslo 96).

Vedrørende oppbygning av utdannelsen i ernæring og de ulike former for oppnådd grad, vises til tabell 2 og 3.

Jevnt over var de fleste nokså fornøyd med utdannelsen, både vedrørende faglige og sosiale forhold. Positive ting som hyppig ble trukket frem var (i) lite og tett miljø med god kontakt mellom student og lærer og (ii) godt samhold mellom studentene. At utdannelsen i stor grad bygger på evidensbasert kunnskap ble også vurdert som gunstig. Av negative forhold så ønsket nesten alle seg mer praksis, og da særlig knyttet til mer pasientkontakt. Mange ønsket seg også mer undervisning innen kommunikasjon og psykologi. Til tross for at lærerne fikk mye ros for god fagkunnskap innen ernærings-faget, hevdet noen få at lærerne tidvis ga lite rom for diskusjon om ulike temaer utover det de selv foreleste. Et annet urovekkende

Tabell 1. Årsaker til studievalg av ernæringsfysiologi. Det var mulig å angi flere alternativer, n = 86.

Tabell 2. Oppbygning av studiet i ernæring (n = 88)

Tabell 3. Oppnådd utdannelse/grad (n = 88)

De som oppga ett svaralternativ Antall

Det var faglig interessant 60

Det ga gode jobbutsikter 7

Jeg ønsket å jobbe med pasienter 11

Annet 14

AntallCand mag ved Universitetet i Oslo 1Cand mag ved Universitetet i Oslo samt klinisk ernæring ved Linjen för Näringsterapi; NHH, Gøteborg 3Bacelor (inkludert i Oslo96) 6Cand scient 48Cand scient samt klinisk ernæring i Göteborg 3Mastergrad (fra 2004) 21Ubesvart 6

AntallErnæringsfysiologi/cand. mag. 3klinisk ernæring 1Cand scient 55Cand mag. og mastergrad 24Ubesvart 6

31

moment var at noen få studenter påpekte at enkelte av de eksterne lærerne med bakgrunn som klinisk ernæringsfysiolog, virket lite motiverende på studentene.

Et tilbakevendende problem var overgangen fra fellesdelen i Oslo96, dvs. når ernærings-studentene skilles fra medisiner- og odonto-logistudentene ved starten på andre del av 4. semester. En annen gjenganger blant svarene var problemet med repetisjon av enkelte fagområder gjennom studiet.

EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMETS ULIKE KURS Deltakerne ble bedt om på rangere med poeng hvor fornøyd de var med de enkelte kurs, der 1 poeng var dårligst og 5 poeng best. For de spesifikke ernæringskursene gitt i løpet av fellessemestrene/Oslo96, varierte gjennomsnittlig skår fra 4.0 til 4.3 poeng. For de etterfølgende kursene gitt frem til fjerde år av studiet varierte gjennomsnittelig skår fra 3,2 til 4,4 poeng mens skårvaria-sjonen for kurser avholdt i studiets siste to år (dvs. masterstudiet) var mellom 3,6 til 4,5 poeng. Mellom 76 og 96 % oppga at de var fornøyd eller veldig fornøyd (dvs skår > 4) med de ulike masterkursene. Vi synes det er gledelig at gjennomsnittelig skår for hele studiet sett under ett var 4,0 poeng.

I løpet av studiets tre første år hadde 8/88 deltatt på et utvekslingsprogram med andre læresteder (4 i Sør-Afrika, 4 i andre land

som ikke ble oppgitt). Tilsvarende tall for studiets to siste år var 5/88 (2 i Sør-Afrika, 2 i Sverige og 1 i et annet land som ikke ble oppgitt).

ERFARINGER MED ARBEIDET UNDER MASTER-/HOVEDFAGS OPPGAVEN Antall der hovedveileder var intern var 62, mens 22 hadde hatt ekstern hovedveileder, svar var ikke utfylt hos 4 deltakere. Tabell 4 viser i hvilken grad deltakerne var fornøyd med ulike typer veiledning og annen hjelp de fikk under arbeidet med master-/hovedfagsoppgaven.

1 % av de som har besvart Majoriteten av studentene syntes å være fornøyd med veiledningen under arbeidet med master-oppgaven. Problemer som ble nevnt var i første rekke mangel på oppfølging fra enkelte veiledere, også de interne.

FORSKNING – UNDER OG ETTER STUDIET Åtte hadde avlagt doktorgrad (3 dr. scient., 4 dr.philos/PhD, en ukjent). Tretti-fire svarte at de var engasjert i forskningsstilling > 50% stilling. Forskningsfeltene til disse var innen ernæring/helse.

VIDEREUTDANNING Av de 88 var det 18 som fremdeles var engasjert i studier ved høyskole eller universitet. Mens 49 kunne tenke seg mer utdannelse innen ernæring, var det 12 som ikke ønsket slik videreutdanning. Tretti-en av

de 49 ønsket seg hjelp til å få startet med videreutdanning. Av disse var det 13 som oppga mangel på veiledning som det mest aktuelle problemet.

