Upload
mahola
View
40
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i Norge. Presentasjon for ”Et kunnskapsbasert Norge”, 27. mai 2010 Magnus Gulbrandsen, TIK-senteret, UiO [email protected]. Presentasjonen er basert på. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i NorgePresentasjon for ”Et kunnskapsbasert Norge”, 27. mai 2010Magnus Gulbrandsen, TIK-senteret, [email protected]
Presentasjonen er basert påTre bokkapitler fra
Innovation, Path Dependency, and Policy fra 2009
Her er det lagt vekt på en historisk, evolusjonær og empirisk tilnærming
Mest fokus på tradisjonell industri og teknologisk innovasjon
Tematisk utgangspunkt
•Samspill mellom offentlige forsknings- og utdanningsinstitusjoner og næringslivet har alltid vært sett på som ”viktig”
•Mange synes å mene at samspillet er eller har vært ”for dårlig”
Norsk forsknings-,
innovasjons- og næringspolitikk
•Deres rolle er i innovasjon og industriutvikling er lite forstått og studert
•Sektoren er i dag stor (40 milliarder brukes årlig på FoU i Norge), og mange av institusjonene er etablert nettopp med næringslivets behov som begrunnelse
Universiteter og forskningsinstit
utter
Hva sier litteraturen om rollen til offentlige forskningsmiljøer?
Ulike perspektiver og syn
• Porters diamantstruktur om nasjonal konkurranseevne: universiteter osv. har liten og indirekte betydning
• Nasjonale innovasjonssystemer: universiteter har stor og indirekte betydning
• ”Triple helix”-modellen m.fl.: universiteter har stor og ofte eller økende direkte betydning
• Mange diskusjoner om problemstillingen ”motor eller infrastruktur”
Hypoteser og normative konklusjoner
• Naturlig hypotese: universiteter er mer sentrale i innovasjon og økonomisk utvikling nå enn tidligere, samtidig som forståelsen av samspillet er blitt mindre ”lineær” enn tidligere
• Alternativ hypotese: offentlige forskningsmiljøer har alltid vært ”viktige”, ikke bare nå som vi snakker om ”kunnskapssamfunnet”
• Innbakt i perspektivene er ofte ganske normative syn – at universitetene f.eks. bør ha en armlengdes avstand eller engasjere seg i entreprenørskap
Et samutviklingsperspektiv Et noe mer komplekst perspektiv på temaet Næringslivets innovasjonsstrategier og offentlige
forsknings- og utdanningsmiljøer gjennomgår en koevolusjonsprosess (Whitley 2002, 2003)
Etablering av næringsspesifikke forskningsinstitutter og enheter i UoH-sektoren har påvirket og forsterket en samarbeidsorientert innovasjonsstrategi i norsk næringsliv
Denne lange utviklingsprosessen fremmer inkrementell innovasjon, men kan ha noen negative sider knyttet til innlåsningseffekter og fragmentering
Hypotese: betydningen varierer mellom bransjer og basert bl.a. på dominerende internasjonale tanker om betydningen av forskningsinnsats (push), brukerstyring (pull) og systemisk tilrettelegging
Tre historiske faserGullalderen i norsk forskning ca 1870 til 1930• Omtrent samtidig med etableringen av storskala
industri i NorgeGullalderen til de norske forskningsinstituttene ca 1945 til 1980• Samtidig med forsøkene på å etablere
høyteknologisk industriDen komplekse samspillalderen fra 1980?• Samtidig med olje- og gassindustriens dominans
Høyere utdanning kommer til Norge – to sentrale institusjoner
