Upload
aschehoug
View
334
Download
3
Embed Size (px)
DESCRIPTION
ZEPPELIN arbeidsbok+ er en selvinstruerende engangsbok som tilhører ZEPPELIN lesebok+. Den egner seg godt til individuelt arbeid, hjemmearbeid og tilpasset opplæring. Boken har humoristiske illustrasjoner og mange og varierte oppgaver.
Citation preview
Zeppelin
ARBEIDSBOK TIL LESEBOK 6PLUSS
n+Bjørg Gilleberg Løkken
Bokm
ål
ISBN 978-82-03-34016-1
9 788203 340161
ZEPPELIN 5–7 girtilpasset opplæring gjennom– synlig di� erensiering i to nivåer av tekster og oppgaver
– mange og varierte oppgaver og aktiviteter som ivaretar ulike læringsstiler
– teknikker som hjelper elevene til å få med seg det viktigste i en tekst uten å lese alt
– trening i egenvurdering og hverandrevurdering
– nivådi� erensierte småbøker med nyskrevne tekster, både sakprosa og skjønnlitteratur
systematisk lese- og skriveopplæring gjennom– kurs i læringsstrategier
– kurs i lesestrategier
– trening i å lese både sakprosa og skjønnlitteratur
– trening i å lese sammensatte tekster
– trinn-for-trinn-opplæring i skriving av både sakprosa og skjønnlitteratur
– oppgaver som krever at elvene bruker læringsstrategier, lesestrategier og skriveteknikker
– systematisk arbeid med ord og begreper
Komponenter til hvert trinn
• Språkbok og arbeidsbok til Språkbok
• Lesebok og arbeidsbok til Lesebok
• Lesebok PLUSS og arbeidsbok til Lesebok PLUSS
• Lærerveiledning (felles for elevbøkene)
• CD med innleste tekster
• Nettsted
Zeppelin 5–7 dekker målene i Kunnskapsløftet.
For 1–7Zeppelin leseserie – en serie med nivådi� erensierte småbøker til Zeppelin 1–7.
Slik leSer jeg
1 Sett x ved én eller flere av setningene i oppgave a, b og c.
a Før jeg leser en læreboktekst, pleier jeg� A å ta et BISON-overblikk over teksten� B å lese fra begynnelsen av teksten uten å tenke etter hva teksten handler om� C å gjøre oppgavene� D aldri å lese overskriftene� E alltid å se på bilder og illustrasjoner
b Når jeg leser en læreboktekst, pleier jeg� A å lese så fort jeg greier for å bli ferdig� B å stoppe opp og tenke etter om jeg forstår det jeg leser� C å notere nøkkelord� D å lage tankekart� E å skrive ned de viktigste setningene fra teksten� F å lese bare det jeg tror er viktig i teksten� G å hoppe over vanskelige ord
c Etter at jeg har lest en tekst, pleier jeg� A å snakke med noen om teksten� B å tenke etter om jeg lærte noe nytt� C å lukke igjen boka med en gang� D å skrive et sammendrag av teksten� E å lage et tankekart
Jeg leser og noterer nøkkelord.
Jeg leser over skulderen og noterer
nøkkelordene til kompisen min.
2
Zepp6+Arb_m_bm.indd 2 17.01.12 11.34
2a Vil du nærlese, skumlese eller letelese?Du skal lese en busstabell for å finne ut når bussen går.
Du skal lese og lære en lekse i samfunnsfag.
Du skal lese en avisreportasje for å finne ut hva den handler om.
b Bruk punktene på plakaten og vurder hvordan du leser en tekst du skal lære.Dette greier jeg fint:
Dette bør jeg trene mer på:
3
LESESTRATEGIERFør du leser1 Finn ut om du skal skumlese, letelese eller nærlese.2 Hvis du skal nærlese, kan du først
– lese overskrifter– se på bilder– snakke med noen om hva du tror teksten handler om– snakke med noen om hva du vet fra før
Mens du leser1 Stopp av og til og tenk gjennom det du leser.2 Slå opp ord du ikke forstår.3 Noter nøkkelord.
Etter at du har lest1 Tenk gjennom det du leste. Hva lærte du som du ikke kunne fra før?2 Bruk nøkkelordene og skriv et sammendrag av teksten.3 Snakk med noen om det du leste.
