Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Program
10.00 Velkommen og innledningv. styreleder og møteleder Kolbjørn Almlid, Helse Midt-Norge RHF
10.10 Stortingets behandling av samhandlingsreformenv. stortingsrepresentant og komitemedlem Jorodd Asphjell
10.20 Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med samhandlingsreformenv. prosjektdirektør Tor Åm, samhandlingsavd. i Helse- og omsorgsdepartementet
10.30 Strategi 2020 i Helse Midt-Norgev. administrerende diretør Gunnar Bovim, Helse Midt-Norge RHFog direktør for samhandling, Daniel Haga, Helse Midt-Norge RHF- Spørsmål og diskusjon i plenum
12.30 Lunch(Media henstilles om å gjøre avtaler om separat-intervjuer i løpet av lunch-pausen)
13.15 Programmet fortsetter…
14.50 Avsluttende kommentarv. styreleder og møteleder Kolbjørn Almlid, Helse Midt-Norge RHF
15.00 SLUTT
Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge
Seminar12. februar 2010
Administrerende direktør Gunnar Bovim
og
Direktør for samhandling Daniel Haga
Disposisjon
Hovedutfordringer
Om strategiprosessen
Verdigrunnlaget vårt
Aktiviteten
Behov for omstilling
Økonomisk bærekraft
Struktur og nivåer
Bemanning og kompetanse
Hovedutfordringer mot 2020
• Befolkningens sammensetning og behov endres
• Tydeligere krav til dokumentert kvalitet
• Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor
• Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten
Personellutfordringen
I dag går
hver 6. elevfra ungdomsskolen inn i helse- og omsorgsarbeid
Med samme nivå påtjenestetilbudet, vil vi i 2025 ha behov for at
hver 4. elev fra ungdomsskolen blir helse-og sosialarbeider
…. og i 2035 må
hver 3. elevvelge h/s utdanning….
Hvordan er strategi-prosessen lagt opp?
Drøfting og utredning• Styreseminar og Namsos-vedtaket i RHF-styret, oktober 2009• Vedtak om prosjektorganisering og prosess, november 2009• Åpne tematiske drøftinger i RHF-styremøtene og andre arenaer
Høring• Høringsdokument vedtas av RHF-styret, mars 2010• Høring av helseforetak inkl. drøfting med HF-tillitsvalgte• Høring av kommuner, brukerorganisasjoner m.v., frist 20. mai 2010
Beslutning og gjennomføring• Drøfting av endelig forslag til strategi med regionalt tillitsvalgte• Høringssvar drøftes og framlegges for RHF-styret 3. juni• Strategi 2020 vedtas av RHF-styret 24. juni juni• Iverksetting av vedtatt strategi – innarbeides i langtidsplan 2011-2016 • Samhandlingsreform planlagt iverksatt 2012
Drøftings- og utredningsfaseStyringsgruppe for Helse Midt-Norge 2020:
Direktørmøtet utvidet med reg. tillitsvalgte og reg. brukerutvalg
Utredning, presentasjoner og tematisk drøfting i • RHF-styret (åpne styremøter) (nov.-09, des.-09, jan.-10 og feb.-10) NY: 22. februar• HF-styrene (åpne styremøter) (nov.-09, des.-09, jan.-10 og feb.-10)
+ HF-vise strategidrøftinger i HF-styrene (åpne styremøter)
• Regionalt brukerutvalg+ Regional konferanse for alle brukerutvalgene
• KS-referansegruppe (regionalt sammensatt)• Tillitsvalgte – regionalt AU og KU• Fagdirektører fra HF’ene• De regionale fagnettverkene (15 stk.)
Andre møtearenaerMøter med ledere og ansatte i foretaksgruppen Kontakt mot nasjonale, regionale og lokale politiske nivåerPasientombud, helsetilsyn m.v.
Disposisjon
Hovedutfordringer
Om strategiprosessen
Verdigrunnlaget vårt
Aktiviteten
Behov for omstilling
Økonomisk bærekraft
Struktur og nivåer
Bemanning og kompetanse
Respekt
pasient og pårørende
medarbeidereog samarbeidspartnere
beslutninger, samfunnets prioritering og tildelte rammer
Kvalitet
OrganisasjonskvalitetFaglig kvalitet Pasientopplevd kvalitet
Hvilke resultatmål setter vi oss?Hvilke indikatorer bruker vi for å måle kvalitet?
Reparere eller forebygge?
