bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr. 1 . 2000

Norskebedrifterlokkestil SriLankaStadig flere småog mellomstorenorske bedrifteretablerer seg påSri Lanka. Billigog motivert ar-beidskraft oglite byråkratilokker. De nor-ske bedriftenespenner fra mø-belprodusentertil firmaer enga-sjert i miljøun-dersøkelser ogdata.

Side 16-17

BundetBalkan-bistand Offisielt er bi-stand bundet tilnorske leveran-ser «ut» i norskbistandspolitikk.Men for nødhjel-pen til Balkan erdet annerledes.Her blir kontrak-ter for titallsmillioner forbe-holdt norske fir-maer.

Side 10

A-b

lad

RETU

RADR

ESSE

: Bis

tand

sakt

uelt,

boks

8034 D

ep.,

0030 O

slo.

TERJE RØD-LARSEN:

– Bistand smører– Uten bistand ville støtten til fredsprosessen i Det pa-lestinske området vært langt svakere, fastslår leder avFN-organisasjonen UNSCO Terje Rød-Larsen (bildet).Han mener at bistand er en avgjørende del av freds-prosesser av denne typen – for å «smøre» maskineriet i den politisk-diplomatiske kanal og for å gi befolk-ningen håp om en bedre framtid.

Tema: Palestina – side 12-15

2000

Utgittav NORAD

februarPå liv og død3500 lokalt ansatte – med svært ulike trygghetsordninger

n Den 13. januar rammetkrigen i Sør-Sudan de to KN-medarbeiderne Esther UleaMania (40) og SimonKenyatta Sebit (36). De to,som var lokalt ansatte forKirkens Nødhjelp, satt i enbil sammen med seks perso-ner fra distriktet. Bilen bleangrepet og stukket i brannlike ved grensen til Uganda.Samtlige ble drept. Ifølge KNer det trolig opprørere somstår bak drapene.

n Med mer enn 3500 lokaltansatte har de store norskehjelpeorganisasjonene et be-tydelig arbeidsgiveransvar.

Hva skjer når lokalt ansatteblir drept eller utsatt for ulyk-ker? Hvilke erstatninger fårde etterlatte? En undersøkel-se Bistandsaktuelt har fore-tatt tyder på at vilkårene vari-erer enormt.

n Mens noen organisasjonerforsikrer de ansatte i Norge,mener Redd Barna – som harde dårligste vilkårene – at deter viktig å unngå forskjellsbe-handling i forhold til ansatte i samarbeidende organisasjo-ner i utviklingslandet.

n NORAD har ikke noe slagspålegg i forhold til arbeids-vilkår for organisasjonenes

lokalt ansatte. – Dette betrak-tes helt og holdent som orga-nisasjonenes eget ansvar, sierfungerende avdelingsdirektørErling Eggen i NORAD.

n Flere av de frivillige organi-sasjonene etterlyser klarerekjøreregler på området. – Detville være ønskelig omNORAD og Utenriksdeparte-mentet tok et initiativ for åkomme fram til en mer likpraksis, sier informasjonssjefIvar Christiansen i NorskFolkehjelp.

Side 8-9

Åtte personer ble drept da ugandiske geriljasoldater angrep og tente på denne bilen i Sør-Sudan 13. januar i år. FOTO: SCANPIX/REUTERS

PAUL COLLIER:

– Bistand bremser– Bistand har liten effekt på å få i gang re-former. I land med dårlig styresett kan dendessuten virke som bremsekloss, fastslårVerdensbankens forskningsdirektør PaulCollier. Han var nylig på Norgesbesøk for åpresentere en ny rapport basert på case-studier fra ti afrikanske land.

Side 5

Informasjonssjef Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp ønsker en samord-ning av arbeidsvilkårene for lokaltansatte i frivillige organisasjoner.

FOTO: SCANPIX

Savimbi – ute av soga? Side 11

Nandeek Saman-mali (22) syr seilfor 300 kronermåneden.FOTO: ODD IGLEBÆK

AV THOR S. LARSEN

FRA ENKELTE HOLD i NORAD blirjeg iblant møtt med påstanden omat vi ved Noragric er imot prinsippetom mottakeransvar. Det er vi ikke.Vi er alle som en overbeviste om atbistand og nord-sør samarbeidetikke har muligheter for å lykkesmed mindre mottaker er «herre i eget hus» og har et genuint eierfor-hold til bistandsfinansierte tiltak.

Men jeg innrømmer at vi kan haproblemer med bistandens opera-sjonalisering og praktisering av det-te prinsippet. Selv om det står sen-tralt bl.a. i St. meld. nr. 19 (1995-96), i påfølgende stortingsproposisjonerog UD-strategier, og er blitt en bæ-rebjelke i NORADs nye strategi,mangler analyser av hva mottaker-begrepet egentlig innebærer oghvordan de gode intensjonene kansettes ut i livet.

NORADs praktisering av motta-keransvaret neglisjerer ofte politis-ke realiteter i våre samarbeidsland i sør. Hos oss i Norge står lokal med-bestemmelsesrett meget sterkt ogmye makt er delegert til kommunerog fylker. Men i de fleste utviklings-land er oftest lokal medbestemmel-sesrett og politisk innflytelse sværtbegrenset. Prioriteringer fremmesav finansdepartementer eller plan-leggingsdepartementer eller avkommisjoner som kan være direkteunderlagt presidentembetet. Fattigemennesker på landsbygda og i ut-kantstrøk – som er norsk bistandsviktigste målgruppe – deltar ikkeved forhandlingsbordene, og det ersjelden noen som taler deres sak. Ut-bredt korrupsjon i maktsjiktet gjørikke saken bedre.

SELV OM VI ønsker å arbeide for bed-re kår for fattigfolk og menneskersom er ressurssvake – de som liderunder vannmangel, sult, dårlig hel-se og mangel på kunnskap – må vibare erkjenne at vi står overfor ettankekors: Når Norge møter i for-handlinger med utviklingslandene,er mottaker representert ved sentra-le departementer og statsinstitusjo-ner. De prioriterer ofte prestisje-tunge prosjekter til fortrengsel formykere og mer diffuse tiltak somf.eks. menneskerettigheter og de-mokrati, sosial utvikling, matpro-duksjon og forsvarlig forvaltning avnaturressurser. Fattigfolk blir taper-ne.

Vi skal heller ikke glemme at in-teressenter fra vår del av verden gjer-

ne driver intens og målbevisst lobby-virksomhet for å fremme sine egen-interesser. I land som har svak kom-petanse og svake offentlige institu-sjoner gir lobbyvirksomheten spesi-elt gode resultater.

La meg illustrere dette ved et ek-sempel. Stortingsmelding nr. 19, på-følgende stortingsproposisjon, di-verse budsjettproposisjoner, Uten-riksdepartementets miljøstrategi ognæringslivsstrategien vektleggerprimærnæringenes betydning sommotor i utviklingslandenes økono-miske og sosiale utvikling. Det fore-ligger mengder av faglitteratur ograpporter som bekrefter det samme,og UDs politiske ledelse har i en år-rekke avgitt til dels sterke politiskeuttalelser som støtter dette synet.Men til tross for alle gode politiskeog strategiske intensjoner har bila-teral bistand til landbruk og fiskegått jevnt og trutt tilbake over de sis-te 20 år, fra 50 prosent i 1970 til etlavmål på 6.6 prosent i 1998 (se Bi-standsaktuelt nr. 6 1999; NORADsegne tall). Det er nærliggende å antaat mottaker prioriterer noe annetenn fattigfolks livsvilkår.

DET HAR VÆRT satt søkelys på for-holdene beskrevet over igjen ogigjen – senest i to omfattende artik-kelserier i Morgenbladet i begynnel-sen av desember 1999. Praktisering-

2 . MENINGER 1/2000 • bistandsaktuelt

Ansvarlig redaktør:

Raymond Johansen

Redaktør:

Gunnar Zachrisen

gunnar.zachrisen@norad.no

Redaksjonssekretær:

Arve Norheim

Journalister:

Bibiana Dahle Piene

bibiana.piene@norad.no

Odd Iglebæk

oddigle@online.no

Postadresse:

Boks 8034 Dep.,

0030 Oslo

Kontoradresse:

Ruseløkkv. 26 (6. etg.)

Telefon sentralbord:

22 24 20 30

Telefon redaksjon:

22 24 20 40 - 22 24 20 64

Telefon annonser:

22 24 20 40 - 22 24 20 41

Fax:

22 24 20 66

Design / produksjon:

ok design as, Larvik #2121

Trykk:

Media Øst Trykk AS,

Lillestrøm

Abonnement:

Bistandsaktuelt,

c/o Norsk Fredskorpssamband

Drift A/S, boks 6747

St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Telefon: 22 99 46 00.

Fax: 22 99 46 01.

E-post: kari.svisdahl@fks.no

Abonnementet er gratis.

Artikler i Bistandsaktuelt

uttrykker ikke nødvendigvis

et offisielt syn.

Utgiver:

ISSN 1501-0201

Redaksjonen avsluttet:

Mandag 31. januar 2000

nr. 1/00 – 3. årgangFagblad om utviklingssamarbeid

bistandsaktuelt

MÅNEDENS SITAT:

«Vi må ta et oppgjørmed de nasjonale

særinteressene, senkeflaggene, stikke

fingeren i jorda...»

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson tar et oppgjør med givere oggiverland som «heiser sine nasjonale

flagg på hver sin teig og tue»,Vårt Land 19. januar 2000.

NORADspraktiseringav mottaker-ansvaretneglisjererofte politis-ke realiteteri våre sam-arbeidslandi sør.

REP

LIK

K

en av mottakeransvaret blir stadiguformelt diskutert i frivillige organi-sasjoner og i forskningsmiljøene.Men det blir med dette som med væ-ret: Alle snakker om det, men ingengjør noe med det. @bk:Derfor vil jegnå utfordre NORADs direktør ToveStrand.

I forbindelse med lanseringen avNORADs nye strategi har hun under-streket at NORADs arbeid skal væretuftet på «...kunnskap og analyser».Jeg ser gjerne at institusjonen hen-nes tar henne på ordet. Det er påtide med målrettet debatt og analy-ser basert på erfaring og kunnskap.NORAD kan f.eks. arrangere en in-ternasjonal konferanse om samar-beid og mottakeransvar. En slik kon-feranse kan legges opp etter sammemal som NORADs konferanse omvannkraftutbygging som ble arran-gert i 1994, og som ble en stor suk-sess.

Minst halvparten av konferanse-deltakerne bør komme fra ulike of-fentlige og private institusjoner frasamarbeidsland i sør. Men det måogså være plass til deltakere fra vårdel av verden. Representanter fra bi-standsmyndigheter i andre vestligeland, frivillige organisasjoner, forsk-ningsinstitusjoner m.m. bør invite-res. Konferansens mål må være å bi-dra til mer realisme og dermed bed-re praktisering av mottakeransvareti norsk bistand. Dermed kan bistan-den i større grad også komme fattig-folk til gode.

Når politiske realiteter neglisjeres

debatt

Vekst for de få, fattigdom for de mange?AV PER PRESTGARD

Halvard Lesteberg hevder i Bistand-saktuelt nr. 10/99 at tiltak for en jev-nere fordeling av inntektene ikke lø-ser fattigdomsproblemet. Lestebergglemmer i sin artikkel «Fra utgifts-til inntektsfokus» at fattigdom drei-er seg om mer enn å være fattig påpenger og forbruksgoder. Det er hel-ler ikke likegyldig hvordan en øko-nomisk vekst fordeles.

Det er i den internasjonale de-batten en økende erkjennelse av atfattigdomsproblemet har flere di-mensjoner ved seg. I tillegg tilmangel på materielle goder inngårogså bl.a. kjønnsdiskriminering, ut-rygghet, maktesløshet og sosial eks-klusjon i fattigdomsbegrepet. Den-ne multidimensjonaliteten i fattig-domsbegrepet reflekterer de mang-foldige mål samfunnet (lokalt, na-sjonalt og internasjonalt) har for ut-vikling.

Det er velkjent at fattigdom opp-fattes ulikt av forskjellige grupperog kulturer. Det er de fattige selvsom best vet hvordan fattigdommenoppleves og de vil ha sin strategi forå komme ut av situasjonen.

Med den etter hvert erkjentemultidimensjonalitet i fattigdoms-komplekset er det også viktig atplanlegging og politikkutformingåpner for en videre tenking enn dentidligere konsentrasjon om økono-misk vekst og inntekt. En ensidigsatsing på inntektsskaping uten åinkludere mulige andre kritiske as-pekter ved folks fattigdom vil ikkeføre fram.

I valg og utforming av midler tilå bekjempe fattigdommen er det na-turlig og nødvendig å ta utgangs-punkt i årsakene til at fattigdom ut-vikler seg. Avhengig av hva som erutviklingsmålet er det viktig å iden-tifisere de respektive grunner somligger bak.

Mangel på økonomisk vekst oginntektsskaping vil i mange tilfellervære en av de viktigste årsaker, menvil sjelden være den eneste essensiel-le faktor. Skjevheter i økonomisk ogpolitisk maktstruktur, vanstyre,mangel på demokrati og deltakelse,utelatelse fra sosiale tjenester og so-sial eksklusjon er eksempler på årsa-ker til fattigdomsutvikling som kanforklare hvorfor store folkegrupperender opp som og blir værende fatti-ge.

I erkjennelse av at fattigdoms-problemet er sammensatt og at årsa-kene til fattigdomsutvikling ermange, blir det for enkelt å fokuserebare på inntektsskaping. «Trickledown»-effekt og troen på at økono-misk vekst alene skal kunne avhjel-pe situasjonen for de fattige er der-for forlatt.

(Innlegget er forkortet, red.)

Fattige bønder – norsk bistands viktigste målgruppe – deltar ikke ved forhandlingsbordene, og det ersjelden noen som taler deres sak, påpeker artikkelforfatteren. FOTO: P. HØLLAND, SØRVIS

DEB

ATT

Thor S. Larsen eravdelingsdirektørved Noragric/ NLH.

Per Prestgarder rådgiver i NORADs fagavdeling.

bistandsaktuelt • 1/2000 MENINGER . 3

GledeligvekstInternasjonal bistand fra rike til fattige land økerigjen etter fem år med nedgang, framgår det av nystatistikk fra OECDs utviklingskomité DAC. Komi-teen har nå framlagt tallene for 1998, som viser ennominell økning på 6,6 prosent.

Dette er en meget gledelig melding ved inngang-en til et nytt årtusen. Vi må håpe at dette inne-varsler en ny periode i internasjonal politikk derfokus i Nord ligger på andre verdier enn tidligere.En tiltakende og rask «globalisering» mellom dedominerende økonomiske makter – men uten atden 3. verden var med på ferden – kjennetegnetden perioden vi har lagt bak oss. Stadig mer steng-te grenser mot Sør, en laber interesse for globalefora som FN og redusert bistand fra Nord til Sørvar noen av dens pussige kjennetegn.

Hjelpeoperasjoner til enkelte land i Asia i etter-kant av den asiatiske finanskrisen sommeren1997 kan ha hatt en innvirkning på DAC-tallene,men er forhåpentligvis ikke hele forklaringen. Serman på bakgrunnsdataene var det ikke de euro-peiske land som ledet an i bistandsveksten i 1998.Sverige, Frankrike og Tyskland sto alle for en ned-gang. Først og fremst var det USA og Japan (sist-nevnte er verdens største bistandsgiver) som bidrotil den store oppgangen blant OECD-landene i1998, med vekst på henholdsvis 17 og 23 prosent.Når verdens to store økonomiske elefanter setteropp farten så vil det merkes, men det skal også siesat særlig den førstnevnte har sovet godt når punk-tet «Utviklingsbistand til fattige land» har værtoppe på dagsorden i tidligere år. USA er sværtlangt fra å oppfylle FNs mål om å yte 0,7 prosentav brutto nasjonalinntekt til de fattige land.

Den totale bistanden til utviklingsland fra OECD(de rike industriland) var i 1998 på 51,5 milliarderdollar (rundt 400 milliarder kroner). Dette kan hø-res ut som store tall, men er uhyre lite i forhold tilandre globale pengestrømmer. (Hver dag skifterfor eksempel 1.500 milliarder dollar eier på ver-dens valutabørser.)

Samtidig må det minnes om at det også foregår enbetydelig pengeoverføring motsatt vei – i form avrenter og avdrag på utviklingslandenes gjeld. Denafrikanske utviklingsbanken (AfDB) anslo nyligAfrikas gjeld til 2700 milliarder kroner ved ut-gangen av 1999. I tillegg kommer gjelden som bæ-res av utviklingsland i Asia og Latin-Amerika. Fin-ner man ikke en god løsning på disse problemene– i form av omfattende gjeldsletteordninger – vildet være uhyre vanskelig å bidra til vekst og fram-gang i utviklingslandene gjennom andre virke-midler.

Det må også kunne fastslås at hjelpebehovene i mange utviklingsland er enorme. Nærmere 1,3milliarder mennesker i verden lever fortsatt påmindre enn 1 dollar om dagen. I Norges samar-beidsland Etiopia er gjennomsnittlig levealderfortsatt bare 43 år. I Bangladesh er det fortsattbare 39 prosent av den voksne befolkning som kanlese og skrive. Aids-epidemien stiller hele Afrikasør for Sahara i fare for å havne i en omfattendesamfunnsmessig krise. Svakt fungerende politis-ke og samfunnsmessige institusjoner, lav produk-sjon, en svak infrastruktur, et elendig helsevesenog en lite utviklet skole preger mange av de landsom i dag sliter med de største fattigdomsproble-mene.

Med internasjonale råvarepriser på et historisklavmål har de fattigste landene i den 3. verdenhatt liten eksportvekst de siste årene. De har også iliten grad lyktes med å tiltrekke seg internasjona-le investeringer som kunne bidra til økonomiskvekst og framgang. Derfor er internasjonal bi-stand fortsatt viktig for å få i gang en positiv ogbærekraftig økonomisk utvikling i mange land,når det skjer i form av et reelt samarbeid mellompartene om et felles mål.

GZ

LED

ER

• BIBIANA DAHLE PIENEDet holder ikke å kreve mer ansvarlighet ogstørre åpenhet fra myndighetene i samar-beidslandene. Dersom den intensiverte kam-pen mot korrupsjon skal ha noen troverdig-het og bli mer enn en moralsk øvelse, må manogså granske sin egen organisasjonskultur ogmåten man driver bistand på.

Det mener underdirektør Mette Masst,som leder NORADs arbeidsgruppe mot kor-rupsjon. Gruppa ble opprettet som følge av ut-viklingsminister Hilde Frafjord Johnsons lan-sering av NORAD som internasjonal frontor-ganisasjon mot korrupsjon, og like før årsskif-tet kunne gruppa legge fram en egen hand-lingsplan for NORADs anti-korrupsjonsarbeidfor de neste to årene.

Hemmelighetskultur. Planen inneholder enrekke anbefalinger og konkrete innspill tilhvordan NORAD kan fronte den internasjona-le kampen mot korrupsjon. Blant tiltakenekan nevnes intensivert støtte til frivillige or-ganisasjoner som jobber mot korrupsjon, oget aksjonsforskningsprosjekt i to til fire land,som systematisk skal analysere korrupsjons-utviklingen og innhente erfaringer fra kor-rupsjonskampen.

Men et av de viktigste punktene i planenomhandler NORADs egen virksomhet, påpe-ker Masst.

– I dag påkaller vi åpenhet og innsyn hosvåre partnere. Men hvor flinke er vi selv til ååpne for innsyn i vår egen virksomhet? Vi harofte latt oss påvirke av samarbeidslandeneshemmelighetskultur, sier hun.

Reell debatt. – Hvor mye ansvar må bistandsgive-re ta for utviklingen av korrupsjons- og bestikkelses-kulturen som mange fattige land sliter med i dag?

– Måten vi har drevet bistand på har over-hodet ikke fremmet innsyn og åpenhet, inn-rømmer Masst.

– Vi har heller ikke stilt krav om mer de-mokratisk kontroll. For eksempel har vi aldrilagt vekt på at samarbeidslandenes parlamen-ter skal ha mulighet til å ta statsbudsjetteneopp til reell debatt, utdyper Masst.

– Og dette skal NORAD forandre på nå?– Vi må bli flinkere til å sørge for at de

myndighetene som vi gir penger til bringerinformasjonen videre til befolkningen. Vi harvært alt for lite bevisste på dette. Men også vigivere må innrømme at heller ikke vi liker«utidig» innblanding fra opposisjonspolitike-re og andre, som kanskje har helt andre prio-riteringer. Tradisjonelt har man nok likt bestå forholde seg til finansdepartementenes by-råkrater.

Heretter skal NORAD insistere på mer inn-syn i det som foregår i bistanden. Organisasjo-nen skal selv gå foran som et godt eksempel,og legge ut informasjon om alle bevilgningerpå internett.

Tankegangen får støtte blant forskere påutviklingsarbeid. Flere påpeker at om NO-RADs korrupsjonsarbeid skal være troverdig,må organisasjonen endre holdning. Avmange er NORAD oppfattet som en lukket ogvanskelig organisasjon å få informasjon fra;nå skal man bli langt mer imøtekommendeoverfor blant annet norske journalister.

– En annen ting vi heller aldri har tenkt påtidligere, er å gi journalister i samarbeidslan-dene informasjon om vår virksomhet der,slik at de kan bruke dette til å kontrollere sineegne myndigheter, sier Masst.

Først ute. Selv om kampen mot korrupsjon nåstår høyt oppe på de fleste giverlands agenda-er, er Norge først ute blant de nordiske lande-ne med en egen plan for hvordan anti-korrup-sjonsarbeidet skal gjennomsyre hele organi-sasjonen.

Ifølge arbeidsgruppa laget SIDA i 1997 etsett med retningslinjer mot korrupsjon, mendisse er under revisjon. I Danida er en saksbe-handler øremerket til en lignende oppgave,mens FINNIDA ennå ikke har satt igang kon-

krete tiltak.

Handler om tillit. En av destore utfordringene frem-over vil bli å kombinereanti-korrupsjonsarbeidetmed praktiseringen avmottakeransvaret. Norgeer blant de landene somhar gått lengst i å settemottakeren i førersetet.Men dette både øker farenfor at pengene blir mis-brukt, og gir et kinkig di-lemma når man samtidig

fokuserer på korrupsjon. – Hvordan kan man praktisere mottakeransvar

i land der korrupsjonen blomstrer?– Dette handler i bunn og grunn om tillit.

Det er ikke til å komme bort i fra at de flesteav våre samarbeidsland er gjennomsyret avkorrupsjon. Hvordan skal vi kunne stole på atde bruker våre penger slik det er avtalt? spørMasst.

– Betyr dette at man må satse på bedre giver-kontroll?

– Mer kontroll fra vår side er ingen god løs-ning. Vi må heller skaffe oss bedre kunnskapom de institusjonene vi velger å samarbeidemed, og satse mer på å styrke dem. Men dettekan ta tid, og det kan tenkes at vi midlertidigmå gå noen skritt tilbake, og føre en mer di-rekte kontroll.

– Vi må bli flinkere til å sørge for at de myndighetene som vi gir penger til bringer informasjonen vide-re til befolkningen, sier Mette Masst, som leder NORADs arbeidsgruppe mot korrupsjon.

FOTO: BIBIANA D. PIENE

rett på sak

HVEM: Mette Masst,underdirektøri NORAD.

HVA: Åpenhet, innsyn, organi-sasjonskultur,givernes innflytelse,krav til mot-takerland.

HVORFOR:Har ledetarbeidet medNORADs nyehandlingsplanmot korrup-sjon.

Måten vi har drevetbistand påhar over-hodet ikkefremmet innsyn ogåpenhet.

’’

– Vi må også forandre oss!

GJE

LDS

LETT

E

Gjeldslette er ingen trylle-formular for å bedre situasjo-nen for de fattige i utvik-lingslandene, advarer sosial-økonom Dag Aarnes. Han hargjort en studie for NORAD avkonsekvensene av det inter-nasjonale gjeldslette-initiati-vet HIPC 2 for norske samar-beidsland.

• GUNNAR ZACHRISEN– Det er viktig å huske at HIPC-initia-tivet alene ikke er nok til å hjelpegjeldstyngede land til ny økonomiskvekst og forbedringer innen helse ogutdanning. De aktuelle utviklings-landene mottar allerede mer i formav internasjonal bistand enn de bru-ker på å betjene renter og avdrag,sier Aarnes.

Han viser samtidig til at grup-pen av land innenfor HIPC-initiati-vet – til sammen 41 utviklingsland –bruker mye mindre på helse og ut-danning enn de mottar i utviklings-hjelp.

– Potensialet for å omfordele res-surser fra bistanden til prioritertesektorer er i de fleste land høyereenn innsparingene man kan oppnåved gjeldslette, sier Aarnes som haromfattende erfaring fra økonomiskanalyse i forhold til utviklingsland.

Naiv tro. Sosialøkonomen, som ertilknyttet Nordic Consulting Group,har inntrykk av at det i de interna-sjonale aktivistmiljøene rundtgjeldslette hersker en naiv tro på atgjeldslette nærmest umiddelbart vilgi bedringer i fattigfolks livssitua-sjon. Også i det politiske miljøet kandet være en tendens til å overvurde-re betydningen av gjeldslette for fat-tigdomsbekjempelse, mener han.

