V E G A R D L A N D A A S S A X O P H O N E

– A N D E R S E I D S T E N D A H L

O R G A N

NØRINGEN

–

N Ø R I N G E N

Instrumentkombinasjonen saksofon og orgel klinger godt sammen, men selv om instrumentene kler hver-andre, er det likevel ikke skrevet mye originalmusikk for denne besetningen. Derfor er vi stadig på jakt etter musikk som kan fungere godt, og ofte er det musikk skrevet for andre instrumenter enn våre. Noe av inn-satsen for å finne god musikk handler også om å få gode komponister og arrangører til å skrive for oss.

Denne platen er det konkrete resultatet av en konsertreise vi gjennomførte i Slovakia, noen hektiske dager sommeren 2017. Det musikalske uttrykket spen-ner bredt, og kvaliteten er god nok til at vi ønsker å presentere musikken vår på denne platen. I tillegg til innøvd repertoar, fikk vi underveis på turneen tilsendt arrangement og komposisjoner av Bjørn Luksengård (f. 1956), kantor i Sande i Vestfold. Vi utviklet altså delvis repertoaret mellom konsertene og fikk også prøvd ut noe av musikken i konsertsituasjon. Ikke lenge etter at vi kom hjem til Norge, møttes vi til noen intense innspillingsdager i Strømsø kirke i Drammen. Strømsø kirke er en av Norges største trekirker og fikk sitt Mühleisen-orgel på 31 stemmer i 2011. Det velklin-gende orgelet og kirkerommet med god akustikk gav oss de forholdene vi ønsket.

Et gjennomgående tema på denne innspillin-gen er folkemusikk, og vi begynner i Telemark med Kåre Nordstogas (f. 1954) arrangement av «Gammel-Sjugurmarsjen». Telemarkingen Nordstoga er, i tillegg til å være domorganist i Oslo domkirke og internasjonal * Feleverkene

[ « N Ø R I N G E N » E R N A V N E T P Å E N K J E N T G A N G A R S O M H A R V Æ R T M Y E

B R U K T P Å V E S T L A N D E T . S L Å T T E N B L E S P I L T A N D R E B R Y L L U P S M O R G E N ,

N Å R G J E S T E N E F I K K M A T O G D R I K K E , G J E R N E E T T E R Å H A D A N S E T

H E L E N A T T E N . O R D E T N Ø R I N G B E T Y R N Æ R I N G ( M A T ) . ] *

konsertorganist, en kjenner og utøver av norsk folke-musikk. Arrangementet vi spiller her ble laget til kron-prins Haakon og kronprinsesse Mette Marits vielse i Oslo domkirke i 2001.

Allerede i spor 2 møter vi et av Bjørn Luksen-gårds folkemusikkarrangement skrevet spesielt for oss. I «Kom hjerte, sjung en aftensang» bearbeides dagens hendelser før nattens hvile.

Maria Theresia Paradis' (1759–1824) mest kjen-te komposisjon er «Sicilienne i Ess-dur» for fiolin og klaver. Det vil si, det er mye som tyder på at det er «oppdageren» av stykket, fiolinisten Samuel Dushkin (1891–1976), som er den egentlige komponisten av stykket. Uavhengig av hvem som er opphavsperson, er stykket en liten perle som fortjener oppmerksom-heten ettertiden har gitt den. En sicillienne er et rolig stykke musikk med pastoral karakter og punktert ryt-mikk. Paradis' «Sicilienne» følger denne malen. Stykket passer ypperlig for vår besetning, selv om originalbe-setningen altså er fiolin og klaver.

Johann Sebastian Bachs (1685–1750) enorme livsverk inkluderer også kammermusikk for datidens instrumentalbesetninger. Hans musikk skrevet for fløyte ble til mellom 1720 og 1741, en tid da blokkfløy-ten gradvis ble erstattet med traversfløyten (forløpe-ren til vår tids moderne tverrfløyte). Dette er nok et eksempel på et stykke der det settes spørsmålstegn ved hvem som egentlig er komponisten. To uavhen-gige kilder, Bachs egen sønn Carl Philipp Emanuel (1714–1788) og Johann Sebastians siste elev, Chris-tian Friedrich Penzel (1737–1801), har begge oppgitt Johann Sebastian Bach som komponisten. Men det finnes påfallende likheter mellom denne sonaten og

Fauré bearbeidet stykket noen år senere til besetnin-gen cello og klaver. I tillegg til Faurés «Requiem» er «Sicilienne» et av hans mest spilte verk. Det er knapt den besetning dette stykket ikke har blitt arrangert for, vi synes saksofon og orgel fungerer helt ypperlig for denne musikken.

