Univers nr. 2 / 2012

Magasin fra Universitetet i stavanger nr. 2–2012

tar grep for god velferdUiS, UiA og UiN tar nasjonalt ansvar for profesjons-fag. En forskerskole for helse, velferd og utdanning skal gi gode velferdsløsninger for framtiden.

Dyr kontantstøtte

Kontakt med døde

arkeologi tar tid

fra Uis til nasa

Aktuelt rektor

Forskningsrådet har lyst ut midler til nye nasjonale forskerskoler. Hensikten er blant annet å styrke forskerutdanningen innenfor

faglige spesialiseringer som vil stå sterkere ved at flere institusjoner samarbeider. Etablering av nasjonale forskerskoler relatert til profesjons-utdanninger er særskilt understreket i utlysnings-teksten. UiS er med på flere søknader.

I en ny stortingsmelding fra i år – Utdanning for velferd. Samspill i praksis – påpekes det at Norge trenger nye helse- og sosialfaglige utdanninger som er bedre tilpasset samfunnets behov. Skal vi klare å utdanne mange nok kvalifiserte hender i helsesektoren og mange nok gode lærere, må nye grep tas. Universitetene i Stavanger, Agder og Nordland har tatt nasjonalt ansvar og inngått en forpliktende samarbeidsavtale om en forsknings-basert videreutvikling av de mest sentrale utdan-ningene som omtales i meldingen.

Dette universitetsnettverket går nå sammen om å lage en praksisnær og tverrprofesjonell forsker-skole for helse, velferd og utdanning med UiS som vertsinstitusjon. Målet er blant annet å kunne gi framtidas velferdstjenester tilstrekkelig tilgang på relevant kunnskap og kompetanse av høy kvalitet

Helse, velferd og skole er også fagområder som bør sikres rask oppbygning av forskningskompetanse nasjonalt. Dette bør også skje gjennom tilførsel av nye stipendiat- og postdoktorstillinger til de tre

universitetene fra de aktuelle fagdepartementene i årene framover. Det er nødvendig for utvikling av velferdsstaten.

UiS blir storebror når tre universiteter og åtte høgskoler sør, øst og vest i Norge går sammen om en forskerskole for teknologi. Målet er å skape mer robuste forskningsmiljøer rundt om i landet og å styrke bredden i forskningen. Slik vil ph.d.-utdanningene bli mer attraktive. Hensikten er også å styrke det faglige nivået i ingeniørutdan-ningene. På denne måten vil Norge ha mulighet til å imøtekomme det store behovet for flere ph.d.-stipendiater i ingeniør- og teknologifag.

Reiselivsbransjen er i en brytningstid. En stor andel rapporteringer og analyser innenfor nærin-gen blir gjort av ikke-forskere, og flere utdan-ninger har til nå ikke vært forankret i forskning i særlig grad. UiS og forskerne som er tilknyttet 100-årsjubilanten Norsk hotellhøgskole, leder an når fagmiljøene i Norge går sammen om å danne en solid forskerskole for reiseliv. ■

Samarbeider om forskerskoler

«Målet er å skape mer robuste forskningsmiljøer

rundt om i landet og å styrke bredden i forskningen.»

Marit boyesen rek tor

Innhold

tema: forskerskole 4 tar nasjonalt profesjonsansvar 6 Samler teknologimiljø i sør 7 Styrker reiselivsforskning

aktuelt 8 kronikk: Mobbedebatt på sidespor 9 Musea satsar saman10 Jobberfaring med kamskjelldata 11 ordbok som app

forskning12 dyr kontantstøtte for mor14 noreg ei sinke i ruspolitikken15 kvinner med fødselsangst16 Barnas parlament18 Frå gravhaugen til Facebook 20 Barn bedre med former enn med tall 20 Utbygger må vente på arkeologene

24 oppdrettsnæringen på frammarsj 26 Profil: tor Austad

utdanning28 romfarten er filosofisk

nyskaping30 UiS flinke på kommersialisering

alumni31 Stavangers sosiale samvit

kulturelt32 På nett: kopinor-monopol32 Viser studentene sanseverdenen34 Spor i jord: Pilspiss 34 ord under lupen: Metatese35 kalender

16 Lunsj i barnehagen: barnas parLaMent

2 univers nr. 2–2012

Det er flere grunner til at forskere bør spre sine forskningsresultater og være aktive debattanter i det offentlige rom.

De to mest åpenbare er at det bidrar til en opplyst samfunnsdebatt og til økt kompe-tanse i befolkningen. Tilsvarende er det vik-tig at samfunnet og beslutningstakerne lytter til innspill fra fagfolk med forskningsbasert kompetanse på det aktuelle området debat-ten dreier seg om.

Mobbing i skolen er et aktuelt tema i sam-funnsdebatten. I diskusjonen deltar politi-kere, forskere, lærere, skoleledere, elever, for-eldre og folk flest. I denne utgaven av Univers har førsteamanuensis Sigrun K. Ertesvåg og senterleder Unni Vere Midthassel ved Senter for atferdsforskning ved UiS en kronikk om mobbedebatten.

Det er i ferd med å etableres en myte om at programmer mot mobbing ikke virker. Myten oppstår fordi vi ikke skiller mellom programmene i seg selv og i hvilken grad sko-lene klarer å ta i bruk programmene. Ertesvåg

og Midthassel mener derfor at debatten om tiltak for å forebygge og redusere mobbing er på et farlig sidespor.

UiS-forskerne argumenterer for at redska-pene som programmene tilbyr, må tas i bruk. Skolene må prioritere arbeidet, og det kreves et samstemt arbeid mellom tilsatte, elever, foreldre og skoleeiere.

Politikere, skolefolk og andre deltakere i mobbedebatten bør lytte til UiS-forskerne og den forskningsbaserte kunnskapen de for-midler. Konsekvensen av ikke å være lydhør kan bli at kampen mot mobbing svekkes. Vi kan risikere at tiltak som har høyst usikker effekt, blir prioritert. De mange elevene som mobbes i norsk skole, kan få det verre. Ingen ønsker en slik utvikling.

Politikerne har et særskilt ansvar for å føre debatten inn på rett spor og påse at redskaper mot mobbing med dokumentert effekt blir tatt i bruk på riktig måte. ■

Lytt til mobbeforskerne ved UiS

«Konsekvensen av ikke å være lydhørkan bli at kampen mot mobbing svekkes.»

anne seLnes Strategi- og kommunikasjonsdirektør ansvarlig redaktør

MAGASIN fraUniversitetet i Stavanger

MAGASINet produseres av strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS fire ganger i året og synliggjør universitetets forskning, formidling, undervisning og samarbeid. Ved å målbære strategiske budskap skal Univers bidra til at Universitetet i Stavanger når sine mål

ANSvArlIG redAktør: Anne Selnes [email protected]

redAktør: Karen Anne Okstad [email protected]

redAkSjoN: Alexandra HalsanElisabeth HovlandSilje StangelandLeiv Gunnar LieRagnhild Nordahl NæssElin NybergHåkon Hapnes StrandTrond Egil ToftPer Lars Tonstad

Ad/deSIGN: Ingund Svendsen

Foto: Elisabeth Tønnessen Morten Berentsen

ForSIdeFoto: Morten Berentsen

trykk: Kai Hansen Trykkeri AS

INterNett: www.uis.no/nyheter/univers

AboNNeMeNt (gratis): [email protected]

ISSN 1893-2355

UIS-vISjoN: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente.

UtvIklINGSIdé 2020: Vi skal være nyskapende og innovative.

Samarbeider om forskerskoler

MILJØMERKET

241

Trykksak

640

univers nr. 2–2012 3

Aktuelt leder

nasjonale forskerskolerI forskningsmeldingen Vilje til forskning (St.meld. nr. 20, 2004–2005) signaliserte regjeringen behovet for å opprette nasjo-nale forskerskoler. I 2008 ble det etablert fem nasjonale forskerskoler. I statsbudsjet-tet for 2012 er bevillingen til slike forsker- nettverk økt med 20 millioner kroner. Økningen skal særlig styrke doktorgrads-utdanningen og forskningsinnsatsen i profesjonsfagene. Søknadsfristen for å få midler til forskerskole er satt til 30. mai. UiS er med på flere søknader.

Fakta


Et av de store spørsmålene er hvordan vi skal klare å skape god velferd også i framtiden. Behovet for kompetente mennesker i skole- og helsesektoren er formidabel i tiårene framover. Som tidligere høgskoler har uni-versitetene i Agder, Nordland og Stavanger en særlig kompetanse i og et nasjonalt ansvar for profesjonsfag og utdanninger til yrkene i velferdsstaten. UiA, UiN og UiS har derfor satt i gang et samarbeid for å styrke utdan-ning og forskning i skole-, helse- og sosialfag. Nå ønsker universitetstrekløveret å etablere en praksisnær, tverrprofesjonell forskerskole for helse, velferd og utdanning.

– Profesjonene må utvikles, virksomhe-tene må utvikles, og forskernes metodikk og

teori må utvikles, sier professor Febe Friberg ved Institutt for helsefag ved UiS.

Hun leder arbeidet med å etablere en felles forskerskole for helse-, velferd- og utdanningsfag. Ved å slå sammen de ulike disiplinene ønsker universitetsnettver-ket å bedre kunne imøtekomme sosiale og praktiske utfordringer som er felles for profesjonsfagene.

et samfunn i endringFriberg er særlig opptatt av å se profesjonsfa-gene i sammenheng med raske forandringer i samfunnet, og hun mener den tverrfaglige forskerskolen er et nødvendig svar på utfor-dringene velferdsstaten står overfor.

Tema forskerskoler

nYBrottSArBeId: de tre universitetene i Agder, nordland og Stavanger går nå sammen om å etablere en praksisorientert tverrprofesjonell forskerskole for å svare på behovet for økt forskeropplæring og kvalifisering i profesjonsfagene. Professor Febe Friberg ved UiS leder samarbeidet.

Praksisnær, tverrprofesjonell forskerskole for helse, velferd og utdanning

Universitetet i Agder, Universitetet i Nordland, Universitetet i Stavanger, flere høgskoler og forskningssentre går sammen om å lage en praksisnær og tverrprofesjonell forskerskole for helse, velferd og utdanning. Det er et viktig løft for hele velferdsstaten.

tar nasjonalt profesjonsansvar


– Det som er felles for profesjonsfagene, er mennesket – det vil si brukerne, elevene, forel-drene, pasientene og de pårørende. Alle disse menneskene møter i dag en rekke omstillin-ger og forandringer i samfunnet. Dette øker behovet for forskningsbasert videreutvikling av måten vi arbeider på som helsefagarbeidere og lærere: Vi må omstille, forandre og lage nye rutiner og ordninger tilpasset et samfunn som har blitt mer effektivt, mer teknologisk og mer internasjonalt, og som er preget av at folk er påkoblet informasjonsflyten 24 timer i døgnet. Folk har mer kunnskap og krever mer, forklarer Friberg.

Hun mener alt dette virker inn på virksom-hetene i helse- og skolesektoren.

PraksisforbedringSom tidligere ansatt ved Göteborgs universi-tet har Friberg selv mangeårig forskererfaring

fra sykepleievitenskap. Nå jobber hun og kol-legene ved UiA, UiN og UiS fram det som skal bli en ny programerklæring om fors-kning på praksisfeltet.

– Samfunnet i dag krever komplekse forskningsmetoder hvor vi ikke lenger bare beskriver, men faktisk griper inn i praksis-feltet for å forbedre det, basert på den fors-kningen vi gjør. Det gjelder både i skole- og helsesektoren, sier Friberg.

Hun gir et eksempel: For å kunne lage til-passet og godt brosjyremateriell for pasienter som skal ta en tykktarmsoperasjon, må man gjøre både kvalitative og kvantitative stu-dier, følge et visst antall pasienters møte med blant annet leger, anestesileger og sykepleiere og prøve ut og måle effekten av kommunika-sjon og brosjyremateriell.

– Denne type aksjonsforskning, eller sna-rere komplekse intervensjoner, utføres ved at den som forsker, er tett på virksomheten eller området det forskes på. Vi snakker gjerne om praksisnær forskning. En slik forskning skal ha en umiddelbar påvirkning på forsknings-området. Det handler om å finne løsninger på menneskers praktiske problemer i en vir-kelig situasjon, sier Friberg, som også legger til:

– Forskningsresultatene skal omsettes i handling, og vi må vise at forskningen vår har effekt.

Nye måter å samarbeide påMålet med satsningen til de tre universitetene er å øke antall ph.d.-studenter, slik at de skal kunne ta for seg komplekse studier og styrke forskningsorienteringen i utdanningen.

– Vi skal styrke stipendiatene i metode-bruk og forskning på dette feltet. Vi skal lage kurs som er attraktive for stipendia-tene og forberede dem til internasjonal nettverksbygging og en forskerkarriere, sier

Friberg. Hun legger til at forskerskolen vil muliggjøre økt gjennomstrømming av kandidater.

Men forskerskolen dannes ikke for stipen- diatenes og forskernes skyld alene, det hand-ler om å utbedre og utvikle viktige sam- funnsområder.

– Profesjonene vil tjene på forskerskolen ved at vi vil etablere en felles forståelse for konkrete problemer man møter på i praksis-feltet. Vi vil blant annet kunne etablere nye måter å samarbeide på, sier Friberg.

Hun trekker også fram samfunnsnytten ved en bedre forståelse av yrkesidentitet og rollefordeling i sektorene.

– Samfunnet vil bli bedre i stand til å imø-tekomme utfordringer som krever samarbeid på tvers av yrkesgrupper og disipliner, påpe-ker professoren.

I sterk vekstInstitutt for helsefag ved UiS er i sterk utvik-ling. Instituttet jobber tverrfaglig og har for-utsetninger for å gripe fatt i komplekse pro- blemstillinger.

– Vi har i dag 30 stipendiater knyttet til oss på områder som pasientsikkerhet, mestring av kronisk sykdom, samfunnsvitenskapelig rusforskning, pårørendeforskning, profesjo-nelle relasjoner, helseetikk og vitenskaps-teori. Vi har også den fordelen at vi har en profesjonsutdanning i bunnen. Her kan man følge hele utdanningsløpet fra grunnutdan-ninger til forskerutdanninger i helsefag, sier Friberg.

Hun mener det gir gode muligheter både for en praksisnær forskning og for en fors-kningsbasert videreutvikling av praksis, noe det er stort behov for. ■

Tekst karen Anne okstad Foto Morten Berentsen

Tema forskerskoler

Forskningsresultatene skal omsettes i handling, og vi må vise at forskningen vår har effekt.

Febe Friberg, professor ved Institutt for helsefag ved UiS

Samfunnet vil bli bedre i stand til å imøte-komme utfordringer som krever samarbeid på tvers av yrkesgrupper og disipliner.

Febe Friberg, professor ved Institutt for helsefag ved UiS

initiativtakere: Universitetet i Agder, Universitetet i Nordland og Universitetet i Stavanger

Utdanning for velferd: samspill i praksisI St.meld. nr. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd: Samspill i praksis påpe-ker regjeringen at norge trenger nye helse- og sosialfaglige utdanninger som er bedre tilpasset samfunnets behov. regjeringen foreslår blant annet å opp-rette nasjonale forskerskoler for å styrke doktorgradsutdanningene og fors-kningsinnsatsen i profesjonsfagene. Som et svar på stortingsmeldingen tar UiA, Uin og UiS nasjonalt ansvar og lager en tverrprofesjonell forskerskole for helse, velferd og utdanning. Flere høgskoler og forskningssentre deltar.


UiS går nå sammen med ni andre høgskoler og universitet for å danne en nasjonal pro-fesjonsrettet forskerskole for teknologi. Alle deltakerinstitusjonene tilbyr treårig ingeni-ørutdanning. Halvparten av dem tilbyr også ph.d.-utdanning.

– UiS er sammen med Universitetet i Agder og Universitetet for miljø- og biovi-tenskap med på å trekke opp de andre insti-tusjonene. De høgskolene som ikke tilbyr ph.d.-utdanninger, skal gjennom forskersko-len forsterke den forskningsbaserte under-visningen sin, sier dekan Ole Ringdal ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Han er en av initiativtakerne og en dri-vende kraft for samarbeidet som skal styrke profesjonsutdanningen i teknologi.

Han viser til en evaluering av ingeniør-utdanningen fra 2008 hvor det går fram at

mange av ingeniørutdanningene i Norge mangler forskerkompetanse. Forskerskolen som nå dannes, er et svar på evalueringen som er gjort av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

– Dette gjør vi for å styrke det faglige nivået på alle nivå i ingeniørutdanningene, ikke bare på forskernivå. Ved å samle teknologimiljø-ene sør for Dovre i et fellesskap, vil vi få større faglig bredde og slik styrke profesjonsutdan-ningen hos alle institusjonene, sier Ringdal.

Flere stipendiaterRingdal mener forskerskolen vil føre til en rekke gunstige virkninger, blant annet vil det gjøre fagmiljøene i stand til å ta imot flere stipendiater i teknologiske fag.

– Vi utfordrer myndighetene til å opprette flere ph.d.-utdanninger. Som en nasjonal

forskerskole for tek-nologi blir vi et viktig verktøy for myndig-hetene i kampen for å levere nok ingeniører til samfunnet, og sær-lig høgt utdannende ingeniører med spesi-alkompetanse, påpe-ker dekanen.

Med en styrking av ingeniørutdanningen

vil man også kunne rekruttere enda flere gode kandidater til ph.d.-utdanningen blant de rundt 10 000 teknologistudentene som institusjonene har til sammen.

Stor teknologiallianseSamarbeidet er langt fra ferskt. Med såkalte SAK-midler fra myndighetene begynte uni-versitetene i Stavanger og Agder i 2009 et samarbeid om forskerutdanning sammen med høgskolene i Telemark og Gjøvik. Alle de fire institusjonene tilbyr doktor-gradsutdanninger i teknologi. Ettersom Norge har et stort behov for kompetanse

Kongsvinger

MossKongsberg

SkienLarvik

Mandal

Førde

OSLO

KRISTIANSAND

BERGEN

STAVANGER

Sandnes

Flekkefjord

Ringebu

Evje

Haugesund

Sogndal

Gjøvik

Drammen

Tønsberg

Gol

Rena

Geilo

Halden

Kragerø

Grimstad

Innbygda

Arendal

Askim

Voss

Valle

Fagernes

Øvre Årdal

Odda

Lillestrøm

Elverum

Lillehammer

Sarpsborg

Teknologimiljøene sør for Dovre samles

SAMler SeG: Universiteter og høgskoler sør, øst og vest i landet samler seg og viser muskler med sine rundt 10 000 teknologistudenter og nær 300 stipendiater.

Med dette samarbeidet skal vi sikre faglig bredde og dybde i det vi holder på med.

ole ringdal, dekan ved det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS

Teknologimiljøene i sør, øst og vest går nå sammen om en nasjonal forskerskole for teknologi. Satsingen skal gi Norge flere høyt utdannede i teknologi og de ingeniørene landet trenger.

ole ringdal, dekan


på førstestillingsnivå, inviterte partnerne i tillegg med seg en høgskole hver. Disse til-byr ikke doktorgrad i teknologifag, men har behov for å bygge opp kompetanse. Slik ble høgskolene i Buskerud, Gjøvik, Bergen og Stord/Haugesund med i alliansen.

Nå har også en annen gruppering ønsket å delta, nemlig Oslofjordalliansen, med Uni-versitetet for miljø- og biovitenskap, Høg-skolen i Østfold og den nevnte Høgskolen i Buskerud.

