Policy og retningslinjer for landbruksvirkemidler 2020. - Innovasjon Norge · 2020-05-12 · • Retningslinjer for Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket • Innovasjon

https://innovationnorway.sharepoint.com/sites/sustainability/Shared Documents/Landbruk/Styrende dokumenter/2020 Landbrukspolicy.docx Side 1 av 36

Policy og retningslinjer for

landbruksvirkemidler

2020.

Fastsatt av 31.03.2020


INNHOLD

Side

1. Innledning 3

2. Generelt for landbruksvirkemidlene 3

3. Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket 5

4. Landbrukslån 13

5. Risikolån landbruksformål 15

6. Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping 16

7. Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket 25

8. Løyving til Bioøkonomiordninga 34

9. Omstillingsmidler pelsdyrnæringa 34


1. Innledning Denne policyen baserer seg på

• Oppdragsbrev 2020 fra Landbruks- og matdepartementet, datert 31.01.2020.

• Forskrift for midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket

• Retningslinjer for midler til omstilling for pelsdyrholdere

• Programnotat Utviklingsprogrammet – for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskapning

• Retningslinjer for Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket

• Innovasjon Norges strategi 2020 - 2025

• Innovasjon Norges finansieringsstrategi og policy for de bedriftsrettede finansielle tjenester

• Policy landbruksvirkemidler 2019 Situasjonen med koronaviruset og fall i kronekursen Denne policyen er utarbeidet før hendelsene med eskalering av smitte, karantene og myndighetstiltak som har vært en alvorlig vekker for hele samfunnet, og med enorme økonomiske konsekvenser som man ikke ser omfanget av. Det er også god grunn til å frykte konsekvenser på sikt. Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å lette og avhjelpe den vanskelige situasjonen mange bedrifter er kommet i. Denne policyen tar for seg «normalsituasjonen» uavhengig av dette, men det vil etter også bli innført tiltak for landbrukstjenestene som supplerer policyen og som kommuniseres særskilt. Det skal kunne vurderes å delta i finansiering av kostnadsøkning i prosjekter som følge av fall i valutakursen for norsk kroner der kostnadsøkningen er vesentlig og med vesentlige utfordringer for bedriften. Dette gjelder unntaksvis også besluttede saker og forutsetter dokumentasjon. Det skal også utøves fleksibilitet med å kunne foreta sluttutbetaling uten at det foreligger ferdigattest når det er sannsynliggjort at bygget er ferdig, f.eks. gjennom fotodokumentasjon. Det skal tas forbehold om at forutsetningene for sluttutbetaling er oppfylt og at ferdigattest sendes inn senere. Nytt i 2020

I hovedtrekk videreføres policy fra 2019. Se under generelt og de enkelte tjenestene der de viktigste endringene er markert med grått Omstillingsordning for pelsdyrholdere

2. Generelt for landbruksvirkemidlene Prosjekter skal behandles innenfor de ordinære retningslinjene for kreditt- og risikovurdering i Innovasjon Norge, herunder prioriterte målgrupper, gjennomføringsevne, krav til lønnsomhet og at/ støtte fra Innovasjon Norge skal være utløsende i forhold til prosjektgjennomføringen. EØS-avtalen

Landbrukssektoren faller i utgangspunktet utenfor EØS-avtalen. Dette følger av EØS-avtalens Artikkel 8 hvor det fremgår at EØS-avtalen er begrenset til å omfatte varer som hører inn under tolltariffens kap. 25 til 97, dvs. annet enn landbruksvarer. Varer som er opplistet i de 24 første kapitlene i tolltariffen, dvs. primærprodukter i landbruket, faller således utenfor EØS-avtalen. Salg og markedsføring av produkter som ikke er omfattet av EØS-avtalen behandles på samme måte som produksjon og fremstilling. Det fremgår imidlertid av EØS-avtalens Artikkel 8 at varer som er oppført i protokoll 3 til EØS-avtalen, dvs. visse bearbeidede landbruksprodukter, skal være omfattet av EØS-avtalen, jfr. protokoll 3 til EØS-avtalen. I forhold til andre landbruksbaserte næringer innenfor landbrukssektoren som ikke er nært knyttet til primærprodukter i landbruket” vil det kunne oppstå vanskelige grensetilfeller mot EØS-avtalen. For eksempel vil EØS-avtalen i utgangspunktet omfatte landbruksbasert reiseliv, Inn på tunet m.m.

https://ephorte.innovation.nor.way/ephorteweb/shared/aspx/GetDoc.aspx?VE_DOKID_DB=3096593&VE_VERSJON=1&VE_VARIANT_VF=A&VE_DOKFORMAT_LF=RA-PDF&VE_STATUS_XX=F&EphorteDb=INNOVATION_EPHORTE6&database=INNOVATION_EPHORTE6

https://ephorte.innovation.nor.way/ephorteweb/shared/aspx/GetDoc.aspx?VE_DOKID_DB=3096593&VE_VERSJON=1&VE_VARIANT_VF=A&VE_DOKFORMAT_LF=RA-PDF&VE_STATUS_XX=F&EphorteDb=INNOVATION_EPHORTE6&database=INNOVATION_EPHORTE6

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-19-1816

https://www.innovasjonnorge.no/no/tjenester/landbruk/omstilingsordning-for-produsentar-av-pelsdyr/

https://innovationnorway.sharepoint.com/sites/INBusiness365/Pages/_Utviklingsprogrammet---landbruks--og-reindriftsbasert-vekst-og-verdiskaping.aspx

https://innovationnorway.sharepoint.com/sites/INBusiness365/Pages/_Bioenergiprogrammet.aspx

https://innovationnorway.sharepoint.com/sites/internalcontrol/InternalSteeringAndExecutiveDocuments/1.%20Selskapsstrategi%202020-2025.pdf

https://innovationnorway.sharepoint.com/:w:/r/sites/internalcontrol/_layouts/15/WopiFrame.aspx?sourcedoc=%7BCF832872-CD0D-44AC-B201-E57D46554C92%7D&file=2.%20Strategi%20for%20finansieringsvirksomheten.docx&action=default&IsList=1&ListId=%7B2C3A3515-3C4F-4E26-BFA7-0A2674707317%7D&ListItemId=114

https://innovationnorway.sharepoint.com/:w:/r/sites/internalcontrol/_layouts/15/Doc.aspx?sourcedoc=%7B23D5D56C-0143-465F-8084-01B5E0F2F664%7D&file=2019%20Landbrukspolicy.docx&action=default&mobileredirect=true

https://innovationnorway.sharepoint.com/:w:/r/sites/internalcontrol/_layouts/15/Doc.aspx?sourcedoc=%7B23D5D56C-0143-465F-8084-01B5E0F2F664%7D&file=2019%20Landbrukspolicy.docx&action=default&mobileredirect=true

https://www.toll.no/no/verktoy/regelverk/avtaler/frihandelsavtaler/eos-avtalen/

https://www.toll.no/no/verktoy/regelverk/avtaler/frihandelsavtaler/eos-avtalen/


I saker hvor EØS-avtalen skulle komme til anvendelse innenfor landbruket skal støtten gis i overens-stemmelse med reglene om bagatellmessig støtte med mindre støtten gis i overensstemmelse med ordninger som enten er notifisert eller meldt til EFTA Surveillance Authority. Tvilstilfeller skal forelegges juridisk avdeling. Alle saker skal vurderes og begrunnes i forhold til dette regelverket. Ukurans Beslutningsfullmaktene i IN har generelle bestemmelser om at visse saker på grunn av ukurans og særlig viktighet skal løftes til kredittdirektør eller hovedstyret. Ukurans gjelder i forhold til både lån og tilskudd. Innenfor landbruk anses følgende være omfattet av dette. Produksjon av svin, kylling og konsumegg Søknader om midler til nyetablering eller utvidelse av produksjon av gris, kylling og konsumegg skal forelegges kredittdirektør. Det samme gjelder søknader om prioritetsvikelse for samme type investeringer. Produksjon av elektrisitet basert på vannkraft

Søknader om midler til anlegg for produksjon av elektrisitet basert på vannkraft omfattes pga sterkt fall i kraftprisene av ukurans, og skal derfor forelegges kredittdirektør. Golf, trav, ridesentre Søknader om midler til golf, trav og ridesentre skal forelegges kredittdirektør. Nøkterne anlegg for hest og hesteaktiviteter i forbindelse med f.eks. Inn på tunet virksomhet omfattes ikke av ukurans. Refinansiering av lån I henhold til generell kredittpolicy skal refinansieringssaker normalt ikke prioriteres, da INs midler skal bidra til nye investeringer eller prosjekter. Dette gjelder også i forbindelse med generasjonsskifte eller eiendomsoverdragelse. Beslutninger om eventuelt å delta i refinansiering er ikke kurante, og slike saker skal forelegges kredittdirektør. Matområdet/næringsmiddelindustri utenfor landbruksprogrammene I kjølvannet av restrukturering og nedleggelser av slakterianlegg får IN henvendelser om lån og tilskudd til oppstart av ny virksomhet og/eller videreføring av virksomheten i regi av andre, særlig i distrikts-kommuner. Pga av overkapasitet i bransjen, videreføres praksis med å utvise stor varsomhet med å yte lån og særlig tilskudd til slakterier. Egeninnsats Egeninnsats i form av eget arbeid godkjennes normalt inntil 350 kr pr time i henhold til timeliste. For enkeltpersonforetak, ANS og DA er det bare eget arbeid for innehaver, deltakere og ektefelle/samboer som kan godkjennes som ufakturert egeninnsats. For egeninnsats med egne maskiner godkjennes inntil 800 kr pr time samlet for maskin og fører. Egeninnsats i form av ansatte godkjennes med en timekostnad på inntil 1,2 ‰ av årslønn i henhold til timeliste maksimalt kr 700. Egeninnsats i form av egne materialer av samme kan verdsettes som handelsvare av samme kvalitet, men det kan da ikke kreves egeninnsats i form av eget arbeid og kostnader til hogst, skjæring og liknende.


For investeringsprosjekter i selskap med begrenset ansvar (AS etc.) godkjennes ikke personalkostnader eller kostnader for bruk av eget utstyr, men kun de beløp som faktisk aktiveres som egne investeringsarbeider (godkjent av revisor). Omfanget av egeninnsats skal vurderes realistisk og særvilkår kan begrunnes ut fra det, men det er ingen generell regel som begrenser omfanget av egeninnsats. Byggeleder Som hovedregel skal det være byggeleder i større prosjekter, men det kan fravikes dersom bonden har særlige forutsetninger og kvalifikasjoner. Andre tilskudd For eksempel gir enkelte kommuner gjennom konsesjonsfond støtte til investeringer, bl.a. i eller i tilknytning til landbruk. Forutsatt at støtte fra Innovasjon Norge ikke kommer i konflikt med reglene for bagatellmessig støtte, skal det ikke foretas sjablongmessig avkortning i støtte fra Innovasjon Norge. Innovasjon Norges eventuelle bidrag skal vurderes i lys av samlet støtte, utløsende effekt og at tilskuddet skal være tilstrekkelig risikoavlastende.

3. Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket

Nytt for 2020

• Se nedenfor

• Restriksjoner for investeringer innen sauehold opphevet

• Øremerking av midler til frukt og grønt med nasjonal ramme

• Ekstra tilskudd for landbruksbygg i tre

• Åpner opp for utvidelse av kalkunproduksjon med leveringsavtaler

Midlene til tradisjonelt landbruk er særlig knyttet til flere gode vekstbedrifter, mens midlene til andre landbruksbaserte næringer i noe større grad også er knyttet til flere gode gründere. Rammen for 2020 er 634,5 mill. kroner ekskl. overførte midler og vederlag for gjennomføring og administrasjon. Ordningen er regulert gjennom Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (se vedlegg). Fylkene har gjennom de regionale bygdeutviklingsprogram vedtatt lokale prioriteringer innenfor forskriftens bestemmelser. Føringer fra LMD

- Støtte til investeringsprosjekt som gir auka matproduksjon skal prioriterast til produksjonar med

marknadspotensial.

- Støtte til frukt-, grønt- og veksthusnæringa skal prioriterast.

- 65 mill. kroner av ramma skal avsettast til investeringar innan grønsaker, frukt, bær, poteter og

blomster jf. også nærmare føringar for dette i Prop. 1 S (2019-2020).

- 9 mill. kroner av ramma er øyremerka produsentar som ønskjer å etablere småskalaproduksjon

av grønsaker, frukt og bær. Det kan bli gitt tilskot til kostnader knytt til etablering av



dyrkingsfelt, utvikling og forsyning av lokale marknader, bygging av kjøle- og lagerkapasitet, og

tileigning av kompetanse. Utvikling av bærekraftig emballasje kan og omfattast av ordninga.

- I kornproduksjonen skal tilskot til tørke- og lageranlegg prioriterast.

- I vurderinga av lønnsemd i investeringsprosjekta må det takast omsyn til det samla

næringsgrunnlaget på bruket.

- Ulike eigarformer skal likestillast ved prioritering mellom søknader.

- Små og mellomstore bruk skal prioriterast ved tildeling av støtte. Innan mjølkeproduksjon er det

særleg behov for å prioritere fornying av fjøs med 15–30 kyr.

- Det skal takast omsyn til nye krav til dyrevelferd, medrekna kravet om lausdriftsfjøs, og behov

for fornying av driftsapparatet.