Nils Lindberg (f. 1933) kommer fra en musiker-slekt i Dalarne, og folkemusikk fra hjemtrakten preger hans kunstnerskap. Lindberg er også kjent for kompo-sisjoner inspirert av jazz, og nettopp kombinasjonen jazz og folkemusikk finner vi i hans «Visa efter Torn Erik». Stykket er originalskrevet for besetningen sak-sofon (klarinett) og orgel, og er et strålende eksempel på hvor sjangeroverskridende musikk i seg selv er. Dette er svensk folkemusikk i et klassisk- og jazzinspi-rert tonespråk, skrevet for et belgisk blåseinstrument, i samspill med kirkens hovedinstrument.

Sergej Rakhmaninov (1873–1943) vokste opp i en musikalsk familie og viste tidlig sine helt spesielle evner som pianist og komponist. I tillegg til å være en feiret komponist hadde han en strålende karriere som pianist over store deler av verden. Han skrev «Voca-lise» til sopranen Antonina Nezhdanova i 1915. Styk-ket ble publisert i en samling med totalt 14 sanger. En vokalise er en melodi som synges på en eller flere vokaler, den har ingen ord, ingen tekst. En titt på lis-ten over utgitte arrangement av Rakhmaninovs «Vo-calise», viser et stort antall instrumentkombinasjoner dette verket klinger godt for.

I Luksengårds arrangement av melodien «Noël Nouvelet» møter vi denne franske folketonen fra 1400-tallet på i alt seks forskjellige måter. Opprinnelig er dette arrangementet for orgel solo, men Luksengård

Johann Joachim Quantz' (1697–1773) fløytesonate i Ess-dur, som gir grunn til å spekulere på om Bachs sonate egentlig bare er en variant og en type omskriv-ning av Quantz' sonate.

I «Nøringen» møter vi igjen det musikalske ut-trykket til arrangør Bjørn Luksengård, med en folke-tone som formidler følelsene omkring lengsel. Teksten og den ettertenksomme melodien formidler ulykke-lig kjærlighet: «Eg ser deg, eg ser deg, men kan ikkje koma te deg. Men hadd’ eg meg åra og båten va god, so skulde eg burt um fljoten ro.»

«Brureslått fra Øre» har de siste årene blitt en av de mest brukte brudemarsjene i kirkelige vielser, og de fleste som overværer et kirkebryllup i Norge vil stifte bekjentskap med denne en eller annen gang. Ar-rangementet som vi spiller er gjort av Henning Som-merro (f. 1952), og det fungerer godt for de fleste solo-instrumenter med orgelakkompagnement.

Erik Satie (1866–1925) har en helt egen plass i musikkhistorien. Han så på seg selv som en som brøt med samtidens romantiske idealer. Fonometrograf var en betegnelse han brukte på seg selv og sitt kunstner-skap. Ordet kan bety «en som måler og noterer lyd». Blant de ca. 200 klaververkene han skrev finner vi tre «Gymnopedier», skrevet i 1888. Ordet gymnopaedia dukker opp i et samtidig dikt og beskriver en dans fra antikkens Hellas.

Gabriel Fauré (1845–1924) var en fransk kom-ponist, pianist og organist, og regnes som en av de mest betydningsfulle komponistene i Frankrike i spennet mellom romantikken og modernismen. «Si-cilienne» ble skrevet i 1893, og opprinnelig var det et orkesterverk komponert til en teaterproduksjon.

har omarbeidet det for oss i anledning denne innspil-lingen. Melodien, som går i kirketonearten dorisk, har inspirert en rekke komponister opp gjennom historien. I Norsk salmebok fra 2013 finner vi den under tittelen «Kornet har sin vila». Luksengård sier selv at «’Kornet har sin vila’ er en hyllest til livet og livsprosessene. Fra kornet som blir lagt i jorden og dør for å spire fram til nytt liv, til alle store og små livsprosesser som kvernes i denne livssyklusen. Til syvende og sist er dette en hylles til Mannen fra Nasaret – Jesus.».