Universitetet i Oslo (UiO), 1811•Ble etablert med store forventninger til økonomiske og andre praktiske effekter•Mange private forkjempere og en omfattende donasjonsprosess•Ble i stigende grad påvirket av ”Humboldt-ideer” (dannelse, ”ren” grunnforskning) men beholdt en rekke private forbindelser og spilte en viktig rolle i utviklingen av velferdsstaten
Norges tekniske høyskole (NTH),
1910•Ble debattert i nesten et århundre, utsatt pga svake industriinteresser•Sterke argumenter av typen ”lineærmodell” og ”humankapital”•Svake relasjoner til næringslivet de første to tiårene, tross betydelig konsulentvirksomhet blant enkeltprofessorer
Mange akademiske entreprenører arbeidet i ”Pasteurs kvadrant”
•Viktig suksesseksempel, ”lineærmodellen virker!”•Skapte en møteplass mellom vitenskap og teknologi•Birkeland: kjent grunnforsker med 59 patenter og tre bedriftsetableringer
Birkeland og etableringen
av Hydro
•Banebrytende prosjekter i havforskning og meteorologi•Professorer med bånd til de første instituttene•Motivasjon: utnytte landets naturressurser
Himmel og hav
•Sterk nasjonal identitet for mange selskaper•Tette bånd myndigheter-næringsliv•Lite FoU i næringslivet, lite offentlig finansiert (grunn)forskning
Første konturer av den norske
”triple helix”
De første forskningsinstituttene og troen på brukerstyring Prinsippet om brukerstyring eller etterspørselstyrt
forskning hadde også mange tilhengere i Norge◦ Brukerrettede forskningsinstitutter kom tidlig på agendaen◦ Ideen om et sentralinstitutt for industrirelevant forskning
ble lansert allerede rundt århundreskiftet 1800-1900 Etterspørselen var imidlertid svak
◦ Liten interesse for samspill med universitetene◦ Gjensidig skepsis, eksempel “motorsaken”
Den økonomiske krisen gjorde at mange av planene ikke ble realisert◦ De fleste kooperative industrielle forskningsinstitutter ble
startet etter 2. verdenskrig◦ En omfattende industriell restrukturering i de harde 30-
årene ledet til en fornyet interesse for akademisk forskning og økt absorptiv kapasitet
Perioden før 2. verdenskrig kort oppsummertSvak tro på den lineære innovasjonsmodellen
◦ Mye mindre enn i andre land◦ Skeptisk allmennhet, liten elite og beskjeden industri
Sterke bånd i næringslivet◦ Felles forskningsinstitutter eller planer om det◦ Etter hvert sterke fagforeninger, bransjeforeninger
m.m.◦ Hydro/Elkem skapte et high-tech-miljø
Sterke bånd mellom bedrifter og myndigheter, svake mellom bedrifter og universiteter◦ Mange prosjekter for utnyttelse av naturressurser,
koordinert av nasjonale myndigheter◦ Svært lite formelt samarbeid universitet-næringsliv
Lineærmodellen Del 2: 2. verdenskrig og troen på forskningInspirert av Vannevar Bush-rapporten
“Science – the Endless Frontier” ble det fornyet tro på lineærmodellen (også i industrien)
Økt finansiering av grunnleggende forskning◦ NTH-budsjettet doblet◦ Universitetet i Bergen etablert ◦ NAVF grunnforskningsråd med tippemidler
Men fortsatt gikk den største andelen offentlige FoU-midler til storskala anvendt forskning, spesielt til militærforskning og kjernekraft
Lineærmodellen Del 2: militær forskning som industrimotorViktige forskningsinstitutter etableres: FFI
(militærforskning, 1946) og IFA (kjernekraft, 1951)◦ Vitenskapelig suksess◦ Praktisk/politisk suksess◦ Industriell suksess (?)
