bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr. 10 . 2002

FOTO: SCANPIX

Nye sjokk i Cardoso-saken

Side 17

Tanzaniasfattigeøkeri antallTanzania, landetsom i flere tiårhar vært et sen-tralt bistands-land for Norge,sliter med å be-kjempe fattig-dommen.Prosentandelenfattige i befolk-ningen er blittlitt mindre iløpet av ti år,men på grunnav befolknings-veksten øker defattige i antall.

Side 14-15

Kaos etterkongekuppi Nepal

Side 10

Ros fraugandiskriksrevisor

Side 4

A-b

lad

RETU

RADR

ESSE

: Bis

tand

sakt

uelt,

boks

8034 D

ep.,

0030 O

slo.

INDIA:

Kerala – 50 år etter50 år etter at norsk utviklingshjelp ble startet opp med bi-standen til fiskerisamfunn i Kerala, har den norske forfatte-ren og utviklingsforskeren Tore Linné Eriksen besøkt den in-diske delstaten. Han stiller blant annet spørsmålet: Hvorforhar Kerala klart å komme mye lenger i å fremme velferd forsine innbyggere enn andre indiske delstater?

TEMA: KERALA, SIDE 11-13

MENINGER:

Mer debattom afrikanskkultur

Side 20-21

Dili i flammer. Omfattende herjinger i den øst-timoresiske hovedstaden Dili 4. desember resulterte i to drepte og 26 skadde ungdommer. FOTO: SCANPIX/REUTERS TV

2002

Utgittav NORADdes.

Prøv Bistandsaktuelt på nett: www.bistandsaktuelt.com

Dili i flammerTo drept etter studentopptøyer i Øst-Timorn Verdens yngste stat herjes enda engang av vold.

n Opptøyene i begynnelsen av desem-ber, der to studenter ble drept og flereskadet, er de verste siden folkeavstem-ningen om uavhengighet i 1999.

n Studentenes protestaksjoner reflekte-rer voksende utålmodighet og aggresjonover regjeringens manglende evne til å

løse den nye sta-tens problemer.Folk flest leverfortsatt i bunnløsfattigdom.

n Selv presidentXanana Gusmão(bildet) viser tegntil irritasjon overregjeringens mang-

lende handlekraft.– Det tar så lang tid før regjeringen tartak i problemene. Det gjør meg dyptfrustrert, sier han i et intervju medBistandsaktuelt.

n Norsk bistand til landet er foreløpigupåvirket av den nye voldsbølgen.

Side 6-7

FOTO: TORE LINNÉ ERIKSEN

AV EVA LIND KARLSEN

«Ingen trenger å dø av aids her i lan-det, hvis medisinene tas som fore-skrevet», sier seksjonsoverlege ArildMæland ved Ullevål universitetssy-kehus i Dagbladet lørdag 30. novem-ber og underbygger med det endaen gang inntrykket av at medisiner

er løsningen på aidsproblemene.I Bistandsaktuelts augustnum-

mer uttalte den samme infeksjons-medisineren, her omtalt som «en avNorges fremste eksperter på hiv ogaids», seg om den høyst omstridtemedisinen Viramune (nevirapine):«Viramune er et fullgodt preparat.Det er bare ett eller to dødsfall i USAsom har fått mye oppmerksomhet».

Ifølge tall fra WHOs bivirknings-base er ikke dette riktig. I årene2000-02 er antallet innmeldte døds-fall relatert til Viramune, ikke to,men 62 . Hvis ikke «vår fremste ek-spert» vet dette, er det foruroli-gende. Infeksjonsmedisinsk avde-ling ved Ullevål sykehus har nemlighalvparten av landets medisinertehivpasienter, og må derfor antas åvære de som skriver ut flest resepterpå hivmedisin i Norge.

AV HANS PETER MELBY

BUDSJETTSTØTTE er i vinden. I med-vind og i motvind. Av førstnevntebringer Bistandsaktuelt en frisk brisi forrige utgave (9/2002). Økono-mene, enten de kommer fra forvalt-ning (Harboe, NORAD), forskning(Pedersen, NHH) eller privat konsu-lentvirksomhet (Schreiner, ECON),er, med noen forbehold, positive tilmålsettingen om økt program- ogbudsjettstøtte.

Noen dager før, tidsnok til atsamme nummer av Bistandsaktueltrakk å bruke tittelen som «måne-dens sitat», står Economist (2.11.02)for en liten motvindstorm i sin om-tale av Department for Internatio-nal Development (DFID) og økt bri-tisk budsjettstøtte: «Britain hopesgood governments will help rebuildAfrican states. Dream on.»

GRUNNPILAREN i det budsjettstøt-tebildet Bistandsaktuelt formidler,er PRSP-ene (strategier for fattig-domsreduksjon). Gode slike planerer grunnlaget for at mottakerregje-ringenes (eksternt og internt gene-rerte) penger kan forvandles til øko-nomisk vekst og redusert fattigdom.Riktignok må vi støtte landenes fi-nansforvaltning og passe på at togetikke sporer av. Og vi må være villigetil å knipe litt (men ikke for mye)igjen på pengestrømmen ved avdek-king av store korrupsjonsskandaler.

Economist karakteriserer dennye britiske bistandspolitikken slik:Glem prosjekter, se på regjeringer istedet. Storbritannia (delvis i sel-skap med Norge) skiller seg fra defleste andre giverland på to måter:Bistanden øker raskt, mens den syn-ker globalt, og budsjettstøtte-ande-len stiger. Bladet er enig med DFID(og de norske økonomene) i at pro-sjekter har en rekke uheldige virk-ninger i økonomien. Men samtidigmer enn antydes spørsmålet omhvorvidt budsjettstøtte bygger påforutsetningen om at det går an å«utvikle tillit til og partnerskap medkleptokrater».

Etter noen års kontakt med bådenorske bistandsøkonomer og Econo-mist, er det mitt inntrykk at de alleer oppriktig opptatt av å redusereverdens fattigdom. At de er så ueni-ge om midlene, kan tyde på at dettedreier seg om politikk. Samtidig il-lustrerer uenigheten to stabile trekki bistandens femtiårige historie. Fordet første jakten på Løsningen, fordet andre mangfoldet av forslagsom presenteres med stor L. Bud-sjettstøtte er en av de siste (og første,

den var også flittig i bruk i bistan-dens barndom). Andre kan være Vei-er og Kultur. Helse. Deltakende Me-tode. Privatisering. Utdanning.PRSP. Finansforvaltning. Sektorpro-grammer. Mikrofinans. Næringsut-vikling. Anti-korrupsjon. Institu-sjonsutvikling. Resultatstyring. El-ler, stadig oftere: Helhetlig tilnær-ming. Fra medisinen vet vi at mangeog ulike behandlingsforslag medhver sin ivrige forkjemper er et sik-kert tegn på usikkerhet. I førsteutga-ven av Merck Manual (1899) var detangitt 75 midler mot difteri og 96mot gonoré. Felles for dem alle varat de ikke virket.

DET ER LETT å bli enige om at Løs-ningen ikke finnes, selv om alle vibistandsarbeidere av og til gir inn-trykk av noe annet. Og rett skal værerett – også de intervjuede i Bistand-saktuelt gir plass til tvilen. PRSP lø-ser ikke alle problemer og en børprøve seg frem. Den britiske bi-standsministeren Claire Short serbudsjettstøtte som et middel til ågjøre afrikanske ledere ansvarlige.

2 . MENINGER 10/2002 • bistandsaktuelt

nr. 10/02 – 5. årgangFagblad om utviklingssamarbeid

bistandsaktueltEconomist gir henne rett i at afri-kanske stater desperat trenger bedrestyresett. Men britiske skattebeta-lere har også rett til å vite nøyaktighvor deres penger ender, avslutterbladet.

Det kravet gjelder også i Norge.Statistisk sentralbyrå stilte nylig detnorske folk spørsmål om bistand.Den ene halvparten synes den er pas-se stor. I den andre halvparten vardet flere som ville redusere enn øke.Tilsvarende tall ble funnet i fjor. Sådet ser ut til at det norske folk «igjennomsnitt» vil ha litt mindre bi-stand. Dette illustrerer to grunnertil at målet om best mulig bistand erviktig: Slik hjelper vi de fattige best,og slik sikrer vi ressurser til dennegode saken.

Hva er nøyaktig nok for det nor-ske folk når det gjelder å følge sinepenger? De fleste vet neppe så myeverken om bistand generelt ellerbudsjettstøtte spesielt. Sannsynlig-vis vil de kunne akseptere flere storesjekker til gode men fattige regje-ringer, dersom det blir godt forklart.Viser det seg etterpå at regjeringeneikke er så gode allikevel, kan imid-lertid fallhøyden bli stor. Da kan dettenkes at vi må gå tilbake til prosjek-ter der vi kan telle hvor mangevaksinedoser og klasserom vi harfått for de norske kronene.

UENIGHETEN OM budsjettstøtte erdelvis en uenighet om hvor fort deter mulig å få til utvikling. Skeptiker-ne har mindre tro på den gode stat (ihvert fall i utviklingsland) og trorhelst at utvikling først kommer etterhvert som samfunnsflertallet blir istand til å kreve endringer. Det erher de tusen prosjekter kommer inn– som erstatning for den velferdssta-ten som ikke finnes – med sine inves-teringer i sysselsetting, helse og ut-danning for de fattige.

Få bistandsarbeidere er entusias-tiske forsvarere av prosjektbistand,for de fleste kan slutte seg til statsse-kretær Olav Kjørven om at prosjekt-støtte ikke er en optimal bistands-form. Problemet er mangel på alter-nativer. Budsjettstøtte kan være det,men ofte ikke. I mellomtiden gjel-der det å gjøre det beste ut av pro-sjekter, for å sikre avkastning etterat kostnader og ulemper er trukketfra. Oppgaven er verken ny eller gla-morøs. Men sannsynligvis nødven-dig lenge ennå, både for å hjelpe defattige og sikre skattebetalernes vel-vilje.

Hans Peter Melby er rådgiver i NORADs utred-ningsenhet. E-post: hans.melby@norad.no

Budsjettstøtte og bistandsviljeB

UD

SJE

TTS

TØTT

EH

IV/A

IDS

Prosjektstøtte er ikke en optimal bistandsform, men proble-met er mangel på alternativer. Budsjettstøtte kan være det,men ofte ikke, skriver artikkelforfatteren.

ILLUSTRASJONSFOTO: GUNNAR ZACHRISEN

debatt

Prøv et søk i vårt internett-arkiv.

Her finner du ca. 2000artikler om bistands-

og utviklingsspørsmål.www.bistandsaktuelt.com

Ansvarlig redaktør:Astrid Versto

Redaktør:Gunnar Zachrisengunnar.zachrisen@norad.no

Journalister:Liv Røhnebæk Bjergeneliv.bjergene@norad.noOdd Iglebækoddigle@online.noErik Landeterik.landet@norad.noBibiana Dahle Pienebibianapiene@hotmail.comCamilla Solheimcamsol@hotmail.com

Redaksjonsråd:Helene BankStein HansenRut HaugLeiv Lunde

Internett:www.norad.no/bistandsaktueltwww.bistandsaktuelt.com

Postadresse:Boks 8034 Dep., 0030 Oslo

Kontoradresse:Ruseløkkv. 26 (6. etg.)

Telefon sentralbord:22 24 20 30

Telefon redaksjon:22 24 20 40 - 22 24 20 64

E-post redaksjon:gunnar.zachrisen@norad.no

Telefon annonser:22 24 20 40 - 22 24 20 41

E-post annonser:gunnar.zachrisen@norad.no

Fax: 22 24 20 66

Design / produksjon:odyssé reklamebyrå/ Fred Isaksen, Larvik #5236

Trykk:Media Øst Trykk AS

Abonnement:Bistandsaktuelt, NORAD,boks 8034 Dep., 0030 Oslo. Telefon: 22 24 20 71. Fax: 22 24 20 66.E-post: adr-ba@norad.no

Abonnement kan også tegnesvia internett:www.bistandsaktuelt.comAbonnementet er gratis.

Artikler i Bistandsaktuelt uttrykker ikke nødvendigvis et offisielt syn.

Utgiver:

ISSN 1501-0201

Redaksjonen avsluttet:Onsdag 11. desember 2002

Opplag – denne utgave:12 000 eksemplarer

MÅNEDENS SITAT:

«Men den kaffen som skaper

den sødmefulle, fine friskheten

er kaffen fra Kenya.»

Kaffemillionær Herman Friele jr.

i Friele-reklamen

Er disse dødstallene derimotkjent, er det interessant hvorfor bareto har vakt oppmerksomhet. IfølgeLegemiddelverket er det grunn tiltro at det er en betydelig underrap-portering av bivirkninger av hiv- ogaidsmedisiner. Ti bivirkningstilfel-ler, hvorav to dødelige, utgjør i Nor-ge alle innmeldinger siden 1986.

Det er i bivirkningsbasen hosWHO at den enkelte leges syn på pasi-enten og medisinen gjenspeilesinternasjonalt. Har legen ingenskepsis, gjenfinnes ingen skepsis iWHO.

Dette gjelder nok ikke bare Nor-ge, og da blir det internasjonale bil-det av hivmedisiner som svar på im-munsvikt, stående - uten riper i lak-ken.

Eva Lind Karlsen er frilansjournalist.

Fra medisi-nen vet vi at mange og ulikebehandlings-forslag er etsikkert tegnpå usikker-het.

I årene2000-02 er antalletinnmeldtedødsfallrelatert tilViramune,ikke to, men 62 .

Synspunkter i artikkelen stårfor artikkel-forfatterens egen regning.

Bare to tilfeller?

KATMANDU (b-a): «Utdanning foralle» høres upolitisk og ufarlig ut.Men utdanning kan brukes som poli-tisk våpen, sier ambassadesekretærMarit Vedeld.

• I NEPAL: ANNE HEGE SIMONSEN

Nepal har gjennomgått en skolerevolusjon. I1951 gikk bare 900 nepalske barn på skole. I1971 hadde tallet steget til 410.000 og i 2000var hele 3.6 millioner – eller 80 prosent av to-talen – innskrevet ved skoler. Nå skal de reste-rende 20 prosentene nås. Men Nepals skole-reform balanserer i et eksplosivt politiskminefelt.

Norsk støtte. Den offentlige grunnskolenskal styrkes gjennom andre fase i en reformsom på byråkratspråket heter BPEP II (Basicand Primary Education Program). De somikke får skolegang skal nås. Kvaliteten påundervisningen skal bedres. Antallet barnsom faller fra skal ned. Lavkastebarn og jen-ter skal prioriteres. Grunnskoletilbudet skaløkes fra fem til åtte år. Skoleforvaltningenskal desentraliseres.

Norge støtter reformen med 195 millio-ner kroner over fem år. Marit Vedeld, ambas-sadesekretær ved den norske ambassaden iKatmandu, er ansvarlig for håndteringen avden norske støtten.

– Jeg tror vi står overfor en stor og viktigomveltning, men det er vanskelig å si hvorlang tid det vil ta, sier Vedeld.

Politisk minefelt Skolens politiske rolle i Ne-pal er blitt stadig tydeligere denne høsten.Maoistpartiet (Peoples Party), som meldte segut av det etablerte politiske systemet og gikkunder jorden for seks år siden, har utført enrekke sabotasjeaksjoner mot skoler og skole-myndigheter.

– Maoistene går løs på privatskolene for åvise regjeringens dårlige styringsevne, forkla-rer hun.

– Maoistenes krav om gratis skolegang erforståelige og har trolig bred støtte, selv ommetodene ikke har det. Maoistene vil ha en frioffentlig skole for alle. Grunnskolen er offisi-elt gratis, men den koster i praksis likevel.Barn som ikke kan fremvise fødselsattest får

eksempelvis ikke gratis skolebøker i førsteklasse. Det rammer de fattige, forteller Ved-eld.

Fortsatt er uenigheten stor om utdanning-ens fokus, fagplaner og undervisning. Og ma-oistene er i øyeblikket lite forhandlingsvillige.5. oktober avsatte kongen statsministeren ogparlamentsvalget som skulle funnet sted i no-vember er utsatt på ubestemt tid. Dette ram-mer ikke skolereformen direkte, men det gjørheller ikke situasjonen mer oversiktlig.

Ambisiøs reform. Vedeld beskriver grunnsko-lereformen som både ambisiøs og kompleks.Ikke minst fordi den ledes av en relativt svakforvaltning som nå forventes å gjøre et langt

skritt i modernisering, ogdet på kort tid.

– Ett spørsmål er hvordypt reformviljen egentliggår. Alle politiske avskyg-ninger i Nepal er enige omat skole for alle er nødven-dig, men av og til tar detutrolig lang tid før det fat-tes beslutninger som foross utenforstående synesåpenbare. Kanskje finnesdet motsetninger vi ikkeser. Kanskje er det ikke fullenighet om at lavkastebarnbør få utdannelse, sierhun.

Urealistisk tusenårsmål. Utdanningsrefor-men i Nepal inngår i den nasjonale planen forfattigdomsbekjempelse (PRSP) , som blant an-net er knyttet til de internasjonale tusenårs-målene om full grunnskoleutdanning for alleinnen 2015. Nepal har i sin nasjonale plansagt at det er urealistisk å få til full skoledek-ning før i 2020. Vedeld mener at selv det kanvære vel ambisiøst.

– I det internasjonale bistandsmiljøet harvi hatt mange slike mål på vegne av fattigeland. Ofte legger vi givere lista altfor høyt, slikat de fattige landene er garantert å snuble. Vilar dem feile igjen og igjen, fordi vi skjeler tilvår egen agenda. På den andre siden trengervi store mål for å trekke oss opp, for å ha noe åhige mot. Men å smøre skjøre utdanningssy-stemer tynt utover brødskiva er kanskje ikkeså effektfullt når det kommer til stykket. Kan-skje må man gå litt gradvis, sier Vedeld.

(Se også artikkel om Nepal side10.)

bistandsaktuelt • 10/2002 MENINGER . 3LE

IAR

rett på sak

HVEM:Marit Vedeld

HVA: Ambas-sadesekretærved den norskeambassaden iNepals hoved-stad Katman-du.

HVORFOR:Ansvarlig forden norskestøtten for åbedre skole-tilbudet ogsikre fullskoledekning iNepal.

Jeg tror vistår overforen stor ogviktig om-veltning,men det ervanskelig åsi hvor langtid det vilta.

’’

Skolen skalomforme Nepal

bistandsaktuelt forbeholder seg retten til å lagreog utgi alt stoff i fagbladet i elektronisk form.Redaksjonen forbeholder seg også retten til åforkorte innsendte manuskripter.

På grunn av stor pågang av debattinnlegg, kro-nikker, reisebrev, o.l. vil mange artikler ikkekomme på trykk.

Debattinnlegg honoreres ikke.

Norge støtter Nepals omfattende skolereform med 195 millioner over fem år. Marit Vedeld er ansvarligfor å håndtere den norske støtten. Her i samtale med Meena Pandey som er tilknyttet et lokalt ressurs-senter for skoleverket. FOTO: BJØRNULF REMME

Forvaltninga under lupa2003 blir eit spennande år for alle som jobbarmed utviklingssamarbeid. Heile bistandsfor-valtninga skal evaluerast. Det kan få inn-verknad på både strategi og organisering.Bakgrunnen for evalueringa er «Regjeringashandlingsplan mot fattigdom» og «Prosjektetfor modernisering, effektivisering og forenk-ling i offentleg sektor» som også er eit initia-tiv frå regjeringa. Det blir sjølvsagt mestspennande for oss som jobbar i ulike ledd iforvaltninga og i departementet, men ogsåfor dei frivillige organisasjonane og ulikefagmiljø som me finansierer. Spennande foross og forhåpentlegvis nyttig for samarbeids-landa.

Å bli sett under lupa på denne måten kanskape frykt. Frykt for å miste jobben. Fryktfor store endringar i arbeidssituasjonen.Frykt for at nokon har skjulte agendaer. Mevel å tru at det meste av frykta er ugrunna ogat dei ansvarlege klarar å halde alle involver-te godt informerte i prosessen.

For to år sidan var NORAD gjennom ei storomorganisering. Den var vellykka, ikkjeminst på grunn av løpande informasjon ogfordi den var godt grunngjeve i at nye ar-beidsformer kravde ny organisering.

God informasjon og openheit vil også i dettetilfelle gjera det lettare å fokusere på moge-legheitene. For det er dei som fortener ener-gien til alle involverte. Høvet til å få til eimeir heilskapleg tilnærming til utviklings-samarbeidet. Det er viktig at me innrettar osspå ein måte som gjer det mogeleg å sjå allebidraga våre i samanheng. Kortsiktig og lang-siktig – bilaterale og multilaterale – siviltsamfunn og næringsutvikling, ja, alle dei uli-ke bistandsformene er viktige for resultata avden samla innsatsen.

Og kanskje endå viktigare er det at bistandenblir sett i samanheng med andre faktorarsom påverkar eit lands utvikling. Bistand erviktig, men handel, gjeld, investeringar, poli-tikken til internasjonale finansinstitusjonarog økonomisk politikk i samarbeidslanda erendå viktigare.

I mandatet for evalueringa blir mogeleghei-tene for å gjera ein betre jobb trekte fram.Det er ei målsetting me alle delar.

AVE

4 . AKTUELT 10/2002 • bistandsaktuelt

Vi serresultateneblant annet i form avbedre ogmer kvali-fiserterapporter.

Aloysius Mayanja, direktør ved riks-revisors kontor i Uganda.

’’

En undersøkelse om partner-skap mellom norske frivilligeorganisasjoner og norsk næ-ringsliv i utviklingsland gaoverraskende resultater.Ingen hadde sjekket omderes partnerskapsprosjektervar i samsvar med landenesegne fattigdomsplaner.

• LIV RØHNEBÆK BJERGENEUndersøkelsen er foretatt av Chris-tian Michelsens Institutt (CMI) påoppdrag fra NORAD. Totalt fikk 66organisasjoner og 143 bedrifter iNorge tilsendt et spørreskjema omsamarbeid mellom næringsliv ogfrivillige organisasjoner. 30 organi-sasjoner og 31 bedrifter svarte.

Lite samarbeid ute. Ifølge CMI-undersøkelsen er organisasjonenelangt mer interessert i et samarbeidenn bedriftene. Samarbeidet pregesimidlertid av tradisjonell pengestøt-te framfor reelle partnerskap. Flerebedriftsrepresentanter etterspørderfor økt interesse for bedrifteneskompetanse og nettverk, hvor be-drifter kan sitte på kompetanse somorganisasjonene selv kan dra nytte

av i egne prosjekter. Næringslivetetterspør dessuten et apparat somkan møte også næringslivets inter-esser i et eventuelt partnerskap.

Undersøkelsen viser at det fore-går minimalt med samarbeidmellom norske frivillige organisa-sjoner og norske bedrifter «ute». En-kelte norske bedrifter som har job-bet lenge i land i sør samarbeiderimidlertid direkte med lokale, frivil-lige organisasjoner framfor å gå viade norske.

Av de bedriftene som er med iundersøkelsen er det kun SAS,Norsk Hydro og Statoil som har eta-blert partnerskap med norske frivil-lige organisasjoner, samt at NorskHydro og Veidekke har prosjektori-entert samarbeid med lokale organi-sasjoner i land i sør.

Direkte kontroll. Spørreundersø-kelsen avdekker også at ingen av deintervjuede bedriftene eller organi-sasjonene faktisk har satt seg inn ilandenes egne prioriteringer. Ingenav de spurte hadde nemlig sjekketom deres partnerskapsprosjektstemte overens med landenes egneoverordnede utviklingsstrategier el-ler strategier for fattigdomsbekjem-pelse, de såkalte «PRSP’ene».

Bedriftene og organisasjonenemente imidlertid at deres prosjekterikke gikk på tvers av landenes egnestrategier, og pekte på hvordanmange av prosjektene involverte lo-kale partnere – ofte lokale myndig-heter. Ifølge de norske aktørene vardet dermed en «direkte kontroll»opp mot nasjonale strategier. CMIsintervjurunde avslørte også at det åkontrollere et prosjekt eller et pro-gram opp mot nasjonale utviklings-strategier heller ikke var vanlig forandre prosjekter bedriftene eller defrivillige organisasjonene drev.

Anbefalinger. For å øke og bedresamarbeidet anbefaler CMIs rapportat NORAD etablerer ulike informa-sjonstiltak, blant annet en egennettside – hvor frivillige organisasjo-ner og næringsliv i Norge og i sørkan profilere seg og få adgang til in-formasjon om andre aktører.