– Med dette samarbeidet skal vi sikre fag-lig bredde og dybde i det vi holder på med. Slik vil kvaliteten på forskerutdanningene og valgmuligheten for den enkelte ph.d.-student bli større, uansett om han eller hun befinner seg i Haugesund eller på Gjøvik.

UiS er storebror– UiS har flest ph.d.-stipendiater i ingeniør- fag og teknologi og er storebror i dette samar-beidet. Nå skal vi dele kompetansen vår med høgskolene i regionen. Vi har for eksempel gode ph.d.-programmer som er aktuelle for olje- og gassvirksomhet, informasjonstekno-logi og energi, sier Ringdal.

Ett av hovedmålene med nettverket er å styrke relevansen til utdanningen gjennom forsterket industrikontakt. De tematiske områdene for forskerskolen er definert ut fra tverrfaglige industribehov, og ikke ut fra klassiske faggrenser.

– UiS har tradisjon for godt samarbeid med industri og bedrifter. Med våre part-nere skal vi bli et slagkraftig kunnskapsnett-verk som bidrar til både regional og nasjonal verdiskapning, påpeker Ringdal.

Den nasjonale forskerskolen vil arbeide med ulike tematiske områder, som olje og gass, informasjonsteknologi, prosessindus-tri, energi og miljø, velferdsteknologi, tek-nologiledelse, systemer og automatisering, sikkerhet, bærekraftig infrastruktur og bio-teknologi. ■

Tekst karen Anne okstad Ilustr. ole Andre hauge

Tema forskerskoler

Vil styrke reiselivsforskning

UiS leder an når små miljø rundt omkring i landet skal bli store sammen på reiselivsforskning.

nasjonal forskerskole for reiseliv Nasjonal forskerskole for teknologi

SAtSer SAMMen: UiS vil ha med seg ni andre miljøer i norge på veien mot et mer forsknings-basert reiseliv.Foto: Scanpix

Som det desidert største fagmiljøet innen reiselivsutdanning og -forskning har UiS tatt initiativ til en felles søknad om å få opprette en nasjonal profesjonsrettet fors-kerskole for reiseliv. Ni institusjoner er invitert til å delta. Universitetet i Stavan-ger (UiS) tilbyr en doktorgradsutdanning i reiseliv, mens Universitetet i Tromsø (UiT) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tilbyr ph.d.-kurs.

– Reiselivsforskningen i Norge består av et fragmentert miljø med en professor her og en professor der. Behovet for å samles og skape styrke sammen er stort, sier insti-tuttleder Truls Engstrøm ved Norsk hotell-høgskole ved UiS (NHS).

vil heve kvalitetenNorsk reiselivsnæring mangler forsknings-basert kunnskap. En stor andel rappor-teringer og analyser innenfor næringen blir gjort av ikke-forskere. Målet med en forskerskole er å få fram mer forsknings-basert kunnskap om reiseliv, øke antal-let forskere med høg kompetanse på feltet og å heve kvaliteten på forskningen. Ved å samle kursene som allerede fins, blir valg-mulighetene for stipendiatene større og det blir tilbudt flere relevante kurs.

– Forskerskolen skal være et felles forum for utvikling av tenkingen omkring profes-jonsforskning og -utdanning, og den skal koordinere og arrangere kurs og seminarer for både forskere og stipendiater, sier pro-fessor Torvald Øgaard ved NHS.

Han leder arbeidet med søknaden om å få midler til å drive en nasjonal forskerskole og ser for seg en samarbeidsarena som vil

ha stor betydning for utviklingen av reise-livsforskningen i Norge.

I en brytningstidUiS tilbyr hotellfaglig utdanning og reise-livsutdanning. Disse utdanningene har til nå ikke vært forankret i forskning i særlig grad, og var lenge basert på kunnskap man fikk som lærling. Øgaard mener en forsker-skole er særlig viktig for reiselivsfaget fordi næringen er i en brytningstid.

– Profesjonsutøvelsen i reiselivsfaget er basert på praksis, men vitenskapen er disiplindelt. Hvilken kunnskap fra hvilke disipliner er relevant? Trenger vi å utvikle profesjonsspesifikk kunnskap eller effektivt tilpasse og anvende allmennkunnskap fra de grunnleggende vitenskapelige disiplinene?

Øgaard ser for seg at ved å samle miljøene i en forskerskole vil man bli mer effektive i arbeidet med å skape et godt forsknings-grunnlag for næringen.

– Forskerskolen vil bidra til at samfunnet blir bedre til å løse problemer i tilknytning til turisme, og det vil skape et bedre grunn-lag for innovasjon og gründerskap i turist-næringen, avslutter Øgaard. ■

deltAkere: Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Agder (UiA), høgskolen i telemark (hit), høgskolen i Gjøvik (hiG), høgskolen Stord/haugesund (hSh), høgskolen i Bergen (hiB), Universitetet for miljø- og bio-vitenskap (UMB), høgskolen i Østfold (hiØ), høgskolen i Buskerud (hiBu) og Universitetssenteret på kjeller (UnIk)

Forskerskole for petroleumsfagUiS er med i en nasjonal forskerskole for petroleumsfag (nFiP) hvor også ntnU, Uio, UiB, Uit og UniS deltar. den ble etablert i 2010. dette er et koordinert tverrfaglig nasjonalt samarbeid mellom norske universiteter med petroleums-utdanning. nFiP søker også om å få støtte fra Forskningsrådet i denne runden.

det er i ferd med å etableres en myte om at pro-grammer mot mobbing ikke virker, uten at man ser på hvordan skolene har jobbet med programmene.

Myten om program mot mobbingMyten oppstår fordi man ikke skiller mellom pro-grammene i seg selv og i hvilken grad skolene klarer å ta i bruk programmene. debatten om tiltak for å forebygge og redusere mobbing er derfor på et far-lig sidespor. Program mot mobbing tilbyr skolene forskingsbasert kunnskap om hvordan man kan forebygge, avdekke og håndtere mobbing. de tilbyr kunnskap om hvordan skoler kan arbeide systema-tisk, målrettet og samstemt over tid. Målet er å bidra til en helhetlig innsats for å utvikle et læringsmiljø som gjør det mulig for hver enkelt elev å utvikle seg faglig og sosialt. sentralt i arbeidet mot mobbing er styrking av lærer–elev-relasjoner, elev–elev-relasjo-ner og tydelig klasseledelse. likevel må skolene selv arbeide slik at kunnskapen tas i bruk og blir en del av skolens hverdagspraksis.

endring av praksisdet er krevende når en skole skal endre praksis på et så utfordrende område som mobbing. selv når hele skolen er motivert og har satt av ressurser til arbeidet og de voksne ved skolen står sammen i arbeidet, som krever innsats over lang tid, er det vanskelig. dersom disse vilkårene ikke er til stede, er det nærmest umulig å lykkes. Av ulike grunner har en del skoler vansker med å ta i bruk kunnska-pen som programmene tilbyr. resultatene for skoler som melder seg på programmer, varierer da også. forsking viser at skoler som gjennomfører program-mene slik det er forventet fra programutviklerne, reduserer mobbingen.

Programmer mot mobbing rammes av de samme utfordringene som alle tiltak som innføres i skolen. Internasjonal forsking viser at når tiltak med doku-mentert effekt blir satt i verk i skoler utenom strengt kontrollerte studier, blir de ikke implementert med høy kvalitet. det vil si at det vanlige er at skoler ikke gjennomfører tiltakene slik de er planlagt. spørsmå-let blir da hvordan vi kan hjelpe skolene til å ta i bruk den kunnskapen som finnes. det er mye kunnskap hos lærere og skoler i Norge, også om mobbing. Men mange lærere, og skoler, opplever å ha for lite kunnskap om hvordan man i praksis skal forebygge og redusere mobbing og generelt styrke lærings-miljøet for elevene. Hvis de mangler ferdigheter til å handle, blir ikke kunnskapen i tilstrekkelig grad omsatt i praktisk handling.

ny retning trengsHovedutfordringen i arbeidet mot mobbing er ikke å vite hva som virker, og hva som ikke virker, men å bistå skoler i å ta i bruk kunnskapen. den forskings-baserte kunnskapen om forebygging og håndte-ring av mobbing er omfattende. de norske pro-grammene mot mobbing – olweus-programmet og senter for atferdsforskings eget Zero – er utvi-klet gjennom et 30 år langt samarbeid med nor-ske skoler. Grunnen er at man har villet skreddersy tiltakene til utfordringer i skoler over hele landet. det er derimot stort gap mellom den tilgjengelige kunnskapen på feltet og hva som blir omsatt i prak-tisk handling i skoler og klasserom. Programmer mot mobbing med dokumentert effekt er en for-utsetning, men det er ikke tilstrekkelig for å lykkes i arbeidet mot mobbing. skoler må prioritere arbei-det, og det kreves et samstemt arbeid mellom alle tilsatte, elever, foreldre og skoleeiere. det er hva som skjer i de daglige møtene med elevene, som teller. tas ikke de redskapene som programmene tilbyr, i bruk, vil ikke arbeidet lykkes. selv om vi vet hva som skal til for å lykkes, vet vi fremdeles for lite om hvordan vi skal få til den vanskelige prosessen med å omsette kunnskap i praktisk handling. dette er utfordringen myndigheter og aktører innen fors-king må ta tak i.

konsekvenser av mytenNå risikerer vi at vi svekker kampen mot mobbing. faren med debatten om hvorvidt programmene vir-ker eller ikke, er at den fører til mindre oppmerk-somhet om mobbing som fenomen. representative studier fra senter for atferdsforsking viste at fore-komsten av alvorlig mobbing ble redusert med 30 prosent i perioden 2001–2004, parallelt med at Manifest mot mobbing ble underskrevet i 2002 og norske skoler hadde mye oppmerksomhet rettet mot mobbing. I denne perioden deltok svært mange skoler i antimobbeprogrammer. I perioden 2004–2008 økte forekomsten av mobbing igjen, parallelt med at norske skoler rettet mindre oppmerksomhet mot mobbing og færre skoler deltok i program.

Norge har vært et foregangsland innen forsking og tiltaksutvikling mot mobbing og er i førersetet internasjonalt på dette feltet. Påstår man at program mot mobbing ikke virker, kan man flytte oppmerk-somhet fra tiltak som er effektive dersom de blir gjennomført, og over på tiltak som har høyst usikker effekt. I verste fall gjør det vondt verre for de mange titusen elevene i norske skoler som hver uke utsettes for alvorlig mobbing. ■

Ville du anklage lege-middelprodusenten for

ikke å kurere hodepinen dersom du kjøpte Paracet på apoteket, men lot være

å ta den? Antakelig ikke. Likevel er det dette som

skjer i debatten rundt bruken av program

mot mobbing.

Mobbedebatt på farlig sidespor

«Norge har vært et foregangsland innen forsking og tiltaksutvikling mot mobbing og er i førersetet internasjonalt på dette feltet. Nå risikerer vi at vi svekker kampen mot mobbing»

kronikk Førsteamanuensis Sigrun K. Ertesvåg og senterleder Unni Vere Midthassel, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger:


No er dei fem universitets-musea i landet godt i gang med ei samla strategisk forskingssatsing.– Universitetsmusea har ikkje hatt tradisjon for forskingssam-arbeid. Målet er at vi skal byggje nettverk og vere samkjørte i vik-tige forskingsprosjekt, seier for-skingssjef Marianne Nitter ved Arkeologisk museum.

Utvikling av infrastrukturI stortingsmeldinga Tingenes tale frå 2008 blei det føreslått ei satsing på forsking og utvikling ved universitetsmusea i Noreg. Utdannings- og forskingsdepar-tementet stilte i 2009, via Fors-kingsrådet, fem millionar kro-ner til disposisjon for å støtte utvikling av infrastruktur for forskingsprosjekt ved dei kul-turhistoriske og naturhistoriske universitetsmusea.

Dei fem universitetsmusea er Tromsø museum, Vitskapsmu-seet ved NTNU (Noregs tek-

nisk-naturvitskaplege universi-tet), Universitetsmuseet i Bergen, Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo og Arkeolo-gisk museum ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Prosjektet har tre hovuddelar: arbeid med å etablere ein fors-karskole, nettverkskoordinering mot Universitets- og høgskole-

rådet og etablering av forskings-nettverk i arkeologi og museo-logi.

tverrvitskapleg samarbeidArkeologisk museum (AM) ved UiS er fagleg ansvarleg for agrar-nettverket og er med i prosjekt som tek føre seg utmark og pio-nerbusetnad, prosjekt som alle ligg under satsinga for arkeo-logi. Tverrvitskapleg samarbeid er viktig i prosjektet, og museet deltek både med arkeologar og paleobotanikarar.

AM-forskarane Marianne Nit-ter, Grete Lillehammer, Kristine Orrestad Sørgaard og Anne Kari Skår, som arbeider med eit muse-ologiprosjekt, har blant anna skrive artiklar til ei bok om rei-skapar og relasjonar i kunnskaps-produksjonen til musea. Tittelen på boka er Museologi på norsk: Universitetsmuseenes gjøren. Det er Universitetsmuseet i Tromsø som leiar dette arbeidet. ■

Tekst ragnhild nordahl næss

Nylig ble professor Chunming Rong ved Institutt for data- og elektroteknikk på UiS til-delt Innovasjonsprisen for sitt arbeid med nett-skyteknologi. Denne teknologien gjør at man får tilgang til tjenester og informasjon når man trenger dem, uten å måtte kjøpe eller nedlaste programvare. Rongs oppfinnelse (sammen med Gansen Zhao) – Incremental Encryption

– er et matematisk konsept for overføring og deling av data over usikker infrastruktur. Kort oppsummert gir konseptet økt datasikkerhet.

Innovasjonsprisen er en ærespris for for-skingsbasert nyskaping og kommersialisering som deles ut av SpareBank 1 SR-Bank. I tillegg til heder får vinneren et stipend på 50 000 kroner.

Mest produktive institutt Advarer mot avhengighet

Innovasjonspris til Chunming Rong

Musea satsar saman på forsking

VIktIG SAtSInG: Forskingssjef Marianne nitter ved Arkeologisk museum ved UiS synest det er viktig og spennande at universitetsmusea samarbeider om forskingsprosjekt.

Tre prisvinnereUniversitetets kontor for tekno-logioverføring, Prekubator tto, feiret 10-årsjubileum 24. mai. I den forbindelse ble det delt ut tre priser til personer som har markert seg spesielt innen fors-kning og innovasjon over len-gre tid.

tto-prisen gikk til:Malcolm Kelland, professor i kjemi ved UiS. Leder av en større gruppe som forsker på miljøvenn-lige oljefeltkjemikalier. Forsknin-gen hans har vært sentrert omkring såkalte lavdose-hydrathemmere, som benyttes for å hindre dannelse av gasshydratplugger i transportrør for gass og for blandinger av gass og olje.

Sigmund Stokka, forsknings-sjef ved IRIS og leder for senter for boring og brønnforskning for økt utvinning (SBBU). Stokka er idéha-ver til Badger Explorer, som nå er et selskap på børs, og han er også en av idéhaverne til den lovende «hole-in-one»-teknologien som nå blir videreutviklet i samarbeid med oljenæringen og med Norges fors-kningsråd.

Knut Harboe er ansatt ved SUS og har arbeidet med flere innova-sjonsprosjekter. Blant annet utviklet Harboe i løpet av doktorgradsstu-diet en hofteprotese i samarbeid med veilederen sin og teknologi-firmaet Aarbakke Medical. I tillegg har Harboe utviklet programvaren Orplan, som effektiviserer og forbe-drer prosedyrer ved operasjoner.

Alle har hatt innovasjonsprosjekter som har fått finansiering og bistand fra Norges forskningsråds pro-gram Forny, som Prekubator TTO er ansvarlig for i Rogaland.

Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) ved Universitetet i Stavanger var landets mest pro-duktive institutt målt i publikasjonspoeng per årsverk i 2011. Instituttet hadde 5,7 publikasjonspoeng per førstestilling, postdoktor og forsker i 2011.

Senter for atferdsforskning (SAF) ved UiS kommer også godt ut på statistikken. SAF publiserte 4,2 poeng per årsverk i 2011, noe som plasserer senteret på syvendeplass.

IØRP er også på topp dersom man ser på gjennomsnittet for de tre siste årene, noe instituttleder Hans Jacob Fevang gleder seg spesielt over.

– Det er svært godt gjort å være på toppen av publise-ringslisten i Norge ikke bare i fjor, men også basert på gjen-nomsnittlig publisering de siste tre årene, sier Fevang.

Stadig flere ungdommer i Europa klarer ikke kontrollere sitt forhold til rus, sex, spill, teknologi, shopping, kosthold og trening. Gjennom prosjektet «Addictions and Lifestyles in Contemporary Europe – Refraiming Addictions Project» (Alice Rap) skal over 130 forskere fra 25 land utfordre Europas avhengighetspolitikk.

– Mange utvikler en livsstil preget av avhengighet og dette blir en slags erstatning for deres deltakelse i arbeid og utdanning, i familie og i fritidsaktiviteter, sier professor ved UiS, Jan Erik Karlsen, som deltar i prosjektet.

– Vi vil særlig se mer av ulike former for vanemessig atferd, som spilling på internett og overdreven trening. Dette er en slags «myk avhengighet» i kontrast til avhengighet til harde narkotiske stoffer, sier Karlsen.

Foto

: Bad

ge

r Ex

plo

rer A

SA


Aktuelt

Terese Habbestad jobber med miljøforskning mens hun fullfører mastergraden i miljøteknologi. Hun er en av ti UiS-studenter som har fått mulighet som gründer-trainee i vår.

– Det er relevant for studiene mine. Her kan jeg være med og se konkrete resultater av forskningen jeg har vært med på. Det er noe helt annet å jobbe med statistikk når du vet hvor tallene kommer fra, sier Terese Habbestad.

Masterstudenten er trainee hos BiotaTools og får delta aktivt i forskningsaktivitetene til firmaet, som utvikler biosensorer for sann-tidsovervåking av marine dyr og har kom-petanse på bruk av biosensorer og signaltol-king. Sensorer festes til levende organismer for å få ut data. Dette er miljøovervåking og særlig interessant for den delen av oljebran-sjen som opererer i arktiske strøk.

Forskningsprosjektet Habbestad er med på, ser på hvordan kamskjell blir påvirket av miljøendringer i havet. Vannet hentes fra rørledninger som kommer rett fra havet og inn i laboratoriet. Der ligger det 40 kamskjell som blir målt ti ganger hver dag.

– Jeg har bakgrunn fra matte og fysikk, så det har vært veldig lærerikt å få innblikk i biologi. Jeg må jobbe med en litt annen type

statistiske modeller enn det jeg er vant til. Jeg ante ikke at man kunne få så enorme meng-der data ut av kamskjell, sier hun.

Habbestad har siden desember 2011 vært ansatt i 20 prosent stilling gjennom tilbudet fra Iparks Inkubator. Hun jobber en dag hver uke hos BiotaTools og får opplæring av Odd Ketil Andersen, som har jobbet med multi-faglig miljøforskning i 17 år.

– Vi drar god nytte av bakgrunnen hen-nes fra matematikk og statistikk. Det er mye arbeid med å analysere datasettene, sier han.

BiotaTools har fått FoU-midler fra regio-nale forskningsfond, og trainee-ordningen er en del av dette prosjektet. Odd Ketil Andersen mener det gir små bedrifter en god mulighet.

