Varslingsregler i entrepriseretten Hva er innholdet i varslingsreglene i NS8405 og NS8406 og hva er virkningen dersom varslingsfristen oversittes?

Kandidatnummer: 610

Leveringsfrist: 25.04.2017

Antall ord: 17947

i

Innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING ................................................................................................................ 1

1.1 Presentasjon av oppgaven ................................................................................................ 1

1.2 Avgrensing av oppgaven .................................................................................................. 3

1.3 Oppgavens videre fremstilling ......................................................................................... 3

2 RETTSKILDEBILDET I ENTREPRISERETTEN ................................................... 4

2.1 Standardkontrakter ........................................................................................................... 4

2.1.1 Standardkontrakters rettskildevekt ..................................................................... 4

2.1.2 Tolkning av standardkontrakter .......................................................................... 5

2.2 Lovgivning ....................................................................................................................... 6

2.3 Rettspraksis ...................................................................................................................... 6

2.4 Juridisk teori ..................................................................................................................... 7

2.5 Byggebransjens Faglig Juridisk Råd (BFJR) ................................................................... 8

2.6 Reelle hensyn ................................................................................................................... 8

3 FORMÅLET MED VARSLINGSREGLER OG PREKLUSIVE

VARSLINGSREGLER ................................................................................................. 9

4 SAMMENLIGNING AV VARSLINGSREGLENE I NS8405 OG NS8406 ........... 11

4.1 Innledning ...................................................................................................................... 11

4.2 Virkeområdet for standardene ........................................................................................ 11

4.3 Formkrav til varsler, krav og svar .................................................................................. 13

4.3.1 Innledning ......................................................................................................... 13

4.3.2 Formkrav .......................................................................................................... 13

4.4 Varslingsfristene ............................................................................................................ 13

4.4.1 Innledning ......................................................................................................... 13

4.4.2 NS8405 – «uten ugrunnet opphold» ................................................................. 14

4.4.3 NS8406 – «innen rimelig tid» .......................................................................... 16

4.4.4 Oppsummering ................................................................................................. 19

4.5 Varslingsregler ved svikt i byggherrens medvirkning ................................................... 20

4.5.1 Innledning ......................................................................................................... 20

4.5.2 Entreprenørens varslingsplikt ........................................................................... 20

4.5.2.1 Varslingsfristens utgangspunkt ........................................................ 21

4.5.2.2 Varslingsfristens lengde ................................................................... 22

4.5.3 Byggherrens svarplikt ....................................................................................... 22

4.5.4 Konsekvenser av manglende varsling .............................................................. 23

ii

4.6 Varslingsregler ved krav om endringer .......................................................................... 24

4.6.1 Innledning ......................................................................................................... 24

4.6.2 Entreprenørens varslingsfrist ved irregulære endringsordre ............................ 25

4.6.2.1 Varslingsfristens utgangspunkt ........................................................ 25

4.6.2.2 Varslingsfristens lengde ................................................................... 26

4.6.3 Byggherrens svarplikt ved irregulære endringsordre ....................................... 26

4.6.3.1 Svarfristens utgangspunkt ................................................................ 26

4.6.3.2 Svarfristens lengde ........................................................................... 27

4.6.4 Konsekvenser av manglende varsling ved irregulære endringsordre ............... 28

4.6.4.1 NS8405 ............................................................................................. 28

4.6.4.2 NS8406 ............................................................................................. 29

4.7 Varslingsregler ved krav om fristforlengelse og vederlagsjustering ............................. 29

4.7.1 Innledning ......................................................................................................... 29

4.7.2 Varslingsregler i NS8405 ................................................................................. 30

4.7.2.1 Nøytralt varsel .................................................................................. 30

4.7.2.2 Spesifisert varsel .............................................................................. 34

4.7.2.3 Byggherrens svarplikt ...................................................................... 35

4.7.3 Varslingsregler i NS8406 ................................................................................. 36

4.7.4 Konsekvensen av manglende varsling .............................................................. 37

4.7.4.1 NS8405 ............................................................................................. 37

4.7.4.2 NS8406 ............................................................................................. 37

4.8 Oppsummering ............................................................................................................... 38

5 REDEGJØRELSE FOR PASSIVITETSBESTEMMELSENE MED

EKSEMPLER SOM VISER NÅR DOMSTOLENE SER BORT FRA

MANGLENDE VARSLING ....................................................................................... 38

5.1 Innledning ...................................................................................................................... 38

5.2 Passivitetsbestemmelsene i standardene ........................................................................ 39

5.2.1 Passivitetsbestemmelsen i NS8405 punkt 8 tredje ledd ................................... 39

5.2.2 Passivitetsbestemmelsen i NS8406 punkt 3 ..................................................... 39

5.3 Hvordan vurderer domstolene passivitet eller manglende varsel som begrunnelse for å

se bort fra varslingsbestemmelsene? .............................................................................. 40

5.3.1 Innledning ......................................................................................................... 40

5.3.2 Rettspraksis etter tidligere standarder ............................................................... 40

5.3.3 Gjeldende rettstilstand ...................................................................................... 41

5.3.3.1 Byggherren er kjent med forholdet som berettiger vederlagsjustering

eller fristforlengelse ......................................................................... 42

5.3.3.2 Rimelighetsvurderinger (reelle hensyn) ........................................... 44

5.3.3.3 Hensyn bak varslingsreglene ........................................................... 45

iii

5.3.3.4 Velbegrunnede og dokumenterte krav ............................................. 46

5.3.3.5 Realitetsdrøftelser ............................................................................ 47

5.3.3.6 Konkludent atferd ............................................................................ 48

5.3.3.7 Lojalitetsbetraktninger ..................................................................... 50

5.4 Oppsummering ............................................................................................................... 51

5.4.1 NS8405 ............................................................................................................. 51

5.4.2 NS8406 ............................................................................................................. 52

6 AVSLUTTENDE KOMMENTARER ....................................................................... 53

7 LITTERATURLISTE ................................................................................................. 57

1

1 Innledning

1.1 Presentasjon av oppgaven

Tema for denne oppgaven er varslingsregler i entrepriseretten med fokus på standardkontrak-

tene NS8405:2008 Norsk bygge- og anleggskontrakt og NS8406:2009 Forenklet norsk bygge-

og anleggskontrakt.

Jeg vil redegjøre for innholdet i varslingsreglene og hva som er virkningen dersom varslings-

fristen oversittes. Utgangspunktet for vurderingen gjøres ved en sammenligning av varslings-

reglene i de to standardene, for å lettere belyse de forskjellene som eventuelt finnes mellom

dem. Deretter vil jeg presentere i hvilke tilfeller domstolene etter gjeldende rettstilstand vur-

derer passivitet eller manglende varsel som begrunnelse for å tilsidesette varslingsreglene. Det

har vært et ønske å undersøke dette særlig i forhold til NS8406, så framstillingen gjøres med

utgangspunkt i denne kontraktstandarden. Tilfellene som presenteres er imidlertid også rele-

vante for NS8405. Avslutningsvis forsøker jeg å komme med noen betraktninger om NS8406

er en god og forenklet standardkontrakt for kontraktspartene.

Innledningsvis vil jeg presentere fagområdet.

Entrepriseretten omfatter bygge- og anleggsarbeider som skal utføres på landjorden. En tradi-

sjonell definisjon er at det dreier seg om kontraktsforhold der den ene parten (entreprenøren),

som selvstendig ervervsdrivende, påtar seg utførelsen av bygge- eller anleggsarbeid for den

annen part (byggherren)1. Entreprisekontrakter kan gjelde tilvirkning av helt nytt bygg eller

anlegg, samt endringer på eksisterende bygg eller anlegg.

Tradisjonelt er entreprisekontraktene inndelt i to entrepriseformer. Dersom byggherren fore-

står prosjekteringen, mens entreprenøren utfører det som er beskrevet, snakker vi om utførel-

sesentrepriser. Dersom entreprenøren både står for prosjekteringen og utførelsen, snakker vi

om totalentrepriser.2 Det prinsipielle skillet mellom entrepriseformene er hvem som har risi-

koen for feil og mangler ved prosjekteringen. Feil eller mangler i prosjekteringen ved en utfø-

relsesentreprise vil være byggherres risiko, mens feil eller mangler ved utførelsen vil være

kontraktsbrudd fra entreprenørens side. Ved en totalentreprise vil risikoen for feil og mangler

1 Hagstrøm (2014) s. 19 2 ibid. s. 63 flg.

2

ved både prosjekteringen og utførelsen derimot påhvile entreprenøren. Dette kalles for pro-

sjektets funksjonsfordeling, som innebærer at partene bærer risikoen for egen ytelse basert på

betraktninger om hvem som er nærmest til å forutse og forebygge risikobegivenheter.3

Både NS8405 og NS8406 er utformet for bruk i utførelsesentrepriser.4

Et særlig trekk ved entreprisekontrakter er deres dynamiske karakter. Kontraktene er ofte om-

fattende og langvarige, og forløper sjelden slik partene forestilte seg ved kontraktsinngåelsen.5

Dette medfører at det ofte oppstår behov for å endre innholdet av entreprenørens forpliktelser

etter at kontrakt er signert.6 Endringene kan utløses av byggherrens eget ønske eller forhold,

men endringene kan også skyldes eksterne forhold, eksempelvis grunnforhold, værforhold og

myndighetskrav. For å ivareta behovet for fleksibilitet har entreprisestandardene gitt byggher-

re en vid adgang til å pålegge entreprenøren endringsarbeider etter at kontrakt er signert, imid-

lertid med noen kvalitative og kvantitative begrensninger.7

Endringssystemet bygger på et balanseprinsipp og søker å opprettholde en rettferdig balanse

mellom partene. Balansen forrykkes når endringssystemet tillegger byggherren en vid end-

ringsadgang, men gjenopprettes imidlertid når entreprenøren kan benytte endringsordren som

verktøy til å kreve vederlagsjustering og/eller fristforlengelse.8

Endringssystemet inngår i et større formelt varslingssystem, som stiller krav til at partene i

gitte situasjoner varsler hverandre innenfor nærmere angitte varslingsfrister. Dette kan være

situasjoner der entreprenøren har oppdaget feil i dokumenter levert av byggherren, eller der

entreprenøren mener seg berettiget til fristforlengelse eller vederlagsjustering grunnet en end-

ring9. Virkningen av å oversitte varslingsfristene variere noe mellom standardene og mellom

de ulike varslingsbestemmelsene. Utgangspunktet i både NS8405 og NS8406 er imidlertid at

3 Jf. Rt. 1917 s. 672 4 Dette kommer til uttrykk i NS8405 pkt. 1 første ledd og NS8406 pkt. 1 første ledd ved at det avslutningsvis er

et vilkår at det vesentlige av tegninger, beskrivelser og beregninger skal leveres av byggherren. 5 Hagstrøm (2014) s. 21 6 ibid. s. 148 7 NS8405 punkt 22.1 og NS8406 punkt 19.1 8 Kaasen (2013) s. 269 flg. 9 Marthinussen (2010) s. 304

3

manglende varsling kan medføre at kravet prekluderes. Preklusjon vil si at kravet tapes der-

som det ikke fremsettes innen varslingsfristen, selv om tillegget for øvrig ville vært berettiget.