Statoils støtte til Norsk Folkehjelps minerydding i det oljerike Angola er blant de få eksemplene på sam-arbeid mellom norsk næringsliv og frivillige organisasjoner i sør. Behovet for minerydding i landet erstort. ILLUSTRASJONSFOTO: NORAD-ARKIV

Kjenner ikke nasjonale planerNorske partnere vet ikke om prosjektene passer til utviklingsstrategier

– Nyttig å kjenne til strategiene, sier Kjørven

• LIV RØHNEBÆK BJERGENEStatssekretær i Utenriksdeparte-mentet, Olav Kjørven, mener bådenæringsliv og frivillige organisasjo-ner som jobber ute kan dra nytte avå kjenne til landenes overordnedefattigdomsstrategier.

– Ikke minst for næringslivet vildet være fornuftig å kjenne til dissestrategiene med tanke på langsikti-ge investeringer, sier han.

For de frivillige organisasjonene

trekker Kjørven særlig fram viktig-heten av at organisasjoner som dri-ver med tjenesteyting kjenner til ogforholder seg til landenes PRSP’er.

Kjørven er likevel opptatt av ikkeå skape «en unødvendig oppstiltkonflikt».

– Behovene er så store at det ervanskelig å tenke seg tjenesteytendeorganisasjoner og bedrifter somgjør ting som er i motstrid medPRSP’ene, sier Kjørven.

HVEM FÅR MEST?

n Bellona og WWF får om lag 20prosent av sine inntekter fra næ-ringslivet.

n Organisasjoner for barn harflest støttespillere. SOS-Barne-byer er en klar vinner, etterfulgtav CARE, Redd Barna og Plan.

n Norsk Folkehjelp får meststøtte fra næringslivet med 12millioner kroner. Deretter følgerSOS-barnebyer med ti millionerog Norges Røde Kors med åttemillioner.

n Framtiden i våre hender mot-tar ingen økonomisk støtte franæringslivet, men vil være uav-hengig for å kunne inneha rollensom «næringslivsrefser».

Olav Kjørven,statssekretær iUtenriksdeparte-mentet.

Ugandisk ros til omstridt riksrevisor-bistandRiksrevisor-prosjektet IntosaiDevelopment Initiative (IDI)har fått kritikk i media for«luksusmiddager» og mang-lende innsyn i egne regnska-per. I Uganda, hvor IDIigangsetter opplæringspro-sjekter via regionale part-nere, får tiltaket derimot ros.

• SYLVIA JUUKO– Jeg kan ikke tro at dette skjer medmidlene i Norge. Jeg har bare positi-ve tilbakemeldinger om INTOSAI-prosjektet – særlig når jeg ser på kva-liteten av revisjonsarbeidet før og et-ter at prosjektet er blitt gjennom-ført, sier direktøren for opplærings-og administrasjonsavdelingen vedRiksrevisorens kontor i Uganda,Aloysius Mayanja.

Mayanja sier i et intervju 10. de-sember at opplæringsprogrammetstartet opp i 1996 da prosjektet LongTerm Regional Training Programme(LTRTP) ble lansert med opplæringav 25 regionale revisorer.

Han forteller at to av de regiona-le revisorene fra Riksrevisorens kon-tor i Uganda fikk opplæring i detteprosjektet, og at disse siden har lærtopp de øvrige ansatte.

– De som har fått opplæring viaLTRTP-prosjektet har fortsatt med ågi kurs både her på kontoret og regi-onalt. Slik har kunnskapene blittspredt til lokale samarbeidspart-nere – noe som har bidratt til bære-kraftighet, sier Mayanja.

Økt kvalitet. Over 42 ansatte vedRiksrevisorens kontor har dratt nyt-te av de ulike opplæringsprogram-mene i regi av AFROSAI/SADCOSAIssekretariat, som for tiden befinnerseg i Sør-Afrika.

– Opplæringen har bidratt til åstyrke revisjon som profesjon ved atde utøvende revisorene har fått opp-læring. De er derfor bedre kvalifi-sert til å utøve jobben, og vi ser re-sultatene blant annet i form av bed-re og mer kvalifiserte rapporter, sierMayanja.

Hemmelig. Korrupsjon er et økendeproblem i Uganda, og han mener at

et godt kvalifisert personale vedRiksrevisorens kontor derfor er vik-tig for å kunne følge med i myndig-hetenes bruk av midler.

Lederen for parlamentets PublicAccount Committee (PAC) ble nyligsitert på en uttalelse om at over600.000 dollar av regjeringens mid-

ler går tapt hvert år fordi det ikke gisadgang til å gjennomgå alle konto-er. Ifølge ham er alle dokumenterfra deler av Forsvarsdepartementet,flere statlige kontorer og interne ogeksterne sikkerhetsorganisasjonerhemmeligstemplet – noe han menerbidrar til korrupsjon.

FRIV

ILLI

GE

OR

GA

NIS

AS

JON

ERK

OR

RU

PS

JON

FAKTA

n VG skrev 14. november i år om et styremøte i Intosai Development Initi-ative (IDI). I kostnadene for møtet inngikk en middag med riksrevisor ogstyreformann Bjarne Mørk Eidem og de 24 øvrige styremedlemmene fra enrekke land. Middagen kostet 25.000 kroner. Ifølge avisen oversteg kuvert-prisen per person statens satser for representasjon med 172 kroner perperson. Ifølge Riksrevisjonen er imidlertid overskridelsen kun på 40 kronerper person.

n IDI mottok i 2001 11,1 millioner kroner fra NORAD. I VG heter det atstiftelsen mottok 17,2 millioner kroner.

n I VG gjøres det et poeng av at årsberetning ikke ble godkjent av NORAD.Etter det Bistandsaktuelt får opplyst var NORADs kommentarer udramatis-ke. Både årsberetning og regnskap ble godkjent etter en oppklaringsrunde.

n IDI gir ikke innsyn i egne regnskaper. Dette klaget VG inn for Sivilom-budsmannen. I svaret heter det at IDI som en privat stiftelse ikke erunderlagt offentlighetsloven, men at det oppfordres generelt til å prakti-sere så mye åpenhet som mulig.

Sylvia Juuko erugandisk journalist.Hun er for tiden påfredskorpsoppdraghos Sørvis Kommu-nikasjon.

bistandsaktuelt • 10/2002 AKTUELT . 5

SOS-barnebyer ønsket ikkefelles NORAD-gjennomgangsammen med de to andrebarneorganisasjonene ReddBarna og Plan Norge i for-bindelse med søknad omlangsiktig avtale.

• CAMILLA SOLHEIMSOS-barnebyer trakk seg tidligere iår fra en planlagt gjennomgang av«barneorganisasjonene» SOS-barne-byer, PLAN Norge og Redd Barna.Bakgrunnen for undersøkelsen varat SOS-barnebyer og PLAN Norge harsøkt om en såkalt samarbeidsavtalemed NORAD. En slik avtale innebæ-rer løfte om et mer langsiktig sam-arbeid – gjerne tre- til femårig –mellom NORAD og den enkelte or-ganisasjonen. Redd Barna har allere-de en slik avtale.

Egen prosess. Organisasjonsgjen-nomgangen skulle undersøke «godetilnærminger» rettet mot barn, ogkonklusjonen skulle danne grunn-laget for NORADs vurdering av søk-naden om en samarbeidsavtale. – Viville ikke være med på en fellesgjennomgang, men ønsket en egenseparat prosess, slik at NORAD kanbli kjent med oss og hvordan vi ar-beider, sier informasjonssjef SynneRønning i SOS-barnebyer.

Annen metode. Rønning mener atSOS-barnebyer arbeider på en annenmåte enn andre, og at det er bestmed en egen gjennomgang.

– Vi mener at det er best å ha fo-kus på én organisasjon, det er brabåde for oss og NORAD. Sammenlig-net med de andre organisasjonenehar vi en helt annerledes metode ogarbeider veldig forskjellig ute i felt.Det betyr ikke at vi er bedre ellerdårligere enn dem, men vi ønsket atfokuset på gjennomgangen skalvære oss og våre metoder og resulta-ter, sier Rønning.

Forskjellig. SOS-barnebyer og NO-

RAD har nå blitt enig om en egengjennomgang som er i gang på nyå-ret, opplyser avdelingsdirektør ElseBerit Eikeland i avdeling for siviltsamfunn og næringsutvikling iNORAD.

– Vi ser poenget med å ha enegen gjennomgangen siden SOS-barnebyer er ganske forskjellig fraRedd Barna og PLAN Norge, sier Ei-keland. Undersøkelsen av PLAN Nor-ge og Redd Barna er noe forsinket,men vil være klar på nyåret.

– Vil denne gjennomgangen føre tilat PLAN Norge får en samarbeidsavtalemed NORAD allerede fra 2003?

– Det skal vi ha en dialog medPLAN om, sier Eikeland. Hun opp-lyser at en samarbeidsavtale ikke erknyttet til et bestemt pengebeløp,men betyr en større grad av langsik-tighet.

Foreldreløse. I 1999 ble det foretatten gjennomgang av to av SOS-barne-

FRIV

ILLI

GE

OR

GA

NIS

AS

JON

ERØ

KO

NO

MI

byers skoleprosjekter. Gjennom-gangen påpekte mye positivt, menkritiserte organisasjonens mang-lende involvering av nærmiljøet ogdet høye kostnadsnivået.

– Kjernen i vårt arbeid er omsorgfor foreldreløse og forebygging avforeldreløshet. Vi ønsker å dekke ba-sisbehovene til disse barna, slik at dekan bli ressurser i samfunnene sinenår de blir voksne. Det fordrer kva-litet, og kvalitet koster, sier Røn-ning.

SOS-barnebyer har i dag 67 000norske faddere, og internasjonalthar organisasjonen 1570 prosjekter i131 land. Det finnes 439 SOS-barne-byer hvor det bor 52 500 barn.

Ifølge informasjonssjefen haddeden norske organisasjonen en inn-tekt i 2001 på 200 millioner kroner.Den offentlige støtten har de sisteårene ligget på mellom 4-8 millio-ner kroner.

52 500 barn bor i SOS-barnebyer over hele verden. FOTO: SOS-BARNEBYER

For andre år på rad spår FNsforum for handel og utvikling(UNCTAD) en markant ned-gang i direkte utenlands-investeringer verden over.Verst går det ut over Afrika,som mange investorer nåhelt vender ryggen.

• BIBIANA DAHLE PIENEMens investeringslysten giretmange hakk ned i fjor blir det endaverre i år, skal man tro spådommenefra UNCTAD. FN-forumet varsler ennedgang på hele 27 prosent i uten-landske direkteinvesteringer (FDI)på global basis. Totalt regner manmed utenlandske direkteinveste-ringer på 534 milliarder dollar.

I likhet med i fjor er nedgangenstørst for i-landene med 31 prosent.Som en følge av dette kan Kina forførste gang i historien gå forbi USAsom verdens største mottaker av FDI.

Utviklingslandene sett under ettmå belage seg på en nedgang på 23prosent. Et lyspunkt er Sentral- ogØst-Europa, der det bare forventes

en nedgang på én liten prosent.

Investorfrykt. Mens økonomien imange av de tidligere østblokklan-dene er i solid framgang, er situasjo-nen den motsatte for Afrika. I fjorstrømmet 17 milliarder dollar tilkontinentet i form av FDI. I år vil in-vesteringene trolig havne på knappeseks milliarder dollar. Det er en ned-gang på nærmere 65 prosent, og ut-gjør bare 1,1 prosent av FDI-totalen.Men samtidig er det nesten dobbeltså mye som for to år siden. Da mot-tok Afrika sett under ett bare 0,6prosent av de totale utenlandsinves-teringene.

Ifølge UNCTAD er det tre forkla-ringer på årets kraftige investerings-fall:

n Situasjonen i 2001, der FDI-ra-ten pekte rakt til værs, var uvanlig.Økningen i fjor skyldtes to store, en-keltstående investeringer i hen-holdsvis Marokko og Sør-Afrika.

n I 2000 ble det investert 6,7 mil-liarder dollar (om lag 53 milliarderkroner) i Sør-Afrika. I år regner vimed at bare én milliard dollar blirinvestert, sier Masataka Fujita iUNCTAD.

Vi ønsket enegen separatprosess, slikat NORADkan bli kjentmed oss oghvordan viarbeider.

Synne Rønning, informasjonssjef i sos-barnebyer.

’’

Bistandsaktuelt øker og økerFagbladet Bistandsaktuelt somutgis av NORAD fortsetter åvære populært hos leserne,skal man dømme etter opplag-stallene. Per oktober i år pas-serte opplagstallet for papirut-gaven 12.000 eksemplarer.

På samme tid i fjor var opp-laget 9500 eksemplarer, noesom innebærer en opplagsøk-ning på solide 26 prosent i lø-pet av ett år.

– Det ser ut som våre egnelesere er de beste markeds-førerne av bladet. De flesteabonnentene har nemlig kom-met «av seg selv» i løpet av året,sier redaktør Gunnar Zachri-sen.

Han understreker likevelat man ikke skal overdrive be-tydningen av opplagstall somindikator for populariteten tilen gratisavis. Derfor håper hanå få plass til en ny leserunder-søkelse på neste års budsjett.Fra før er det foretatt to leser-undersøkelser av fagbladet – i1999 og 2001. Begge ga megetpositive tilbakemeldinger fraleserne.

Mette Marits fotballcupKronprinsparet ga tidligere iår 200.000 kroner fra sitt utvik-lingsfond til den zambiske or-ganisasjonen Edusports arbeidblant barn og unge i Zambia.Organisasjonen gir opplæringog informasjon til vanskelig-stilte om blant annet hiv/aidsog de unges rettigheter medspesiell vekt på unge jenter.

Som en takk for gaven frakronprinsparet arrangerteEdusport i dagene 2.-3. novem-ber en fotballturnering for jen-telag i Lusaka. Ett lag fra Tan-zania var også invitert. Turne-ringen gikk under navnet«Crown Princess Mette MaritsTournament, Girls Empower-ment Through Sports».

Kun ståplasser påZambias busser I en parlamentsdebatt om tra-fikkproblemer i Zambia uttal-te parlamentsmedlem HenryMtonga at det var så trangt påbussene at menn fikk utløs-ning av å sitte så tett inntil dekvinnelige passasjerene. Mtongauttrykte bekymring for at det-te kunne føre til smitte av sek-suelt overførbare sykdommer.

– Folk sitter pakkede somsardiner. Noen menn blir sit-tende inntil vakre kvinner ibussen, og får utløsning i løpetav turen, sa Mtonga.

Avviser genmatZambia har nå endelig avklartat landet vil si nei til mottak avgenmodifisert mat i forbin-delse med den pågående mat-varekrisa i Det sørlige Afrika,skriver avisen Guardian Wee-kly. Myndighetene sier de erbekymret for innvirkningenmaten kan ha på helse og mil-jø til tre millioner mennesker.

notiser

n Viktige land som USA, som hu-ser hovedkvarterene til mange av detransnasjonale selskapene som tra-disjonelt har investert i Afrika, haropplevd økonomiske nedgangstider.

n En rekke afrikanske land erpreget av en geopolitisk usikkerhetsom skremmer investorene, en fryktsom gjerne smitter over på andreland.

Mer fokusert. – Bortsett fra Sør-Afri-ka vil investeringene i det sørligeAfrika holde seg på omtrent sammenivå, tror Fujita.

Investeringene er imidlertidsvært små, fremholder han.

– Det viktigste disse landene mågjøre for å tiltrekke seg flere investo-rer, er å forbedre imaget sitt. Selvom investorene gjerne tegner etsvart bilde av hele Afrika, er det tildels store forskjeller mellom lan-dene, og de bør gjøre mer for å tyde-liggjøre disse forskjellene, menerhan.

– Mange av landene har i tilleggsine unike fordeler i forhold til hvade produserer. De bør bli mer foku-sert på å utvikle disse, og ikke spreseg for mye.

Nei til felles gjennomgangSOS-barnebyer og PLAN Norge vil ha langsiktig avtale

For Afrika ernedgangen iutenlandskedirekteinves-teringer pånærmere 65 prosent i forhold til i fjor.

’’

Dramatisk nedgang i Afrika-investeringer

frustrasjonen og aggresjonen overdei mange problema som Aust-Timor slit med, og den manglandeevna regjeringa har til å løysa desse.

Skremmer investorar. Ei veke tidle-gare: Silverio da Costa ristar på ho-vudet. Den unge, arbeidslause bar-nefaren frå Suai, ein by sørvest i lan-det, er fortvila.

– Her i Suai er brønnane tomme,avlingane svir på rot, og unganekjem svotne på skulen, fortel da Cos-ta.

Vassmangelen er like kritisklenger aust i landet.

Da Costa er arbeidslaus, ein avdei mange på Aust-Timor. Mellom50 og 65 prosent av innbyggjarane ilandet har ikkje jobb. UNDP slår fastat Aust-Timor er det fattigaste lan-det i Asia, der halvparten av aust-ti-moresarane tener mindre enn femkroner om dagen. Sjølv med ei over-vekt av bønder, må landet framleisimportera ris og andre matvarer.Den endelege avtalen mellom Aus-tralia og Aust-Timor om delinga avpetroleumsressursane i Timorhavetlet venta på seg. Så opptøyar er detsiste Aust-Timor treng, eit land somer desperat etter utanlandske inves-teringar.

Xanana Gusmão seier det pådenne måten:

– Om du brenn husa til folk ogstel eigedomen deira, reiser dei. Dåkjem me til å verta åleine med fat-tigdomen vår, utan hjelp, i gløyms-le.

Politisk motivert vald. I Dili spøralle seg no: Kven har ansvaret? Denregjeringsoppnemnde etterfor-skingskommisjonen arbeider fram-leis og har enno ikkje presentertrapporten sin. Men både XananaGusmão, Mari Alkatiri og FN, som

har ansvaret for tryggleiken på Aust-Timor, var raskt ute med å erklæraat valden var politisk motivert og atherjingane kringom i byen var syste-matisk organisert. Mange mistenk-jer dei tidlegare geriljasoldatane åstå bak. Dei føler seg lurt av regje-ringa. Geriljasoldatane tykkjer atdei ikkje har fått betalt for dei 24 åradei kjempa i jungelen mot Indone-sia. Berre eit fåtal har fått arbeid iden nye nasjonale forsvarsstyrken.Sivilt arbeid får dei heller ikkje, for-di dei manglar utdanning, ogmange kan korkje lesa eller skriva.

At krigsveteranar kan ha orkes-trert herjingane, tek likevel ikkjemerksemda vekk frå regjeringa sittansvar. På nasjonaldagen, 28. no-vember, kravde Xanana Gusmão atstatsministeren skulle fjerna innan-riksminister Rogerio Lobato frå re-

6 . REPORTASJE 10/2002 • bistandsaktuelt

Opprør ryster Aust-TimorFrustrasjon over fattigdom og arbeidsløyse

DILI (b-a): Berre seks måna-der etter at Aust-Timor vannsjølvstende trugar vald ogherjingar draumen om eitbetre liv i den nye, sårbarenasjonen.

• I AUST-TIMOR:NORALV PEDERSEN

President Xanana Gusmão stryk hø-grehanda over det gråsprengdeskjegget og seier stille:

– Situasjonen er alvorleg forAust-Timor. Særs alvorleg. Om de-monstrasjonane og valden me haropplevd i Baucau, i Liquica og her ihovudstaden Dili, får halda fram,kjem det til å truga stabiliteten tilden nye, sårbare nasjonen vår.

Gusmão ser alvorstungt ut overpresidentkontoret sitt denne ons-dag 4. desember. Han veit enno ikkjekva som er i ferd med skje nokrekvartal lengre nede i byen.

To drepne, 26 skadd. – Mari Alkatiriskal vekk! Statsministeren skal vekk!

José skrik mot dei væpna politi-mennene, som står oppstilt femtimeter lenger borte i gata, før han fy-rer av ein ny stein med spretterten.José er ikkje åleine. Fleire tusen ung-domar har entra gatene. Dei har detsame kravet:

– Statsminister Mari Alkatiri skalvekk!

Politiet svarar med kuler og tåre-gass. To ungdomar vert skotne, 26skadde. Julio ligg død på asfalten.Blodet renn enno frå panna.

Ungdomane let seg ikkje skrem-ma. Dei har ingen respekt for auto-ritetar; dei stormar nasjonalforsam-linga og smadrar stolar, bord ogvindauge på vegen inn i parlaments-salen. Parlamentsmedlem AntonioCardoso prøver å roa ned ungdom-men, men får ein stein i panna ogmå på sjukehus.

Gusmao grip inn. – Roleg, roleg no,ropar Xanana Gusmão gjennom me-gafonen. Presidenten har kome tilparlamentsbygningen og ber den ra-sande folkemassen roa seg, slik hanhar gjort så mange gonger tidlegare.Men denne gongen greier sjølv ikkjeXanana roa folket. Ungdommanespring berre vidare. Dei øydeleggden største supermarknaden, set fyrpå ei rekkje butikkar og bygningar,før dei endar opp utanfor huset tilMari Alkatiri. Det går ikkje mangeminuttane før svart røyk veltar oppfrå heimen til statsministeren.

Korkje det urøynde aust-timore-siske politiet eller FN-soldatane gjernoko for å stogga herjingane. Fyrstut på ettermiddagen roar opprøretseg, og dagen etterpå erklærer stats-ministeren å ha kontroll over situa-sjonen.

Frustrasjon og sinne. Kva er det somhar skjedd, berre månader etter atAust-Timor vann sjølvstendet?

Då FN-flagget vart fira og detaust-timoresiske heisa, markerte detslutten på 450 år portugisisk koloni-herredøme og 24 år med eit brutaltindonesisk okkupasjonsstyre. Stem-ninga på sjølvstendedagen, 20. mai,var endeleg prega av framtidshåp.Aust-timoresarane kunne byrjadrøyma om eit betre liv, og nokrekommentatorar snakka om at Aust-Timor kunne verta ein modell fornasjonsbygginga i Afghanistan.

Men så skjer det: Etter fleire ve-ker med demonstrasjonar ogsamanstøyt mellom politi og tidle-gare geriljasoldatar, eksploderer detaltså denne fyrste onsdagen i desem-ber. Samanstøytane i Dili-gatene varden verste valden sidan folkerøys-tinga for sjølvstende i 1999, då detindonesiske militæret og pro-indo-nesiske militsgrupper drap mellom2.000 og 5.000 aust-timoresarar ogøydelagde 80 prosent av infrastruk-turen i landet.

Og endå meir alvorleg: Dili-opp-tøyane reflekterer den veksande

’’Det tek sålang tid førregjeringatek tak iproblema.Det gjer megdjupt frus-trert.Presidenten i Aust-Timor Xanana Gus-mão til Bistandsak-tuelt.

Xanana Gusmão tar ordet for å roe folkemassane i Dili, men heller ikkje presidenten lykkast med å stogge gateopprøret. FOTO: SCANPIX/AP/FIRDIA LISNAWATI

Skyteskive: Statsminister Mari Alkatiri. FOTO: SCANPIX/AP/FIRDIA LISNAWATI

AU

ST-

TIM

OR

AU

ST-

TIM

OR

gjeringa, på grunn av «inkompetan-se». Til Bistandsaktuelt, ei knappveke seinare, seier presidenten:

– Det tek så lang tid før regje-ringa tek tak i problema. Det gjermeg djupt frustrert.

Arrogant Golkar-parti. Heile den po-litiske opposisjonen deler frustra-sjonen til presidenten. Det gjer ogsåfleire av parlamentsmedlemmenefor regjeringspartiet Fretilin som erkritiske til si eiga partileiing.

– Fretilin bryr seg ikkje lengerom folket. Leiinga er mest opptekneav korleis partiet kan halda på mak-ta, seier den høgt akta kvinnelegeparlamentsrepresentanten Cipria-na Pereira (Fretilin).

– Fretilin minner om den indo-nesiske Golkar-partiet: Leiinga krevså streng partidisiplin at eg føler ateg ikkje lenger talar folket si sak,legg ho til.

Ein politisk analytikar i FN-ad-ministrasjonen, som ønskjer å veraanonym, er samd i at den sterke sen-traliseringa av politiske makt ogmarginaliseringa av distrikta i lan-det, minner mykje om det somskjedde under Golkar-perioden i In-donesia.

– Det er også klare likskaparmellom Fretilin og Frelimo, regje-ringspartiet i Mosambik, seier einannan FN-analytikar.

– Begge partia spring ut frå ei re-volusjonær frigjeringsrørsle. Deimange aust-timoresiske regjerings-medlemmene som budde i Mosam-bik under den indonesiske okkupa-sjonen, har lært av systerpartiet sittkor viktig det er å halda symbola fråfrigjeringskampen levande for å sik-ra stor oppslutning. Minna frå frigje-ringskampen er sjølve maktbasendeira, seier FN-funksjonæren.

