Klart Det! Arbeidsbok

SPOR 2 OG 3

GØLIN KAURIN NILSEN

ARBEIDSBOK

i%

k

r.J5- v

¥ as1

.-

.•

¥

nsr-r*L4r.--4

1

il,

t7

p$t\

i

7S

. \!»Iin&rY i

5 '“1i0 :T-i W:-mw.-.ÿ

1

,* J'i.:-:

1 3E-i rrrrr. _

fe f-V%*gp

HÉÉijJt - ' v\fjp— J-:ÿ•

Ci. 3'.ÿi

W* 'A1

tr.

™*fcl r:.: ii.Mp- -.

'>•**3C ;v1 -.

>. . ;

Æ 3J

-| |P 5" * r-

:* -Wj

l'J:r

r™jf1r\ ff-L iv

FAGBOKFOfttAGETj 1

Arf 1

t' /A1

t-s. \

'***11

GØLIN KAURINNILSEN

NORSK PÅ HØYERE NIVÅ - SELVSTENDIG BRUKER

Arbeidsbok

mEAGBOKMLAGET

Copyright © 2015by

Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

AllBights Reserved

t utgave / 1. opplag 2015

ISBN:978-82-11-02173-1

Grafisk produksjon: JohnGriegAS,Bergen

Omslagsfoto:KieranKolle

Omslagsdesign: AmundLie Nitter

Foto og andre illustrasjoner: Se side 216

Med stette fra NFF (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening).

Spørsmål om dennebokenkanrettes til:

Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 BergenTlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01

E-post: [email protected]

www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Utenuttrykkelig samtykke er eksemplarfreinstillingbare tillatt nar det er hjemlet i lov eller avtale medKopinor.

INNHOLD

B2a

1FRA BARN TIL VOKSEN SIDE 7

Tekstarbeid (oppgave 1-11) 7-12

Grammatikk (G1-G4) 13-14

Leseforståelse («Livets gang») 15-16

Parsetninger 17-18

Skriftlig produksjon 19-20

Lytteøvinger (L1-L3) 21-24

2 HER BOR VI SIDE 25



Leseforståelse («Vistehola») 3:5- >6

Parsetninger 37-38



3 HVORDAN HAR DU DET? SIDE 46



Leseforståelse («Ærligheten lever») 56-57

Parsetninger 58-59



INNHOLD 3

B2b

SKOLE OG UTDANNING S/DE 67

Tekstarbeid (oppgave 1-14)


Leseforståelse («Hva er galt i norsk skole?»)

Parsetninger

Skriftlig produksjon

Lytteøvinger (L1-L4)

: ARBEID OG ARBEIDSLIV S/DE 92

Tekstarbeid (oppgave 1-18) J2-

Grammatikk (G1-G9)

Leseforståelse («- Folk er lykkeligere») 7-i08

Parsetninger


Lytteøvinger (LI-L4) -118

6 DET FRIE ORD OG BILDE SIDE119

Tekstarbeid (oppgave 1-13) 119-

Grammatikk (Gl-GG)

Leseforståelse («Kringkasting \ Norge»)

Parsetninger 132-

Skriftlig produksjon

Lytteøvinger (L1-L4)

4 INNHOLD

B2c

7 POLITIKK OG SAMFUNN SIDE141


Grammatikk (Gl-G6) 149-154

Leseforståelse («Menneskerettighetene») I .'-156

Parsetninger 157-155



8 LOV OG RETT SIDE167



Leseforståelse («Magnus Lagabøtes landslov») 150-151




9 NORGEIVERDEN SIDE191



Leseforståelse («Alternative energiformer») 205-206




Kilder 216

Foto og andre illustrasjoner 216

INNHOLD 5

Forord

Her i arbeidsboka finner du oppgaver til teksteneitekstboka, grammatikkoppgaver, skriftlige

ogmuntlige oppgaver og lytteøvinger, Leksjoneneiarbeidsboka tilKlart det!er delt inn

slik at det først er oppgaver som felger tekstenei tekstboka og bearbeider vokabular ogtekstforståelse, Oppgavene som følger tekstenei tekstboka, er nummerert fortløpende, og

overskriftene fra tekstboka brukes ogsålier iarbeidsboka slik at det skal være lett å finne fram,

Deretter følger grammatikkoppgaver, en leseforståelse med flervalgsoppgave og spørsmål,20 parsetninger, skriftligproduksjon tilhver leksjon oglytteovinger.

Oppgavene veksler mellom å være individuelle oppgaver ogsamarbeidsoppgaver, og en del

av oppgavene følges opp av tips tilhvordanmankan arbeide enda mer med oppgaven hvis man

ønsker det. Det er viktig å være språkligaktiv også muntlig, ogmange av oppgavene oppfordrertildet Det er for eksempel case-oppgaver, oppgaver derman skal stille spørsmål tilhverandre,

og oppgaver der man skal diskutere begreper eller problemstillinger. Men det er også viktig

å ha tid tilrefleksjon og fordypning. Noen av oppgavene passer til det, slik somblant annet

parsetningene, leseforståelsen ogen del av oppgavene som bearbeider tekstene til tekstboka,

Grammatikkoppgavene følger opp den grammatiske gjennomgangeni tekstboka, ogmeningen er å først gjennomgå temaet slik det er framstiltitekstboka for deretter å arbeide

med oppgavene. Fasit til oppgavene fins sammenmed fasit for en del av de andre oppgavenepå nettressursentiiKlart det!.

Noen av oppgavene er spilt innpå lydboka. Etter at duhar gjort oppgavene ogsjekketsvarene, kan du arbeide individuelt med oppgavene på samme måte som du gjør om duhar

en samarbeidspartner: Lydboka sier oppgaven, dulytter uten å seiboka og sier svaret,

Deretter sier lydboka svaret, og da kan dulytte og sjekke om du har gjort rett.

Ihver leksjon er det også en oppgave der du trener på skriftligproduksjon. Den er en

oppfølging av arbeidet medpåstandene under «Kjør debatt!»i tekstboka. Den skriftlige

produksjonenbygges oppleksjon for leksjon, og alle leksjonene inneholder eksempeltekster.

Til slutt ihver leksjon finner du lytteøvingene. Det er både korte og lange samtaler ogmeldinger,hørespill, referat og intervjuer, Lydspørene til lytteøvingene er på lærerenslydbokogpå nettressurs.

Itillegg til arbeidsboka fins det en gratis nettressurs. På nettressursenkan du arbeide

videre med vokabular,uttale,grammatikk oglytte- ogleseforståelse.Det er flere ikoner søm går igjen i arbeidsboka:

rø lydbok

m snakk sammen

O nyttig tips: Har du tenktpåat .,.?

Lykke tilmedarbeidet!

Gølin Kamin Nilsen

LEKSJON1

FRA BARN TIL VOKSEN

Familien - samfunnets hjørnesteinsbedrift?

1Spørsmål til teksten

a) Hvorfor har regjeringene etter krigen vært opptatt av familiepolitikk?

b) Hva var hensiktenmed tiltakene somble igangsatt like etter krigen?

e) Hva er politikerne uenige omnar det gjelder lønnet fødselspermisjon?

d) Hvordanhar arbeidsfordelingenihjemmet endret seg fra1950-tallet og fram tilidag?

e) Hvahar skjeddmedbarnehageneiløpet av de siste 25 årene?

f) Hvordan tolker du ordet hjovnesteinsbedriftioverskriften?

2 Ord oguttrykk

Arbeid sammen to og to.

Forklar ordene etler uttrykkene som er understreket: Gjør rede for betydning, ordklasse og bøying(BOB) - se eksemplet. Bruk deretter ordene eller uttrykkene i nye setninger.

Eksempel:

Etter andre verdenskrighar regjeringeneiNorge vært ganske opptatt av familiepolitikk.

å være opptatt av:Uttrykketbetyr at man legger stor vekt pa noe,at manbruker mye tid(ogpenger)på det, man er svært interessertiakkurat dette*Uttrykket er satt sammen av tre ord:å være -verb,

opptatt = adjektiv (perfektumpartisipp),av - preposisjon. Vi må bøye «å være»: å være,er, var,har vært*

De andre ordeneiuttrykket forandrer seg ikke.

Nye setninger: Sønnenminhar vært veldigopptatt av Pokémonidet siste. Lærerenvår er opptatt av

grammatikk*

LEKSJON1: Fra barn til voksen 7

a) Det er blant annet for å sørge for at fødselsratenblir holdt oppe,

b) Ivåre dager samarbeider mor og far ofte om barneoppdragelse og oppfølging avbarna, ognoen ganger kan

dageneblii overkant hektiske for både foreldre ogbarn,

c) Dette var enuniversell trygd, det vil si at denbie utbetalt til alle uavhengig av inntekt

d) Noen av tiltakene for åhjelpebarnefamiliene hersker det stor uenighet om, slik somkontantstøtten,

3 Begreper (W 4 En reklameplakatfra 1940-tallet

( GA HUSMORVEtEN!JForklar disse begrepenefor hverandre. Har dere noe

tilsvarende eller liknendeé deres opprinnelsesland ogpå deres språk?

Dette er en reklameplakatfra 1940-tallet i Norge.Arbeid sammen to og to elleri grupper på tre, Diskuter:

Hva forteller plakaten om

kjønnsroller i Norge på1940-taliet, og om forventnin¬

ger til kvinner? Hvordan tror

dere folk i Norge ville ha reagert

på en slik reklameplakat i dag?Vil dere si at reklame i dager kjønnsnøytral?Hvorfor / hvorfor ikke?

Æii,*

en kontantstøtte

en fødselspermisjon

Ta huspost og ia;T noe somgagnet Dont hde livet. Som

gift får Pe neppe bruk hxstcnosraK, ekspedtnng etkffabrikkarbeid, Husstdi deri¬mot — — -Godt betalt o det

1 avisene finne* De hve* daggode liusposter.

Husarbeid er jamfurmsorbekf 1

et tiltalt

en subsidiering

en barnetrygd

CFIU Ut husmoivt 'en,

oppdiÿfi [>e stun (narajiri-mcrVti for t rtifvy*

HøYAKGALUMINIUM

13E1 HlEFM.EE KPtJKKlNIOY

Håvamål

5 Visdomsdikt

Da diktene i Håvamål ble laget var de bygget opp etter et ganske strengt mønster - på gammel¬norsk, Dette mønsteret er ikke så lett å få øye på i dag. Nå er nok rytmen det viktigste, i tilleggtil at noen av diktene har bokstavrim: bedre bør å bære, ros og vett her i verden.

De fleste diktene følger en oppskrift: Først introduseres (eller repeteres)temaet eller situasjonen. Deretter kommer det en beskrivelse eller en utdypning. Til slutt er

det en slags konklusjon. Med andre ord: hva, hvordan, hvorfor. Her er noen eksempler på nyere(egenproduserte) dikt:

Tilbringe tid

og leke medbarna

er fantastisk øg fint;

nye opplevelser

gir gode minner

for hele familien,

Bruke regntøy og

støvler må alle

når det regner ogblåser;

våtblir vennen

som ikkekler seg

etter været.

8 LEKSJON1: Fra barn til voksen

Prøv å skrive et dikt hver, og les diktene høyt for hverandre etterpå,Dere kan for eksempel skrive om «lære norsk», «gjøre lekser», «gå på besøk», «drikke kaffe»,

«holde kontakt med familien» eller et annet tema eller en situasjon som dere synes passer.

Hva skal barnet hete?

6 Navnet mitt

Finn adjektiv som beskriver deg, og som starter på hver av bokstavene I navnet ditt, for eksempel:

EMMA E=edel,M=modig,M=mild,A = artig

FILIP F = filosofisk,I= intelligent,L = lur,I= interessert, P = poetisk

Vis adjektivene til en annen i gruppa, og forklar hvorfor du har valgt disse adjektivene.

7 Hva betyr det?

De fleste navn har en betydning. Mange navn i Norge er en del av en felleseuropeisk arv. Det vil si

at de opprinnelig kommer fra gresk, latin eller tysk - eller andre språkområder i Europa. Så har deblitt fornorsket slik at de kan uttales på norsk. Noen navn refererer til ting eller egenskaper, andretil hvilket nummer man er i barneflokken. Her er noen eksempler på forklaringer:

Liv: vern, beskyttelse, liv, Navnet kommer opprinnelig fra det norrøne ordethlif.

nåde. Navnet er en formavHannah, somkommer fradet hebraiske ordet Channah«Anne:

Geir: spyd.Navnet er ennyere versjon av Geirr, som er et gammelt norrønt navn.

Bendik: velsignet. Navnet er ennordisk variant av det latinske navnet Benedictus.

Leonardo: sterk som en løve. Navnet kommer opprinneligfra tysk, men det fins også liknende varianter

med opphavigresk.


Hvilket opphav har fornavn i ditt opprinnelsesland? Og hvilken betydning har navnet ditt? Hvis duikke vet det, prøv å finne det ut på Internett. Du kan for eksempel søke på «navnebetydning». Vetdu hvorfor du har fått akkurat det navnet (jeg har for eksempel fått navnet mitt etter en person i

ei bok som faren min hadde lest),

På Statistisk sentralbyrås hjemmesider kan du også finne ut hvor mange det er i Norge som har

ditt navn: http://ssb.no/navn7fokus=true. Eksempelvis er det rundt 62 250 kvinner (og fire menn!)

som har Anne som fornavn, 24 150 kvinner som heter Liv, 22 440 menn som heter Geir, rundt 2000som heter Bendik; og162 som heter Leonardo (men det er bare 26 personer som heter Gølin).

8 En tale til •* *

Det kan være vanskelig å holde taler, enten det er i et bryllup, tiJ en rund dag eller en annen

anledning. Noen ganger kan det være en god idé å ta utgangspunkt i bokstavene i navnet til

personen man skal snakke til eller om, velge et ord som begynner på samme bokstav, og utdypehvorfor man har valgt disse ordene, slik du gjorde i oppgave 1. Da kan man selvfølgelig brukeforskjellige ord (adjektiv, substantiv eller verb).

Arbeid sammen to og to, Dere er arbeidskollegaer, og nå skal dere skrive en tale tiJ sjefen deresfordi han skal gå av med pensjon. Dere liker egentlig ikke sjefen så godt, men dere ønsker likevel

å lage en hyggelig tale. Finn på et navn til sjefen, og bruk dette navnet som utgangspunkt for talen.Etterpå holder dere talen for de andre i klassen. Dere må finne en måte å framføre den på slik at

begge får snakke. Husk a snakke tydelig og legge inn pauser. Det kan være lurt å ha talen på AS-ark,

med stor skrift, slik at det er lett å løfte blikket fra papiret noen ganger i løpet av opplesningen.Det er litt kjedelig å høre på noen som står og leser rett opp fra et manuskript.

Sjangertrekk veden tale er:

Innledende fraser:«Kjære ...» «Takk ...»

RepetisjoniSærlig tema eller navnpå dentalen holdes tikblir repetert.

Muntlig språk: Talen er enmuntlig-skriftlig sjanger,mensiden denofte leses opp, er denpreget av at setnin

gene ikke er for lange, og av at det er tydeligsammenhengmellomsetningene. Den skal værelett a følge.Talenskat ikke være for lang.Denmå være poengtert ogklar, ogen talebor aldriblikjedelig. Legggjerne

innnoen morsomme poenger.

Avslutning:En avslutter med å takke, gratulere eller ønske lykke til endaengang- alt etter hvilken anled¬

ning talen er skrevet til.En tale har alltiden svært tydeligavrunding.

Tett inntil dagene

9 Spørsmål til teksten

a) Hvor kommer familien Gan opprinnelig fra?

b) Hvilket yrke har Mustafa?

e) Hvorfor mente Gulliiat Brittmåtte være litt kurdisk?

d) Hvorfor tok Mustafa moramedpåBritts restaurant?


e) Hvorfor dro de ikke oppiavisredaksjonen?

f) Hva syntes Gullii om familien Wallenbergs hus?

g) Hvilkenbeskrivelse gaGuild av opplevelsene sine den dagen?

h) Hvorfor tenker Mustafa på denne dagen?

10 Uttrykk MArbeid sammen to og to. Uttrykkene under er hentet fra teksten. Velg tre uttrykk hver. Finn uttryk¬kene i teksten og forklar for hverandre hva de betyr Prøv å bruke uttrykkene på andre måter enn

slik de er brukt \ teksten.

autspille seg

å svinne hen

åblimedinn

a sette av

å ta avskjedmed

ålia dariig/god smak

øFor å forstå et uttrykk bedre kan dere bruke en

søkemotor på Internett, skrive inn uttrykket (uten å)

og starte søk. Da kommer det opp sammenhengersom uttrykket brukes i, og dere får flere eksemplerpå hvordan det kan brukes.

11Feilkonstruksjoner

Arbeid sammen to og to. I parentes foran disse setningene står det hvor mange feil hver setninginneholder. Finn feilene og skriv setningene korrekt. Prøv å forklare for hverandre hvorfor setningeneer feiL

(2) Boka handler på enkvinne som født iKurdistan.

(1) Mor syntes at var bygningene stygge,

LEKSJON 1: Fra barn til voksen 11

(2) Jeg ofte tenker at burde jegha vært mer aktiv.

(2) Hunville gjerne trette avisvenner mine, men skammethun seg,

(2) Mor 1ikte å går pårestaurant og spiser børek.

(3) Hun ikke kan forstår at de små dyrene smaker så god.

(1) Det hadde vært en lærerik dagenmed sønnen, syntes Gullii,

(2) Etter noenminuttene slappet henne av ogkoste segpå restauranten,

12 LEKSJON1; Fra barn til voksen

GRAMMATIKK

Gl Ubestemt eller bestemt form?

Sett inn substantivet tii venstre i rett form i setningene. Substantivets kjønn er ikke oppgitt, så først

må du være sikker på at du vet hva det er: en, ei eller et. Du må også finne ut om det skaf stå entalleller flertall. Det kan du noen ganger se av andre ord i setningen. Hvilke ord er det?

a) mening Jegsynes at hankanholde sine for seg selv,

b) navn De vanligste iNorge i 2013 var Emma ogFilip.

Idager det vanligat bådec) mor og far erilønnet arbeid.

d) mål Gode forhold for småbarnsforeldre er et viktig

politikere.

for mange

e) tiltak Noen av er politikerne uenige om,

arbeider mye med å legge tilrette forf) politiker Mange

småbarnsfamilier.

g) dikt Har du lest disse

h) vegg Hunholdt seghelst innenfor husets fire

Hunbegynte å spillei) gitar sombarn.

Tilhosten må vi sette innnyej) vindu

må stille opp for barnebarna sine.k) besteforelder

er flinke til å hjelpe tilhjemme,menlangt fra alle.1) far Noen

pålørdagene.m) vaffel Mor steikte alltid enhaugmed

n) barn Selvfølgeligerhun like gladialle sine!

G2 Ubestemt artikkel eller ikke?

Sett inn artikkel der det må være artikkel, I hvilke setninger er det mufig å velge?

a) Vil dnbli med ogbake kakeiettermiddag?

dyktigsnekker somkanpåta segb) Kjenner du jobb for meg?

c) Olsen er rorlegger,men jegsynes ikke at haner spesielt flink rørlegger,

hvis jeg skal være ærlig,

lege når hanblir stor.d) Sønnenmin sier at han skalbli

e) Vil duha kopp kaffe,eller liker du tebedre?

f) Hvor skal dere reise på feriei sommer?


GRAMMATIKK

G3 Gradbøying

Sett inn rett form av adjektivet til venstre,

å finne et sted åbo.a) vanskelig Detblir stadig

b) våt, sur,kald vihar hatt pålenge, ogitilleggDenne høsten er den

har det værtbåde og

c) ung Hvem er , jenta di eller gutten din?

åreise fra Trondheim tilBergen enn frad) kort Er det

Trondheim tilOslo?

e) stor,gammel Oslo er Norges by,men det er Tønsbergsom er den

byenilandet

f) høy, tykk Anton og Eva er akkurat like , men Anton er ganske

ennEva,vil jeg si,mye

g) gammel,dyr,

billig

Hvilket hus er ,det ..

huset eller det huset?

Jeg var på kino på lørdag og så en film. Denvar ganske

men det var langt fra den

h) god, god

filmen jeghar sett.

G4 Substantiverte adjektiv

Sett Inn adjektivet t rett form \ tekstene. Husk artikkel i bestemt form.

ung

Det kanvære vanskelig for i dag å komme innpåboligmarkedet. Derfor bor mange

lenge hjemme hos foreldrene.Men noen flytter hjemmefra for

å studere.

voksen

Mange arbeider mye oghar hektiske dager.Men slik er det å være

Det hender helt sikkert at lengter etter den tida de var barn.

ansatt

Denne bedriftenhar tretti .Nåhar . enkonflikt med ledelsen om

arbeidstid. Noenav. mener at de bør streike,men ikke alle er

enigeidet. Noen synes at de bør vente slik at ledelsenkankomme med et tilbud.

fattig

Heldigvisihar vi ikke mange herilandet.Men andre stederiverden er fattigdom et

stort problem, ogmange av bor iboliger utenvann,kloakk eller strom.


LESEFORSTÅELSE

A: Rett svaralternativDet er tre forskjellige ord eller uttrykk til hver luke i teksten. Bare ett av disse svaralternativene er

rett i sammenhengen. Sett kryss ved det ordet eller uttrykket du mener er rett,

LIVETS GANG

Vikaller perioden fra 13-19 år for «tenårene». Dette er en alder der ,mange tingien ungdoms liv.

J stadlg orientererhanellerhunseg ut avhjemmet ogvidereilivet mot mer se1ystendighet. Det fins

mange idenne perioden, ogmange foreldre bekymrer seg for hva ungdommene deres medpå

fritida.Noen foreldre velger åha strenge grenser, mens andre velger å giungdommen sin stor grad av

frihet. Det fins neppe noe fasitsvar påhva som er en god ogriktigløsning. Det vilnok 4] fra familie til

familie, og fra person tilperson.

Spesielt kandet være vanskeligihelgene. Da er det mye som skjer, særligide storebyene.«Natteravnene»

er en frivilligorganisasjon der voksne går gatelangs sammenigrupper ogprøver å [5 ieventuelle

konflikter som oppstår. Slik vil de forhindre at det skjer unødvendige voldsepisoder for eksempel,

Natteravnene har på seg gule vester eller jakker, og disse er tydelig merket mednatteravnenes logo,

Mange at natteravnenes tilstedeværelse virker preventivt.Ennatteravn er egentlig en betegnelse på

en person som ofte sitter oppe utover natta.

Det er nok ikke [7 å væreungidag. Internett,media og reklame forteller de unge hvordande skal se ut,

hva de skalhapå seg, oghva som erkult og ikke kult å holde på med. Mange ] arbeider mye hardere

med skolearbeid og deltar i flere fritidsaktiviteter enn det somvar vanligere tidligere. Noen lykkes,men

dessverre er det ogsånoen som faller utenfor, Tidligere var det viktigat foreldrene pressetpå og stilte

krav,men etter hvert blir det kanskje like for foreldrene åholde igjen og ålære ungdommene å slappe

av og tro på seg selv?

Abli gammel er ikke det sammeidag som det var for i tida.Manhar nok alltid snakket om å «holde

seggodt», «væreivigør» og«bære alderen godt»,menkanskje har det aldri vært sannere [11 nå -ialle

fallimange vestlige land. Gjennomsnittliglevealder , ogmange eldre er friske ograske oghar et høyt

aktivitetsnivå.1Norge har dette fått samfunnsøkonomiske konsekvenser. Blant annethar Stortinget

vedtatt enny statligpensjonsordning,ogpolitikerne har sattigang tiltak for åbygge flere (ogbedre)

alders- og sykehjem,

Denne situasjonenburde kanskje at stadig flere småbarnsforeldre ville bo sammen medbarnas

besteforeldre slik storfamiliene gjorde før itida? Men det ser ikkeut til å være tilfelle.Kanskje situasjonen

er snuddpåhodet:Der gamle foreldre tidligere var enbyrde for aktive og travlebarn,har kanskje de travle

barna nåblitt enbyrde for friske og raske foreldre medbåde tid ogøkonomi åreise og«leve livet»?

SvaraItemativer:

[eks.] skjer det det skjer X skjer

[i] gradvis flere og flere større grad

[2] fristelsen fristelser fristelsene

holder på[3] ansvar forgjør

[4] virke skifte variere

[5] delta løse opp forsvare

LEK5JOK 1: Fra barn til voksen 15

LESEFORSTÅELSE

foreslår[6] oppdrarmener

så lett[7] vanskelig opptatt

[S] yngste ungene unge

[9] viktig viktigere viktigst

også[10] verken heller

[ii] fra enn som

[12] styrker minsker øker

holde på[13] føre til gi opp

[14] til forav

©Nar dere har rettet oppgaven, kan dere bruke den til lesetekstog lese den høyt for hverandre. Da sjekker den ene om denandre husker hvilke ord som skal settes inn,

B: Spørsmål til tekstenNår dere er ferdige med oppgave A, kan dere arbeide med disse spørsmålene til teksten,

a) Hvordanutvikler personligheten segi tenårene?

b) Hvilke utfordringer står ungdommer i dagoverfor?

c) Hvemkanvære medi«Natteravnene»?

d) Hva er formålet med«Natteravnene»?

e) Hvamenes medat det ikke fins noe fasitsvar påhvordan foreldre bor forholde seg tilungdommene sine?

f) Hvorfor sier man at eldreidag«holder seg godt»?

g) Hvi1ke økonomiske konsekvenserhar økningeni1evealder fått?

h) Hvilken forklaringgir tekstenpåat mange besteforeldre ikke er så ivrige etter å passe påbarnebarna sine?

16 LEKSJON1; Fra barn til voksen

PARSETNINGER

Fyff ut setning B slik at den betyr omtrent det samme som setning A,

1 A Hanuttrykker glede over å få være hjemme sammen medbarna sine„

å få være hjemme medbarna sine.B Han sier at han er

2 A Ibegynnelsenrørte hunknapt maten, men etter hvert spiste hunmedgod appetitt.

B Ibegynnelsenrørte hun

god appetitt.

ikke maten,men etter hvert spiste hunmed

3 A Dissebuksene er ikke store nok tilmeg.

B Dissebuksene er for for meg.

4 A Ikke noe tiltak har vært såpopulært somdette,

B Dette er det tiltaket vihar hatt.

5 A Denne filmen er den beste jeg har sett.

B For r

6 A Blomstene visnet på to dager.

B Blomstene visneti to dager.

7 A Hun var iført en grønnkjole oget svart sjal.

B Hun segen grønnkjole oget svart sjal,

8 A Jeghar aldri smakt så godmat før.

B Dette er jeghar smakt noen gang.

9 A Hunkan ikke strikke pågrunn av at hunhar vondtihendene.

B Hunkan ikke strikke pågrunn av de

10 A Deter varmesther i juni,

månedenher.B Juni er

11 A Hva foretrekker du,kjøtt eller fisk?

B Hvaliker du og fisk?


12 A Haner flinkestiklassen,

B Han er den iklassen.

13 A Mange eldre begynner a reise mer når de går av medpensjon,

B Når de går av medpensjon, a reise mer.

14 A De skal selge den gamle hytta si, for den ligger så langt av lei.

B Den gamle hyttaderes ligger så langt av lei, selge den,

15 A Barna tilPettersen er jammen ganske veloppdragne!

B Barna tilPettersenhar jammen ganske r

16 A Mange er uenige om de nye byggeplanene.

B Det hersker stor om de nyebyggeplanene,

17 A Kjærlighetenhenneshar ingengrenser,

B Kjærlighetenhennes er

18 A De trener ikke så mye nå som de gjorde for,

B De trente mer for na.

19 A Politikerne understreker ofte at de stetter småbarnsfamiliene,

på at de stetter småbarnsfamiliene.B Politikerne

20 A Han er sjelden sammenmedbarna om ettermiddagen.

B Han er ikke sammenmedbarna omettermiddagen,

IS LEKSJON1: Fra barn til voksen

SKRIFTLIG PRODUKSJON

Å skrive om en sak

Når man skriver om en sak, må man ofte presentere begge sider av saken. I denne oppgaven skalvi bare arbeide med å presentere én side av en sak. Det er ofte tilfellet i et innlegg, Da presentererman ofte bare argumenter enten for eller mot saken.

Arbeid sammen to og to. Les eksempeltekstene og diskuter hvordan de er bygget opp: Hvilke

argumenter er tatt med? Hvilke ord og uttrykk brukes for å understreke om man er positiv eller

negativ til saken? Hvordan er overgangen meltom avsnittene?

Påstand:Det er viktig for barna a gå i barnehage.

FOR MOT

hektiskmiljø og mye brakmye aktivitet, lærerikt

-barnaer sammenmedandrebarn -mindre tid sammen med foreldrene

- foreldrene kan arbeide passer ikke for sjenerte barn

Eksempeltekst A: Innlegg FOR barnehager

Påstand:Det er viktig for barna å gå ibarnehageOverskrift

Innledning

(nøytralpresentasjon

«v saken)

Barnehagene har forandret segmye fra1960-tallet ogframtilidag.Myndighetene

har laget bade enbarnehagelov ogen rammeplan for barnehagene. Dette gir

barnehagene andre rammebetingelser enn før.

Det er viktig for barn å væreiaktivitetIbarnehagene kanbarna være mye ute.

Når man skalboiNorge, er detbraå lære at mankanvære uteiallslags vær.

De lærer omnaturen og omverdenrundt seg.Men de lærer også mye anneti

barnehagen. De får snakke mye, de lærer sanger, ogde horer fortellinger. Mange

barnehager er også flinke til å lærebarna ommat,kosthold, resirkuleringog

andre slike ting,

L argument

Barn trenger å leke, ogde holder ofte ethøyt tempo. Sammen med andre barn

kan de få ut energien sin,ha det gøy ogkose seg. A spise sammen er ogsa viktig.

Barnalærer å sitte fint vedbordet ogvente på tur.

2. argument

Mange familier er avhengige av to inntekter. Derfor må både mor og far arbeide.

Da er det fint å vite at barna har det godt ibarnehagen, ogat de er et stedhvor de

kan lære mye samtidig som de har det fint.

3, argument

Etter min meninger detbraatbarngåribarnehage.De lærer sosial samhandling,

og det kanblinyttig for dem senereilivet

Avsi11tning/konklusjon

LEKSJON 1: Fra barn til voksen 19


Eksempeltekst B: InnleggMOT barnehager

Påstand: Det er viktig for barna å gåibarnehageOverskrift

Barnehagene har forandret seg mye fra1960-tallet og fram tilidag. Myndighe

tene har laget bade enbarnehagelov og enrammeplan for barnehagene. Dette

gir barnehagene andre rammebetingelser enn for.

Innledning(noytralpresentasjonav saken)

T enbarnehage er mange barn samlet på ett sted. Selv om det er voksne til stede,

blir det ofte mye bråk og et hektiskmiljø. Mange barnblir veldigstresset av det.

De merker kanskje ikke stresset selv, men detkanvise seg1at de er irritable,

sure eller grinete,

1. argument

Mange familier er avhengige av to inntekter, og ofte arbeider foreldrene lange

dager. Dablir det også lange dageribarnehagen for barnet.Noen dager ser ikke

foreldrene ogbarna hverandre mer enn to,kanskje tre timer. Så måbarnalegge

seg slik at de er uthvilte tilneste dag. Mange foreldre synes at dette er envond

og vanskelig situasjon. Devilheller være sammenmedbarna selv,

2. argument

Ibarnehagene måbarnaleke sammen. Ikke alle barnklarer å deltai slik«fri»

lek. De er sjenerte, eller de liker ikke det samme som de andre barna.Da føler de

seg utenfor. Det kanvære vanskelig for de voksne å fange opp slike problemer

fordi de har samange barn å passe på,

3. argument

Etter minmeningmå mange foreldre spørre seg selv: Hva er det viktigste?

Å arbeide eller å tilbringe tidmedbarna? Slik jegser det,bør ikke barn gå i

barnehage. De har det bedre hjemme sammenmedmor eller far.Enbarnehage

pedagogkan ikke erstatte en forelder.

Avslutning/konkl11sjon

Nå skal dere skrive et innlegg. Velg om dere skal være for eller mot påstanden under Finn argu-menter som støtter deres mening, og dlskuter hvorfor disse argumentene er relevante. Start meden innledning som presenterer temaet som påstanden tar opp. Deretter velger dere ut tre av argu¬mentene deres og skriver utfyllende om argumentene. Avslutt med en konklusjon som runder av

teksten.

Påstand:

Norge er et godt land å bo \ for småbarnsfamilier.


LYTTEØVINGER

LI Korte samtaler og meldingerLytt tii samtalene og meldingene, og sett kryss ved rett alternativ. Du far høre samtatene ogmeldingene én gang.

Samtale1Hvafår W vite av samtalen?

Mannenhar trebarrju

Mannens kone har født etter termindato.

Samtale 7Hvafår vi vite crv samtalen?

“DetharMitt færre voldsepisoder.

Det er mer politi tilstedeigatene etter mørkets

frambrudd.

Natteravnene har overtatt politiets oppgaver.

Mannens kone arbeider overtid.

Samtale 2Hvafår vi vite avmeldingen?

Gutten overlevde ulykken,

! Banlehagenhar oppievdliknendeulykker tid1igere.

Barnehagens ansatte vil miste jobben,

Samtale SHvafår vivite av samtalen?

De er kollegaer,

Z Evaer alenemor.

Den eldre kvinnenvar hjemmeværende,

Samtale 3Kvinnen bestemmer segforå

kalle gutten sinLars

velge et nier uvanlignavn

kalle gutten opp etter faren

Samtale 9Hvafår vivite av samtalen?

De skalblipappaer.

Z Begge to ser virkelig fram til åhapappapermisjon.

Z De har ikke diskutert fordelingenavpermisjon

medkonene sine.

Samtale 10Hvafår vi vite av samtalen?

Z Sandrahar giftet seg.

Sandrakommer ofte hjem fordihun ikke liker

leiligheten sin.

Z Sandrahar ikke vaskemaskin,


L: Ekteparets vaskemaskinvirker ikke.

Mannens svigermor har ringt en reparatør,

Mannenhar mye å gjøre.


Kvinnen skryter ofte avbarna sine.

Z Mannen ogkvinnen er enige om at det er viktig

å skryte avungene sine.

Z Mannen synes at Laila har rett,

Samtale 5Hvafår yivite av samtalen?

L De forbereder et selskap,

Mannen synes atkvinnen stresser for mye.

De har enhektisk hverdag.

Samtale 6

Hvorfor er ekteparets sønn$ur?

Fordi foreldrene har kjøpt ny båt,

: Fordihan ikke får hjelp,

Fordihan skal påbåtturihelgen.

Samtale 12Fødselsraten

Z har økt på landsbasis

Z går mest opp på det sentrale Østlandet

Z har gått litt nedpå Vestlandet


LYTTEØVINGER

Samtale 13Erna

er deprimert

har detbra

leter etter enkjæreste

Samtale 15Hvafår Vi vite av samtalen?

Lars og Amanda har godråd.

Kvinnen er oppgitt over Lars og Amanda.

Z Lars og Amanda venter sitt tredje barnpå kort tid.

Samtale 14Hvafår yi vite av samtalen?

De skal se filmen,

L Kvinnen er opptatt av aldersgrenser.

Petter er 15 år.

L2 Hvem, hva, hvor?Lytt til samtalene og gjør oppgavene. Du får høre samtalene én gang.

Samtale A

1) Sett kryss

Sett kryss ved de påstandene som er riktige ut fra det vi hører i samtalen.

De siiakker omeibok de har lest.

Agnes får besøk på lørdag.

De to kvinnene har voksnebarn,

Lovise har ikke barn.

Begge to har barnebarn.

U Både Lovise ogAgnes pleide å lese høyt for barna sine da de var små.

Lovise liker ikke at barnebarnakrever såmye av foreldrene,

Agnes ogLovise synes dagens foreldremå ståpå mer for ungene sine.

[_ De to kvinnene har lagt merke til at barndommenblir stadigmer organisert,

Agnes tror både foreldre ogbarnhar det for hektisk.

Lovise synes dagens barn får altfor mye godteri.

2) Hvorfor? (KSnakk sammen to og to; Forklar for hverandre hvorfor noen av påstandene er feiL


LYTTEØVINGER

Samtale B

1) Spørsmål

Svar på spørsmålene.

a) Hvorfor ringer Erik?

b) Hvahar Erik ogkona gjortidag?

e) Hva lurer Eriks far på?

d) Hvordan reagerer Eriks far på Eriks forslag tilnavn?

e) Hva synesErik om farens reaksjon?

2) Sammendrag

Skriv et kort sammendrag av samtalen. Lever sammendraget til læreren for retting,

L3 NatteravneneLytt til intervjuet og gjør oppgavene.

Oppgave A

Spørsmål

a) Hvorfor er Otto Olsen påbesøkistudio?

b) Hva er hensiktenmednatteravnene?

e) Hvor oppsto ideenmednatteravner?

d) Hvor lenge har det vært natteravner iNorge?

e) Hva skjedde med Ottos sønn?

f) Hvordanpåvirket det Otto?


LYTTEØVINGER

g) Var det natteravner til stede daOttos sønnhavnetislåsskamp?

h) Har Ottos sønn fått varige mén?

i) Hva dreide slåsskampen segom?

j) Hvemkanblinatteravn?

Oppgave B

Sammendrag

Arbeid sammen to og to eller t grupper på tre og gjenfortell intervjuet for hverandre,

Hva var ny informasjon for dere i intervjuet, og hva visste dere fra før? Hva synes dere om tiltaketmed natteravner? Begrunn synspunktene deres.


4i

By og land


a) Hvahar vært et viktigmal for politikerne nar det gjelder distriktspolitikk?

b) Hva skal Innovasjon Norge gjøre?

c) Når bieDistriktenes utbyggingsfondlaget, og når ble det lagt ned?

d) Hvahåper politikerne å oppnåmed en aktiv distriktspølitikk?

2 Finn et ord

Finn et ord eller uttrykk i teksten («By og land») som betyr omtrent det samme som det markerteordet eller uttrykket i setningene under. Husk å lete i bildeteksten også. Se på eksemplet,

Det nye huset vårt er stort ogromslig.

a) Hunhar ikke sa mange elever i klassensin.

godplass

b) Det er viktigmed et godt helsetilbud alle steder.

c) På tross av endårligstart har det utviklet seget godt klassemiljø.

d) Heldigvis har temperaturen gått opp flere graderiløpet av dagen.

e) De starter opp arbeidet like etter sommeren.

f) Alle bedriftene gikk sammen i et nytt, større selskap.

g) Hanhar venner fra mange ulike land.

h) Hanprøver å passe på familiens interesser.

i) Problemene med trafikkibyene avtar.