1.2 Avgrensing av oppgaven

Denne oppgaven behandler varsling grunnet svikt i byggherrens medvirkning og ved krav om

endringer, fristforlengelse og vederlagsjustering. Årsaken til avgrensingen er at jeg anser disse

forholdene som egnet til å belyse det jeg ønsker å fokusere på i denne oppgaven, jf. punkt 1.1.

Regler om varsling ved force majeure og sluttoppgjør behandles ikke i denne oppgaven.

Oppgavens tema knytter seg til entreprisekontrakter som er inngått mellom profesjonelle par-

ter, hvilket betyr at forbrukerentrepriser i utgangspunktet holdes utenfor. I den grad forbru-

kerentrepriser i håndverkertjenesteloven og bustadoppføringslova kan kaste lys over forståel-

sen av problemstillinger i denne oppgaven, så vil imidlertid disse bli drøftet.

Andre NS-kontrakter vil også kunne bli nevnt dersom disse innehar viktig supplement til for-

ståelsen av de to standardene som er tema for denne oppgaven.

1.3 Oppgavens videre fremstilling

I framstillingens punkt 2 vil jeg se nærmere på hvilke rettskilder som gjør seg gjeldende i en-

trepriseretten. Deretter vil jeg i punkt 3 redegjøre for hva som er formålet med varslingsregler

og preklusjonsregler. I punkt 4 foretar jeg en sammenligning av varslingsreglene i NS8405 og

NS8406 for å finne ut om varslingsreglene er så ulike som man kan få inntrykk av. I punkt 5

går jeg i dybden på de generelle passivitetsbestemmelsene i standardene, samt redegjør for

gjeldende rettstilstand. I forlengelsen av dette ønsker jeg å se på om domstolene i ulike tilfel-

ler finner grunn til å tilsidesette varslingsreglene. Denne vurderingen er i utgangspunktet

knyttet opp mot NS8406, men vil også gjøre seg gjeldende i NS8405. I punkt 6 kommer jeg

med noen avsluttende kommentarer om hvorvidt NS8406 er en god og forenklet kontrakt for

kontraktspartene.

4

2 Rettskildebildet i entrepriseretten

2.1 Standardkontrakter

2.1.1 Standardkontrakters rettskildevekt

Rettsområdet er i liten grad er lovregulert og dette har sammenheng med at man har hatt en

tradisjon med selvregulering i form av utarbeidelse av standardavtaler.10

Standardkontrakter fremforhandles av representanter for de aktører som normalt er involvert i

entreprisekontrakter («agreed documents»). Hensikten er å skape standardkontrakter som iva-

retar partenes felles og motstridende interesser på en balansert måte.11

Standardiseringsarbeidet startet med vedtakelsen av NS401 i 1938. Standarden ble revidert og

avløst av NS401 A i 1969. Etterfølgeren til denne standarden, NS3401, kom i 1969. Neste

revisjon ble i 1991, da NS3430 ble vedtatt, og denne gjennomgikk en liten revidering i 1994.

Samme år kom også NS3408, som skulle gjelde for forenklede bygge- og anleggsarbeider.

Utviklingen av standardkontrakter har ført oss til NS8405, som i dag er den standarden som

benyttes mest innen byggebransjen. NS8405 ble vedtatt i 2004 og revidert i 2008. NS8406

kom i 2006 som en revisjon av forgjengeren NS3408, og den ble revidert i 2009. Standard-

kontraktene savner offisielle forarbeider, men forgjengerne til NS8405 og NS8406 kan imid-

lertid gi holdepunkter for forståelsen, også der det har skjedd endringer.

Standardkontraktene slår til dels fast alminnelige entrepriserettslige regler og til dels innehol-

der de avtaleskapte ordninger, eksempelvis ansvarsbegrensning for entreprenøren og formali-

serte varslingsregler av preklusiv karakter.12 Siden standardkontraktene inneholder slike avta-

leskapte bestemmelser, vil ikke standardkontraktene gjelde med mindre de er vedtatt av kon-

traktspartene. Terskelen for vedtakelse av standardene er imidlertid ikke høy, og en ren hen-

visning til standarden i partenes avtale er i hvert fall tilstrekkelig.13

Når partene har vedtatt standardvilkårene, er disse en del av partenes forpliktelser.

10 Hagstrøm (2014) s. 25 11 l.c. 12 ibid. s. 27 13 l.c

5

2.1.2 Tolkning av standardkontrakter

Ved fastleggelsen av innholdet i en standardkontrakt gjelder alminnelige avtalerettslige regler.

Utgangspunktet er at innholdet i standardkontrakter må fastlegges på grunnlag av den objekti-

ve forståelsen av kontraktens ordlyd.14 Behovet for forutberegnelighet tilsier at ordlyden til-

legges enda større betydning på dette rettsområdet enn i andre sammenhenger.15

Selv om ordlyden skal tillegges betydelig vekt, viser imidlertid avgjørelser fra Høyesterett at

domstolen i tillegg ser hen til andre tolkningsmomenter, og særlig hensynet til rimelighet og

hvilket formål avtalen er ment å ha. Illustrerende er dom inntatt i Rt. 2010 s. 961, som gjaldt

spørsmål om preklusjon av deler av kontraktsvederlaget fordi dette ikke var medtatt i sluttfak-

turaen. Høyesterett kom til at kravet ikke var bortfalt. Ved tolkningen av de aktuelle bestem-

melsene som begrunnet dette slo Høyesterett fast enkelte utgangspunkter for tolkningen:

«Det at bestemmelsene må tolkes objektivt, innebærer imidlertid ikke at de utelukken-

de skal tolkes ut fra hva en naturlig språklig forståelse av bestemmelsene tilsier. Be-

stemmelsenes ordlyd må blant annet leses i lys av de formål de skal ivareta, og andre

reelle hensyn».

I høyesterettsdom (HR-2016-01447-A) ble prinsippene som redegjort for i dommene ovenfor

fastholdt. I tillegg avviste Høyesterett den ankende parts prinsipielle syn om at det ved tol-

kingen av standardavtaler er svært lite rom for å ta hensyn til forarbeider, hvordan standarden

har utviklet seg fra de tidligere versjoner og bakgrunnsretten. Høyesterett uttalte følgende:

«Det er uten videre klart at det også ved tolkingen av standardavtaler må trekkes inn

de føringer kontrakten for øvrig gir for forståelsen av den aktuelle bestemmelse.»

Konklusjonen etter dette er at avtalen mellom partene er utgangspunktet for tolkningen av

partenes rettigheter og plikter, men at man i tillegg til en objektiv fortolkning av avtalen også

må se på formålet med bestemmelsene, de føringer kontrakten for øvrig gir for forståelsen og

reelle hensyn.

14 Woxholth (2009) s. 438 og Rt. 2010 s. 1345 15 Woxholth (2009) s.409

6

2.2 Lovgivning

Entrepriseretten faller inn under kontraktsrettens spesielle del. Selv om entrepriseretten har

stor samfunnsøkonomisk betydning, er ikke entrepriseretten mellom profesjonelle parter lov-

festet. Vedtakelsen av bustadoppføringslova (buofl.) i 1997 innebar for første gang at vi fikk

en lovregulering av entreprisekontrakter. Selv om loven direkte bare gjelder forbrukerentre-

priser, gir flere av bestemmelsene uttrykk for alminnelige entrepriserettslige bakgrunnsregler,

noe som blant annet må ses på bakgrunn av at mange av lovbestemmelsene er inspirert av

kontraktspraksis16.

Bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven bygger i stor grad på kjøpsloven. Det nære

slektskapet mellom bustadoppføringslova og kjøpsloven har styrket forbindelsen mellom en-

trepriseretten og den mer alminnelige kontraktsretten.17 NS8405 og NS8406 har på vesentlige

punkter nyere lovgivning som forbilde, særlig kjøpsloven av 1988. Dette betyr at man i større

utstrekning enn tidligere kan trekke sammenligninger med lovforankrede begreper og regler.18

Det kan innvendes at bakgrunnsretten har begrenset praktisk betydning ettersom standard-

kontraktene for entreprise er så vidt utførlige. Dette er imidlertid en sannhet med modifika-

sjoner, for med en gang man kommer til spørsmål som ikke er klart regulert i kontraktene,

oppstår spørsmålet om hvordan kontraktene skal utfylles med bakgrunnsretten.19 De vil da

være naturlig å se hen til den alminnelige kontraktsretten og på hvordan tilsvarende spørsmål

er løst der. Lojalitetsplikten i kontraktsforhold gjelder generelt i norsk kontraktsrett.20 Vars-

lingsreglene har eksempelvis likhetstrekk med alminnelige reklamasjonsregler. Passivitetsbe-

stemmelsen i NS8406 punkt 3 viser til «norsk retts vanlige regler», og henviser altså uttrykke-

lig til at bestemmelsen skal utfylles av den alminnelige bakgrunnsretten.

2.3 Rettspraksis

Rettspraksis innenfor entrepriseretten er i begrenset grad tilgjengelig. Årsaken til dette er at

standardkontraktene i stor grad har inneholdt kontraktsbestemmelser om voldgift som tviste-

løsningsmekanisme, og dette innebærer at domstolene sjelden har tatt stilling til entreprise-

16 Tørum (2010) s. 458 17 Tørum (2010) s. 458 18 Hagstrøm (2014) s. 28 19 Tørum (2010) s. 458 20 Rt. 1988 s. 1078

7

rettslige spørsmål. Voldgiftsdommer må derfor tillegges en ikke ubetydelig vekt som rettskil-

defaktor, selv om enkelte momenter tilsier en kritisk bruk av dette materialet.21 Problemet

med å vektlegge voldgiftsavgjørelsenes rettskildemessige betydning er at de fleste avgjørelser

ikke blir publiserte. Dersom voldgiftsavgjørelsen er blitt publisert og tatt av kompetente vold-

giftsdommere, vil den rettskildemessige vekten være mye sterkere. Lovens utgangspunkt er

imidlertid nå offentlighet.22

Avgjørelser fra domstolene må imidlertid antas å bli styrket ved at man etter NS8405 har fått

en delt tvisteløsningsform. Tvister der kravet er på under 100 G, kan avgjøres av de ordinære

domstoler, mens tvister der kravet er over 100 G fremdeles skal avgjøres ved voldgift.2324

Etter NS8406 er kravet til tvisteløsningsform de ordinære domstoler.25 Dette har gjort at vi i

de senere år har fått noe lettere tilgjengelig domsmateriale som rettskilde. Likevel er det slik

at det finnes lite høyesterettspraksis, noe som henger sammen med at sakene ofte er omfatten-

de og avgjørelsene er avhengige av hvordan faktum vurderes, samt at det er nødvendig med

umiddelbar bevisføring, noe som er vanskelig i tvister innenfor entreprise.26

Det finnes imidlertid mer rettspraksis fra den alminnelige kontraktsretten som man kan se hen

til for å belyse innholdet i varslingsreglene og konsekvensene av oversittelse av varslingsreg-

lene. Varslingsreglene har, som nevnt i foregående punkt 2.2, likhetstrekk med alminnelige

reklamasjonsregler, og det vil derfor være hensiktsmessig å se hvilke momenter domstolene

legger vekt på når de skal løse lignende spørsmål.