Zepp6+Arb_m_bm.indd 3 17.01.12 11.34
Mat
Mat fra hele verden (Lesebok 6 pluss, side 6–11)
1 Les teksten på side 6 i Lesebok 6 pluss. Sett x ved rett svar.a Kostholdet har forandret seg mye i løpet av noen få år. Hvorfor?� A Folk har forandret smak.� B I butikkhyllene kan du finne frukt, grønnsaker og krydder fra hele verden.� C Mange blir lei av å spise den samme maten hele tiden.� D Det er viktig å ha et variert kosthold.
b Hva spiste folk mest av i gamle dager?� A Kjøtt, fisk og poteter� B Frukt og grønnsaker� C Egg, melk og brød� D Grøt
c Hvorfor er gjær en nødvendig ingrediens i bolani?� A Det gir mer smak.� B Det får deigen til å heve seg.� C Det er vanlig å bruke gjær i afghansk mat.� D Det lukter bedre av maten når en bruker gjær.
2 Forklar ordene, og bruk hvert ord i en setning.
Ord Forklaring Setning
sjampinjong en sopp som kan spises Jeg liker sjampinjong på pizza.
koriander
chili
babymais
spinat
4
Zepp6+Arb_m_bm.indd 4 17.01.12 11.34
3 Skriv alle verb i oppskriftene på side 8–11 i Lesebok 6 pluss som sier hva du skal gjøre.Eksempel: del, legg, …
4 Frukt eller grønnsaker? Skriv ordene på rett plass i skjemaet.
Frukt Grønnsaker
aprikos
fiken
papaya
ferskenpotet
gulrot
paprikaananas
drue
tomatmango
mais
kiwi
vårløk
5
Zepp6+Arb_m_bm.indd 5 17.01.12 11.34
5 Studer oppskriftene på side 8–11 i Lesebok 6 pluss. Hva betyr disse uttrykkene?
a lettsaltet vann b surre i olje c dampet ris d la retten trekke 6 Når Manzoor lager bolani, må han passe på å gjøre alt i riktig rekkefølge. Nærles oppskriften på side 9 i Lesebok 6 pluss, og hjelp han å finne rett rekkefølge.
Finhakk løk og kok den i 15 minutter i varm olje til løken er gyllen. 1Form deigen til lette boller og klem dem flate som tallerkenstore sirkler. «Kast» dem mellom hendene.
Ha i den ferske korianderen og senk varmen.
Ha i tomatene, spinaten, saltet og tørket koriander og rør godt.
Pensle brødene med olje og stek dem på 300 °C i ca. 10 minutter.
Legg massen på et fat og la den avkjøle.
Finhakk chili og ha i gryta.
Legg fyll på halvparten, og brett den andre halvparten av deig-sirkelen over.
Er det sånn man finhakker, tro?
6
Zepp6+Arb_m_bm.indd 6 17.01.12 11.34
Umami – hva smaker det? (Lesebok 6 pluss, side 12–13)
1 Sett opp et menyforslag med mat som smaker surt, søtt, salt og umami. Alt må være spiselig.a Til forrett skal du spise mat som smaker surt eller salt. Hva kan du spise da? Skriv på menyen nedenfor.b Til hovedrett skal du spise mat som smaker umami. Hva kan du spise da? Skriv det inn på menyen.c Til dessert skal du spise mat som smaker søtt. Hva kan du spise da? Skriv det inn på menyen.
7
Zepp6+Arb_m_bm.indd 7 17.01.12 11.34
2a Skriv riktig forklaring ved siden av språkbildene om munnen.
ta munnen for full – bruke munn – gå fra munn til munn – holde munn – miste munn og mæle – ta bladet fra munnen
Eksempel: ta munnen for full – love for mye
skjenne
tie stille
ikke kunne få fram et ord
snakke rett ut
bli fortalt fra den ene til den andre
b Skriv en setning med hvert av uttrykkene fra oppgave 2a.Eksempel: Trude ble så forbauset at hun mistet munn og mæle.
3a Bruk ordet munn og lag sammensetninger med ordene nedenfor.
sår – full – harpe – vik – trut – spill
Eksempel: munnsår
Her står jeg og holder munn!
8
Zepp6+Arb_m_bm.indd 8 17.01.12 11.34
b Lag setninger med de sammensatte ordene fra oppgave 3a.Eksempel: Kasper var sulten og tok en munnfull med nøtter.