- Økologiske produsentar som må gjere større investeringar som følgje av endra krav knytt til

implementering av EUs økologiregelverk skal prioriterast.

- Prosjekt med energi- og klimaeffektive løysingar skal prioriterast. Ved bruk av tre som

byggjemateriale, kan det i tillegg bli gitt eit tilskot på inntil 20 prosent i forhold til hva som kan

oppnås i tilskott etter § 3 c, fyrste ledd i forskrift om midlar til investering og bedriftsutvikling i

landbruket, avgrensa oppover til 400 000 kroner. Det skal takast omsyn til graden av trebruk i

prosjektet ved utmåling av tilskot.

- Geitemjølkprodusentar som omstiller til annan produksjon, og som sel heile kvota gjennom

oppkjøpsordninga for geitemjølkkvoter, kan få ekstra investeringstilskot på inntil 500 000

kroner. Dette tilskotet kjem i tillegg til eventuell ordinær IBU-støtte. Lønnsemdsvurderingar må

liggje til grunn for tildeling av støtte til ny produksjon. Høve til å søkje om ekstra

investeringstilskot gjeld til og med 2020. Søknadene må fremjast i samband med dei ordinære

søknadsrundane i fylka.

- Det kan løyvast investeringstilskot til bygging av gjødsellager med fast toppdekke eller minimum

10 månaders lagringskapasitet, avgrensa til 20 pst. av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket.

Øvre grense for tilskot er sett til 100 000 kroner per prosjekt.

- Støtte over IBU-ordninga til omlegging frå fossil energi til fornybar energi i veksthus må sjåast i

samband med støtte frå ENOVA.

- Det kan bli gitt inntil 100 mill. kroner i risikolån. Tapsavsetjinga skjer innanfor ramma av IBU-

midlane.

- Strategiske føringar frå den regionale partnarskapen er avgrensa til prioritering mellom ulike

produksjonar og mellom ulike område i den enkelte regionen/fylket. Faglaga skal inngå i dei

regionale partnarskapa.

- Maksimal prosentsats for tilskot til investeringar blir vidareført med inntil 35 pst. av godkjent

kostnadsoverslag for investeringa. Den øvre grensa for tilskot på 2 mill. kroner per prosjekt, med

unntak for Troms og Finnmark, blir òg vidareført. Generelt for Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket: Søknadsbehandling av landbrukssaker skjer fortløpende gjennom året. Det kan ikke gis støtte til tiltak som er påbegynt før søknaden er avgjort. Med «påbegynt» menes det som inntreffer først av enten igangsettelse av bygg- og anleggsarbeider i forbindelse med investerings-prosjektet, eller den første rettslig bindende forpliktelsen til å kjøpe utstyr eller andre forpliktelser som gjør innvesteringen irreversibel. På grunn av lang leveringstid for frukttre o.l. og ønske om at tilsagn ikke skal stå ubrukt i flere år, aksepteres bestilling før vedtak på egen risiko.

Kjøp av tomt/grunn og annet forberedende arbeid slik som innhenting av tillatelser og gjennomfør-barhetsundersøkelser anses ikke som «påbegynt». Støttemottaker


Støttemottaker må være eier eller medeier av landbrukseiendom eller registrert foretak, og som regnskapsfører prosjektet og støtten i sitt regnskap. Dersom prosjektet gjelder andre landbruksbaserte næringer eller de øremerkede midlene til småskala produksjon av grønt, kan også annen person med særskilt tilknytning til eiendommen som f.eks. ektefelle, samboer, eldre eller neste generasjon være støttemottaker. For investeringstilskudd kan framtidig eier unntaksvis stå som søker dersom det foreligger avtale om overdragelse av eiendommen innen 5 år og framtidig eier har registrert foretak som drifter eller skal drifte virksomheten på eiendommen. Det er like fullt et krav om at det er søker/framtidig eier som skal føre investeringen og tilskuddet i sitt regnskap. For tilskudd til generasjonsskifte kan søknad unntaksvis fremmes når det foreligger avtale om kjøp av eiendommen, men utbetaling kan ikke skje før eierskiftet er gjennomført. Søker må ikke ha fylt 35 år på søknadstidspunktet. Forhøyet støttesats til kvinner er betinget av (del)eierskap. Det er ikke krav om at næringsaktivitet skal skje i regi av den kvinnelige eieren. Tilskudd til generasjonsskifte Med «mindre investeringer» for tilskudd til generasjonsskifte menes investeringer inntil 1,5 mill. kroner. Ekstra investeringstilskudd til geitemelkeprodusenter som selger kvoten I 2019 og 2020 kan det innvilges ekstra tilskudd på inntil kr 500 000 skal gis innen maksimal støttesats for investeringsstøtte på 35 %, og kan gis både til investeringsprosjekter innen tradisjonelt landbruk og andre landbruksbaserte næringer. Felleskapsprosjekter kan støttes gjennom eier av landbrukseiendom eller foretak. Med foretak menes foretak knyttet til landbrukseiendom samt andre foretak som tar utgangspunkt i landbrukets ressurser til sin produksjon. Eksempel på dette er produsentsammenslutninger og mindre næringsmiddelbedrifter som henter råvarer fra landbruket til sin produksjon, og da gjerne med lokal identitet og merpris til bonde. Bønder som henter eller planlegger å hente en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra gården skal prioriteres. Dersom landbruksdriften utgjør tilnærmet full sysselsetting for brukeren, skal det ikke telle til søkers ugunst om ektefelle/samboer har betydelige inntekter fra annen næring eller arbeid utenfor gårdsbruket. Dette gjelder uavhengig av om inntekt og sysselsetting kommer fra tradisjonelt landbruk eller andre landbruksbaserte næringer. I hht § 3 i forskriften kan det ikke gis tilskudd til tiltak på landbrukseiendommer som i sin helhet eies og drives av stat, fylke eller kommune. Samme praksis bør også legges til grunn for f.eks. landbruksskoler og folkehøgskoler som er eid og drevet av private organisasjoner. Tradisjonelt landbruk/primærproduksjon landbruk. Med tradisjonelt landbruk menes primærproduksjonene innenfor husdyrbruk, jord- og hagebruk. Et utgangspunkt kan være produksjoner som er omfattet av jordbruksavtalen og/eller markeds-reguleringen. Av produksjoner som er omfattet av jordbruksavtalen, men ikke markedsreguleringen kan nevnes kylling og kalkun som i denne sammenheng regnes som tradisjonelt landbruk, mens kanin, and, gås, hjort og birøkt regnes som andre landbruksbaserte næringer. Se ellers Veileder til søknad om produksjonstilskudd for hvilke produksjoner som er omfattet av dyre- eller arealtilskudd. Etablerte arter og sorter av frukt og bær regnes som tradisjonelle produksjoner, og (investerings)støtte til nyplanting omfattes av eget punkt (§3e) i forskriften. Etter at de regionale partnerskapenes anledning til å fastsette egne regler for støtteutmåling er opphørt, er det nå lønnsomhetsvurdering av prosjektene som skal legges til grunn. Tilskudd skal bidra til at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekt blir bedriftsøkonomisk lønnsomme. Prosjekt med betydelig

https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/produksjonstilskudd/aktuell-soknadsomgang#informasjonsskriv-og-veiledning

https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/produksjonstilskudd/aktuell-soknadsomgang#informasjonsskriv-og-veiledning


potensiale for verdiskaping, kombinert med betydelig behov for risikoavlastning prioriteres. For investeringer i vanningsanlegg og korntørker kan det være utfordrende og beregne lønnsomhet, og disse prosjektene må man også kunne anse som en form for «forsikring» mot tørke eller krevende innhøstingsforhold. For investeringer i gjødsellager er formålet å hindre forurensing. Det er derfor ikke nødvendig å foreta enn lønnsomhetsvurdering av slike investeringer. I tillegg er det i Oppdragsbrevet presisert at «I vurderinga av lønnsemd i investeringsprosjekta må det takast omsyn til det samla næringsgrunnlaget på bruket». Dette innebærer at man i vurderingen av lønnsomheten for et prosjekt skal ta hensyn til at tiltak i en produksjon kan ha økonomisk innvirkning også på andre produksjoner og at helheten tillegges stor betydning ("konsernvurdering")1. Prosjektene vurderes med hensyn til sosial og miljømessig bærekraft, herunder at det er tilstrekkelig disponible arealressurser i rimelig nærhet. Prosjekter som innebærer økt matproduksjonen skal prioriteres der markedssituasjonen tilsier det, se nærmere under Markedssituasjonen husdyrprodukter. Innen planteproduksjon – med unntak av korn – er produksjonen i stor grad regulert av avtaler mellom grossist og bonde. Innen husdyrproduksjon forsterker markedssituasjonen behovet for å prioritere prosjekter som gjelder dyrevelferd, miljø- og klimavennlig produksjon mv. Satsingen på økologisk landbruk skal sees på som en integrert og prioritert del av arbeidet med næringsutvikling i landbruket. Investeringsprosjekter skal representere et løft og en klar oppgradering av produksjonsanleggene. Tiltak av vedlikeholdspreget karakter prioriteres ikke. For generasjonsskifte kan man ha en noe mindre streng praksis. Grøntsektoren Ved jordbruksoppgjøret i 2019 ble det i forbindelse med satsingen på innovasjon og vekst i grøntsektoren vedtatt to øremerkinger av IBU-midlene med nasjonal ramme til grøntsektoren. Nasjonal ramme innebærer at det er IN policy og ikke regionalt partnerskaps prioriteringer som er førende for midlene.

1. 65 millioner kroner som øremerkes investeringer i grøntsektoren. Virkemiddelkode BU-GRØNT- TRAD 1185 under tradisjonelt landbruk. IBU-forskriftens §§ 3 c) (investeringer i produksjonsanlegg) og 3 e) (investeringer i frukt- og bærdyrking) og denne policy skal anvendes i forhold til støtteutmåling for aktuelle tiltak som omfatter

‒ Lager og tekniske investeringer i lager og sorteringsanlegg, vanningsanlegg, lysanlegg i veksthus (§ 3c)

‒ Nyplanting innen frukt- og bærproduksjon samt nødvendige arronderingsmessige arbeider, tunnel og andre dekksystemer for frukt-, bær-, blomster-, grønsaks- og potetproduksjon (§ 3e)

2. 9 millioner kroner til å etablere småskala produksjon av grønnsaker, frukt og bær. Virkemiddelkode BU-GRØNT-TILL 1186 under Andre landbruksbaserte næringer. IBU-forskriftens §§ 3 a (etablering av ny virksomhet, 3 b) (bedriftsutvikling), 3 c) (investeringer i produksjonsanlegg) og 3 e (investeringer i frukt- og bærdyrking) og denne policy skal anvendes i forhold til støtteutmåling for aktuelle tiltak som omfatter etablering av dyrkingsfelt, utvikling og

1 Med "konsernvurdering" menes at et tiltak i en næringsgrein/produksjon kan ha økonomisk innvirkning også på andre næringsgreiner/produksjoner og private forhold, og at helheten tillegges stor betydning. Et nytt bidrag til totalinntekten kan gjøre at bruket i framtiden også kan være bosted og levevei selv om prosjektet isolert sett ikke

har så god lønnsomhet.


betjening av lokale markeder, bygging av kjøle- og lagerkapasitet, utvikling av bærekraftig emballasje og tilegning av kompetanse. Som det framgår under «støttemottaker» ovenfor, er målgruppen for disse midlene sammenfallende for andre landbruksbaserte næringer ved at også annen person med særskilt tilknytning til eiendommen som f.eks. ektefelle, samboer, eldre eller neste generasjon kan være støttemottaker.

Særskilt om plantasjer - kostnader og støtteutmåling For plantasjer kan det kan gis støtte til etablering, ordinært vedlikehold av dekkesystem o.l. omfattes ikke av ordningen. Kostnader for etablering som kan godkjennes for IBU-tilskudd er rydding, arrondering, planter (ikke jordbær), planting, oppbinding, dekkesystem, vanningsanlegg og viltgjerde. Jordbærplanter har så kort brukstid at de ikke kan legges til grunn for tildeling av tilskudd. Det er ingen nedre arealgrense. I alle saker må det vurderes om tilskudd vil ha en utløsende effekt på gjennomføring av prosjektet. Kostnader til etablering av plantasjer varierer forholdsvis lite, men noe avhengig av bl.a. omfang og topografi. Det samme gjelder risiko og lønnsomhet i prosjektene. På denne bakgrunn legges det til grunn følgende veiledende satser for kostnader og støtteutmåling uavhengig av om prosjektet støttes med fylkesvise IBU-midler eller øremerkede midler til grønt, hvilket også innebærer at det ikke er nødvendig med lønnsomhetsanalyser/internrenteberegning i de fleste prosjektene. De høyeste satsene gjelder først og fremst der det er utfordrende topografi.