Trygghet
Opplevd kvalitet Forutsigbarhet Medvirkning, påvirkning og kommunikasjon (åpenhet)
Omdømme
Vissheten om at jeg fVissheten om at jeg fåår den hjelp jeg trengerr den hjelp jeg trenger-- nnåår jeg trenger den.r jeg trenger den.
Disposisjon
Hovedutfordringer
Om strategiprosessen
Verdigrunnlaget vårt
Aktiviteten
Behov for omstilling
Økonomisk bærekraft
Struktur og nivåer
Bemanning og kompetanse
Mange får behandling hos oss..
2008:
• 840.000 polikliniske konsultasjoner (soma/psyk/rus)
• 76.000 dagbehandlinger
• 119.000 døgnopphold
Behov for omfordeling og prioritering
Kostnader per innbygger 2008Prosent av landsgjennomsnitt
100
88
104
117
10395
89
112112
88
68
105
0
20
40
60
80
100
120
140
Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord
SomatikkPsykisk helsevernRus
Kilde SAMDATA
Psykisk helsevern er modernisert
Asylet Psykiatrisksykehus
DPS /poliklinikker
Ambulanteteam
Lokale psykiatriskeavdelinger
Alle
pas
ient
erM
ed re
tt til
hel
sehj
elp
Somatisk behandling Psykisk helsevern, voksne Psykisk helsevern, barn og unge
Kilde: Norsk Pasientregister
Utvikling
Vi har for lange ventetider
Ventetidene - faller for innleggelse – øker for dagbehandling og poliklinikk
Periode 1.ter. 2003 - nov. 2009 (behandlede pasienter)
Helse Midt-Norge
Helse Nord-Trøndelag
204166
* Oppdatert md tall per utg. 2009
Helse Sunnmøre
Antall behandlede pasienter – fordelt på omsorgsnivåendring 2002-2008
Liggetidene reduseres, men er ulikeDøgnopphold
Økonomisk bærekraft
Vårt økonomiske resultat
er en forutsetning
for å kunne gjennomføre
planlagte investeringer
Det er krevende å gjennomføre vedtatte investeringer
Ny barneavdeling Ålesund
Nye Molde sjukehus
Nytt universitetssykehus i Trondheim
Nybygg psykisk helsevern Namsos
Noen ord om akutt-tilbudene
En diskusjon om omfanget av akutt-tilbudet kan ikke løsrives fra diskusjonen om det elektive tilbudet
Gevinsten ved høy beredskap (vente på at noen blir syke) måavveies mot gevinsten ved å aktivt behandle flere pasienter
Avveiningene er kompliserte og trenger grundig drøfting
Trygghet ved akutt sykdom- Hvilken akuttberedskap krever det?
• Akuttberedskap utenfor sykehus– De prehospitale tjenestene
• Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008
• Modeller for akuttberedskap i sykehus
• Alternativer for institusjonsstruktur i Helse Midt-Norge
Over 115 kjøretøy,
båter, helikoptre
og fly
fordelt påover
60 stasjoner
Hva har skjedd med akutt-tilbudet?
Langt bedre bilambulansetilbud• Betydelig økt faglig kvalitet
2-mannsbetjenete bilerFagarbeiderutdanningEtterutdanning, kurs, sertifiseringBehandlingen kan starte i ambulansen –Ambulansearbeiderne er opplært til å gi en rekke medikamenter
• Bedre medisinskteknisk utstyrHjertestarter og overvåkningsutstyr i alle bilerKan ta, og sende EKG til sykehus for tolkning
• Langt bedre tilgjengelighet – kortere responstidDe fleste har vakt på baseAMK har ”kart og flåtestyring” som gjør at de umiddelbart kan se, og tilkalle nærmeste ressurs
Hva har skjedd med akutt-tilbudet?
Vi har en Luftambulansetjeneste i verdenstoppen
• Antall iverksatte oppdrag med ambulansehelikopter i 2008:Ålesund 620 Trondheim 880 Ørland 350 Oppdragsmengde har økt over 50% på 8 år
• Antall iverksatte oppdrag med ambulansefly 2008Ålesund 1450Oppdragsmengde økt ca.25% på 8 år
Både ambulansefly og helikopter har anestesilege og redningsmann om bord. I Ålesund-helikopteret er det i tillegg med spesialsykepleier.
