ÅRSPLAN FOR LANDØYA OG HOLMEN BARNEHAGER

2018 – 2019

1

Vi gir barna muligheter i barndommen

Innhold

ÅRSPLAN FOR LANDØYA OG HOLMEN.................................................................1BARNEHAGER...........................................................................................................11.0 Felles årsplan – Holmen og Landøya barnehage for barnehageåret 2018-19 3

1.1 Innledning...........................................................................................................32.0 Barnehagens kvalitetsplattform.........................................................................3

2.1 Kommunale føringer...........................................................................................42.2 Vårt barnehagefaglige ståsted...........................................................................62.3 De utrolige årene (DUÅ).....................................................................................62.3 Kompetansebygging...........................................................................................72.6 La mæ klare det sjøl...........................................................................................9

3.0 Utvalgte satsningsområder for perioden 2016 - 2020.....................................103.1 Tidlig innsats....................................................................................................103.2 Trygt og godt læringsmiljø................................................................................113.3 Språkutvikling...................................................................................................113.4 Overgang barnehage/skole..............................................................................133.5 Realfag.............................................................................................................143.6 Digital kompetanse...........................................................................................15

4.0 Dokumentasjon..................................................................................................165.0 Skjematisk fremstilling av mål/metode for de ulike satsningsområdene.....166.0 Avdelingens planer for gjennomføring satsningsområdene.........................17

Vedlegg: 1. Avdelingens planer2. Årshjul – overgang bhg-skole

2

1.0 Felles årsplan – Holmen og Landøya barnehage for barnehageåret 2018-19

1.1 Innledning

Årsplanen til Landøya og Holmen barnehager er en overordnet plan, som har til formål å beskrive vår felles pedagogiske plattform, samt å danne grunnlaget for avdelingens årsplaner (den skal vise sammenhengen mellom vår pedagogiske plattform og avdelingenes metodeplaner). Planen har også som mål å sikre en rød tråd fra småbarnsavdelingene og helt fram til barnehageslutt/skolestart. Avdelingen vil på bakgrunn av denne felles plattformen utarbeide sine egne planer som vil vise hvilken metodikk og temaer de ønsker å benytte i arbeidet med våre felles satsningsområder.

Vi har et ønske om at dere foreldre gir oss en tilbakemelding dersom dere ikke ser og opplever denne sammenhengen i vårt daglige arbeid og i gjennomføringen av planer/opplegg!

2.0 Barnehagens kvalitetsplattform

Et mål for oss, er å utvikle oss – stadig bli mer kompetente og dyktige som barnehagearbeidere i møtet med barn og foreldre. Vi vil jobbe kontinuerlig med til å dekke barnas behov for omsorg, lek og læring og etablere gode samarbeidsrelasjoner med dere foreldre.

3

Rammeplanens verdigrunnlag

Barnehagens samfunnsmandat er beskrevet i Rammeplan for barnehagen 1.08.17

«Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og etterleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid.»

«Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng»

2.1 Kommunale føringer

Handlingsprogrammet for 2017 – 2020 har fem overordnede felles punkter som er førende for vårt arbeid:

Medborgerskap og samskaping Forebygging tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse

4

Barnehagene i Norge omfattes av lover og bestemmelser både for organisering og innholdet, med sterkt fokus på kvalitet.

I 2016 la Kunnskapsdepartementet fram, Meld. St. 19, Tid for lek og Læring – Bedre innhold i barnehagen.

I denne finner en den politiske retningen for kvalitetsarbeidet i barnehagene.

Kunnskapsminister Røe Isaksen uttalte den gangen: «Vi skal bygge videre på det beste i norsk barnehagetradisjon. Vi skal ikke ha et mål for hva barn skal lære i barnehagen, men vi er opptatt av at barna skal ha et godt språklig utgangspunkt, tro på seg selv, kan samhandle med andre og ha lyst til å lære når de begynner på skolen.»

Kommunens strategi for oppvekst:

(Denne oppvekststrategien er et mål- og verdidokument som skal sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst).

Knallstart, barn skal oppleve;- Å møte gode rutiner og trygge voksne som ivaretar dem når de når viktige

milepæler i livet (som å starte i barnehage).- Å ha gode voksne rundt seg og en trygg omsorgsbase- Å få medvirke tilpasset alder og egne forutsetninger

Læringslivet, barn skal oppleve;- Mestring og få lyst til å lære mer- Å få mulighet til å prøve og å feile, være nysgjerrig og selv utvikle

kunnskap og kompetanse ut fra egne forutsetninger- Å være rustet for utfordringer og vanskelige situasjoner de kommer opp i.- Å få mulighet til å utvikle kommunikative ferdigheter tilpasset eget nivå- Å utvikle kunnskap de selv og samfunnet har bruk for- Å kunne ta egne valg, selv om det er upopulært i vennegjengen- Å være et verdifullt medlem i et større fellesskap- Gleden ved å jobbe hardt for å utnytte sine evner og oppnå egne mål

Oppvekstdirektørens forventningsbrev

Er et dokument som gir faglige føringer til barnehagene i Asker kommune. Brevet vil være gjenstand for dialog og rapportering i løpet av barnehageåret og vil gjelde frem til 2020. Dere vil senere se at føringene barnehagene i Asker skal satse på vil være de samme som vi kaller for satsningsområder og som vil være det Holmen og Landøya barnehager vil jobbe med i årene som kommer.