Det industrirettede forskningsrådet NTNF var en sentral drivkraft
Nøkkelpersoner i de nye organisasjonene hentet fra et nettverk av forskere med erfaring fra forskning i Storbritannia under krigen; de ble i stillingene sine i mange tiår
Indirekte fulgte man en ”dual use”-tilnærming i forskningsinnsatsen
Sentraliserte industrielle forskningsinstitutter Sentralinstituttet for industriforskning (SI) ble
etablert i Oslo i 1950◦ Sterk ”science push”-modell◦ Ovenfra-og-ned-planlegging; tre avdelinger uten direkte
relevans for bestemte bransjer NTH svarte med å etablere sitt eget sentralinstitutt –
SINTEF – i Trondheim◦ SINTEF mer markedsorientert og mer som en ”teaching
push”-modell◦ Fleksibel administrasjon og sterke bånd til NTH; nedenfra-
og-opp vekstprosess◦ Ny æra med NTH som et entreprenørielt universitet
Begge institusjonene ble sterkt støttet av industrien, ikke minst av Hydro, norsk forsknings ”snille onkel” i en lang periode
Mer om industrielle institutter
•State-of-the-art teknologiske utviklingsprosjekter•På noen felter kom sentrale forskningsbidrag fra instituttene, ikke universitetene•Nære forbindelser mellom institutter og universiteter, høy grad av mobilitet•Sterk internasjonal orientering, tidlig adopsjon av avansert utenlandsk teknologi•Også høy praktisk orientering (Pasteur igjen?)
Hvor anvendte var de egentlig?
•Store prosjekter som Pingvinraketten kombinerte bedrifter, universiteter og mange institutter•Skapte bånd mellom næringsliv og universiteter (spesielt SINTEF)•Involverte lavteknologiske næringer•Institutter som ”myndigheter” i den norske triple helix?•Viktig å understreke: alt var ikke like vellykket!
Instituttene brakte systemet sammen
Noen viktige forskningsbaserte innovasjoner fra Norge
GSM-systemet for mobiltelefoni
Nye arbeidsformer i industrien
Objektorientert programmering
Et nasjonalt system blir til•Flere spinoff-bedrifter fra forskningsinstituttene•NTH/SINTEF dominerer på det teknologiske området, bedrifter har behov for sivilingeniører•Nasjonale ”champions” som KV, RA og Tandberg, etter hvert Televerket; toveis dual use-prinsipp•Formalisering av uformelle bånd; Trondheim som ressursbase for lavteknologiske næringer
Utover 1960-tallet: sterkere bånd
mellom avanserte bedrifter og offentlige
forskningsmiljøer
•Dataindustrien i Norge ble båret fram av offentlig FoU men i skarp kontrast til politikken med statlige satsingsbedrifter•Nye offentlige aktører som Televerkets forskningsinstitutt men få nasjonale spillovere av dets teknologiske suksesser?•Gammel industripolitikk møter internasjonaliseringen
Eksempel: elektronikk og data
Enda mer om instituttenes rolle•FFI, SI og andre ønsket både industrielle partnere (for produksjon) og ledende brukere (militære eller sivile) i alle teknologiske utviklingsprosjekter•SINTEF ønsket å bygge broer mellom NTH og industrien, institutter i Oslo og Bergen spilte lignende roller
Brakte et tydelig systemperspektiv inn i norsk forsknings- og innovasjonspolitikk
•Amerikanske universiteter som MIT og Stanford•Internasjonalt samarbeid – rettet mot både forskning, standardisering og annet•Flytende organisasjonsgrenser og nettverk
Introduserte nye idealer for
forskningen
•Habilitet og korporatisme•Relativt svak konkurranseutsetting•Engasjement i ”alle ledd” i innovasjonsprosessen støttet av offentlige midler
Opererte på måter som ikke er mulige i dag
Olje og gass – og helt nye spilleregler
•Nasjonalt skippertak•Oljekrisen impliserte sterke incentiver•Ikke en lavteknologisk næring
Enorme teknologiske
utfordringer ved oljeboring i Nordsjøen
•Utenlandske selskaper fikk borerettigheter i bytte mot FoU-investeringer i Norge•En stor suksess, ledet til ”goodwillavtalene”•Endret etterspørselssiden i norsk FoU totalt
Teknologiavtaler og
teknologioverføring