LEKSJON 2: Her bor vi 25

3 Ordstilling

Skriv setningene med ordene i rett rekkefølge. Start med de markerte ordene,

a) PolitikerneiNorge - at - skal- distriktene - attraktive -vil - steder - være - åbo -.

b) ble -11961-Distriktenes utbyggingsfond- opprettet - .

c) mye - staten -bruker - penger - Hvert år -pådistriktene - .

d) er - 19 fylker -Norge - inn-i- delt - .

e) trenger -Folk- gode - tjenester - offentlige - uansett hvor -bor -de - .

0Er det mufig å starte setningene med et annet ordeller ledd enn det som er markert? Hva skjer medordstillingen?

Natur og miljø


a) Hvakjennetegner norsk natur?

b) Når sluttet den siste istidaiNorge?

e) Hva er Jorafrulaiid?

d) Hva er Oslofeltet?

e) Nar kom de første menneskene tilNorge?

f) Hvorfor er manusikker på om samene ognordmennene har samme opphav?

g) Hvor levde de første nordmennene?

26 LEKSJON 2; Her bor vi

h) Hvorfor tok det lang tid før jordbruket komordentligi gangiNorge?

i) Hvilkenkontiikt finsidagknyttet til viltbestand?

j) Hvorfor vokste det framtettsteder inærheten av fosser og elver?

k) Hvilkenkontiikt oppstoinorsk arbeidsliv utover 1980- og 90-tallet?

1) Hvaer en helleristningh oghva forestiller de som oftest?

5 Gradbøying: Adjektiv og determinativer

Sett de markerte ordene inn på rett sted i tabellen, og marker ordet. Fyll ut resten av tabellen.Se på eksemplene.

... kjennetegnes av mange gamle bergarter* dype tjorder og

a) ... resultater av jordplatenes bevegelser og flere istider.

b) ... området rundt Oslo er spesielt spennende,

c) Folketallet var relativt lavt ...

d) Norge har rikenaturressurser

e) Inærheten av fosser som generertebilligenergi ...

f) ... viste segå være kilder tilalvorlig forurensning.

g) hensynet til arbeidsplassene var viktigere ennhensynet tilmiljøet

h) ... selv om det kan føre tilhøyere kostnader og muligens færre arbeidsplasser.

... selv om det kan føre til høyere kostnader ogmuligens færre arbeidsplasser.

!*ÿ

0

POSITIV KOMPARATIV SUPERLATIV

gammel* gammelt, GAMLE eldre eldst, den/det/de eldste

dyp,dypt* DYPE dypere dypest, den/det/de dypeste

a)

»c)

d)

e)

f)

g)

h)

i)


6 Substantiv og verb

Finn et substantiv i teksten («Natur og miljø») som tilsvarer verbene underr og bøy substantivet.Se på eksemplet,

å resultere et resultat, resultatet, resultater,resultatene

a) åbevege

b) å fange....

c) å forvalte

d) åbo

e) åbekymre (seg)

f) å forurense

g) å koste (ompris)

SpråksituasjoneniNorge


a) Hvaheter de to skriftspiakvariaritene av norsk?

b) Hva er spesielt for språksituasjoneniNorge?

c) Hvavil det si at man«knoter»?

d) Når gikk Norgeut avunionenmedDanmark?

e) Hvorfor var det viktig å utarbeide et norsk skriftspråk på 1800-tallet?

f) Hvalietnyndrsk før 1929?

g) Hva er Jamsti11ingsvedtaket?

h) Hvorfor gikk Arbéiderpar tiet bort frasamnorsktanken?


8 Ord oguttrykk


Forklar ordene eifer uttrykkene som er understreket: Gjor rede for betydning, ordklasse og bøying(BOB), Bruk deretter ordene eller uttrykkene i nye setninger.

a) ... ogmangeblir flinkei disse skriftlige variantene av norsk.

b) Idenne unionen fikk Norge enfrierepolitisk stilling...c) Etter hvert viste det segat det ble utviklet to norske skriftspråk parallelt.

d) Istartenønsket partiet å slå sammen bokmål og nynorsk til samnorsk, ...

e) .,v menheller legge vekt på dialekter oglikhetstanken.

9 Begreper

Forklar disse begrepene for hverandre. Har dere noe tilsvarende eller liknende i deres opprinnelseslandog på deres språk?

en språkvarianten dialekt en ferdighet

enlikhetstankeåknote

Når blir jeg norsk?

10 Synonymer

Skriv inn ord fra teksten («Når blir jeg norsk?») som betyr det samme eller omtrent det samme.

Husker dere ordene? Spør hverandre!

a) et opphav en opprinnelse

1 H ob) a se pa

c) enskrif11igavtale

d) å snakke om

e) fort

f) trolig

g) å antyde

h) å gjøre

i) å forlange

j) å kjenne

k) det samme som


11Idiomatiske uttrykk

I teksten sin bruker Rima Iraki en del faste formuleringer. Slike faste uttrykk kaller vi gjerne idiomereller idiomatiske uttrykk. Uttrykkene er ofte språklige bilder (metaforer), og noen ganger er de sa

innarbeidet i språket at de har blitt ordtak.

Arbeid sammen to og to. Snakk sammen om hva uttrykkene betyr. Hvordan bruker Iraki disse

uttrykkene, og i hvilke andre situasjoner kan det være naturlig a bruke dem?

« ... sånnheitutenvidere.»

«ÿ ... det er typisk norsk å være god.»

* ... de hadde rotet segbort i ...»

« ... å leve i trådmed ...»

« ,., å gå ] deres fotspor.»

* ...ihans øyne,»

« ... medklumpihalsen.»

12 Det er lov å spørre!

Lag tre spørsmål til teksten. Gå på «speed-dating» i klassen og stiIL spørsmålene til den du «speed-dater». Svar på spørsmålene som «daten» din stiller til deg.

13Ikommentarfeltet

På Internett er det vanlig a skrive kommentarer til andres innlegg eller blogger, I en kommentar

trenger du ikke å gjennomgå alt som står i det innlegget som du vil kommentere. Du kan ta for

deg bare noen få punkter som du støtter eller ikke støtter Her er et eksempel på en kommentartil Rima Irakis tekst:

Krimskrams mener:

RimaIraki skriver i innlegget sitt:«Dublir ikke norsk sannhelt utenvidere.»Det er

jammenhelt sant.Men samtidigmå man spørre:Hva vil det si å være «norsk»?Harikke det forandret seg ganske myeiløpet av de siste 20-30 årene? Jo, det har det

faktisk. Og det bør alle snart ta innover seg. Det gjelder ikkebare for Norge,men for

mange landiEuropa. Mankan ikke lenger bare se på hudfarge eller navn. Man ma

også tenke på tilhørighet, oppvekst, venner, osv. Det moderne samfunnet er slik.

Familier hytter og skaper seget nytt liv.Her er det mange som måskjerpe seg, synesjeg, og tenke over hvordanmanuttrykker seg. Ingenliker å føle segekskludert.

Alternativ 1\ Arbeid individuelt eller i par. Les Rimas tekst en gang til. Finn ett eller flere punktersom du/dere vif kommentere. Skriv kommentarene.

Alternativ 2: Arbeid individuelt. Les Rimas tekst en gang til. Finn et punkt du vil kommentere, ogskriv en kommentar. Gi kommentaren videre til den som sitter ti! høyre for deg, samtidig som dufår en kommentar fra den som sitter til venstre for deg. Skriv en kommentar til kommentaren.


GRAMMATIKK

Gl Ubestemt eller bestemt form?

Sett inn substantivet tii venstre i rett form i setningene. Substantivets kjønn er ikke oppgitt, så først

må du være sikker på at du vet hva det er: enr ei eller et. Du må også finne ut om det skal være entalleller flertall. Det kan du noen ganger se av andre ord i setningen. Hvilke ord er det?

a) by Norges eldste heter Tønsberg.

Det er viktig a setteigang såmange sommulignå,b) tiltak

Jeghar aldri forståttc) forhold deres.

ser duved åboienby?d) ulempe Hvilke

e) fjord Vet duhva de største iNorge heter?

går ned,f) folketall Europas

kommer til å bli vanskelige å løse,g) konflikt Flere av

Mange landmåbli flinkere til å ta vare påh) ressurs sine.

i) krav Han stilte ingen iden nye jobben sin,.....etter et roligsted å bo.j) liv Hanhadde lengtet hele

k) situasjon Jegvil snakke ommin ,ikke din,

snakker folk på hjemstedet ditt?1) dialekt Hvilken...

G2 Adjektiv og substantiv

Sett inn adjektivene og substantivene i rett form 1 setningene.

ennyutfordring

Dette er .........krever nye løsninger.

som har oppståttJegliker ikke

et formelt krav

Hvilke stiller arbeidsgiveren?

er at manmå hautdanningidata.

Han fikk jobben selv omhanikke fylte


GRAMMATIKK

et statlig tiltak

Hvilket ble satt igangi1946?

Distriktenes utbyggingsfond fra1961var

Ingen av har hjulpel.

et interessant problem

Hanpresenterte

Dette er .Likevelvil ikke sjefen diskutere dem.

Vi snakket om mange

et norsk skriftspråk

På 1B00-talletble det utviklet to

som er mest brukt, er bokmål.

Noenmener at vibør slå sammen tilett felles skriftspråk.

G3 Eva og Peder og eiendomsord

Skriv inn rett eiendomsord i setningene til høyre. Husk at noen eiendomsord må bøyes.

begynte på skolen, fulgte Eva ham tila) Evas sønn Da sønnen

skolen hver dag.

b) Evas sønn Eva følger alltid sønnen til skolen.

e) Pederskone Peder kjøper sjeldenblomster tilkona

d) Pederskone Peder synes at kona forventer for mye avham.

Eva og Peder har bestemt seg for å selge huset

de synes at huset

e) Huset tilEva fordi

ogPeder har blitt for lite.

Nåhar bilen stoppet, så Eva og Peder må ta bussenf) Bilen tilEva

ogPeder til jobb.

MoratilEva har blitt enke, og nåringer hun tilEva flere ganger hver dag. Peder

snakker også ofte medmora

g) Mora tilEva

. Evahar bedt mora

om å ringe litt sjeldnere. Detblir for mye,rett og slett!


GRAMMATIKK

fj$iG4 Fra ubestemt tilbestemt form

Skriv setningene med substantivet i bestemt form. Pass på eiendomsordene og adjektivene.Se på eksemplene,

Eksempler:

Petterhar kjøpt minrøde bil*

Landets politiske situasjonvar vanskelig*

Petterhar kjøpt denrødebilenmin.

Denpolitiske situasjonenilandet var vanskelig.

a) Landets andre folkegruppe komvandrende østfra.

b) De ødela nesten forholdet med sineproblematiskekonflikter,

c) Forskerne er svært interessertimuseets gamle fossiler.

d) Petters forrigenaboer var hyggelige,

e) De har tenkt å pusse opp sitt gamle hus,

f) Ola sin sjefkommer fra Molde.

g) Mi fantastiske farmor døde dessverreitjor,

h) Hennes yngste sønns venninne ble nettopp kretsmesteriturn,

i) Deres spesielle forhold til naturenkanvære vanskeligå forstå,

Ingen eller ikke noen/noe?G5

Skriv om setningene til indirekte tale. Start alle setningene med «Jeg sier at ..,». Se på eksemplene,

Eksempler:

Jeghar ingenproblemer*

Jegkjente ingenting*

Jeg sier at jegikkehar noenproblemer.

Jeg sier at jegikkekjente noe*

a) Hunhar ingen lekser \ dag, Jeg sier athun

b) Eva liker ingen avvennene mine, Jegsier at Eva

c) Hangjor ingentingmedproblemet, Jegsier at

d) Per har ingenmøbler i stua foreløpig,

e) Jegser ingentingmed dissebrillene,


GRAMMATIKK

f) De tenker ingennye tanker.

g) Hun forstår ingenting av dette,

h) De hadde ingenkonflikteriekteskapet sitt,

i) Han stilte ingen krav tilbarna sine.

G6 Begge deler - begge to

Velg riktig svar: Begge deler eller Begge to,

a) Vil dnha sukker eller melkikaffen?

b) Trenger du et viskelær eller en blyant?

c) Skalvihahund eller gullfisk, synes du?

d) Skal jeg tamedarbeidsboka e11er tekstboka?

e) Lue eller votter?

f) Hvem skalviinvitere? Lisa eller Jan?

g) Skalvigjøre oppgave A eller B?

h) Er det leseforståelse eller parsetninger på testen?

G7 Hel, hele, all/alt, alle

Sett inn riktig kvantor i setningene,

lærerne skal på studietur ineste uke, såa) skolenblir stengt,

elevene får fri.og

b) fjellet er dekket av snø, og veiene er stengt

e) De har spist opp godteriet ogdrukket brusen,

d) Barna så ferdig filmen, også gikk de oglaseg,

dagpå å gjøree) Vibrukte en oppgavene,

0 livet hadde lian lengtet etter et slikt sted,


LESEFORSTÅELSE



VISTEHOLA

Vistehola er enhule som ] på gårdenViste iRandabergkommuneiRogaland. Hulen er 8-9 meter dyp

og 5-6 meter vid. Den ligger godt skjermet ved foten av enbratt knaus med friutsikt mot sjøen. Landhe

vingenhar at avstandentil strandeniVistevika idag er et par hundre meter,menisteinalderen lå

hulenved sjøen,

11900 oppdaget en lokal randabergsbu

blant annet flint,dyrebein og trekulli

hulen, ogiårene 1907-1941ble det fore¬

ta11flere [ ! ogutgravingerihulen.Det

viste segat det hadde vært gode forhold

for konseivering av organisk materialei

denne hulen. kunne funnene lier

avslørebådemeny oglevemåtehos stein¬

aldermenneskenepå Sør-Vestiandet

LANG BRUKSTID

Undersøkelsene at det har bodd

folkiVistehola fra rundt 6000 år før

Kristus.Hulenblebrukt folkevand

ringstidapå 500-tallet etter Kristus.Det

er bosettingenide første 2000-3000 årene somhar satt mest spor etter seg. De som har undersøkt ]t

har funnet lagpå lagmedavfall. På det tykkeste er det lagmed avfall på opp til 1,6 meter! Funnenepeker

mer mot enbosetting om vinterenenn om sommeren. Dypt nede ijordlagene har det kommet mennes¬

keskjeletter for , så de somholdt tilher,har nok ikke skilt mellombosted oggravplass.

rv

r i

i

irX• . r

Fc&i

HVA SPISTE DE?

IVistehola er det funnet beinrester etter over 30 fuglearter, 20 dyr ogrundt 10 fiskearter. Så lenge

furuskogendominertei , var elgen det viktigste kjøttdyret.Itakt med et varmere klima ogeikeskogens

framvekst overtok villsvinet denne rollen.Av andre landdyr er det funnet rester etter bein frablant annet

hjort,hare, efcorn, rev ogbjørn. Blant fiskeslagene var det i J torsk som sto på menyen,men også for

eksempel sei og ål. kjøtt og fisk spiste huleboerne nøtter,bær, planter og ikke minst forskjellige

typer skjell. Et tykt lagmedrester etter skjellihulen er et tydelig bevis på atmenneskeneihulen satte

pris på denne typenmat som var ] åhøsteistrandsonen.

ET GODT LIV?

Ide første 2000-3000 årene Vistehola var 1bruk, må tallet på mennesker sombrukte området, ha

vært liteiforhold til de rike ressursene. Sannsynligvis trengte ikke de som levde her, å så mye tid

på å skaffe seg rikelig ogvelsmakende mat.Skinn ga varme klær, og gjennomsnittstemperaturen var

dessuten flere grader høyere enni dag. Kanskje har hulefolkene pa Viste levd et bedre liv ennvier

å forestille oss?


LESEFORSTÅELSE

SvaraItemativer:

[1] finner ligger liker

[2] ført til resultat ønsket

[3] undersøkelsen undersøkelser undersøkelsene

Forståelse[4] Derfor Det viser at

oppnår ser på[5] viser

heit fram til like etter ikke i det hele tatt

[7] tida hulenarene

[8] dagen tidasyne

området hulen saken

[10] tydelig først og' fremst første rekke

Også[11] Itilleggtil Samtidig

[12] lett vanskelig god

forstå[13] bruke innsats

[14] mulig klarer i stand til

ONår dere har rettet oppgaven, kan dere bruke den til lesetekstog lese den høyt for hverandre. Da sjekker den ene om denandre husker hvilke ord som skal settes inn.

B: Spørsmål til tekstenNår dere er ferdige med oppgave A, kan dere arbeide med disse spørsmålene til teksten.

a) Hva er Vistehola?

b) Hvordan er det mulig å si noe omlivet til de som levdeihulen?

c) Hvilket kostholdhadde de som boddeihulen?

d) Hvorfor er det grunn til å anta at de somboddeiVistehola, levde et ganske godt liv?

e) Hvor 1enge var hulenibruk?

f) Hvorfor ligger hulenlenger fra sjøenidag enn den gjorde da den varibruk?


PARSETNINGER


1 A Ola angrep Espen,menheldigvisendte det godt.

påEspen, menheldigvis endte det godt.B Ola

2 A Det er forbudt åbyggeboliger her. ..........åbygge boliger her.B Det er ikke

3 A Utviklingenhar kostet mye tidogkrefter.

B Utviklingenhar pns.

4 A Det kan være problematisk med alle de norske dialektene.

B Det kan være et med alle de norske dialektene,

5 A Han drømmer om alykkes som skuespiller,

B Han drømmer omå sla som skuespiller.

6 A Lapskaus er bedre ennkjøttkaker, synes jeg.

B Kjøttkaker er ikke like lapskaus, synes jeg.

7 A «Jeg har ingenproblemer»,påstår Ola,

B Ola påstår at han problemer.

8 A Fredrik er alltidblakk.

B Fredrik har

9 A Det fins mange naturressurseridette landet.

B Det fins mange naturressurser her til

10 A Hankonstaterte at det kom til åbh vanskelig,

fast at det kom til åblivanskelig.B Han

11 A Kona tilEspen er hyggelig.

B Espen er hyggelig.


12 A Han forstår lite av det somblir sagt.

B Han forstar 1kke av det somblir sagt.

13 A SpråksituasjoneniNorgekanvære utfordrende for innvandrere fordi de fleste insisterer på å snakke

dialekten sin.

B INorge insisterer de fleste på å snakke dialekten sin.

for innvandrere,

være utfordrende

14 A Den størstebyeniNorge heter Oslo,

B Oslo er Norges

15 A KlimaetiNorge er ikke så veldig forskje11ig fraklimaetiChile, faktisk,

seg ikke så veldig fraklimaet i Chile, faktisk.B Norges

16 A Synes du situasjonen er utfordrende?

B Synes du situasjonen er en 9

17 A Han skal overtabedriften etter faren.

B Han skal fotspor.

18 A «Jegelsker den nye hyttami»,sier Petter.

B Petter sier at han

19 A Hun såhammed det samme hunkominnirommet.

B Hun fikk ham med det samme hunkom innirommet.

20 A Nå har de spist opp absolutt alle kakestykkene.

B Nå har de spist opp kakestykke.



Drøftende teksterNår du skrtver en tekst på B2-nivå, må den være lengre og mer detaljert enn en tekst på Bl-nivå:På dette nivået skal du kunne skrive tekster der du resonnerer drøfter argumenterer og gireksempler slik at synspunktene dine kommer klart fram. Tekstene ska] være ganske nyanserte ogdetaljerte, og ordforrådet må være stort nok til at beskrivelsene er klare og tydelige. Du må ogsåvise at du har god grammatisk kontroll. Hvordan du binder teksten sammen, er viktig. Derfor børdu arbeide med å bruke varierte teknikker for å binde sammen setninger innad i et avsnitt, og i

teksten som helhet.Den typen tekster som du øver deg på å skrive på B2~nivå, brukes også i høyere utdanning, for

eksempel i eksamensoppgaver. Tekstene består vanligvis av tre deler: en innledning, en midtdelog en avslutning (eller en konklusjon), og de tar ofte utgangspunkt i en problemstilling elleren påstand. Denne problemstillingen eller påstanden skal man ta stilling til og drøfte. Det vil si

at man presenterer argumenter for og imot det påstanden eller problemstillingen hevder, ellerman presenterer momenter som utdyper og nyanserer forskjellige sider ved påstanden eller

problemstillingen.

Innledning:Gi enkort beskrivelse av de mest relevante sidene av saken:

- Hva dreier saken seg om?- Hva er grunnen til at dette er en aktuell sak?- Hvem deltar idiskusjonen?

{Innledningen skal være kort ogsjeldennier enn1/3 av hele teksten.)

Hoveddel:Gå videre innisaken ogutdyp ulike sider eller momenter ved saken:

Fins det forskjellige innfallsvinkler?

Blir det foreslått noen tiltak?

Hva er positivt eller negativt med saken, oghva er vanlige argumenter?Vil saken ha eventuelle konsekvenser somkandiskuteres?

Det er viktig å markere en overgang mellom innledningen og hoveddelen. Derfor kan du gjerne starte

hoveddelen med å sinoe omhvadumener, eller dukan siat dunå vil gånærmere innpa argumenter for

og imotproblemet eller påstanden. Det erlurt å sette opp på forhåndhvilke argumenter du vilgå inn påog drøfte, ogdukan lage en rekkefølge påargumentene slik at tekstens oppbyggingblir logisk. Det er

viktig å dele teksten opp iavsnitt.Dablir den lettere a lese.En god hovedregel er a gjennomgåett argu¬ment per avsnitt. For å utvide ordforrådet er det lurt å gjøre det tilenvane åbruke minst fem til ti av de

nye ordene eller uttrykkene fra leksjonen.

Avslutning og konklusjon:Avslutningenmå være kort.Hvis du ikkehar sagt tidligere ioppgaven hva dumener,kan dubrukeavslutningen til åkonkludere,Men dukan også laavslutningen være åpen, Det er ikke alle påstanderdet er sålett åtastillingtil. Å lage en god avrundingpå teksten er likevelviktig.



A: Fra påstand tif spørsmålHer er noen av påstandene fra leksjon1og 2 i tekstboka. Gjør om påstandene til et ja/nei-spørsmål.Se på eksemplene.

PÅSTAND SPØRSMÅL

Foreldre må vite hva ungdommene deres holder

på medpå fritida.

Bør foreldre vite hva ungdommene deres holder

påmedpå fritida?

Barnetrygdenber avskaffes.

Statenmå sørge for at barnefamilier har god økonomi.

Statenbør ikkebruke så mye penger pådistriktene. Bør statenbruke så mye penger på distriktene?

Miljøvern er viktigere enn arbeidsplasser.

Detbør lages ett felles skriftspråk iNorge.

Togtilbudet iNorge er for dårlig.

B: Eksempeltekst 01Les eksempelteksten.

Hvordan er den bygget opp? Hvordan er overgangene mellom de ulike delene? Finner dere noen

nyttige ord og uttrykk som dere kan bruke selv?

Oppgave: Bør foreldrene vite hva ungdommenederes holder på med på fritida?

Overskrift

Vikaller perioden fra13-19 år før tenårene. Dette er en alder der det skjer mange

tingi enungdomsliv.Ungdommene blir stadig mer selvstendige og mer uav¬

hengige av foreldrene. Det fins mange fristelseridenne perioden, ogdette kan gi

foreldrene mangebekymringer. Noen foreldre har strenge grenser, mens andre

velger å gi ungdommen sin stor grad av frihet.Det er vanskelig å vite hva som er

riktig strategi, ogdet fins neppe en fasit på disse spørsmålene.Mangepsykologer

mener at det er viktig å snakke sammen, og at manmå skape tillit gjennom god

dialogmellomforeldre ogungdommer.

Innledning (presénteref

saken;hva en ungdom

er, hva som han være

problematisk meddenne

aldersperioden)

Etter minmeninger det viktig at foreldre vet hvaungdommene holder på med

på fritida. Jeg er også enigmed de psykologene som sier at manbør snakke

sammen og lytte tilhverandre. Men damå man ta seg tid tildette. Foreldrene

må rett og slett være opptatt avungdommene sine idenne perioden ogvise at de

bryr segom dem,

Presentasjon av egen

meningfot*åmarkere

overgang tilhoveddelL mo

ment:foreldrenemå være

tilstedefor ungdommene [f4tjrd



Men jegvilunderstreke at det er forskjell påkontroll og interesse. Det kanblien

ond sirkelhvis foreldrene kontrollerer, ogungdommene holder tinghemmelig,

Interesse er noe annet, Man spor fordiman er interessert ogvil tytte tilandre.

Da skaper man tillit, og tillit er alfa og omega ien familie. Respekt er også

veldigviktig. Noen foreldre kan finne på å lese ungdommens e-post eller

SMS-er. Jegmener at det aldri er akseptabelt, fordi detkrenker privatlivet til

ungdommen.

2. moment:respektforprivatlivet er viktig

S-3 urd

Itenåreneblir venner stadigviktigere. Da synes jeg at foreldrene ber være

interessertihvem disse vennene er. Foreldre kan lære seg navnet på vennene

til sønnen eller dattera si,kanskje også adressen. Jegvil likevelunderstreke at

foreldre ikkebor prøve å værebestevenner med sønnen sin eller dattera si.

Da kan det bli vanskeligå sette grenser eller gi tilbakemeldinger.

3. moment:forholdet tilvennene,ogforeldrene er

ikke venner; menforeldre

rurd

Spesieltkan det være vanskeligihelgene når det er mye som skjer. Jeghar lest

omen frivillig organisasjon somheter «Natteravnene». Det er voksne somgår

langs gateneigrupper på tre eller fire personer om kvelden eller om natta, og de

prøver å forhindre at det skjer unødvendige voldsepisoder. Jeger sikker påat

mange foreldre er takknemlige for det arbeidet somnatteravnene gjør.Kanskje

flere bør engasjere segidette arbeidet?

Avslutning:eksempel

på noe som$rpraktisk

muligå gjoref avslutningen

handler altså omhvaman

kangjoreien slik situasjon

(tiltak) 75 ord

C: InnledningVelg et av spørsmålene dere laget i oppgave A, Diskuter med en eller to andre hvilke argumentersom kan være aktuelle for den problemstillingen dere har valgt. Så organiserer dere rekkefølgenpå argumentene.

Arbeid individuelt med å skrive en innledning til denne oppgaven. Innledningen bør være på100-125 ord. Eventuelt kan dere lese innledningene høyt for hverandre og prøve å gi hverandre

tilbakemelding: Er innledningen nøytral? Presenterer den problemstillingen på en grei måte?Skriv teksten en gang ti! etter tilbakemeldingen før du leverer den til læreren.

LEKSJON 2: Her bor vi Al

LYTTEØVINGER

LI Korte samtaler og meldingerLytt til samtalene og meldingene, og sett kryss ved rett alternativ. Du far høre samtalene og mel¬

dingene én gang,

Samtale1Hvafår W vite av samtalen?

De liker ikke Even.

Even vilgjerne snakke med dem.

De er bekymret for Even.

Samtale 7Hvordangår det medbadet?

Z Det er snart ferdig.

Z Detblir neppe ferdigpåen stund.

Z Arbeidet går sakte.

Samtale 2Fossileneble ikkefimneitidligerefordi

de hadde blitt dyttet

ingenhadde lett etter fossiler iOslofeltet før

de hadde gjemt seg

Samtale SHvaforstår viavnyhetsmeldingen?

Z Bøndene har protestert mot vedtaket fordiulven

er truet her ilandet.

Naturvernforbundet er uenigmedFylkesmannen.

Z Det dreier segom opptil fire ulver.

Samtale 9Anders

Z vurderer a flytte for godt

Z vil gjerne flytte tilbake etter studiene

Z er usikkerpåhvor hanvilbo etter studiene

Samtale 3De snakker om husets

beliggenhet

størrelse

alder

Samtale 10Hvaforstår v; av samtalen?

Z Georger skeptisk tilNorge.

Z Kvinnen synes at Georghar gode argumenter.

Z Georgkunne aldriha tenkt seg åbo iNorge.

Samtale 4Hvaforstår vi avsamtalen?

Kvinnene vilbeholdebjørketrærne.

L Kjellerener ofte full av vannpå grunn av bjørke

trærne,

: 'I Det gjelder et vedtak fra styretiborettslaget.

Samtale 11Desnakker om

samenes kamp for selvråderett

Z samiskkultur og tradisjoner

Z samenes stilling internasjonalt

Samtale 5Hvaforstår vi avsamtalen?

Kvinnen er overhodet ikke interessert i fotball.

u Kvinnen er skuflet over resultatet.

Kampen endte uavgjort,

Samtale 12Hvaforstår viavmeldingen?1

Noenhar kollidert i en tunnelutenfor Bergen,

Z Det er dårligvær i fjellet iNord-Norge.

Z Det tar tre timer å kjøre over E134iSør-Norge.

Samtale 6

Elisabeth

har mistet jobben

har økonomiske problemer

gir ikke opp


LYTTEØVINGER

Samtale 13Kvinnenhar ikke værtiItaliapå en stundfordi

hunikke har hatt rad

hunikke har familie der lenger

hunhar vært opptatt medandre ting

Samtale 15Hvordanblir været?

Detblir dårlig vær i Stavanger.

Det kanblilitt kaldereiSør-Norge.

Østlandet får regn omettermiddagen ogkvelden.

Samtale 14Kvirmen

ønsker segvarmt vannpåhytta

pleier å være på hytta alene

blir avslappet av å være påhytta

L2 Tre om Nordsjørittet - og en ektefelleDu får høre fire monologer som handler om Nordsjørittet. Først hører vi en representant for

arrangøren, deretter en bonde, så en deltaker - og tif slutt deltakerens ektefelle. Lytt til monologeneog gjør oppgavene.

Oppgave A

Påstander

Lytt én gang til utsagnene, og sett kryss ved påstandene som er riktige.

Nordsjørittet er en konkurranse for syklister.

C Rittet går over to dager en lørdagog en søndagi juni,

Dyr påbeite blir forstyrret av syklistene,

C Mange kaster fra seg søppel på veien.

!_ Det går tre store sykke1rittisommerhalvåret,

Syklinger enrimelighobby.

[ DeltakertalletiNordsjørittet har holdt segstabilt siden oppstarteni1998,

Grenserittet pleier å gåi starten av august.

C Det er gratis å de1tai sykke1ri11.

Oppgave B

Hvem mener hva?

Fyll ut med rett person ved utsagnene: arrangør, bonde, deltaker eller ektefelle.

Nordsjørittetbidrar til åmarkedsføre Jærkysten søm turistattraksjon.

Deltakelseisykkelritt gir en godmulighet til å se forskjellige stederiNorge.

Mange trener på sykkelstieneiukene før Nordsjørittet,

LEKSJON 2: Her bor vi A3

LYTTEØVINGER

Næringslivet tjener på sykkelrittet

Syklinger enhobby som går på bekostningav familiens ferier.

Stadig flere deltar iNordsjørittet.

Syklistenekan ikke være helt mentalt friske som holder påsann som de gjøn

Det er hyggeligåreise på campingtur med familien.

Jeghar fått nok.

Det arrangeres andre aktiviteteriforbindelse med sykkelrittet

Oppgave C flfeSammendrag

Arbeid sammen to og to. Lytt én gang til, og gjenfortell for hverandre det de ulike personene sier

etterpå. Her er noen stikkord:

* tid og sted for Nordsjørittet

* deltakerantall

* fordeler og ulemper ved Nordsjørittet

* lokalbefolkningens syn på rittet

* sykling som hobby, både for den aktive og for familien

• de ufike rittene som omtales

Til slutt kan dere fytte én gang til og oppsummere for hverandre om dere har fått med dere alt,

L3 Hvor i verden?

Oppgave A

Send inn løsning

Arbeid to og to. Lytt én gang, og finn ut hvilke steder de vil fram til. BIE enige om en forklaring påhvorfor det er disse stedene. Etterpå sammenlikner dere med et annet par og avgir forklaring.

Oppgave B

Spørsmål

Lytt én gang til, og svar på spørsmålene. Svar kort,

a) Hvaheter programlederne?

b) Hva er innholdet iprogrammet?

c) Hvilke dialekter snakker programlederne?


LYTTEØVINGER

d) Hvahar deiden førstebyen det er snakk om?

e) Hvordankanman sende inn løsning pa oppgavene?

L4 Hvor er du fra,egentlig?Lytt tiJ samtalene to gangen og gjør oppgave A og B.

Oppgave A

Dialekter

Hvor kommer de fra? Hvilken dialekt snakker de?

Kvinnenisamtale Akommer fra . Hun snakker

Kvinnenisamtale B kommer fra .Hun snakker

Oppgave B

Hva er riktig?

Sett kryss ved riktig svaralternativ.

Kvinnenisamtale B

har lyst til å flytte fra Oslo

får ofte høre at hunhar en findialekt

liker dialekten sin

t Bergen

snakker alle på den samme måten

har de ingenproblemer med å forståhverandre

kan«øge» bety «-øre»

Apokope

betyr at det er vanskeiig å forstå

er når man sier «kjøp»i stedet for «kjøpe»

er en spesiell dialekt

Kvinneni samtale A

har flyttet mye

har aldribodd andre steder

vilhelst flytte frabyen

Palatalisering

brukes myeiOslo

er detlett åttilei av

er typisk for dialekter i Trøndelag

Kvinnenisamtale A

liker dialekten sin

klarer ikke å snakke såpent

har 1itt problemetmeddialekteniBergen

Snakk sammen om dialektene i oppgaven: Hvilken av disse dialektene synes dere det var lettestå forstå? Vanskeligst? Hvorfor?


LEKSJON 3

HVORDAN HAR DU DET?

Helse ihver krone?


a) Hvorfor er det vanskeligå tilby spesialisttjenester overaltiNorge?

b) Hvilket sykehus har ansvar for brannskader?

e) Hvilke problemer kan det gi for folk dersom sykehus på små steder legges ned?

d) Hvorfor er det enutfordring for helsevesenet at folk stadigblir eldre?

e) Hvorfor mener dagens 40-åringer at 60-åringene har «trukket opp stigen etter seg»?

f) Hvilke forebyggende helsetiltak støttes av myndighetene?

2 Synonymer

Skriv inn ord eller uttrykk fra teksten («Helse i hver krone?») som betyr det samme eller omtrent

det samme.


a) av og til

b) dersom

c) å leve

d) å komme til syne

e) å stenge

f) ikkeidet hele tatt

46 LEKSJON 3; Hvordan har du det?

g) eldre og eldre

h) å sta for

i) å pensjonere seg

j) et valg

k) å vise til

3 Ordlaging

A: Lag substantiv eller verbI tabellen under finner du ord fra teksten. Hvordan kan vi lage ord i andre ordklasser av disse ordene?Se på eksemplet,

SUBSTANTIV VERB

a utfordreen utfordring

åbo

en samordning

enutvikling

et behov

en tvil

enpensjonist

a mene

en stige

en trening

enbehandling

6: Velg rett ordWasseSett inn rett ord fra tabellen over i setningene under, (Du trenger ikke å bruke alle ordene.)

Husk å bøye ordet.

klarer segbra. De går på1. Mange .ogde........alene og ordner segselv.

2. Idet siste har vi sett en mot stadigstørre av..........................på om dette egentliger riktigvei å gå, mens andre mener

av pasienteneblir bedre på denne måten.

helsetjenestene. Noen

at

for eivond tå. Hun3. FruPettersen trenger

hjemme, ognå har hun fått problemer med å gå,

alene

LEKSJON 3: Hvordan har du det? 47

4 Rett uttrykk

Disse setningene inneholder et utrykk som du finner i teksten («Helse i hver krone?»), men det

mangler et ord i uttrykket. Finn uttrykket og fyll inn det som mangler.

a) Nar man skal på fjelltur, er det viktigå ta med seggodtutstyr, for det kan dukke

problemer underveis.

b) Jeg tar vitaminer liver dag, legger meg tidlig ogprøver å trene jevnlig.Slik håper jegat jegkan

meg frisk og rask hele vinteren.

c) Dettebrodet er sa godt jeg kan leve bare på det!

d) Levealderen økeri med at livsforlengende behandlingblir bedre.

e) Jegmå innrømme at jeg har værtitvil han passer til å være lege,

på hvor mange biler som er ute på veiene hele aret, er det egentligutroligf) Med

at det ikke skjer flere ulykker.

denne medisinen, men den er så dyrg) Det er mange pasienter som har behov

atbare noen. få kan få støtte til åbruke den,

Fru M.

5 Lukeøving

¥Fyll ut med ord som passer. Ett ord i hver luke. J A

%

Novellen FruM. er skrevet Kjell Askildsen.

1|ÿi -Novellen er hentet fra samlingen Thomas F?s siste

.ibj

nedtegnelser tilallmennheten. Denkom i1983.

KjellAskildsens bøker er oversatt tilover 20

Han skriver både dikt,noveller ogromaner, oghan

oversatt en rekkebøker tilnorsk. Askildsenhar en spesiell stil.Hanbruker ikke så mange ord, og

ord er nøye gjennomtenkt,

KjellAskildsenble født Mandal i1929.Han debuterte i1953

ttoVillesamlingdnWerettépf&lørjegdeghelt hjem. Det ble mye diskusjonihjembyen

valgte Askildsen å flytte tilOslo.etter debuten, ogtil

KjellAskildsenhar fått mange priser for forfatterskapet

Riksmålsforbundets litteraturpris

.For eksempel fikkhan.........1987 og Svenska Akademiens nordiska prisi2009.


6 Ord oguttrykk jH|Arbeid sammen to og to.


a) En av de fa som vet at jegennå er til,er fruM.ihjørnebutikken,

b) ... på den måtenbeskytter vi oss selv oghverandre ogopprettholder et fredelig,nærsagt vennskapelig forhold,

c) Det var så uventet, jegmåinnrømme at følelsene løp av med meg, ...

d) «Jeg er reddDe har forhøye tanker om meg.»

e) « ..., men jeg vet ingen, som strittet mer imot å oppgi det.»