2.4 Juridisk teori

Juridisk teori har spilt en større rolle på dette rettsområdet en på andre rettsområder. Årsaken

til dette ligger i at rettsområdet generelt savner rettskilder.

Særlig viktig er «Entreprenørrisikoen» fra 1966 av Sandvik, og med denne doktoravhandling-

en la Sandvik et solid teoretisk fundament for faget. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved

21 Barbo (1997) s. 20 flg. 22 Voldgiftsloven § 5 første ledd 23 NS8405 pkt. 43.3 24 NS8405 pkt. 43.4 25 NS8406 pkt. 31 26 Marthinussen (2016) s. 53

8

om denne er noe utdatert i henhold til varslingsreglene. Kommentarutgavene til NS 3401 av

Sandvik og NS 3430 av Kolrud er også svært viktige i forståelsen av de praktiske tolknings-

spørsmålene i de nevnte standardene. Verdt å nevne er også Barbos «Kontraktsomlegging i

entrepriseforhold», Hagstrøms «Entrepriserett» og Kaasens «Petroleumskontrakter». Petrole-

umskontraktene, med senere revisjoner i NS 07 og NTK 07, har regler som i mange hensender

bygger på de samme prinsippene som entreprisestandardene.27

2.5 Byggebransjens Faglig Juridisk Råd (BFJR)

BFJR ble opprettet i 1977 og er et responderende utvalg som gir uttalelser om konkrete

spørsmål vedrørende entreprise- og anbudsrett. Uttalelser fra BJRF publiseres i tidsskriftet

«Byggeindustrien» og de finnes også i den elektroniske databasen www.rettsdata.no

BFJR avgir uttalelser i saker det får seg forelagt, men kun basert på spørrers saksfremstilling,

og uten noen form for bevisvurdering. Avgjørelsene har imidlertid en viss rettskildemessig

relevans, da de blir publisert og er kjent i bransjen, samt at rådet bærer preg av å være et spe-

sialistråd innenfor en avgrenset bransje.28 Av denne grunn, og fordi det er sparsomt med retts-

kilder på dette rettsområdet, er det grunn til å tillegge rådets uttalelser en viss vekt som retts-

kildefaktor.29 Dette illustreres ved at Høyesterett ved flere anledninger vist til uttalelser fra

BJRF30.

2.6 Reelle hensyn

Reelle hensyn er vurderinger av hva som er rimelig, rettferdig, formålstjenlig eller liknende.

Reelle hensyn tillegges vekt i vurderingen av de momenter som gjør seg gjeldende i en kon-

kret sak, for at man skal unngå urimelige avgjørelser eller avgjørelser som strider mot de ver-

diene og oppfatningene som råder i samfunnet.

Innenfor entrepriseretten, og særlig i forholdet til preklusive varslingsregler, ser man at retten

i flere tilfeller ser hen til reelle hensyn i vurderingen av hvorvidt varslingsreglene skal tilside-

27 Marthinussen (2016) s. 53. 28 Barbo (1997) s. 25 29 Barbo (1990) s. 12. 30 Eksempelvis Rt. 2003 s. 1531 og Rt. 2012 s. 1729

http://www.rettsdata.no/

9

settes eller ikke. Høyesterettsdommene som henvist til ovenfor i punkt 2.1.2 fastsetter også at

reelle hensyn er et sentralt moment når standardkontrakter skal tolkes.

3 Formålet med varslingsregler og preklusive varslingsregler

Det er nyttig å gi en kort redegjørelse for formålet med de varslingsreglene, siden formålet

med reglene er viktige tolkningsmomenter når innholdet i partenes forpliktelser skal fastlegge,

jf. uttalelser fra Høyesterett i Rt. 2010 s. 961 om at kontraktsbestemmelsenes ordlyd må leses

i lys av de formål de skal ivareta. Jeg henviser til punkt 2.1.2.

Innledningsvis er det grunn til å nevne at hensynet til lojalitet står sterkt. Varslingsreglene kan

sies å være utslag av den generelle lojalitetsplikten i kontraktsforhold. Lojalitetsplikten tilsier

at partene bør gi beskjed til hverandre raskt, slik at den annen part kan ta hensyn til dette i sin

kontraktsplanlegging.

Både byggherre og entreprenør er underlagt varslingsplikter i standardene, og jeg vil derfor

peke på hensyn bak reglene for begge partene. Jeg vil først peke på noen hensyn bak vars-

lingsplikten for entreprenøren, og deretter noen hensyn bak varslingsplikten for byggherren.

Et av de mest sentrale begrunnelser bak varslingsplikten for entreprenøren er byggherrens

behov for løpende kostnadskontroll og prosjektstyring i byggeprosessen. Når byggherre blir

varslet får han mulighet til tidlig å identifisere de uenigheter som eventuelt måtte foreligge.31 Der-

som de kostnadsmessige konsekvensene av endringer kunne vært unngått eller begrenset

gjennom å legge om arbeidet, vil byggherren fratas denne muligheten dersom han ikke blir

varslet før arbeidet blir iverksatt.32

Likeledes har byggherren behov for kontroll med framdriften, og han har behov for å bli vars-

let om entreprenørens krav om fristforlengelse så raskt som mulig. Dersom byggherren ikke

varsles vil han miste muligheten for å unngå eller begrense endringens konsekvenser for

31 Barbo (1997) s. 39 32 Hagstrøm (2014) s. 264

10

framdriften, herunder muligheten for å instruere entreprenøren om å iverksette akselerasjons-

tiltak for å holde framdriftsplanen.33

Byggherrens varslingsplikt ovenfor entreprenøren er særlig begrunnet ut fra entreprenørens

behov for avklaring. Entreprenøren skal slippe å vente lenge på byggherrens avgjørelse, og på

den måten sikres rask avklaring, noe som er av vesentlig betydning for en rasjonell kontrakts-

avvikling.34

Hensynene som er nevnt ovenfor kan uttrykkes som et ønske om at varslingsreglene skal sør-

ge for forutberegnelighet for partene. En rask avklaring av kontraktsrelevant utvikling gir slik

forutberegnelighet, ved at man til enhver tid søker å ha oversikt og kontroll over hva som er

det kontraktsmessige grunnlaget for arbeid, fremdrift og vederlag.35 En rask avklaring begren-

ser i tillegg faren for at relevant dokumentasjon går tapt eller blir vanskelig tilgjengelig.36 Det-

te medfører videre at man med varslingsregler unngår at ulike krav samles opp i en stor og

uoversiktlig sluttoppgjørsfrist med omfattende bevisførsel om komplekse årsaksforhold.37

En konsekvens av hensynet til forutberegnelighet er at reglene bør utformes strengt formelt og

mest mulig objektivt, samt delvis med innslag av preklusjonsregler.38 Standardene sørger for

dette ved å inneha bestemmelser om preklusjon, som vil si at eventuelle krav tapes dersom de ikke

fremmes innenfor varslingsfristen. Man kan derfor si at varslingsreglene skal søke å ivareta et

preventivt formål i den forstand at de i størst mulig grad skal hindre at konflikter oppstår, og

dersom de oppstår, sørge for at konflikten avklares og løses på raskest mulig måte.39 Siden

konsekvensene av oversittelse er (eller kan være) vidtrekkende, så vil partene etterstrebe å

varsle i henhold til kontrakten.

33 Hagstrøm (2014) s. 264 34 l.c. 35 Kaasen (2009) s. 48 flg. 36 l.c. 37 Tørum (2010) s. 467 38 Barbo (1997) s. 38 39 ibid. s. 39

11

Det må imidlertid foretas en avveiing mellom hensynet til forutberegnelighet og formalisme

og det opplagte hensyn at konkret urimelighet i størst mulig grad bør unngås.40 Jeg kommer

nærmere inn på ulike vurderingen i punkt 5.3 flg.

4 Sammenligning av varslingsreglene i NS8405 og NS8406

4.1 Innledning

Jeg vil i det følgende redegjøre for varslingsreglene i NS8405 og NS8406. Først og fremst

ønsker jeg å vil jeg se på virkeområdet for standardene som fremkommer i kontraktenes punkt

1 annet ledd. Deretter vil jeg gjøre rede for hvilke formkrav som gjelder for fremsettelse av

varsler, krav og svar, siden det er avgjørende at disse formkravene følges dersom en part skal

anses varslet. Jeg vil også forsøke å gi noen utgangspunkter for varslingsfristene som gjelder i

de to standardene, siden dette har betydning for om krav skal anses varslet innen kontraktenes

frister eller om varslingsfristen er oversittet, som igjen kan føre til at kravet prekluderes. Av-

slutningsvis i punkt 4.5 til 4.7 gjennomgår jeg varslingsreglene for de forhold jeg har valgt å

fokusere på, det vil si krav grunnet svikt ved byggherrens medvirkning og krav ved endringer,

fristforlengelse og vederlagsjustering.

4.2 Virkeområdet for standardene

Innledningsvis er det grunn til å gjøre oppmerksom på det ulovfestede prinsippet om avtale-

frihet eller kontraktsfrihet som gjelder i norsk rett. Prinsippet går ut på at partene i utgangs-

punktet står fritt til å inngå eller unnlate å inngå avtaler med hvem man vil og sammen be-

stemme innholdet i en felles avtale. Forutsetningen er imidlertid at avtalefriheten ikke er i

strid med ufravikelige lovbestemmelser, som eksempelvis finnes i bustadoppføingslova og

håndverkertjenesteloven.41

Når partene har vedtatt en kontraktsstandard, er denne en del av partens forpliktelser. Spørs-

målet er hva som er virkeområdet for den.

40 Barbo (1997) s. 38 41 Bustadoppføringslova. § 3 og håndverkertjenesteloven § 3

12

I NS8405 punkt 1 annet ledd står det at kontrakten er egnet for «kontraktsforhold der prosjek-

tets omfang eller organisering tilsier behov for formaliserte varslingsregler med strenge kon-

sekvenser (preklusjon) for unnlatt varsling …».