Johann Sebastian Bachs «Air» er muligens hans aller mest spilte enkeltstykke. Vi finner satsen i or-kestersuite nr. 3, og der er satsen kun for strykerne. I dag kan vi høre «Air» ved mange anledninger, og det er muligens framført av alle tenkelige instrumenter og instrumentkombinasjoner. Man skal heller ikke lete så lenge i popmusikken for å finne referanser til stykket. Det er gjerne basslinjen som har inspirert musikere innen diverse sjangre til å skape nye uttrykk med ut-gangspunkt i «Air».

Vi avslutter platen med Hallingspringaren «Sjugurd i peise» – nok et arrangement av Bjørn Luksengård. En springar er en gammel norsk byg-dedans og pardans i tretakt. Ved å la springaren møte en fløytelåt fra Sør-Rhodesia i Afrika, skapes noe helt nytt. I dette møtet oppstår en gi-og-ta-relasjon, der resultatet er at begge berikes. Vi opp-lever en musikalsk symbiose som muligens aldri før har vært å høre i et kirkerom.

A N D E R S E I D S T E N D A H L

N Ø R I N G E N

Saxophone and organ sound good together and com-plement each other well, yet little music has been writ-ten for this instrumental combination. For this reason, we are always looking for music that works well and often it is music written for instruments other than our own. Part of the effort of finding good music involves getting accomplished composers and arrangers to write for us. This recording is the concrete result of a concert tour we undertook in Slovakia during some hectic days in the summer of 2017. It features a broad range of music, and the quality, we feel, merits being presented on this album. In addition to the rehearsed repertoire, Bjørn Luksengård (b. 1956), church organ-ist in Sande, Vestfold, sent us his arrangements and compositions during the tour. To some extent we de-veloped the repertoire between the concerts and also tried out some of the music in concert situations. Not long after returning to Norway, we met for several in-tense days of recording in Strømsø Church in Dram-men. It is one of Norway’s largest wooden churches and acquired its Mühleisen organ with 31 stops in 2011. The melodious organ and the church’s good acoustics gave us the conditions we were looking for.

A common theme on this recording is tradi-tional music, and we begin in Telemark with an ar-rangement by Kåre Nordstoga (b. 1954) of “Gammel-Sjugurmarsjen”. In addition to being cathedral organ-ist in Oslo and a concert organist of international stat-ure, Nordstoga, himself from Telemark, performs * Feleverkene

[ “ N Ø R I N G E N ” I S T H E N A M E O F A W E L L - K N O W N G A N G A R , A N O R W E G I A N

T R A D I T I O N A L D A N C E . I T W A S E S P E C I A L L Y P O P U L A R I N V E S T L A N D E T ,

T H E R E G I O N A L O N G T H E A T L A N T I C C O A S T O F S O U T H E R N N O R W A Y .

T H E D A N C E T U N E W A S P L A Y E D T H E M O R N I N G A F T E R T H E W E D D I N G ,

W H E N T H E G U E S T S W E R E S E R V E D F O O D A N D D R I N K , O F T E N A F T E R

H AV I N G D A N C E D A L L N I G H T. T H E W O R D M E A N S N O U R I S H M E N T (F O O D) . ] *

and is an expert on Norwegian traditional music. The arrangement played here was written for the wedding of Crown Prince Haakon and Crown Princess Mette Marit in Oslo Cathedral in 2001.

Track 2 features one of Bjørn Luksengård’s tradi-tional music arrangements written especially for us. In “Kom hjerte, sjung en aftensang” the events of the day are sorted out before the night’s repose.

Maria Theresia Paradis’s (1866–1925) best known composition is “Sicilienne in E-flat major” for violin and piano. Indeed, there are numerous indications that the “discoverer” of the piece, violinist Samuel Dush-kin (1891–1976), is the actual composer. No matter what its origin, the piece is a little gem that deserves the attention posterity has paid it. A sicillienne is a quiet piece of music of pastorale character and dotted rhythms. Paradis’s “Sicilienne” follows this pattern and is superbly suited to our instrumental combination, though written for violin and piano.