– Gjeldslette er selvsagt viktig,men politiske og sosiale reformer erogså svært viktig. Og man må kunnesi at også uten gjeldslette kunne fle-re av landene ha gjort mer for de fat-tige, blant annet ved å bruke mer avsine ressurser på områdene helse ogutdanning, sier Aarnes.

Effekt på fattigdom. Han er glad forat den internasjonale debatten

rundt gjeldslette nå i større gradenn før fokuserer på gjeldslette-til-takenes effekt på fattigdomsbe-kjempelse, og han ser positivt på ataktører som IMF og Verdensbankenspiller en så aktiv rolle. Men forelø-pig er det langt fram til felles ret-ningslinjer eller krav, for å sikre atde fattige også får nytte av tiltakene.

I den grad det er enighet i giver-miljøene om forutsetninger synesdet å være at en systematisk reduk-sjon i fattigdom ikke vil være muliguten økonomisk vekst.

– Det er en klar kopling mellomredusert gjeld og et lands evne til åforeta investeringer og tiltrekke segprivat kapital fra utlandet – og påden måten skape vekst. Skal man fådet til, må det i mange land sikresforutsigbarhet for investorer, blantannet gjennom opprydding i inef-fektive systemer og kontroll med in-flasjonen. Sistnevnte er i seg selvuhyre viktig for de fattigste, som all-tid rammes verst av økende priser,sier Aarnes.

Innrøm konkurs! Han viser dessutentil betydningen av politiske refor-

mer, for å fremme en bedre forde-ling i land med svært skjev fordelingav goder. Dette er situasjonen også imange norske samarbeidsland. Aar-nes mener at giverne må bli enigeom klare krav og forutsetninger førman undertegner en avtale med enregjering om gjeldslette.

– Gjeldsletteforhandlingene børta utgangspunkt i at en innrømmerat HIPC-landene er konkurs, og atdet må ryddes opp i én operasjon.De årelange prosessene med for-handlinger er skadelige for landeneog forsinker prosessen med å få øko-nomiene deres på beina igjen, sierhan.

4 . AKTUELT 1/2000 • bistandsaktuelt

Uganda og Mosambik i tetKrig, korrupsjon og manglende reformer bremser gjeldslette-prosessen

– Klare krav til gjeldsland

Norske samarbeidsland harsvært ulike utsikter til å blien del av de nye internasjo-nale gjeldslette-ordningene,framgår det av en studie so-sialøkonomen Dag Aarneshar gjort for NORAD.

• GUNNAR ZACHRISENAarnes har tatt for seg syv av Norgessamarbeidsland: Uganda, Mosam-bik, Angola, Etiopia, Malawi, Tanza-nia og Nicaragua. Alle er berettigedefor «medlemskap» i HIPC, men deter svært varierende i hvilken gradlandene har klart å leve opp til debetingelser kreditorene har stilt.Uganda og Mosambik har nåddlengst, og er i ferd med å motta bety-delig gjeldslette under HIPC-ord-ningen.

Positivt i Uganda. – Effekten avgjeldslette, som følge av HIPC-ord-ningen, på disse to landene, har al-lerede vært betydelig – og vil kunnebli enda mer merkbar. Det gjelder

særlig Mosambik, sier Aarnes.Han viser til at Ugandas gjelds-

forpliktelser, målt som gjeldsbeta-ling i prosent av landets totale ek-sport, har sunket fra 32 til 13 pro-sent. Samtidig kan den, dersomHIPC 2 blir en realitet, bli så lav som7-9 prosent. For Mosambik har for-holdet gjeldsbetaling – eksportverdiblitt redusert fra 27 til om lag 7 pro-sent – og kan, med HIPC 2, ende oppså lavt som 5 prosent.

Seier gir gjeldslette? Angola for-ventes på sin side å kunne nå framtil HIPCs inngangsportal i løpet av 3-4 år, dersom kreditorene tillaterdet. Landets vei til gjeldslette vilvære helt avhengig av den militæreog politiske utvikling. En fredsavta-le eller en endelig seier over Jonas

Savimbis gerilja vil kunne få fort-gang i prosessen.

Etiopia, Tanzania og Nicaraguahar på sin side hatt foreløpige gjen-nomganger av sin gjeldssituasjon ogetterlevelsen av HIPC-betingelseneså langt.

– Ut fra de siste informasjonerjeg har fått, vil jeg tro at Etiopia blirsatt på venteliste som følge av kon-flikten med Eritrea, sier Aarnes.

Tanzania vil trolig be om å bliinnlemmet i HIPC-ordningen i løpetav inneværende år, og har en høystjerne hos Verdensbanken og IMF.Uansett HIPC eller ikke vil landet habetydelig reduserte gjeldsforpliktel-ser om noen år. Verdien av renter ogavdrag vil i 2005 være på 220 millio-ner dollar, sammenlignet med 330millioner i dag.

Svak innsats. I tilfellet Nicaraguakan manglende tempo i reformpro-sessen og regjeringens påståttmanglende innsats mot korrupsjonføre til forsinkelser i forhold tilgjeldslette.

Malawi og Zambia ligger på sinside trolig «bak skjema» som følge avtreg eller manglende oppfølging avsine reformprogrammer.

– Det er mye politikk i dette. Mankan undre seg på hvorfor et landsom Mosambik får sette i gang medgjeldslette, mens Zambia ikke fårlov. Det er vanskelig å se rene objek-tive kriterier, sier Aarnes.

Han har inntrykk av at også IMFog Verdensbanken legger mye poli-tikk i sine vurderinger, selv om detformelt gis økonomiske begrunnel-ser for når det er «stop» eller «go».

Ugandas gjeldsforpliktelser, målt som gjeldsbetaling i prosent av landets totale eksport, har sunket fra 32 til 13 prosent. Det kan gi rom for merpenger til helse og utdanning. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

SosialøkonomDag Aarnesmener Norge ogandre bistands-givere må koplegjeldslette tilkrav om en bedrefordeling i sam-arbeidsland. FOTO: GUNNARZACHRISEN

FAKTA

HIPC-initiativet (Highly Indeb-ted Poor Countries initiative) Ini-tiativ for å fremme gjeldslettefor fattige svært gjeldstyngedeland.

HIPC 1 – gjeldslette-initiativsom definerer krav til land somønsker gjeldslette. 41 fattige ut-viklingsland er godkjent somgjeldsberettigede utfra visse for-utsetninger. Målet var en reduk-sjon på 80 prosent av den totalegjeldsbyrden fra bilaterale ogkommersielle kreditorer, samtsærlige ordninger med IMF ogVerdensbanken.

HIPC 2 – mulig oppfølger avHIPC 1 med mindre rigide kravtil de gjeldstyngede landene. G-7-landene og årsmøtene i IMFog Verdensbanken har i prinsip-pet støttet HIPC 2.

FAKTA

• Afrika hadde en gjeld på 2700milliarder kroner ved utgangenav 1999.

• Landene sør for Sahara haddei gjennomsnitt en økonomiskvekst på 3,5 prosent i fjor.(Kilde: Den afrikanske utviklingsbanken– AfDB)

For Ugandaog Mosambikhar effektenav gjelds-lette allere-de vært bety-delig.

RA

PP

OR

TB

ESØ

Kbistandsaktuelt • 1/2000 AKTUELT . 5

Bistand bidrar i liten grad tilå starte reformprosesser imottakerlandene. I land meddårlig styresett kan pengerog press fra giverhold til ogmed være en alvorlig brem-sekloss for å skape endring-er, skriver Verdensbanken i en ny rapport.

• BIBIANA DAHLE PIENEDen nye rapporten går direkte påforholdet mellom bistand og re-formprosesser, og er en oppfølger tilrapporten «Assessing aid», som bleutgitt i 1998 og vakte en voldsom in-teresse i giversamfunnet.

«Assessing aid» konkludertemed at bistand har liten fattigdoms-reduserende effekt i land med dår-lig styresett og svakt utviklede poli-tiske institusjoner, og hadde en klaranbefaling: Sett pengene inn der denytter. Flere giverland, deriblant Ne-derland, har fulgt oppfordringen,og lagt om bistanden.

Den nye rapporten går endalenger.

Låse fast. – Bistand har ikke bare li-ten effekt på å få i gang reformer,den kan også låse fast land med dår-lig styresett, fastslår Verdensban-kens forskningsdirektør Paul Colli-er, som nylig var på Norgesbesøk forå presentere rapporten.

Rapporten er basert på case-stu-dier fra ti afrikanske land. Alle lan-dene har signert en rekke reformav-taler med giverne det siste tiåret,men resultatet har vært svært varie-rende.

– Dette har opplagt en sammen-heng med hvor godt styresett lande-ne hadde i utgangspunktet, sier Col-lier.

Et nøkkelfunn i rapporten er atdet er kriser som skaper reformvil-lighet og forandring. Collier trekkerfrem Ghana som eksempel: – I 1983var inflasjonen på 100 prosent, lan-det var bankerott, mens omtrentalle de bilaterale giverne trakk segut. Først da godtok landet IMFs ogVerdensbankens krav om struktur-rasjonalisering, sier han.

I dag regnes Ghana for å være etav de mest suksessrike landene iAfrika.

Tre faser. Han risser opp tre scenari-er for når og hvordan giverne kan bi-stå mottakerlandene i reformarbei-

– Bistand bremser reformerTankevekkende funn i ny Verdensbank-rapport om Afrika

det, med utgangspunkt i at landenehar et dårlig styresett. Bistanden de-ler han i tre elementer – penger, kon-disjonalitet (betingelser knyttet tilbistand), og faglig bistand.

– I den første fasen, før reforme-ne er initiert, vil verken penger ellerkondisjonalitet i særlig grad bidratil å starte en reformprosess. Det

hele blir i stedet et spill, der motta-keren signerer avtaler, men ikke føl-ger opp.

– Faglig bistand i denne fasenkan imidlertid være nyttig. Dettekan skape engasjement hos grupperav teknokrater i utviklingslandet,som kan bli en drivkraft mot politis-ke forandringer, fremholder Collier.Men denne bistanden må springe utfra et reelt behov i mottakerlandet,understreker han.

I den neste fasen er noen refor-mer kommet på plass, og utviklings-landet er i endring.

– Her er både penger, press ogfaglig bistand nyttige elementer.Pengene kan gi inntrykk av at foran-dring lønner seg, og dermed skapeoppslutning om reformene. Når detgjelder kondisjonalitet er det spesi-elt det presset som mottakerlandetsmyndigheter legger på seg selv somskaper fortgang i prosessen, sier dentidligere Oxford-økonomen.

I den tredje fasen, når en reformer kommet på plass, skjer foran-dringene som regel raskt. Da er det

viktig at giverne henger med, påpe-ker han.

Trekker seg for tidlig. – Det er i dentredje fasen at bistanden virkeligkan få fattigdomsreduserende ef-fekt. Men til nå har giverne stort settoppført seg stikk motsatt: Når refor-mer går på skinner, er det mangesom trekker seg ut. Man bør i stedetha en tidshorisont på minst 15 år, ogfortsette å yte økonomisk assistansei denne tida.

Betingelser og press har imidler-tid mindre betydning i denne fasen

– Kondisjonalitet her kan ofte blien hindring for fullt eierskap, sierCollier.

– Dette kan jo virke som etterpåklok-skap. I en rekke land har giverne prøvd åjobbe fram reformer i en årrekke, uten åkommet særlig langt?

– Det er riktig. Zambia er for ek-sempel et land der giverne har bruktmye penger og kondisjonalitet desiste 15 årene, uten at dette har hatteffekt. Vårt klare råd er da å trekkeseg ut.

Zambia er etland der gi-verne harbrukt myepenger desiste 15årene, uteneffekt. Vårtklare råd erda å trekkeseg ut.

Paul Collier,forskningsdirektør iVerdensbanken

• BIBIANA DAHLE PIENEDen 7. februar reiser statsministerKjell Magne Bondevik på offisielt be-søk til tre afrikanske land – Mosam-bik, Sør-Afrika og Nigeria. Besøket eret ledd i å bringe Afrika høyere påden politiske agendaen her hjemme.

Reisen har også et historisk susover seg. Ifølge Utenriksdepar-tementet er dette det første bilatera-le besøk fra Norge på statsminister-nivå til noe land i Afrika sør forSahara, med unntak av Sør-Afrika.

Også utviklingsminister HildeFrafjord Johnson og statssekretærHarriet Berg i Nærings- og handels-departementet skal være med på fer-den, mens NORAD er representertved avdelingsdirektør Kjell Storløk-ken. Delegasjonen består for øvrig

av en rekke representanter fra Uten-riksdepartementet, norsk nærings-liv og Norges Eksportråd.

Utvikle samarbeidet. – Regjeringensmål med reisen er å bidra til å styrkeden politiske kontakten med nøk-kelland i Afrika. Vi vil videreutviklesamarbeidet, og styrke norsk enga-sjement og solidaritet med folkeneog landene i Afrika, sa Bondevik pået møte med næringslivet om det fo-restående statsbesøket.

Både politisk samarbeid, økt næ-ringslivssamarbeid og bistand vil ståi fokus under besøket. En rekke be-drifter vil være representert i delega-sjonen, hvorav 50 representanter vilvære med til Sør-Afrika, 45 til Mo-sambik og 19 til Nigeria.

– Et overraskende høyt antall,sier administrerende direktør PerAndreas Vogt i Norges Eksportråd tilAftenposten.

Tre land. De siste årene har Mosam-bik vært den største enkeltmottakerav norsk bistand. I fjor fikk landet to-talt 373,4 millioner kroner i støtte.Mosambik er også utpekt som «pilot-land» under den nye strategien fornæringsutvikling i Sør.

I Sør-Afrika er det allerede an-lagt et bredt samarbeid på mangefelt. Afrikas viktigste økonomiskenasjon er også en potensielt viktigsamarbeidspartner for norsk næ-ringsliv.

– I dag er utfordringen å videre-utvikle samarbeidet, sa Bondevik på

et møte med næringslivet om det fo-restående statsbesøket.

Sivilt styre. Nigeria er Afrikas folke-rikeste stat og en viktig oljenasjon.Landet ble nylig demokratisert ettermange års militært styre, men sliterfortsatt med alvorlige problemer,både politisk og økonomisk.

Det norske besøket blir det førsteforsøket på å utvikle politiske for-bindelser med den nye folkevalgteregjeringen i landet. Olje vil stå i fo-kus i en rekke av samtalene den nor-ske delegasjonen skal ha med lan-dets myndigheter.

– Det er viktig nå å støtte opp omden positive utviklingen som harfunnet sted, sier Bondevik.

Afrika på agendaen for Bondevik

– Bistand kan «låse fast» land med dårlig styresett, sierforskningsdirektør i Verdensbanken Paul Collier. FOTO: BIBIANA DAHLE PIENE

Zambia er det ingen grunn til å støtte med bistand, fastslår Verdensbankens forskningsdirektør. Bildet er fra et valgkampmøtei 1996. FOTO: SCANPIX/AP

’’

Vi vil styrkenorsk enga-sjement ogsolidaritetmed folkeneog landene i Afrika.

Kjell Magne Bondevik,statsminister

’’

6 . AKTUELT 1/2000 • bistandsaktuelt

«Bistand» til telesalgfirmaerStøtteannonser for titalls millioner – 45 prosent går til provisjoner

Vil du gi effektiv bistand tilverdens fattige? Da bør dutrolig satse på andre«misjonsmarker» enn destore frivillige organisasjon-enes medlemsblader. Nærhalvparten av inntektene frastøtteannonser i disse blad-ene går nemlig tilbake tiltelefonsalgfirmaet.

•CAMILLA SOLHEIMOG GUNNAR ZACHRISEN

NRK-Dagsnytt kunne nylig melde atoljeselskapet Essos regionsenter iLoddefjord føler seg lurt etter eninnsamling til flyktningene på Bal-kan. Pengene ble overført til KirkensNødhjelp, og Esso Loddefjord haddefått inntrykk av at pengene – til sam-men 100.000 kroner – skulle gå uav-kortet til organisasjonens hjelpear-beid. Men 45 prosent havnet somprovisjon til telefonsalgfirmaet.

– Esso fikk en to-siders annonse ibladet Medmenneske. De signertekontrakten der momsen var spesifi-sert og de fikk faktura. Hvis de had-de ønsket å gi en gave, kunne desendt pengene direkte til KirkensNødhjelp, men da hadde de ikke fåttverken faktura eller momsfradrag,sier Frank Hugo Storelv som er dag-lig leder i Norsk Fundraising.

Tatt opp internt. Han understrekerlikevel at saken er tatt opp internt,og overfor selgerne er det presisertat man skal være ærlige hvis noenspør om provisjon.

Snorre Holand er styreformannog eier 80 prosent av Norsk Fundrai-sing, som er tilknyttet et konglome-rat av datterselskaper. Blant disse erselskapet Sponsorformidling AS,

TELE

FON

SA

LG

Vi opplevdeat de var«råselgere»Lisa Bang, informasjonsleder i Redd Barna

som Kirkens Nødhjelp har brukt si-den 1991.

Billigst. – For at det skal være en«going business», så bør man ta 45prosent provisjon. Organisasjonenfår 55 øre for hver krone som samlesinn, mens vedkommende som ring-er får 25 øre. Det betyr at vi sitterigjen med 20 øre som skal betalehusleie, telefon, investeringer, an-nonsering og opplæring, sier Stor-elv.

Sponsorformidling, som kunjobber for Kirkens Nødhjelp, hadde ifjor en omsetning på 14 millionerkroner og et resultat før ekstraordi-nære kostnader på 1,27 millionerkroner i 1998. Gruppen Norsk Fun-draising AS gikk på sin side medseks millioner kroner i underskuddi fjor, og er i økonomisk trøbbel.

Tjener penger. Støtteannonser, somgir titalls millioner i inntekter til or-ganisasjonene hvert år, er viktige forå finansiere driften av medlemsbla-der i høye opplag.

– Litt avhengig av volum kostertelefonsalgfirmaet oss 40–45 pro-sent av annonseinntektene. Vi eva-luerer tjenesten omtrent hvert tre-dje år, og har funnet ut at det villebli forferdelig dyrt dersom vi skullegjøre alt selv. For Kirkens Nødhjelper dette den billigste varianten, sierinformasjonssjef Leila Raustøl i Kir-kens Nødhjelp.

Informasjonssjef Ivar Christian-sen i Norsk Folkehjelp er enig i atdet er billigst å leie tjenester eks-ternt – fra telefonsalgfirmaer.

– Vi bruker ikke penger på tele-fonsalg, vi tjener penger. Cirka 45prosent av inntektene av telefonsalggår til administrasjon. Det er en delfirma som har profesjonalisert segpå denne typen salg. Vi leier dissetjenestene, det blir mye rimeligereenn dersom vi skulle gjort det selv,sier Christiansen.

Firmaet AFB-Consult utfører te-lefonsalgtjenester for Folkehjelpen.

I tenkeboksen. Naturvernforbun-dets Markedskontakt AS gjør jobbenfor Flyktningerådet, men organisa-sjonen vurderer for tiden om de skalta over arbeidet selv. I løpet av enmåneds tid regner Flyktningerådetsmarkedssjef Tom B. Kristiansen at

de har tatt en avgjørelse. Naturvernforbundets Markeds-

kontakt AS eies av miljøorganisasjo-nene Naturvernforbundet, Natur ogUngdom og Blekkulf. De opplyser atde tar 45 prosent av inntektene, ogat eventuelle overskudd på driftengår til eierorganisasjonene.

«Råselgere». Redd Barna har på sinside opprettet sitt eget telefonsalg-firma – Redd Barna BedriftskontaktAS – etter dårlige erfaringer med åleie tjenester.

– På slutten av 1996 avsluttet viforholdet til et eksternt firma. Detvar dels en økonomisk vurdering,men også forretningsetisk. Vi opp-levde at de var «råselgere» som ikkesto for det samme verdigrunnlagetsom Redd Barna selv, sier informa-sjonsleder Lisa Bang i Redd Barna.Ifølge Bang fikk organisasjonen myekritikk på grunn av hvordan detteselskapet oppførte seg. Selskapet varDitt bidrag, et datterselskap avNorsk Fundraising.

Miljøorganisasjonen Bellona giren lignende begrunnelse for hvorforman sa opp kontrakten med et an-net av datterselskapene i Norsk Fun-draising i mai i fjor. Også Bellonahar startet opp for seg selv.

80 prosent tilbake. Daglig leder Ter-je Riksen i det nye Redd Barna Be-driftskontakt opplyser at selskapet i fjor hadde en omsetning på 4,5millioner kroner på støtteannonser,produktannonser og bedriftsfadder-skap – hvorav 17 prosent går tiladministrasjonsutgifter.

– Det betyr at vi sitter igjen medcirka 80 prosent av inntektene, sierRiksen.

Norges Røde Kors opplyser at deikke benytter seg av telefonsalg i sinvirksomhet.

De frivillige organisasjonenes medlemsblader flommer overav hjelpevillige norske firmaer. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

Konkurser i Norsk Fundraising Fire av datterselskapene til telefon-salgselskapet Norsk Fundraising erslått konkurs. Som følge av dettegikk moderselskapet på et brakun-derskudd i 1999 – om lag 6 millionerkroner, ifølge majoritetseier SnorreHoland.

10. januar i år måtte Holand ogdaglig leder Frank Hugo Storelvmøte i skifteretten og konstatere atto av datterselskapene ble slått kon-kurs. I fjor høst begjærte de selv opp-bud for to andre datterselskaper.

Den bedrøvelige økonomiske si-tuasjonen i selskapet rimer dårligmed Holands egne inntekter de sisteårene. Ifølge Aftenposten tok Ho-land ut et stadig økende aksjeutbyt-te – til sammen 6 millioner kroner –i årene 1996-98. I samme periodeøkte omsetningen fra 26 millionerkroner (1996) til 64 millioner kroner(1998), og budsjettet for 2000 tilsa enytterligere dobling av omsetningenog et overskudd på 30 millioner kro-ner.

Selskapet skulle bli landets le-dende aktør innenfor såkalt huma-nitær sponsing. «Snorre Holand er i ferd med å gjøre Norsk Fundraisingtil en pengemaskin», skrev Finansa-visen for to år siden.

Istedet gikk det «utfor bakke»,blant annet som følge av at storekunder som Bellona og Redd Barnasa opp sine kontrakter.

Per januar 2000 er fire av datter-selskapene – Annonsekontoret, Mil-

jø Media, Pro Persona og Salgsassis-tanse – slått konkurs, og den norskestat har gått glipp av 2,1 millionerkroner i skatter og avgifter.

Frank Hugo Storelv sier til Bi-standsaktuelt at man nå jobber for åfå selskapene i Norsk FundraisingAS kanalisert til det nye selskapet

Auxilio. I løpet av året vil man retteforespørsler til organisasjonene forå bli med på eiersiden.

Daglig leder Frank Hugo Storelv og majoritetseier Snorre Holand (til h.) må konstatere at Norsk Fundraising fikk et underskudd på 6 millioner kroner i 1999. FOTO: SCANPIX/AFTENPOSTEN

’’

Kapret 17.000 nye faddere Parhestene TV2 og PLAN bekostet tv-program til «et par millioner kroner»

bistandsaktuelt • 1/2000 AKTUELT . 7

– Rydd opp i næringslivsordningene!

«Lønnsom-het er et«must» omman skallykkes.Rune Bjerke, admi-nistrerende direktøri ScancemInternational.

’’

Med TV2 som snill julenisse– og med kjendiser somTurid Birkeland og FrodeAlnæs i front – har PLANNorge definitivt passert sinekonkurrenter i faddermarke-det. En nøye forberedt «lyn-aksjon» mot det norske folk i julestria har innbrakt17.000 nye faddere – så langt.

• CAMILLA SOLHEIM– Det tikker hele tiden inn nye fadde-re, og vi regner med at vi lander på18.000-19.000 nye faddere innenmidten av februar, sier generalse-kretær Sandro Parmeggiani i PLANNorge.

Tidligere erfaringer viser at merenn 90 prosent av de som verver segetter slike store kampanjer, forblirfaddere.

67.000 faddere. Til sammen haddePLAN Norge – per midten av januar –inntektsført 67.000 faddere – medgod drahjelp fra den kommersiellefjernsynsstasjonen TV2. SOS-barne-byer oppgir å ha om lag 54.000 fad-dere, Redd Barna 55.000 og Strøm-mestiftelsen 15.000 faddere.

438.000 seere fulgte programle-derne Birkeland og Alnæs lørdag 18.desember, og 120.000 så reprisen da-gen etter. Både TV2 og PLAN Norgeer fornøyde med seertallene.

– Folk synes fadderskap er en ål-reit måte å drive bistand på. Det eren nær og konkret måte. Mange for-eldre bruker det pedagogisk i for-hold til sine barn. Fadderskap er noklitt i tiden, mener Parmeggiani.

Stor vekst. PLAN-sjefen fastholderat PLAN ikke har tatt faddere franoen av de andre fadderorganisasjo-nene.