NS8405 er følgelig egnet for kontraktsforhold hvor det er viktig for byggherre og entreprenør

til enhver tid å ha en fullstendig oversikt over fremdrift og økonomi. Alle endringer som kan

få konsekvenser for framdrift eller kostnader skal varsles, slik at byggherren på denne måten

for eksempel kan stanse et fordyrende endringsarbeid som entreprenøren har iverksatt. For at

byggherren skal kunne ha slik kontroll, må også kontrakten ha strenge regler for preklusjon

som medfører at entreprenørens krav som følge av endringsarbeid bortfaller dersom en nær-

mere angitt varslingsfrist oversittes. De strenge varslingsbestemmelsene tilsier at NS8405 kun

skal benyttes i større prosjekter hvor partenes profesjonalitet og organisasjon kan håndtere de

prosedyrene det legges opp til.

Mener partene at NS8405 har for strenge regler om varslinger er det NS8406 som bør benyt-

tes. Dette kommer til uttrykk i NS8405 punkt 1 annet ledd. Selv om kontraktens tittel tilsier at

NS8406 gjelder forenklede arbeider, er denne benyttet på mange kontrakter på flere hundre

millioner korner.

I NS8406 punkt 1 annet ledd fremkommer det at kontrakten er egnet for «kontraktsforhold

der forholdene ligger til rette for at byggherrens økonomiske, fremdriftsmessige og kvalitets-

messige kontroll og oversikt kan gjennomføres uten formaliserte varslingsprosedyrer».

Bestemmelsen oppstiller et helt motsatt utgangspunkt enn bestemmelsen i NS8405. I NS8406

er det ikke er lagt tilsvarende vekt på entreprenørens plikt til å varsle om endringer og mulige

tilleggskrav. Utgangspunktet er at forholdene ligger til rette for at kontraktsforholdet kan

gjennomføres uten formaliserte varslingsprosedyrer. Med dette som bakgrunn så kan det anfø-

res at kontrakten er best egnet i de tilfeller hvor byggherren ikke har det samme behovet for

kostnadskontroll i prosjektet.

13

4.3 Formkrav til varsler, krav og svar

4.3.1 Innledning

Spørsmålet er hvilke formkrav som gjelder for fremsettelse av varsler, krav og svar, siden det

er av sentral betydning at disse formkravene følges dersom en part skal anses å være varslet

etter standardene.

4.3.2 Formkrav

Formkrav er regulert i NS8405 punkt 8 første ledd og NS8406 punkt 7, og lyder som følger:

«Alle varsler og krav og svar på disse […] fremsettes skriftlig til partenes representanter,

eller til avtalte adresser.»

Bestemmelsene stiller først og fremst krav til skriftlighet for all kommunikasjon mellom par-

tene. Hva som tilfredsstiller skriftlighetskravet er regulert i NS8405 punkt 8 annet ledd og

NS8406 punkt 7. Formålet med kravet til skriftlighet er å skape notoritet for den kommunika-

sjon som gjelder mellom partene. Kravet til skriftlighet innebærer at den part som har rett på

et skriftlig krav, kan nekte å innrette seg etter muntlig kommunikasjon fra den annen part.42

Det er også viktig å klargjøre hva som skal til for at et skriftlig varsel kan sies å være kommet

frem til den andre parten. Det følger av bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven at

en melding sendt på forsvarlig måte, skal regnes som kommet fram selv om den er forsinket

eller ikke er kommet frem slik den skulle.43 Risikoen for at varselet kommer bort i posten,

overføres etter disse bestemmelsene mottakeren, jf. avtaleloven § 40. Denne regelen må også

legges til grunn i NS8405 og NS8406 selv om det ikke uttrykkelig er nevnt.44

4.4 Varslingsfristene

4.4.1 Innledning

Spørsmålet er hvilke varslingsfrister standardene opererer med. I NS8405 er hovedregelen

«uten ugrunnet opphold», mens i NS8406 er hovedregelen «innen rimelig tid». En klarlegging

42 Kolrud (1992) s. 362 43 Bustadoppføringslova § 5 og håndverkertjenesteloven § 4 44 Marthinussen (2016) s. 94

14

av varslingsfristene er avgjørende for om krav skal anses varslet innen kontraktenes frister

eller om varslingsfristen er oversittet, som igjen kan føre til at kravet prekluderes.

Varslingsfristene gjelder i de tilfeller der entreprenøren fremsetter krav grunnet svikt i bygg-

herrens medvirkning eller ved krav om endringer, fristforlengelse og vederlagsjustering. Vars-

lingsfristene gjelder tilsvarende for byggherrens varsler og svar.

Jeg vil i det følgende redegjøre for de to ulike varslingsfristene og hvilke momenter som kan

legges til grunn for å fastsette varslingsfristens lengde. Varslingsfristens utgangspunkt må

vurderes konkret i hvert enkelt forhold, og jeg henviser derfor til redegjørelse om dette i opp-

gavens pkt. 4.5 til 4.7.

4.4.2 NS8405 – «uten ugrunnet opphold»

Ordlyden «uten ugrunnet opphold» betyr isolert sett at man må reagere straks. Dersom det

ikke er noen saklig grunn til å vente, må man som utgangspunkt varsle eller svare umiddel-

bart.45 I motsatt fall foreligger en grunn, som man anser som gyldig, og som fører til at man

varsler senere. Det er den som ikke reagerer umiddelbart som har bevisbyrden for at forsin-

kelsen er saklig begrunnet. Er kravet til «uten ugrunnet opphold» oppfylt, er varslet eller sva-

ret gitt i tide.

Hva som er fristens lengde og hva som er saklig grunn må vurderes konkret i hvert enkelt

tilfelle. Dette medfører at det ikke er enkelt å si noe sikkert om hvor lenge entreprenøren kan

vente, men det kan pekes på momenter som vil være relevante.

Vurderingen må i første rekke vurderes ut fra entreprenørens situasjon.46 Dette gjelder selv

om byggherren har behov for rask avklaring. Det vil imidlertid være et moment hvis entrepre-

nøren er klar over at byggherrens har et slik særlig behov.47 En del av vurderingen som må

foretas, er hvilke konsekvenser et forsinket varsel eller svar har for mottakeren. Dersom var-

selet eller svaret er viktig for prosjektgjennomføringen, eller for mottakerens mulighet til å

vurdere konsekvenser eller velge alternative løsninger, tilsier dette at fristen bør være kort.

45 Marthinussen (2016) s. 358 46 Barbo (1997) s. 216 47 l.c.

15

Dette innebærer at fristen eksempelvis ofte vil være kort for å påberope en irregulær end-

ringsordre som endring, men noe lenger når fristen gjelder innsigelser til referat fra et bygge-

møte.48

Fristens lengde vil variere med hvilke krav som stilles til form og innhold.49 Jo mer omfatten-

de krav til form og innhold, jo lengre frist aksepteres. Dersom det er snakk om et enkelt for-

hold, tilsier dette at fristen er kort. Dersom varselet eller svaret derimot gjelder et mer sam-

mensatt forhold eller er komplisert i seg selv, vil dette bidra til at fristen kan være lenger. Det-

te har sammenheng med hvilke undersøkelser, vurderinger og annet arbeid som er nødvendig

før det er grunnlag for å varsle eller svare. Mottar for eksempel entreprenøren en irregulær

endringsordre fra byggherren hvor mengdene for en post i kontrakten økes, og hvor avtalte

enhetspriser klart er anvendelige, har entreprenøren kort tid til å varsle. Innebærer derimot

byggherrens pålegg at entreprenøren må foreta tekniske eller økonomiske beregninger for å

fastslå om det foreligger en endring og/eller hva konsekvensen er, vil fristen kunne være noe

lenger.50

Momentene ovenfor medfører eksempelvis at et nøytralt varsel vil ha en kortere frist enn et

spesifisert varsel.

Den tid parten må ha for å sette seg inn i forholdene og kommunisere i egen organisasjon, vil

måtte sies å være begrunnet, mens forsinkelser som eksempelvis oppstår på grunn av kommu-

nikasjonssvikt lett anses som ubegrunnet.51

Begrepet uten ugrunnet opphold gir også rom for visse prioriteringer av arbeidsoppgaver. Det

kan være begrunnet opphold dersom entreprenøren er opptatt med andre vesentlige oppgaver

han har grunn til å prioritere.52

Det kan være nyttig å ta utgangspunkt i kontraktens formål for å klarlegge innholdet i vars-

lingsfristen.53 Byggherren skal til enhver tid kunne ha kontroll på tid og kostnader, og avgjø-

48 Simonsen Vogt Wiig (2015) 49 Barbo (1997). s. 221 50 Simonsen Vogt Wiig (2015) 51 Hagstrøm (2014) s. 267 52 Kolrud (1992) s. 314

16

rende for å nå dette er at både byggherren og entreprenør har etablert gode rutiner for å varsle

og svare. Varsling og svar skal være en prioritert oppgave i NS8405, og kontraktens formål

kan således være et tolkningsmoment når innholdet i varslingsfristen skal fastsettes.

Noen eksempler fra rettspraksis kan illustrere fristens lengde og hvordan den beregnes.

I LH-2011-201119 avslo retten et varsel som var fremsatt 5 måneder etter at entreprenøren

hadde kunnskap om forholdet. Retten uttalte: «Det er ingen forhold i saken som tilsier at kra-

vet ikke kunne vært fremsatt på et langt tidligere tidspunkt. Den foreliggende entreprise var

ikke komplisert, og det var ingen uoversiktlige eller uavklarte forhold som krevde avklaring

fra andre aktører før kravet kunne fremmes.»

I LB-2002-570 avslo lagmannsretten krav om endringsarbeider som var fremmet 3 måneder

etter at situasjonen som foranlediget arbeidet oppstod. «Det er ikke fremkommet noen forkla-

ring på hvorfor kravet ikke ble fremmet tidligere. Etter dette er retten kommet til at kravet er

gått tapt fordi det er varslet for sent.»

I LH-2004-17299 godtok retten varslingen og bemerket at «endringsmelding med varsel om

at man vil komme tilbake til tidsmessige og økonomiske konsekvenser av problemene med

grunnforholdene, er sendt innenfor en ukes tid etter at problemene oppsto, og dette må være

tidsnok».

I juridisk teori er det antatt at det er tale om dager, og ikke uker, og dette harmoniserer med

rettspraksis ovenfor.54 Det må etter rettspraksis imidlertid ses hen til tilfeller hvor entreprenø-

ren har behov for å vurdere forholdene nærmere, eller der faktum er komplisert og entreprenø-

ren behøver tid for å områ seg. I slike tilfeller kan en lengre frist aksepteres.

