-
Budstikken går:
Herr Kr18~ian Skard Tltlenvn.79 Ullev!l-HagebY·
med i stormønstringen på østre Toten 9. og 10. august II II II
II II II I11 li II IIIII ;hi 1;1 'ii il II I II il
. Mai~ KOmmer- ut l Kristiansund .N. - Postadresstl t>ok~ 41.
Kontor .Enggate 20 Il. - Abonnementspris kr. 16,- pr. år,
0.32 pr. m/m. - !
-
Demokratiske partimedlemmer vil stemme på Eisenhower
" u"uU .. u;:,LLeUellue lI!ellH ur-ev I uevlst eKte norSK og
Ul)eiønnet hold-..... "",,,, u-u uULue gl gjenKlang over på J' noe
som liknet selskapslek i ning .. Vi skal i senere numre på lø- ••.•
;., -- -
alt i verden, hvor det ennå kan tales luk e rom, dengang Norge
var un- pende hån? beskue drivkr~tene i en- .. l. Holm.» °ikmk
vir~eltig dPreSSeftz:ilhetå'rt0g dte1 hard der. rnhelen. En av
disse nå så gull- dels holdmng og se på hVllke plasser Altså. atter
_ tilsynelatende _ en
. e mms a resse l vege an, k' de menns skriverkarle skrev disse
personer er tildelt etter «frigjø-hvor så meget
hemmelighetskremme-, d~'~ ord: «HJ'emmefronten har men- ringen».
lojal norsk embetsmann under ;okku-ri går i svang og hvor pressens
menn; lS pasjonsmakten ! Til all overflod er i dag synes å være
makthavernes ly- ne' og. hjemmefronten vil vite å, For hver enkelt
sk~ vi redegjøre ekspedisjonssjefens foridaring på sin
,Ilj • .uuyesen.
Vil dige tjenere i så hø;r grad at det går ,pet· ,de~ på den
rette plass». for hva han. var ~r. 1. Januar 1940, og ovennevnte
ekspedisjon aven straff . 'I ut over det som egentlig er demokra-
.. 1' te :var i den dynamiske tid da hva han er l dag. . over
konge~l~kende elever blitt god-s"'ore sk;:irer ø~ ~y~r ~.l ,
t.ietlli.~..,nl,' n:l",Y.lii'\g, '~enat aIJ.eslla.li;'i. ...
ibegyn:le ~d.mel;od~Lvårt.of-·, Ji'ølg'godt med!'D'et'Bkal"'bli
1nte. ·tå.tt;Ha.ilerd~h !ltoretriarui'dexttiag
, ,,...;....... rI ·--,,"T·Vl "";"~";"være med A. bestemme på
grunnlag '!entlig ,styre og stell som etter si- ressant og morsomme
gløtt innenfor i dag. Og større blir han nok etter f o I k t t kk
t? av det hele og fulle kjenskap til de gende .skal stamme fra de
fæle «na- de sirkler som har laget den innbrin- sin innsats under
kongefeiringen! republikanerAe - or a ette s at e rye. politiske
problemer og ikke uten vi- zisterte», gende hestehandel om det ennå
søtt Medvirkende til herr Boyesens
del'e sverge til magisterens ord. Meg-en trykksværte er brukt
for å sovende norske folks skjebne. syndsforlatelse innen den i dag
her-
New York: privat til 8. Mai. -
tene begynt å. trykke middelstanden Når vi f. eks. spør: Hvorfor
ble ik- bortforklare redaktør Chr. A. R. Chri Følgende navn finnes
under hjem- skende klikk tør den omstendighet _ som også arbeiderne
sokner til - ke kapitulasjonsavtalen av 10. juni stens ens ord som
er gjengitt ovenfor. mefrontklubbens erklæring, datert bidra at
hans sønn er Jens Boyesen. og de vil ventelig i store skarer stem-
1940 gjort kjent for hele folket, da vi Hjemmefrontens heltedikter,
den sto- Oslo 18. - 20. 2. 1951: Denne var i den «vonde tiden»
erends
M ens den europeiske preSSe har jub me på republikanerne for å
få en fikk pressefriheten igjen? Hvorfor re høyesterettsdommer
Ferdinand, Andersen, Alf, sekretær. Arnesen, svein for H.R.-dommer
Ferdinand, let over Eisenhowers nominasjon hyggeligere skatteseddel
i 1953. skjøt ikke Måkerø? Ingen vil svare, syntes det var
fryktelig at en av hans Finn, h.r.advokat. Arntzen, Sven, h.r. også
kallet «brudgommen» av innvie-
som republikansk president-kandi- Et annet viktig moment er
republi- og de ansvarlige stoler på at folk elever i den såkalte
Schjelderupju- advokat. Bang, Olaf, overlege. Berg, de. Med andre
ord, den plikttro okku-dat, har den satntidig fremhevet kanernes
kamp for «en renere admi- flest glemmer så snart. Og pressen gend,
skulle så høyt det man planla i Ole, generalløytnant. Berg, Paal,
h.r. pasjonsboyesen ble kanskje helgar-at generalens valg slett
ikke er sik- llistrasjon. De mener at det har vært later somom den
ikke har noe ansvar nærheten av Grimelundsvingen i Os- justitarius.
Bierring, Aage, disponent. dert mot synd i den fæle tiden gjen-ret.
I USA ser man noe annerledes mange kjedelige korrupsjonsaffærer i
for det som er hendt og for at den lo, spesielt i Holmenveien 35 og
24 B. Bonnevie-Svendsen, C., prest. Boye- nom sin gjemmefrontsønn
Jens, som på situasjonen. Selv langt inn i det I Washington og at
tiden er moden for blinde forfølgelse av NS-folkene by< Hos den
særlig gullkantede, såkalte sen, Jens, statssekretær. Brandstrop,
var «et trofast medlem av den såkal-demokmtiske partis hierarki
finner en gjennomgripende utluftning. ger på fortielser og
grunnlovskren- overrettssakfører Tor Skjønsberg og Ola, oberst.
Christensen, Chr. A. R., te «Schjelderup-Jugend». man begeistrede
tUhengere av Ei- kelse. hos ex. vinmonopolkonsul Hans Hal-
redaktør. Christophersen, H. O., dr. Dyden fikk i den grad sin
beløning senhower. Det siste eksempel er I - Det er under slike
forhold at «8. vorsen. philos. Dalen, Frieda, overlærer. E- L~ vår
kjære Jens som ikke vites Elliott Roosevelt, en sønn a.v avdø- Mab
har sin store misjon. Vi vil frem Nedenfor bringer vi våre lesere
ven sen, Lars, statsråd. Fjeldberg, smykket av noesomhelst
skarpSinn de Franklin D. Roosevelt. Emott N . I til sannheten, og
når vi en og annen nevnene på «MENNENE». Vi vil ikke Arne, res.
kap. Gerhardsen, Einar ble Rockefeller-stipendiat og nå er sier at
han bare er av de mange ye sig n a er gag tar feil, da må det
skrives på statsminister. Gjelsvik, Tore, kand. opptatt i Gudenes
krets. Han er idag «innskrevne» demokratiske parti- kontoen for·
utrettelig iver og våge- real. Gørrisen, Johan, direktør. Hal-
statssekretær i Utenriksdepartemen-medlemmer, som l november vil
mot i en vanskelig tid. Vi vil sannhe- vorsen, Hans, konsul.
Hansen, Frank, tet. Broder i Synden. kaste sin stemme på.
vektskiUen til o B I ka n'· ten fremfor alt, og koste hva det lca-
sekretær. Hartmann, Paul, finansråd fordel for ·-~ublikaneren
«Ike». - pa a ste vil: Vi må fortsette og ber derfor mann. Hassel,
Leif, sekretær. Hauge, Mange an ,demokrater vil følge 0pmp
~~al!~i:~: deler vårt syn, slutter Jens Chr., statsråd. Haugland;
Fin, hans eksempel. o underdirektør. Hegg, Hans hovedkas-
Roma: privat til 8. Mai. serer. HeIset, Olaf, generalløytnant.
Når det republikanske parti ikke
tidligere fikk den nødvendige tilslut-ning til å seire, skyldes
det at velger-ne instinktivt var bange for at par-tiet ville føre
USA tilbake til isola-sjonismen. Med Eisenhowers nomina-sjon er
situasjonen totalt forandret.
Det er også mange andre faktorer som taler til fordel for
Eisenhowers seir. Først og fremst skattene. Så len ge middelstanden
1 USA slapp med forholdsvis beskjedne skatter under demokratiske
presidenter, stemte den med demokratene. Men nå har skat-
Nytt russisk
sjakktrekk spillet . 1
om Donau-1andene --------_ .. _-------
Wien: privat til 8. Mai.
Moskvas utnevnelse av den tidligere
D Holst, Johan, professor. Holst, Peter Marskalk Titos
høytidelige erklæ - et var en ga n bO' M. overlege. Iversen,
Sverre, direk-ring nylig om at Jugoslavia vil tør. Jahn Gunnar,
direktør, Norges hjelpe Hellas og Tyrkia. hvis ett av Enn nå? Bank.