– Dette er en veldig god ordning. Det er en vinn-vinn-situasjon. Jeg har hatt en tilsva-rende trainee tidligere og har bare gode erfa-ringer med det, sier han.

BiotaTools AS ble etablert høsten 2008 og samtidig tatt opp i Iparks Inkubator.

Programmet Gründer trainee støttes av Innovasjon Norge, Statoil, det norske inves-teringsselskapet Energy Ventures og Univer-sitetet i Stavanger.

Til sommeren blir Habbestad ferdig med mastergraden i miljøteknologi, og i til-legg kan hun føre opp et halvt års relevant arbeidserfaring på cv-en. ■

Tekst og foto håkon hapnes Strand

Jobberfaring med kamskjelldata

Konservativ countryIfølge førsteamanuensis Lise Karin Meling ved Universitetet i Stavanger er country en av populær-musikkens mest konservative sjangre.

– Kvinnelige countrymusikere må innordne seg en strengt konservativ tradisjon, både hva tekster og utseende angår, sier Meling.

Temaer i sangene er ofte knyttet til familie og ver-dier som man finner i et kristent hjem. Meling påpe-ker at country er en sjanger dominert av menn. – Menn har ikke bare en stor plass i tekstene, men også bak scenen, i platestudioer og radiokanaler.

Ny offshorebok på engelsk og russisk

InnFØrInG I MArInBIoloGI: Masterstudent terese habbestad får opplæring av odd ketil Andersen ved Biotatools i Mekjarvik.

En ny bok som tar for seg utfordringene i forbindelse med å gjøre hydrokarbo-ner som utvinnes ute på oljefeltene, om til produkter som kan gjøre nytte i samfunnet, foreligger nå både på engelsk og russisk. Boka bærer tittelen Petroleum resources with emphasis on offshore fields. Målet med boka er å øke kunnskapen og forståelsen for de viktigste prosessene i dette arbeidet.

Boka tar også for seg de økonomiske

aspektene, etiske diskusjonene og sikkerhetsmessige utfordringene ved oljeutvinning.

– Jeg ble spurt om jeg ville skrive en bok med et veldig vidt omfang, sier Professor Ove Tobias Gudmestad ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi ved UiS. Boka er utgitt på forlaget WIT Press. Den er skrevet sammen med professor Anatoly Zolotukhin og dr. Erik T. Jarlsby.

Iparks Gründer trainee-program ble satt i gang høsten 2009, og siden oppstarten har 24 studenter hatt deltidsstilling hos ulike Inkubator-bedrifter i Ipark. Programmet gir studenter mulighet til en deltidsstil-ling som lar dem bruke utdanningen sin i praksis og samtidig tjene penger.

Fakta

Aktuelt


Alternativ folkemedisin?Nokon behandlarar innanfor alternativ medisin i Noreg kan oppfattast både som folkelege og som alternative, hevdar religionsforskar Anne Kalvig ved UiS i artikkelen «Alternativ folkemedisin? Om røter og nye skot på det sørvestlandske, holistiske helsefeltet», som kjem i neste nummer av Tidsskrift for kulturforskning.

Kalvig viser med feltarbeidet sitt at det ikkje er så lett å skilje mellom folkelege og alternative behandlarar berre med å sjå på om dei har utdanning i alternativ medisin eller ikkje, og om dei tek betalt for tenestene sine eller ikkje. I artikkelen peikar ho på at ein og same person kan bevega seg mellom det alternativmedisinske og det folkemedisinske området.

til språkleik og gledeHar du leita etter ord for å beskrive lukta på ei vestlandsferje? Eller manglar du ord for å beskrive ungane til naboen? Appen «Or. For deg som ikkje finn ord» kan hjelpe deg.

Nye disputaser ved UiSdet humanistiske fakultetMagne rogne, 27. mars 2012: «Mot eit moderne norskfag – ein studie i norsk-fagets tekstomgrep»

Pål Roland, 18. april 2012: «Implementering av skoleutviklingspro-grammet respekt»

det samfunnsvitenskapelige fakultetMarit Alstveit, 16. mars 2012: «Å være gravid og å bli mor i lys av yrkesaktivitet: en fortolkning av yrkesaktive kvinners og helsepersonells perspektiver»

Elisabeth Lind Melbye, 26. april 2012: «Mat-relaterte foreldre–barn interaksjo-ner: betydningen av barns kognisjoner og foreldres matrelaterte atferd for barns inntak av sunne matvarer»

det teknisk-naturvitenskapelige fakultetMari Mæland Nilsen, 12. mars 2012: «Plasma proteinprofilering av Atlantisk torsk (Gadus morhua) eksponert for produsert vann og alkylfenoler»Marius Sikveland, 23. mars 2012: «Økonometriske analyser av råvarepriser»Jafar Fathi, 28. mars 2012: «Water-based enhanced oil recovery (eor) by «Smart Water» in Carbonate reservoirs»Karène Jacques Jensen, 13. april 2012: «Circadian organisering av nitrogen- og svovelomsetningen i neurospora crassa»Sølvi Natland, 27. april 2012: «Strukturer av nanopartikler utfelt fra fast løsning i metallmatriks»Babak Jafarizadeh, 3. mai 2012: «Simulation Methods for real options analysis in the upstream petroleum projects»

Lesesenteret har lansert ei ordbok som app. «Orboka» er skriven av Kjell Inge Torgersen og Per Henning Uppstad og er språkleik til lutter glede. Orda du får, er ikkje heilt nye. Dei støvar ned langs vegen og i utmarka og døyr ut med gamle folk. Nå får dei eit nytt innhald og eit nytt liv.

Stadnamn gjev assosiasjonar. Assosiasjo-nar til heilt andre ting enn ei bygd i Vest-Agder eller ei gruppe øyar i Nord-Trøndelag. Torgersen og Uppstad byrja å samle på slike stadnamn. Dei såg at her var det mange ord som kunne setje namn på alle dei opplevin-gane, kjenslene og tinga som dei ikkje har hatt ord for, og som dei elles måtte bruke svært lang tid på å forklare.

Nyttige ordSom Emleim til dømes. Ordet er kanskje ukjent, men det kan høyrast ut som om det tyder den særeigne salonglukta av tobakk, kjøttkaker, sveler og diesel som ein finn på mindre ferjesamband i Nord-Noreg og på Vestlandet.

Eller Lysklett. Det er sjølvsagt den strå-lande ideen som kjem like før du sovnar, men som er heilt borte når du vaknar.

Appen oppfordrar deg til å bidra med eigne ord. Får du gode assosiasjonar når du

ser eit skilt langs vegen eller blar i atlasen, så kan du leggje til ordet med di eiga forklaring i appen. Slik kan du hjelpe andre som man-glar dei rette orda, og kanskje gjere språket vårt rikare? ■

Tekst trond egil toft

APP For lÅtt oG lØYe: eit stadnamn som få kjenner til får nytt liv med ein ny app.

Skoleslutt smitterFrafall og sviktende tilknytning er en utfordring i videregående. Hver sjette elev ved videregående sko-ler føler liten tilknytning til skolen og har intensjoner om å slutte, viser en ny studie. Forskerne har påvist at elever som har venner som har sluttet, eller venner med negative holdninger til skolen, er mer tilbøyelige til å ville slutte selv.

Elevene blir også mer tilbøyelige til å ville slutte til dårligere den faglige støtten fra lærerne er. Resul-tatene fra studien tyder på at skolen må arbeide med å finne ut hvilke elever som er utsatt for negativ ven-nepåvirkning, og iverksette tiltak som knytter dem sterkere til skolen.

Studien er gjennomført av førsteamanuensis Ingunn Studsrød ved Institutt for sosialfag og profes-sor Edvin Bru ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Aktuelt


– Halvparten av mødrene som reduserte arbeidstida si som følgje av kontantstøtta, var ikkje tilbake i full jobb igjen då barnet var fire år og dei ikkje lenger hadde krav på kontantstøtte, seier forskar Nina Drange ved Statistisk sentralbyrå.

I studien har Drange teke føre seg alle foreldre som fekk sitt yngste barn i 1998, og som ikkje etterpå har fått eitt nytt barn. Dette var då dei første foreldra som kunne nytte ordninga då barnet var eitt og to år.

Drange har samanlikna arbeidstilbodet til denne gruppa med arbeidstilbodet til mødrer som fekk barn født i 1995, altså tre år før kontantstøtta blei innført. Studien har ho gjort saman med økonomiprofessor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Forskinga er ein del av Drange sitt doktor-gradsarbeid ved UiS der ho har sett nærare på korleis velferdsordningar for barnefami-

liar påverkar mødrer og fedrar si deltaking i arbeidslivet.

Fanga i heimenForskinga viser altså at mange mødrer også jobbar mindre når barnet er fire og fem år og mødrene ikkje lenger har rett til kontant-støtte. Det er først når barnet har fylt seks år, at mødrene kjem tilbake i jobb for fullt.

– Kontantstøtteordninga har dermed hatt ein utilsikta effekt. Sjølv om ein på førehand hadde sett for seg at fleire mødrer ville trek-kje seg ut av arbeidslivet i perioden med kontantstøtte, har ein ikkje kalkulert med at mange av desse mødrene heilt eller delvis blir borte frå jobb også etter at barnet har fylt tre år, seier Drange.

Summen av velferdsordningane som skal gi familiar meir fleksibilitet, kan slik sett bli ein bumerang for kvinner. Kvinnene kan fort ende opp som minstepensjonistar, for oftast er det mødrene som nyttar seg av både lange fødselspermisjonar, kontantstøtte og deltidsarbeid.

– Kvinner sakkar akterut på arbeidsmark- naden fordi det oftast er dei som nyttar desse ordningane. Kvinnene får fort hovud-

ansvaret i heimen og går dermed glipp av dei viktige goda og den viktige læringa i arbeids-livet, meiner Drange.

Lurt med deltidI studien har Drange også sett nærare på mødrer med høgre utdanning og mødrer utan utdanning som var i full jobb før kon-tantstøtteperioden. Ho har også samanlikna mødrer som tente godt, og mødrer som tente lite.

– Dei fyrste åra etter tida med kontant-støtte, når barna er to og tre år, er det lite som skil desse ulike gruppene av mødrer. Dei fleste mødrene held på ei deltidsstilling,

Dyr kontantstøtte for kvinnerKontantstøtta gjer at norske mødrer fort kan bli sinker i arbeidslivet. Fersk forsking viser nemleg at mange kvinner også jobbar redusert i fleire år etter at kontantstøtteperioden er over.

Endringar i kontantstøtta Frå 1. august 2012 kan ein ikkje lenger få kontantstøtte for å vere heime med to-åringar. Kontantstøtta utgjer 3 303 kroner per månad. Endringa har ført til at nokre kommunar har valt å finansiere ordninga sjølve gjennom kommunal kontantstøtte.

Fakta

FANGA I HEIMEN: Kvinner får fort hovudansvaret i heimen og går dermed glipp av viktige gode og viktig læring i arbeidslivet.


Forskning velferd

men det gjeld særleg mødrer med høgre utdanning og god lønn, seier Drange og held fram:

– Når barnet er fire og fem år, er det stort sett berre mødrene utan høgre utdanning og utan god lønn som framleis er ute av arbeids-livet i større eller mindre grad. Mødrene med god lønn og god utdanning er tilbake i full jobb, fortel ho.

– Overraskande nok har tida utanfor arbeidslivet ikkje nokon stor effekt på lønns-utviklinga til mødrer med høgre utdan-ning når barna deira er fire og fem år. Desse mødrene taper ikkje noko særleg på å vere delvis borte frå jobben dei fyrste åra etter kontantstøtteperioden. Funna i avhandlinga kan tyde på at dei har klart å halde den nød-vendige kontakten med arbeidslivet med å jobbe deltid, seier Drange.

Slik sikrar mødrer med høg utdanning seg altså kompetanse og nettverk, som begge er viktige for den vidare karrieren deira.

– Kanskje veit mødrene med høg utdan-ning at dei har mykje å tape på å vere borte lenge, seier Drange.

Fedrar jobbar som førSå kva med fedrane? I forskinga finn Drange at ordninga med kontantstøtte ikkje har hatt noko å seie for fedrar si deltaking i arbeids-livet. Heller ikkje på lønna finn ho nokon effekt.

– Sjølv om mor altså jobbar mindre, job-bar ikkje far meir, seier Drange.

– Kanskje er det ikkje rom for at far kan jobbe meir, fordi han jobbar mykje allereie. Det kan også tenkjast at fedrar ikkje vil gi opp tida si heime og difor held fram som før, seier ho.

Ifølgje Drange må ein no sjå nærare på kor-leis ulempene med å vere borte frå arbeids-livet kan fordelast betre mellom mødrer og fedrar. I eit samfunnsøkonomisk perspektiv kan ein stille spørsmål ved nytten av kon-tantstøtta, meiner ho.

– I det store reknestykket er prisen høg når vi ser at mødrene blir verande lenger borte frå jobben enn det som var tenkt. Her går det mykje ressursar med som kunne vore brukte annleis. Noreg har gode ordningar for dei yngste barna. Forsking har mellom anna vist at det å gå i barnehage er bra for barn, og særleg for barn av foreldre med lågare utdanning og låg inntekt. Barnehage for alle er eit godt alternativ for familiane, meiner Drange. ■

Tekst Silje Stangeland Foto Scanpix

Vil du Vite meir? Nina Eirin Drange, Handelshøgskolen ved UiS Tlf.: 21 09 48 33. E-post: [email protected]

Kampen om kontantstøttaKontantstøtta har lenge vore eit heitt tema i den politiske debatten. No aktualiserer forsking debatten på ny. Kva er best for barnefamiliar?

FORKJEMPAR: Nestleiar i KrF, Dagrun Eriksen meiner kontantstøtta er ei bra velferdsordning. (Foto: Lillian og Lena)

MOTSTANDAR: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) er ueinig. (Foto: Berit Roald/Scanpix)


Forskning velferd

I forskinga si finn Nina Drange i Sta-tistisk Sentralbyrå nemleg at mange mødrer også jobbar redusert i fleire år etter at kontantstøtteperioden er over. Og ein slik utilsikta effekt kan fort gjere mødrene til sinker i arbeidslivet. Doktor-gradsarbeidet er gjort ved UiS.

Familie føre arbeidTrass i dei nye forskingsfunna held Kris-teleg Folkeparti (KrF) fast ved at kontant-støtta er ei god ordning for småbarns- familiar.

– Kontantstøtta er fyrst og fremst eit familiepolitisk virkemiddel. Alle foreldre skal ha eit reelt val mellom gode omsorgs-former for sine barn, slik som kontant-støtte eller barnehage. Arbeidslivet skal tilpassast familielivet, ikkje omvendt, seier nestleiar i partiet, Dagrun Eriksen.

– Uavhengig av denne forskinga veit vi at låginntektsgrupper er overrepresen-terte blant dei som tek i mot kontant-støtte. Regjeringa sitt eige fordelingsutval var difor tydeleg på at om ein fjernar kon-tantstøtta, slik regjeringa no har vedteke for to- og treåringane, må ein innføre kompenserande tiltak for desse. Det har regjeringa valt å ikkje gjere, seier Eriksen.

– Etter 1. august vil fleire tusen fami-liar verken ha barna i barnehage eller få kontantstøtte. Desse familiane får ingen kompensasjon, og blir sitjande igjen med

3 300 kroner mindre i månaden. Det bekymrar KrF. Kalkulerer regjeringa med at barna dette gjeld blir tekne hand om av mødrer med låg eller inga yrkesdelta-king? Kva velferdsforskarar etter kvart vil seie om effekten av dette, blir interessant, seier Eriksen.

Viktig for integreringBarne-, likestillings- og inkluderingsmi-nister Inga Marte Thorkildsen frå Sosi-alistisk Venstreparti synest forskings-funna underbyggjer dagens politikk.

– Då kontantstøtta blei innført, var det etter ein oppheta debatt, der høgresida sto mot venstresida i norsk politikk. Eit viktig tema i debatten var at kontant-støtta var likestillingsfiendtleg. Berre mødrene kom til å vere meir heime, ikkje fedrane. Dette har vist seg å halde stikk, seier Thorkildsen.

– Eg er difor glad for at vi no har kome så langt at Stortinget har vedteke å avvi-kle kontantstøtta for toåringar frå 1. august. Som statsråd med ansvaret for inkludering er eg oppteken av at bar-nehage er bra for integreringa av barn i familiar med bakgrunn frå andre land enn Noreg. Kontantstøtta er ei ordning som gjer det vanskeleg å nå målet om at desse barna bør gå i barnehage. ■

Tekst Silje Stangeland

– Når skal Noreg lære av det andre land har gjort? Norsk nar-kotikapolitikk er prega av moral og kjensler framfor fagleg kunn-skap, seier Helene Jensvoll, som studerer master i sosialfag ved UiS.

Ho får støtte frå Svanaug Fjær, rusforskar ved UiS og leiar ved Institutt for sosialfag. I ein delstu-die til EU-prosjektet Addictions and lifestyles in contemporary Europe, også kalla Alice Rap-pro-sjektet, har dei forska på styrings-idear i narkotikapolitikken og samanlikna Noreg og Portugal.

– Medan Portugal har oppnådd gode resultat etter avkriminali-seringa av narkotikabruk i 2001, heng Noreg langt etter. I meir enn tjue år har overdosestatistikken vore ein klamp om foten til nor-ske myndigheiter, seier Jensvoll.

Frå straff til behandlingTal frå Statistisk sentralbyrå viser nemleg at opp mot 300 nord-menn har døydd kvart år dei siste åra som følgje av overdosar. Samstundes har det aldri vore så mange innsette i norske fengsel som no. Om lag kvar tredje av dei innsette sit fengsla for narkotika-lovbrot, ifølgje Kriminalomsorga.

– I Noreg har narkotikapolitik-ken basert seg på forbod og straff. Ikkje berre for dei som innfører og omset narkotika, men også for dei som bruker det. I Portugal har ein valt og sjå på problemet med helsefaglege briller. Ved å avkriminalisere bruk og oppbe-varing av narkotika har landet klart å redusere bruken av heroin samstundes som talet på over-dosar har gått kraftig ned, seier Jensvoll.

– Land som har prøvd seg på avkriminalisering, har altså ikkje fått problem, slik mange trur,

seier Fjær og nemner Sveits som eit anna døme på eit land med gode resultat.

Jensvoll fortel at i åra etter avkriminaliseringa i Portugal såg ein også ein nedgang i føre-komsten av narkotiske stoff blant ungdom, og færre blei hiv-smitta. Samstundes fekk fleire behand-ling, sidan ressursar som tidle-gare gjekk til straffereaksjonar, no blei brukte til behandling og førebygging. I fengsla blei talet på innsette med narkotikarelaterte dommar halvert.

– Dei som trudde avkrimina-lisering skulle føre til auka bruk, tok feil. Mange frykta jo òg at narkotikaturismen skulle auke, men det skjedde heller ikkje, seier Jensvoll.

Vil Noreg lære?Jensvoll og Fjær er difor spente på om Noreg no vil ta inn over seg dei gode resultata frå andre land og funn frå internasjonal forsking.

– Det blir spennande å sjå kva som kjem i stortingsmeldinga om

rus, som er venta til hausten, seier Jensvoll, som i studien har dykka ned i fleire sentrale dokument og rapportar frå rusfeltet i dei to landa.