Skyteskiva Alkatiri. At misnøya motregjeringspartiet har gått hardast utover Mari Alkatiri, kjem ikkje berreav at han leier regjeringa. Den aus-tralske kommentatoren Phil Zabris-kie deler regjeringsmedlemmene ito grupper: Tidlegare opprørskriga-rar utan erfaring med å byggja einnasjon, og medlemmer av eliten påAust-Timor. Mari Alkatiri, som leiaden vellukka framstøyten for å gjeraportugisisk til offisielt språk sjølv

om knapt ti prosent av folket meis-trar det, høyrer til denne siste over-klassen. Langt mindre privilegertelandsmenn har difor gått til åtak påAlkatiri og fleire av ministranehans. At han i tillegg vert oppfattasom ein ukarismatisk, lukka leiar,og at han er muslim i eit katolsksamfunn, har gjort han til den storeskyteskiva.

Mari Alkatiri svarar slik på denmassive kritikken:

– Fretilin er det mest demokra-tiske partiet nett no, og me kjem ga-rantert til å sitja med makta i tjue årfram i tid, seier Mari Alkatiri til Bi-standsaktuelt.

– Dei som kritiserer Fretilin kanikkje både vera i opposisjon og sitja iregjeringa. Eg har invitert nokre avkritikarane hit og gjort det klart fordei: Vil de vera med i regjeringa, måde vera allierte med Fretilin, også iparlamentet. Dei har valt å stå utan-for. Det er grunnen til at Fretilin fårmeir og meir makt.

Ventar på Xanana. Alkatiri har einvanskeleg jobb, med små budsjettog fullstendig prisgitt internasjonalhjelp i fleire år framover. Det er nokFernando Araujo, leiaren for detstørste opposisjonspartiet PD, ogmange aust-timoresarar klar over.Men Araujo talar truleg på vegner avmajoriteten aust-timoresarane når

han etterlyser eit mindre arrogantFretilin.

– Det me treng minst av alt er eitregjeringsparti som er meir opptekeav å få gjennomslag for eigen ideolo-gi enn å løysa problema til folket. Iden vanskelege situasjonen me er ino, treng me kloke leiarar, pragma-tiske leiarar som lyttar til folket.

Truleg er det Xanana GusmãoArauju har i tankane. Mange aust-ti-moresarar ventar på at presidentenskal få ei viktigare innanrikspolitiskoppgåve enn å leia seremoniar. Deter inga løyndom at Gusmão sjølvhar vore frustrert over den avgrensamakta grunnlova gir han. Den karis-matiske leiarstilen og den heroiskehistoria hans gjer han til landsfaderpå Aust-Timor. Etter at nobelprisvin-nar biskop Carlos Belo ikkje lengerhar representasjonsoppgåver pågrunn av dårleg helse, er Gusmãoden einaste leiaren heile det aust-ti-moresiske folket kan samla seg om.

Men som den realisten han er,fortalde han folket følgjande underfeiringane i mai:

– Sjølvstendet vert ingen piknik.Situasjonen krev tolmod, mykje tol-mod.

Om herjingane i byrjinga av de-sember er ein indikator, er tolmodettil aust-timoresarane i ferd med åtæra opp.

bistandsaktuelt • 10/2002 AKTUELT . 7

Hundrevis av studentar støtte saman med politiet framfor parlamentet 3. og 4. de-sember. Studentane krevde mellom anna at ein arrestert student vart sett fri.

FOTO: SCANPIX/AP/FIRDIA LISNAWATI

AUST-TIMOR

n 1512-1974: Portugisisk kolo-ni

n 1975: Borgarkrig, følgt av er-klæring om sjølvstende

n 1975-1999: Meir enn200.000 timoresarar, ein tredelav den opphavlege folkesetna-den, vert drepne eller døyr somei følgje av den indonesiske ok-kupasjonen.

n 1999-2002: FN-protektorat,de facto kolonistyre

n 20. mai 2002: Sjølvstendignasjon, den fyrste i det nye hun-dreåret

n Folketal: 750.000

n Det fattigaste landet i Asia.

n Norsk bistand: Om lag 50 mil-lionar årleg (tilsvarande 67 kro-ner per aust-timoresar kvart år)

DILI (b-a): Noreg lovar 50millionar kroner i bistand tilAust-Timor kvart år fram til2005.

Uroa på Aust-Timor i byrjinga av de-sember får ingen følgjer for den nor-ske utviklingshjelpa til landet. No-reg har sidan 1999 gjeve om lag 50millionar kvart år og held dette ni-vået til 2005.

– Den aust-timoresiske regje-ringa har takla uroa på ein adekvatog akseptabel måte. I dag er det ing-enting ved den politiske utviklinga ilandet som får konsekvens for dennorske bistanden, seier Sjur Torger-sen, norsk ambassadør for Indone-sia og Aust-Timor.

Torgersen presenterte den nor-ske bistandspakken til Aust-Timorpå det fyrste internasjonale givar-

landsmøtet sidan landet fekk sjølv-stende 20. mai i år. Møtet, 9. og 10.desember, vart arrangert trass i denkaotiske situasjonen i hovudstadenDili berre nokre dagar i førevegen.

Olje – ei forbanning? Den norskestattilstat bistanden går fyrst ogfremst til olje og energi.

– Med norsk hjelp er nye genera-torar snart på plass i Dili, som skalforsyna Aust-Timor med åtti prosentav den totale energien. I tillegg serNoregs vassdrags og energiverk(NVE) på alternative energikjelder,som små vasskraftverk, sol og vind-energi, seier Torgersen.

Utvinninga av olje og gass i Ti-morhavet, mellom Aust-Timor ogAustralia, startar truleg om tre år.Håpet er at inntektene frå BayuUn-dan og Greater Sunrisefelta skal gje-ra Aust-Timor mindre avhengige av

utviklingshjelp. Dei forventa årlegeinntektene er usikre, men kan liggjaein stad mellom 200-500 millionarkroner årleg. I år er dei samla aust-ti-moresiske statsinntektene, direktebudsjettstønad og skattar, på om lag700 millionar kroner.

– Olje har vore ei forbanning for landmed svake institusjonar. Kva gjer Noregfor at det same ikkje skal skje på Aust-Ti-mor?

– Noreg har assistert den aust-ti-moresiske delegasjonen i forhand-lingane med Australia om petro-leumsressursane i Timorhavet. Flei-re norske rådgivarar kjem til å hjel-pa regjeringa med å byggja opp denoljetekniske kompetansen og eit ol-jefond som kan tryggja framtida forlandet, seier Torgersen.

Verda trappar ned. Medan Noregheld oppe nivået på bistanden, trap-

par fleire av dei store givarane ned,som Japan, Portugal og Australia.Tendensen tyder på at den interna-sjonale bistanden totalt vert redu-sert i åra som kjem.

– Eit lite land som Aust-Timorstår alltid utsett til, men på grunnav den spesielle historia til landet ogdei mange venene landet har, kjemAust-Timor til vera mottakar imange år framover, spår ambassadø-ren.

I motsetnad til mange interna-sjonale og nasjonale kritikarar påAust-Timor, rosar Torgersen Fretilin-regjeringa.

– Landet har lite korrupsjon, ogmed dei politiske leiarane Aust-Ti-mor har i dag ser eg ingen umiddel-bar fare for det gode og demokratis-ke styresettet landet har i dag, seierSjur Torgersen.

Verda trappar ned, Noreg held koken

’’Sjølvstendetvert ingenpiknik.Situasjonenkrev tolmod,mykje tol-mod.

Xanana Gusmão,president i Aust-Timor .

’’Den aust-timoresiskeregjeringahar taklauroa på einadekvat ogakseptabelmåte.Sjur Torgersen,norsk ambassadørfor Indonesia ogAust-Timor.

Aust-timoresiske studentar ber ut sin venn Onorio Ximenessom vart drepen av opprørspolitiet i Dili.

FOTO: SCANPIX/REUTERS/LIRIO DA FONSECA

GHAZNI (b-a): Gjennom 23år med okkupasjon og krigspilte utenlandsk bistand ogikke-statlige organisasjoneren nøkkelrolle i å opprett-holde et minimumstilbud av velferd for den afghanskebefolkningen. Svenske ognorske organisasjoner var oger blant de mest aktive i å gibefolkningen et skole- oghelsetilbud.

• I AFGHANISTAN: GUNNAR ZACHRISEN

– Hjelpeorganisasjonene ble selveredningen for Afghanistan gjennommange tunge år. Uten dem ville mil-lioner av mennesker ha stått i farefor å bukke under, sier talsmann forFNs koordine-ringsorgan i Af-ghanistan NigelFisher.

Han mener atde utenlandskehjelpeorganisa-sjonene og dereslokale partnerenærmest funger-te som en skygge-regjering – på om-råder der det of-fentlige appara-tet stoppet opp ogfalt sammen på grunn av krig og res-sursmangel.

Kirkens Nødhjelp og Afghanist-ankomiteene i Norge og Sverige erblant de organisasjonene som hararbeidet jevnt og trutt med å gi be-folkningen et minimumstilbud avsosiale tjenester – også i Taliban-perioden, da mange andre organisa-sjoner valgte å forlate landet. Dennorske Afghanistankomiteens helse-prosjekter er et godt eksempel pådette.

90 år gammel baker. 90-åringenGhulam Sedik og 7 måneder gamleFatima er blant pasientene på det lo-kale sykehuset Mirai i nærheten avden afghanske byen Ghazni en dag ioktober. Det lille, men overbefolke-de sykehuset er finansiert av dennorske Afghanistankomiteen.

– Jeg har hostet i ei uke og harvondt i brystet. Huff nei, jeg følermeg ikke bra. Jeg håper at jeg kan fånoe god medisin, forklarer den ma-gre gamle mannen som inntil for fåår siden var landsbyens populærebaker.

På trappen utenfor sykehusetstår ei trillebår. Det er transportmid-

8 . AKTUELT 10/2002 • bistandsaktueltA

FGH

AN

ISTA

N

Til sykehus med esel og trillebårAfghanistan helt avhengig av utenlandsk bistand til nedkjørt helsevesen

delet som har fraktet Ghulam Sedikde 7 kilometerne fra hjemmet hansi landsbyen Lagram. «Motoren» stårved siden av og ser alvorlig på oss.Sønnesønnen – en sterk bondeguttkledd i tradisjonelle klær – har skjø-vet trillebåra med bestefaren på detørre og humpete jordveiene sidentidlig om morgenen. Nå er de ende-lig framme og kan styrke seg på etglass grønn te med sukker, mens be-stefaren takker Allah for at han fort-satt er i live.

Uten telefon og sykebil. Trillebår,esel eller til fots. Dette er en vanli-gere måte å bli brakt til sykehus påfra landsbygda i Afghanistan ennbil. Ingen løfter et øyenbryn av dengrunn, og sykebil står ikke på priori-teringslista.

– Hva skal vi med ambulanse?Når ingen har telefon, får man jo li-kevel ikke gitt beskjed om hvor manbefinner seg, fastslår sykehusets di-rektør Dr. Mujtuba.

En halvtime i forveien har vi be-søkt den overfylte avdelingen forkvinner og barn. På de tre små rom-mene, som egentlig er bygd for åhuse 15 pasienter, bor det nå dob-belt så mange. Blant dem er den lillenomadejenta Fatima, hennes tanteog bestemor. Med sine fargerike ge-vanter og skarpe blikk skiller tantenog hennes mor seg klart ut fra de øv-rige kvinnene i rommet, som talerlavmælt og skjuler ansiktet bak «git-teret» i sine burkaer.

– Dere må gi henne like god be-handling som de andre, selv om vier «kochi» (det lokale ordet for en af-

ghansk nomadestamme, red.anm.).Det må dere love meg, sier tanten iv-rig gestikulerende.

Hun forklarer at hennes søsterdøde under fødselen, og at hun selvikke har noe melk å gi den syv må-neder gamle søsterdatteren. I stedethar spebarnet fått te, yoghurt ogsauemelk. Nå veier den lille jentabare 6 kilo og trenger sårt til be-handling for sine mageproblemer.Det er grunnen til at de midlertidighar tatt farvel med storfamilien, de-res telt, sauer og kameler.

Tørken dreper dyra. – Livet er har-dere enn på mange år. Tørken harfart med ille med oss. Nå er det ikkemer enn fem sauer på hver voksenmann i familien, og det er ikke noktil å skaffe oss mat gjennom hele

FAKTA:

n Statistikk fra Human Develop-ment Report avslører at Afgha-nistan er et av det mest krigsher-jede og nødlidende land i ver-den.

n Den forventede levealderen erpå litt over 40 år.

n Hvert fjerde barn dør før detfyller fem år.

n Hele 64 prosent av befolk-ningen kan ikke lese eller skrive.

n Barseldødeligheten er denhøyeste i verden.

Sønnesønnen puster ut etter å ha skjøvet trillebåra med bestefaren Ghulam Sedik på småstier og humpete jordveier siden tidlig om morgenen. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

søke om midler til en ny og større sy-kehusbyging –– i tre etasjer.

I tillegg har man et problemmed at kvalifisert helsepersonellsier opp sine stillinger fordi lønnener for lav.

– Mange sier opp fordi andreikke-statlige organisasjoner tilbyrhøyere lønn, sier Mujtuba.

– Vi skal ta med oss disse forsla-gene tilbake og se nærmere på sa-ken, men det er tvilsomt om vi harrom for store påplusninger innenforvåre budsjetter, forklarer siviløkono-men Sigmund Otterlei.

Han viser samtidig til at man ernødt til å vurdere sykehustilbudet i

distriktet i lys av tilbudet på detstatsdrevne sykehuset i Ghazni.

– Vi skal være et supplement,ikke en konkurrent i forhold til detoffentlige sykehuset. På lengre sikter målet også at den afghanske sta-ten skal overta våre forpliktelser,sier Otterlei.

Han understreker samtidig atdet kan gå tiår før det statlige syste-met i det fattige og krigsherjede lan-det er såpass utbygd at det kan over-ta den delen av helsevesenet som idag drives av ikke-statlige organisa-sjonert, finansiert av utenlandskebistandsgivere.

Afghanere ønsker større og bedre sykehusbygning

Sigmund Otterlei,Afghanistan-komiteens funge-rende leder iKabul.

Papirer med pene tall og fine teg-ninger skifter eier når Afghanistan-komiteens fungerende leder i KabulSigmund Otterlei og helseprogram-mets daglige leder Dr. Esmat Shin-wari besøker Mirai-sykehuset uten-for Ghazni en dag i oktober.

– Vi trenger en bedre sykehus-bygning. De «militærkasernene» vihar nå er for små til å takle antalletpasienter og egentlig lite egnet tilformålet. Om vinteren er de altforkalde og om sommeren altfor var-me, sier sykehusdirektør Dr. Mujtu-ba.

Han forklarer at sykehusle-delsen og legene er blitt enige om å

Nigel Fisher, le-der av FNs koor-dineringsorganUNAMA.

Hva skal vimed ambu-lanse? Nåringen hartelefon, fårman jo ikkegitt beskjedom hvor manbefinnerseg.

Dr. Mujtuba, direktørved Mirai-sykehuset.

’’

bistandsaktuelt • 10/2002 AKTUELT . 9

Det paradok-sale er at viikke merketet snev avkorrupsjonunderTaliban. Med de nyemakthaverneer det etmerkbartproblem.

Sigmund Otterlei,Afghanistankomite-ens fungerende le-der i Kabul.

’’

året, forteller den taleføre ungekvinnen.

Hun forklarer at i løpet av fire årmed tørke har storfamilien – totalt30 voksne og barn –mistet eller måt-tet selge rundt 150 sauer.

Tilgangen på sauemelk og -ull erforskjellen på «rikdom» og armodfor en «kochi».

Om én måned skal storfamilienennå en gang ut på vandring – tilsørligere deler av landet – før vinte-ren for alvor setter inn. Før vi forla-ter nomadefamilien forsikrer denmannlige legen dem at sykehusetikke vil diskriminere den lille jenta,og at hun har rett til samme syke-husmat som de andre. Og de to voks-ne kvinnene skal få lov til å sove påavdelingen – på samme måte som deandre kvinnene som er der med sinebarn.

Billig i drift. Omlag 40.000 konsulta-sjoner foretas ved dette lille sykehu-set hvert år – for et årlig budsjett påom lag 1 million kroner. Fem leger,hvorav en kvinne, er kjernen i sta-ben som teller totalt 55 ansatte. Dettilbakeliggende og konservativelandbruksdistriktet som omgir syke-huset teller tilsammen 160.000mennesker, hvorav de fleste er pash-tunere – majoritetsbefolkningen iAfghanistan. Mange av dem sympa-tiserte med Taliban, forteller lokal-kjente.

Økende antall. – Antallet pasienterøker stadig. Folk vet at sykehusetvårt har godt rykte, og at vi gir etbedre tilbud enn det offentlige syke-huset inne i Ghazni by, sier sykehus-

direktør Dr. Mujtuba. Han fortellerat om vinteren er det lungesykdom-mer som dominerer sykdomsbildet,mens malaria og diaré er hovedpro-blemene om sommeren. I tillegg erdet bruddskader, underernæring ogfødsler som er årsakene til at pasien-tene kommer. Bare den siste ukenhar det lille sykehuset måttet hånd-tere 72 fødsler, hvorav fem keiser-snitt. Gjennomsnittsvekten for denyfødte er på beskjedne 2,5 kilo.

Sykehuset utenfor Ghazni er detstørste enkeltprosjektet Aghanistan-komiteen er involvert i innenfor hel-sesektoren i Afghanistan. I denneprovinsen driver man tilsammenseks klinikker (helsestasjoner) og ettsykehus. I tillegg står komiteen fordriften av en klinikk i Zurmat i Pak-tya.

Hvert fjerde barn i Afghanistan dør før fylte fem år.Forhåpentligvis kan legene ved sykehuset i Mirai forhindre atden syv måneder gamle nomadejenta Fatima ender blantdem. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

• GUNNAR ZACHRISEN KABUL (b-a): Falske resepter og over-grep mot sykehusansatte er blantanklagene mot en distriktshelsesjefi Zurmat-distriktet i Paktia i Afgha-nistan. Mannen, som mistenkes forå ha skaffet seg gratis medisiner tilsalg i egen virksomhet, har nå fåttbeskjed om at han er «overført til etannet distrikt» etter klager fra dennorske Aghanistankomiteen.

Anklagene mot den afghansketjenestemannen, som ble utnevntetter at det nye regimet tok over i Ka-bul, går blant annet ut på sammen-blanding av roller. Ved siden av åvære det statlige helsevesenets øver-ste representant i distriktet haddehan også privat praksis som lege.

Påstandene går ut på at mannenskrev ut falske resepter på prepara-ter som skulle utleveres gratis fra Af-ghanistankomiteens klinikk i områ-det. Da de ansatte ikke ville levere uten større parti med infusjonsvæsketil distriktshelsesjefen, endte detmed at sistnevnte sendte inn bevæp-nede vakter som både julte opp «deulydige» ansatte – og etablerte fast«vakthold» ved klinikken.

Vakter mot tyveri? Distriktshelsesje-fen bestrider selv at han beordret fy-siske avstraffelser, og hevder tvertimot at de ansatte både begikk tyve-rier og leverte ut medisiner siom varutgått på dato. Ifølge distriktshelse-sjefen ble vaktholdet etablert bådefor hindre «bråkmakerne» i å vendetilbake til arbeid og for å hindre ty-verier av utstyr.

– Våre ansatte ved klinikken had-de flere ganger undret seg over re-septene som ble utskrevet av dis-triktshelsesjefen. Da han plutseligbestilte et stort parti infusjonsvæskeforsto de at dette umulig kunne bru-kes til behandling av legens pasien-ter, men snarere var ment for videre-salg. Derfor nektet de utlevering,sier Otterlei.

Han forteller også at det blereagert mot at distriktshelsesjefenansatte sin egen bror som ny kirurgved klinikken. En annen bror ledetsamtidig det lokale kommunestyret«shura’en», noe som ikke bidro til ågjøre samarbeidsforholdene på ste-det enklere.

Ny vending. Da den norske Afghan-istankomiteen første gang tok sakenopp med det afghanske helsedepar-tementet i Kabul følte de at de blemotarbeidet av sentrale tjeneste-menn. Senere, da saken ble overtattav andre ansvarlige og komiteenklargjorde at de ville vurdere å trek-ke tilbake sine bevilgninger, tokimidlertid saken en ny vending, ogvedtaket om å «overflytte» helsesje-fen til et annet distrikt ble gjort. Kli-nikken i Zurmat er nå i full driftigjen.

Otterlei har foreløpig noe blan-dede erfaringer med FNs og bi-standsorganisasjonenes vilje til åbygge opp en beredskap mot kor-rupsjon, men han berømmer dennorske ambassaden for å ha tatt sa-ken på alvor.

– Det paradoksale er at vi ikkemerket et snev av korrupsjon og ne-potisme under Taliban-styret. Menmed de nye makthaverne er det etmerkbart problem på mange områ-der. Da har jeg ment at bistandsgi-verne må reagere nå – tydelig, kjaptog samlet – overfor myndighetene,for å hindre at korrupsjonsproble-met slår rot, sier Otterlei.

Men nå er det tegn til at enkeltemyndighetspersoner begynner å takorrupsjonsproblemet på alvor. Ny-lig brukte statssekretæren i Helsede-partementet «Zurmat-saken» som eteksempel på at det nytter å reageremot korrupsjon, og oppfordret an-dre ikke-statlige organisasjoner til åoperere med samme type «null-tole-ranse».

Verdens verstelevekår?– På mange måter er forholdene iAfghanistan verre enn i noe annetland i verden. Sosiale og økonomis-ke indikatorer er på samme nivåeller lavere enn i de afrikanskelandene sør for Sahara, sier SakikoFukuda Parr, lederen for HumanDevelopment Report Office i UNDP.

Av 187 land er det bare sju landsom har lavere forventet levealderenn Afghanistan, deriblant SierraLeone og Zambia, land som er ram-met av både hiv/aids og væpnedekonflikter.

Embetsmann fjernet etter korrupsjonsanklager

– Norge er en generøs alliert

Bedre samarbeidsklima

– Norge er høyst respektert her i lan-det. Det var et av de få landene somalltid ble igjen, uansett hvilket regi-me som satt ved makten. Vi ser pådere som en generøs alliert og støtte-spiller for det afghanske folket, sierminister for landsbygdutvikling Mo-hammed Hanif Atmar.

Han har selv jobbet for ulike bi-standsorganisasjoner, men i de fles-te av årene arbeidet han ved KirkensNødhjelps kontorer i Kabul og Pes-

hawar. Norge bidro i 2001 med 357 mil-

lioner kroner i bilateral bistand tilAfghanistan, og landet var med detNorges største bistandsmottaker detåret. Av dette ble 157 millioner kro-ner ble kanalisert gjennom norskefrivillige organisasjoner, mens detøvrige i hovedsak var øremerket bi-stand gjennom FN-apparatet. Også iår vil bistanden ligge på om lag 350millioner kroner.

Regjeringsskiftet – etter Talibans fall– innebar en god del motstand motde ikke-statlige organisasjonenessterke rolle. Ikke minst at de ble til-ført store ressurser fra utenlandskeregjeringer i en situasjon der regje-ringen selv hadde lite penger, siertalsmann for FNs koordineringsor-gan i Afghanistan (UNAMA) NigelFisher.

Idag har konflikten mellom dennye afghanske regjeringen og deikke-statlige organisasjonene stilnet

noe, mens det er blitt nedsatt enkommisjon under ledelse av lands-bygdutviklingsminister Hanif At-mar (se intervju i Bistandsaktuelt,nr. 9/2002) for å se nærmere på «or-ganisasjonenes rolle» i Afghanistan.

– Regjeringen må trekke oppnoen rammer, og sette standarderfor blant annet utdanning og helse.Så lenge organisasjonene holder seginnenfor dette, så bør de få lov til åoperere uhindret, sier FN-talsman-nen.

De politiske partiene tar imid-lertid forslaget fra maoistene meden klype salt.

– Partiene nøler fordi de vet athvis forslaget fungerer, så vil maois-tene innkassere all æren, sier profes-sor ved Tribhuvan University, Krish-na Khanal.

Ønsker samtaler. Maoistene har idet siste vist at de tilsynelatende erfleksible. 4. desember kunngjordede at de har opprettet en komitésom vil møte regjeringen.

«Med sikte på å oppnå et frede-lig, positiv og progressivt resultat er-klærer sentralkomiteen at den erklar til å holde samtaler med detgamle regimet (regjeringen, red.anm.). Forutsetningen er at dettekan skje i en hensiktsmessig atmo-sfære», fastslo maoist-partiet i enpressemelding.

Maoistene, som den forrige re-gjeringen beskrev som lovløse terro-rister, har samtidig også sagt at deforeløpig vil avstå fra flere angreppå landets infrastruktur og politi-kere. Regjeringen har imidlertidikke svart på maoistenes tilbud omsamtaler.

Tvetydige indere. Uavhengig av omde eventuelle samtalene – mellomKongen, maoistene og de politiskepartiene – vil finne sted eller ikke, eralles øyne rettet mot India, Nepalsnærmeste nabo i sør, som mangemener har betydelig innflytelse påNepals politikk.