•Instituttene var like ”forberedt” som universitetene•Anvendt forskning utgjør også et kunnskapsreservoar
Styrket instituttsektor, nye enheter i
UoH
Brukerstyring Del 2: etterspørsel og internasjonaliseringRedusert grunnbevilgning for instituttene fra
slutten av 1970-tallet◦ Mer oppdragsforskning◦ Utvikling av nye områder rettet særlig mot
oljeindustrien – ofte som spinoffs fra tidligere FoU-aktiviteter
◦ Reorganisering av industriforskning, senere også institutter (bl.a. fusjon SI og SINTEF)
Brukerstyrte programmer i NTNF/NFR◦ Initial forskerskepsis men økt næringslivsfinansiering,
også langsiktig◦ Problemer for kommersialiseringsorienterte
professorer? (Ugelstad-eksempelet)◦ Brukerstyring fortsatt viktig prinsipp
Brukerstyring fortsatt•Thulin-utvalget anbefalte brukerstyring med relativt høye grunnbevilgninger•Prinsippet om ”doble hensikter” ble adoptert men ikke finansieringsmodellen•Økt internasjonalisering av næringslivs-FoU og av instituttforskning
Forsøk på en mer homogen politikk overfor
anvendt forskning og
instituttsektoren
•Ble avvist i offentlige utredninger fra sent på 1980-tallet•NTH/SINTEF/instituttrepresentanter argumenterte at de aldri hadde trodd på modellen uansett•Er fokuset på kommersialisering av forskning ved universitetene de senere årene en ny vår for lineærmodellen?
Lineærmodellens
endelige død?
Oppsummering historisk del 1
•En god del ”Pasteurs kvadrant” på den tiden•Kommersialisering var ikke eksternt styrt•Radikalisering og grunnforskningsideologi•Men selvsagt et helt annet samfunn og helt andre omgivelser
Universitetene var kanskje mer – eller vel så – entreprenørielle og innovasjonsorienterte
for 100 år siden
•En sentral kilde til kunnskap for næringslivet – en inkrementell og universell problemløser•En ”buffer” for universitetene men i noen grad også en kilde til endring og fornyelse•En direkte kilde til nye foretak og teknologier•Brakte systemet sammen i Norge, men er under press i dagens system
Forskningsinstituttenes viktige
rolle i innovasjon
•Noen av de mest vellykkede eksemplene på samspill og utnyttelse av offentlig forskning i Norge har ikke vært planlagt, og en rekke av de planlagte prosjektene feilet•Også anvendt og næringsrettet forskning kan være svært usikker og langsiktig•Toneangivende individer har vært viktige
Det er vanskelig å ”plukke vinnere” i offentlig forskning,
også den sterkt anvendte
Oppsummering historisk del 2
•Mange land har f.eks. stor instituttsektor•Trender og utviklingstrekk er felles for mange land•Ideer til norske organisasjoner og institusjoner har ofte kommet fra utlandet
Norge er ikke et særtilfelle
•Treg oppstart av universiteter, næringslivslaboratorier og forskningsråd•Positivt men sterkt instrumentelt syn på vitenskap og teknologi•Svak forskningspolitikk, anvendt orientering og oppbygging av nærings- og teknologispesifikke FoU-organisasjoner
Men noen særtrekk
•Sannsynligvis mer enn i mange andre land•Gjelder både forskning, utdanning og andre aktiviteter•Institutter som forbindelsesledd til myndigheter og til næringsliv
Sterke forbindelser mellom institutter og
UH-sektor i Norge
Utviklingen siden 1970
Instituttsektoren Fortsatt betydelig, men relativ betydning i det norske
forsknings- og innovasjonssystemet er lavere◦ Endret styrkeforhold mot UoH
Fortsatt i en mellomposisjon, får ofte kritikk både for å være for anvendt (for lite forskning) og å være for akademisk orientert
Svært understudert, og den utfordrer noen av våre distinksjoner knyttet til kunnskap og innovasjon
Undersøkelser viser til tre hovedroller i innovasjonssystemet◦ Læringspartner for bedrifter◦ Øke absorpsjonskapasitet eller komme forbi problemer med
lav slik kapasitet◦ Smøre systemet/forhandle i en mellomposisjon
Men ikke en kilde til nytt næringsliv?
