vintermøte på Clarion hotell, Gardermoen 8. og 9. januar 2010 …kundeweb.aggressive.no/users/nordaf.no/nyhetsbrev nr 2... · 2011-10-06 · helsetjenester har fått i løpet av

Stoff til nyhetsbrev sendes styreleder Jørgen Nordentoftmail: [email protected]

Etter en begivenhetsrik sommer med IAAS verdenskongress i Brisbane somhøydepunkt, er høsten over oss. Både faglige og helsepolitiske utfordringer står ogventer, begge deler vil være i fokus på kommende vintermøte på Clarionhotell, Gardermoen 8. og 9. januar 2010.www.nordaf.no for påmeldingog program – ingen grunn til å vente. (Av og til er det vinter i Bergen også: )

Innhold Nordaf Nyhetsbrev nr 2 - 2009:

Leder, Jørgen Nordentoft s. 2, Reisebrev I fra Brisbane s.3, Rapport fra 11.internasjonale IAAS kongress, Lars Næss s. 7, Program vintermøte s. 16, EliLundemo Øieren intervjuer Jill Solly s. 19, Nordaf reisestipend s. 21, Dagkirurgi i etutviklingsland s. 22, Mobil dagkirurgi på New Zealand s. 26, IAAS basket s. 27


Den dagkirurgiskeverdenskongress iBrisbane, Australia ble enorganisatorisk og fagligsuksess. Som ventet vardeltager antallet fra Europaog USA ikke imponerende.I dette nummer av Nyhets-brevet finner dere en rekkebidrag og skildringer avinntrykkene fra kongressen.Mitt overordnede inntrykkbekrefter at vi i Skandi-navia er langt fremme bådeorganisatorisk og medisinski forhold til de utfordringerog muligheter der er idagkirurgien.

Vi ser fram til IAAS-kongressen i København imai, 2011, en begivenhet

der også vil komme til åmanifestere Norge på detdagkirurgiske verdenskart.

I min seneste leder her pådette sted ble den omfat-tende omorganisering iHelse-Sør-Øst omtalt. Detvirker fortsatt som om vi idet dagkirurgiske miljøkunne tas med på råd i detvidere arbeide med re-organiseringen. Hoved-parten av all kirurgi skjersom dagkirurgi og dag-kirurgien fortjener å bli tattseriøst. På det kommendevintermøte vil vi også dennegang fokusere på den aktu-elle status i Helse-Sør-Østpå dette område.

I vårt arbeid med å be-skrive status og synspunkterpå dagkirurgien i Norgem.h. på ledelse, drift ogorganisering har vi tattinitiativ til en spørre-skjema undersøkelse.Ledere av dagkirurgiskeavdelinger over hele landetbåde offentlige og privatevil motta et spørreskjema iløpet av november, hvor viber om deres synspunkter.Resultatet vil bli presentertpå vintermøtet i januar 2010og her i bladet.

Når nu ikke så mange andrestiller opp (?!) må vi i detdagkirurgiske miljø i Norgevære de drivende krefter forå utnytte de positiveaspekter ved dagkirurgim.h. til effektivitet, kvalitetog ressursbruk. Der er forstore forskjeller mellom deenkelte regioner i landet hvaangår hvilke inngrep derutføres som dagkirurgi ogantallet av inngrepdagkirurgisk innenfor deenkelte diagnoser.

Gamle vaner og antikverttankegang skal ikke stå iveien for dagkirurgiensekspansjon i Norge.Moderne anestesi- ogsmertebehandlingsmetoderog skånsom, gjerne mikro-invasiv kirurgi er sammenmed god seleksjon ogforberedelse av pasientenenøkkelfaktorer i dag-kirurgien. En av de andreviktige suksessfaktorersynes å være bruken avpasienthoteller i dettelangstrakte land.

Vi vil vende tilbake til dettei det kommende nummer avNyhetsbrevet.


Siden vi så hinannen sisthar vi fått en ny,modernisert webside(www.nordaf.no). Den mådere gjerne hjelpe oss med ågjøre levende…

I øvrig: velkommen tilNORDAF sitt vintermøteden 8. og 9. januar, 2010igjen i år på Clarion AirportHotel, Gardermoen.

Programmet finns lengrebak i bladet.

P.S. Hjelper dere oss med åstyrke foreningen: Skaff etpar nye medlemmer..

Jørgen Nordentoft,leder Nordaf

Reisebrev fra Verdenskongressen i BrisbaneEli Lundemo Øieren, Nina Myhre Hagelund og Monica Konst

Vi er tre sykepleiere som ersvært engasjert i dagkirurgiog vi reiste sammen tilBrisbane.

Reiseleder og avdelings-sykepleier Ø.N.H. S I VTønsberg Nina MyhreHagelund, har jobbet meddagkirurgi siden 2000, Ninaer styremedlem i NORDAFog reiste på vegne av styret.

Sykepleier Monica Konst,har jobbet med dagkirurgisiden 2001, nå SIVTønsberg.

-”Jeg jobber med dagkirurgipå SIV- Tønsberg ogbrenner for dagkirurgi. Etter

stadige utfordringer i enhektisk hverdag og enendrings- og nedleggelsesprosess, søkte jeg NORDAFom reisestipend for å reisetil Verdenskongressen iBrisbane og var så heldig åfå dette. HURRA!!!”

Intensiv sykepleier EliLundemo Øieren, KirurgiskDagbehandling SI Elverum,har jobbet med dagkirurgisiden 1991. Eli erstyremedlem og kasserer iNORDAF og reiste påvegne av styret.

Vi reiste den 30. Juni, en 29timers tur lå foran oss, ogforventningene var

formidable. Vi møttes alle iKøbenhavn, der fikk vi ogsåmannlig reisefølge. IngeGlambek, bergenser,trubadur, kirurg ogstyremedlem i NORDAF.Han så til at alle tre damenekom vel frem til Brisbane.

Fra flyplassen i Singapore.Inge, Nina og Monica


Vi kom frem sent omkvelden 1. Juli, trøtte ogmed jetlag. Første dag blebrukt på en iherdigshopping runde i QueenStreet Mall, hvor alle trefikk sort belte i shopping.Etterpå hadde vi envelfortjent lunsj.

Lunsj. Eli, Nina ogMonica.

På kvelden fikk vi selskapav Berit Karin Helland;gledesspreder, Ass. Div.Direktør på A-hus ogstyremedlem i NORDAF.Vi fire damene bodde allepå samme hotell.

Vi var ti norske som haddemye sosialt sammen påkveldene og mange fagligediskusjoner på dagene. Videlte oss i forhold til fagfeltpå forelesninger. Det varforskjellige parallelleforelesninger i fagfeltenesykepleie, ledelse, kirurgiog anestesiologi. Det varogså plenum forelesninger

hvor alle fagfeltene varinvitert

Vi tre sykepleiernefokuserte på forelesningerfor sykepleie.

Kongressen gikk over firedager, 3-6 juli. På åpningenfredag 3 juli var for førstegang en sykepleier ogkvinne invitert til å holdeNicoll lecture, Jill Solly(United Kingdom). Intervjumed Jill Solly kommersenere.

Styrets representanter fravelkomstmottakelsen: Eli,Berit, Jørgen, Inge og Nina

Etter avsluttetåpningsseremoni, var detskandinavisk samling medmiddag på byen.