«For mange nepalesere er Indiastvetydige holdning til maoistene vel

kjent. New Dehli gjorde et stort po-eng ut av utleveringen av 42 maois-ter til Nepal. Betegnende nok, har deikke gjort et like stort poeng av at destore maoist-fiskene får svømmefritt i indisk farvann», skrev spaltis-ten M.R. Josse nylig i avisen SpaceTime Today.

Ryktene svirrer tett i Nepal omat ledende nepalske maoister levertrygt i India. Dette har også ameri-kanske kommentatorer bekreftetgjentatte ganger.

Andre peker på at det først ogfremst er nepaleserne selv som kanfå landet på beina igjen.

– Vi ser på India som om Nepalikke var et selvstendig land, men vivet jo at det ikke er tilfellet. Alt av-henger av våre forhandlere og hvor-dan de forholder seg til de bilateralebåndene, inkludert det med India,sier professor Khanal.

50 prosent til krigen. Mens rollentil eksterne aktører kan diskuteres,er det tydelig at de interne urolighe-tene går ut over utviklingen i Nepal.Siden juli har regjeringen overførtrundt 50 prosent av utviklingsbud-sjettet til «sikkerhetstiltak». Over 80prosent av Nepals utviklingsbud-sjett er finansiert fra utenlandskebistandsgivere.

På et møte i Kathmandu i okto-ber konkluderte bistandsgivernemed at det internasjonale samfun-net ikke vil tillate at terroristene tarkontroll over Nepal.

– Maoistene må forstå at detinternasjonale samfunnet vil gjørealt som trengs for å stoppe terroren,og at den eneste muligheten maois-tene har, er å forhandle frem en av-tale med regjeringen, sa den britis-ke viseutenriksministeren MikeO´Brien etter møtet.

Det er uklart om denne beskje-den nådde frem til maoistene, mendet blir lagt merke til at maoistparti-et har tatt initiativ til å gjenopptadialogen med regjeringen, som deavbrøt i fjor. Vil så dette føre til etgjennombrudd i den tredelte poli-tiske konflikten i Nepal? Det enestesikre svaret på det er at man må ven-te og se. Navin Singh Khadka er redaktør i avisen Spa-ce times Today i Khatmandu.

10 . AKTUELT 10/2002 • bistandsaktuelt

Nepal i kaos etter kongelig kuppMaoistene antyder vilje til samtaler med Nepals nye regjering

KATMANDU (b-a): Tre parter– maoistene, kongen og destore politiske partiene – erde sentrale aktører i det poli-tiske spillet i det krise- ogkrigsrammede Nepal. Menennå har de ikke møttesansikt til ansikt for å snakke.Hver av partene avventermotstandernes neste trekk.

• I NEPAL: NAVIN SINGH KHADKA

Kong Gyanendra Bir Bikram ShahDevs erklæring 4. oktober i år komsom lyn fra klar himmel. Etter å haavsatt statsminister Sher BahadurDeuba, overtok kongen makten oginnsatte en ny regjering beståendeav mennesker med «et rent rykte» –mange av dem profesjonelle fagfolkpå sine områder.

To av partiene som hadde flestrepresentanter i det nå oppløste par-lamentet, Nepali Congress (Kon-gresspartiet – NC) og CommunistParty of Nepal (Unified Marxist Leni-nist), valgte å stå utenfor prosessenmed å danne ny regjering. Kongensatte da også som betingelse at poli-tikere som planla å stille til det fore-stående parlamentsvalget ikke kun-ne sitte i regjeringen.

Økt avstand. – Utviklingen er abso-lutt uheldig. Å erstatte parlamenta-risk demokrati med kongens regje-ring, er ikke positivt i det hele tatt,sier professor Dhruva Kumar vedCentre for Nepal and Asian Studies.

Resultatet er at avstandenmellom kongen og de store politiskepartiene fortsetter å øke. Selv omden nye regjeringen insisterer på atden opprettholder lov og orden, øn-sker ikke Kongresspartiet og kom-munistene å samarbeide med den.

Vurderer republikk. Kongressparti-et, som hadde 113 representanter idet oppløste parlamentet, argumen-terer fortsatt for å gjeninnsette par-lamentsmedlemmene.

– Hvis kravet vårt ikke tas hensyntil, vil vi vurdere å støtte oppret-telsen av en republikk, raste presi-denten i Nepali Congress, Girija Pra-sad Koirala, på et massemøte for entid tilbake.

Koiralas sensasjonelle uttalelserble slått stort opp i pressen dagen et-ter, noe som resulterte i at partietsendte ut en pressemelding der detpresiserte at det var for et konstitu-sjonelt monarki.

Vil slå tilbake. Samtidig har kom-munistpartiets generalsekretærMadhav Kumar Nepal, som hadde96 representanter i underhuset, ad-vart om at hans parti ikke vil tole-rere det han kaller «kongens hege-moni».

– Hvis vi ignoreres, vil vi gjøre altfor å slå tilbake med samme mynt,sier han.

Også utbryterpartiet NepaliCongress (Democratic) er irritert påkongen. Partiet hadde stor innfly-telse inntil kongen kastet partietsleder og daværende statsministerSher Bahadur Deuba ut av regje-ringskorridorene. To av partiets tid-ligere ministre møter for tiden i ret-ten, tiltalt for korrupsjon.

De som støtter kongen gjør dettenettopp på grunn av den tøylesløsekorrupsjonen som de politiske par-

tiene har stått bak de siste 12 årene,korrupsjon som har skakkjørt Ne-pal. Kong Gyanendra Bir BikramShah Dev, som kom til makten etteren massakre internt i kongefamili-en i fjor, trenger desperat å vinne le-gitimitet i befolkningen. Folk flester nemlig skeptisk til teoriene omkronprins Dipendra, som selv døde imassakren sto bak drapene på dendaværende kongen, Kong Birendra(den nåværende kongens bror).

7000 drept. Helt fram til i slutten avnovember har maoist-geriljaen fort-satt å angripe regjeringsstyrker,infrastrukturen og lokale ledere iKongresspartiet, kommunistpartietog Rastriya Prajatantra Party (et høy-revridd parti som har sluttet seg tilden nåværende regjeringen). Ifølgeoffisielle tall er minst 7000 mennes-ker, regjeringssoldater, maoister ogsivile inkludert, drept siden maois-tene startet sin væpnede kamp forrepublikk i 1996. Mens de radikalemaoistene har festet grepet i storedeler av landet, særlig i vest, foreslårmaoistpartiet at kongen og de andrestore politiske partiene skal møtestil en rundebordskonferanse.

Maoistenes mål med utspillet erat en slik konferanse skal dannegrunnlag for en overgangsregjeringsom på sikt skal arrangere nyvalg tilgrunnlovgivende forsamling. Deret-ter skal man begynne arbeidet medå utarbeide og vedta en ny grunnlov.Den forrige grunnloven ble kunn-gjort i 1991 – ett år etter den populæ-re avgjørelsen om å gjeninnføre de-mokrati i kongedømmet.

NEP

AL

Siden julihar regje-ringen over-ført rundt50 prosentav utvik-lingsbudsjet-tet til «sik-kerhetstil-tak».

KRISA I NEPAL

n 26. november 2001: Nasjonalunntakstilstand innført.

n 22. mai 2002: Daværendestatsminister Deuba anbefaler atparlamentet oppløses.

n 6. august 2002: Høyesterettopprettholder Deubas avgjørelseom å oppløse Representanteneshus.

n 3. oktober 2002: Statsminis-ter Deuba ber kongen utsettevalget pga. maoistenes volds-handlinger.

n 4. oktober 2002: Kong Gyan-endra avsetter Deuba og tarmakten selv. En uke etter utnev-ner han Lokendra BahadurChand til ny statsminister.

n 14. november 2002: Mao-istene går til voldsomme angrepi Khalanga. Mer enn 150 drepte.

n 4. desember 2002: Maoisteneoppretter en egen komité somskal ha samtaler med regjering-en.

Rundt 20.000 demonstranter samlet seg i Katmandu 26. november for å protestere mot at kongen had-de gitt regjeringen avskjed. FOTO: SCANPIX/AP/BINOD JOSHI

bistandsaktuelt • 10/2002 AKTUELT . 11

Ikke alt falt i fiskIndisk forsker lovpriser norsk pionérinnsats innen vann og helse

KOLLAM (b-a): – De flestesom har skrevet bistandshis-torie er menn som interesse-rer seg mest for arkiver ogteknologiske endringer i fis-keriene, sier den indiskesamfunnsforskeren LeelaGulati. Selv har hun studerthvordan det indisk-norskeprosjektet i Kerala påvirketkvinners hverdag, og lovpri-ser den norske pionérinnsat-sen med vannforsyning oghelsestasjoner.

• I KERALA, INDIA: TORE LINNÉ ERIKSEN

De som i dag besøker prosjektområ-dene nord for Kollam by, ser ikkemange tegn til liv i bygninger somtidligere huset «norske» aktiviteter.Båtbyggeriet står spøkelsestomt oggjengrodd, og det er lenge siden detvar noen båt å se på slippen. Detsom er igjen av isfryseriet er hellerikke stort. Den stolte rørfabrikken,som produserte rør til vannforsy-ning i store deler av Sør-India til etstykke utpå 1980-tallet, er forlengststengt. Bak murene på det store in-dustriområdet er det bare noenrester av gamle betongrør å se, dethele er mer av interesse for arkeolo-ger enn for bistandshistorikere.

Nye bygninger. Men det er et viktigunntak. Riktignok er tjenesteboli-gene som ble bygd ved helsestasjo-nen i Puthenthura på 1950-tallet faltsammen, og mellom ruinene gna-ger kuene på noen stråtuster.

Men på den gamle tomta står enrekke nye og mer tidsmessige byg-ninger, som huser fødselsklinikk oget lokalt helsesenter som spesialise-rer seg på forebyggende helsetiltak.På ytterveggen ved inngangen heng-er en plakat som forteller at her erall korrupsjon og forsøk på å kjøpeseg framover i helsekøen strengt for-budt. Her er vaksiner, graviditets-kontroller og nødvendige medisinergratis, slik det sømmer seg i delsta-ten med indisk rekord i helsestan-dard.

Ikke alt falt i fisk. Mens alt somhandler om fisk og reketrålere erhøyst «omstridt», for å bruke et pentord, er det bare godord å høre omvirksomheten som handlet om åbedre kvinners levekår og helse. Selvom dette var en viktig del av det in-disk-norske prosjektet fra første dag,ville det hele gått i glemmeboka omdet ikke hadde vært for Leela Gulati.

Allerede midt på 1970-tallet varhun en ledende samfunnsforskersom spesialiserte seg på kvinners si-tuasjon i Kerala. Derfor ble hun dengang spurt av et fjernsynsteam fraNRK om hva bistanden hadde hatt åsi for den kvinnelige del av befolk-ningen. Ettersom hun ikke visstenok for å gi et klart svar, bestemtehun seg for å gå virksomheten etter i

sømmene.

Raskere fram-gang. I flere årstuderte LeelaGulati fisker-landsbyene pånært holdt, ogforetok dybdein-tervjuer med enlang rekke

kvinner. Deres livshistorier ble enviktig del av boka «Fisherwomen onthe Kerala coast», som ble utgitt i1984.

I en bistandslitteratur som oftekaller på tungsinnet, skiller LeelaGulatis grundige studie seg ut medet annet budskap: Nesten alle kvin-nene lever nå et lengre – og langtbedre – liv enn på begynnelsen av1950-tallet. Mye av forklaringen lig-ger selvsagt i den generelle velferd-søkningen i Kerala, men også bistan-den skal ha sin del av æren. Under-søkelsene viser at kvinner i prosjekt-områdene opplevde langt raskereframgang enn i andre landsbyerlangs kysten.

Pionérarbeid. Leela Gulati er fort-satt i sving som kvinneforsker ved

Centre for Development Studies iThiruvananthapuram, og har holdtkontakten med mange av dem hunble kjent med gjennom sitt feltar-beid. Og begeistringen for det in-disk-norske prosjektet har så visstikke kjølnet, forteller hun til Bi-

standsaktuelt. – I virkeligheten er jeg bare blitt

enda mer imponert etter hvert somtida går. I dag snakker alle moterik-tig om reproduktiv helse, om helse-tjenester for mor og barn og om årette bistanden inn mot de fattigstekvinnene. Men for 50 år siden vardet ikke mange som interesserte segnoe særlig for dette, og selv i daghenger store deler av India etter nårdet gjelder kvinners helse. Den nor-ske innsatsen skiller seg etter minmening ut som et pionérarbeid.Hadde dette prosjektet foregått foreksempel i britisk regi, ville det hafått sin stolte plass i internasjonalbistandshistorie, sier hun.

Lavere spedbarndødelighet. – Hvavar det så som ga gode resultater?

– I et kvinneperspektiv er detmange forhold som kan trekkesfram. Kanskje var vannforsyning detaller viktigste. For folk som bor tettved stranda, er det lite annet ennbrakkvann og forurensete kilder inærheten. Da er det verken lett åvaske seg eller å koke mat. For å fåreint vann var kvinner nødt til åbære tunge bøtter over lange avstan-der, men med rørfabrikken og vann-forsyning fra Sasthancottah-innsjø-en ble det raskt framgang å spore.Det viser seg ikke minst i statistik-ken over infeksjonssjukdommer ogpasienter med innvollsormer. Medinnlagt vann i landsbyen ble detogså mer tid til overs for andre gjø-remål.

Tidlig på 1950-tallet var det heltnytt for lokalbefolkningen å få ad-gang til lege og sykepleier. Vaksinerog helseopplysning ble møtt medstor interesse, ikke minst fra kvin-nenes side. Spedbarndødeligheten ifiskersamfunnene lå enda høyereenn blant befolkningen forøvrig,noe som ikke minst skyldtes at defleste fødsler fant sted under særde-les usanitære forhold i hjemmene.

– Mine undersøkelser 25 år etterat prosjektet startet, viser at svang-erskapskontroll og fødsler på insti-tusjon gjorde at langt færre kvinnermistet livet i forbindelse med gravi-ditet. Bare i løpet av 1960-tallet bletallet på institusjonsfødsler seksdo-blet. På fødselsklinikken fikk ogsånybakte mødre mye opplysning omernæring og annen forebyggendevirksomhet. Vitaminer ble et nyttord på folkemunne, sier Gulati.

Prevensjon tross katolisisme. Etterhvert vant også familieplanleggingfram, noe som langt fra er selvsagt iet område hvor mange er katolikker.

– Til å begynne med strittet pres-tene mot når prevensjon kom påtale, men med et bedre tillitsforholdmellom norsk helsepersonell og ka-tolske prester ble kvinnelig sterilise-ring stilltiende godtatt. Resultatetkommer klart fram i mine undersø-kelser, forteller Leela Gulati.

Der hvor kvinnene ofte fødte 6-8barn tidlig på 1950-tallet, sank detpå kort tid til 3-4 barn. Mellom 1957og 1978 ble antall barn per kvinnenesten halvert.

– Da jeg gjorde mitt feltarbeidvar det altså slående hvordan dennye generasjonen skilte seg ut frasine mødre når det gjaldt helse, er-næring, levealder og barnetall. Dess-verre er dette noe som andre sam-funnsforskere og bistandshistori-kere har vært lite opptatt av. De fles-te menn ser ut til å ha vært mestopptatt av arkiver og fiskeriteknolo-gi, sier Gulati.

I anledning 50-årsmarke-ringen for norsk bistandhar forfatteren og utvik-lingsforskeren Tore LinnéEriksen besøkt Kerala påoppdrag for Bistands-aktuelt. Annen del av hans artikler fraKerala kommer i neste utgave.

NORSKBISTAND

50ÅR

Kvinners levekår og helse bedret segraskere i norske prosjektområder enn iandre deler av Kerala. Det indisk-nor-ske helsesenteret sto for en viktig pio-nérinnsats. FOTO: NORAD-ARKIV/LEIF VETLESEN

’’I virkelighe-ten er jegbare blittenda merimponertetter hvertsom tidagår.

Leela Gulati, indiskkvinneforsker omnorsk bistands-innsats.

Den nye generasjonen kvinner i fiskerlandsbyene bærer fisk akkurat som sine mødre, men i motsetningtil dem kan de lese og skrive og de vet mer om sine rettigheter. FOTO: TORE LINNÉ ERIKSEN

KER

ALA

-MO

DEL

LEN

Leela Gulati.

som i Kerala, ville én million flerebarn overlevd sitt første leveår.

– Både massevaksinasjon, til-gang på reint drikkevann og subsidi-erte priser på de viktigste matvarerbidrar til dette. Det er ingen tvil omat lese- og skrivekyndighet blantkvinner er en nøkkel også til andreforbedringer, slik som nedgang ibarnetall, helseopplysning, bedreernæring og større tilbøyelighet til åsende egne barn på skole, sier denkjente samfunnsforskeren.

Folkelig mobilisering. – Hvordan kanKeralas framgang forklares?

– Det aller meste er oppnåddgjennom folkelig kamp og en meranstendig offentlig politikk etter fri-gjøringen fra koloniveldet. Ikkeminst skiller Kerala seg ut med sinemange organisasjoner som kjemperfor å bedre folks levekår, sier han.

Han viser til at ingen annen del-stat har en så stor andel av arbeids-folk som er med i forskjellige fagfor-eninger, det gjelder også dem somer sysselsatt i uformell sektor.

– Det har alltid vært radikale fol-kebevegelser som utsetter myndig-hetene for hardt press nedenfra. Etgodt eksempel på dette er masse-kampanjer for lese- og skrivekyndig-het, sier Kannan.

Jordreformer. – I et historisk per-spektiv er det vanskelig å overdrivebetydningen av den dyptgripendejordreformen sist på 1950-tallet. Enslik omveltning av makt- og eien-domsforholdene var også en sosial

frigjøring for store folkegrupper,som ikke lenger ble utsatt for ned-verdigende undertrykking fra gods-eierne.

For mange sosiale bevegelser hardet vært avgjørende at de har radi-kale partier å spille på lag med. DaKerala ble samlet til én stat i 1957,kom verdens første folkevalgte regje-ring ledet av et kommunistparti tilmakten. Det var avgjørende for å dri-ve gjennom en jordreform. I dag stårkommunistpartiet (Communist Par-ty of India – Marxists) i spissen for envenstrefront, mens en sentrumsalli-anse ledes av Kongresspartiet. I desiste tiåra har disse to alternativenevunnet valget annenhver gang.

Ved valget i 2001 var det venstre-fronten som måtte gå i opposisjon.Fordi de to konkurrentene er om-trent like sterke, er de nødt til å tahensyn til flertallets ønsker for åsikre seg oppslutning. Dette er medpå å forklare at den særegne utvik-lingsmodellen har hatt så bred støt-te..

Politisk vilje er viktigst. – Hvilke lær-dommer kan trekkes av erfaringene fraKerala?

– Det mest opplagte er at sosialeforbedringer og bedre levekår ikketrenger å vente på at bruttonasjo-nalproduktet skyter fart. Det ermange delstater som har høyereinntekt per innbygger enn Kerala,og de viktigste sosiale reformenefant faktisk sted i den perioden hvorveksten var lavest. Vekst i seg selv av-skaffer ikke fattigdommen, det ser

vi da også i den industrialiserte delav verden. Mye kan gjøres med be-skjedne ressurser om det finnes po-litisk vilje. Det har også hjulpet atmange migrantarbeidere fra Golf-området har sendt hjem penger.

Den andre lærdommen er at for-andring ikke kommer av seg selv.Både sosiale reformbevegelser fratidlig i det forrige århundret og da-gens radikale massebevegelser harført til en sterk mobilisering neden-fra. Når så mange er organisert, har

Den indiske delstaten Keralakan vise til oppsiktsvekkenderesultater i menneskelig ut-vikling sammenlignet medandre delstater i India.

n I overkant av 90 prosentav befolkningen i Kerala kanlese og skrive.n Gjennomsnittlig levealderligger på 73 år.n Hadde hele India hatt likelav barnedødelighet somdelstaten Kerala, ville énmillion flere barn overlevdsitt første leveår.

• I KERALA:TORE LINNÉ ERIKSEN

– Jo, det er riktig at Kerala skårerhøyest av alle indiske delstater nårdet gjelder levekår, bekrefter denkjente indiske forskeren professorK.P. Kannan. Fra sitt utsiktspunkt iSenteret for Utviklingsstudier i Thi-ruvananthapuram kan han slå i bor-det både med egne studier og densiste India-rapporten om menneske-lig utvikling, som bærer tittelen Hu-man Development Report 2001.

– Kontrasten til andre deler avlandet er særlig tydelig når vi ser påutdanningssyste-met. I dag begyn-ner praktisk talt100 prosent avalle ungdommeri Kerala på skole,og enda mer opp-siktsvekkende erdet at nesten allefortsetter gjen-nom ti år. Det betyr at det nestenikke gjør noen forskjell om du er rikeller fattig, gutt eller jente, bor ibyen eller på landsbygda, sier Kan-nan.

Han mener at skolegang for alleogså er den viktigste grunnen til atdet er så lite barnearbeid i Kerala.

90 prosent kan lese. – Ser vi på kera-labefolkningen som helhet, er det ioverkant av 90 prosent som kan leseog skrive. Selv blant de fattigstekvinnene på landsbygda i Kerala erdet høyere lese- og skrivekyndighetenn blant menn i Indias storbyer.Det er ikke alltid så opplagt at folkbenytter seg av sine lesekunnskaper,men ikke noe sted er det like mangeaviser, blader eller bøker per innbyg-ger som i Kerala. De mange folkebi-bliotekene på landsbygda er et ogsået særtrekk, forteller Kannan.

Han viser til at Kerala også liggerlangt foran når det gjelder sped-barnsdødelighet og levealder.Gjennomsnittlig levealder ligger på73 år, det er på nivå med land i denrike del av verden. Hvis hele Indiahadde hatt like lav barnedødelighet

12 . REPORTASJE 10/2002 • bistandsaktuelt

’’Selv blantde fattigstekvinnene pålandsbygda iKerala er dethøyere lese-og skrive-kyndighetenn blantmenn iIndias stor-byer.

K.P. Kannan, forskerved Senteret forUtviklingsstudier iThiruvananthapuram

FAKTA:

n I Norge er Kerala mest kjentfor det indisk-norske fiskeripro-sjektet som begynte allerede i1952 og markerte starten pånorsk bistand til fattige land.Men den indiske delstaten harfått internasjonal oppmerksom-het for noe som betyr langt merfor folk flest: en utviklingsmodellsom har stilt velferd i sentrum.Ingen annen del av India er påhøyde med Kerala når det gjel-der utdanning, helse og leveal-der.

n Mest oppsiktsvekkende er detat de gode resultatene har gåtthånd i hånd med en beskjedenøkonomisk vekst. Ikke utengrunn tales det derfor om enegen utviklingsmodell.

NORSKBISTAND

50ÅR

KER

ALA

-MO

DEL

LEN

Høy utdanning og sterke folkelige organisasjoner har bidratt til at Keralas kvinner har en langt sterkere stilling enn i andre indiske delstater. Det er en fordel også for barna. FOTO: TORE LINNÉ ERIKSEN

En helt egen utviklingsmodell?Kerala kan vise fram kjemperesultater tross beskjeden økonomisk vekst

Sterke fagforeninger har bidratt til atfattigfolk har latt seg høre i det politis-ke liv. Her er det fagforbundet INTUC,knyttet til Kongresspartiet, som de-monstrerer. FOTO: TORE LINNÉ ERIKSEN

• I KERALA: TORE LINNÉ ERIKSEN

KERALA (b-a): Det er mye godt å siom utviklingsmodellen i Kerala,men medaljen har også sin bakside.– Kvinnekampen er i kraftig mot-vind, sier fagforenings- og kvinneak-tivisten Nalini Nayak til Bistandsak-tuelt.

Bak seg har hun mange år somsosialarbeider, forsker og aktivist ikampen for å bedre kystkvinneneskår. Nå er hun et kjent ansikt utadfor Kerala-avde-lingen av den le-dende indiskekvinneorganisa-sjonen og -fagfor-bundet, Self Em-ployed Womens’Association(SEWA).

– Det er lett åbli enige om atdet har vært storsosial framgang iKerala, men deter fortsatt mangesom lever i fattigdom og ufrihet. Ognår arbeidsløsheten er så høy, ram-mer dette kvinner aller hardest, slårNalini Nayak fast.

Hun viser til at det er de som erdårligst organisert, og det er de somførst skvises ut når eksportjordbru-ket raser sammen på grunn av laveråvarepriser. Staten skjærer ned påmange velferdstiltak, og lavere sub-sidier på mat for fattigfolk rammerkvinner som har ansvaret for detdaglige brød. Dette er en ordningsom har betydd mye for helse og er-næring, ikke minst for småbarn,men som nå er alvorlig truet av be-slutninger på sentralt hold i NewDelhi.