Barnehagene i Asker skal de neste fem årene ærlig satse på:

Tidlig innsats; styrke det allmenpedagogiske/gå tidlig inn med tiltak der det er nødvendig.

Et trygt og godt læringsmiljø; bidra til positiv læring/utvikling for det enkelte barn

Språkutvikling; sikre at alle barn har en god utvikling ved å legge til rette for et frodig og stimulerende språkmiljø

Overgang til skole/SFO; Sikre sammenheng mellom læringsmiljøene i barnehage og skole

Realfag; skal prioritere ferdigheter som kan utvikles gjennom realfagene, kreativitet, utforsking, utprøving og nyskaping

Digital læring; digitale verktøy skal brukes for å nå pedagogiske mål

5

Asker i verden, verden i Asker, barn skal oppleve; - Å være inkludert- At egen stemme og bidrag er verdifullt og at de dermed er med på å

aktivt forme kulturen- At arenaene vi møtes på er livssynsåpne- Et inkluderende fellesskap på alle arenaer

Sikkerhetsnett, barn skal oppleve;- Å ha en meningsfull oppvekst med trygghet, forutsigbare rammer og

god omsorg- Å utvikle gode sosiale ferdigheter- Et trygt oppvekstmiljø uten mobbing- At de blir tatt på alvor for den de er og det de kan- At de får hjelp så tidlig at utfordringer ikke utvikler seg til varige

problemer

Nabolaget mitt, barn skal oppleve;- Et trygt nabolag og lokalsamfunn- Et nabolag med voksne som har tid og interesse for å snakke med og

samarbeide med barn og unge

Mål: Barna skal utvikle evne til å tenke nytt, løse problemer, utforske, samarbeide,

være nysgjerrige, finne frem til kunnskap og kunne bruke kunnskap og ferdigheter i nye og ulike situasjoner

Barna styrker ferdighetene i matematikk Barna skal gjennom et trygt og godt lærings og leke miljø tørre å utvikle seg

både sosialt og kognitivt og være rustet til skolestart.

Dette betyr at barna skal:

Oppleve mestringsfølelse ved å bli kjent med ny kunnskap. Få en grunnleggende realfagskompetanse som gir dem en solid plattform for

videre kunnskap. Få delta i nasjonale prosjekter.

Realfagssatsningen synlig integreres i avdelingens planer

Dette betyr at de voksne:

De voksne rundt barnet praktiserer tydelige verdier og holdninger (DUÅ prinsippene)

De voksne rundt barnet har gode strategier for tilvenning, forutsigbar dagsrytme og gode rutiner for overganger mellom aktiviteter

De voksne rundt barnet observerer systematisk enkeltbarn og barnegrupper, og tilrettelegger for etablering av gode relasjoner og vennskap

De voksne rundt barnet legger til rette det fysiske miljøet, ute og inne, slik at det stimulerer til god lek

2.2 Vårt barnehagefaglige ståsted

Kvalitet i barnehagetilbudet er for oss knyttet tett opp til:

Bred og dyp faglig kompetanse hos personalet, for å sikre høy kvalitet i allmenntilbudet, det pedagogiske tilbudet til alle barn i barnehagen.

Målrettet pedagogisk arbeid; ved systematisk gjennomføring av våre planer Tydelig ledelse på alle nivåer, også ledelse av barnegruppen Fokus på organisering og systemrettet arbeid

2.3 De utrolige årene (DUÅ)

Høsten 2014 og våren 2015 deltok de aller fleste i personalgruppen i fagprogrammet til Caroline Webster Straton; De Utrolige Årene. Dette er et program som har som formål å gi de ansatte verktøy for hvordan de kan jobbe forebyggende med enkelt barn/hele barnegruppen ved å jobbe mer systemrettet. Målet er at ved å bruke gode strategier vil personalet dyktiggjøre seg som gruppeledere og på den måten bidra til

6

et bedre miljø for trivsel, læring og utvikling i barnegruppene. Innen sommeren 2018 vil samtlige ansatte ved enheten ha fullført fagprogrammet.

Kort om mål i DUÅ: Fremme barns emosjonelle og sosiale kompetanse, samt språkferdigheter Bygge god psykisk helse

2.3 Kompetansebygging

Barnehagen jobber som nevnt kontinuerlig med forbedring og kompetanseheving. Dette er også noe vi vil fortsette med i fremtiden og vil blant annet gjøre dette på følgende måter:

Internt i barnehagen tilbyr vi nå systematisk veiledning og coaching av personalet, gitt av ledelsen og/eller ped. leder.

Veiledning/rådgivning både i TFS møter og i form av systemrettet veiledning gitt av PPT.