Ja~sen, Jan, professor. Jensen, disse landene, eller begge, bUr an-
Magnus, rektor. Johannessen, Eugen, grepet, har vakt stor interesse
i po- Første pinsedag 1944 sendte sen- oppsynsmann. Johnson, Alex,
res. kap lItiske kretser i Italia, idet man me deren i Schenectady
(i staten New L. AMe-Lund, LarfJI politiinspektør. ner at denne
erklæring er jevngod York) ut følgende melding: Lange, Halvard M.,
utenriksminister. med en offisiell jugoslavisk tilslut-
«Justisministeren i den norske Lone Harald, oberstløytnant. Malm,
ning til Atlanterhavspakten. Fra emigrantregjering. Terje Wold, ut-
Ole jaCOb, dr. med. Mathiesen. C. F. før vet man at USA ikke vil
finne talte i London igår at Russland et- sporveisdirektør. Meyer,
Henrik, so-seg i et sovjetrussisk overfall på ter anmodning av den
norske regje- renskriver. Norum, Kåre, formann i Jugoslavia. ring i
London vil delta i gjenopp- Norges Lærerlag. Nygaard, Arnulv,
Jugoslavia· har l det siste an- rettelsen av
siviladministrasjonen rektor. Offenb~g, Egil, direktør. Ok-strengt
seg for å bedre sine forbln- og de rettslige forhold under frigjø-
kenhaug, Arne, programsekretær .. 01-deIser Ikke bare med Hellas,
men ringen av Norge». I en komocentar sen, Einar, finansrådmann.
Ottesen også. med østerrike og Italia, og til den avtalen Norge har
under- Realf, veisjef. Poulsson, Erik, h.r.adv. man håper i Roma at
det snart vil tegnet, uttalte Wold. «Vi ønsker Rørholt, Arnold,
oberstløytnant. San-åpne seg nye muligheter for·å. løse d8tte
samarbeid med U.S.S.R. fordi engen, Alf, kand. real. Sandberg, Ole,
det kinkige Triesteproblem. Tiltross det har ansvaret og fører an i
kri- Røhmer, gårdbruker. Schei, Andreas, for at italienerne er
mislikt i Jugo- gen mot den felles fiende.»» I h.r.dommer.
Schjelderup, Ferdn., h.r.-sIavIa, ikke minst på grunn av ita- Hva
mener TERJE WOLD idag? Tor Skjønsberg. dommer. Seip, Didrik Arup,
professor lienernes patronisering av det uav-, ' I Seip, Inge,
byråsjef. Semb, Carl, over hengige Kroatia under den annen lege.
Skjønsber~ Tor o.r.saf. Tha-' d
~IIIIIIIIllllllllllllllllllllllllil:IIJIIIIIIJIIIII!IJI111111111111111111111111111111111111111111111'11111111111'riIlIIIIIIJIIIIIIIJIIIIII~IIIIJIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIlillllllllllllllllll11111111111111!
d W"lh '. dO k' t Th verdenskrig, tror man at Beogra ~ !il gaar,
l., pns lre ør. omas -etterhvert vil søke et intimere sam- æ ~ sen,
Øystein, h.r.advokat. Tønnesen,
~beld _d ,..... I N aO d s't !lIv or I
ri~::~~;S1~~e~~k~~~~~~~~~~~~: FN e seler ~ er U ! VInner en ! I
..
over USA ! og derfor er vi nødt til åbe de som vil ha «8, Mai»
om å ! il! betale skyldig kontingent. - Vi bar sendt ut kravbrev
til ~ i alle som er skyldig fra 1. 1. 1952, og vi ber om at kontin-
! - -" genten for et eller flere kvartaler fremover blir innbetalt
!il i ~ D e amerikanske myndigheter gikk - ått t d så t . li -._" p
nænnes epos s e snar som MU g. !il._ I politiske kretser over hele
verden i sin tid med på at de ikke skul- - -
le hindre
-
8. MAI
~------------------------------------------------i'reda; den 25.
jUll 1952.
Redaktør :.4.",fd B. Amt~
Utgitt av Interesnntskapet 8. Mal
Vakthold på Gjallarbrui All statsdirigering foregår gjennom
lover og for-
ordninger, forberedt av re~jeringen og i de fle-ste tilfeller
vedtatt av et dertil innrettet storting, hvor opposisj onen er som
en mild vårvind over al-le takker og knauser. Hvert år yngler
lovene' og forordningene slik at det ikke står til ellers lov-lydig
menneskemakt å kjenne alle paragrafer, enn si å. fØlge dem i alle
deres krinkelkroker. Og når disse regjeringsfremstøt, som alltid
har sin hen-
I sikt og sitt mål i større maktfullkommenhet, ikke alltid
stemmer med grunnlovens ånd, så fortolkes dette bort i en viss
irritasjon under henvisning til «samfunnets interesser» og til at
denne grunnloven egentlig har overlevet seg selv. Dermed mister
grunnloven sin verdi som samfunnets rettsvern. Den blir tilsidesatt
av makthaverne, når de tror at deres nye oppfinnelser tjener
sam-funnet mere enn det å bygge på loven.
Det er mot dette at vi setter vårt kamprop: Vern om grunn-lovenl
Vern om den slik at den alltid kan være en realitet i seg selv, noe
fast som vi kan bygge på og ikke gjenstand for makthavernes skjØnn.
Det gjør vi, fordi grunnloven i sin dypeste mening er bor-gernes
forsvar mot staten, mot den rådende maktgruppe og dens regjering
som dog tid om annen skifter og gJør usikkerheten ennå større.
Grunnloven er nemlig noe mere enn en alminnelig lov som likesom
Moseloven sier til hver enkelt: Du skal, du skal ikke. Den er
folkets forsvar og den sier til dem som styrer: Hit, men ikke
len-ger! Her er grensen for dagens makthaveres virksomhet, hvis de
vil fØlge lovens bud.
Men - helt siden okkupasjonens første dag har vi opplevet
grunnlovs'brudd og det nytter lite at makthaverne bortforklarer det
med at Stortinget senerehen har godtatt dem og i enkelte tilfeller
har fått høyesterett til å strø sand på dem. Stortinget har ikke
rett til denslags godt8ikelse, for ogSå det er underlagt loven. Hva
det så-ledes er skjedd er intet mindre enn rettslig anarki, og det
har med-ført at når man en gang har brudt grunnloven, så går det
lettere å ffortsette. Dermed har vi ogSå fått den blinde rettergang
mot oss, som ikke dro fra landet i dets skjebnetime, denne
mznneskejakt som for all verden har vist at Norge ikke lenger er en
rettsstat.
De, som har fØrt an i dette, har begått en forbrytelse, ganske
enkelt en forbrytelse som er langt alVårligere enn den som enkelte
borgeres overtredelse aven eller annen krisebetont lov kan sies å
være, idet den tar bort den eneste beSkyttelse som folket har og
ut-leverer det til tyranniet, hvor meget enn dette påstår å handle
i «samfunnets interesse».
Det er mot dette at vi har reist oss. Vi vil ha rettsstaten
til-bake gjenreist i sin ukrenkelighet, vi vil !ha likhet for loven
såvel for Lake som for Tor, vi vil ha revisjon av anarkidommene og
vi vil ha oppreisning slik at vi kan gjeninnta vår stilling som
likeberet-tigede borgere i et rettstrygget samfunn. Vår reisning må
se.tte den makt bak, som en fasttØmret organisasjon kan gi. I
Draumkvedet heter det: «Det kjem ingen over Gjallarbrui som feller
dom ane range». Det er VI, som må sette vakten ved Gjallarbrui, og
vi må sørge for å ha folk nok til aVlØsning i d~t alltid årvåkne
vakthold. Husk på det, når vi appellerer til alle, som deler vårt
syn, og ber dem om åislutte opp om vår reisning.
Bort fra Staten
demokratiet får fritt slag
F.n ill:.n~1c rR~t om norsk nlanøkonomi
-
Ridgway Ja, så fikk da Vesterleiren
storbesøk allikevel -mannen med Koreaseiren, - Ridgway, kom jo
dit en kveld. Aldri kunne større ære blitt forundt en bataljon. Det
var nesten som å bære skjoldet for en hel nlliSjon!
Fra den dagen telegrammet om besøket forelå var befalet fyr og
flamme og lot straks alarmen gå. Helt fra oberst til sersjanter
sprang omlælng i vill gallopp, gallakledt, med hvite vanter og fikk
samlet tropp for tropp.
På et podium på plassen steg så. selve sjefen fram og forkynte i
fra kassen dagens budskap - og program. «Gutter», - ropte han blant
anrlet, -- «Husk: vårt forsvar kan - og vil vise hva vi her i
landet bruker Marshallhjelpen tib.
Aldri hadde bataljonen sprunget, hoppet - slik som nA, for å
holde kondisjonen på et militært nivå. Kompaniene marsjerte rundt
på plassen dagen lang mens befalet repeterte forsvarsmaktell's.
reglemang.
Flagg ble heist - og flagg ble firet under kyndig instruksjon.
.( Nyfødt forsvarsvilje spiret ' frem av gammel tradisjon. Rundt
til alle leirens brakker ble hr. Ridgways bilde brakt som en taus -
men meget vakker symbolikk på hærens makt.
Til de enkleste detaljer ble programmet forberedt Offiserenes
medaljer ble blant annet ettersett. Dagen kom, og allting tegnet
til en virkelig suksess. Men dessverre - så. kom regnet. Hele
himlen øste ned.
Regnet rant. Man lot det renne Tiden gikk, men intet fly.
Obersten var lett å kjenne på sin kones paraply. Buksepers og
distinksjoner gikk i fløyten over alt og til slutt var bataljonen
bare tufs, alvorlig talt.
Alt var vått da Rldgway landet! sent på kvelden med sitt fly Men
befalet fikk da mannet sine tropper opp på ny. How d'you du - lo
hedersgjesten, -weU, jeg kom litt sent i vei,
men jeg skjønte jo forresten, dere gikk og ventet meg!
Meg.
, , • •
saken er klar. Hvis ikke Europa. går til en effektiv
opprustnb&g
- og til den kreves det fagfolk ~ kan Russland ved et lynanfaJI
dø-re hele Resteuropa til en tvangslIr-
Hva amerikanerne bør spørre om Hva bør den amerikanske
velger
spørre om, når han skal være med på å utpeke den nye president?