Kapitalistisk modernisering. – Kvin-ner presses også ut fra tradisjonelleoppgaver gjennom det som mangelovpriser som «utvikling». Det ser viikke minst i fiskerlandsbyene langshele kysten. Menn overtar når fiskfryses for eksport og når salg av fiskog reker dirigeres til noen få mot-takssentraler og store havner. Detkalles kapitalistisk modernisering,sier Nayak.

Selv mener hun at «marginalise-ring av kvinner» er en mer presis be-tegnelse.

– I SEWA føler vi på kroppen atdisse problemene blir verre for hvereneste dag. Derfor forsøker vi å gi etnytt livsgrunnlag for kvinner som erstøtt ut av arbeidsmarkedet, blantannet gjennom opplæring, koopera-tiver og bedre kredittmuligheter. Vidriver ikke suppekjøkken ellerbønnfaller myndigheter og hjelpe-

organisasjoner om veldedighet. Vårtgrunnlag er ganske enkelt atkvinner må få makt over eget ar-beid. Uten dette er moteord sommyndiggjøring – eller «empower-ment» – bare tilslørende fraser, sierNalini Nayak med klar adresse til de-batten i vestlige land.

Liten innflytelse. Ifølge Nayak erkvinnepolitikk og kvinnenes mang-lende representasjon en skamplettpå Keralas gode rykte som en fore-gangsstat på mange områder

– Vi har et delstatsparlamentmed over 100 medlemmer, men ikkemer enn 8 av dem kvinner.

Kerala sender 20 politikere til In-dias nasjonale parlament, det haraldri hendt at mer enn én av dem eren kvinne, sier Nayak.

Hun mener at partiene på ven-stresida har sviktet trass i høytideli-ge erklæringer om likhet.

– Utenom sysselsetting og økt poli-tisk deltakelse, hvilke saker er Keralaskvinnebevegelser mest opptatt av i dag ?

– Et dramatisk og økende pro-blem er familievold og seksuell tra-kassering. Det er ingen tvil om atvoldshandlinger i hjemmet griperom seg i ei tid med mer sosial ut-rygghet. Når det gjelder seksuell tra-kassering ble det for noen år sidenopprettet en offentlig kvinnekom-misjon for å ta i mot klagesaker. Forikke lenge siden bestemte myndig-hetene i Kerala seg brått for å leggened denne kommisjonen, trass ikraftige protester. Det har kanskjesammenheng med at to medlem-mer av delstatsparlamentet ble inn-klagd for kommisjonen for barenoen uker tidligere.

Psykisk press. Den indiske kvinne-aktivisten viser til at stadig flerekvinner føler seg psykisk presset.Hun mener mangel på arbeidsplas-ser, og et sterkt reklamepress fra glo-baliserte TV-kanaler, er viktige årsa-ker.

– Blant unge kvinner er det enekstremt høy selvmordsrate her i Ke-rala. Det skyldes også at mange ikkeklarer å oppfylle forventningene omat de skal bringe med seg en høymedgift inn i ekteskapet. Mangetrodde før at dette problemet villebli mindre etter hvert som samfun-net ble mer modernisert og marke-det ble viktigere enn gamle tradisjo-ner. Isteden er det en forverring nårdet gjelder medgift, alt måles nå ipenger. Det er ikke vanskelig å forståat unge kvinner begår selvmord nårde verken har utsikter til lønnet ar-beid eller penger nok til å gifte seg,sier Nalini Nayak.

bistandsaktuelt • 10/2002 REPORTASJE . 13

sterk samfunnsmessig bevissthet oger vant til å stille krav, er politiskepartier av alle avskygninger nødt tilå ta hensyn.

Mange faresignaler – Men det er velikke mulig å skjule at det som en gangble kalt for «Kerala-modellen» nå be-finner seg i krise?

– Det er riktig at det er mange fa-resignaler. Nå er utfordringen å for-nye offentlig sektor og sørge forlangt bedre kvalitet. De som harpenger foretrekker privatskoler ogprivate helsetjenester, og nedskjæ-ringer bidrar til å senke kvaliteten ide statlige tilbudene. Det blir fort enond sirkel, sier Kannan.

Professoren mener at det alleralvorligste er arbeidsløsheten, somer høyere enn i de aller fleste andredelstater. Hardest rammet er ung-dom, som med sin gode utdanningogså har forventninger som ikke bliroppfylt.

– De økonomiske problemeneskyldes også en ensidig økonomisom er avhengig av råvareeksport,sier han.

Kannan viser til at det de sisteåra har vært et prisras på alle Kera-las tradisjonelle eksportvarer, sliksom gummi, kaffe og cashewnøtter.

– Venstrepartiene har vært forlite opptatt av produktivitet, verdi-skapning og nødvendig modernise-ring når de har sittet ved makten.Det straffer seg nå, fastslår han.

også for barna. FOTO: TORE LINNÉ ERIKSEN

gsmodell?st

Kjøp og salg av fisk er en viktig inntektskilde for mange kvinner.FOTO: TORE LINNÉ ERIKSEN

Planlegging på grasrotaKerala er kjent både for velferdstil-tak og demokratisk innflytelsenedenfra i samfunnet. Det nyeste ek-semplet på dette er kampanjen fordesentralisert planlegging i lokal-samfunnet, som har vakt stor opp-merksomhet både innenfor og uten-for Indias grenser.

– Midt på 1990-tallet opplevdefolk flest at avgjørelsene ble truffetover deres hoder. Derfor ble detstartet en kampanje for å flytte øko-nomiske beslutninger nærmere deenkelte lokalsamfunn, forteller for-skeren og aktivisten Thomas Isaac.

Han var en av ildsjelene bak Fol-kekampanjen for demokratisk plan-legging. Et av målene var å overføreen betydelig del av Keralas statsbud-sjett til kommunestyrer og landsby-forsamlinger.

Da venstrefronten kom til mak-ten i 1996 ble en stor del av dette pro-grammet satt ut i livet. I løpet av fåår ble over 30 prosent av delstatensutviklingsbudsjetter avgjort på lo-kalt nivå. Enda viktigere var det atde nye utviklingsplanene ble utfor-met gjennom bred deltaking fravanlige folk, ikke minst gjennommassemøter og lokale utvalg forhelse, utdanning, sysselsetting, are-alplanlegging og næringsdrift.

Kvinnene skyves ut av markedets usynlige hånd

LEVEKÅR I KERALA

n I Kerala kan 88 prosent av alle kvinner og 94% avalle menn lese og skrive. For India som helhet er an-delen 54% og 75%.

n Nå går 97% av alle barn på skole i Kerala, og deter ingen forskjell mellom gutter og jenter. For Indiasom helhet er tallene 74% for jenter og 83% for gut-ter.

nI Kerala er det flere kvinner enn menn(1058/1000), mens forholdet er omvendt i alle andreindiske delstater.

n I Kerala er forventet levealder 70 år for menn og76 år for kvinner. For India som helhet er tallene 64og 62 år.

n I Kerala er spedbarndødeligheten lav. Bare 14 av1000 barn dør før fylte ett år. For India som helhet ertallet 70-75 av 1000, det vil si fem ganger høyere.

n Ifølge folketellingen for 2001 bor det 32 millionerinnbyggere i Kerala, mot 1027 millioner i landet somhelhet. I Kerala føder hver kvinne i gjennomsnitt 1,8barn, mot 3,3 i landet som helhet.

Kilder: Government of Kerala: Economic Review2001 (Thiruvanathapuran, 2002); Jean Dreze/Amar-tya Sen: India. Development and participation (NewDelhi: Oxford University Press, 2002); Ashis Bose:Population of India (New Delhi: BRP Publishing Hou-se, 2001).

Nalini Nayak,Fagforenings- ogkvinneaktivist.

dighetene har planlagt de kom-mende årene. Arbeidskraftundersø-kelse, folketelling og landsbruks-undersøkelse er på trappene, og omfem år kommer neste husholdnings-undersøkelse. Bakgrunnen for alleundersøkelsene, er nettopp å kunnese resultater av den nasjonale fattig-domsstrategien og bistanden. Likwe-lile mener de viktigste grunnene tilden store fattigdommen er mangelpå kunnskap og et miljø hvor den

enkelte er i stand til å skape inntek-ter for seg selv og sin familie.

For lite. Sjefredaktør Robert Mihayoi den privateide avisen Business Ti-mes mener at den viktigste årsakentil den økonomiske veksten er myn-dighetenes politikk. Strammerestatsbudsjett, privatisering av stats-bedrifter og bedre rammevilkår forprivat næringsliv.

– Livet i dag er mye bedre enn fortjue år siden. Den gang sto vi i kø forå kjøpe varer som såpe og sukker.Stort sett er den økonomiske situa-sjonen mye bedre i Tanzania i dag.

Men dette er på det makroøkono-miske området. Det er fortsatt pro-blemer på det mikroøkonomiskeområdet, og spesielt i landbrukssek-toren. Selv om den økonomiske vek-sten er høy, så er den ikke høy nok,sier Mihayo. Han mener det er vel ogbra at myndigheter og givere priori-terer sosial sektor, men han synes atlike mye penger bør skytes inn i«vekstsektorene» i landet.

– Det er den eneste måten vi kanforsørge oss selv. I dag er store delerav landsbygda utilgjengelig, og bon-den når ikke fram til markedet medavlingen sin. Det oppmuntrer ikketil økt produksjon, som igjen førertil lavere levestandard. På 1960-talletvar Sør-Korea mye fattigere enn Tan-zania er i dag, og de hadde hellerikke de samme naturressursenesom vi har. I dag er vi økonomisklangt fra hverandre. Årsaken er atsørkoreanske myndigheter introdu-serte en politikk som oppmuntrettil økonomisk vekst. Det er bedrederammevilkår for næringslivet i dagenn tidligere, men det er fortsattmye som gjenstår, mener sjefredak-tøren.

Vil gi kreditt. Ved Visepresidentenskontor opplyses det at større pro-duksjon og økt markedstilgang forlandbruket er blant myndighetenessatsinger for å redusere fattigdom-men – samtidig med økt satsing påhelse og utdanning.

Avdelingsdirektør Likwelile erenig i at man ikke må glemmemi-kroøkonomien, selv om makroøko-nomien viser gode tegn. Selv om deti dag er flere banker enn noen gangi Tanzania, så viser husholdnings-

14 . REPORTASJE 10/2002 • bistandsaktuelt

Lang vei å gå mot velstandNy husholdningsundersøkelse: Hver tredje i Tanzania er fattig

En ny stor husholdningsundersøkelse i Tanzania viser en svak nedgang i andelen fattige. På landsbygda er det stort sett like mange fattige som før. FOTO: CAMILLA SOLHEIM

DAR ES SALAAM (b-a):Tross økonomisk vekst er fat-tigdommen i Tanzania bareså vidt redusert de siste tiårene. Fortsatt lever hver tre-dje tanzanianer under fattig-domsgrensen, viser en storhusholdningsundersøkelse.

• I TANZANIA: CAMILLA SOLHEIM

Økonomisk vekst på over fem pro-sent, rekordlav inflasjon og økt til-gang til markedet. Tanzania har desiste årene oppnådd økonomisk sta-bilitet, men foreløpig har det ingeninnvirkning på fattigdommen i lan-det. En stor husholdningsundersø-kelse, der mer enn 22 000 husstan-der har deltatt, viser at andelen fat-tige står nærmest på stedet hvil:

n 36 prosent av Tanzanias inn-byggere lever under fattigdoms-grensen – som innebærer at de ikkehar tilstrekkelig inntekt til å dekkegrunnbehovene – mot 39 prosent i1991/92.

n 19 prosent av befolkningen le-ver under fattigdomsgrensen format, mot 22 prosent for ti år siden.

n På grunn av befolkningsvek-sten har antall fattige økt. To millio-ner flere lever under fattigdoms-grensen i dag enn for ti år siden,som betyr at 11,4 millioner av Tanza-nias 35 millioner er fattige.

Bedre i byen. – Undersøkelsen viseren ørliten nedgang i andelen fatti-ge, men ingen substansiell nedgang,og på landsbygda er det stort settlike mange fattige. Men i byene, ogda spesielt Dar es Salaam, er det ensignifikant nedgang. Totalt sett vi-ser undersøkelsen små, men positi-ve endringer, sier Servacius B. Likwe-lile, direktør ved avdelingen for fat-tigdomsbekjempelse ved Visepresi-dentens kontor.

Sementhus. Likwelile er enig i atmye fortsatt gjenstår, men at manogså er nødt til å se på andre indika-torer enn bare inntekt. For myndig-hetene har ikke bare undersøkt inn-tekt, men også tatt for seg en rekkeandre forhold.

– Det er mange dimensjoner avfattigdom og det er ikke nødvendig-vis slik at jeg føler meg fattig, selvom du sier at jeg er det. Undersø-kelsen viser at flere av indikatorenesom ikke har med inntekt å gjøre,har blitt bedre. Flere har fått bedrehus og flere har tilgang til energi idag enn for ti år siden. Veier er blittforbedret og det er blitt lettere åstarte og drive små bedrifter. Mennår det er sagt, så har vi fortsatt langvei igjen, sier han.

– Tanzania kvalifiserte i fjor tilgjeldsletteordningen HIPC. Har dissepengene kommet de fattige til gode?

– Det er bare ett år siden vi kvali-fiserte for HIPC, og vi må huske på atdenne ordningen ikke gjorde at detkom noe mer penger inn til Tanza-nia. Ordningen betyr at vi slipper åbetale avdrag på gammel gjeld, noevi kanskje ikke hadde gjort uansett.Men vi har identifisert noen priori-terte områder, slik som helse, utdan-ning og bygdeveier, som nå fårøkende statlige bevilgninger, sierLikwelile.

Se resultater. Årets husholdnings-undersøkelse er bare den første irekken av ulike undersøkelser myn-

TAN

ZAN

IA

Symaskinreparatør Octavianus Francis synes ikke han og fa-milien har fått det bedre de siste årene. FOTO: CAMILLA SOLHEIM

Fruktselgeren og tobarnsmoren SalmaKasim fikk mannens sparepenger for åstarte sin egen bedrift.

undersøkelsen at i bare seks prosentav husstandene har ett eller fleremedlemmer en bankkonto og barefire prosent deltar i en uformell spa-regruppe.

– Vi må tillate mikroøkonomienå vokse. Det er som regel knyttet tilkredittilgang, og her vil myndighe-tene i tiden som kommer sette i verken rekke tiltak, lover Likwelile.

Nok inntekt. Det vil kanskje kommesymaskinreparatør Octavianus Fran-cis til gode. Han driver sitt eget verk-sted i utkanten av Dar es Salaam. Tilham kommer folk med sine ødelag-te symaskiner både fra byen og regi-onene rundt.

Til tross for at han faktisk har etyrke og en jobb, synes Francis det ervanskelig å ha nok inntekt til å fåhjulene til å gå rundt. Han fortellerat han tjener 20 000-30 000 shilling(rundt 150-225 kroner) i måneden ogbetaler 10 000 i leie (ca. 75 kroner). Itillegg betaler han 30 000 i årlig be-driftsskatt og 100 shilling dagen iskatt til de lokale myndighetene.

– Noen ganger tjener jeg ikkenok til å skaffe nok mat til familien.Jeg har forsøkt flere ganger å få lån iden lokale banken for å kunne ståsterkere, men jeg har fått nei hvergang. For å få tilgang på mikrokre-ditt må man være seks stykker somkan garantere for hverandre. Jegklarte bare å finne fire andre, så vifikk nei, sier Francis.

Han synes slett ikke livet harblitt noe enklere de siste årene.

– Lokalskatten skal gå til å skapeforbedringer her i området, men vibetaler for eksempel ekstra for søp-pelhenting og det koster også mye å

få behandling på sykehuset. I det sis-te har det heller ikke vært vann ispringen. Vi har vært nødt til å hen-te vann i elven som vi koker eller åkjøpe vann, sier Francis.

Gründer. Litt lengre borti gata stårtobarnsmoren Salma Kasim bak etbord med noen appelsiner, koko-snøtter og tomater oppå. Hun harbare stått her en uke, men er for-nøyd med fortjenesten så langt –1000 shilling. Hun betaler noenhundre shilling om dagen i plassleieog lokalskatt. – Jeg startet opp, fordimannen min ikke tjener nok til åforsørge familien. Jeg hadde hellerikke lyst til kun å være avhengig avmannen min. Vi sparte opp 3000shilling, slik at jeg kunne starte formeg selv, sier Kasim. Det er også en-kelt å drive fruktbod samtidig somhun passer på barna sine.

– Jeg har ingen utdannelse, ogkan verken strikke, sy eller flettehår. Dermed var en salgsjobb denbeste løsningen.

Trenger opplæring. Mangel på ut-dannelse og yrkesopplæring er etproblem for mange.

– Jeg er heldig som har arbeid,her i området vet jeg om mange ar-beidsledige. Det er mange arbeidsle-dige som ender opp som kriminelle,sier reparatøren Francis.

Han håper de to tenåringsbarnahans får sjansen til å lære seg etyrke, slik at de også kan få seg enjobb og en inntekt.

Den økende kriminaliteten i lan-det er urovekkende, mener sjefre-daktør Robert Mihayo i Business Ti-mes. Han advarer mot hva som kanskje dersom de fattige ikke oppleveren bedring i levestandarden.

– Den økonomiske veksten har istor grad kommet noen få personertil gode. I dag har vi flere mangemil-lionærer i Tanzania – og de er rikeogså sammenlignet med internasjo-nale standarder. Dersom majorite-ten av befolkningen ikke får det bed-re, og kløfte mellom fattig og rikbare øker, så står hele den politiskestabiliteten på spill, sier han.

bistandsaktuelt • 10/2002 REPORTASJE . 15

FOTO: CAMILLA SOLHEIM

I dag er sto-re deler avlandsbygdautilgjenge-lig, og bonden nårikke fram tilmarkedetmed avling-en sin. Detoppmuntrerikke til øktproduksjon.

Robert Mihayo, sjefredaktør.

’’

Fører budsjettstøtte tilstørre avhengighet? DAR ES SALAAM (b-a):Sjefredaktøren i Tanzaniasfinansavis mener budsjett-støtte kan føre til bistands-avhengighet. Myndigheter oggivere er uenig.

• I TANZANIA: CAMILLA SOLHEIM

– Budsjettstøtte er en positiv måte ågi bistand på, men det har skapt enform for bistandsavhengighet. Enbetydelig del av vårt statsbudsjettkommer nå fra internasjonale dono-rer, og hvis de plutselig kutter, vildet være en katastrofe for landetvårt, sier sjefredaktør Robert Mi-hayo i den privateide avisen Busi-ness Times.

– Sovepute. Mihayo er redd for atbudsjettstøtten blir en sovepute formyndighetene, slik at de ikke selver nødt til å skaffe større inntekter. Idag er rundt 35 prosent av Tanzani-as statsbudsjett giverfinansiert.

– Det bør gis like mye penger tilvekstsektorene som til sosial sektorfor å sikre at landet blir mer selvfor-sørgende. I dag skjer det ikke. Områ-der som landbruk og infrastrukturfår for liten støtte, spør Mihayo.

– Målet må være å sikre at landetgradvis øker sin egen andel i bud-sjettet.

Synlig bistand. «De internasjonalegiverne mener derimot ikke at bud-sjettstøtte gir større bistandsavheng-ighet.

– Nei, budsjettstøtten fører til atbistanden blir lettere synlig i lan-dets statsbudsjett. Ved prosjektbi-stand blir støtten mer gjemt bort,spredt på ulike poster, deler av denframkommer ikke i budsjettet ogdet er derfor vanskelig for myndig-hetene å få samlet oversikt over myesom blir gitt, sier ambassaderådTone Tinnes på den norske ambassa-den. Hennes oppfatning er at myn-dighetene har et sterkt ønske om åredusere landets bistandsavhengig-het.

– Myndighetenes vesentligsteinntektskilde er skatter og avgifter,og det er et pågående arbeid for åstyrke skatteadministrasjonen ogforbedre skattesystemet, sier Tin-nes.

Mer skatt. Direktør Servacius B. Lik-welile ved avdelingen for fattig-domsbekjempelse ved Visepresiden-tens kontor er enig i at Tanzaniasskatteinntekter foreløpig er for lavetil å dekke landets behov. Samtidigmener han at de ulike reformenemyndighetene har satt i verk kanspille en positiv rolle på sikt.

– Det er helt klart at det er lengeigjen før skattebasen i Tanzania blirbred nok. Vi er nødt til å øke skatte-inntektene, og vi har blant annetsatt ned en gruppe som skal se påhvordan lokalmyndighetene skalstyrkes slik at de kan samle inn skattpå en effektiv måte for så å brukedem til beste for lokalsamfunnet.

– Det er gitt store skattelettelser tilenkelte deler av industrien, blant annetgruve- og turismeselskaper. Er dette rette

måten å skape inntekter til staten? – Vi har vært nødt til å gjøre det-

te for å bli mer attraktiv for interna-sjonale investorer. Og hva kunne vigjøre? I dag er vi ikke særlig glad fordisse avtalene, men hva var alterna-tivet? Vi har lært og vil ikke gjøre detsamme innenfor områder som fiskog olje.

Luksus. Sjefredaktør Mihayo menerogså at budsjettstøtte er kontroversi-elt på grunn av livsstilen til landetsøverste ledere.

– Har du sett bilene som regje-ringsmedlemmene kjører rundt i ogde store husene de bor i? Når du serdenne luksusen, så skulle du ikketro at vi lever i et av verdens fattigsteland. Vi bekjemper ikke fattigdom

med å brukepengene på denmåten, men åsprøyte dem inn iproduktiv sektor.

– Er regjering-en for ekstrava-gant?

– Vi må huskepå at dette ikke ermidler som går

direkte til et indi-vid, men en institu-sjon. Et hus eller en

bil er ikke for eksempel til presiden-ten som privatperson, men til densom er president og som leder dettelandet, sier Likwelile ved Visepresi-dentens kontor.

Ser på totalen. Gjennom budsjett-støttegruppen er mange av de inter-nasjonale giverne med på å disku-tere myndighetenes pengebruk ogprioriteringer.

– Vi er nødt til å se på totalbud-sjettet, og se om den faktiske penge-bruken er i tråd med de prioritering-ene myndighetene selv har satt i sinfattigdomsstrategi. Men det er klartat det er forferdelig vanskelig å setteen klar grense for hvor mye vi syneser akseptabelt til for eksempel feng-sel, politi og militære. I dag kan vikonstatere at en stigende andel avbudsjettet går til prioriterte sekto-rer som helse og utdanning. Så erspørsmålet om det er godt nok. Deter det vanskelig å gi svar på, sier råd-giver Jytte Laurtsen ved den danskeambassaden.

Robert Mihayo, sjefredaktør.

ANDRE RESULTATER FRA HUSHOLDNINGSUNDERSØKELSEN:

n Det er en nedgang i antall personer i husholdning-en, fra 5,7 i 1990/91 til 4,9 i dag.

n De fleste bolighus er laget av såkalte «naturlige»materialer, men en økende andel tar i bruk «moder-ne» materialer, som murstein, sement og metall.

n Bare ti prosent av husholdningene er tilknyttetelektrisitetsnettverk.

n Flere eier «ting», både i form av elektroniske varer,men også radio og sykler.

n 25 pst av den voksne befolkningen har ingen skole-gang, og 29 prosent er analfabeter.

n Mer enn to tredjedeler som blir syke benytter segav helsetjenester. Over 90 pst av husstandenebefinner seg innen 10 kilometer fra en helseklinikk.

n Nesten halvparten av husholdningene har ikketilgang til trygt drikkevann.

n 70 pst av husstandene ledes av en person somarbeider med landbruk eller fiske.

n 65 pst av husholdningsbudsjettet brukes på mat.

n Rundt 60 pst av barn mellom fem og 14 årarbeider, stort sett kombinert med skolegang.

Husholdningsundersøkelsen ble foretatt i fastlands-Tanzania i perioden mai 2000-juni 2001. Les hele undersøkelsen: www.tanzania.go.tz/statisticsf.html

BISTAND TIL TANZANIA:

n Tanzania mottar i 2002 322 millioner kroner i norskstøtte. Av dette gikk 120 millio-ner kroner til budsjettstøtte - dettilsvarer en andel på 37 prosent.

n En ny flerårig avtale skal troliginngås neste år på omlag 100millioner kroner i året. Det inne-bærer at budsjettstøtte-andelenvil ligge lavere i kommende år,tilsvarende 30 prosent.

n Tanzania mottar cirka 1 milliard dollar årlig i samletbistand. Giverne finansierercirka 40 prosent av stats-budsjettet.

16 . REPORTASJE 10/2002 • bistandsaktuelt

goder og hvordan globaliseringspro-sessen skal styres.

Forfatterne foreslår også å leggened utenriksdepartementene rundtom.