Delta på kurs og utviklingstiltak som kommunen arrangerer.

Assistenter og fagarbeider gis mulighet til å ta deltidsutdanning for å bli barnehagelærere (ABLU). De assistentene som ikke ønsker å bli barnehagelærere får tilbud om å ta fagbrev. I løpet av 2017/18 har 5 av våre faste ansatte gjennomført og bestått fagprøven og har nå fagbrev. Fra høsten 2018 vil 1 av våre ansatte påbegynne barnehagelærerutdannelsen på deltid.

7

2.4 Læring

Barnehagen er både en barndomsarena og et første trinn i utdanningsløpet. Den skal ivareta barns behov for lek og omsorg og samtidig legge grunnlaget for livslang læring. Norge har tradisjon for en såkalt nordisk barnehagemodell med et integrert og helhetlig tilbud for ett- til femåringene. Det er et ønske om at barn skal lære mer, men de skal lære på en annen måte i barnehagen enn i skolen. I et integrert pedagogisk tilbud er det samtidig viktig at hvert enkelt barn vies oppmerksomhet og gis alders- og utviklingsrelevante utfordringer.

Vi tenker at barn lærer hele tiden; i hverdagsaktiviteter, i den daglige omsorg, i voksenstyrte pedagogiske opplegg og i leken. For å skape et godt læringsmiljø for barna krever dette bevisste voksne med god kunnskap om hvert enkelt barn og som har gode strategier for å utfordre og støtte barnet. Barn i barnehagealder lærer best ved å medvirke til egen læring ved å utforske og å mestre. Den voksnes rolle er å inspirere til kreativitet, motivere til å prøve, tøye egne grenser og samtidig lage et sikkerhetsnett rundt barna slik at de opplever trygghet. Barns lek

Vi har valgt å legge følgende to hovedmålsettinger til grunn for leken i barnehagen:

Alle barn skal oppleve glede ved å leke Barn skal leke med hverandre, men ikke overlates til seg selv

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver; (kap. 2.2) sier følgende om barns lek:

«Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Det er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom.»

2.5 Utelek/naturpedagogikk

«Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet Natur, Miljø og Teknikk skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål, at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærligheten til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen»

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, Forskrift til Lov om barnehager, Kunnskapsdepartementet, 2006, fagområdet; Natur, miljø og teknikk, s. 38.

8

Våre mål:

Et fagområde som vil forbli satset på, i samme omfang som tidligere er Natur, Miljø og Teknikk. Gjennom flere år har Holmen og Landøya omfavnet utelek og det å oppleve mestring og læring ute i naturen. Vi ønsker å fortsette med å virkeliggjøre dette fagområdet ved å møte barns nysgjerrighet og undring over naturens mangfoldighet.

Vårt mål er å gi barna en grunnleggende innsikt i natur, geologi, økologi (økologifilosofi) og miljøvern. Vi ønsker å sikre at barn får erfaringer og kunnskap om insekter og veksters mangfold og gjensidig avhengighet til hverandre. Barna vil i samhandling med personalet bli stimulert og motivert til å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Også ved å la lekeplassen bli en eksperimentell arena, hvor barna får erfare, hvordan teknikken kan brukes i leken og i hverdagslivet. Vi mener at denne basiskunnskapen og forståelsen bare kan formidles til barn ute i møte med og i samhandling med naturen. Vi må som mennesker nærmere naturen og tettere inn på den. Lekeplassene er ikke en tilstrekkelig arena alene, men er nyttige som et supplement til naturområdene i nærmiljøet.

Gjennom lek ute i naturen får barn en annen kontakt med naturen, hvor samspillet med naturen bygger på lekens premisser. Barna tilnærmer seg og får en nærhet til naturen ut fra deres behov. En nærhet som åpner for naturopplevelser, og som vil følge dem gjennom resten av oppveksten. Vi har en forhåpning om at den betydning som naturen får for barna både gjennom leken, de erfaringer de har og kunnskapen som de tilegner seg, vil gi de et ønske om å pleie å ta vare på naturen

2.6 La mæ klare det sjøl

La mæ klare det sjøl er et helsefremmende prosjekt, og er et tiltak i barnehagene som er forankret hos oppvekstdirektøren. Målet med prosjektet er økt bevisstgjøring blant medarbeidere om sammenhengen mellom god ergonomi og god pedagogikk.Prosjektet fordrer god kommunikasjon mellom barnehage, barna og dere foreldre.

Barna skal gjennom prosjektet utvikle motoriske ferdigheter og skal bli mer selvhjulpne ved aktivt og bevisst bruk av hverdagsaktivitetene. Prosjektledere, utenfra, vil observere og kartlegge alle avdelingene. Ved at dette gjøres flyttes fokuset fra problemområdene til å kunne omhandle organisering av barnegruppen, som igjen kan føre til en endring i det fysiske miljøet. De pedagogiske lederne er både pedagogiske og ergonomiske veiledere for sine ansatte.Eksempler på områder som kartlegges er; hvordan garderoben er lagt til rette for at barna skal klare seg selv, og om de små barna kan sove på madrasser i stedet for legging i vogner, som kan være fysisk belastende øvelse for de ansatte når den gjentas over tid. Avdelingene vil stadig se på nye fokusområder som skal kartlegges.