7 Sammensatte ord

Arbeid sammen to og to. Forklar hva ordene betyr. Hvordan bøyes ordene?

høytidelig smørbrød opprettholde

vrangviljeegenrådigmelkemugge hjømebutikk

Alternativ behandling8 Informasjonstekster

Les de tre tekstene om akupunktur, homøopati og fotsoneterapi. Arbeid individuelt eller \ par ogskriv en lignende informasjonstekst om urtemedisin, healing, tankefeltterapi eller andre alternative

behandlingsformer. Teksten skal være på omtrent 100 ord. Finn informasjon på Internett eller brukandre relevante kilder. Husk å oppgi kilder.


Lag tre spørsmål til temaet «Alternativ behandling». Gå på «speed-dating» \ klassen og still

spørsmålene til den du «speed-dater». Svar på spørsmålene som «daten» din stiller til deg.


10 Beskrivelse av bilder

Skriv én tekst til hvert bilde. Prøv å ikke bare fortelle om det du serr men også om hvilken problem-stilling eller hvilket tema bildet handler om,

øEKSTRA: SammenI [kn dine tekster meden

annens LeksLer. Hvahar dere lagt veklpåi

beskrivelsene deres? FleLL sammenbeskri¬

velsene deres slik at dere har én felles tekst

tilhvert bilde.Dere kan for eksempel lese

tekstene deres høyt for resten av klassen.

Start med det konkrete: Hvor er de? Hva gjørde? Hvordan er været? Hvordan ser de ut (trist,

glad, avslappet, bekymret .*.)?

Gå videre til det abstrakte: Hvilken tematikkuttrykker bildet? På hvilken måte kommer dettetil uttrykk i bildet? Hvordan kan bildet tolkes?

--fV

F H

fc JF*Lt

f

*>

t..

W&jSft— , , u

' ' ' i— -jj

1Ur,'

Brødreiblodet

11En følelse av at stillheten senket seg rundt megHusker du teksten? Fyll ut lukene uten å se i tekstboka. Les høyt for hverandre to og to,

•*

meg, og at menneskene på gangstieneEn følelse av at stillheten senket seg

blokkene ble fordreideiansiktet. Jeg............................£ at de var ute etter meg på en eller...........................fra at det ofte var akkurat det de var øgså,

det for meg at de

måte.ville meg noe

Nå er det ikke til å komme

for eksempel en guttegjengsom pleide å

å tvinge hodet mitt nedi

tilnede vedvi

. Men ogsåsenteret, ogsom

ellers,når ingen fare

paralysert av angst. Det hendte også at jeg

, falt jegut av sammenhengen, og

ogslett stilte meg tvilende tilmin

eksistens.

50 LEKSJON 3: Hvordan har du det?

12 Ord og uttrykk



a) Menpåenunderligmate kjente jeg megigjeni dette bildet.

b) ... viste det seg at det samme hadde Munchs samtidige sagt

c) .,. for med ett forsto jeghvor alenehanmåtte ha vært.

d) Det kuime komme over megpå veien tilbutikken,...

e) ... at de var ute etter megpåen eller annen måte.

f) Bare gråt og losrevne setninger,

13 Antonymer

Skriv inn ord fra teksten («Brødre i blodet») som betyr det motsatte eller omtrent det motsatte,


a) forsiktig x

b) godt x

c) fantasi x

d) bråkete ><

e) å løfte x

f) trygghet X

g) sjelden ><

h) latter x

14 Feilkonstruksjoner

Arbeid sammen to og to. I parentes foran disse setningene står det hvor mange feil hver setninginneholder. Finn feilene og skriv setningene korrekt. Prøv å forklare for hverandre hvorforsetningene er feil.

(2) Bildet av Munch gjorde et veldigsterk inntrykk for ham.

(3) Han følte alene seg ogutenfor, ogvar det vanskelig tilham,

(2) Mange av gutteriklassen sin lo av ham.

(I) Av og tiIhan gikk påbutikken for mor.

(2) Det var noen guttene som plaget ofte ham.

(3) Hanpisket seg selv på rognekvister, eller slo seg hani ansiktet med dat hånden.


GRAMMATIKK

Gl Finn leddsetningen

Hver av setningene under inneholder en leddsetning. Sett strek under leddsetningen,

a) Hanbruker ikke akupunktur fordi han ikke tror på det.

b) Før hanbegynte med fotsoneterapi,hadde hanprøvdvanligmedisinskbehandling.

e) Hvis du ikke slutter å røyke,kommer du til åbli alvorligsyk.

d) Han er fortsatt skeptisk til tross for at hanhar blitt bedre.

e) Blodtrykket hennes har sunket etter at hunbegynte med akupunktur.

f) Etter at jeghadde vært tilbehandlinghos Mari,hadde jeg ikke vondt lenger.

g) Behandlingenvirker fordi refleksene inervebanene stimuleres gjennom trykking ogmassering,

h) Dersommanbruker alternativbehandlingved alvorlige sykdommer, kan det være svært skadelig,

i) Hvis duønsker åbruke alternativbehandling, er det helt på eget ansvar.

©Kan du flytte leddsetningen til et annet stedi hovedsetningen? Hva skjer med ordstillingeni hovedsetningen?

G2 Rett subjunksjon

Sett subjunksjonene i rammen på rett plass i teksten,

da, da, etter at, fordi, fordi, fordi, fordi, før, mens, mens, slik at

Elling ogmorahans bodde alene Ellings far døde Ellingble født.

Av og til tok de toget tilSandefjord... Ellingsmormor ogmorfarbodde der

hanvar liten,pleide Elling å samle pa ting. hanble eldre, fortsatte hanmed det. Han

engasjerte segsærligi livet tilGro Harlem Brundtland,en norskpolitiker. hun ofte var

iavisa,ble det veldig mange utklipp.Elling limte alle utklippene inni store album.

mora var rundt 70 år* dro hun ogEllingpå tur tilSyden. Dessverre døde mora

mora døde,måtteEllingklare seg selv. Det gikk ikke så

han slet så mye med angst. Til slutt gikkhannesten

hankunne få hjelp. Han fikk enplass

de vår der.

bra. Hanklarte ikke å gå påbutikken

ikkeutidet hele tatt. Politiet kom oghentet ham

påRrøines, et behandlingssted for folk medpsykiske problemer,


GRAMMATIKK

G3 Rett subjunksjon

Sett inn en subjunksjon som passer i teksten. Kanskje det fins flere alternativer? Diskuter med en

annen etter at du har gjort oppgaven.

Ellinghadde vært en stundpa Brøines,måttehan dele rommedKjell-Bjarne.

Ellingvar flink tilå fortelle historierIstarten likte ikke Ellingdet så godt men

komde godt overens etter hvert.

å sette pris påham.Han irmsa at Kje11-Bjarne hadde mange fine kvaliteter

Kjell-Bjarne var stor oglitt voldsom, lærteElling

han var

veldig opptatt av damer ognakne kropper, Kjell-Bjarne var nemligganske fortvilet .

han aldrihadde vært sammenmed en dame.................de skulle flytteut fra Brøines. De hadde fått en leiligheti

de kunne prove å fungere i samfunnet igjen

de hadde tatt toget fra Brøines til Oslo, møtte Frank dempåstasjonen. Han skulle hjelpe dem med

åpasse inn.Frank innså at det kom til åbli enutfordring.Forst måtte hanlære dem å snakkeitelefonen

ingen av de to mennene ville gjøre det.IstartengikkKjell-Bjarne påbutikken

Så kom den dagen

byen

Ellingikke likte det, Elling laget mat.Alt gikk fint,helt til julaften,

EllingogKjell-Bjarne hadde spist ogåpnet presanger,hørte de plutselignoe ute

de åpnet døra, så de ei gravid dameitrappa. De gikk for å se hva det kunne være.

som låpå trappeavsatsen.

duvil vite hvordan det går videre,må du se filmenMen .

G4 Ordstillingileddsetning

Sett inn setningsadverbialet til venstre på rett plass t leddsetningen. Se på eksemplet.

Lise er glad for at hunvant enmillionilotto pålørdag.

Lise et g/ad /ht ai h&tn. yowl en t a l&tdag,

ikke

Flan hadde tenkt å reise til India dersomhanhaddeblitt syk.a) ikke

Selvpmdu spiser kjøtt, trenger ikke jeg å gjøre det.b) aldri

c) gjerne Petter studerer medisin fordi hanvilbli lege.

d) helst Han studerer historie selv omhanvil studere medisin.


GRAMMATIKK

Hankommer tilå få magesår hvis han slutter å drikke kaffe.e) ikke

Når du forteller noe tilmeg, er det vanskeligå hjelpe deg,f) aldri

Seiv omhankommer påbesøk, føler jeg at han ikke trives her.g) ofte

Hvor mye leser dunår du skalha eksamen?h) ikke

Hanville ikke studere videre selv omhan strøk på eksamen.i) ikke

G5 Fordi - derfor

Bind sammen setningene med fordi og derfor. Se på eksemplet.

Eksempel:

Han sluttet å røyke.Hanville ikkebli syk*

Han sluttet a røyke fordi hanikke villebli syk*FORDI:

DERFOR: Han ville ikkebli syk, og derfor sluttet han å røyke*

Ola skal gapå festen.Han vil gjerne trefteElsa igjen,

FORDI:

DERFOR:

Sykehuset skal legges ned. Alle skal gåifakkeltog.

FORDI:

DERFOR:

Det er ikke nok helsepersonell iNorge. Mange sykepleiere kommerhit for å arbeide.

FORDI:

DERFOR:

Stadig flere blir stadigeldre. Livsforlengendebehandlingharblitt svært god.

FORDI:

DERFOR:


GRAMMATIKK

G6 Selv om - likevel

Bind sammen setningene med selv om og likevel. Se på eksemplet.

Ikke alle leger tror at akupunkturhjelper. Akupunktur er svært utbredtiKina*

SELV OM: Ikke alle leger tror at akupunktur hjelper selv om det er sværtutbredtiKina*

LIKEVEL: Akupunktur er sværtutbredtiKina, menlikevel tror ikke alle leger at det hjelper*

Sykehusetble lagt ned. Alle protesterte*

SELV OM:

LIKEVEL:

Det fins mange behovihelsesektoren.Manmådessverre prioritere,

SELV OM:

LIKEVEL:

Homøopati er en godkjent behandlingsformiEngland ogFrankrike, Homøopatiblir ikke dekket her til lands,

SELV OM:

LIKEVEL:

Dag er tilhenger av akupunktur.Hanbruker også tradisjonelle metoder.

SELV OM:

LIKEVEL:


LESEFORSTÅELSE



Kate tar medsegåpenheten videre:

ÆRLIGHETENLEVER

DA SAINT THOMAS DøDE, MISTET VIEN TALENTFULL ARTIST*

SøSTEREN HåPER HANS DøD KANHJELPE ANDRE,

De oppdaget alleredeibarnehagen at brorenminhadde . Da var han to år, oggjemte seg inni gardiner

ogjakker.

Kate Tyler (35) sitterisofaen på Enebakk.

På veggenbak henne henger et stort fotografi

isvart-hvitt.Det er et nærbilde av storebroren

Thomas Hansen. For Kate en to år eldre bror. for

resten Norge noen år senere enbegavet sanger

og låtskriver under artistnavnet St. Thomas. En ar¬

tist som alltid var om angsten for å gå på scenen

og om at hanbrukte antidepressiva.

- Det overrasket oss ikke at han var så ærlig. Vi

syntesbare det bra at noen satte sitt ansikt på

det, forteller Kate, som husker hvor oftebrorenvar

utenforioppveksten.- Vi vokste opp påFuruset, der det gjaldt å

overleve,noe du ikke gjorde om du .Det gjorde jo han,også fordi hanvar så intelligent.Hanba lærerne

ommer lekser, det var tabu,

SÅ IKKE TEGNENE

Iungdonisårene fikkhan medisiner,men som voksenmåttehansøkepsykologhjelp se1v.Det gikk ikke bra,

- Han skrev soknader tit 52 psykologer,men fikkbare avslagpå avslag,

Etter hvert begynte Thomas åmedisinere segselv større doser av medisinene han fikk fra legen.

-Da det ikke holdt lenger,begynte han å kjøpe andre ting.Men vi skjønte ikke det da, det har vi

funnet ut

- Jeghusker hanvar hos oss helga før han døde.Vihadde pizza og masse smågodt, Thomas spiste nes¬

ten ikke pizza,men masse godteri. Så ville handrahjem, endahan skulle overnatte,Iettertidskjønte

jegat det var fordihan ikke hadde medsegpiller.Ogatnår mantar amfetamin, får mansukkerkick.

Det var siste gangenKate så storebrorenilive. Noen dager senere fant de ham dødhjemmehos seg

selv.Handøde aven L] blandingreseptbeiagte midler,

ÅPENHET SMITTER

Familien tokkontakt med organisasjonen PsykiskHelse ogThomas sitt plateselskap, og skapte sammen

St. Thomas Minnefond, andrebarnmedrusproblemer eller psykiske lidelser.

- Sidenhan var en åpenbokh ønsket vi å føre åpenhetenvidere. Hvis mankanreddebare én annen

person, så er det bra, sier Kate,

Selv kjenner hunogså at storebrorens åpenhet

- Etter at handøde, fikk jegmasse e-poster fra andre som slet. Jegernokblittmer åpen for å se andre.

- Hva er det viktig for deg at barna dine skal vite om onkelen sin?

- At han alltid tok de svakes parti. Thomas stilte bare for høye krav til j. Alle andre var gode nok.

Sånn erLilly også. Hun leker med alle. Jeg håper virkelig at hun fortsetter med det.

(KainUte, nr.S, 3014, s. 40- tekst: AslaugBirgitte Græsvold)

Jk

r


LESEFORSTÅELSE

SvaraItemativer:

[1] forskjeller løsninger problemer

[2] hjem hjemme hjemover

CP

pa[3] til av

åpen åpent åpne[4]

[5] hadde er var

skilte degut gikk forbi holdt sammen

[7] like fortsattsamme

ved å tara samtidigsom gjennom legen

ra tidlig tilstrekkelig iettertid

[10] egentlig selvutenom

un vanskelig riktig uheldig

for åhjelpe[12] ville hjelpe hjelpsom for

[13] har smittet forsvant var vanskelig

[14] seg selv andre ikke noen

©Når dere har rettet oppgaven, kan dere bruke den til lesetekstog lese den høyt for hverandre, Da sjekker den ene om denandre husker hvilke ord som skal settes inn.


a) Hvilket yrke hadde Thomas Hansen?

b) Hvilken sykdomledhan av?

c) Hvorfor brukte han antidepressiva?

d) Hvordan var oppvekstmiljøet på Furuset?

e) Hva skjedde da Thomasble voksen og skulle finne psykolog selv?

f) Hvagjorde familienetter at Thomas hadde gått bort?

g) Hvorfor synes Kate at datteralikner på onkelen sin?



1 A Alle ser at Petter er litt annerledes enn de andre barna,

B Alle ser at Petter . litt ut fra de andrebarna.

2 A Farmor ble ikke innlagt selv omhun følte seg veldigdårlig.

hun følte seg veldigdårlig,B Farmor ble ikke innlagt til

3 A Plun fikk ikke hjelp. Likevelklarte hun å bohjemme tilhun var nærmere 95 år.

hjelp,klarte hun åbo hjemme tilhunvar nærmere 95 år.B

4 A De måbesøke henne stadigoftere.

B De ma besøke henne oftere og

5 A Hunhar slett ikke lys11i1å studere medisin.

B Plunhar ikke lyst til å studere medisini

6 A Hvaholder dupå med for tida?

B Plva du med for tida?

7 A Det er viktig at dubegynner åbruke alle ressursene dine!

B Det er viktig at du tar alle ressursene dine!

8 A Hun vil ikke slutte å røyke selv om legen har anbefalt det.

B Legen har anbefalt .Likevelvilhun ikke gjøre det,

9 A Det hendte ofte at alle lo av lærerenvar,

B Det hendte ofte at lærerenvår ble gjort

10 A Jo oftere du går tilbehandling, jo bedre vil resultatetbli,

jo oftere dugår tilbehandling.B

11 A Legenville ikke gihambehandling for sykdommen fordihan røykte.

B Legenville ikke ham fordihan røykte.


PARSETNINGER

12 A Jeg tror ikke at homøopati virker noe særlig.

B Jeg tvilende tileffektenav homøopati.

13 A De satt og ventet på legevakten i timevis,

B De satt og ventet på legevakten i time

14 A Sykehusets ansatte reagerer på at sykehuset skal legges ned,

sykehuset reagerer på at sykehuset skal legges ned.B

15 A Er duenigmedmegi at det er feil å legge ned sykehuset?

at det er feil å legge ned sykehuset?B Er vi

16 A Først ma du spise frokost. Så må du ta medisinen din.

B Dumå ta medisinen din spist frokost.

17 A Det regnet ikke da hun gikkut. Likevel tokhunpåsegregntøy.

B Hun tok på segregntøy da hun gikkut.

18 A De grunnleggende behovene tilbarna må settes først.

.. må settes først.B Barnets

19 A Hun trener veldigmye.Det går ut over helsenhennes.

B Hun trener så ...........går ut over helsen hennes.

20 A Hvis du ikke lytter tilhva legen sier,blir duikke bedre.

B Dublir ikke bedre med lytter tilhva legen sier.



A: Fra påstand til spørsmålHer er påstandene fra leksjon 3 i tekstboka. Gjør om påstandene ti! et ja/nei-spørsmål.Se på eksemplene,

PÅSTAND SPØRSMÅL

Det er altfor lett åbli sykmeldtiNorge. Er det for lett å bli sykmeldtiNorge?

Røykere bor stille bakerst ibehandlingskøene pta

sykehusene.

A være utbrent er ikke en sykdom,

Alternativebehandlingsmåter bor finansieres av det

offentlige,

EldreomsorgeniNorgemåprivatiseres for åblibedre.

Pensjonsalderenbør heves til70 år.

B: Eksempeltekst MStart med å repetere det som sto i leksjon 2 om skriftlige oppgaver.

Les eksempelteksten.Hvordan er den bygget opp? Hvilke argumenter er tatt med? Ville dere ha valgt de samme argu-

mentene? Hvordan er innledningene til de forskjellige avsnittene? Finner dere noen nyttige ord oguttrykk som dere kan bruke selv?

Oppgave: Er det for lett å bli sykmeldt iNorge?Overskrift

Innledning:presentasjon

av tema: sykefravær og

sykmelding (definisjon-

henvisnifift tilkilder) og

tolkningavoppgavens

problemstilling:sykefra¬

været erfor høyt

Vi skiller mellomkortvarig og langvarigsykefravær. Vedkortvarigsykefravær

bruker vi vanligvis egenmelding.Hvis sykefraværet er langvarig,må mangå til

legen for å få sykmelding. Sykmeldingen gir rett til sykepenger:«Sykepenger

skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktivepersoner som er

arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade» (altinn,no). Man kan være syk¬

meldtiopptil ett år (ibid,).Det er mye snakk om sykefraværimedieneivåre

dager. Myndighetene mener at sykefraværet er for høyt. De ønsker å redusere

det. Derfor mener mange at det måbli vanskeligere åbli sykmeldt. ord

Jegtror ikke at det fins noen som ønsker å være sykmeldt eller utenfor arbeids¬

livet, Jeg stiller megogså tvilende til om det er lettere å bli sykmeldt iNorge enn

for eksempeliSverige ogiDanmark. Det er uansett en medisinsk vurdering, og

jeg tror ikke at leger er så forskjellige fra land til land.

QVergang tilhoveddel:

egenmening, begrunnelse

medhenvisningtilhva en

sykmelding er (tilforskjell

fra en egenmelding)

"7urd



1. argument:moderne

arbeidsliv er krevende

Det moderne arbeidslivet er hektisk ogutfordrende. Det stilles store krav til

effektivitet. Det kan fore til stress ogpsyko-somatiske plager. Noen jobber kangi

belastningsskader som følge av atman løfter feil, sitter feil eller spenner musk¬

lene. Plager i ryggog nakke kan gikroniske smerter. Da er det viktig a få hjelp og

behandling selv om det betyr at manmå være sykmeldt i enkortere eller lengre

periode, 71urd

2. argument:ensykmeldt

personkangjøre andre

tingpå arbeidsplassen

T noen tilfeller kan den sykmeldte kanskje gjøre noe annet enn sinvanlige jobb.

NAV skal vurdere det sammen med legen, arbeidsgiver ogden sykmeldte selv.

En snekker som ikke klarer å være snekker,kankanskje gjøre andre tingpå ar¬

beidsplassen? Jeg synes det er viktigå taibruk folks ressurser ogkompetanse. [i+ord

3. argitment/avshitning:

økonomier viktigfor de

som er sykmeldte, ordnin¬

genebor ikke endres

Slik jegopplever saken, er det ikkebare sykmeldingenman snakker omimedia.

Man snakker like mye om de økonomiske ordningene som følger med sykmel¬

dingen, Mange mener at disse ordningene er for gode. Det er jeg ikke enigi.

Dersommanblir syk, er det viktigå vite at økonomien er trygg. Hvis man ikke

har denne sikkerheten, tror jeg at mankanbli enda sykere. Etter minmening er

det er bra å ha en slik trygghet her til lands. 32 Ltrd

C: Å bearbeide et argument ttVelg et av spørsmålene dere laget i oppgave A, Finn en annen som har valgt den samme oppgaven.Diskuter hvilke argumenter som kan være aktuelle for den problemstillingen dere har valgt.Så organiserer dere rekkefølgen på argumentene,

Velg to argumenter hver og skriv utfyllende om disse argumentene. Les tekstene høyt forhverandre. Hver tekst skal være på 50-75 ord. Har dere fått fram det dere snakket om? Gi hverandre

tilbakemelding på innholdet og formuleringene!Arbeid individuelt: Flett sammen argumentene til en tekst. Skriv innledning og avslutning til

teksten. Lever teksten til læreren.


LYTTEØVINGER

LI Korte samtaler og meldingerOppgave Å

Riktig forklaring

Lytt tiJ samtalene og meldingene én gangr og sett inn rett nummer ved ordforklaringene. Les forkla¬

ringene før du lytter til meldingene.

NUMMER FORKLARING

Mankommer ikkepå det akkurat nåf menmanvet det egentlig.

Manblir veldigoverrasket.

Manmå høre etter.

Man er veldig, veldigsnill ogvil det beste for andre.

Det gikk veldigdårlig.

1 Manhar mye man vil si.

Man er ikke så flink tilpraktisk arbeid.

Man er veldigærlig og direkte,

Manliker noen,

Noenhar gjort noe som gjor at andre ikke liker dem.

Noenklarte å tenke logisk ogklart til tross for en vanskelig situasjon.

Noen er ganske uinielligente.

Maner veldig tynn,

Manklarer segalltid,

Noen er vanskelige å forhandle med, for de holder på sitt oggir ikke etter.

Oppgave B

Og uttrykket er ...? f*Lytt tii samtalene og meldingene én gang til. Skriv ned hva uttrykket er.

Etterpå sammenlikner dere og prøver å lage nye setninger med uttrykkene.

2

3

4


LYTTEØVINGER

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

L2 Vær så godr neste!

Oppgave A

Hvem sier hva?

Lytt én gang og fyJJ ut rett person ved utsagnene: pasient, lege, forsker eller politiker.

Pasienter klager ofte over at legene ikke lytter til det de sier,

Helsesystemet skal ivareta pasientenesbehov.

Det fins kurs for leger som ønsker åbli flinkere til åkommunisere medpasientene sine.

Konsultasjonen tar ofte ikke mer enn timinutter.

Viønsker et effektivt helsevesen.

Det er ikke selvsagt at alle leger er flinke til å kommunisere.

A bytte lege er enmulighet.

Kunnskap om relasjonenmellom lege ogpasient er en del av legeutdannelsen.

Pasienter bør lage en liste over hvilke plager de ønsker a snakke med legen om.

Når man er lege,har man travle dager.

Legene måtilpasse seg nye konkurransevilkår.

Fastlegeordningenkan sla uheldigut, for eksempelhvis noenpasienter krevermye oppmerksomhet.

Legens autoritet er sannsynligvis svakere nå enn før i tida.


LYTTEØVINGER

Oppgave B

Sammendrag (HlArbeid sammen to og to. Lytt én gang til, og gjenforteil for hverandre det de uflke personene sier.

Her er noen stikkord:

pasientens frustrasjoner

* legekonsultasjonen

* fastlegeordningen

* endrlnger i legeyrket

* relasjonen mellom lege og pasient

• virkemidler for å oppnå et effektivt heisesystem

Til slutt kan dere lytte én gang til for a oppsummere om dere hadde fått med dere alt,

Eventuelt kan dere levere et kort sammendrag til læreren ut fra punktene over.

L3 Hvem, hvar hvor?

Samtale ASett kryss ved de påstandene som er riktige ut fra det vi horer i samtalen.

Mannenringer til legekontoret.

Hanmå gjøreompåbestillingen fordi han skalreisebort.

C Han far en time etter lunsj.

Mannenharikke vært der på 15 år.

Sekretærentar imot enbesti11ingpå tannbleking.

_ Det passerbest på torsdager.

Han er født i1976.

Mannengår til enkvinnelig tannlege.

Samtaie B

1) Spørsmål

a) Hvor er de?

b) Hva er forholdet mellompersonene?

e) Hvorfor er de der?

d) Hvakommer ut av samtalen?


LYTTEØVINGER

2) Hvorfor? fifcArbeid sammen to og to, og diskuter svarene i oppgave 1.

Hvordan kom dere fram til svarene? Hvilke «signaler» i teksten brukte dere?

L4 Alternativ behandlingOppgave A

Sammendrag

Du får høre uttalelser om alternativ behandling fra fire personer. Under finner du korte sammendragav det to av personene sier

Lag selv liknende sammendrag av det de to andre personene sier og mener.

Dag Konglerud, fysioterapeut:Konglerud er fysioterapeut,menhan er også opptatt av akupunktur.Ifølge Konglerud er det vanligåskillemellom to typer akupunkturheriNorge,nemligklassisk akupunktur ogmedisinsk akupunktur.INorge reg¬nes klassisk akupunktur som alternativbehandling.Konglerudbruker medisinsk akupunktur, det vil siitilleggtilvanligmedisinsk behandling.Det er vanliginorsk helsevesen. Detkanvirke smertelindrende.Konglerudhar stor tro på den typenakupunktur somhanbruker.Han forteller også at denne typen akupunktur brukes påmange fødeavdelinger.

Mari Tollestad, fotsoneterapeut:

Peter Smith, kreftforsker:Smith er lege og forsker på kreft.Hanhar undersøkt pasienter fra fem forskjellige landfor å se om akupunkturkanvære nyttig.Undersøkelsen hans viser at akupunktur er litt nyttig, særlig for enkelte pasienter. Samlet sett

har likevel ikke akupunktur særligstoivirkning,bare litte med enn en placebo-effekt, sier Smith. Derfor er han

ganske negativ til akupunktur ogsier at det bare er litt bedre enndet hankaller «bløffmetoder».

Leif Olsen, professor i antropologi:


LYTTEØVINGER

Oppgave B

Hva mener dere?


a) GjenforteJI for hverandre hva de fire personene mener om alternativ behandling.Hvem er mest positiv? Hvem er mest negativ?

b) Hvem er dere enige med, og hvorfor?

L5 Tante Agates grønne kommode (1)

Oppgave A

Spørsmål

a) Hvilken årstid er det?

b) Hvorfor er det roligere der omvinteren?

e) Hva mener Tennesen med at Revik er tjukk ipenger?

d) Hvahar Signe arvet?

e) Hvorfor har ikke Signe lyst til å selge stedet?

f) Hvordan reagerer Tennesen på Signes (foreløpige) avgjørelse om salg?

Oppgave B

Sammendrag

Skriv et sammendrag av hørespillets første avsnitt. Du kan bruke spørsmålene i A-oppgaven som hjelp.


LEKSJON 4

SKOLE OG UTDANNING

Skolepolitiske spørsmål1Spørsmål til teksten

a) Hvordan finansieres norske privatskoler som er offentliggodkjent?

b) Hvilke typer privatskoler er tillatt?

e) Hvilke konsekvenser har det at man ikke har lov til ånivadele elever?

d) Hvor stor modningsforskjell kan det værepå elever i enklasse?

e) Hva star forkortelsen PPT for?

f) Hvem avgjør om et barnkan få utsatt skolestart?

g) Hvor mange ganger kan en elev repetere et skoleårigrunnskolen?

h) Hvorfor foreslo høyresiden ved valgeti2013 å innføre karakterer fra 5,klasse av?

i) Hva mener venstresiden om karaktereribarneskolen?

j) Hvorfor er Høyre skeptisk tildeler av Arbeiderpartiets prosjekt om et utdanningssystem for alle?

LEKSJON 4: Skole og utdanning 67

2 Antonymer

Skriv inn ord eller uttrykk fra teksten («Skolepolitiske spørsmål») som betyr det motsatte elleromtrent det motsatte.


a) et regnskap ><

b) offentlig ><

c) spesiell ><

d) forbudt ><

e) nasjonal ><

f) dabber av ><

g) tidlig ><

h) å senke ><

3 Synonymer

Skriv inn ord eller uttrykk fra teksten («Skolepolitiske spørsmål») som betyr det samme elleromtrent det samme.


a) passe på

b) starte

c) forskjellige

d) spesielt

e) blitilsammen

f) føre til

g) å repetere

h) regelmessige

i) ha rom for

j) ikke viktig

68 LEKSJON A: Skole og utdanning

4 Rett uttrykk

Finn disse uttrykkene i teksten («Skolepolitiske spørsmål»}. Hvordan vil du oversette dem til

morsmålet ditt?Sett uttrykkene inn i riktige setninger. Husk å bøye verbet i uttrykket.

åbidra til =

å gå påbekostning av

a peke på «=

å blusse opp =

å gå om igjen =

å vise til =

å gå utover (noen/noe)

a) Imitthjemlandmåbarna et år påskolenhvis de gjør det dårlig,

b) Jegsynes det er flott at utdanningssystemet skal alle, uansett forutsetninger.

c) Oscar det sosiale miljøetiklassen,mye

at ulikt modningsnivåienklassed) Lærerne ofte

kanvære problematisk.

e) Rektor ønsket å setteigangtiltak.Han de dårlige resultatene på forrige

kartieggiiigsprøve.

f) Mange mener at alle prøveneiskolen vanligundervisning,

g) Nå har debatten omuniformer iskolen igjen,

h) Ifølge lærernes fagforeninger det høye antallet elever i klassene........undervisningen.

5 Informasjonstekst om norsk skole

I løpet av norskkursene har dere arbeidet med forskjellige sider av det norske utdanningssystemet.Arbeid individuelt eller i par og skriv en informasjonstekst om skolen i Norge (grunnskole og videre¬gående skole). Teksten skal være på omtrent 100 ord. Hvis du bruker informasjon fra Internett eller

andre relevante ktlder, må du huske å oppgi kilder.

©Husk at informasjonsteksten skal være saklig og nøytral,Den skal Ikke inneholde noen personlige vurderinger avhva som eventuelt fungerer godt eller dårlig.


Skal jeg snakke norsk eller ...?


a) Hvilket yrke har kronikkforfatteren?

b) Hva mener forfatterenmed at eninnvandrer sjelden snakker godt noknorsk til a fylle foreldrerollenpånorsk?

c) Hvorfor er det ikke sannsynlig atbarna vil lære å snakke feithvis foreldrene snakker dårlignorsk?

d) Hvorfor tror kronikkforfatteren at innvandrerforeldre tenker på å snakke norsk medbarna sineistedet

for morsmålet?

e) Hvem sitt ansvar er det, ifølge kronikkforfatteren,at innvandrerbarn lærer å snakke norsk?

f) Hva mener kronikkforfatterenat innvandrerforeldre kan gjøre for åhjelpebarnatil ablibedreinorsk?

7 Ord oguttrykk


Forklar ordene eller uttrykkene som er understreket: Gjør rede for betydning, ordklasse og bøying(BOB). Bruk deretter ordene eller uttrykkene i nye setninger.

a) Jegpleier å grunngi det med to ting.

b) Verre er det imidlertidnår norske politikere i fullt alvor hevder det samme, ...

c) Et viktigtrekk vednorsk skole er at opplæringen skai være individuelt tilpasset.

d) Hvisbarna ikke kanpluss ogminus,eller den lille gangetabellen,...e) velter man ikke dermed ansvaret for det over på foreldrene.

f) Foreldre kan gjerne tilrettelegge for at barna kommerikontakt med...

8 Substantiv og adjektiv


Hvilke adjektiv kan vi lage av disse substantivene? Noen ganger kan det være flere alternativer

Dere finner en del av ordene i teksten. Når dere er ferdige, kan dere høre hverandre. Hvor mangeord husker dere?

SUBSTANTIV ADJEKTIV

en deltaker

et språk

envanskelighet

(en) matematikk


enmening

enpolitiker

et alvor

en lov

et fag

en grammatikk

et individ

et ansvar

en respekt

9 Ikommentarfeltet

På Internett er det vanlig a skrive kommentarer tif andres innlegg eller blogger. I en kommentar

trenger du ikke a gjennomgå alt som står i det innlegget som du vil kommentere. Du kan ta for degbare noen punkter som støtter eller ikke støtter. Her er et eksempel på en kommentar tit FredrikkeStanges tekst:

Krimskrams mener:

Ifølge Fredrikke Stangebør ikke politikerne gi innvandrerføreldre for stort

ansvar for atbarna skallære norsk. Hørt slikt] Hvem skal ellershaansvar for

barnas norskferdigheter?Jeger såutroliglei av at skolen alltidskal ta ansvar før

alt.Det er liksomingengrenser lenger.Det virker somom skolen -oglærerne -

skal ta ansvar forbarneoppdragelse,språkopplæring,kostholdogernæring, forånevne noe. Skal skolen liksompasse på at barnaikkeblir for dumme, for tjukkeeller for late? Hva skal foreldrene gjøre da? Nei,dette er helt feil,spør du meg.Jeg synes absolutt at foreldrenemå ta mer ansvar,både for språkopplæringogfor andre ting,

Alternativ I: Arbeid individuelt eller i par. Les Fredrikkes tekst en gang til. Finn ett eller flerepunkter som du/dere vil kommentere. Skriv kommentarene* Kanskje dere kan kopiere opp alle

kommentarene og dele dem med hverandre?Alternativ 2: Arbeid individuelt. Les Fredrikkes tekst en gang til. Så skriver du et svar fra

Fredrikke på kommentaren fra Krimskrams.


Høyere utdanning10 Spørsmål til teksten

a) Hva skiller et universitet fra en høyskole?

b) Hva står forkortelsenNOKUT for?

e) Hvahar N0KUT ansvar for?

d) Hvakalles deulaveste gradenihøyere utdanning?

e) Hvor lang tid tar det å ta en mastergrad?

f) Hvor mange studiepoengtar en fulltidsstudent på et semester?

g) Hvordan er støtten fra Lå11ekassen organisert?

h) Hva er et læringsmål?

i) Hvaskiller kjernepensum og støttelitteratur?

j) Hvilke arbeidsformer er vanlige ihøyere utdanning?

k) Hvordankan eksamen være organisert?

1) Hvaer et arbeidskrav?


11Finn et ord

Fyll ut setningene med et uttrykk fra teksten («Høyere utdanning») som betyr omtrent det samme

som uttrykket til venstre.

innvandrere ønsker å studerepåuniversitetet.a) ganske mange

b) å være ansvarlig for Studentene . selv

at arbeidskravetblir levertitide.

c) a bestemme Instituttiederenmå denne saken.

d) å greie åbli ferdigmedHanvet ikke om han

eksameni tide.

e) å endre, å forandre på til lån fordihan ikkeStipendet hansble

klarte å følge studieprogresjonen.

Dumåskrive oppgavenf) isamsvar med pensum,

g) pliktig,må gjøres På dette studiet er det fire arbeidskrav.

abruke ordbok på eksamen.h) lovlig,mulig, ikke forbudt Det er

i) stor,krevende, innholdsrik Dette er den mest eksamenen jeghar hatt.

j) å klare, å ikke stryke eksamenpå fredag?Har duhørt at Eva

12 Studiets vanskeligste eksamen wSWFyll ut tabellen slik at setningene betyr det samme. Se på eksemplet.

Etterpå kan dere høre hverandre to og to (den ene leser A-setningene og kontrollerer at denandre sier B-setningene korrekt). Dere kan også bruke lydboka.

Eksempeh

Dette er denvanskeligste eksamenenpå studiet Dette er studiets vanskeligste eksamen,

B

a) Han er den flinkeste studentenigruppa.

b) Eva er den beste lærerenpå faget.

c) Bachelor er denlaveste gradeni systemet.

d) Dette er det viktigste læringsmålet på studiet

e) Denneboka er denmest sentralepåpensum.

f) Gruppearbeid er denbeste arbeidsformenpå studiet.

g) Denne oppgaven er denmest omfattendeiløpetav studiet.

h) B er den beste karakterenPedro har fått.


13 Ordstilling

Skriv setningene med ordene i rett rekkefølge. Start med de markerte ordene,

a)INorge - det - åtte - er - universiteter -idag - .

b) er -private -Ingen-universitetene - av - ,

c) er -Hvor - vitenskapelige - det -høyskoler - Norge - mange -i- ?

d) har -Hva - tenkt - du- studere - å - ?

e) Man- studiepøeng-hvert - ta - semester - for - SO - full -må- studieprogresjon- åha - .

f) blir - vanligere - hjemmeeksamen- stadig -med-Det -,

g) fra -Støtten- tildeles -Lånekassen- ti -bare - året -i-måneder - .

h) innom- er - Kollokvier - kan - arbeidsform- studentdrevet - en- men - stikke - læreren -. -,- av og til

Er det mulig å starte setningene med et annet

ord eller ledd enn det som er markert? Hva skjermed ordstillingen?

14 En god lærer og en enda bedre student

Arbeid sammen i par eller i grupper på tre, Diskuter hva en god lærer err og hva en god student er

Under hjelpespørsmålene finner dere noen adjektiv som kanskje kan være til hjelp:

* Hva er en god lærer? Hvilke egenskaper bør en god lærer ha? Har du hatt en eller flere lærere

som du har likt spesielt godt? Hvorfor?