– I stedet mener vi at hvert depar-tement burde ta hånd om også detglobale innenfor sitt fagfelt, slik atde ulike departementene også bud-sjetterer for utgifter utenlands i sinebudsjetter, sier Kaul.

Hun mener dessuten at en ikkelenger bør utnevne ambassadørerpå landnivå, men i stedet ha fagam-bassadører innenfor for eksempelemner som hiv/aids og miljø.

I budsjetteringen mener forfat-terne dessuten at det er viktig at deulike departementene også budsjet-terer for forebyggende tiltak.

– I dag betaler i stedet departe-mentene masse penger for å kon-trollere kriser, sier Kaul.

Lønnsomt. Underdirektør vedUNDPs Office of Development Studi-es, Pedro Conceiçâo, har sett pålønnsomheten ved å forebygge kri-ser innen for eksempel klima, fredog sikkerhet, finansverdenen,multilateral handel og særlig smitt-somme sykdommer.

– Utilstrekkelige bidrag til globa-le, offentlige goder koster verden tu-senvis av milliarder dollar. Forebyg-gende tiltak som hindrer disse stadi-ge krisene vil derimot kun kostemellom én og ti prosent av det vi idag betaler ut i krisetiltak, sier Con-ceiçâo.

I boka har han sammenlignet deårlige kostnadene ved ikke å fore-bygge opp mot hva som må til for åredusere eller eliminerer disse. For-fatterne mener for eksempel at detvil være mulig å spare så mye som 50milliarder dollar årlig dersom en in-vesterer 0.4 milliarder dollar i økt

Hvordan globale, felles goderfordeles er det som gjør glo-balisering til en mulighet el-ler en trussel, mener forfat-terne bak boka «ProvidingGlobal Public Goods:Managing Globalization».Forfatterne har identifisertde ti globale felles godenedet er størst behov for, ogpresenterer et nytt politiskrammeverk for hvordan dissekan bli bedre og mer effek-tivt fordelt.

• LIV RØHNEBÆK BJERGENELederen for FNs utviklingsprogramsOffice of Development studies og re-daktør av boka, Inge Kaul, mener da-gens stadig mer globaliserte hver-dag krever en ny type politikk for åhåndtere alt fra overvåking av inter-nasjonal flytrafikk, fred og sikker-het, global helse, det å skape en sta-bil finanspolitikk, rettferdig han-del, rent vann og biodiversitet.

– Med den gamle måten løper vifra krise til krise. Utviklingshjelpener 50 år. Etter så lang tid strever vifortsatt med noen av de sammespørsmålene som vi diskuterte forflere tiår siden. Det er på tide meden ny vei for å bringe det globalesamfunnet mot en bedre og mer ef-fektiv styring av globaliseringspro-sessen, sier Kaul, som håper at boka«Providing Global Public Goods: Ma-naging Globalization» skal være etviktig bidrag i denne prosessen.

– Må få politikken tilbake. Boka eren oppfølger til «Global Public Go-ods» som kom i 1999. Mens forgjeng-eren først og fremst kartla hva enkan regne som globale, felles goder,kommer oppfølgeren med klare for-slag om politiske endringer somkan gi flere adgang til disse fellesgodene.

– I arbeidet gikk vi tilbake for åse hva som egentlig hadde skjeddmed den globale, felles goder-teori-en som regjerte på 50- og 60-tallet.Da så vi hvordan den hadde forsvun-net ut av økonomenes teorier. I ste-det er det fokuset på markedet somde siste ti-15 årene har fått rådegrunnen, sier Kaul.

Hun mener det er viktig å bringepolitikken tilbake, og ikke overlatealt til markedet.

– Vi må dessuten gi globale, of-fentlige goder like stor oppmerk-somhet som såkalte private goder. Idag er det kun 30 prosent av bistan-den som brukes til globale, offentli-ge goder, sier Kaul.

Frykter 2015. Boka har tatt ut-gangspunkt i FNs tusenårsmål ogkommet opp med en liste med ti glo-bale goder som vi utfordres til å fi-nansiere, produsere og fordele. Kaul

viser til hvordan mange av disse må-lene avhenger av multilaterale avta-ler, hvor flere av avtalene manglerlands underskrift og ratifisering forå kunne settes i kraft. Hun sier athun frykter at 2015 vil bli et tragiskår.

– Jeg er redd for at vi vil mislyk-kes i å nå målene. Det betyr ikke atjeg ikke er enig i målsetningene – deer tvert imot motiverende. Men jegstiller et stort spørsmålstegn vedstrategien for å nå dem. Dersom viikke endrer dagens politikk om pa-tentrettigheter (TRIPS) og subsidie-spørsmålene, vil vi etter min me-ning mislykkes, sier Kaul, og leggertil:

– Og dersom vi skulle nå måleneén gang – hvordan skal vi da sikre atvi opprettholder nivået?

Vil legge ned UD. Boka kommermed flere politiske forslag som skalbidra til økt fokus på globale, fellesgoder. Blant annet foreslås det en nyrolle for FN som et representativt fo-rum som kan sette globale retnings-linjer for fordeling av globale, felles

Bistand for vår globale hverdagUNDP-bok om fordeling av felles, offentlige goder

BIS

TAN

D

For mer infor-masjon om emnet se www.globalpublicgoods.org

Det er påtide med enny vei for åbringe detglobale sam-funnet moten bedre ogmer effektivstyring avglobalise-ringsproses-sen.

Inge Kaul, leder forUNDPs Office of De-velopment studies

’’

kampen mot fattigdomBistandsaktuelt vil i 2002 – gjennom en serie intervjuer ogpresentasjoner av ideene til internasjonale ledere ogtenkere – bidra til en debatt om sentrale trekk ved dagensbistand og utviklingsstrategier.

INGE KAUL

Inge Kaul er direktør ved Office of Development Studi-es i UNDP (FNs utviklingsprogram). Fra 1990-95 ledethun organisasjonens Human Development Report Offi-ce. Kaul har lang forskererfaring på utviklingsland oghar skrevet et utall publikasjoner og rapporter om ut-viklingsfinansiering og bistand. «Providing Global Pu-blic Goods: Managing Globalization» sin forgjenger«Global Public Goods» ble utgitt i 1999.

Forfatterne mener det er helt essensielt å få de fattige landene med i globaliseringsprosessen dersom de skal lykkes. ILLUSTRASJONSFOTO: SØRVIS

Hvordan globale felles goder fordeles er det som gjør globalisering til en muligheteller trussel, sier Pedro Conceição (t.v.) og Inge Kaul. FOTO: LIV RØHNEBÆK BJERGENE

bistandsaktuelt • 10/2002 AKTUELT . 17

Vitnemål utpeker president-sønn i Cardoso-saken

kapasitetsbygging for å skape enmer stabil finansverden. Baremellom 1975 og 1998 ble verdens-samfunnet rammet av 244 alvorligefinanskriser. Siden slutten av 70-tal-let og fram til i dag antar forfatterneat bankkriser alene kan ha kostetverden over åtte tusen milliarderdollar.

– Et annet eksempel innenforhelse er kopper. Sykdommen ble ut-ryddet for omkring 300 millionerdollar. Mellom 1978 og 1997 har den-ne investeringen generert om lag168 milliarder dollar i innsparinger.Det er hele 46 prosent fortjeneste påinvesteringen, sier Conceiçâo.

Han mener at det vil koste om-kring 2.5 milliarder dollar å utryddepolio – noe som vil føre til en innspa-ring på 1,5 milliarder dollar årlig.

Redusert BNI. Andre sykdommer,som det i dag ikke er mulig å utryd-de, er hiv/aids, malaria og tuberku-lose. Her har forfatterne regnet ut atdet vil koste 14 milliarder dollar år-lig å få kontroll med hiv/aids-epide-mien innen 2007. For å kontrolleremalaria og tuberkulose er tilsva-rende beløp henholdsvis 2.5 milliar-der dollar og 500 millioner dollar.

– Høye kostnader, men prisenved å la være er enda høyere, sierConceiçâo.

Han viser til at hiv/aids reduse-rer bruttonasjonalinntekt (BNI) iAfrika sør for Sahara med 35 pro-sent, mens utilstrekkelig malaria-kontroll i samme region redusererproduksjonen med 17 prosent. Ogsåtuberkulose bidrar til at enkeltesland BNI reduseres med mellom fireog sju prosent.

Ifølge boka er Afrika det konti-nentet som er mest utsatt både forsmittsomme og ikke-smittsommesykdommer. I gjennomsnitt bruktehver afrikaner i 2000 tre ganger såmye tid på sykdommer som i Europaog Amerika, og dobbelt så mye som iSørøst-Asia.

– Sykdommer reduserer AfrikasBNI med 95 prosent, sier Conceiçâo.

Handel på nett. Forfatterne menerdet er helt essensielt å få med utvik-lingslandene i globaliseringsproses-sen dersom den skal lykkes. Ett avhovedfokusene i boka for å nå detteer satsning på kunnskapsbygging.Boka viser for eksempel hvordan in-vesteringer i telekommunikasjonkan føre til økte inntekter i utvik-lingslandene. Men for at utviklings-landene skal ha samme telefontett-het som den Vestlige verdenen,trengs det tre milliarder nye telefon-linjer. Ny teknologi vil ifølge forfat-terne kunne levere dette innen ti årfor om lag 5.8 milliarder dollar år-lig. Og mulighetene for inntjeninger store. I 2003 regner en med at detvil bli handlet via Internett formellom 3.6 og seks milliarder dol-lar. Dersom utviklingslandene kanfå ta del i bare én prosent av denneveksten, vil Asia kunne tjene 12 mil-liarder årlig, Latin-Amerika 7.6 mil-liarder dollar, Afrika 2.7 milliarderdollar og Øst-Europa 1.8 milliarderdollar årlig.

Posten som forbilde. I arbeidet medboka har Kaul og hennes tre medfor-fattere tatt for seg sektorer som post-vesenet, flyovervåkingssystemet ogdet internasjonale samarbeidetinnen meteorologi for å finne godeeksempler på globalt samarbeid oghvordan disse eventuelt kan overfø-res også til andre felt.

– Universal Postal Union er blittvårt hjertebarn, sier Kaul, og fortel-ler at når en sender et brev fra Norgetil for eksempel Tyskland, så går 25prosent av inntektene til Norge og25 prosent til Tyskland.

– Sender en derimot et brev til etutviklingsland, er industrilandetskostnader sju prosent høyere. Deekstrakostnadene som industrilan-dene betaler går til et eget fond sombrukes til å bygge ut og å forbedrepostsystemet i utviklingsland, for-teller Kaul.

Et annet eksempel fra luftfart ersituasjonen etter 11. september.

– Den økte terrorfrykten og be-hovet for økte sikkerhetstiltak førtetil at flyselskapene økte flyprisenemed fem prosent. Dette er et eksem-pel på at så lenge folk kan se hvilkennytte dette har for dem, så betalerde gladelig. Dette er noe av det vi måfå overført også til bistanden, menerKaul.

Hun og hennes medforfatterehar stor tro på at flere av endrings-forslagene vil bli overført til reell po-litikk.

– Forslaget om fagambassadørertror jeg vil være noe av det førstesom vil bli gjennomført, sier Kaul.

Tre av de seks som er tiltaltfor å ha deltatt i mordet påjournalisten Carlos Cardoso,har i retten utpekt sønnen tilMosambiks president, Nyim-pine Chissano, som denegentlige bakmannen.Presidentsønnen avviserbeskyldningene.

• BIBIANA DAHLE PIENEDen 18. november, like før toårsda-gen for drapet på Mosambiks mestkjente journalist og redaktør CarlosCardoso, startet rettssaken mot deseks som står tiltalt i saken. Brø-drene Momade («Nini») Satar ogAyob Satar, som tilhører en av Mo-sambiks mest prominente forret-ningsfamilier, og Vicente Ramaya,tidligere bankdirektør i Banco Com-mercial de Mocambique (BCM), ertiltalt som bakmenn. Anibal dosSantos («Anibalzinho»), Manuel Fer-nandes og Carlos Rashid Cassamostår tiltalt for å ha utført selve udå-den.

Anibalzinho, som skal ha organi-sert drapet, greide imidlertid å flyk-te fra fengselet i september, da alletre låsene til cellen hans i Maputossikkerhetsfengsel på mystisk vis bleåpnet. Han befinner seg nå trolig iSør-Afrika.

Nyimpine skrev sjekker. Tre av deøvrige tiltalte har i retten kommetmed oppsiktsvekkende forklaringersom knytter presidentens eldstesønn Nyimpine Chissano til drapet.På rettssakens femte dag fortalteCassamo at han ved tre anledningerovervar hemmelige møter mellomNyimpine og Anibalzinho. På ett avmøtene skal presidentsønnen ha le-vert ham en pose full av penger.

Også «Nini» Satar, som har dre-vet med illegal lånevirksomhet, hev-der at han uforskyldt er blitt blan-det inn i saken fordi han lånte i alt1,2 milliarder meticais (ca. 660.000kroner) til Nyimpine – penger somaktoratet mener skulle brukes til åbetale attentatmennene for drapet.

I retten har han vist fram fleresjekker med presidentsønnensunderskrift, som angivelig skal væreavdrag på dette lånet.

På grunn av beskyldningene erNyimpine Chissano blitt kalt innsom vitne i saken. Ikke overraskendenekter han kategorisk for å ha hattnoe som helst med drapet å gjøre.Men mosambikisk media har tattham i å lyve på flere punkter. Blantannet hevder presidentsønnen athan aldri har møtt den drepte redak-tøren, mens sistnevnte skal ha inter-

vjuet ham ved flere anledninger. Nyimpine kunne heller ikke

komme med noen god forklaring påhvorfor sjekker med hans under-skrift er havnet i Nini Satars hender.

Presidenten selv, Joaquim Chis-sano, har offentlig erklært at hanikke akter å blande seg inn i retts-saken.

Politivitne. Også den tidligere lede-ren av Maputos kriminalpoliti, An-tonio Frangoulis, har vitnet om Ny-impine Chissanos angivelige delta-kelse i saken. I avhør skal Nini Satarha fortalt Frangoulis at Nyimpinevar med på flere møter der drapetpå Cardoso ble planlagt.

På disse møtene deltok også folksom skylder store beløp til den krise-rammede banken Banco Austral,noe også Nyimpine gjør. Bankenstidligere direktør, Antonio Siba-SibaMacuacua, ble drept i juni 2001 dahan forsøkte å rydde opp i bank-skandalen.

På spørsmål fra dommer Augus-to Paulino om hvorfor han ikke harfortalt dette tidligere, svarte Frang-oulis ifølge nyhetsbyrået AIM:

– Jeg informerte mine overordne-de, men deres vurdering av sakenvar annerledes enn min. Da jeg trod-de jeg skulle få muligheten til å skaf-fe bevis, fikk jeg sparken i stedet.

Frangoulis ble overraskende oguten forklaring fjernet fra sin stil-ling i juli i år.

BCM-svindelen langt større. I løpetav rettssaken er det også kommetfram at den mye omtalte svindelenav BCM, som mange tror har værtmotivet for drapet, var langt størreenn det som hittil har vært kjent.Svindelen dreier seg ikke om 14 mil-lioner dollar, slik man har trodd tilnå, men om flere hundre millioner,fortalte den tidligere bankdirektø-ren Vicente Ramaya da han inntokvitneboksen.

Carlos Cardoso hadde i tiden førhan ble drept hamret på kravet omat BCM-svindelen måtte opp for ret-ten.

MO

SA

MB

IK

10 GLOBALE GODER

Med utgangspunkt i FNs tuse-nårsmål har forfatterne listet oppti globale goder som de utfordrerverdenssamfunnet til å finansi-ere, produsere og levere. Dissegodene er følgende:

n Grunnleggende menneskeligverdighet for alle mennesker, in-kludert adgang for alle til grunn-leggende utdanning og helseve-sen.

n Respekt for nasjonal suvere-nitet.

n Global offentlig helse, særligrettet mot det å få kontroll medsmittsomme sykdommer.

n Global fred.

n Harmoniserende kommunika-sjons- og transportsystemer overlandegrensene.

n Institusjonell infrastruktursom samsvarer over landegren-sene for bedre å kunne oppnåmål som markedseffektivitet,universelle menneskerettigheter,ansvarlig styresett med offentliginnsyn og felles tekniske stan-darder.

n Felles styring av kunnskap, in-kludert verdensomspennende re-spekt for intellektuelle eien-domsrettigheter.

n Felles styring av naturens glo-bale ressurser for å sikre bære-kraftighet.

n Tilgang til internasjonale are-naer for multilaterale forhand-linger mellom stater så vel sommellom stater og ikke-statligeaktører.

HVA ER ET GLOBAL FELLES GODE?

Forfatterne bruker reguleringenav trafikken ved for eksempeltrafikklys som et eksempel på etfelles gode som kommer alle tilnytte. I den andre enden av ska-laen – som et felles onde – er foreksempel vold og kriminalitet.

Mangler motiv?Det er et åpenbart hull i hypotesenom at president Chissanos eldstesønn Nyimpine er innblandet i dra-pet på Carlos Cardoso: Hva var moti-vet hans? skriver en av Mosambiksledende redaktører, Paul Fauvet i ny-hetsbyrået AIM.

Ifølge den tidligere kriminalpo-litisjefen Antonio Frangoulis har enav de hovedtiltalte, Momade «Nini»Satar, fortalt i avhør at Nyimpine øn-sket å se Cardoso død fordi redaktø-ren hadde gitt en lite flatterendeomtale av ham i sin avis Metical iseptember 2000, og begynt å grave ien eiendomshandel som Nyimpine

angivelig skulle ha foretatt. AIM har gått gjennom alle utga-

vene til Metical i denne perioden, ogogså i månedene forut for drapet.Ikke ett ord er skrevet om Nyimpine– eller andre i presidentens familie.

– Med andre ord er det klart atNini Satar har løyet om dette, skri-ver Paul Fauvet.

Derimot satte Cardoso i denneperioden et kraftig søkelys på akti-vitetene til Satar-familien. I mai pu-bliserte han blant annet en serie ar-tikler der han dokumenterte Satar-brødrenes innblanding i BCM-skan-dalen.

Carlos Cardoso ble drept i november2000. FOTO: SCANPIX/REUTERS - HO

18 . REPORTASJE 10/2002 • bistandsaktuelt

manitære krisen i utgangspunkteter politisk.

– Det er håpløst å pøse på mednormal bistand slik det politiskelandskapet ser ut idag, sier han.

Israelske sikkerhetstiltak harført til at det palestinsk området erblitt oppdelt i rundt 50 enklaver.Rundt Vestbredden er det etablertmellom 70 og 80 «check points». I til-legg sitter flere hundre tusen pales-tinere hver måned hjemme underlengre perioder med portforbud.

Mobilitet er også et alvorlig pro-blem for hjelpearbeidere i regionen.

Koordinator for Palestinian RedCrescent Society (PRCS), Fayez Jibrilforteller om et tilfelle der organisa-sjonens legebesøk til det lukkedeområdet Mawasi, sør i Gaza, ikkehar sluppet inn i området siden maii år. PRCS koordinerer også all sinferdsel i de palestinske områdenevia sin internasjonale søsterorgani-sasjon.

«Gjemmer seg bak FN». Talsmannfor statsminister Ariel Sharons kon-

tor, Ra’anan Gissin, sier at palesti-nerne må ta sin del av skylden forden håpløse situasjonen.

– Vi har ikke noe annet valg enngå inn i flyktningeleirene, sier Gis-sin.

Han legger til at palestinere«gjemmer seg bak FN» og at Israelhele tiden har gjort sitt ytterste for åhindre at sivilbefolkningen lider.

Viseminister ved det palestinskeMinistry of Planning and Internatio-nal Co-operation, Samih Al-Abed,sier at palestinske selvstyremyndig-heter (PA) i utgangspunktet setterpris på all humanitær støtte fra detinternasjonale samfunnet. PA harimidlertid gitt uttrykk for at FNsvoldsomme fokus på den humani-tære krisen er noe overdrevet.

– Det er også viktig at de interna-sjonale organisasjonenes arbeidikke undergraver autoriteten til depalestinske myndighetene, sier han.

Gunhild Louise Forselv er norsk frilansjourna-list med base i Betlehem på Vestbredden.

GAZA (b-a): Norsk Folkehjelper kritisk til FNs nye hand-lingsplan for Palestina-bistanden. Den nye hand-lingsplanen innebærer at detblir mer penger til mat forbefolkningen og mindre tillangsiktige utviklingstiltak.

• I PALESTINSK OMRÅDE:GUNHILD LOUISE FORSELV

I budsjettet som ledsager handlings-planen for neste års bistand til depalestinske områdene har FN over-raskende satt av hele 47 prosent til åsikre matforsyninger til befolkning-en. Norsk Folkehjelps stedlige repre-sentant i Gaza, Gudrun Bertinus-sen, er kritisk til dreiningen motren nødhjelp.

– Det ville være sørgelig om dissetiltakene skulle komme til å under-grave det årelange arbeidet med åbygge opp om et økonomisk bære-kraftig palestinsk samfunn, sierBertinussen.

«Humanitær katastrofe». – Realite-ten er at vi i dag står overfor en hu-manitær katastrofe. Halvparten avden palestinske befolkningen erallerede avhengig av en eller annenform for matvarebistand og 50 pro-sent av den arbeidende befolkning-en er uten jobb, sier FNs spesialut-sending, Terje Rød-Larsen.

Ut fra handlingsplanen som blepublisert 19. november av OCHA(FNs kontor for koordinering av hu-manitær bistand), forventer manikke at situasjonen for den palestin-ske befolkningen ikke vil bedre seg inærmeste fremtid. Tvert imot, erdet større sjanse for at den politiskesituasjonen blir vesentlig forverret.

Kortsiktig nødtiltak. Likevel, menerOCHAs Team Leader, Grigor Hov-hannisyan at vi ikke står overfor noestrukturelt skifte i bistanden til depalestinske områdene.

– Det dreier seg her kun om etkortsiktig nødhjelpstiltak for å hin-dre tap av menneskeliv, sier Hov-hannisyan.

UNRWA og Verdens matvare-fond skal ifølge den nye planen bru-ke 129 millioner dollar på ulike til-tak for å sikre matforsyninger. I til-legg er 17,1 prosent av budsjettetforeslått til sysselsetting, 10,7 pro-sent til bygging og reparasjon avødelagte bygninger, 6,7 prosent tilvannsikring og levering, 6,1 prosenttil utdanning, 6,3 prosent til helse-tiltak og 0,8 prosent til psykososialstøtte.

Manglende kjøpekraft. – Utfor-dringen er ikke matmangel. Det finsmasse mat på markedene og i butik-

kene. Problemet er mangel på kjøpe-kraft, sier Gudrun Bertinussen.

Ifølge Folkehjelpens represen-tant ligger den palestinske økono-mien i rennesteinen etter to år medintifada. I en eventuell startfase avmatdistribusjon vil det derfor væreessensielt å kjøpe den lokalt for ikkeå ramme det lokale landbruket yt-terligere.

I hovedkvarteret til hjelpeorga-nisasjonen Ard al-Insan i Rafah de-les det ut matkuponger som kanbrukes i de lokale forretningene. An-dre organisasjoner utleverer såkalte«matpakker». Ferjal Radwan er en avmottakerne av «matpakken».

Hun forteller at husholdet på 21personer har spist opp en «matpak-ke» på to dager. For tre måneder si-den fikk Ferjal kaniner til oppstartav kaninfarm via et av Norsk Folke-hjelps sysselsettingstiltak i Gaza.Ferjal forteller at hele det førstekaninkullet døde etter at den israel-ske hæren brukte tåregass i nabo-laget.

Rød-Larsen presiserer at den hu-

Omstridt nødhjelpssatsingFolkehjelpen er kritisk til Rød-Larsens nye plan for Palestina-bistanden

DE

PALE

STI

NS

KE

OM

RÅ

DEN

E

Det siste kriteriet innebærer ipraksis å åpne for import av ameri-kanske varer og tjenester, ifølge NYTimes.

– Den uuttalte meldingen er atlandene som søker om hjelp må viseat de omorganiserer sine samfunn itråd med Washingtons standarder,skriver avisa.

Foreløpig er det kun de minst ut-viklede landene (MUL) som kan søkeom midler. Men innen tre år kan

fondet bli åpnet også for mellom-inntektsland.

Flere amerikanske bistandsorga-nisasjoner er positive til den nye bi-standsformen.

– Dette kan bli et viktig verktøy iå gjøre bistanden mer effektiv, me-ner president Mary McClymont i or-ganisasjonen InterAction.

USAs president George W. Bush vilopprette et eget fond for den lengebebudede bistandsøkningen på femmilliarder dollar (om lag 40 milliar-der kroner), administrert av et egetforvalningsorgan utenom det eksis-terende USAID. Ifølge avisa NewYork Times ser Bush dette som engylden anledning til å forandre må-ten bistand blir gitt på.

– Fondet kan ses på som en bo-nusordning, sa en av Bush’ senior-

rådgivere da planen ble lansert islutten av november.