Produksjon Kostnader, kr. pr da

Støtteutmåling Konvensjonelt

Støtteutmåling økologisk

Planting av kjernefrukt - eple og pære 65 000 – 75 000 25 - 30 % 40 – 45 %

Planting av plomme 40 000 – 50 000 25 - 30 % 40 – 45 %

Planting av moreller med dekkesystem 150 000 – 160 000 30 - 35 % 40 – 45 %

Bringebær/jordbær med dekkesystem/tabletop

100 000 – 110 000 20 - 25 % 40 – 45 %

Viltgjerde 100 kr. pr meter 20 - 25 % 40 – 45 %

Arrondering/rydding (må beskrives og kostnadsberegnes i hvert enkelt tilfelle)

30 000 20 - 25 % 40 – 45 %

Alle saker - med unntak av ordningen for etablering av småskala produksjon – må inneholde en godkjent produksjonsplan fra en produsentorganisasjon (Gartnerhallen, Norgrønt/Coop eller Produsent-foreningen 1909), evt. en individuell avtale med annen varemottaker/markedsaktør. Det presiseres at det ved prosjektslutt skal legges fram regnskap for arbeidene på vanlig måte.


Ekstra tilskudd for bygg i tre Formålet med det ekstra tilskuddet til bruk av tre er å stimulere til økt bruk av klima- og miljøvennlige byggematerialer i landbruksbygg. Ordningen med inntil 20 % ekstra tilskudd avgrenset til kr 400 000 gjelder kun nytt bygningsareal i form av nybygg og tilbygg til driftsbygninger i jord- og hagebruk. Ordningen skal gjelde i tidsrommet 01.01.2020 til 31.12.2022. Det kan ikke innvilges ekstra tilskudd for bygg i tre som strider mot IN policy og som det ikke kan innvilges ordinært tilskudd til, eller til produksjoner/prosjekter som er så lavt prioritert i de ulike fylkene at de ikke kan oppnå ordinært investeringstilskudd. Kriterier Tre skal være hovedmateriale i både vegg- og takkonstruksjoner. Det stilles ikke krav om at innvendig og utvendig fasade skal være i tre. Utmåling av tilskudd Ordinært tilskudd skal utmåles etter ordinære kriterier. Det ekstra tilskuddet for trebruk skal i hovedsak tildeles uten særskilt vurdering av om det er utløsende eller ikke. Dersom det ordinære tilskuddet omfatter både restaurering av eldre bygningsmasse og tilbygg/nybygg, må det gjøres en fordeling av kostnadene mellom restaurering av eldre bygningsmasse og nybygg/tilbygg. Man legger til grunn at ordinært tilskudd blir fordelt på samme måten, og at tildeling av ekstra tilskudd skjer sjablongmessig med bakgrunn i andelen av tilskuddet til nybygg/tilbygg. Siden bakgrunnen for det ekstra tilskuddet er miljøhensyn, skal tilskuddet utmåles i forhold til hva som kan oppnås i tilskudd etter § 3 C i Forskrift for midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Dette fordi det ekstra tilskuddet skal være uavhengig av «ordinært» tilskudd der utmålingen skjer etter andre kriterier som lønnsomhet, utløsende o.l. Innen grensa på 20 % ekstra tilskudd skal følgende legges til grunn:

• Massiv tre, laft, slepplaft eller bindingsreisverk i kombinasjon med takstoler, buer, åser eller andre takløsninger i tre: Inntil 20 % ekstra tilskudd avgrenset til kr. 400 000.

• Kombinasjon med andre byggematerialer der tre er hovedmateriale: Inntil 10 % ekstra tilskudd avgrenset til kr 200 000.

Skalaen «inntil» skal benyttes i tilfelle der f.eks. imek utgjør en større del enn normalt av kostnaden for denne typen bygg. Eksempel på kombinasjoner som kan gi inntil 10 % ekstra tilskudd

• Tallefjøs med betongvegg i husdyrhøyde

• Stålbuer med trekonstruksjoner mellom i vegg + takåser i tre (og evt. sandwich)

• Trebygg med platekledning i stål eller aluminium Pelsdyr Stortinget vedtok Lov om forbod mot hald av pelsdyr 21. juni 2019. Det skal derfor ikke gis støtte til investeringer innen pelsdyrhold. Oppgradering av båsfjøs Fra 2034 innføres krav om løsdrift for hold av storfe. I hht Veileder til forskrift om hold av storfe fra Mattilsynet er det tillatt å ominnrede eksisterende husdyrrom og lage nye båser innenfor gamle vegger, men det kan ikke bygges båser i tilbygg eller


https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veiledere/veileder_om_hold_av_storfe.1853/binary/Veileder%20om%20hold%20av%20storfe


nybygg. Man bør være tilbakeholden med å støtte større investeringer som legger opp til fortsatt båsfjøs, men det kan være aktuelt for mindre investeringer for å opprettholde dyrevelferd og drift for eksempel inntil avklaring om kring generasjonsskifte og fremtidig drift. Gjødsellager Støtte kan gis til husdyrprodusenter som ikke har tilstrekkelig lagerkapasitet. Dersom gjødsellageret bygges for å bygge husdyrrom over, skal kapasiteten dekke framtidig potensielt produksjonsomfang. I slike tilfeller kan investeringstilskudd vurderes for investeringen som helhet. For anlegget som bygges på leid areal (satellittlager) skal det foreligge leieavtale for minimum 10 år. Nytt eller brukt utstyr I utgangspunktet skal det kun gis støtte til nytt utstyr, og til brukt bare hvis det ikke tidligere er gitt støtte til utstyret. For å lette situasjonen for den prioriterte målgruppen små og mellomstore melkebruk aksepteres brukt melkerobot uavhengig av om det er gitt støtte til den tidligere. Det forutsettes at roboten gjennomgår overhaling og oppdatering fra leverandør eller verksted godkjent av leverandør. Til grunn for dette ligger at eldre roboter ofte skiftes ut ved oppskalering av produksjonen, at de fortsatt kan ha betydelig gjenværende brukstid og at evt. investeringsstøtte til melkerobot isolert sett ofte er av marginal karakter dersom man ser på investeringen som helhet. Vanningsanlegg Det kan gis støtte til faste installasjoner i hht §3c i IBU-forskriften. Vanningsvogn og annet flyttbart overflateutstyr kan ikke inngå i støttegrunnlaget. Markedssituasjonen husdyrprodukter For tradisjonelle landbruksproduksjoner anses markedet som nasjonalt. Husdyrproduksjonene, med unntak fjørfekjøtt, er styrt gjennom markedsreguleringsordningen. Melkemarkedet reguleres gjennom kvotesystemet og kjøtt- og eggproduksjon gjennom omsetningsavgift og evt. andre tiltak. For 2020 er det prognostisert med overproduksjon for konsumegg. For svinekjøtt er det prognostisert med svak underdekning, men det er tilstrekkelig produksjonskapasitet. Også for sauekjøtt er situasjonen krevende med betydelige reguleringslager. For storfekjøtt nærmer man seg markedsdekning, og det er de siste årene bygd opp betydelig økt produksjonskapasitet der slaktet bl.a. pga. oppbygging av besetning ennå ikke er kommet på markedet. I Granavolden-plattformen for regjeringen utgått av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er ambisjonen at «Sikre et landbruk over hele landet, og styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens tyngden av den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.» Økt produksjon av økologiske produkter må på grunn av markedssituasjonen for alle produksjoner bestrebes ved omlegging av konvensjonell produksjon. Oppdaterte prognoser for produksjoner omfattet av markedsreguleringen publiseres på http://totalmarked.nortura.no/prognose/category13590.html Kylling og kalkun er ikke omfattet av landbrukssamvirkets rolle som markedsregulator.

https://www.regjeringen.no/contentassets/7b0b7f0fcf0f4d93bb6705838248749b/plattform.pdf

http://totalmarked.nortura.no/prognose/category13590.html


Pga. markedssituasjonen og uttalelser fra Markedsregulator gjøres følgende policy gjeldene for konvensjonell og økologisk husdyrproduksjon for 2019:

• Storfe: Det er ikke aksept hos oppdragsgiver å innføre ytterligere begrensinger enn formuleringen i Granavolden-plattformen om å «....styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens tyngden av den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.»

• Sau: Stoppen som ble innført for 2019 er opphevet gjennom jordbruksavtalen 2019.

• Svinehold: Videreføring av stopp for å støtte prosjekter som gjelder nyetablering eller utvidelse av smågris- og slaktegrisproduksjon.

• Konsumegg: Ikke støtte til prosjekter som gjelder nyetablering eller utvidelse med unntak for prosjekter som innebærer omlegging til frittgående høner som kan prioriteres også når det innebærer produksjonsøkning opp til konsesjonsgrense.

• Kylling: Videreføring av stopp for å støtte prosjekter som gjelder utvidelser eller nyetablering da det er tilstrekkelig produksjonskapasitet i markedet som helhet.

• Kalkun: Kalkun er en liten produksjon, men med et økende marked. Det nå kun en markedsaktør (Nortura), og produksjonen styres gjennom avtaler. Det kan derfor innvilges støtte til prosjekter som kan dokumentere produksjonsavtale.

For produksjoner med begrensinger bortsett kan det gis støtte til mindre omfang av spesialproduksjoner der produsenten selv står for markeds- og salgsarbeid. Med spesial-produksjoner menes driftsopplegg som klart skiller seg fra driftsopplegg i konvensjonell eller økologisk produksjon, som for eksempel Stølsgris fra Valdres. Eggproduksjon med utegående høner omfattes ikke av spesialproduksjon, jfr. behandling av søknad i hovedkredittutvalget. Det samme gjelder vanlig utegang for gris. Saker skal legges fram for Hovedkredittutvalget.

Ovennevnte policy gjelder også for søknader om prioritetsvikelse for samme type investeringer. Eventuelle forslag om avvik fra ovennevnte forutsetter behandling i hovedkredittutvalget.

Andre landbruksbaserte næringer: Med andre landbruksbaserte næringer menes andre produksjoner enn de store etablerte primærproduksjonene som inngår i tradisjonelt landbruk. Videreforedling av produkter fra tradisjonelt landbruk inngår i andre landbruksbaserte næringer. For grøntproduksjoner med mindre tradisjonell bearbeiding kan oppbygging av egen merkevare og nye forretningsmodeller/omsetningskanaler betraktes som «videreforedling». Tilskudd til etablering av ny virksomhet (§ 3 a) og Bedriftsutvikling (§ 3 b) gjelder kun for prosjekter innen andre landbruksbaserte næringer. For andre landbruksbaserte næringer bør det være en balanse mellom

• ønsket om omstilling av landbruk/alternativ næringsutvikling i landbruket og

• likebehandling i forhold til andre kundegrupper/virkemiddel Generelt gjelder at jo mindre det bosettingsmessige aspektet er, jo mer bør en legge de samme vurderinger og krav som gjelder for andre IN-virkemidler. I tilfelle man legger mest vekt på


"konsernvurderingen"2, vil man også måtte foreta en totalvurdering utover selve prosjektet ved utmåling av støtte. For prosjekter for Inn på tunet forutsettes at bedriftene er godkjent i hht godkjenningsordningen for Inn på tunet i regi Matmerk. Det skal derfor ikke innvilges støtte til prosjekter – herunder etablerertilskudd landbruk – til bedrifter som ikke kan godkjennes i henhold til definisjonen av Inn på tunet. Etablerering av ny virksomhet (§ 3a i IBU-forskriften) Generelt bestrebes harmonisering og likebehandling med Etablerertilskudd og andre kundegrupper, men det lar seg ikke gjøre fullt ut siden kriterier og støttesats for IBU er forskriftsfestet. Bl.a. gjelder det muligheten til differensiert støtteintensitet mellom interne og eksterne kostnader, men det skal bestrebes at IBU-kunder ikke kommer dårligere ut enn andre dersom prosjektet inneholder både interne og eksterne kostnader. Det stilles heller ikke samme krav til nyhetsverdi og vekstpotensial. Videre er det ikke krav til at bedriften skal være yngre enn 3 år for fase 1 (tilsvarende markedsavklaringstilskudd) og 5 år for fase 2 (tilsvarende kommersialiseringstilskudd) siden den nye virksomheten ofte etableres i tilknytning til eksisterende virksomhet/foretak. Bedriftsutvikling (§ 3b i IBU-forskriften) Maksimalt støttebeløp er kr. 500 000 pr prosjekt.

4. Landbrukslån Nytt for 2020 Videreføring fra 2019 Generelt om lavrisikolån til landbruksformål (LAL) Landbrukslån er i det vesentligste knyttet opp til flere gode vekstbedrifter, samt flere gode gründere i forbindelse med generasjonsskifte. LAL er lavrisikolånetilbudet til landbruket fra Innovasjon Norge. Størst forskjell fra øvrige kunder er at LAL blir gitt på samme vilkår til alle landbrukskunder med personlig debitoransvar. Bare landbrukseiendommer med næringsvirksomhet av et omfang som er viktig for de samlede inntektene, er av betydelig omfang eller har potensial for betydelig omfang prioriteres. Dette gjelder alle låneformål, også boligformål. Familieoverdragelser prioriteres i utgangspunktet bare for ungdom < 35 år og i områder der det private bankvesenet fungerer lite tilfredsstillende. Når det gis store lavrisikolån, skal risikodeling og sideordning av sikkerheter med andre långivere

tilstrebes. Man skal da se på hele finansieringen i form av lån og driftskreditt, og ikke bare det aktuelle

prosjektet. Det samme prinsipp bør vurderes i forbindelse med søknader om prioritetsvikelse for lån til

nye investeringer finansiert av andre banker. Vedtak om prioritetsvikelser skal alltid ha en særskilt

begrunnelse.