– Da vi startet i Norge for tre-fireår siden, så var det åpenbart at dettevar et potent marked. Det varmange mennesker som tenkte pådette, men som ikke fant den utlø-sende faktoren. De andre organisa-sjonene har også vokst, men vi harvokst enormt. Det tyder på at detteer en måte å støtte bistand på somappellerer veldig til folk, sier Par-meggiani.

Tall fra PLAN i andre nord-euro-

Om norske bedrifter skal hamulighet til å øke innsatsen i utviklingsland, må det sna-rest ryddes opp i jungelen avnæringslivsordninger, meneradministrerende direktørRune Bjerke i ScancemInternational.

• BIBIANA DAHLE PIENE– Slik næringslivsordningene er or-ganisert i dag, er det bare store ellersvært nisjepregede bedrifter somhar sjanse til å finne fram i system-jungelen, sa Rune Bjerke på konfe-ransen «Mellom bistand og busi-ness», som Norges Eksportråd arran-gerte i begynnelsen av januar.

Verken Bjerke eller resten avnorsk næringsliv er fornøyd medden nye strategien for næringsutvik-

De betalerikke fullpris. Vi giren godavtale.

InformasjonssjefGeir Mikalsen i TV2

Kjendisene Turid Birkeland og Frode Alnæs var frontfigurer for TV2-aksjonen som innbrakte tusener av nye faddere til PLAN Norge. FOTO: PLAN

FAD

DER

BIS

TAN

DN

ÆR

ING

SLI

V

ling i Sør. Hovedankepunktet er atdet er satt av for lite penger i næ-ringslivsordningene.

– En større andel av bistandsmid-lene bør kanaliseres gjennom seriø-se aktører i næringslivet for å skapeet lokalt bærekraftig næringsliv. Detville være et effektivt tiltak for å re-dusere fattigdom. I denne sammen-hengen er det et stort behov for åsamordne de ordningene som er til-gjengelige for næringslivet, sierBjerke.

Ti steder. Scancem Internationalhar lang erfaring fra innsats i utvik-lingsland, fortrinnsvis afrikanske. Idag er bedriften inne i ti land, deri-blant Nigeria, Tanzania, Angola ogDR Kongo. Scancem er selv en ivrigbruker av de ulike næringslivsord-ningene.

– Problemet er at man må forhol-de seg til svært mange organisasjo-ner og institusjoner i de ulike pro-sjektfasene, fra innledende forun-dersøkelser til prosjektet er fullfi-nansiert. Derfor burde man reduse-re tallet på institusjoner, sier Bjerke.

En rask opptelling viser at ord-ningene i dag i hovedsak er adminis-trert i over ti forskjellige institusjo-ner, bare i Norge. I tillegg kommerflere ulike felles-nordiske og multi-nasjonale institusjoner.

De norske ordningene er admi-nistrert gjennom NORAD, NOR-FUND, Garantiinstituttet for ek-sportkreditt (GIEK), Statens nærings-og distriktsutviklingsfond (SND),Utenriksdepartementet og Nærings-og handelsdepartementet, NorgesEksportråd, Eksportfinans, samtulike internasjonale finansierings-

og prosjektinstitusjoner.

Høy risiko. Karakteristisk for innsat-sen i utviklingsland er at investe-ringskostnadene gjerne er store, atsamarbeidslandet ofte mangler enfinansiell infrastruktur, at norskebanker i liten grad er villige til å sat-se, og at prosjektrisikoen er høy, sierBjerke.

– Lønnsomhet er et «must» omman skal lykkes. I alle de årene vihar drevet her nede har vi aldri gåttmed tap. Men investeringsgarantie-ne må ha et element av subsidieringi seg, fremholder han, og etterlyseret klarere samarbeid mellom bedrif-ter og myndighetene.

– Vi trenger en effektivisering avvirkemidlene for å få norske bedrif-ter i å investere i utviklingsland, me-ner han.

peiske land viser at folk i gjennom-snitt forblir faddere i seks-syv år.

– Fadderskap tillater langsiktigeprosjekter, fordi man har en sikkerinntektskilde og dermed slipper åvære så avhengig av støtte fra det of-fentlige eller andre store givere. Vifår støtte fra Utenriksdepartemen-tet og NORAD, men har som policyat tyngdepunktet av inntektene skalkomme fra fadderskapsordningen,sier Parmeggiani.

Tause om kostnader. PLAN Norge ogTV2 samarbeider om tv-aksjonen,og ingen av dem ønsker å offentlig-gjøre kostnadene.

– Men for vår del er kostnadenelave i forhold til hva vi får igjen. «Forhver kroner vi bruker har vi en inn-tekt på fire kroner», sier Parmeggia-ni.

Informasjonssjef Geir Mikalsen iTV2 opplyser at selve tv-program-met koster «et par millioner kro-

ner», men vil ikke oppgi noen eksaktsum eller hvordan TV2 og PLAN Nor-ge deler utgiftene. Tv-kanalen beta-ler for promoteringen av tv-pro-grammet i forkant, mens PLAN Nor-ge må betale for selve tv-reklamenfør og etter programmet.

– Men de betaler ikke full pris – vigir en god avtale, sier Mikalsen hem-melighetsfullt.

’’

Villniss av forsikringer ved ulykker og dødNorske hjelpeorganisasjoner forsikrer sine 3500 lokalt ansatte svært ulikt

grad vi berører dette er det kun i for-hold til spørsmål om administrativekostnader, sier avdelingsdirektør Er-ling Eggen i NORADs avdeling for si-vilt samfunn.

Også når det gjelder norske med-arbeidere varierer forsikringsord-ningene, men generelt nyter norskeansatte godt av bedre forsikrings-ordninger enn lokalt ansatte når dejobber ute i felt.

– Man verdsettes etter lønnsnivå.Jo større lønna er i utgangspunktet,jo høyere forsikring, bekrefter infor-masjonssjef Ivar Christiansen iNorsk Folkehjelp.

Gradering. Kirkens Nødhjelp forsik-rer sine ansatte gjennom en såkaltGroup Personal Accident forsikring.I tilfellet i Sudan innebærer dette atde etterlatte etter de to som bledrept får fem årslønner i erstatning.

Dersom de to hadde jobbet forRedd Barna, hadde de etterlatte fåttutbetalt en godtgjørelse tilsvarendetre månedslønner, pluss en måneds-lønn for det første ansettelsesåret ogen tredjedels månedslønn for de øv-rige årene.

– Vi har laget generelle retnings-linjer for dette. Vi baserer oss på etgraderingssystem. Jo lenger man

har vært ansatt, jo mer får man.Men hvert enkelt landkontor måselv spesifisere hvordan forsikrings-ordningene skal utformes og admi-nistreres, sier programsjef Tove R.Vang i Redd Barna.

Retningslinjene som er beskre-vet ovenfor gjelder blant annet iZimbabwe.

Unngå forskjellsbehandling. Alleansatte er med i en gruppelivsforsik-ring. I lys av de dårlige eller ikke-ek-sisterende pensjonsordningene imange land, ser Redd Barna detogså som sitt moralske ansvar i å

8 . AKTUELT 1/2000 • bistandsaktuelt

Man verdset-tes etter løn-ninger. Jostørre lønn,jo høyereforsikring.

Informasjonssjef iNorsk Folkehjelp,Ivar Christiansen

FOR

SIK

RIN

GER

når arbeidskontrakter skal lages,men i noen tilfeller er det «norske»vilkår.

Norsk Folkehjelp er utvilsomtden største arbeidsgiveren blant denorske frivillige organisasjonenemed mer enn 2000 lokalt ansatte –først og fremst mineryddere. 1600mineryddere i Mosambik og Kam-bodsja er ikke regnet med – de er nåansatt i nasjonale selskaper i det en-kelte landet.

Det er de stedlige ansvarlige somhar ansvaret for å inngå lokale for-sikringsavtaler.

– Vi forholder oss i henhold tilnasjonal lovgivning i forhold til ar-beidsgiveransvar. Vi har klare reglerom at alle som jobber for oss skalvære forsikret, sier informasjonssjefIvar Christiansen.

Folkehjelpa er i dag inne i 33land, og forsikringsavtalene kan va-riere sterkt.

– Noen steder, som Kosovo, er detikke mulig å forsikre folk. Da forsik-

rer vi våre lokalt ansatte i norske for-sikringsselskaper, opplyser Christi-ansen.

Han etterlyser imidlertid klarererammer og regelverk på dette områ-det.

– FN burde ha kommet med kla-re retningslinjer eller råd, og satt enramme for hvordan man skulle for-holde seg. Dette handler ikke bareom forsikringsordninger, men ogsåblant annet om lønnsnivå. De lande-ne som er med i FN, som Norge, kanda stille krav til organisasjonene omhvordan dette bør håndteres. Så slip-per vi dette villnisset av løsninger.

– I Norge hadde det vært ønske-lig om NORAD og Utenriksdeparte-mentet tok et initiativ for å kommefram til en mer lik praksis, sierChristiansen.

Norsk Folkehjelp vil samordne vilkår

For noen uker siden ble tolokalt ansatte i KirkensNødhjelp drept i et bakhold-sangrep i Sudan. Deres fami-lier får utbetalt fem årsløn-ner i erstatning. Dersom deto hadde vært ansatt i ReddBarna, hadde de etterlattebare fått noen månedslønner.Nå etterlyser blant andreNorsk Folkehjelp felles kjøre-regler på området.

• BIBIANA DAHLE PIENEDen 13. januar rammet krigen i Sør-Sudan de to KN-medarbeiderne Es-ther Ulea Mania (40) og Simon Keny-atta Sebit (36). De satt i en bil sam-men med seks andre da de ble angre-pet av opprørere utenfor byen Para-jok, like ved grensen til Uganda.Samtlige åtte ble drept.

Ifølge KN er det trolig den ugan-diske opprørsbevegelsen Lords Resis-tance Army som står bak attentatetmot hjelpearbeiderne.

Tobarnsmoren Esther Ulea Ma-nia kom opprinnelig fra Uganda,mens Simon Kenyatta Sebit etterla-ter seg slektninger i både Sudan ogKenya. De to hadde jobbet for Kir-kens Nødhjelp i Sudan i henholdsvisto og seks år.

Spørsmålet er hvordan organisa-sjonene forholder seg til de etterlat-te i slike tilfeller. Bistandsaktuelthar foretatt en rundspørring blantde fem store hjelpeorganisasjoneneom hvilke forsikringsordninger somgjelder for lokalt ansatte.

Enorm variasjon. Undersøkelsen av-slører at det ikke finnes noen formfor samordning på dette området.Det er helt opp til den enkelte orga-nisasjon, og ofte også opp til det en-kelte landkontor, å avgjøre hva slagsordninger som skal gjelde.

Det medfører store variasjoner i hvor godt dekket lokalt ansatte erdersom uhellet skulle være ute.

– NORAD har ikke noe slags på-legg i forhold til arbeidsvilkår for or-ganisasjonenes lokalt ansatte. Detteer heller ikke gjenstand for dialog,og betraktes helt og holdent som or-ganisasjonenes eget ansvar. I den

FAKTA

Antall lokalt ansatte i enkeltestore norske hjelpeorganisasjo-ner:

Norsk Folkehjelp: over 2000

Kirkens Nødhjelp: 420

Redd Barna: 416

CARE Norge: 380

Norges Røde Kors: Har ikke lokalt ansatte, men ca. 300 er ansatt vednorskfinansierte programmer.

Flyktningerådet: 250

Den norske Misjonsalliansen: 55

Strømmestiftelsen: 23

To av Kirkens Nødhjelps lokalt ansatte medarbeidere ble drept i denne bilen i et bakholdsangrep utenfor byen Parajok i Sudan for noen uker siden.Også seks ledere fra distriktet ble drept i attentatet. FOTO: SCANPIX/REUTERS

Minerydderne er den klart største grup-pen blant Folkehjelpens ansatte.

FOTO: SCANPIX

• CAMILLA SOLHEIMOG BIBIANA DAHLE PIENE

De «fem store» hjelpeorganisasjone-ne har mer enn 3500 lokalt ansatte.Det enkelte lands lovgivning følges ’’

bistandsaktuelt • 1/2000 REPORTASJE . 9

r og død Internasjonal allianse mot orkan, flom og jordskjelv

• GUNNAR ZACHRISENUtviklingsminister Hilde FrafjordJohnson reiser til Washington 3. fe-bruar for å delta i lanseringen av enstorstilt program for forebygging avnaturkatastrofer.

– En viktig målsetting med detteprogrammet er å redusere den sår-barhet fattige befolkningsgrupperhar når naturkatastrofer inntreffer.Dette har mye med kunnskap å gjø-re. Over tid har det bygget seg oppen erkjennelse av at man vet for liteom hvor svakhetene oppstår i slikesituasjoner. Samtidig er det også enerkjennelse av at nødhjelp tar en forstor del av internasjonal bistand,penger som isteden kunne værtbruk på forebygging og utvikling,sier politisk rådgiver Olav Kjørven i Utenriksdepartementet.

Økende andel til nødhjelp. Han vi-ser til at humanitære operasjonerhar tatt en økende andel av interna-sjonal utviklingshjelp på 1990-tallet.I Norge utgjør nødhjelpen om lag 20prosent av bistandsbudsjettet, mensVerdensbanken bidrar med enormebeløp.

Verdensbanken har tatt initiativtil det nye programmet, som inne-bærer etablering av et bredt interna-sjonalt konsortium av FN-organisa-sjoner, regionale utviklingsbanker,frivillige organisasjoner, bedrifterog myndigheter. Blant aktørene er

også forsikringsselskaper, som haren spesiell interesse i å minimalise-re skadeomfang i forbindelse mednaturkatastrofer.

– Det har allerede vært konsulta-sjoner med store internasjonale for-sikringsselskaper som har vist inter-esse for problematikken – og som vilvære med. Blant annet ser man påmuligheten for å bygge opp erstat-ningsordninger for fattige mennes-ker som rammes, slik at man ikkenødvendigvis mister alt man eier,sier Kjørven.

Sentral rolle. Norge spiller foreløpigen sentral rolle i initiativet. Utvik-lingsminister Frafjord Johnson er,som eneste minister, bedt om å sittei programmets øverste råd (presi-ding comittee). Johnson vil delta i rå-det sammen med blant andre presi-denten for Verdensbanken, leder avDen interamerikanske utviklings-banken, leder av UNDP og leder avFNs koordineringskontor for huma-nitære saker OCHA. Politisk rådgiverOlav Kjørven vil være formann i pro-grammets styre (steering comittee) ioppstartfasen.

Fra Verdensbankens side har am-bisjonen vært at programmet skulleha et fond på 30 millioner dollar i den første 3-årsfasen. Det er forelø-pig uklart hvor mye Norge vil skyteinn i fondet.

NØ

DH

JELP

Våpen og bygg smører mest• BIBIANA DAHLE PIENE

Selskaper som driver i våpen- ogbyggeindustrien blir ansett sommest villig til å betale bestikkelserfor å oppnå fordeler og kontrakter.Det viser en ny undersøkelse fraTransparency International.

Byggebransjen og våpenhandle-re er blant de som er mest villige tilå bestikke offentlige tjenestemennfor å oppnå fordeler. Og vilje følgesav handling: Det er i tilknytning tildisse sektorene at byråkratene oftestlar seg bestikke.

Hakk i hæl følger energisekto-ren, gruveindustrien og helsesekto-ren, ifølge undersøkelsen fra anti-korrupsjonsorganisasjonen Trans-parency International (TI). Spør-reundersøkelsen er foretatt blantmer enn 770 forretningsledere, ad-vokater, bankmenn og byråkrater i 14 utviklingsland.

Svært villige. – Dette er vår førsteundersøkelse av i hvilke sektorerkorrupsjon faktisk finner sted. Re-sultatene indikerer at mange fort-satt er svært villige til å betale be-stikkelser, sier TI-leder Peter Eigen.

Undersøkelsen viser også at bare5 prosent av de som jobber for storekonserner i utlandet er kjent medOECD-konvensjonen som forbyr be-stikkelser av offentlige tjeneste-menn. Halvparten hadde aldri hørtom konvensjonen. Konvensjonenble signert av 34 land i 1997, og tråd-te i kraft i fjor. Kun 19 prosent av desom deltok i undersøkelsen svarte atderes selskaper hadde endret prak-sis som følge av konvensjonen, mens43 prosent mener at det ikke finnesnoen grunn til å endre holdning.

De sektorene som er minst ut-satt for korrupsjon er landbruk,banker og postvesen.

TI-rapporten viser også at lavelønninger er oppfattet som en av deklareste årsakene til at offentlige an-satte lar seg smøre. 63 prosent av despurte mener også at strafferettsligimmunitet er en viktig grunn tilkorrupsjon.

– Mange utviklingsland prøvernå å reformere statsadministrasjo-nen, og heve lønningene til de ansat-te opp på et anstendig nivå. Det in-ternasjonale samfunnet må i størregrad støtte dette arbeidet, sier Eigen.

KO

RR

UP

SJO

N

sikre en eller annen form for mini-mumsordning for pensjoner. I de ge-nerelle retningslinjene heter detdessuten at hvert av Redd Barnaslandkontorer selv må vurdere sittansvar for de ansatte i situasjonerder forsikringsselskapene ofte vilfrasi seg dette, for eksempel død el-ler skade som følge av krig eller ter-roristangrep, eller en flyulykke i etchartret fly, der flyselskapet ikke eransvarlig for forsikringer.

– Noen kan jo også dø av aids. Dablir det også utbetalt erstatninger tilden ansattes familie, sier Vang.

– Det som imidlertid har vært etstørre problem er hva slags godtgjø-relse vi skal gi til stab som på grunnav omlegging må sies opp. Dettegjelder langt flere, fremholder hun.

– Men det ser ut til at Redd Barna til-byr dårligere forsikringsvilkår enn andrenorske organisasjoner?

– Redd Barna har hele tiden valgtå se arbeidsbetingelsene for lokaltansatte i relasjon til de generelle ar-beidsvilkårene for folk flest i de lan-dene vi opererer i. En viktig årsak tildette er at vi jobber gjennom part-nere. Ved å operere med like beting-elser unngår vi forskjellsbehandlingmellom våre og våre partnerorgani-sasjoners ansatte, sier informasjons-sjef Lisa Bang i Redd Barna.

Organisasjonen er for øvrig i gangmed en total gjennomgang av ar-beidsbetingelsene for lokalt ansatte.

Krevde forsikring. Flyktningerådetbegynte først å forsikre sine lokaltansatte i 1996-97. Det skjedde etterkrav og påtrykk fra arbeidstakerne. I dag er alle yrkesforsikret i Store-brand. Erstatningssummen er 100000 kroner ved død, 250 000 ved in-validitet, mens medisinske utgifterdekkes med 20 000 kroner.

Forsikringen koster kr. 500 perår per ansatt. Med rundt 250 ansattebetaler organisasjonen dermed 125000 kroner i året i forsikringer.

Norges Røde Kors har en annenorganisasjonsstruktur, og har derforikke egne lokalt ansatte. I de tilfellerfolk fra samarbeidslandene er an-satt i norske prosjekter, er det mo-derorganisasjonene ICRC og IFRCsom har arbeidsgiveransvaret.

FAKTA

17 DREPTE DE SISTE 10ÅRENE

De «fem store» hjelpeorganisasjo-nene har mistet minst 17 lokaltansatte i ulykker og krigshand-linger det siste tiåret. I tilleggkommer at flere personer er ska-det, blant annet i trafikkulykker.

Norsk Folkehjelp: Har mistet tilsammen fem lokalt ansatte: En i Bosnia i fjor, en engelsk mine-rydder i Angola i 1998, og treansatte i Mosambik tidligere pånittitallet.

Kirkens Nødhjelp: Til sammen eråtte ansatte drept: To i Sudan i år, mens seks personer ble drepti Mali for noen år siden.

Flyktningerådet: Har ikke opplevdnoen dødsfall de siste ti årene.En lokalt ansatt ble alvorlig ska-det i en trafikkulykke i Serbia i1998.

Norges Røde Kors: To norskesykepleiere ble skutt og drept i Tsjetsjenia i 1996. organisasjo-nen har for øvrig ikke egne, lokaltansatte.

Redd Barna: Har i alt mistet fireansatte. I 1990 omkom en per-son i bilulykke i Zimbabwe, enomkommet. Samme år ble en an-satt skutt i Mosambik. I Etiopia i 1992 ble en ansatt drept avlandeveisrøvere, mens ytterligereen person døde i en lastebil-ulykke.

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson deltar i lanseringen av en ny storsatsingfor å forebygge naturkatastrofer. FOTO: IVAN BRODEY

Uten noen form for konkur-ranse mellom bedrifter harUtenriksdepartementetfinansiert næringslivskon-trakter for gjenoppbygging i Kosovo for 53,4 millionerkroner. Også i Bosnia ble detinngått slike kontrakter forflere millioner. Kontrakteneer først og fremst inngåttmed norske firmaer innenforenergi og vann.

• ODD IGLEBÆKOffisielt er norsk bistandspolitikkslinje at lokalt næringsliv i størst mu-lig grad skal trekkes med i forholdtil bistandsfinansierte oppdrag. Likeens er det et prinsipp at man i størst mulig grad skal benytte in-ternasjonal anbudskonkurranse vedtildeling av slike oppdrag.

Men i forhold til nødhjelp er detlangt mellom liv og lære. Her blirkontrakter for titalls av millioner til-delt direkte til norske firmaer. Detskjer uten at de nødvendigvis har lo-kale partnere, og uten at det harvært noen form for konkurranse.Ikke en gang blant norske bedriftersom er engasjert på det aktuelle om-råde.

Framgangsmåten forklares medmangel på tid, og at man må være«pragmatiske» fordi andre land gjørdet samme.

Etter Dayton. Praksisen med å endrepå rutinene startet med gjenopp-byggingen av Bosnia etter Dayton-avtalen i desember 1995. Mange gi-vere ville gjerne være med på denneprestisjetunge internasjonale inn-satsen. Derfor gjaldt det å posisjone-re seg raskt, ved å bevilge penger,men kanskje vel så viktig: med «åvise flagget». I praksis vil det si å sik-

re viktige oppdrag til eget lands or-ganisasjoner og bedrifter i det aktu-elle området.

Norge har, som andre givere, iårevis drevet en slik praksis i forholdtil frivillige organisasjoner. Ettersøknad, men ikke etter konkurran-se, tildeler Utenriksdepartementetårlige hundrevis av millioner kro-ner til nødhjelpsinnsatser utført avframfor alt Norge Røde Kors, KirkensNødhjelp, Flyktningerådet, NorskFolkehjelp og Redd Barna. Tilsvaren-de tildelinger skjer for øvrig også iforhold til en serie FN-organisasjo-ner, og da først og fremst UNHCR –FNs høykommisær for flyktninger.

Vinteren for døra. Det nye er at nor-ske myndigheter har begynt med entilsvarende praksis for næringslivet.Det første eksempelet kom i Bosniahøsten 1996, da elektrisitetsforsy-ning skulle sikres til den utbrenteSarajevo-forstaden Garbavicja. Nor-wegian Power Group (NPC), somførst og fremst består av SiemensNorge, fikk da tildelt et oppdrag på6,5 millioner kroner, finansiert viaUtenriksdepartementet.

– Poenget var at dette måtte skjeraskt. Vinteren stod for døra. Så detvar ingen tid til anbudsprosedyrer,forklarer Thor Gislesen. Han er Nor-ges ambassadør til Bosnia.

Etterhvert ble det i Bosnia inn-gått kontrakter med NPC og andrenorske firmaer for mange titallsmillioner kroner. Men disse skillerseg fra denne første ved at det blestilt større krav til lokal deltakelse.Likeens ble det delvis benyttet an-budsordninger. Formelt ble de flesteav disse kontraktene inngått av Ver-densbanken og Den europeiske ut-viklingsbanken (EBRD), og i bunnenlå disse finansinstitusjonenes kon-traktsrutiner.

Eksplosiv vekst i Kosovo. I Kosovohar praksisen fra Bosnia blitt videre-

ført – og dreier seg nå om mye størrebeløp. Etter at krigshandlingene varavsluttet reiste nærmest omgåendehundrevis av representanter fra eu-ropeiske «gjenoppbyggingsbedrif-ter» til det utbombede protektora-tet. Blant dem var også en del nord-menn, inkludert utsendinger fraABB-Norge, AS Linjebygg, JacobsenElektro AS i Hokksund, FlowtitePipe and Tank i Sandefjord og NPC. Itillegg til Siemens består dette fir-maet av Statnett, Alcatel og Nord-Trøndelag Energiverk.

– Ikke komme for seint. – Vi reistepå egen hånd og etter eget initiativ,for å se om det var noen jobb å få. Viville ikke komme for seint slik som iBosnia, forklarer salgssjef Olav Dug-stad, i Jacobsen Elektro AS.

Den raske reaksjon skulle snartlønne seg. Tidlig i november lå enkontrakt på bordet på 7,6 millionerkroner. Formelt er kontrakten inn-gått med UNMIK – FNs midlertidigeadministrasjon for Kosovo – som erde eneste «fungerende myndighe-ter» i Kosovo, som man sier i Uten-riksdepartementet. Også KEK – Kor-poroata Energjetike E Kosovës – detgamle statlige energiverket er enpartner.