Mellom anna har ho sett på Stoltenberg-utvalet sin rapport frå 2010. Utvalet tilrådde såkalla nedkriminalisering og at heroin skulle brukast i behandlinga av dei tyngste rusmisbrukarane.

I rapporten «Alternative reak-sjonar for mindre alvorlege nar-kotikalovbrot» frå 2011 anbefalte ei arbeidsgruppe som skulle sjå nærare på desse alternative reak-sjonsformene, at unge som blir tekne for å bruke narkotika for fyrste gong, burde få sleppe straff om dei forplikta seg til eit motiva-sjonsprogram i staden. Og vidare

at dei tyngre rusmisbrukarane som blir tekne med narkotika på seg, burde få sleppe straff om dei forplikta seg til meir omfattande oppfølging.

Mandatet til arbeidsgruppa var å tilpasse forslaga frå Stolten-berg-utvalet til norske forhold. Avkriminalisering skulle ikkje vurderast.

– Likevel anbefaler arbeids-gruppa jo at samtalar og avtalar skal erstatte straff, etter ideen frå Portugal. Forslaga i dei to rappor-tane er dermed ei forkledd avkri-minalisering, stadfestar Jensvoll.

– Dette er eit avgjerande bidrag i endringa av norsk narkotikapoli-tikk. Så det er påfallande at for-slaga har fått så lite merksemd i den offentlege debatten, slår ho fast. ■

Tekst Silje Stangeland Foto Dag W. Grundseth/Scanpix

Vil du Vite meir? Svanaug Fjær, Institutt for sosialfag, UiS Tlf.: 51 83 42 94 E-post: [email protected]

– Noreg er ei sinke i narkotikapolitikkenNoreg ligg på europatoppen i overdosedødsfall. Det provoserer masterstudent Helene Jensvoll og forskar Svanaug Fjær ved UiS. Dei har samanlikna norsk og portugisisk narkotikapolitikk.

PÅ EUROPATOPPEN: Kvart år døyr nærare 300 nordmenn av overdosar. – Norsk narkotikapolitikk er feilslått. No må Noreg lære av andre land, seier masterstudent Helene Jensvoll og UiS-forskar Svanaug Fjær.

I 2011 døydde 263 menneske av ein overdose i Noreg. I Portugal var det 54 overdose-dødsfall i fjor.

Kjelde: European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA)

Fakta


Forskning ruspol it ikk

– Nokre kvinner med fødselsangst får eit nytt traume i møtet med helsevesenet, seier postdoktor Ellen Ramvi ved Universitetet i Stavanger.

– Fleire opplever at dei ikkje blir tekne på alvor med angsten sin for å føde, og det får mykje å seie for korleis dei opplever fødselen og tida etterpå, slår ho fast.

Vanskeleg prosessI Noreg er det ingen kvinner som kan forlange keisarsnitt, men ønsket til kvinnene skal takast med i vurderinga. Så i motsetnad til i mange andre land kan gravide her til lands ikkje sjølve velje korleis barnet skal fødast.

Gjennom historiene til fem kvinner som fødde vaginalt etter å ha bede om keisarsnitt i redsel for å føde, har Ellen Ramvi og jord-mor Margrethe Tangerud ved Stavanger uni-versitetssjukehus sett nærare på korleis desse kvinnene opplevde å bli møtte av helseperso-nell då dei bad om keisarsnitt.

Forskinga viser at prosessen fram mot ei avgjerd om korleis barnet skal fødast, er van-skeleg både for kvinnene sjølve og for jord-mødrer og legar.

Mangel på respektI studien fortel kvinnene at dei har hatt van-skar med å kjenne seg trygge på fødselen dei skal gjennom, og på relasjonane til jordmø-drer og fødselslegar.

– Slik vi fortolka intervjumaterialet, var det som om nokre kvinner «fortente» å få hjelp og forståing for fødselsangsten. Det gjaldt dei kvinnene som hadde ein angst som kunne forklarast og forståast av helseperso-nellet. I dei tilfella der helsepersonellet tvert om ikkje oppdaga noka openberr forklaring på fødselsangsten, opplevde kvinnene lita forståing for ønsket om keisarsnitt, seier Tangerud.

Kvinnene følte altså at dei måtte legitimere frykta si for å føde for i det heile teke å bli møtte med respekt av helsepersonellet.

– Alle kvinner har rett til å bli tekne alvor-leg med angsten sin. Det gjeld også kvinner som ikkje kan forklare eller som sjølve ikkje vil forstå årsakene til fødselsangsten, seier Ramvi.

– Den viktigaste oppgåva til jordmødrer og legar er å forholde seg til kvinnene sin angst, ikkje å behandle angsten, konstaterer ho.

Vonde sirklarEi av kvinnene i studien fortel at angsten var så stor at ho følte ho ville ha ofra barnet for å sleppe å føde vaginalt. Ho seier: «Episoden då eg blei fortalt at eg måtte føde barnet, var forferdeleg. Eg følte eg skulle døy. Legen var så streng då han sa det. Eg følte han var sint.» Vidare seier ho: «Eg trur du kan bli så redd for å føde at barnet blir uønskt.»

Ei anna kvinne i studien fortel: «Då eg prøvde å forklare situasjonen min, blei eg ikkje høyrd. Eg hadde rett og slett ikkje noko val. Det var ei umenneskeleg avgjerd.»

Tre av kvinnene i studien fekk ei vanske-leg tid med barnet etter fødselen. Dei hadde store vanskar med å knytte seg til barnet. Ramvi og Tangerud meiner at helsepersonel-let må hjelpe kvinner med fødselsangst til å bryte ein slik vond sirkel, der kvinnene først

kjempar med angst før fødselen, så under fødselen og til slutt når barnet er født. Ofte tek dei også med seg angsten inn i neste svangerskap.

– Jordmødrer og legar må ikkje gjere vondt verre. Dei må kome desse kvinnene i møte med ein aktiv og open dialog og med å vise respekt for dei kjenslene kvinnene strevar med, seier Tangerud.

– Helsepersonellet må vere klar over at kvinnene har rett til å ta del i avgjersla om keisarsnitt eller vaginal fødsel. Kvinnene skal oppleve at stemma deira blir høyrd på vegen fram til dette valet, seier Ramvi.

Tekst Silje Stangeland Foto Justin Paget/Scanpix

Vil du Vite meir? Ellen Ramvi, Institutt for helsefag, UiS Tlf.: 51 83 41 79. E-post: [email protected]

Nytt traume for kvinner med fødselsangst

Om lag kvar femte gravide kvinne i Noreg har fødselsangst. Redselen for å føde er så stor at mange av dei ber om keisarsnitt. Men kor redde må kvinnene vere for at ønsket skal bli høyrt?

Ifølgje tal frå Folkehelseinstituttet har opp mot kvar femte gravide kvinne i Noreg angst for å føde. Kvinner som får fødsels-angst, treng ikkje ha angst eller depresjon i utgangspunktet.

Fakta

VANSKELEG FØDSELSANGST: Ein ny studie om kvinner med fødselsangst viser at prosessen fram mot ei avgjerd om korleis barnet skal fødast, er vanskeleg både for kvinnene sjølve og for jordmødrer og legar.


Forskning Helse

I barnehagen Hannes Lekestue i Stavanger begynner måltidet lenge før ungene setter seg til bords. Barna er med på butikken og

velger ut fisk, de har hendene i rundstykke-deigen, og når de sitter ved bordet, smører barna sin egen mat.

Midt under lunsjen kommer Ingunn (6) fram til at beina til bøklingen ser ut som et tusenbein. Og vips så synges det om tusen-beinet rundt bordet, på initiativ fra de voksne.

Det er nettopp om det er rom for slike spontane hendelser under lunsjen, UiS-for-sker Berit Grindland ser på i doktorgrads-avhandlingen, som hun skal levere til høsten.

– I institusjoner som barnehagen er faste rammer viktige. Måltidet er omgitt av faste strukturer som tid, rom, bordskikk. Men hvis rammene låses, blir det ikke demokrati, sier Grindland.

Mønstre som kan brytesLærer barn reglene ved å tilpasse seg eller ved å prøve ut strukturene og se at de – ved hjelp av sin oppførsel – faktisk kan foran-dre på ting? Eller må de lære seg tilpassing uten rom for medvirkning? Dette er sentrale spørsmål i Grindlands forskning.

Grindland mener at for at barn skal utvi-kle seg til demokratiske mennesker, må det

finnes faste mønstre, men også rom for at de kan brytes. Dette kan begynne så tidlig som under et måltid i en småbarnsavdeling i en barnehage.

Grindland har basert avhandlingen sin på samtaler hun gjorde med ansatte i fire avde-linger i to barnehager i Stavanger i 2007. Hun har ikke observert måltider i barneha-ger, men snakket med de ansatte og forsket på diskursen: måten de snakket om lunsj-måltidet på. Gjennom dette har hun sett på hvilken tilnærming de har til måltidet. Og mens noen er veldig opptatt av orden og regler, er andre mer åpne for barnas egne påfunn.

Barnas PARLAMENT Fire voksne, elleve barn. røkt makrell, bøkling og nybakte rundstykker blandes med ivrige barnestemmer og voksne som forteller fiskeskrøner fra sin barndom. Lunsjen i Hannes Lekestue gjør forsker og pedagog Berit grindland rørt. Hun tar doktorgrad om barns deltakelse i måltider i barnehager.

KAOTISK: Det kan se kaotisk ut, men lunsjen i Hannes Lekestue er hyggelig for både små og store, med rom for utfall og innspill fra barn og voksne, mener UiS-forsker Berit Grindland.


Forskning pedagogikk

– Når det faste mønsteret brytes, reagerer de ansatte ulikt. Noen vil absolutt ha orden, andre gir større rom for barns utforskning, sier Grindland.

Selv er hun ikke i tvil om at selv de yngste barnehagebarna må få mulighet til å påvirke sin egen hverdag gjennom å utforske eksiste-rende regler, også rundt matbordet.

Medvirkende barn– I dag er så godt som alle barn i barnehage. Det er viktig å se på hva det innebærer for barn å være så institusjonalisert, påpeker hun.

Hun stiller også spørsmål rundt hva bar-nehagen skal være. Det er barns første møte med fellesskapet, første møte med insti-tusjoner, og så å si alle barn kommer inn i barnehagen.

– I barnehagens nye rammeplan står det at barn skal være medvirkende. Men hva betyr det egentlig når det gjelder måltidet? spør Grindland.

– Skal de alltid få lov til å velge når og hvor de skal spise? Kan skorpene ligge igjen?

Hun understreker at vi må huske at barn er kropper i bevegelse, kropper som leker. Er det for eksempel lov å leke med maten? Synge ved bordet?

Det er ikke tvil om at UiS-forskerens svar er ja.

Store spørsmålGrindland våger å stille store spørsmål i avhandlingen. Og hun har statsvitenskape-lige demokratiteorier i bunn.

– Et sted lærer vi å være demokratiske borgere. En viktig side ved demokrati er forholdet mellom individet og fellesskapet. Opplæringen i demokrati begynner allerede i barnehagen, mener Grindland.

Hun mener vi må se på hvordan vi kan ta vare på det barn har med seg inn i verden. Vi kan ikke bare få barn som tilpasser seg det bestående.

– Vi trenger et fellesskap der man kan respektere uenighet, og det bør også gjelde i barnehagen, og i måltidet i barnehagen, mener forskeren.

Element av ordenSelv om Grindland er tilhenger av at barna skal kunne se at oppførselen deres får følger, at de kan være med på å påvirke, er hun klar på at det må være en orden i bunnen.

Hun presiserer at i uorden er det alltid et element av orden til stede. For Grindland ønsker ikke kaos. Men hun mener at å være på kanten av kaos vil gi de beste rammene for barns utvikling mot å bli demokratiske borgere.

Grindland har jobbet ved UiS siden 1990. Hun har hovedfag i førskolepedagogikk fra Dronning Mauds Minne Høgskole i Trond-heim. Før hun begynte å undervise på davæ-rende Høgskolen i Stavanger, hadde hun job-bet 15 år som pedagog i barnehage.

«Kaoselement»Grindland får mange ulike reaksjoner når hun presenterer forskningen sin for barne-hageansatte. Alt fra dem som nærmest

mener at barn er et kaoselement under mål-tidet i barnehagen, til dem som uanstrengt gir rom for individets plass i fellesskapet.

– Noen blir sinte og mener det ikke går an å bryte de faste rammene uten at det blir kaotisk, forteller Grindland.

Hun trekker fram at noen til og med mener at barn ikke egentlig passer inn i en måltidssituasjon.

I Hannes Lekestue i Stavanger fortsetter lunsjen etter at barn og voksne har sunget om tusenbenet. Det snakkes om fisk og mat, barn og voksne spiser og koser seg. Noen går fra bordet for å hente noe, men setter seg igjen. Uten at det påpekes av de voksne.

– Barn trenger ikke bare regler. De må få erfaringer og opplevelser. Hvis vi skal lære barn sosial kompetanse, må vi la barnet få lov til å trene seg, sier styrer Hege Norås Medhus i Hannes Lekestue.

Samtidig understreker hun at de også trenger gode verktøy for å hente barna ned igjen og finne roen.

Da Grindland må gå før lunsjen er helt fer-dig, rekker barna å gi henne en gave. Barn og voksne synger «Hjerteknuser» av Kaizers Orchestra så det runger i barnehagen. Barna står på benkene, tramper og synger. Midt i lunsjen. Og det er greit.

Det varmer Berit Grindlands hjerte. ■

Tekst Ragnhild Nordahl Næss Foto Elisabeth Tønnessen

Vil du Vite mer? Berit Grindland, Institutt for førskolelærerutdanning UiS Tlf.: 51 83 35 34. E-post: [email protected]

GOD FISK: Ingunn (6 år) koser seg med røkt makrell. I Hannes Lekestue er det ofte fisk på menyen.

KVALITETSKONTROLL: Knut (5 år) studerer bøklingen før den spises.

KONSENTRERT: Martin (4 ½ år) er litt skeptisk, men smaker på fisken likevel.


Forskning pedagogikk

– Facebook og eigne minnesider på nettet, særleg for døde barn, vert nytta som virtuell gravlund – ein stad der ein kan dyrke min-net om dei døde, fortel Kalvig, som er første- amanuensis ved Institutt for kultur- og språk-vitskap ved Universitetet i Stavanger (UiS).

I ein artikkel i tidsskriftet Kirke og kultur samanliknar ho korleis dei døde vert minna i dag, og korleis dei vart det i norrøn tid. I artikkelen ser Kalvig særleg på likskapar

mellom dødekommunikasjon i norrøn tid og spiritistiske seansar og nyreligiøsitet i dag. Som i norrøn tid søkjer ulike medium i dag òg kommunikasjon på tvers av tid og rom og mellom liv og død. Mange medium er også aktive på Facebook.

Dødsrike før og no– Vikingane rekna med ei rad ulike dødsrike: hos Hel, Odin, Frøya og Ran, i Helgafjell og

i gravhaugen på garden. Dei levande prakti-serte ulike former for dødekult for å gje dei døde fred, for å få velsigning og fruktbarheit frå dei og for å sikra minnet og kontinuiteten i slekta, fortel Kalvig.

I vår tid kan vi også tale om ulike dødsrike, meiner forskaren: på gravlunden, i himme-len i kristen tyding, i alle dei ulike rika og dimensjonane i dei andre religionane som er representerte her til lands, og i spiritisme og

Frå gravhaugen til FacEbooK Internett har ein liknande funksjon som gravhaugen hadde i norrøn tid når det gjeld å minnast dei døde, meiner religionsforskar Anne Kalvig. I norrøn tid hadde ein fysisk nærleik til døden ved at dei døde låg i gravhaugen ved garden. No har ein virtuell nærleik til dei døde på sosiale nettstader som Facebook.

Create a Tribute | Login | Visit a Tribute | Remembrance Garden | MuchLoved Community | About Us | Contact MuchLoved | Testimonials

Ways to help | Fundraise In Memory | Grief Resources | MuchLoved Supporters | MuchLoved Partners | Memorial News | Media & Press

© MuchLoved 1998-2009 | Your Place To Remember | Privacy Policy | Terms Of Use Share this page

Create a special tribute

This free service helps you to express your feelings about your loved one in words, pictures, music and even video.

It can also help all those a�ected by the loss to come together, sharing memories & supporting each other.

You can create your tribute sitehere and we hope that it helps you to remember & commemorate.

About MuchLoved

The bene�ts of a Tribute

Tribute features

Free to keep for 10 years

How you control privacy

Common questions

Grief Resources

Practical funeral adviceWays to help rememberBereavement readingSpecialist support organisations

Ways to Help our Charity

Link to us from your websiteMake a donationFree ways to support us

MuchLoved Supporters

Search the list of our partnersCorporate SponsorsFriends of MuchLoved

MuchLoved is a Registered Charity

Reg No. 1118590

Read more testimonials

Celestial

Skies

Heavenly

Sanctuary

The Village Wildlife

Gardens

Woodland

Trails

Floral

Gardens

Coral

Gardens

Rolling

Fields

Water

Gardens

Fairytale

Kingdom

Floating

Gardens

Spiritual

Gardens

I have found MuchLoved to be a wonderful, inspirational website and have personally gained comfort from being able to put together a tribute for my beautiful son Adam in this way

Christina Ford

With you i have found a place to comfort me when i feel so all alone.

Suzy Sabanal

This site gives me daily comfort; I think you all did a wonderful thing.

Paula Edwards

I never dreamed that there was a place like this. You have made this site so user friendly and it has helped me to focus on something positive over the last days so thank you from the bottom of my heart.

Linda Nicholson

A message from our Founding Trustee, Jon Davies

MuchLoved was founded by Jonathan Davies in 1998 after he su�ered the deaths of his brother and mother.

Jon says “I realised that a tribute website could commemorate a loved one in a special way as well as help with grief and this is why I founded the MuchLoved charity tribute service”

“We are here to help you as you try to cope with the pain of loss. This is both a great privilege and responsibility and we hope you consider joining our supportive and special remembrance community.”

Please choose a Remembrance Garden to visit...

Visit more Tributes

Remembering...

Adam Charles Hunt1988 - 2007

Megan Grant Burke1979 - 2011

Declan Jacob Marnell2005 - 2008

SamIn Loving Memory of Samantha Carter

In Loving Memory of Foster Phillips1941 - 2007

Livia Tavora Pache de Faria

Kathleen Mary Etheridge1933 - 2009

John Paul Stewart McMurray1972 - 1993

Olivia Harrison1997 - 2008

Wend1952 - 2008

Christopher F. Sha�er1981 - 2010

Fundraise In Memory

Our community has already raised over £2.5million for UK charities in memory of loved ones. Thank you so much for giving so generously. About our In Memory facilityOnline Donation processing

Memorial Plaques

We are testing a tribute tag which you can attach to a plaque or headstone and enables visitors to connect to your tribute site via their mobile phone.If you would like to �nd out more, please contact us

Page 1 of 1Online memorial websites - free, special memorials

10.05.2012http://www.muchloved.com/g_home.aspx

Candles Lit In Tribute To: Visitacion Dimzon (Aged 79) Dreams Kellough (Aged 18) Heath

Cancer Research UK

SIDS Network

Navigation:

Home

Create a Site

Sympathy Gifts

Grief Forum

FAQ

Features

Testimonials

Grief Resources

Contact Us

Site Map

Find a site:

First name

Surname

Search

Charities Supported

An online memorial website is a fantastic way to pay tribute to your loved ones. It is more creative than an obituary, and is a great way of sharing memories and celebrating the lives of those who sadly no longer with us. You can spend minutes or hours creating your online memorial, with no specialist computer skills, and we are always happy to help you with any difficulties you may be having via our live help.