4.4.3 NS8406 – «innen rimelig tid»

Med uttrykket «innen rimelig tid» har man ønsket å gi partene noe mer tid til å områ seg enn

hva som er mulig i henhold til varslingsfristen «uten ugrunnet opphold» i NS8405.55

53 Barbo (1997) s. 217 54 Marthinussen (2016) s. 299 55 Arvesen (2014) s. 452

17

Hva som er fristens lengde og hva som er saklig grunn må vurderes konkret i hvert enkelt

tilfelle. Dette medfører at det ikke er enkelt å si noe sikkert om hvor lenge entreprenøren kan

vente, men det kan pekes på momenter som vil være relevante.

Varslingsfristen «innen rimelig tid» må grense opp mot passivitetsregler og de alminnelige

prinsipper som bakgrunnsretten stiller opp. Er forholdet egentlig slik at entreprenøren ikke

foretok seg noe, samtidig som han egentlig kunne svart omtrent omgående, vil man ikke be-

tegne det som «innen rimelig tid».56

Ut fra rettspraksis kan man utlede at alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper vil være gjel-

dende i vurderingen av «innen rimelig tid». Illustrerende er LG-1997-01765 som gjelder krav

om erstatning for forsinket utførelse av bygningsarbeid mellom Cao Kan (byggherre) og

byggmester Lavik (entreprenør). Retten uttaler følgende:

«Etter lagmannsrettens oppfatning må en reklamasjon i et avtaleforhold som det nær-

værende fremsettes uten ugrunnet opphold i samsvar med det som følger av alminneli-

ge obligasjonsrettlige prinsipper og som eksempelvis er nedfelt i kjøpsloven § 22».

Det ble videre uttalt at selv om håndverkertjenesteloven ikke får direkte angivelse i denne

saken, skal det ikke under noen omstendighet gis lengre frister enn det som gis innen forbru-

kerforhold etter håndverkertjenesteloven, jf. lovens § 12 om reklamasjon innen rimelig tid.

Både Sandvik og Kolrud uttaler at «vanlige reklamasjonssynspunkter» må komme til anven-

delse når man skal fastlegge innholdet i begrepet «innen rimelig tid». Sandvik anfører: «... det

[må] antas at reklamasjon må skje innen rimelig tid etter at forsinkelsen er på det rene. Nor-

malt kan derfor byggherren ikke nøye seg med å ta opp mulktspørsmålet ved sluttoppgjør».57

Kolrud følger opp med lignende utsagn: «Som veiledende synspunkt må det antas at reklama-

sjon må finne sted innen rimelig tid etter at forsinkelse er konstatert og senest innen fristen for å

reise innsigelser mot sluttfaktura».58

56 Arvesen (2014) s. 52 57 Sandvik (1977) s. 97 58 Kolrud (1992) s. 176.

18

Uttalelsene ovenfor viser at tidspunktet for «innen rimelig tid» i hvert fall finner sted en gang

før sluttoppgjøret. Krav som entreprenøren ikke har medtatt i sluttoppstilling vil uansett bli

prekludert etter bestemmelsene om sluttoppgjør både i NS840559 og NS840660, med unntak av

krav om innestående.61

I vurderingen av varslingsfristen må man også se hen til lojalitetsplikten i kontraktsforhold.

Dette kan utledes av RG 2000 765 der det ble lagt til grunn at man må man kunne kreve at

parten i hvert fall svarer før motparten kommer i den situasjon at han ikke kan unngå å bli pådratt

omkostninger.

I vurderingen av varslingsfristen kan rettspraksis gi en indikasjon. Selv om de dommer som

foreligger om begrepet er bundet opp i konkrete vurderinger av forholdene i den enkelte sak,

tjener de som veiledning for hva man må kunne kreve i forhold til fristen.

I avgjørelse LB-2001-02270 ble reklamasjon etter 3,5 måned ansett å være for sent fremsatt. I

Rt. 2010 s.103 la Høyesterett til grunn at reklamasjon normalt må skje innen 2-3 måneder. I

Rt. 2011 s. 1768 uttaler retten at hva som ligger i begrepet «innen rimelig tid» må avgjøres

etter en konkret vurdering der man må legge vekt på om det er forbrukerkjøp eller nærings-

kjøp og at man i større grad må kreve rask reklamasjon fra en profesjonell enn en forbruker.

Andersen anfører at reklamasjonsfristen i næringskjøp normalt vil være godt under 2 måne-

der.62 Eksempelvis så uttalte BFJR i sak 403 (1993) at en svarfrist på mer enn 2 uker var for

lenge.

Selv om veiledning kan finnes i bakgrunnsretten, så må fristen etter NS8406 altså være korte-

re. For det første er det tale om profesjonelle parter, og det må derfor kunne forventes at var-

selet kommer forholdsvis raskt. For det andre dreier det seg om et prosjekt under utførelse

hvor byggherren vil ha et behov for å innrette seg etter entreprenørens varsler.63 I vurde-

ringen kan det ses hen til ulike momenter, eksempelvis hvor komplisert forhold varselet eller

svaret gjelder. Dersom det er snakk om et enkelt forhold, tilsier dette at fristen er kort. Der-

59 NS8405 pkt. 33.1 fjerde ledd 60 NS8406 pkt. 25.1 fjerde ledd 61 Rt. 2010. s. 961 62 Andersen (2010) s. 338 63 Arvesen (2014) s. 235

19

som varselet eller svaret derimot gjelder et mer sammensatt forhold og/eller er komplisert i

seg selv, vil dette bidra til at fristen kan være lenger.

Oppsummert så kan det anføres at man i rettspraksis og i juridisk teori anslår lengden på vars-

lingsfristen fra et sted mellom godt under 2 måneder til 2 uker. Tidsangivelsen kan fungere

som en rettesnor, selv om det som sagt må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

4.4.4 Oppsummering

En gjennomgang av varslingsfristene viser at begge varslingsfristene er relative, noe som in-

nebærer at det må foretas en konkret vurdering basert på de konkrete omstendighetene.64

Det kan imidlertid være noe enklere å forholde seg til varslingsfristen «uten ugrunnet opp-

hold» enn «innen rimelig tid». Utgangspunktet ved fastleggelsen av begrepet «uten ugrunnet

opphold» er at dersom det ikke er noen saklig grunn til å vente, må man som hovedregel vars-

le eller svare umiddelbart. Dersom parten kan godtgjøre en saklig grunn, vil vilkåret være

oppfylt.

«Innen rimelig tid» er et begrep som i noe større grad overlater parten til en vurdering basert

på rimelighetsbetraktninger, uten klare holdepunkter å ta utgangspunkt i. Vurderingene kan

som et utgangspunkt følge vurderingen for «uten ugrunnet opphold», selv om man med fristen

«innen rimelig tid» har ment å gi en noe mer lempelig frist.65 Hvor yttergrensene skal trekkes

er imidlertid vanskeligere med fristen «innen rimelig tid», og dette kan vanskeliggjøre prakti-

seringen av begrepet og skaper usikkerhet som igjen kan skape konflikter mellom partene.

Ofte ser man ikke konsekvensen av endringsordren før etter noe tid, fordi det i enkelte tilfeller

ikke bare er en enkelt endring, men summen av flere endringer som begrunner et krav.66 I

praksis kan nok derfor varslingsfristen «innen rimelig tid» medføre at entreprenøren blir hørt

med at han har svart «innen rimelig tid» selv om han først gjør det helt opp til sluttoppgjøret.

Dette vil entreprenøren sannsynligvis ikke blitt hørt med dersom varslingsfristen var «uten

ugrunnet opphold».

64 Barbo (1997) s. 215 65 ibid. s. 213 66 Arvesen (2014) s. 280

20

4.5 Varslingsregler ved svikt i byggherrens medvirkning

4.5.1 Innledning

I en utførelsesentreprise kreves det utstrakt medvirkning fra byggherrens side. Han står for det

vesentlige av prosjekteringen, jf. NS8405 punkt 19.2 og NS8406 punkt 18.1. I tillegg inngår

byggherren ofte avtaler med andre prosjekterende som enten skal jobbe parallelt med entre-

prenøren, eller som skal levere arbeidsgrunnlag for entreprenøren. Ved forsinkelse og mangler

ved byggherrens ytelser, er det en nødvendig konsekvens at entreprenøren har krav på fristfor-

lengelse og kompensasjon for den forsinkelse og de merutgiftene han påføres.67 Byggherrens

medvirkningsplikter er omhandlet i NS8405 punkt 19 og NS8406 punkt 18.1, men det faller

utenfor oppgaven å gå nærmere inn på disse.

Formålet med bestemmelsen er å pålegge entreprenøren en aksomhetsplikt med hensyn til

vurdering av underlaget for sine kontraktsforpliktelser.68 Formålet med entreprenørens vars-

lingsplikt for disse tilfellene er å gi byggherren mulighet for å få rettet de mangler som even-

tuelt er til stede, og varslingsplikten skal sikre at byggherren har valgmuligheter i behold samt

ikke påføres større tap enn nødvendig.69 Varslingsplikten er videre begrunnet i behovet for

avklaring, med hensyn til hva som skal utføres i henhold til kontrakten og hvorvidt det even-

tuelt er behov for endringsarbeider.

4.5.2 Entreprenørens varslingsplikt

Entreprenørens kontrollplikt av arbeidsunderlaget reguleres av NS8405 punkt 21.1 og

NS8406 punkt 18.2. I første ledd står det «Entreprenøren skal i forbindelse med sin produk-

sjonsplanlegging gjennomgå byggherrens leveranser […] med sikte på produksjon». Dersom

entreprenøren ved denne gjennomgangen faktisk blir oppmerksom på svikt i medvirkningen,

skal han varsle byggherren, jf. NS8405 punkt 21.1 annet ledd og NS8406 punkt 18.2 annet

ledd. Likeledes skal entreprenøren varsle byggherren dersom han blir oppmerksom på at det

fysiske arbeidsgrunnlaget, fastmerker, grunnforhold, leverte materialer eller annen medvirk-

67 Arvesen (2014) s. 241 68 Marthinussen (2016) s. 292 69 Marthinussen (2010) s. 320

21

ning fra byggherren ikke oppfyller de krav han etter kontrakten kunne forvente, jf. NS8405

punkt 21.1 tredje ledd og NS8406 punkt 18.2 tredje ledd.

4.5.2.1 Varslingsfristens utgangspunkt

Varslingsfristen begynner å løpe når entreprenøren «blir oppmerksom på» at medvirkningen

ikke oppfyller de krav han etter kontrakten kunne forvente, jf. NS8405 punkt 21.1 annet ledd

og tredje ledd, og NS8406 punkt 18.2 annet ledd og tredje ledd.