Kravene til HVOR en skal behandles er endret
• Beslutningen om HVOR den beste behandlingen kan gis, tas i økende grad i samarbeid mellom ambulanse, lokal lege og AMK
Mange hjerteinfarkt-pasienter skal behandles på St. Olav
De største og mest kompliserte skadene skal også til St. Olav
Større skader skal til akuttsykehus med både bløtkirurgisk og ortopedisk kompetanse
• Det er den akutte tilstanden som avgjør hvor du skal behandles, ikke hvor du geografisk befinner deg akkurat nå
Trygghet ved akutt sykdom- Hvilken akuttberedskap krever det?
• Akuttberedskap utenfor sykehus
– De prehospitale tjenestene
• Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008
• Modeller for akuttberedskap i sykehus
Oversikt antall ø-hjelp innleggelser pr fagområde og tid på døgnet –Alle spesialiteter
Medisin utgjør ca. 50% av alle ø-hjelpsinnleggelser
Kirurgi og ortopedi utgjør tilsamen i underkant av 30% av ø-hjelpsinnleggelsene
Ca. 85% av ø-hjelpsinnleggelsene forekommer i løpet av dag/kveld
Ca. 15% av ø-hjelpsinnleggelser forekommer på natt
Kommentarer
Oversikt over alle ø-hjelpsinnleggelser fordelt gjennom døgnet
Betydelig vekst antall i ø-hjelps-innleggelser på morgen med en topp på ettermiddagen mellom 14-15
Noe variasjon i innleggelsesmønster mellom spesialitetene
Kommentarer
Dagtid
Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser
Oversikt antall ø-hjelp innleggelser pr døgn fordelt dag, kveld og natt - Ortopedi
Stor variasjon i ø-hjelps innleggelser mellom sykehusene
Ved flere av sykehusene er det få ø-hjelp innleggelser på natt
Alle sykehusene mindre enn en innleggelse pr døgn på natt
Kirurgi Volda er inkl. ortopedi
Kommentarer
Oversikt over antall ø-hjelpsoperasjoner pr døgn innen kirurgi, ortopedi og gyn/føde fordelt gjennom døgnet
Ca. 38 ø-hjelpsoperasjoner i døgnet i gjennomsnitt
Ca. 6 ø-hjelpsoperasjoner på natt – ved flere av sykehusene er det mindre enn en operasjon på natt
Ca. 50% av operasjonene skjer på dag (08:00-16:00)
Ca. 35% av operasjonene skjer påettermiddag/kveld (16:00-00:00)
Ca. 15% av operasjonene skjer på natt (00:00-08:00)
Ca. 24% av operasjonene skjer i helgene
Kommentarer
Kilde: OpReg 2008 (operasjoner med hastegrad 1-3)
Fødetilbudet binder store ressurser
Eks :
En moderne fødeavdeling krever:- vaktteam for jordmor- vaktteam gynekolog- vaktteam for anestesilege- vaktteam for anestesisykepleier- vaktteam operasjonssykepleier- vaktteam for billeddiagnostikk- vaktteam for laboratoriefag
I dag har HMN 7 fødeavdelinger og 1 fødeklinikk .
• Halvparten av alle ø-hjelpsinnleggelser forekommer påmedisinske avdelinger.Kirurgi og ortopedi utgjør samlet i underkant av 30% av ø-hjelpsinnleggelsene
• Nær 50% av alle ø-hjelpsinnleggelser er på dagtid (08-16)
• For de mindre sykehusene er gjennomsnittlig antall ø-hjelpsinnleggelser pr døgn relativt beskjedent (5-7 pr døgn)
• Ca. 50% av alle ø-hjelpsoperasjoner gjennomføres på dagtid
Oppsummert
Trygghet ved akutt sykdom- Hvilken akuttberedskap krever det?
• Akuttberedskap utenfor sykehus
– De prehospitale tjenestene
• Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008
• Modeller for akuttberedskap i sykehus
Mindre vaktarbeid – mer pasientbehandling?
• Mange vaktordninger opprettholdes ved unntak fra vernebestemmelsene
• Ca 1/3 av all legelønn går med til å finansiere vakt og tillegg som følger av vakter.
• Må vente krav om seksdelte vaktordninger for leger.
Kompetanse som mangelvare
Kompetanse som mangelvare
Med begrenset tilgang på personell,
og behov for redusert vaktbelastning,
er det grunn til å se på om vi kan
organisere vaktberedskapen
på en bedre måte
Modeller for akuttberedskap
Beskrivelse Innhold Fødetilbud Merknad
1 Traume-sykehus
Døgnberedskap ide fleste spesialiteter inklusiv thorax-og nevrokirurgi
Fødeklinikk Traumerapporten definerer kravene. Kun St. Olavs tilfredsstiller disse kravene.