You can share memories, photos, videos and more, creating an everlasting online tribute to those who have passed away, and access it from anywhere in the world. The unique virtual memorial that you create will remain online for an indefinite period of time. This allows friends, family and even future generations to view the memorial and leave their own personal tributes and condolences.

Alternatively, you can create an equally special tribute which is password protected, so that only those who you choose to share the password with will be able to access the memorial.

Whichever option you choose, you can rest assured that your loved ones lives will be Remembered Forever!

Username

Forgotten password?

Login

Latest Candles Lit

Rememberances: 4263Candles Lit: 41274

Nora Fan lit a candle for Haldir Villsback in time and save you that night.

Cindy Johnson lit a candle for Deboalways"

Carole lit a candle for Evelyn HopkiUntil we are together again in spirit, Iloving me.Miss you so muchYour Caro

geg lit a candle for jose le baroudeu

jamie craig lit a candle for Clinton Cwas still here with us ! We all love aneveryday !! Xoxoxo"

Click here for more memorials

Page 1 of 2Online Memorial Website – Remember Forever

10.05.2012http://remembered-forever.org/

GoneTooSoon enables anyone to create a free online tribute for a much loved relative or friend who has passed away. We are a not-for-profit organisation and rely solely on the support of our members.

Features include:

Personalise your memorialLeave tributes, light candles,

give giftsInvite your friends and family

Creating a memorial is quick and easy...

• Home• Pets• Create Memorial• Search• Community• Shop

• Login• Sign Up

Email Address Email AddressPassword

Keep me logged inSubmit Query

Forgot your password?

Click here to create a memorial

Page 1 of 6GoneTooSoon - Create a free online memorial / obituary as a lasting tribute | GoneTo...

10.05.2012http://www.gonetoosoon.org/MINNESIDER: I vår tid skjer mykje av minnearbeidet på nettet, gjennom minnesider på Facebook eller gjennom eigne, interaktive minne-nettportalar.


Forskning rel igion

tru på reinkarnasjon i altet eller kosmos eller i ei åndeverd prega av medvit, kjærleik og lys, der sjelene til dei døde, åndene, har eit mel-lombels opphald før neste liv.

Eit siste tilskott er Internett som kvilestad og minnelund i form av minnesider på Face-book eller eigne interaktive minnenettsider. At det er fleire «dødsrike» av ulikt slag, ser ut til å vere uproblematisk for dei som minnest dei døde.

Volva sin tilbakekomst?Kalvig har observert og analysert spiritis-tiske seansar og samanhalde analysane med analysar av norrøne tekstar frå Den eldre Edda og sagalitteraturen.

Kunnskapen om livsoppfatninga til det norrøne mennesket er usikker, mellom anna fordi kjeldene er nedskrivne i kristen tid, og fordi dei for det meste handlar om folk i eit av dei øvste laga av samfunnet: krigararisto-kratiet. Ei mannleg livsverd dominerer, sjølv om kvinner ofte er sterkt til stades i kjeldene, som i Voluspå, der ei spåkvinne – ei volve – fortel sjølvaste Odin om fortida, framtida og opphavet til skaparverket: «Det vil du, Val-fader / at vel eg fortel / frå fyrndeheim / det som fyrst eg minnest», seier volva til Odin.

Også i dag er det kvinnene som domine-rer i kontakten med det overnaturlege og dei døde, meiner Kalvig.

– Spørsmålet er om dagens spiritisme er å likna med utprega familieorienterte kvinne-syslar som å lage minnebøker av scrapbook-typen, eller om dei snarare kan forståast som volva sin tilbakekomst, seier Kalvig.

Ho peikar på likskapar mellom minneboka sine bordar, blomar og skjønnskrift til minne om fortidige hendingar og det forsonande innhaldet i dødeformidlinga i seansen: Dei døde fortel at dei har det godt, og dei vil at mottakarane av bodskapen òg skal vera luk-kelege. Mediet formidlar ein bodskap der til-gjeving, aksept og forsoning vert delt ut med rund hand.

Begge aktivitetar peikar mot ein lengt etter å minnast og å forløysast frå det som var vondt og stygt, meiner forskaren. Når folk flokkar seg om medium som engelske Lisa Williams dreiar det seg om underhaldning og big business, men også om sterke kjens-ler, lengtar og forventingar, og framfor alt om kommunikasjon – på tvers av tid og rom og

mellom liv og død. I så måte finn Kalvig lik-skapar med kommunikasjonen som ein i nor-røn tid betalte den omreisande volva for. Den òg formidla kunnskap om «den andre sida».

Den mystiske volva eller spåkvinna i Voluspå som veit meir enn gudane, har hatt

sine jordiske representantar i kvinnene som blei kalla volver i det norrøne samfunnet. Dei kunne sjå fortid og framtid og inn i dei andre verdene. Dei kommuniserte med dei døde, og dei kunne tolka varsel og teikn frå vetter, alvar, diser, norner, fylgjer og andre makter som særleg høyrde til den delen av den nor-røne kulten som desse kvinnene praktiserte. Dagens medium formidlar også kommunika-sjon med døde og andre vesen. Dei tolkar var-sel og finn tapte gjenstandar eller personar.

Mangfaldig praksisKalvig fortel at dagens seansar òg har ånde-leg, ritualisert praksis og standardformular. Seansane følgjer eit typisk mønster og tek utgangspunkt i at dei døde er i ein dimensjon

der kjærleiken, ofte namngjeven som Gud, rår. Nokre av dei døde seiest òg å vere hos oss som skytsenglar, eller dei kommuniserer via teikn og varsel.

– Dei som driv med det alternative, kallar seg ofte åndelege snarare enn religiøse, men som forskar må ein sjå verksemda deira som religion. Men det er religion som mangfaldig praksis, ikkje som monoteistisk dogmetru, seier Kalvig.

Kalvig finn direkte parallellar mellom volva i Voluspå som stadig spør, sjølvmedvi-ten frå podiet sitt: «Veit de nok, eller kva?» og eit medium som Lisa Williams.

– På ein storseanse eg deltok i, innleidde Williams seansedelen av showet sitt, til stor jubel og applaus frå publikum, med å ropa frå scena, på nesten perfekt norsk: «Vil du vit alt?» Og mange vil tydelegvis vita alt. Alt som skal til for å knyta band mellom liv og død. Som tilhøyrar under seansar og som obser-vatør av dei utvalde sine reaksjonar og tåre-våte glede over å få ei melding frå den andre sida, kan ein få inntrykk av at det ikkje alltid er så mykje som skal til for at noko skal vere «alt». Men det var det kanskje heller ikkje før, trur forskaren, som meiner denne forma for etablering av nye minne kan gje oss større forståing av vekselspelet mellom det religiøse og det sekulære, mellom det som vert rekna som overflatisk, og det som vert rekna som djupt, og mellom dei levande og dei døde.

Tek åndeleg lengt alvorlegKalvig peikar også på at det særleg er den delen av nyreligiøsiteten som har med kom-munikasjon med dei døde å gjere som har vekt harme i offentlegheita, fordi døden er ei så viktig grense i kristendommen.

– Men vi ser interessante forskyvingar her òg, med ei folkekyrkje som i større grad opnar seg opp for å ta folk sin åndelege lengt alvorleg og til og med tilbyr liturgi for å skapa fred i heimsøkte hus. Religion er og har alltid vore i endring, og både det å sjå bakover og det å sjå vidare omkring oss kan hjelpe oss til å forstå religion i dag, seier ho. ■

Tekst Elin Nyberg Foto Elisabeth Tønnessen

Vil du Vite meir? Anne Kalvig, Institutt for kultur- og språkvitskap, UiS Tlf.: 51 83 13 49. E-post: [email protected]

Eit siste tilskott er Internett som kvilestad og minnelund i form av minnesider på Facebook eller eigne interaktive minnenettsider.

Anne Kalvig, religionsvitar

KJENSLER: Når folk flokkar seg om medium som Lisa Williams dreiar det seg om underhaldning og big business, men også om sterke kjensler, lengtar og forventingar, meiner Anne Kalvig.


Forskning rel igion

Stavangerprosjektet ved Universitetet i Stavanger er en tverrfaglig studie av språk, matematikk, motorikk og sosial

kompetanse hos over 1 000 barn fra alle kommunale og mange private barnehager i Stavanger kommune. De første resultatene fra prosjektet viser store sprik i matema-tikk-kompetansen hos toåringer i norske barnehager.

– Når vi sammenligner våre funn med internasjonal forskning, ser vi at barna i vår undersøkelse ikke har like god kompetanse på antall og telling som barna fra studier i andre land. Men de er hakket bedre enn jevnaldrende internasjonalt når det gjel-der enkelte ferdigheter på det geometriske området, som å legge puslespill og det å for-stå ord ut fra plassering, sier Elin Reikerås ved Lesesenteret ved UiS.

Hun er en av forskerne i Stavangerprosjek-tet som jobber med matematikk.

– I denne artikkelen ser vi på de yng-ste barnas matematiske kompetanse. Det er gjort lite forskning på matematikken til barna i denne aldersgruppen internasjonalt, og ingenting i Norge, forteller Reikerås.

Erfarer forskjelligSammen med Inger Kristine Løge ved Sen-ter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og Ann-Mari Knivsberg, også ved Lesesenteret, har hun skrevet artik-kelen «The mathematical competencies of toddlers expressed in their play and daily life activities in Norwegian kindergartens» i tidsskriftet International Journal of Early Childhood. I studien ser forskerne på barnas kompetanse innen problemløsning, geome-tri, tall, telling og antall.

– Barn tilegner seg mye matematisk kom-petanse i de første årene som er viktig for den matematiske utviklingen deres senere i livet, sier Reikerås.

Men det er stor spredning i barnas kom-petanse. Barn utvikler seg i ulikt tempo og man finner barn med ulike ressurser i barne-hagene, så denne spredningen er forventet.

– Hvorfor barna har så ulik kompetanse, kan ha ulike årsaker. En av årsakene kan være at barna har ulike erfaringer. Man-glende erfaringer kan stagnere utviklingen hos enkelte barn. Noen finner ut av det selv, mens andre må har mer tilrettelegging, for-klarer medforfatter Inger Kristin Løge.

Matematisk lekBarnehagekulturen i Norge er forskjellig fra mange andre land. Norske barnehager leg-ger mer vekt på lek og utfoldelse og er ikke så skolerettet og læringsbasert som andre steder.

– Det trenger ikke være en motsetning mellom lek og erfaringer med tall, antall og telling, sier Reikerås.

– Funnene våre kan tyde på at man i nor-ske barnehager legger mindre vekt på mest-ring av antall og telling, og at barna ikke får de erfaringene de trenger for å utvikle seg videre. Forskning viser at de barna som stre-ver med regning i skolen, var lite opptatt av tall og telling i barnehagealder, sier Reikerås.

– Forskjellen i resultatene kan også være påvirket av måten dataene har vært samlet inn på. Våre data er samlet inn mens barna har vært i daglig lek og aktivitet i barneha-gen. Dermed har vi unngått feilkilder som at barna ikke vil samarbeide fordi de ikke er trygge i situasjonen, eller at de ikke er helt i humør den dagen datainnsamlingen skjer, forteller Reikerås.

Den omfattende datainnsamlingenDatainnsamlingen foregår over en periode på tre måneder (fra barna er 2 år og 6 mnd til de er 2 år og 9 mnd). Observasjonene må gjø-res av minst to av de ansatte i barnehagen, og hver av dem må se mestring i minst to ulike situasjoner.

– De ansatte i barnehagene har deltatt i omfattende kursing og det er utarbeidet for-klaringer til hvert observasjonspunkt. Dette er med på å sikre at vi får så gode data som mulig. Vi snakker om barnas kompetanse, heller enn ferdigheter. Barnas mestring blir observert grundig over tid og ikke bare i et kort møte med en forsker i en unaturlig set-ting slik det vanligvis gjøres, sier Reikerås. ■

Tekst Trond Egil Toft Foto Elisabeth Tønnessen

Vil du Vite mer? Elin Reikerås, Lesesenteret, UiS Tlf.: 51 83 34 51. E-post: [email protected]

Forskning barns l æring

stavangErprosjEktEtStavangerprosjektet er en tverrfaglig studie av språk, matematikk, motorikk og sosial kompe-tanse hvor barn fra barnehager i Stavanger deltar. Prosjektet er et samarbeid mellom UiS og Stavanger kommune. Det skal pågå fram til 2018.

Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om barns utvikling fra 2 1/2 til 10 år. Forskerne ser på utvi-klingsfaktorer som kan fremme eller hemme at barn tilegner seg ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Fakta

Toåringer i norske barnehager er dårligere til å telle, men bedre i geometri enn jevnaldrende i andre land.

Kan mer om former enn om tall

GOD PÅ PUSLESPILL: Norske barn er bedre i puslespill enn telling sammenlignet med barn i andre land, viser forskning fra Lesesenteret og Senter for atferdsforskning ved UiS.


nyE Hus på gamLE tomtEr:

Økt byggeaktivitet i Rogaland fører til at stadig flere områder undersøkes med tanke på fornminner. I store deler av fylket

ligger vår tidlige historie under lag med dyrket mark. Det finnes spor etter mennesker i Roga-land fra over 11 000 år tilbake. Til glede for noen og til frustrasjon for andre. For mens arkeologer kan glede seg over funn som er små brikker i det store puslespillet som er vår lange historie, blir noen utbyggere frustrert over at det kan ta lang tid fra søknad om bygging sendes, til det første spadetaket kan tas.

På Hove og Sørbø begynte utgravingene i regi av Arkeologisk museum, Universitetet i Stavan-ger, i juni i fjor. Arbeidet fortsetter fram til 2013.

For øyeblikket er åtte arkeologer og en maskin-fører i gang med å lete etter flere spor etter en bosetning, som ut fra det de har funnet så langt ser ut til å være fra perioden ca 200–ca 550 e.Kr. Det er også funnet bosetningsspor fra så langt tilbake som yngste jernalder og bronsealderen (ca 2300–500 f. Kr.).

Flest uproblematiske sakerI 2011 ble om lag 9 000 kvadratmeter undersøkt, og det ble påvist nærmere 2 000 ulike spor fra jernalderen, som stolpehull, ildsteder og koke-groper. I tillegg ble det samlet inn rundt 250 gjenstander, for det meste skår fra leirkar.

På Hove og Sørbø i Sandnes har det bodd folk i flere tusen år. Nå er en stor boligutbygging

på gang. Men først skal arkeologene se hvilke spor de

finner etter forfedrene våre.

arkeologene på uis graver unna køen

GRAVER FRAM SPOR: Prosjektleder Even Bjørdal (t.h.) ser etter spor fra fortidsmennesker sammen med feltassistent Eirin Husby Frey. I bakgrunnen følger Sean Denham med på hva gravemaskinen avdekker. Under: Her har det stått en stolpe til et hus.


Forskning arkeologi

Så langt i årets feltsesong har utgravingen forsterket inntrykket av en omfattende jern-alderbosetning på høydedraget på østsiden av Ganddalen.

Selv om man gjennom mediene kan få inn-trykk av at «alle» som skal bygge ut i Roga-land, må vente på arkeologiske registreringer og utgravninger, er dette ikke tilfelle. Hele 70–75 prosent av byggesakene avgjøres med ordinær saksbehandling hos fylkeskommu-nen. Behandlingstiden ligger på om lag tre måneder.

Så er det om lag 50 saker i året som kre-ver befaring. De fleste av dem er også upro-blematiske og kan løses for eksempel ved at utbyggeren legger litt om på planene, flytter et bygg 20 meter eller legger om veien litt.

– Vi er opptatt av å unngå konflikter, sier John Gunnar Johnsen, kultursjef i Rogaland fylkeskommune.

Fylkeskommunen har som en av sine opp-gaver å forvalte våre fornminner. Alle utbyg-gingssaker skal på høring til fylkeskom-munen, og bare et fåtall av sakene fører til omfattende arkeologiske registreringer og eventuelt utgravinger. Registrering blir først

gjort dersom fylkeskommunen mener det er stor sannsynlighet for at det finnes kultur-minner i planområdet.

Hvis noen ønsker å bygge ut et planområde som har fredede kulturminner, må de søke Riksantikvaren om frigivning fra fredingen. Riksantikvaren avgjør saken og gjør vedtak på kostnadene på det arkeologiske utgra-vingsarbeidet ut fra prosjektbeskrivelser og budsjetter fra Arkeologisk museum. Og det er utbyggeren som må ta regningen for arbei-det. Utbygger må da selv, på bakgrunn av for-utsetningene fra Riksantikvaren, ta stilling til om prosjektet skal fortsette, eller ikke.

Tar unna køenDe åtte fast ansatte arkeologene i fylkeskom-munen gjør sitt aller ytterste for å ta unna køen, sammen med arkeologer som ansettes på engasjement.

– Målet er at vi skal ta unna hele køen sesong for sesong, sier John Gunnar Johnsen.

Han skjønner at utbyggere blir utålmodige, men presiserer at det ikke er mulig å kjøpe seg forbi køen. For fylkeskommunen er ingen enkeltprosjekter viktigere enn andre.

Så langt i år ligger de litt foran skjema. Arkeologene hos Arkeologisk museum får fortløpende tatt unna de prosjektene som kommer inn, mellom 10 og 20 små og store prosjekter i året.

Fylkeskommunen står for saksbehand-lingen og for kartleggingen av utbyg-gings-områder, noe som skjer ved at man tar stikkprøver ved å grave sjakter, mens arkeologene ved Arkeologisk museum står for selve utgravningen og tar vare på forn-minnene.

– Vi skal være ferdige med undersøkel-sene før utbyggingen starter. Og vi skal være ferdig innen fristen som er satt i vår kon-trakt med utbygger. Vi har full forståelse for at utbygger er opptatt av framdriften, og

MANGE FUNN: På Hove og Sørbø gjøres det svært mange jernalderfunn. Arkeologene fra Arkeologisk museum, UiS, har nok å gjøre hele sommeren.

Målet er at vi skal ta unna hele køen sesong for sesong.

John Gunnar Johnsen, fylkeskultursjef

Jeg skjønner at det er interesse for at historien blir dokumentert, men jeg stiller spørsmålstegn ved måten det blir finansiert på. Tove Marie Sandvik i Sørbø Hove AS


Forskning arkeologi

også vi er opptatt av å holde tidsfristene i de ulike prosjektene våre, noe vi også gjør, understreker direktør Arne Johan Nærøy ved Arkeolo-gisk museum.

Godt samarbeidFør utbygger kan bestille utgraving og tegne kontrakt med Arkeologisk museum om de arkeologiske undersøkelsene, må reguleringsplanen være vedtatt i den kommunen eller de kommunene det gjelder.

– Dette er viktig for oss og for framdriften i prosjektet, siden det først er etter at planene er vedtatt, at vi kan sette i gang med å ansette eventuelle nye folk i prosjektene våre, sier Nærøy.

Både Nærøy og Johnsen oppfatter samar-beidet med de aller fleste utbyggere og kom-muner i Rogaland som godt og profesjonelt.