* Hva må til for å være en god student? Er det bare opp til studenten selv, eller kommer detogså an på andre ting, som for eksempel økonomiske rammer, lærere/forelesere eller arbeids¬former?

entusiastisk smart engasjerthyggeligtydelig

forberedtryddig samvittighetsfull

arbeidsommorsom

målrettetomsorgsfull engasjerendekonkret

74 LEKSJON 4: Skole og utdanning

GRAMMATIKK

Gl Vérbsystemene

Fyll ut teksten med riktig tid av verbene under svarlinjene.

ferdigmedgrunnskolenifjor, ognå han på videregåendePetteroM aga

snart ferdigmed førsteklasse på stndieforberedende program, Petterskole.Hand være

segveldiggodt på skolen.Han ikke med så mange tingpåå klare d drive

fritida,menhan sammen medå like å lese

på med dataspill.

a være

kameratene sine oga holde

Nå han seg til sommerferien.Han ingen storeplaner foråglede

ferien,menhan

aha

at han besteforeldreneinoenuker,å besøkeafortelle

Han dem noenuker liver sommer.Hanapleie åbesøke dgjøre

det sidenlian liten.å være

påbesøk hos demiflor,Dahan bestefarenned fraen stigeogå væi-e åfalle

.bestefarenmensbestemora ...hodet.Pettern 3 oasia åhjelpe å ringe

etter ambulanse. Heldigvis detbra,menhvis ikke Petter der,aga å være

såkunne detha gått riktiggalt!

G2 Korte dialoger

Sett inn verbene i rett tid i dialogene.

å levere

oppgavenpå mandag?du

Neijeg allerede den.

Sier dudet? Når da?

den på torsdag.Jeg

å gjøre

du lekseridag?

- Neijeg alle leksene.

Så flott!Når du dem, da?

dem påmandag.- Jeg

LEKSJON 4: Skote og utdanning 75

GRAMMATIKK

årette

du oppgaver i ettermiddag?

noenigan men jegble ikke ferdig,Ja, det skal jeg. Jeg

å foreslå

noen endringer påmøtetimorgen,Jegkommer til

Hva da?

at allemålese mailer hver morgen.Blant annet retningslinjer for mail. Jeg

akkurat det samme for tre måneder siden.- Lykke til! Jeg

å diskutere

du denne saken medprofessorenimorgen?

detigår.Nei,vi

Hva sahan?

sakenmedEva allerede. Jegmatte snakke medhenne, sa han.Han sa at han

G3 Det skulle jeggjerne ha gjort,men

Bruk utsagn fra den høyre boksen til å si hva du gjerne skulle ha gjortr og bruk utsagn fra denvenstre boksen ti1 a forklare hvorfor det ikke kommer til å skje. Se på eksemplene.

4 •*

Eksempler:

Jeg skulle gjerne ha reistbort ei ukes tid* men jeghar ikke ferie tilgode.

Jeg skulle gjerne ha tatthusetiettermiddag* men jeger helt utslitt etter treningenigår.

å hjelpe naboen Været er så nydelig,

å ta huset Det lyner og tordner.

å gapå tur

å slåav enprat

å stikke innom

Viskal reise utenlands,

Jeg ma arbeide mednorskleksene.

Jegskal ta eksamenneste uke.

å kjøpe mat

å fyllebensin

å svare påmail

å reisebort

Jeghar ikke ferie til gode.

Jeger blakk,

Jeger helt utslitt etter treningenigår.

Jeg får ikke lønn før neste uke,

Bilen er påverksted.a arbeide overtid


GRAMMATIKK

G4 Imperativ

Arbeid sammen to og to. Hvordan kan dere uttrykke disse utsagnene på en mer høflig måte?Se på eksemplene.

- Les mailen din!

- Skriv søknaden!

- Gjør leksene!

- Svar på oppgaven!

- Delta på kollokviene!

- Ta eksamen!

- Lån bøkene på biblioteket!

- Rett oppgaven min!

- Les pensum!

- Lever arbeidskravet innen mandag!

Eksempler:

Jegtror ikke at duhar lest mailendinidet siste* Jeg synes dubør gjøre det*

Tror du at du får tid til å skrive søknadeniløpet av de nærmeste dagene?


GRAMMATIKK

G5 Partisipper

Fyll ut tabellen.

INFINITIV PRESENS PARTISIPP PERFEKTUM PARTISIPP

o _ 0

aga

å forbause

å sitte

a være

åbo

åbite

å skuffe

G6 Presens partisipp

Fyll ut presens partisipp av verbene til venstre i setningene. Hva betyr setningene?

\ o _&

a) aga

b) å sykle

De kom nedover gata.

Hankommer alltid til skolen.

c) å rase Hanhar lærtnorskien fart!

d) å løpe Barna kompå bånd.

e) å sitte Deble ogsnakke hele natta.

f) å stå

g) åbo

h) å hoppe

Hanblir alltid lenge etter at timen er slutt.

Deblir nok heren stund,

Jeghar aldri sett henne så glad.

i) å slå ned Uff,dette var nyheter!

j) å løfte opp

k) å hjelpe

Resultatene etter testener svært

hånd, er du grei?

dårlig, synes jeg.

Kan du gi megen

1) å forbause Besvarelsen hennes er

G7 Perfektum partisipp

Fyll ut rett form av perfektum partisipp i setningene.

å ansette

påuniversitetetimange år nå.Hanhar vært

klagdepå sjefen.Konfliktenstartet fordi tre

Mange av de har høyere utdanning.

78 LEKSJON 4; Skole og utdanning

GRAMMATIKK

åbruke

klærne låi enhaug på gulvet.De

langtidpådenne oppgaven?Har du

a overdrive

Det er ingen somtror på de fortellingene hans.

Ingen tvilora at den siste værmeldingenvar sterkt

Mange mener at miljøkrisa er

å tilrettelegge

Alle barnhar rett til undervisning,

Den undervisningenkrever mye forberedelse.

Han lager alltid fine opplegg som passer for alle.

å forberede

Hunmøter alltidgodt til timene.

Den presentasjonenvar svært interessant.

Har du degtileksamen?

å tillate ......å parkere her, dessverre.Det er ikke

Disse parkeringsplassene er for alle.

deg åparkere her?Hvemhar

åbestå

Nåhar jeg fire ........eksamener.

på eksamen?Fikk du

Hanhar aldri en eksamenisitt liv.

å skille

Hun er gift,menbrorenhar nettoppblitt

Eva vil ikke gå ut med menn.


LESEFORSTÅELSE



HVA ER GALTINORSK SKOLE?

Kronikk

Ingenting. Absolutt ingentinger galt inorsk skole. Ja, Jegsier det engang til: Absolutt ingentinger galt i

norsk skole. Og jeger ganske lei av at man alltid stiller dette spørsmålet - hva er galt medskolen? For det

er egentlig ikke noe galt med dennorske skolen.

Ikke alle lærerpå den måten.Noen,ogdet er kanskje særlig jenter, synes at det er helt topp å lese, skrive

fortellinger eller sitte rolig og tegne. Andre har «lopperiblodet», De synes det er å forståhva som er

vitsenmedå sitte rolig, de synes ikke at alt de horer ompå skolen, er spennende eller interessant ogde

blir frustrert hvis det de lærer, ikke har noe å gjøre med livet utenfor klasserommet

Skolener det den alltidhar vært,nemliget sted derbarnaer sammen interesser,modning, alder eller

kjønn. Den er et arbeidsfellesskap oget sted for å utvikle seg.Vigår pa skolenien alder der vi er åpne,

nysgjerrige og lette åpåvirke.Og det er velhele poenget. Nettopp fordibarn er barn,passer det at de går

på skolen,

A være lærer har alltidvært en stor , og det er gjerne slik at noen lærere lykkes bedre enn andre. De

som klarer å lære elevene noe ogengasjere dem,kaller vi degodelærerne. Men det fins selvfølgelig også

noen somikke lykkes fullt så godt, Slik er detbare, Det [ alle yrker,Det tins sriekkere sombare vet hvordan

noe må settes sammen, og det fins snekkere som duikke [ å bruke til åbygge huset ditt.Heldigvis deltar

lærereistadig større gradiet arbeidsfellesskapiskolen. Dermed kan de hjelpe og hverandre i de

daglige utfordringene. Dette kommer heit klart elevene til gode.

Innholdet i skolen er en annen sak. Det har endret segganske myeilopet av de siste 100 årene. Nye fag

harkommet til,ogandre fag har falt fra, Samfiinnets har påvirket det som er viktig å 1ære på skolen,

Så det somminmor strevde med å pugge dahun gikk på skolen, har ikke mine barnhørt om en gang,

at skolens oppgave ikke bare kanknyttes til innhold,menlike mye tilhva som er det helhetlige målet,

Samfunnet trenger alle som kommer ut fra skolen, 1] de har hatt enpositiv eller en ikke fullt såpositiv

opplevelse av mestring av innhold.Det som er viktig, er at kommer ut av skolenmedbrukket rygg,

Og det er det vi er flinke tiliNorge. Faktisk! Stadig færre kommer ut av skolenmedlav selvfølelse.

Det betyr at de senereilivet kanbli samfunnet. Alle kan ikkeblihøyesterettsadvokater, spesialister

iåbygge oljeplattformer eller diktere.Noen, [D ganske mange,ma ogsåblikelnere,snekkere, rørleggere,

hjelpepleiere eller bussjåfører. Og det viktigste er at snekkeren ikke har lav tro på segselv, og at han eller

hunfår et godt liv. Det vil si godnok lønn, fint nok hus, mangenok barn (omhaneller hunønsker det) -

og at vedkommende har det bramed seg selv,

Tutta Olsen

fornøydmor


LESEFORSTÅELSE

SvaraItemativer:

[1] gode like samme

[2] tilfeldig vanskelig lett

[3] like stadigsamme

på tvers av[4] samtidigsom ut fra

ra utfordring forandring lettelse

forstår[6] fins gjelder

[7] har lyst til vilhatrenger

rø forsørge forklarestøtte

[9] utvikling utviklingen utviklinger

[10] Det gjør Det gjelder Det gjores

bade[H] verken enten

[12] alle ingen noen

[13] glede seg til forskjell fra tilnytte for

[14] faktisk samtidig likevel.

ONår dere har rettet oppgaven, kan dere bruke den tit iesetekstog lese den høyt for hverandre. Da sjekker den ene om denandre husker hvilke ord som skal settes inn.


a) Hva menes meduttrykket «åha lopperiblodet»?

b) Hva mener Tutta om læreryrket?

c) Hvorfor mener Tutta at det er fint at lærerne på en skole har et godt arbeidsfellesskap?

d) Hvorfor har skolen forandret seg, ifolge Tutta?

e) Hva mener Tuttaer skolens viktigste oppgave?

f) Hvorfor har Tutta skrevet denne kronikken?



1 A Hun tror ikke hun stryker på denne eksamenen.

B Hun tror athunkommer denne eksamenen.

2 A Han stikker innom fra tid til annen.

B Han stikkeriimommedjevne

3 A Dendårlige økonomien går utover studentene,

B Den dårlige økonomien gar ... av studentene.

4 A Det var mange søkere til jobben sominstituttieder.

B Det var en søkere til jobben som instituttieder.

5 A Etter at vihar tatt skriftlig eksamen, skal vihamuntlig.

vi taskriftlig eksamen, og etterpå skalviha muntlig.B

6 A Han studerer medisin1tillegg til antropologi.

B Plan studerer medisin samtidig tar antropologi.

7 A Lærerne skal lære hvordan de kankartlegge elever.

B Lærerne skal på kurs av elever,

8 A Instituttiederen er ansvarlig for denne saken.

B Instituttiederenhar for denne saken,

9 A Kan dukomme påkollokvieneimorgen?

å komme pakollokvieneimorgen?B Har du

10 A De satt ogleste hele natta.

B Deble hele natta.

11 A Det er ikke flere epler igjen.

B Vihar spist opp


12 A Skal du ta eksamen til sommeren?

B Skaldu tileksamen til sommeren?

13 A Det er litevikan gjøre med denne saken, dessverre.

B Vikan ikke gjøre så med denne saken, dessverre,

14 A Jeghadde tenkt å lese i dag, menså gikkjegen tur istedet.

idag,men så gikk jegen turistedetB Jeg skulle egentlig

15 A Jeg synes at Norheim er skolens flinkeste lærer.

B Jeg synes at Norheim er den skolen,

16 A Hva synes du om dette spørsmålet?

om dette spørsmålet?B Hva er

17 A Alle må levere arbeidskravet innenmandag,

B Det er arbeidskravet innenmandag,

18 A Jeg skulle gjerne hahjulpet deg med oppgaven din, men jeg måkonsentrere meg om mine egne studier.

B Jegmåkonsentrere megommine egne studier.Derfor kan

medoppgaven din, dessverre.

19 A «Bare skriv én av oppgavene!» sier læreren.

én av oppgavene.B Læreren sier at vi

20 A Det som er spesielt med denne arbeidsformen, er at studentene har mye ansvar for sin egen læring,

B Denne arbeidsformen av at studentene har mye ansvar for sin egen læring,




PÅSTAND SPØRSMÅL

Karakterene bør avskaffes heltiskolen. Bør karakterene avskaffes helt i skolen?

Detbør innføres skoleuniformeriNorge.

Alle minoritetsspråkligebarnbør få

morsmalsundervisning.

Skoleflinke barnbor gåiegne grupper,

Det er ikke nødvendig med lekser. Er det nødvendigmed lekser?

Det er viktigå deltaikollokviegrupper.

Det harblitt for lett å få høyere utdanning,

StudiefinansieringeniNorge er for god.

B: Eksempeltekst fl|Les eksempelteksten.

Hvordan er den bygget opp? Hvilke argumenter er tatt med? Ville dere ha valgt de samme argu¬mentene? Hvordan er innledningene til de forskjellige avsnittene? Finner dere noen nyttige ord oguttrykk som dere kan bruke selv?

Oppgave: Er det nødvendig med lekser?Overskrift

Innledning:Hva er lekser,

hva er hensikten, presen¬

tasjon avproblemstilling

Lekser er hjemmearbeid someleven skal gjøre etter skolen.Leksene skal ikke

inneholde noe nytt,men det skalvære en repetisjon av noe klassen har arbeidet

medpå skolen. På denmåtenkan eleven få tid til å tenke over det somklassen

har arbeidet med, og han eller hunkan repetere det i sitt eget tempo. Dermed

blir læringen envekslingmellom det som skjer på skolen, og det eleven gjør

hjemme.Dennevekslingenkan være positiv eller negativIdet følgende vil jeg

trekke fram et par punkter søm våser begge sider av saken.

84 LEKSJON 4: Skole og utdanning


T fag der ferdigheter måautomatiseres,mener jegat lekser kanvære en god ting,

Matematikk er et slikt fag. Dakan elevene sitte hjemme oggjøre mattestykker

etter den metoden som har vært gjennomgått på skolen.For åbli fhnkimatte er

det viktigmedmange repetisjoner.Iandre fag, slik som samfunnsfagognaturfag,

er leksene ofte leselekser ibøkene som elevenebruker på skolen. Det er ikke så

spennende, og mange synes helt sikkert at det er kjedelig. Etter minmeninger

slike lekser egentliglitt bortkastet. Jegtror at det er bedre hvis læreren

forteller og forklarer slik at elevene forstår.

Egen meningpresenteres,

ogknyttes til1. argument:

lekserkan være nyttigi

noenfagogforklaringpå

hvoifor

Itift nrJ

Noen foreldre er flinke til a hjelpe barna sine med leksene, og de liker det fordi

de selv var flinkepåskoleneller kanmye om det sombarnalærer. Andre foreldre

er ikke så flinke.Dette gjør at det kan bli stor forskjellpå denhjelpenbarna

får hjemme. Det er litt urettferdig.For noen år siden vedtok myndighetene

at skoleelever kan få 1,5 klokketimer leksehjelpiuken (etter skoletid) hvis

foreldrene ønsker det Det er engod ordning,men dessverre gjelder den bare01ord

2. argument:Foreldre

harforskjelligbakgntnn.

Derforer leksehjelpbra,

menfinskunforl.-4.

klasse

opp til ogmed4, klasse,

Vi måheller ikke glemme at barn trenger å hvile hodet sitt og få lov til åvære

barn. Det er viktigå være ute ogleke og være sammenmedvenner eller drive

med fritidsaktiviteter. Dette er en del avbarndommen, ogdet er viktig at barn

får utvikle ulike sider av seg selv. Det kan de ikke hvis de måbruke all fritida si

på å gjøre lekser. Selv om lekser kanværenyttigienkelte fag,mener jegat lærerne

må passe påslik at det ikkeblir for mye.

Argument:Barn trenger

å hvile segifritida, drive

medaktiviteter osv.

Leksermå ikke overdrives:

Konklusjon = 3. Argument03 ord

C: Nå er det din tur! fl|Velg et av spørsmålene dere laget i oppgave A, Finn en annen som har valgt den samme oppgaven.Diskuter hvilke argumenter som kan være aktuelle for den problemstillingen dere har valgt. Hjelphverandre med å finne gode argumenter, og skriv oppgaven Individuelt.


LYTTEØVINGER

LI Korte samtaler og meldingerLytt tii samtalene og meldingene, og sett kryss ved rett alternativ. Du far høre samtalene ogmeldingene én gang.

Samtale1De to kvinnene

Samtale 7Desnakker omFettets

utdanning

økonomi

er studenter

arbeiderpåenhøyskole

arbeider!barneskolen _ familie

Samtale 2Kvinnen

har god oversikt over studietilbudet

u er usikker påhvilke valgmuligheter hunhar

skal velge det samme som mannen

Samtale SWvafår vi vite av samtalen?

Kvinnenmener at de nasjonale prøvene er

resultatløse.

Mannenhar ikke hørt orade nasjonale prøvene.

Z Mange har diskutert karakterer 1 det siste,


Z Kvinnen tror at Erikkunne halært det samme

iNorge somiEngland.

Z De er enige omat det er engodidéåstudere t utlandet.

Z Erik har ikke kommet innpånoe studiumiNorge.

Samtale 3Studentene demonstrererjurdi

studenter har problemer med å finne en passendebolig

studiestøtten ikke har økt

de er frustrerte over Norsk studentorganisasjon

Samtale 4Jenny

holder på medmastergrad

jobber og studerer samtidig

synes at studielånet er for lite

Samtale 10De tokvinnene

diskuterer utsatt skolestart

diskuterer for tidligskolestart

Z lurer på hvem som vurderer nar mankanbegynne

på skolen


Z De er enige om at lærerne iden offentlige skolen

gjør en dårligjobb.

Z De mener at lærerne får for mye å gjøre på grunnavprøvene,

De synes atkartleggingsprøver er viktige%

Samtale 5Pedro

trives ikkeiTrondheim

har lyst til å oppleve nye steder

er nødt til å reise tilen annenby for å studere

Samtale 12Hvamener kvinnene om barneoppdragelse?

Det er skolens oppgave å oppdrabarna,

Z Foreldrene har skylda for barnas manglende

oppdragelse.

Z Foreldrene har selv dårlig oppdragelse,

Samtale 6Hvafar vi viteinyhetsmeldingen?

Det utdannes stadig færre lærere.

Lærerne tjener for lite.

Li Høye inntakskrav fører til ennedgangiantall

lærerstudenter.


LYTTEØVINGER

Samtale 13Åslia skole skal leggesnedfordi

detharblittbygget en ny skole pa Vikanes

det er for la elever ved skolen

foreldrene protesterer for mye

Samtale 15Hvafår vi vite avsamtalen?

Universitetet kan gidataopplæringti1kvinnen,

Kvinnenblir anmodet om åkomme tilbake når hun

kanlitt mer om data.

Z Mannen er læreridata.

Samtale 14Hvafår viviteimeldingen?

Det er god.e erfaringer med skolepenger iFinland.

Q Norsk studentorganisasjonrøsker ikke å innføre

skolepenger.

Regjeringens forslagblir godt mottatt av Norsk

studentorganisasjon.

L2 Hvem, hva, hvor?

Samtale A

1) Sett kryss


Den unge mannen er ferdigmedbachelorgraden sin.

Begge menneneer interessertifotball.

Dette universitetet har studieavtaler med flere universiteter iutlandet

Den unge mannenhar ikke noeåhente fagligpa a studere iutlandet.

L Lånekassendekkerstudieavgiften ved alleuniversiteteneiEngland.

Studierådgiverenhar dessverre ikke noe skriftlig informasjon om studietilbudet iEngland.

Studenten og studierådgiverenblir enige om å ga videre med søknaden.

Studierådgiveren anbefaler studenten å dra tilLiverpool for å se fotball, ikke studere.

2) Hvorfor? fifeSnakk sammen to og to: Forklar for hverandre hvorfor noen av påstandene \ oppgave1er fetl,

og hva som eventuelt må endres for at påstanden skal bli riktig.


LYTTEØVINGER

Samtale B

1) Sett kryss


Rune er nettopp ferdigmedvideregående skole.

Runes far synes russetida er altfor utagerende,

Thomas festet mest av alle,

Runes far mener eksamenbor flyttes til før 17, mai.

Faren er skuffet over Runes eksamensresultater,

Rune er svært fornøydmed eksamen.

Rune har ikke fått eksamensresultatene.

Runevil flytte eksamen til før 17. mai,

2) Hvorfor? CKSnakk sammen to og to: Forklar for hverandre hvorfor noen av påstandene i oppgave 1er fetl, oghva som eventuelt må endres for at påstanden skaJ bli riktig.Hva synes dere om denne saken: russetid, eksamenstidspunkt og feiring av at 13 års skolegang er

slutt? Har dere liknende tradisjoner \ deres opprinnelsesland?

L3 NOKUTGjør enten oppgave A eller oppgave B.

Oppgave A

1) Spørsmål

a) Hva arbeider Strandmo Vikenmed?

b) Hva er NOKUTs rolle overfor høyereutdanning?

c) Hvorfor er NOKUTs arbeidviktigiet samfunnsperspektiv?

d) Hva må enhøyskole gjøre for åbliuniversitet?

e) Hvilke opplysninger inneholder en generellgodkjenning av utenlandsk utdanning?

BS LEKSJON A: Skole og utdanning

LYTTEØVINGER

f) Hvorfor tror Strandmo Viken atmange ber om generell godkjenning selv om de ikke trenger det?

g) Hvilken anbefalinggir Strandmo Viken til de som ikke trenger generell godkjenning?

h) Hvordankanmankomme ikontakt medNOKUT?

i) Hvordan liker Strandmo Viken arbeidet sitt?

2) Hva betyr det?

Utsagnene under er hentet fra intervjuet. Finn ordet eller ordene i utsagnene som betyr det samme

som hvert av ordene til venstre,

Det er det vanskeligå gi et enkelt svar på. NOKUT gjor mange ting, menkort sagt sa

har vi ansvar for å sikre kvalitetenidendelen av det norske utdanningssystemet som

handleromhøyere utdanning.

dreier seg

a) kontrollere

utfører

Samfunnet bruker store ressurser på høyere utdanning, ognoen må være en slags

vaktbikkje og passe på at universitetene oghøyskolene ivaretar sin rolle påen god

måte,både når det gjelder forskningogutdanning,

handler om

b) form for

investeringer

Godkjenningen vil jo, uten tvil,imange tilfeller være oppklarende og instruktiv,

Den innebærer en gjennomgang av lærestedets ogkvalifikasjonens statusiutdan

ningslandet oglengde og nivå påutdanningen.

stillingc)

situasjoner

Dessverre er det mange somikke er klar over det. (...) Da er det arbeidsgiveren som

bestemmer omutdanningen din er godnok for de oppgavene haneller hunvil at du

skal gjøre.

tilstrekkelig

d) vet

avgjør


LYTTEØVINGER

Oppgave B

Referat

Anders Strandmo Viken arbeider I NOKUT det vil si Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen,NOKUT er en uavhengig instans som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Strandmo Viken

arbeider som saksbehandler i NOKUT og arbeider blant annet med søknader om godkjenningav utenlandsk utdanning.

Skriv et referat av intervjuet. Du får høre intervjuet to ganger.\ referatet skal du ha med noe om disse punktene;

• NOKUTs ansvar og oppgaver

* hvordan en høyskole kan bli et universitet

• godkjenning av utenlandsk utdanning:o hva generell godkjenning er

° hvem som har behov for generell godkjenning

• Strandmo Vikens opplevelse av arbeidet sitt

REFERATEt referat forteller hvanoenhar sagt eller gjort.Ofte får vi referater etter at vihar vært pået møte. Slike

referater kalles møtereferater, og de legger vektpåhva som harblitt bestemtimotet,istørre grad enn

hva som har blitt sagt, oghvem som har sagt det På TestiTtorsk (høyerenivå) heter en av deloppgavene«Referat». Da får duhøre et intervju,på samme måte som jdenne oppgaven, og du skal skrive et sam¬

mendrageller et referat av det som harblitt sagtiintervjuet.Grunnen til at du får en slik oppgave, er at

man ønsker å teste om duklarer å følge en framstilling av et emne dersom duhar noenpunkter å støtte

deg til, ogom duklarer å gi enklar ogsammenhengende framstilling av det duhar hørt.Detbetyr blant

annet at framstillingenmå være slik at enperson som ikke har hørt intervjuet, likevel godt forstår hvadet har handlet om.

Denne ferdighetenkan du få bruk forimange sammenhenger,men den er kanskje særligrelatert til

det å følge en forelesningeller et foredrag.Når du skriver et slikt referat eller sammendrag,må du tenke på følgende:

a) Dumå aldri giuttrykk for din egen mening,bare referere det som siesiintervjuet.Dumåheller

ikke legge til opplysninger duhar om saken, selv om du synes at detkan være relevantb) Referatet skal alltidvære kortere enn selve intervjuet.c) Referatet skal være i tredje person (han,hun, de), ogdumåbare bruke indirekte tale. Det vil si at

dubruker formuleringer som for eksempel: «Han/Hun/De mener at ...»,«Han/Hun/De gir ut¬

trykk for at „.»,«Han/Hun/De sier at ...»,«Han/Hun/De forteller at ...»,«Etter hans/hennes/deresmening ...»

L4 Hvor i verden?

Oppgave A

Send inn løsning

Arbeid to og to. Lytt én gang, og finn ut hvilke steder de vil fram til. Bli enige om en forklaring påhvorfor det er disse stedene. Etterpå sammenlikner dere med et annet par og avgir forklaring.


LYTTEØVINGER

Oppgave B

Spørsmål

Lytt én gang til, og svar på spørsmålene. Svar kort.

a) Hva er tema for dette programmet, oghvorfor?

b) Hvordankanmansende inn lesning på oppgavene?

c) Hvabetyr «Mosi-oa-Tnnya»?

d) Hvagjør «Regnskogfondet»?

e) Hvorfor omtales den store skogen det er snakk om, som «engrønn lunge»?


LEKSJ

KA A

Regulering av arbeidslivet

1Begreper fi|Arbeid sammen to og to. Forklar innholdet i disse begrepene for hverandre. Fins det tilsvarende

begreper på deres morsmål? Hvordan uttrykkes de?

et arbeidsmiljøen overenskomst en hovedavtale

et arbeidstilsynen lønnsramme

en medbestemmelseen regulering

et verneombud

en tariffavtaleengrunnlov


a) Nårble den første hovedavtaleniNorge inngått?

b) Hvor ofte revideres hovedavtalen?

e) Hva er en tariffavtale?

d) Hva må til for at en tariffavtale skal gjeide på en arbeidsplass?

e) Hva er frontfagsmodellen?

f) Hvemhar vedtatt arbeidsmiljøloven?

92 LEKSJON 5: Arbeid og arbeidsliv

g) Hva star forkortelsen HMS for?

h) Hvor gjelder arbeidsmiljøloven?

3 Hva tror dere?

Arbeid sammen to og to. Svar på spørsmålene ut fra Informasjonen i teksten, eller let etter mer

informasjon på Internett:

Hvorfor kalles forhandlingene om overenskomst for lønnsoppgjør?

Hva er hensikten med frontfagsmodellen?

Hvorfor kan ikke arbeidsgiver si opp et verneombud som påpeker dårlige forholdpå arbeidsplassen?

4 Streiken fortsetter i varehandelen!

Arbeid sammen i grupper på tre: A, B og C

InformasjontilA:Arbeidere ivarehandlene har vært \ streikitre uker.Nå trappes streiken opp. Duskal

intervjue to streikende arbeidere.De arbeider til dagligienblomsterbutikkiLarvik. Tautgangspunkti teksteni tekstboka omregulering av arbeidslivet, og forbered fem spørsmål til de streikende arbeiderne.

InformasjontilB og C: Dere arbeider til dagligi enblomsterbutikkiLarvik,mennå er dereistreik. Dere

vil snart bli intervjuet om streiken. Bruk tekstenitekstboka omreguleringav arbeidslivet samt Internett tilå forberede dere til å svare på spørsmål. Se for eksempelhttp://w\\nvdikinfo.no/ (HK står for «Handel ogkontor», som er den fagforeningen som organiserer flest av de som arbeider innenvarehandel iNorge.)

@I arbeidet med denne oppgaven kan dere gjøre forberedelsene hjemme.Etter intervjuet kan dere framføre det for resten av gruppa.

LEKSJON 5: Arbeid og arbeidsliv 93

5 Kryssord

9 10

’ ”"

“

17

IS

Loddrett:

1 en som arbeider et sted

2 dersom

3 ginoen fri fra jobben, oftest på grunn av at

arbeidsplassenmangler arbeidsoppgaver

5 gi bestemmelser for hvordannoe skalvære

6 vanligvis, stort sett

9 ikke offentlig

10 gjøre oppmerksom på, fortelle om

11 tilfreds, glad

14 ikke tillatt

Vannrett:

4 signere

7 heise,miljø ogsikkerhet

8 den av de fagorganiserte ansatte

somrepresenterer de andre

12 deretter

13 ikke individuell, gjelder for alle

15 avtale om lønnsrammer ogarbeidstid

16 jobber,profesjoner

17 samme hva,uavhengigav

18 hovedavtale + overenskomst =

94 LEKSJON 5; Arbeid og arbeidsliv

På egen hånd

6 Lukeøving

Fyll ut i teksten med ord som passer.

Når manvil starte sin egenbedrift, er det tingå tenke på. For det første..................................manha et godt produkt. Det er også viktigåhagod

styringog værebevisst påhva manbruker av penger. For det må manregistrere

virksomheteniBrønnøysundregistrene.Mankan for starte et enkeltpersonforetak

.Det er også viktig å ikkebli foreller et oggape

over for mye.

Det ble startet litt over 43 000 foretak i 2004, Men 31prosent var fremdeles

idrift femår senere. Det litt omhvor mange som starter opp, menikke

å være griinder.

.. rådhvis manhar lyst til å starte opp for seg

seg, og det viser at det er

Derfor er det lurt å taimot

.Det fins mange rådgivningskontorer,bade Gg

private, som kanbidramed gode råd ognoen

Et godt råd er for eksempel åta

finansieringien oppstartsfase.

påproduktet, for dakan ingen stjele ideen

den selger godt.

7 Idiomatiske uttrykkDe to personene som snakker om å være grundere, bruker en del faste formuleringer.Slike faste uttrykk kaller vi gjerne idiomer eller idiomatiske uttrykk. Uttrykkene er ofte språkligebilder (metaforer), og noen ganger er de så innarbeidet i språket at de har blitt ordtak,

Arbeid sammen to og to, Snakk sammen om hva uttrykkene betyr. Hvordan brukes disseuttrykkene her, og i hvilke andre situasjoner kan det være naturlig å bruke dem?

åbliunnfanget

åballe på seg

åprøve seg fram

å gape over for mye0 1 li

a slaan

a finne opp kruttetpånytt


8 Hvem kan si dette?

Skriv rett navn ved utsagnene.

a) Vihar en familiebedrift

b) Vi startetidet små*

e) Oppstartenhar kostet ganske mye

d) Det er viktig a ha god økonomisk styring.

e) Jegvilprove meg fram,

f) Foreløpiger jeg litt usikker påhvakundene ønsker.

g) Vi gjør aldri investerhiger med lånte midler

h) Jeghar kollegaeriandre land.

i) Det viholder på med, er nok ganske spesielt.

9 Case fl}Arbeid sammen tre og tre. Dere skal lage en diskusjon der dere gir uttrykk for meningene deres oggir hverandre råd eller oppmuntring.

* Jeghar en idé!

* Vet derehva?Jeghar tenktå

* Hvameda.*.?

* Hva er det dusier?!

* Er dunåhelt sikkerpå det?

* Menhvordanhar du tenkt å

* Detkan dusi, men

* Jeg vef ikkehelt.Detkanfortbli

Vi«

A: Duhar en god forretningsidé ogvil starte ditt eget

foretak.

BrDu synes det er tryggest åhaen fast jobb hos en

arbeidsgiver.

C: Dusynes det er spennende at noenvilvære grundereog ta en sjanse,

m v

* m

10 Til den det måtte angå

Eksempler på formelle brev er ulike typer søknader og klagebrev. Slike brev kalles også forretnings¬brev, Vi bruker denne typen brev i kontakt med for eksempel forsikringsselskap, bank eller offent¬

lige kontorer. Dersom kommunikasjonen foregår på e-postr gjelder de samme retningslinjene forformuleringer. Det er også vanlig å skrive brevet i et eget dokumentr signere og legge det ved som

et skannet dokument.Et formelt brev:

- har avsenderens navn og adresse øverst til venstre

- har mottakerens navn og adresse nærmest teksten- har en overskrift som forteller hva brevet gjefder- er poengtert og så kort som muiig- har ingen efler bare veldig få personlige kommentarer- innleder ofte med «Jeg viser ti! ...» eller «Jeg skriver dette brevet for å ...»

- avslutter vanligvis med «Med vennlig hilsen ...» og avsenderens navn og underskrift- har datoen enten til høyre på siste linje av avsenderens adresse eller et par linjer over

«Med vennlig hilsen ...»


Under finner du et eksempel på et brev til et forsikringsselskap i forbindelse med skadeoppgjøretter en arbeidsulykke.

Arbeid sammen to og to og dlskuter disse spørsmålene:

- Se på lista over hvordan et formelt brev bør settes opp på norsk, Fins det liknendefaste regler for denne typen brev på deres morsmål?

- Finn formuleringer i brevet som viser at dette er formelt språk,- Hvilke faste formuleringer mener dere kan brukes i stike brev - uansett tema?

Bergen 9.2.14Fra

OlaNordmann

AndeVeten 3

5000 Bergen

Til

For sikkerhets skyldForsikringASA

Skade

v/KariNilsen

Vedrørende: Arbeidsuhell i forbindelse med montering av lys, ref.nr 99922-3

Jeg viser tilhenvendelse fraDereiforbindelse med et arbeidsuhell vedLangevann 7,1.2014. 1brevetblir jegbedt

omåredegjøre for hva som skjedde.

A hevde atmin kone ogjeg, som varibilen,var vitner til arbeidsukeIIet, er ikkehelt isamsvarmedslik

situasjonenvar:Vikomkjørende påriksvei114 langs Langevann da vible stoppet av en mannigule arbeidsklær.

Flan fortalte at det hadde vært et arbeidsuhell lenger framme. Der pågikk det arbeid med å sette opp lysmaster

langs veien.Mannen viste seg å være Peder Olsen, enbarndomsvennav minkone, De gikk påSlettenskole

sammen. De har ikkehatt noe kontakt etter at de var ferdige medgrunnskolen(viblir ibrevet fra Derebedt om

å redegjøre for hvilken forbindelse vihar medde som var involvert iulykken).

Herr Olsen fortalte at kranvogna som enav kollegaene hans styrte,hadde veltet, ogat kollegaen hansnålåi

klem mellomkranvogna ogbakken. Videre forklarte herr Olsen at veienvar blitt stengt, ogat vimåtte vente til

det haddekommetbrannbil ogambulanse til stedet,

Omtrent 20 minutter senerekom det brannbil ogambulanse oghentet den forulykkete mannen. Vi var vitne

tilhvordanbrannpersonell klarte å få den forulykkete ut av situasjonen ved å skjære ham løs, og deretter sa vi

ambulansepersonellet kjøre avgårde medham. Vikan altså ikke si noe om hvordan ulykken skjedde. På det

tidspunktet hadde vi ikke kommet framtilstedet, så vi var altså ikkevitner tilulykken.

Vihåper denne informasjonenhar vært tilhjelp for den viderebehandlingen av saken.

Medvennlighilsen

O/a fi/eDtd/y?af>r>

11Hva skjedde?

Arbeid sammen i grupper på tre.

Start med å gjenfortelle innholdet i brevet i oppgave 10 for hverandre.

Deretter lager dere en rekonstruksjon av samtalen ved Langevann: en er Ola NordmannPeder Olsen og en er fru Nordmann.Hva ble sagt? Hvordan oppførte de seg? Hva hendte?

en er


12 Formelt brev

Velg enten A eller B og skriv et formelt brev:

A: Skriv et formelt brev tit et forsikringsselskap der du ber om skadeoppgjør etter at bagasjendin har forsvunnet på en tur ti! England.

B: Skriv et formelt brev til arbeidsgiveren din og be om at arbeidsgiver betaler for norskkurset ditt,

Send brevet på mail til en annen i gruppa. Be om svar.

Samtidig mottar du tilsvarende brev fra en annen i gruppa. Skriv svar,

13 CV - Curriculum Vitae MCV-en din er et av de viktigste dokumentet du har. Den må være ordentlig satt opp og inneholderelevant informasjon. Vi skiller mellom en enkel CV og en utfyllende CV. ! en utfyllende CV stårdet litt om hvtlke arbeidsoppgaver du har hatt på de stedene hvor du har vært ansatt. Eventuelt

kan man også bruke bilder med forklaringer for å illustrere hva en har vært med på i forskjelligearbeidssituasjoner. Det kan også stå kort om hva utdanningen din har handlet om. Dermed b E ir

det lettere for en potensiell arbeidsgiver å danne seg et bilde av hvilken kompetanse du har.

Hvis du ikke allerede har laget en CV, bør du gjøre det. Det fins mange gode tips på Internettom hvordan man lager en CV. Se for eksempel:

Studenttorget (www,studenttorget.no) - velg karriere og deretter CV-guideUnginfo i Oslo (www.unginfo.oslo.no) - velgjobb og deretter alt om CV

Europarådets Europass-nettside (http://europass.cedefop,europa.eu/no/home) - her finner dupdf-dokumenter som kan lastes ned på flere språk, samt maler for å skrive CV.