9

De avdelingsvise planene vil gi konkret informasjon om avdelingens kartlegging og hvilken aktivitet som til enhver tid er i fokus på avdelingen.

https://www.youtube.com/watch?v=0Vpy3UFcldk

3.0 Utvalgte satsningsområder for perioden 2016 - 2020

3.1 Tidlig innsats

I flere år har vi jobbet med tidlig innsats. Asker har blant annet vært pilotkommune for dette prosjektet, som startet opp så tidlig som i 2012.

Hva er så tidlig innsats?

«Får jeg noen venner?», «Klarer jeg dette da?» De samme tankene og følelsene er i sving i år, som hos barna i fjor, og årene før det. Og da er det ekstra viktig å møte både barn og foreldre med forståelse og god tilrettelegging. Derfor legger også Asker kommune ned store ressurser i arbeidet med tidlig innsats. Det vil si å jobbe forebyggende i barnehager og på skoler, slik at kommunen skal kunne fange opp og følge opp de som trenger hjelp og støtte, så tidlig som mulig. For alle barn skal ha det godt, og Asker kommune mener de er godt forberedte på å ta i mot og legge til rette slik at alle kan føle seg trygge og ivaretatt i dag og i årene framover». (AskerPosten 2015)

Som artikkelen viser til er det sentrale i tidlig innstas at man allerede i barnehagen skaper et så trygt og godt læringsmiljø som mulig, og at man gjennom blant annet kartlegging og systematisk jobbing klarer å fange opp de barna som måtte trenge noe ekstra støtte og hjelp i sin utvikling.

For Holmen og Landøya knyttes tidlig innstas blant annet opp til tilvenningen av barnet. Enheten har gjennom flere år jobbet frem en god metodikk og strategi for hvordan denne fasen skal bli så godt og smertefri som overhode mulig. Spesielt for barnet, men også for foreldre som aldri har hatt barn i barnehage før.

Under tilvenning ønsker vi å ha fokus på: Å møte barnet der det er Å samarbeid tett med foreldrene- Se foreldrene som en ressurs- Skape et solid samarbeid mellom barnets hjem og barnehagen Gi barnet en fast kontaktperson ved oppstart. Å lage Individuelle planer for tilvenningen

Hva er en kontaktperson:En kontaktperson definerer vi som en ansatte med et spesielt ansvar for å knytte kontakt med et nytt barn i barnehagen. Kontaktpersonen skal skape en god relasjon til barnet og til foreldrene. Kontaktpersonen skal på den måten være en brobygger mellom barnehagen og hjemmet. Kontaktpersonen skal ha fokus på barnet, og dets trivsel og tilvenning. Pedagogiske ledere på avdelingen er de som har ansvaret for å

10

følge opp planer for tilvenningen, og alle andre administrative og pedagogiske spørsmål tilknyttet barnet og avdelingens drift.

TFS:Foreldre og foresatte med behov for drøfting, råd og veiledning rundt barn i alderen 0 til 16 år kan ta kontakt med helsesøster, kontaktlærer eller ledelsen ved en skole eller en barnehage og be om et tverrfaglig samarbeidsmøte.

Et tverrfaglig samarbeidsmøte er et møte for drøfting av utfordringer eller bekymringer knyttet til et barns utvikling, og hvor en trenger å få belyst dette fra flere fagområder. Samtykke fra foreldre/foresatte er en forutsetning for at de ulike aktørene kan utveksle informasjon om barn og unge.

3.2 Trygt og godt læringsmiljø

Samarbeid barnehage og hjemmet

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles.

Hver avdeling tilbyr to foreldresamtaler i året. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. Barnehagen ønsker å være lydhøre for foreldrenes forventninger og ønsker, både som enkeltpersoner og gruppe.

Sosial kompetanse motvirker tendenser til mobbing

For å kunne skape et trygt og godt læringsmiljø ønsker barnehagen blant annet å ha fokus forebyggende tiltak mot mobbing i barnehagen.

Definisjon på mobbing:

«Mobbing av barn er handlinger fra voksneog/eller barn somhindreropplevelsen av å høre til,å være en betydningsfull person i fellesskapetog muligheten til medvirkning.»

Lund, Helgeland og Kovac, 2017

Barnehagen ønsker å jobbe forebyggende gjennom blant annet fokus på å styrke barns sosiale kompetanse. Sosial kompetanse handler om å lykkes i å omgås andre. Inkludering i et fellesskap, vennskap og lek med jevnaldrende styrker barnas sosiale

11

og personlige utvikling og allmenne velvære. Sosial kompetanse er med andre ord viktig både for å unngå og å stoppe mobbing. Sosial kompetanse betraktes som en ressurs for å mestre stress og motgang. God kompetanse kan virke som en "vaksinasjonsfaktor" mot problematferd. Like viktig som å sørge for å stoppe mobbing når det har oppstått, blir det å bygge opp god sosial kompetanse for å være føre var.https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0006/ddd/pdfv/210592-mobbing_skjerm_bokm.pdf

3.3 Språkutvikling

Nyere forskning viser til hvor viktig det er med et godt språk. Grunnlaget for det som er et livslangt læringsløp starter med et godt språk, og viktigheten av barnehagens arbeid tilknyttet språkutvikling viser seg bare mer viktig jo dypere forskningen går.