ARBEID ETTER ENDT UTDANNELSE Tabell 5 viser hva slags arbeidssteder som ble oppgitt.

Blant de kliniske ernæringsfysiologene (KEF) var det 50/65 (77 %) som hadde som mål å arbeide som KEF etter fullført studium mens 15 (23 %) hadde andre planer. Av de 50 var det 39 (78 %) som faktisk arbeidet som KEF. Blant de med fordypning i ernærings-biologi/samfunnsernæring var det 34 som ønsket å arbeide med ett av disse to fagområdene etter fullført studium mens 4 hadde andre planer. Av de 34 var det 24 (71 %) som faktisk arbeidet innen ett av de to fagområdene. Hovedinntrykket er at de fleste kommer i arbeid relativt kort tid etter avsluttet utdanning. Det synes også å være flere som føler seg tiltrukket av mulighetene til å begynne med forskning, men det er utfordringer også på det feltet.

GRAD AV TILFREDSHET MED UTDANNEL-SEN I ERNÆRINGS FYSIOLOGI I tabell 6 gjengir vi hvorledes deltakerne graderte hvorvidt deres utdannelse i ernæringsfysiologi var relevant for ulike temaer i arbeidslivet, der 1 poeng var dårligst og 5 poeng best.

7

Et  tilbakevendende  problem  var  overgangen  fra  fellesdelen  i  Oslo96,  dvs.  når  

ernæringsstudentene  skilles  fra  medisiner-­  og  odontologistudentene  ved  starten  på  andre  del  

av  4.  semester.  En  annen  gjenganger  blant  svarene  var  problemet  med  repetisjon  av  enkelte  

fagområder  gjennom  studiet.    

Evaluering av studieprogrammets ulike kurs

Deltakerne  ble  bedt  om  på  rangere  med  poeng  hvor  fornøyd  de  var  med  de  enkelte  kurs,  der  1  

poeng  var  dårligst  og  5  poeng  best.    For  de  spesifikke  ernæringskursene  gitt  i  løpet  av  

fellessemestrene/Oslo96,  varierte  gjennomsnittlig  skår  fra  4.0  til  4.3  poeng.    For  de  

etterfølgende  kursene  gitt  frem  til  fjerde  år  av  studiet  varierte  gjennomsnittelig  skår  fra  3,2  til  

4,4  poeng  mens  skårvariasjonen  for  kurser  avholdt  i  studiets  siste  to  år  (dvs.  masterstudiet)  

var  mellom  3,6  til  4,5  poeng.    Mellom  76  og  96  %  oppga  at  de  var  fornøyd  eller  veldig  

fornøyd  (dvs  skår  >  4)  med  de  ulike  masterkursene.    Vi  synes  det  er  gledelig  at  

gjennomsnittelig  skår  for  hele  studiet  sett  under  ett  var  4,0  poeng.      

       I  løpet  av  studiets  tre  første  år  hadde  8/88  deltatt  på  et  utvekslingsprogram  med  andre  

læresteder  (4  i  Sør-­Afrika,  4  i  andre  land  som  ikke  ble  oppgitt).    Tilsvarende  tall  for  studiets  to  

siste  år  var  5/88  (2  i  Sør-­Afrika,  2  i  Sverige  og  1  i  et  annet  land  som  ikke  ble  oppgitt).  

Erfaringer med arbeidet under master-/hovedfagsoppgaven

Antall  der  hovedveileder  var  intern  var  62,  mens  22  hadde  hatt  ekstern  hovedveileder,  svar  

var  ikke  utfylt  hos  4  deltakere.  Tabell  4  viser  i  hvilken  grad  deltakerne  var  fornøyd  med  ulike  

typer  veiledning  og  annen  hjelp  de  fikk  under  arbeidet  med  master-­/hovedfagsoppgaven.  

Tabell 4. Evaluering av bistand under master-/hovedfagsarbeidet (n=88).

Type  veiledning   Fornøyd  

Antall    (%)1

Ganske  fornøyd  Antall        (%)  

Ikke  fornøyd  

Antall        (%)  

Ikke  aktuelt  Antall  

Ubesvart  

Antall              Internveiledning   63          (77)     14              (17)   5                  (6)   3   3              Eksternveiledning   25          (57)   16              (36)   3                  (7)   42   2              Statistikk  hjelp   18          (45)   15              (38)   7                  (18)   45   3              Annen  hjelp   3   2   0   79   4  1%  av  de  som  har  besvart  

Tabell 4. Evaluering av bistand under master-/hovedfagsarbeidet (n=88).