På lørdag startet vi dagenmed å gå på plenums-forelesning, hvor fokus varfremtidenes dagkirurgi. Detvar forelesere fra U.K.,U.S.A. og Australia somforeleste om plassering avdag kirurgiske enheter, ø-hjelp i dagkirurgi og

reorganisering av fødende.Utvelgelse av dagpasienter idet offentlige helsevesenetog eierskapsmodeller overhele verden. Vi opplevdedet spennende og interessant å høre om den inter-nasjonale organiseringen avdagkirurgi.

Videre denne formiddagenvar det en sykepleiefagligforelesning: Utfordringenvar: Hvordan møter ogbehandler vi engsteligepasienter. Hvordan skal vihåndtere og dempeengstelse hos pasienter somskal være bevisste ellerubevisste underoperasjonen?

Mark Mitchell fokuserte påde pasientene som er reddfor narkose og at vi kantilby lokal anestesi ogblokkader. Hvordan taklervi de våkne pasientene?

Den forelesningen som varmest interessant for ossdenne formiddagen varPeter Ahlburg som snakketom forberedelse av barn tildagkirurgi.

På sykehuset i Århus vardet laget en DVD som allebarn fikk til odel og eie.Den ble sendt medinnkallelsesbrevet. Her fikkbarnet, sammen medforeldre, familie, barnehageog skole, anledning til å


forberede seg tiloperasjonen. Barnet fikk pådenne måten et”eierforhold” til hva detskulle i gjennom. Detteførte til tryggere og merforberedte barn både pre,per, og postoperativt.

Jørgen

Resten av ettermiddagengikk til å høre om hvordanandre nasjoner delegererlegeoppgaver, som endo-skopi, hysteroskopi ogoftaloskopi, til sykepleiere.Dette ble høylyttkommentert i forsamlingen.En lege fra India mentealvorlig at sykepleiere varannen rangs og ikke kunneutføre disse oppgavene.

Videre gikk ettermiddagentil styling til Kongress-middagen, og vi måtte ta alt

selv da Jan Thomas ikkehadde tid.

Kongressmiddagen varstilfull fra begynnelse tilslutt. Kvelden ble avsluttetpå byens casino.

Søndag formiddag var detigjen sykepleie delen somfanget vår interesse. Dennedagen var det den unge ogden gamle pasienten somvar i sentrum. Priscilla Guy(Australia) snakket ombarnet innenfordagkirurgisk behandling.Betydningen av å se barnet isamhandling med foreldrefor å få et vellykket resultatav hele det dagkirurgiskeforløpet. Utfordringen foross sykepleiere er å se barnog foreldre som en helhet.Barn er ikke en litenvoksen.

Forelesningene foregikk isaler som minnet om Norgepå en vinterdag.

Monica og Nina

Etter lunsj ventet vi på vårkjære, store styreleder

Jørgen Nordentoft. Han varen god representant forNORDAF og norskdagkirurgi. Han gjorde ossstolte. Jørgen snakket omsykehotell i Norge. Viopplever i Norge atdagbehandling er en vinn-vinn situasjon for pasient ogsamfunn. Vi bor i et landhvor de geografiskeforholdene gjør atsykehotell har en betydeligplass.

Styret på tilhørerbenken

Elise Bryant (Australia)snakket om egen utdanningfor dagkirurgiske syke-pleiere, innenfor anestesi,operasjon og intensiv. Enny tanke som erfascinerende for oss her iNorge.

Siste fellesmiddag i storgruppe (skandinavisk) varsøndag kveld på DecksSeafood and Steak.


Tirsdag hadde vi til egendisposisjon. Australia blegjort på én dag; sightseeing,flora og fauna.

________________________________________________________________________________

Vinter i Australia og vinter i Norge er to forskjelligeting. Dette bildet er tatt på Vestlandet nøyaktig”samtidig” som bildene fra Brisbane her i bladet

Husk vårt vintermøte på Gardermoen 8-9 januar 2010


Rapport fra den 8. Internasjonale kongress i dagkiurgi.

Brisbane, Australia 3 – 6. juli, 2009.

Lars Næss, overlege anestesiavdelingen, Rikshospitalet

Det var med storeforventninger jeg gikk ombord i Thai Airways- flyet iOslo for å reise til minførste kongress i dagkirurgi.Dette var også min førstetur til Australia – et land,eller rettere sagt etkontinent, som mange avmine kolleger på Riks-hospitalet snakker varmt ometter hospiteringsoppholdved sykehus i Melbourne.Det skulle vise seg at mineforventninger både tilkongressen og til Australiasom ”opplevelse” absoluttble innfridd.

Kongressens tema var i år ”The Destiny of DaySurgery ”; et sværtbetimelig tema sett påbakgrunn av de store

kostnadsøkningenehelsetjenester har fått i løpetav de siste 10-15 årene ogikke minst sett på bakgrunnav den globale finanskrisenverden har opplevd de siste2 årene.

Kongressen ble i år holdt idet nybygde BrisbaneConvention & ExhibitionCentre på South Bank. Enhelt ny og imponerendebydel i Brisbane påsydsiden av Brisbane River.

Her er det bygget museer,kunstgallerier, opera ogteater, kongressenter og etstort park- ogunderholdningsområde somogså har en kunstig strand.Området er veldig populærtblant befolkningen og

brukes flittig året rundt oghele døgnet.

Brisbane er en relativt”ung” by. Ble oppkalt etterSir Thomas Brisbane somvar guvernør i staten NewSouth Wales fra 1821 til1825. Den opprinneligbefolkningen tilhørteaboriginstammen Turrbalsom kalte stedet Mian-jinsom betyr ” stedet laget somen spiss”. De første hvitekom hit i 1799, men først i1824 ble det bestemt atområdet som i dag heterNorth Bank skulle bli detnye ”settlement”.

I 1837 kom det en rekketyske misjonærer tilEdenglassie som stedet dable kalt og befolkningen


vokste raskt. I 1859 bleQueensland proklamert somen egen koloni og byen fikkoffisielt navnet Brisbane ogble valgt til hovedstad i dennye kolonien.

I 1925 slo mer enn 20 småsettlements i området segsammen til the City ofBrisbane og i de følgendeårene ble det utarbeidet nyeutbyggingsplaner og flerebroer ble bygget for åknytte sammen North ogSouth Banks.

Under den 2. verdenskrigvar Brisbane hovedkvarteretfor de amerikanskekrigsoperasjonene iStillehavet under generalDouglas MacArthur.

Siden har byen vokst ennåraskere, har i dag knapt 2mill. innbyggere og erAustralias 3. største by. Harnok fortsatt et storprovinsby-stigma, men bådebefolkningen og lokalepolitikere gjør sitt beste forat byen skal fremstå som enmoderne og kosmopolitiskby.

Kongressens første dag blefor meg relativt rolig. Detvar organisert 3 pre-kongress workshops, menjeg valgte å ikke delta idem. Disse omhandletproblemer med venteliser iEngland, jusen omkringutskrivning og pasientes ogpersonalets retter og pliktertil behandling samt etpraktisk kurs for

sykepleiere i å sikreluftveiene.

I alt var det påmeldt ca.2000 delegater tilkongressen. Mange av dissekom fra land i Asia, spesieltSingapore og Hong Kong,men også Japan og Kina ,India , Pakistan ogBangladesh var representert.Der var også representanterfra de fleste europeiskeland, spesielt mange fraDanmark og England. USAvar representert med enrekke talere fra kjente stedersom Boston, Washington ,Dallas og Chicago.