– Utbetalingene skjer derimot di-rekte fra Utenriksdepartementetforklarer Dugstad. – Det skyldes atdet ikke finnes noe fungerendebanksystem i Kosovo, tilføyer en avUDs saksbehandlere for området.

Foruten Jacobsen Elektro harUtenriksdepartementet inngått til-svarende avtaler med AS Linjebyggpå 9,0 millioner kroner, med ABB på10,5 millioner og med NorwegianPower Group på 6,3 millioner. Denstørste er med Flowtite på 20,0 milli-oner. Samlet blir det 53,4 millionerkroner. Alle avtalene er knyttet tilPristina eller til Prizern-distriktet.

«Det pøses penger». – Men burde

10 . REPORTASJE 1/2000 • bistandsaktueltK

OS

OV

O

Inntar Balkan uten kampNorsk næringsliv er tildelt Kosovo-oppdrag for over 50 mill. kroner

Vi reiste påegen håndfor å se omdet var noenjobb å få. Viville ikkekomme forseint sliksom iBosnia.

Olav Dugstad, salgssjef i JacobsenElektro AS

’’

Behovet for utenlansk bistad er stort blant folket i Kosovo. Bildet viser serbiske internflyktninger i januar i år. FOTO: SCANPIX

det ikke ha vært i alle fall en norskkonkurranse om slike kontrakter?Spørsmålet går til Carl O. Solberg,direktør i Siemens-Norge.

– Vi ser det slik at det viktigste erat dette skjer raskt, det er nødhjelpdet er snakk om. Dessuten behand-les vi ikke forskjellig fra de frivilligeorganisasjonene.

– Ja, til disse blir det nærmest østut penger, tilføyer Oddbjørn Petter-sen. Han er utsendt av Norges Ek-sportråd for å tilrettelegge for nor-ske bedrifter som vil ha bistandsopp-drag på Balkan.

– Har ikke noevalg, sier UD– Det er klart at dette er et bruddmed den politikken vi helst ønsker åfølge, men slik det er nå har vi ikkenoe valg, svarer statssekretær JanneHaaland Matlary i en kommentar tildreiningen mot økt binding av nor-ske bistandspenger til Balkan.

– EU binder sin bistand, så der-for må vi gjøre det samme. Det erbare EU-firmaer som får oppdrag forEUs bistandspenger. I tillegg kom-mer at det er EU og Verdensbankensom harmonopolpå å fåfram denye pro-sjektene.Det er der-for vi måvære prag-matiske,selv om vigjerneskulle haønsket detmotsatte,sier hun.

Statssekretær JanneHaaland Matlary

FOTO: SCANPIX

bistandsaktuelt • 1/2000 REPORTASJE . 11

Mot fred i krigsherjede Angola?Langt fram, selv om UNITA-leder Savimbi er på defensiven

AN

GO

LA

Den angolanske opprørs-bevegelsen UNITA ble bety-delig svekket i 1999, og någår ryktene i hovedstadenLuanda om at opprørslede-ren Savimbi er drept. Menbare de mest optimistisketror freden er like rundthjørnet i Angola.

• ANNE HEGE SIMONSENRegjeringsstyrkene ble tatt på sengada den endeløse krigen i Angolablusset opp igjen i desember 1998.På tross av FNs våpenboikott varUNITAs styrke i konvensjonell krig-føring overraskende stor og pressetregjeringsstyrkene overraskendehardt.

I løpet av 1999 har regjeringenimidlertid klart å reise kjerringa.Den har investert i våpen og våpen-opplæring, og i fjor høst ble UNITAdrevet fra skanse til skanse. En av deviktigste seirene var overtakelsen avUNITA-hovedkvarterene i Andulo ogBailundo i oktober.

Men den påfølgende optimis-men kan likevel vise seg å være noeprematur. UNITAs tilbaketog fra An-dulo og Bailundo kan se ut til å havært mer kontrollert enn først an-tatt. Og selv om regjeringsstyrkenenå virker som om de lykkes i å isole-re UNITA i det sørøstlige hjørnet avdet gigantiske landet, tyder den sis-te månedens meldinger om tre-fninger og massakrer på at UNITAikke har noen umiddelbare planerom å gi opp sin geriljakrig.

Boikott virker. Det er vanskelig å fåbekreftet informasjon om hva somegentlig foregår i krigen i Angola.Ryktene og ryktesprederne ermange, motivene deres likeså. Ryk-ter om at UNITAs sterke mann, JonasSavimbi, skal være syk, såret eller tilog med død, skal man ta med en kly-pe salt. Savimbi har stått opp fra dedøde gang på gang i sin lange mili-tære karriere, og man må regnemed at han har så mange liv at enkatt ville misunt ham.

At FN-sanksjonene omsider harbegynt å virke, er mer sannsynlig.Våpenhandlere fra Hviterussland,Ukraina og Bulgaria blir sterkereovervåket enn før, og man har be-gynt å arrestere enkeltpersoner somhar skodd seg på slik handel. Dia-mantselskapene har på sin side blittmer forsiktige når det gjelder om-setting av diamanter fra Savimbis

gruver. UNITA har dessuten mistetkontrollen over noen av de viktigstediamantområdene sine, i tillegg tilat utskipningsrutene gjennom DRKongo og Zambia er blitt mindre til-gjengelige.

Mister venner. Når UNITA pressesstadig lenger inn i kjempelandetblir også forsyningslinjene lengreog vanskeligere. Det hører også medtil historien at Savimbi det siste årethar mistet en del gamle venner.Kong Hassan av Marokko døde isommer og Elfenbenskystens HenriKonan Bédié ble avsatt ved et ublo-dig kupp på julaften.

Dermed står han hovedsakligigjen med den diffuse og uoversiktli-ge forbindelsen til opprørerne i Kon-go og deres støttespillere Uganda ogRwanda, men det er tvilsomt hvil-ken strategisk nytte for eksempelUganda egentlig har av en slik rela-sjon.

Sprenger grenser. En kompliseren-de faktor er at krigen de siste måne-dene har krysset stadig flere gren-ser. Regjeringshæren har lenge hatttropper både i Kongo-Kinshasa og

Kongo-Brazzaville. I desember inn-gikk hæren også en avtale med Na-mibia om å kunne operere fra nami-bisk territorium. Regjeringsstyrke-ne har også foretatt raid i Zambia,der de ikke har noen slik avtale, ogdet er i dette området flyktninge-strømmen akkurat nå er størst.

Regjeringen har varslet at den erinnstilt på å gjenoppta fredsfor-handlinger innenfor rammene avLusaka-avtalen fra 1992. Dette varåret da MPLA vant regjeringsmak-ten under FN-oppsyn og krigen brøtut på ny i mer brutalisert form, fordiSavimbi ikke tålte å tape. Både val-get og fredsavtalen har vært kriti-sert for å representere vestlig pressog interesser, snarere enn angolan-ske realiteter. Begge parter strakkseg imidlertid langt, selv om UNITA— eller i alle fall Savimbi – forstrakkseg. Derfor er det kanskje ikke sårart at når regjeringen åpner for nyeforhandlinger med opprørsbevegel-sen, så inkluderer ikke de Savimbiog hans krigere.

Hvem skal forhandle? Hvem skal re-gjeringen forhandle med da?

Det finnes i øyeblikket tre UNI-

TA-fraksjoner, og mye tyder på at re-gjeringens førstevalg er det såkalteUNITA Renovada. Renovada-fraksjo-nen har hovedsete i Luanda og kankanskje sies å være UNITAs mest in-tellektuelle fløy. Problemet er bareat de ikke har noen politisk tyngde isitt eget miljø. I tillegg finnes enfraksjon som ikke ønsker å bli asso-siert med Renovada, men som hellerikke ønsker å forlenge krigen. Den-ne har større tyngde i UNITAs velger-grunnlag, men det er tvilsomt omden kan fungere som noen reeltsamlende kraft.

Dermed gjenstår Savimbi, somer ettersøkt for krigsforbrytelser.Man kan ikke forhandle med hamog mye tyder på at det vil væreuklokt å drepe ham. Savimbis karis-matiske personlighet kan i dødenlett omformes til helt og holdentmartyr. Å stille ham for retten vilmedføre en juridisk prosess også re-gjeringen frykter, fordi de risikereren offentlig skittentøyvask dermange har mye å tape. Å sende hami eksil - som man gjorde for eksem-pel med Ugandas Idi Amin – er nep-pe aktuelt, i og med at Savimbis am-bisjoner er større enn en fet lomme-bok.

Utfordringer. Året som kommer vilogså by på andre utfordringer forAngolas regjering. Dersom krigenvirkelig reduseres i omfang, er tideninne for å begynne å omprioriterestatens budsjetter.

Angola overtok etter den portu-gisiske kolonimakten et land der in-frastrukturen i helse- og utdanningvar ekstremt dårlig. Til tross for høy-verdige planer om å bedre dette, ersituasjonen fortsatt elendig. Helseog utdanningssektoren mottar bare3-4 prosent av midlene på statsbud-sjettet, et budsjett som heller ikkereflekterer regjeringens totale inn-tekter. Av disse midlene ryktes det atså mye som 60 prosent går til stipen-der for rikmannsbarn.

Det sivile samfunn i Angola ermeget svakt og det finnes liten gro-bunn for alternativ politisk aktivi-tet. Fattigdommen i Luanda er slå-ende og mye tyder på at hovedsta-den er en potensiell kruttønne. Fore-løpig holdes den i sjakk av repressi-ve sikkerhetsstyrker, noe som hellerikke er de beste forutsetningene forfolkelig deltagelse i en demokratiskutvikling.

Anne Hege Simonsen er redaktør i ukeavisa Ny Tid. Hun har nylig besøkt Angola.

• SVEN ANTON HOLMSENNorge vil fortsette å være en viktigstøttespiller for Angola på energi-sektoren de nærmeste årene. I til-legg til at norske oljeselskaper harstore eierinteresser i verdifulle olje-felt på sokkelen vil NORAD finansie-re støtte innenfor både olje- og gass-forvaltning og vannkraft.

Hittil i år har NORAD vedtatt tostørre bevilgninger til det krigsher-jede landet. Vannkraft får det størstebidraget med 51 millioner kronerover de nærmeste tre årene, mensolje-og gassektoren får tilført 22 mil-lioner bistandskroner i samme peri-ode.

Siden 1996 har bistanden tilvannkraftsektoren vært kanalisertvia en institusjonsavtale mellomdet angolanske Departementet forenergi og vann (MINEA) og Norgesvassdrags-og energidirektorat (NVE).

Bedre strømforsyning. Den viderestøtten bygger på en fortsettelse avdette samarbeidet. Man vil forsøke åoppnå en institusjonell styrking avproduksjons- og distribusjonsselska-per for å bedre strømforsyningen iområdet i og rundt hovedstaden Lu-anda.

Selv om Angola har prioritert el-sektoren høyt, har ikke sektoren

inntekter til å opprettholde en til-fredsstillende strømforsyning. Sek-torens bærekraft vil i første omgangvære avhengig av at inntektsnivåetheves gjennom økte tariffer og be-drede administrative systemer somfakturering, innkreving og kontroll,mener NVE.

Kompetanse på olje. NORAD harogså vedtatt å videreføre støtten tilinstitusjonell styrking av forvalt-ningen av petroleumsressursene iAngola. Støtten beløper seg til 22millioner kroner, fordelt over tre år.

Det norske Oljedirektoratet eren sentral aktør i programmet, som

tar sikte på å utvikle kompetanse ogstyrke det institusjonelle rammever-ket i det angolanske oljedeparte-mentet MINPET. Programmet harspesiell vekt på miljø, sikkerhet ogressursforvaltning.

Norge støttet arbeidet med en nyangolansk petroleumslov – gjen-nom finansiering av en juridisk råd-giver – i perioden 1991-95. I 1996 bledet etablert kontakt mellom MIN-PET og Oljedirektoratet, og parteneble enige om et samarbeid.

Sven Anton Holmsen er spesialmedarbeider i Bistandsaktuelt (og tidligere ambassadør i Etiopia).

Har UNITAs militære leder Jonas Savimbi avfyrt sitt siste skudd? Eller er det, som vanlig, bare falskerykter? TEGNING: GADO

Nye mel-dinger omtrefninger ogmassakrertyder ikke påat UNITAhar planerom å gi oppsin gerilja-krig.

Millioner til vannkraft og olje

MID

TØS

TEN

RAMALLAH (b-a): Skoler,strømforsyning og styrking avoffentlig administrasjon ogforvaltning er norske bidragtil å gjøre palestinerne klaretil å bli herrer i eget hus.Men ennå sitter den israel-ske okkupasjonsmakten medkontroll over de fleste livsvik-tige funksjoner for den ufød-te palestinske staten.

• I PALESTINSK OMRÅDE:GUNNAR ZACHRISEN

– Hvor uavhengig er man når et an-net land sitter med bryteren somkan slå av og på strømmen i landetditt? spør leder av den palestinskeenergiforvaltningen (PalestinianEnergy Authority) Dr. Omer Kitta-neh.

Han fastslår at det å ha egenkraftproduksjon og strøm er et tegnpå nasjonal suverenitet. I dag er Detpalestinske området fullstendig av-hengig av å kjøpe strøm fra okkupa-sjonsmakten Israel.

Kittaneh viser dessuten, på kar-tet over Vestbredden, hvordan da-gens el-nett er spesielt utformet forde israelske bosettingene, mensstrømnettet i de palestinske lands-byene ofte er svært mangelfullt. 20prosent av de palestinske hushold-ningene er fortsatt uten elektrisitetog mange steder er forsyningensvært upålitelig – med hyppige av-brudd. Et ustabilt strømnett ram-mer også i stor grad det sårbare pa-lestinske næringslivet.

– Energi er ikke en hvilken somhelst vare. Den er politisk viktig, sierKittaneh.

Han forteller at det under intifa-daen var vanlig å straffe steinkasten-de ungdommer med å slå av strøm-men i deres boområde.

Forsinket kraftverk. Etablering av eteget palestinsk kraftverk i Gaza – forå forsyne Gaza og Vestbredden – er etav de prosjekter som lenge har hatthøy prioritet hos palestinske myn-digheter. Men prosjektet ble forsin-ket på grunn av Netanyahu-regje-ringens uthalingstaktikk overforfredsprosessen og palestinerne.

Kraftverket vil kunne produsere 130-140 megawatt, når det står ferdig. I tillegg ser man på mulighetene forimport av kraft fra blant andre Jor-dan og Egypt – for å redusere av-hengigheten av dagens monopolist,Israeli Energy Company.

– Vi ser fram til en normalisertsituasjon etter en fredsløsning, derpris og ikke politikk avgjør hvemsom skal levere strømmen til pales-tinske hjem, sier Kittaneh.

Redusert energitap. Den norsk-fi-nansierte rehabiliteringen av strøm-nettet i Gaza har også vært et viktigbidrag til å dempe avhengighetenog redusere utgiftene på kraft-im-port fra Israel, forteller han. Mensenergitapet i det palestinske led-ningsnettet tidligere var på rundt 27prosent er det nå redusert til rundt18 prosent. Med en full utskifting avgamle kabler og annet utstyr er må-let å komme ned i 9 prosent.

Men gevinsten ved mindre svinner for lengst spist opp. Fredeligeretider, økende næringsaktivitet, bed-re levestandard og befolkningsvekstfører til en kraftig økning i strøm-forbruket. Fra 1994 til 1999 harstrømforbruket i Gaza økt fra 40 til130 kilowatt timer, ifølge forbruks-oversikter palestinske myndigheterhar fått fra Israeli Energy Company.

– Årsaken er at folk har begynt å«leve» igjen – etter år med uro ogportforbud. Butikker og restauran-ter holder åpent om kveldene. Ogfolk kjøper seg ting de ikke haddefør. Ingen hadde behov for kjøleskapi en tid da strømforsyningen ikkevar på mer enn en time eller to omdagen. Nå er kjøleskap blitt vanlig,forteller Kittaneh.

Knapphet på vann. Vannforsyninger et annet kjempeproblem, somgjør det palestinske området uhyresårbart.

– Alle Israels planer i områdethar vært knyttet til vann, som er enknapp og omstridt ressurs. Okkupa-sjonsmakten har trukket grenserfor å ta så mye som mulig av vann-ressursene, sier palestinske FadiaDaibes som er visedirektør for detnorske institusjonsutviklingspro-grammet i Palestinian Water Autho-rity.

Hun viser blant annet til at denpalestinske befolkningen har værtavskåret fra å bruke vann fra Jordan-elva siden 6-dagerskrigen i 1967, atmange familier er blitt fordrevet frasine tradisjonelle vannkilder og atdet har vært forbud mot å bore nyebrønner eller vedlikeholde de gam-le.

– De ulike militære dekreter harført til et kunstig lavt vannforbruk ipalestinske husholdninger. Mensforbruket i Israel per person i gjen-nomsnitt ligger på rundt 350 literper dag, er det vanlige forbruketrundt 40-50 liter per person hos oss,forteller Daibes.

Mektige Mekorot. I Ramallah-områ-det kjøper befolkningen i dag halv-parten av alt vann fra det mektige is-raelske selskapet, Mekorot. Det sam-me selskapet, som har monopol påvannforsyning i Israel, står for 25prosent av vannforsyningen på Vest-bredden og 55 prosent i Gaza.

Knappheten på vann fører medseg en rekke praktiske problemer i hverdagen.

– Det påvirker oss i vårt liv ogvåre gjøremål hver eneste dag: Hvorofte kan vi dusje? Hvor ofte kan vivaske klær og hus? Kan vi kjøpe osset vannklosett? Hva slags mat kan vilage? Dette går til kjernen av vår kul-tur, sier Daibes.

Israelske brønner. Selv om de pales-tinske selvstyremyndighetene grad-vis er i ferd med å overta en større

del av Vestbredden, er det fortsattmange uløste spørsmål knyttet tilfordeling og forvaltning av vannres-sursene i området. Blant annet er is-raelerne skeptiske til å la palestinerei det nordlige Jenin-distriktet få til-gang til nytt grunnvann, fordi dettekan påvirke brønner og grunn-vannsnivået lokalt på israelsk side.

Norge har på sin side bidratt til åutvikle den palestinske statsinstitu-sjonen som skal ta ansvaret forvannforvaltningen, Palestinian Wa-ter Authority, med sikte på å bidratil bedre oversikt, planlegging ogforvaltning på vannsektoren. Lik-nende eksempler på norsk-pales-tinsk samarbeid om institusjonsut-vikling finnes også på sektoreneenergi og statlig statistikk.

Betalingsubalanse. Vann og strømer ikke de eneste områder der denennå ufødte palestinske staten ersvært avhengige av eksterne fak-torer, som oftest styrt av Israel. Denpalestinske samfunnsøkonomiengenerelt er fortsatt uhyre svak og ernærmest «i lomma på Israel».

Den palestinske importen fraIsrael var i 1998 på cirka 2,7 milliar-der dollar, var verdien av varestrøm-men motsatt vei på bare 0,3 milliar-der dollar. Importen av varer fra an-dre land må ennå, inntil det etable-res en egen palestinsk havn i Gaza,gjennom Israel.

Eksporten fra Det palestinske

12 . REPORTASJE 10/99 • bistandsaktuelt

NØKKELTALL OM DET PALESTINSKE OMRÅDET:

Befolkning (anslag per medio 1999): 3,0 millioner

Årlig befolkningsvekst (1999): 4,2 prosent

Årlig vekst i arbeidsstyrken: 6,3 prosent

Arbeidsledighet (1. –3. kvartal 1999): 23 prosent

Forventet levealder ved fødsel: 70 år

Analfabetisme (befolkning over 15 år): 16 prosent

BNP (anslag 1999): 4.510 - 5.545 mill. dollar

BNP per capita (anslag 1999): 1495 - 1835 dollar

Anslått vekst i BNP 1998 og 1999: 4 prosent

Total vareeksport: 450 mill. dollar (hvorav Israel: ca.300 mill. dollar)

Total vareimport: 2196 mill. dollar

Gjennomsnittlig daglønn for arbeidstakere: 14,5 dol-lar (menn), 12,1 dollar (kvinner)

(Kilder: PCBS/UNSCO/IMF/Verdensbanken)

En ufødt stat – i skyggen av IsraelUtenlandsk bistand vil redusere palestinernes sårbarhet

Befolkningsveksten i Gaza og på Vestbredden er blant de høyeste i verden. En solid og jevn økonomisk vekst må til dersom landets barn skal sikres utdanning og helse. ALLE FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

– I Israel kan jeg tjene 4200 shekel.Her klarer jeg toppen 1600 shekel,sier lastebilsjåføren Iyad (til venstre)som leverer yoghurt til butikker i Betlehem.

TEMA: PALESTINA-BISTAND

Hvor uav-hengig erman når etannet landsitter medbryteren somkan slå avog på strøm-men i landetditt?

Direktør og daglig leder i PalestinianEnergy AuthorityDr. Omer Kittaneh.

’’

bistandsaktuelt • 10/99 REPORTASJE . 13

området består på sin side i storgrad av varer som skal til det israel-ske markedet – jordbruksproduktereller underleveranser av bearbeide-de varer til israelske selskaper. I til-legg kommer at en naturlig kom-munikasjon og transport av varer ogarbeidskraft mellom Gaza, Vest-bredden og Jerusalem forhindres el-ler forsinkes av omfattende israel-ske sikkerhetsforanstaltninger.

Dagarbeidere. I solnedgangen overgrensestasjonen Erez – mellom Isra-el og Gaza – ser vi utstilt en annenside av den palestinske befolkning-ens totale økonomiske avhengighetav Israel, riktignok på 100 meters av-stand fra de internasjonale organi-sasjonenes VIP-inngang: Hundrevisav palestinske arbeidere i langekøer, på vei hjem etter dagarbeid i landbruk og småindustri i Israel.

Fortsatt er om lag 100.000 arbei-dere fra Vestbredden og Gaza syssel-satt i Israel, om lag halvparten ille-galt. Den rike nabo burde gitt romfor mange flere, mener palestinereflest – med minner om hvor mangesom fikk jobb før grensestengninge-ne og begrensningene satte inn påbegynnelsen av 90-tallet. Slik er denallmenne holdningen i en befolk-ning der arbeidsledigheten er høy –trolig over 20 prosent reelt.

Et slit å klare seg. – Nå for tida erdet et slit å klare seg. Økonomien

min var mye bedre før, fastslår laste-bilsjåføren Iyad, en mann i sluttenav 20-årene som vi treffer i sentrumav byen Betlehem på Vestbredden.

På samme måte som andre ungepalestinske menn var han vant til åreise til Israel som gjestearbeider,inntil landet for noen år tilbakestengte grensene på grunn av fryktfor terroranslag.

– I 12 år reiste jeg over grensen,nesten daglig, for å jobbe. Jeg haddefast jobb ved pumpene i et vannings-anlegg, forteller Iyad.

Selv om han har fått seg jobbsom lastebilsjåfør, for et firma somleverer dagligvarer til butikker påVestbredden er det langt fram tilden levestandarden han nøt godt avfor noen år siden.

– I Israel kan jeg tjene 4200 she-kel (ca. 8000 kroner, red.anm.) i må-neden. Her i Betlehem klarer jegtoppen 1600 shekel, sier Iyad.

Tapte 2,8 milliarder dollar. Tapenefor den palestinske økonomien, somfølge av grenserestriksjonene alene,er anslått til omlag 2,8 milliarderdollar (ca. 22 mrd. norske kroner)mellom 1994 og 1996. Det er om-trent det dobbelte av de rundt 1,5milliarder i utenlandsk bistand somble tilført området i den samme pe-rioden, framgår det av en rapportfra Verdensbanken og UNSCO.

v Israel

– Det palestinske om-rådet lider sterkt un-

der sin avhengighet avIsrael. Tiår med okku-

pasjon, konflikt ogmanglende økonomiskutvikling har satt sitt

preg på hele samfunnet,sier leder av Det norske re-

presentasjonskontoret for Det pales-tinske området Geir O. Pedersen.

Han mener at et viktig mål forden norske bistanden er å understøt-te de palestinske selvstyremyndighe-tenes evne til å ta grep om egen ut-vikling – ikke minst gjennom bi-standssamarbeid om institusjonsut-vikling. Norge har her bidratt medfinansiering og kompetanseoverfø-ring overfor institusjoner innenforarealplanlegging, statistikk, energiog vannforsyning.

Det norske konsulentfirmaet Nor-consult har vunnet et internasjonaltanbud om omstrukturering av detpalestinske energiverket for Jerusa-lem-området – JEDCO. Kontraktenomfatter blant annet rehabiliteringav strømnettet i Jeriko, Betlehem, Ra-mallah og Øst-Jerusalem, samt mo-dernisering av energiverkets admi-nistrative rutiner.

Arbeidet beløper seg til totalt 53millioner dollar (omlag 400 millio-ner kroner), hvorav Norconsults an-del er på 35 millioner kroner over treår. For det norske selskapet vil arbei-det tilsvare 16-17 årsverk. Torstein Va-nebo fra Norconsult vil være teamle-der.

– Bistand mot avmakt og avhengighet

Norconsultvant anbuds-runde

NORSK BISTAND

Dette er hovedpunktene i norsk bistand til Det palestinske området:

• Norge spiller en nøkkelrolle i koordineringen av internasjonal bistand til Det palestinske områ-det, og sitter med formannsvervet i giverlandsgruppen Ad-Hoc Liaison Comittee (AHLC).