Daglig leder Tove Marie Sandvik i Sørbø-Hove AS, som er utbyggingsselskapet bak

Sørbøhagane – boligfeltet som kommer der arkeologene nå graver ut, mener det har vært en god og ryddig dialog om oppstart av de arkeologiske utgravningene og det arbeidet som skal gjøres av arkeologene på utbyggings-området. Prosjektet har heller ikke blitt for-sinket på grunn av utgravingene. Der arkeo-logene graver i sommer, skal det komme hele 800 boenheter.

– Jeg skjønner at det er interesse for at historien blir dokumentert, men jeg stiller spørsmålstegn ved måten det blir finansiert på, sier Sandvik og viser til at det er utbygger som må bekoste hele utgravingen.

Lokal identitetPå Hove og Sørbø er prosjektleder Even Bjør-dal opptatt av at det er viktig å få en generell kunnskap om fortiden på nasjonal basis, men trekker fram at den lokale tilknytningen er vel så viktig.

– Vi finner identiteten til Sandnes her. På Hove har det bodd folk i flere tusen år. De la gårdene der det er best jord, og med utsikt over dalen. De kunne både se og bli sett, sier Bjørdal.

Museumsdirektør Arne Johan Nærøy påpeker at arkeologiske utgravinger er vik-tige for å ivareta forhistoriske kulturminner. Arkeologene gjør stadig nye funn, puslebrik-ker som setter ting i nytt lys.

– Mye av det vi graver fram, er knyttet til den kulturen og livsformen som har preget Norge fram til historisk tid. Mange er ikke klar over den lange tidshorisonten vi arbei-der med. Fra den eldste steinalderboplassen tok det mellom fem og seks tusen år før vi begynte med jordbruk, forteller Nærøy.

– Dette lange tidsrommet gjør at vi hvert år får fram ny og spennende kunnskap om bosetningen i Rogaland, siden vi graver på steder vi ikke har undersøkt før, eller på funnsteder som stammer fra tidsperioder som vi har lite funn fra. ■

Tekst Ragnhild Nordahl Næss

Foto Morten Berentsen

Vil du Vite mer?Arne Johan Nærøy, museumsdirektør Arkeologisk museum, UiS. Tlf.: 51 83 26 23. E-post: [email protected]

Even Bjørdal, Arkeologisk museum, UiS Tlf.: 51 83 26 74. E-post: [email protected]

Arne Johan Nærøy, museumsdirektør

LANGHUS: Her gikk langhuset, viser Even Bjørdal, prosjektansvarlig arkeolog på Hove Sørbø-utgravingen. Langhuset fra jernalderen kan ha vært mellom 50 og 80 meter langt.

MANGE I ARBEID: Det er mange i arbeid når det letes etter spor fra våre forfedre. Gravemaskinfører, arkeologer og botanikere jobber for å gi oss et sammensatt bilde av fortiden.

NØYE: Ingenting blir oversett når Ivar Malde og Tanja Larsen leter etter fornminner.


Forskning arkeologi

P rofessor Frank Asche har vært med i et lag av internasjonale forskere som har utviklet fiskeprisindeksen, som for-

midles av FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO (Food and Agriculture Orga-nization). Fiskeprisindeksen kan fortelle oss mye om konsekvensene av vår utnyttelse av havets ressurser.

Et av de viktigste momentene som har kommet fram av den relativt nye indeksen, er at oppdrettsfisk er mer robust i møte med svingninger i det globale markedet enn viltfangst.

Fører til bedre levestandardUnder matvarekrisen i 2007 og 2008 steg prisen på verdens matvarer dramatisk. Også fiskeprisen skjøt i været. Derimot stod prisen på oppdrettsfisk bemerkelsesverdig stille.

I fattige land er fisk den klart viktigste inn-tektskilden blant matvarene. Fisk alene gir større inntekter enn de tre neste på listen,

kaffe, gummi og bananer, til sammen. Per 2009 var den totale oppdrettsproduksjonen i verden på 55 millioner tonn, ifølge tall fra FAO.

– I land hvor folk allerede bruker meste-parten av sin samlede kapital på mat, kan satsning på oppdrettsfisk føre til bedre leve-standard. Et nylig eksempel på dette er Viet-nam, hvor forholdene ligger godt til rette. Oppdrettsfisk er et godt produkt med mange gunstige sidevirkninger, selv om det også kan være enkelte miljøutfordringer.

Et argument mot fiskeoppdrett er at bruken av småfisk som fôr truer småfiskbestander.

– Det finnes noen som hevder det er en mil-jøutfordring, men det er det ikke. Størstede-len av fisken som oppdrettes, er fôret på vege-tabiler, det vil si plantestoff. Småfisk brukes hovedsakelig i et mindre antall arter fordi det er billigere. Den største miljøfaren knyttet til småfisk er at i de landene hvor det er dårlige – eller fraværende – forvaltningssystemer,

vil denne småfisken alltid bli overfisket så lenge det er et marked for det. Før gikk den til dyrefôr. Den største miljøutfordringen er den lokale forurensin-gen oppdretten brin-ger med seg i form av avføring, gjødsling og lignende. Det andre

store problemet er interaksjon med ville arter. Her er konflikten mellom vill- og opp-drettslaks i Norge et godt eksempel.

Norge er best i klassenAsche understreker viktigheten av gode for-valtningssystemer i oppdrettsnæringen.

– For å finne et eksempel på god forvalt-ning trenger vi ikke se lenger enn til vårt eget land. Norge er anerkjent for å være blant de beste i verden på forvaltning i fiskeoppdrett.

Forskning Økonomi

GOD BUTIKK: Oppdrettsnæringen i Sør-Amerika er voksende. Brasil og Chile leder an. Her ser vi en arbeider på et oppdrettsanlegg for laks eid av Marine Harvest i Calbuco utenfor Puerto Montt, Chile. Foto: Paul Sigve Amundsen

Frank Asche

Nye vinnere i oppdrettseventyret

Framvoksende økonomier som kina, thailand, Brasil og Chile er i ferd med å bli de nye økonomiske vinnerne i oppdrettsnæringen. dersom den vestlige verden lar være å delta, kan det få uheldige konsekvenser, mener økonomiprofessor Frank asche.


Vi har funnet fram til forvaltningssystemer som gjør at vi definitivt driver innenfor det som er bærekraftig, samtidig som vi tillater innovasjon og at næringen blir god butikk.

Asche forklarer hva han mener med bære-kraftig oppdrett slik:

– Med det mener vi at utnyttelsen av miljøet ikke skal redusere framtidige generasjoners muligheter til å benytte naturen. Samtidig er det klart at når vi bruker miljøet, endrer vi det. Vi etterlater oss et økologisk fotavtrykk når vi utnytter en ressurs. Poenget er at så lenge det er mulig å restaurere miljøet tilbake til sin opprinnelige tilstand innen rimelig tid, kan vi snakke om en bærekraftig utnyttelse. Du kan sammenligne det med skogsdrift. Når du hogger ned trær, vil økosystemet forandre seg i det området, men ved nyplanting føres skogen tilbake til sin opprinnelige tilstand.

EU og USa er for strengeMen Norge er unntaket som bekrefter rege-len i den vestlige verden.

– EU og USA lar være å delta i det store oppdrettseventyret. Bortsett fra Norge og Canada er det stort sett ingen vestlige land som får det til. Norge er unikt blant indus-trilandene ved at vi er verdens nest største

eksportør av oppdrettsfisk på tross av at vi «bare» er den 10. største produsenten. Altså går veldig mye av fisken til eksport. I forhold til folketall er vi den største eksportøren av matvarer i Europa.

I EU og USA er det mye vanskeligere å skaffe lisens til å drive oppdrett enn i Norge, på grunn av stor politisk motvilje.

– Både i EU og USA er det stor frykt for å utnytte miljøet på nye måter. Miljøorganisa-sjoner har fått gjennomslag for veldig strenge regler som gjør at det i snitt tar fem år å få lisens til å starte oppdrett. Produsentene må gjennom en så stor papirmølle at de færreste gidder å prøve.

Taiwan er en verstingAsche mener at ikke-vestlige land vil ta større og større markedsandeler i framtiden, noe som ikke nødvendigvis er til det beste for miljøet og den globale økonomien.

– Utfordringen i mange av disse landene er at det ikke er alle som er flinke til å drive bærekraftig og til å forvalte naturressur-sene sine. Selv om noen land er flinke, så har mange land knapt begynt å skape forvalt-ningssystem, og det er også land hvor for-valtningssystemet er fullstendig fraværende.

En suksesshistorie er Thailand, som hadde store utfordringer tidlig på 90-tallet, men som i dag framstår som godt forvaltet.

– Men så har du skrekkhistorier som Tai-wan. Ved inngangen til 80-tallet hadde lan-det en årlig rekeproduksjon på 4 000 tonn. I 1986 steg den til 50 000 tonn før den toppet seg med 90 000 tonn i 1987. Så kom sykdom-men. I 1994 var rekeproduksjonen nede på under 10 000 tonn, og omtrent der har den ligget siden.

Asche forklarer at det kan gå sykdom i populasjonen ved overdreven oppdretts- produksjon.

– Når det er for stor tetthet i oppdrettsan-legget, vil rekene få mangel på oksygen og bli stresset. Da blir de utsatt for sykdom. Det var det som skjedde i Taiwan.

– Er det ikke betenkelig at land som ikke er i stand til å drive bærekraftig overtar markedet?

– Jo, det er betenkelig. Samtidig blir det arbeidet med initiativer fra den vestlige verden for å utvikle regulatoriske systemer i disse landene. Rike land kan hjelpe fattige land godt på vei. Veldig mye av den nød-vendige kompetansen kommer fra vestlige universiteter.

Kina og brasil er framtidenMens en del afrikanske fiskerinasjoner som Kongo og Angola stanger i taket fordi de slåss innad om ressursene, ser vi en helt annen vekst andre steder.

– Veksten i dag foregår i hovedsak i Sør-øst-Asia og Sør-Amerika. Alt tyder på at det er der utviklingen også vil fortsette. I Sørøst-Asia er Kina og Thailand de største aktørene, mens i Sør-Amerika ledes utvik-lingen av Brasil og Chile. Dette er land som har forhold som tillater stor produksjon, og som vil ha en gunstig utvikling i overskuelig framtid. ■

Tekst Håkon Hapnes StrandFoto Scanpix og Elisabeth Tønnessen Vil du Vite mer? Frank Asche, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging, UiS Tlf.: 51 83 22 86. E-post: [email protected]: Norge er verdens største produsent av laks og ørret, men Chile er i ferd med å passere oss.

Utfordringen i mange framvoksende økonomier er at det ikke er alle som er flinke til å drive bærekraftig.

Frank Asche, økonomiprofessor

Forskning Økonomi

Til Duke på stipendDen 16. juli drar professor Frank Asche på Fulbright-stipend til Duke-universitetet i Nord-Carolina, et av de mest prestisjetunge universitetene i verden. Her skal han i ett år konsentrere seg for fullt om forskningen på økonomi i den globale fiskerinæringen.

»


De faglige diplomene og utmerkelsene henger tett på kontorveggen til professor Tor Austad. Men like kjære er bildene fra fjellturer med vennegjengen fra hjembygda Sauda, blant dem forfatteren Kjartan Fløgstad. Til somme-ren fyller han 68 og kunne ha brukt enda mer tid på familie, hyttekos og venner. Men så var det dette spennende sjøvannet, da.

– Jeg får beholde kontoret og holde på til jeg er 71, sier han og smiler.

Tor Austad får mye av æren for at Norge har klart å øke utvinningsgraden av olje fra reservoarene i Nordsjøen. Nøkkelordet er smart vann.

– Sjøvannet kan bygges om slik at det får andre egenskaper og bidrar til å få ut mer olje, forklarer han.

Denne metoden har revolusjonert vann-injiseringsteknologien. Oljeselskapene er nyfikne og vil vite mer, hele verden ser til Universitetet i Stavanger og det lille treklø-veret ledet av Austad. Selv trekker han all-tid fram medarbeiderne Tina Puntervold og Skule Strand, som han veiledet fram til dok-torgrad. I dag er de kolleger.

Forskning utført av dette UiS-miljøet har skapt milliarder i merverdi for selskaper og stater. I dag går det sjøvann i rør langt inn

Professor Tor Austad høster internasjonal anerkjennelse for sin mangeårige forskning for økt utvinning av olje fra reservoarene i Nordsjøen. Nå reiser han på verdensturné for å snakke om sjøvannets hemmelighet – verdt milliarder.


Smart med

VANN

i sjøsprøytEn: tor austad har lyktes i å avsløre sjøvannets helt spesielle egenskaper for å utvinne mer olje. i dag går det sjøvann i rør langt inn i ørkenen i saudi-arabia.

i ørkenen i Saudi-Arabia, mens olje går i rør andre veien.

– Du verden, det har vært spennende og fantastiske år. Vi har klart å flytte noen grenser, slik som forskning skal. Den inter-nasjonale anerkjennelsen kan vi være stolte over, sier Tor Austad.

Og så er han kry som en hane over en bragd til: Når den siste disputerer den 7. juni, har han veiledet 15 stipendiater fram til doktorgrad. Han kan skilte med 100 prosent gjennomføring.

oppdaget et fotballtalentTor Austad tok sin doktorgrad i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Bergen og luk-tet på den nokså ferske oljebyen Stavanger i 1976. Det fristet for så vidt å bli værende i Bergen, hjembyen til kona, og en jobb i Agder var også aktuell. Heldigvis var det noen i Stavanger som fanget opp Austads fotballtalent.

– De trengte en dugende midtstopper på bedriftslaget, og jeg ble overtalt til å bli, for-teller han.

Dessuten lå det i kortene at det ville skje mye spennende innen petroleumsforskning i Stavanger. Hva kunne man oppnå ved å anvende kjemi på det svarte gull?

Problemet var det samme da som nå. Hvordan få opp mer av oljen fra reservoa-rene? Oljedirektoratet presset på, akkurat som i dag: Utvinningsgraden måtte økes.

Vanninjisering har vært brukt i hundre år for å få ut mer olje. Vann sprøytes inn for å opprettholde trykket og skyve olje foran seg til produksjonsbrønnene.

Konstruer det vannet du vil haEkofisk-feltet var den første nøtten som måtte knekkes. Utvinningsgraden var først antatt å ligge på 17 prosent, i dag er den på over 50.

Hvorfor i helsike fungerte sjøvann så godt på Ekofisk? undret Tor Austad på. Tålmo-dig og intens forskning avslørte sjøvannets helt spesielle egenskaper i krittreservoar med høy temperatur. Ekofisk er sammen med Valhall et av de få krittreservoarene på norsk sokkel. Temperaturen når 130 grader på Ekofisk og rundt 90 grader på Valhall. De andre reservoarene ligger i sandstein, noe som stiller andre krav til sjøvannet for å øke utvinningsgraden.

– Oljen lå ytterst mot porene, og dermed ble ikke vannet sugd inn, men forsvant i sprekker. Men sjøvann kan modifiseres, og

når man forandrer på ionesammensetnin-gen, får det helt andre egenskaper, forteller Austad.

Han regner med at det er mulig å få ut ytterligere 10 prosent olje ved å ta bort natri-umklorid fra sjøvannet. Det kan bli en reali-tet på øvre Ekofisk. Den samme effekten kan oppnås på Valhall ved at man tilsetter vannet litt ekstra sulfat. Temperaturen i reservoaret spiller en viktig rolle når man komponerer smart injeksjonsvann i karbonatreservoa-rer. Både oljeselskaper og serviceselskaper er svært interesserte i dette, men forskning må modnes. Det skal utvikles teknologi, og mange forhold må avklares før ny viten kan tas i bruk av selskapene.

– Blant annet er det begrenset plass på installasjoner til havs, og vannet må jo lages, det er ikke små mengder som skal til, sier Austad.

Trenger mer energiOver 50 prosent av verdens kjente oljeres-surser ligger i karbonat- eller kalksteinsfelt. Norsk sokkel skiller seg ut ved at så mye av oljen ligger i sandsteinreservoarer. Tor Austad synes det er utrolig fascinerende å vinne ny kunnskap om vannets virkning, og han peker også på at det å bruke vann er en miljøvennlig og billig måte å oppnå mer olje-produksjon på.

– Ingen kjemikalier tilsettes. Hemme-ligheten er bare å endre vannets ionesam- mensetning.

– Reflekterer du noen ganger over de etiske sidene ved forskningen, olje er ingen klima-vennlig energikilde?

– Ingen kan unngå å være bekymret over den globale oppvarmingen som skjer. Sam-tidig viser alle prognoser at verden trenger mer energi for å skape vekst og velstand for flere. Det ville være rart om man ikke skulle anstrenge seg for å få maksimalt med olje ut fra de feltene som allerede er i produksjon. Så er det mer en politisk vurdering hvilke nye felt som skal åpnes, sier Austad.

Utfordringen er å håndtere CO2 fra fossilt brensel. I Canada injiseres store mengder CO2, transportert i rør fra USA, i reservoarer for å øke utvinningsgraden av olje. I Europa er det ingen planer om slike prosesser. Det har vært vurdert på norsk sokkel, men pro-blemet er for liten tilgang på CO2.

På verdensturnéArbeidene til Stavanger-forskerne er publi-sert i anerkjente tidsskrifter. Og Tor Austad

kan vise til mange utmerkelser, blant annet Oljedirektoratets prestisjetunge IOR-pris (improved oil recovery – ’økt oljeutvinnings-grad’) for 2010. Arbeidet er så interessant at han ikke vil slutte, heller ikke etter at siste doktorgradsstipendiat har disputert over sin avhandling om økt oljeutvinning fra karbo-natfelt i Midt-Østen til sommeren.

– Jeg er stolt over stipendiatene. Men det er en tragedie at ikke flere nordmenn rekrutteres til forskning innen vår viktigste næring. Ola Nordmann vil tjene penger og forsvinner til oljeselskapene etter en mas-tergrad eller kanskje bare en bachelor. Nå har vi fire fantastisk dyktige stipendiater fra Iran. De er fornøyde med det de kaller verdens beste stipendiatlønn. Så gifter de seg med en kvinne fra hjemlandet, kom-mer tilbake og gjør en viktig jobb for Norge. Jeg har stått på for å overtale nordmenn til å ta doktorgrad, ikke tro noe annet, men de svarer smilende: «Kom tilbake om fem år. Kanskje da.» Men da sitter de nok i en godt betalt og spennende jobb, og forskning på stipendiatlønn frister ikke, sukker Tor Austad.

Til høsten legger Austad ut på verdens-turné til 25 land hvor han er invitert for å holde sitt foredrag om smart vann. Det er SPE – det internasjonale selskapet for petro-leumsingeniører – som har invitert Austad som distinguished lecturer. For selv om noen selskaper pynter teknologien med egne navn for å markere sitt revir, står begrepet ’smart vann’ sterkt. Et begrep Austad introduserte i faglitteraturen.

– Temaet er hett i bransjen og interesserer mange miljø over hele verden. Det blir fan-tastisk gøy å møte disse. Det er en stor ære å bli valgt ut til å være med på en slik turné, sier forskeren som nok ikke får tid til mye hyttekos det neste året. Slettedalen i Sauda må vike til fordel for turer til Asia, Russland, Europa, Canada og USA. ■

Tekst Per Lars Tonstad

Foto Elisabeth Tønnessen

aktuELL:denne våren veileder han sin siste ph.d.-kandidat

BrEnnEr For:smart vann og økt oljeutvinning

tor austad

Det ville være rart om man ikke skulle anstrenge seg for å få maksimalt med olje ut fra de feltene som allerede er i produksjon.