-Donald Day stiller spørsmålene opp i en artikkel i «Fria Ord):
Ettersom Eisenhower og hans venner tidUgere hjalp
kommunLst-Russland og gjorde alle tenkelige innrømmelser overfor
Moskva, og ettersom deres virksomhet da bare fremmet
sovjetinteressene, men ska det Amerikas og Europas vitale
in-teresser, og ettersom det eneste de kunne finne på for å avhelpe
alt dette er å gi ut ytterligere seks mil liarder dollar i Europa,
hva kom-mer så. et styre med Eisenhower i spissen til å koste USA?
Og når Eisenhower tidligere i så høy grad bidro til at USA tapte
sin stilling som verdensmakt nr. 1 gjennom å vike for Russland,
kommer da Ei-senhower som president til å være den rette mann til l
gjengi USA dets tidligere ,.~angripelige stilling?
SYD-AFRIKA.
Den britiske anti-Malanpressen fremholder at det i lengden ikke
blir mulig å ha ett system i Syd-Afrika og et annet i de ennå fra
Lon don kontrollerte Afrikakolonier. -Men - det er ikke sikkert at
det blir Malan, som kommer til å vike. Erfaringene fra Gullkysten,
hvor parlamentarisk negerdemokrati er innført synes ikke å være
noen an-befaling for Londonpolitikken, som forøvrig heller ikke
nyter den sted-lige befolknings sympatier. De te-legrammer som
offentliggjøres l dagspressen stammer fra London, men afrikanerne
ser annerledes på disse spørsmål og det er d e, som skal treffe
avgjørelsen.
RUSSISKE HANDELSMETODER.
I 1951 kjøpte russerne 27 000 tonn kopper og bly fra Spania og
betalingen var hjemsendelsen av 1000 krigsfanger fra den blå
divi-sjon!
Stud. bisp TO IKKE NOK FORFREM-
MEDE HJEMMEFRONT-. GEISTLIGE.
Blant visse geistlige som etter eget sigende gjorde en svær
inn-sats under okkupasjonen, - fin-es det ennå noen' som skjærer
tenner og plomber over langsom karriere!
I dag skal vi bare nevne t o som i innviede kretser begge
kal-les stud. bisp. - Det er de resi-derende kapellaner Ame
Fjel-berg 1 Ura.nf.enborg, Oslo og Alex. JohnsoDl i Elverum.
Suspendering av tenestemenn
Hva Anders Lange vil I en rekke tored,,"g bar AndeU I for at
folkene ikke Uliderbetales. -
Lange gått løs pA. dagens politlk- Trustkontroll sørger for at
forret. kere. Han har hatt tusener av tU· ningsmenn ikke drii/er
IIVtd prisav-berere, men han bar ikke batt ge- taler. Gjør det
slik, og vi lår tilbake hør 1 pressen utover sine velforme- til oss
selv, et lite, strevsomt folk som de og kontant betalte annonser. -
vil bli meget mer produkti\'t og lyk-Mange utenfor Oslogryta spør
der- ltelig om det får beholde mest mulia' for, hva Ander~ Lange v
il. Han av sine inntekter selv. Tilbake til en har f'tt et innlegg
inn i «Morgen- skatt på 200 kroner "av 100, da med· posten» og
derfra henter VI følgen- regnet kommuneSltatten. La os$ ven-de: de
oss bort fra. de store manerer og
Jeg vil at· privatkapitalismen skal slippes løs igjen når vi
bare har sik-ret oss en sterk og politisk uavhengig
lønnsmotakerorganisasjon, som først og fremst skaffer sine
medlemmer høyere lønn, og som aldri deltar i stats- eller
kommunepolitikk, men som bare tenker på at minst mulig må tas
tilbake fra lønnsmottakerne i form av skatter, avgifter,
billetpri-ser etc. Dernest at varevalg blir fritt. At forretningene
igjen begynner å konkurrere slik at vi alminnelige men nesker kan
oppnå billigere varer ved å gå fra forretning til forretning inn
til vi finner den pris og det vareslag som passer oss best. Jeg vil
tilbake til at kinobilletter og trikkepriser blir som da kinoene og
trikkene var pri-vat drevet, for å nevne et eksempel. Jeg vil at vi
alminnelige mennesker, ikke bare de offentlige tillitsmenn, skal
kunne reise så meget vi vil til utlandet og se oss om, uten den
min-ste vanskelighet, slik som i gamle dager. Jeg hater fra krigens
dager enhver barnepike-virksomhet overfor voksne folk. Jeg er dypt
uenig med Haakon Lie, som på et møte på Youngstorget dagen etter
mitt siste, hvor han hadde ca. 200 tilhørere, og bifall på visse
punkter fra meg -snakket om at konkurransen måtte innføres på nytt,
hevdet at fabrikke-ne f. eks. i tekstil og sko skulle finne fram
til en rasjonalisering hvor det bare skulle bys fram noen ganske få
skotøytyper eller klesdrakttyper. -Denne mann kjenner ikke kvinnen.
Ingen mor, så fattig hun enn er, øn-sker at hennes barn eller hun
selv skal ha samme sort klær og sko som naboens barn eller kvinner.
Men er hun fattig, så har hun ofte ikke noe valg. Nei, jeg vil
tilbake til at vi nett opp kan kle oss litt forskjellig, etter
enhvers smak. Derfor fritt varevålg og svær forskjellighet i
varene. Jeg vil beholde de sosiale trygder, gjerne legge på et par
hundre millioner til de gamle, de syke, de foreldreløse, de
husbondløse og til hjelp for de virke-lige arbeidsløse.
Selvfølgelig vil jeg det.
Alt dette kan lett gjennomføres om vi husker på at vi er en
bitte liten nasjon med vel halvannen million skattytere, og om vi
derfor tar stor-tingsmennene våre i ørene igjen og sier: ned med
statsoppgavene og kom muneoppgavene. Selg alt som det of-fentlige
driver med og som i andre land drives av private. Ja, postverket og
telegrafen, veibyggingen og jern-banen, kinoene og de elektriske
an-legg alt tilbake til de private. De må betale skatt.
Fagforeningene sørger
innse at Vi er en bitte liten nasjon som med den ytterste
forsiktighet rnA. spise kirsebær med de store. Er dette reaksjon,
så. kald det det. Men det er slik alminneli~e mennesker tenker. Vi
vil ha sukkeret tilbake 1 enhver form. Vi vil ikke at noen skal
fordyre eller vanskeliggjøre våre daglige be. hov.
li'orbruksavgiftene må øyeblikke lig bort, statsbudsjettet ned til
tusen millioner i første omgang. Og Oslos budsjett ned til 200. Det
er veien. -Den peker jeg ut 1 mine møter og an-nonser.
Anders IAmge.
Vi må fåla og tena kvarandre
I elt stykkje i «8. Mai> for nokre nr. sidan, vert det skrive
om målsak og avholdssak. Eg er einig i det meste - uro «Vaart
Forbund», um grunlo,". rettsbrott, 'maktmisbruk, korrupSjon,
diktat, ufridom, hat og for eigedoms-rett. Men det er tvo ting, eg
ml gjera merkna til: «avholdssaken med stæng sIer for næringslivet
og borgerlig fri-het» - og «målkampen». Det er von-leg fleire
nordmenn, kvinfolk og barn som må lide - skuldlaust - og vera
ulukkelege for rusdrykken si skuld, fylleriet og slik lovløysa -
ufridom og næringstap. Det bør vera ei gren-se for usømd,
brutalitet og Iovbrot _ mot fleirtalet i vort folk.
Det same gjeld og målsak og. By-ar, bystrøk, høgskular,
embetsmenn avisor og rikskringkasting er endå ikkje heile Norig.
Dei fleste her i lan det har endå sitt talemål, bygdemA-let i orden
i bygdeskular og tildels l bøker, blad og 1 radio. Talemålet
-bygdemålet er av norsk ætt - min-dre ætta (rå. dansk og tysk; men
det er melr likt svensk. Målfolk og fra-haldsfolk lid me1r under
tvang, kor-rupsjon, lovbrot, maktmisbruk av st Y . resmenn enn
faatalet - dei som er slavebundne av dansk og av rusdrykk. Vi fir
prøva å tåla og tena kvarandre
I. J. Sandal,
Byrkjelo.
Det blir aldri
beidsleir, tifold verre enn den, stn For ei Ud sidan henvende eg
meg vårt hjemlige A-parti forbere
-
Bort fra Staten
demokratiet får fritt slag
En dansk røst om norsk planøkonomi
-
Det norske næringslivs kamp mot I dene slår s~erkt. igjennom, o~
~a an-en sosialistisk pris- og rasjonaliser- dre la~d er mnst~lt
:på en avvlklmg av ingslov har interesse langt ut over krigstI~ens
:estnksJonsvelde. Med en Norges grenser, skriver det danske
regulenngsvlrksomhet fra sa~funforretningsblad
-
• Fr3dag Qt::ll ""v. J ......
Reisebrev fra Spania Av H. F. K.
JlDQ. LOVTE å skrive noen reise-brev til «8. Mai» fra turen
gjennom Europa. I dag ble jeg forhindret av en rent utrolig varme.
Vi opplever sUke temperaturer at en kunne tro en allerede befant
seg hinsidig. As-falten fløt som tjære på vegene. Mo-toten fryser
jo heller ikke når den .kal avkjMes av luft som er over 40 grader
celsius. Jeg hadde tenkt å bru ke god tid på vegen, men da
varme-belg-en gjerne frembringer voldsom-me stormer, syntes jeg det
var best l kjøre ut av slike farlige omgivel-ser.
det spanske folk foretrekker jeg. Her prøver ingen å utnytte en
utlenning, og her er alle vennlig på tross ens nor s k e p ass.