Åpningssermonien varsvært godt organisert. Enrekke talere innledet medhilsner til alle delegatene,bl. a. Queenslandshelseminister, ClausToftgaard fra Danmark ogpresident i IAAS(International Ass. ofAmbulatory Surgery) ogHugh Bartholomeusz,president i organisasjons-komiteen. Mellom talenevar det mye sang og musikkog de fremste solister,orkester og kor fra Brisbanegjorde at det hele ble en

både interessant oghyggelig sermoni.

Claus Toftgaard kom i sintale inn på de storeutfordringer som ikke baredagkirurgien, men hele detglobale helsevesen ståroverfor i dag. Kostnads-veksten har vært enorm og imange land har regjeringeneikke mulighet til å betale forde medisinske fremskrittsom er gjort og stadiggjøres. I mange land drivesdagkirurgi på privat basisnoe som lett fører til attilbudet bare når en selektertgruppe pasienter.

Noen land syntes han erforegangsland i å utvikledagkirurgi som bl. aAustralia, UK og kanskjespesielt de skandinaviskelandene. I Australia og i UKer svært mange dagkirurgi-sentra privat eiet og drevetmen får betalt fra detoffentlige. I Skandinaviasatses det mer på offentligdrift og eierskap. Forfremtiden så han for seg enøkende privat innsats i defleste land, men medbetydelig offentligfinansiering. Forutsetningener at dagkirurgien fortsetterå øke sin professionalismeog kan vise til at”produksjonen” kan økesved et tett samarbeide medoffentligehelsemyndigheter.

Dette var også tema i JillSollys Nicoll Lecture. Huner tidligere president i


British Ass. of Day Surgeryog fremhevet betydningenav godt samspill iplanlegging og utførelse avdagkirurgiske tjenestermellom offentlige myndig-heter og private aktører.Hun mente at det overaltbør legges til grunnmanualer for godkjennelsefor utviklingen av dag-kirurgi slik at kvalitet ogkvantitet på tjenestene somplanlegges hele tiden ersikret.

Kvelden ble avsluttet meden hyggelig cocktail-mottagelse i utstillings-området som var for-bausende stort og variert.Her var stands medmedisinsk utstyr somomhandlet alt fraoperasjonssenger til i.v. sett.I tillegg stands somrekrutterte personell tildagkirurgi, spesielt iAustralia men ogsåoverseas, særlig til mangeav de små øystatene iStillehavet.

De 2 ½ påfølgende dageneav kongressen var det sattopp et tett program medmange sammenfallendeforedrag. Det var vanskeligå velge, men somanestesilege varprioriteringen enkel.Likevel ble det tid til flereplenary sessions.

Douglas McWhinnie fraEngland åpnet det hele ved

å stille spørsmålet:” Skaldagkirurgiske sentre væreuavhengige eller skal devære inkorporet i eksi-sterende sykehus?” Han såogså for seg muligheten til åutvide åpningstidene slik atnoen pasienter som kunnetrenge det ble overført til23-timers evt. opptil 72-timers opphold i enheten.Dette ville sannsynligvisføre til at mange ”innlagte”pasienter likevel kunnebehandles dagkirurgisk menmed utvidet postoperativobservasjon. For ågjennomføre dette trengesdet betydelig innsats fralokale helsemyndigheter tilplanlegging og tilrette-leggelse. Han pekte også påat dagkirurgi ofte forandresav behov og politisk vilje.Dagkirurgi er ikke enprosedyre men en prosessog om en skal lykkes i dettearbeidet er en helt avhengigav entusiasme og filosofientil de ansatte mer enn enfysisk bygning.

Andre løsninger for utvidetobservasjon av dag-kirurgiske pasienter erpasienthotelløsninger. Hervar den australske legeAllison Carr oppe med etinnlegg om post-partumhoteller. Hun mente dette eren god løsning både formødre som har født vaginaltog også for mødre som harfødt ved hjelp av keisersnitt.Forutsetningen er at en måidentifisere de riktigeinklusjons- og eksklusjonskriterier, at en har gode

rutiner for hjelp til smerte-lindring og nærhet tilmedisinsk personell. INorge har vi allerede i flereår hatt et lignende systemog vår formann JørgenNordentoft holdt etglimrende foredrag om våre”Medi- Motels” –sykehotell. Til tross for athans foredrag var relativtsent på søndagen var det enstor del delegater somønsket å høre på hvordan etlite land som Norge medstore geografiskeutfordringer har prøvd åløse dette problemet. Underoppsummeringen avkongressen ble det ogsådiskutert mulighetene formedi-motels i andre land.Det kom frem at strengekriteria for å sende pasientertil medi-motels må identi-fiseres i hvert enkelt land.Noen land som England,Tyskland og Portugal harlovverk som vanskeliggjøren slik løsning, mens det erfullt mulig i land somNorge og Australia.Kirurgen Lindsay Roberts,en av pionerene fordagkirurgi i Australia,mente at den norskepasient/syke-hotellløsningen nærmest bør seespå som ideell.

Ian Jackson fra York, UK,snakket varmt for 23- timersdagkirurgi og kunne fortelleat i England har en nåerkjent at mange kirurgiskeprosedyrer krever lengreobservasjon post-operativtog at derfor 23-timers


enheter er en fordel både forpasienter og sykehus. IEngland er det også mer ogmer vanlig at lokalehelsemyndigheteroutsourcer dagkirurgiskepasienter til privateinstitusjoner. Dette fører tilreduserte ventelister og tilkonkurranse mellominstitusjonene både påeffektivitet og pris.Pasienten får opptil 5-6forskjellige institusjoner/sentre de kan velge mellom,både private og offentlige .På de offentlige sykehus erdet ofte privatpraktiserendekirurger og anestesilegersom utfører jobben.

John Fox fra Australiasnakket om eierskaps-modeller rundt omkring iverden og konkluderte medat i de offentlige helse-vesener er det masseutredninger og saker, meningenting skjer. Derimotmente han at en god løsningkunne være at aksjefond/aksjeselskap kunnefinansiere privatedagkirurgisentre administretav legene selv evt. at legerogså eier institusjonene.Dette mente han ville sikreeffektiv og konkurranse-dyktig drift med høy fagligmedisinsk kvalitet.

Lørdagens neste timer blebrukt til anestesiforedrag.

Prof. Beverly K. Philip fraHarvard, Boston, en

fargerik dame, holdt etlivlig foredrag on the”Magic Bullets”; nyesedativa og hypnotica tilanestesi.Hun la særlig vektpå dexmedetomidine – en α2 adrenerg agonist – sombåde er et potenthypnoticum, men også haranalgetisk virkning. Har devanlige bivirkningene sombradycardie og hypotensjon,men i store doser gir dethypertensjon. Gir mindrerespirasjonshemming ogkrever mindresmertestillendepostoperativt. I USA brukesdet som enesteanestesimiddel til mindreplastisk-kirurgiske inngrep iansiktet: intubering ikkenødvendig.