Rammeplan for barnehage gir føringer for språkarbeidet:”Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. (...) Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp”.

En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Personalet må ”oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk”.

Språkutviklingen er en prosess som begynner fra barnet blir født. Utviklingen av språket har noen milepæler som man skal være oppmerksom på. For flerspråklige barn kan dette arte seg noe annerledes enn for enspråklige barn. I løpet av barnehageårene utvikler barna sin språkforståelse og fortellerkompetanse. Utviklingen går fra et situasjonsbundet ”her og nå”-språk til et mer situasjonsuavhengig ”der og da”-språk.

Det kan være utfordrende å oppdage hva barna trenger av språkstøtte. Noen barn kan for eksempel ha gode strategier for å kompensere for svake ferdigheter. Forskning viser at tre av fem barn som har behov for ekstra språkstøtte, overses når de observeres i barnehagen uten systematisk observasjonsverktøy.

Dette tilsier at det kreves en systematisk bruk av observasjonsverktøy, som for eksempel TRAS (mer om dette under 4.0 Dokumentasjon). God systematikk i vurdering og oppfølging av barnas språkutvikling er viktig for å sikre at flest mulig barn skal få nødvendig språkstøtte.

http://www.brennastubben.no/oslostandardtras.pdf

I Holmen og Landøya vil vi gjennom året som kommer til jobbe mer systematisk med barnas språkutvikling. Vi har allerede investert i nytt utstyr i form av «Snakkepakken».

12

Snakkepakken er et pedagogisk språkverktøy. Snakkepakken er fylt med aktiviteter og oppgaver som skal stimulerer til utvikling av barnas språklige og sosiale ferdigheter.

3.4 Overgang barnehage/skole

Fra og med august 2018 er det lagt ned nye føringer for hvordan man over hele kommunen skal jobbe mer systematisk og likt med forberedelse til skolestart. Dette gjøres for at førskolebarna skal få de beste forutsetninger for å mestre samt å oppleve overgangen til skole og SFO på en positiv måte. I måloppnåelse legges det særlig vekt på leken som en kulturbærer så vel som en læringsarena. Barna har høy kompetanse og har engasjement i leken. Leken er derfor en grunnleggende lærings- og livsform som barna kan uttrykke seg gjennom. Språklige, motoriske og sosiale ferdigheter skal innøves med fokus mestringsopplevelse. Førskolegruppa skal være en spennende og eksklusiv gruppe for de eldste barna

Rammeplanen er som kjent overordnet. Hele barnehagetiden blir sett på som et læringsløp der de voksne stimulerer til lek, læring og mestringsaktiviteter. Det skal foregå progresjon med barns utvikling og i barnehagens innhold, fra barnet begynner i barnehagen til skolestart. Planen (se vedlegg) er ment som et minimum av det barna bør ha kjennskap til før skolestart for å kunne gi alle barn like muligheter. I planen for førskolebarna er det tatt utgangspunkt i satsningsområdene i forventningsbrevet. Satsningsområdene er de sammen som i vår årsplan og som videre vil brytes ned og synliggjøres i avdelingens individuelle planer. Avdelingene der førskolebarna går, vil lage skreddersydde opplegg for hvordan det skal jobbe med de nevnte satsningsområdene, samt hvordan de velger å organisere dette arbeidet.

Det er viktig å presisere at både Holmen og Landøya har jobbet godt med førskolebarna og deres forberedelse til skolestart i tidligere år. Tilbakemeldingene fra skolene er at barna fra våre barnehager mestrer overgangen til skolen på en god måte og er godt rustet til å takle skolehverdagen. Dokumentet og årshjulet som nå kommer fra kommunen sentralt, vil i stor grad derfor kun ramme inn den praksisen vi allerede har.

At samtlige barnehager får en mer lik struktur på førskoleforberedende arbeide er noe vi i enheten imøteser med begeistring. Sammen skaper vi den optimale starten på en livslangt læringsløp.

På it`s learning vil dere finne flere dokumenter med mer utfyllende informasjon tilknyttet overgang barnehage - skole.

3.5 Realfag

Realfag er et satsningsområde som vi i Holmen og Landøya har fokuser ekstra på det siste året. Tiden er blitt brukt til å nedsette et realfagsnettverks som jobber med å

13

kartlegge enhetens kompetanse, realfagsutstyr og fylle det gapet som måtte være mellom kommunens forventinger og der vi er i dag.

Både i Holmen og på Landøya er det kjøpt inn nytt realfagsutstyr. Dette utstyret vil dere se en mer konkret bruk av gjennom avdelingens individuelle planer.