32

Tabell 6. I hvilken grad er du fornøyd med utdannelsen som ernæringsfysiolog med tanke på (n=88): 31.1 = Muligheten til å utnytte dine evner og kunnskaper 31.2 = Få gjennomslag for dine meninger, f. eks. om pasientbehandling 31.3 = Samarbeid med andre grupper i helsevesenet 31.4 = Lønnen din 31.5 = Arbeidstiden din 31.6 = Fysiske arbeidsforhold 31.7 = Din karrieremulighet 31.8 = Din evne til å takle etiske dilemmaer i jobben, f. eks. behandling av svært syke pasienter

Vi spurte også spesifikt om deres utdannelse hadde bidratt til å utvikle deres evner til å kommunisere helsefaglige temaer med den generelle befolkningen og med enkeltgrupper(tabell 7).

Tabell seks fortsett neste side...

8

Majoriteten  av  studentene  syntes  å  være  fornøyd  med  veiledningen  under  arbeidet  med  

masteroppgaven.  Problemer  som  ble  nevnt  var  i  første  rekke  mangel  på  oppfølging  fra  enkelte  

veiledere,  også  de  interne.

Forskning – under og etter studiet

Åtte  hadde  avlagt  doktorgrad  (3  dr.  scient.,  4  dr.philos/PhD,  en  ukjent).    Tretti-­fire  svarte  at  de  

var  engasjert  i  forskningsstilling  >  50%  stilling.    Forskningsfeltene  til  disse  var  innen  

ernæring/helse.

Videreutdanning

Av  de  88  var  det  18  som  fremdeles  var  engasjert  i  studier  ved  høyskole  eller  universitet.  Mens  

49  kunne  tenke  seg  mer  utdannelse  innen  ernæring,  var  det  12  som  ikke  ønsket  slik  

videreutdanning.    Tretti-­en  av  de  49  ønsket  seg  hjelp  til  å  få  startet  med  videreutdanning.    Av  

disse  var  det  13  som  oppga  mangel  på  veiledning  som  det  mest  aktuelle  problemet.  

Arbeid etter endt utdannelse

Tabell  5  viser  hva  slags  arbeidssteder  som  ble  oppgitt.  

Tabell 5. Nåværende arbeidssted. Arbeidsplass 1, 2 og 3 betyr at det er oppgitt et

arbeide på mer enn en plass.

Arbeids-­plass  1  

Arbeids-­plass  2  

Arbeids-­plass  3  

Sykehus   36      

Rehabiliteringssenter   2      

Helsesenter   3   1    

Forskningsinstitusjon   27   2    

Matvareindustri   1      

Selvstendig  ernæringsdrivende  innen  ernæring   2   6   2  

Selvstendig  ernæringsdrivende  utenfor  ernæringsfeltet   1   1    

Media  relatert  til  ernæring   1   1   1  

Offentlig  instans   4      

Annet   13   2    

Ubesvart   2      

Tabell 5. Nåværende arbeidssted. Arbeidsplass 1, 2 og 3 betyr at det er oppgitt et arbeide på mer enn en plass.

9

Blant  de  kliniske  ernæringsfysiologene  (KEF)  var  det  50/65  (77  %)  som  hadde  som  mål  å  

arbeide  som  KEF  etter  fullført  studium  mens  15  (23  %)  hadde  andre  planer.    Av  de  50  var  det  

39  (78  %)  som  faktisk  arbeidet  som  KEF.    Blant  de  med  fordypning  i  

ernæringsbiologi/samfunnsernæring  var  det  34  som  ønsket  å  arbeide  med  ett  av  disse  to  

fagområdene  etter  fullført  studium  mens  4  hadde  andre  planer.    Av  de  34  var  det  24  (71  %)  

som  faktisk  arbeidet  innen  ett  av  de  to  fagområdene.  Hovedinntrykket  er  at  de  fleste  kommer  i  

arbeid  relativt  kort  tid  etter  avsluttet  utdanning. Det  synes  også  å  være  flere  som  føler  seg  

tiltrukket  av  mulighetene  til  å  begynne  med  forskning,  men  det  er  utfordringer  også  på  det  

feltet.  

Grad av tilfredshet med utdannelsen i ernæringsfysiologi

I  tabell  6  gjengir  vi  hvorledes  deltakerne  graderte  hvorvidt  deres  utdannelse  i  

ernæringsfysiologi  var  relevant  for  ulike  temaer  i  arbeidslivet,  der  1  poeng  var  dårligst  og  5  

poeng  best.  