Men det er også viktig å kunne fortelle om CV-en sin. Arbeid sammen to og to og fortellhverandre om utdanning og arbeidserfaring med utgangspunkt i CV-ene deres. Her er noen

formuleringer dere kan bruke:

Fra ... til... arbeidet jegi

På/I/Hos ... hadde jegmange spennende arbeidsoppgaver. For eksempelhadde jeg ansvar for ...Det var et godt arbeidsmiljøpå/l/hos ...* menhvis jeg skalvære ærlig, var kanskje ikke arbeidsoppgaveneså spennende.

Da jeg studerte, lærtevimye om ...Det har jeg ikke fått så mye bruk for senere.

Vi lærte mye om ..., og det har vært veldignyttig for meg.

*

14 Jobbintervju

I en jobbannonse står det ofte at man vil legge vekt på «personlig egnethet». Spesielt i slike situa¬

sjoner har jobbintervjuet en viktig plass. Det kan være vanskelig å forberede seg tf! et jobbintervjumen her følger noen råd og tips:

ø1Gjennomgå CV-en din og fortell om utdanning og arbeidserfaring: Lat som om du er i situa¬

sjonen og sitter og forklarer til de som intervjuer deg. Ikke snakk inni deg, men snakk høyt(med andre ord: Repeter oppgave 13).

2 1 tillegg ti ( å kunne gi utfyllende kommentarer til CV-en din, bør du forberede deg påå kunne svare på disse spørsmålene:

Hvorfor sluttet du i den forrige jobben din? / Hvorfor ønsker du å skifte jobb?Hvorfor tror du at du passer til denne jobben?Hva tror du at du kan tilføre arbeidsplassen?Hva er du flink til? / Hva er dine sterke sider?Hva vil du si at du ikke er så flink til? / Hva mener du selv er dine svake sider?Hvordan trives du med å samarbeide med andre?


Arbeid sammen i grupper på tre. Fortell om drømmejobben din til de andre i gruppa. (Etterpå skal

du nemlig på intervju til drømmejobben, så det er viktig for de andre i gruppa å ha litt informasjonom den.)

Så begynner intervjuener En stiller spørsmålene som er listet opp i det andre tipset, en svarer, ogen noterer. Etterpå diskuterer dere hvordan det gikk. Gjør dette tre ganger slik at alle i gruppa fårsvare. Men man har ikke all verdens tid: Ti minutter per intervju.

Født sånn eller blitt sånn?


a) Hvordan tror tekstforfatterne at utlendinger oppfatter bekymringen om manglende likestillingiNorge?

b) Hva menes med at Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked?

c) Hvilken del av arbeidsmarkedet søker kvinner seg til?

d) Hvahar skjeddmedunge kvinners og menns yrkesvalg'her til lands de siste tiårene?

e) Hvilket kjønn dominereriingeniøryrket?

f) Hvor stor prosentandel av studenteneiNorge er kvinner?

g) Hva foreslår tekstforfatterne som enforklaringpådet kjønnsdelte arbeidsmarkedet?

16 Finn et ord

Fyll ut setningene med et uttrykk fra teksten («Født sånn eller blitt sånn?») som betyr omtrent detsamme som uttrykket til venstre.

a) fremdeles, ennå ikke svart påsøknadenmin.De har

b) sepå medkritiskblikk,undersøke

Da jeg ,oppdaget jegoppgaven

at hanhadde kopiert flere avsnitt fra Internett

c) mene,haitankene Jegskjønner ikke hva du r

d) få takif skaffe folk Det er vanskeliga noen til disse jobbene,

e) kjefte på,gikraftigkritikk

Hunvar rasende, oghun

i all offentlighet. Det var ganske pinlig!

ham


f) alle utenunntak husidenne gata har hatt problemeristormen,

g) værenmligtsannsynlig

det at han egentlighar mest

lyst til åbli sykepleier?


Arbeid sammen to og to. I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feilhver setning inneholder. Finn feilene, og skrtv setningene korrekt. Prøv å forklare for hverandrehvorfor setningene er feil

(1) Tror du at kjønnsforskjeller er sosialt konstruert,eller at kommer de innenfra?

(1) Jegvilvite hva er din mening om denne saken.

(2) For utenlandske turistene må fortone seg absurd en slik påstand.

(2) Dennorske regjeringenhar en av verdens høyest kv inneandelene.

(2) Tror det eller ei, menhunvilhelstbli en ingeniør.

(2) De harprøvd enrekke tiltakene,mendethar fungertikke sagodt


Skriv én tekst tif hvert bilde. Prøv a fortelle ikke bare om det du ser, men også om hvilken problem-stilling eller hvilket tema bildet handler om,

EKSTRA: Sammenlikn dine tekster med cn annens tekster,

Hvahar dere lagt vekt påibeskrivelsene deres? Flett

sammenbeskrivelsene deres slik at derehar én felles tekst

tilhvert bilde.Dere kan for eksempel lese tekstene deres

høyt for resten av klassen.h

1

hi

iJ**I

' \ J ' *f iS t

4 iIPr L

fl

"f JeiV3H

Hå/ 4KW *1i111-

* li

> *WI

l*

? «;, H f ..

i r rV.

BESrv -PV-I

V

yT-

W*

r f

fr 5| -TLtlmJ*ÿ-V .

Jåfrm


GRAMMATIKK

Gl Aktiv eller passiv?

Skriv bak setningen om den er aktiv eller passiv. Se på eksemplet,

Eksempel:

Møtetblir arrangertigymsalen*

Hanhar arrangert mange møter,

/>#ssly

cJctk.

a) Arbeidslivet reguleres av en rekke avtaler oglover.

b) Den første hovedavtalen ble inngått i 1935.

e) Kontraktenhans gjelder iseks måneder.

d) Det blir streik fra mandag av,

e) Ble dere avbrutt midtidiskusjonen?

f) Er det krav om egenkapital?

g) Dumå være ganske tålmodig for å jobbe medbarn,

h) Avtalen inngås avparteneiarbeidslivet

i) Norge troner øverst på FNs likestillingsindeks.

j) Overenskomstenblir forhandlet fram annethvert år,

k) Kanskje gutter ogjenter faktisk har ulike interesser?

1) Hanble oppsagtpådagen

Fra aktiv til passivG2

Gjør om setningene fra aktiv til passiv. Bruk samme tid, Se på eksemplene,

Eksempler:

Dumå smelte smøret*

Først smelter du smøret*

Smeltet du smøret?

Smøret må smeltes*

Først smeltes smøret*

Ble smøret smeltet?

a) Dumålese denne boka.

b) Snekkeren skal reparere terrassen.

c) Noen fant et likiparken.

d) Hanhar tatt alle prøvene.

e) Hunhar underskrevet alle papirene,


GRAMMATIKK

f) De ansatte godtok alle kravene.

g) De avblåste streikenigår.

h) De fortsetter forhandlingenei dag.

i) På styremøtetigår sa de opp direktøren.

j) De erstatter hamikke.

k) Hunhar aldri forstått ham.

Hva gjorde de?G3

Skriv setningene i aktiv. Bruk de som subjekt.

a) Ble møtet utsatt?

b) Ble saken vedtatt?

e) Ble loven fulgt?

d) Avtalenble underskrevet i forrige uke,

e) Fem av de ansatteble sagt oppigar.

f) Bedriftenble slått konkurs etter to måneder.

g) Etter kontrollenble Arbeidstilsynet kontaktet.

h) For 1935 ble det ofte brukt lockout ved streiker.

i) Igår ble sjefen skjelt huden full.


GRAMMATIKK

G4 Bruksanvisning

Sett inn ordene under linja silk at teksten står i passiv.

Mejet SikteS. med de andre terre ingrediensene,ogdu blander detdusiktermelet

. Dersomdu benytter vatgfærdu smelter smøret duhellerimelken

ismør- ogmelkeblåndingen, for mye.du rnd ikke varmeblandingenduloser den opp

Da . Dersomduvildrepe bakterieneigjæren du benytter torrgjær dublander den

imelet sammen med det tørre. forsiktigsammen.du rarer det våte ogdet torre

0

.... inarduholder tilbakeendelavmelet duknar det duhar blandet alt

godt sammen. til dobbel størrelse.duhever deigen

G5 Parsetninger med aktiv ogpassiv

Fyll ut slik at setning B betyr omtrent det samme som setning A.

De kommer sannsynligvis til å vedta endringene på neste møte.1 A

på neste møte.B Endringene vilsannsynligvisbli

2 A Tendensenimedia er at problemene alltid overdrives.

B Tendensener at media problemene.

Liketble funnetiparkenmidt på natta av en tilfeldig forbipasserende.3 A

iparkenmidtpånatta.B Entilfeldig forbipasserende

4 A Hunvisste ikke omde forsto alt.

B Hun visste ikke om alt

5 A Anders vant svømmekonkurransen sist helg,

B Svømmekonkurransen sist helg Anders.

6 A Noen lo under førestillingenutengrunn.

B Det under forestillingenutengrunn.

Hanhar aldriblitt satt så kraftigpåplass av noen før.7 A

påplass før.B Det er aldrinoen somhar

8 A Mohn solgte selskapet sitt tilen svensk bedrift før rundt 13 milliarder.

B Mohns selskap tilen svenskbedrift for rundt 13 milliarder.


GRAMMATIKK

9 A Jeg føler megskikkeligdårlig.Det er akkurat som omnoenhar draddmeggjennom enkjøttkvern!

B Jeg føler megskikkelig dårlig.Det er akkurat som omjeg

enkjøttkvern,

gjennom

10 A Plan forsvant for fire uker siden, og sidenhar ingen settham,

B Han forsvant for fire uker siden, og sidenhar han

G6 Min mening om saken

Lag to forskjellige setninger til hver problemstilling. Setningene må uttrykke at dette er din meningom saken. Du kan seiv velge om du ønsker at det skal skje eller ikke. Se på eksemplet,

Eksempel:

redusere antall ansatte

Jegønsker ikke at det skal skje:

Hvis det hadde vært opp tilmeg, skullevi ikke redusere antallansatte.

Spør dumeg,håper jeg at de ikke reduserer antall ansatte.

bygge vindmøller

øke flyprisene

gisjefen sparken

redusere lønningeneiolje' og gassbransjen


GRAMMATIKK

G7 Det er heEt hypotetisk!

Hvordan kan du uttrykke at noe er hett hypotetisk? Bruk situasjonene i rammen og lag utsagn.Fins det flere måter å si det på?

at mor og far flytter sammenigjen at boligene blir billigere

at bestemorblir frisk igjen

at det slutter å regne og blåse

at all forurensingslutter

at det blir frediverden

G8 Ja, kanskje * * •

Noen spor deg om noe, men du er ikke sikker Hvordan svarer du? Fins det flere måter a svare på?

a) Kommer dupå skolenimorgen?

b) Når er siste undervisningsdag?

c) Skal dubegynne påuniversitetet tilhøsten?

d) Hvem skal ha densiste vakten på fredag?

e) Kommer det til å regneihelgen?

f) Skal duværeiNorge i jula?

g) Er oppgavene vanskelige?


GRAMMATIKK

G9 Jeghar hørt at •* *

Du vi] referere noe andre har sagt, men du kan ikke selv stå inne for utsagnet. Hvordan kan du

uttrykke deg? Fins det flere måter å si det på?

a) «Fantastisk godmat på dennye restauranteniGrønnegata!»

b) «Ja, altså,hanvar middels høy,hadde langt,mørkt hår ogsnakket østnorsk,»

c) «Barna mine trives godt på skolen.»

d) «Flyet måtte nødlande på grunn av at en full passasjer lagdebråk.»

e) «Guiden oppførte segdårlig ogvar veldiguforskammet møt de reisende,»

f) «Ulykken skyldes at arbeidsmiljøloven ikkeble fulgt.»


LESEFORSTÅELSE



SekstimersdageniTrondheim vekker internasjonalinteresse:

- FOLK ERLYKKELIGERE

Tine Heimdal3' er fortsatt den enestebedrifteniNorge med sekstimersdag, Nyligble meierisjef Henning

Martinsen intervjuet av tyske Der Spiegel.

Produktiviteten gar opp, sykefraværet synker, ogde er tilfredse med åjobbe seks timer om dagen.

Slik gikk det på Tines ostelager påHeimdal, som nå har blitt gjenstand for internasjonal oppmerksom¬

hetIslutten aprilble meierisjef HenningMartinsenintervjuet av tyskeDerSpiegel, et av Europas

største og viktigste nyhetsmagasin. Tema var debattenrundt arbeidstid ide to nordiske landene Sverige

og Norge. Mens Sverige har dere arbeidstidpiloter j både offentligogprivat sektor, er Tine Heimdal

fremdeles en ensom svaleinorsk arbeidsliv.

PRODUKTIVITET ER [4]

Martinsenmener at det ikke er timetallet som er det mest interessante,menhvordanman skal fa det

beste hver medarbeider dermed øke produktrviteten, Deretter kan timetal1et diskuteres:

- Nøkkelen er å lade ansatte med sine tanker omproduktivitet, ogåha en god struktur for å følge

opp, sier han tilKlassekampen,

han og de ansatte er stolte over hvabedriftenhar fått til sidenprosjektet startet for sju ar siden,

med sekstimersskift, tillitsvalgteiledergruppa og et trettitalls forbedringsgrupper,

- Når engår pa jobb, må målet være todelt: [ utføre arbeidet etter de planene som er lagt og for det

andre gjøre det påen endabedre måte enn året før, sier Martinsen,

PRODUSERER 30 PROSENT MER

Isnitt har produktiv!teten siden oppstarteni 2007 med 50 prosent per time. For åkomme fram til

netto vekst må man de 20 prosentene med timer som går bort isekstimersskift. Resultatet er over¬

raskende:

Vihar ennetto vekst på 30 prosent per betalt arbeidsdag, sier Martinsen.

Q

- De ansattehar klart å jobbe mer effektivt,uten at detharblitt mer stress. Dette er enpositiv

endringi arbeidstid, sier han.

Gjennom sju[ 1) erfaringkan ostelageret på Heimdal dessutengi svar til den norskekritikken som

gjerne innvender at sekstimersdagenvilgi mindre skatt og dermed ikke kunne finansiere velferdsstaten.

Mens sykefraværetiTrondheimkommune ligger rundt ni-tiprosent,har ostelageret gatt vei:

- Sykefraværet er halvert, fra rundt elleve prosent tilmellomfem og seks prosent, sier Martinsen,

som tror på en annenbalansegangmellom arbeid og fritid:

- Forskningviser at folkharblittmer lykkelige redusere arbeidstid ogøke fritida, sier Martinsen.

(«- Folk er lykkeligere», Klassekampen 6.5.14, av: Frida Holsten Guilestad - utdrag)

iIr TineHeimdaler en av Tine meieriers produksjonsavdelinger. Deproduserer ost. Fabrikken liggeriTrondheim,


LESEFORSTÅELSE

SvaraItemativer:

[1] innsatteansatte utsatte

[2] til av om

[3] innenfor utenfor innsiden

uoppnåelig[4] nøkkelensentrum

[5] fram tilut av

rø slippe til slippe ut unnslippe

Både[7] Verken Enten

På den ene siden[8] For detforste Framfor alt

gått ned[9] økt fortsatt

[10] legge til trekke frasummere opp

egenhånd[H] selv alene

[12] ar ars arene

[13] en liknendemotsatt samme

uten å for a ved å[14]

©Når dere har rettet oppgaven, kan dere bruke den til lesetekstog lese den høyt for hverandre, Da sjekker den ene om denandre husker hvilke ord som skal settes inn.


a) Hvilke resultater har det gitt å innføre sekstimersdagen ved ostelageret på Heimdal?

b) Hvor mangebedrifter iNorge har innført seks timers arbeidsdag?

c) Hvor lenge har det vært seks timers arbeidsdagpå ostelageret?

d) Hvilken medbestemmelse har de ansatte?

e) Hvahar skjeddmed sykefraværet på ostelageret etter innføringen av sekstimersdagen?

f) Hvilke motargumenterblir ofte presentert når det gjelder sekstimersdagen?

g) Hvorfor mener Martinsen at arbeidstakerne på ostelageret harblitt lykkeligere?



1 A Hvormye tjener du gjennomsnittligpermåned?

per måned?B Hvor mye tjener dui

2 A Andersen er bedre kvalifisert for jobben enn Olsen.

B Olsen er ikke like ............for jobben som Andersen.

3 A Direktørenvelges av styret,

B Direktørenblir styret.

4 A Parteneinngikk enny arbeidstidsavtaleigår kveld.

enny arbeidstidsavtaleigår kveld.B Detble

5 A Dumå kontakte din tillitsvalgte om denne saken.

B Dumå ta din tillitsvalgte om denne saken.

6 A Det er muligat vimå se nærmerepåCV-enhans.

B Det er muligat vi må ta CV-hans nærmere

7 A Hele prosjektet kollapset

B Heteprosjektet sammen.

8 A Arbeidet med de nye boligeneble innstilt inntilvidere.

B Arbeidet med de nye boligeneble is.

9 A Jeg tror at det kanvære lurt å tenke gjennom saken en gangtit

seg å tenke gjennom sakenen gang til,B Jeg tror at det kan

10 A Vel, jegantar at vi får et svar i løpet av ettermiddagen.

B Vel, jeggår at vi får et svariløpet av ettermiddagen.

11 A Jeg ville ha gitt deg jobben.

meg,hadde du fatt jobben.B Hvis det


12 A De fant enløsningpåproblemet tit slutt heldigvis.

enløsningpåproblemet til slutt,heldigvis.B Det

13 A Ivåre dager er det mange arbeidstakere fra utlandet her til lands.

B Ivåre dager er det mange arbeidstakerehertil lands.

14 A Bedriftens vanskelige situasjonkan føre tiloppsigelser.

B ibedriftenkan føre til oppsigelser.

15 A Hvis ikkebedriften går bedre, vil de ansatte miste jobbene sine,

B Bedriftenmågåbedre hvis de ansatte jobbene sine.

16 A Det nye prosjektet deres går ganskebra.

B Det nye prosjektet deres går ikke

17 A Jeg tror ikke legeyrket er riktig for henne.

B Jeg tror ikkehun være lege.

18 A De satt og diskuterte lønnsforhandlingene ti1lenge etter at 1unsjpansenvar slutt,

B Deble lønnsforhandlingene til lenge etter at lunsjpausen var slutt.

19 A Planhar ikke søkt så mange jobber, så det er ikke rart at han fremdeles er uten arbeid,

B Det er ikke så rart athan fremdeles er uten arbeid, ......søkt så mange jobber.

20 A De overholder ikke arbeidsmiljøloven.Derfor skal Arbeidstilsynet komme påbesøk.

B Arbeidstilsynet skal komme påbesøk fordi arbeidsmiljøloven.



A: Fra påstand til spørsmålHer er noen av påstandene fra leksjon 5 i tekstboka. Gjør om påstandene til et ja/nei-spørsmål,Se på eksemplene,

PÅSTAND SPØRSMÅL

Mannlige sykepleiere bør få høyere lønn enn sine

kvinnelige kollegaer.

Det er på tide å innføre sekstimersdagen,

Leger bør ikke ha streikerett.

Ansatteioljeindustrienhar for høy lønn. Har ansatte ioljeindustrien for høy lønn?

Det måbli obligatoriske norskprøver for alle somvil

arbeideiNorge,

Det er flaut for Norge at arbeidslivet her er så

kjønnsdelt.

B: Eksempeltekst HLes eksempelteksten.Snakk sammen to og to: Hvordan er teksten bygget opp? Hvilke argumenter er tatt med? Ville du havalgt de samme argumentene?Hvordan er innledningene til de forskjellige avsnittene? Kan avsnittene komme i en annen rekkeføl¬

ge? Hvorfor / hvorfor ikke?

Finner dere noen nyttige ord og uttrykk som dere kan bruke selv? Hvilke?

Gjennomgå teksten og gjør notater i margen.

Oppgave: Har ansatte i oljeindustrien for høy lønn?

11969ble det funnet oljeiNordsjøen, Det var på Ekofiskfettet. Dette feltet ble

sattiproduksjoni1971, ogi årene etter ble det gjort flere funniområdene rundt.

1Norge har fagbevegelsen tradisjonelt sett stått sterkt.Slik ble det ogsåioljein¬

dustrien. Det har ført til at oljearbeiderneiNorge har ganske gode arbeidstids-

betingelser, ogde har høy lønn. Statistikken viser at olje- oggassektoren

hadde den absolutt høyeste gjennomsnittlige månedslønnaiNorgei2013:

mellom 50 000 og60 000 kroner per måned. Tilsammenlikninghadde arbeidere

innenfor varehandel en gjennomsnittligmånedslønn på litt over 30 000 kroner,

altsåbare litt mer ennhalvparten aven oljearbeiderlønn. (Kilde: ssb.no) 112 ord

Slik jegser det,kan denne lønnsforskjellen være problematisk, for eksempelnår

det gjelder priser ogkjøpekraft.Når en stor del avbefolkningen enkelte stederi

Norge, for eksempelpå Vestlandet, tjener mer enn resten avbefolkningen,kan

det føre til at prisene presses oppover. Det vil først og fremst være etproblem

medboligprisene. ord



Noenmener at oljearbeiderne har enveldig tungog vanskeligjobb ogderfor for¬

tjener denhøye lønna si, Jeg kanvære enigiat de som arbeider paplattformene,

har entungog vanskeligjobb. Likevelvil jegpåpeke at mange andreiNorge også

har tunge ogvanskelige jobber, for eksempel innenfor industrien. Derfor synes

jegikke at dette er et godt argument. Jegstiller megogså tvilende til omdet

er arbeiderne paplattformene somhar høyest lønn. Mangeioljeindustrien

arbeider ikke på plattform. De arbeider pa et kontor påland, og de har også

svært godt betalt. løt ord

Hvis lønnaduhar, sier noe omhvordan samfunnet verdsetter den jobben du

gjør, er det naturliga spørre: Er den jobben en oljearbeider gjøn så mye mer ver

difull enn for eksempel det å vaske på et sykehjem? Det synes jeg ikke,

Det er ikke dermed sagt at renholderenbør hahøyere lønn. Kanskje det er olje¬

arbeideren sombør ha lavere lønn. ftrcS

Etter minmeningbør alle sombidrar til at samfunnet holdesigang, ha noen¬

lunde lik lønn.Sykepleieren på sykehjemmet gjør en like viktig jobb som indu¬

striarbeideren, oljearbeidereneller politibetjenten.Hvis det var opp tilmeg,

hadde ikke lønnsforskjellene vært så store.Det tror jegville ha ført til et bedre

samfunn. £3 ord

C: Hå er det din tur!Velg et av spørsmålene dere laget i oppgave A, Finn en annen som har valgt den samme oppgaven.Diskuter hvilke argumenter som kan være aktuelle for den problemstillingen dere har valgt. Hjelphverandre med å finne gode argumenter!

Skriv oppgaven individuelt, og lever til læreren for retting,

0Husk å vise tydelig hvor innledningen slutter og hoveddelen begynner.


LYTTEØVINGER


Samtale1Hvilken årstider det?

høst

Samtale 7Hvafår vivite om Truls?

Hanhar nettopp fått nyjobb.

Z Hanhar ikke fått svar på jobbsøknadene sine,

Hanhar værtpå fisketur.

U vinter

vår


Silje er tillitsvalgt.

LI Det er vanskelig å finne noen somvilvære

tillitsvalgt.

: Det er envanskeligjobb å være tillitsvalgt.

Samtale SHvafår vi vite av samtalen?

Z Detblir stadig vanligere at jenter utdanner segtil elektrikere,

Z Mannen synes ikke at jenter bør bli e1ektrikere,

Z Kvinnen tror at det er vanskelig å være elektriker.

Samtale 3Sjefen

L legger seg sjelden oppide ansattes arbeidsoppgaver

følger triedpå alt som de ansatte gjør

har tenkt a si opp stillingen sin


Z Kvinnenskollegahar vært innblandetienbilulykke,

Kvinnenkjørte på enkoIlegapå veienhjem.

Z Kvinnenble påkjørt av en kollegapå veienhjem.

Samtale 4ØkonomisjefeniFruktgrossisten

har sagt opp jobben sin

sitterifengsel

jobber fortsatt medøkonomi

Samtale 10Hvajar vi viteinyhetsmeldingen?

Z Statoil søker etter 200 nye ansatte.

Antallet ansatteiNorge vilmuligens bli redusert,

Z KontoreneiStavanger vilikkebliberørt av flyttingen,

Samtale 5Hva synes kvinnene omledelsen?

Det er lite stabilitet.

De er dyktigeijobben sin.

De har mange gode ideer.

Samtale 11Desnakker om

fagforeningsarbeid

Z forsikringsavtaler

hyttasi


Kvinnen er bekymret.

Mannenhar mange kunder allerede.

Mannen fikkutstyret billig,

Samtale 12Hvafår vi vite avsamtalen?

Z Simonhar egentligjobb,men ikke akkurat nå.

Simonhar mistet jobben.

Det er ikke lett å finne jobb sommekaniker.


LYTTEØVINGER

Samtale 13Kvinnene diskuterer

forskjeller mellom foreldre ogbarn

at vibor tenke mer over hvordanvioppdrar barnavåre

hva som påvirker ogutvikler personligheten vår

Samtale 15Hvafår vi viteinyhetsmeldingen?

Nils Dalen er leder iKS.

Konfliktenkommer tilå gå til mekling.

Otto Strand arbeider for NRK,

Samtale 14Mannen

er irritertpåpolitikerne

synes det er viktigmednye stoler ikantina

er opphisset

L2 Hvem, hva, hvor?

Samtale A

1) Sett kryss


Gaute er syk,

Ole er Gantes sjef,

Ole presser Gaute til å gåpå jobb.

Ole er en forståelsesfull sjef,

Gaute har en god dialogmed sjefen sin,

L Gaute er sykmeldt.

Ole tror det vilhjelpe Gaute å stå opp,

C Gaute sier at han skalkomme på jobb,

2) Hvorfor? fiQSnakk sammen to og to; Forklar for hverandre hvorfor noen av påstandene er feil.Hva synes dere om samtalen? Synes dere det er greit at en sjef snakker til en ansatt på dennemåten?


LYTTEØVINGER

Samtale B

1) Sett kryss


Anne Aulestadklager hele tida.

f_ Mannener fysioterapent.

Kvinnen er verneombudpå arbeidsplassen.

Anne Aulestad sitter i resepsjonen.

Mannen tror neppe hankanhjelpe Anne Aulestad.

Det fins spesielle bord for personer medryggproblemer.

Kvinnen skal sende en mail tilmannen,n

l_ Mannenhar ikke tid til å gi en skriftlig tilbakemeldingdenne uka.

Sjefen har bedt om tilbakemelding om Anne Aulestads situasjon.

2) Hvorfor? MSnakk sammen to og to: ForkEar for hverandre hvorfor noen av påstandene i oppgave 1er fetl, ogbegrunn hvorfor de andre er riktige,

Samtale C

1) Spørsmål

a) Hvor er de?

b) Hva snakker de om?

e) Hva er forholdet mellom personene?

d) Hva er utfordringen deres?

e) Hvakommer ut av samtalen?

2) Hvorfor?

Snakk sammen to og to, og diskuter svarene \ oppgave 1: Hvordan kom dere fram til svarene?

Hvilke «signaler» i teksten brukte dere?


LYTTEØVINGER

L3 Jobben minGjør enten oppgave A eller oppgave B.

Oppgave A

Spørsmål

Svar kort på spørsmålene.

a) Hvor kommer Maryam fra?

b) Hvor lenge har hunboddiNorge?

c) Hvorfor komhim tilNorge?

d) Hvordan traff hun mannen sin?

e) Hvilket yrke har hun?

f) Hvor bor de?

g) Hva jobber hun somher iNorge?

h) Hvilke språk snakker Maryam?

i) Hva synes hunhar vært nyttig for å lære norsk?

j) Hvor fant hun informasjon omjobben sin?

k) Hvorfor sendte huninnen søknad selv omhunikke er geolog?

1) Hva var spesielt med Maryams søknad?

m) Hvaer en bilde-CV?

n) Hvordanpresenterte hun segpå intervjuet?

o) Hvahar Maryam ansvar for på Internett?


LYTTEØVINGER

p) Hvem lager små filmer som de presenterer paInternett?

q) Hvemer målgruppe for den internettsideii som de holder på å lage?

r) Hva er Maiyams store drøm?

©Før dere gjennomgår svarene i plenum, kan derediskutere svarene deres sammen to og to,

Oppgave B

Referat

Maryam Innherad arbeider som kommunikasjonsrådgjver i et norsk oljeselskap. Hun er opprinneligfra Iran, men har bodd i Norge de siste fem årener nærmere bestemt i Sandnes,

Skriv et referat av intervjuet. Du får høre intervjuet to ganger.I referatet skal du ha med noe om disse punktene:

• hvordan Maryam fikk jobben

hva en bilde-CV er

• Maryams utdanning og arbeidsbakgrunn

• Maryams arbeidsoppgaver

* Maryams trivsel i jobben

øFør du starter, kan du repetere beskrivelsenav referat som du fikk i leksjon 4.


Oppgave A

Spørsmål

Lytt én gang, og svar på spørsmålene.

a) Hvor kommer Tove fra?

b) Hva arbeider Tove med?

c) Hvorfor vil Signe snakke med Tove?


LYTTEØVINGER

d) Hvor ligger hotellet som {Signe har arvet?

e) Hvorfor har Tove klagdpå jobbsituasjonen sin?

f) Hvilke planer har Signe for hotellet?

g) Hvordan reagerer Tove på Signes forslag?

Oppgave B

Husker dere det?

Lytt tiJ dialogen én gang tiJ. Arbeid sammen to og to.

Den ene er Signer og den andre er Tove. Prøv å gjenskape dialogen etter hukommelsen.


-må

LEKSJON 6

DET FRIE ORD OG BILDE'V

Har du sjekket fjesbokaidag?


a) Hvilke argumenter bruker de somer negative til sosiale medier?

b) Hvorfor har noen regjeringer stengt enkelte sosiale medier punettet?

e) Hvordanbruker politikerne sosiale medier?

d) Hvorfor kan det være viktigåha gode strategier når man skal finne informasjonpåInternett?

e) Hvorfor bor manvære litt skeptisk til informasjonman finner på Internett?

2 Ordstilling

Skriv ordene i setningene i rett rekkefølge. Start med det markerte ordet,

a) er -Mange - til Internett - negative - fremdeles -,

b) er -De - for - hva - sosiale medier - med oss - gjer -bekymret - ,

e) legger-Noen- informasjon-mye -ut - segselv- om - .

d) om- Spørsmålet -bør -beskyttes - de - er - seg selv -mot - ,

e) bør -For eksempel - forsiktig-barna - med- av -bilder - sine -man- være - .

f) vet -Man-hvem - ser - som - det - aldri- ,

LEKSJON 6: Det frie ord og bilde 119

g) kan-Slike - lett -misbrukt - ting — bli — ,

h) Når - lagt - noe - vanskelig- å ta -ut - tilbake - er - kan - være - det - . -,

OEr det mulig å starte setningene med et annet ordeller ledd enn det som er markert? Hva skjer medordstillinen 1 hovedsetningen?

3 Fra presens til preteritum

Tenk deg at vi er i år 2050, Vi ser tilbake på hvordan det var da de sosiale medlene begynte å bli

virkelig populære, og vj forteller hvordan det var på den tida. Bruk teksten på side 76 og skrivom til preteritum. Pass på at du ikke gjør det mekanisk, men på en slik måte at det blir naturlig.Les gjerne høyt for hverandre etterpå. Her er forslag tiJ hvordan du kan begynne:

Vo.t.. /i?/:

120 LEKSJON 6;Det frie ord og bilde

Norges Naturvernforbund mot Statoil

4 Synonymer

Skriv inn ord eller uttrykk fra tekstene som betyr det samme eller omtrent det samme. Husker dereordene? Spør hverandre!

a) åvære årsakentil

b) spesiell, den eneste

c) å værehjemmet til, å være der noe/noen oppholder seg

d) å dreie segom

e) enmulighet, enegenskap

f) trang, ikke bred

g) enda mer

h) vanskelig,utfordrende

5 Ubestemt og bestemt form

Uttrykkene i tabellen er hentet fra tekstene fra Naturvernforbundet og Statoil. Skriv om uttrykkeneslik at substantivet i uttrykket (i fet skrift) står i bestemt form eller ubestemt form.

UBESTEMT FORM BESTEMT FORM

et av verdens største korallrev

verdens rikeste land

et av verdens mest verdifulle havområder

den siste robuste torskestammeniverden

nyhelhetlig forvaltningsplan

enav initiativets prioriterte oppgaver

noen av de mest lovende leteomradenepå norsksokkel



Del klassen i to. Den ene gruppa representerer Norges Naturvernforbund og lager tre (kritiske)

spørsmål til Statoihteksten. Den andre gruppa representerer Statoil og lager tre (kritiske) spørsmålttl teksten fra Naturvernforbundet.

Intervju hverandre: Den som stiller spørsmål er journalist, og den som svarer, er pressetalspersonfor henholdsvis Statoil og Naturvernforbundet. Gjenta økten et par ganger sl t k dere gjør i «speed-dating».

Spørsmål:

7 Sammendrag

Skriv et sammendrag av de to tekstene om oljeboring i nord. Sammendraget skal være kortere enn

tekstene og bare inneholde hovedinnholdet og hovedargumentene i tekstene.

8 Case

Arbeid sammen tre og tre. Dere er kollegaer i Statoil. Kontraktene deres er i ferd med å gå ut, ognå har dere fått vite at sjefen ikke vil gi en av dere (A) fornyet kontrakt fordi A har deltatt i en

diskusjon om Statoils aktiviteter på Internett. Hva skal A gjøre?

A: Duhar deltattiennettdiskusjon om Statoils aktiviteter. Du er veldigimot en del av det som Statoildrivermed. Duharbrukt ganske steike ord og formuleringeridebatten.

B: Duhar ingenmeningom Statoils aktiviteter. Du synes at A får som fortjent fordi dumener at Ahar vært

illojal.

C: Du er ikke enigialt A mener,men du synes at A må ha lov til å si det som Amener, utenat det skal fåkonsekvenser for arbeidssituasjonen,

Tja, deter ikkegodt å si, men

• Bådejaognei. Jegsynes dumå tenkepåat

Det er lov å bruke sunnfornuft!Det dererjegheltuenigi!

Nåsynesjegduoverdriver!

•Det erjo ikkeså rartat

•Mendetmåjo være lov å sidetmanmener!

Nei, vet duhva!Har duhortnoeså dumt?

m w w

m w


Media og samfunn


a) Hva er Vær varsom-plakaten?

b) Hvorfor er det viktig for enpolitiker å få mye omtale av en sak?

c) Hvamenesmed at en sakblir ensidig framstilt?

d) Hva er pressestøtte?

e) Hvordan sikrer myndighetene at pressen ikke påvirkes politisk gjennompressestøtten?

f) Nevn tre avkriteriene for å få pressestøtte.

10 Finn et ord

Fyll ut setningene med et ord eller uttrykk fra teksten («Media og samfunn») som betyr omtrent

det samme som uttrykket til venstre.

a) å lage* utvikle Styret må et forslag til hvilke sparetiltak som

er aktuelle.

b) å fortelle om* kunngjøre Har duhusket Lise om møtetimorgen?

c) å erfare* oppfatte ofte å fåkritikk for beslutningene sine.Politikerne

d) å få sinoe* å slippe til

medmeningene sine

Nå synes jeg at Pettersen må fa

Det pågår

sekstimers arbeidsdag,

e) en diskusjon imediaomkring innføringav

f) å velge noe forannoe annet Hanmå lære seg familien foran jobben,

g) detaljert* grundig Jegsynes ikke at framstillingen diner god nok

h) alle som vil*kanklare denne prøven!

i) enhensikt .... med dette tiltaket er at vi skalblibedre kjent

medhverandre.

j) å gi retningslinjer for*

åbestemme

Sjefenmin

hvordan jeg skal løse arbeidsoppgavene mine. Det er litt irriterende.

.. hele tida


11Ett ord, flere betydninger |H|Noen ord kan ha flere betydninger. Se på eksemplene under. Arbeid sammen to og to, og diskuterhva ordene betyr i de forskjellige setningene.

Hankommer nokpå festen, ikke vær redd!a) De tar ikke jobben sin alvorlignok,

b) Hankommer ikke til åklare eksamen, Er dere klare til å dra?

c) Han er en flink ordstyrer, for hansørgeralltid for at alle kommer til orde.

Hun sorger over mannen sinsomdødeiforrige uke.

d) Det nye utvalget skal vurdere om tiltakenehar virket.

Jeger ikke fornøydmedutvalgetidennebutikken,

e) Minst halvpartenav opplaget må selges tilfaste abonnenter,

Aydinpleier ikke å fasteiRamadan.

12 Velg rett ordklasse

VeJg rett ordklasse til lukene. Husk å bøye ordet.

a) et arbeid- arbeidsom-å arbeide

Eva i.Aftenposten. Hun er den mest personen jegkjenner,

Hun elsker sitt,ognoen dager hun fra tidligmorgen til seint

påkveld,

b) en debatt - endebattant - å debattere

Før valget er det alltidmange på TV. Det er mest spennende nar det er

fraalle de politiske partiene. De viktigepolitiske saker,

og slike er viktige for partiene,

c) a omtale - en omtale

Jegliker ikke måtenpressen ...........politikerne på. Politikerne gjør enviktigjobb, ogde

fortjener mer positiv .synes jeg.

d) å kritisere - enkritikk -kritisk

Svigermor er veldig til de nye læreplaneneiskolen. Hun

hennes gar på at detblir større vekt påprøver ennpåkravene om prøver, og

opplæring.

e) en sensasjon- sensasjonell

Den nye boka tilPer Pettersonharblitt en internasjonal ,Hanhar hatt stor suksess

de siste årene. Den suksessen skyldes nokhans fantastiske evne til å formidle

historier omvanlige mennesker,


f) en økonomi- økonomisk

Skolens situasjon er svært vanskelig for tida. er trang, og

alle måhjelpe tilmed å spare. Ledelsenvil foreslå tiltaksomkanbedre situasjonen.

g) å selge - et salg

Nå har .. startet.Nesten alle klesbutikkeneisentrum

vinterklær til mindreennhalvpris.Da jeg varisentrumigår, de supre jakker tilbarn.