2 Med "konsernvurdering" menes at et tiltak i en næringsgrein/produksjon kan ha økonomisk innvirkning også på andre næringsgreiner/produksjoner og private forhold, og at helheten tillegges stor betydning. Et nytt bidrag til totalinntekten kan gjøre at bruket i framtiden også kan være bosted og levevei selv om prosjektet isolert sett ikke

har så god lønnsomhet.

http://matmerk.no/inn-pa-tunet/for_tilbyder/definisjon-og-godkjenning/

https://innovationnorway.sharepoint.com/sites/INBusiness365/Pages/_Etablerertilskudd.aspx


Låneformål:

• Boligformål (ny og utbedring)

• Næringsformål (bl.a. driftsbygninger og anlegg av mer varig karakter til tradisjonelt landbruk og andre landbruksbaserte næringer, kjøp av eiendom og tilleggsareal og kvote/besetning m.v. der IN deltar/har deltatt i finansiering av kapasitetsutvidelse mv.)

IN tilbyr kun lån til næringsdrivende, så i de tilfeller ektefeller/samboere er forbrukere i Finansavtale-lovens forstand, skal de ikke tilbys lån, men kan vurderes som kausjonister. Refinansiering av lån I henhold til generell kredittpolicy skal refinansieringssaker normalt ikke prioriteres, da INs midler skal bidra til nye investeringer eller prosjekter. Dette gjelder også i forbindelse med generasjonsskifte eller eiendomsoverdragelse. Beslutninger om eventuelt å delta i refinansiering er ikke kurante, og slike saker skal forelegges kredittdirektør. LAL er formelt sett ikke en del av de landbrukspolitiske virkemidlene, men det må ikke innvilges LAL som er i strid med landbrukspolitisk retningslinjer og policy for de landbruksretta tilskuddsmidlene. Sikkerhet/marginer For personlige debitorer:

• Lånet skal etter individuell vurdering ha sikkerhet innenfor 90 % av landbrukstakst, forutsatt at denne vurderes å gi et riktig bilde av realisasjonsverdiene.

• 1,5 % margin For selskaper med begrenset ansvar:

• LAL-vilkår der det blir tatt sidesikkerhet hos personlig(e) debitor(er) og samlet sikkerhet er innenfor 90 % av takst, forutsatt at denne vurderes å gi et riktig bilde av realisasjonsverdiene.

• LAV-vilkår med margin 1,6 % - 1,9 % der det blir tatt sidesikkerhet hos personlig(e) debitor(er) og samlet sikkerhet er innenfor 100 % av takst, forutsatt at denne vurderes å gi et riktig bilde av realisasjonsverdiene.

• LAV-vilkår med margin 1,6 % - 1,9 % der det ikke blir tatt sidesikkerhet og sikkerhet er innenfor 80 % av takst, forutsatt at denne vurderes å gi et riktig bilde av realisasjonsverdiene.

Byggelån/delutbetaling Dersom debitor er et aksjeselskap eller annen type selskap med begrenset ansvar, eller investeringen som finansieres er 5 millioner kroner eller mer, skal låntaker normalt etablere en egen byggelåns-finansiering i bank for prosjektet. Dette betyr at IN normalt ikke skal delutbetale lån i slike saker. Kravet om byggelånsfinansiering i bank kan fravikes dersom det kan dokumenteres at:

• Byggeledelse vil bli ivaretatt av ekstern byggeleder som Innovasjon Norge kan godkjenne, og

• Kontroll av fremdrift og kostnadspådrag som grunnlag for eventuelle delutbetalinger fra IN vil bli gjennomført av ekstern kontrollør som Innovasjon Norge kan godkjenne, og

• Kunden har evne til å fremskaffe finansiering for eventuelle merkostnader og/eller overskridelser (eventuelt ved at det er drifts- og sikkerhetsmessig grunnlag for økt finansiering fra Innovasjon Norge).

Det forutsettes at det som grunnlag for utbetaling i store prosjekter skal foreligger en rapport om fremdrift og kostnadspådrag fra den eksterne kontrolløren som Innovasjon Norge har godkjent. Dette er en kontroll som går ut over den tekniske kontrollen som gjennomføres i henhold til PBL. Leiejord I prosjekter der leiejord utgjør en betydelig del av driftsgrunnlaget, må det foretas en individuell vurdering om behovet for at leieforholdene også skal være sikret ved evt. videresalg av eiendommen. I


utgangspunktet er det å foretrekke at avtalene utformes og tinglyses som realservitutter på de tjenende eiendommene til fordel for den herskende eiendom (låntakers eiendom). Alternativt må det tas pant i de tinglyste jordleieavtalene. Juridisk avdeling har utarbeidet mal for jordleieavtale, jfr. også standard særvilkår som gjelder tinglysing av jordleieavtale som realservitutt (under særvilkår i SOPP).

5. Risikolån landbruksformål Nytt for 2020 Videreføring fra 2019 Innovasjon Norge kan gi risikolån innenfor en ramme på 100 mill. kroner med tapsfond fra IBU-midlene Ordningen er etablert etter mal fra landsdekkende risikolån (LRL) med rente som ligger 0,5 %-poeng under og med individuelle tapsfondavsetninger i samsvar med risikoklassifisering. Innlån gjennom INs ordinære ordninger, tapsavsetning fra fylkesvise IBU-midler. Risikolån er først og fremst knyttet opp mot flere gode vekstbedrifter. Formål Lån kan gis til fysiske og myke investeringer i forbindelse med utbygging, modernisering, omstilling, utvikling, generasjonsskifte og kvote/besetning der IN deltar/har deltatt i finansiering av kapasitetsutvidelse, og skal gis som pantesikret toppfinansieringslån. Ordningen er særlig relevant for samdrifter i melkeproduksjon med anlegg på utskilt tomt, samt for større investeringer innen andre landbruksbaserte næringer. Prioritering: De samme prioriteringer som for IBU-midler. Vilkår Maksimal engasjementsgrense er på 5 mill. kroner. Det kan ikke innvilges betinget lån. Tapsavsetning På risikolån landbruk avsettes 15 % av hvert lån til tapsfond. Dersom et lånetilbud blir annullert, så tilbakeføres tapsfondsavsetningen


6. Utviklingsprogrammet – landbruks- og rein-driftsbasert vekst og verdiskaping

Nytt i 2020:

• I hovedsak videreføring fra 2019

• Vekstsatsingen: Innføring av fase 2

• Det er lagt inn særvilkår for vekst i særvilkårbasen om godkjente kostnader og registrering på

lokalmat.no

• Bedriftsnettverk: Regler om ufakturert egeninnsats for ENK, ANS og DA-bedrifter

• Omdømme: o Nye regionale arrangement/regionale arrangement som har mottatt støtte tidligere,

men har økt støttebehov skal forelegges programledelsen o Nye bygde- og landbruksbaserte tema i tillegg til sykkel, vandring, fiske og mat: Høstbart

vilt, hesteridning, elve-aktiviteter og langrenn.

• Økt fokus på følgende i 2020:

o reiseliv basert på landbruks- og reindriftens ressurser, både i finansieringssaker og med

tanke på kompetansetiltak

o høstbart vilt (både på mat- og reiselivsdimensjonen), jfr. handlingsplan lansert i 2019

Oppdragsgiveransvaret for den generelle mentortjenesten er overflyttet regionene. Det kan imidlertid innvilges støtte til mentor med tilskudd fra Utviklingsprogrammet på vanlig måte. Føringer fra LMD Fra Oppdragsbrev 2020: «Verkemidla i Utviklingsprogrammet og innretninga skal bidra til å nå sentrale

mål om næringsutvikling innan til dømes lokalmat, reiseliv Inn på tunet. Meld. st. 31 (2014-2015)

"Garden som ressurs marknaden som mål" og regjeringa sin strategi " Opplevingar for ein kvar smak" er

sentrale dokument i arbeidet. Det blir vidare arbeidd med ein strategi for satsinga på Matnasjonen

Norge som etter planen skal leggast fram våren 2020. IN vil bli involvert i dette arbeidet. IN bør prioritere

hovudtyngda av innsatsen sin på dette området opp mot delmålet om fleire vekstkraftige bedrifter.

Innanfor delmålet om fleire innovative næringsmiljø bør ambisjonane om innovative og vekstkraftige

regionar og meir samarbeidsorienterte bedrifter vektleggast.»

Generelt om programmet

Rammen for programmet er 91,3 mill. kroner inkl. vederlag for gjennomføring og administrasjon, men ekskl. overførte midler. 8,2 mill. kroner er fra reindriftsavtalen og øremerket den reindriftsbaserte delen av programmet. Utviklingsprogrammet skal bidra til å skape økt vekst og verdiskaping for nye næringer innenfor

landbrukets og reindriftens ressurser. Midlene kommer fra jordbruks- og reindriftsavtalen, programmet

skal virke sammen med landbrukets andre ordninger for bedriftsutvikling og med de generelle

bedriftsrettede ordningene Innovasjon Norge tilbyr.

Utviklingsprogrammet har en egen styringsgruppe som ledes av LMDs departementsråd og består ellers

av faglagene Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norske Reindriftssamers Landsforbund,

bransjeorganisasjonen Hanen, Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Matmerk er observatør.

Styringsgruppen bestemmer strategisk retning og fordeler midlene innenfor programmets

satsingsområder. Innovasjon Norge er sekretariat for styringsgruppen.


For en ytterligere beskrivelse av programmet, vilkår og bestemmelser, se Utviklingsprogrammets sider

på IN Business.

Mål for programmet

Utviklingsprogrammets hovedmål er å bidra til økt vekst og lønnsomhet for programmets målgrupper.

Gjennom hovedmålet skal programmet bidra til å utløse regionenes næringsmessige potensial.

Utviklingsprogrammets midler skal brukes for å øke bedriftenes faglige og forretningsmessige

kompetanse, og for å skape gode nettverk og arena for erfaringsutveksling mellom bedriftene. Målet er

flere, mer profesjonelle og vekstvillige bedrifter over hele landet.

Programmets primærmålgrupper er:

- Primærprodusenter i landbruket og reindriften, ferskvanns-/innlandsfiske- og

næringsmiddelbedrifter som utvikler, foredler og selger kvalitetsprodukter basert på lokale

råvarer

- Reiselivsbedrifter som ønsker å utvikle tilbud med utgangspunkt i landbrukets og reindriftens

ressurser, herunder mat, overnatting, servering, natur- og kulturbaserte aktiviteter og

opplevelser, høstbart vilt og øvrige utmarksressurser

- Inn på tunet-tilbydere innenfor godkjenningsordningen til Matmerk

Programmet kan også tilbys andre utøvere av næringer basert på landbrukets og reindriftens ressurser

som enten er i en vekstfase eller del av et nettverk.

Sekundærmålgrupper er øvrige aktører som jobber med omdømme og andre relevante aktiviteter,

innenfor programmets virkeområde. Prosjektene som støttes skal komme landbrukets og reindriftens

aktører til gode.

Programmets satsingsområder og prioriteringer

1. Finansiering

1.1 Vekstsatsingen

Vekstsatsingen gjelder alle programmets målgrupper, det forutsettes at prosjektet bidrar til økt

verdiskaping for både primær- og foredlingsleddet. Vekstsatsingen består av to faser, og er tilrettelagt

for bedrifter som i en vekstfase får store utgifter knyttet til veksten, f.eks. lønn og leiekostnader i

Tiltak innenfor Utviklingsprogrammet

1. Finansiering 2. Forretningsmessig kompetanse 3. Omdømme • Todelt vekstsatsing for

bedrifter med vekstpotensial

• Bedriftsnettverk med kommersielt fokus

• Bedriftsutvikling Gjelder kun for bedrifter innenfor reinnæringen

• Kursportefølje reiseliv

• Workshops (innovasjon, merkevarebygging, internasjonalisering og pitch-trening)

• Mentor

• - Program innenfor strategi- og internasjonalisering/eksport

• Regionale, nasjonale og internasjonale matarrangement og aktiviteter

• Markedsføring av reiselivsrelaterte nisjer: o Tema: Vandring, sykkel,

fiske og mat. Nye fra 2020: hesteridning, høstbart vilt, elveaktiviteter og langrenn

o Bygdeturisme




perioder der bedriften har bundet kapital i eksempelvis store varelagre/utstyr. Bedrifter som har planer

om vekst kan få støtte til ulike løpende utgifter knyttet til veksten. Det forutsettes at tilskuddsmidlene er

utløsende for gjennomføringen av prosjektet. Bare eksterne og betalte kostnader kan inngå i godkjente

kostnader, herunder lønnskostnader for ansatte i henhold til timelister knyttet til vekstaktiviteter. Det

kan i tillegg søkes om risikolån og garantier til spesielle kapitalbehov knyttet til veksten, bedriftenes

kompetansebehov skal kartlegges i forbindelse med støtten.

Bedrifter som ikke har mottatt Vekst 1, kan søke Vekst 2. Vekst 1 kan ikke søkes i etterkant av

gjennomført Vekst 2. Alle lokalmatbedrifter som mottar vekststøtte skal registreres på www.lokalmat.no

Vekst 1

• Bedriften må ha som målsetting å øke omsetningen med minst 30 % over en treårsperiode, med

et minstekrav på 500 000 kr.

• Sysselsettingen skal utgjøre minimum 1 årsverk

• Omsetningen bør utgjøre minimum 1 million kroner siste regnskapsår eller 12 måneders periode

Vekst 2

• Bedriften må ha som målsetting å øke omsetningen med minst 50 % over en treårsperiode,

samt å øke lønnsomheten.