Fospropofol – en nyvannbasertpropofoloppløsning er nåogså introdusert i USA.Fordelen med dette ar at detikke gir smerter vedinjeksjon, men mangepasienter klager over enbrennende, sviende følelseperianalt etter injeksjon avmedikamentet. Prisen erforeløpig svært høy.Fospsopofol gir noe lengreoppvåkningstid enn vanligpropofol og bør doseresetter LBM med enreduksjon på 25 % tilpasienter over 65 år.

Raafat Hannalla fraWashington DC snakket omsmertebehandling hos barn.

Deres regime følger stortsett de retningslinjene vifølger i Norge. De har ikkeparacetamol til i.v. bruk ogbruker derfor rutinemessigNSAIDs som ketorolac 0,5mg / kg. Gir ofte fentanyli.v. og legger stor vekt påregionale blokk:caudal,inguinal ogfemoralisblokk.De brukerogså med hell lidocaingeleller spray direkte påsårflatene.

James Philip fra Harvard,Boston la fram hvordan debedøver dagkirurgiskepasienter som gjennomgårrobot-assistert (da Vinci)prostatectomi oghysterectomi.De foretrekkergassanestesi(sevo/desfluran) til godtpremedisinerte pasienter:NSAIDs, anti PONV oggod sedasjon. Allepasientene muskelrelakseresfor intubasjon. Sårflateneinfiltreres med lokalanestesifør lukning. De gir litevæske per-operativt ogopioider bare mot slutten avoperasjonen. Alle pasienterutskrives samme dag.

Anil Gupta, Sverige, tokfor seg postoperativsmertebehandling til voksnepasienter. En multimodalmodell er best mente han -en kombinasjon av fleretyper medikamenter;NSAIDs, steroider,


opioider, og lokalanestesienten som infiltrasjon ellermed kateter i såret er best.Han og flere andreforedragsholdere, særligGirish Joshi fra Dallas,refererte til arbeider utførtav Romundstad α al, Holtheα al og Hval α al når detgjaldt bruken av steroiderfor postoperativ analgesi ogantiemetisk effekt.

Sistnevnte snakket også omkroniske postoperativesmerter - som viser seg åvære langt vanligere ennantatt. 31 – 85 % avbrystopererte kvinner og 4 –37 % av menn operert foringuinalhernie har kroniskepostoperative smerter.

Han er også talsmann for enmultimodal modell ogsmertebehandlingen børstarte preoperativt medparacetamol,NSAIDs/COX-2 preparaterog evt. steroider samtsuppleres medlokalanestetikaperoperativ.Opioider børbrukes med forsiktighet,fortrinnsvis som rescue-analgetica. Alpha 2agonister som clonidin ogdexmedetomidine, samtketamin, gabapentin ogpregabaline er ennå for liteundersøkt til å bli tattrutinemessig i bruk.

SAMBA ( Society forAmbulatory Anaesthesia)med formannen T.J.Gan fra

USA organiserte 2 anestesi-sesjoner på kongressens 3.dag, søndagen.

Raafat Hannalla fraWashington valgte å snakkeom utvelgelse av barn tildagkirurgi. Prematurt fødtehar stor postoperativ apnoe-risiko og spørmålet om hvagjør en med barn somoperasjonsdagen har tegn påøvre luftveisinfeksjon?Hans senter legger desamme vurderinger ogundersøkelser til grunn somvi gjør i Norge,neseforkjølelse – ja,positiveinfeksjonsparametre – nei.De er kanskje merrestriktive med å opererebarn med kjent moderat tilalvorlig asthma og er sværtrestriktive med å ta inn barnmed betydelig overvektp.gr. a. søvnapnoepostoperativt.

Kathryn McGoldrick, ogsåUSA, pekte på lignendeproblemer hos geriatriskepasienter, men uthevet at eni første rekke må vurdereden ”fysiologiske aldenen”og ikke den kronologiskehos pasienten. Men risikoenfor alvorligebivirkninger/død hos ASA 3pasienter øker fra 4 % hos40-åringer til 8 % hos 80-åringer.

Eldre pasienter med OSAS,betydelig overvekt,alvorligcardiovasculær sykdom,

nylig PCI-behandling ognylig gjennomgått størrekirurgiske inngrep bør ikkebehandles dagkirurgisk. Detsamme gjelder eldre utenadekvat sosialtstøtteapparat.

Girish Joshi fra Dallashadde også et innlegg omanestesi til betydeligovervektige pasienter medOSAS hvor det utføreslaparoscopisk gastric-banding dagkirurgisk. Enerfaren og rask kirurg eralpha og omega for disseoperasjonene. I hans senterhar de ingen øvrevektbegrensning. Deopererer de somoperasjonsbordet kan bære!Han mente også at luftveis-og intubasjonsproblemersees hos < 1 % av dissepasientene. Også atovervektige ikke skiller segfra normalbefolkningen nårdet gjelder reflux-problemerog ventrikkelretensjon såcrush-intubering er ikkerutine. De anvender somregel gassanestesi,muskelrelaksasjon forintubering, sparsomt medopioider og rikelig med. i.v.væske peroperativt for åforhindre rhabdomyolyse.Sår inflitreres medlokalanestesi og hos noenpasienter bruker de eninfusjon meddexmedetomidin ( 1mg/kg/time) tilsatt 25-50mg ketamin. Oppvåkningskjer med pasienten halvt


sittende på bordet ogumiddelbart CPAP etterekstubering. Pasienteneobserveres 2 timer førutskrivning fra avdelingen.

Under anestesi-sesjoneneble TIVA ( total intravenøsanestesi) nevnt svært lite.Dette skyldes nok at defleste foredragsholderne varfra USA hvorinfusjonspumper til TIVAennå ikke er godkjent avFDA. Amerikanerne virketlitt beskjemmet over detteog snakket derfor mye omPONV som et fortsattbetydelig postoperativtproblem. I Europa er dette iferd med å bli av mindrebetydning ettersom flere ogflere dagkirurgiske sentre nåi stor ustrekning brukerTIVA som rutine-anestesitil dagkirurgiske pasienter,både voksne og barn.Forhåpentligvis vil dette blimer omtalt på nesteverdenskongress iKøbenhavn.

Flere foredrag fokuserteogså på fremtidigutdannelse og trening avsykepleiere og leger tildagkirurgiske sentre. Hermente Lindsay Roberts(Australia) at både medisin-studenter ogsykepleiestudenter må få endel av sin utdannelse pådagkirurgiske avdelinger.Antall sykehussenger går

stadig nedover, bare iAustralia er det enreduksjon på 60 %, mensøkningen i aktivitetene påprivate dagkirurgiske sentreer

60 % og på offentlige ca. 50% de siste årene.

Brigid Gillespie (Aus.)mente at sykepleierne idagkirurgiske sentre ogsåmå få utdannelse i mini-invasive kirurgisketeknikker og inanoteknologi som vil heltforandre sykepleien ifremtiden. I Australia har deogså en yrkesgruppe somheter nurse-practitioner;sykepleiere med kirurgiskbakgrunn somutførermindre kirurgiskeinngrep helt selvstendig.Det pågår en diskusjon,basert på lokalhelselovgivning, om det ermulig å videreføre dette.Nurse-practitionersorganisasjon mener at detteer løsningen på å skaffe nokpersonell til alledagkirurgiske avdelingersom en regner med vilkomme om kort tid.