2 Akuttsykehus Døgnberedskap i indremedisin, ortopedi og bløtdels-kirurgi
Fødeavdeling Som regel finnes det også døgnvakt i en del andre kliniske spesialiteter
3 Lokalsykehus med delt kir. beredskap
Døgnberedskap i indremedisin + en av hovedspesialitetene i kirurgi, dvs. enten bløtdels-kir. eller ortopedi
Fødeavdeling eller fødestue
Fordi den kir. beredskapen krever op.team og anestesi, vil det være lite økonomisk å spare på å endre fødetilbudet. Det blir derfor et faglig spørsmål alene.
Modeller for akuttberedskap
Beskrivelse Innhold Fødetilbud Merknad
4 Lokalsykehus med FAM
Dette sykehuset har døgnberedskap i indremedisin + felles akuttmottak (FAM) med kommunen.Kan ha elektiv kir./dagkir.
FødestueFødeavdeling?
Ikke kirurgisk døgnberedskap for eksterne pasienter.Kan være behov for anestesiberedskap.En fødeavdeling vil båndlegge en betydelig beredskap, se neste bilde.
5 Observasjons-senger i DMS
Legevakten, evt. egne tilsatte leger er ansvarlig for døgnberedskapen.Dvs. ingen spesialisert døgnberedskap
Fødestue Eks.: Fosen DMS
Enklere medisinske tilstander der situasjonen kan avklares ved tilgjengelige tilleggsundersøkelser og evt. videokonferanse med spesialist.
Ressursbehov ved to ulike modeller
BASISFUNKSJON
TILLEGG FORELEKTIV DRIFT 5-DAGERS POST
TILLEGG 24 TIMERSDØGNBEREDSKAP
Ressursbruk – per uke per sykehus
ved døgnberedskap kirurgi, ortopedi og gyn/føde
Leger:
150 timer
Sykepleiere/hjelpepleiere:
450 timer
530 timer
Ramme for tema Institusjonsstruktur
• Den diskusjonen det legges opp til bygger på de temamessige diskusjonene vi har hatt til nå
– Helsetjenesten i et samfunnsperspektiv– Nødvendig prioritering av psykiatri/rus– Trygghet ved akutt sykdom – Modeller for akuttberedskap– Tilgangen på kompetanse
• Det foregår strategiprosesser i flere av våre helseforetak. Disse er med å belyse utfordringene i det enkelte foretak, men prosessene vil sammenfalle med behandlingen av den regionale strategien.
• I Helse Nordmøre og Romsdal er det satt i gang et eget strategiarbeid gjennom et prosjektoppdrag til SINTEF helse. Det vil foreligge sluttrapport innen utgangen av februar, og konklusjonen/anbefalingen vil derfor være kjent når styret behandler høringsutkastet til Strategi 2020 4. mars 2010.
Alternative modeller
I presentasjonen som følger har vi forsøkt å belyse alternative modeller i forhold til dagens struktur
Alle modellene som presenteres vil etter vår vurdering gi befolkningen et fullt forsvarlig tjenestetilbud. Dette bekreftes også av fagsjefene i Helse Midt-Norge
Det arbeides med tilsvarende modeller i andre regioner
HMN Psyk Rus
ppdatert 02.02
Somatikk
HSM HNR StO HNT
Somatikk
Kolvereid
Namsos
RørosSande
Volda
Vegsund Sjøholt
Ålesund
Kristiansund
HjelsetMolde
HalsaTiller
Haltdalen
Orkanger
Stjørdal
Levanger
Helse Midt-Norge
Høylandet
Trondheim
Ørland
Oppdal
Steinkjer
HSM HNR StO HNTHMN
akuttAkuttsykehus har minimum døgnberedskap i medisin, kirurgi, ortopedi, og gynekologi.
LokalLokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner har minimum døgnberedskap i medisin. Sykehuset kan ha fødestue / fødeavdeling
Desentraliserte spesialisthelsetjenesterTjenesten har ikke akuttfunksjoner, men kan ha observasjonssenger.