Etter ordlyden er det klart at fristen starter å løpe når entreprenøren har faktisk kunnskap om

at kravene til medvirkning ikke er oppfylt.70

Ved vurderingen av om entreprenøren har faktisk kunnskap kan prinsippene Høyesterett slo

fast i Rt. 2009 s.160 (Stryn Energi) gi bidrag. Saken gjaldt varsling av krav på merutgifter

som følge av uriktige opplysninger om grunnforholdene ved utbygging av kraftverk i Stryn

kommune. Prosjektet var en totalentreprise og kontrakten basert på NS 3431. Punkt 22.5 kre-

ver varsel uten ugrunnet opphold fra tidspunktet totalentreprenøren "er blitt klar over" forhol-

dene som begrunner merutgifter. Høyesterett slo fast at det etter ordlyden kreves faktisk

kunnskap. Entreprenøren må «ha tid til å foreta en samlet bedømmelse av forholdene», men

«det kreves ikke at entreprenøren er klar over kravets totale omfang». Høyesterett anslo at

entreprenøren hadde faktisk kunnskap når han hadde «tilstrekkelig oversikt over årsaks- og

ansvarsforholdene til å rette krav mot Stryn Energi».

Siden det etter ordlyden kreves faktisk kunnskap for at varslingsplikten skal starte å løpe, gir

ikke bestemmelsen anvisning på en forsvarlighetsnorm. Hagstrøm er imidlertid noe kritisk til

at det kreves faktisk kunnskap om forholdet man pålegger varslingsplikt om.71 I den første

utgaven av NS8405:2004 begynte varslingsfristen å løpe også ved entreprenørens uaktsomme

manglende avdekking av svikt.72 I den nye versjonen av standarden NS8405:2008 er denne

formuleringen forlatt. Selv om formuleringen i NS8405:2008 virker som et bevisst valg, anfø-

rer Hagstrøm at formuleringen «blir oppmerksom på» neppe gir uttrykk for et standpunkt man

ville bygget på som en alminnelig regel, men at varslingsplikten også omfatter svikt innenfor

70 Marthinussen (2010) s. 321 71 Hagstrøm (2014) s. 215 72 ibid. s. 214.

22

byggherrens risikoområde «han burde oppdaget, ut fra det oppdrag han har påtatt seg».

Hagstrøm viser til den tilsvarende bestemmelsen i NS 8407 punkt 25.1.2 første ledd som opp-

stiller varslingsfrist også for forhold totaleentreprenøren «burde ha blitt oppmerksom på».

Denne standarden er vedtatt i 2011.

Det må imidlertid kreves at entreprenøren må foreta en enklere kontroll av arbeidsmateria-

let.73 Eksempelvis så vil man normalt måtte oppdage motstrid mellom tegninger og beskrivel-

ser og uoverensstemmelser mellom toleransekrav, men man kan neppe kreve at beskrivelser

kontrolleres mot byggedetaljblader.74

4.5.2.2 Varslingsfristens lengde

Varslingsfristens lengde er «uten ugrunnet opphold», jf. NS8405 punkt 21.1. Jeg henviser til

punkt 4.4.2. I NS8406 punkt 18.2 angis ikke noen varslingsfrist, men i henhold til den almin-

nelige lojalitetsplikten i kontraktsforhold, må entreprenør varsle om dette så raskt som mulig

etter har fått kunnskap om forholdet.

4.5.3 Byggherrens svarplikt

Byggherren skal besvare entreprenørens varsel uten ugrunnet opphold samt gi beskjed om

hvordan entreprenøren skal forholde seg, jf. NS8405 punkt 21.2.

En tilbakemelding fra byggherren kan gå ut på at han utsteder endringsordre, det vil si at han

da gir anvisning på at arbeidet skal utføres på en annen måte enn det som fremgår av avtalen,

eller at byggherren sender varsel i henhold til bestemmelsen om irregulær endringsordre, som

gir anvisning på at byggherren mener forholdet ligger innenfor entreprenørens forpliktelser i

henhold til avtalen. Et annet alternativ kan være at byggherren gir tilbakemelding til entrepre-

nøren om at varselet ikke blir hensyntatt, fordi byggherren mener at den beskrevne løsning er

akseptabel.75

Svaret skal gis «uten ugrunnet opphold». Vurdering av varslingsfristen skjer etter de momen-

ter som er beskrevet i punkt 4.4.2 og jeg henviser dit.

73 Marthinussen (2016) s. 295 74 ibid. s. 295 75 ibid. s. 299

23

Dersom byggherren ikke svarer tidsnok vil dette kunne medføre brudd på byggherrens med-

virkningsforpliktelse, og dette kan gi entreprenøren krav på erstatning for det tap dette i seg

selv påfører entreprenøren, jf. brudd på lojalitetsplikten i punkt 5.76 Dersom entreprenøren må

innstille arbeidet i en periode mens han venter på avklaring, kan dette øke entreprenørens krav

på fristforlengelse og/eller vederlagsjustering.77

Det finnes ingen bestemmelse i NS8406 med det samme innhold som NS8405 punkt 21.2. Vi

faller derfor tilbake på den generelle passivitetsbestemmelsen i punkt 3 som sier at konse-

kvensen er at byggherren kan miste rettigheter og innsigelser i samsvar med norsk retts vanli-

ge rettsregler. Vurderingene som gjør seg gjeldende her vil imidlertid i utgangspunktet være i

tråd med vurderingene som er foretatt i avsnittet ovenfor.

4.5.4 Konsekvenser av manglende varsling

Bestemmelsen i NS8405 punkt 21.1 og NS8406 punkt 18.2 sier ikke uttrykkelig hvilke kon-

sekvenser et manglende varsel skal ha. Entreprenørens eventuelle krav på fristforlengelse eller

vederlagsjustering følger bestemmelsene som er gitt i NS8405 punkt 24 og 25 eller NS8406

punkt 19.4 og punkt 22, jf. NS8405 punkt 21.1 (4) og NS8406 punkt 18.2 (4). Det vil først

være når kravene til varsel etter disse bestemmelsene inntrer at entreprenøren vil kunne miste

denne typen krav.

Dersom et varsel ville gitt byggherren muligheten til å korrigere leveransene, er det normalt

liten grunn til at entreprenøren ikke skal miste sin rett til fristforlengelse eller vederlagsjuste-

ring, som byggherren kunne avverget dersom varsel var sendt rettidig. I de tilfellene hvor et

varsel ikke ville gitt byggherren valgmuligheter, er det imidlertid ikke sikkert at manglende

varsel blir tillagt betydning, jf. punkt 5.3 flg.78

Unnlatelse av å si ifra i en situasjon der entreprenøren har positiv kunnskap kan anses som et

brudd på lojalitetsplikten, siden manglende varsel fra entreprenøren ofte vil kunne påføre

byggherren merkostnader. I NS 8407 punkt 25.1.2 annet ledd er det inntatt en særskilt be-

76 Marthinussen (2016) s. 300 77 ibid. s. 298 78 l.c.

24

stemmelse som fastslår at dersom totalentreprenørens ikke varsler innen fristen «kan byggher-

ren kreve erstatning for det tap som kunne vørt unngått ved rettidig varsel». Dersom entre-

prenør ikke sender varsel, kan han risikere å bli ansvarlig for byggherrens kostnader dersom

for eksempel en sideentreprenør må gjøre om på det han har produsert. Denne løsningen må

antas å være i tråd med alminnelige kontraktsrettslige prinsipper, og vil være den løsning man

må legge til grunn i kontraktsforhold basert på NS8405 og NS8406.79

4.6 Varslingsregler ved krav om endringer

4.6.1 Innledning

Som nevnt innledningsvis så er entreprisekontrakter ofte omfattende og langvarige, og forlø-

per sjelden slik partene forestilte seg ved kontraktsinngåelsen. Derfor må standardkontraktene

åpne for at kontraktsarbeidet kan endres underveis, noe som skjer hyppig. Dette kan for ek-

sempel forårsakes av vær og vind, offentlige tillatelser, de prosjekterendes arbeid, sideord-

nende entreprenører og ikke minst uventede grunnforhold.80 Det kan også ha kommet nye

materialer eller løsninger på markedet som gir en mer optimal produksjon. Byggherren kan

også ha endret sin oppfatning av hvordan han ønsker bygget eller anlegget, slik at han ønsker

å gjøre om eller legge til noe. Byggherren kommer for eksempel til at annen etasje i forret-

ningsbygget bør bli kontorer i stedet for forretninger som opprinnelig avtalt, veggene bør bli

brune i stedet for hvite eller biloppstillingsplassen må gjøres større.81

Endringsreglene gir byggherren myndighet til å ensidig pålegge entreprenøren å utføre annet

arbeid eller utføre arbeidet på annen måte eller til annen tid enn det som er angitt i kontrakten,

jf. NS8405 punkt 22.1 annet ledd og NS8406 punkt 19.1 annet ledd. Til gjengjeld skal balan-

sen i kontraktsforholdet gjenopprettes ved at det foretas en tilsvarende endring av vederlaget

og/eller ferdigstillelsestidspunktet.82

Utgangspunktet er at byggherren må sende entreprenøren en formell, skriftlig melding om at

han ønsker en endring, og hva endringen skal gå ut på, jf. NS8405 punkt 22.3 og NS8406

79 Hagstrøm (2014) s. 216 80 ibid. s. 149 81 Kaasen (2009) s. 237 flg. 82 Marthinussen (2016) s. 301

25

punkt 19.2. Når entreprenøren mottar en slik melding, er han etter kontrakten forpliktet til å

utføre endringsarbeidet.83 Varslingsreglene påvirker således ikke plikten til å gjennomføre

arbeidet, men konsekvensen av endringen for partene.