• For bedriftene som har fullført fase 1, forventes det at de både har hatt en god måloppnåelse i

første vekstprosjekt og har hatt en sunn økonomisk utvikling mellom avslutningen av fase 1 og

søknadstidspunkt for fase 2

• Omsetningen bør utgjøre minimum 5 millioner kroner siste regnskapsår eller 12 måneders

periode

Grensedragninger - For virksomhet på landbrukseiendom kreves ikke tradisjonell landbruksdrift - Dersom søker driver innenfor flere av Utviklingsprogrammets nedslagsfelt, kan disse næringene

inkluderes for å nå omsetningskravet. I de tilfellene der flere næringer inkluderes må disse også telles med i kriteriet for vekst, dvs. at veksten må utgjøre minst 30% i fase 1 og 50% i fase 2 av samlet omsetning for de aktuelle næringene

- Ofte kommer foredlingsgrad opp som en vurderingssak når søkers omsetning skal vurderes. Dette gjelder spesielt potet-, grønnsaks- og bærproduksjon, der spørsmålet blir om vasking og pakking kan anses som nok foredling til å kunne inkluderes i omsetningskravet. Dette faller i utgangspunktet ikke innenfor.

- Dersom ovennevnte foredling knyttes til ny forretningsmodell og/eller egen merkevare for å ta

større eierskap til verdikjede bør disse vurderes som aktuelle

- Med lokalmat og drikke menes norsk mat og drikke med lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller produkthistorie, herunder også produkter basert på rein og innlandsfisk. For produkter med særpreg som baserer seg på råvarer som er vanskelig tilgjengelige fra regionen, kan bruk av norske råvarer aksepteres (f.eks. ved bruk av korn og mel). Det må likevel foretas en helhetsvurdering mht prosjektet og søkers tilknytning til målgruppen

- Reiseliv: gjelder mat, opplevelses- og kulturtilbud Følgende kostnader knyttet til veksten kan støttes:

• Lønn, arbeidsgiveravgift og eventuelle andre sosiale utgifter

• Utgifter til leie av produksjonsutstyr og lokaler

• Energikostnader, vann, oppvarming, skatter/avgifter (men ikke mva, selskapsskatt eller miljøskatter) samt administrative gebyrer

http://www.lokalmat.no/


• Kapitalbinding i varelager

• Rentekostnader på investeringer som er gjort i forbindelse med vekstsatsingen

• Kostnader i forbindelse med kjøp av ekstern bistand, herunder utvikling av design, kompetanse m.m.

Støtteutmåling

- Fase 1: Støtten kan utgjøre inntil 1 million kroner i løpet av en treårsperiode. Støtte kan gis med

inntil 75 % av godkjente kostnader knyttet til veksten.

- Fase 2: Støtten kan utgjøre inntil 2 millioner kroner i løpet av en treårsperiode. Støtte kan gis

med inntil 50 % av godkjente kostnader knyttet til veksten, en viss andel skal brukes til

kompetansehevende tiltak.

Utbetaling

For å sikre tydelighet rundt hvilke kostnader som kan støttes og at støtteutbetalingen skjer i løpet av treårsperioden vises det til enhver tid gjeldende særvilkår som finnes i særvilkårbasen.

Godkjente kostnader danner grunnlag for utbetaling. Ved sluttutbetaling skal det ikke avkortes på grunn

av manglende måloppnåelse forutsatt kostnadsgrunnlag.

Andre tjenester Bedriftenes kompetansebehov skal kartlegges i forbindelse med at vekststøtte gis. Flere av Innovasjon Norges kompetansetilbud er erfaringsvis viktige aktiviteter under vekstordningen. Sammen med vekststøtten (fase 1 og 2) skal alle bedrifter få tilbud om minimum 30 mentortimer som disponeres fritt av bedriften i den treårige vekstperioden. Det kan stilles krav om at bedriften benytter seg av tilbudet. Kostnader i forbindelse med mentortjenesten belastes virkemiddelkode MAT-REIS, koblingsgebyret belastes Agresso-prosjekt 58315003. Mentortilbudet skal i utgangspunktet følge de retningslinjene som er satt for INs ordinære mentortjeneste. Dersom det er behov for særskilt bransjekompetanse, som miljøene utpekt ifm. INs mentortjeneste ikke kan levere på, kan det hentes inn kompetanse utenfra miljøene, en slik ressurs skal i så fall meldes inn i miljøenes register over tilgjengelige ressurser. Dersom det er behov for investeringer kan det søkes investeringstilskudd, risikolån og garantier. Vekstsatsingen innvilges en gang pr bedrift. Der tildelt støtte er under støttebeløpet som er satt som maks for fasen kan bedriften søke om resterende sum begrenset oppad til vekstfasens maksimale støttebeløp på et senere tidspunkt.

https://innovationnorway.sharepoint.com/sites/INBusiness365/Pages/Mentorship_no.aspx

https://innovationnorway.sharepoint.com/sites/INBusiness365/Pages/Mentorship_no.aspx


1.2 Bedriftsnettverk Bedriftsnettverk for programmets målgrupper kan finansieres med programmidler. Til forskjell fra policy

for bedriftsnettverk gjelder egne regler for bedriftenes egenfinansiering, se informasjon i tabellen

under. Tabellen inneholder beskrivelse av faser, kriterier og tilskudd i bedriftsnettverk. For øvrig

informasjon, se tjenestebeskrivelsen på IN Business og egen policy for bedriftsnettverksordningen.

Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

Beskrivelse av fasen Mulighetsanalyse. Søker er

en bedrift som

representerer nettverket

evt. nettverksorganisasjon,

bransjeforening mv.

Konkretisering av forretningsplan

og plan for samarbeidet. Søker er

en bedrift (registrert med eget

org.nr) som representerer

nettverket, unntaksvis god-

kjennes nettverksorganisasjon,

bransjeforening mv.

Realisering av forretningsplan og

gjennomføring av aktiviteter og tiltak.

Søker er en bedrift som representerer

nettverket. Intensjonsavtale

undertegnet av bedriftene og

forretningsplan/forretningsmodell er et

krav

Finansiering Inntil 100% finansiering av

utgifter til kjøp av ekstern

bistand til foreløpig

kartlegging av

markedspotensial,

rekruttering av relevante

bedrifter og disses

interesse for samarbeid

Inntil 50%* av godkjente støtte-

berettigede kostnader til prosjekt

/prosessledelse og kjøp av

ekstern bistand knyttet til

strategiutvikling, nettverks-

bygging og kjøp av spesialist-

tjenester (innen marked, tekno-

logi, juridisk, forretningsutvikling)

Inntil 50%* finansiering av godkjente

støtteberettigede kostnader pr år til

gjennomføring/realisering av

prosjektaktiviteter iht prosjektplan

Tilskuddstørrelse Inntil 100 000 kr Inntil 300 000 kr 500 000 kr som normalbeløp, i særlige

tilfeller inntil 750 000 kr pr år i 3 år

Krav til

egenfinansiering

Ingen krav Minst 50% av prosjektets

totalkostnad. For ENK, ANS og DA

kan egenfinansieringen bestå av

inntil 50% ufakturert egeninnsats

og 50% kontantinnbetaling

Minst 50% av prosjektets totalkostnad.

For ENK, ANS og DA kan

egenfinansieringen bestå av inntil 50%

ufakturert egeninnsats og 50%

kontantinnbetaling

Prosjektperiode Normalt 3-6 mnd. 3 – 9 mnd. Inntil 3 år

Leveranse Kortfattet rapport om

markedspotensial, aktuelle

samarbeidsområder og

liste over interesserte

bedrifter

Forretningsplan/forretningsmode

ll og underskrevet

intensjonsavtale for de bedrifter

som ønsker å gå videre til

hovedprosjekt

Rapport hvert år basert på målene som

er satt i innlevert handlingsplan, følges

opp etter hvert avsluttede år i

hovedprosjekt

Støtteutmåling

Støtten gis som delfinansiering av prosjektets støtteberettigede aktiviteter. Resterende må finansieres

av deltakerbedriftene i form av kontantinnbetaling, timeinnsats eller direkte utgifter. Kostnader til

fellesaktiviteter i samarbeidsprosjektet dekkes, følgende kostnader kan omfattes:

- Administrasjonsbedriftens direkte kostnader til prosjektledelse, fasilitering og administrasjon

samt kjøp av ekstern bistand og andre tjenester

- Deltakerbedriftenes direkte innsats i samarbeidsprosjektet i form av timer utført av kompetent

personell til gjennomføring av avtalte aktiviteter.

- Nettverk med medlemmer registrert som ENK, ANS og DA gis mulighet til ufakturerbar

egeninnsats ved innlevering av timelister, som godkjennes av prosjektleder. Timesatsen

godkjennes normalt inntil 350 kr pr time.

- For ansatte i andre selskaper godkjennes kostnad i henhold til de generelle bestemmelsene på

inntil 1,2 ‰ av årslønn i henhold til timelister

- Deltakerbedriftenes direkte utgifter i forbindelse med arbeid innenfor samarbeidsprosjektet og

delprosjekter (reisekostnader mv)

- Markedsføringskostnader kan ikke støttes


Alle kostnader skal bokføres og fremgå av administrasjonsbedriftens prosjektregnskap. Støtten kan som

hovedregel maksimalt utgjøre 50 % av totale støtteberettigede kostnader og skal begrenses til det som

anses nødvendig for å ha utløsende effekt for prosjektet. Støtteandelen kan unntaksvis være større enn

50 % av støtteberettigede kostnader, dette gjelder kun på utviklingsområder IN anser som spesielt

viktige og at økt støtteandel er utløsende for prosjektet. Dette må begrunnes særskilt i

saksinnstillingen.

Bedriftenes egenandel, som utgjør 50% av prosjektets totalkostnad, kan bestå av inntil 50 % som

ufakturert egen timeinnsats og 50 % kontantinnbetaling. Fordelingen vurderes ut fra det enkelte

prosjekts størrelse, andel ENK/ANS/DA-bedrifter, potensiale og hvor utløsende støtten er for prosjektets

gjennomføring.

For å sikre tilgang til godt kvalifiserte prosjekter, skal bedriftene tilbys opplæring og faglig veiledning

over INs lærings- og utviklingsplattform.

For nærmere informasjon, se tjenestebeskrivelsen på IN Business og egen policy for bedriftsnettverks-

ordningen.

1.3 Bedriftsutvikling i reinnæringen

Kunder innen reinnæringen kan i tillegg til vekstordningen og bedriftsnettverk også få støtte til

bedriftsutvikling og investeringer. Støtte gis fortrinnsvis til bedriftsutvikling («myke investeringer») som

produktutvikling, kompetanseoppbygging, markedsundersøkelser og lignende, men det kan også gis

støtte til nødvendige fysiske investeringer i forbindelse med de myke investeringene. Til myke

investeringer kan det gis inntil 70 % tilskudd, til fysiske investeringer inntil 30%.

2. Forretningsmessig kompetanse

INs øvrige kompetansetjenester kan finansieres med Utviklingsprogrammets midler. Eksempler er FRAM

Strategisk ledelse, Global Growth, mentorordning og kurs utviklet for reiselivet (se oppdatert

kursoversikt på Innovasjon Norges nettsider).

3. Omdømme

Omdømmetiltakene som får støtte over programmet skal bidra til:

- Å bygge Norge som en internasjonalt anerkjent matnasjon med tydelig lokal og regional

identitet

- At opplevelser og aktiviteter fra landbruket og reindriften skal bidra til å utvikle Norge til et

attraktivt reisemål

Aktivitetene og arrangementene som støttes skal bidra til å bygge stolthet og øke kunnskap om norsk

landbruk blant forbrukere generelt og produsentene spesielt. Stolthet og kunnskap er avgjørende

faktorer både for rekruttering til bransjen, samholdet og utviklingen, i tillegg til at det påvirker kunders

betalingsvilje for produkter.

Reindriftsmidlene

Markedsutvalget for reinkjøtt er naturlig konsultasjonspartner når det gjelder deltakelse på

omdømmearrangement og kompetansearenaer. En koordinert innsats gir best effekt, både faglig og

økonomisk. Typiske tiltak er Samefolkets dag, Matstreif samt den årlige fagkonferansen.

https://innovationnorway.sharepoint.com/sites/INBusiness365/Pages/_Bedriftsnettverk.aspx

https://www.innovasjonnorge.no/no/tjenester/reiseliv/kurs-for-reiselivsnaringen/

https://www.innovasjonnorge.no/no/tjenester/reiseliv/kurs-for-reiselivsnaringen/


I INs generelle policy heter det at «tilskudd skal ikke anvendes til å promotere tiltak for bestemte

produkter, tjenester, idrettsrelaterte arrangement, konserter, festivaler og lignende med mindre dette

er bestemt av oppdragsgiver», arrangementene under 3.1 og 3.2 nedenfor inngår i programnotatet som

er fastsatt av den eksterne styringsgruppen for programmet.

Som hovedregel kan ikke offentlige etater søke om midler i tilknytning til disse omdømmetiltakene. Alle

søknader om omdømmemidler skal forelegges programledelsen.

Støtte kan gis til:

3.1 Internasjonale og nasjonale omdømmetiltak

Tilskudd til internasjonale og nasjonale arrangement skal gå til bygging av omdømme og kunnskap om

råvarer, produkter og tjenester fra norsk landbruk.