Fondet, som utgjør 50 prosentsøkning av USAs ikke-militære bi-stand til fattige land, er bygget overkonkurranseprinsippet: landene måselv søke om penger, og for å vinnemå de først og fremst ha demon-strert vilje til å slå ned på korrup-sjon, bruke mer penger på utdan-ning samt følge prinsippene for frimarkedsøkonomi.

En palestinsk gutt på sykkelen sin på et nyryddet område av flyktningleiren Jenin i desember i år. Området er utsatt for enorme skader etter israel-ske militære angrep. FOTO: SCANPIX/EPA/THOMAS

Bush setter nye betingelser for bistand

RundtVestbreddener detetablertmellom 70og 80«checkpoints»

Gudrun Bertinussen,Norsk Folkehjelpsstedlige represen-tant i Gaza.

’’

bistandsaktuelt • 10/2002 REPORTASJE . 19

AV NAIMUL HAQ

Rehana var bare 14 år gammel dade fattige foreldrene hennesbestemte at hun skulle giftes

bort. Etter to måneders ekteskapventet hun barn. Seks måneder påvei fikk hun beskjed av landsby-legene om at hun var alvorlig syk, ogat hun trengte medisinsk behand-ling med det samme. Legene forklar-te foreldrene at hun ikke var i standtil å bære fram barnet fordi hun varså ung, og at hun løp en stor risikoved å være gravid.

Rehanas ektemann kjempet des-perat for å redde konas liv, og ordnetdet slik at hun kom til en privat kli-nikk i Chittagong. Der begynte Re-hana å klage over unormale smer-ter. Hun var blek og svak, og legenesa at hun led av svangerskapskom-plikasjoner. Da hun var i åttendemåned, startet fødselen. Hun fødteet for tidlig født barn som overlevdei et par dager. Rehana selv fikk ikkeleve lenge nok til å se sitt elskedebarn.

Et tragisk tegn på myndighe-tenes feilslåtte håndtering avtenåringers reproduktive

helse er det høye antallet svanger-skap og død som følge av svanger-skapskomplikasjoner, aborter ogseksuelt overførbare infeksjonerblant den unge delen av befolkning-en. Kvinnene er særlig utsatt.

Myndighetene i Bangladesh harpraktisk talt ikke gjort noe for åfremme problemstillinger omkringunges helse og utvikling, til tross forat temaene er nedfelt i handlings-programmet fra en internasjonalkonferanse om befolkning og utvik-ling. En stor andel av tenåringsjen-tene begynner å få barn tidlig. 14prosent av 15-åringene og 58 pro-sent av 19-åringene har fått barn. Fa-milieplanlegging er lite diskutertblant ungdommene, men det er

oppmuntrende å se at siden 1993/94har bruken av prevensjon steget merblant ungdom mellom 15 og 19 årenn i andre aldersgrupper.

Ifølge landrapporten om ungeshelse og utvikling fra 1998 er fertili-tetsraten blant unge i Bangladeshen av de høyeste i verden, med 155fødsler per 1000 kvinner i alderen 15

til 19 år. Ifølge rapporten består denunge delen av befolkningen, katego-risert som de mellom 10 og 19 år, avomkring 27 millioner mennesker.Litt mindre enn halvparten av disseer kvinner. Rapporten viser også atdet er vanlig at jenter gifter seg tid-lig, og at de fleste ekteskapene er ar-rangerte. På landsbygda fins det til-

feller der jenter gifter seg før de fyl-ler 16 år. Bare fem prosent av kvinne-ne blir gift etter at de er blitt 18 –som er den lovlige aldersgrensen forgiftemål for kvinner i Bangladesh.

Et FN-estimat fra 1989 viser atBangladesh har den høyesteandelen av kvinner under 20

år som føder hvert eneste år. Prosen-tandelen som føder før de fyller 20er 66 prosent i Bangladesh og 49 pro-sent i India, mens den ligger på 30prosent i Pakistan. Ifølge en folketel-ling var omtrent halvparten av allekvinnene i aldersgruppen 15-19 årgift, mot bare fem prosent av men-nene i samme aldersgruppe.

Mangel på tilgang til masseme-dier, analfabetisme og arbeidsløshetmå ta en god del av skylda for ten-åringenes dårlige reproduktivehelse. Omkring 50 prosent av deunge jentene er analfabeter, og bare23 prosent av unge mellom 15 og 19år har sju eller flere års skolegang.Omtrent 45 prosent av den unge be-folkningen i landet har ikke tilgangtil massemedier. Kun 25 prosent avde unge kvinnene har lønnet arbeid.

Tanzanianeren Godfrey Mwam-pembwa, bedre kjent som «Gado»,er en av Afrikas mest profilerte karikaturtegnere. Han tegner blant annet for den uavhengige kenyanske avisenDaily Nation.

Gados verden

sett fra sørI spalten Sett fra Sør vil du møte korrespondenter fra afrikanske land.

Unge jenter i Bangladesh gifter seg og får barn svært tidlig. 66 føder barn før de fyller 20 år, og 15 pro-sent av de mellom 15 og 19-år føder barn hvert eneste år. FOTO: RUNE LARSEN/SØRVIS

Naimul Haq er jour-nalist i Bangladesh.Han er med i detinternasjonale jour-nalistnettverket tilSørvis Kommunika-sjon.

BA

NG

LAD

ESH

Fertilitetsraten blantunge iBangladesher en av dehøyeste iverden.

Når barn blir mødre

20 . MENINGER 10/2002 • bistandsaktuelt

Afrika – det virkelige utenforlandetAV KJELLAN SPINNANGR

DERSOM MAN GODTAR påstanden:utvikling = endring i ønsket retning,er endring en forutsetning for utvik-ling. Og man må være naivt glad iAfrika dersom man ikke erkjennerat kontinentet har det laveste en-dringspotensialet i vår globalelandsby.

Er det så endringspotensialetdet er noe galt med, og har en-dringsvegringen kulturelle røtter?Det er min påstand.

Det er gledelig at en kronikk fårså mye oppmerksomhet som denBistandsaktuelt tok inn tidligere iår. Med unntak av to antropologiskvinklede innlegg som vikler seg i endefokuserende argumentasjon om-kring kultur, synes de fleste andre åforsterke, nyansere og utdype mittførste.

Jeg fastholder derfor den grunn-tanken at hovedårsaken til fravær avutvikling i Afrika generelt er å finnei kulturbærende verdier. Denneunderbygges ikke minst i AndersBreidlid og Bill Saidis innlegg.

Empatien, antropologiens innle-velsesverktøy, gir spennende inn-sikt. Men i hvor stor grad forholderantropologi seg til verdiaspekt, kau-salitet, økonomiske forhold og en-dringsprosesser? Er empatiens ende-stasjon etisk apati? Skaper kulturbe-grepet forvirring, og dyrkningen avempatien normløshet overfor etiskforkastelige forhold?

Problematisering og overfokuse-ring omkring kulturbegrepet kanlede til romantisering av kynismeog akademisk kos med overgrep. Deter naivisme på høyt plan. Det synesviktigere å kritisere dem som kriti-serer – for eksempel omskjæring,maktovergrep og korrupsjon – enn åforholde seg til disse kulturuttryk-kene. På denne måten risikererantropologien å bli maktutøvernesog overgripernes medløpere. SidselRoalkvam blant andre bør tenkeover sitt bruk av blant annet rasis-mebegrepet.

Muligens strever postmoderneantropologer med å definere eget ar-beidsfelt? Antropologiens posisjonkan kanskje også ha sammenhengmed fraværet av en kreativ og kritiskdebatt om grunnleggende svakheteri utviklingsarbeid generelt.

Noe grovt tilskåret hevder jeg atde sentrale kulturelt betingede hin-dringene for en bærekraftig og bi-standsuavhengig utvikling, kansamles i tre hovedfenomen:

FENOMENET TID. Hvordan kan etafrikansk lokalsamfunn, eller stats-dannelse, gi blant annet nødvendigskole- og helsetilbud, en effektiv ogfungerende lokal- og statsadminis-trasjon samt et konkurransedyktignæringsliv med et kulturelt baserttidsbegrep og tidsfortolkning? Nå ernødvendigvis ikke det norske punkt-lighetsidealet et godt alternativ.Men næringsliv og byråkrati som eravhengig av en viss effektivitet, for-utsigbarhet og nøyaktighet vil nep-pe kunne fungere akseptabelt i enholdningskontekst som sier at «mø-tet begynner når jeg kommer», eller«bussen går når den er full».

Et parallelt tidsfenomen erunderfokus på planlegging og fram-tid. Breidlid poengterer «…at bådeKiswahilii og Xhosa har en mengdeuttrykk for fortid og nåtid, men fåspråkuttrykk som peker mot framti-den». (BA 7/2002). Dette begrenserseg ikke til kun disse språkene.

ÅRSAK KONTRA FATALISME. Mindrefokusert, men etter mitt syn mer

grunnleggende, er en gjennomgå-ende mangel på kausalitetsoriente-ring. Konsekvensanalyse er et be-grep jeg gjerne skulle sett imple-mentert som en afrikansk kulturellverdinorm. Da tror jeg kampen motspredningen av hiv/aids ville sett an-nerledes ut. Er det galt å anta at enåpen refleksjon omkring årsak ogvirkning, og et større personlig an-svar for egne handlinger, vil endreAfrika radikalt? Logiske resonne-ment, empiri og kausalitet synesunderordnet fatalisme, magi ogbortforklaringer. Det som skjer erGuds (eller Allahs) vilje. Andre må taskylda for det som skjer.

Forklarer dette fravær av opprørmot urett? Det som i Europa ledertil revolusjon, protestbevegelser ogopprør mot det urimelige, blir ofte iAfrika akseptert som «…min plass isamfunnet».

En slik fatalisme oppleves somservil underdanighet, noe somframelsker korrupsjon og diktatoris-ke ledere. Saidi beskriver dette sommedgjørlighet: «Men generelt harden afrikanske medgjørligheten,som stammer fra den underdanigerespekten for autoritet, ødelagtkampen for menneskerettighetene.»(BA 8/2002)

Selv afrikanske intellektuellehar en tendens til å defokusere på fe-nomener og grupperinger utenfordem selv, altså en ansvarsfraskri-velse. Lederen for FN-kontoret «OsloGovernance Center», GeorgesNzongola-Ntalaja, (BA 7/2002) hev-der blant annet at det er «korrupteledere som har skylda for dagens mi-serable situasjon.» Er det ikke sna-rere kulturelt definert føyelighetsom gir dem rom til å boltre seg i?

Stemmer den populære forestil-lingen om at kolonialismen, slave-tid og globalisering er årsaken til da-gens afrikanske utfordringer? Euro-peere har vanskelig for å verge segmot denne forståelsen som hvite li-beralere dyrker som et dogme. Dener etter min mening like ufullsten-dig som forestillingen om at korrup-te og maktsyke ledere er årsaken.Den defokuserer eget ansvar for da-gens utfordringer. Den fritar denjevne afrikaner for ansvar.

Afrikanske ledere er et produktav sin kultur. De er ikke hevet overden. Kynisk misbruk av kulturelt de-finert servilitet overfor ledere, kom-binert med en like kulturelt defi-nert fatalisme, virker korrumpe-rende og konserverende på lederrol-ler. Diktatoriske ledere er nærmestet naturprodukt av rådende verdier,holdninger og innstillinger i afri-kanske land. Det er derfor nytteløstå dyrke demokrati, menneskeretterog likestilling uten å ta et oppgjørmed disse holdningene og kulturut-slagene.

Fokus på kausalitet i stedet foren kulturelt betinget skjebnetenk-ning vil raskt medføre et større per-sonlig ansvar for eget liv og radikaleendringsprosesser.

KJØNNSPERSPEKTIV. Et tredje for-hold er kvinners svake stilling, ellersnarere mannens egosentriske.Hvordan oppnå en ønsket utviklingfør afrikanske kulturer tar et radi-kalt og reelt oppgjør med sitt kvin-nesyn – eller snarere den opphøydemannsrollen? Polygami, medgift,enkearving, omskjæring, mennsmanglende ansvar for sine familierog enerett til arv gjør det grunnleg-gende viktig å frigjøre kjønnsrol-lene.

Det malawiske parlamentet for-kastet nylig et lovforslag som skulleforby voldtekt i ekteskap fordi menntradisjonelt kan gjør som de vil medsine ektefeller. Saidi sier det slik:«Kona, som ektemannen betalermedgift for, får klare formaningerfra sine foreldrene om ikke å setteseg opp mot ektemannen på noevis».

Breidlid refererer forfatterenBessie Head: «Det handler altså omsamfunn der forsøk på endring slås

ned…. om et mannsdominert hierar-ki som undertrykker kvinners krea-tivitet og vilje til endring.»

Da min svigerfar døde, arvetmin ektefelle og hennes fire søstreintet. Deres to yngre brødre delteifølge kulturbærende tradisjoner altmellom seg. Her er også artikkelen iBA 8/2002 «Menn gir ikkje bort nokogratis», utfyllende.

Om disse tre forholdene kan detskrives bøker. Og det er langt flere.

Jeg håper frivillige organisasjo-ner og donorer tør operasjonaliserekonsekvensene av ny innsikt i be-vilgningsarbeid og prioriteringer.Skal situasjonen i Afrika være an-nerledes i 2012 enn i dag, må bådepremisser for – og innholdet i – ut-viklingsarbeidet endres.

Kjellan Spinnangr har jobbet aktivt med bi-stand ute og hjemme siden 1981. Han har

afrikansk kone, og harkunnet studere afri-kansk kultur på nærthold. Nylig avsluttethan en hovedfagsav-handling om relasjon-er mellom kulturene iSør-Afrika.

AFR

IKA

NS

K K

ULT

UR

debatt

Skal situa-sjonen iAfrika væreannerledes i2012 enn idag, måbåde pre-missene forog innholdeti utviklings-arbeidetendres.

TEGNING:GADO

De øvrige debatt-innleggene omtemaet afrikanskkultur finner dupå www.bistandsaktuelt.com eller iBistandsaktuelt6-9/2002

bistandsaktuelt • 10/2002 MENINGER . 21B

ISTA

ND

TEGNING: GADO

1. Hvem er dette?

2. Hva heter hovedstaden iUganda?

3. Hva kalles kulturen som opp-stod mellom afrikanske og ara-biske handelsmenn?

4. Hvilke tre asiatiske religionerhar smeltet sammen til trip-pelreligionen Tam Giao iVietnam?

5. Hvor er Antananarivo hoved-stad?

6. Hva heter den største innsjøeni Malawi?

7. Hva betyr ordet «taliban»?

8. Hvor mange armer har den jø-diske lysestaken?

9. Hvilken dag i uken er musli-menes helligdag?

10. Hva er «kosher»?

11. Hva heter øygruppen som Øst-Timor er en del av?

12. Hvem har skrevet boken«Bokhandleren i Kabul»?

13. Hvilket navn fikk det tidligereØst-Pakistan i 1977?

14. Hva heter verdens nest høyes-te fjell?

15. Hvilken minoritet er størst iVietnam?

16. Hva heter Israels parlament?

17. Hvem er Anton Balasingham?

18. I hvilken asiatisk hovedstadligger Al-Sajoud-palasset?

19. Hvilket land mottok mestnorsk bistand i 2002?

20. Hvilken palestinsk organisa-sjon ble stiftet i Kairo i 1964?

Svarene finner du på side 23.

Spørrespalten er laget av Caroline Hvidsten

hvem? hvor? hva i all verden?

Prøv enannonse eller ilegg i

bistandsaktuelt

Tlf. 22 24 20 40

AV ASLE JØSSANG

TIDLIGERE HAGLET beskyldningeneom «kulturimperialisme» over mi-sjonærer fordi de ikke la skjul på atde arbeidet for endring av fremme-de samfunn og kulturer. Nå er ikkemisjonærene lenger alene om å villepåvirke. Det er blitt offisiell norskutviklingspolitikk. Nå heter det foreksempel at «norske organisasjonerutfordres til å rendyrke sin egenart,ideologi, verdigrunnlag og bistands-strategi» (i «Regjeringens handlings-plan for bekjempelse av fattigdom isør», mars 2002).

Det merkes i mediedekningenog i debatter at vi har gitt oss selv enslik fullmakt. Stadig kommer det tildels frimodige ytringer om hva somer galt fatt i de fattige landene – somat afrikansk kultur trenerer utvik-lingen og at de sør-asiastiske lan-dene lykkes fordi de «imiterer» Ves-ten.

Bistandsdiskursen understrekerriktignok viktigheten av dialog ogsamarbeid med lokale partnere.Men spørsmålet er om det nye kli-maet i enda større grad legger til ret-te for at det er vår selvbestaltede fri-modighet – med sine klare forbin-delseslinjer til den vestlige verdenshegemoniske posisjon i verdenssam-funnet – som trekker det lengst strå-et. Hadde vi forfektet de samme ide-ene om hva som er galt i andre sam-funn hvis vi hadde levd på histori-ens underside (for å låne et uttrykkfra frigjøringsteologien)? Å aksle«the white man’s burden» er ingentung byrde lenger; vi slet mer medkolonikomplekser for noen år tilba-ke da avhengighetsteorien herjetsom verst.

GJENNOM stortingsproposisjonerog diverse utredninger er mottaker-ne av vår bistandsinnsats blitt re-konstruert til å bli subjekter somskal ta større ansvar for egenutvik-ling. Omstruktureringen har hand-let om å nedprioritere våre egneoperative prosjekter i felten til for-del for å støtte lokale frivillige orga-nisasjoner og deres egne initiativ.

Det er et riktig fremskritt, mener resultatet at maktperspektivet erblitt mer kamuflert? Det ligger ensubtil konformitetsmekanisme i atlokale frivillige organisasjoner nåmå komme til oss og be om finansi-ell støtte og kan risikere å bli avslått.Det som passer til våre bistandsstra-tegier mottar vår støtte, og etterpåreiser vi rundt i verden på inspek-sjon. Det stilles krav til lokal bære-kraftighet. Det synes vi har mye forseg, men overser at det samtidigsymboliserer grensesetting og av-stand til vår bærekraft.

Kanskje var det større redelighetover den tydelige direkte-styrte ut-viklingshjelpen? Det er i hvert fallden formen for nord-sør forhold dennorske befolkningen fortsatt harmest sans for. Vi ser en sterk økningav private utviklingstiltak. Med«Tore på sporet» og ukeblader somheiagjeng. Og det er ikke så nøyemed hva utviklingsminister HildeFrafjord Johnsen faktisk driver medpå alle disse konferansene hun rei-ser til, bare «Norge jobber for de fat-tige». Vi reiser rundt for å passe pådemokrati og menneskerettigheter.Begrunnelsen er de såkalte all-menngyldige prinsippene, mennoen må ta føringen på hvordan deskal fortolkes og iverksettes. SomTerje Tvedt (i «Verdensbilder og selv-bilder») og andre utviklingsforskerepåpeker, kan det reises spørsmåls-tegn om Menneskerettserklæringenvirkelig ble et universalistisk fun-

dert dokument eller om de er tuftetpå en vestlig, kristenhumanistiskverdensanskuelse. Og etterpå sig-nert med påholden penn. Men sompostmodernistiske språkfilosoferminner om, er det i hvert fall et poli-tisk poeng å ikke glemme at tekst oglesning/fortolkning er to forskjelligeting. Lesning er alltid en historisk si-tuert foreteelse som farges av vårsamtidige kunnskaps- og verdihori-sont. På denne bakgrunnen er detinteressant å merke seg hvordanvestlige myndigheter, organisasjo-ner og media sjeldent kontekstuali-serer egne anbefalinger og krav omendringer i sør.

HVORDAN ER opplevelsen on the re-ceiving end av alltid å være på etter-skudd i forhold til de tidsriktigesannhetene? Med lesning av klassi-keren «Jordens fordømte» av FranzFanon i friskt minne, var jeg nylig iBolivia, dette såkalte fattigste ogmer akterutseilte landet i Sør-Ame-rika. På ny opplevde jeg noe av yd-mykelsen det er å leve på verdensunderside. Fanon skriver fra koloni-tidens Algerie, om de undertryktespsykologi som handler om ydmy-kelsen som ligger i det å assimilerekoloniherrens naturliggjorte defini-sjoner av fremskritt og ideene omdet gode liv.

Bolivia er et land uten selvtillit,som slites mellom å imitere Vestenog leve med følgene av den nylibera-listiske strukturtilpasningen Ver-densbanken trumfet gjennom. Selvom folk har mye å utsette på egnemyndigheter, er det talende hvor-dan de kan slutte rekkene når lan-det blir kritisert av utenomverde-nen. Den kontroversielle lederen forkokabøndene, Evo Morales, høstetekstra mange stemmer ved valget ijuni nettopp fordi USA advarte motham offentlig.

Urbefolkningsgrupper har aldrihatt så stor direkte representasjon inasjonalforsamlingen som nå, hele27%. Indianerrepresentantene eropptatt av å bygge opp igjen Boliviapå egne verdimessige premisser.Den vestliggjorte eliten i landethimler med øynene. Kommentato-rer avskriver prosjektet som roman-tisk skyggeboksing og bare venterpå når de poncho-bærende represen-tantene bytter til slips.

Hvis vi var afrikanere

Det sompasser til vårebistands-strategiermottar vårstøtte.Etterpåreiser virundt iverden påinspeksjon.

debatt

SKAL VI LA VÆRE å kritisere forholdi sør som vi ikke synes noe om? Nå-værende generalsekretær ØyvindDahl i Norsk Misjonsråds Bistands-nemnd skrev for noen år siden i«Hvor mange hvite elefanter»? at enslik forskåning blir misforstått re-spekt, en form for paternalisme.Det er heller ikke vanskelig å væreenig med Kjellan Spinnangr som iBistandsaktuelt (6/2002) peker påproblematiske sider ved samfunns-liv i Afrika, eller med for eksempelThomas Hylland Eriksen som i Mor-genbladet (11.10) kritiserer de gjen-tatte reduksjonistiske forklaringenefra afrikansk hold om at kontinen-tets tragedier direkte eller indirekteer Vestens ansvar.

Men makter den internasjonaleinteraksjonen å krype ut av kolonia-lisme-syndromets lange skygger?Det foregår veldig mye spennendekritisk refleksjon og reformarbeid iland i sør. Det er imidlertid interes-sant å merke hvordan vi gir drahjelptil det som ligner mest på våre egneideer og forslag.

Konstruktiv interaksjon skjer pået jevnbyrdig og gjensidig plan. Etslikt utgangspunkt fordrer økt sen-sitivitet. Jan Inge Sørbø har i høst ut-gitt en bok om filosofen HansSkjervheim. Kjernen i hans budskaper at man aldri må behandle andremennesker som middel eller objekt,men som subjekt, i kraft av seg selv.Den som står «on the receiving end»merker fort forskjellen.

Kanskje vi synes at vi passererglatt Skjervheims test fordi vi lar defattige ta initiativet til egen utvik-ling. Men er mottakeren et konstru-ert subjekt, eller et subjekt i kraft avseg selv? Spørsmålet kan kvalifise-res i forhold til om vi har en genuininteresse for det som videre ligger ien tillitsfull subjekt-subjekt rela-sjon; nemlig gjensidigheten og gjen-ytelsen. Ikke bare fra antropologiskgaveteori, men også fra egen erfa-ring ved presangbordet vet vi så alt-for godt at det i lengden vil bli yd-mykende å bare motta. Den somikke får gitt noe tilbake, er blitt re-dusert til et objekt til tross for alleforsikringer om det motsatte.

DE AV OSS som har sans for kristneverdier burde kjenne igjen tankenetil Skjervheim. Men vår misjonstra-disjon har kanskje i særdeleshet ob-jektivisert mottakeren, og jeg erspent på om den statsautoriserte på-virkningsmuligheten som den nyebistandspolitikken legger til retteogså for kristne organisasjoner (jmf.Øyvind Dahls artikkel i Bistandsak-tuelt nr.8.2002), vil forandre så myepå situasjonen.

Vår egen samfunnsutvikling haravlet nok av problemer og skyggesi-der. Vi kunne hatt godt av utfor-dringer og fornyende kraft fra an-dres verdier, og selv vært på motta-kerens side. Men slike tanker er velbare for utopisk svermeri å regne.Skjønt; fredsarbeid og brobygger-rollen er den delen av norsk interna-sjonalt engasjement det kan knyttesstørst forhåpninger til når det gjel-der idealer om jevnbyrdighet ogsubjekt-til-subjekt relasjoner. Herhøstes gode erfaringer som kan an-vendes på nye arenaer. Det nyeFredskorpset med utveksling avungdommer mellom nord og sør,utvekslinger mellom vennskapssko-ler, fotballklubber, menigheter ogkommuner er lovende muligheter.

Asle Jøssang er sosialantropolog, med bak-grunn som misjonær i Latin-Amerika. For tiden er han forskningsstipendiat vedMediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand.