• I femårsperioden 1994-98 har Norge ytt bistand for tilsammen 221 millioner dollar (omlag1,7 milliarder kroner) til Det palestinske området. Det tilsvarer omlag 9 prosent av de interna-sjonale bistandsoverføringene til området i denne perioden.

• På givermøtet i Washington i november 1998 ga Norge tilsagn om å bidra med ytterligere 1,3milliarder kroner over en femårsperiode.

• Ingen befolkning i verden får mer norsk bistand per hode enn palestinerne i Det palestinskeområdet (Vestbredden og Gaza). Hver palestiner mottok norsk bistand til en verdi av omlag 112kroner i 1998.

• Den norske bistanden til Det palestinske området utgjorde cirka 300 millioner kroner i 1998og lå på om lag samme nivå i 1999.

• Norge er viktigste giverland på energisektoren, og sto for 80 prosent av bistanden til sektoreni årene 1994-98 – til sammen 325 millioner kroner.

• Norge har siden 1994 støttet utviklingen av palestinsk vannforvaltning.

• 8 skoler – med til sammen over 100 klasserom – er oppført, mens et nytt program for ytterli-gere 17 skoler (hvorav 5 nybygg) er påbegynt. Det nye programmet omfatter også blant annetetterutdanning av 20.000 lærere.

INTERNASJONAL BISTAND

Tilsammen ga det internasjonale samfunn bistand til Det palestinske området til en verdi av2,5 milliarder dollar (omlag 20 milliarder kroner) i 5-årsperioden oktober 1993 til september1998. (Kilde: Verdensbanken/UNSCO).

økonomisk vekst må til dersom landets barn skal sikres utdanning og helse. ALLE FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

ISRAEL

Jeriko

Gaza City Hebron

Ramallah

Betlehem

Nablus

Jord

an- e

lven

Tel Aviv

Jerusalem

Norge er største bistandsgiver på ener-gisektoren, og har blant annet finansi-ert omfattende rehabilitering av strøm-nettet.

Israel og Det palestinske området.

– Uten bistand svakere fredsviljeRød-Larsen mener bistanden til Palestina har vært uhyre viktig

TIPH i Hebron reduserer mannskap

MID

TØS

TEN

• GUNNAR ZACHRISENHEBRON (b-a): Den internasjonaleobservatørstyrken i Hebron – TIPH –er redusert fra cirka 110 til rundt 85personer fra og med 1. februar. Ho-vedårsaken er at situasjonen i dettidligere urosenteret på Vestbred-den er i ferd med å roe seg.

– Som en følge av positiv utvik-ling i sikkerhetssituasjonen og eneffektivisering av organisasjonen re-duserer vi antallet observatører,men vi opprettholder vår operativeberedskap og aktivitet, sier observa-tørstyrkens leder Arnstein Øverkil.

Den tidligere politimesteren iAsker og Bærum forteller at det sta-dig er mindre hendelser, for eksem-pel i form av at settlere trakassererpalestinere eller at steinkastendeungdommer blir møtt med gummi-belagte stålkuler fra de israelske sik-kerhetsstyrkene, men urotilfellenehar et betydelig mindre omfang ennfør. TIPHs rapporter det siste årethar derfor i hovedsak meddelt at si-tuasjonen er stille og fredelig.

Hovedoppgaven til observatør-styrken er å overvåke forholdet mel-lom israelere og palestinere i byen,og målet er å bidra til en normalise-ring av livet i Hebron og å gi den pa-lestinske lokalbefolkningen er følel-se av trygghet.

– De tilbakemeldinger vi får fralokalbefolkningen tyder på at vi bi-drar til å forbedre situasjonen, sierØverkil.

Flernasjonal styrke. I øyeblikket harobservatørstyrken personell fra seksland: Norge, Sverige, Danmark,Sveits, Italia og Tyrkia. Norge har an-svaret for koordineringen av styrkenog har helt fra startebn hatt denstørste kontingenten – i øyeblikket33 personer.

Mens lokalbefolkningen – tilsammen 120.000 mennesker – i allhovedsak består av palestinere fin-nes det rundt 1500 israelske militæ-re og 3-400 settlere i den lille ogtrange byen. Palestinske sivile myn-digheter administrerer Hebron,men 20 prosent av byen er fortsattkontrollert av israelske sikkerhets-styrker.

Etter massakre. Situasjonen i He-bron var i flere år meget tilspisset ogvoldelig, med stadige konfrontasjo-ner mellom israelere og palestinere.Den første observatørstyrken tilTIPH – The Temporary InternationalPresence in the city of Hebron – bleetablert i mai 1994 – drøye to måne-der etter at den ytterliggående isra-elske settleren Baruch Goldstein

massakrerte 29 palestinske musli-mer i bønn ved byens viktigste mos-ke.

Ubevæpnet. Observatørene i TIPHhar hele tiden vært ubevæpnet oghar, ifølge mandatet, ikke kunnetgripe inn i direkte konfrontasjoner,eller utøve politi- eller militæropp-gaver.

– I begynnelsen ble nok mange

av byens innbyggere skuffet over atvi ikke kunne gripe inn direkte ogstoppe overgrep. Men etter hvert blemandatet bedre kjent, og jeg harinntrykk av at lokalbefolkningen ge-nerelt setter pris på vårt nærvær,sier Øverkil.

Det norske bidraget til TIPH harvært finansiert over bistandsbud-sjettet.

JERUSALEM (b-a): – Utenbistand ville støtten til freds-prosessen i Det palestinskeområdet vært langt svakere,fastslår leder av FN-organisa-sjonen UNSCO Terje Rød-Larsen.

• GUNNAR ZACHRISENHan mener at bistand er en avgjø-rende del av fredsprosesser av dennetypen – for å «smøre» maskineriet iden politisk-diplomatiske kanal ogfor å skape realistiske håp om enbedre framtid for befolkningen.

En ny meningsmåling i den pa-lestinske befolkningen (JerusalemMedia and Communication Center,november 1999) viser fortsatt solidstøtte til den palestinsk-israelskefredsprosessen. Tross de mange til-bakeslagene som har vært de sisteårene svarer 58 prosent at de støtterfredsprosessen, 22 prosent er hver-ken for eller imot, mens 18 prosenter negativ. Samtidig svarer over 70prosent av palestinerne at de er opti-mistiske med hensyn til framtida,mens omlag 28 prosent var pessi-mistiske.

Økende støtte til fred. – Fra 1993 ogoppover har det på palestinsk sidevært en bred og økende støtte tilfredsprosessen. Dette skyldes i storgrad positive holdninger som følgeav forbedringer i levestandard, blantannet er flere mennesker i arbeid oghelse- og utdanningstilbud er blittbedre som følge av bistanden, sierRød-Larsen.

Nordmannen, som både er FNsspesialkoordinator for fredsproses-sen i Midtøsten og verdensorganisa-sjonens representant overfor de pa-lestinske selvstyremyndigheter ogPLO, viser også til andre framskritt.Blant annet har det foregått en om-fattende rehabilitering og nybyg-

ging i mange viktige palestinskebyer. Det har bidratt til både syssel-setting og synlige, positive endring-er i bybildet.

– Enda viktigere er de langsikti-ge effektene – at bistanden har bi-dratt sterkt til å bygge opp selvsten-dige palestinske institusjoner: enfolkevalgt lovgivende forsamling, en

folkevalgt president, en fungerendestatsforvaltning. Det legger grunn-laget for en gradvis bygging og for-bedring av demokratiet, sier han.

Negativ utvikling. Samtidig somutenlandsk bistand har bidratt tilnye jobber har utviklingen generelt,i perioden etter fredsprosessen,vært negativ for økonomi og ar-beidsliv. Beregninger utført av UN-SCO viser at gjennomsnittlig BNPper capita har sunket med 14 pro-

sent siden 1993. Andelen av den pa-lestinske arbeidsstyrken som er heltuten arbeid har økt med 9 prosent i samme periode. Påstandene omomfattende korrupsjon med giver-landspenger som, til tider, har flo-rert i internasjonal presse vurdererhan – i likhet med talsmenn for Detnorske representasjonskontoret ogVerdensbanken – som svakt fundert.

– Giverlandsgruppen har ikkefått seg forelagt noen bevis for om-fattende korrupsjon i bistanden tilDet palestinske området og vi harheller ikke inntrykk av at dette er etstort problem. Hva som skjer i øko-nomisk sektor for øvrig er det van-skeligere å ha noen oversikt over,sier Rød-Larsen.

Fornøyd med resultater. UNSCO-sje-fen er godt fornøyd med resultateneav bistanden så langt, samt giver-landssamarbeidet i Det palestinskeområdet, som koordineres av Norge,Verdensbanken og FN. Samtidig serhan også betydelige utfordringer forutviklingssamarbeidet mellom depalestinske selvstyremyndigheteneog giverlandene – ikke minst i for-holdet økonomi, velferd og demo-grafi.

Vokser raskt. – Den palestinske be-folkningen er blant de hurtigst vok-sende i verden. I Gaza fordobles be-folkningen hvert 15. år, på Vestbred-den hvert 20. år. Allerede i dag harman i Gaza rundt 20-25.000 ung-dommer som går ut av skolen hvertår, og det er helt umulig for den pa-lestinske økonomien å absorberealle.

– Et annet alvorlig problem er atinvesteringene i privat sektor er alt-for svake. Inntil vi får på plass en va-rig, omfattende fredsløsning vurde-rer investorene risikoen som for høy.Dette gjør at utenlandsk kapital,rike palestinere i utlandet og lokalkapital blir sittende på gjerdet, sierRød-Larsen.

14 . REPORTASJE 1/2000 • bistandsaktuelt

Arnstein Øverkil, leder av TIPH

Palestinske sivile myndigheter administrerer Hebron, men 20 prosent av byen erfortsatt kontrollert av israelske sikkerhetsstyrker. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

FNs visegeneralsekretær og spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten, Terje Rød-Larsen menerat bistanden «smører» maskineriet i fredsprosessen. FOTO: NTB/SCANPIX

TEMA: PALESTINA-BISTAND

Bistand uten bismak?Giverne avviser omfattende korrupsjon, men «mannen i gata» tviler

MID

TØS

TEN

JERUSALEM (b-a): Mens desentrale aktørene i giver-landsgruppen for Det pales-tinske området avviser om-fattende korrupsjon knyttettil bistandspenger, bobleropposisjonspolitikere og«mannen i gata» over av ryk-ter om svindel og mislighold.

• GUNNAR ZACHRISENNylig ble et opprop med påstanderom omfattende korrupsjon innen-for den palestinske administrasjo-nen offentliggjort i palestinske avi-ser. Blant underskriverne var en rek-ke opposisjonspolitikere, deriblantflere medlemmer av det palestinskeparlamentet. Ni opposisjonelle blefengslet på grunn av sin støtte tiloppropet, men ble senere sluppetløs, trolig som følge av internasjona-le protester.

Samtidig viser meningsmåling-er, foretatt i Gaza og på Vestbred-den, en økende mistro til det pales-tinske lederskapet. Til og med den«guddommelige» leder, presidentYasser Arafat, begynner å miste debrede massers tillit.

Ingen bevis. – Vi har ennå ikke settnoen skikkelige bevis for at bistandskal ha forsvunnet som følge av kor-rupsjon, og har ingen grunn til å troat korrupsjon i det offentlige skal hanoe stort omfang, sier Joseph Saba,som har ledet Verdensbankens kon-tor i Jerusalem i to og et halvt år.

Saba, som har erfaring fra arbeidi Kina, Kaukasus og afrikanske land,har snarere et inntrykk av at situa-sjonen er bedre i Det palestinskeområdet enn i mange andre land.

UNSCO-leder Terje Rød-Larsenog leder av det norske representa-sjonskontoret for Det palestinske

området Geir O. Pedersen har en lig-nende oppfatning.

Kritiske studenter. En kort «fem pågaten» på universitetet i Betlehemtyder på at unge palestinere har etganske annet syn.

– Vi ser jo med egne øyne hvor-dan enkelte palestinske ledere kankjøpe seg eiendommer, hus og bil,mens befolkningen ellers sliter for åfå endene til å møtes. Så vi må spør-re: Fra hvor får de alt dette? sier denkvinnelige studenten Ranan. To an-

dre studenter tilkjennegir tilsvaren-de synspunkter.

– Enkelte ledere har øra fulle avbistandspenger. Giverne er fornøydbare de får se kvitteringer. De skjøn-ner ikke hvordan de snytes, fastslårsuvenirselgeren vi treffer i sentrumav Betlehem.

– Amerikanere og israelere sergjennom fingrene med korrupsjo-nen i den palestinske administrasjo-nen, fordi de ønsker seg en svak ad-ministrasjon, sier den norsk-støtte-de menneskerettighetsaktivistenRaji Sourani i Gaza by.

Smuglerbiler? Han mener at det fo-regår «grumsete» økonomiske trans-

aksjoner mellom israelske sikker-hetsstyrker og den palestinske admi-nistrasjonen.

Rykteflommen må i stor grad til-skrives et umodent politisk system,en foreløpig uferdig rettsstat utentilstrekkelig tillit i folket og mang-lende uavhengighet for pressen.Ensrettingen gir stort rom for ga-tens parlament, sier palestinerenMamoun Sbeih i Verdensbanken.

Selv om giverlandene ikke harinntrykk av noen utbredt «korrup-sjonskultur» i området, kritiserer deden palestinske administrasjonenfor manglende åpenhet rundt detoffentliges engasjement i nærings-virksomhet.

Rykteflom-men må istor grad til-skrives etumodentpolitisksystem

Mamoun Sbeih,Verdensbankenskontor Jerusalem.

bistandsaktuelt • 1/2000 REPORTASJE . 15

Arafat bøyer av for pressPalestinernes president Yasser Ara-fat bøyer av for giverpress og har gittsin tilslutning til omfattende refor-mer i den palestinske administrasjo-nen. 10. januar undertegnet Arafatet dekret der han iverksetter fleretiltak for å få til økt åpenhet og inn-syn, forbedret budsjettstyring og etbedre klima for private investering-er.

Giverne har lenge sett skjevt påat om lag 20 prosent av skatte- og av-giftsinntektene ble kanalisert tilpresidentens kontor istedenfor fi-nansdepartementet, og nå har Ara-fat gått med på at alle midler skalsamles i departementet.

Den palestinske administrasjo-nen skal også ta i bruk et internasjo-nalt revisjonsfirma, legge fram aven strategi for privatisering innen 1. mai 2000 og overføre lønnsutbeta-linger av offentlig ansatte fra et byråtil finansdepartementet. Det skalogså etableres et sentralt utviklings-råd, ledet av Arafat personlig ogmed sentrale ministre som deltake-re. Rådet skal arbeide for å sikrevekst i inntekter og investeringer.

Reformene er et resultat av pressfra internasjonale givere gjennomlengre tid, og i fjor ble det nedsatten arbeidsgruppe med representan-ter for den palestinske administra-sjonen og Det internasjonale penge-fondet. I et brev til Arafat 12. januarroser FN, Verdensbanken og Norge

reformtiltaket. Verdensbanken hartidligere kritisert at palestinskemyndigheter er sterkt involvert i pri-vat økonomisk sektor. Ifølge ban-kens talsmenn gir dette en uover-siktlig makroøkonomi og fryktblant private for at man kan bli ut-satt for urettferdig konkurranse frastaten innenfor enkeltsektorer.

Både Verdensbanken og andre give-re sier at det er behov for mye jobbfør det ferske palestinske statsappa-ratet fungerer etter intensjonene.Tendensen til sentral- og detaljsty-ring i enkelte departementer skaperforsinkelser og store frustrasjonerfor giverland og samarbeidspartne-re.

En rapport utarbeidet av pales-tinske forskere peker på problemerinnenfor både administrativ forvalt-ning, rettsvesenet og i forhold tilplanlegging. I den sentrale adminis-trasjonen og departementene er deten svært uoversiktlig struktur. Dess-uten er det store mangler i budsjett-styring og administrativ planleg-ging.

Rettsvesenet i krise. Rettsvesenet eri alvorlig krise, ifølge rapporten somer finansiert av Norge og EU. Tradi-sjonelle familiemekanismer for åløse konflikter, samt uformell meg-ling av tjenestemenn i den palestin-ske administrasjonen, har i storgrad erstattet domstolene. Forutsig-barheten i rettsvesenet er liten og delover som er vedtatt og satt ut i livethar liten autoritet.

Mangel på sentral planleggings-kapasitet og -kompetanse er et tre-dje problem. Palestinske myndighe-ter har foreløpig vist liten evne til å

sette ut i livet egne mål på dette om-rådet, noe som blant annet skyldesat det mangler en klart definert an-svarsfordeling, framgår det av rap-porten.

Rivalisering. De problemer som på-pekes i rapporten er ikke ukjente forNORAD og Det norske representa-sjonskontoret. Blant annet har detnorskstøttede institusjonssamarbei-det med Planleggingsdepartemen-tet MOPIC støtt på betydelig institu-sjonelle problemer. Departementetframstår i liten grad som enhetlig,og lider av betydelig intern rivalise-ring mellom kontorene i Gaza og påVestbredden. Dårlig styringsevnesentralt er blitt identifisert som ethovedproblem ved prosjektet.

– Ledere i den palestinske admi-nistrasjonen har ofte god kompetan-se, men mangler byråkratisk erfa-ring. De praktiserer i liten grad dele-gering og bidrar sjelden til deltagen-de prosesser på arbeidsplassen. Ethyppig forekommende problem eroverdreven sentralstyring. Når lede-re ikke delegerer oppgaver må detføre til forsinket framdrift i prosjek-ter, sier NORADs landansvarlig forDet palestinske området Reidun Ro-ald.

Folk flest begynner å miste tilliten til det palestinske lederskapet. På gatene florerer det av rykter om korrupsjon. (Personene på bildet har ikke uttalt seg i saken.) FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

I et brev tilArafat 12.januar roserFN, Verdens-banken ogNorgereform-tiltaket.

Palestinernes president Yasser Arafatlover å gjøre administrasjonen meråpen for innsyn og kontroll.

FOTO:SCANPIX

Detaljstyring i ferskt statsapparat

TEMA: PALESTINA-BISTAND

’’

16 . REPORTASJE 1/2000 • bistandsaktueltN

ÆR

ING

SLI

V

Sri Lanka er det nyeSunnmøre19 norske bedrifter har etablert seg

– håp om 1200 arbeidsplasser

COLOMBO/OSLO (b-a):Norges nye Sunnmøre liggeri Det indiske hav. I Sri Lankahar 19 norske bedrifter aller-ede etablert underavdeling-er. Sannsynligvis følger ytter-ligere åtte-ti bedrifter snartetter. Samlet vil det dermedsnart være et trettitalls nor-ske bedrifter i landet.

• I SRI LANKA: ODD IGLEBÆK Først og fremst er det snakk om småog mellomstore bedrifter. De omfat-ter en serie bransjer: fra møbler, viamadrasser, glassfiber og fiskeriut-styr til data og miljøundersøkelser.

Samlet har de til nå investert 42millioner norske kroner. Det forelig-ger planer om investeringer for yt-terligere 35 millioner kroner. Tallsom sannsynligvis vil vokse til i un-derkant av 900 om tre år. Slår plane-ne om de nye investeringene til, kandet samlede tallet bli mer enn 1200arbeidsplasser i 2003.

Sammenlignet med norsk kost-nadsnivå har etableringskostnade-ne per jobb vært lave.

– Dette har gått veldig bra, sierseniorkonsulent Inge Reithaug.

Han representerer firmaet NB-Partner som har vært engasjert avNORAD for å drive «match-making»programmet i Sri Lanka.

Startskuddet for programmetgikk i 1994.

– I begynnelsen gikk det noksåsakte, men de siste par årene har detvirkelig tatt av. 15 produksjonseta-bleringer er på plass, og det er inn-gått avtaler om ytterligere fire opp-startinger i løpet av de nærmestemånedene. Ytterligere et tjue-tallsprosjekter er under diskusjon, og er-faringsmessig kan vi regner med atdette gir åtte-ti etableringer. Samletkan vi dermed snakke om et tretti-talls norske bedriftsengasjementerover en periode på fem-seks år, sierReithaug.

Etablert miljø. – Jeg tror at tre-firesaker har vært avgjørende for resul-tatene. Det ene er at noen norske be-drifter har vært pionerer. De første

på Sri Lanka etablerte seg alt på1970-tallet. Kunnskapene til disse«veteranene» er viktig informasjonfor nykommere.

– Det andre er at man har et ap-parat for å få til konkret samarbeidmellom lokalt næringsliv og uten-landske investorer. Fra Sri Lankasside vil jeg trekke fram «Board of In-vestment», som er et slags avansert«Distriktenes Utviklingsfond».

Lave lønninger og skattefritak. – Det tredje og kanskje det viktigsteer de økonomiske faktorene. Løn-ningene er lave, og produksjons-kostnader blir dermed svært rimeli-ge. Skattefritak i 5-10 år etter etable-ring er annen slik faktor. Engelskspråk og forretningskultur, og selv-sagt at det finnes prosjekter sompasser for norsk teknologi, kompe-tanse og størrelse er viktig. Det viher snakker om er først og fremstsmå og mellomstore bedrifter.

– Sri Lanka er også et forholdsvislite og ganske oversiktlig land. I til-legg kommer at det meste skjer in-nefor et par timers kjøring fra Col-ombo. Byråkratiet er også langtmindre enn for eksempel i India el-ler i Pakistan. Dessuten: Folk er høf-lige og vennlige og myndighetene erpositive.

– Men det har vært en væpnet kon-flikt på Sri Lanka siden 1983?

– Riktig, men det berører i litengrad den delen av landet vi snakkerom. Mange har i utgangspunktetogså vært usikre på om det har værttrygt nok, men denne frykten harblitt redusert etter at de har sett detmed egne øyne, sier Reithaug.

NB-partners ble engasjert av NO-RAD til å drive «match-making»-pro-grammet etter at de vant en konkur-ranse om oppdraget i 1993-94. Til-svarende programmer har ogsåvært drevet i India og i Pakistan,

men begge ble frosset etter prøves-prengningene høsten 1998. For Indi-as del var resultatet 16 etableringer iløpet av fire år, for Pakistan to i løpetav tre år. I Sør-Afrika ble et fjerdeprogram startet for et par år siden.

Legges ned? Match-making pro-grammet er nå under evaluering. Etav spørsmålene som drøftes er om

det hele skal legges ned som følge avbistandspolitikkens nye orienteringmot fattigdomsbekjempelse og ut-vikling av næringsliv i sør – og ikke i nord.

– Det ville i tilfelle være bemer-kelsesverdig. Særlig ut fra at pro-grammet utvilsomt har vært en suk-sess på Sri Lanka, sier Reithaug.

I begynnel-sen gikk detnokså sakte,men de sistepar årenehar det virkelig tatt av.

’’FAKTA:

Sri Lanka er, sammen medUganda og Mosambik, pilotlandfor den nye strategien for Norgesstøtte til næringsutvikling i Sør.Strategien ble framlagt av Uten-riksdepartementet i februar1999. Hovedformålet er å frem-me verdiskaping og lønnsomproduksjon i Sør.

NORAD arbeider i øyeblikketmed en rapport om næringsut-vikling i Sri Lanka. Et analysedo-kument skal senere diskuteresmed lankesiske myndigheter,som et ledd i det framtidige bi-stands- og næringslivssamarbei-det mellom de to landene.

Inge Reithaugfra NB-partner

Susanta Perera (25) pusser laminert tre for Grip Nordic, der hun har arbeidet i åtte år. Grunnlønn er300 kroner måneden, mens topp for faglært arbeider er 1000 kroner. Bedriften er et samarbeid mellomGrip Engineering i Colombo og de to norske firmaene Nordic Comfort Products, Hemnesberget og NIBUA/S, Lierskogen. FOTO: ODD IGLEBÆK

På Grip Nordic produseres møbler et-ter norsk design. Her viser HaraldOsvik fra Teknologisk Institutt og verk-smester Naren Elapata fram en stoltegnet av sunnmøringen Terje Holmøy. FOTO: ODD IGLEBÆK

– Spørsmålet for oss er om vi skal sat-se her eller i Latvia? sier Are Selstadfra Rogaland Eksportutvikling AS.

Selstad var en av deltakerne i den 30 personer store delegasjonenav nordiske forretningsfolk, som førjul besøkte Sri Lanka på en NORAD-sponset tur arrangert av NB-Partner.For øvrige var det et tjue-talls nord-menn, noen få svensker og dansker,pluss et par islendinger og en estermed på turen. Alle var der for å vur-dere framtidige investeringer, ellerfor å starte import og/eller lisenspro-duksjon.

Overalt i landet, bortsett fra i krigsområdene, har det de siste ti-årene vokst opp tekstilfabrikker påSri Lanka. Noen er «joint ventures»,andre er lokalt eid og noen uten-landsk. Både Japan og Korea har in-vestert mye. Samlet er dermed titu-

sener av kvinner daglig sysselsattved symaskinene. Den store vekstenhar også ført til at verdien av teksti-leksporten nå er høyere enn for ek-sporten av te. Selstad var der net-topp for å se på denne industrien i forhold til selskaper i Rogaland

– Det er bra kvalitet på det jeghar sett, sier han. – Mesteparten avproduksjonen går til eksport, mennoe selges også lokalt. Prisen er dabare en tiendedel av hva den kanvære hjemme.