FoU i UoH betalt av næringslivCountry 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2004 Australia 1,4 1,6 2,1 2,3 2,2 2,5 3,5 4,7 5,3 4,9 5,1 .. .. Belgium .. 9,4 8,7 8,7 12,6 15,4 12,1 13,1 11,2 10,5 12,7 11,6 .. Canada 4,1 3,9 4,3 5,0 4,9 7,0 8,6 8,1 9,8 9,1 9,4 8,4 8,4 Chech rep. .. .. .. .. .. .. .. 2,0 1,5 1,3 0,7 1,0 0,6 Denmark 0,7 0,9 1,0 1,3 1,5 1,6 1,8 1,9 3,4 2,1 3,0 2,7 3,0 Finland 2,1 2,6 .. 3,8 4,8 3,6 4,6 5,7 5,2 4,7 6,7 5,8 5,8 France 1,3 1,3 1,9 3,6 4,6 4,2 3,3 3,3 3,1 3,4 3,1 2,7 .. Germany 1,8 5,2 5,4 6,4 7,1 7,0 8,4 8,2 9,7 11,3 12,2 12,6 12,8 Greece 0,0 0,0 .. .. 6,2 6,1 3,8 5,6 5,6 5,0 6,9 7,5 .. Hungary .. .. .. 36,0 28,5 14,4 9,3 2,1 1,9 6,1 4,4 10,6 12,9 Ireland 7,1 7,2 6,9 7,1 9,2 8,6 7,1 6,9 6,5 5,9 4,4 3,0 2,6 Iceland 1,2 1,9 0,6 24,3 6,8 5,0 4,3 5,4 9,2 4,0 10,9 9,5 .. Israel .. .. .. .. .. 7,4 4,2 2,3 4,3 4,1 4,9 .. .. Italy 2,7 0,5 1,5 1,0 2,6 4,0 4,8 4,7 .. .. .. .. .. Japan 1,5 1,8 2,4 2,8 3,3 3,7 3,8 3,6 2,4 2,3 2,3 2,9 2,8 Netherlands 0,3 0,6 1,0 1,1 1,1 1,2 1,5 4,0 4,3 5,1 7,1 6,8 .. New Zealand .. .. .. .. 6,5 4,6 5,2 9,4 4,7 5,8 5,3 3,6 .. Norway 2,9 3,5 5,0 4,5 3,9 4,7 5,7 5,3 5,3 5,1 5,8 5,0 .. Poland .. .. .. .. .. .. .. 11,4 10,5 9,8 6,3 6,0 5,6 Portugal .. 0,3 0,7 0,8 0,7 0,6 0,5 0,9 1,7 1,2 0,8 1,5 .. Romania .. .. .. .. .. .. 24,1 18,6 18,4 16,7 6,0 8,5 6,6 Russia .. .. .. .. .. .. .. 27,5 22,8 23,8 26,5 27,9 32,6 Singapore .. .. .. .. .. .. .. 2,7 5,4 5,3 4,3 4,0 2,7 Slovenia .. .. .. .. .. .. 2,6 3,2 10,5 9,2 6,7 10,1 9,6 South Africa .. .. .. .. .. .. 2,6 3,2 10,5 9,2 6,7 10,1 9,6 Spain 0,0 .. 1,1 2,7 9,2 10,0 5,9 8,3 6,5 7,7 8,7 6,4 7,5 Sweden 2,3 3,7 5,5 5,9 7,9 5,2 5,1 4,6 4,8 3,9 5,5 5,5 .. Turkey .. .. .. .. .. 10,4 12,7 13,1 19,0 18,5 21,1 .. .. UK 2,8 3,1 5,2 5,7 7,7 7,8 7,6 6,3 7,1 7,3 6,2 5,6 .. US 4,4 5,2 6,1 6,5 6,8 6,8 6,8 6,8 7,3 7,4 6,5 5,3 5,0 Total OECD 2,9 3,5 4,2 4,8 5,7 6,0 6,1 6,2 6,4 6,5 6,4 6,1 .. EU 15 2,0 3,0 3,7 4,3 5,9 5,8 5,8 5,9 6,1 6,5 6,8 6,6 .. EU 25 .. .. .. .. .. .. .. 6,0 6,1 6,6 6,7 6,5 ..