The immense life work of Johann Sebastian Bach (1685–1750) also includes chamber music for the instrumentations of the day. His music for flute was written between 1720 and 1741, a time when the re-corder gradually was being replaced with the forerun-ner of the modern transverse flute. Here, too, there are some doubts regarding the origin of the piece. Two independent sources, Bach’s own son, Carl Philipp Emanuel (1714–1788), and Johann Sebastian’s last pu-pil, Christian Friedrich Penzel (1737–1801), have both named Johann Sebastian Bach as composer. But the resemblances between this sonata and the flute so-nata in E-flat major by Johann Joachim Quantz (1697–1773) are striking and give rise to speculation whether

bination for which this piece has not been arranged, we think saxophone and organ work extremely well for this music.

The works of Nils Lindberg (b. 1933), who comes from a musical family in Dalarna, bear the influence of the traditional music of his home district. Lindberg is also known for compositions inspired by jazz, and it is indeed the combination jazz and traditional music that we find in his “Visa efter Torn Erik”. Originally written for saxophone (clarinet) and organ, the piece vividly confirms that music in itself is genre-crossing. This is Swedish traditional music with a classical and jazz-inspired tonal language, written for a Belgian wind in-strument, and the main church instrument.

Sergei Rachmaninoff (1873–1943) grew up in a musical family and exhibited his extraordinary gifts as pianist and composer at an early age. He was not only a celebrated composer, but known as well throughout the world as a brilliant pianist. He wrote “Vocalise” for soprano Antonina Nezhdanova in 1915, and it was published in a collection of 14 songs. A vo-calise is a melody sung on one or more vowels. It has no words, no text. A glance at the list of published arrangements of Rachmaninoff’s “Vocalise” reveals that it sounds good with a large number of instru-mental combinations.

Luksengård’s arrangement of the melody “Noël Nouvelet” provides us with a total of six different en-counters with the fifteenth-century French folk tune. This arrangement is originally for solo organ, but Luksengård revised it for us in connection with our recording. The melody, based on the Dorian church mode, has inspired a number of composers over the

Bach’s sonata is simply a variant and something of a musical paraphrase of the Quantz sonata.

In “Nøringen” we encounter again the musical expression of arranger Bjørn Luksengård, with a folk tune that conveys feelings of longing. The text and the pensive melody communicate ill-fated love: “I see you, I see you, yet cannot come to you. But had I oars and a sturdy boat, so would I hasten thither.”

In recent years, “Brureslått fra Øre” has become a favourite bridal march in church wedding ceremo-nies, and most of those who attend church weddings in Norway will become acquainted with it at one time or another. The version we play, arranged by Henning Sommerro (b. 1952), works well for most solo instru-ments with organ accompaniment.

Erik Satie (1866–1925) has a special place in mu-sic history. He saw himself as breaking with the ro-mantic ideals of his time. Phonometrician was a term he used in reference to himself and his work as an artist. The word can mean “someone who measures sound”. Among the ca. 200 piano works he wrote, we find three “Gymnopédies”, written in 1888. The word gymnopaedia appears in a poem from the same time and describes a dance from ancient Greece.

French composer, pianist and organist Gabriel Fauré (1759–1824) is regarded as one of the most im-portant composers in France in the period between romanticism and modernism. “Sicilienne”, written in 1893, was originally an orchestral work composed for a theatre production. Fauré arranged the piece a few years later for cello and piano. Alongside his “Req-uiem”, “Sicilienne” is one of Fauré’s most performed works. Though there is hardly an instrumental com-

years. In the Norwegian Hymnal from 2013 we find it under the title “Kornet har sin vila”. In Luksengård’s own words: “ ‘Kornet har sin vila’ is a homage to life and to the processes of life — from the seed that is laid in the earth and then dies germinating new life, to all life processes, large and small, which are milled by this life cycle. When all is said and done, this is a hom-age to the Man from Nazareth — Jesus.”

Johann Sebastian Bach’s “Air” is possibly his most performed single piece. We find it in the Orches-tral Suite No. 3, and there the movement is for string players only. Today we can hear “Air” on many occa-sions, performed by every imaginable instrument and instrumental combination. Neither does one have to search very long to find references to the piece in pop music. Most often it is the bass line that has inspired musicians of different genres to create their own mu-sical expression based on “Air”.