VI BLE FORRESTEN TATT FOR. TYSKERE av passkontrolen, som ly-ste
opp. med et smil -, som forsvant da de fikk se passene. Men
kontrol-løren bevarte sin medfødte høflighet. Det er ingen toll
eller valutakontroll når en kjØrer inn i Francos «dikta-turstat».
Hvis det var mulig, ville jeg bli her resten av mitt liv. Det er et
deilig land, og et aristokratisk, stolt, folk.
M"AN KAN SI HVA MAN VIL om den statsformen som anvendes her,
8. MAI
Best; I1 ingsseddel. Herved b'estillel fra HANS MARTINUS~ENS
FORLAG,
ekspl. R. Astrup Nielse~ EVENrYRET OM
"SOLBRIS» a kr. 23,00 innb. mot postoppkrav uten ekstra
kostninger for meg.
Navn: ............ " ........................ -....... -.
Adresse:
(skriV med :JlyantJ !
. , "
, •••••••••••••••• •••••••• '1' •• • ,-:- ••• -" •• -. ·"·-1
(skriV tydetig). MIN FORUTSEENHET kom meg til nytte. På vegen syd
for Paris her-
j!!t et uvær jeg aldri har sett maken tll. Jeg kjørte bUen i le
av et verts-hus, og 5 l'hinutter senere braket det løs. Det hadde'
da lenge flammet lyn i horisonten. Uværet sto på en times tid, men
hadde da greide å gjøre til-strekkelig .skade. Vi passerte et
om-råde på minst 5 km. og der lå alt strødd rundt omkring. Trær på
ca. 60-70 cm.s tykkelse var brukket som pinneved, og en masse store
trær kløvd langsetter av lynnedslag.
- men befolkningen er velfødd og "-__________________ ....
_________ .:
JA. NÅ VILLE jeg ut av disse far-Uge og helvetes hete
omgivelsene. -Jeg satte farten opp og kjørte de si-ate 800 km. non
stop (Når man da ser ~rt fra, bensinfylling og kolde drikker tit
kamelene).
TIDLiG SØNDAG MORGEN kunne ~eg skimte. Pyreneep.es topper' i det
fjerne. Jo, nå skulle jeg snart få hvi-le min' trette ;kropp. 4
slike varme da-ger og netter tar på, spesielt når en aktpågivende
må kjøre i en trafikk som beveger seg med en gjennom-ønitt$fart på
oppimot 100 km. i ti· men. (Marige flotte vogner passerte mel!
hastighet sikkert henimot 150 km. Vegene er glimrende oppmerket og
faresignalene, dødningehoder, cr plassert ved farlige vegkryss.
Hvis en bare er våken, er faren neppe så stor som på en hjemlig
landeveg.
SÅ ER VI ATTER I IRUN og vårt første mål bare 10 km. borte, -
San Sebastian - Spanias perle - som den med rette kalles. Det er
kanskje ikke rettferdig å si at en er glad en hadde Frankrike bak
seg, for Frank-rike har selvfølgelig også sin sjarm. Men en ting er
sikkert, at Spania og
smilende. Det er sannheten. Her her-sker en ulastelig kontroll,
ganske mye militær å se, omtrent som i Oslo. Soldatene er godt
kledd, har god hold ning deres offiserskorps kan oppvise et
utseende som ingen tysker ville ha skammet seg over. .
NÅR EN TENKER på det heilnor-ske demokratiske Vinmonopol med
skogen ;Jusende bakom, --:- og dets priser - kan det være verd å·
nevne at de beste flaskene her koster under 10 pst. av det vi må
betale hjemme i Norge. Vi i Norge lever videre un-der et
demok-atisk diktatur, som er den mest Lotbydelige statsform av
alle. Det er rottenes diktatur!
HER I SP ANlA har man selvsagt også problemer. Men man har
utvil-somt en dyktig regjering, og Francos navn er et godt navn hos
massene. At det hersker en ganske stor sosial ulikhet er ikke noe
Franco har laget. Det er noe han best mulig forsøker å rette på, et
vanskelig proble!Y i et slikt tradisjons bunnet land, hvor so-sial
ulikhet synes naturlig.
HVER DAG HER er for meg en glede. Forleden overvar jeg en
fore-stilling i Teatre Princip, - spansk dans, sang, gittar, -
arrangert for diplomati og utlenninger. Vi har in-gen grunn til å
være for stulte av våre nasjonaldanser, vår musikk og våre bunader.
Her er en fargeprakt og en livsglede så makeløs, at selv en
aldrende gubbe får noe av ungdom mens fart i blodet.
H. F. K.
l"'oten-ste~net i.
Stevneledelsen har til rådighet el\; utmf')tket'
camping-leir
nær møtelokalet og stevneplassen. ManIvil tilrå dem som
dispo-(!l/
nerer telt og sovepose å lØse innkvarerliigsspørsmåJe greit og
en-
kelt ved å gjøre bruk av camping-leiren" Henv. skjer ved
ankom-
sten til innkvarteringskomiteens· repreientanter på
Festivitetslo '~':' kalet på Krab~. \
Skuddene sitter løst hos motstandsmennene En av Canadas mest
berømte sol-
dater, major Guy Dartois, skjøt 1. ju-li i Korea en 20 årig
soldat som truet sine kamerater med et gevær. Det er nedsatt en
undersøkelseskommisjon som skal utarbeide en rapport og på dens
grunnlag skal så de militære I myndigheter bestemme, hvorvidt den
36 år gamle major skal stilles for krigsrett anklaget for drap. -
Guy Dartois var under den anhen verdens krig en av den franske
motstandsbe-gelses helter.
." vekkerur Kr. 1,8,10 - 21,50 - 23,50 -24,'15 :..... 25,50 -
27,50 og 34,60
Sendes mot OPpkrav.
Urmaker R. GjeSSing,
Drammen.
Trykksaker av enhver art utføres. - Bur tig leverng Rimelige
priser. Spes.: Merkantile trykksa-ker og familietrykksaker.
Boktrykker FlWN BRUN KNUDSEN.
Boks 1407 - Oslo.
«L i k h et fo r loven » Tid11gere NS"mann, 29 år, ny-gift,
søker jobb !hvor leilighet kan skaftes, 1 rom og kj økken. Er vant
til allslags gårds- og skogs-arbeide. 3 års erfaring i
gartne-«Samme rett for Loke som
«FARMAND» som er av de mest Uberale, når det gjelL-jr begrenset
(ev. beskåret) adgang til fritt ordskifte, sees en gang imellom å
gi uttrykk for at det selv står på. gyngende grunn i spørsmål
vedrørende det såkalte «retts»-oppgjør. Nylig forlangtes i en
redaksjonell artikkel samme retts-beskyttelse for de norske
næringsdrivende som for «landssvikere». Vår' soslaUstiske regjering
- som vell sitt hjerte anser profitt som rov fra samfunnet - kan
kanskje tenkes å. ville imøtekomme et slikt krav. Kon-klusjonen l
en eventuell proposisjon om forholdet måtte da antakelig få omtrent
følgende hovedinnhold:
for Tor» gen ha adgang til fortsatt virke ri. FØrekort ihas. B.
mrk. «Ny-som mwingsdrlvende uten dis· gift nr. 214». pensasjon.
Regelen skal være at :-_____________ _.. de etter avsonet dom
henvises til helt underordnede stillinger.
'.Til behandling av sakeme ned-settes særdomstoler bestående av
et fåtall medlemmer for å. sikre rask behandling. For sikring av
ensartet behandling skal dommer
verrettssakfØrer
Bjarne Holst
1. Alle norske næringsdrivende er å. &lISe 110m
Jandsforreclere, da de må. antas å. ha ha" økonomlsk fordel . av
forretningsforbindelse
ifølge anonym beregning i alt ca. ne på forhånd sammenkalles tll
6 milliarder n. kr.,. et beløp som veiledende orientering under
RIks
Øvrevoll-bygg, Nordveien, ~ar. - Tlf. Oslo 537528.
Konferansetid etter avtale.
,,~ed .otdalPlUlten ~ nei «fienden» (Jfr. «Alle medlemmer av NS
er Jandsforredere» lfl. T. Wold)
l. De blir derfor n;1ed tllbakevlrken-
, I
er å anse som fastslått" for opp- advokatens ledelse.
usleiesaker, erstatning, gjørets varighet. * "iIsmi Al aks' s
Ingen næringsdrivende skal ha I et hemmelig tillegg beregnet;
ale- i_.-.J .. r-_·~~s.s.e!l' 1IICI •• m_ •• p• r __ 1_ ... adgang
til 6,. unndra seg sin del ne på regjeringens medlemmer må i av
ansvaret ved å. dø. I sMall tilslutning hertil ti'effes bestenimel-
'1- . overføres ansvaret på hans arv- ser med sikte :på å sikre
gjennomfø-
3
HARSEM er på grunn av 20 punkter i sine bØker på tilsammen 530
sider dømt for «bevisst bak-
vasking av rettsoppgjøret».
Hans siste bok «Rettsoppgjørets svarte flekker» 200 sider - kr.
10,- og ~(Folkedommen over rettssvikerne» 55 sider - kr. 1,- kan
ennå skaffes. Send Deres bestilling gjennom «8. Mai» og bøkene vil
bli Dem omgående portofritt tilsenclt.
FRA FORBUNDETS SEKRETARIAT.
·Forbundets landsmøte Forbundets landsledermøte holdes iår
lørdag 9. august kl. 10
i østre Toten Festivitetslokale på Kraby på østre Toten (Oppland
fylke). Følgende dag - SØndag den 10. august kl. 12 - blir det
holdt et utendØrs stevne samme sted. I tilfelle av ugunstig vær
blir stevnet holdt innendØrs i Fe stivitetslokalet.