Utviklingen i privat finansiering av UoH-forskning
1980 1985 1990 1995 2000 2005
Tyskland
De fleste land
Norge, USA
Tidligere Øst-Europa
Privat finansiering i UoH (MNOK, faste priser)
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
1995 1997 1999 2001 2003 2005
UiB
UiO
UiT
NTNU
UMB
Scientific colleges
State colleges
Privat finansiering, andel av driftskostnadene
0,0 %
5,0 %
10,0 %
15,0 %
20,0 %
25,0 %
1995 1997 1999 2001 2003 2005
UiB
UiO
UiT
NTNU
UMB
Scientific colleges
State colleges
All HEIs
Samforfatterskap (1)Co-authorship between the Norwegian R&D sectors.
1991-2004 (N=67721) Data: NCR 2004/NSI Deluxe
0
100
200
300
400
500
600
700
800
1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Num
ber o
f pap
ers
University-Institute University-Industry
Institute-Industry All 3 sectors
Samforfatterskap (2)
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
PSR coll./all industry publ Univ coll/all industry publInst coll/all ind publ Ind coll/all univ publInd coll/all inst publ Ind share of total publ
Innovasjonssurveydata (CIS)
Country
Innovation co-operation Highly important information source
HEIs Institutes HEIs Institutes
Belgium 13.2 % 9.2 % 3.8 % 2.3 %
Denmark 13.7 % 6.9 % 3.3 % 0.5 %
Germany 8.5 % 4.1 % 3.4 % 1.4 %
France 10.1 % 7.3 % 2.3 % 2.0 %
Italy 4.7 % 1.5 % 2.0 % 1.0 %
Netherlands 12.4 % 9.4 % 2.6 % 2.0 %
Austria 10.0 % 5.2 % n.a. n.a.
Finland 33.2 % 26.4 % 4.9 % 2.4 %
Sweden 17.4 % 6.4 % n.a. n.a.
United Kingdom 10.0 % 7.6 % n.a. n.a.
