Slipp kunnskapen løs!- Forskningskommunikasjon i tradisjonelle og sosiale medier

Forum for forskningUniversitetet i Stavanger16. september 2016

Audun FarbrotFagsjef forskningskommunikasjonHandelshøyskolen BITwitter: @afarbrotBlog: forskningskommunikasjon.comLinkedIN: linkedin.com/in/audunfarbrot Instagram: @audunfarbrot E-mail: audun.farbrot@bi.noMobile phone: +47 46410230

1) Kunne det tenkes at kontakt med journalister ogomtale i sosiale medier kanfå flere til å lese forskningendin?2)...og styrke din fagligeanerkjennelse?

Hva gjørCamilla (17) når hun lurer på noe?1) Spør pappaen sin?2) Leser papiraviser?3) Leser trykte bøker og oppslagsverk?4) Går på biblioteket?

Veien til forskning og kunnskap

Har du noen gang «googlet» deg selv?

Er det noen som ikke har «googlet» seg selv? Aldri? Helt sikker på det? Virkelig? (rekk opp hånda)

Klaus Mohn

Professor Linda Lai,Handelshøyskolen BIProfessor Øystein Vangsnes,

UIT Norges arktiske universitet

Professor Beate Sjåfjell,Universitetet i Oslo

Professor Anne Spurkland,Universitetet i Oslo Research professor

Jørgen Carling, PRIO

Bygg din faglige identitetpå nettet (og forsterkeeffekten avforskningskommunikasjon i tradisjonelle medier)

Å bli funnet, eller ikke bli funnet;Det er spørsmålet.

Audun Farbrot, litt inspirert av William Shakespeare.

Kort om forskningskommunikasjon

ScienceScientists, universities,research institutions,complex issues, etc

PeopleInterests, attitudes,knowledge, behaviour, context, etc

Treffsikker kommunikasjon av kunnskap

Blink!

Ӂ forme ord er storslagen virksomhet. Ord kan skape

broer. Men de kan også skape sperrer”.

Nils Christie

X-faktoren i forskningskommunikasjon

Gjøre forskning og fagkunnskap tilgjengelig, relevant og

interessant(!) for utvalgte målgrupper i kanaler som åpner for dialog og deltakelse

Publikum bestemmer!... om hun vil høre på deg og/eller lese budskapet ditt…

Forskningskommunikasjon i praksis- Et case

Raw MaterialRåstoff

#forskkomm

Fra råstoff til gullkantet innhold

1) Hva har du funnet ut? Hva er de viktigste resultatene/konklusjonene?2) Hvordan har du kommet frem til det?3) Hvilke praktiske implikasjoner kan dette ha? Hvilke råd vil du kunne gi med bakgrunn i forskningen?(+ Hvorfor er dette interessant? Show it! Don’t tell it!)

#forskkomm

#forskkomm

Vil flere lese forskningsartikler om vi slipper kunnskapen løs i sosiale medier?

#forskkomm

FØR den blir sosial:36Nedlastinger av forskningsartikkelen

#forskkomm

36 - 4274

#forskkomm

26 - 4373

Måler digital synlighet(impact) i tillegg til vitenskapelig impact

En «Altmetric score» er et mål for kvantitet og kvalitet av oppmerksomheten om en forskningsartikkel i utvalgte digitale og sosiale kanaler.

Tenk kreativ flerbruk av innholdFormidlingsartikkelen kan presenteres på ulike måter og i ulike kanaler (NB! Må tilpasses den enkelte kanal).

På nett

Film og lyd

Norske og internasjonale medier

Pedagogiske spill

Møteplasser – seminar, debatt,forelesning mm.

Deling i sosiale og digitale medier

Foto/bilder

Hvordan dele kunnskap i sosiale medier?

Content is King– også i sosiale og digitalemedierDu trenger en nettside der du samler innhold = digitaltkunnskapsnav og arkiv

Nettside med innholdFaglig hjemmeside

Nettsider

FotoInstagram, flickr

Blogger

Film

Dele dokumenter og presentasjoner

Godt innhold er(dessverre) ikke nok!

#forskkomm

Du må møte folk der de er…oginvitere dem hjemtil deg…

#forskkomm

Tjenester for deling og dialog

E-mail

Twitter LinkedIn

Google +

Facebook

To byggeklosser

Du kan kommunisere forskning i digitale og sosiale medier gjennom to bærebjelker:1) Etablere og utvikle en nettside der du

publiserer innhold (f. eks. en blogg)2) Ta i bruk en eller flere tjenester for deling og dialog (f. eks Twitter, Facebook, LinkedIN)

Sosiale medier: - Hva er egentlig nytt?

#1Folk bruker masse tid i

sosiale medier (på bekostning av noen av de tradisjonelle mediene). Du

treffer ikke alltid folk der du traff dem før.

#2Fra formidling til kommunikasjon.

Sosiale medier har gitt oss en teknologi som gjør det

mulig å få til forskningskommunikasjon

basert på dialog og deltakelse.

#3Kan forsterke effekten av det du

gjør i tradisjonelle medier. Har du først utviklet innhold for tradisjonelle medier, kan du dele

dette også i sosiale medier gjennom kreativ flerbruk.

#4Du kan være din egen

redaktør (er ikke avhengig av portvoktere).

#5Sosiale medier gir deg mulighet til å bygge din faglige identitet på nett.

#6Sosiale medier gir deg

mulighet til å kommunisere gjennom nettverk. Det gjør at du raskt kan nå et stort

potensielt publikum på tvers av landegrenser.

Kan forskningskommunikasjon i tradisjonelle medier og omtale på Twitter styrke forskeres faglige anerkjennelse?

Forskning viser…

JaReferanse: Dietram A. Scheufele et al.: Building Buzz: (Scientists) Communicating Science in New Media Environments. Journalism & Mass Communication Quarterly. 2014, Vol. 91(4) 772–791.

18 grunner til å vise ansikt i sosiale medier:

1. Verktøy til å bygge fagligidentitet på nettet

2. Økt anerkjennelse som forskerog fagperson

3. Økt sannsynlighet for å bli funnet4. Gjøre forskningen viktigere = økt

samfunnsmessig verdiskaping5. Gjøre forskningen bedre6. Få flere til å lese

forskningsartikler7. Løfte frem fagfeltet ditt8. Stort potensielt publikum9. Åpner for dialog og deltakelse

10. Du kan spare tid11. Nettverk for samarbeid12. Øvelse gjør mester – du blirbedre til å skrive og kommunisere13. Holde seg oppdatert (på hvaandre gjør)14. Delta i samfunnsdebatten15. Dialog med studenter16. Koster lite å komme i gang17. Faglig brytning i detoffentlige rom18. Det kan til og med væremoro!

Slipp kunnskapen løs i sosiale medier!Audun FarbrotPå Twitter: @afarbrotBlogg: forskningskommunikasjon.comSlideshare: slideshare.net/afarbrot LinkedIN: linkedin.com/in/audunfarbrot Instagram: @audunfarbrot E-post: audun.farbrot@bi.noTelefon/sms: +47 46410230