Midlene var tidligere forvaltet av Landbruks- og matdepartementet. Kriteriene som gjaldt mens

Landbruks- og matdepartementet forvaltet midlene gjelder fremdeles:

o Relevante mål: Tiltaket skal kunne knyttes til ett eller flere av målene som er gitt for

utviklingsprogrammet

o Tidsramme: Tiltaket skal ha en klar tidsavgrensning, slik at det ikke legges føringer ut over det

enkelte budsjettår eller om permanent støtte

o Gjennomføringsevne: I søknaden må det presenteres en realistisk plan for gjennomføring og

måloppnåelse.

o Finansieringsbehov: I søknaden må det redegjøres for finansieringsbehov. Tilskudd skal som

hovedregel bidra til å utløse prosjekter som ellers ikke ville bli realisert.

Tilskudd gis som prosjektstøtte etter søknad. Det gis i utgangspunktet tilsagn om prosjektstøtte kun for

ett år av gangen. Det gis ikke grunnstøtte / driftsstøtte innenfor tilskuddsordningene. Det legges til

grunn at prosjektene gjennomføres i henhold til planen og at det rapporteres i henhold til krav som

framgår av tildelingsbrevet.

Midlene vil også være søkbare for aktører som representerer og presenterer Norge internasjonalt. Dette

kan være arrangører av konferanser, møter, delegasjoner, kongresser og større profileringsarrangement

i utlandet. Arrangementene kan skje i regi av det offentlige og/ eller næringslivsaktører som ønsker å

servere mat og drikke basert på norske råvarer. Midlene er øremerket bespisningsdelen av

arrangementet og skal gjelde en spesiell synlig- og tilgjengeliggjøring av mat fra norsk landbruk.

Aktuelle arenaer for bruk av midlene vil bli prioritert i henhold til den nasjonale omdømmestrategien og

Innovasjon Norges satsinger. Næringslivsdelegasjoner samt Innovasjon Norges utekontor, vil oppfordres

til å komme med innspill på aktuelle arrangement.

Strategi for eksport av jordbruksprodukter (2015) nevner et økt fokus på norsk deltagelse på

salgsmesser. I forbindelse med budsjettposten for internasjonale og nasjonale tiltak er det aktuelt å

støtte kostnader ifm overordnet Norgesprofilering dersom det er flere aktører i programmets

målgruppe som ønsker å delta på en B2B/salgs-messe. Det tas forbehold om at fokuset for en slik

deltagelse må være salg og at bedriftene har ressurser (kompetanse og leveransedyktighet) til å kunne

inngå eventuelle avtaler.


Innovasjon Norge har ansvaret for gjennomføringen av Norges deltagelse på Internationale Grüne

Woche og Matstreif. Arrangementene har faste bevilgninger fra Utviklingsprogrammet. Videre inngår

Det Norske Måltid i Utviklingsprogrammets portefølje som et nasjonalt omdømmearrangement på linje

med IGW og Matstreif. Fra 2020 økes støtteandelen, konkurransen må få en enda klarere forankring i

hele landet.

3.2 Regionale omdømmetiltak

a. Regionale arrangement

For å kunne søke støtte om midler til gjennomføringen av regionale arrangement, skal arrangementet

være et omdømmetiltak som har en tydelig forankring i regionen og være i tråd med å bygge Norge som

en internasjonal kjent matnasjon med tydelig regional og lokal identitet. Arrangementene skal bidra til

økt omsetning av lokalmat og drikke.

IN i hver enkelt region bør hvert år beslutte hva som er aktuelle arrangement å bidra med støtte til..

Som hovedregel tas det utgangspunkt i de seks regionene som er sammenfallende med regionene som

deltar på IGW: Nord, Trøndelag, Fjord, Sør, Oslo- og Fjellregionen. Alle RK’ene har i begynnelsen av året

fått mulighet til å spille inn arrangement som er aktuelle for støtte i sin region. For 2020 kan

arrangement med støttebehov på samme nivå som tidligere få bevilget midler fra MAT-REIS.

Programledelsen skal konfereres ved spørsmål om eventuelle nye arrangement / eksisterende

arrangement med endret støttebehov.

b. Nasjonal kolleksjon/RISS: Regionale utviklingsprosjekt

RISS er et posisjoneringsverktøy utviklet av IN. Verktøyet brukes til utvikling av lokale-, regionale-

og/eller nasjonale historier, konsepter og produktutvikling. Flere av Utviklingsprogrammets målgrupper

er aktuelle leverandører i å bygge regionenes posisjoner, for at Utviklingsprogrammet skal gå inn med

midler må det være samfinanisering med andre midler, prosjektene som støttes må komme landbruket

til gode.

For generell informasjon og krav til søknad og prosjekt, se finansieringssidene for tjenesten:

https://www.innovasjonnorge.no/no/tjenester/reiseliv/riss---verktoy-for-designdrevet-utvikling-av-

opplevelser-og-kommunikasjon/

3.3 Tema

Med bakgrunn i den overordnede temastrategien jobbes det med å utvikle profesjonelle aktører

innenfor temaene sykkel, vandring, fiske og mat. Nye nisjer fra 2020 er: Høstbart vilt, hesteridning,

elveaktiviteter og langrenn. Det lages kampanjer innenfor de ulike teamene for å bygge Norges posisjon

innenfor de ulike nisjene nasjonalt og internasjonalt.

3.4 Bygdeturismekampanjen

Det lages en overordnet kampanje for å øke bevisstheten og bygge omdømmet for det bygde- og

landbruksbaserte reiselivet i Norge. Kampanjen er et samarbeid mellom VisitNorway og

destinasjonsselskapene, der VisitNorway står for den overordnede kampanjen og

destinasjonsselskapene profilerer utvalgte aktører med basis i landbruket/reindriften i sin destinasjon.

Ikke støtteverdige prosjekt

Følgende skal ikke støttes:

https://www.innovasjonnorge.no/no/tjenester/reiseliv/riss---verktoy-for-designdrevet-utvikling-av-opplevelser-og-kommunikasjon/




- Offentlige institusjoner eller prosjekter som har karakter av driftsstøtte eller generell utvikling

av en bedrift. Unntak er støtte til arrangement som ønsker å servere mat og drikke basert på

norske råvarer

- Prosjekter som mottar løpende offentlig støtte

- Utvikling av nye kvalitetssikrings- og merkesystemer uten nasjonal forankring

- Bokutgivelser og produksjonsstøtte til film og tv

- Utvikling av enkeltstående portaler/nettsider eller apps uten høy innovasjonsgrad

- Kompetansetjenester som overlapper Innovasjon Norges eget kompetansetilbud, herunder også

kompetansenettverkenes matfaglige kompetansetilbud og Matmerks tilbud innenfor

markedstjenester

Saksbehandling

Saksbehandlingen følger vanlige prosedyrer, men alle bedriftsfinansieringssaker skal meldes opp til

vekstgruppen. Det oppfordres til at forespørsler/problemstillinger man ønsker innspill til kan tas opp på

møtene i gruppen.

Vekstgruppen består av representanter innen mat og reiseliv fra INs regionskontorer og hovedkontoret.

Gruppen uttaler seg om det menes at saken ligger innenfor eller utenfor programmets rammer for

støtte. Saks- og beslutningsansvaret ligger hos det enkelte regionskontoret.

Vekstgruppen har møte annenhver onsdag med frist for innsending av saker to dager før (senest

mandag samme uke). Ta kontakt med programansvarlig dersom du ikke mottar møteinnkalling og

ønsker dette.

Alle saker som omhandler midler over reindriftsavtalen behandles i henhold til ordinære retningslinjer.

Et rådgivende utvalg med medlemmer fra ulike regionskontorer og hovedkontor diskuterer sakene før

oppmelding for å sikre at bruk av virkemidlet er i tråd med policy og innretning, og for å sikre

likebehandling nasjonalt. Møtene i rådgivende utvalg settes opp etter behov.

EØS-vurdering

Det er råvaren som avgjør om en sak faller innenfor eller utenfor landbruksunntaket, og dette gjelder i utgangspunktet hele verdikjeden. Man må imidlertid være oppmerksom på at enkelte bearbeidede produkter faller utenfor landbruksunntaket gjennom Protokoll 3 til EØS-avtalen, se statsstøtteveilederen under pkt. 8 hvor det også er lenke til protokoll 3.

Dersom støtte gis til prosjekter som er omfattet av EØS-avtalen (f.eks. reiseliv og Inn på Tunet) må den gis som bagatellstøtte. Se ellers under pkt. 2 Generelt for landbruksvirkemidlene.


7. Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

Retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2020 Om programmet: Programmet skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder og bidra til å introdusere nye teknologiske løsninger i landbruket. Oppdrag: I Landbruks- og matdepartementets nasjonale strategi for næringsutvikling” Ta landet i bruk” angis følgende hovedstrategier innen bioenergi:

• Utvikle innovasjonssystemer og verdikjeder

• Realisere potensialer for økt bruk av bioenergi gjennom investeringer i brenselsproduksjon og varmeanlegg

• Synliggjøring, profilering og kommunikasjon om muligheter knyttet til økt bruk av bioenergi

• Arbeide for å oppnå gode rammebetingelser og økt handlingsrom, og for at næringen skal utnytte disse mulighetene.

• Økt FOU på kostnadseffektive driftsmetoder og ny eller bedre teknologi i landbruket.

Formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere fornybar energi i form av brensel, ferdig varme eller annen energi. I tillegg til å gi økt verdiskaping skal programmet bidra til at ny landbruksrelatert teknologi tas i bruk og testes. Mål Innovasjon Norge skal dokumentere både verdiskaping og energieffektivitet for de ulike satsingsområder i programmet. Alle prosjekter som gis støtte må kunne vise til klar reduksjon i utslipp av klimagass, samt at teknologien som velges er basert på energieffektive løsninger. Programmet skal bidra til at landbruket:

-selger varme eller annen energi basert på biobrensel,

-bruker fornybar energi i egne bygninger og virksomhet,

-selger biobrensel.

-bidra til at landbruket tar i bruk ny teknologi som gir klima og miljøeffekt

Det er et bakenforliggende mål at programmet skal ha synlig virkning i kulturlandskapet. Derfor legges det stor vekt på at det bygges anlegg som bidrar til utnyttelse av energi fra skog eller kulturlandskap. Det er videre et mål at varmeselskapet sjøl eller andre bønder har mulighet til å bli brenselsleverandører.

Målgruppe: Målgruppen for programmet er bønder og skogeiere. Innen enkelte deler av programmet kan andre aktører gis tilskudd dersom det fremmer programmets målsetting. Innovasjon Norge vil prioritere de prosjekter som har høy eierandel innen landbruket.

For kompetansetiltak og forstudier kan støtte gis til organisasjoner der bønder og/eller skogeiere er medlemmer eller eiere eksempelvis skogeierlag, allmenning og så videre.

Investeringsstøtte kan bare gis til bønder og/eller skogeiere eller små selskaper der disse er eiere. Det kreves at eiere av landbrukseiendom innehar over 50 prosent av eierandelen ved etablering av selskaper


som skal støttes i investeringssaker. I tillegg kan Statskog, allmenninger, landbruksskoler og selskaper som operer innen biobrenselproduksjon og som fremmer bioenergi-programmets formål, søke om støtte til investeringer.

INs generelle policy Innovasjon Norges policy for bedriftsrettede finansielle virkemidler er styrende for tildeling av tilskudd innen bioenergiprogrammet. Se særskilt kapittel VI. Policy for tilskuddsvirksomheten:

Det kreves at 1. Tilskuddet må være utløsende for realiseringen av et prosjekt.

2. Tilskudd kan ikke gis som ordinær driftsstøtte.

Prosjektlønnsomhet, potensial og risiko i prosjektet, danner utgangspunkt for utmåling av tilskudd. Prosjektet skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt før tilskudd. Prosjektene skal være bedriftsøkonomisk lønnsomme etter tilskudd, hensyntatt til risikoen i prosjektene; dvs. at prosjekter med høy risiko skal tilfredsstille et høyere avkastningskrav enn prosjekter med forventet lav risiko.

Programmet er meldt som gruppeunntak til Efta Surveillance Authority (ESA) etter forordning nr. 651/2014 av 17.juni 2014. Innovasjon Norge har valgt å benytte lavere tilskuddssatser enn det som ESA åpner for ved gruppeunntaks-reglene.

Landbrukseiendom: Landbrukseiendom: 1. Eiendom med jord- og skogareal til sammen større enn 100 daa. Se for øvrig konsesjonslovens § 4. De eiendommer som ut fra konsesjonslovens arealgrenser ikke er konsesjonspliktig faller utenfor bioenergiprogrammet. Det er videre et vilkår at arealet i kommuneplanens arealdel er definert som LNF-areal og ikke regulert til annet formål enn landbruk. 2. Eiendom som er mindre enn 100 daa, men som er i aktiv drift og jevnlig søker og mottar produksjonstilskudd. For Finnmark gjelder følgende: Finnmark har spesielle eiendomsforhold i forhold til landet for øvrig ved at 95 % av skogarealene i fylket er eid av Finnmarkseiendommen. I Finnmark kan også foretak som ikke oppfyller kravene til landbrukseiendom omfattes av bioenergiprogrammet når støtten medfører etablering av varmeanlegg som:

• bidrar til å opprettholde eller skape ny aktivitet i skogbruket i fylket

• bidrar til at kulturlandskapet skjøttes og opprettholdes

Foretak som søker må likevel operere innen landbruket eller tilknytta virksomhet, som eksempelvis skogsentreprenører, mindre trebedrifter, bygdeservice etc.