Norway 14.8 % 16.3 % 3.1 % 3.2 %
Samspill universitet-næringsliv om forskning: konklusjonerNorge har de samme trendene og
mønstrene som de fleste andre landStore og relativt stabile variasjoner
mellom fagfelt og mellom institusjonerGrunn til å tro at norsk industri er mer
samarbeidsorientert enn i mange andre land
Denne samarbeidsstrategien involverer særlig kunder, leverandører, konkurrenter og lignende, men også UoH og forskningsinstitutter
Studentenes overgang til arbeidsmarkedet: andel til privat sektor
0,0 %
10,0 %
20,0 %
30,0 %
40,0 %
50,0 %
60,0 %
70,0 %
80,0 %
1995 1997 1999 2001 2003 2005
Humanities/aestheticalsubjectsTeachertraining/paedagogicsSocial science
Law
Business andeconomicsNatural science andtechnologyHealth, social work andsportsPrimary industriessubjectsAverage
Antall med doktorgrad i næringslivet
0
100
200
300
400
500
600
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Extraction of oil and gas
Food and beverages
Pulp and paper
Publishing and printing
Chemicals and chemical products
Metals
Machinery and equipment
Communication equipment
Medical and optical instruments
Manufactore of vehicles, other
Pow er and w ater supply
Construction
Wholesale and retail trade
Telecommunication services
Financial services
Computer services
Number of new PhDs annually/2
Samspill universitet-næringsliv om utdanning – konklusjoner Store forskjeller mellom fagfelt i andelen
kandidater som går til privat sektorKortsiktige økonomiske sykluser ser ut
til å være av stor betydning for denne andelen
Ingeniører og naturvitere ser ut til å være spesielt sårbare for effekten av økonomiske nedgangstider
Signifikant økning i antall arbeidstakere med doktorgrad i næringslivet de siste 10 år
Patenter og bedriftsetableringerCountry Institution Patent grants Pat. applications Spin-offs
Universities 219 586 32 Institutes 279 248 15
Australia (2000)
Total 498 834 47 Belgium (Flanders) (2001)
Total (universities and institutes)
57 121 15
Germany (2001) Institutes only 747 1058 37 Universities 34 102 27 Institutes 30 88 9
Italy (2000)
Total 64 190 36 Japan (2000) Total (universities
and institutes) 163 567 6
Universities 186 244 19 Institutes 832 1448 37
Korea (2000)
Total 1018 1692 56 Universities 64 111 27 Institutes 103 101 10
Netherlands (2000)
Total 167 212 37 Universities 20 40 16 Institutes 28 43 51
Norway (2001)
Total 48 83 67 Spain (2001) Total (universities
and institutes) 64 133 11
Universities 59 132 56 Institutes 53 43 12
Switzerland (2001)
Total 112 175 68 Universities 3617 6135 390 Institutes 1486 2159 n.a.
U.S. (2000)
Total 5103 8294 n.a.
Konklusjon: den store trenden Økt industriell finansiering av UoH-forskning særlig på
1980-tallet, stabilisering siden midten av 1990-tallet Flere med doktorgrad i næringslivet siden midten av
1990-tallet Sakte men markant økning i samforfatterskap mellom
sektorene, og generelt høyt nivå på dette Denne trendene av ”sakte men sikker økende
interaksjon” involverer de største, mest dominerende og mest avanserte bedriftene og næringene i Norge, og det er støttet av omfattende offentlige tiltak og virkemidler
Sannsynligvis mange drivkrefter, f.eks.◦ Globalisering/internasjonalisering◦ Endret industriell organisering og kultur◦ Endret akademisk organisering og kultur◦ Vitenskapelige og teknologiske utviklingstrekk◦ Alle disse er trolige langvarige trender som sees i mange
land og bransjer
Konklusjon: to parallelle trender og noen andre forholdTo andre langvarige trender som kanskje gir
mindre utslag i statistikken:◦ Politikk-drevet satsing på å inkludere småbedrifter og
ikke-FoU-intensive regioner i dette større bildet av bredt samarbeid mellom sektorer
◦ Fortsatt støtte til entreprenørskap og kommersialisering av forskning
Kan ”samarbeidsorientert” være en forklaring på ”det norske paradokset”?
Hvor mye av de norske dataene beskriver egentlig et ”lite land”-fenomen?
Viktig å ha et positivt men kritisk perspektiv på samspill mellom offentlig forskning og næringslivet?
Viktige punkter som fortjener debattBør vi alltid tilstrebe mer samarbeid mellom
universiteter og næringsliv?Kan vi finne virkemidler for samarbeid som i
større grad integrerer både forskning og utdanning?
Kan vektleggingen av kommersialisering i UoH-sektoren det siste tiåret påvirke samspillet med næringslivet?
Hva skal instituttsektorens rolle og legitimitet i innovasjonssystemet være?
Hva er en produktiv og god arbeidsdeling mellom offentlige og private aktører i utvikling og utnyttelse av kunnskap?