We end the album with yet another of Bjørn Luksengård’s arrangements, this time a springar from Hallingdal, “Sjugurd i peise”. A springar is a traditional Norwegian couple dance in triple metre. Something entirely new is created here by letting the springar merge with a flute melody from Southern Rhodesia. The give-and-take relationship that results enhances both. We experience a musical symbiosis possibly never before heard in a church setting.

A N D E R S E I D S T E N D A H L

V E G A R D L A N D A A S

S A K S O F O N Vegard Landaas (født 1973) avla diplomeksamen ved Norges musikkhøgskole i 2000, som den første med saksofon som hovedinstrument, etter studier med Ha-rald Bergersen.

Landaas har høstet strålende kritikker for sine solokonserter. På repertoaret har han flere solo- og kammerkonserter med verker fra standardlitteraturen og en særlig vekt på musikk av nålevende komponis-ter. Komponister som Jon Balke, Olav Berg, Therese Birkelund Ulvo, Håvard Caspersen, Roy Hellvin, Risto Holopeinen, Vidar Johansen, Bjørn Kruse, Mauritz Løvgren, Yngve Slettholm, Jens Wendelboe og Øivind Westby har tilegnet ham komposisjoner.

Han har vært solist med både orkestre, kor og korps, og har ved flere anledninger spilt i alle lan-dets orkestre, som Oslo Filharmoniske Orkester, Den Norske Opera og Balletts orkester, Kringkastingsor-kestret, Oslo Sinfonietta og BIT20 Ensemble. I 2004 spilte han sammen med Oslo Filharmoniske Orkester inn saksofonkonserten «Nettene finnes» på Aurora. Verket er komponert av Yngve Slettholm og tilegnet Vegard Landaas, som urfremførte verket våren 2000 sammen med Kringkastingsorkestret. Høsten 2010 urfremførte han som medlem i NoXaS saksofonkvar-tett «Tuba mirum» av Olav Anton Thommessen med Oslo Filharmoniske Orkester.

Landaas har tidligere deltatt på utgivelsene «Chamber music for Saxophone and Percussion» (LWC1017) med musikk av Yngve Slettholm og «The Golden Hindemith» (LWC1005). Sammen med or-ganist Anders Eidsten Dahl har han gitt ut «Aria» (LWC1046). I tillegg har Landaas vært produsent av en rekke plateinnspillinger med klassiske artister.

A N D E R S E I D S T E N D A H L

O R G E L Anders Eidsten Dahl (født 1976) er utdannet kan-tor ved Norges musikkhøgskole i 1999 med Terje Winge som lærer. Etter studier med Kåre Nordstoga avla han i 2001 diplomeksamen i solistisk orgelspill samme sted. I 2003 avsluttet han to års studier med Hans Fagius i solistklassen ved Det Kgl. Danske Mu-sikkonservatorium i København med debutkonserter i København og Oslo.

Anders Eidsten Dahl er ettertraktet som or-gelsolist, kammermusiker og cembalist. I 2003 ble han tildelt Ticon musikkstipend. Han har kvalifisert seg til flere internasjonale orgelkonkurranser, og i juli 2002 var han finalist i «2. Internationaler Orgelwett-bewerb» i Erfurt, Tyskland.

Dahls repertoar spenner fra barokken fram til vår egen tid, med hovedvekt på J. S. Bach og musikk fra den romantiske orgeltradisjonen. Siden 2001 har Anders Eidsten Dahl vært ansatt som kantor i Bra-gernes kirke i Drammen, der han i tillegg til å akkom-pagnere kirkens kor har det kunstneriske og admi-nistrative ansvaret for orgelkonsertseriene i kirken. Han har tidligere gitt ut sju CD-er på LAWO Classics: «Inspired by Bach» (LWC1007), «Johannes Brahms Organ Works» (LWC1023), «Aria» (LWC1046), med saksofonist Vegard Landaas, «Hymnus» (LWC1050), «Elementa Pro Organo» (LWC1078), «Mendelssohn and the Organ Sonata» (LWC1108) og «Battleground» (LWC1128) med trombonist Marius Hesby.

V E G A R D L A N D A A S

S A X O P H O N E Vegard Landaas (born 1973) received his diploma in 2000 from the Norwegian Academy of Music, where he studied with Harald Bergersen and was the first stu-dent with saxophone as principal instrument.