Tor Austad, professor

»uis -profilen


– Jeg fryktet at det bare skulle bli en drøm som aldri ble realisert, sier Fredrik Benz Aarrestad.

Økonomistudenten og 21-åringen fra Sta-vanger har i studietiden nesten blitt mer interessert i astronomi og romfart enn han er i økonomi.

Han og Christopher Hoftun lar seg begge begeistre av planetariet i Vitenfabrikken i Sandnes. En prosjektør med en prislapp på 15 millioner kroner produserer lysende stjer-ner, planeter, måner og galakser i taket på kuppelen.

Norges rolle i romfartenMen hvordan har to unge nordmenn fått en rolle i NASAs romeventyr?

– Norge er en liten romnasjon. Derfor gjel-der det å finne nisjeområder vi kan bli best på. Vår region er verdensledende på boring under ekstreme forhold. Oljebransjen er veldig høyteknologisk, og det er mye der som er overførbart til romfart. Det har også NASA merket seg. Samtidig har jeg fått mye støtte fra samarbeidspartnerne mine: Statoil, Greater Stavanger, IRIS, Prekubator TTO – universitetets teknologioverføringskontor, Stavanger kommune og Rogaland fylkeskom-mune, sier Christopher.

Der Christopher har funnet sin nisje innen boring, har Fredrik funnet en annen: økonomi.

– Alle spør meg om hva økonomi har med romfart å gjøre. Men innen romfarten trengs det også annen kompetanse enn bare tekno-logi. En fjerdedel av dem som skal til Inter-national Space University sitt sommerkurs

til høsten, har ikke-teknologisk bakgrunn, og der kommer jeg inn som økonom.

– Det er jo snakk om like astronomiske summer der, sier Christopher spøkefullt.

Uendelig stor nytteverdiFredrik er helt klar på én ting. Vi bør inves-tere mer penger i romfart.

– Romfarten utvikler teknologi som kan ha uendelig stor nytteverdi. For det første fører den til veldig mange teknologiske «spinoffs» som får bruksområder man ikke forestilte seg da teknologien ble utviklet. Men tenk også dersom en stor asteroide i framtiden skulle havne på kollisjonskurs med jorden. Da er det helt essensielt at vi har teknologi til å endre kursen på asteroiden slik at vi unngår en katastrofal masseutrydding. Akkurat dette er det lett å få mannen i gata med på.

Han peker også på romfarten som en vik-tig inspirasjonskilde for framtidige gene- rasjoner.

– En av de viktigste effektene av romfart er at det vekker de unges interesse for realfag. Tenk bare på hvor mange elever som fikk sin første introduksjon til naturfag ved at lære-ren sa: «Ta opp boka på side 110 og begynn å lese.» Hva hvis de heller hadde tatt en tur til Vitenfabrikken slik vi har gjort i dag? Det kunne inspirert på en helt annen måte, sier han.

Liv på Mars?Ser vi på romfartens store mål, får utforskin-gen av rommet en nærmest filosofisk verdi. Et av prosjektene Christopher er involvert i, Deep drilling on Mars, skal på sikt prøve å påvise liv på den røde planeten.

– Det er enkelte steder på Mars hvor for-holdene tilsier at liv skulle kunne leves. Men skal vi finne liv på Mars, må vi ned i bak-ken. På overflaten er det helt utelukket at det finnes liv. For det første er det altfor kaldt, dessuten er det for sterk kosmisk stråling, og for det tredje er det en mye høyere kon-sentrasjon av salt enn det som tilsier at liv kan eksistere der. Det er i forbindelse med flytende vann man håper å finne liv. NASAs filosofi er «follow the water», sier han.

NASAs forskere har indikasjoner på at man vil kunne finne flytende vann omtrent 1,5 kilometer under permafrosten.

– Det er romfartens store mål: å finne en «second genesis», altså et sted der liv har oppstått uavhengig av livet på jorden.

Fredrik skyter inn:

Utdanning romfart

Christopher Hoftun og Fredrik Benz aarrestad har beina godt plantet på bakken, men blikket rettet mot himmelen. UiS sine to NASA-studenter er enige om at vi kan lære mye om oss selv ved å utforske verdensrommet.

nasa-samarBEidEtChristopher Hoftuns engasjement ved Mars Institute er starten på det som kan bli et utstrakt samarbeid mellom UiS, IRIS og NASA. Blant forslagene som har kommet fra NASA, er en årlig utvekslingsordning for UiS-studenter. Et annet er en konkurranse hvor UiS-studenter utvikler autonome roboter som de kan teste hos NASA. Den amerikanske romfartsetaten åpner også for å sende gjesteforelesere til Stavanger. Katrine Vetlesen hos Prekubator leder nettverket Space & Energy, som har arrangert workshops med ledende forskere fra UiS og IRIS. Bakgrunnen er offshoreteknologiens overføringsverdi til romfart.

Fakta

– romfarten er FiLosoFisk


– Det har jo vært spekulert i at liv kan ha spredt seg fra den ene planeten til den andre. Tror du det er mest sannsynlig at vårt liv kommer fra Mars dersom det er tilfellet?

– Det kan være vice versa. Vanskelig å si. Inntil nylig har vitenskapen hatt en rimelig pri-

mitiv forståelse av hvordan liv kan oppstå, men nå har vi opp-daget liv på steder her på jorden hvor man ikke skulle trodd det kunne eksistere. Finner man liv på Mars, er det snakk om mikro-ber og mikroorganismer, ikke avansert liv. Men ved å lete etter liv på andre planeter kan vi lære mer om livet på vår egen planet. Vi lærer mye om oss selv gjen-nom romfart, sier Christopher.

Multiplanetarisk raseDet hårete målet lenger fram i tid er å sette mennesker på Mars.

– Hvorfor er det så viktig å sende mennesker til Mars?

– Idet vi lander på Mars, er vi for første gang en multipla-netarisk rase. Det ligger mye filosofisk i dette. Det er noe vi mennesker har drømt om i flere hundre år, sier Christopher.

Det finnes krefter som ønsker å sende mennesker med enveis-billett til Mars, slik de første pio-nerene dro fra Europa til Ame-rika og ble der. Buzz Aldrin (det andre mennesket som landet på månen) er en av de som støtter bevegelsen som kalles Mars to stay.

– Det er kanskje mer allment akseptert å sende ut noen som man kan bringe trygt tilbake til jorden. Det er haugevis av folk som kunne tenke seg en enveistur til Mars, men første-prioriteten til NASA er alltid sikkerheten til astronautene, sier Christopher.

Fredrik synes allikevel det er et spennende tankeeksperiment.

– Man kan jo si at dersom man får teknologi til å koloni-sere en annen planet, vil man sannsynligvis ha teknologi til å

beskytte jorden, men det hand-ler også om å ha eggene i mer enn én kurv. Kanskje vil jorden bli overbefolket i framtiden, filosoferer han. ■

Tekst Håkon Hapnes Strand

Foto Marie von Krogh

• STUDERER: bachelor i petroleumsteknologi ved UiS

• ALDER: 30 år• OPPvOKST: Oslo• AKTUELL SOM: utvekslingsstudent

ved Mars Institute ved NASA Ames utenfor San Francisco, samt involvert i flere prosjekter framover

• SOMMERPLANER: lære om boring under iskalde forhold på den avsidesliggende Devonøya i Canada

christopher Hoftun Fredrik benz aarrestad

Oljebransjen er veldig høyteknologisk, og det er mye der som er overførbart til romfart. Christopher Hoftun, utvekslingsstudent ved NASA

»

• STUDERER: bachelor i økonomi ved Handelshøgskolen ved UiS

• ALDER: 21 år• OPPvOKST: Stavanger• AKTUELL SOM: en av tre

nordmenn som får delta på sommerkurset til Det internasjonale romuniversitetet (International Space University)

• SOMMERPLANER: ni ukers opplæring i romfart ved Kennedy-senteret i Florida


Utdanning romfart

Universitetet i Stavanger er ett av universitetene i landet som er best på innovasjon og kommersialisering.Med 49 forretningsideer, 16 patentsøknader, én ny bedrift og fire lisensavtaler er Univer-sitetet i Stavanger (UiS) ett av universitetene i landet som er best på innovasjon og kom-mersialisering, målt per 100 vitenskapelig ansatte. Dette kommer fram i Kunnskapsde-partementets Tilstandsrapport 2012 for uni-versitets- og høyskolesektoren.

Per Ramvi er spesialrådgiver for innova-sjon og nyskaping ved UiS og styreleder i

Prekubator TTO. Han påpeker at innovasjon er ett av satsningsområdene til universitetet, og at det dermed er både gledelig og viktig at satsingen på nyskaping fører fram.

Prekubator TTO er universitetets kontor for teknologioverføring – Technology Trans-fer Office (TTO). Kontoret jobber med å omdanne ideer og forskningsresultater til nye produkter og tjenester. Prekubator TTO er eid av Universitetet i Stavanger, forsknings-instituttene IRIS og Nofima, Stavanger uni-versitetssjukehus og Ipark (Innovasjonspark Stavanger).

Best i landetMed én ny bedrift og fire lisensavtaler er Universitetet i Stavanger det universitetet i landet som har flest kommersialiseringer, det vil si forretningsideer, patenter, lisenser og nye foretak, per 100 vitenskapelig ansatte.

Prekubator TTO sendte 16 søknader om nasjonale og internasjonale patenter i 2011. UiS stod for ti av dem.

I tillegg til at Prekubator TTO er til stede i ulike forskningsmiljø, tar også forskere med gode ideer kontakt. I løpet av et år får konto-ret inn om lag femti ideer. Om lag en tredel av dem går videre, og en tredel av disse igjen blir realisert.

– Vi vil gjerne ha enda flere ideer, og vi mener det er et større potensial for utvik-ling av nye bedrifter og lisenser i regionen,

sier administrerende direktør Anne Cathrin Østebø i Prekubator.

I løpet av 2011 hentet bedrifter som er eta-blert de siste årene, basert på forskning i Sta-vanger, inn over 125 millioner norske kroner i privat og offentlig kapital. Annen verdiska-ping, som økt forskning knyttet til innova-sjon og tilgang til nye produkter og tjenester, er ikke inkludert i disse tallene.

– Det er helt tydelig at forskning og inno-vasjon lønner seg, understreker Østebø.

Innovasjon i det offentligeFram til nå er det de teknisk-naturviten-skapelige fagene som har bidratt til flest forretningsideer. Men ifølge Per Ramvi er det en stadig større satsing på innovasjon i det offentlige, særlig i helse- og velferds- sektoren.

– Både departementet, Norges forsknings-råd og EU legger mye vekt på et utvidet inno-vasjonsbegrep, sier Ramvi.

Prekubator TTO har eksistert i ti år, men ligger ikke på latsiden. Framover skal de jobbe for å få flere gode ideer, få til gode pro-sesser for nyskaping, skaffe finansiering til de beste prospektene og få i gang samarbeid mellom ulike aktører.

– Vi har fått til mye, men vi skal få til enda mer, sier Østebø. ■

Tekst & foto Ragnhild Nordahl Næss

FULL FART: Styreleder Per Ramvi og administrerende direktør Anne Cathrin Østebø i Prekubator TTO har tro på at vi får se mer og mer innovasjon og nyskaping, og at Stavanger-regionen i økende grad vil bidra til gode teknologiske løsninger både i den private og den offentlige sektoren.

UiS hevder seg innen kommersialisering

nysk aping

Kommersialiseringer fra UiS i 2011• Subsea Tunnel As, idéhavere Ove Tobias

Gudmestad og Anatolij Zolotukhin

• Injeksjonsventil, idéhaver er Bernt Ådnøy, lisenspartner er Teamtrade As

• Key Exchange technology knyttet til datalagring og Cloud Compting, idéhaver Chunming Rong, lisenspartner er General Storage Technology As (GST)

• Method for hydrate inhibition 1, idéhaver Malcolm Kelland, lisenspartner Eco Inhibitor As

• Method for hydrate inhibition 2, idéhaver Malcolm Kelland, lisenspartner Eco Inhibitor As

• I 2002 omsatte Prekubator TTO for 1 million kroner og i 2011 for 10 millioner kroner.

• I 2002 hadde Prekubator TTO negativt resultat, i 2011 positivt.

• Fra 2002 til 2011 har Prekubator TTO bygget opp en kapitalkonto på 8,3 millioner kroner som kan brukes til investering i nye innovasjonsprosjekt.

• I 2002 samarbeidet Prekubator TTO med 4 forskningsmiljø, i 2011 med 10 forskningsmiljø.

• I 2002 var Prekubator TTO aktør i ett innova-sjonsprogram. I 2011 var kontoret aktør i tre innovasjonsprogram med et fjerde under utvikling.

• I 2002 kom alle forskningsideene inn ved at kontoret tok kontakt. I 2011 var det oftest forskerne selv som tok kontakt.

• I 2002 var det 1 ansatt i selskapet. I dag ligger tallet på 12 ansatte og konsulenter som arbeider i Prekubator TTO sitt navn.

• I 2002 kom så å si alle ideene fra forskning på olje- og gassutvinning. I dag er det en lik fordeling mellom fornybar energi, IKT, helse, bioteknologi, olje og gass og mat.

Fakta

Fakta


Kjell Ursin-Smith var 21 år gam-mal då han i 1966 blei teken opp på det første kullet på det som då heitte Sosialhøgskolen i Stavan-ger. For den ivrige ungdomspoli-tikaren stod sosiale saker høgt på dagsordenen, ikkje minst korleis psykisk utviklingshemma blei behandla. Utdanninga førte han til Bergen og sosialkontoret, og etter berre eitt år var han nest-leiar der. Frå bergenstida er han særleg stolt over å ha vore med på etableringa av suksessen Fre-tex saman med major Werner Johansen i Frelsesarmeen.

Sosiale konsekvensar av oljeverksemdaVel tilbake i heimbyen fekk han jobb som planutgreiingskonsu-lent på sosialkontoret i Stavan-ger kommune, og oljebyen hadde så smått byrja å røra på seg.

– I eit stort intervju i Stavanger Aftenblad i 1974 gjorde eg folk merksame på at me måtte ten-kja på dei sosiale konsekvensane av utbygginga av oljeindustrien,

og responsen på artikkelen var enorm, fortel Ursin-Smith.

– Dette må me forska på, sa rektor Kjølv Egeland, og der-med var spira til stiftinga og instituttet Rogalandsforskning sådd. Den første barnehagepla-nen kom, og mellom anna rus-middelpolitikk kom på saklista. Sjølv blei Ursin-Smith styre-formann ved Sosialhøgskolen og den første formannen i det regionale høgskolestyret i 1975, forløparen til det som skulle bli Universitetet i Stavanger.

– Eit veldig vellykka grep, meiner han.

InternasjonaltFinansiering av utdanning har lege hjarta hans nært, blant anna som leiar for Finansier-ingsutvalet ved UiS.

– Det er lettare å samla inn pengar til tekniske fag enn til humanistiske. Men ein kan ikkje byggja ein by berre på tekniske fag. Ein by må ha barnehagar, skular og trygge eldretilbod, og

då må me utdanna folk til dette òg, seier Ursin-Smith. I 1988 slutta han som heildagspoliti-kar og blei marknadsføringssjef i Kværner. I 1999 byrja han som leiar for oljemessa ONS.

– Det kjekkaste med ONS-jobben har vore at han er så internasjonal, og det internasjo-nale perspektivet er bra med UiS òg. Og det er bra at UiS som eit ungt universitet stimulerer unge forskarar. Ein er heilt avhengig av god utdanning, seier ein sta-dig like engasjert Kjell Ursin-Smith. ■

Tekst Elisabeth HovlandFoto Morten Berentsen

alumni

stavangers sosiale samvit

aLumniproFiLEn

KjELL UrSIN-SMITHaktuELL: nyleg avgått ONS-direktør

utdanning: Sosialhøgskolen i Stavanger 1966–1969, sidan studium ved Nordiska institutet för samhälls-planering (Norplan) i Stockholm

– Eg har teke dei sjansane som har bydd seg, seier kjell ursin-smith. då kan ein fort enda opp som arne rettedals høgre hand i regjeringa, kværners øvste leiar i storbritannia og den som har ført oljemessa ons til nye høgder.

ENGASJERT: Med basisutdanning frå Sosialhøgskolen i Stavanger har Kjell Ursin-Smith hatt eit breitt engasjement. Det har kome UiS til gode.

nytt om alumner

kirsti Bjerva: ny salgs- og markedssjef ved rogaland teater Bjerva kommer fra stillingen som mar-kedsrådgiver i Procontra reklamebyrå, hvor hun har vært ansatt siden 1994. Hun har utdanning i økonomi og admi-nistrasjon fra Høgskolen i Stavanger. Hun begynner i jobben 6. august.

svein Enersen: ny ansvarlig redaktør i avisa LindesnesTidligere spiller på Start- og sports-sjef i Fædrelands-

vennen Svein Enersen blir ny ansvarlig redaktør i avisa Lindesnes. Han kom-mer fra jobben som koordinator for all sport i Media Norge og Schibsted-gruppen. Tidligere har Enersen jobbet som journalist og sportsredaktør i Rogalands Avis. Enersen er utdannet journalist ved Høgskolen i Stavanger. Han begynner i jobben 11. juni.

ståle tungesvik: ny leder for statoils virksomhet i CanadaTungesvik blir direktør for Stat-oils virksomhet i Canada. Tunges-vik begynte i Sta-toil som boreleder og har hatt flere lederstillinger gjennom årene. Han kommer nå fra stillingen som direktør for fornybar energi. Ståle Tungesvik er sivilingeniør i petroleumsteknologi fra Universitetet i Stavanger.

anette sigmundstad Heggen: ny sikkerhets- og kvalitetssjef ved stavanger lufthavn, sola

Heggen er politi-utdannet og kom-mer fra stillingen som politioverbe-tjent i Sandnes.Hun har også til-leggsutdannelse i

samfunnsfag fra UiS. Den nye sikker-hets- og kvalitetssjefen skal være med i lufthavnens ledergruppe. Hun begyn-ner i jobben 1. august.

gratis stillingsformidlingUiS formidler gratis ledige heltids- og deltidsstillinger, sommerjobber, internships og praksisplasser som er aktuelle for studenter og alumner. Fullstendige annonsetekster kan sendes til [email protected]


– Når man underviser studenter som skal jobbe med barn, er det viktig å ta utgangs-punkt i barnas perspektiv, sier Fie von Krogh, som mener formingsfaget er en vei inn i barnas sanseverden.

– Når barn får ta på og arbeide med ulike materialer av ulik kvalitet, erfarer de noe om hvordan verden er. De lærer også noe om sine indre følelser. Slik stimule-res deres emosjonelle utvikling, påpeker von Krogh, som er førsteamanuensis ved Institutt for førskolelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger.

Som kunsthåndverker og smykkekunst-ner har hun hatt en rekke separatutstillin-ger. Hun er innkjøpt av Norsk kulturråd, Nordnorsk kunstmuseum og Haugesund Billedgalleri. Produksjonen spenner fra små hverdagssmykker til smykker som nesten er som små skulpturer.

MangfoldMangfold er nøkkelordet for Fie von Kroghs karriere og yrkesliv. I tillegg til at hun kombinerer to karrierer, en kunst-

nerisk og en akademisk, består kunsten hennes av et mangfold av materialer. Kunsten røper også at hun har studert industridesign i tillegg til å ha diplom-eksamen fra Kunst- og håndverksskolen. Fie von Krogh liker å kontrastere edle metaller med langt mer hverdagslige elementer.