Tabell 6. I hvilken grad er du fornøyd med utdannelsen som ernæringsfysiolog med

tanke på (n=88):

31.1 = Muligheten til å utnytte dine evner og kunnskaper

31.2 = Få gjennomslag for dine meninger, f. eks. om pasientbehandling

31.3 = Samarbeid med andre grupper i helsevesenet

31.4 = Lønnen din

31.5 = Arbeidstiden din

31.6 = Fysiske arbeidsforhold

31.7 = Din karrieremulighet

31.8 = Din evne til å takle etiske dilemmaer i jobben, f. eks. behandling av svært syke pasienter

  Poeng  

1

Poeng

2

Poeng

3

Poeng

4

Poeng

5

Vet  ikke  og  ikke  aktuelt/0

UbesvartSpørsmål  31.1              -­  Antall  personer   0   5   12   37   32   /  2  -­  Prosent   0   6   14   42   36   2                Spørsmål  31.2              -­  Antall  personer   2   11   19   21   12   7  /    16  -­  Prosent   2   13   22   24   14   26                Spørsmål  31.3              -­  Antall  personer   1   8   20   28   15   5  /    11  -­  Prosent   1   9   23   32   17   18                

10

Spørsmål  31.4              -­  Antall  personer   7   22   29   26   3   /  1  -­  Prosent   8   25   33   30   3   1                Spørsmål  31.5              -­  Antall  personer   0   3   9   35   39   /  2  -­  Prosent   0   3   10   40   44   2                Spørsmål  31.6              -­  Antall  personer   1   2   9   42   30   /  4  -­  Prosent   1   2   10   48   34   5                Spørsmål  31.7              -­  Antall  personer   3   9   17   29   27   /  3  -­  Prosent   3   10   19   33   31   3                Spørsmål  31.8              -­  Antall  personer   4   9   21   16   7   13  /  18  -­  Prosent   5   10   24   18   8   35  

Vi  spurte  også  spesifikt  om  deres  utdannelse  hadde  bidratt  til  å  utvikle  deres  evner  til  å  

kommunisere  helsefaglige  temaer  med  den  generelle  befolkningen  og  med  enkeltgrupper  

(tabell  7).  

Tabell 7. Hvordan syns du at din utdanning som ernæringsfysiolog har satt deg i stand

til å kommunisere helsefaglige saker med:

32.1 = Folk generelt

32.2 = Pasienter

32.3 = Massemedia

32.4 = Politíkere

  Poeng  

1

Poeng

2

Poeng

3

Poeng

4

Poeng

5

Vet  ikke  og  ikke  aktuelt0/

UbesvartSpørsmål  32.1              -­  Antall  personer   0   6   13   42   25   1  /  1  -­  Prosent   0   7   15   48   28   2                Spørsmål  32.2              -­  Antall  personer   0   3   13   30   19   11  /12    -­  Prosent   0   3   15   34   22   26                Spørsmål  32.3              -­  Antall  personer   7   18   37   18   2   4  /  2  

33

Tabell 7. Hvordan syns du at din utdanning som ernæringsfysiolog har satt deg i stand til å kommunisere helsefaglige saker med:

32.1 = Folk generelt 32.2 = Pasienter 32.3 = Massemedia 32.4 = Politíkere

10

Spørsmål  31.4              -­  Antall  personer   7   22   29   26   3   /  1  -­  Prosent   8   25   33   30   3   1                Spørsmål  31.5              -­  Antall  personer   0   3   9   35   39   /  2  -­  Prosent   0   3   10   40   44   2                Spørsmål  31.6              -­  Antall  personer   1   2   9   42   30   /  4  -­  Prosent   1   2   10   48   34   5                Spørsmål  31.7              -­  Antall  personer   3   9   17   29   27   /  3  -­  Prosent   3   10   19   33   31   3                Spørsmål  31.8              -­  Antall  personer   4   9   21   16   7   13  /  18  -­  Prosent   5   10   24   18   8   35  

Vi  spurte  også  spesifikt  om  deres  utdannelse  hadde  bidratt  til  å  utvikle  deres  evner  til  å  

kommunisere  helsefaglige  temaer  med  den  generelle  befolkningen  og  med  enkeltgrupper  

(tabell  7).  

Tabell 7. Hvordan syns du at din utdanning som ernæringsfysiolog har satt deg i stand

til å kommunisere helsefaglige saker med:

32.1 = Folk generelt

32.2 = Pasienter

32.3 = Massemedia

32.4 = Politíkere

  Poeng  

1

Poeng

2

Poeng

3

Poeng

4

Poeng

5

Vet  ikke  og  ikke  aktuelt0/

UbesvartSpørsmål  32.1              -­  Antall  personer   0   6   13   42   25   1  /  1  -­  Prosent   0   7   15   48   28   2                Spørsmål  32.2              -­  Antall  personer   0   3   13   30   19   11  /12    -­  Prosent   0   3   15   34   22   26                Spørsmål  32.3              -­  Antall  personer   7   18   37   18   2   4  /  2  

10

Spørsmål  31.4              -­  Antall  personer   7   22   29   26   3   /  1  -­  Prosent   8   25   33   30   3   1                Spørsmål  31.5              -­  Antall  personer   0   3   9   35   39   /  2  -­  Prosent   0   3   10   40   44   2                Spørsmål  31.6              -­  Antall  personer   1   2   9   42   30   /  4  -­  Prosent   1   2   10   48   34   5                Spørsmål  31.7              -­  Antall  personer   3   9   17   29   27   /  3  -­  Prosent   3   10   19   33   31   3                Spørsmål  31.8              -­  Antall  personer   4   9   21   16   7   13  /  18  -­  Prosent   5   10   24   18   8   35  

Vi  spurte  også  spesifikt  om  deres  utdannelse  hadde  bidratt  til  å  utvikle  deres  evner  til  å  

kommunisere  helsefaglige  temaer  med  den  generelle  befolkningen  og  med  enkeltgrupper  

(tabell  7).  