Programmet skal kun støtte anlegg som skal brenne rent trevirke, bakhun og/eller halm/planterester fra jordbruk, samt pellets og briketter basert på skogsråstoff.

Støttemottakere som velger å bruke annet brensel kan i ettertid bli avkrevd tilbakebetaling av støtten.

Anlegg som gis investeringsstøtte fra Enova kan ikke samtidig få investeringsstøtte fra Innovasjon Norge.


Programmet gir tilskudd innen følgende satsingsområder: Investering:

• Anlegg for varmesalg

• Gårdsvarmeanlegg

• Veksthus

• Biogass-, biokull- og kraft/varmeanlegg

• Flislager og tørkeanlegg for brenselsproduksjon for salg

Utrednings og kompetansetiltak:

• Konsulenthjelp til forstudier

• Forprosjekter og utredninger

• kompetanse- og informasjonstiltak

• Utviklings- og utredningstiltak

• Pilot/demonstrasjonsanlegg der ny teknologi testes ut i drift i landbruksproduksjoner

For alle områder gjelder at egeninnsats godkjennes med IN’s sats for landbrukssektoren. Søknad skal sendes elektronisk fra våre hjemmesider Anlegg for varmesalg Ordningen gjelder for varmeanlegg med planlagt effekt på fyrkjel inntil 6 MW. Hva omfattes: Fyrhus, nye varmeanlegg, backupløsninger, brenselslager for inntil 1 års forbruk og varmedistribusjon fram til og med varmeveksler og måler hos varmekunde.

Kostnader til planlegging, prosjektering og byggetillatelser kan tas med der dette ikke er inngått i tidligere i forstudie eller forprosjekt.

Hva omfattes ikke: Brukt utstyr, utstyr og installasjon i varmekundens bygninger ut over varmeveksler og måler. Utstyr til brenselsproduksjon, og transport. Vilkår: Minst 50 % av eierandelen i varmeanlegget skal være hos eiere av landbrukseiendom. Varmemåler må installeres og søker må på forespørsel rapportere varmeleveranse-/varmeproduksjon pr år i inntil 5 år.

Søknad og tilskuddssats: Generelt gis inntil 45 % tilskudd. Øvre grense for støtte fra bioenergiprogrammet settes til kr. 10 000 000,- pr prosjekt.

Søker må sende ordinær investeringssøknad, elektronisk.

Investeringen i varmeanlegg må vise tilfredsstillende lønnsomhet. Pris på tilsvarende energileveranse innen strøm nyttes som sammenligningsgrunnlag. Regnskap må føres for prosjektet.


Gårdsvarmeanlegg

Formål og bakgrunn. Ordningen med tilskudd til gårdsvarmeanlegg skal bidra til at landbruket i større grad bruker fornybar energi, og sikrer en varig bruk av bioenergi til oppvarming. Dette innebærer at verdiskapingen rundt produksjon og bruk av bioenergi i størst mulig grad skal være hos de som driver landbruksvirksomhet.

Videre er det ønskelig at ordningen med tilskudd til varmeanlegg på landbrukseiendommer, bidrar til å øke kompetansen både innen landbruket og innen utstyrsleverandører og VVS bransjen.

INs hovedsatsing er at bønder satser på bygging av biobrenselanlegg for varmesalg. Det er et mål at de bønder som etablerer egne fyringsanlegg i neste omgang fatter interesse for å bygge større anlegg for eksterne varmekunder.

Det vektlegges fra LMD at ordningen skal gi ringvirkninger i alle landets fylker.

Gårdsvarmeanlegg til næringsformål Ordningen gjelder kun varmeanlegg bygd på landbrukseiendom. Varmeanlegget skal levere varme til næringsbygg/anlegg i landbruket alene eller sammen med leveranse til boliger på gardsbruket.

Ordningen gjelder landbrukseiendommer som er registrert med en avgiftspliktig omsetning på over kr 50 000 pr år, innen jord-, hage- og skogbruksnæringer. Avgiftspliktig omsetning for de to siste regnskapsår må dokumenteres.

Ordningen gjelder også på landbrukseiendommer der varmebehovet har økt som følge av omlegging av produksjonen, og som har behov for utskifting av eksisterende fyrkjel. Det forutsettes at økningen i varmebehovet er på minst 25 000 KWh pr år. Støtte til utskifting av fyrkjele uten økt varmebehov, kan ikke gis dersom anlegget har vært støttet av IN og i drift mindre enn 15 år.

Vilkår: Varmemåler må installeres, og søker må på forespørsel rapportere varmeproduksjon pr år, i inntil 5 år. Søknad og tilskuddssats: Det gis inntil 35 % støtte av inv. kostnad. Øvre tilskuddsgrense er kr 1 000 000. Der biobrenselanlegg bygges i tilknytning til utbygging av ny driftsbygning med varmebehov, kan maksimalt tilskudd økes med kr 50 000. Dersom flere gårdsbruk bygger fellesanlegg, kan total tilskuddssum økes, men ikke prosentsats.

Det skal ikke gis tilskudd etter denne ordning, dersom samme varmeanlegg har mottatt annet direkte tilskudd f.eks. BU midler eller tilskudd fra ENOVA. Derimot kan programmet finansiere varmeanlegget, mens f. eks næringsbygg for øvrig finansieres av BU midler.

Søker må sende ordinær investeringssøknad, elektronisk. Investeringen i varmeanlegg må vise tilfredsstillende lønnsomhet. Dersom varmegjenvinnings- og solanlegg inngår i prosjektet, skal disse delene være samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomme. Pris på tilsvarende energileveranse innen strøm nyttes som sammenligningsgrunnlag. Regnskap må føres for prosjektet.

Godkjent egeninnsats kan tas med i regnskapet med kr 350 pr time etter timeliste.

Hva omfattes: Alle kostnader til fyrhus, nye varmeanlegg, distribusjon av varmen fram til alle typer bygg, inklusiv varmeveksler, varmeavgivelsesenheter til næringsbygg og lager for brensel for inntil en fyringssesong, kan tas med. I tillegg kan varmegjenvinnings- og solanlegg støttes.


Ved utbygging av korntørke kan bio-oljekjel støttes, når denne installeres sammen med biobrenselanlegg. Effekten på bio-oljekjelen må ikke overstige 1,5 ganger biobrenselkjelen. Avtale om leveranse av bio-olje må foreligge.

Hva omfattes ikke: Brukt utstyr, utstyr til brenselsproduksjon og transportutstyr kan ikke medtas. Gårdsvarmeanlegg til boligeiendom på gardsbruk Tilskudd gis til eier av landbrukseiendom jfr. ovenstående definisjon. Fyrrom regnes som del av varmeanlegg. Solvarme-, solcelle- og varmegjenvinningsanlegg kan inngå i slike prosjekt. Varmeanlegget kan nyttes til en eller flere boliger eller kombinasjon bolig og næring. Det gis tilskudd både der det bygges nye anlegg eller der eldre fyringsanlegg fornyes, oljekjeler skiftes ut etc. Støtte til utskifting av fyrkjele/anlegg, kan ikke gis dersom anlegget har vært støttet av IN og i drift mindre enn 15 år. Det kreves en total kostnad til fyrrom, varmeanlegg og/eller varmeinstallasjon i bygning på minst kr 150.000. inkludert MVA. Kjøp og installasjon av ny fyrkjel må være en del av tiltaket.

IN legger opp til forenklet behandling og kort behandlingstid. Det stilles ikke krav til lønnsomhet for denne type anlegg, men søker må vise at anlegget er fullfinansiert. Det gis i denne ordningen ikke mulighet for delutbetaling. Tilskuddet skal først utbetales i sin helhet når planlagt tiltak er ferdig og kostnadene er rapportert.

Forventet energileveranse med basis i bioenergi, må oppgis i søknaden.

Til varmeanlegg med halm/planterester, bakhun eller ved som brensel gis kr 50.000

Til varmeanlegg med flis, pellets og briketter som brensel gis kr 60.000.

Veksthus. Det kan gis støtte til investering i nye varmeanlegg i veksthus.

Veksthusnæring betraktes i denne sammenheng som landbruk. En ser derfor bort fra kravet om landbruksareal over 100 daa, som vilkår for å få tilskudd.

Hva omfattes: Alle kostnader til fyrhus, nye varmeanlegg, distribusjon av varmen fram til alle typer bygg, inklusiv varmeveksler, varmeavgivelsesenheter til næringsbygg og lager for brensel for inntil en fyringssesong, kan tas med. I tillegg kan varmegjenvinnings- og solanlegg gis støtte, der dette inngår som en del av biobrenselanlegget. Hva omfattes ikke: Brukt utstyr, utstyr til brenselsproduksjon og transportutstyr kan ikke medtas. Søknad og tilskuddssats: Det ytes inntil 35 % investeringsstøtte til anlegg med maks kr 10 000 000. Det skal ikke gis tilskudd etter denne ordning, dersom samme varmeanlegg har mottatt annet direkte tilskudd f.eks. BU midler eller tilskudd fra ENOVA.

Søker må sende ordinær investeringssøknad, elektronisk. Investeringen i varmeanlegg må vise tilfredsstillende lønnsomhet. Dersom varmegjenvinnings- og solanlegg inngår i prosjektet, skal disse delene være lønnsomme. Pris på tilsvarende energileveranse innen strøm nyttes som sammenligningsgrunnlag. Regnskap må føres for prosjektet.

Godkjent ikke fakturert egeninnsats kan tas med i regnskapet med kr 350 pr time etter timeliste.


Øvre grense for effekt på fyrkjel er 6 MW.

Varmemåler må installeres og søker må på forespørsel rapportere varmeproduksjon pr år, i inntil 5 år.

Biogass-, biokull- og kraft/varmeanlegg (CHP) Ordningen gjelder for anlegg i tilknytning til landbrukseiendommer og landbruksskoler. Ovenstående retningslinjer for tilskudd til varmesalgsanlegg gjelder også for anlegg som kan produsere kraft/varme, biokull og eller biodrivstoff med bioenergi som råstoff.

Likevel vil hvert enkelt prosjekt måtte vurderes separat og retningslinjene for varmesalgsanlegg brukes så langt de er relevant.

Ved fastsettelse av tilskudd skal miljøforhold tillegges vekt. Generelle krav til lønnsomhet kan reduseres dersom anlegget har gode miljømessige og fagmessige kvaliteter som det er viktig å få vist i praksis. Risiko og håndtering av hendelser knyttet til lekkasjer og eksplosjoner skal være kartlagt iht forskrift om håndtering av farlig stoff og veiledninger til denne.

Søkere skal ha en klar forankring i landbruket og benytte råstoff direkte fra landbruket som hovedenergikilde. Prosjekter skal ha landbruksrelatert eierskap, men prosjekter på landbruksskoler med offentlige og andre eierformer kan aksepteres.

I de tilfeller der det er introduksjon av nye teknologier og prosesser, kan det være aktuelt å se bort fra kravet om landbrukseierskap på 50%. I slike tilfeller må det være klar nytte for landbruket og prosjektet må samsvare med programmets mål.

Det må dokumenteres at teknologien som tenkes benyttet fungerer med rimelig grad av sikkerhet.

IN kan støtte forstudier, forprosjekter og utredningsprosjekter innen dette felt, der det vurderes som realistisk at utredningen kan munne ut i et lønnsomt investeringsprosjekt. Det vektlegges at prosjektet må være av en viss størrelse og ha potensial for salg av hele energimengden som produseres. Utredningen må kunne offentliggjøres når den er ferdig.

SLF kan tildele midler til kompetanse og utredning innenfor program for klimatiltak i Landbruket. IN vil under behandling av søknader innen dette felt ha en tett dialog med SLF i forhold til søknader i SLF vedr klimatiltak i landbruket.

Anlegg som gis investeringsstøtte fra Enova kan ikke samtidig få investeringsstøtte fra Innovasjon Norge. Investeringsstøtte kan gis med inntil 45 % av godkjente kostnader.

Søker må på forespørsel fra Innovasjon Norge rapportere årlig netto energiproduksjon fra anlegget og hva energien er brukt til, i inntil 5 år etter at anlegget er satt i drift.

Utredning, utvikling og kompetanse

Forstudier – utredningsfasen: Tilskudd til forstudier kan ytes til prosjekter som kan munne ut i et anlegg for varmesalg, biogass-, biokull- og kraft/varmeanlegg (CHP), veksthus og komplekse gårdsvarmeanlegg. Til forstudier gis 50 % støtte inntil 50 000 kr. Det forutsettes at egeninnsats fra søker ikke overstiger 50 % av godkjente kostnader.

Ordningen gjelder prosjekter som kan munne ut i anlegg i den størrelse og type som er aktuelt for investeringstilskudd fra bioenergiprogrammet

Søker av forstudier må ha skaffet seg kompetanse innen bioenergi gjennom deltagelse på fagarrangement, kurs, studieturer etc. før tilskudd til forstudie kan innvilges. Det er også en forutsetning at søker er involvert i arbeidet med forstudien i betydelig grad.


Videre må prosjektet ut fra IN’s vurdering være interessant for en nærmere utredning.