– På samme måte som barn leker seg fram til kunnskap, har jeg lekt meg fram til nye materialer, forteller smykkekunst-neren, som har brukt så ulike materialer som papir, plast, fruktkjerner, sølv og edle steiner som ingredienser i kunsten sin.

En toårsperiode jobbet hun bare med papir og produserte selv papiret fra lange papirfibre for at smykkene skulle bli hold-bare. Plast har hun arbeidet med siden hun gikk ut av Kunst- og håndverkssko-len i 1981, men etter et oppdrag for Olje-museet ble hun mer oppmerksom på hva plast egentlig er.

– På det oppdraget var det selvsagt viktig å bruke plast på grunn av det sym-

Håndverk : Formingsfag

Viser vei inn i sanseverdenen

Fruktkjerner møter plast, sølv og einer i Fie von Kroghs smykkekunst. Hun legger også vekt på natur og gjenbruk når hun underviser førskole-lærerstudenter ved UiS i forming.

kulturelt


Den 1. juli kan det bli slutt på kopiering fra bøker og artikler. Avtalen mellom univer-

siteter og høgskoler og Kopinor som gir ansatte og studenter rett til å kopiere fra bøker og tidsskrifter, går da ut, og det er et åpent spørsmål om den vil bli fornyet.

Kopinor er et «fellesorgan for rettighets-havere til åndsverk» og representerer tilsva-rende organ også internasjonalt. Det har blitt brukt som argument at de representerer mange, alle rettighetshavere i hele verden. Dette har fungert for kopiering til papir. Kom-pendier har gjort det enkelt å samle utdrag av tekster til bruk i undervisning. I 2011 betalte universitets- og høgskolesektoren 80 millio-ner kroner for denne kopiretten, og UiS alene 3,6 millioner. Men behovet for kompendier forsvinner. Kilder finnes i økende grad på net-tet. Kopinor ser at inntektene fra kopiering på papir forsvinner. Responsen er typisk for aktører som føler virksomheten sin truet av digital utvikling: Kontrollér all tilgang til fag-litteratur i digital form – i hele verden.

Løsningen har fått navnet Bolk. Kravet er at all kopiering nå skal foregå gjennom denne tjenesten, enten formatet er papir eller digi-talt. For dette forlanger Kopinor betaling selv om vi gjennom bibliotekene allerede har betalt for lovlig tilgang til en kilde. Prisen skal fastsettes ut fra det totale studenttallet, ikke det antallet som faktisk ønsker kopien. Og vi vil få regningen. Kopinor er nemlig redd for ulovlig kopiering og økonomisk tap ved salg til den enkelte studenten. Det er mer behage-lig at institusjonene garanterer inntekten. Når markedsmakt i tillegg brukes for å hindre andre tilbydere, er dette den perfekte forret-ningsidé – for Kopinor. For oss andre vil det si monopol.

Det er stemning i høyere utdanning for ikke å inngå en ny avtale. Studentorganisasjo-nene drøfter boikott. Fra 1. juli kan det for Kopinor bety bortfall av betydelige inntekter. Vi vil miste retten til å kopiere kompendier fra kilder vi ikke har avtale med. Men hvem taper? Kopinor kan ha forregnet seg. Alterna-tivene, både for oss og for rettighetshaverne de skal ivareta, finnes jo i det Kopinor frykter mest: nettet. ■

På nett : Kopinor-monopol på nettet

Underdirektør Atle Løkken ved universitetets enhet for nettbasert opplæring, NettOp, gir oss siste nytt innen digitale læremiddel og nettbruk.

Silikoflagell. (Foto: Liten Luring)

kulturelt

Håndverk : Formingsfag

bolske og dens petrokjemiske opprinnelse, men generelt er det for meg også et poeng å heve plastens anseelse, sier kunstneren, som også vil inspirere studentene til gjen-bruk og miljøbevissthet.

På samme måte som barn kan komme med lommene fulle av skatter de har funnet ute i skogen, vil hun at studentene skal se mulighetene i det som omgir oss. Men hun gir dem ingen oppskrift. Studentene må selv overføre det de erfarer til sine kreative prosesser.

Lar studentene tenke sjølFie von Krogh ønsker at studentene skal stoppe opp og undre seg over små, enkle ting, slik barn gjør. Hun forsøker å lære dem å tenke selv og skape noe selv, ettersom det er en viktig egenskap i det arbeidet de skal gjøre i barnehagene. Derfor arbeider hun med å åpne studentenes øyne for det som er rundt oss hele tiden, alle småtingene vi vanligvis ikke legger merke til, som skaftet på en tannbørste, korken på en deodorant-stift, en rar pinne, en nøtt eller et høstblad i vakre farger.

– Jeg forsøker å føre dem inn i en kjent, men likevel ukjent verden og åpne sansene deres ved å gi dem nye opplevelser, sier von

Krogh, som også skiller skarpt mellom det å lage og det å skape:

– Når vi gir barna et brett med plast-perler, lager de et bilde med plastperlene, men det blir mer som en motorisk øvelse. De skaper ikke noe. Det gjør de derimot om vi gir dem en klump med leire, noen pinner, noen kongler, litt hyssing og noen skjell som de kanskje selv har funnet ved sjøen.

Inspirert av naturNaturen og miljøet er et gjennomgangs-tema også i Fie von Kroghs kunst, og biolo-gen Ernst Haeckels bok fra 1899 Kunstfor-men der Natur med hans egne tegninger av dyr og organismer fra havet har vært en stor inspirasjonskilde. Gransker vi naturen nøye nok, kan vi ane dens grunnformular, mente Haeckel. Inspirasjonen fra Haeckel kom-mer også til uttrykk i navnene von Krogh gir smykkene sine. De får nemlig navn som Rotifera og Lithocircus.

– Men navnene er bare latinskklingende. De er ikke latinske. Jeg vil nemlig også at de skal ha i seg noe fra vår tid, understreker hun.

Von Krogh tar studentene med på kunst-utstillinger og presentere dem for kunst og

kunstnere. Det at studentene får innblikk i, og kjennskap til kunst, er nemlig en vik-tig konsekvens av at de blir undervist av en utøvende kunstner, mener hun.

– Så håper jeg de i sin tur introduserer barna for kunst og kunstens verden, sier Fie von Krogh. ■

Tekst og foto Elin Nyberg


STUDENTARBEID: Fie von Krogh evaluerer et studentarbeid basert på gjenbruk. Den gule hønen er laget av plastposer.

Oros Serpentina (Foto: Liten Luring)

Spor i jord

Pilspisser i flint finnes i hopetall på boplasser fra steinalderen. Det tar bare et par minutter å lage en slik spiss. For steinaldermennes-kene var dette forbruksmateriell. Spissen ble festet til et skaft av furu eller bjørk ved hjelp av bjørkebek og sener. Skaftet var mer tidkre-vende å lage og besto av to deler: et forskaft og et lengre hovedskaft. Hovedskaftet med styrefjær var konstruert slik at det løsnet fra forskaftet under jakten. Dermed unngikk man at hele skaftet forsvant med et skadet bytte-dyr på flukt. Buen var en flatbue av alm med buestreng av sener fra rein.

De første menneskene som kom til Norge, var flinke bueskyttere, og jakt med pil og bue var en effektiv metode for å felle byttedyr. Pilene kunne ha en hastighet på 180 kilometer i timen og var dødbringende på 25–30 meters hold. I Norge finner vi stort sett bare pilspissene, siden organisk materiale sjelden er bevart. Unntaket er en pilspiss av flint med et 41 cen-timeter langt skaft av furu som ble funnet i en myr i Sør-Trøndelag. Verdens eldste komplette buer kommer for øvrig fra Holmegård på Sjæl-land. De er datert til cirka 7000 f.Kr. Nye funn av pilspisser fra Afrika viser imidlertid at pil- og bueteknologien var kjent allerede for 64 000 år siden.

Foto Terje Tveit

Kilde Kristine Orestad Sørgaard, arkeolog

Metatese er et vanlig språklig fenomen: Det betyr at vi kaster om på lyder. Barn

gjør det hele tiden, særlig med vanskelige kombinasjoner: talve for tavle. Dialektformer med metatese er vanlige både i engelsk og norsk. Det gjelder ofte to konsonanter: insek-tet som heter wasp på standardengelsk og veps på norsk er i mange engelske dialekter waps, flertall wapses. Ask er ofte ax, og den tidligere formen av Manx er Mansk. Men vi kan også kaste om på rekkefølgen av vokal og konsonant: gars og grass, drit og dirt.

Varianter med metatese kan være utfor-dringer i historiske tekster. Det er ikke alltid lett å skille mellom metatese og skrivefeil av typen teh for the. Bokstaver kastes ikke om på i håndskrift like ofte som når vi bruker

tastatur, men det skjer. Hvordan tolker vi former som chlid for child, hret for heart og wirtyn for written? Var det noen som uttalte ordene slik, eller er det skrivefeil?

Siden slike former opptrer mange ganger, har vi grunn til å tro at de representerer fak-tisk uttale: Blant annet ser det ut til at noen dialekter på 1300-talet hadde kinght for knight og knig for king. Sammen med varierende rettskriving kan metatese gjøre lesing til skik-kelig problemløsing. Det trengs litt refleksjon for å se at uroxes og frusshes, og den tidligere forsces, er flertallsformer av samme ord, nem-lig frosk (u i uroxes uttales v).

Da er det lettere å kjenne igjen dette ekso-tiske dyret i en reiseskildring fra 1300-talet:

Theis cocadrilles beth eddres 3elowe and rayed aboue. And thei haue iij short fete grete shankes and meruelous nayles and when thei goth bi a sondi wey it semeth as a man had drawe a bush of thornes.

«Cocadrilles er gule slanger med striper på ryggen. De har tre korte føtter, store bein og grufulle negler, og når de går ved en sandvei, er det som om noen hadde slept en tornebusk».

Professor Merja Stenroos leder en forskergruppe i middelalder-engelsk som analyserer tekster fra perioden 1100–1500. I denne spalten presenterer hun noen av de mystiske ordene de møter i forskningen sin.

Ord under lupen : Uroxes og andre dyr

Gjenstand: pilspissFunnsted: Tjora, Sola kommuneDatering: 2300–1800 f.Kr.Utstilt: Arkeologisk museum ved UiS

I år er det 40 år sidan Jernaldergarden i Stavanger stod ferdig rekonstruert. I sommar skal jubileet markerast med familiedag og det blir som vanleg aktiv-itetar heile sommaren.

På ei høgd over universitetsområdet ser husfrue Inger Horve utover riket sitt. Kanskje stod jernalderhusfrua også sånn for 1 500 år sidan, i flotte klede og med dyr og born rundt seg?

For 1 500 år sidan var dette ein stor gard, sjølv om det ikkje var eit høvding-sete. Men funn av glasperler og glasskår frå eit drikkebeger fortel at dei som budde på garden, mest sannsynleg høyrde til i den øvre middelklassen. Dei hadde kyr, sauer, geiter og kanskje både hest, høner, gris og ein hund. Dei laga mat av korn, kjøtt og fisk.

Jernaldergarden er frå folkevandrings-tida (cirka 350–550 e.Kr). Utgravingane på staden tok til i 1967, og i 1972 stod ein rekonstruksjon av garden ferdig. Opninga var ein del av Stavanger kom-mune sitt 1 100-årsjubileum for slaget ved Hafrsfjord.

Inger Horve er tilsett på fulltid ved Arkeologisk museum, UiS, for å drive formidling på Jernaldergarden. I sommar reknar ho med om lag 23 000 besøkande. Cruiseturistar er i fleirtal, men tilbo-det om omvising er òg populært for skuleklassar.

– Eg trur ikkje det finst ein skuleelev i Rogaland som ikkje har gjesta Jernal-dergarden ein eller annan gong i løpet av skulegangen, seier Inger Horve.

Jernaldergarden 40 år

Pilspiss fra steinalderen

Fun

n Fr

a FO

rt

ide

n


kulturelt


kulturelt

august:

Tirsdag 14. august kl. 10.00–11.30. SemesteråpningTjodhallen, Kjølv Egelands hus, UiS

Program for Forskningsdagene 2012:

FrEdAg 21. SEPTEMbEr KL. 10.00–14.00 Skoletorget. Kjølv Egelands hus, UiSFor inviterte og påmeldte deltakere

LørdAg 22. SEPTEMbEr KL. 12.00–15.00Forskningstorget. domkirkeplassen i Stavanger. gratis adgang

SøndAg 23. SEPTEMbEr Oljemuseumsaktivitetsdag

MAndAg 24. SEPTEMbEr KL. 19.00–21.30Forsker-grand-prix. Storsalen på Folken. gratis adgang

TIrSdAg 25. SEPTEMbEr KL. 12.30–13.30barneuniversitetet i Stavanger. UiSFor inviterte og påmeldte deltakere

OnSdAg 26. SEPTEMbEr KL. 12.30–13.30barneuniversitetet i Stavanger. UiSFor inviterte og påmeldte deltakere

OnSdAg 26. SEPTEMbEr KL. 20.00–22.00Forskerstandup. Café Sting nere. gratis adgang

TOrSdAg 27. SEPTEMbEr KL. 20.00–22.00Forskerstandup. Café Sting neregratis adgang

FrEdAg 28. SEPTEMbEr KL. 19.00–24.00researchers’ night. Vitenfabrikken i SandnesAldersgrense 18 år. gratis adgang

SøndAg 30. SEPTEMbEr KL. 12.00–16.00 Matløypa på Ullandhaug. Jernaldergarden, Ullandhaug økologiske gard, botanisk hage, Sørmarkas venner i Ullandhaugtårnet og Måltidets hus. gratis adgang

arkeOlOgisk museum:

SOMMErPrOgrAM På ArKEOLOgISK MUSEUM 2012 1. juni–31. august mellom klokka 10.00 og 17.00

Voksne kr 50, barn/honnør/student kr 20, familiebillett kr 100, student/ansatt UiS gratis adgang

Billett til museet gjelder også for Jernaldergarden samme dag

24. JUnI TIL 19. AUgUST: MIdT I bLInKEnPublikum får se kopier av piler og buer fra steinalderen opp til middelalderen, og vi har skytebane i museumshagen der besøkende kan prøve å skyte med historiske buer. Der har vi også bue tilpasset for barn.

Utstillingen «Leire – ild – kar. Keramikkfylket Rogaland» viser leirkar fra en periode på flere tusen år. Her kan du få se helt unike leirkar som har hatt sterk symbolsk betydning. De eldste leirkarene er fra steinalderen.

Vi har også aktiviteter for barn i langhuset, i tillegg til skytebanen i hagen. Det er også mulig å gå på skattejakt i den faste utstillingen vår.

Kl. 11.00 og 12.00 hver dag: guidet tur i utstillingen om vikingtiden for cruiseturister og andre som vil være med

Se mer på hjemmesiden vår www.arkeologiskmuseum.no

jernaldergarden:

SOMMErPrOgrAM FOr JErnALdErgArdEn 2012

11.00–16.00 hver søndag i perioden 20. mai til 30. september11.00–16.00 hver dag i perioden 18. juni til 12. augustOmvisninger kl. 12.00, 13.00 (på engelsk) og 14.00

Voksne kr 50, barn/student/honnør kr 20, familie kr 100, student/ansatt UiS gratis adgang. Billetten gjelder også på Arkeologisk museum samme dag.

I åpningstiden kan vi tilby en rekke spennende aktiviteter: Spinn tråd med håndtein, få fyr med ildstål og flint, bak hellebrød, lek i husene, følg sporløype, flett vennskapsbånd og mye mer.

SøndAg 3. JUnI KL. 13.00: Magisk fortellerstund med Tomas Kinck Wold om livets tre Yggdrasil

SøndAg 10. JUnIPrøv deg som bueskytter. Kurs i kokegropPåmelding: [email protected]

SøndAg 17. JUnIJernaldergarden 40 år! gratis adgang og spennende aktiviteter for hele familien

MAndAg TIL SøndAg 18.–24. JUnILag armbånd i knytteteknikk

MAndAg TIL SøndAg 25. JUnI–1. JULI Vi er i fyr og flamme. Lær å lage ild på jernaldervis

LørdAg 30. JUnI KL. 12.00–15.00Husflidkonsulent Anna Halsne demonstrerer veving på oppstadvev og brikkevev

MAndAg TIL SøndAg 2.–8. JULI KL. 12.00–15.00Lær å nålebinde

SøndAg 8. JULI KL. 12.00–15.00Solveig Hadland fra Linloftet på Herigstad i Time viser bruken av den nyttige linplanten

MAndAg TIL SøndAg 9.–15. JULI Familieutfordringen. Hadde du klart hverdagen i jernalderen?

SøndAg 15. JULI KL. 12.00–15.00Ingeborg Lura fra Ullrommet demonstrerer plantefarging

MAndAg TIL SøndAg 16.–22. JULI Familieutfordringen. Hadde du klart hverdagen i jernalderen?

MAndAg TIL SøndAg 23.–29. JULIFamilieutfordringen. Hadde du klart hverdagen i jernalderen?

MAndAg TIL SøndAg 30. JULI–5. AUgUSTPrøv deg som bueskytter

MAndAg TIL SøndAg 6.–12. AUgUSTKom og kinn smør

SøndAg 19. AUgUST Lær å lage ild på jernaldervis

SøndAg 26. AUgUST KL. 13.00Magisk fortellerstund med Tomas Kinck Wold om livets tre Yggdrasil

SøndAg 2. SEPTEMbEr Kurs i kokegrop. Påmelding: [email protected]

SøndAg 9. SEPTEMbEr Lag flotte armbånd i knytteteknikk

SøndAg 16. SEPTEMbEr Vi er i fyr og flamme. Lær å lage ild på jernaldervis

SøndAg 23. SEPTEMbErLag armbånd i knytteteknikk

SøndAg 30. SEPTEMbEr Matløypa på Ullandhaug

Følg med på hjemmesiden vår www.jernaldergarden.no

SEMESTERSTART: 14. august braker det løs på campus Ullandhaug. Foto: Morten Berentsen

UiS-kalender:

FORSKER GRAND PRIX: UiS-forsker Ingunn W. Jolma på Forsker Grand Prix i 2010.

returadresse:uis4036 stavanger B

Universitetet i Stavanger har ph.d.-utdanning innenfor følgende fagområder: Biologisk kjemi Helse og medisin Informasjonsteknologi Ledelse, økonomi og reiseliv Lesevitenskap Matematikk og fysikk Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Risikostyring og samfunnssikkerhet Sosiologi, sosialt arbeid og kultur & samfunn Utdanningsvitenskap

Aktivt forskningsarbeidForskerutdanningen er et treårig, aktivt forskningsarbeid gjort under veiledning. Hvert studium omfatter et bredt spekter av fagområder. Utdanningen inneholder blant annet relevante ph.d.-kurs, en avhandling og deltakelse i nasjonale og internasjonale forskermiljøer. Ved UiS har vi engasjerte og anerkjente forskere.

Nyskapende forskermiljøSom doktorgradskandidat ved UiS får du delta i et ny-skapende forskermiljø som satser på verdiskaping i sam-arbeid med samfunns- og næringsliv.

Ledige stillingerLedige ph.d.-stillinger lyses fortløpende ut på UiS’ nettside. Her finner du også informasjon om Nærings-ph.d.

Foto: Elisabeth Tønnessen/UiS

Ta forskerutdanning ved UiS!

Mer informasjon finner du på www.uis.no/forskerutdanning

Documents

Univers nr. 2 / 2012