Tabell 7. Hvordan syns du at din utdanning som ernæringsfysiolog har satt deg i stand

til å kommunisere helsefaglige saker med:

32.1 = Folk generelt

32.2 = Pasienter

32.3 = Massemedia

32.4 = Politíkere

  Poeng  

1

Poeng

2

Poeng

3

Poeng

4

Poeng

5

Vet  ikke  og  ikke  aktuelt0/

UbesvartSpørsmål  32.1              -­  Antall  personer   0   6   13   42   25   1  /  1  -­  Prosent   0   7   15   48   28   2                Spørsmål  32.2              -­  Antall  personer   0   3   13   30   19   11  /12    -­  Prosent   0   3   15   34   22   26                Spørsmål  32.3              -­  Antall  personer   7   18   37   18   2   4  /  2  

11

-­  Prosent   8   20   42   20   2   7                Spørsmål  32.4              -­  Antall  personer   7   18   32   16   1   8  /  6  -­  Prosent   8   20   36   18   1   16  

Det  fremgår  av  tabell  8  at  forholdsvis  mye  av  arbeidstiden  gikk  med  til  ulike  former  for  administrativt  arbeid  og  møtevirksomhet.  

Tabell 8. Prosentvis bruk av arbeidstid (n = 75)

  Gjennomsnitt  (%)

Spredning(%)

Direkte  pasientkontakt                        21                0    -­  70  Møter                        15                0  -­    50  Papir-­/administrativt  arbeid 24 0    -­  70  Undervisning(egen/andres) 11 0    -­    60  Forskning,  feltarbeid.  laboratoriearbeid 28 0    -­  95  Uoppgitt                          1                        -­  

Konklusjon

Spørreundersøkelsen  viser  at:

1. De  fleste  som  studerer  ernæring  velger  studiet  fordi  de  finner  det  faglig  interessant.  

2. Studentene  er  stort  sett  fornøyd  med  utdannelsen  som  helhet.  Særlig  oppnår  de  ulike  

masterkursene  god  skår.  

3. Mange  studenter  savner  mer  klinisk  praksis  under  studiet.  

4. De  fleste  studenter  har  en  intern  hovedveileder  på  masteroppgaven  og  de  fleste  er  

fornøyd  med  veiledningen.  

5. Tjuve  prosent  var  stadig  engasjert  i  studier  ved  universiteter  eller  høyskoler  mens  56  

%  kunne  tenke  seg  mer  videreutdanning.      

6. Syttisyv  prosent  av  de  som  studerer  klinisk  ernæring  ønsker  å  jobbe  på  sykehus  og  

etter  endt  studie  jobber  hele  78  %  av  de  på  sykehus.  

7. Av  de  med  fordypning  i  ernæringsbiologi  og  samfunnsernæring  og  som  ønsket  å  jobbe  

innen  dette  feltet,  jobbet  71  %  innen  dette  feltet  etter  endt  studie.

Fortsettelse av tabell seks.

KONKLUSJON

Spørreundersøkelsen viser at: 1 De fleste som studerer ernæring

velger studiet fordi de finner det faglig interessant.

2 Studentene er stort sett fornøyd med utdannelsen som helhet. Særlig oppnår de ulike masterkursene god skår.

3 Mange studenter savner mer klinisk praksis under studiet.

4 De fleste studenter har en intern hovedveileder på masteroppgaven og de fleste er fornøyd med veiledningen.

5 Tjuve prosent var stadig engasjert i studier ved universiteter eller høyskoler mens 56 % kunne tenke seg mer videreutdanning.

6 Syttisyv prosent av de som studerer klinisk ernæring ønsker å jobbe på sykehus og etter endt studie jobber hele 78 % av de på sykehus.

7 Av de med fordypning i ernærings-biologi og samfunnsernæring og som ønsket å jobbe innen dette feltet, jobbet 71 % innen dette feltet etter endt studie.

8 Åtti prosent synes at utdannelsen ga dem gode muligheter for å utnytte kunnskapen og 88 % var fornøyd med arbeidstiden.

9 Færre mente at utdannelsen ga dem mulighet for å få gjennomslag for meninger om pasientbehandling (38 %) eller ga gode muligheter for samarbeid i helsevesenet (49 %).