Landaas has received sparkling reviews for his solo concertos. His repertoire features a number of solo and chamber concertos with works from the standard litera-ture and a special emphasis on music of contemporary composers. Among those who have dedicated compo-sitions to him are Jon Balke, Olav Berg, Therese Birke-lund Ulvo, Håvard Caspersen, Roy Hellvin, Risto Holo-peinen, Vidar Johansen, Bjørn Kruse, Mauritz Løvgren, Yngve Slettholm, Jens Wendelboe, and Øivind Westby.

Landaas has been a soloist with various orchestras, choirs, and bands. The many major ensembles through-out the country with which he has performed include the Oslo Philharmonic, the Orchestra of the Norwegian Opera & Ballet, the Norwegian Radio Orchestra, the Oslo Sinfonietta, and the BIT 20 Ensemble (Bergen Ensemble for Contemporary Music). In August, 2004 Landaas recorded the saxophone concerto “The Nights Exist” with the Oslo Philharmonic Orchestra (Aurora Records). The piece was composed by Yngve Slettholm and dedicated to Landaas, who premiered the work with the Norwegian Radio Orchestra in the spring of 2000. As a member of NoXaS Saxophone Quartet, he pre-miered Olav Anton Thommessen’s “Tuba mirum” with the Oslo Philharmonic Orchestra in the autumn of 2010. Landaas has previously participated on the record-ings “Yngve Slettholm Chamber Music for Saxophone and Percussion” (LWC1017) and “The Golden Hindemith” (LWC1005). With organist Anders Eidsten Dahl he has previously released “Aria” (LWC1046). Landaas has also produced numerous recordings for classical artists.

A N D E R S E I D S T E N D A H L

O R G A N Anders Eidsten Dahl (born 1976) studied with Terje Winge at the Norwegian Academy of Music, where he received a degree in church music in 1999. Fol-lowing his studies with Kåre Nordstoga, he received his diploma in solo organ performance from the same institution in 2001. In 2003 he completed two years of study with Hans Fagius at the Royal Danish Acad-emy of Music in Copenhagen, where he specialized in solo performance and gave debut concerts in Co-penhagen and Oslo.

Anders Eidsten Dahl is much in demand as or-gan soloist, chamber musician, and harpsichordist. In 2003 he was awarded the Ticon music scholarship. He has qualified for a number of major international organ competitions, and in 2002 he was finalist in the “Second International Organ Competition” in Erfurt, Germany.

Dahl’s repertoire spans from the Baroque to the music of today, with emphasis on J. S. Bach and organ music from the Romantic period. Since 2001 Anders Eidsten Dahl has served as cantor of Bragernes Church in Drammen, where, in addition to accompanying the church choir, he has been ar-tistic and administrative director of the church’s organ concert series. He has released seven earlier recordings on the LAWO Classics label: "Inspired by Bach" (LWC1007), "Johannes Brahms Organ Works" (LWC1023), "Aria" (LWC1046), with saxophonist Ve-gard Landaas, "Hymnus" (LWC1050), "Elementa Pro Organo" (LWC1078), "Mendelssohn and the Organ Sonata" (LWC1108) and «Battleground» (LWC1128) with trombonist Marius Hesby.

R ECO R D E D I N S TR Ø M S Ø C H U RC H , D R A M M E N , 9 –1 0 AU G U S T 2017PRO D U C E R : V EG A R D L A N DA A S | BA L A N C E E N G I N E E R : TH OM A S WO LD E N E D ITI N G : V EG A R D L A N DA A S | M A S TE R I N G : TH OM A S WO LD E NB O O K LE T N OTE S : A N D E R S E I DS TE N DA H L | E N G LI S H TR A N S L ATI O N : J I M S KU R DA LLB O O K LE T E D ITO R : H EG E WO LLE N G | COV E R D E S I G N : A N E T TE L’ O R A N G E / B LU N D E R B U S S COV E R A N D B O O K L E T PH OTOS : P E X E L S .C O M C C L I C E N C E | A R TI S T PH OTO (DA H L ) : E L I N E I K E WO R R E N A R TI S T PH OTO (L A N DA A S ) : A N N A–J U L I A G R A N B E R G / B L U N D E R B U S SO R G A N P H O TO : H A R A L D DA H L