D
FS
FA
Fødestue Tjenesten kan etableres uten døgnberedskap i gynekologi
Fødeavdeling Tjenesten skal ha gynekologisk døgnberedskap
Traume Traumesykehus har døgnberedskap i alle spesialiteter som kreves ved komplekse traumer inklusive nevrokirurgi
Psyk Rus
Somatikk
Lokal
RørosSande
Volda
Sjøholt
Molde
Kolvereid
Namsos
Tiller
Stjørdal
Levanger
Sparbu
Høylandet
Steinkjer
Stjørdal
Leka
Rørvik
Haltdalen
Namsos
Levanger
Snåsa
Flatanger
Steinkjer
Grong
Meråker
Kolvereid-område
Verran
Leksvik
HSM HNR StO HNT
Osen
Roan
Sør-Trøndelag
Namskogan
Bindal (Nordland)
akutt Akuttsykehus
Lokal Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner
Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (etablerte)
D
FS
FA
Fødestue
Fødeavdeling
Traume Traumesykehus
D
Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (egnet område ihht kriterier)
akutt
D?D?D?
FS
FA
akutt
FA
LokalFS
HMN Psyk Rus
Røyrvik
Lierne
Helse Nord-Trøndelag somatikk
Somatikk
Traume
RørosSande
Volda
Molde
Kolvereid
Namsos
Tiller
Stjørdal
Levanger
Sparbu
Høylandet
Steinkjer
Haltdalen
Osen
Åfjord
Brekstad
Rissa
Sula
Frøya
Hitra
Hemne Orkanger
Støren
Melhus
Holtålen
Røros
Tydal
Selbu
Trondheim
Rennebu
Oppdal
Traume
HSM HNR StO HNT
Osen
Roan
Lokal
akutt Akuttsykehus
Lokal
Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (etablerte)
D
FS
FA
Fødestue
Fødeavdeling
Traumesykehus
D
Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (egnet område ihht kriterier)
D?D?
FS
FA
D
Røros sykehus
Tilleggs-kapasitet til Øya
Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner
HMN
D?Intermediær-enheter ??
Psyk Rus
Rindal
St. Olavs Hospital, somatikk
Somatikk
RørosSande
Volda
Molde
Kolvereid
Namsos
Tiller
Stjørdal
Levanger
Sparbu
Høylandet
Steinkjer
Haltdalen
Smøla
Aure
Aukra
Fræna Averøy
Surnadal Tingvoll
Nesset
Rindal
Halsa
Gjemnes
Åndalsnes
Molde
Kristiansund
Sandøy
Sunndalsøra
HSM HNR StO HNT
Traume
Lokal
akutt Akuttsykehus
Lokal
Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (etablerte)
D
FS
FA
Fødestue
Fødeavdeling
Traumesykehus
Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (egnet område ihht kriterier)
D?D?
FA
Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner
akutt
akutt
Lokal
FA
HMN Psyk Rus
Åndalsnes(Rauma kommune: HNR)
Vestnes
Helse Nordmøre og Romsdal, somatikk
Somatikk
RørosSande
Volda
Molde
Kolvereid
Namsos
Tiller
Stjørdal
Levanger
Sparbu
Høylandet
Steinkjer
HaltdalenÅlesund
Vanylven
Sande
Herøy
Hareid
Haram
Giske
Geiranger
Ørskog
Volda
HSM HNR StO HNT Psyk
Sykkylven
Stranda
Nordal
Traume
Lokal
akutt Akuttsykehus
Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (etablerte)
D
FS
FA
Fødestue
Fødeavdeling
Traumesykehus
Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (egnet område ihht kriterier)
D?
Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner
HMN Rus
Åndalsnes(Rauma kommune) Vestnes
(Vestnes kommune)
Lokal
akutt
FA
Helse Nordmøre og Romsdal HF
Helse Sunnmøre, somatikk
Hva skjer nå?
• St.møte 22. februar: Ekstramøte for å diskutere skisse til høringsutkast av Strategi 2020
• St.møte 4. mars: Vedtak om høringsutkast, som sendes påhøring til kommuner, brukerorganisasjoner med mer. Høringsfrist 20. mai 2010
• St.møte 3. juni: Gjennomgang/drøfting av høringssvar
• St.møte 24. juni: Vedtak
Vi har vært gjennom noen momenter knyttet til
Hovedutfordringer
Om strategiprosessen
Verdigrunnlaget vårt
Aktiviteten
Behov for omstilling
Økonomisk bærekraft
Struktur og nivåer
Bemanning og kompetanse
Fem strategiske mål
• Styrket innsats for de store pasientgruppene
• Kunnskapsbasert pasientbehandling
• Organisering som gir gode pasientforløp
• Rett kompetanse på rett sted til rett tid
• Riktig prioritering