Nasjonalt:

Gjennom den nasjonale strategien for realfag (tett på realfag 2015 – 2019) er det utarbeidet 4 overordnede målsettinger:

Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon.

Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag. Barnehagelærerens og lærerens kompetanse i realfag skal forbedres.

Dokumentet gir tydelige signaler om at realfagsopplæringen må settes i en virkelighetsnær sammenheng, slik at den oppleves som relevant og meningsfylt for barn og unge: «det er et mål at realfag får økt relevans for og gir mening for barn og unges liv, og bidrar til engasjement og deltakelse i samfunnslivet, videre utdanning og arbeid». (Kunnskapsdepartementet, 2015)

I Asker:

Mål for realfagsatsningen til Asker kommune er dannet på grunnlag av de nasjonale målene for realfag og behovene i Asker. Kommunen har fastsatt følgende mål for barn, barnehagelærere og virksomhetsledere.

Barn og unge: Opplever realfagene som relevant og meningsfylte Får en opplæring i realfagene som bidrar til nysgjerrighet og mestring Skal gjennom barnehagen og skole få en solid realfagskompetanse slik at de

kan delta i og mestre videre utdanning, yrkes – og samfunnsliv

Barnehagelærere og lærere: Ta i bruk en variasjon av læringsmetoder og læringsarenaer i realfagene, som

fremmer nysgjerrighet og relevans for barn og unge. Benytter seg av læringsstøttende teknologi og er kjent med mulighetene som

ligger i nettressurser og utviklet av de nasjonale sentrene for matematikk, naturfag og IKT i utdanning.

Har gode holdninger, høy realfaglig kompetanse, og legger til rette for realfag mestring og livslang læring for alle barn og unge.

Virksomhetsledere og rektorer: Støtter, legger til rette for og oppmuntrer sine pedagoger og øvrig ansatte i

arbeidet med realfag

14

Integrerer realfagssatsningen i virksomhetens planer og organisasjonsutvikling, og sikrer gode faglige overganger i barnehage og skoler.

Legger til rette for at virksomheter deltar i nasjonale prosjekter knyttet til realfag, som for eksempel Den naturlige skolesekken og Lektor 2.

Barnehage – og skoleeier: Tilrettelegger for kunnskapsbasert kompetanseutvikling i realfag for ansatte i

barnehager og skoler Sikrer at barnehagene og skolene har nødvendige økonomiske og fysiske

rammebetingelser for å tilrettelegge realfagsundervisning av høy kvalitet Støtte skolene og barnehagene med å utvikle fremtidsrettede, utforskende og

innovative læringsarenaer i samarbeid med eksterne aktører i nærmiljøet.

I Holmen og Landøya bhg:

I barnehagen er realfagene i hovedsak forankret i fagområdene; antall, rom og form, samt i natur, miljø og teknikk. Dette er områder som Holmen og Landøya tidligere har hatt som hovedsatsningsområder og som vi derfor er godt kjente med, og som er godt forankret i vår enhet.

Se mer om mål og metode vi har satt for arbeid med de ulike fagområdene under Realfag i progresjonsplan avslutningsvis.

3.6 Digital kompetanse

Som skrevet i tidligere strategiplan så er et digitalt løft på trappene i Asker kommune. I forventningsbrevet fra kommunaldirektøren ligger det en klar bestilling om at det i barnehagesektor skal skje et digitalt kompetanseløft i løpet av de neste fem årene. Vi er ved starten av dette løftet og det blir viktig i tiden som kommer å søke mer kompetanse i betydningen av å starte tidlig med digitale verktøy, hvilke verktøy skal vi presentere for barna og hvordan skal vi allerede nå kunne introdusere riktig bruk av disse.

Det vi allerede har gjennomført er et «pilotprosjekt» med de største barna i Holmen barnehage. Her har de blitt introdusert for flere digitale verktøy og digitalmetodikk i sin lek og læring. Enheten har også samlet noen nøkkelpersoner som skal se på hva vi trenger av kompetanse og kunnskap for å møte digitaliseringen og bruke av digitalt utstyr på en hensiktsmessig, men ikke minst rett måte. Nye personvernregler trer i kraft, mai 2018 og vi er nødt til å se på hvordan vi skal få forent nye regler og ny praksis.

Barnehagen vil, når nødvendig opplæring og nødvendig samtykke er innhentet, investerer i nytt utstyr. Vi har mange med teknisk gode ferdigheter som er ivrige etter å komme i gang

Mål: Gi ansatte nødvendig kunnskap og kompetanse til å håndtere bruk av digitale

verktøy i tråd med nye personvernregler.

15

Gi ansatte økt kunnskap og kompetanse om bruk av digitale verktøy Delta på kurs og konferanser Bruke allerede innkjøpt og tilgjengelig utstyr på en mer hensiktsmessig og

korrekt måte.