13 Kryssord

Vannrett:

1 ønsket resultat, det man vil oppnå

4 50%

7 greier, eristand til

9 ulike

10 betingelser,krav

12 tittel

13 ikke nyansert

14 sjanse

3

*

Loddrett:

2 snakke om, fortelle om

3 føIger medpå (pfte uten

at man vet det)

5 medieripapir

6 starte opp,begynne med

8 diskusjon

11 velge, foretrekke

12 ikke subjektiv

9

"

12

13


GRAMMATIKK

Gl Modale verb

Sett inn modale verb som passer. Husk å bøye verbet.

Idaghar Petter fødselsdag. Han fyller femår.Bestemor ogbestefar komme påbesøk.

de spise middag, og etterpåDe kommer klokka fire. Først

bestefar hvile seglitt.Når bestefar er klar,

Nå sitter mor ogPetter ogprater om det som

de spise kaker og drikkebrus ogkaffe.

... skje senere på dagen,.

Petter: vi spise middag først? vi ikkebare spise

kaker med en gang?

Nei, det går ikke. FørstMor: viha middag.

Petter: alle synge bursdagssangen for meg?

..., Tenk at dublir fem år fMor: Ja, det er klart at vi

Det er like mange år som enhånd.Petter:

Mor: Det er det. du telle fingrene dine?

Petter: Mor da. Selvfølgelig jegdet. duhøre?

Mor: Gjerne,

Petter: 1,2,3,4,51

begynne å lage kakennå,Mor: FlottIMenvet du,Petter, jegsynes at vi

duhjelpe meg?

Petter: jeg?

Nei, selvfølgelig ikke. Jegklarer det alene. Men det er hyggeligå være to.Mor:

heller gaut litt, skjønner du. JegPetter: Jeg hoppe

på trampolinen,

OK.Gjør det,Petter. EtterpåMør: dn ta en dusj. Pappa

hjelpe deg med det.

Petter: jeg?

Mor: Ja, det du. Du være ren ogpen tilbesøket,

vet du,


GRAMMATIKK

G2 Handling utstraktitid (HlArbeid sammen to og to. Lag setninger som viser at handlingen er utstrakt i tid. Bruk et uttrykksom passer. Velg fra rammene. Hva betyr setningene?

å drive og ...

åholde på å ...åvære opptatt med å ...

åværeiferdmedå ...

å væreigangmed å ...

å sitte og ...

å stå og...å ligge og...å stå og,..

å gå og..,

å fortsette å ...

åbli sittende og...

å holde på med å ...o i » oa pleie a ...

åbruke å ...

a) De flytter,

b) Hun skriver ei bok

c) Hanlærer å svømme

d) Hun skal ta eksamen

e) Han leter etter ny jobb

f) Han trener hver dagetter jobb.

g) Det snor,

h) Han skriver en e-post

i) Hanleser avisa

j) Hun nyter utsikten

k) De bygger nytt hus.

De ble sittende og snakke fffiVG3

Fyll ut slik at setningene får et aspekt som viser at handlingen både holdt på og var utstrakt i tid.Se på eksemplet.

EksempehDe satt og snakket sammenhele natta. De ble sittende og snakke sammenhele natta.

a) Han la og sov hele formiddagen. -> Han

hele formiddagen.

og sove

b) Hunsatt ogskreviflere timer.

e) Vigikk og snakket om endringene på jobben.

-> Hun i flere timer.

-> m om

endringene pa jobben,

Hankommer til åbli ..

opp hele ettermiddagen.

d) Hankommer tilå stå ogvaske opphele

ettermiddagen.

e) Hunkommer ti1å sitte og lese hele dagen,tipper jeg.

f) Hunhar latt demstå og venteiflere timer.

Hun

hele dagen, tipper jeg,

og lese

-> Hunhar latt dembli

iflere timer.

g) Vikan sitte ogprate litt til, ikke sant? -> Vi kanbli

til, ikke sant?

. litt


GRAMMATIKK

G4 Vi skal jo til å spise middag

Arbeid sammen to og to. Bruk illustrasjonene til å lage forskjellige setninger som viser at noe

ikke skjer fordi noe annet er i ferd med å skje, eiler at noe skjer selv om noe annet er i ferd medå skje. Prøv å lage et eksempel både i presens og preteritum (skal til å ... / skulle til å ...). Se påeksemplene.

Eksempler:

Ikke ta telefonennå* Viskaljo til å spise middag!

Jeg tok ikke telefonen fordi vi skulle til å spise middag.

1h

røHOTO

Viskal til å spise middag,men jegtar telefonen likevel*

Jeg tok telefonen selv om vi skulle til å spise middag*

i

iw & W

BR

f:iw

* jt

sSr

9=*

G5 Cecilies hyttetur

Sett inn et ord eller uttrykk som forteller om begynnelsen eller slutten på en handling.

mørkne,kom Cecilie endelig fram tilhytta.Hun låsteIdet sola gikkned og det

seginn og slo pa lysetigangen. Da hunse at det hadde vært noen der. Hun gikk

huni et utrop:Å nei] Hele stua var endevendt] Sånn går

det når ungdommen får lov til å ha fest på hytta, tenkte Cecilie. Oghun somhadde gledet seg til en rolighelg]

sakte inni stua. Der

Nåmåtte hunistedet ........................å rydde ogvaske, Cecilie sukket. Jaja, Det var bedre

med a synes syndpå segselv, ogbarebegynne meddet samme.a


GRAMMATIKK

Har du fått gjort det? jKftG6

Skriv om setningene slik at handlingens resultat er i fokus. Hør hverandre to og to eller bruk

lydboka. Pass på at verbtidene b! t r riktige. Se på eksemplene.

Eksempel:

De tok heldigvis farvelpå en skikkeligmåte+

Jegmå undersøke denne saken*

De fikk heldigvis tatt farvelpå en skikkeligmåte*

Jegmå få undersøkt denne saken.

a) Har du lest tileksamen?

b) Skriver dubrevet?

e) Jegkjøpte ikke bi1det,

d) Handlet dupå veienhjem?

e) Jegleste avisa før jeg gikk.

f) Hun trente ikkeigår.

g) Vimaler nok ikke husetisommer likevel.

h) Undersøker du sakeniløpet av dagen?

i) Har du gjort det jegbad degom?

j) Jegmå snakke nied sjefen før hun går.

k) Vi løste problemet før fristen gikkut

l) Svarte dupå e-postenmin?


LESEFORSTÅELSE



KRINGKASTINGINORGE

Det første radioprogrammet iNordenble sendt fra Tryvannshøgda ved Oslo i april 1923,men først i

februar 1925 komman[1 jevnlige radiosendinger.Da fikk et privat kringkastingsselskap tillatelse til

å sende radioprogrammer,menbare tilområdet rundt Oslo. Samme år startet et annet privat selskap

med sendinger iBergen, og flerebyer og tettsteder etter hvert.

Ijanuar 1933 vedtok Stortinget at allkringkastingsvirksomhet i landet skulle drives statlig, og det ble

utarbeidet og en lov om kringkasting. Detnye statseide selskapet fikk navnet NRK - Norsk rikskring

kasting.NRK fikk enerett på j kringkastingiNorge, og dette monopolet varte helt fram til1980-tallet.

NRK bygger på de samme prinsippene for allmennkringkasting j for eksempel BBC gjør, ogde fleste

mener at NRK forvalter ansvaret sitt godt ogdriver godkritisk journalistikk.

11958 startet utbyggingen av norsk . De første offisielle TV-sendingene fant stedi1960, ogde vari

svart/hvitt. Først i 1972 var detklart for TV-sendinger i farger.

EttersomNRK lenge hadde monopol både på radiosendinger og TV-sendinger,hadde selskapet et spesielt

ansvar for at ulike meninger kom framidebatter, for eksempeli forbindelse medvalg. Den første

folkeavstemningen omnorsk medlemskapiEU(Den europeiske union) i1972, HistorikerenHans

FredrikDahlmener at NRKs sendingeriforkant av denne avstemningenbidro tilat det ble et flertallmot

norsk medlemskapiunionen.Detbegrunner hanmed at NRKs ledelse var opptatt av mellom de to

parteneisaken; nei-siden og ja-siden,Istedet for at det var de politiske partiene som fikk ordetidebat¬

ten, var det ja-siden ognei-siden som debatterte. Dette falt [] : til nei-sidens fordel, ogDahls poeng er at

det neppe hadde skjedd om bare representanter fra de politiske partiene hadde 1].Ide fleste store par¬

tiene var nemligsentrale politikere tilhengere av norskmedlemskapiunionen.IDanmark var det også

en folkeavstemningommedlemskapiunionen,Til sammenlikningvalgte rikskringkastingeniDanmark

[ hovedsakeligpolitikerne, og der ble resultatet av folkeavstemningen det motsatte aviNorge.

Idaghar Norge femnasjonale radiokanaler, og itilleggtilNRKs TV-kanaler har vi fått TV2, TVNorge

ogTV3, for å nevne noen. Disse TV-kanalene er privateide, ogde finansieres av reklame. NRK skal,i

prinsippet,ha reklamefrie kanaler NRK finansieres av lisens. Alle somhar et TV-apparatiNorge,

uansett om personen ser på NRK eller ikke,skalbetale lisens. Tidligere skulle kanalen være absolutt

helt reklamefri, mennå har NRK lov til å sende reklameiforbindelse med for eksempel sportssendin-

ger. Det er imidlertid ikke L ordinære reklamefilmer, slik som for eksempelpå TV2,men derimot

sponsorplakateriforkant og etterkant av sendingen,

SvaraEterna11ver:

holdt på medw drivende med igang med

[2] kom til ble funnet holdt opp

forstått[3] vedtatt bestemt

å væreiferdmed å drive med å fågjortM

[5] hvis atsom


LESEFORSTÅELSE

[6] Internett radio fjernsyn

å sørge for åunngå å legge merke tit[7]

[8] avgjorde fant sted gjennomførte

å skapebalanse å holdebalansen a vise samholdet[9]

[10] utenfor ute ut

kommetpå ordeneen] husket ordene kommet til orde

å skille seg ut å slippe til[12] a se over

[13] fordi derfor selv om

[14] snakker om snakket om snakk om

Når dere har rettet oppgaven, kan dere bruke den til lesetekstog lese den høyt for hverandre* Da sjekker den ene om denandre husker hvilke ord som skal settes inn,

B: Spørsmål til tekstenNår dere er ferdige med oppgave Ar kan dere arbeide med disse spørsmålene til teksten,

a) Når skjedde den første radiosendingeniNorge?

b) Hvilkenrollehar Stortinget spilt i medias utviklingiNorge?

c) Hvordan finansieres NRK?

d) Er det tillatt å sende reklame på NRK?

e) På hvilkenmåte er BBC ogNRK like?

f) Hvilke redaksjonelle valglå til grunn for KRKs sendinger i forbindelse medEF-avstemningeni 1972?



1 A Hunpubliserer stadignye bilder avbarna sine.

R Hun stadigutnyebilder av barna sine,

2 A Kan jeg få si noe na?

orde na?B Kan jeg

3 A Dette oppslaget kanvære medpå å gjøre situasjonenvanskeligere.

til å gjøre situasjonenvanskeligere.B Dette oppslaget kan

4 A Det er en fordel at sola skinner på 17. mai.

at sola skinner på 17. mai.B Det er ingen

5 A Jeg synes at det kan være vanskelig åorientere seginye byer,

B Jeg synes at detkanvære vanskelig å framinye byer.

6 A Hunholdt akkurat påmed åpakke sammen da telefonenringte.

med åpakke sammenda telefonenringte.B Hun var

7 A Hun gikk oglengtet etter Petter hele sommeren.

B Hunble etter Petter hele sommeren.

8 A Internett får stadig flere brukere over hele verden.

B Internett får og flere brukere over hele verden.

9 A Idet hun fikk bedøvelsen, skrek hunplutselig,

B Idet hun fikk bedøvelsen, iet skrik.

10 A Kan du slutte med det der?

B Kan du opp med det der?

11 A De vedtok sakenmed et overve1dende stort flertalI,

B Saken medet overveldende stort flertall,


PARSETNINGER

12 A Det er fire uker siden jegsåhenne.

B Jeghar ikke fire uker,

13 A Så rart! Eva er da vanligvis presis!

B Så rart! Eva være presis!

14 A Bilenholdtpå å velte, men sjåførenklarte akkurat åunngå det.

ved å velte,men sjåførenklarte akkurat å unngå det.B Bilen

15 A Kan dukomme til enundersøkelse iettermiddag?

for degåkomme tilenundersøkelseiettermiddag?B

16 A Han er enganske krevende sjef,

B Han er en sjef som krav,

17 A Nå er det din tur til å spørre meg.

B Nå er det din tur til å tilmeg,

18 A Dette prosjektet er det helt uaktuelt å gjennomføre, for det er altfor risikabelt.

B Dette prosjektet er det helt uaktuelt å gjennomføre, for altfor stor.

19 A Det kommer til åbli et stort tomrom etter Arne nårhan går av medpensjonneste år.

B Arne kommer til å et stort tomromnår han går avmedpensjonneste år.

20 A Plan snakket ogsnakket selv om han visste at de skulle til å dra,

B Hanvisste at de skulle til å dra,




PÅSTAND SPØRSMÅL

Mediahar for mye makt.

Mankanikke stolepådet man leseriavisa.

Sosiale medier gjør folk ensomme. Gjør sosiale medier folk ensomme?

Barnber ikke ha fri tilgang til Internett.

Internett bidrar til enmer demokratisk verden.

B: EksempeltekstArbeid sammen to og to.

Avsnittene i eksempelteksten står ikke i riktig rekkefølge. Les avsnittene, og finn ut hvilken rek¬

kefolge de skal stå i, Diskuter hvorfor de bør sta i den rekkefølgen dere har valgt. Hvilke ord eller

formuleringer er det som gjør at dere vil ha det slik?Diskuter momentene eller punktene som er tatt med i teksten. Ville dere ha valgt de samme

momentene? Er det noen momenter dere synes mangler?

Oppgave: Gjør sosiale medier folk ensomme?

Blir vimer eller mindre ensomme av åha tilgangtil slike kommunikasjonskanaler

påInternett?Det er et spørsmålsom ikke har et enkelt svar. De flestebruker

sosiale medier ognettverk for å holde kontakt med familie ogvenner sombor et

stykke unna der de selv bor. De legger utbilder og informasjon om sitt eget liv.

Pådenne måten forteller de om hva de gjør, oghvordan det går meddem. 74 urt!

Mennoen ganger kanbruken av det sosiale mediet eller nettverket ta overhånd,

Da er det farepå ferde. Mange mennesker tilbringer mye tidmed å sjekke statusen

sinpåFacebook eller Linkedln. De har kanskje flere hundre vennen ogdet er

viktigå følge medpåhva andre gjor:Istedet for å tilbringe tid fysisk sammen

medvenner og familie, leser viom dempåInternett. Da kan vi glemme hvordan

det er å snakke sammen, ogi så fallkan vi risikere å blimer ensomme, I»nrd

Mange som flytter til et annetland,har kontakt med familienpå Skype eller på

sosiale medier. Selvfølgeliger det er ikke det samme som å væreinærheten av

familien, for mankan ikke smakepåmors hjemmelagde kaker på Skype. Likevel

er det fint at manhar muligheten til åkommunisere medhverandre på en enkel

mate.Da slipper man å føle seg så alene på det nye stedet, 71urd



For å sørge for enpositivutviklingmå vihele tida være oppmerksomme på

hvordanvibruker slike nettverk. Vimå styrebrukenvår av dem, ogikke

omvendt Da vil de bidra til livet vart på enpositiv og inspirerende måte. 4 2ord

Stadig flere bruker sosiale medier på Internett, slik som for eksempelFacebook,

Linkedln og Twitter. For åblimedlemiFacebook eller LinkedInmå man opp¬

rette enprofil. Påprofilen skriver man om seg selv, og mankan legge utbilder,

sende ogmotta meldinger ogsnakke med andre.Nåhar Facebook mer enn

600 millioner brukereihele verden, ogi2009 hadde Norge omtrent lh5 millioner

brukere (Kilde: wikipedia.org). Facebook ogLinkedln er sosiale nettverk,mens

Twitter ogblogger er eksempler på kommunikasjonskanaler som mangebruker

for å fortelle hva de mener omulike ting. 97 urd

mC: Nå er det din tur!Velg et av spørsmålene dere laget I oppgave A, Finn en annen som har valgt den samme oppgaven.Diskuter hvilke argumenter som kan være aktuelle for den problemstillingen dere har valgt. Hjelphverandre med å finne gode argumenter eller momenter, og pass på a fa med bade fordeler ogulemper ved problemet eller saken.

Skriv oppgaven individuelt. Fokuser spesielt på hvilken rekkefølge argumentene må stå i, og passpå at du lager gode overganger meilom avsnittene. Lever tlf læreren for retting.


LYTTEØVINGER


Samtale1Hvaforstår viav samtalen?

De synes at Katrine er uforsiktig,

L De frykter at Katrine er alkoholiker.

Katrine er dattera deres,

Samtale 7Hvaforstår viav samtalen?

Kvinnen liker ikke å lese aviser,

Z Mannen foretrekker a lese avisa på nett

Kvinnen reagerer påall reklameniavisa.


Kvinnen er oppgitt,

Kvinnen gir mannenrett,

Mannen er lei seg.

Samtale SHvaforstår viav samtalen?

Kvinnen liar kjent Pedersenganske lenge.

Z Mannen setter pris på å få hjelp av Pedersen.

Z Kvinnen synes at mannenbør være mer tålmodig,

Samtale 3Hvaforstår vi av nyhetsmeldingen?

Antirasistisk senter er enigmedbibliotekets

ledelse.

Biblioteket har ansvar for foredraget.

: Ifølge avisa er det delte meninger omLars Vilks.


Z Enny filmhar fått 50millioner i tilskudd.

Z Det produseres for fa filmer iNorge,

Z Norske filmer har vært populærepåkino det siste

året.

Samtale 10Kvinner} synes at Tom

Z har pågangsmot

Z er gammeldags

Z ikke eier teknisk innsikt

Samtale 4Kvinnen

vil gjerne slutte å røyke fordi det er så dyrt

synes mannen legger segoppitinghan ikke harnoe med

Li opplever mannen som omsorgsfull

Samtale 11Hvaforstår W av samtalen?

Z Kvinnen må sannsynligvis betale for å opprette

en blogg.

Mannenkanhjelpe kvinnen med å finneut av ting.

Z KvinnenforteIler hvahunvillage enbloggøm.

Samtale 5Mannen

husker ikke brukernavn ogpassord

har dårlig tid

er ikke autorisert bruker

Samtale 12Kvinnen mener at Påls Tiye kjæreste

er litt for nysgjerrig

Z er imponerende utholdende

har for mye fritid


Pressestøtten skalkuttes.

Li Avisas gratistilbudpå nett vil gradvis forsvinne,

Avisenes inntekter går ned.


LYTTEØVINGER

Samtale 13Hita synes de om oppslagetiavisa?

De er enige om at det er et relevant oppslag,

Kvinnen synes det er heit uinteressant.

At det er trist at kongen er syk.

Samtale 15Hvafår vi viteisamtalen?

Mannen angrer påat han ikke bie journalist.

Kvinnentviler på om mannen hadde egnet segsom journalist.

Z Mannen mener at pressenhar en vanskeligøkonomisk situasjon,

Samtale 14Stian Uthus

har fått erstatning fra flyselskapet

L har ikke fått medhold fra Likestillings- ogdiskrimineringsombudet

fikk ikke lov til å fly alene

L2 Hvem, hva, hvor?

Samtale A

1) Spørsmål

a) Hva snakker de om?

b) Hvorfor er mannenprovosert?

c) Hvilket eksempel gir han?

d) Hvorfor trekkerhan fram dette eksemplet som provoserende?

e) Hva vil han gjøre med saken?

f) Hvakommer ut av samtalen?

g) Er de enige eller uenige, og om hva?

2) Hvorfor?

Arbeid sammen to og tor og diskuter svarene i oppgave 1: Hvordan kom dere fram til svarene?

Hva mener dere om bruk av kommentarfelt?


LYTTEØVINGER

Samtale B

1) Sett kryss


Manbør ikke bruke samme passordpå flere nettjenester.

C Det er uproblematisk å oppgi personopplysninger,

Mannenhar selv opplevd å få enmistenkelige-post

Mannenmener folk altfor lett lar seglure.

Kvinnenmener at det er lett å kjenne igjene-poster som er svindel.

Mannen forklarer hvordan mankankjenne igjen svindelie-poster.

C Kvinnen deler mannens oppfatningav at folk er lette å lure.

Mannengir kvinnen to enkle regler å folge når det gjelder nettvett.

Hvis manblir bedt om åbekrefte et passord,bør manbli mistenksom.

C Det er vanligvis trygt å folge enhyperlenkeien e-post.

Det er viktig å studere hyperlenkensadresse nøye før man eventue11foIgerden,

2) Hvorfor? fifeSnakk sammen to og to: ForkEar for hverandre hvorfor noen av påstandene er feil. Hvordan kan vi

vite hvorfor de andre påstandene er riktige?Hva synes dere om det mannen sier? Har dere opplevd noe liknende selv? Hva gjorde dere da?Del eventuelle erfaringer!

L3 Veganer og stolt av detGjør enten oppgave A eller oppgave 8,

Oppgave A

1) SpørsmålSvar kort på spørsmålene.

a) Hvor gammel er Kaja?

b) Hvordanbeskriver Kaja veganisme?

c) Hvilke typer klær bruker hun ikke?

d) Hvamå en veganer være spesielt oppmerksompånår det gjelder mat?


LYTTEØVINGER

e) Hva synes Kaja er mest utfordrende medet vegansk kosthold?

f) Hvorfor egner klimaetiNorge seg for økologisk jordbruk?

g) Far Kajas barn også vegansk mat?

h) Hvilke verdier vilKaja ogmannen formidle tilbarna sine?

i) Hvordanble de møtt av barnehagens ansatte da de informerte om kostholdet sitt?

j) Hvilke andre eksempler nevnes når det gjelder å tahensyn tilbarns kostholdibarnehagen?

k) Hvorfor villeen annenmoribarnehagen melde Kaja og mannen tilbarnevernet?

I) Hva er positivt for Kaja og familienmed å være medlemmer iNorsk vegansamfunn?

2) Hva mener Kaja?

Arbeid sammen to og to. Sett kryss ved utsagnene som dere mener Kaja kan sta inne for.Diskuter svarene deres, og begrunn valgene: Dette kan Kaja stå inne for fordi / Kaja kan stdinne for at ... fordi ...

Veganere bruker ikke produkter laget av dyr.

Det er ikke farlig for barn å leve på vegankost

Jordas uendelige ressurser er til for å brukes.

L Veganere er nok mer opptatt av mat enn gjennomsnittet.

Norsk jordbruk er for lite økologisk,

Deter vanskeiig å være veganer omvinteren.

Barnbør fa velge om de vilvære veganere eller ikke.

Batfiehagene harb1itt flinke ti1 å ta hensyntilbarnas ulikebehov.

Alle grønnsaker bor varmebehandies før de spises.


LYTTEØVINGER

Oppgave B

Referat

Kaja Moskenes er 35 ar. Hun er medlem i Norsk vegansamfunn, og i dette intervjuet forteller hunom hva det vil si å være veganer.

Skriv et referat av intervjuet. Du får høre intervjuet to ganger.I referatet skal du ha med noe om disse punktene:

* hva det vil sl å være veganer

• hvilke ernænngsmessige forholdsregler en veganer bør ta

• hvilke utfordringer Kaja har nar det gjelder sitt vegankosthold

• barn og vegankosthold• økologisk mat og jordbruk

• reaksjoner fra omgivelsene

øFør du starter, kan du repetere beskrivelsen av referat som du fikk i Seksjon 4.

L4 Hvor i verden?

Oppgave A

Send inn løsning fl|Arbeid to og to. Lytt én gang, og finn ut hvilke steder de vil fram til. Bli enige om en forklaring påhvorfor det er disse stedene. Etterpå sammenlikner dere med et annet par og avgir forklaring.

Oppgave B

Spørsmål

Lytt én gang til, og svar kort på spørsmålene,

a) Hvemkaltebyeniden første oppgaven for MOdagard?

b) Hvabetyr det?

e) Når fikk byen sitt nåværende navn?

d) Er dennebyenhovedstadi landet?

e) Hvordan er det muligat detkanvære planteliviørkenen?

f) Hvordankan man sende inn løsningpå oppgavene, og hva heter programlederne?


\

LEKSJON 7

OG SAMFUNNI

Norges konstitusjonelle system


a) Hvordaner makteniNorge delt opp?

b) Hvaliggerifolkesuverenitetsprinsippet?

c) Nar tikk Norge sin første grunnlov?

d) Hvorfor kanman si at folkesuverenitetsprinsippet ikke hadde så stor betydningfør 1884?

e) Hva skjeddei1884?

f) Hvilken oppgave har Kongen fremdeles?

g) Hvorfor kan det være vanskelig for enmindretallsregjering?

h) Hvorfor mener mange at systemet blir mer demokratisk med enmindretallsregjering ennmed

en flertallsregjering?

LEKSJON 7; Politikk og samfunn 1A1

2 Substantiv og adjektiv

a) Lag adjektivLag adjektiv av disse substantivene.

SUBSTANTIV ADJEKTIV

enkonstitusjon1

ensuverenitet2

3 enparlamentarisme

et prinsipp4

enmakt5

en formalitet6

b)Adjektiv eller substantiv?Bruk substantivene eller adjektivene fra oppgave a) i setningene. Husk å bøye ordene.

1 Dennorske ble lageti1814. Det systemetiNorge

har to viktige prinsipper.

2 Alle landønsker å ivareta sin

3 Norge er et land, og ble innførtiNorge i1884.

4 Noen ganger måpolitikere ta avgjørelser, men det kan være vanskelig

a forsvare sine.

5 Aleksander den store var en hersker. Hanhadde

over store landområder.

6 Mådu alltidvære så ... ? Jegsynes detblir for mange

Kan vi ikke bare finne enpraktisk løsning?

3 Ord oguttrykk


Forklar ordene eller uttrykkene som er understreket: Gjør rede for betydningr ordklasse og bøying(BOB). Bruk deretter ordene eller uttrykkene i nye setninger.

a) ... kanviikke hevde at prinsippet egentlighadde så stor betydning.

b) kan tvinge Kongen til å avsette regjeringen.

e) Denne forskyvningenvar i trådmedprinsippet om at folket er suverent ...

d) Formelt sett er det likevel fremdeles Kongen ...

e) Da må nemlig regjeringenhele tidaprøve å få Stortinget med segpåde vedtakene, tiltakene ogeventuelle

endringer de ønsker å gjøre.

142 LEKSJON 7: Politikk og samfunn

4 Presens partisipp WArbeid sammen to og to. Partisippene under brukes ofte når det er snakk om politikk. Finn ut hvilkeord partisippene er sammensatt av, og hva de betyr. Kan dere lage setninger med partisippene?

lovgivende* utøvende,påtroppende,avtroppende, nåværende, forbigående

Bruker du stemmeretten din?


a) Hvemkan stemme ved Stortingsvalg?

b) Hvem kan stemme vedkommune- og fylkestingsvalg?

c) Hvor ofte er det valgiNorge?

d) Hvilke valgharhøyest valgdeltakelse?

e) Hvorfor har myndighetene hatt forsøk med steinmegiving over Internett?

f) Pa hvilkenmåte er et valg forskjellig fra en folkeavstemning?

g) Hvor kom valgobservatørene ved Stortingsvalget i 2013 fra?

h) Hva var valgobservatørenei2013 ikke fornøyde med?

i) Når ble det gjort et forsøk med stemmerett før 16 åringer iNorge?

LEKSJON 7; Politikk og samfunn 143

6 Lukeøving

Fyll ut med ord som passer.

fra 20 til 18 år.Nå er stemmerettsalderenT 1978ble stemmerettsaldereniNorge

18 år imange andre iverden. Det avholdes valg

fjerde åriNorge,menvalgene er delt opp slik at det ipraksis er annethvert år.

ikke sted samme år.Stortingsvalgog valgtilkommunestyre og fylkesting

Innvandrere kan stemme vedkommune- og fylkestingsvalg de har værtbosatt.....tre år,Me som skal stemme,måværeiNorgeimer

imanntallet \ en av landets kommuner.Manntallet er en oversikt over innbyggere

somhar stemmerett.Derfor er det viktig å stå manntallet, for ellers får

å stemme. ValgdeltakelseniNorge er relativt høy. Den erman ikke lov

ved stortingsvalgene ennved kommune- og fylkestingsvalgene.

mange kommuner iNorge et forsøk med stemmerett for 16-åiinger.12011

16-åringene rett til å stemme ved kommunevalg,men de kunne ikkeDa

til 16 årtilvalg selv. Mange mener at stemmerettsalderenbør

for alte. Det fins argumenter både ogimot dette.Derfor har myndighetene laget en

om forsøket, ogStortinget måtastilling tilhva som skal

videreisaken. Flere andre landiEuropaarbeider med den problemstillingen.

7 Feilkonstruksjoner ff®Arbeid sammen to og to. I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske fetlhver setning inneholder. Finn feilene og skriv setningene korrekt. Prøv å forklare for hverandrehvorfor setningene er feil,

(1) Alle som skal stemme, de må være registrertimanntallet

(2) En avstemningom enkeltsaker vikaller folkeavstemningen.

(2) Stor sett var valgobservatørene fornøyde medmåtenble valget gjennomført på,

(2) Jeg er ikke sikkert på om ordningen innfører over hele landet,

(2) Vihar hatt ikke folkeavstemningsiden 1994, ogvar det bm EU,


(3) Imange land de arbeider med sammenproblemstillingen,

(2) Pleier å stemme dupå valget?

Alt handler om politikk8 Spørsmål til teksten

a) Hva var det første Gulale opplevde somurett ferdig?

b) Hvor gammel var Gulale dahun engasjerte segipolitikk første gang?

e) Hvorfor matte Gulale flykte?

d) Hvordan gikk Gulale fram for å velge politiskparti?

e) Hva fikk Gulale tilbud omda hun ikke kominnikommunestyreti2007?

f) Hvahar hun oppnådd gjennom vervet sittiSSO?

g) Hvordan stillerGulales familie seg tiIathunarbeider så mye medpolitikk?

h) Hvilket yrke har Gulale?

i) Hva synes hunkanvære utfordrende ipolitikken?

j) Hvilke politiske saker er viktigst for Gulale?

9 Sammendrag

Skriv et sammendrag av intervjuet med Gulale. Sammendraget skal være kortere enn intervjuet ogbare inneholde hovedinnholdet og hovedargumentene i teksten. Husk å skrive I tredje person.


10 Finn et ord

Fyll ut setningene med et ord eller uttrykk fra teksten («Alt handler om politikk») som betyromtrent det samme som uttrykket til venstre. Husk bøying,

a) unyttig Jeg trenger ikke dissebrillene. De er helt for meg,

b) muligheter og evner Jegsynes hun er veldig flink,men dessverrebruker hun ikke hele sitt

c) komme,ende opp Hvordan denne saken hos meg?Det var Andersens

oppgave il ta seg av detteI

d) oppdage, se Ingen hvor flinkhun erT ogdet er synd* Hungjer jo

en god jobb som leder for denne avdelingen.

reagerte jeglittpa stilen hennes,mennåhar jegblitte) ibegynnelsen

vant til dem

f) på samme tid De to guttene pleier å komme til skolen.

g) åblimedlem av Hun \ Arbeiderpartieti2005.

h) å klare, få til Synes du at du noe mens du sattistyretiSSO?

i) å ha akseptert,

å være enigi

Jeg at dette er en vanskeligsak. Derfor synes jeg at du

skalbruke litt tidpå å tenke igjennom den.

j) flink tilå hjelpe Sønnene mine er veldig

har det gått fint å lære norsk.k) vanligvis

11Idiomatiske uttrykk ffHI intervjuet bruker Gulale Samiei en del faste formuleringer. Slike faste uttrykk kaller vi gjerneidiomer eller Idiomatiske uttrykk. Det er ofte språklige bilder (metaforer), og noen ganger er de såinnarbeidet i språket at de har blitt ordtak.

Arbeid sammen to og to. Snakk sammen om hva uttrykkene betyr. Hvordan bruker Gulale disse

uttrykkene, og i hvilke andre situasjoner kan det være naturlig å bruke dem?

«Og for å gjøre en langhistorie kort ...»

«Ogetter hvert begynte ballen årulle.»

«De var glade for å ha megmedpålaget.»

«De himler med øynene når jegsnakker.»

«De er flinke til å skille mellom sak ogperson.»


12 Case (CArbeid sammen tre og tre. Dere er kollegaer, og nå har dere lunsj sammen. Snart er det kommune-

og fylkestingsvalg, og dere diskuterer om dere skal bruke stemmeretten deres,

A: Dubar selvfolgeligtenkt åstemme.Dubruker alltid stemmeretten

din.Det er viktigfordidu vilvære med åbestemme hvem som

skal styreiNorge.Dessuten er

det enborgerplikt å stemme, ogalle stemmer teller! Du synes at

politikerne gjor en god jobb.

B: Duvet ikke helt om dukommer

til å stemme. Énstemme fra eller

til spiller vel ingen rolle? Dessu¬ten synes duikke at det er så lett

å se forskjell påpolitikerneilan¬

det, og dumener at det må være

en slitsomjobb å være politiker.

C: Duhar ikke tenkt å stemme. Dustoler ikke påpolitikerne, og du

mener at de er korrupte ogbare

opptatt av sine egne saker,

* Altså;etterminmeninger det helt innlysendeat

* Du,jeg vet ikkehelt

* Jeghar egentlig ikke tenkt så nøyepå det.* Vanskeligåst

* Detkanjo tenkes at

* Deifinsjo selvfølgelignoensom menjegpersonlig

mener at

* Nei, vet duhva, det der er jo bare tull!

* Hvordankan dupåstånoe sånt?

* Har dubeleggfor det dusier nå?

* Detbetyrsålite!

W 4 *

I»

s- s- +

13 Kryssord om politikk

Vannrett:

1 unyttig

2 Sosialistisk Venstreparti

3 greie,få tilt klare,ha

suksess

6 musikalsk forestilling

8 ende opp,komme til

9 Senterpartiet

12 veileder,personsom

hjelper en annenmedå finne ut av ting

13 enkelt

Loddrett:

1 danner,bringer fram

4 forbindelser,kontakter

5 opptatt av, aktiv

7 folkestyre, ikke diktatur

8 Høyre

10 løfte øyenbrynene for

å vise at man er oppgitteller synes andre er littdumme

11 sport

10

”


Kjør debatt!

14 Møtereferat ffI arbeidslivet er det vanlig med møtereferater, og det å skrive referat fra et møte er ofte en oppgavesom går på omgang mellom møtedeltakerne. Derfor er det viktig å trene på det. I et møtereferat er

det ikke nødvendig å referere alt som blir sagt, men man må få med det man blir enige om. Noen

møter er vedtaksføre. Det betyr at de beslutningene som fattes, får betydning for videre arbeid påarbeidsplassen. Andre møter har mer form av diskusjonsfora som kan ha rapporteringsplikt til en

leder eller en annen instans på arbeidsplassen. Da er det ikke sikkert at det fattes vedtak, men man

ønsker å referere hva som har kommet fram I diskusjonene.

Under finner dere en mal for hvordan møtereferater kan settes opp. Arbeid i grupper med

påstandene under «Kjør debatt!» i tekstboka. Velg en ordstyrer som skal lede møtet. Ordstyrerenskriver ikke referat, så dere må også velge en referent. Eventuelt kan alle, utenom ordstyreren,være referenter. Bruk denne maten og skriv et referat fra diskusjonen i gruppa. Merk at det siste

punktet på sakslista er «eventuelt». Her kan man ta opp saker som ikke står på sakslista. Det er

vanlig a gi beskjed om saker under eventuelt idet møtet starter. Da er det Jettere for ordstyrerenå disponere tida på møtet. Dersom det ikke er noen saker under eventuelt, skriver man i referatet:«Ingen saker under eventuelt.»

Referat fra samtaler om«Kjor debatt!», leksjon7

Dato

Tid

Sted

Tit stede

A stole på politikerePåstanden var:«Mankan ikke stole på politikere,»Vidiskuterte påstanden. Mange argumenter kom framunderveisidiskusjonen. Noenvar enigeipåstanden, ogandre var uenige. Til slutt komvi fram til at ...

PolitiskepartierPåstanden var:«Det er vanskelig å se noen forskjeller mellom de politiske partieneiNorge.»Vi diskuterte påstanden.Noen sammenliknet politikken \ Norge medpolitikkeniopprinnelses¬landet sitt. De mente at ... Andre hevdet at det ikke var mulig å sammenlikne politikken slik.Til slutt komvi framtil at

FolkeavstemningerPåstandenvar: ....

Sak1

Sak 2

Sak 3

Sak 4 ValgdeltakelsePåstandenvar: ...

Sak 5 PolitikkPåstandenvar: ...

Sak 6 StemmerettsålderPåstandenvar: ...

Sak 7 Innvandrere og stemmerettPåstandenvar: ...

Eventuelt

øDel referatet fra deres «møte» med de andre gruppene i klassen,


GRAMMATIKK

ASKGl Hva sier eller sa Gulale?

I denne leksjonens grammatikk arbeider vi blant annet med nominale leddsetninger Det er ledd¬

setninger som vi innleder med ot, om eller spørreord. Vi bruker ofte disse leddsetningene når vj

refererer det noen har sagt: indirekte tale. Når vi går fra direkte ti! indirekte tale, må vi tenke på:- ordstilling i leddsetningen- skifte av pronomen- skifte av verbtider- eventuelt skifte av adverbialer (i morgen, dagen etter, neste uke uka etter, osv.)

- at vi vanligvis sløyfer om hvis vi har spørreord

Når det gjelder verbtider i indirekte tale, kan vi sette opp følgende hovedregel:

Leddsetningen kanhapresens ellei'preteritum (valgfritt)ivl.Hovedsetningenharpresensivl.

Han spør

Han spør

Han sier

Hanhar sagt

Han skal spøne

omhunvilhahjeip.

om hunhar boddiOslo.

at hunbodde deri14 år.

at hankommer.

omhun forsto alt.