TH I S R ECO R D I N G H A S B E E N M A D E P OS S I B LE W ITH S U PP O R T FROM :O RG E LBAU MÜ H LE I S E N G M B H

H E A R TFE LT TH A N K S TO S TR Ø M S Ø CO N G R EG ATI O N FO R TH E I R H OS PITA LIT Y

LW C 1159p 2018 L AW O | c 2018 L AW O C L A S S I C SW W W. L AW O . N O

H AU P T W E R K I C- G ’ ’ ’B O U R D O N 16’P R I N C I PA L 8 ’G A M B A 8 ’ F L Ö T E 8 ’O K TAV 4’S P I T Z F L ÖT E 4’Q U I N T 2 2/3 ’O K TAV 2 ’C O R N E T T 5 F. A B A° 8 ’M I X T U R 4 -5 F. 2T R O M P E T E 8 ’

T R E M U L A N T

S C H W E L LW E R K I I C- G ’ ’ ’G E I G E N P R I N C I PA L 8 ’S A L I C I O N A L 8 ’B O U R D O N 8 ’VO I X C É L E S T E 8 ’F U G A R A 4’F L Ö T E 4’O C TAV I N 2 ’N A Z A R D 2 2/3 ’T I E R C E 1 3/5’O B O E 8 ’T R O M P E T T E H A R M . 8 ’C L A I R O N 4’

T R E M U L A N T

P E DA L C- F ’V I O L O N 16’S U B B A S S 16’O C TAV B A S S 8 ’V I O L O N C E L L 8 ’G E DAC K T F O R T F. S U B B . 16’ 8 ’O C TAV E F O R T F. O C TAV B . 8 ’ 4’P O S AU N E 16’T R O M P E T E F O R T F. P O S . 16’ 8 ’

M E C H A N I S C H E KO P P E L NI I/ I , I /P, I I /P, I I /P 4’, I I / I I 16’D UA L E R E G I S T E R T R A K T U R M I T S E T Z E R A N L AG E

O RG E LBAU MÜ H LE I S E N G M B H S T R Ø M S Ø K I R K E , D R A M M E N31 / I I B AU J A H R 2011

T U N I N G : G L E I C H S C H W E B E N D (E Q UA L T E M P E R A M E N T ) 4 40 H Z 18 ° C .

01 . G A M M E L-S J U G U R M A R S J E N | 03 :26 T R AD. / A R R.: K Å R E N O R D S TO G A (* 195 4)

02 . KO M H J E R T E , S J U N G E N A F T E N S A N G | 0 4: 42 T R AD. / A R R.: B J Ø R N LU K S E N G Å R D (* 195 6)

03 . S I C I L I E N N E | 03 :12 M A R I A T H E R E S I A PA R A D I S (17 59–1824)

S O N ATA I N E - F L AT M A J O R , B W V 1 031 J O H A N N S E B A S T I A N B A C H (16 85–17 50)

0 4 . I . A L L E G R O M O D E R ATO | 03:5105 . I I . S I C I L I A N O | 02:230 6 . I I I . A L L E G R O | 03:33

07. N Ø R I N G E N | 0 4: 52 T R AD. / A R R.: B J Ø R N LU K S E N G Å R D (* 195 6)

08 . B R U R E S L ÅT T F R A Ø R E | 02 : 0 0 T R AD. / A R R.: H E N N I N G S O M M E R R O (* 1952)

09. G YM N O P É D I E N O . 1 | 03 :29 E R I K S AT I E (186 6–1925)

1 0 . S I C I L I E N N E | 03 :29 G A B R I E L FA U R É (18 45–1924)

11 . V I S A E F T E R TO R N E R I K | 05 :2 1 N I L S L I N D B E R G (* 1933)

12 . VO C A L I S E | 05 :11 S E R G E I R A C H M A N I N O F F (187 3–1943)

13 . KO R N E T H A R S I N V I L A | 08: 0 4 T R AD. / A R R.: B J Ø R N LU K S E N G Å R D (* 195 6)

14 . A I R | 03 : 0 4 J O H A N N S E B A S T I A N B A C H (16 85–17 50)

15 . A F R I K A N S K S P R I N G A R | 02 :24 T R AD. / A R R.: B J Ø R N LU K S E N G Å R D (* 195 6)

NØRINGEN

–