– Hva med lønningene?– Det er et viktig spørsmål. Her

vil lønnsutgiftene være på 500-600kroner, mens i Latvia vil de værerundt 3000 kroner. På den annenside er Latvia bare et par timer unnamed fly, mens her snakker vi om detmangedobbelte. Det må også tellemed, sier han.

Latvia eller Sri Lanka?

tid varierer lønningene fra omlag3000 til 8000 norske kroner per må-ned.

– Det er god lønn på Sri Lanka,kommenterer Finn Worm-Petersenfra Markus Data. – For øvrig synes jegikke vi skal snakke så mye om lønn.For oss er det viktigste, at vi kan bi-dra til noe i et fattig land som kan fålokal nytte. Det er gøy, sier han.

Til daglig er han sjef og arbeiden-de styreformann i det norske selska-pet med hovedkvarter i IBM-byg-ningen på Kolbotn utenfor Oslo. Sel-skapet har 31 ansatte og en omset-ning på 45 millioner kroner i året.

– Vi planlegger å investere 10 mil-lioner kroner på Sri Lanka og ansette35 personer i løpet av noen måne-der, sier Worm-Petersen.

Lage norsk senter. Representantenfor Marcus Data har alt vært her fle-re ganger. Denne gangen har hanogså med Lars Christian Nordby fraBedriftsdatabasen AS. Nordby er herfor å se på muligheten for at firmaetkan flytte deler av sin virksomhet til

Eurocenter. – Og det vil vi, sier Nord-by, som i noen dager har arbeidetsammen med ansatte i Informaticsfor å se på framtidige arbeidsoppga-ver.

– Nettopp noe slikt håper vi kanbli en viktig del av virksomheten. AtEurocenter kan tilby tjenester ogsåtil andre, og ikke minst til norske sel-skaper, tilføyer Worm-Petersen.

Krevende opplæring. En del avstrukturen til Informatics er et opp-læringsprogram for unge studenter.- Jeg synes det er veldig bra, sier Sepa-lika Perera (21). Hun er lærling på an-dre året. - Men det er krevende, fort-setter hun.

Perera forteller at de arbeiderfire dager i uka, mens fredag og lør-dag er avsatt til studier. Programmetgår over fem år. Det første året harstudentprogrammererne ei måneds-lønn på vel 300 kroner. Det er påsamme nivå som syerskene i tekstil-industrien. Deretter stiger lønnagradvis, og det femte året utgjør dendrøye 1100 kroner .

bistandsaktuelt • 1/2000 REPORTASJE . 17

Lankesere og nordmenn klar for kjerneprogrammering i Colombo. Fra venstre Suresh Bartlett, Sudharshan Welihinda, Lars Christian Nordby, FinnWorm-Petersen og Nadie De Silva. FOTO: ODD IGLEBÆK

Usikker slutt påafrikansk tele-eventyrTelenor og Telia venter fortsatti spenning på utfallet av tilde-lingen av den tredje mobilkon-sesjonen i Sør-Afrika. På enkel-te områder er fusjonsfiendenefortsatt perlevenner.

Tildelingen skulle opprin-nelig vært klar tidlig i desem-ber i fjor. Den statlige regulatø-ren SATRA skulle da ha værtferdig med gjennomgangen avanbudene, og gitt sin innstil-ling til de sørafrikanske myn-dighetene.

Årsaken til utsettelsen er,ifølge prosjektleder ChristianErlandsen i Telenor Internatio-nal, at SATRA er blitt anklagetfor korrupsjon og nepotismeav de konkurrerende telesel-skapene. SATRA er for lengstferdig med sin vurdering, mennekter å offentliggjøre resulta-tene før anklagene er ferdig et-terforsket.

– Vi aner ikke hvor lang tiddette kan ta. Dette ligger full-stendig utenfor vår kontroll,sier Erlandsen.

Bistanden økerI 1998 økte de rike landene –for første gang på fem år – bi-standen til utviklingslandene,skriver Vårt Land. Avisen refe-rer til ferske tall fra Organisa-sjonen for økonomi og utvik-ling (OECD).

De foreløpige oversikteneviser at bistanden hadde ennominell økning på 6,6 pro-sent sammenlignet med åretfør. Det skjedde til tross for atbistandstunge land som Svero-ge, Canada, Frankrike og Tysk-land alle hadde en nedgang isine overføringer. Det er førstog fremst USA og Japan som bi-drar til den store økningenblant OECD-landene.

Satser på utdanningKAMPALA: Hele 31 prosent avUgandas statsbudsjett skalneste år gå til utdanningssek-toren, hvorav det meste tilgrunnskolen, melder avisenNew Vision.

Den ugandiske regjering-en peker på nødvendighetenav å få kvalifiserte lærere ogforbedre kvaliteten i utdan-ningen. – Bedre utdanning erbetingelsen for nasjonal over-levelse og framgang, sier PiusBigirimana, statssekretær i De-partementet for utdanning ogsport.

Mer tuberkuloseLILONGWE: Tuberkulosefarener på frammarsj i Malawi, mel-der nyhetsbyrået PANA. Siden1998 har landet årlig registrert22000 nye tilfeller, og nye be-regninger viser at antall tilfel-ler vil øke til 29000 i 2005. Defleste som blir rammet vilvære unge voksne, noe som vilfå sosialøkonomiske konse-kvenser.

Statistikker fra helseminis-teriet indikerer at 90 prosentav de tuberkuloserammedeogså er hiv-positive. Av landets10 millioner mennesker ernærmere 1 million smittetmed hiv.

notiser

NÆ

RIN

GS

LIV

Vi planleggerå investere10 millionerkroner på SriLanka og an-sette 35personer i løpet avnoen måne-der.

Finn Worm-PetersenMarkus Data

’’

«MATCH-MAKING OG«JOINT VENTURE»

Match-making – program for be-drifter som søker etter partner. I dette tilfellet: norske bedriftersom skal finne partnere på SriLanka – eller omvendt. Oftest erdet underforstått at partnerska-pet innebærer overføringer avteknologi og annen kunnskap franorsk side. Sri Lanka stillerframfor alt med infrastruktur ogbillig og motivert arbeidskraft.

Joint venture – et partnerskapmellom selskaper eller bedrif-ter/myndigheter i ulike land.Mens den ene av disse er norsk,er den andre utenlandsk. Mangenorske bedrifter har, iblant meddeltakelse fra norske bistands-myndigheter, inngått eieravtalermed selskaper/bedrifter i utvik-lingsland. Eierandelene mellomdem fordeles gjerne 50-50, mendet kan også være andre kombi-nasjoner som 10-90, 20-80,30-70, 40-60 osv.

Lager lankesiske lofot-liner– 60 prosent av samtlige fiskeliner,som brukes i Norge, produseres her.Og for Lofotliner snakker vi om hele95 prosent, sier Arnulf Sandvik fraAJ Fishing Ltd.

Sandvik etablerte seg som be-driftseier på Sri Lanka så tidlig som i 1976, og er en av veteranene. I daghar firmaet han er medeier i 200 an-satte, og det leverer fiskeriutstyr til15-20 land i hele verden. Norge erdet viktigste markedet.

Produksjonslokalene til AJ Fis-hing er plassert i Biyagama ExportProcessing Zone, den største og mestvelorganiserte av de såkalt frisone-ne. Denne ligger 24 kilometer uten-for hovedstaden Colombo.

– Folk på Sri Lanka er ærlige oglærevillige, men man må akseptereat systemet her er annerledes ennhjemme. Ikke minst er det viktig atman passer på de ansatte. Vi har enskikkelig kantine og en egen vel-ferdskonto for begravelser.

– En må vise at en står nær de an-satte og ikke være redd for å ta i ettak på golvet. Og så må man vis folktillit, understreker han.

Han nevner at det fortelles en

historie om noen koreanere, somikke hadde en slik innstilling. Defikk angivelig satt fyr på fabrikkensin.

Sandvik mener at Sri Lanka klarter «det riktige stedet» for små ogmellomstore bedrifter som vil ut. – Det er enklere her enn for eksem-pel i Kina, i Thailand eller på Filippi-nene, sier han.

– Men noen problemer finnesdet selvsagt. Et er at selv om folk erflinke til å jobbe, så kan det skortenoe på den praktiske erfaringen.Man skal også være klar over at ing-en utlendinger som driver i «bis-niss», noen gang har vunnet en retts-sak. Det beste er derfor 50-50 pro-sent, altså at halvparten er lokalteid. Da er man likeverdige, og alt gårdet så mye enklere.

– Hva med korrupsjon?– For oss som er i en sone, er det

vanligvis ikke et stort problem, menvi hadde et problem da vi skulle hatilkopling av elektrisitet. Da måttedet visst noe smøring til. Ellers erdet mer et problem for folk flest i hverdagslivet.

Arnulf Sandvikhar vært etablertpå Sri Lanka si-den 1976.FOTO: ANDERS BØRDE

Inkassoprogrammering i ColomboNeste gang du mottar et inkassovar-sel fra Postbanken eller Kreditkas-sen, er det ikke usannsynlig at pro-gramvaren som ligger til grunn forden automatiske purringen, er pro-grammert på Sri Lanka. Bakgrun-nen er at fra 1. februar i år, er detnorske firmaet Markus Data AS fastetablert i landet.

Etableringen skjer i form av en«joint venture» med det lankesiskeselskapet Informatics. Til sammendanner de to Eurocenter Ltd., et sel-skap som blant vil ha som formål åforeta kjerneprogrammering forMarkus Data. Og Markus Data ernettopp en storleverandør av pro-gramvare for kreditt- og inkasso-bransjen i Norge. Postbanken og K-bank er blant deres viktigste kun-der.

Det er gøy. Vi er i Colombos sen-trum, i lokalene til Informatics. Deter moderne lokaler, men trangt omplassen. Samlet har det lankesiskeselskapet 300 ansatte.

For ansatte programmere på full

AV RAGNHILD GYLVER

Det var en gang en jente sombodde sammen med fem søs-ken og sine foreldre. Histori-

en om denne jenta er spesiell, forhun var ikke et vanlig barn. Hun varen av dem som blir født inn i et sam-funn der veien gjennom barndom,voksen alder og alderdom er nøyetrukket opp.

Men Simbia hadde en hemme-lighet. Hun drømte om å bli forfat-ter. Hun hadde lyttet til sin gamlebestemor i det flakkende lyset frabålet, hun hadde hørt historienetrille ut av bestemorens munn, his-torier så vakre og sterke som skin-nende perler.

Bestemoren satt ikke der i det lil-le silkesjalet og fortalte, hun satt derog galdret, hekset, trollet. På enkveld kunne bestemoren fortelle omfem tusen år, hun kunne ta en flikav historien og gi den til Simbia, enflik av evigheten, og Simbia satt iden oransje sirkelen fra bålet og lyt-tet åndeløst, når bestemoren på ennatt kunne fortelle en historie somspant seg over tusener av år. Beste-morens visdom var uendelig.

En dag spurte Simbia bestemo-ren om hvor hun hadde lærtalle historiene, for så vidt Sim-

bia visste hadde bestemor ingenform for utdannelse. Hun hadde til-brakt hele sitt liv med å verne om fa-milien, skape trygghet rundt barna,ta seg av husarbeidet og jobbe på deendeløse markene.

Da la bestemor en finger over desprukne leppene, og huden, som varrynkede som på en elefant, glattetseg utover pannen.

– Det er en hemmelighet, Sim-bia, men jeg vil dele den med deg.Simbia lente seg mot bestemoren,og kjente den deilige duften av sjas-min og fruktsaft som hun var om-hyllet av. Bestemoren kikket om-kring og konstaterte at begge Simbi-as foreldre var ute av syne, før hunbøyde seg fram og hvisket inn i øretpå barnebarnet.

– Min bror var et spesielt men-neske, Simbia. Han var belest og be-reist, han kunne lese og skrive. I til-legg hadde han noe som nesten ing-en andre av hans generasjon hadde:han hadde sympati for kvinnene, ogmente at de skulle få solide kunn-skaper om samfunnet og verden, pålike fot som menn.

Simbia sperret øynene opp. Be-stemor så på henne gjennom to svar-te sprekker i den rynkede, brune hu-den, og smilte tannløst.

– Derfor lærte han meg alt hanhadde lært i bøkene. Han lærte meddet om kveldene, når jeg var ferdigmed husarbeidet og egentlig var forutmattet til å lytte, men gjorde detallikevel fordi min bror snakket tilmeg og jeg elsket ham, og fordi his-toriene var så fantastisk vakre. Minbror lærte meg aldri å forstå tegne-ne i bøker, men han lærte meg detaller viktigste: hvilke historier dissetegnene kan berette.

Simbia festet en jasminblomst idet velkjemmede, svarte håret til be-stemor. – Takk, bestemor, sa hun. – For at du ville dele hemmelighetendin med meg. Bestemor klemte hen-dene til Simbia i sine. – Du er et vak-kert barnebarn, Simbia. Og du erklokere enn dine brødre. Du fortje-ner å lære alle de historiene jeg kanfortelle deg – og du fortjener mer;nemlig å lære tegnenes kunst.

Drømmen om å bli forfatter varikke noe Simbia plutseligfant på. Det var en drøm som

18 . MENINGER 1/2000 • bistandsaktuelt

Perlen

ble født, vokste og modnet gjennomde tusener av kvelder ved bålet sam-men med bestemoren. Simbias brø-dre lyttet aldri like intenst som Sim-bia, og de mistet en hel verden pådenne måten, en verden av sjøslagog ildsprutende drager, røverbanderog slipte juveler. Simbia kunne ikkeforstå denne mangelen på interesse.For henne var bestemorens historiersom blomsterknopper. De fløy ut avbestemorens munn og inn i øret påSimbia og foldet seg ut til fargespra-kende underverker inne i henne.

Det var her, i bålets gnistrendeglans, at Simbia kjente historiene tilbestemoren perle i seg, hun kjentedisse historiene ta form til noe mer,hun hørte replikker i hodet, hun såfor seg tekstbrokker, hun kjente per-sonenes vesen og tanker. Hun villeblåse liv i dem, hun ville gi dem livpå et papir. Hun ville at de skulleleve i hodet til alle som tok dette pa-piret i sine hender og tolket tegne-ne. Det var da at Simbia skjønte det-te: Jeg må lære å skrive.

Først gikk hun til sin eldste bror.Han hadde gått på skole lenge, oghan hadde så ufattelig med kunn-skaper at han kanskje skulle begyn-ne ved et universitet, i hvert fall gikkdette ryktet som et sus mellom forel-drene og søsknene; storebror skalkanskje begynne ved et universitet,han er smart nok, han kan nok.

Simbia gikk til sin eldste bror ogspurte ham, forsiktig:

– Vil du lære meg å skrive? Bro-ren satt bøyd over noen lange papir-strimler dekket av disse mystisketegnene, og beveget leppene umer-kelig mens han gjentok ordene inniseg. Han pugget nok til eksamen.

– Vil du? spurte Simbia og trakkforsiktig i bomullsskjorten. Hen ret-tet seg opp og stirret åndsfraværen-de på henne:

– Skrive? Hva skal du med det?Simbia vred seg under brorensblikk.

– Jeg skal bli forfatter, hviskethun.

Broren stirret først lamslått påhenne, så tegnet det seg et flir i an-siktet hans. Men da han så det tom-me blikket til Simbia, ble han fort al-vorlig og la et heklet sjal omkringskuldrene hennes og strøk henneover håret, for han var glad i sin søs-ter. Han ønsket henne friske barn ogen snill ektemann, det mest vidun-derlige en kvinne kan forlange.

– Simbia, Simbia, sa han. – Jeg vetnok at bestemoren har gitt degmange rare ideer. Men du må huskepå –, sa han og la en finger under ha-ken hennes – at den sanne lykken foren kvinner er å gifte seg, få barn oggi sønnene en god utdannelse. Detteer nøkkelen til livet, og du vil finneden slik tusenvis av kvinner har fun-

net deg før deg. Du må avfinne degmed din rolle og bli lykkelig.

Simbia kjente en tykk og varmtåre på kinnet, som en smeltet glass-perle. Så sukket hun.

– Det er urettferdig at du og allebrødrene får utdannelse, og ikkejeg! utbrøt hun trassig. Men da varbroren allerede tilbake i tegnene påpapirremsen, og det eneste han svar-te henne var et fraværende grynt;han hadde mye å pugge, han skullejo ta eksamen.

Og dag etter dag, natt etter nattgikk uten at Simbia lærte segtrolldommen i tegnene. Hun

deltok i husarbeidet sammen medsine søstre, og moren var flink til ålære dem opp i kvinnenes rolle. Sim-bia vasket kopper og feiet gulvet.Bare bestemor satt i kroken av rom-met, tullet inn i det lilla silkesjalet,og humret stille for seg selv, somover en hemmelighet. Hun fulgteSimbia med blikket og tenkte noesom ingen visste.

Og da den dagen kom at beste-mor skulle trekke inn sitt siste dragmed luft, da den dagen kom at hunlå og stirret med de mørke øyneneopp i himmelen, som for å finne enport der oppe hun kunne vandreigjennom, da grep hun Simbias armog trakk jentungen mot seg, før hunhvisket:

– Om det så bare var en pike i hele verden som gikk med slike his-torier inni seg, så burde man ha gittalle jenter rett til utdanning, for atdenne ene pikens historier ikkeskulle gå tapt. Du har en perle innideg, min tapre datterdatter. Du måvære sterk, Simbia! Du må være klokfor din mann og verne om dinebarn, slik jeg gjorde. En gang vil dufå et vakkert barnebarn som kanfange opp historiene dine i lyset fraet bål, og som kan føre dem gjen-nom en penn og ned på et papir. Vimå vente på henne Simbi!

Så stirret bestemors øyne inn ihimmelen, og Simbia lurte på omsjelen hennes nå steg oppover ogoppover, som en blå skygge, før denmøtte en annen verden. Og det varda – når Simbia stod ved bestemo-rens dødsleie – at hun bestemte seg.Tidene var vanskelige å forandre, ogSimbia var allerede sliten.

Men hun bestemte seg for at omhun ikke vant, så skulle en annengjøre det, en av hennes blod og folk,en kvinne. En som kunne sitte ved etbål og lytte til historier og føre demned på et papir med magiske tegn.En som kunne blåse liv i skyggefigu-rer. Simbia tvinnet fingrene inn ihverandre. Hun tenkte: En som kansamle opp alle de spilte perlene fratusener av kvinner.

VIN

NER

-NO

VEL

LEN

Save the Children Norway (Redd Barna) is a non-governmental humani-tarian membership organisation which is politically and religiously independent,and that works to realise children’s rights in accordance with the United NationsConvention on the Rights of the Child.

We now seek

Resident Representative for CAMBODIASave the Children Norway – Cambodia office has 40 local employees and anannual budget of approximately 15 mill NOK (including support to some projectsin Vietnam).The programme was established in 1988 and the office is located inPhnom Penh.The main components of the programme are within basic education,promoting Children’s Rights through information and advocacy, support tochildren in especially difficult circumstances, e.g. sexual exploited children andstreet children.The work is developed in co-operation with local authorities andNGOs.The Resident Representative is member of the Regional Management teamfor Asia and is expected to contribute to regional programme interaction.

Main responsibilities:• Programme and strategy development• Administration and financial management• Organisational development and personnel management• Alliance co-operation and development • Information and representation

Qualifications:We look for a person with- higher education at university level and fluency in English.- relevant international management and leadership experience with the ability to coach highly qualified staff,

- experience from strategic planning, partner co-operation, experience from financial management and internal control, knowledge of the region.

- experience from international lobby / advocacy work.- Computer literacy.

Candidates with a Norwegian base will be preferred.

Duration of appointment:Two years, starting approximately June 2000.Further information may be obtained from: Einar Rystad or Tove Romsaas Wang,tel. 22990900, fax 22990860. E-mail: pro@reddbarna.no.

Application with CV, certificates and testimonials should be sent to:Redd Barna, Personnel & Organisation Dept., Box 6902 - St. Olavs plass,0130 Oslo, Norway before 14 February 2000.

Ragnhild Gylver er 16 år og går på Asker videregåen-de skole i Akershus. En enstemmig jury kåret hennesbidrag, «Perlen», til vinner av OD-konkurransen1999. Gylver er et uvanlig skrivetalent og debuterermed romanen «Knas» på Gyldendal/Tiden i mai.

Operasjon Dagsverk-konkurransen er et samarbeidmellom NORAD, OD og FOKUS (Forum for kvinner ogutviklingsspørsmål). Elevene kunne sende inn bidragi kategoriene tekst, bilde, video eller tegneserie. I altkom det inn i overkant av 200 ulike bidrag,

OD-konkurransen 1999 hadde tittelen «Hvorfor vannenaboens tre»? Formålet med konkurransen var å ska-pe forståelse og spre engasjement rundt kvinnerolleni verden, nord/sør-problematikk, utdanning og solida-ritet. Juryen mener at vinneren belyser tematikken påen glimrende måte.

Som vinner får Ragnhild Gylver være med OperasjonDagsverk (OD) på prosjektbesøk til et av fjorårets 10prosjekter i Latin-Amerika, Afrika eller Asia.

Ragnhild Gylver(16) er vinner av årets Opera-sjon Dagsverk-konkurranse.

Mystisk millenniumslusAV AMY LWALI

Årtusenproblemet har vært enbekymring verden over. Detvar ikke ende på hvor galt det

ville gå med pc-er, kraftstasjoner,banker og det meste som brukerelektronikk når klokka passertemidnatt mellom 1999 og 2000. I Ke-nya ble fenomenet kalt «millenni-um bug» – og med den oppmerk-somheten dette fenomenet fikk iukene før årtusenskiftet, er det ikkerart at det oppstod en del misforstå-elser blant folk med lav utdanning.«Bug» betyr nemlig «vegglus» og «in-sekt» – i tillegg til «datafeil».

I Kenya benyttet for eksempel etfirma anledningen til å introdusereinsektmiddelet RAID i en tv-rekla-me, med slagordet «Det offisiellemiddelet mot millenniumsbugget».Insektmiddelet ble utsolgt øyeblik-kelig. Folk løp for å sikre seg dennesprayen som skulle løse millenni-umsproblemene i hjem og pc-er, i den tro at «millenniumsbugget»var et virkelig insekt.

Det skulle vise seg at millenni-umsbugget i Kenya haddelite med teknologi å gjøre.

Problemene og misforståelsenedukket opp helt andre steder. For ek-sempel trodde noen at Millenniumvar en person. Folk skyndte seg tilsteder i landet der de hadde hørt atMillennium skulle komme den 1. ja-nuar 2000. De hadde forstått at Mil-lennium ville slette gjelden deres ogløse deres økonomiske problemer,og den sjansen kunne ikke fattige,uskolerte mennesker la gå fra seg.Særlig siden denne Millenniumbare ville komme en eneste gang!

En ganske vanlig oppfatning harvært at millenniumsskiftet villebety verdens ende. Tallrike gudshusble fylt av folk som lyttet til domme-dagsprofetene. Johannes’ åpenba-ring ble den mest populære boka i

Bibelen, fordi den forteller hvordanverdens undergang vil skje.

Mot slutten av desember ble Nai-robi praktisk talt tom. Folk reiste tilfamilien sin på landet i tilfelle ver-den skulle gå under. Ingen ville værealene i byen da. I den lille byen Nai-vasha tok en mann livet sitt, og et-terlot en Bibel og religiøs litteratur istedet for et avskjedsbrev. Hans morfortalte at sønnen var overbevist omat verden ville gå under den 31. de-sember 1999.

Årtusenskiftet fikk sogar kalle-navn, fordi noen ganske enkelt ikkegreide å uttale ordet «millennium»riktig. «Miriam», «Aluminium» og«Mullunium» ble kjente varianter.

Den som ikke var klar over disse ut-talefeilene, ble nok litt forvirret overspørsmålet «Hvordan var Miriam?»

Hvis en ikke visste at spørsmåletegentlig dreide seg om hvordannyttårsfesten var, kunne en nokstusse på hvem Miriam – hvis enikke faktisk kjente noen med detnavnet. Svaret kunne fort bli mor-somt uansett. Den som skjøntespørsmålet, kunne imidlertid kostepå seg et svar av typen: «Miriam varfantastisk. Håper hun kommerigjen!»

En kvinne ville kalle sin nyfødtedatter «Millennium», men fordi hunikke kunne si det riktig, ble navnetpå fødselsattesten «Aluminium».

Heldigvis kaller familien henne«Millie» – et helt vanlig jentenavn iKenya. Mange barn født rundt årtu-senskiftet har fått navnet Millenni-um, med Millie, Mille og Mullu somkortformer. Andre har fått navn et-ter de andre mye brukte synonyme-ne for årtusen: Y2K, Bug og TwoThao, som er swahili slang for«2000».

En lokalavis rapporterte om enmann i Nairobi som stod helenyttårskvelden ved siden av

pc-en sin med en diger klubbe i hen-dene. Han hadde tenkt å ta det myeomtalte millenniumsbugget nårdet dukket opp!