4.0 Dokumentasjon

Pedagogiske dokumentasjon - en arbeidsmåte for refleksjon

Pedagogisk dokumentasjon er en arbeidsmåte som handler om å gjøre pedagogisk arbeid synlig og åpent for tolkning, dialog, diskusjon og innsikt. Dokumentasjon av barnehagens praksis blir til pedagogisk dokumentasjon når personalet og barna reflekterer over og diskuterer den. Arbeidsmåten kobler sammen verdier, praksis, barnehagens mandat og pedagogiske teorier.

Pedagogisk dokumentasjon er en kollegial arbeidsmåte som bidrar til at barnehagen blir en lærende organisasjon. Hensikten er å utfordre og videreutvikle personalets syn på barn, på læring og på dets kunnskap, ikke å vurdere og dokumentere ferdigheter og kunnskaper hos enkeltbarnet.

Faste elementer

Pedagogisk dokumentasjon inneholder følgende faste elementer: observasjon, dokumentasjon, deling, refleksjon, tolkning og valg. Disse elementene åpner for en eksperimenterende og undersøkende holdning til den pedagogiske virksomheten, og de kommer ikke alltid i en bestemt rekkefølge.

Barns medvirkning

Vi i Holmen og Landøya barnehager er opptatt av barns medvirkning, og pedagogisk dokumentasjon henger nøye sammen med et barnesyn der alle barn ses som kompetente, med evne, vilje og lyst til å utforske, leke og lære.

Mål: At vi viser hvordan barnehagen er en arena for demokrati og hvordan dette kommer

til syne gjennom pedagogiske aktiviteter. At vi vekter omsorg, lek, læring og danning på en sånn måte at barnet opplever seg

hørt og sentral i relasjonen som skapes til ansatte. At vi bidrar til at barna hver dag blir sett som den de er og at de får ta del i

meningsskapende sammenhenger slik at de opplever mestring og glede i livene sine. At vi viser hva barna er opptatt av

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kvalitet-i-barnehagen/verktoy-for-kvalitetsarbeid/pedagogisk-dokumentasjon/hva-er-pedagogisk-dokumentasjon/

16

Dokumentasjon i form av kartlegging

Dokumentasjon gjennom kartlegginger og vurderinger er også viktig. I Holmen og Landøya barnehage bruker vi blant annet kartleggingsverktøyet TRAS for observasjon og registrering av barn språkutvikling.

Det er ikke et mål for enheten å kartlegge barns kompetanse og ferdigheter, men vi finner det veldig nyttig å bruke verktøy som TRAS når det kommer til sentrale områder som språk, og barnets bruk av språk i det daglige samspillet med barn og voksne.

Et annet kartleggingsverktøy som enheten tar i bruk er MIO. MIO er et kartleggingsverktøy tilknyttet førmatematiske begreper og dekker områder som, antall, former, mønstre og resonnering. Bruken av kartleggingsverktøyet ser vi i sammenheng med arbeidet rundt målsettingene tilknyttet satsningsområdet realfag og fagområdet antall, rom og form i rammeplanen.

Enheten har også kjøpt inn MIO-verktøykasse, som skal bistå avdelingene i å jobbe systematisk med matematikk (førmatematiske begreper) i barnehagen.

5.0 Skjematisk fremstilling av mål/metode for de ulike satsningsområdene

Progresjonsplan 1-2 år 3-6 år

Tidlig innsatsHovedmål:

Sikre barns trivsel og utvikling gjennom systematisk kartlegging.

Sikre systematisk bruk av utviklingsplaner

Gi bedre informasjon til foreldrene om TFS

Mål:Skape gode relasjoner til barn og foreldre.

Hvordan:Bruke utviklingsplan i foreldresamarbeid/samtaler.

Systematisk bruk av kartleggingsverktøy

Bruke observasjons som metode

Rutiner for bruk av utviklingsplaner

Mer informasjon om TFS på foreldremøter

Alle i personalet skal være trygge på hva TFS er og betyr

Mål:Fange opp barn som er alene, strever med å komme inn i lek

Skape gode rammer for lekForebygge og bekjempe mobbing

Hvordan:Bruk av TRAS og MIO kartlegging

Inspirere til lek

Aktive og beviste voksne som er til stede i barnas lek.

Gjennom godt foreldresamarbeid

Informasjonsutveksling med helsestasjon.

17

Inkluderende arbeid i barnegruppa.

Trygt og godt læringsmiljø

Mål:

Sikre barn et trygt og godt læringsmiljø gjennom kartlegging, konkrete mål, tiltak og evaluering

Å lage konkrete mål og opplegg i årsplanene

Mål:

Barna skal bli sett og hørt på deres egne premisser.

Barna skal ha en god utvikling fra de starter til de går over til storbarnsavdeling.

Økt fokus på relasjons-bygging tidlig i oppstarten av barnehage året

Hvordan:

Sette konkrete målbare mål både for gruppen og individuelt i årsplan arbeidet

Bruke kartleggingsverktøy

Mål:Barn skal kunne ulike strategier for å kunne komme inn i lek.

Dele utstyr og leker uten voksenstøtte.

Selv å ta initiativ til og ha ulike strategier for å gå inn i ulike roller.