I USA ( KathrynMcGoldrick, New York)pågår det nå mangediskusjoner om hvordanspesielt anestesileger måutdannes for fremtiden. I2040 regner en med at merenn 80 millioner menneskeri USA er over 65 år.Dissevil årlig trenge ca. 100millioner anestesier. Mange

av disse pasientene vilpresentere et komplekstsykdomsbilde. Pasientenevil bli eldre og sykere, nyenon-invasive og mini-invasive kirurgisketeknikker vil utvikles ogbasert på gen-teknologi vilen i fremtiden sannsynligviskunne gi individuelt ”skreddersydd” anestesi tilhver enkelt pasient.

Flere og flere kvinnerstuderer medisin i heleverden. Dette vil ogsåfremtvinge endringer ilegers og spesieltanestesilegers arbeidsdag ogvaktbelastning.

Mange ”enkle” pasienter ogsykdommer må kanskjebehandles av personale medkortere utdannelse mens demest kompliserte kasus måoverlates til personale medfull medisinsk utdannelseog spesialisering. Dette erproblemstillinger som nåmå taes på alvor siden dedemografiske endringene nåskjer så raskt.

Kathlyn Bryant,representant for Dagkirurgi-foreningen i USA sa at i dagutgjør dagkirurgi mer enn50 % av all kirurgi i USA. Ifremtiden regner en med atdette tallet vil økebetydelig.

I Europa ligger de flesteland over dette nivået( Claus Toftgaard, 2007). I


Tyskland ca. 70 %, Norgeca. 61 %, Frankrike 60 %og England 51 % for ånevne noen. I de asiatiskeland er tallene betydeliglaver, f. eks. Hong Konghvor 18 % av kirurgi gjøresdagkirurgisk, mens 23 %bare har 1 liggedøgn isykehus. India, Kina,Thailand og Singapore erfortsatt land som ennå bareligger i startgropen fordagkirurgi.

Det er fortsatt storeforskjeller fra land til land iorganiseringen av dag-kirurgisk virksomhet. Iland som India, Kina ogThailand er det opp tilkirurgene å definere hvasom er dagkirurgi og å settesine egne standarder. Pådette området trengs detinternasjonalt akseptertestandarder og retningslinjerfor å utvikle gode og sikrerutiner.

Samhandling fra demedisinske yrkesgruppeneer nødvendig og dialog oggod kontakt med helse-myndigheter og politikerekreves.

Anil Gupta fra Sverigeholdt et morsomt foredragom ” finnes det noe enanestesilege ikke kangjøre?” og på slutten sa han:”For amatøren finnes detingenting han ikke kangjøre, men for den klokefinnes det begrensninger”.

Noe å tenke på for enhver ividere planlegging ogforhandlinger omutviklingen av dagkirurgisom fag og helsedisiplin.

Men Brisbane har som bymer å by på enn kongressog fag. I sentrum, CentralBusiness District CBD,ligger Queens Mall, etfantastisk gågate-shoppingdistrikt med alt avresturanter og butikker enkan ønske seg. Usedvanlighyggelig betjening somoveralt hvor en kommer innmed høy røst roper ” Hithere mate! What can I dofor you?” Nesten så en litttilårskommen lang nord-mann knekker litt sammen iknærne. Australieren ergjennomgående sværtjoviale, hyggelige oghjelpsomme.

Det ble også tid til å besøkeQueensland Museum ofModeren Art hvor de haddeen fantastisk utstilling avaboriginerkunst og enutstilling av en kinesisk

nåtidskunstner, ZhangXiaogang, som gjennommalerier, skulpturer,collager og grafikk skildretsin barndom under Maosrevolusjon og sin ungdomunder kulturrevolusjonen

Utendørs rockekonsert påSouth Bank ble det også tidtil og en teaterforestillingom to nevrotiske søstre somlagde en fantastisk harselasom det å leve ”på landet” iAustralia. Egentlig ikke såulikt hvordan det leves pålandet her på berget.

På kongressens siste dag varde to siste timene satt av tilet åpent forum med tittelen:

Utfordringene frabyråkratene – et globaltperspektiv.

Her ble felles spørsmål somfinansiering,kvalitetssikring, kliniskeindikatorer, akkreditering/godkjennelser, og utvidetpleie/tilsyn (medi-hotels)tatt opp.

Finansieringen avdagkirurgisk virksomhet ersvært forskjellig i mangeland. De land hvor DRG erbasisfinansiering sliter oftemed dårlig tilpassede satser.I Tyskland og Portugal girDRG bare 25 % av satsenetil dagkirurgi. Andrehelseforsikringsfond harhelt andre satser basert påhvert enkelt kasus.Harmonisering av satsene


internasjonalt er en sværoppgave for fremtiden.

Kliniske indikatorer, erdet nødvendig?

Er dagkirurgisk virksomheti mange land overregulert?

Hvilke kliniske indikatorerkan identifiseres idagkirurgiske sentre?

Her var meningene sværtforskjellige i mange land,men det var enighet om atdet bør utarbeides kliniskeindikatorer og regler forkvalitetskriterier i nærtsamarbeide med offentligehelsemyndigheter. Dissekriterier må gjelde altpersonale; kirurger,anestesileger, sykepleiere,hjelpepersonell, lokaliteterog utstyr. For Australia

spesielt ble det poengtert atnurse-practitioners må kunarbeide med og i tillegg tilkirurgene, ikke i stedet fordem.

Alle dagkirurgiske enhetermå og skal ha godkjennelsefra offentlige helsemyndig-heter enten de er privateeller del av et sykehus.

Systemet med medi-motels(sykehotell) med utvidetmulighet for overvåkningog pleie sees på som en nymulighet, men faller i dagikke inn under helselovene imange land. Det var enigheti forsamlingen om at dettebør vurderes nærmeremange steder.

Elliot Rubinstein, formann iAustralian Day SurgeryCouncil, holdt tilslutt en

tale med en oppsummeringav inntrykkene frakongressen. Han har værtaktiv i utviklingen avdagkirurgi i Australia ogintenasjonalt i mange år oghan var imponert over detfaglige høye nivået påforedragene underkongressen. Han utryktesannsynligvis følelsene alledelegatene satt igjen medtilslutt når han sa medsedvanlig optimisme:

We will continue, it´s goingto be bloody hard work, butwe will succeed!

Tilslutt viste ClausToftgaard fra Danmark enfantastisk fim omKøbenhavn og inviterte tilny samling der om 2 år i2011. Vel møtt!

________________________________________________________________________________

Sosialt sett også megetvellykket. Traff en rekkeinteressante og hyggeligekolleger, både kirurger oganestesileger og syke-pleiere, og fikk utveksleterfaringer og fikk nye ideerhele tiden. Traff også enmorsom gjeng kinesiskekirurger og sykepleiere fraHong Kong og Singapore.En av sykepleierne fra

Singapore hadde jegallerede arbeidet sammenmed i 1983-84 igrenseområdet mellomThailand og Kampuchea.Hun var der for CareInternational og jeg for Deninternasjonale Røde Kors-komiteen og vi hadde flerefelles prosjekter iflyktningeleirene langsgrensen. Vi gjenoppfrisket

mange gode, men også menogså dramatiske minner fraden tiden.

Alt i alt, som vanligdeltager, var det enusedvanlig godt organisertog hyggelig kongress medet veldig godt faglig utbytte.


Etter å ha bodd mange år i Asia og settnok av koraller og tropiske fisk ogskilpadder og det hele , valgte jeg ikkeå dra til the Great Barrier Reef dakongressen var slutt.