Leddsetningenmåhapreteritumivl.Hovedsetningenharpreteritumivl.

Han spurte

Han spurte

Han sa

Hanhadde sagt

Han skulte spørre

om hunville hahjelp.

omhunhadde boddiOslo.

at hunbodde der i14 år.

at hankom.

omhun forsto alt.

Skriv ferdig setningene i indirekte tale. Bruk reglene som er forklart over.

a) «Jeg har vært opptatt av politiske spørsmålhele livet,» sa Gulale.

avpolitiske spørsmål hele livet.Gulale sa at

b) «Jegvil gjernebli medpå konferansen,» saGulale,

blimedpå konferansen.Gulale sa at

c) «Skal jegholde foredrag?» spurte Gulale.

Gulale turte på omhun

d) «Vil dusitte istyret for SSO, Gulale», spurte Trond.

Trond spurte Gulale istyret for SSO.

e) «Detkanværelitt vanskelig å skille mellompartiene»,mener Gulale.

å skille mellompartiene,Gulale mener at


GRAMMATIKK

f) «Detvar ikke alltid så lett å forstå det de sa», fortalte Gulale.

så lett å forstådet de sa,Gulale fortalte at

g) «Jeg kommer aldri til å glemme den dagen», sa Gulale,

å glemme den dagen.Gulale sa at

h) «Familienminhar støttet meghele tida»,understreket Gulale.

Gulale understreket at hele tida,

i) «Hvilke saker er dumest opptatt av for tida,Gulale?»vilGølinvite.

Golinvilvite mest opptatt av for tida.

j) «Dette er kanskje selvsagt for dere,men ikke for meg»,mente Gulale.

Gulale mente at ,men ikke for henne.

G2 Mener, synes, tror, tenker

a) Rettord

Arbeid sammen to og to. Diskuter hva disse verbene uttrykker: å mene, d synes, å tro eller å tenke,

Deretter setter dere inn rett verb i setningene under Husk å bøye verbene.

at det kommer til å regneimorgen.a) Jeg

b) Hva du om det siste forslaget fra landbruksministeren?

å slutte årøyke snart?c) Har du

d) Det er tydeligathun det hun sier.

e) Han .......at Norge er et vakkert land.

dupå?f) Hva

g) duvirkeligat Pettersen er engod lærer?

h) Ola at Eva er hyggeligere enn Anne.

noe mer på forslagetmitt?i) Har du

på Gudhele livet,j) Svigermorami

k) Jeg at hankom fraUSA,men jeg tok feil. Hankommer faktisk fra Canada.

1) du at jeg skal ta denrøde eller denhvite kjolen?

duvirkeligat duvil slutte på studiet nå? Du skal jo snartha eksamen]m)


GRAMMATIKK

* _

b) A uttrykke mening,oppfatning eller antakelse

Arbeid sammen to og to. Lag indirekte tale av setningene under Velg riktig ord for å uttrykkemening, oppfatning eller antakelse (se oppgave a).

Merk plasseringen av ikke sammen med d tro og d synes: i denne typen konstruksjoner setter

vi det helst i hovedsetningenr og ikke i leddsetningen - se på eksemplene,Sjekk at svarene er riktige. Så kan dere øve to og to.

Eksempler:

+Hankommer hjemklokka fireidag*

- Hankommer Ikkehjemklokka fire.

Jeg tror at hankommer hjemklokka fireidag.

Jeg tror ikke at hankommer hjemklokka fire*

+ Denne filmen er veldiggod*

- Denne filmen er ikke så spennende.

Jeg synes at denne filmen er veldiggod*

Jeg synes ikke at denne filmener så spennende.

+ Budsjettforslaget er godt.

- Budsjettforslaget er ikke godt.

Jegmener atbudsjettforslaget er godt.

Jegmener atbudsjettforslaget ikke er godt*

a) Det snør på pellet.

b) Maten smaker helt utmerket.

c) Det er alltid muligå finne en jobb.

d) Mankan ikke stole papolitikere.

e) Hundenbiter ikke.

f) Så fine koppene dine er!

g) Vi skal sannsynligvis ikke reise noe stedisommer.

h) Denne prøven er altfor vanskelig.

G3 Preposisjoner og indirekte spørsmål

I tillegg 3 bak i tekstboka finner du en oversikt over preposisjoner. Det står også om preposisjoner\ minigrammatikken. Se på dette før du gjør denne oppgaven, og gjerne mens du holder påmed den.

a) Æett preposisjonSett inn rett preposisjon i setningene.

a) Hvaleter du

aredigere programmet?b) Hvemhar ansvar

LEKSJON 7: Politikk og samfunn 151

GRAMMATIKK

c) Hvor skal dere reise sommer?

d) Kan du dekke bordet meg?

e) Hvaer vinen laget

f) Hva vet du saken?

g) Kan du svømme vann?

h) Hvilke saker er meldt møtet?

i) Kan du sette koppene inn skapet?

j) Hva alle dager holder du 9

k) Trenger dunoenåsnakke 9

fa) Han spør ... / Han spør om ... - Han spurte ... /Han spurte omLag indirekte tale S presens og preteritum med setningene fra a-oppgaven. Sjekk at svarene

er riktige. Husk reglene for skifte av verbtider t indirekte tale - se oppgave Gl.Deretter arbeider dere sammen tre og tre. Spør hverandre: A Jeser det direkte spørsmålet,

og B gjentar I indirekte tale i presens og C i preteritum. Den som Jeste spørsmålet, kontrollererat svarene var riktige. B og C ser ikke i boka. Bruk ørenei Dere kan også bruke lydboka hvis dere

vtl gjøre oppgaven individuelt.

f$»B H

a) Hva leter du ? Han spør hva du

Han spurte hvadu

b) Hvem hav ? Han spør .

Han spurte

c) Hvor skal ? Han spør

Han spurte

d) Kan du ? Han spør

Han spurte

e) Hva er vinen ? Han spør

Han spurte

f) Hva vet 9

g) v


GRAMMATIKK

h) 9

0 9

j) 9

k) 9

G4 Kvinnen som ble kåret til Årets rivjern

Bind sammen setningene ved hjelp av som. Se på eksemplet.

Eksempeh

IStavanger bor det en flott kvinne- Hunble kåret tilÅrets rivjerni2007,

IStavanger bor det en flott kvinne somblekåret tilÅrets rivjerni2007,

a) Leste duiavisa om den unge dansken?Hanvar bareIS år gammel.

b) Jegleser ofte aviser Avisene kommer ut ihjemlandet mitt.

c) Enmannble pakjørt utenfor huset mitt pa lørdag. Har duhort omham?

d) Hele byenvar på beinapå grunn av festivalen.Denvartei fem dager.

e) Et hus brant nedtilgrunnennatt tilmandag. Har duhørt om det?

f) Kjenner du Ola?Hanhar nettopp kjøpt en stor leilighetisentrum,

g) Det eldre ekteparet bodde alene idet store huset. De hadde ikke noen slektninger.

G5 At eller som?

Sett inn atelier som i setningene i teksten under,

Inorrønmytologi kalles gudene æser.Æsene kjemper hele tidamot jotnene,

Både æsene og jotnene er menneskelige til tross for

er fiendene deres,

de ikke er mennesker. Menneskenebori


GRAMMATIKK

Midgard, ligger mellom æsenes hjem,Valhall, og jotneneshjem,Utgard. En gangvar Tor ogLoke

.... jotnene var så sterke. På veien stoppet

låien skog.Folkene på gården var svært fattige. Derfor sa Tor..........dro vognahans. Men de måtte ikke spisebeinaeller skinnet. Tjalve,

var sønnen på gården, klarte ikke åla være. Han skar opp et lårbein for å faut margen inni.

på tur til jotnenes hjem,Utgard. De ville se om det var sant

de på en liten gård

de kunne slaktebukkene

Neste dag svingte Tor hammeren sin over bukkenes bein ogskinn slik de ble levende igjen,

Da såhan den ene bukkenhaltet. Hanble rasende og spurte hva hadde skjedd.

han hadde skaret ibukkens lårbein.Da sa TorTjalve innrømmet Tjalve ogsøstera

het Røskva, skulle følge medvidere på turenmot Utgard. Foreldrene ble redde, men dehans,

måtte gjore slik Tor sa,

G6 Hvem (som) - hva (som) wfiWLag indirekte tale av setningene under. Start alle de indirekte setningene med «Jeg iurer på.„».Sjekk at svarene er riktige. Etterpå kan dere spørre hverandre to og to, eller dere kan bruke lydbokaog arbeide individuelt.

a) Hva skjer?

b) Hvembor her?

c) Hvaheter konahans?

d) Hva leser du?

e) Hva går påkino nå?

f) Hva snakker dere om?

g) Hvemkjenner duiOslo?

h) Hvemhargjort oppgavene?

i) Hvem snakker dumed?


LESEFORSTÅELSE

A: Velg rett alternativDet er tre forskjellige ord eller uttrykk til hver luke i teksten. Bare ett av disse svaralternativene er


MENNESKERETTIGHETENE

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som alle mennesker har, kjønn,religion,alder

eller nasjonalitet. Tanken om at det fins universelle rettigheter som gjelder alle . for mange hundre år

siden.Men da fantes det ikke noe internasjonalt system [3 sikret disse rettighetene.

11945bie De forente nasjoner (FN) opprettet.Samtidigbegynte arbeidet med å et system for mennes¬

kerettigheter.11945 hadde verden opplevd denandre av to omfattende,brutale og ødeleggende verdens¬

kriger på kort tid. Den første varte fra1914 til 1918, ogden andre varte fra 1939 til 1945. 1 disse krigene

mistet millioner av mennesker livet, og særlig under andre verdenskrigble det begått alvorlige overgrep

mot sivilbefolkningen. Derfor ønsket man å utvikle systemer som kunne sikre at slike aldri skulle

gjenta seg.

1FNble medlemslandene at verden trengte et internasjonalt lovverk om menneskerettigheter,

Det var ogsåbehov for institusjoner som kunne passe på at menneskerettighetene ble fulgt. Gjennom

FN-pakten, somvikan si er FNs grimnlov,b1e det at kampen formenneskerettighetene skul1e være

en av organisasjonens hovedoppgaver.

Det er å dele innmenneskerettighetenei to kategorier:

Politiske og sivile rettigheter:Disse rettighetene handler omrettssikkerhet, frihet fra overgrep, ogrett

til å delta ]isamfunnet. Ytringsfriheten og prinsippet om at alle skal være like for loven, er eksempler

påpolitiske og sivile rettigheter,

Økonomiske, sosiale ogkulturelle rettigheter:Disse rettighetene handler om at alle skal få dekket

sine grunnbehov. Retten til arbeid, utdannelse ogen tilfredsstillende levestandard er eksempler på slike

rettigheter.

Verdenserklæringen ommenneskerettigheter har blitt kritisert, særlig av landutenfor Europa ogUSA.

En vanligkritikk er at menneskerettighetene ikke «ikke-vestligeÿ normer ogverdien Er det for

eksempel slik at et sett av regler,basert på noen verdien automatisk kan overføres til alle verdens

land ogkulturer? Oger menneskerettighetene egentlig et produkt av vestlig tenkningog tradisjon?

En generell sammenlikningavvestlig tenkningmed afrikansk ogasiatisk tradisjon viser forskjeller,

KofiAnnan, tidligere generalsekretæriFN,har likevel sagt:

Det har aldri vært folket iet landsom har menneskerettighetene, ogde har heller ikke sett på

menneskerettighetene som et vestligeller nordligpåfunn. Det er vanligvis lederne deres somhar

ment dette,

Det har også vært uenighet omhvilke menneskerettigheter som er de viktigste. Vestlige landhar ofte

ment at de sivile ogpolitiske rettighetene er de viktigste,mens mange utviklingsland | økonomiske,

sosiale ogkulturelle rettigheter mest.

SvaraItemativer:

[I] til tross for likeveluansett

[2] oppstod/oppsto fant sted utviklet

for å[3] atsom


LESEFORSTÅELSE

[4] kombinere utvikleoppmuntre

[5] bade begge samtidige

rø krigen kriger krigene

[7] forbauset over glade forenige om

[8] vedtatt vedtak vedtok

[9] normalt enkelt vanlig

[10] politick politikere politisk

går bort fraai] tar hensyn til skiller mellom

[12] forskjellige lovgivende grunnleggende

[13] klagdover formelt sett funnet ut at

[14] legger merke til vektlegger engasjerer seg

ONår dere har rettet oppgaven, kan dere bruke den til lesetekstog lese den høyt for hverandre, Da sjekker den ene om denandre husker hvilke ord som skal settes inn.

B: Spørsmål til tekstenNår dere er ferdige med oppgave Ar kan dere arbeide med disse spørsmålene til teksten,

a) Hva innebærer menneskerettighetene?

b) Hvi1ke tiltakharFNsmfdlemslandbIitt enige om for åivareta menneskerettighetene?

c) Hvilke to kategorier deles menneskerettighetene inn i?

d) Hvorfor har det blitt reist kritikkmot menneskerettighetene?

e) Hvilket holdharkritikkenkommet fra?

f) Hvorfor avviser for eksempel Kofi Annan denne kritikken?



1 A Stortinget vedtar loveneiNorge.

B Stortinget er Norges forsamling.

2 A Jeg synes at det er lettere å snakke norsk enn å skrive det.

vanskeligå snakke norsk som å skrive det.B Jeg synes

3 A Diimå skrive noeniangsvarsoppgaver for abli flinkere skriftli.g,

skrive noen langsvarsoppgaver for abli flinkere skriftlig,B Du er

4 A Det var nesten 85 prosent som stemte ved valgetifjor.

B Det var nesten 85 prosent som stemme vedvalgetitjor.

5 A Mange er opptatt avpolitikkidenbyen jeg kommer fra.

B Jegkommer mange er opptatt avpolitikk,

6 A «Jeg reiser tilBergenimorgen», sa Ole.

B Ole sa at tilBergen dagen etter,

7 A Hvorfor gjør du ikke det som jeg foreslår?

B Hvorfor følger du ikke V

8 A Pølitikerne må ta sti11ingti1videre saksgang.

B Politikerne må ta stillingtilhva denne saken.

9 A De spurte megom jegkunne ta ansvar for det neste møtet.

B Jeg om jegkunne ta ansvar for det neste møtet.

10 A «Hvemhar gjort leksene?» ville lærerenvar vite.

B Læreren vår ville vite gjort leksene.

11 A Hanmeldte seginniHoyre fordihan liktepolitikken deres.

B Hanble avHøyre fordihan liktepolitikken deres.


12 A Vi oppnår ingentingpå denne maten.

tilnoe på denne måten.B Vi

13 A De satt og snakket sammenbåde lenge ogvel.

snakke sammenbåde lenge ogvelB Deble

14 A Nei, det nytter ikke på denne måten.

B Nei, dette er ....

15 A Katten deres var borteieiuke,mennåhar de funnet den.

B Nå har de funnet var borte ieiuke,

16 A Denne saken opptar megmye,

B Jeger .......denne saken.

17 A Hunhar tenkt åbliboendeiNorge resten av livet.

B Hun vil fortsette . ... iNorge resten av livet.

18 A Jeghar enveldighjelpsom lærer.

B Jeghar en lærer veldigmye,

19 A Vanligvis er de hyggelige mot hverandre,

B . sett er de hyggelige mot hverandre.

20 A Idenne kommunenhar kommunestyret møter en gangimåneden,

B Idenne kommunenhar kommunestyretmf

moter.




PÅSTAND SPØRSMÅL

Mankanikke stole på politikere.

Norgeburde ha fiere folkeavstemninger.

Stemmerettsalderenbør senkes til 16 år.

ValgdeltakelseniNorge er for lav. Er valgdeltakelseniNorge for lav?

Alle innvandrere som er bosattiNorge,bør fårstemmerett ved Stortingsvalg.

B: EksempeltekstLes eksempelteksten, Ta notater: Hvilke argumenter er med? Hvilken rekkefølge kommer de i?

Er det noen gode språklige uttrykk her som dere ikke kunne fra før? Hvilke?

Arbeid sammen to og to. Prøv å gjenfortelle teksten for hverandre:- Hun begynner med å si at *...

- Så går hun videre med å fortelle om ...- Hun nevner også at ...- Hun legger vekt på ... / Hun understreker at ...- Hun sammenlikner Norge og Ecuador fordi ...- Det er særlig ... som er viktig for henne.

- Etter hennes mening er ...- Til slutt ...

Oppgave: Er valgdeltakelseniNorge for lav?

Valgdeltakelse vil sihvor mange av de stemmeberettigete som faktisk stemmer

vedvalget. Etter 1945 har valgdeltakelsen vært på rundt 80 prosent for stor¬

tingsvalgene. Rundt 80 prosent valgdeltakelse ved stortingsvalghøres ikke så

lavt ut,men for a si noe om det måvisammenlikne med andre land. PåInternett

kan vi finne opplysninger om dette, ogglobalismo har utarbeidet en statistikk

over valgdeltakelseien rekke landi2009. Denne statistikkenviser at 80 prosent

valgdeltakelse omtrent er midtpå treet. Det landet med høyest valgdeltakelse

er Bolivia. Der var valgdeltakelseni 2009 på mellom 95 og100 prosent.

(www.globalis.no - statistikk om valgdeltakelse) L07ord

Ilys av dette er ikke 80prosent såmye, ogvivet at valgdeltakelsenvedde såkalte

lokalvalgene er enda lavere.Dette er kanskje fordi mange synes at det er viktigere

å engasjere segihvem somskal sitte påStortinget ennpå Fylkestinget.Noen land

iEuropahar dessutenlavere valgdeltakelse ennNorge,for eksempelTyskland,



Etter minmeninger Norge et godt organisert samfunn. Da jegvar rundt 20 år.

bodde jeg et ar ] EcuadoriSør-Amerika. Hvis jeg sammenlikner Norge og

Ecuador, fungerer det meste brahen Jegkanfor eksempel nevne kollektivtra¬

fikk, skolesystem og helsevesen.Selvfølgeliger det mange tingsomhelt sikkert

kunne ha vært bedreiNorge ogsa. Men \ det store og det hele er det bra.Dermed

er det kanskje ikke sålett å engasjere folk til ådeltai valg, Mange synes kanskje

at det meste fungerer uansett. Den enkelte føler ikke at det spiller noenrolle om

man deltar eller ikke, 105 ord

Slik jegser det, er det altså mer sannsynlig medhøy valgdeltakelse hvis det er

lett å se forskjeller mellom de politiske partiene samtidigsompolitikerne ikke

er korrupte.Hvis folkmerkeridagliglivet hvem som styrer, vil de kanskjebli

mer opptatt av å mene noe om det.MenpartieneiNorge målage de politiske

programmene sine ut fra hva de mener er riktig,og ikkeut frahvor mange som

stemmer. Uansett er ikke 80 prosent så veldig lavt selv omvi selvfølgeligkunneOiDTLlhaønsket oss et høyere tall.

C: Nå er det din tur!

a) Skriv oppgavenVelg et av spørsmålene dere laget i oppgave A og skriv oppgaven. Teksten bør være mellom 300 og400 ord,

b) Gi respons fillArbeid sammen to og to eller i grupper på tre. Les hverandres tekster. Deretter gir dere hverandre

tilbakemelding på innholdet i tekstene deres. Se på:

1) Oppbygging:

a. Har teksten innledning, hoveddel og avslutning/konklusjon?

b. Er de forskjellige delene passe lange t forhold til hverandre?

2) Argumenter eller momenter:

a. Hvor mange argumenter eller momenter er med?

b. Er teksten nyansert, det vit si: Er både positive og negative sider ved problemstillingentatt med? Blir teksten balansert?

c. Er argumentene godt nok utbygget slik at det er greit å forstå hva meningen er?

d. Er det med noen personlige erfaringer? Hvordan passer den/de inn i teksten som helhet?

e. Blir konklusjonen logisk? Er det sammenheng mellom hoveddel og avslutning?

Vi] du forandre noe etter tilbakemeldingen? Skriv oppgaven en gang til, og lever den til læreren

for retting.


LYTTEØVINGER



Kvinnen er bortreist for tida.

L Mannen stemmer alltidpå forhånd,

Kvinnenantar at hunkommer til a avlegge stemme,


Mannen mener at kvinnenlegger merke tilalt.

Kvinnenmener at mannen ikkelytter til det hunsier,

Mannen synes kvinnen er litt nedlatende.

Samtale 2Hvaforstår viavsamtalen?

De er fornøyde med valgresultatet.

Den nye regjeringenhar ikke flertall bak segiStortinget.

De tror ikke det blir så store endringen

Samtale SMannenhar hort atordførerenZ roter for mye

bruker ufine metoder på møtene

Z er flink tilå lede møter

Samtale 3Valgabservatorene

fant feil ved valget over hele landet

påpekte noen svakheter vedvalgawiklingen

enkelte steder

likte ikke valgresultatet

Samtale 9Einar

Z har meldt segut av Arbeiderpartiet

Z stemmer på SV

Z har stilt til valg for Arbeiderpartiet

Samtale 4Hvafår yi viteinyhetsmeldingen?

Å finne kandidater tillistene sine er et problem

ialle partier.

Det er særligismå kommuner at det er vanskelig

å finne kandidater til listene.

SV ogRødthar klart å oppfylle kravene.

Samtale 10Hvamener kvinnen ompolitikere?

Z Det er ikke mye godt å si ompolitikere,

Politikere har enutakknemlig jobb.

Z Politikere får ofte fin omtalei avisa,

Samtale 11Hvamener mannen om den nye skolesjefen?

Z Hun er svært flink i jobben,

Z Det er braat hun er opptatt av å måle elevenes

resultater.

Z Han er uenigi skolepolitikkenhennes,

Samtale 5Saken

ble vedtatt

Li ble oversendt tii et annet utvalg

ble ikke diskutert

Samtale 6Hvaforstår viavsamtalen?

\Z Mannen ogkvinnener enige om at det er en god ide,

L Mannenmener at 16 åringer er uintelligente.

Mannen synes ati6-åringer er for umodne tilå stemme,

Samtale 12Pedro

har ikke tenkt åblinorsk statsborger

Z vil ikke si hva han skal stemme ved valget

trives ikkeiNorge


LYTTEØVINGER

Samtale 13Mannen

er papostkontoret

avlegger stemme

tar enurinprøve

Samtale 15Hvaforstår viavnyhetsmeldingen?

Det har nettopp vært kommunestyrevalg,

Arbeiderpartiet vil ikke godta valgresultatet.

Opptellingen av stemmer er ikke ferdig.

Samtale 14Dagens ungdom

bryr segikke ompolitikk

L har ikke tid tilpolitisk arbeid

engasjerer segstadigmeripolitikk

L2 Hvem, hva, hvor?

Samtale A

1) Sett kryss

Vi hører en samtale mellom tre personer: Trygve, Ellen (en eldre kvinne) og Lisbet (en yngre kvinne).

Sett kryss ved det som er riktig ut fra det vi hører i samtalen.

De diskuterer kongehusets rolle,

Ellen synesatdetblebrukt for mye penger på kronprinsens 40-årsdag.

Trygve er republikaner.

Lisbet liker ikke denmåten Trygve snakker på.

Lisbet er enigiTrygves argumenter.

Lisbet mener at kronprins Haakonborblipresident

Ellenmener at alt bør være som det er så lenge det fungerer godt

Lisbet liker ikke kongefamilien.

Trygve har mange prinsipper.

C Ellen er bekymret for kongefamiliens økonomi,

2) Hvorfor? fifeSnakk sammen to og to: Forklar for hverandre hvorfor noen av påstandene er feil.Hva synes dere om temaet som tas opp i samtalen? Begrunn synspunktene deres.


LYTTEØVINGER

Samtale B

1) Hvem sier hva?

Hvem mener du kan si dette, ut fra samtalen vi hører? Mannen eller kvinnen - eller begge to?

Per Otto er alltid såpenitøyet

Jeg visste ikke at Per Otto var deltidspolitiker.

Per Otto er nok ganske konservativ,

Det sto en artikkelomPer Ottoiavisaigår,

Per Otto har værtpolitiker lenge.

Mankanikke vite hva folkmener ut fra hvordan de er kledd.

Det er interessant å diskutere politikkmedPer Otto.

2) Hva betyr det? (HlArbeid sammen to og to. Diskuter hva disse uttrykkene betyr og i hvilke situasjoner det er naturliga bruke dem:

Det hadde jeg aldri trodd.

åvære høyrevridd, å være venstrevridd

Manmå ikke skue hundenpahårene*

åhavneidisputt mednoen

Samtale C

a) Hvagjør de? .

b) Hva skjer?

c) Hvordan går det til slutt?

©Hørte du noen nye ord? Hvis ja, hvilke? Har du funnet ut hva de betyr?


LYTTEØVINGER

L5 ValgobservasjonGjør enten oppgave A eller oppgave B.

Oppgave A

Lytt tii intervjuet én gang, og gjør oppgave 1.

1) SpørsmålSvar kort på spørsmålene.

a) Hva star forkortelsen NORDEM for?

b) Hva er NORDEMs oppgave?

c) Hvem arbeider NORDEMpa oppdrag fra?

d) Når var LindaiKosovo?

e) Hvorfor meldte Linda seg tilNORDEM?

f) Hva måtte hungjøre for akomme inniNORDEMsberedskapsstyrke?

g) Hva mener Linda med at hun var stolt over «å komme gjennom nåløyet»?

h) Hva innebærer det at sikkerhetssituasjoneniet land er skjerpet?

i) Hvor lenge er enkorttidsobservatør borte?

j) Hvor lenge er en langtidsobservatør borte?

k) Hva synes Linda er mest interessant: åvære korttidsobservatør eller langtidsobservatør?

1) Hvakanvære negativt med å være langtidsobservatør?

m) Jobber man alene nar man er valgobservatør?


LYTTEØVINGER

ii) Hvapleide Linda å gjøre om kveldene?

o) Hva tar manhensyn tilnår mansetter sammen observatørpar?

p) Hvagjør observatørene på valgdagen?

q) Hvor mange landhar Linda vært i?

r) Hvordanble sikkerhetenide ulike landene ivaretatt?

s) Hva mener Linda at observatørene selv kan gjøre for å ivareta sikkerheten sin?

øFør dere gjennomgår svarene i plenum, kan deresammenlikne svarene deres to og to,

2) Muntlig sammendrag

Arbeid sammen to og to. Lytt tiJ intervjuet én gang til. Skriv stikkord mens dere lytter. Etterpåsammenlikner dere stikkordene og gjenforteller innholdet i intervjuet for hverandre ved hjelpav de felles stikkordene.

Oppgave B

Referat

Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter forkortet NORDEMr er ansvarlig for åstille med personell til oppdrag innen valgobservasjon og demokratiutviklmg. Dette er et oppdragNORDEM har fatt fra Utenriksdepartementet, Du får høre et Intervju med Linda Johansen. Hun harved flere anledninger vært valgobservatør på oppdrag fra NORDEM.

Skriv et referat av intervjuet. Du får høre intervjuet to ganger.\ referatet skai du ha med noe om disse punktene:

• Lindas motivasjon for å bli valgobservatør

* ulike typer oppdrag• en valgobservatørs oppgaver

• Lindas tanker om valgobservatørenes sikkerhet

• Lindas opplevelse av å være valgobservatør (på godt og vondt)

øFør du starter kan du repetere beskrivelsen av referat som du fikk I leksjon 4.


LYTTEØVINGER


Oppgave Å

Spørsmål

Lytt én gang til hørespillet, og svar kort på spørsmålene.

a) Hvem sitterihagen?

b) HvoriNorge befinner de seg?

c) Hvahar Røvik tatt kontakt om?

d) Hva forteller Tennesen om Røviks far?

e) Hvorfor ble tante Agate ogRøviks far uvenner?

f) Hvabrukte tyskerne hotellet tilunder krigen (1940-1945)?

g) Hvordan er egentlig familieforholdetmellom Signe og tante Agate?

h) Hvordan bygger de omhotellet?

i) Hva ville tante Agate at Tønnesen skulle gjøre med den grønne kommoden?

Oppgave B

Husker dere det?

Lytt tii hørespillet én gang tik Arbeid sammen i grupper på fire, der alle får hver sin rolie.

Prøv å gjenskape dialogen etter hukommelsen. Etterpå kan dere framføre dialogen i klassen.


1LEKSJON 8

imi -J1

LOV O

Med lov skal landet bygges


a) Hvorfor er rettssystemet adskilt fra de to andre delene av det konstitusjonelle systemet?

b) Hva er en strafferamme?

e) Hvembestemmer strafferammene?

d) Hva er Frostatingsloven, oghvor gammel er den?

e) Hva kalles de ulike instansenei rettssystemet?

f) Hvilke saker kanbehandlesiet konfliktråd?

g) Hva er en jury?

h) Ihvilke saker brukes det en jury?

i) Hvordan er Høyesterett innrettet?

j) Hva kanHøyesterett avgjøre?

k) Hvordankanvi oppsummere forholdet mellomStortinget og rettssystemet?

LEKSJON S: Lov og rett 167


Arbeid sammen to og to. I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feilhver setning inneholder Finn feilene og skriv setningene korrekt. Prøv å forklare for hverandrehvorfor setningene er feil,

(2) Stortinget vedtas lovene ogbestemmer hva skal være strafferammene,

(4) Rettssystemet er skarp adskilt fraStortinget for åivaretas tiltaltpersoners rettssikkerheten.

(3) Salter somhandler de om vold, ikke kanbehandletikonfliktrådet.

(2) Enlekmannvil sier enmanneller kvinne somhar ikke juridisk utdanning,

(2) Det er vanskelig vet hvem er skyldigi denne saken.

(3) INorge juryen trenger ikke begrunner svaret sin,

3 Sammensatte verb

Mange verb er satt sammen av et annet ord og et verb. Vi bøyer disse verbene slik som vi bøyerverbet uten sammensetning:

å vedta -> å ta: a ta, tar, tok, har tatt = å vedta, vedtar, vedtok, har vedtatt

Her er noen verb fra teksten. Hvilket verb bestemmer bøying J disse sammensetningene, oghvordan blir bøyingen?

a avgjøreå domfellea anvende å bestå

å fastsetteå innkalleå innstifte

å tiltaleå oppgi å foreslå

168 LEKSJON 8; Lov og rett

4 Ordstilling

En setning kan ha mange adverblaler til siutt. Vanligvis setter vi stedsledd før tidsledd: Hun skal

møte i retten (sted) på tirsdag (tid). Vi kan også velge å splitte de to adverbialene. Da setter vi

vanligvis tidsieddet ikke stedsleddet, først i setningen: På tirsdag skai hun møte i retten.(Ved geografiske angivelser er det også vanEig å sette stedsleddet først,)

Skriv ordene i en rekkefølge som er riktig. Noen setninger kan ha flere alternative ordstillingerHvilke?

a) ble dømt han til fengseliti ar å sitte

b) juryenipausen samlespå dommerens kontor

c) iHøyesterett opp sakenpåmandagskal

d) for denne saken stratterammen er inntil seks år

e) dom det falleridenne sakenpå mandag

f) blekjørt den tiltalte etter at var dommen falt til fengselet

g) saken opp for rettenpå førstkommende mandagskal

h) ikke behandles kan denne sakenikonfliktrådet derfor

i) ble vedtatti1814 dennorske grunnloven

j) blitt enbauta Trøndelagiover reist det Frostatingslovenhar


Lovens lange arm


a) Hva er politiets hovedoppgave?

b) Hva skjer på et fengslingsmøte?

c) Hvor lenge kan en person sitteivaretekt?

d) Kommer tidaivaretekt \ tilleggtil fengselsstratten dersom enpersonblir demt?

e) Når kanpblitiet bruke våpen?

f) Hvilken tittelhar den øverste lederenietpolitidistrikt?

g) Hvakalles politiets spesialenhet som etterforsker miljøkriminalitet?

h) Hva er PST?

i) Hva er felles for de fleste av spesialenhetene?

j) Hvordan tolker du overskriften(og det faste uttrykket) «Lovens 1ange arm»?

6 Finn et ord

FylJ ut setningene med et ord eller uttrykk fra teksten som betyr omtrent det samme som uttryk¬ket til venstre. Husk bøying.

a) å løse* finneut av sakeniløpet av noen fa dager.Politiet

b) å fa taki Evenhar ansvar for transport tilpersonalturen

neste fredag.

c) å betrakte som, å vurdere

noen til å være

Styret mener at Pettersenmå uskikket til jobben,

Dumåkreved) enkompensasjon for bilen din!

Hunhar bestemt seg for å reise tilhjemlandet tit sommeren

alle gode råd,

e) helt imotsetning til

f) åbære våpen Jeger glad for at politietiNorge ikke tilvanlig.


g) før Det er viktigat du leser gjennom sakspapirene møtet.

h) sjef Pedersen er skolens

i) forskjellige Det arbeider folk medmange

ipolitiet.

yrkesbakgrunner

j) åpåstå eller hevde

at noenhar gjort noe

for å habegått innbruddienmatbutikk nattHan

til søndag.

7 Ord som brukesirettssystemet

a) Sufastant/v, adjektiv og verbNoen ord brukes mye innenfor et spesielt område. I tabellen finner du eksempler på slake ord.Se på eksemplet, og fyll ut tabellen. Noen av ordene finner du i teksten. Hva betyr de andre ordene?

SUBSTANTIV ADJEKTIV VERB

å gripeeks. et grep grepet

a) en dommer, en dom

å tiltale»å tilståc)

d) en arrestasjon, en arrest

å anklagee)

o fengslet

g) straffet

b) Velg rett ordklasseBruk ord fra a-oppgaven (også eksemplet), og fyll ut i teksten. Husk bøying og eventuelle artikler.

Det var engangen mann som ble

enbutikk* Så skulle saken opp for domstolen.

etter at hanhadde brutt seg inni

ville at mannen som var

for innbruddet, skulle det hanhadde gjort,

mannen eide ikke nålaiveggen, såhanmåtte sitte

bestemte seg for å gimannen en sjanse.

: «Hvis duklarer å lage en setningpå minst ni ord der alle

menhannektet

i

Derfor sa han til

ordene begynner på samme bokstav, skal du slippe åbli..............................tenkte seggodt om. Så sahan:«Din dumme

>>>

,» Dermed måtteder .......du drabeligdum

droppe ogslippe mannen fri,


8 Case fifeArbeid sammen tre og tre. Dere er naboer, og nå har det nettopp vært en rekke innbrudd i biler i

nabolaget. Dere står og snakker sammen utenfor husene deres. Pass på at alle får uttrykke sine

synspunkter, og prøv å komme til enighet - hvis det er mulig.

A: Dumener atpolitiet gjør en dårligjobb.Derfor vil du at dere skal danne en

gruppe søm kanha vakt omkveldene

og nettene for å passe på at ingen gjørinnbruddibilene deres.

B: Du synes at politietmå fagjøre jobbensinifred. Dere aner ikke noe om de som

har gjort innbrudd, ogderfor kan dere

ikke vite om de er farlige.Dumener

at dere må overlate jobben til de som

er profesjonelle.

C: Du er bekymret for bilene,men duharikke så lyst til å vandre gatelangs om

natta. Hva med å bygge en garasje?

• Du,jeg vet ikkehelt

Jeghar egentligikke tenkt så nøyepå det

Det der erjeghelt uenigi!

Nå synesjegduoverdriver!

Du vet at det erforbudt å ikke sant?

Nei,jeghadde velegentlig tenkt å

- Jeg vet ikke om deter så lurt

- Detgårjoan å

Bil

-fl I-

«$19 Hva sa dommeren? Hva spurte han om?

To personer har blitt arrestert for å ha ranet en gullsmedbutikk. Lag indirekte tale av det dommerensa til de tiltalte i fengslingsmøtet, Se på eksemplet. Etterpå kan dere øve sammen to og to eller

bruke lydboka.

Eksempel:

«Har dere planlagt ranet alene?»

Dommeren spurte om de hadde planlagt ranet alene.

a) «Dere må sitte ivaretekti fjfrrtendager.»

b) «Hvem av derehar kjørt fluktbilen?»

c) «Hvemhar tatt gullringene?»

d) «Hvor mange gullsmedbutikker har dere ranet?»

e) «Hvor myehar dere stjålet?»

f) «Fortell sannheten!»

g) «Dere kan ikke holde på sånn!»

h) «Politiet har mangebeviser mot dere.»


i) «Deremå snakke medadvokatenderes.»

j) «Dere får ikke taimot besøkivaretektstida.»

OI barneboka Fotk og røvere i Kardemomme by (ThorbjørnEgner, 1955) møter vi blant annet tre røvere, en politimester,en gammel mann som melder været, el sur og tverr tante

og en syngende kamel. Lån boka på biblioteket, og kos degmed morsom og hyggelig lesning!

Løslatelsesordren

10 «Kommer dere til å arrestere meg igjen?»

Arbeid sammen to og to. Husker dere teksten? Lukk tekstboka og prøv å fylle ut rett ord. Deretter

sjekker dere i tekstboka og hører hverandre.

«Kommer dere til å arrestere igjen?» spør jeg, mens jeg

kvitteringen.

«Nå er De helt fri», svarer kapteinen.Vi

Kapteinen ser på

alle stille ogser på hverandre.

mine på disken, smiler tilmegog sier:

«Hvordan skal De få med alt dette hjem?»

Hvordan skal De få medDem alt dette . Setningen gir gjenklangihodet.............Håp sprenger forsvaret mitt> ogjegkjenner at jeg

over megslik at jegblit av en overveldendeog...

kanbare betyénting. Jeger virkeligsvimmelhet.

«Mener dere at jegvirkelig er fri?»Ordene kommer

presse påbak øyenlokkene.

over leppene mine,

Jeg føler


11Ord og uttrykk

Arbeid sammen to og to. Forklar ordene eller uttrykkene som er understreket:Hvilken ordklasse er ordet? Hvilke ord består uttrykket av? Hva betyr ordet eller ordene? Hva

betyr uttrykket? Hva heter ordet eller uttrykket i sin «grunnform»? Kan det bøyes I ulike tider eller

former? Hvis ja, hvordan? Kan dere bruke ordene eller uttrykkene i nye setninger?

«Vi er kommet fora løslate Dem.»

Kapteinen går til side, og den lille mannenkommer inn.

Kapteinen ser pa eiendelene mine pådiskem...