TEGNING: GADO

Save the Children Norway (Redd Barna) is a non-governmental humanitarian membership orga-nisation which is politically and religiously independent, working to realise children’s rights inaccordance with the United Nations Convention on the Rights of the Child.

Save the Children Norway now seeks candidates for the following positions:

LAOS, ETHIOPIA, GUATEMALAResident Representatives

SAVE THE CHILDREN IN ALBANIAProgramme Director

Main responsibilities:n Strategy development and programme managementn Administration, financial management and fundraisingn Organisational development, personnel management and team buildingn Information, networking and PR

Qualifications:n Higher education at university level, fluency in English (for Guatemala also in Spanish) andcomputer literacyn Relevant international leadership experience with the ability to coach highly qualified staffn A general knowledge of the regionn Good interpersonal communication skills and cultural sensitivity

Duration of appointment: 2 years starting for Laos June 2003, for Ethiopia May/June 2003,for Guatemala and Albania April/May 2003.

Further information may be obtained from: Rikke Iversen on Laos, Berit Knudsen on Ethiopia,Kari Thomassen on Guatemala, and Peter Wood on Albania, tel. 22 99 09 00, fax 22 99 08 60, ore-mail: pro@reddbarna.no.

Application with CV should be sent to: personalavd@reddbarna.no or Redd Barna, Personnel & Organisation Dept. Box 6902 – St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway before 17. January 2003.

22 . FASTE SPALTER 10/2002 • bistandsaktuelt

bistandsaktueltønsker sine lesere et riktig godt nytt år.

Neste utgave kommer ca. 1. februar 2003

Hemmelig agent mot apartheidPå Robben Island er det nettopp åp-net en utstilling der også nordmennengasjert i anti-apartheidarbeid harbidratt med gamle t-skjorter, bilder,plakater og andre effekter fra en tidda kampen mot raseskille-regimet iSør-Afrika bidro til å mobiliseremange i nord. Nå kommer også his-toriene om de hemmelige kanalermellom Norge og grupper i det sørli-ge Afrika og så vel de norske somafrikanske aktørene i dem. Kirkenshemmelige agent, erkebiskop Wal-ter Makhulu, har fått sin og «kana-lens» historie mellom to permer.

Det er en ruvende skikkelse vigjøres kjent med gjennom Jon Mag-ne Lunds penn. Forfatteren – som erredaktør i Vårt Land – har dyp re-spekt for sitt objekt.

Makhulu er født i Sør-Afrika,men kom til Botswana og ble erkebi-skop mens hans eget hjemland bledelt opp etter hudfarge. Makhuluvar en mann som tok mange sjan-ser, og som nærmest mirakuløstoverlevde sine lyssky aktiviteter.Han som gjennom troen på sin Gud,et varmt hjerte, evne til strategisktenkning og diplomatisk balanse-kunst bidro til en serie prosjekter tilfordel for dem som hadde det van-skeligst. Makhulu hadde kontaktmed alle – selv om ulike grupper segimellom kunne strides og slåss. Detsør-afrikanske sikkerhetspolitiethadde lange fangarmer inn i Bots-wana og flere ble drept av brevbom-ber, men erkebiskopen overlevde.

Makhulus arena og verktøy bleChristian Assistance Programme –

CAP. Det er et svært sparsomt arkivetter CAP. Tjenester som skal holdeshemmelig fyller ikke arkivskap ogkasser med papir. Virksomheten måbygge på tillit. Søknader, kontrakter,regnskaper og allehånde byråkratis-ke bilag kan føre til en kule i nakkenframfor hjelp til sikkerhet, utdan-ning og helse. Sånt blir det selvsagtnoe knirk av – mellom UD, KirkensNødhjelp og CAP. Men det ble ikkeverre knirk enn at en liten gjeng per-soner klarte å holde kanalen åpentil Nelson Mandela hadde forlattRobben Island.

Fra 1986 og fram til apartheid-re-gimets fall formidlet den hemmeli-ge kanalen 70 til 80 millioner kro-ner til en rekke prosjekter. De varikke alene på arenaen. Det gikk flerekanaler fra Norge til sør-afrikanskemiljøer. Folk klistret UD-penger tilkroppen, kom seg bak grensene ogholdt liv i motstandsgrupper. CAPvar en forholdsvis liten aktør, meneffektiv.

Erkebiskop Walter Makhulu varselve krumtappen i dette arbeidet.Øystein Tveter jobbet for NORAD iBotswana på det rette tidspunktet,og fikk etablert kontakt. Det førstemøtet var ikke direkte vennlig.

International University ExchangeFund (IUEF) i Geneve ble infiltrert avsør-afrikaneren Craig Williamsonsom raskt skaffet seg en sentral posi-sjon og viktige forbindelser inn i foreksempel den svenske regjering. Detble en sørgelig historie. Da bedrage-riet ble avdekket stoppet de nordis-ke landene støtten til IUEF, og detvar da Tveter møtte Makhulu som gaham følgende åpningsreplikk: «Mr.Tveter, jeg vil aldri sette min fot iNorge!»

De to kom imidlertid raskt på ta-lefot, og CAPs program for nødli-dende i Sør-Afrika fant sin form.Flere nordmenn knyttet til UD –som Knut Vollebæk, Thorvald Stol-tenberg, Arne Arnesen og BjørnLindstrøm – ble viktige personer iden penge-brua som etter hvert bleetablert til CAP og erkebiskopen iBotswana. Kirkens Nødhjelp fikk en«kanal-rolle» der blant andre davæ-rende generalsekretær «Jappe» Er-ichsen sto sentralt.

Få visste hva som foregikk, ogdet var skepsis så vel blant embets-verk som politikere til at bistand-spenger skulle tilflyte frigjøringsbe-vegelser. Politikere som John Lyng,Paul Thyness og Kåre Willoch varifølge boka meget restriktive til atbistandspenger skulle gå til dette.De mente at slike penger bare skullebrukes til rent humanitær hjelp tilflyktninger. Makhulu selv var ikkealltid like imponert av det norskemiljøet. På et møte med utenriksmi-nister Svenn Stray i 1983 var statsrå-den opptatt av at det ikke skulle gjø-

res noe ulovlig inne i Sør-Afrika, ogspurte heller Makhulu om biffen iBotswana. Fortsatt omtaler Makhu-lu Stray som Mr. Beef.

Makhulu har heller ikke værtnådig i sin kritikk av norske skipsre-dere: «Mennesker som gir avkall påsine kristne verdier av rene profitt-hensyn er en skam. Jeg vil gå endalenger. Sør-Afrikas situasjon tatt ibetraktning, vil jeg kalle dem «Dø-dens handelsmenn»! Oljen de solgtetil sørafrikanerne var den sammeolje som smurte apartheidregimetsundertrykkende maskineri. Heledet store terrorapparatet som brakteså mye lidelse, kunne opprettholdesfordi oljen fløt uavbrutt mens mittfolk ble lemlestet og drept. Derforkaller jeg dem dødens handels-menn.»

7. november 1996 kom den sisterapporten fra erkebiskopen. Hantakker Kirkens Nødhjelp for all støt-te. Kirkens Nødhjelp kvitterer meden varm hilsen.

Boka er også et historisk tilbake-blikk gjennom fotolinsen. PaulWeinberg er en ledende fotograf iSør-Afrika, og han har plukket ut bil-der i boka som blir kommentert avMakhulu. Ett av de mest berømte erbildet fra Soweto-opprøret 16. juni1976 der barnet Hector Peterson varden første som ble skutt. Bildekaval-kaden er en interessant historie forseg selv – kanskje den sterkeste ogbeste i hele boka.

TONE BRATTELI

bokanmeldelseJon Magne Lund og Paul Weinberg:«Kirkens hemmelige agent. Erkebiskop Walter Makhuluog kampen mot apartheid.»Press, 2002.

BO

KA

NM

ELD

ELS

E

UTVIKLINGSFONDETUtviklingsfondet er en frittstående bistandsorganisasjonsprunget ut fra Framtiden i våre hender. Organisasjonensamarbeider med lokale organisasjoner i land i Asia,Afrika og Latinamerika. Prosjektene tar utgangspunkt i lo-kalbefolkningens behov, er basert på hjelp til selvhjelp oghar et langsiktig perspektiv. Matsikkerhet, bedret miljø ogfolkelig deltakelse er sentrale målsetninger for arbeidet.Organisasjonen har 12 ansatte i trivelige lokaler påGrünerløkka i Oslo.

PROSJEKTKOORDINATOR – NY STILLINGUtviklingsfondet har vedtatt å utvikle en prosjektportefølje i Malawi. Vi arbeider nå hardt for å skaffe midler for å realisere disse planene, og nårressursene er sikret vil vi trenge en kollega til å starte opp og drive dette nyeinitiativet.

Oppgaver:Identifisering av lokale partnere, prosjektutvikling og – oppfølging, samtstrategisk og administrativt arbeid i prosjekt-teamet. Formidle informasjonog analyser fra landet.

Tema:Initiativet vil fokusere på økt matsikkerhet, bærekraftig forvaltning av res-surser og utvikling av inntektsskapende virksomheter for landsbygdbefolk-ningen, samt bevisstgjøring og organisering av kvinner, småbønder oglandsbygdsbefolkning.Utviklingsfondet arbeider gjennom organisasjoner i det sivile samfunn.

Vi søker en fleksibel medarbeider med bred utviklingsfaglig bakgrunn, helstfra regionen. Forståelse for det sivile samfunns viktige rolle i kamp motfattigdom er nødvendig, og evne til utredning og informasjonsarbeid, samtpolicy/lobby virksomhet innen fagområdene forutsettes. Det taes forbehold om at nødvendig finansiering oppnås, noe vi vil vite islutten av februar.

Stillingen plasseres i Lønnstrinn 43 og rapporterer til Leder forProsjektavdelingen.Mer info se www.u-fondet.noSøknad m/CV sendes innen 31/12 2002 til Utviklingsfondet, Nedregt. 8,0551 Oslo, eller elektronisk til u-fondet@u-fondet.no. Spørsmål om stillingen kan rettes til Utviklingsfondet,tlf 22 35 10 10 , v/ Svend T. Skjønsberg eller Arvid Solheim.

Vi har ledige stillinger som Programme Managers innenfor våre utviklingsprogram i Angola og Rwanda. Se www.folkehjelp.no for informasjon.

NORSK FOLKEHJELP

bistandsaktuelt • 10/2002 FASTE SPALTER . 23

... JA, jeg vil ha et gratis-abonnement på Bistandsaktuelt. Navn:........................................................................................

Adresse: ..................................................................................

Postnr./sted:.............................................................................SENDES TIL: bistandsaktuelt ,

NORAD, boks 8034 Dep., 0030 Oslo. Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.com

Er du opptatt av 3. verdenspørsmål? Er du interessert i å lese om den økonomiske og politiske utvikling, om de mange små skritt for å unngå sultkatastrofer og krig, om vanlige mennesker som gjenvinner troen på fremtiden? Vil du gjerne følge med i de bistandspolitiske og bistands-faglige debattene? Nå har du muligheten.

FOTO: INGER A. HELDAL FOTO: INGER A. HELDALFOTO: PER KR. LUNDEN

Litt mer enn krig og katastrofer…

1.USAs utenriksminister ColinPowell.

2.Kampala.

3.Swahili-kulturen.

4.Konfusianisme, taoisme ogbuddhisme.

5.Madagaskar.

6.Malawisjøen.

7.Religiøs student.

8.Sju.

9.Fredag.

10.Regler for hva jøder kan spise.

11.De små Sundaøyene.

12.Åsne Seierstad.

13.Bangladesh.

14.K2 (8611 m.o.h.).

15.Kinesere.

16.Knesset.

17.Tamiltigrenes forhandlingslederunder de pågående fredsfor-handlingene.

18. Bagdad. (Ett av SaddamHusseins palasser.)

19. Afghanistan.

20. PLO.

Alt riktig: Les spørsmålene før svarene – ikke omvendt!

15-19: Verden trenger deg.

10-14: Du kan se framtiden lyst i møte.

5-9: Ikke så verst.

1-4: Din interesse for globale spørsmål er kanskje av ny dato?

0: Utenriksdepartementetsaspirantkurs er kanskje ikkedet du burde søke på i år?

Spørrespalten er laget av Caroline Hvidsten

Har du skiftet jobb? Kontakt redaksjonens Nytt om navn-medar-

beider på e-post: anne@sorvis.no eller på telefon 37 14 81 94.nytt om navn?

Harald Smedsrud(57) tiltrer stillingensom programleder forNorsk Folkehjelpsnye mineprogram påSri Lanka rett overnyttår. Programmetgjennomføres i etnært samarbeid med

Tamil Rehabilitation Organisation.Mineryddingen er en forutsetning fortilbakevending av flyktninger og interntfordrevne, som igjen er et viktig ele-ment for å oppnå politisk stabilitet ognormaliserte forhold. Smedsrud tar per-

misjon fra sin stilling som rådgiver forSørøst-Asia i Norsk Folkehjelp.

Dag Terje Andersen(45), tidligere stor-tingsrepresentant, eransatt som ny innen-landssjef i NorskFolkehjelp. Han til-trer stillingen vedårsskiftet og går inn iledergruppen i NorskFolkehjelp.

Øyvind Dahl og Hans Roger Selnes ervalgt til henholdsvis leder og nestleder i

den nystiftede organisasjonen «Venn-skapsforeningen Norge-Madagaskar».Foreningen, som skal fremme samar-beid og vennskap mellom de to lan-dene, ble stiftet på et møte i Oslo lør-dag 19. oktober. Øyvind Dahl er gene-

ralsekretær i Norsk Misjons Bistands-nemnd og professor II i kulturkunn-skap. Dahl er født og oppvokst på Ma-dagaskar, og har undervist seks år veden lærerskole i landet. Hans Roger Sel-nes er veterinær og bosatt i Namsos.Han har tidligere arbeidet med NO-RADs husdyrprosjekt FIFAMANOR påMadagaskar.

Jan Gerhard Lassen, avdelingsdirektør,er utnevnt til ambassadør i Brasil.

Jan Ole Grevstad, byråsjef, er utnevnttil avdelingsdirektør i Utenriksdeparte-mentet.

Svarhvem? hvor? hva i all verden?

Det siste året har verdensamfunnet brukt 10 milliarder dollar på åbombe i Afghanistan - ti ganger mer enn det som er brukt påhumanitær hjelp. På Flukt Tema nr. 3, 2002 tar opp problemene somhar møtt de hjemvendte flyktningene og gir en kort innføring i bak-grunnen for konflikten og en kritikk av det internasjonale samfunnetsløftebrudd.

Bestilles på http://www.nrc.no

Foto

: Run

e E

rake

r, D

esig

n: fe

te ty

per

Sekretariatsleder for Senter for demokratistøtteSenter for demokratistøtte ble opprettet i 2002. Formålet erå få politiske partier på Stortinget til å engasjere seg idemokratibygging i samarbeid med søsterpartier i Norgeshovedsamarbeidsland og andre samarbeidsland. Senteretopererer i nært samarbeid med det nye Fredskorpset.

Krav til stillingenn Høyere utdannelse – helst innen bistand / utviklings-arbeid / menneskerettighetsarbeidn Beherske engelsk – skriftlig og muntlign Gode samarbeids- og kontaktskapende evnern Tverrkulturell kompetanse, evne til å kommunisere med partier i Sørn Erfaring fra reise / arbeid i utviklingslandn Erfaring fra organisasjonsarbeid n Stor arbeidskapasitet

Sekretariatsleder, i prøveperiode på 3 år

Sekretariatslederen vil tilrettelegge arbeidet i senteret og erunderlagt et Råd bestående av representanter for de politis-ke partiene i Norge og forskningsmiljøene NUPI, CMI ogInstitutt for menneskerettigheter. Arbeidet går ut på å tilret-telegge initiativ for nye prosjekter, saksbehandle søknaderom tilskudd, samt å følge med i utviklingen av prosjektersom har mottatt tilskudd. Leder utarbeider forslag tilarbeidsplaner, budsjett, samt strategier for saksområderRådet ser som viktige.

For ytterligere opplysninger kontakt Rådets leder,Kathrine Raadim på telefon 24 14 40 13 eller 911 31 844. Kort søknad med CV sendes Senter for demokratistøtte,c/o Fredskorpset, postboks 8055, Dep. 0031 Osloeller på e-mail til knut.jostein.berglyd@fredskorpset.no. Telefon Fredskorpset: 24 14 57 00 eller generalsekretærTor Elden 415 13 164.

Søknadsfrist: 2. januar 2003

Tøff hverdag i LesothoFunksjonshemmede kjemper for like rettigheter

MASERU (b-a): Skole ogarbeid er ingen selvfølge forbarn og unge med funksjons-hemming i Lesotho. – Fordommene mot funk-sjonshemmede har langtradisjon. Regjeringen måderfor ta ansvar, menerPalesa Mphohle.

• I LESOTHO: GØRIL TRONDSEN BOOTH

Mphohle er leder for LSMHP - Lesot-ho Society of Mentally HandicappedPeople. Organisasjonen har tatt ut-fordringen ved å trene opp foreldretil å drive aktiv lobbyvirksomhetmot departementene. Med støtte fraNorges Forbund for Utviklingshem-mede (NFU) holder LSMHP semina-rer for foreldrene for å bevisstgjøredem om deres og deres barns rettig-heter. De blir også forberedt på åmøte autoriteter og profesjonelle ogdrillet i kommunikasjon, forhand-ling og lederskap. Utfordringen kanvære landsbyhøvdingen, skolestyr-et, helsemyndighetene, distrikts-administrasjonen eller departe-mentene.

– De fleste statsrådene i de ulikedepartementene kvier seg for å taansvar for saker som omhandlerfunksjonshemming. Foreldre iLSMHP bruker masse tid og energisom kasteball mellom kontorene,sier Mphohle, som selv har en sønnpå 15 år med sterk utviklingshem-ming.

Lærlingeplass. Pilo Mseti (26) an-strenger seg for å holde seg alvorlig,men ansiktet revner i et smil. En OL-mester på pallen kunne ikke settlykkeligere ut. Kelebona Mtshihlele(28) klapper ham kameratslig påskulderen og nikker anerkjen-nende. Det er en viktig dag i dag forde to unge mennene. I dag skal deha sitt første møte med sin nye ar-beidsplass!

Vi er i et møbelverksted i Maserui Lesotho. Pilo skal få opplæring avsin nye kollega, Khatolisane Nku, i åsnekre møbler. Eieren er ikke innefor øyeblikket, men alt er klart for åintrodusere Pilo for verkstedet.

– Det har vært vanskelig å finnetid, sier Mr. Nku.

– Når det er mye å gjøre, har viikke tid til noen opplæring. Og nårdet er lite å gjøre, er det ikke penger,sier han.

Men nå er dagen her for Pilo.Gjennom ungdomsprosjektet haner med i, har han fått tilbud om lær-lingeplass på møbelverkstedet.

Khatolisane Nku tar opp et tre-stykke, skrur skrustikka godt påplass og lar høvelen gli over den ruekanten før han overrekker verktøyettil en utålmodig ventende Pilo.

– Jeg er klar! utbryter Pilo, somser spesielt fram til å skjære materi-aler på verkstedet.

– Jeg gleder meg virkelig til dette!

VISSTE DU AT...Antall mennesker som lever med hiv i verden i dag anslås å ha økt til 42 millioner – opp fra 40 millioner på slutten av 2001.

Kilde: UNAIDSsist

e Den som pleier å si: «jeg spør ikke andre», er ikke klok.

Ordtak fra Gandafolket (Uganda).

Konsentrert tar han fatt på opp-gaven – det første høveltaket mot etnytt stuebord og kanskje en ny fram-tid.

Fordommer. Lesotho er i likhet medmange andre land i det sørlige Afri-ka et fattig land. Fattigdommengjenspeiler seg ofte i mangel på ut-dannelse og arbeid. Den gjør detekstra vanskelig å ta vare på men-nesker med spesielle omsorgsbehov.Lange vanskelige dager for å klare åskaffe mat på bordet til hele famili-en suger krefter

Mødrene er ofte både forsørgerog omsorgsperson for barna. Ofte erdet vanskelig å få avlastning for etbarn med utviklingshemming.Mange er fremdeles av den oppfat-ningen at funksjonshemming er enstraff fra Gud eller forfedre, noe sombidrar til fordommer. Dette hartvunget mange foreldre til å holdebarna skjult i frykt for at de skalbringe skam over familien.

– Hvis en ikke aksepterer situa-sjonen selv, vil ikke andre gjøre detheller, sier Palesa Mphohle.

LSMHP lærer foreldre å se barnamed nye øyne – at de er ikke annerle-

des enn andre barn foruten om be-hovet for ekstra omsorg. Foreldreneskammer seg ikke lenger over bar-na, dermed er de også i stand til åmobilisere nye foreldre og gi demden oppmuntringen og støtten detrenger.

Spesialpedagogikk. Den nye regje-ringen fra 1998 lovet fri utdannelsetil alle, også til barn med utviklings-hemming. I dag har over 60 skolerintegrert barn med utviklingshem-ming, men kvaliteten på utdanning-en er diskutabel. Hva med de barnasom har behov for spesialundervis-ning?

– Problemet vårt er at lærerneikke er trent til å hjelpe barn medutviklingshemming, sier rektor påskolen, Mateboho Moshapane.

– Ingen av lærerne på vår skolekan spesialpedagogikk, men de vilgjerne lære, sier hun.

Ett av lokallagene i LSMHP harlaget en liste over alle barn i lands-byen med spesielle behov og sendtden inn til utdanningsmyndighe-tene. Håpet er at det settes av pengertil videreutdanning av lærere. Detteer en kampsak for lokallaget, og en

av de tingene de ønsker å ta oppmed sin lokale stortingsrepresen-tant.

Få tilbud. Det er få tilbud for demange unge med utviklingshem-ning i Lesotho. Det er ikke mangesom har bruk for dem, og dageneblir ofte lange og ensformige. MenPilo og Kalebona har blant annetonsdagene å se fram til. Hver onsdagmøtes 15-20 ungdommer fra Maserutil Youth Development Project (YDP)arrangert av organisasjonen LSMHP- Lesotho Society of Mentally Handi-capped Persons. Her møtes de forulike aktiviteter og for fellesskapet.Visjonen er å integrere ungdom-mene i arbeidslivet og samfunnetgenerelt, gi dem selvtillit og kon-troll over sine egne liv.

I dag skal YDP velge en represen-tant som skal være med på en storworkshop for barn; «Alle barns ret-tigheter» arrangert av Save the Chil-dren UK, UNICEF og myndighetene.Lesotho har nettopp undertegnetoppropet «A world fit for children»som FNs spesialsesjon for barn utlys-te i vår. Ti barn fra hvert distrikt ilandet skal samles i en hel uke i Ma-seru for å utarbeide et dokumentsom skal legges fram for regjering-en. Hva mener barna at myndighe-tene skal ta med i sine planer ogbudsjetter?

Gi folk en sjanse. Pilo og Kelebonaer ikke barn lenger. Men også detrenger en spesialordning for å få etbein innenfor i arbeidslivet. LSMHPhenvender seg til vanlige bedrifter,ikke vernede arbeidsplasser når desøker om lærlingplasser. I en periodepå tre-seks måneder skal Pilo og Ke-lebona arbeide som snekkerlærlingog skomakerlærling. Med lønn. Det-te er ikke veldedighet. Det langsikti-ge målet er at myndighetene skalkomme inn med støtteordningerslik at prosjektet kan bli langvarig.

Skomakeren Antonio Gonzalveser en av bedriftslederne som harinngått lærlingeavtale med LSMHPog Kelebona.

– Folk trenger en sjanse, sierGonzalves.

LES

OTH

O

FAKTA:

n LSMHP – Lesotho Society ofMentally Handicapped Personsble startet i 1992 av en gruppeforeldre med Palesa Mphohle ispissen.

n I dag er de mange hundremedlemmer og lokallag i syv avlandets ti provinser og de repre-senterer Lesothos eneste rettig-hetsorganisasjon for menneskermed utviklingshemning. Sam-men kjemper de for at barnaderes skal få delta i samfunnetsom alle andre.

n Organisasjonen støttes avblant andre Norsk Forbund forUtviklingshemmede (NFU).

’’Hvis en ikkeaksepterersituasjonenselv, vil ikkeandre gjøredet heller.

Palesa Mphohle,leder for LSMHP.

B I S T A N D S A K T U E L T , B O K S 8 0 3 4 D E P . , 0 0 3 0 O S L O . T L F . 2 2 2 4 2 0 4 0 / 2 2 2 4 2 0 6 4 . F A X : 2 2 2 4 2 0 6 6 .

–Jeg gleder meg virkelig til dette, sier Pilo Mseti. Her får han opplæring i snekkerverkstedet av kollegaKhatolisane Nku. FOTO: GØRIL TRONDSEN BOOTH