Til 'landsledermøtet 9. august møter de spesielt oppnevnte
fyl-kesrepresentanter. Ellers er det til dette møte fri adgang for·
alle interesserte. Ifølge vedtektene kan disse være med 1 debatten
og ogSå stille forslag, men stemmerett. har bare de mØtende
fylkesre-presentanter.
Stevnet søndag formiddag den 10. august er åpent for alle.
Forbundet arrangerer dette stevne med ,edet for øye at det denne
dag blir en virkelig mønstring av menipgsfeller fra det h.ele.
land. Møtprogrammet vil bli offentliggjort senere.
ForelØbig er det meget om å gjøre- av hensyn til
innkvarter-ingen og bespisnigen - at man kan få en oversikt over
hvilket frammØte man kan gjøre regning på. Man ber derfor om at.de
som vil delta, så snart som mulig og senest innen 25. juli fyller·
ut og sender inn til sekretariatet nedenstående skjema:
(Stryk det som ikke passer.).
Til FORBUNDET, Kjerschows gt. 5, Oslo. Undertegnede •. .• •. ••
.. .. .• .. .. ..
(tydelig navn og full postadresse)
Ønsker å. delta i: 1. Forbundets landsledermØte 9. aug. 1952 2.
F'orbundets stevne 10. august 1952.
Sammen med meg kommer følgende tilh. min husstand:
Jeg/vi Ønsker å. bli tilvist nattelosji 1 tiden •••..• til .~
.•... au gust, altså for ....•. natt/netter. (Har man speSielle
ønsker om innkvartering, bes dette opplyst i en følgeskrivelse)
•
Jeg/vi ønsker å delta i: 1. Frokostlunsj lørdag 9. august (pris
kr. 4,00). 2. Middag lørdag den 9. august (pris kr. 7,50). 3.
Frokost søndag 10. august (smørrbrØd ell. labskaus, (pris
kr. 4,00). 4. Fellesmiddag etter stevnet (priS kr. 7,50).
Til dekning av disse matutgifter følger som bancopost/postan
visning/postgiro til 150 28, kr. ......•• (av h. t. dem som skal
fore stå matstellet må vi innstendig be om at· denne betaling
foregår samtidig med tegningen).
: (Underskrift)'
l e ut det forånstående skjema
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
-
1. Alle norske næringsdrivende er å. a.DJIe som laDdsforredere,
da de må antas å ha ha" økonomisk fordel av
forretningsforbindelse
.. ~ oldmpa,nten - nei «fienden» (Jfr. «Alle medlemmer av NS er
landsforredere» ifl. T. Wold)
I. De blir derfor ltIed tilbakevirken-de kraft å straffe etter
str,-lovens
I.. § 86, uaosett personlig forhold, da profitbegjæret må antas
å ha ,vært feUes for dem alle. Paragra-fene vedr. medvirkning (§
87/3) og iDnledniDg (§ 94) til overtre-delse av § 86 settes ut av
betrakt ning, Idet begge forhold blir å pådømme etter § 86.
Likeledes settes ut av betraktning paragra fene om situasjons- og
rettsvill-farelse. Påstand om at Norges st&tUge krigføring ble
ansett som opphørt pr. 10. 6. 40 godtas såle-des ikke, og det skal
l dommene anføres at vedk. har vært på. det rene med at
krigføringen forl-lIatte.
For de mindre næringsdrivende utferdiges en «amnestilov» som
- 'gir adgang til 6. gå. ned under la.vmåJ.sstraffen etter § 86,
dog med kumnIujon med inndrag-ning og bøtestraff nten begrens-ning
oppad.
lo Alle næringsdrivende skal være soUdarlsk ansvarlig for all
den profitt som forretningsforbln delsen med «fienden» må aniae ,
ha skaffet deres yrke,
Vi
ifølge anonym beregning i alt ca.. ne pa IOrnanQ sammellKWle" LU
I K~ ... nferanselila. eliter iIIoHi::ut:'1 5 milliarder n. kr.,
,et beløp som veiledende orientering under RIks er å anse som
fastslå.tt for opp- advokatens ledelse. usleiesaker, erstatning,
gjørets varighet. * skUsmisse. - Alm. praksis.
Ingen næringsdrivende skal ha I et henunelig tillegg beregnet;
ale-adgang til å·· UnDdra seg sin del ne på regjeringens ..
medlemmer mA. i .... _.!!a.-.. IC8I ______ ... av ansvaret ved å.
dø. I sMall tilslutning hertil treffes bestenunel- y,
97 overføres ansvaret på. hans arv- ser med sikte pA. A. sikre
gjennomfø-inger. ringen av oppgjøret uten forstyrrende 4. Under et
«strengt, men rettferdig opinionsyttringer. I den anlednign må
rettsoppgjør» skal de ikke ha. sørges for at Høyesterett
fastslA.r adgang til å betjene seg av an- den grunlovmessige
legalitet av de be dre forsvarere enn de som påta- stemmeiser av de
foran nevnte som lemyndigheten gir anvisning om. ellers ansees som
grunnlovstridige Befolkningen skal oppfordres til etter ortodoks
juridisk fortolkning. å støtte påtalemyndigheten ved Eventuelt må
sørges for fornøden angiveri. supplering med dommere som
anskuer
5. Alle regnskapsbøker og andre forholdet i samsvar med de rette
arldvalla av interesse skal straks samfunnsmessige synsmåter. På
beslaglegges og samtlige tiltalte grunnlag herav mA. søkes oppnådd
arresteres. Det skal bortsees fra saJ:~let oppslutning om oppgjøret
av event. overpep . under arrestasjo- ledelsene for de forskjellige
politiske nene, da man etter forgåelsenes partier. Pressen må søkes
brakt un-art ikke kan vente tIlbørlig akt- der økonomisk tvang og
bistand sik-sombet fra eksekutørene. res bl. a. fra
Presseforeningens og
Arrestantene blir å anbringe Sakførerforeningens side. under
diskret politioppsyn med Det offentlige må dessuten plan-sikte pli
å forhindre innbyrdes messig innvirke på opinione gjennom
konferanser og iretteleggelse av Rikskringkastingen bl. a. ved
hensikts felles forsvarsaksjon. For å opp- messige referater fra
rettsforhånd -nå en føyelig og bøyelig iDnstil- lingene (som regel
begrenset til til-ling skal de i noen tid sultefores
talebeslutningen og aktors innlegg.) under streng isolering fra.
uten- Talsmenn for de næringsdrivende må verdenen og
vaktmannskapene konsenkvent hindres fra å komme til skal ha
vidtgående frihet til orde. • makt- og våpenanvendelse. •
6. Deres statsb;)rgerllge rettigheter Det skulle være
interessant å høre ska) fratas dem. Således skal in- hva de
næringsdrivende synes om en
«8. Mai»s I kronikk 25. juli 1952 Kan vi utlegge denne
uttalelse
derhen at «de mange» ville ha nydt godt av norsk lovs krav til
subjek-tiv skyld, dersom ikke hovedformå-let hadde vært å «rette
smed» for en eventuell fremtidig «baker»?
§
-
}\, lreaq Zs. luli 1953 ~' .. Irrrzw
Oppmuntrende. meddelelser utenfra Hetzen og forfølgelsen
forta
mot
seg I «fredens»
utlandet ofre begYAner å
FORBUNDET FOR 80 SIAL OPPREISNING 1I'orbundet)
IDenchowqt. $, OSLO. -, TIl. 31 16 96 - Postgiro 1&0 Z8.
g for avindsyke
noe Vil Korea-krigen -nytt parti --- Fort.. frø side 1 -Bele den
vanvittige hetz, som iekrigsaUiertes bakmenn satte I pDg Tojo ble
hengt av de alUeI'te etter
etter den annen verdenskrigs slutt begynner å form. seg
utenJands. Det l være dømt til døden som «Japans er bare i Norge at
hetzen skal fortsette ledet av justIsminister Gunder-
krigsforbryter nr. 1». He" fortsett opplysningsveien ! FN's byrde 1
Korea, er ikke vDlig til sen og stortingsmann Gerhardsen, fUttig
'assistert av kommunistene. At Minnesmerket er elt im~de it bringe
de uhørte blodsoffer som folk flest begynner å gå trett, er en sak
for seg, men «de store gnt1a:e steinplate, 1ntdr' BtatstnbdsterlDs
navn l d L vilde kreves for gjennom en storof.. finner å måtte
holde det gående så lenge utlandet Ikke slår i bordet. •• står
øverst. Lenger nede finner man Av cand. jur. A exan er ange fensiv
å komme ut av det nåværende
VI har I den siste tid mottatt en rekke oppmuntrende meddelelser
navnene på seks andre statsmenn dødleie. utenfra og skal gjengi dem
her: som likeledes ble dømt og hengt sam- I bladets s1sste numre
har jeg Strø ogSå «roser med torner Kommunistene avventer
tålmodig
tidig med Tojo. ' sin. tid og forsterker i rask tempo si-De
allierte hadde truffet QJnfatten- sett et par artikler som er
blandet~> på .de parti:rs veier, ne stridskrefter i NOl;'d-Korea
og
PINAY VIL BA AMNESTI. I Fra Paris meddeles at statsmini-
ster Pinay forbereder et alminnelig amnestie for l få slutt på
den nåvæ-rende diåkriminering av fonnodede samarbeidsmenn. Bak
kulissene står Flandin som hjelpesmann og rådgi-"er, og det vil
ikke, vare lenge, før det kommer ~ ,utlonnet forslag'. Det gjelder
for Phlay l samle Frai!krike og det skjer ikke uten at den
politi-ske forfølgelse innstules. Og Petain kommer snart til ære og
verdighet igjen. Det er bare så sørgelig at han døde, før
oppreisningen kunne koin. me. Det var de radikale partier som hele
tiden holdt igjen.