Dersom det skal utredes prosjekter i kommunesentra eller for offentlige bygg er det en fordel om kommunen først har utarbeidet en energi- eller varmeplan. Enova yter støtte til kommuner for slik planlegging. IN sin støtte til forstudie kan deretter gå lenger i retning av varmeanleggets utforming og dimensjonering samt utrede muligheten for brenselsleveranse, selskapsetablering, organisering av byggevirksomhet og drift.

Potensielle varmekunder bør ha undertegnet en intensjonsavtale som dokumenter ønsket om å bidra til at prosjektet blir utredet.

Innholdet i forstudien skal ikke være generelle vurderinger av bioenergi, men i størst mulig grad være spesifikke vurderinger av muligheter og begrensninger på det angjeldende sted.

Forprosjekter – Etableringsfasen: Der en forstudie eller utredning viser at prosjektet har gode muligheter for etablering av et framtidig varmesalgsanlegg eller biogass-, biokull- og kraft/varmeanlegg (CHP), kan det ytes støtte til forprosjekt.

Dette omfatter nødvendige tiltak i forbindelse med etablering av varmeselskapet, utarbeidelse av anbudsdokumenter, inngåelse av avtaler, samt prosjekteringsarbeid i forbindelse med anlegget. Forprosjektet kan også inneholde kompetansetiltak for de aktørene som deltar i selskapet. Det er også en forutsetning at søker er involvert i arbeidet med forprosjektet i betydelig grad.

Kun enkeltpersoner eller foretak som selv har til hensikt å etablere varmeanlegg og som fyller programmets kriterier kan søke om forprosjektmidler.

Det kan gis inntil 50 % støtte av godkjente kostnader i budsjett. Deler av kostnadene må være innkjøpte tjenester.

For forprosjekter til anlegg for varmesalg skal støtten ikke overstige 150 000 kr.

Fylkesvise informasjonstiltak: Innovasjon Norges regionskontor kan bevilge støtte til søknader informasjons og opplæringstiltak.

Tiltak skal være tydelig rettet mot informasjon om flisproduksjon og bioenergi.

Det forutsettes at organisasjoner, fylkesmannen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge eller andre som kan organisere kompetanse- og informasjonstiltak, søker om midler til dette.

Det forutsettes at søker eller søkers samarbeidspartnere minst bruker like mye i egne midler som det beløpet det søkes om. Midlene skal prioriteres til konkrete aktiviteter rettet mot næringsaktører framfor lønn til prosjektleder.

Det er ønskelig at tiltak har forankring i lokalt styrende dokument.

Det må ved søknad foreligge en kortfattet plan for tiltakene. Planen bør ha et perspektiv over flere år.

Utviklings-, kompetanse- og utredningstiltak: For utviklings-, utrednings- og kompetansetiltak som er landsdekkende eller har interesse, kan IN gi støtte etter nærmere vurdering. Tiltak må være konkret rettet mot å bidra til å nå programmets mål.

Testing og utvikling av ny produksjonsteknologi og nye løsninger på gardsnivå som kan gi reduserte klimagassutslipp og økt konkurransekraft. Formålet er å koble leverandørindustri og bonde for utvikling og innfasing av teknologi som enda ikke er "hyllevare".


Lager- og tørkeanlegg for brenselsflis

Vilkår for å tildele støtte: Støtten skal være utløsende på ny flisproduksjon, men kan og støtte utvidelser og produksjonsforbedringer hos etablerte virksomheter i bransjen. Prosjektarbeid med kort tidshorisont for gjennomføring, skal prioriteres. Dersom IN mener markedet, er godt nok utviklet i et område kan støtte avslås.

EØS Tildeling av støtte vil følge IN’s retningslinjer vedr EØS-regelverket.

Støtte kan gis som bagatellstøtte med inntil 200 000 € pr tre år. Søker må opplyse om tidligere mottatt bagatellstøtte.

Investeringsstøtte: Hva kan støttes: Støtte kan gis til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker. Hva støttes ikke: Flis og hogstutstyr, transportutstyr, bil, containere, traktor og kjøp av tomt. Krav: Det må foreligge avtaler for salg av brensel. Anlegget bør kunne levere forskjellige kvaliteter/størrelsessortiment av flis for å kunne dekke kommende etterspørsel fra både store og små varmeanlegg. Tilleggsvarme til flistørker skal basere seg på bioenergi/fornybar energi. Det skal som hovedregel ikke innvilges tilskudd til lager og tørke i regioner/områder, der det er etablert nok kapasitet. Det forutsettes at årlig flisproduksjon skal være minst 3000 løs m3, og at dette kvantum skal kunne dokumenteres innen fem år.


Oppsummering støttesatser

Prosjekttype: Maks tilskudds

Sats %

Støtteregime Maks

Investering:

Anlegg for varmesalg 45 Gruppeunntak 10 mill kr. og

6 MW effekt

Gårdsvarmeanlegg til nærings- formål

35 Landbruksunntak kr 1 000 000

Gårdsvarmeanlegg til bolig- formål (totalinv.>150.000 kr)

Landbruksunntak Ved: kr 50.000

Flis, pellets, briketter: kr 60.000

Veksthus 35 Vurdering 10 mill. kr og

6 MW effekt

Biogass-, CHP- og biokull anlegg

45 Gruppeunntak 10 mill. kr

Lager- og tørkeanlegg for brenselsflis

25 Gis som bagatellstøtte

Utredning og kompetanse:

Forstudier 50 Gruppeunntak kr 50 000

Forprosjekter 50 Gruppeunntak kr 150 000

Fylkesvise informasjonsmidler/opplæring

Etter vurdering Legges på budsjett på programmet

Kompetanse og informasjonstiltak

Etter vurdering Gruppeunntak

Utredningstiltak Etter vurdering Gruppeunntak

Utviklingstiltak/ ny teknologi

etter vurdering Gruppeunntak/landbruksunntak

Oppdatert 30.01.2020


8. Løyving til Bioøkonomiordninga Nytt for 2020 Videreføring fra 2019 Bioøkonomiordningen er en paraply over virkemidler til utviklingsprosjekter med bruk av bioressurser. Her er midler fra NFD, KMD, LMD og KLD. I oppdragsbrev fra LMD er føringen at midlene fra LMD skal nyttes til utviklingsprosjekter i bioøkonomi innen landbruk (jord og skog). Fra KMD skal midlene nyttes til prosjekter i distriktskommuner. Fra NFD kan man støtte utviklingsprosjektet innen bioøkonomi uavhengig av sektor. Fra KLD benyttes midlene til utviklingsprosjekter knyttet til biogass. Se retningslinjer til Bioøkonomiordningen på INBusiness.

9. Omstillingsmidler pelsdyrnæringa

Retningslinjer for midler til omstilling for pelsdyroppdrettere Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 4. mars 2020.

Formål: Midlene skal bidra til omstilling for pelsdyroppdrettere som må avvikle som følge av lov om forbud mot hold av pelsdyr. Ordningens omfang og varighet: Ordningen har en ramme på 95 mill. kroner. Fra rammen nevnt i Prop. 99 L (2018-2019) Lov om forbud mot hold av pelsdyr og Innst. 348 L (2018-2019) er det trukket fra 5 millioner kroner som midler til kompetanseheving. Ordningen bevilges over kapittel 1142 post 78 som er en overførbar post. For 2020 er det bevilget 20 mill. kroner over ordningen til formålet. En mindre andel av bevilgningen kan nyttes til administrative kostnader i forbindelse med ordningen. Innovasjon Norge kan gi tilsagn over ordningen i en periode på 5 år fra 1. januar 2020 til 31. desember 2024. Målgruppe: Målgruppe for ordningen er pelsdyroppdrettere som skal omstille til ny virksomhet og som hadde pelsdyrproduksjon pr. 15. januar 2018. Oppdrettere som er berettiget til kompensasjon etter forskrift om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr faller innenfor målgruppen. Dersom pelsdyroppdretteren samtykker, kan det også gis tilskudd til annen person med særlig tilknytning til pelsdyrforetaket. I slike tilfeller knyttes maksimalt tilskuddsnivå til det aktuelle pelsdyrforetaket. Det er ikke nødvendig at pelsdyrproduksjonen er avsluttet for å kunne søke eller motta omstillingsmidler. Personer som har overtatt landbrukseiendom hvor den tidligere eieren drev pelsdyrproduksjon 15. januar 2018, kan også motta omstillingsmidler dersom den tidligere eieren ikke har fått slike. Tiltaksområder og tilskuddsnivå: Det kan gis tilskudd til omstilling til lønnsom næringsvirksomhet både innenfor og utenfor landbruket. Det kan ikke gis støtte i strid med statsstøtteregelverket. Det kan maksimalt gis 2 mill. kroner til en enkelt mottaker.

https://innovationnorway.sharepoint.com/sites/INBusiness365/Pages/_Bioøkonomiordningen.aspx


Det kan gis tilskudd til:

• Etablering av ny virksomhet og bedriftsutvikling: Til forberedelse og etablering av ny virksomhet, produktutvikling, kompetansebygging, markedsundersøkelser, testsalg, nettverksbygging samt markedsføring av nye produkter kan det gis tilskudd til inntil 75 prosent av kostnadene, begrenset oppad til 75 prosent av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket.

• Investering i ny eller eksisterende virksomhet: Til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter, kan det gis tilskudd til inntil 60 prosent av kostnadene, begrenset oppad til 60 prosent av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket.

• Investering i forbindelse med generasjonsskifte: Til personer under 35 år som overtar landbrukseiendom kan det gis tilskudd til mindre investeringer med inntil 70 prosent av kostnadene, begrenset oppad til 70 prosent av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket.

Innovasjon Norge kan ta forbehold om at tilskuddet skal tilbakebetales dersom objektet det investeres i selges i løpet av 5 år. Etter nærmere avtale mellom Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge kan en andel av midlene nyttes til mobiliserings- og kartleggingstiltak i regi av Innovasjon Norge for oppdrettere som vurderer omstilling til annen virksomhet.

Søknad og utbetaling Søknad om tilskudd skal sendes Innovasjon Norge. Innovasjon Norge utbetaler tilskudd etter nærmere avtale. Tilskuddsforvaltning Tilskudd forvaltes av Innovasjon Norge. Annet Innovasjon Norge kan fastsette nærmere bestemmelser om ordningen i tråd med ordningens formål og retningslinjer.

......................

Alle saker skal inntil noe annet er bestemt forelegges en intern gruppe oppnevnt av – og med mandat

godkjent av direktør bærekraft som skal avgi en uttalelse i hver enkelt sak før beslutning i henhold til det

generelle beslutnings-/fullmaktsystemet i Innovasjon Norge. Gruppen ledes av Kjell Bruvoll, og alle saker

«meldes opp» til han.

Det kan ikke innvilges Omstillingsmidler og IBU-midler til samme prosjekt. Det kan heller ikke bevilges

midler til prosjekter i strid med hvilke produksjoner som kan støttes i landbrukspolicy, tradisjonelt

landbruk. Nydyrking, grøfting, kjøp av landbrukseiendom, annen næringseiendom eller tilleggsareal er

heller ikke omfattet av ordningen.

For etablering av virksomhet utenom landbrukseiendom legges det ikke begrensninger som f.eks. de

generelle om å være tilbakeholden med å støtte etableringer i servicenæringer.

Siden ordningen har landsdekkende ramme, skal ikke partnerskapenes prioritering legges til grunn for å

diskvalifisere prosjektet, som for eksempel ved ikke å prioritere kapasitetsutvidelser for storfekjøtt i

kornområder.

Det ligger i ordningens natur at man er «snillere» med hensyn til ordinære kriterier for prosjekt-

vurdering og støtteutmåling. Kompensasjonsmidler skal ikke brukes som argument om at

omstillingsstøtte ikke er utløsende.


Ved prioritering skal det tas hensyn prosjektets lønnsomhet, hvordan det bidrar til å sikre

totalinntektene og at det ved et lite pelsdyrhold med små inntekter heller ikke er så stort behov for

omstilling.

For øvrig gjelder policy for IBU-midlene så langt den passer.

........................... Brevmal for tilskuddet er justert IBU-investeringstilskudd (fjernet klagerett og skattefritt i distriktspolitisk virkeområde), og med det utbetalingsregimet som gjelder for investeringssaker. Det betyr at dersom prosjektet gjelder myke investeringer, så må utbetalingsregimet for det legges inn som særvilkår dersom det er ønskelig: Tilskudd til etablering av ny virksomhet og bedriftsutvikling Følgende vilkår gjelder for utbetaling av tilskudd til etablering av ny virksomhet eller bedriftsutvikling: Inntil 30 % av tilskuddet utbetales forskuddsvis når det foreligger:

• akseptert tilbud

• dokumentasjon på at "særvilkår" i vedtaket er oppfylt

• dokumentasjon på fullfinansiering av prosjektet

• skriftlig bekreftelse på at prosjektet er igangsatt som planlagt

• skriftlig utbetalingsanmodning fra tilskuddsmottaker

Ytterligere 50 % av tilskuddet kan utbetales, når minst 50 % av tiltaket er gjennomført. Dette må dokumenteres gjennom delregnskap godkjent av Innovasjon Norge (regnskapet skal settes opp slik at det kan sammenlignes med det kostnadsgrunnlaget som ligger til grunn for tilbudet).