10 I forhold til kommunikasjon mente 76 % at utdannelsen gjorde dem i stand til å kommunisere med folk generelt, mens færre mente at utdannelsen gjorde dem i stand til å kommunisere med pasienter (56 %), massemedier (22 %) og politikere (19 %).

11 Omtrent tjue prosent av arbeids-tiden angis å brukes til pasient-kontakt mens det ble angitt at 28 % av arbeidstiden brukes til forskning, feltarbeid eller laboratoriearbeid.

Det fremgår av tabell 8 at forholdsvis mye av arbeidstiden gikk med til ulike former for administrativt arbeid og møte-virksomhet.

Tabell 8. Prosentvis bruk av arbeidstid (n = 75)

11

-­  Prosent   8   20   42   20   2   7                Spørsmål  32.4              -­  Antall  personer   7   18   32   16   1   8  /  6  -­  Prosent   8   20   36   18   1   16  

Det  fremgår  av  tabell  8  at  forholdsvis  mye  av  arbeidstiden  gikk  med  til  ulike  former  for  administrativt  arbeid  og  møtevirksomhet.  

Tabell 8. Prosentvis bruk av arbeidstid (n = 75)

  Gjennomsnitt  (%)

Spredning(%)

Direkte  pasientkontakt                        21                0    -­  70  Møter                        15                0  -­    50  Papir-­/administrativt  arbeid 24 0    -­  70  Undervisning(egen/andres) 11 0    -­    60  Forskning,  feltarbeid.  laboratoriearbeid 28 0    -­  95  Uoppgitt                          1                        -­  

Konklusjon

Spørreundersøkelsen  viser  at:

1. De  fleste  som  studerer  ernæring  velger  studiet  fordi  de  finner  det  faglig  interessant.  

2. Studentene  er  stort  sett  fornøyd  med  utdannelsen  som  helhet.  Særlig  oppnår  de  ulike  

masterkursene  god  skår.  

3. Mange  studenter  savner  mer  klinisk  praksis  under  studiet.  

4. De  fleste  studenter  har  en  intern  hovedveileder  på  masteroppgaven  og  de  fleste  er  

fornøyd  med  veiledningen.  

5. Tjuve  prosent  var  stadig  engasjert  i  studier  ved  universiteter  eller  høyskoler  mens  56  

%  kunne  tenke  seg  mer  videreutdanning.      

6. Syttisyv  prosent  av  de  som  studerer  klinisk  ernæring  ønsker  å  jobbe  på  sykehus  og  

etter  endt  studie  jobber  hele  78  %  av  de  på  sykehus.  

7. Av  de  med  fordypning  i  ernæringsbiologi  og  samfunnsernæring  og  som  ønsket  å  jobbe  

innen  dette  feltet,  jobbet  71  %  innen  dette  feltet  etter  endt  studie.

34

KJÆRE MEDLEMMER

3. november arrangerte NFE det årlige Høstseminaret. Tema i år var Ernæring, trening og prestasjon. Skal vi dømme ut i fra deltagelsen, er dette det mest vellykkede seminaret vi noen sinne har hatt. Over 300 personer fikk plass i auditoriet på Riks-

hospitalet. Omtrent halvparten av disse var studenter, mens resten av deltagerne var medlemmer i foreningene, andre folk fra ernærings-bransjen og også fra treningsbransjen. Vi synes det er utrolig artig at et spennende program kan trekke til seg så mange mennesker.

I år var vi så heldige å få de foredragsholderne som sto aller øverst på ønskelista vår. Disse er blant landets fremste eksperter på sine fagområder.

Første del av årets seminar tok for seg prestasjonsfremmende ernæring, mens andre del handlet om fysisk aktivitet i et folkehelse-perspektiv. Christine Helle, fagansvarlig for ernæringsavdelingen på Olympiatoppen, åpnet med en introduksjon til fagfeltet idretts-ernæring. Deretter snakket hun om ergogene stoffer i idretten, hvordan de virker og hvem disse stoffene egner seg for.

Heidi Holmlund, klinisk ernæringsfysiolog også fra ernærings-avdeling på Olympiatoppen, ga oss et engasjerende foredrag om ernæring til utøvere innen utholdenhetsidretter. Holmlund brukte spennende eksempler fra det daglige arbeidet med norske toppidrettsutøvere, og kom også inn på hvordan vi bør forholde oss til mosjonistene når vi skal gi kostholdsråd.

Fra utholdenhetsidrett gikk vi over til styrkeidretter, hvor Truls Raastad fra Norges Idrettshøyskole snakket om proteintilskudd og om man har behov for dette for maksimal effekt av treningen. Rett før lunsj opp-daterte Gøran Paulsen oss på antioksidant tilskudd og effekt på trening.