Selv om utgangspunktet er at endringsordrer skal pålegges formelt, så er det ofte at instrukser

ikke tilfredsstiller kontraktens formkrav. Dette omtales som irregulære endringsordre. Årsa-

ken til dette kan eksempelvis være at byggherren ikke mener eller er klar over at instruksen

innebærer en endring. Dersom byggherren ikke utsteder endringsordre, men i stedet i form av

tegninger, spesifikasjoner o.l. krever en utførelse som entreprenøren ikke mener er en del av

hans forpliktelser etter kontrakten, må entreprenøren gjøre gjeldende at det er tale om en end-

ring og kreve utstedelse av endringsordre.84 Entreprenøren har utførelsesplikt også for disse

irregulære endringsordrene.85

Det er den irregulære endringsordren som utløser entreprenørens varslingsplikt. Dette innebæ-

rer at entreprenøren må varsle byggherren dersom han vil påberope seg instruksen som en

endring.86

4.6.2 Entreprenørens varslingsfrist ved irregulære endringsordre

Varslingsplikten har til formål å avklare om det pålegget som er gitt på irregulært vis skal

følges, og om det faktisk innebærer en endret utførelse.87

4.6.2.1 Varslingsfristens utgangspunkt

Varslingsfristen begynner å løpe fra det tidspunkt entreprenøren «mottar» pålegget, teg-

ningen, beskrivelsen eller lignende utarbeidet av byggherrens prosjekterende dersom det in-

neholder en mulig endring, jf. NS8405 punkt 23.2 og NS8406 punkt 19.3.88

Entreprenøren har ingen plikt til å kontrollere prosjekteringen, men han må imidlertid foreta

en enkel kontroll av arbeidsmaterialet, jf. punkt 4.5.2. Fristen begynner å løpe fra det tids-

83 NS8405 pkt. 22.3 (3) og NS8406 pkt. 19.2 (3) 84 Hagstrøm (2014) s. 289 85 NS8405 punkt. 23.1 og NS8406 punkt 19.3 første ledd 86 NS8405 punkt 23.2 og NS8406 punkt 19.3 87 Marthinussen (2010) s. 314 88 Marthinussen (2016) s. 330

26

punktet entreprenøren oppdager forholdet ved en vanlig aktsom gjennomgang. Det kan imid-

lertid ikke kreves at entreprenøren gjennomgår materialet grundig når han mottar det for å

avdekke mulige endringer. Det vil normalt være tilstrekkelig at instrukser, tegninger og be-

skrivelser gjennomgås når de skal brukes i produksjonsplanleggingen.8990 I motsatt fall, der-

som entreprenøren er i gang med de arbeidene tegningene omfatter, må han reagere umiddel-

bart.91 Fristen vil under enhver omstendighet starte fra det tidspunkt entreprenøren faktisk

oppdager at materialet inneholder en mulig endring.92

Bestemmelsen setter ingen krav til varselets innhold, men det må kreves en viss konkretise-

ring av kravet. Det må fremgå at entreprenøren gjør gjeldende at det er en endring og hvorfor

han mener det er en endring.93 Dette er en naturlig konsekvens av at byggherren skal kunne

vurdere hvorvidt han aksepterer endringskravet eller ikke.

4.6.2.2 Varslingsfristens lengde

Entreprenøren skal varsle byggherren «uten ugrunnet opphold», jf. NS8405 punkt 23.2 eller

«innen rimelig tid», jf. NS 84806 punkt 19.2 dersom han vil påberope seg mottatt pålegg som

en endring. Jeg henviser til punkt 4.4.2 og 4.4.3.

4.6.3 Byggherrens svarplikt ved irregulære endringsordre

4.6.3.1 Svarfristens utgangspunkt

Byggherrens skal besvare varselet når byggherren «mottar» varsel fra entreprenør. Dette føl-

ger av NS8405 punkt 23.3 eller NS8406 punkt 19.3 tredje ledd. Det er sjelden problematisk å

fastsette tidspunktet for når byggherren mottar varsel, siden varsel skal fremsettes skriftlig, jf.

punkt 4.3.

Byggherren har to alternative reaksjoner på mottatt varsel fra entreprenør. Byggherren må

utstede endringsordre94 eller han kan avslå entreprenørens krav. Dersom byggherren forholder

89 Arvesen (2014) s. 235 90 NS8405 pkt. 21.1 første ledd og NS8406 pkt. 18.2 første ledd 91 Marthinussen (2010) s. 315 92 Arvesen (2014) s. 235. 93 Marthinussen (2016) s. 331 94 NS8405 punkt. 22.3 og NS8406 punkt 19.2

27

seg passiv, så fremkommer det i NS8405 punkt 23.3 annet ledd at byggherren har godkjent at

forholdet som er påberopt er en endring gitt ved endringsordre.

På dette punkt avviker bestemmelsene i NS8406 punkt 19.3 tredje ledd betydelig fra bestem-

melsen i NS8405. Den nevnte bestemmelsen i NS8406 er taus om hva som er konsekvensen

dersom byggherren forholder seg passiv. Konsekvensen av manglende svar fra byggherren er

derfor at han kan miste sine krav eller innsigelser i samsvar med norsk retts vanlige rettsreg-

ler, jf. NS8406 punkt 3. Nærmere om dette i punkt 5.3 flg.

I henhold til NS8405 punkt 23.3 tredje ledd skal et eventuelt avslag begrunnes. Formålet med

denne typen regler er å skape klarhet i partens standpunkter.95 Kravet til begrunnelse er ikke

omfattende, men som et minimum må det kreves at det henvises til hvor i kontrakten byggher-

ren mener at det som kreves utført er beskrevet som en del av entreprenørens forpliktelse.

Det er ikke angitt at det skal ha noen konsekvenser for byggherren dersom han ikke gir en slik

begrunnelse.96 Konsekvensen må eventuelt være at byggherren begår kontraktsbrudd, og blir

erstatningsansvarlig på for det tap entreprenøren lider som følge av at han ikke får tilstrekke-

lig svar på sitt krav, men det er vanskelig å se for seg hva et slikt erstatningsansvar skulle om-

fatte.97 Dette medfører at en begrunnelse som er manglende eller snever må godtas, så lenge

det faktisk er formulert en begrunnelse.

I NS8406 punkt 19.3 tredje ledd er det ikke angitt at byggherrens svar skal begrunnes. Det vil

derfor være tilstrekkelig at byggherren avslår entreprenørens krav uten noen ytterligere be-

grunnelse, så lenge dette gjøres skriftlig, jf. punkt 4.3.

4.6.3.2 Svarfristens lengde

Svarfristen for byggherren er «uten ugrunnet opphold», jf. NS8405 punkt 23.3, mens den er

«innen rimelig tid», jf. NS8406 punkt 19.3 tredje ledd. Jeg henviser til punkt 4.4.2 og punkt

4.4.3.

95 Marthinussen (2010) s. 313 96 ibid. s. 316 97 l.c

28

Jeg vil imidlertid kort påpeker at svarfristen må ses i sammenheng med at det ikke kreves at

byggherren foretar en omfattende begrunnelse i sitt svar (se ovenfor), noe som i prinsippet

innebærer at han nøye seg med å innta et ja/nei-standpunkt og dette kan ikke forventes å ta

lang tid.

4.6.4 Konsekvenser av manglende varsling ved irregulære endringsordre

4.6.4.1 NS8405

Konsekvensen av manglende varsling medfører at entreprenøren taper retten til å gjøre gjel-

dende at det aktuelle pålegget/tilleggsarbeidet utgjør en endring, og følgelig også taper han

både krav på fristforlengelse og vederlagsjustering grunnet endringen.98 Konsekvensen frem-

kommer uttrykkelig i punkt 23.2 første ledd.

Konsekvensene av manglende varsel ble drøftet i LE-1999-554, som gjaldt legging av kloakk-

ledning i Tolga. Kontrakten som ble benyttet var NS3430, og spørsmålet var om entreprenø-

ren kunne kreve tilleggsbetaling for endringer i arbeidet etter punkt 28.4.3.99 Entreprenøren

hadde ikke varslet kravet, men anførte at byggherren måtte forstå at endringen ville føre til

slike konsekvenser. Lagmannsretten uttalte:

«Men Gundersen Maskin har ikke på noe tidspunkt krevet at Tolga kommune skulle

utforme et formelt krav om å utføre arbeidene som pålegg om endring etter NS 28.2.

Konsekvensen for entreprenøren av at slikt krav ikke fremsettes, er at arbeidene an-

sees å ligge innenfor entreprenørens kontraktsforpliktelse slik at han ikke kan kreve

økonomisk kompensasjon ut over det som følger av kontrakten …»

Entreprenøren hadde derfor tapt sin rett til ekstra vederlag, som en følge av at han ikke hadde

varslet i henhold til kontraktens bestemmelser. Siden entreprenøren ikke hadde krevd skriftlig

endringsordre, ble ikke arbeidene ansett som et endringspålegg, men som en del av den opp-

rinnelige kontraktsforpliktelsen.

98 Marthinussen (2016) s. 316 99 Bestemmelsen i NS 3430 pkt. 28.3.1 er identisk med NS8405 pkt. 23.2

29

4.6.4.2 NS8406

Konsekvensen av manglende varsling er ikke beskrevet i punkt 19.3, og vi faller derfor tilba-

ke på den generelle passivitetsbestemmelsen i punkt 3 som sier at konsekvensen er at entre-

prenøren kan miste rettigheter og innsigelser i samsvar med norsk retts vanlige rettsregler. Jeg

henviser til punkt 5.3 flg.

4.7 Varslingsregler ved krav om fristforlengelse og vederlagsjustering

4.7.1 Innledning

Varslingsreglene som omhandler fristforlengelse og vederlagsjustering er på mange punkter

like, så jeg har funnet det hensiktsmessig å behandle disse reglene under ett.

Krav om fristforlengelse og/eller vederlagsjustering utløses av endringer, svikt i byggherrens

leveranser eller andre hindringer for entreprenørens oppfyllelse som byggherren har risikoen

for, jf. NS8405 punkt 24.1 og NS8405 punkt 25.2.

En fristforlengelse kan gjelde fristen for ferdigstillelse eller avtalte delfrister underveis i kon-

trakten. Fristoversittelse kan medføre vidtrekkende konsekvenser for entreprenøren, for ek-

sempel plikt til å betale dagmulkt.100 Siden fristene er belagt med sanksjoner, er det behov for

regler om fristforlengelse når uventede forhold inntrer slik at partene skal kunne unngå ube-

rettigede sanksjoner.101

Entreprenøren har krav på vederlagsjustering som tilsvarer omfanget av det utløsende for-

hold.102 Dersom det utløsende forhold innebærer et tillegg eller noe annet enn det avtalte ar-

beidet, vil entreprenøren ha krav på ytterligere vederlag. Innebærer endringen en reduksjon i

kontraktsarbeidet, vil byggherren på sin side ha krav på vederlagsjustering.103

Varsel om fristforlengelse og/eller vederlagsjustering kan gis i to omganger. Årsaken til en

todeling av varslingssystemet bygger på den erkjennelse at det kan være lettere å fastslå at

100 NS8405 punkt 34.1 og NS8405 punkt 26.1 101 Kommentarutgave til NS8406 s. 338 102 NS8405 punkt 25.2 103 NS8405 punkt 25.1

30

man har krav på fristforlengelse eller vederlagsjustering enn å få oversikt over hvor lang frist-

forlengelse man har krav på eller å få oversikt over den nøyaktige størrelsen på kravet.104105

4.7.2 Varslingsregler i NS8405

Varslingsreglene for den part som vil kreve fristforlengelse eller vederlagsjustering er inntatt i

punkt 24.4 og 25.3 og punkt 24.6 og 25.4. Svarplikten til den part som mottar varselet er regu-

lert i punkt 24.7 og 25.5.

4.7.2.1 Nøytralt varsel

Det første varselet som skal gis omtales som et nøytralt varsel og har til formål å fastslå

grunnlaget for kravet, jf. punkt 24.4 og 25.3.

Bestemmelsene gir ingen veiledning på hva slags materielt innhold et nøytralt varsel skal ha.