Ha strategier for å samarbeide med andre i lekegrupper

Å ha voksne som er aktive, beviste og veiledende i samspill med barna.

Hvordan:Dele i små grupper

Jobbe for at de voksne skal være åpne for barns innspill og være en god formidler av kunnskap og opplevelser uten å være belærende.

Lage gode planer som er oversiktlige for alle, slik at de er lette å gjennomføre. Disse planene er laget i fellesskap slik at alle har forståelse for hvorfor vi gjør det vi gjør.

Systematisk arbeid med å utrykke følelser, Bruke DUÅ strategier, lage utviklingsplaner.

Språkutvikling

Mål:

Kunne ta i bruk språkprogrammer på en

Mål:

Alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og helhetlig språkutvikling.

Mål:

Bruke språket aktivt og aldersadekvat i sosialt samspill for å sikre utvikling i lek og andre aktiviteter

18

systematisk måte.

Kunne dokumentere i planer og etter gjennomført arbeid.

Systematisk bruk av tegn til tale som støtte.

Gjennom kommunikasjon og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening sammen med andre

Hvordan:

Anerkjenne barnas ulike kommunikasjons- uttrykk og språk

At personalet har kunnskap om hvordan barn lærer seg språk

Gjennomføre språkgrupper

Samlingsstunder

Fokus på hverdagssituasjonene

Bruke snakkepakken

Bruk av konkreter i språklek med barna

Kunne bruke språket abstrakt, uavhengig av f. eks. konkreter. Kunne forklare egenskaper og gi definisjoner

Hvordan:Ved å bruke dialog og samtaler; i stor gruppe, smågruppe og individuelt

Lage egne eventyr/historier som skrives ned/tegnes, samt gjennom systematisk høytlesing.

MIO og TRAS kartlegging, bruke skjemaene aktivt for å se hva vi bør jobbe med.

De voksne veileder barn i ulike situasjoner slik at de lærer å bruke det verbale språket hensiktsmessig.

Overgang barnehage/skole

Mål:

Lage ny struktur for arbeid med skolestarterne, samt å dokumentere arbeidet.

Lage felles rutiner for samarbeid rundt alle barna som starter på skolen.

Gi foreldrene bedre kunnskap om overgang bhg-skole.

Mål:Forberede barn på overgang fra småbarns avdeling til store barn avd.

Hvordan:Gjennom gode tilvenningsplaner

Informasjon og mottakelse på besøksdager

Gjennom økt samarbeid på tvers av avdelingene

Mål:Skape en tryggere overgang til skole.

Gjør barna kjent med sine respektive skoler og barna de skal gå sammen med

Hvordan:Følge egen plan for skolestartere (eget dokument vil bli delt ut)

Kommunikasjon og informasjon gjennom foreldresamtaler

Realfag

Mål:

Utvide vår kompetanse og bruk av materiell

Mål:Barna skal få oppdage og utforske nærmiljøet rundt seg.

Oppleve, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover

Mål:

Kan kategorisere, differensiere og generalisere.

Kjenne til geometriske former og ulike mønstre.

19

Arbeide aktivt med å dokumentere i planer og etterarbeid.

Erfare størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse

Bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse.

Leke og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får begynnende erfaringer med ulike måter å uttrykke dette på

Hvordan:Bruke ulike materialer

Bruke nærmiljøet til å utforske og oppdage ulike fenomener

Bruk av forskerfrø.no

Leke og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får begynnende erfaringer med ulike måter å uttrykke dette på.

Lokalisering, orientere seg både inne og ute.

Utvikle forståelse for ulike naturfenomen som årstider, plantevekst, insekter og dyr.

Utvikle forståelse for ulike spill.

Hvordan:I prosjekter ute

Når vi jobber med Floorbooks-metoden.

Når vi studerer, utforsker og reflekter

I samtaler i hverdagsaktiviteter

Ved enhver anledning

Gjennom systematisk bruk av MIO kartlegging og dens metoder.

Digital kompetanse

Mål:Å videreføre kunnskapen og erfaringer fra rød/ ressurspersoner til hele personalgruppa

Å få bedre kjennskap til regler om personvern

Å få mer kunnskap om bruk av digitale verktøy direkte inn i arbeidet med barna.

Mål: Introdusere barn til bilder slik at de skal kunne gjenkjenne seg selv og andre.

Introdusere barn for digitale verktøy

Hvordan:Bruk til dokumentasjon av barnehagen hverdagen

Informasjonskanal til foreldrene

Mål:Digitale verktøy skal brukes for å nå pedagogiske mål. Barna skal få mulighet til å bruke digitale verktøy til utforske, lære, leke og undre seg.

Utvikle forståelse for hvordan vi kan benytte oss av ulike digitale verktøy for å innhente forskjellig kunnskap/informasjon på en trygg måte.

Hvordan:Lage enkle digitale fortellinger med bilder, emojies eller tegninger.

Delta på samling der bilder, tekst og lyd blir brukt

20

6.0 Avdelingens planer for gjennomføring satsningsområdene

21