Etter lunsj fortsatte Sigmund A. Andersen, leder for Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, med to foredrag. Først fikk vi høre om aktivitets-nivået både blant barn og voksne i Norge, der inntrykket av at ”alle går Birken” definitivt ble avkreftet. Deretter snakket han om den optimale aktivitetsdosen – og om vi kjenner denne.

Yngvar Andersen, personlig trener på PULS på NRK og trenings-senteret Mykje meir, avsluttet dagen med og gi oss et inspirerende fordrag om motivasjon. Andersen ga oss ”løysinga” på hvordan vi skal få til å trene mer.

Etter en lang dag med mye faglig påfyll håper vi at alle som deltok er fornøyde med opplegget og lærte noe nytt. Målet var å skape en god balanse mellom toppidrett, mosjonister, folkehelseperspektiv og motivasjon.

Er du interessert i å se nærmere på de ulike foredragene, så finner du presentasjonene på hjemmesiden vår www.nfe.no

Styret i NFE takker for en flott dag og vi gleder oss over de mange positive tilbakemeldingene vi har fått i etterkant av seminaret! Jeg vil også til slutt benytte anledning til å takke alle som bidro til at dette ble et vellykket seminar.

Vi ønsker alle våre medlemmer en riktig god jul og et godt nytt år!

Elin Sørli Glomnes, Leder NFE

Elin Sørli Glomnes, leder i NFE

NYTT FRA NFE

Nordic Dietetic AssociationSecond announcement11th Nordic Meeting for Dietitians, June 15-17, 2011, in Helsinki, FinlandThe Nordic Meeting for Dietitians is usually arranged every other year. The next meeting will be held in Helsinki. This is an excellent opportunity to meet your Nordic colleagues to share and discuss research, knowledge and professional experiences. Outline of the program:

and case reports

2012.

On the behalf of the board of the Nordic Dietetic AssociationBerit Haglund and Anneli Ollus

35

NYTT FRA KEFF

KJÆRE MEDLEMMER

Det kjennes ikke lenge siden vi skrev denne spalten sist, men en rask kikk i almanakken vitner om en på alle måter aktiv høst i KEFF.

Siden forrige tidsskrift er jeg blitt gjort oppmerksom på at jeg var litt rask på avtrekkeren da jeg begrenset meg til å takke kefene på Aker for innsatsen med å arrangere det internasjonale symposiet i regi av DNSG (EASD). Tusen takk også til Ingrid Løvold Mostad og Bryndis Eva Birgirsdottir, som begge to la ned betydelig tid og arbeide i forbindelse med symposiet.

Jeg vil videre benytte anledningen til å gratulere komiteen som arrangerte etterutdanningskurs i gastroenterologi for kliniske ernæringsfysiologer med et vellykket arrangement. Komiteen hadde satt sammen et bredt program som trakk et gledelig høyt antall deltagere. En uke med faglig input, kollegiale møter og som ble ledet på en forbilledelig måte. Flott innsats, tusen takk!

Det er satt ny rekord i henvendelser til styret, så vi er glade for ha Henriette Lindvig Walaas på plass som ny foreningsassistent. Henriette er allerede i god gang med å videreføre og utvikle rollen. Styret har siden forrige utgave avholdt 4 styremøter.

I forbindelse med høring om neste års statsbudsjett argumenterte foreningen igjen ovenfor stortingets helse- og omsorgskomité om å

etablere stillinger for kliniske ernæringsfysiologer. Vi deltok i slutten av oktober i møte med Forskerforbundets hovedstyre og alle de fagpolitiske foreningene. Styret har vært representert i møte med vår nettleverandør sammen med nettredaksjonen og er i dialog med nettredaksjonen vedrørende videreutvikling av nettsiden vår. På sist styremøte hadde vi besøk av yrkesetisk råd, og vi deltar senere denne uken i møte med tidsskriftet for dialog om videre drift og strategi. Styreleder og studentrepresentant hadde gleden av å delta på treff for kefer i Nord Norge i Bodø den 11. oktober for informasjonsutveksling og dialog

Som vi alle erfarer i klinikken: jo mer synlige vi er, desto større etterspørsel! Slik er det også på andre arenaer. KEFF mottar stadig flere høringer og stadig flere invitasjoner til møter. Det er dessverre ikke alle møter vi i styret har mulighet til å delta på. Vi legger løpende ut informasjon og invitasjoner på nettsidene. Dersom noen kan tenke seg å stille som foreningens talerør, oppfordrer vi dere til å ta kontakt med oss i styret. Vi oppfordrer også alle til å ta en titt på de nye lovene og på helse- og omsorgsplan som er ute til høring, og sende oss synspunkter og innspill dere ønsker vi skal bringe videre.