I stedt ble det Sidney og noen dagermed kultur. Var heldig og fikk billett tilUtzons berømte operahus - premiere påVerdis Aida - og konserthus dagenetterpå.

Men i Sidney møtte jeg den australskevinteren. Etter 5 milde ”norske”sommerdager i Brisbane var Sidneykald og våt. Likevel, turen ble avsluttetmed et ”climb” opp til toppen avHarbour Bridge.

Reklame Orto Medic


CLARION OSLO AIRPORT HOTEL, GARDERMOEN 8.-9. Januar 2010

Fredag 8. januar

9.00 - 10.00: Registrering. Besøk våre utstillere. Kaffe og rundstykker

9.40 - 9.50: Offisiell åpning av utstilling (i utstillingslokalet)

10.00 - 10.05: Åpning v/leder i NORDAF (J. Nordentoft, Martina Hansens Hosp.)

10.10 - 12.00: Spesialisthelsevesenet nu og i fremtiden.

Møteledere: Berit Karin Helland og Jørgen Nordentoft

10.10 - 10.30: Status og planer for dagkirurgi i HelseSør-Øst i forbindelse med

Hovedstadsprosessen.

Vise administrerende dir. Helse Sør-Øst RHF Bård Lilleeng

10.30 - 11.00: Samhandlingsreformen og dagkirurgi

Statssekretær Roger Ingebrigtsen i Helse – og omsorgsdepartementet

11.00 - 11.30: Organisering og ledelse av dagkirurgiskeenheter – hva er den riktige modell?

(spørreskjema us.) Berit Karin Helland

11.30 - 12.00: Diskusjon

12.00 - 13.30: Lunch. Besøk utstillere.

13.30 - 15.00: International perspective.

Møteleder: Jørgen Nordentoft, Martina Hansens Hospital

Program Vintermøte 2010


13.30 – 14.00: WHO Safe surgery.

Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar, Akershus universitetssykehus

14.00 -14.45: Sikre systemer innen operasjoner: ‘Speed, effectiveness and advanced techniques may increase the risk of error.’

Dr W Harrop- Griffith, Imperial college Healthcare, London, UK

14.45 - 15.00: Diskusjon

15.00 - 15.30: Pause. Besøk våre utstillere.

1530 – 1600 : Den problematiske pasient: Barn til dagkirurgi - ikke blott anestesi

Peter Ahlburg

16.00 – 16.45 Erfaringer med og forventninger til helsevesenet

1700 – 1745 Generalforsamling med valg til styret

20.00 – 01.30 Festmiddag med underholdning og dans

Lørdag 9. januar

08.30 – 09.30 Når ting (nesten) går galt – hva kan vi lære

09.30 – 10.00 Pause – besøk våre utstillere

10.00 – 10.30 Hygiene og annet merkelig. Hva er myter og hva er gevinst?

Inge Glambek

10.30 – 11.30 Frie foredrag

11.30 – 11.50 Pause – besøk våre utstillere

11.50 – 1300 Nye muligheter i dagkirurgien – innledning prof. Johan Ræder, Ullevål

1: Vaginal hysterektomi (Overlege Wenche Hauso, AHUS)

2: Hofteprotesekirurgi

3: Cochleaimplantat (Overlege Marie Bunne, Rikshospitalet, Oslo)


Reklame Covidien

Hele siden


Selvstendige og uavhengige dagkirurgiskeenheter er fremtidenEli Lundemo Øieren har intervjuet engelske Jill Solly i forbindelsemed verdenskongressen i Brisbane.

On July 3rd 2009, Jill Sollybecame the first femaleand nurse to hold a NicollLecture, at the 8th

International Congress ofAmbulatory Surgery inBrisbane, Australia. Ihave asked Solly abouther path to this honorarytask, her sources ofinspirations along the wayand her thoughts aboutthe future of daysurgery.

The Nicoll Lecture is aprestigious lecture namedafter James H. Nicoll, MB.

Nicoll was a pioneer ofmodern day surgery, whofirst described day casesurgery in 1909 andperformed 8988 operationsas day cases at the RoyalGlasgow Hospital inScotland.

Eli:

“When, why and how didyou become interested indaysurgery?

Have you had any sourcesof inspiration throughoutyour career?

This July, at the worldcongress in Brisbane, youwere asked as the firstfemale and nurse, to holdthe Nicoll Lecture. Why doyou think you were asked todo this and what has thatmeant to you?

Do believe yourposition/career hasinfluenced daysurgery?

Have you met anychallenges and/or

difficulties throughout yourcareer?

What are your personalgoals with daysurgery rightnow, and do you believeany of those goals will bemet in the future?”

Jill:

“I worked as a senior nursein the accident andemergency department foraround 7 years. There I wasmulti-skilled, enjoyed thevariety and turnover ofclinical work andsatisfaction of getting thejob done each day with anew set of patients andchallenges to deal with eachday.

I saw the Day surgery unitbeing built, it was abeautiful state of the artbuilding and I was lookingfor a change in work pattern(no night shifts orweekends) as well as jobpromotion but with similarvariety and patient turnoverso I decided to apply for thenurse manager job.


I was successful and got thejob - this was in 1991

I dont have a theatrebackground but I'm quick tolearn so I did a shortintroduction to theatres,scrub technique,instrumentation, theatresafeguards etc

I managed the Day surgeryunit on a day to day basis.Setting something up fromnew was exciting andcreated opportunities todevelop day surgerypractice, change traditionalways of working,developing a new team in anew building with newequipment.

I became a member of theBritish Association of DaySurgery (BADS)and wasencouraged to put forwardpapers for presentationnationally. We had a lot ofoverseas visitors to our unitwhich led to invitationsback to other countries aswell. My Clinical DirectorPaul Baskerville was a hugesupport to me andencouraged me to get anational profile. We workedtogether on researchprojects, training andeducation and efficiencyinitiatives. I wrote a chapterin a book on day surgerymanagement and publishedarticles in the Journal ofOne Day Surgery.

BADS gave me inspiration,I enjoyed working in amultidisciplinary group andmade sure I representednursing and management.

I gained the respect of theother disciplines so I wasencouraged to apply to jointhe BADS council and wassuccessfully voted oncouncil.

After a number of years Iwas nominated to becomePresident Elect and thenPresident over a 4 yearperiod.

I negotiated with myhospital to give me someprofessional time for thisprestigious role so I coulddedicate time over andabove my daytime job.

I believe everyone can be anadvocate for day surgery.My position as BADSpresident gave me anopportunity to speak aboutthe benefits of day surgeryacross the UK and writequarterly in the BADSjournal.

When I stepped down aspresident I was seconded towork at the NationalInstitute for Innovation andImprovement where Iundertook a year long pieceof work on thecholecystectomy pathway.This involved travellingaround the country lookingat hospitals worst and bestpractice.

Challenges can always beturned into opportunities. Itend to stick to what Ibelieve in although I amalways willing to listen andchallenge new andinnovative ways ofworking. I believe Dayunits should be stand alonewith dedicated staff who allbelieve in the samephilosophy. Because theKing's unit is standalone wehave never had to deal withemergencies using the daysurgery capacity whereas inother parts of the countrythis is often the case whenemergency demandincreases and impactsnegatively on the efficientrunning of the day unit.

I was delighted to be invitedto Brisbane as the Nicolllecturer this was a realhonour.