BELGIA BETALER PENGENE TILBAKE.
SosJåustene kjemper imot men for-. .. ,
gjeves.
Fra BrUssel telegraferes til 8.Mai: Titusener av belgiere som
under
rettsoppgjøret ble idømt store er-statulngs- og
inndragningsbeløp, har nå utsikt til l få sine penger ti1ake. Det
mektige katolske parti som har flertall i den bel viske
Da-sJonalforsamIihg, 'lia.i-ette;-la:ngva-rige overveielser
besluttet å trum-fe Igjennom .et J~vforslag som går ut på at alle
inndragninger og er-statninger skal betales tilbake av statskassen.
. . . , .
Lovforslaget var forleden oppe til første ~r behandling i
nasjo-nalforsamlJtj:g'en, 'men 'AOstaUsUlne marsjerte lut av salen
som protest mot love~· slik at nasjODalforsam-
Under denne overskrift skrev Axel Kielland en ska.rp artikkel i
«Dag-bladet» 12. juli iår. «8. Mai» gjengir nedenstående. Ordene
hans må ha gle det folk _i Tromsø, og i de glemte landsdeler
dernord. Han skriver bl.a.:
«Tromsø er 700 år gammel, og set-ter alle kluter til for å
jubilere. Kon-gen skal komme! Den åtti år gamle Kongen ruster et
helt langskip for il. komme! Til Tromsø? Eller til herr Strangers
Riksmesse ?
Hvor vakkert de tar seg ut· der på brygga i sine flosshatter, de
herrer disponenter Stranger, Mowinckel Lar sen, Sebelien samt
skreddennester H. O. Heen, alle Os16. Hvor fulltonende tromsøsk
klinger ikke deres taler gjen n?m kringkasting og aviser, og hvor
IP.'rMNiO' D+&_~ :1_'__ ~ .. _- -
lfngen Ikke var beslutningsdyktig. Saken ventes tatt opp Igjen i
nær
fremtid, og f politiske kretser er man Ikke 1- tvil om at
lovforslaget til slutt går Igjennom.
de forholdsregler for l fjerne asken verdifulle, fordi de egger
til mot- hvor man kopIerer NasJ. Samling Mandsjuria. De håper litt
etter litt å etter de hengte etter kremedAgen. sigeise og u-vattert
tale! Dette ja ennog Hitler og Himmler et- vinne luftherredømmet i
Korea. -
Nå .viser det seg imidle~ at en har muligens vært artikkelskri-
ter besste evne ., Hold speilet USA's tap av fly har allerede øket
funksJOnær ved krematOrietJ YOko- t 'O f d t p~ en urovekkende
måte. harna hadde tatt vare på asken etter verne Grønstad og
BjØrnsons opp for kre sen. g ore par- Den bizarre, men uhyggelige
ut-de øyv statsmenn, uten at d.,al1ierte hensikt? tiet som er styrt
av et familie- matteIseskrig som nå venter USA, er
okkupasjonsmyndigheter f1klt:,lVitenoe Det ser ut for meg som her-
lutlag! Nærmere herom siden! aven slags som amerikanerne ikke
STORSTILET AMNESTI FOB TY- om det. ~n del av denne aS!t er nå
rene går inn for startingen av et Ingen partidannelse må for ti- er
vant til. Den er «svevende», uten SKEBE I FANGENSKAP. ::::~:nden
komite som .r reist nytt parti; delvis utgått fra ju- den stimulere
direktØrpartier og håp ?m seier innen rimelig tid .•• '.,
" . . d k 'k tik KrIgen har allerede kostet USA;' Også de tyske
fanger I Norge skal hjemsendes.
Komiteen har i en k~jøring stIsofrenes krets? hm re deres an a
urv r som- umåtelige ofre. En million amerikan-fremhevet at alle
handlinger!. l1e- Man bygger på Ola Nordmanns het, som mange mener
er godt ske familier har sendt sine sønner til
I en privat melding fra Bonn til vende live kan ha vært be.tr ,
t som stigende trang til brutal oppo- gang. . Korea, 109,000 unge
amerikanere ha.r forbrytelser, må tilgis etter, den. sisjon
Alexander Lange. stått på tapslistene ,som falne, såre-
vårt blad fortelles det, at man regner med at et stort antall
tyske-re som i dag sitter i vestaIllerte fengsler både I og utenfor
Tysk land I forholdsvis nær fremtid vil bU løslatt. I Frankrike er
det gltt amnesti for flere tyske fanger I forbindelse med den
franske nasjo-naldag og USA og England vil ven-telig følge
eksemplet i nær frem-tid. Det er bekjent i Bonn at man i Norge
likeledes overveier å sende hjem de 20-30 tyskere som ennå soner
fengselsstraffer.
:, Det' Norge i dag trenger er et- \ ~; !~~~f~t.~~r m~~:~ ~~::
ter min oppfatning ikke nye par , , _ eller over 107 milliarder
norske
Ef tilbakeblikk J a, jeg glemmer jo ikke III lett
«frigjøringen» her nede i Stavan-gel'. Ja, det var en tung tid,
I14r udy-ret l menneskene slo seg løs,:og be-gynte å trampe og
tyrannisete sine medmennesker. Nl gjalt det bare l være med den
seirende part;, være med l trampe folk ned i elendiJheten.
Jeg tenker pl dagbladet dst,e mai» JAPAN BEDRER SINE MENN FRA i
Stavanger, som før i tiden .jempet
,~~IØEN~ ,TIp., en utrettelig kamp for den under-•. Minnesmerke
over Tojo avslørt. •• trykte og elendige. Aldri ga "redak-
tørene opp, ja selv om de måtte van-A.:sIl:en 'av' de
lieJirettede' dre inn og ut av kasjotten.
Til kamp for dem som ikke ,hadde ble tatt vare på. det så godt.
' '. Ja det var tross alt bedre i den
Et telegram fra vår forbmdelse i tid. \rar et menneske blitt
fQturettet Tokio forteller, at et minne~mer~e til log trampet på av
sine over.rdnede, ære for s~inister Hidekl TOJo er så. gikk denne
redaktør til ak8~on, og nylig avslørt l nærheten av Nagano krigen
ble ført med skarpe ,midler i den midtre del av Honju. pl begge
sider. Idag er alt f~bi!
Vi som er sml i samf1lnIlet, "Vi: har såvisst ikke noensomhelst
beskyttel-se lenger. Nå. gjelder det bare'jkke å falle i unåde hos
de store som styrer både by og land, for da' er en' ferdig
o ar med engang. Det snakkes om 'med-lemsbok og denslags. Jeg
har sA.Visst fått erfare at en ingensomhelat be-skyttelse får mere
fra den kant. Ar-
Bonde og journalist Arthur ding fylte 50 år den 23. juli
Lod- beiderpartiet dengang, hadde et inn-bitt hat til det
militære og ikke å forglemme til :)olitiet. Har vi noe å takke
politiet for? En etat som. gri-per iim straks en vover å tenI.fe
an-nerledes enn den herskendes ;k1ikk. Arbeiderpartiet har fått et
he~ nytt program. Ja, det er så nytt, < at vi som var gamle
partimedlemm~ ikke forstår noesomhel!ft: av det he . Nå er det ikke
ienger - frihet, lik et og
Vår hjerteligste gratulasjon kom-mer post festum - men den er
like godt ment for det.
Arthur Lodding har i alle år vært en drivende, kar ,llå .m~g:e,
?mråde. Nå driver han fedrenegården. S. Lod-ding pr. Kløfta st. i
Akershus. Ved siden av sitt yrke som bonde - er han også sterkt
oppe i journalistisk arbeide og da særlig i lokalbladene på
broderskap. , Nå er det kommet et helt n~d stor-
paveprogram som passer uhyre godt for alle de politiske
opportunister. -
tier. Slett lklke fra vårt hold hvor • • kroner - og 16
millioner tonn mate-man er lyStksaliiggjort med et Når Stortinget
vedtar blankolover, rialer og !ornødenheter, tilvirket i
. • USA, er bhtt forbrukt. gOdt~ tidsmessig alibi. - ~ade
opphever det i realiteten sin i:ett og Om utmattelseskrigen
fortsetter på politisk, Økonomisk og militær sin plikt til å ta seg
av lovgivningen. samme måte som hittil, k fttt.-"lerer
Men det er på den måten at det kan ~ u-myndiggjørelse! Ska~
denne komm'l! utenom grunnlovens bud om man med at den fra l. juli
iår til 1. hel-gardering ødelegges? at det er stortinget som vedtar
og juli 1953 vil koste USA følgende ofrez'
Derimot bØr vi slå inn på en som opphever lover. Dermed er man
~tterligere 4~0,000 familier mA...,sende . ItV' . t d f sme sønner
tIl Korea. ytterligere 7,5 mer drepende opplysningsvel via ute på
skråp ane. l gJen ar er or milliard dollar _ eller omkring 54
vårt krav om vern om grunnloven. -kontakter l «fiendens» leir.
Min- Det trenges nå et aktivt arbeide for milliarder kroner - må
bevilges til dre sutring og fler toreadorstØt ! å komme
undergraverne tillivs og set- finansiering av krigen. 1000 nye fly
Lag lynblink "'or de lyssky øyne! te en stopper for byråkratiet.
trenges for å er~tatte hll:varerte eller
~'. nedskutte masklner. SJu millioner
holdt opp for øynene mine. To små vetskremte barn, som ste i
nærheten aven flokk skrikende og hujende men nesker. Disse
mennesker holdt på å klippe håret aven kvinne. Det var barnas mor.