Flere nyåpnede skoler har tattnavnet Millennium. «MillenniumAcademy» i Parklands i Nairobi lo-ver «himmel og jord» til alle som sø-ker seg inn der. Og i privatlivet snak-ket kenyanske menn om at de øn-sket seg «millenniumssikre» koner.

Men bortsett fra misforståelserog morsomheter, har mange kenya-nere et større perspektiv på det nyemillenniet. De håper å bygge etsterkt og progressivt land, fritt forkorrupsjon. De tror oppriktig at dekonstitusjonelle problemene vil taslutt. Midt i Kenyas teknologiske,språklige og religiøse utfordringer,har det nye millenniet gitt kenya-nerne en ny og positiv plattform avtro på framtida for landet sitt.

Amy Lwali er frilansskribent, bosatt i Nairobi.Hun er tilknyttet tidsskriftet Mango, utgitt avNorsk Fredskorpssamband.

bistandsaktuelt • 1/2000 FASTE SPALTER . 19

Tanzanianeren Godfrey Mwam-pembwa, bedre kjent som «Gado»,er en av Afrikas mest profilerte karikaturtegnere. Han tegner blant annet for den uavhengige kenyanske avisenDaily Nation.

Gados verden

sett fra sørI spalten Sett fra Sør vil du møte korrespondenter fra afrikanske land.

En mann iNairobi stodhele nyttårs-kvelden vedsiden av pc-en sin meden digerklubbe ihendene.

20 . BAKGRUNN 1/2000 • bistandsaktuelt

Demokrati på afrikanskAV TORILD SKARD

Den 24. november i fjor ble detnok en gang holdt president-og parlamentsvalg i Niger.

I løpet av perioden 1992-98 er det or-ganisert i alt 12 avstemninger i Ni-ger. Disse har til sammen kostet 120mill franske francs.

I tida mellom nasjonalkonferan-sen i 1991 fram til militærkuppet i 1996 hadde landet ikke mindreenn 5 regjeringer og 4 statsministre,ett overgangsregime, to parlaments-valg, to militær-mytteri, sivil ulydig-het lansert av de tapende partieneog væpnet opprør nord i landet. Et-ter 1996-kuppet har landet hatt 4helseministre, 3 sosialministre og 3vannministre fram til 1998.

I år ble det holdt regional- og lo-kalvalg, hvorpå de militære tokmakten og presidenten ble myrdet.Så ble det holdt grunnlovsavstem-ning, og nå skal nye valg skape over-gang fra militært til sivilt styre.

Niger er et av de fattigste land i verden og har verdensrekord i såvel barnedødelighet som analfabe-tisme. Bistandsgivere presser på forå få til en demokratiseringsprosess,men det er en komplisert og kostbaraffære. Et enkelt valg kan fort kostedet samme som et årsbudsjett forhelseministeriet f.eks., og trass i deseinere års satsing synes det langtfram.

Etter generasjoner med koloni-velde og tiår med autoritærtstyre er det ikke gjort i en

håndvending å etablere modernedemokrati i mange afrikanske land.Det er til dels betydelig variasjonlandene i mellom, men i store trekkkjennetegnes situasjonen av følgen-de:

• Styret er gjerne sterkt sentralisertog personifisert med meget storefullmakter hos presidenten, samti-dig som det er lite deltakelse i be-slutningsprosessene, lite åpenhet(«transparency») og lite ansvarlig-het.• Det er meget få etablerte meka-nismer for maktdeling og kontroll.Ved valg tar vinneren gjerne alt:rikdom og resurser, styring, privile-gier og prestisje. • Parlamentene er nye og svake, ogsvært ofte har presidenten overvel-dende flertall. • Staten er den viktigste arbeidsgi-veren, og storparten av de utdanne-de er statsansatte. • Det er liten tradisjon for en stabil,nøytral statsadministrasjon. Ut-skiftningene i sentraladministrasjo-nen er til dels meget store. I mangeland skifter også ministrene megetofte. Et land som Chad, har for ek-sempel hatt 200 ministre på seks år.• Lovverket er til dels avlegs ogufullstendig, rettvesenet er oftesvakt, rettssikkerheten dårlig og po-litiets håndhevelse vilkårlig. Men-neskerettighetene tillegges litenvekt. • Analfabetismen er meget utbredt,spesielt på bygdene og blant kvin-ner, og utdanningssystemet, univer-sitetene inkludert, driver dårlig. Yt-ringsfriheten er begrenset, og pres-se, radio og TV er svakt utviklet. • Det er en utbredt passiv holdningtil det politiske liv i brede lag av be-folkningen. • Kvinnene arbeider stort sett me-get hardt, men deres stilling i detpolitiske og økonomiske liv er me-get svak.

I løpet av den langvarige økonomis-ke krisen som har rammet Afrika

sør for Sahara, er staten blitt sterktsvekket i de fleste land. Det er an-slått at tilgangen til offentlige tje-nester i forhold til innbyggertalletreelt sett er blitt redusert med 50prosent sia 1980. Samtidig har løn-ningene til de offentlig ansatte blittredusert med 50 prosent eller merog ligger til dels betydelig under fat-tigdomsgrensen.

Noen land er mer utsatt enn an-dre, men generelt er regjeringensstyringsapparat meget svakt. Denøkonomiske situasjonen fører vide-re til at regjeringene har meget litehandlingsrom for å gjennomføre til-tak og bedre folks kår, ja, i mangetilfelle mangler ressurser også for åopprettholde eksisterende tiltak,blant annet sosiale tilbud.

Den politiske stabiliteten varie-rer fra land til land, men dener temmelig svak mange ste-

der. I løpet av de siste årene synesden dessuten å ha blitt enda svakereenn før.

Årsakene er mange: Statene ersvært sammensatt befolkningsmes-sig sett, og i mange tilfeller framhe-ves og utnyttes motsetningene i po-litisk øyemed. Betydelige grupperopplever at de er marginalisert, ute-lukket og diskriminert. Videre ereksterne så vel som interne interes-ser sterkt engasjert i konkurransenom olje, diamanter og andre verdi-fulle ressurser.

Lav økonomisk vekst og skjevfordeling av ressurser, inflasjon oggjeldsbyrde, befolkningsvekst, ut-bredt fattigdom og manglende sosi-ale tilbud bidrar til å skape sosialeog politiske spenninger. Når styre-settet attpåtil kjennetegnes avmaktmisbruk, vanstyre og korrup-sjon, oppstår det lett spenninger.

Demokratiseringsprosessen detsiste tiåret har hatt klare po-sitive virkninger generelt

sett. Noen går så langt som til åsnakke om en «afrikansk uavhengig-het nummer to», fordi statens kon-

troll med borgernes politiske aktivi-tet er blitt redusert, det er blitt åp-nere debatt på grunnlag av økt me-nings- og ytringsfrihet, media harfått økt spillerom, det er etablert fri-villige organisasjoner, en politiskopposisjon er blitt organisert og detstilles større krav enn før til politi-kerne om å stå til ansvar for sinehandlinger.

I noen tilfelle har imidlertid de-mokratiseringsprosessen ført til re-dusert stabilitet, fordi motsetninge-ne mellom ulike folkegrupper erblitt aksentuert, spesielt i forbindel-se med valg, taperne ved valg harikke akseptert resultatet, og de sty-rende har ikke maktet å oppfylle deforventninger som er skapt.

I Vest- og Sentral-Afrika har detvært holdt flerpartivalg i alle land,med unntak av Demokratisk Kongo,etter 1990. Ser en på presidentvalge-ne, kan en notere følgende gjen-nomgående trekk:

• Valggjennomføringen har oftevært mangelfull.• Makthaverne manipulerer for åsikre eget gjenvalg, med den følge atopposisjonen i mange tilfelle harboikottet valget.• Opposisjonen er fragmentert ogsvak.• Valgene har forholdsvis sjeldenført til regimeskifte. Av de i alt 34presidentvalgene siden 1990 har 25(dvs. tre firedeler) bekreftet den sit-tende presidenten, mens 9 (en fire-del) har ført til personskifte. Det hari den samme perioden vært åtte mi-litærkupp, og 14 av de 23 presidente-ne har i dag militær bakgrunn, legi-timert eller ikke legitimert gjen-nom valg.

På denne bakgrunn er det vesentligat det internasjonale samfunn støt-ter tiltak som kan fremme ansvar-ligheten hos afrikanske ledere ogøke den folkelige deltakelsen i depolitiske beslutningsprosessene.Men fokus for demokratiseringspro-sessene må ikke være snever. Tilta-kene må spenne over en bred skalaog ha langsiktige siktemål.

Det er for det første viktig å bi-dra til å bedre de fattige og gjeld-styngede landenes økonomi – gjeld-slette-tiltak for eksempel -, samtidig

som landene må vise vilje til å prio-ritere fattigdomsbekjempelse oggrunnleggende sosiale tjenester.Det er videre viktig å bidra til å styr-ke staten slik at den er i stand til åivareta de minimums-funksjoner enstat må ha. Det er vesentlig å støtteavholdelse av valg, men det har ogsåstor betydning å bidra til å styrkelovverket, rettsvesenet og revisjon,utvikle media som kan nå ut til folk,øke tilgangen til grunnutdanning,etablere lokalsamfunns- og kvinne-organisasjoner, osv.

Målet for demokratiseringenmå være å øke politikernesansvarlighet («accountabili-

ty»), styrke administrasjonens effek-tivitet og åpenhet («transparency»),utvikle rettssamfunnet og fremmedeltakelse i det politiske liv for såvelkvinner som menn.

Formene for å oppnå dette børimidlertid kunne variere fra land tilland, alt etter de lokale forhold (his-torie, geografi, befolkning, institu-sjoner). Det bør være en sentral opp-gave å stimulere afrikanerne til selvå utforme et demokrati tilpasset de-res egne premisser – et demokrati påafrikansk, basert blant annet på detpotensialet som ligger i tradisjonel-le institusjoner. Men skal afrikaner-ne ha rom for å utforme sitt eget de-mokrati, må eksterne givere ikkegripe for sterkt inn i prosessene.Hensikten er jo også å medvirke tilselvstyre.

Tilnærmingene må vurdereskonkret fra situasjon til situasjon.Og i noen land kan de økonomiske,politiske, sosiale og kulturelle for-hold være slik at eksterne givere avhensyn til stabiliteten bør gi støtte,selv om kravene til demokrati ogmenneskerettigheter ikke er opp-fylt. For uten fred er verken demo-krati eller utvikling mulig.

Torild Skard er spesialrådgiver iUtenriksdepartemen-tet og tidligere region-direktør i Unicef forVest- og Sentral-Afrika.

Afrikanske militære er raske til å gripe inn dersom valgte politikere blir for egenrådige, som ved kuppet i Elfenbenskysten nylig. FOTO: SCANPIX/EPA

I Vest- ogSentral-Afrika er detavholdt fler-partivalg i alle land,med unntakav Demokra-tisk Kongo,etter 1990.

kronikk

bistandsaktuelt • 1/2000 FASTE SPALTER . 21

Norsk Folkehjelp og GuatemalaAV HANS PETTER BUVOLLEN

ETTER TABLOIDOPPSLAGET i TV2om Norsk Folkehjelps «støtte til mas-sakrer» og «bidrag til å forlenge kri-gen i Guatemala» sist oktober, hardebatten vedvart i VG, Klassekam-pen og Bistandsaktuelt omkringetiske sider ved å støtte frigjørings-bevegelser og sivile organisasjonersom identifiserer seg med disse.Som nordmann bosatt i utlandetnesten halve livet, synes jeg det erpinlig når behovet for å underholdeog vekke oppsikt går på bekostningav etterretteligheten og etiske hen-syn, som i håndteringen av temaersom Rikets Tilstand i TV2 har valgt.

Norsk Folkehjelp må finne seg iå bli kritisert og det er viktig å stillespørsmål ved bruken av norske skat-tepenger, men det bør kunne forven-tes en større grad av saklighet enndet TV2 la opp til. Det er bemerkel-sesverdig at norsk UD ikke gjordenoe aktivt for å rekruttere norskedeltakere til FNs Sannhetskommi-sjon i 1997, ettersom Norge sto fordet største økonomiske bidraget tilkommisjonen.

Det er underlig at Henrik Hov-land, som Norges eneste represen-tant i kommisjonen og med første-hånds kjennskap til rapporten, inn-tar et så unyansert syn på den rollenfolkelige organisasjoner spilte un-der den væpnede konflikten i Guate-mala. At han i tillegg lar seg benyttetil simple påstander i TV2, som prø-ver å sette likhetstegn mellom lem-lestede barnelik og arbeidet tilNorsk Folkehjelp, vitner knapt omnoe annet ønske enn å stikke kjep-per i hjula for den allerede magre bi-standen som blir de overlevende fra36 års borgerkrig i Guatemala tildel.

Hovland har i debatten kritisertNorsk Folkehjelp for ikke å samar-beide med sivile organisasjoner iGuatemala. Norsk Folkehjelp haddemange samarbeidspartnere i denperioden som blir berørt av TV2,hvorav flesteparten var forankret ikatolske og protestantiske kirkeligeorganisasjoner.

Vi skammer oss ikke over å hastøttet de nevnte folkelige organisa-sjonene som alle spilte betydeligeroller i organiseringen av sivilbe-folkningen i Guatemala, og som ihovedsak hadde blitt anbefalt av kir-ke-baserte samarbeidspartnere. Detvar vågalt å støtte disse organisasjoe-

nen da disse oppsto, og Norsk Folke-hjelp var en viktig kilde til at dissekunne holde hodet over vannet. Det-te kan kalles politisk nødhjelp. Et-tertida har vist at disse organisasjo-nene fostret viktige ledere.

EN FORDEL ved å drive bistand i2000 sammenliknet med 1980-årenei Guatemala, er selvsagt at krigen erover. Det sivile samfunn er iferdmed å etablere seg. I denne fasenhar sosialdemokratiske kriteriersom Hovland og Ekern etterlyser,noe for seg. Norsk Folkehjelp harviktige bånd til arbeiderbevegelsen,men retningslinjene for organisa-sjonens internasjonale arbeid ernedfelt i vedtektene som ble ratifi-sert så sent som i august 1999, og iretningslinjene for internasjonaltarbeid i 1990-årene «Solidaritet utengrenser».

Hvis Hovland og Ekern leser dis-se, vil det kanskje bli tydeligere atinternasjonalt arbeid for vår organi-sasjon også er politisk motivert. Det-te er en viktig kvalitet ved Norsk Fol-

kehjelp som skiller oss ut i forholdtil mange andre internasjonale bi-standsorganisasjoner. Som repre-sentant for Norsk Folkehjelp i Gua-temala, er dette kriteriet kanskje detsom bidrar sterkest til min personli-ge identitet med oppgavene forNorsk Folkehjelp. Dette kriteriet blirogså verdsatt av lokale samarbeid-spartnere og andre internasjonaleorganisasjoner som ofte sliter medpålagt nøytralitet og upartiskhet,selv der de finner dette etisk sværtvanskelig.

Med kravet om uhindret innsyn(transparency) i våre samarbeidsfor-mer, er det adskillig enklere å ha etvedtatt standpunkt på at organisa-sjonen tar parti, enn at vi må arbei-de etter sekundære og uerklærte ar-beidsformer som ofte skjer i organi-sasjoner som offisielt må undertryk-ke sine sympatier. Vi anerkjennerhver enkelt organisasjons vedtekterog formål med internasjonalt ar-beid, og vi håper også at det er åpen-het for mangfold også på dette om-rådet i et moderne samfunn somNorge. Mange av Norsk Folkehjelpsstøttespillere hjemme bidrar til vårtinternasjonale arbeid nettopp fordide synes det er viktig å ta stand-punkt.

BISTANDSAKTUELT har i nummer10/99 tatt opp det historisk interes-sante temaet om hvordan norsk bi-stand har forholdt seg til frigjørings-organisasjoner.

Det er enkelt å være etterpåklokog observere hva som skjedde for 10-15 år siden basert på det vi vet av his-torisk utvikling i ettertida. Det villevære av større interesse om Hovlandvar interessert i å sette et kritisk sø-kelys på det arbeidet vi støtter idag,som nettopp er preget av justering iforhold til situasjonen nå. Hvis vikan fokusere på hva vi gjør idag, kankonstruktiv kritikk fra Hovland ogandre bidra til å forbedre kriterienefor en bistand til dem som virkeligfortjener den.

Hans Petter Buvollener stedlig representantfor Norsk Folkehjelp iGuatemala. I sitt inn-legg svarer han påHenrik Hovlands ogStener Ekerns artikleri Bistandsaktuelt nr.10/99.

FOTO: SCANPIX1. Hvem er dette?

2. I hvilket av Norges hoved-samarbeidsland er både pre-sident og statsminister nyligutsatt for attentatforsøk?

3. Hvor lever Hausa-folket,den største folkegruppen iAfrika?

4. Hvilken styreform harNepal?

5. Når ble Bjørn Tore Godalutenriksminister?

6. Hvor lå Mesopotamia?

7. De vant nylig presidentval-gene i Mosambik og iNamibia. Hvem?

8. Hvem ble nylig valgt til pre-sident i Chile?

9. Hvem etterfulgte TomVraalsen som bistandsminis-ter i 1990?

10. Tchad grenser til 6 land.Hvilke?

11. Hvor er jaken et verdifullt oguunnværlig husdyr?

12. Langs hvilken fjellkjede gårgrensen mellom Europa ogAsia i Russland?

13. Hva er «DevelopmentToday»?

14. Hvilket år invaderteSovjetunionen Afghanistan?

15. Hva står ILO for?

16. Hva er en afrikanist?

17. I hvilket hovedsamarbeids-land åpnet Norge ambassa-de 13. januar i år?

18. Hva heter den typiske latin-amerikanske maispanne-kaken på spansk?

19. Hva er den viktigste kamp-saken for den globaleJubilee-2000-kampanjen?

20. Hvilken nordmann er ekse-kutivdirektør i VerdensHelseorganisasjon i Geneve?

hvem? hvor? hva i all verden?

Barnetegning fra Guatemala. FOTO: KIRSTEN MELLIN-OLSEN

Å sette lik-hetstegnmellom lem-lestedebarnelik ogNorskFolkehjelp,vitner knaptom noe an-net ønskeenn å øde-legge for bi-standen tilde over-levende fra36 årsborgerkrig.

’’

DEB

ATT

DEB

ATT

AV KIRSTEN MELLIN-OLSEN

Norsk Folkehjelp har selv tidligere iBistandsaktuelt (nr. 9/99) redegjortfor hva støtten til maya-organisasjo-nene CUC, CPR og CONAVIGUA hargått til – nemlig høyst matnyttigeting og til organisering for å kreverettferdighet i et svært urettferdigsamfunn.

Henrik Hovland har fått godplass i media når han bruker episo-der, fra fem år før Norsk Folkehjelpkom til Guatemala, for å beskyldedem for å ha «brukt norske penger tilterror.» Da refererer han til NF-støttetil de tre nevnte organisasjoner.

CUCs mobilisering av fattigbøn-der var et mål for militær vold,mens CPR og CONAVIGUA var et re-sultat av militær vold. Retningen påderes sympati og støtte var derfor enselvfølge.

CPR ble til på grunn av massa-krene på begynnelsen av 80-tallet,som gjorde at mange flyktet til fjells

bistands-aktuelt

har for tiden stor pågang på leser-innlegg, kronikker og «møter med mennesker».

Derfor kan ikke alleinnsendte bidragkomme på trykk.

Bidrag til å bygge fred i Guatemalaog inn i de dype skogene. De flyktetenkeltvis men forsto at hvis de skul-le overleve måtte de organisere seg.De var den eneste gruppen i Guate-mala som klarte å holde seg utenforhærens kontrollområde.

CONAVIGUA ble dannet av enkeretter ofre for militær vold. Jeg harhatt ansvar for å administrere LAGsstøtte til dem siden 1990.

Organisasjonens ledere fra star-ten av, Rosalina Tuyuc og FerminaLopez Castro, er eksempler på hvanorsk støtte har bidratt til. Beggesier at norsk støtte har vært vesent-lig for driften av CONAVIGUA og atarbeidet innen organisasjonen hargjort at de, på tross av begrenset sko-legang, har kunnet påta seg ansvars-fulle oppgaver. Rosalina har sittet ikongressen, som den første india-nerkvinne noensinne. Bedriftslede-re i Guatemala har utpekt henne tilen av årets beste ledere og hun harmottatt Amnestys ærespris.

Beskyldninger om geriljavirk-

somhet, med påfølgende trusler ogterror, har vært fast følge, for de somhar krevd rettferdighet og mennes-kerettigheter i et brutalt system.

For de fleste er det en innlysendeforskjell på det å kreve endringermed våpen i hånd, og når en våpen-løs stiller de samme krav ovenfor enbevæpnet overmakt. Da urettferdig-heten var blitt for stor, grep noen tilvåpen og det ble ofre på begge sider.Ofrenes sympatier er selvsagt klare,men det forhindrer ikke at det sivilearbeidet de gjør for å fremme krav,som andre bruker våpen for å frem-me, er et verdig og nyttig mål fornorsk bistand. Slik støtte har bidratttil en utvikling for fred i Palestina, iSør-Afrika og i Guatemala.

(Innlegget er forkortet, red.)

Kirsten Mellin-Olsen, Latin-Amerikagruppene i Norges kvinnegruppe

22 . FASTE SPALTER 1/2000 • bistandsaktuelt

Nesten hvert år er det flom i elva Brahmaputra i Bangla-desh. Da fører vannet medseg store mengder av fin sand

som avleires og danner mange store ogsmå øyer i elva. Noen ganger legges nyeområder til øyene, mens flommen i ver-ste fall kan fjerne en hel øy. I et tett befol-ket land som Bangladesh med mangel påjordbruksland, er det likevel forståelig atfolk har bosatt seg på noen av disse øye-ne.

Strømmestiftelsen har et prosjektsom omfatter 98 slike øyer, eller charssom de kalles lokalt, i distriktet Kuri-gram i Bangladesh. Nesten 20 000 famili-er er involvert i arbeidet som tar sikte påå bedre leveforholdene gjennom opplæ-ring, bevisstgjøring, kredittprogram ogtilførsel av nødvendig utstyr. Strømme-stiftelsens lokale samarbeidspartner erRangpur Dinjapur Rural Service som harmeget god lokalkunnskap, god adminis-trasjon og særlig kunnskap på de aktuel-le fagområder.

I utgangspunktet var dette en befolk-ning preget av fattigdom, arbeidsløshetog sykdommer. De var svært sårbare forflom og tørke som kunne ødelegge av-lingen. Noen ganger ble hjem og grunnødelagt av flom. Stor avstand til fastlan-det og begrenset tilgang på båter gjordedet vanskelig å kommunisere med myn-dighetene på fastlandet når det var behovfor hjelp.

Med hjelp fra Strømmestiftelsen og

støtte fra NORAD har denne befolkning-en organisert seg i flere hundre grupperog 11 sammenslutninger. Disse gruppenevil etter prosjektavslutning i 2000 plan-legge sine egne prosjekter. Ansvaret foraktuelle aktiviteter overlates til frivilligesom har fått spesiell opplæring for dette.Husholdningene dekker da sine grunn-leggende behov og er bedre i stand til åstyre sin egen tilværelse. De kan legge segopp penger til framtidige behov. Befolk-ningen har sin egen beredskap for flomeller tørke.

Prosjektet har bidratt til å spre be-

vissthet omkring helse, hygiene og rentdrikkevann. Det finnes enkle helsetil-bud, bl.a. for gravide. Det er gitt uformellutdanning til barn og voksne, bl.a. i be-visstgjøring og inntektsskapende virk-somhet. 67 opplæringssentre for barn er i drift. Ved hjelp av spare- og lånepro-grammer kan de nå skaffe seg såkorn el-ler bufe, eller starte med handel. En felt-arbeider er lært opp til å gi behandling,vaksine og medisin til dyrene. Kvinnerhar fått opplæring i familielovgivning,noe som faktisk har ført til færre skils-misser og mindre bruk av medgift.

Målgruppen har selv deltatt i arbei-det. Lokalbefolkningen har bygget skolerog veier. De har satt opp et felles senter tilulike formål og opprettet 7 felles kornla-gre. De har plantet trær for å beskyttemiljøet og vanningssystemer er i drift.Avlingen er bedre tilpasset området,f.eks. dyrkes det jordnøtter og hvete i san-den. Selv om husene settes relativt høyt i landskapet, dyrkes det helt ned motstrandkanten. Noen hus har gresstak derdet bl.a. dyrkes meloner. Forhøyninger i landskapet danner sikre områder iflomperioder. Det legges vekt på å skapearbeidsplasser utenom jordbruket. Detdrives fiskeoppdrett og det fiskes i elva.

Befolkningen vet nå hvordan de kanforberede seg for flom eller tørke. De hartatt i bruk VHF-radio for å bedre kommu-nikasjonene mellom øyene og med fast-landet. Det er levert utstyr som kan hjel-pe dem så vel i dagliglivet som undernødsituasjoner, for eksempel motorbå-ter, rickshawer, megafoner, sirener, ra-dio, lommelykter og paraplyer.