Butikkvers (Lesebok 6 pluss, side 16)
1 Les diktet på side 16 i Lesebok 6 pluss.a Er diktet skrevet på bokmål eller nynorsk? b Finn fem ord i diktet som er like på bokmål og nynorsk. Eksempel: butikken, handle
c Finn fem ord i diktet som er ulike på bokmål og nynorsk.Eksempel: ikkje, agurkar
2 Les diktet og skriv alt som er spiselig.Eksempel: poteter, nøtter
9
Zepp6+Arb_m_bm.indd 9 17.01.12 11.34
Kniv, skje og gaffel (Lesebok 6 pluss, side 18–21)
1 Sett disse ordene på rett plass i teksten.
spiseredskap – spisested – gaffel – spisekart – spiselig – spisepinner – skje
Amina var glad for at hun endelig hadde funnet et .
– Denne veien, sa kelneren og ga henne et . – Her
har de mange ukjente retter, tenkte Amina og lurte på om alt kunne være
. Hun hadde aldri spist forloren hare eller sjøtunge
før. – Lurer på hva slags jeg skal bruke til de rettene?
Amina kikket rundt seg og så at alle brukte kniv og gaffel, bortsett fra en jente
som brukte . Men hva skal Amina bruke når hun skal
spise spagetti?
Jeg tror ikke jeg vil ha svinekoteletter til
middag.
Velkommen!
10
Zepp6+Arb_m_bm.indd 10 17.01.12 11.34
2 Bruk ordene nedenfor og lag en liten fortelling. Du må bøye ordene der det trengs.
spisestue – spisebord – spisevogn – spisesal – spiseplikt –
trøstespise – forspise
Eksempel: Nå har jeg forspist meg, maten var så god.
3 Lag fire spørsmål til teksten «Kniv, skje og gaffel», på side 18–21 i Lesebok 6 pluss. Alle spørsmålene skal starte med et spørreord.a Hva ble spist i Norge lenge før noen kom på å bake brød?
b
c
d
e
4 Bytt bok med en annen og svar på de spørsmålene den andre har laget.
11
SPØRREORDhva?hvem?hvor?hvordan?hvorfor?hvilken?når?
Zepp6+Arb_m_bm.indd 11 17.01.12 11.34
Mat og drikke hos vikingene (Lesebok 6 pluss, side 22–25)
1 Hva heter kjøkkenutstyret? Skriv rett ord ved tegningene.
2 Studer bildet på side 24 i Lesebok 6 pluss. Bruk opplysninger fra lesebok-teksten og skriv en faktatekst til bildet.
asjett
12
Zepp6+Arb_m_bm.indd 12 17.01.12 11.34
3 Bordskikk?Reglene for god bordskikk har forandret seg mye gjennom tidene.
Sett x ved de reglene du mener hører med til god bordskikk.� a Tygg maten med munnen lukket.� b Syng mens du spiser.� c Se på TV mens du spiser.� d Sitt ved bordet til alle er ferdige med å spise.� e Spis mer enn du orker, og rap når du er ferdig.� f Vask hendene før du spiser.� g Si fra høyt og tydelig hvis du ikke liker maten.� h Takk for maten.� i Spis opp maten på tallerkenen din.� j Skjær grimaser hvis du ikke liker maten.� k Forsyn deg ikke med mer enn det du orker å spise.� l Tørk av fingrene dine på klærne.
4 Hvilke av reglene hørte med til god bordskikk i vikingtiden, tror du?
Tørker du av deg på skjerfet mitt?
Ja, jeg vil jo ikke bruke mitt eget.
13
Zepp6+Arb_m_bm.indd 13 17.01.12 11.34
De gavmilde dyra (Lesebok 6 pluss, side 26–29)
Marsvin er festmat (Lesebok 6 pluss, side 30–35)
1a Hva vil du og familien din servere til middag hvis dere får besøk av en gjest fra et annet land?
b Hvorfor vil dere servere akkurat dette?
2 Lag en liste over alle stedsnavnene som er nevnt i de to tekstene «De gavmilde dyra» og «Marsvin er festmat». Bruk et atlas og forklar med dine egne ord hvor disse stedene er.
Eksempel: Kenya – land i Øst-Afrika med grense mot Tanzania, Sudan, Etiopia, Uganda og Somalia.
14
Zepp6+Arb_m_bm.indd 14 17.01.12 11.34
Bidos og rognbollesuppe (Lesebok 6 pluss, side 37–39)
1a Leteles i teksten i leseboka. Samene hadde tre ulike måter å ta vare på kjøttet på. Hvilke?
b Hva laget de av blodet fra reinen?
c Hva brukte de reinmelka til?