Jeg forsøkte å bli kvitt billed et, men det lyktes ikke. Vi har
fått friheten tUake. Var det for li bruke den slik? Barna grått
ikke der de sto, men de var stive av skrekk, og selv var en
maki(esløs vitne til det hele. Skamfullt lusket en vekk for ikke å
se mere, men en skulle ikke slippe så. lett. De uskyldige barna
forfulgte en, og nå var deres evne til å tale ikke lammet lenger.
De ropte om hjelp og beskyttelse ikke bare for seg selv men også
for 'moren. De forlangte at samvittigheten skulle vekkes og de
stillte dette kravet: -«Gjør deg ikke medansvarlig ved å lukke
øynene og tie».
Min historie er slutt, men sannhe-ten er her. Det var mange
sorr. leste denne artikkel i de dage her i Sta-vanger også staute
menn, men de ville bare gråte og kunne ikke noe annet. Der var
uhyre meget ondt i de dage både her i Stavanger og annet-steds.
Dessverre var det slik at Hjem mefronten overtok all makt, og
ulyk-kelige mennesker som hadde det !un~~ nok fra før på alle måter
ble
DET ER SAGT:
Borgerens rett til å få vite, hva hans regjering foretar seg, er
en fun damental rett.
(Erwin D. Canham i «Chri-stian Sciense Monitor».)
Beriktigelse Fabrikkeier Andresen er for tiden
bortreist i utlandet som rekonvalesent etter lengere tids
sykdom. I hans fra-vær må jeg beriktige bladets høyst uvederheftige
og misvisende artikkel angående Knut Hamsuns lån i Andre sens Bank
A-S på aksjene i Gylden-dadl Norsk Forlag. «8. Mai» mener å ha
«grunn til å tro» at fabrikkeier Andresen står bak oppsigelsen av
lå-net, og insinuerer at han vil sikre seg aksjene til «stor
underkurs». Begge deler er helt feilaktig. Det virkelige forhold er
føigende:
På grunn av sin helbredstilstand har fabrikkeier Andresen i
lengere tid ikke deltatt i styremøtene i An-dresens Bank A-S, og
således heler ikke i det møtf- hvor ~ånet ble for-langt innfridd.
(Fabrikkeier Andre-sen er for øvrig ikke, som «8. Mai» opplyser.
styreformann i Andresens
tonn materialer og fornødenheter må sendes til fronten. 35
millioner bar-reIs (en barrel lik 158,98 liter) tren-ges for å
holde fly og biler igang. -Hertil kommer så tapene av menne-skeliv
som ikke kan forhåndsbereg-nes. Ved en storoffensiv fra den ene
eller annen part vil de nevnte tall bli mangedoblet.
Korea-krigen - selv i dens nåvæ-rende form - er aven
størrelsesor-den som skulle ruinere enhver annen ikke-kommunistisk
stat i verden. -USA er 'den eneste nasjon som ennå så lenge kan
bære den fryktelige byr-de.
Hvorlenge s~ dette trøstesløse av snitt av krigen vare?
Sannsynligvis til en avgjørende forskyvning er inn-trådt i den nå
herskende balanse mel lom de ta parters styrke. Etterat
vå-penstilstandsforhandlingene begynte har begge parter energisk
forsterket sine militære maktmidler i Korea,. Hva FN d.v.s. USA)
angår, er for-sterkningene skjedd i en viss be· stemt omfatning som
nå er oppnådd. Man synes i ledende kretser i FN ik-ke å ha til
hensikt for tiden å gå ut-over denne grense. Kommunistene derimot
fortsetter ettflr alt å døm-me i ubegrenset utstrekning å bygge ut
landstridskreftene, flyvåpenet, sine baser og øvrige militære
anlegg Noril-Kn.,..p~ nO" ManNC,'I;",..;n .; ,3 .......... .lo
__
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
-
. Komme! Til Tromsø? Ell~;---til ~he;; Strangers Riksmesse ?
Hvor vakkert de tar seg ut. der på brygga i sine flosshatter, de
herrer disponenter Stranger, Mowinckel Lar sen, Sebelien samt
skreddermester H. O. Heen, alle Os16. Hvor fulltonende tromsøs~
klinger ikke deres taler gjen n?m krmgkasting og aviser, og hvor
ærbødig stå.rI ikke den nord-norske almue med hattene i hånden og
hører etter.
Hvor tyst ble det ikke i høyttaler-ne da riksmessen hadde rikset
seg fer dig og bare Tromsøs store festdag sto tilbake. Og hvor fort
fikk ikke konge skipet dampen opp midt på den fest-dagen for å
pille seg sørover etter at den fornødne reklamen for hr. Stran-gers
norske varer var gjort.
Vi glemmer fort, men Tromsø glem mer aldri den katastrofen som
for noen :nåneder siden skapte sorg i mange hjem, -
selfangertragedien.
I går, på selve Ishavets dag, fikk seks. av Ishavets veteraner
kongens fortJEmstmedalje for sitt livsfarlige slit gjennom mange
år.
Av kongen? Nei, kongen er vekk, fulgt på brygga for lengst av
dispo-nentene Stranger, Mowinckel Larsen Sebelien samt
skreddermester H. O. Been, alle Oslo, og veteranene fikk medaljen
aven sølle fylkesmann.
Så la da noen av oss være gammel-dags nok til å kalle dette lite
konge-lig. La noen av oss synes at en kan kjøpe norske varer for
dyrt. La noen av oss mene at disse dagene tilhørte Tromsø, at dette
var Nord-Norges store øyeblikk og ikks disponent Strangers.
Husk kontingenten
gont ment for det . Arthur Lodding har i alle år vært
en drivende kar på mange område. Nå drive~ h~n fed~ene·gården.
S. Lod-ding pr. Kløfta st. i Akershus. Ved siden av sitt yrke som
bonde - er han også sterkt oppe i journalistisk arbeide og da
særlig i lokalbladene på Romerike, spesielt i bondebladet
«Ro-merike». Før krigen hadde han sin egen avis «Allsport», som var
organ for idrett og annet ungdomsarbeide. Også i den tid var han
formann i Ro-merike Sangerforbund og Ullensaker SangerIag, sekretær
i Romerike ætte-historielag og meget benyttet fore-dragsholder og
oppleser, spesielt i den frilyn,dte ungdomsbevegelsen og i
bondebevegelsen.
Fortiden er han medlem av lands-styret for Forbundet for Sosial
Opp-reisning, medlem av Ullensaker Hi-storielags styre, sekretær i
Ullens-aker Nordenlag, samt endel andre tillitsverv. Under krigen
var han re-daktør av Norges Idrettsblad, og fra januar til
maidagene 1945 redaktør for Hedemarkingen i Hamar.
Sannsigeren T raaen «uretfsoppgjøret»
og
I Harsem-saken avga jeg som vitne ;'orklaring angående
Pistoltråen. Mot all sedvane selvfølgelig i alminnelige
straffesaker fikk pastor Traaen ad-gang til fra eget bord i retten
å ta til gjenmæle mot hvert enkelt av for-svarsvidnenes forklaring
uten å bli avbrutt, slik som NS-vidnene til sta-dighet ble, for
mest mulig overfor
par møter med juristene i denne lagretten å nedverdige deres
forkla-biant dem Schjelderup» ' ring. Etter endt forklaring
fremkom
Stortinget hadde heller ikke noen så pastor Traaen med sine
bemerknin lett oppgave da det måtte gi anord- ger. Til min lange
forklaring hadde ningen lovs form, dets justiskomite han kun den
bemerkning at han be-følte seg sikkerlig uvell da den kunn nektet i
mai 1945 i Akebergveiens gjorde at: Cirkus å ha båret pistol. Enn
videre
«I forma er dette lovgjeving. I tilføyet han den usannhet, som
jeg se røynda er det mykje meir ei domar- nere ved konferanse med
hele vår leie verksemd» Den «bryt med elles gjel gård har
ytterligere konstatert urik-dande norsk rett», bekreftet justis-
tigheten av, at han hadde medfølelse komiteen, før den innbød
Stortinget med og skulle ha hjulpet min fami-til å gå utenom «norsk
rett». lie, mens jeg satt ulovlig arrestert.
Ved å skille mellom lovgivende og Men så kom det merkelige.
Samt-dømmende myndighet har Grunnlo- lige tidligere vidner som
hadde sett ven skilt mellom lov og dom. Ingen Traaen med pistol, og
også de vidner lov skal være en kamuflert dom. - som påsto at han
ikke hadde båret Domstolen skal tolke loven, men pistol. tross
enkelte av disse ikke den skal ikke gi seg selv til å lov- hørte
til i Åkebergveiens fengsel den-give. gang, ble alle edfestet, også
sannsi-
Landssvikanordnipgen og - loven geren Traaen. Men overfor meg
kom må også av denne grunn være grunn statsadvokat Dorenfeldt med
forslag lovsstridig. Mellom lov og dom kom om ikke å edfeste meg -
antakelig mer rettsforhandlingen. fordi jeg hadde sagt
statsadvokaten
I siyilisert rettspraksis har ankla- og rettens folk noen
sannhestord som gede lovfestede ,rettigheter og det sved litt.
Lagmann Lunde sluttet påligger domstolene å sørge for at seg til.
