Fra Perspektiver Vg2/Vg3, side 323

Hva fikk ham til å gjøre det?

Av Karsten Korbøl

Ser du ham? Han som står med armene i kors mens menneskemengden rundt ham gjør nazihilsen? Ser du ham nå? Bra! Nå skal du nemlig bytte ut mannen med deg selv. Klarer du å se deg selv med armene i kors?

Hvem er han? Hva kan han ha tenkt der han sto? Hva fikk ham til å gjøre det han gjorde? Hva fikk ham til å ikke gjøre som alle andre?

Dette var noen av spørsmålene som dukket opp i mitt hode første gang jeg så bildet. «Jøss, dette må være en utrolig sterk og selvbevisst person. At han tørr!» Jeg ble både rørt og imponert over denne mannens mot. For modig må han ha vært som turte å ta et annet standpunkt enn alle de andre rundt ham. Dessverre får vi aldri vite hva han tenkte, vi kan bare tenke hva som gikk gjennom hode på ham. Grunnen til dette er at vi ikke er sikre på hvem mannen er! Vi vet heller ikke med sikkerhet når bildet er tatt!Så kan vi jo egentlig spørre om dette er så viktig? Det vesentlige er vel at bildet berører oss og kanskje gir oss håp om at det alltid vil være noen som står opp mot urett og umenneskelighet. Ja, kanskje vi skulle ønske å være som mannen på bildet? Hvem ville vel ikke være den som står på den rette siden? De aller fleste av oss ønsker å gjøre det rette og være gode mennesker. Dessverre har historien vist oss at ønsker er en ting, handlinger noe helt annet. Kanskje er det nettopp dette som er det interessante ved bildet.

Bildet får oss i alle fall til å tenke. Ikke minst må jeg forsøke å ta stilling til: «Hva ville jeg selv ha gjort i en slik situasjon?» «Hva hvis jeg levde under nazismen, ville jeg våget å stå imot?» Når jeg tenker slik blir jeg også tvunget til å tenke igjennom hva jeg gjør i dag og hva jeg har tenkt å gjøre i morgen. Står jeg i dag opp for uretten? Står jeg på den rette siden? Tar jeg det ansvaret det påligger oss alle – nemlig å være et godt menneske som verdsetter andre og som vil kjempe for menneskeretter og demokrati? Hva skal til for at jeg bryter ut og gjør noe annet enn mengden rundt meg? Når vet jeg at det er jeg som har rett og ikke mengden?

Bildet kan altså få oss til å tenke på de store spørsmålene vi mennesker må stille oss. Hvem er jeg og hvem vil jeg være? Som mannen på bildet, har vi alle et valg. Han har vist oss at vi kan gjøre noe annet enn alle andre rundt oss. Ulike valg har riktig nok ulike kostnader, men hvis mannen på bildet kunne bryte ut av mengden, må vel jeg også kunne gjøre det – i dag og i morgen?

Det tankeløse gjør oss alle medskyldige og gjør «ondskapen banal». Vi har plikt til å tenke!

(Hanna Arendt)

HVEM ER MANNEN PÅ BILDET?Først litt om bildet. Det ble tatt ved skipsverftet Blohm+Voss i Hamburg, 13. juni 1936. Anledningen var sjøsettingen av skoleskipet Horst Wessel og Adolf Hitler skal selv ha vært tilstede. Bildet ble første trykket mange år senere, i 1991, i den tyske avisa Der Zeit.

Men hvem er mannen med hendene i kors? Det er vi ikke helt sikre på.

I 1995 spurte den tyske avisa Hamburger Abendblatt sine lesere om hvem mannen var. Irene Eckler sto fram og hevdet at det var hennes far, August Landmesser, som var avbildet. Hun kunne fortelle en rørende og dramatisk familiehistorie. August Landmesser ble født i 1910. Under de vanskelige økonomiske tidene på begynnelsen av 1930-tallet hadde han meldt seg inn i nazistpartiet i håp om at dette skulle gjøre det lettere for ham å få arbeid. I 1934 møtte han Irma Eckler. De ble forelsket og året etter søkte de om å gifte seg. Søknaden ble avvist. Det viste seg at Irma var jødisk. I følge Nürnberg-lovene var det forbudt for jøder og ariere å gifte seg med hverandre. Irma og August holdt likevel sammen og de fikk to jenter. I 1937 forsøkte de å flykte til Danmark. Flukten lyktes ikke. De ble begge arrestert for å ha begått «vanære mot rasen». De var «raseskjendere» («Rassenschänder»). I mai ble August løslatt, men arrestert igjen kun noen måneder senere. Denne gangen ble han dømt til 30 måneder straffarbeid. Han kom aldri til å se Irma aller de to døtrene igjen. Irma ble sendt til konsentrasjonsleir, mens døtrene ble sent på barnehjem. Den eldste datteren ble senere sendt til sine besteforeldre, mens den yngste ble reddet av en bekjent av familien som fikk henne i skjul i Østerrike. August ble igjen løslatt i 1941. Deretter ble han utkommandert som soldat og mistet trolig livet i Kroatia seks måneder før krigen var over.

Men det vi ville finne ut var om August Landmesser er mannen på bildet. Irene Ecklers historie inneholder noen problemer. Hun var nemlig ikke sikker på om August Landmesser faktisk jobbet på Blohm+Voss i 1936 da bildet ble tatt. Annen dokumentasjon på at han arbeidet der har jeg heller ikke. Vi kan altså ikke være helt sikre på om det er August

Hvilken fortelling! Denne inneholder jo alt! Dramatikk og kjærlighet som i en riktig Hollywood-film! Men er den sann? Er den for god til å være sann?

Landmesser. Mye kan nok tale for at det er ham. Ikke minst finnes det flere bilder av August som ligner veldig på mannen med hendene i kors. og avgjøre for deg selv.

Usikkerheten ble ikke mindre da Wolfgang Wegert sto fram og hevdet at det var hans far, Gustav Wegert, som var mannen på bildet. I dette tilfellet kunne det bevises at Gustav faktisk arbeidet på Blohm+Voss i 1936. Bilder av Gustav kan også tyde på en viss likhet, men sikre kan vi altså ikke være. .Den tyske historikeren Dr. Simone Erpel skrev i 2009 at «Portrettene av Wegert og Landmesser viser begge stor grad av likhet med arbeideren på bildet. For nå må det forbli uvisst hvem mannen på bildet er».

Sammenligne disse to karene?

TO HISTORISKE PERSONER, TO ULIKE VALGTo fortellinger der historiske personer står overfor en valgsituasjon og hvor valget har en moralsk (riktig eller gal, høyverdig eller forkastelig) eller eksistensiell dimensjon.

Kan noen av disse ordene være med i en mulig forklaring på hvorfor disse to mennene handlet så forskjellig?

Finn ut mer om Josef Blösche og August Landmesser!

and met in October 1934 and when they wanted to marry in August 1935 their banns were not accepted by the registry office because Irma was Jewish, even though 'The Law for the Protection of German Blood and German Honour' was not to come into effect until 15th September 1935."§ 1 (1) Marriages between Jews and subjects of German or kindred blood are forbidden. Marriages nevertheless concluded are invalid, even if they are concluded abroad to circumvent this law.“

Rudolf Landmesser, who knew him weIl, wrote: "For all the faults he may have had, your father had the character of a decent man. Intelligent, but as an onIy child coddled by his unassuming mother, he sailed through the elementary school in Moorrege. I' d describe him as a country lad who, had he been given more opportunities at home, could certainly have made more of himself.”