2a Grevlingskinke regnes som en delikatesse flere steder i verden, mens andre steder er det utenkelig å spise grevling. Matskikker og spiseforskrifter kan variere både ut fra bosted og religion. Dyr som noen kan spise, mener andre er uspiselige. Hvilke av disse dyra kunne du ikke tenke deg å spise?
ku – elg – sau – hjort – kylling – okse – rein – kråke – rev – spurv – røyskatt – lam – geit – skilpadde – snegle – rype
15
Zepp6+Arb_m_bm.indd 15 17.01.12 11.34
b Søk på Internett eller let i en kokebok og finn en oppskrift på mat fra et av dyra.c Skriv oppskriften.Matretten heter:
Dette trenger du:
Slik gjør du:
16
Zepp6+Arb_m_bm.indd 16 17.01.12 11.34
Markus på restaurant (Lesebok 6 pluss, side 40–55)
1 Let i ruta og finn forklaringer som passer til de ordene og uttrykkene som er understreket.
sammenstimling moro med forandringen overlegen personsnakket
overså kommet godt i gangspiser svært myeenergien forsvant
a Forandring fryder – moro med forandring
b Han var i siget
c Han konverserte
d Det var tilløp til kork i døra
e Piffen gikk ut av Markus
f Han spiser som en hest
g Han ignorerte gjestene
h De hadde fått besøk av en liten blære
2 Leteles og finn sammenligninger med som i teksten.a Det lå fjorten ansjosfileter på tallerkenen. Hva blir de sammenlignet med?
b Markus hadde forspist seg. Hvem blir han sammenlignet med?
c Markus reiser seg fra bordet. Hva blir han sammenlignet med?
d Kelneren stirret på Markus. Hva blir kelneren sammenlignet med?
17
Zepp6+Arb_m_bm.indd 17 17.01.12 11.34
Eit nummer i matkøen (Lesebok 6 pluss, side 56)
1a Ord som betyr det motsatte av hverandre, kalles antonymer. Finn antonymer til disse ordene.Eksempel: sulten – mett
krig
gråt
trøtt
glede
varme
b Et ord kan få oss til å tenke på andre ord. Hvilke ord tenker du på når du leser disse ordene?
sult
katastrofe
sløsing
matutdeling
c Skriv et dikt om sult. I diktet skal du bruke ord fra oppgave a og b.
18
Zepp6+Arb_m_bm.indd 18 17.01.12 11.34
Svolt, den permanente krisa (Lesebok 6 pluss, side 57–61)
Tabellen viser hvor mange år innbyggerne i noen land kan forvente å leve. Tallene er fra 2009.
LandForventet levealder
Afghanistan 48
Australia 82
Canada 81
Etiopia 54
Finland 80
Guatemala 69
India 65
Irak 66
Japan 83
Kongo 55
Norge 81
Russland 68
Somalia 51
USA 79
Zambia 48Kilde: WHO
3 Bruk tabellen og lag tre spørsmål.
a
b
c
1 Hvilken lesemåte bør du bruke når du skal lese en tabell?
2a Hvilket land har høyest forventet levealder?
b Hvilke land har lavest forventet levealder?
c Hvor mange års forskjell er det mellom forventet levealder i disse landene?
19
Zepp6+Arb_m_bm.indd 19 17.01.12 11.34
4 Bytt bok med en annen og skriv svar på hverandres spørsmål.
a
b
c
5 Les tekstavsnittet «Svolt». Forfatteren sier noe om hva sult er. Hva sier han at det er?Eksempel: Sult er spedbarn som gråter hele døgnet.
Sult er
Sult er Sult er
Sult er
Sult er
6 Er påstandene nedenfor riktige eller gale? Sett x i kolonnen for rett eller feil.
Sult Rett Feil
Sult fører til konsentrasjonsproblemer.
Mange sulter fordi de er late og ikke arbeider.
FN har regnet ut at det vil koste 24 milliarder dollar i året å få slutt på sulten i verden.
Det er bare i Afrika folk sulter.
Det er enklere å stoppe den globale oppvarmingen enn å stoppe sulten.
Vi har nok ressurser til å få slutt på all sult i verden.
20
Zepp6+Arb_m_bm.indd 20 17.01.12 11.34