Verdens beste sjømatnæringGeir Ove Ystmarkdirektør industri, FHL

FHL mener:To perspektiver - én sjømatpolitikk

MATTILFØRSEL

Norges rolle som tilførselsland av sjømat til en verden som mangler sjømat ift det helsemessige behovet for fisk

VERDISKAPING

Fiskeriressursene og kysten som grunnlag for økonomisk vekst, velferd, arbeid og bosetting i Norge

Source: UN 2004 projections

Vi blir flere!

I dag: 7 mrd.2050: 9 mrd.

Verdens matproduksjon

37 millionermåltider norsk sjømathver dag!

NORSK SJØMAT

Sjømat fra Hålogaland

121.500 tonn

376.000 tonn

220.000 tonn = 717.500 tonn

717.500 tonn

34 millioner reinsdyr

1.305.000 storfe

7,8 million måltid hver dag!

Hvorfor øke produksjonen?1. Behov for økt mattilførsel globalt2. Sjømat er en viktig del av løsningen

Under 2% av matproduksjonen kommer fra havet. Andelen må økes.

Helsemyndighetene anbefaler økt sjømatkonsum (et apropos: WHO advarer mot å ikke spise sjømat)

3. Norge har mulighet til å øke sjømattilførselen

Hva skal til?• Størst potensial i havbruk. Krever mer

areal og en mer hensiktsmessig forvaltning.

• En sterk fiskeindustri. Krever bedre lønnsomhet for å utløse innovasjon og investeringsvilje.

• Lønnsomme verdikjeder (inkl 100% utnyttelse også av all villfisk som tas opp) og effektiv høsting av ressursene.

Bærekraft

Klimavennlig mat

God forvaltede fiskerier• Vurderes av University of

British Colombia. • Norge vurderes som

verdensledende.• Miljøsertifiserte fiskeri

– Torsk, hyse, sei, reker, nvg sild, nordsjøsild, makrell MSC-sertifisert

– Kolmule, tobis, lodde og øyepål IFFO r/s

Bruk hele fisken

Fôr og fôrressurser• Klok ressursanvendelse• Fra brensel til mat• Bruk av avskjær• Råstoff fra bærekraftige

fiskerier• Sertifisering av mel- og

oljeindustrien• Utkast et globalt

problem

Havbruksnæringen har en nullvisjon når det gjelder rømming.

Rømmingstallene er redusert betydelig de siste årene samtidig med at det er produsert

mer oppdrettslaks

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Anta

ll la

ks i

sjøen

(100

0 st

k)

Anta

ll kj

ønns

mod

en h

unnl

us (i

100

0 st

k i m

ai)

Antall kjønnsmoden hunnlus i sjøAntall laks i sjøLineær (Antall kjønnsmoden hunnlus i sjø)Lineær (Antall laks i sjø)

Lusenivåene i anleggene om våren er redusert samtidig med at produksjonen har økt

Mai

Næringssaltutslipp fra havbruk• Konklusjon fra ekspertutvalg: Gode

miljøforhold i norsk havbruk: Utslipp av næringssalter og organisk materiale utgjør generelt sett ikke et miljøproblem

• En kyst som skapt for havbruk• Full åpenhet om miljøstatus

Hårete mål!• At Norge klarer å levere så mye sjømat

som vi har kapasitet til • at produksjonen skjer innenfor rammene

av miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft

• at økt produksjon bidrar til vekst og utvikling for regionene og nasjonaløkonomien

• Areal må være tilgjengelig for matproduksjon

• Lønnsom og kostnadsledende verdikjeder

Forutsetninger

Lønnsom distriktsnæring• Høyt lønns- og kostnadsnivå. Kun

de mest lønnsomme næringer overlever.

• Utvikle kostnadsledende verdikjeder. Særlig utfordring for torskefiskesektoren.

• Teknologiutvikling som er spisset mot kostnadsreduksjon.

• Industrielt tilpasset råvaretilgang

Lønnsomhet i hvitfiskindustrien

Kilde Nofima

-5 %

-4 %

-3 %

-2 %

-1 %

0 %

1 %

2 %

3 %

4 %

5 %

1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Hvitfiskindustrien Øvrig fiskindustri

Utsikter 2013• Må ta høyde svak Euro (og sterk krone) i

2013• Likviditetskrise som i 2009, men i tillegg

realøkonomisk krise i våre viktigste markeder

• Økte kvoter på torsk, og økt tilførsel av hvitfisk

• Virkemidler: GIEK, garantiordning, markedstiltak med mer.

• Utfordrende, men med riktig pris en mulighet til å bygge markeder

• Arbeidsplasser, økonomi, infrastruktur og bosetting• Lønnsomhet bygger næringsklynger

Lønnsom laksenæring

Muligheter eller problem?

Stolt fortid som fiskerinasjon – lys fremtid som sjømatnasjon