Med ønske om en fin og stemningsfull førjulstid til dere alle,

på vegne av styret Brita

Brita Haugum, leder i KEFF

VALG AV STYREMEDLEMMER OG ANDRE VERV I KEFF 2011-2013

Følgende verv er på valg:

Hilsen Valgkomiteen ved Gunilla Forsberg, Lisa Ha og Åse Andresen

36

MASTEROPPGAVER

LINN THERESE LARSENIntake of Vitamin D in Relation to Cognition in the elderlyVeileder: Helga Refsum

DOKTORGRADSDISPUTASER

TUVA BØRRESDATTER DAHLNicotinamide phosphoribosyltransferase -role in atherosclerosis and nonalcoholic fatty liver diseaseVeileder: Bente E. Halvorsen

HELEN ENGELSTAD KVALEMFrom food to blood - diet as a predictor of blood concentrations of dioxins and PCBs. Characterisation of dietary intake and blood concentrations in two Norwegian studies and develop-ment and validation of prediction models for blood concentra-tions of dioxin and PCBsVeileder: Helle Margrete Meltzer

MASTEROPPGAVER OG DOKTORGRADSDISPUTASER

HAR DU ENDRET NAVN ELLER ADRESSE I DET SISTE?Fint om du melder fra til adresseansvarlig Heidi Hatledal Henanger i Norsk tidsskrift for ernæring. Hun treffes på e-postadressen Heidi8613@gmail.com.

Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo er Europas største ernæringsavdeling tilsluttet et medisinsk fakultet, og utdanner ernæringsfysiologer i studieretningene ernæringsbiologi, samfunnsernæring og klinisk ernæring.

Masteroppgaver og doktoravhandlinger er tilgjengelig ved Bibliotek for medisin og helsefag (UMH) Postboks 1113 Blindern, 0317 OsloBesøksadresse: Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20 http://www.ub.uio.no/umh

Har det sneket seg inn feil i oversikten i f orbindelse med din oppgave, meld fra til Kaja Kigen per mail: kaja.kigen@gmail.com

37

MØTER I NORGE12. januar 2011Hva synes forbrukerne om morgendagens mat?Nofima inviterer alle som jobber med innovasjon, forbrukerinnsikt eller markedskontakt til temadag med noen av Norges fremste forskere på områdene forbruker, sensorikk, innovasjon og mat. Thon Hotell Opera, Oslowww.nofima.no

24. - 25. mars 2011Faglig møte 2011, KEFFSola Strandhotell, Stavangerwww.keff.no

MØTER I UTLANDET18. - 20. november 2010The 3rd International Conference on Fixed Combination in the Treatment of Hypertension, Dyslipidemia and Diabetes Mellitus. Brisbane, Australiafixed2010@fixedcombination.com

19. - 20. november 20102010 Rio International Eating Disorders and Obesity ConferenceRio, Brazilconferences@markallengroup.com

29. - 31. mars 2011The 10th London International Eating Disorders ConferenceLondon, United Kingdomconferences@markallengroup.com

25. - 28. mai 2011The 18th European Congress on ObesityIstanbul, Turkeyeco2011@iaso.org

25. - 28. mai 2011 44th ESPGHAN Annual meetingSorrento, Italyhttp://www.espghan2011.org/

15. - 18. juni 20112011 ISBNPA Annual MeetingAnnual Meeting of the International Society for Behavioral Nutrition and Physical ActivityMelbourne, Victoria, Australiahttp://www.isbnpa2011.org/

15. - 17. juni 201111th Nordic Meeting for DietitiansThe Nordic Meeting for Dietitians is usually arranged every other year. This is an opportunity to meet your Nordic colleagues to share and discuss research, knowledge and professional experiences.Helsinki, Finlandwww.dietisterinorden.org

KONFERANSER OG MØTER

Send gjerne tips om aktuelle

konferanser og seminarer

til tidsskriftet@keff.no

38

Konsisten

s for

skj

e

Neocate på skje

Neocate Nutra

Des

ign:

ww

w.k

onsi

s.no

NYHET!

Ingen skjulte allergener

fra fra fra NutriciaNutriciaNutricia

Neocate Nutra, er et nytt skritt på veien for oss og et stort fremskritt for kumelkallergiske barn.

Neocate Nutra, et aminosyrebasert produkt i Neocate familien med yoghurt lignende konsistens. Egnet til spedbarn som skal tilvennes mat og til barn som spiser fast føde.

Neocate Nutra har en mild og nøytral smak. Den kan spises som den er eller blandes med annen mat som frukt, bær, grønnsaker eller kornprodukter. Neocate Nutra kan brukes fra 6 måneders alder, og kan blandes med barnemat som kjøpes på glass. Neocate Nutra kan brukes til barn som får andre melkeerstatninger enn Neocate.

En porsjon (37g i 60ml vann) gir 175 kcal, 3 g protein og 265 mg kalsium.

Nutricia Norge AS | Tlf. +47 23 00 21 00 | Fax +47 23 00 21 01 | e-post nutricia@nutricia.no | www.nutricia.no