De øvrige vidner som hadde disse blir respektert. sett ham med
pistol, hadde talt usant
Anklagedes viktigste rettighet må p.å grunn av at disse
frontkjempere være at loven skal være lov og ik- m. fl. ifølge
kjennelsen, var så ner-ke dom. Dessverre synes denne selv vøse,
redde og oppspilte at de kun så følgelige rettighet med velberåd hu
pistoler isteden for nøkler. å være satt tilside i det pågående Da
jeg som de andre i denne spe-rettsoppgjør. sielle Traaen-sak ikke
ble edfestet,
Røed sier herom s. 149: må altså min forklaring ha vært be-«Den
alminnelige strafferettsprak visst usann. Jeg må med andre ord
sis i alle siviliserte land bygger på være en løgner: Oslos
offisielle løg-den hovedregel at man ikke kan ner. Slik er
vilkårlighet, inkonsekvens straffe andre enn gjerningsmannen I og
ensrettethet rådende i norske ret-og bare når denne har utvist
subjek ter i landssviksaker ennå i dag. tiv skyld». K. K. B.
nerJ.eaes enn den herSkendei· klikk. Arbeiderpartiet har fått et
. t nytt program. Ja, det er så nyt at vi som var gamle partimedlem
rikke forstår noesomheist: av det le. Nå er det ikke lenger -
frihet, l het og broderskap. :",
Nå er det kommet et helt n;it stor-paveprogram som passer uhyrø
godt for alle de politiske opportunister, -men snart skal vi
kanskje ut å kjem-pe for et korrupt samfunn.
1ste Mai» kjenner jeg ikke mere igjen, det har i likhet med alle
andre arbeideraviser gått inn for et helt nyt program som vi som er
små aldri kommer til å kjennes ved. I de hek-tiske dage her i
Stavanger, da arre-stasjonerne foregik:\l: ustanselig, var det
ingen nåde. Jo, et lite lyspunkt var det tross alt da daværende
redak-sjonssekretær i «lste Mai»'" Jens Amundsen ropte ut i en
artikkel bladet:
«Jeg gikk der å så på hvitveisen og hesteblomstene, men stadig
varder noe som blandet seg i synsbi1led~t og virket
forstyrrende».
Det var et annet billede som. ble
_ ___ _ ____ ....,_ ............. ....,N. ~\,..-55c;
ten er her. Det var mange sorr. leste I deler er helt,
feilaktig. Det virkelige denne artikkel i de dage her i Sta-
forhold er følgende: vanger også staute menn, men de På grunn av
sin helbredstilstand ville bare gråte og kunne ikke noe har
fabrikkeier Andresen i lengere annet. Der var uhyre meget ondt i de
tid ikke deltatt i styremøtene i An-dage både her i stavanger og
annet- dresens Bank A-S, og således heler steds. Dessverre var det
slik at Hjem ikke i det møw hvor lånet ble for-mefronten overtok
all makt, og ulyk- langt innfridd. (Fabrikkeier' Andre -kelige
mennesker som hadde det sen er for øvrig ikke, som «8. Mai» tungt
nok fra før på alle måter ble opplyser, styreformann i Andresens
forfulgt og boykottet overa!t. I in- Bank A-S, men kun
styremedlem.) terneringsleirene utenfor byen var Lånet var
tidligere oppsagt, og fra også meget tungt. Det ble der ledet
bankens side dreiet det seg således straffeksersis av
bankfullmektig Alf om en fremgangsmåte som en hvil-Tostensen, som
n~dverdiget seg til ken som helst bank ville ha fulgt i en å
behandle ulykkelIge mennesker på liknende situasjon. Da fabrikkeier
An denne ~åte. . dresen fikk kjennskap til det skritt
.A neI, sårene kommer neppe til ~ banken hadde tatt, henstillet
han ?lI legt så lett. Og. hvorfor ho~der VI imidlertid til banken å
ta spørsmålet Ikke sammen all~ VI som er blItt be- opp på nytt.
Saken ble da også fra ~ørt av rettsoppgJøret. Hvorfor er det
bankens side stillet i bero i påvente mgensomhelst fortrolighet
mellom oss aven ordnino', Hvorfor lurer vi oss tilbake til et kor-
«8. Mai»s fremstilling er således så rupt og ~a.ttent samfunn.
langt fra sannheten som det over-
Har :'1 ~å meget å takke dette hodet er mulig å komme.
ubarmhJertige. samfunn for? . Oslo den 15. juli 1952.
Eller har VI ~lle sammen så dårlIg for JOH. H. ANDRESEN karakter
at vi Ikke tør holde sammen T. Seim.
Pedro. privatsekretær.
tlva b'N d.v.s. USA) angår, er for-sterkningene skjedd i en viss
be" stemt omfatning som nå er oppnådd. Man synes i ledende kretser
i FN ik-ke å ha til hensikt for tiden å gå ut-over denne grense.
Kommunistene derimot fortsetter etter alt å døm-me i ubegrenset
utstrekning å bygga ut landstridskreftene, flyvåpenet, sine baser
og øvrige militære anlegg i Nord-Korea og Mandsjuria i den
ty-delige hensikt å oppnå en avgjørende overlegenhet. I løpet av de
siste tolv måneder har således på den korean-ske krigsskueplass de
kommunistiske troppenes totale antall øket med ikke mindre enn 50
prosent.
FN-styrkene i Korea består nå av 350,000 amerikanere, 150,000
andre FN-soldater og 400,000 sydkoreanere tilsammen 900,000 mann.
Hertil kom-mer 1000 fly og 275 krigsfartøyer. -Kommunistenes
markstridskrefter tel ler også 900,000 mann, dertil kom-mer 1400
fly, altså betydelig flere enn tallet av fly på den andre
siden.
\HVOrmange stridsvogner FN-styrkene rår over, er ikke kjent men
derimot vet man at kommunist~ne disponerer over J 000 russiske
tanks.
Hvem kan· skape klarhet gens .opphav, tankelive! preger o vår~ I
hvordan .m~ssem~nnesket reagerer i handlI~ger. I samme grad oppna.r
VI dr forskJellIge SItuasjoner, og skild-det VI tenkte å oppnå. Er
denmot rer på en illustrerende måte de gru-vårt tankeliv bunnet av
vrangforestill' somme eksesser det kan føre til om linger og hemm~t
av impulser vi bæ- massen kommer i drift og de ukon-rer på fra en
tId da vår verden og trollerte instinkter får slippe løs,
I DEN TILSTAND AV forvirring og
rådløshet som hersker i alle land l vår tid er et symtomatisk
tegn p~ at åndslivet har opphørt med sin 'livgi-vende virksomhet,
lyset og åndens varme er sluknet. A forsøke å ~nge inn til årsaken
til dette må være et-hvert våkent åndsrnenneskes oppga-ve. Jeg går
ut fra at det er deUesom har fått 8. Mai til å offentlig,gjøre det
opprop som nylig sto i bladet .om dannelsen av et nytt parti.
Jeg':tror imidlertid det er all grunn til .. ta under overveielse
hvilke prinsil,tlelle retningslinjer dette parti even,lUelt måtte
bygge på. Alle de gamle/par-tier har så grundig demonstrert: sin
evneløshet og rådvillhet at selv> de mest åndelige døvhørte og
blindt tar til å høre og se at det nå bærer ut over avgrunnen med
full fart. Elt. får vel si at retningen ikke er til A ta feil av,
og farten er også upåklagl!'lig.
TAR VI FOR OSS de borge~lige partier vil vi se at de fremdeles
drøv-tygger på de gamle forslitte frt,ser fra liberalismens
glanstid, men en.må nok dessverre si som sant at alt d.ette bare er
b,arnaktige glansbilder. Li-vets reale virkelighet forteller oss,
ty-deligere for hver dag som går at det fornekter alle deres
håpløse klage-mål. Og den såkalte opposisjon ~om de forgjeves
forsøker å moblisere er så tannløs at den er å likne med det mest
senile gammelmannsprat. liva så med Arbeiderpartiet, vårt lands
største parti, og dertil skal det vel og så være et såkalt
sosialistisk parti. et revolusjonært parti? Stort er det iallfall
det ruver både i bredde og lengde. Men Arbeiderpartiet har en
fortid, og den kjenner vi den likner riktignok ikke så svært mye på
det Arbeiderpartiet vi stifter bekjentskap med i det byråkrati som
har satt seg vel til rette i den offentlige admini-strasjon og som
piner de siste s~tte ører ut av lommene på sine medbor-gere. I sin
tid lovet det samme Ar-beiderparti at når de kom til makten skulle
det bli store skattelettelser, især for arbeiderne, for de små i
same funnet, Stemmer det? Spør dem. Jeg
•
tror en vil få høre at de ikke har sett hele vårt sosiale liv
yar formet etter MEN p Å SAMME MÅTE som fos-noe til de
skattelettelser som deres helt andre produkSJonsforhold enn
sekraften kan temmes Id' . st rtal d t ·ll·t .. t'd å d . h . d d d
·t og e es mn l o en e I l sr •• enn l sm l S ~m VI, ar l Il;g" a
e~ . et gl t at en kanaler hvor dens krefter kan settes raust
ødslet med, hva det nå kan slIk foreldet lIvsmnstIllmg må føre inn
i menneskenes t' t l'k k~ ko D t . tt h t t'l k t t fFI' t . ,
Jenes e, s l ",n mme av. e VIser seg e er ver I a as ro er. or Ive
er ~ stadig også de ubevisste drifter i mennesket som de ovenfor
nevnte partier får tid vekst, det. vokser ut 0v:er tiden og gøres
bevisste og bli samfunnsska .. på seg til å legge sin vankundighet
sE;tter stadIg nye krav til menneske- pende. :-Ivert menneske er en
slik og evneløshet for dagen at d' slett ik nes samfunnsskapende
ev~e:. Men fossekraft, en kraftsentral som dess ke har noe
prinsipielt livssyn, at de denne skaperevne er det VI Ik~e har
verre ofte øder sine krefte'r i fånytte ikke har noe samfunnskompas
å st y- nu..ktet å ?pprettholde og utViklE' fordi de ikke blir tatt
i bruk som re etter, de har ingen ide om hva som takt med tIdens
krav: skapende åndsmennesker. Dette bur-er rett og hva som er galt.
Det vil si ?ET ER DETTE VI først og ~re~st de bli vår