I do not work in the daysurgery environment now asI have a more strategic rolebut when I need to donursing practice I enjoyworking some shifts in daysurgery and I use theknowledge and experiencegained on a day to daybasis. Because I remainpassionate about daysurgery being the best

I still attend BADS counciland will help to rewrite abooklet on skillmix in daysurgery as well ascontribute to a text book onday surgery being writtenby BADS.”


Nordaf reisestipend 2010

Høsten er over oss, oglysten til å lære nytt , deleerfaringer innen fag ogspesialitet dukker opp ettersommerens avkoppling. Deter imidlertid vanskeligereinnenfor helseforetakene å

få midler til å reise påkurs/studietur eller andreaktuelle møter i inn ogutland grunnet den trangeøkonomi. Derfor er detviktig å vise kreativitet åsøke på stipend, der det ermulig.

I høst er stipendkassen hosNordaf tom grunnetutbetalinger til stipend-deltagerne til verdens-kongressen i Brisbane isommer. Grunnet den langeog dyre reiseveg varstipendsummen økt til15.000, men til våren ogneste høst 2010, er det attermulig å sende inn søknad på5000 kr pr. reisestipend.

Den eneste betingelse er, atdet skal være formål somkan bidra til økt kunnskapom dagkirurgi og at densom mottar stipend skriveren liten rapport tilNyhetsbrevet - og så manselvsagt være medlem avNordaf! Send en e-post tilvår [email protected] så ordnerhun dette.

Skulle det komme inn enveldig god søknad høst2009, vil styret ikke se bortfra at den likevel kaninnvilges.

Dorte Solnor Gulbrandsen

________________________________________________________________________________________________

Litt reklame for enviktig søsterforening…… Inge Glambek (Styremedlem i NIFS)

NIFS ligner på mange måterpå oss i Nordaf – ikke barefordi vi har fellesstyremedlem. Begge er vitverrfaglige foreninger sombrenner for et viktig områdeinnen helseomsorg. Kroniskesår er undervurdert sominteressefelt, og kjempedyrt

for samfunnet. I Englandregner man med at kroniskesår i 2008 kostet ca 450 mill.pund, bandasjematerialet alenekostet 150 mill. (BrJSurg lederoktober 2009). NIFSarrangerer et årlig seminarrundt et tema. Tema i 2010 er"Vanskelige sår eller

vanskelig sårbehandling?".og det arrangeres i Tønsberg 4.til 6. februar. Mer informasjonom møtet og programmetfinnes på www.nifs-saar.no,der du også finner inforasjonom organisasjonen ogsårbehandling generelt.


Utfordringer for Dagkirurgi i et utviklingsland- Ghana[Hva er hindringene?]Overlege Henry Quaynor, Kongsberg sykehus (pensjonert)

Dagkirurgi har gjennommange år blitt populær iflere europeiske land og iUSA. Andel dagkirurgiskinngrep utgjør igjennomsnitt 50 % av allkirurgi, mens i flere landsom USA, Storbritannia ogvårt eget land, Norge, harandelen steget til nesten60%.

Til tross for denne utviklinghar Dagkirurgi som vikjenner det, ikke vunnet noefotfeste i utviklingslandsom for eksempel Ghana.Målet med denneundersøkelsen er å se påunderliggende grunner til atsituasjonen er som det er idag. Ghana ble valget fordenne kartleggingen av 3grunner:


•

•

•

•


•

•

•

•

•

•

•


•

•

•

•

•

•


Vil du bli medlem av Nordaf?Send en e-post til Kristin Solstad. Hun driver Kristin Solstad Conference & Incentiv(KSCI), og kan nås på adresse [email protected]. Medlemskap koster kr 200 årlig, ogdu får minst dette beløpet igjen som reduksjon i pris på vintermøtet. Sånn sett er detfaktisk selvfinansierende og vel så det…. I tillegg får du Nyhetsbrevet (som du lesernå) to ganger årlig.

Oppsøk også vår nettside: www.nordaf.no


MOBILE SHARE DAY SURGERY IN NEWZEALANDAnne Reidun Krokenes, Anestesisykepleier Norsk Anestesi

Mobile share day surgeryble etablert i 2002 avregjeringen på NewZealand.Målet var å gi innbyggernesom bor utenfor de størstebyene på New Zealand etbedre helsetilbud m.h.t.operasjoner.

En trailer fra selskapetMobile Surgical Service(MSS) er innleid til detteformålet.

Den er innredet medoperasjonsenheter,recovery, etc., og har noefast personell som kjennerdriften og fasilitetene.

Utover dette, bruker denøkkelpersonell fra delokale sykehusene. Der hvordette kan være vanskelig,

taes inn personell fra et avde nærmeste sykehusene.

Selskapet setter selv opptidsplan, operasjonsprogramog personelloppsett for hverdag ut fra opplysninger frasykehusene om hvilkeinngrep som er ønskelig.

I dag kjører de rundt til 22av de minste sykehusene ilandet.

Traileren kjører vanligvisfram til det aktuelle sykehuskvelden før, bruker nestedag på operasjoner, ogkjører videre til nestesykehus samme kveld.

En undersøkelse basert påde to første årenesvirksomhet viste følgenderekkefølge på hyppighet avulike inngrep:

Tannbehandling

Generell kirurgi

ØNH inngrep

Endoskopier

Ortopediske inngrep

Urologiske inngrep

Gynekologiske inngrep

Øyekirurgi

Plastikk kirurgi

40 % av pasientene var barn

Den største fordelen meddenne type mobil kirurgi erat den når fram tillokalbefolkningen på desmå stedene på NewZealand.

Den gir en økt helsegevinsttil denne gruppen, og daspesielt barna der.

Det kan se ut som omkostnadene pr. inngrep ernoe høye, men da er detikke tatt høyde forbesparelsene evt.transportutgifter til sentralestrøk vil gi.


Frekvens av dagkirurgiske operasjoner iNorge – utvalgte kirurgiske prosedyrer (’TheIAAS-basket’).Av Jørgen Nordentoft og Bjarte Askeland

IAAS har gjennom flereår forsøkt å monitoreretotal-tall og andel avdagkirurgi innenfor enrekke rimelig veldefinertekirurgiske, elektiveprosedyrer i IAAS sinemedlemslande. Det kommerder spennende resultater utav. Der er meget storeforskjelle i de enkeltelandes oppgjørelser. Basisfor tallene er ovennevntesamling av ICD9CM ogNCSP koder og i tabellen erhele ’IAAS-basket’ angitt.Samlingen av utvalgtediagnoser/prosedyrer forNorge i 2007 er det senesteår vi har passe sikre tall fra.Det fremgår, at frekvensenav dagkir. inngrep avsamtlige er ca. 60 %.Tallene er fremskaffet vedmeget velvillig hjelp fraSINTEF.

Der er grunn til kritisk åvurdere også tallene fra

norske SINTEF selv om deter vurderingen i vårt miljø,at registreringen de senereår er blitt mer korrekte:

• Hvor valide ertallene i forhold tilde norske (og deøvrige landes)innberetninger til destatistiskemyndigheter(SINTEF)?

• I hvilken grad er alleprivate klinikkersaktivitet med?

• Er prosedyrer utførtprivat somdagkirurgi registrertsom inneliggendep.g. avkontrakt/refusjonsmessige forhold(offentligepasienter)?