Prosjektet startet i 1993 og avsluttes i 2000. Strømmestiftelsen har så langtmottatt ca. 4 millioner kroner fra NORADi tilskudd til dette prosjektet. I tilleggkommer Strømmestiftelsens andel på ca.2 millioner kroner.

Artikkelen er produsert av NORADs avdeling for sivilt samfunn.

Der vann og sand skaper landNORAD informerer

Med hjelp fra Strømmestiftelsen og støtte fra NORAD har folket ved Brahmaputra organisertseg – mot flom og for en tryggere framtid. FOTO: SVANHILD NEDREGÅRD

Norwegian Peoples Aid (NPA) is aNon-Governmental Organisationwith close link to the NorwegianLabour Movement. NPA is involvedin humanitarian relief and longterm development work in 34 diffe-rent countries with around 200 ex-pats abroad per year in addition to5000 locally employed staff.

Expected turnover in 2000 is NOK 750 millions. The HeadAdministration is located in Oslo, Norway.

We need from June 1, 2000 a new

Resident Repres-entative ((01/00))Guatemala

Responsibilities:n Management and administration of NPA’s activities inGuatemala, El Salvador, Honduras and Belizen Negotiation and liaison with national and internationalco-operating partnersn Responsible for the program management includingbudgeting and reporting n Planning, implementation, follow up of the projectssupported, according to country strategies and thematicstrategies

Qualifications:n Relevant higher educationn Knowledge of the respective area and experience fromlong term development assistancen Experience in negotiation n Experience from financial management and budgetarywork n Personal ability to work under constraints in a variedsocio-cultural environment and to cope with complexpolitical situationsn Both written and verbal proficiency in English andSpanishn Computer skillsIn general:n For this level/group of positions women candidates areencouraged to applyn We emphasise the importance of strong physical andmental health

NPA can offer: Salary and additional allowances in accor-dance to current rates and a contract of 1 year with possibi-lity for extension. Accommodation, insurance and pensionschemes are provided. For further information about NPA,see our home page at: www.folkehjelp.no and the advertisedposition at: www.stepstone.no Please send a concise appli-cation with CV and copies of certificates and testimonials toNorwegian People’s Aid, P.O.Box 8844, Youngstorget, 0028Oslo, Norway within 10. February, 2000. Mark the appli-cation position no. ((01/00))

M. phil. i Gender and DevelopmentSenter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet iBergen er i gang med oppstartingen av et nytt mastergrads-program, en M. phil. i Gender and Development og til høs-ten kommer det 5-6 studenter fra Afrika til Bergen for å startepå sin mastergrad. Vi ønsker også at denne mastergraden skalkunne tilbys norske studenter og for dem gjelder samme for-melle opptakskrav som til hovedfag. Det vil være en forutset-ning at søkerne har akademisk bakgrunn i kjønns- og/ellerutviklingsrelevante emner. Studiet er på hovedfagsnivå, ogskal munne ut i en avhandling som fortrinnsvis skal være ba-sert på feltarbeid i et utviklingsland. Programmet koordineresved Senteret i Bergen i samarbeid med relevante grunnenheterved Samfunnsvitenskapelig, Medisinsk, Psykologisk ogHistorisk-filosofisk fakultet.Søknadsfrist 15. april 2000.

Søknadsskjema fås ved henvendelse til:Senter for kvinne- og kjønnsforskning,Allégaten 34, 5020 Bergen,Tel.: 55 58 33 12, Fax: 55 58 96 64

Senior Researchers (2 Posts) in

DevelopmentResearch

The Centre for Development Research, which is a leadingNordic centre for social science development research, invitesapplications for two permanent senior researcher posts. TheCentre is an independent institution under the Danish Ministryof Foreign Affairs, with a multi-disciplinary staff of 14 perma-nent researchers and 10-15 project researchers organised intofour research themes. The Centre conducts social science rese-arch on development processes and interventions, particularlyrelated to poverty reduction, in Africa, Asia and LatinAmerica. A presentation of the Centre and its research themesis available at www.cdr.dk

One senior researcher shall strengthen the research themePeople, Society and Nature. This theme focuses on the interfa-ces of society and nature as they develop through changing liv-elihood strategies, social and cultural resource management in-stitutions, and agriculture and environmentdiscourses, within aframework of local, national, and global structures.

The other senior researcher shall strengthen the research themethe Political Economy of Globalisation. This theme focuses oneconomic development, as affected by changes in global com-modity markets, capital and technology flows and in the fram-eworks and paradigms for economic regulation.

Applicants shall have considerable social science research ex-perience (minimum four years post doc.), preferably involvingfieldwork in developing countries. Experience in post-graduateteaching, research management and networking, and consul-tancies will be considered advantages, as will knowledge ofDanish and international development cooperation. The jobdescription for senior researchers can be obtained from theCentre.

Applicants must submit: a presentation of current and futureresearch interests, a CV (including a list of publications), andthree copies of five publications for assessment. Applicationsshould be addressed to the Director, Poul Engberg-Pedersen,and arrive no later than 1st of May, 2000.

Centre for Development ResearchGammel Kongevej 5DK - 1610 Copenhagen VDENMARKtel + 45 3385 4600

Avdelingsdirektør ved avdeling for utvikling av sivilt samfunnNORAD er en organisasjon i endring. Fremtidig utviklings-arbeid vil dreie seg om å investere kunnskap, tid og kapitalfor å bekjempe fattigdom. Det sivile samfunn er en sentralkanal for norsk utviklingssamarbeid.

Til å lede NORADs samarbeid med norske og internasjona-le frivillige organisasjoner og andre aktører i det sivile sam-funn, søkes det etter en avdelingsdirektør ved Avdeling forutvikling av sivilt samfunn.

Vi søker en person med relevant universitets-/høgskoleut-danning med nasjonal eller internasjonal ledererfaring,gjerne i forhold til frivillige organisasjoner og sivil sam-funnsutvikling. Erfaring fra personalledelse, evne til strate-gisk tenkning og evne til gjennomføring og oppfølging vilbli vektlagt.Videre kreves det gode samhandlings- og kom-munikasjonsevner. Det forutsettes god skriftlig og muntligframstillingsevne på norsk og engelsk.Avdelingsdirektørenvil inngå i NORADs ledergruppe.

Lønn: Lønnstrinn 58-64, avhengig av kvalifikasjoner.Kvinner oppfordres til å søke.

Nærmere opplysninger ved direktør Tove Strand, tlf. 22 24 20 32,eller avdelings-direktør ADM,Terje Vigtel, tlf. 22 24 20 80.

Søknader merket "SIVSAM00/02" sendes innen 10. februar 2000 til Direktoratet for utviklings-

samarbeid (NORAD), Personal- og organisasjons-seksjonen, Postboks 8034 Dep, 0030 OSLO

Prøv en stillingsannonse i

bistandsaktueltTlf. 22 24 20 40 - 22 24 20 41

bistandsaktuelt • 1/2000 FASTE SPALTER . 23

... JA, jeg vil ha et gratis-abonnement på Bistandsaktuelt. Navn:........................................................................................

Adresse: ..................................................................................

Postnr./sted:.............................................................................

..................................................................................................

SENDES TIL: bistandsaktuelt , c/o Norsk Fredskorpssamband Drift A/S, boks 6747 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Er du opptatt av 3. verdenspørsmål? Er du interessert i å lese om den økonomiske og politiske utvikling, om de mange små skritt for å unngå sultkatastrofer og krig, om vanlige mennesker som gjenvinner troen på fremtiden? Vil du gjerne følge med i de bistandspolitiske og bistands-faglige debattene? Nå har du muligheten.

FOTO: INGER A. HELDAL FOTO: INGER A. HELDALFOTO: PER KR. LUNDEN

Litt mer enn krig og katastrofer…

Svarhvem? hvor? hva i all verden?

1. Amerikanske Carol Bellamy,øverste leder i UNICEF.

2. Sri Lanka.

3. I Nigeria og Niger.

4. Konstitusjonelt monarki.

5. I januar 1994.

6. Mellom elvene Eufrat og Tigris(deler av dagens Tyrkia, Syriaog Irak).

7. Presidentene JoaquimChissano og Sam Nujoma(begge ble gjenvalgt i sine re-spektive land), hhv. Mosambikog Namibia.

8. Sosialisten Ricardo Lagos.

9. Grete Faremo.

10. Libya, Sudan,Sentralafrikanske republikk,Kamerun, Nigeria og Niger.

11. I det asiatiske høylandet,Himalaya og Tibet-platået.

12. Langs Uralfjellene.

13. Et uavhengig, engelskspråkligtidsskrift med fokus på nor-disk bistand og utvikling.

14. 1979.

15. International LabourOrganization.

16. Kjenner av afrikansk historie,kultur og språk.

17. Nepal.

18. Tortilla.

19. Å slette u-landsgjelda

20. Jonas Gahr Støre.

Karakterboka – fra null til 20:Alt riktig: Les spørsmålene før

svarene – ikke omvendt!

15-19: Verden trenger deg.

10-14: Du kan se framtiden lyst i møte.

5-9: Ikke så verst.

1-4: Din interesse for globale spørsmål er kanskje av ny dato?

0: Utenriksdepartementetsaspirantkurs er kanskje ikke det du burde søke på i år?

Har du skiftet jobb? Kontakt redaksjonens Nytt om navn-medarbeider på e-post:paal@sorvis.no eller på telefon 37 14 98 95.

nytt om navn?

Lars Thorsen begynner som daglig lederi PRESS - Redd Barna Ungdom fra1.1.2000. Han tar over etter RagnarKleiven, som går over til Redd Barna.

Tina Søreide, snart ferdig hovedfagsstu-dent i samfunnsøkonomi, har fått mid-lertidig ansettelse på CMI. Søreide job-ber på et prosjekt om skattesystemet iTanzania og på et prosjekt om uten-landske direkte investeringer og utvik-ling.

Camilla Røssaak, statsviter, er engasjertfor to år i NORADs Seksjon for SørligeAfrika. Hun har tidligere vært JuniorProfessional Officer (JPO) i Malawi,med ansvar for Demokrati/MR program-met i UNDP.

Morten Lonstad har tiltrådt stillingensom FORUTs stedlige representant iColombo, Sri Lanka. Han har fra tidli-gere åtte års fartstid i FORUT somkampanje- og informasjonsleder, førhan forlot organisasjonen til fordel foren lederstilling i skolen. I høst har Lon-stad arbeidet ved hovedkontoret påGjøvik som prosjektleder. FORUT eroperativ i seks land i Asia og Afrika,men har norske ansatte kun i Sri Lan-ka.

Kari Svisdahl(50) er ansatt iNorsk Freds-korpssambandDrift AS sominformasjonsle-der. Hun etter-følger OddvinForbord somhar vikariert istillingen i ett

år. Kari Svisdahl var fredskorpsdeltakerfra 1992 til -94 i Botswana. Hun harbred arbeids- og ledererfaring og er fag-lærer med administrasjon og ledelse ogveiledningskompetanse.

Camilla Fugle-sang Vågmo(25) er ansatt iNorsk Freds-korpssambandDrift AS somprosjektkonsu-lent i Språksek-sjonen. Hun haren mastergrad isamfunnsviten-

skap med «quality in services» somspesialfelt.

Atle Solberg tiltrådte 17. januar 2000 istillingen som leder for Flyktningerå-

dets Kosovo-program. Flyktningerådetsprogram i Kosovo består av juridisk råd-givning/fri rettshjelp til flyktninger, in-ternt fordrevne og tilbakevente perso-ner. I tillegg drives en omfattende re-habilitering av krigsødelagte boliger.Solberg, som er statsviter, har tidligerevært ansatt for FNs høykommisær forflyktninger i Guatemala og Kosovo, Ju-goslavia.

Gunnar Johannesen tiltrådte 12. de-sember 1999 i funksjonen som SeniorNational representative i Temporary In-ternational Presence in Hebron (TIPH)med oppgaven for Norge som prosjekt-leder for Community Relations. Han vilderved ha det nasjonale ansvaret forden norske kontingenten - 19 personerrekruttert av Flyktningerådet og 4 re-kruttert fra justisdepartementet. Hanhar tidligere arbeidet blant flyktninger iFillippinene og ved Universitetet i Vilni-us. Dessuten har han vært valgobserva-tør for OSSE en rekke ganger, i tilleggtil at han tjenestegjorde i CommunityRelation-avdelingen i TIPH i 1997.

Jørund Krogsrud tiltrer 1. februar 2000stillingen som prosjektkoordinator iFlyktningerådets fri rettshjelpsprosjektfor flyktninger og internt fordrevne i Ko-sovo, Jugoslavia. Krogsrud er utdannetjurist og har tidligere arbeidet for FNshøykommissær for menneskerettigheteri Kosovo, Makedonia og Genève.

Åke Bjørke tiltrer 1. mars 2000 stilling-en som prosjektleder for Flyktningerå-dets fri rettshjelpsprosjekt for flyktning-er og internt fordrevne i Kosovo, Jugo-slavia. Bjørke er jurist, og kommer fraFN-organisasjonen GRID i Arendal, derhan er informasjonssjef. Han har bredinternasjonal erfaring, bl.a. fra Kenya,Guatemala og Thailand.

Steinar Sørlie(43) har tiltrådtsom generalse-kretær i Flykt-ningerådet fra1. januar i år.Stillingen er etåremål på 6 år.Sørlie kommerfra stillingensom leder for

Norges Eksportråds stasjon i Brasil.Sørlie har bred samfunnsmessig erfa-ring fra ulike felt. Han har blant annetvært rådmann i Lillehammer kommune,der han også var daglig leder for eier-selskapet og etterbruksfondet for Lille-hammer-OL. I tillegg har Sørlie tjenes-

tegjort som ambassadesekretær ogcharge d`affaires ved den norske am-bassaden i Portugal, og har også arbei-det som EU-rådgiver i Utenriksdeparte-mentet. Sørlie har også erfaring fra detprivate næringsliv, blant annet somdaglig leder for Moelven SystembyggAS.

NilsHaugstveit, av-delingsdirektøri bistandspoli-tisk seksjon iUtenriksdepar-tementet slut-ter i sin stilling.Haugstveit,som også harvært ansatt i

NORAD og utestasjonert i Nicaragua,etablerer seg nå som selvstendig konsu-lent. Det er ikke klart hvem som etter-følger Haugstveit. Saken blir, ifølgeUtenriksdepartementets administra-sjonsavdeling, avgjort i slutten av janu-ar eller i begynnelsen av februar. Stil-lingen er kun utlyst internt.

Lena Hasle er tilsatt som sekretær vedden norske ambassaden i Dhaka, Bang-ladesh fra 1. desember i fjor. De tre fo-regående årene var hun juniorekspert iUNDP, Bangladesh. Hun har tidligerejobbet med FNs kvinnekonferanse somførstekonsulent i Barne- og Familiede-partementet. Hun har også hatt en kortperiode som konsulent, hvor hun varinnom DiS.

Bjørn Frode Østern, er i statsråd den14. januar utnevnt til ambassadør i

Khartoum, Sudan, i tillegg til sin stil-ling som ambassadør i Kairo, Egypt.

Aase Speilberg Danielsen, som er am-bassadør i Lisboa, Portugal, ble i stats-råd 14. januar i år i tillegg utnevnt tilambassadør i Praia, Kapp Verde.

Per Grøtte ble i statsråd den 14. januari år utnevnt til ulønnet konsul i Takora-di, Ghana.

Bjørnar S. Utheim, som er ambassadøri Mexico, er i tillegg utnevnt til ambas-sadør i Havana, Cuba.

Hans Fredrik Lehne ambassadør vedambassaden i Dhaka, Bangladesh, hartiltrådt i avdeling for menneskerettighe-ter, demokrati og humanitær bistand,seksjon for menneskerettigheter og de-mokrati. Han begynte arbeidet i seksjo-nen i oktober i fjor.

Kjell Østrem, ambassadør ved ambas-saden i Tunis, fratrådte utenrikstjenes-ten med alderspensjon den 1. novem-ber i fjor.

Elisabeth Mork er utnevnt til attacheved ambassaden i Dhaka for en periodepå to år fra 1. oktober 1999.

Leiv Landro, avdelingsdirektør, er ut-nevnt til spesialutsending (ambassade-råd) for miljøsaker ved ambassaden iBeijing. Han begynte sitt arbeid 3. ja-nuar i år.

Arild Skåra er utnevnt til første ambas-sadesekretær ved ambassaden i Lilong-we i Malawi for en periode på to år fraoktober 1999.

Rapport om musikksamarbeidDet foreligger nå en rapport fraNORADs musikkseminar 18.og19. mai 1999, der en rekke sen-trale representanter fra mu-sikk- og kulturliv i norske sam-arbeidsland deltok. Rapportengjengir innleggene til 11 innle-dere, blant annet om erfaring-er fra musikksamarbeid i Latin-

Amerika, Asia og Afrika. I til-legg gjengis debattene etterinnleggene.

Tittelen på seminaret var«Music Cooperation betweenNorway and the South – Whatdid we learn? Where do we og?»

Rapporten kan fås fra infor-masjonssenteret i NORAD.

Neste bistandsaktueltutkommer ca. 1. mars

Én verden – på Internett

INFO

RM

AS

JON

LONDON (b-a): Selv omInternett har fått et klartkommersielt preg de sisteårene, er det aktører i cyber-rommet som har andre moti-ver enn å øke aksjekursendramatisk. I løpet av de sistepar årene er Internett ogsåblitt en arena for solidaritets-arbeid og utviklingsspørsmål.

• PAAL ECKHOFF SALVESENDen britiske organisasjonen OneWorld har i løpet av de siste åreneutviklet ett av de viktigste nettstede-ne på Internett for globale spørsmål.One World har samlet et nettverk avom lag 650 partnere over hele ver-den som utgjør en enorm kunn-skapsbase over informasjon relaterttil utviklingsspørsmål.

– Vi ønsket å lage en portåpner,eller en portal om du vil, som villesamle alle de viktigste ressursene påInternett på ett sted. Vi ønsker å til-by den interesserte leser tilgang påinformasjon om bærekraftig utvik-ling fra hele verden. Men ikke minstønsket vi å tilby organisasjoner ognettverk i den fattige verden en mu-lighet til å bruke Internett som enkanal for synspunkter til et størrepublikum, sier Peter Armstrong, enav grunnleggerne av One World.

Mer demokratisk enn tv. Armstronger direktør i selskapet, som har ek-sistert i seks år. One World var tidli-gere et fjernsynsselskap, men i 1994bestemte selskapet seg for å satse pådet nye mediet – Internett.

– Tv-mediet ble mer og mer enkanal for underholdning, og gledvekk fra sin rolle som formidler avseriøse emner. Internett er globalt,koster lite, er lett å oppdatere og i

mye større grad et demokratisk me-dium, sier Peter Armstrong.

Han forlot BBC i sin tid for åvære med på å starte One World.Armstrong og Anuradha Vittachi erredaktører for nettstedet one-world.net, og har ansvaret for atwebsidene er oppdatert med nyhe-ter fra nettverket av partnere overhele verden. De må velge daglig mel-lom 4-5000 saker som søkemotorenfinner til dem på alle One Worldspartneres nettsteder.

Kan nå stort publikum. – Vi vet atmange ikke har tilgang på Internett.Mange vil ikke ha tilgang på Inter-nett selv på lengre sikt. Men vi me-ner likevel at mediet har et klart de-mokratisk aspekt, fordi man ved fåressurser og relativt enkle midlerkan nå et stort publikum. De fattigekan likevel bli representert og deressynspunkter kan bli hørt. Det er OneWorlds oppgave å bidra til at bud-skapet ikke drukner i all informasjo-nen som finnes på nettet, fastholderArmstrong.

Nettstedet www.oneworld.netformidler nyheter og annet stoff fraalle sine partnere. Sakene som ikkehavner på førstesiden eller på noenav de andre undersidene blir arki-vert. Etter hvert utgjør informasjo-nen en betydelig database av infor-masjon. Ved hjelp av enkle søkeskje-maer kan en finne det en vil som erknyttet til utviklingsspørsmål. Etsøk på NORAD resulterte for eksem-pel i 448 treff.

BT sponser. One World tar en litenavgift fra sine partnere og deresnettløsninger gir en del inntekter,men selskapet er avhengig av størresponsorer som BT (British Telecom)som har fått logoen sin diskret plas-sert på nettstedet.

– Vi har satt klare betingelser til

VISSTE DU AT......det å kjøpe en datamaskin ville koste engjennomsnitts innbygger i Bangladesh mer ennåtte års inntekt, mens det koster en amerika-ner bare en månedslønn.

(Kilde: Human Development Report, UNDP 1999)sist

e «Ingen gud kan måle seg medstrupen. Den mottar daglige offergaver.»

Ordtak fra Nigeria.

B I S T A N D S A K T U E L T , B O K S 8 0 3 4 D E P . , 0 0 3 0 O S L O . T L F . 2 2 2 4 2 0 4 0 / 2 2 2 4 2 0 6 4 . F A X : 2 2 2 4 2 0 6 6 .

Internett erglobalt, koster lite,er lett åoppdatere ogi mye størregrad et de-mokratiskmedium.

Peter Armstrong, leder av One World.

One Worlds hovedside samler daglig nyheter fra de partnerne som er knyttet til nettverket, og har sam-let enorme mengder med nyttig informasjon om utvikling på ett sted.

Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig, frivillig og selvstendig organisasjon forinternasjonal diakoni. Vi arbeider for å redde liv og skape grunnlag for men-neskeverdige livsvilkår,og vi vil avdekke og bekjempe undertrykkelse.Detteønsker vi å oppnå gjennom fleksibel og effektiv katastrofeberedskap og lang-siktig bistand.Vi vil være en pådriver i norsk kirkeliv og i det norske samfunn for solidari-tet og samarbeid med mennesker i den fattige del av verden. Virksomhetenskjer gjennom gjensidig og forpliktende samarbeid med kirker,organisasjo-ner og institusjoner både i den fattige og den rike del av verden.Kirkens Nødhjelp har et budsjett for 2000 på 400 mill.kroner og en stab på110 som arbeider i Norge og ved våre prosjekter i fire verdensdeler.

Ikke den høyeste lønnen, men en annerledes utfordring.

Kirkens Nødhjelp søker

KOORDINATOR for vann- og sanitærprosjekt

Kirkens Nødhjelp (KN) har utviklet spesiell kompetanse og kapasitet påvann- og sanitærrelaterte prosjekt.Kompetansen utnyttes bl.a. innenfor detnorske beredskapssystemet NOREPS.Organisasjonens innsats på områdetsettes inn både i langsiktig bistand og i akutte krisesituasjoner. I nødhjelps-operasjoner samarbeider KN med Det internasjonale Kirkens Nødhjelp,Action by Churches Together (ACT) og FN-organisasjoner.

Ansvarsområder:• Ledelse og videreutvikling av KNs vann- og sanitærprosjekt

(herunder servicepakken for raske utrykninger: Emergency Water & Sanitation Preparedness)

• Forundersøkelser for og implementering av KNs vann- og sanitær-prosjekt i katastrofeområder.

• Identifisering av beredskapsutstyr og samarbeid med leverandører av disse.

• Videreutvikling av KNs beredskapsteam i tilknytning til vann- og sanitærprosjekt.

Kvalifikasjoner:• Faglige kvalifikasjoner innenfor hydrogeologi og teknisk implementering

av vann- og sanitærprosjekt.• Erfaring innen ledelse, økonomistyring, bistandsarbeid og nettverksarbeid.• Gode leder- og teamegenskaper og god kulturforståelse.• Gode engelskkunnskaper. Kjennskap til spansk og fransk ønskelig.

Betingelser:• Stillingen lønnes som førstekonsulent eller spesialrådgiver 1067,

avhengig av kvalifikasjoner, ltr. 32 – 39, (kr 241 700 – 269 000), eller ltr. 40 – 44 (kr 273.600 – 293.200)

• Kollektiv pensjonsordning og gruppelivsforsikring.

Stillingen medfører en del reising.

Den som ansettes må være lojal mot Kirkens Nødhjelps kristne verdigrunnlag

Søknadsfrist: 18.02.2000. Ønsket tiltredelse: snarest

Nærmere opplysninger:Tlf. 22 09 27 00 ved spesialrådgiver Geir Valle og personalkonsulent Anne Lise Fossland

Søknad med CV sendes:Kirkens Nødhjelp, Postboks 4544 Torshov, 0404 OSLO

KIRKENS NØDHJELPSammen foren ret t ferdig verden www.nca.no

våre sponsorer og det er en pågåen-de debatt i styret om hvilke sponso-rer som kan støtte oss, sier PeterArmstrong.

I disse dager lanserer One Worlden tv-kanal. Men den lanseres på In-ternett. Filmer og reportasjer kanlastes ned, når leseren vil.

Paal Eckhoff Salvesen er journalist i Sørvis Presse og Informasjon.’’

Internt fordrevne på nettFlyktninger i eget land er temafor en ny hjemmeside på inter-nett. På adressen www.idppro-ject.org kan du klikke deg innfor å få omfattende informasjonom internt fordrevne – årsakentil konflikten i landet, statistikkog beskrivelser av behov for hu-manitær hjelp og beskyttelse.

Flyktningerådet lanserteden nye databasen rett før jul.Foreløpig har den informasjonover situasjonen i 15 ulike land.