Bestemmelsen har imidlertid klare likhetstrekk med regelen om nøytral reklamasjon i kjøps-

loven § 32 første ledd, som forutsetter at det skal angis hva slags mangel det gjelder. Veiled-

ning kan dessuten finnes i rettspraksis. I LH-2005-140477 ble det uttalt følgende:

«Både ordlyden og formålet med bestemmelsen tilsier at entreprenøren både må vars-

le at han vil fremme et krav, og hvilke faktiske forhold som utløser kravet. Når kravet

bygger på at det er eller vil oppstå forhold som fører til forsinkelse, må varselet med

andre ord inneholde noe om hvilket eller hvilke forhold som har ført til eller vil føre til

forsinkelse. På hvilken måte forsinkelsen vil medføre utgifter, er det ikke nødvendig å

komme inn på i det nøytrale varsel etter punkt 17.5 første ledd».

Etter lagmannsretten syn gir denne formuleringen uttrykk for gjeldende rett med hensyn til

innhold i nøytralt varsel. Det må altså forventes at entreprenøren henviser til det forholdet

som han konkret mener begrunner kravet på fristforlengelse eller vederlagsjustering. Årsaken

til dette er at byggherren skal bli gjort oppmerksom på forholdet, slik at han kan ta de for-

holdsregler som er nødvendige for å skaffe seg oversikt over det aktuelle faktum.106

104 Marthinussen (2010) s. 308 105 Marthinussen (2016) s 395 106 Marthinussen (2010) s. 308

31

Lagmannsretten modifiserer imidlertid dette utgangspunktet mot forhold som er svært komp-

lekse og sammensatte, eksempelvis plunder og heft-krav som består av flere samvirkende

årsaksfaktorer og forstyrrende effekter som kan medføre problemer med å kvantifisere krave-

ne. Lagmannsretten trekker en grense mot «forhold som ikke kan ses isolert, og hvor det der-

for normalt først etter en tid lar seg bedømme om det vil oppstå forsinkelse eller merutgifter».

I den ovennevnte avgjørelsen kom lagmannsretten til at slike komplekse og sammensatte år-

saksfaktorer vil kunne forskyve varslingsfristens utgangspunkt.

4.7.2.1.1 Varslingsfristens utgangspunkt

Utgangspunktet i punkt 24.4 er at dersom en part «vil kreve» fristforlengelse på grunn av for-

hold som er beskrevet i 24.1, 24.2 eller 24.3, så utløser dette varslingsplikten.

Tilsvarende utgangspunkt finnes i punkt 25.3 første ledd, som sier at dersom entreprenøren

«vil kreve» vederlagsjustering på grunn av forhold som er nevnt i 25.2 b) og c), skal han vars-

le byggherren når han blir eller burde ha blitt klar over forholdene. Bestemmelsene har til-

nærmet lik ordlyd som punkt 24.4, men med ett unntak.

Slik bestemmelsen er formulert, kreves faktisk kunnskap knyttet til det faktum at entreprenø-

ren «vil kreve» vederlag, mens det bare kreves at entreprenøren «bør forstå» at det er forhold

til stede som i gitte situasjoner kan utløse et slikt vederlagskrav. Disse to vilkårene synes

vanskelig å forene, så Marthinussen m.fl. anfører at bestemmelsen bare uheldig formulert.

Aktsomhetskravet må gjelde både i forhold til at entreprenøren burde forstå at det var slike

faktiske forhold til stede som bestemmelsen viser til, og at han da har krav på vederlagsjuste-

ring.107

Dersom krav om vederlagsjustering gjelder for endringsarbeider, så er det ikke noe krav til at

entreprenør skal sende nøytralt varsel om vederlagsjustering med mindre forholdet faller inn

under punkt 25.3 annet ledd. Dette følger direkte av ordlyden i punkt 25.3 første ledd, siden

bestemmelsen kun pålegger entreprenøren nøytralt varsel for de forhold som er angitt i punkt

25.2 a) og b). Dette forutsetter imidlertid at entreprenøren har gitt varsel om vederlagsjuste-

ring etter punkt 23.2 som da erstatter nøytralt varsel etter punkt 25.3 første ledd.

107 Marthinussen (2016) s. 380

32

Spørsmålet er hva som ligger i formuleringen «vil kreve». Dette skaper vanskeligheter fordi

den etter sin ordlyd gir anvisning på avsenders vilje. Bestemmelsen om varsling av fristfor-

lengelse har ny ordlyd i 2008-utgaven. I NS8405:2004 løp fristen når entreprenøren var blitt

«klar over» at forholdet kunne hindre fremdriften. Denne bestemmelsen ga etter sin ordlyd

anvisning på en vurdering av om entreprenøren hadde faktisk kunnskap.

Det kan stilles spørsmål ved om 2008-versjonen endrer realiteten. I tilsvarende bestemmelse i

NS 8407 punkt 33.4 første ledd løper fristen også fra når entreprenøren «vil kreve», og dette

tyder på at endringen var tilsiktet. I juridisk teori er det hevdet at fristen fortsatt løper fra fak-

tisk kunnskap hos entreprenøren.108 Begrunnelsen er at faktisk kunnskap likestilles med den

kunnskap man burde ha. Er situasjonen slik at parten «vil kreve», så må forutsetningen for det

være at han faktisk har kunnskap.

Konklusjonen må derfor være at varsel skal sendes på det tidspunkt parten faktisk har kunn-

skap om at den aktuelle begivenhet medfører konsekvenser for framdriften eller vederlaget.

Det neste spørsmål er når faktisk kunnskap foreligger. I mange tilfeller er denne vurderingen

ikke problematisk. Dersom det er tale om et lite og oversiktlig prosjekt, så kan denne vurde-

ringen være enkel. Dersom prosjektet imidlertid er stort og komplekst, og det er tale om sam-

mensatte forhold, så kan vurderingen av når en slik faktisk kunnskap foreligger skape pro-

blemer i praksis. Høyesterett vurderte innholdet av formuleringen «blitt klar over» i Rt. 2009

s. 160 (Stryn Energi), og jeg viser til punkt 4.5.2.1 der jeg presenterte et utdrag fra dommen.

Konklusjonen er at varslingsfristen begynner å løpe når entreprenøren faktisk har kunnskap

om at den inntrådte begivenheten medfører konsekvenser for fremdriften eller vederlaget.

4.7.2.1.2 Særskilte varslingsregler om vederlagsjustering grunnet rigg og drift og plunder og

heft

I tillegg til varslingsreglene som er redegjort for ovenfor, finner vi en særskilt varslingsbe-

stemmelse om vederlagsjustering i punkt 25.3 annet ledd. Bestemmelsen gjør det klart at

entreprenøren har krav på dekning for kostnader til rigg og drift og plunder og heft, i tillegg til

108 Marthinussen (2010) s. 309

33

den pris han måtte ha gitt for det enkelte endringsarbeidet.109 Entreprenøren må varsle dette

særskilt.

4.7.2.1.2.1 Varslingsfristens utgangspunkt

Kontraktens ordlyd sier at varslingsfristen begynner å løpe når entreprenøren "blir eller burde

bli klar over at utgifter vil påløpe», jf. 25.3 tredje ledd. Etter ordlyden er det klart at fristen for

det første starter å løpe når entreprenøren har faktisk kunnskap om at utgifter vil påløpe. I

vurderingen av om entreprenøren har faktisk kunnskap kan prinsippene i Rt. 2009 s.160

(Stryn Energi) gi bidrag, se punkt 4.5.2.1.

For det andre begynner fristen å løpe allerede der hvor entreprenøren burde forstå at for-

holdene byggherren har risikoen for vil føre til økte utgifter. Spørsmålet blir hva som kreves

for at entreprenøren burde forstå at økte utgifter som følge av nedsatt produktivitet eller for-

styrrelser på annet arbeid vil påløpe. Det kan være vanskelig for entreprenøren å oppdage

produktivitetsforstyrrelser, og ofte er den faktiske situasjonen at entreprenørene først blir

oppmerksom på produktivitetsforstyrrelser ved en gjennomgang av regnskapene.110

Det er i rettspraksis lagt til grunn at varslingsplikten først inntrer når entreprenørens "tåle-

grense" for plunder og heft er overskredet. Som illustrasjon kan det vises til LB-2002-00570.

Saken gjaldt oppgjør etter avsluttet samarbeid i en kontrakt basert på NS 3430. I tilknytning

til spørsmålet om krav for «urasjonell drift» var varslet for sent, uttalte lagmannsrettens fler-

tall at

«… omfanget av merarbeid [må] ha nådd et visst nivå før kompensasjon kan kreves,

og varslingsfristen begynner ikke å løpe før det er klart at dette nivået er eller vil bli

overskredet».

Entreprenøren må regne med noe plunder og heft i et byggeprosjekt for det vil alltid oppstå

uventede forhold i en entreprisekontrakt.111 Rimelighetsbetraktninger tilsier at det først er når

tålegrensen er overskredet at varslingsplikten inntrer.

109 Marthinussen (2010) s. 318 110 Pettersson (2010) s. 348 111 l.c

34

4.7.2.1.3 Varslingsfristens lengde

Nøytralt varsel skal varsles «uten ugrunnet opphold», jf. punkt 24.4 og 25.3. Særskilt varsel

skal også varsles «uten ugrunnet opphold», jf. 25. 3 tredje ledd. Jeg henviser til punkt 4.4.2.

4.7.2.2 Spesifisert varsel

Når det deretter foreligger grunnlag for å beregne omfanget av kravet, skal parten spesifisere

og begrunne sitt krav, jf. punkt 24.6 og 25.4. Dette gjelder for alle forhold byggherren har

risikoen for, også der det er gitt endringsordre eller irregulær endringsordre.112

Kravet til spesifisert varsel er et mer omfattende krav enn kravet til nøytralt varsel. Det nøyt-

rale varselet har til formål å fastslå grunnlaget for kravet, mens det spesifiserte kravet skal

anslå lengden på fristforlengelsen eller størrelsen på vederlagsjusteringen.113 Denne vurde-

ringen kan i mange tilfeller være enkel, mens den i andre tilfeller, dersom forholdet er kom-

plekset og sammensatt, kan være svært vanskelig.

4.7.2.2.1 Varslingsfristens utgangspunkt

I henhold til punkt 26.4 og punkt 25.4 begynner varslingsfristen å løpe «når det er grunnlag

for å beregne omfanget av kravet».

Dette innebærer at entreprenøren må ha tilstrekkelig oversikt til å beregne omfanget av kravet.

Entreprenøren må, når det nøytrale varslet er sendt, begynne innhenting av dokumentasjon og

informasjon som kan bidra til å beregne kravets omfang, herunder dokumentasjon om hvilke

utgifter som er påløpt og hva som er årsaken til