• Tallene forcolonoscopi er ikkemed i våre tall – de

er ikke umiddelbarttilgjengelige – ogville utvilsomtresultere i en noehøyere dagkir. %.

Uansett syns det som om, atden beskjedne stigning derer i dagkir. prosenten fra2005 i Norge er et uttrykkfor at vi fortsatt er på riktigvei i Norge.

Andre statistikker viserstore regionale forskjelle idagkirurgisk aktivitet iNorge, der ikke syns å værebegrunnet i faglige,medisinske forhold.

Vi håper at ovennevnteoversikt kan være tilinspirasjon i dennehenseende.


Procedure In-

patients

Ambulatory Total %Ambulatory

ICD9CM

Code

NCSP Code

Eye surgery

Cataract 748 23 440 24 188 96,91 13.1 -13.7 CJB - CJE

Squint 530 695 1 225 56,73 15.0 15.9 CEB - CEW

ENT surgery

Myringotomy with tubeinsertion

920 5 529 6 449 85,73 DCA20

Rhinoplasty 291 461 752 61,30 21.8 DJ DL

Broncho- mediastinoscopy

4 209 394 4 603 8,56 33.22 -33.24, 34.22

UGC, GEA

Tonsillectomy 5 728 3 415 9 143 37,35 28.2 - 28.3 EMB10-20

Jaw surgery

Surgical removal teeth 211 97 308 31,49 23.1 EBA10

Orthopedic surgery

carpal tunnel release 259 1 917 2 176 88,10 04.43 NDM09, NDM19

Baker cyst 18 66 84 78,57 83.39 NGM39

Dupuytren contracture 94 61 155 39,35 82.12 NDF02, NDF12

Arthosc. Meniscus 2 007 12 851 14 858 86,49 80.6 NGD01 NGD11

Crusiate ligament 1 051 505 1 556 32,46 81.43, 81.45 NGE35 NGE36 NGE45NGE46

Knee arthroscopy 1 244 3 306 4 550 72,66 80.26 NGA11

Removal bone implants 4 607 4 403 9 010 48,87 78.6 NBU, NCU, NDU, NFU,NGU, NHU

Gyneacology

Female sterilisation 924 168 1 092 15,38 66.2 LGA

Cysto-/recto cele 3 276 183 3 459 5,29 70.5 LEF

Legal abortion 353 7 362 7 715 95,42 69.51, 69.01 LCH00, LCH03


Procedure In-

patients


ICD9CM

Code

NCSP Code

LAV-Hysterectomy 114 1 115 0,87 68.51 LCD11

Dilatation and curettageof uterus

4 460 5 978 10 438 57,27 69.02, 69.09 MBA00, MBA03,LCA10, LCA13,LDA10, LDA00

Surgery

Inguinal hernia repair 2 491 4 491 6 982 64,32 53.0 - 53.1 JAB

Haemorrhoids 1 185 1 958 3 143 62,30 49.43 - 49.46 JHB

Laparoscopic antireflux 330 15 345 4,35 44.64 - 44.66 JBC01

Laparoscopic Gastricbanding and bypass

0 0 0 44.95 JDF21

Laparoscopiccholecystectomy

3 277 828 4 105 20,17 51.23 JKA21

Pilonoidal cyst 673 2 431 3 104 78,32 86.21 QBE10

Mastectomy 1 518 269 1 787 15,05 85.4 HAC

Local excision of breast 1 695 1 280 2 975 43,03 85.12 HAB00, HAB10,HAB40, HAB99

Vacular surgery

Varicose veins 656 3 948 4 604 85,75 38.5 PHB10 - PHB14,PHD10 - PHD15

Urology

Circumcision 441 2 423 2 864 84,60 64.0 KGH10, KGH80

Orchidectomy/-pexy 4 851 635 5 486 11,57 62.3 - 62.5 KFC, KFH00, KFH10

TURP 3 965 67 4 032 1,66 60.2 KED22

Plastic surgery

Abdominoplasty 827 734 1 561 47,02 86.83 QBJ30

Breast reduction 639 1 375 2 014 68,27 85.32 HAD30, HAD35

Spine surgery

Disc operations 5 843 202 6 045 3,34 80.5 ABC


Procedure In-

patients


ICD9CM

Code

NCSP Code

Gatroenterology

Colonoscopy w/woBiopsy

0 0 0 0!?! UJF32, UJF35

Removal colon polyps 758 19 777 2,45 45.42 JFA15 JFA17

Totals 60 193 91 507 151700 60,32

Reklame Ethicon


Kommende dagkirurgiske møter:Danskene har ikke lagt ut dato for sitt vårmøte ennå, og deres hjemmeside: www.dsdk.dker for tiden under ombygging. Men følg med!

Dagkirurgi i Sverige: I avholdes det svenske dagkirurgiske møtetfor 12. gang i 2010. Klikk deg inn www.dagkir.nu for program og påmelding

Langtidsplanleggere:Verdenskongressen i København i 2011 blir et nordisk samarbeidsprosjekt omprogram og arrangement. www.iaascongress2011.org

Kortidsplanleggere:Glem ikke NORDAFs vintermøte 8. og 9. januar 2010,Clarion Hotell, Gardermoen!! www.nordaf.no

Frie foredrag til Vintermøtet mottas helt frem tiluken før selve møtet. Vi ønsker oss både kirurgiskeog anestesiologiske - og kanskje spesieltsykepleiefaglige innslag.

Innslag til Nyhetsbrevet ønsker vi oss også. Bådeslike – av en viss størrelse – og de frie foredragenebelønnes med tusen skattefrie kroner.


Nordafs styre:Styreleder: Jørgen Nordentoft, Avdelingsoverlege Martina Hansens Hospital, Sandvika Mail:[email protected] eller [email protected] tlf: 67521827, mobil: 90147283

Kasserer: Eli Lundemo Øieren, Spesialspl., Dagkirurgisk avd., Sykehuset Innlandet, HF Elverum Mail:[email protected]

Eugen Eide (Redaktør vårnummer), Overlege ortopedi, Klinikk Stokkan og St Olavs HF, TrondheimMail: [email protected] eller [email protected] , mobil: 91151411

Inge Glambek (Redaktør høstnummer) Seksjonsoverlege Kir.avd. Haraldsplass Diakonale sykehus,Bergen Mail: [email protected] tlf. 55978500, mobil: 91317476

Nina Myhre Hagelund Spesialsykepleier, Sykehuset Vestfold, Tønsberg

Bjarte Askeland Seksjonsoverlege anestesi, Haukeland sykehus

Dorte Solnør Gulbrandsen, Seksjonsleder Dagkirurgisk Enhet /ØPO, Rikshospitalet HF Mail:[email protected] , tlf: 23072056

Berit Karin Helland, Avdelingssjef Dagkirurgisk senter, Akershus universitetssykehus. !Tlf kontor:67984135, mobil 97531704 Mail: [email protected] - [email protected] Tlf 97531704

Vi ønsker dere alle enriktig God Jul og etGodt nytt år! Kos deremed Nyhetsbrevet og påvår nettside:www.nordaf.no

Documents

vintermøte på Clarion hotell, Gardermoen 8. og 9. januar 2010 …kundeweb.aggressive.no/users/nordaf.no/nyhetsbrev nr 2... · 2011-10-06 · helsetjenester har fått i løpet av