Anledningen er for stor til åbli skjemt av banneord.

Jeg holder på åbesvime ...

Jeg reiser meg skjelvende ogtar håndenhans, ...

12 Hva betyr det?

Noen ord kan ha flere betydningen Se på eksemplene under. Arbeid sammen to og to, og diskuterhva ordene betyr i de forskjellige setningene.

a) Den sværekroppen til kapteinen dekket

mesteparten av dør

Vet duhvordan man skifter dette punkterte

dekket?

b) Her kommer Kongen, så alle må gå til side! Nå kan allebla om tilneste side.

c) Jeg1iker ikke athan alltidpresser segpå oss. Mediene, også kalt pressen,må ta mer hensyn

tilden tiltaltes familie.

d) Inoenkulturer gir de hverandre enklemnår

de hilser.

Kandu lukke døra,ellerialle fall sette denpåklem.

Det er så kaldt når den er vidåpen.

e) Hun legger merke tilalt han sier oggjør. Hunkjeper alltidmerkeklær tilbarnasine.

f) Holdframhånden din, så skal du fa en sjokolade, Holdopp!

g) Er duklar til å gå? Vannet i denne innsjøen

er helt klart.

Tror du athanklarer det?


Kjør debatt!

13 Møtereferat

Arbeid i grupper med påstandene under «Kjør debatt!» i tekstboka* Velg en ordstyrer som skal ledemøtet. Bruk denne maJenr og skriv et referat (eller flere referater) fra diskusjonen i gruppa. Del re¬

feratene med hverandre. Er dere enige i hvordan diskusjonene blir referert?

Referat fra samtaler om«Kjør debatt!», leksjon 8

Dato

Tid

Sted

Til stede

Våpeni tjenestenPåstanden var: «PolitietiNorge bør få bære våpenitjenesten.»Vi diskuterte påstanden. Mange argumenter kom framunderveisidiskusjonen. Noen var enigeipåstanden, ogandre var uenige. Til slutt komvi fram til at ...

FengsleriNorgePåstanden var: «Fengslene i. Norge er for fine ogkomfortable.»Vi diskuterte påstanden. Noen sammenliknet fengsleneiNorge med fengsleneiopprinnelses¬landet sitt De mente at ... Andre hevdet at det ikke var mulig å sammenlikne fengslene slik.Til slutt komvi fram til at

Sak1

Sak 2

Sak 3 JuryordningenPåstanden var: ....

Sak 4 FengselsstrafferPåstanden var: ...

Sak 5 Politifolk oglønnPåstanden var: ...

Sak 6 DødsstraffPåstanden var: ...

Innvandrere sombegår kriminellehandlingerPåstanden var: ...

Sak 7

Sak 8 Rettssikkerhet ogøkonomisk sikkerhetPåstanden var: ...

Eventuelt


GRAMMATIKK

PresenteringGl

Lag det-setninger av disse setningene. Se på eksemplene,Etterpå sjekker dere svarene og øver sammen to ogto. Hvis du arbeider alener kan du bruke lydboka,

Eksempel:

En gutt komløpende utiveien. Det kom engutt løpendeutiveien.

a) En innbruddstyv stoistua vår.

b) To gutter sitter ogsnakker sammen inne påkafeen.

e) Noenpolitibiler står utenfor skolen.

d) Femkvinner sitterijuryen.

e) To viktige avgjørelserble tatt den dagen.

f) En skadet mann ligger midt igata.

g) Ingen journalister har kommet foreløpig.

ii) Stadig flere forbrytelser oppklares,

G2 At-setninger og infinitivskonstruksjoner

Lag det-setninger av disse setningene. Se på eksemplene,Etterpå sjekker dere svarene og øver sammen to og to. Hvis du arbeider alener kan du bruke iydboka,

Eksempler:

A røyke er farlig.

At stadig færre begynner årøyke,erpositivt

Det er farlig å royke.

Det erpositivt at stadig færre begynner å røyke.

a) Atpolitiethar ansvar for å skatte beviser, er riktig.

b) Å ta ansvar for seg selv er viktig.

c) At ungdommen spiller så mye data, er et stort problem.

d) Åbekymre seg for framtida er nyttelost.

e) At sakenblir anket,kan tenkes.


GRAMMATIKK

f) A fa kompensasjon for tidaivaretekt er mulig.

g) A plage fanger pådenmåtenvar dessverre vanlig.

h) Å snakke om opplevelsene någår fint,

Utbrytning: subjektetG3

Bryt ut subjektet i disse setningene. Se på eksemplene.Etterpå sjekker dere svarene ogøver sammen to og to. Hvis du arbeider alener kan du bruke lydboka.

Eksempler:

Ola knuste rutapåbilendin,ikke Per.

Stortinget vedtar lovene.

Det:var Ola somknuste ruta påbilendin, ikke Per.

Det er Stortinget somvedtar lovene*

a) Lagmannsretten avgjør skyldspørsmålet, ikke Høyesterett.

b) Underoffiseren satte hamiarrest igjen, ikke obersten.

c) Økokrim etterforsker økonomiskkriminalitet, ikke PST.

d) Barnevernet har ansvar for Sveim ikke politiet.

e) Gjerningspersonen var bevæpnet, ikkepolitiet.

f) Politimesteren må taen avgjørelse idenne saken.

g) Sysselmannenhar høyeste myndighet på Svalbard.

h) Politiet skal opprettholde ro og orden.

i) Konfliktrådet løste saken,

j) Ankentvalget skal avgjøre om sakenkommer oppiHøyesterett.


GRAMMATIKK

Utbrytning: objektet eller adverbialet flfijVG4

Bryt ut objektet eller adverbialet i disse setningene. Se på eksemplet,Etterpå sjekker dere svarene og øver sammen to ogto. Hvis du arbeider alener kan du bruke lydboka,

Eksempel:

Dumå bruke blyant, ikke penn.

Hanlærte å lese hjemme,ikke på skolen.

Det er blyant dumåbruke,ikke penn* (objekt)

Det var hjemme hanlærte å lese, ikke på skolen* (adverbial)

a) Hanhar sittet inne to ganger, ikke tre.

b) Tyven tokmed seg smykkene, ikke sølvtøyet.

c) Journalistenvar interessertiinnbruddet, ikke tyveriet.

d) Den tiltalte dømmesitingretten, ikkeifengslingsmøtet.

e) Høyesterett tar stilling til lovanvendelsen, ikke skyldspørsmålet.

f) Han fikk fire års fengsel, ikke sju.

g) Pettersen arbeider med ungdommer, ikke barn.

UtbrytningispørsmålG5

Det er også vanlig å lage utbrytning i spørsmål* På samme måte som i andre setninger med

utbrytning, bruker vi som bare hvis det er subjektet vi bryter ut. Se på eksemplene.Etterpå sjekker dere svarene og øver sammen to og to. Hvis du arbeider alene, kan du bruke

lydboka.

Eksempel:

Hvem skal lage middagidag?

Hvalurer dupå?

Hvem er det som skal lage middagidag?

Hva er det dulurer på?

a) Hvemvil du snakke med?

b) Hvem snakket dumed?

c) Hva tenker dupå?

d) Hva så du?

e) Hvemklarte eksamen?


GRAMMATIKK

f) Hvaholder dupåmed?

g) Hvor var det inhbruMd?

h) Hvemble arrestert?

G6 Det-setninger og inversjon røRInverter det-setningene. Se på eksemplene.

Etterpå sjekker dere svarene og øver sammen to og to. Hvis du arbeider alene, kan du bruke lydboka,

Eksempel:Det sto plutselig eninnbruddstyvistua vårinatt,

Inatt sto detplutselig en innbrudds¬

tyv! stua vår.

a) Det kryr av myggpå fjellet.

b) Det har lynt og tordnet hele natta,

c) Det skrives mye om den nye politimestereni avisa,

d) Det ble snakket mye om økonomi pa personalmøtet.

e) Det ligger et fremmedmenneske ogsoverihagen vår.

f) Detblir inngått nye avtaler hele tida.

g) Det er ikkemulig åbruke så mye pengernå.

h) Det er Sysselmannen somhar denøverste myndighetenpåSvalbard.

i) Det fins ingenraske løsningerpådette problemet.

j) Det fantes ikke et slikt system føritida.


LESEFORSTÅELSE



MAGNUS LAGABøTES LANDSLOV

Magnus Lagabøte,ellerMagnus Håkonssøn, var kongeiNorge 1263-1280.Magnus ble fødtiTønsbergi

1238,men tilbrakte mestepartenav øppveksten siniBergen. ; Magnusikke var deneldste sønnen ti1

kongHåkonHåkonsson,ble hankonge da faren dødei1263. fordi kongens eldste sønn dode allerede

i1257.

KongHåkonhadde ført krig 1] den skotske kongen øm landområderiNordsjøen,blant annet Suderoyene

ogMan,menkongMagnus ønsket ikke å videreføre farens aggressive utenrikspolitikk.Han inngikk

avtaler med de engeiske og skotske kongene for å sikre fredelig samhandlingmellom Norge og de to

landene ivest. Magnus ble kjent en klok og rettferdigkonge, og han arbeidet særligmye med å lage

et felles sett med løver somsknlle ihele landet. Derfor kalles han for Magnus Lagabøter - den som

ordner lover.

Da Magnus kom tilmakten, fantes det dere forskjellige loveriNorge: Frostatingsloven, Gulatingsloven

og andre. Lovene hadde fellestrekk,menhver lov var preget avbehoveneiden landsdelen loven gjaldt

for. KongMagnus ønsket disse såkalte landskapsloveneien felles lov for hele landet.Dette arbeidet

ble fullførti1274, og kom det i tilleggen lov spesielt før byene. De to lovene er kjent som Magnus

Lagabøtes landslov ogMagnus Lagabøtesbylov.

Noen av prinsippene ilandsloven 1 å modernisere synetpålovbrudd. For eksempelblir detilands¬

loven slått fast at et drap er et lovbruddbegått motstaten, ikke individet.Dermedble grunnlaget for

blodhevn[ , Samtidigble imidlertid autoriteten tilkongen styrket, ogkongen hadde dømmende makt

ifølge denne loven. Det er etprinsipp vi ikke praktisereridag. Nåer rettssystemet skarpt de andre

delene avkonstitusjonen,

KongMagnus dødei1280, oglianble husket som en god konge somhadde styrt landet med lov ]makt.

Noenhistorikere har ment at hanvar ensvakkonge ettersomhanoppganorske landområder til skottene.

Andre har ment at detvar enklok avgjørelse åbruke tid og krefter på å arbeide med ] innenlandsi

stedet for å føre kriger utenfor landets grenser.

Svaralternativer:

[i] Selv om Likevel Til tross for

[2] Hanble Det var Det skyldtes

[3] for motsammen

[4] i stedet imotsetning til iutgangspunktet

for å[5] at som

gjelde vedta opprettholde

[7] altfor mange en delingen

å gi etter for å samordne a forårsake[8]

for to ar siden to år etter ito år[9]

ISO LEKSJON 8: Lov og rett

LESEFORSTÅELSE

[10] bidro til foreslo hjalp

[11] avskaffetavsluttet vedtatt

[12] adskilt fra avvist annerledes enn

istedet for å[13] samtidig som heller ennmed

a dømme folk[14] befolkningen lov og rett

O'Når dere har rettet oppgaven, kan dere bruke den til lesetekstog lese den høyt for hverandre. Da sjekker den ene om denandre husker hvilke ord som skal settes inn,


a) Hva var grunnen til at Magnusble konge?

b) Hvorfor var det viktig for Magnus å lage en landslov?

e) Pa hvilkenmåte skilte Magnus seg frafarenpolitisk sett?

d) Hvilke prinsipp fra landsloven fins ogsåidagens lovverk?

e) Hvorfor er historikerne uenige omhvordanMagnus best kanbeskrives?



1 A Bistandsadvokatens oppgave er a ivaretabarnas interesser.

B Bistandsadvokatens oppgave er å passepåat barnas interesser

2 A Denne bokahandler ikke om grunnloven.

B Dette er som handler omgrunnloven.

3 A Jeg tror at de kommer til å domfelle ham,

B Jeg tror at domfelt.

4 A Planhar ikke ord.

B Hanvet ikke si.

5 A Endelighar huntilstått*

B Endelighar hunkommet med

6 A Advokaten hennes er svært veltalende,

B Advokatenhennes er ve1dig seg,

7 A Det er noe falsktiværemåten hennes. .....værepLB Det er noe falski

8 A Alle eiendelene mine ble stjålet.

eier,ble stjålet.B

9 A Dukanbliborteiopptil femminutter.

B Dukan ikkeblibortei femminutter.

10 A Svimmelheten overveldet ham.

B Han syntes at svimmelhetenvar

11 A Både aktor og forsvarer var til stede på fengslingsmøtet.

forsvarer til stede på fengslingsmøtet,B I


PARSETNINGER

12 A Denne seieren var virkeligvelfortjent!

B Denne seierenhar vivirkelig

13 A Han er farligbåde for seg selv og for omgivelsene.

både for seg selv og for omgivelsene.B Hanutgjør

14 A Athan er uskyldige er ganske tydelig, synes jeg.

B han er uskyldig, synes jeg,

15 A Jegkjenner hamigjen,

B Jeghusker at jeg før.

16 A Bak ham sto det en litenmannipeti,brun dress,

B Den penbrun dress sto bak ham.

17 A Det kanbii vanskelig å forklare utfallet av denne saken.

B A forklare

18 A Pettersen ble dømt,menikke Olsen,

B Det ,ikke Olsen.

19 A Tre dager var avsatt til rettssaken.

B .. av tre dager til rettssaken.

20 A Han er ettersøkt avpolitiet for fiere alvorlige lovbrudd.

B Politiet forflere alvorlige lovbrudd.



A: Fra påstand til spørsmålHer er noen av påstandene fra leksjon S i tekstboka. Gjør om påstandene til et ja/nei-spørsmål.Se på eksemplene,

PÅSTAND SPØRSMÅL

Politiet iNorge bor fåbære våpeni tjenesten.

FengsleneiNorge er forfine og komfortable, Er fengsleneiNorge for fine ogkomfortable?

En jurybør begrunne svaret sitt avhensyn

tit rettssikkerheten til den tiltalte.

Det er for strenge fengselsstraffer iNorge.

Politifolkbør hahøyere lønn enn andre med

tilsvarende utdanning.

Det er bra at det ikke er dødsstraffiNorge.

Innvandrere sombegår kriminelle handlinger,bør

sone straffen siniNorge,

Rettssikkerhet er viktigere ennøkonomisk

sikkerhet,

B: Eksempeltekst WLes eksempelteksten.

Hvordan er den bygget opp? Hvilke argumenter er tatt med? Ville dere ha valgt de samme

argumentene? Hvordan er innledningene til de forskjellige avsnittene? Finner dere noen nyttigeord og uttrykk som dere kan bruke selv?

Arbeid sammen to og to og gjenfortell teksten for hverandre sfik dere gjorde i feksjon 7,

Oppgave: Er fengsleneiNorge for fine ogkomfortable?

Hensikten med å sette lovbrytere!fengsel er tosidig. For det første skal straffen

være preventiv. Det vil si at man ønsker å skremme folk fra åbegå lovbrudd,

For det andre skal fengselsstraffen være en gjengjeldelse. Det vil si at både den

straffete ogsamfunnet opplever at straffen er rettferdigog ståriforhold til for¬

brytelsen. Det hevdes ofte, for eksempel imedia, at hensiktenmed fengselsstraff

blir borte hvis fengslene er for fine ogkomfortable. Jeger både enigog uenigi

at dette er et problem, ogjegvilnå se nøyere på noen argumenter for ogimotlO+urtldenne problemstillingen.

ISA LEKSJON 8; Lov og rett


Fengselsstraffer først og fremst en frihetsberøvelse.Folk som sitterifengsel,

kan ikke komme og gå som de vil, og de er innelåst mesteparten av dagen.De har

heller ikke mulighet tilå fabesøk når devilDe kan ikke tilbringe høytider eller

andre festdager sammen med familien.For mange er det også forbundet med

skam å sitteifengsel. De opplever å få livet sitt snudd opp ned, ogslik sett vil

jegabsolutt antaat den individuelle virkningen av en fengselsstraff oppleves

sterkt nok. ttS oril

Det kanimidlertidvære et problem for innbyggerneiet samfunn dersom de får

inntrykk av at fengslene er for fine. Abli satti fengselmå oppleves som en streng

nok gjengjeldelse til at det føles rettferdig. Hvis fengselet er for fint,blir ikke

hevnen sterk nokT kanman si. Da vildet oppleves urettferdig for de som er

rammet av forbrytelsen. Enkan også sette spørsmålstegn ved om fengselsstraffen

blir preventiv nok. Lar innbyggerne seg skremme nok av fengselet til å la

være åbegå lovbrudd? Hvis fengselet ikke oppfyller denne rollen, kan detbli

problematisk. HJ ord

Menvimå ikke glemme at fengselet også skal forbedre lovbryterne slik at de

ikke begår fiere lovbrudd.Derfor er det viktigåha mulighet til å utvikle seg selv

mens man sitter inne. For eksempelbør man kunne ta utdannelse eller få

psykiatrisk hjelp, omman trenger det.Idet lange løp vil samfunnet tjene pa det

fordiman da unngår at lovbryterenblir lovbryter engang til.Etter minmening

viser et samfunnhvor sivilisert det er, gjennomhvordan det behandler

lovbryterne sine.Derfor synes jegdet er bedre at fengslene er for fine enn at de

er for dårlige. lqadrd

C: Nå er det din tur!

a) Skriv oppgavenVelg et av spørsmålene dere laget i oppgave A, Skriv oppgaven.

b) Gi responsArbeid sammen to og to. Les hverandres tekster. Deretter gir dere hverandre tilbakemeldingpå innholdet i tekstene deres på samme måte som dere gjorde i leksjon 7. Ta gjerne en titt påpunktene der for å repetere. Vil du forandre noe etter tilbakemeldingen? Skriv eventuelt oppgavenen gang tilr og lever den til læreren for retting,


LYTTEØVINGER



De synes at folk krangler for mye.

L Piaharbestemt seg for å studere juss,

Ifølge mannen er det lett å få jobb som advokat,

Samtale 7Hvamå mannengjore?

Soke permisjonuten lønn.

Gåpå jobb fordi lian ikke får fri,

Han trenger ikke å gjore noe ettersom det er et

offentligverv.

Samtale 2Richardsfar

arbeider ipolitiet

er skilt

er politiker

Samtale SHvafår vivite om mannen?

Han skal søke jobbienbarnehage.

Z For et par år sidenble han tatt avpolitiet fordihankjørte for fort

Hanmå gåpå politistasjonen for å få enpolitiattest,

Samtale 3Kvinnen

liker å kjøre fort

kritiserer mannen

lærer mannen å kjørebil


Z Sakenkommer ikke opp for retten likevel.

Kvinnenhar trukket anklagene tilbake,

Z Det har falt domien voldtektssak,


Kvinnenblir vekket av mannen.

Mannen står opp for å undersøke saken,

Li Kvinnen tror det er innbruddihuset.

Samtale 10Hvafår vi viteisamtalen?

Z Mannen ogkvinnen er enige,

Z Mannen trør detblir fint med et svart hus,

Z Kvinnen er svært overrasket.


: Sakenmot Nilsen er under etterforskning.

Sakenmot Nilsenhar vært oppeiretten.

Nilsen er ettersøkt for en. alvorlig forbrytelse.


Z Tipsene har ført tilat en mann er pågrepet i saken,

Z Jenta var på vei til skolen dahendelsenskjedde.

Z Mange har kontaktet politiet med opplysningerom hva som kanhaskjedd.

Samtale 6

Hvitfår vi viteinyhetsmeldingen?

Z: Politiet har arrestert en farligmann.

Hvis man ser denettersøkte mannen,bør man

holde avstand.

Politiet har ennå ikke offentliggjort noe bilde

av mannen.


Z Simonkommer aldri for sent.

Z Simon er Hink meddata.

Kvinnen er enigmedrektor.


LYTTEØVINGER

Samtale 13Tomenn

er tatt avpolitiet for åhakjørt for fort

har begått et bankran

planlegger et frekt bankran

Samtale 15Kvinnen

kommer ikke til å anke dommen

vilbare være sammenmedbarnasine

Z mener athun ikke har gjort noe galt

Samtale 14Hva tror kvinnen ogmannen om utbyttetfor de tnvol

veT'teisaken?

Det måha vært ganske stort.

Det vilnokbli større etter hvert.

u Det måvære forsvinnende lite.

L2 Hvem, hva, hvor?

Samtale A

1) Sett kryss

Vi hører en dialog mellom en kvinne og en mann. Sett kryss ved det som er riktig ut fra det vi hørert samtalen.

De har et godt forhold tilFredriksen.

Fredriksenkommuniserer med naboene viae-post

Sakenhar allerede vært oppeiretten.

C Fredriksenharnettopp flyttet innpå naboeiendommen.

Fredriksenhar ikkebarn,

Ryktet forteller at Fredriksenhar økonomiske problemer.

Den dår1ige stemningeninaboiaget skyldes Fredriksens oppførseI.

C Fredriksenhar alltid vært vanskelig aha med å gjøre,

De har arvet huset etter kvinnens foreldre,

Mannenhar lyst til å flytte på grunn avbraketmednaboen,

Mankan ikke tro på alt somFredriksens eldste sønn sier.

De håper at Fredriksenmå selge eiendommen sin.

2) Hvorfor? fiKSnakk sammen to og to: Forklar for hverandre hvorfor noen av påstandene er feil.


LYTTEØVINGER

Samtale B

a) Hvor er de?

b) Hva snakker de om?

c) Hvi1ke jobberhar de sannsynligvis?

d) Hvakommer ut av samtalen?

0Hørte du noen nye ord? Hvis jar hvilke? Har du funnet ut hva de betyr?

L3 Å sitte inneGjør enten oppgave A eller oppgave B.

Oppgave A

1) Spørsmål

Lytt én gang til Intervjuet, og svar på spørsmålene.

a) Hvor lenge har Johannes arbeidet i fengselet?

b) Hvilke virkemidler bruker de ansatte for å skape relasjoner til de innsatte?

c) Hva menes med at «selve frihetsberøvelsen er straffen»?

d) Hvilke prinsipper bygger kriminalomsorgeniNorge på?

e) Hvordankan fengselsbetjentene oppleve åblibehandlet av fangene?

f) Hvahender det at de finner blant oghos de ansatte?

g) Hvorfor er språkproblemer enutfordringi fengselet?

h) Hvagjør de dersom en fange får et raserianfall?

ISS LEKSJON 8; Lov og rett

LYTTEØVINGER

i) Hvor mange fanger soner straffen siniBodø fengsel?

j) Hva synes Johannes om ledelsenifengselet?

2) Ord og uttrykk

Arbeid sammen to og to. Lytt tii intervjuet en gang tilr og legg merke ti] disse idiomene:

Det kanman trygt si,

Ihovedsak går det utpå å

a sittebak las og slåienperiode

ikke falle tilbake til«gamle synder»

å gå amok

åkomme til seg selv

Hvordan brukes de? Kan de brukes i andre situasjoner? Hjelp hverandre med eksempler ogforklaringer.

Oppgave B

Referat

Du får hore et intervju med Johannes Svedstad, Han arbeider i Bodø fengsel, og i intervjuetforteller han om jobben sin som fengselsbetjent. Skriv et referat av intervjuet. Du får høre intervjuetto ganger.

I referatet skal du ha med noe om disse punktene:

• prinsipper for kriminalomsorgen i Norge

• endringer i arbeidsforholdene for fengselsbetjenter de siste årene

* utfordringer med innsatte som har et annet morsmål enn norsk

• Johannes' vurdering av sikkerhetssituasjonen i fengselet

Før du starter, kan du repetere beskrivelsen av referat som du fikk i leksjon 4.


Oppgave A

Spørsmål

Lytt én gang til hørespillet, og svar kort på spørsmålene.

a) Hva fant Signei dengrønne kommoden?

b) Hvorfor er Signeikjelleren?


LYTTEØVINGER

c) Hvavil Røvik?

d) Nar har de tenkt å åpne helsefarmen?

e) Hva skal skje med eplehagen deres?

f) Hvordan forholder Signe seg tilRøviks tilbud?

g) Hva mener Tove nar hun sier at det er «uglerimosen»?

h) Hvorfor låser de døra for de går nedikjelleren?

Oppgave B

Husker dere det?

Lytt til hørespillet én gang til. Arbeid sammen i grupper på fire, der alle får hver sin rolle.

Prøv a gjenskape dialogen etter hukommelsen. Etterpå kan dere jo framføre dialogen i klassen.


LEKSJON 9 _.iNORGEIVERDEN

Og den saganatt som senker drømmer på vår jord...1Spørsmål til teksten

a) Hva regnes som startenpå vikingtida?

b) Hvorfor er det bare rette linjerirunealfabetet?

e) Hvakomut av kontakten somvikingene hadde medutlandet?

d) Hvem var hanseatene?

e) Hvorfor ble ikke hanseatene alltid så godt likt?

f) Når koriigruvevirksomheteniNorge igang for a1vor?

g) Hva førte gruvevirksomhetentil?

h) Hvorfor var Norge godt egnet for å drive kraftkrevende industri?

i) Hvorfor vokste det fram mange småsteder rundt omi landet?

j) Hva er spesielt iSauda?

LEKSJON 9: Norge i verden 191

2 Feilkonstruksjoner jH|Arbeid sammen to og to. I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feilhver setning inneholder Finn feilene og skriv setningene korrekt. Prøv å forklare for hverandrehvorfor setningene er feil,

(3) Selvomvar startenpåvikingtida ganskeblodig,hande1ble viktigste etterhvert,

(2) Det latinsk alfabetet bygger på prinsipp om at et tegn representerer en lyd,

(2) Bergen var viktighandelsbyen på1300-tallet

(3) Det er mange grunnene at komindustrialiseringen sent igangiNorge,

(4) Iogmedhadde Norge mye vannkraft, detble mye kraftkrevende industrienher.

(2) Det fantes mange gruvevirksomhetpåØstlandet, for eksempel både sølvgruver eller kobbergruver.

(2) Produksjonmed tørrfiskvar viktig for nordnorske fiskere somble eksportert tilEuropa,

3 Idiomatiske uttrykk itI teksten brukes det en del faste formuleringer. Slike faste uttrykk kaller vi gjerne Idiomer elferidiomatiske uttrykk. ! en type idiomer betyr ordene som står sammen, omtrent det samme.

Vi bruker slike idiomer for å understreke betydningen av et ord, I Ediomet «på sett og vis» betyrsett og vis egentlig det samme, nemlig mdte, og vi kan bytte uttrykket ut med «på mange måter».Jo flere slike Idiomer du kjenner tilr jo lettere vil det bli for deg å lese norske tekster. Det er fordidu ikke trenger a stoppe opp og stusse på hva de ufike ordene i idiomene betyr.

Arbeid sammen to og to med idiomene under. Hva betyr de? Når bruker vi dem? Har dere hørtdem før? Kjenner dere til flere slike idiomer?

Nå er jegvirkeliggodogmett,

Dehar spinket og spart imange ar, ognå kan de endeligkjøpe det huset de har lyst på.

Reklame er ofte bare juks ogbedrag.

Helgelandskysten preges av en overflod avholmer og skjær.

Den eldste sønnen din er virkeligenkjekk og greiungmann!

Iogmedat Norge har mange fosser ogelver, var grunnlaget for kraftkrevende industri godt.

Endeligerhanfrisk ogrask igjen!

Nålakker oglir det endeligmot ferie.

Hanhar stukket innom titt ogoftei det siste.

192 LEKSJON 9:Norge i verden

4 Fra preteritum til presens jQfltTeksten som dere nettopp har lest, står hovedsakelig \ preteritum. I slike historiske framstillinger er

det imidlertid like vanlig å bruke presens. Slik bruk av presens kaller vi historisk presens.Arbeid sammen to og to. Arbeid med avsnittene: «Vikingtida startet med overfallet på og

«På 1200-tallet begynte handelsmenn ...». (Dere kan gjerne fortsette med de følgende avsnittene

hvis dere får tid.) Les disse avsnittene høyt for hverandre \ presens. Det må bli «Vikingtida starter

med overfallet på ...» og «På 1200-taljet begynner handelsmenn å ..,».

* Kan dere endre alle vl-verbeneiteksten tilpresens?

* Mådere gjøre andre endringer som en følge av at dere skifter tid tilpresens?

* Når synes dere avsnittene er mest interessante: Når de ståripreteritum,eller når de staripresens?

Ilt og stjæle hester

5 Hele livet har jeg lengta

Hvilke ord mangler t tekstutdraget? Prøv å fylle ut uten å se i tekstboka. Les tekstutdraget høyt forhverandre to og to,

Hele livet har jeg lengtaetter å være pået sted som dette. Selv når det var på det

... sjelden. Så,ogdet har ikke kan jeg si,

At det ikke har vært .Jeghar vært heldig. Men da, for

iet favntak når noeneksempel ordiøret mitt jeg gjerne ville

,kunne jegplutselig

stille. Detkunne gå år da jeg ikke

megbort til et stedder det bare

på det,men detbetyrvar

at jegikke lengtadit. Og nå er jeg ,og det er nesten

somjeghadde forestilt meg.

6 Beskrive følelser

Å beskrive følelser på en nyansert måte på et annet språk, kan være utfordrende. Det gjefder ogsånår man skal uttrykke hvilken personlig betydning hendelser og opplevelser kan ha eller har hatt,

I tekstutdraget fins flere eksempler på at forfatteren gjør nettopp dette.Ta utgangspunkt i et sted som betyr mye for deg. Skriv en tekst der du beskriver følelsene du

har for stedet. Prøv å skrive så nyansert og detaljert som du klarer:

* Hvaføler dunar du tenker pa stedet? Glede? Fellesskap? Lykke? Fred?

* Kan duhuske første gangdu så stedet? Hva følte du da? Har følelsene endret seg over tid?

Når er det vakrest på dette stedet?

* Hvorfor er du så knyttet til det?

* Er det noen spesielle hendelser eller opplevelser som gjør stedet spesielt for deg?


Internasjonalt ansvar og forpliktelse7 Lukeøving

Fyll ut med ord som passer.

Norsk energi på landkommer fremdeles iall fra vannkraft. Det er fornybar energi,

forurenser det ikke. Heldigvis bygges det også flereog

vindmølleriNorge, særlig langskysten.

er viktigatNorgebidrar til å

Norge ikke har blitt rammet såhardt.......................stol at det kankomme til å skje.Dersom for

løsninger pådeninternasjonale

, er detmiljøkrisa.Selv

ikke til å stikke

. Det er vanskeligå forutsihvaav polarisen smelter,vil saltinnholdetihavene

kan skje da, Norge er av blant annet Golfstrømmen.Det er

en atlantisk havstrøm som bringer

Det fins også

seg varmt vann fra Mexicogolfen.

havstrømmer som er viktige, ikke for livet

ihavet.Alt henger

fåuante konsekvenser.Derfor har miljøvern vært enviktig

agendaen de

ommiljøvern, og Norge har deltatt på alle. Dessverre ser det

som alle er villige tit å underskrive.

.Dersom disse havstrømmene svekkes, kan

på den internasjonale

20-30 årene. Det har vært flere internasjonale

til at det er vanskelig

å få tilbindende .

8 Case £dArbeid sammen tre og tre. Dere er kollegaer, og nå har dere lunsj sammen. Dere diskuterer hvorvidt

Norge bor ta imot flere FN“flyktninger og gi flere asylsøkere opphold på humanitært grunnlag ellerflyktningstatus. Prøv å overbevise hverandre, det vil si å få de andre til å skifte mening og bli enigemed deg.

A' Dumener at Norge er et rikt landsombørtaimot flere flyktninger ogvære «snille¬

re»når det gjelder å innvilge oppholdpåhumanitærtgrunnlag.Det er ikke alle som

kvalifiserer somFN-flyktninger eller som

kommer fra områder derFNharmulighet

til å finne dem. De må ogsåhaen sjanse.

B: Dumener at Norge bør ta imot flere

FN-flyktninger, men ikke flere asylsøke¬re.FNer en organisasjon somhar langerfaringiå velgeuthvem som trenger

beskyttelse, så derfor bør Norge priori¬tere dette arbeidet,

C: Du er skeptisk til at Norge skal ta imot

flere flyktninger ennman gjoridag. Selv

omNorge er et langt land,er det ikke så

mange steder mankanbo. Det blir ofte

stort press påbyene.

Her er detjohelt innlysendeat

Men detmå være klinkendeklart at

Detmå skilles mellom og

Hvordan vet dudet?

Har dubeleggfor det du siernå?

Nei vet duhva,det der erjobare tull!

Tja, kanskjedet

Dethar absolutt ingentingmedsakenågjøre.

Nå er duheltpå viddene!

Jeg synes ikke akkurat at detpoengetditt er sågodt

Jeg villehellerha sagtat

Dumåjo væreenigiat

*4

# »

»

»ri

194 LEKSJON 9: Norge i verden


Skriv én tekst til hvert bilde. Prøv å fortelle ikke bare om det du serr men også om hvilken problem-stilling eller hvilket tema bildet handler om,

EKSTRA; Sammenlikn diile tekster med en annens tekstenHvahar tiere lagt vekt påibeskrivelsene deres? Klett

sammenbeskrivelsene deres slik at dere har én felles tekst tilhvert bilde. Derekan for eksempel lese tekstene

dereshøyt far resten avklassen,

5vt> I

V.

* w’Tu

IJlmA

iii* \- T'ÿ "9 I4 .ySfl

fa

r* ,iss

1 åÅ JJi

åi-, > t

*i

- Vs f

Internasjonale avtaler: EØSr FN og NATO


a) Når fant den første folkeavstemningen ommedlemskapiEU(tidligere EF) sted?

b) Hvordan stiller norsk opinion segtiletnorsk medlemskapiEU?

e) Hvilken avtale,blant annet omhandel,har Norge medEU?

d) Hvem var Trygve Lie?

e) Når bleNorge medlemiFN?

f) Hvorfor er artikkel femiNATO-traktaten sa viktig?

g) Hvorfor frykter NATOs motstandere at Norge uansett skal havne «i skuddlinja»?

h) Hvemble valgt tilgeneralsekretæriNATOi2014?


11Det blir gjerne hevdet at * t *

Fyll ut setningene med det verbet som passer best: å synes, å mene, å si, å hevde eller å påstå,

Husk å bøye verbene.

a) Mange at Norgebørbli medlem avEU.

at Norge uansett vilhavne «i skuddlinja» på grunn avb) NATO-motstanderne

landets geografiske plassering.

c) du at jeg ikke vet hva jegsnakker om?

d) Han tør ikke alltid hva han

e) Norge har de1tattimangeiilternasjonale operasjoner iregiavFN,ogjeg det er

viktigogriktigat Norgebidrar i slike situasjoner.

f) Hva du omnorsk medlemskapiEU?

g) Noenpolitikere

jeger ikke sikker på om de virkelig

at de ønsker enny folkeavstemningomEU-medlemskap. men

.. det.

at norsk deltakelseiNATO-operasjoner de siste årene var avgjørende forh) Noen

at Stoltenbergkunne bli ny generalsekretæriNATO.Andre

at hanble valgt på grunn av sinpolitiske dyktighet.

at det er irrelevant,

De

Norger oljen og verden

12 Lukeøving

Fyll ut med ord som passer Ett ord i hver luke.

Norge tjener mye penger oljen. Derfor skulle mankanskje at alt var

for å oppdageiutmerket standher til . Menmankanbare se rundt

at det ikke .... slik. Mange skoler trenger oppussing, lokalsykehus ned,

og jernbanelinjene kunne fordelha vært bedre vedlikeholdt.

å bruke alle oljepengene i statsbudsjettetIstedet mesteparten

spartiet fond. Bare et mindre

annet for å unngå underskudd. Dette

,relativt sett,brukesistatsbudsjettet,

at politikerne ikke onsker,eller tør,

alle oljeinntektene til å pusse skoler, lage bedre veier,bygge flerea

jernbanespor eller flere sykehus.

For det er de redde for at det kan fore det de kaller

økonomien. Det vil si at vikan få en ukontrollert inflasjon«en overoppheting» av den


iøkonomienpåland. Da kan industrienalle pengene fraoljen peses

på land .. klare å væreien forferdeligvanskelig situasjon ogkanskje

konkurransedyktigiforholdtilindustri i land.

at oljeforekomstene kommer til å taslutt. Vikan allerede aneFor det andre er alle klar

begynnelsen ..

bestemt at vimå spare for framtida slik at også

slutten av det norske oljeeventyret har politikerne

generasjoner kan leve godtpåpengene

fraoljen.

13 Finn et ord

Fyli ut setningene med et ord eller uttrykk fra teksten («Norge, oljen og verden») som betyromtrent det samme som uttrykket til venstre. Husk bøying.

Nåmå han stå over toa) det somkommer

etterpå

kamper fordihan fikk rødt kort

i denne,

b) å værebasert på Teoriene til denbritiske økonomen J,M. Keynes

av Arbeiderpartiets økonomiskepolitikkietterkrigstida.

mye

c) noe som skjer Endringeneinorskmentalitet har skjedd

som landet har fatt bedre økonomi,

etterhvert

litt etter litt

d) antatt Dette resultatet var vel ojntrent som

e) en opprettelse,

en oppstart

avSPUskjedde i1998.

f) å engasjere segl,

a . * .a ga inni

Han er ikke så flink til segibarnas oppdragelse,

dessverre,

g) å avgjøre,

å uttale seg om

Har styret ennå ikke søknaden min?

h) å avslutte Bedriftenhar av samarbeidet medNAV, dessverre,

i) en avgjørelse Har du truffet en .. 9


Lag tre spørsmål til teksten. Gå på «speed-datmg» i klassen, og still spørsmålene til den du

«speed-dater». Svar på spørsmålene som «daten» din stiller til deg.


15 Oljekryssord

0Tips: Hvis du ikke kan ordet, let på internett,

’

"

Loddrett:

i bestikkelser som skal gi fordeler

2 det norske ordet forUlow-oitt en

typeulykker somkan forekomme

på oljeplattformer

3 vanlig transportmiddel til og fra

oljeplattformer

6 Norges oljehovedstad

S regnskap for koininende år

9 en slags sparekonto

Vannrett:

4 produksjonssteder iNordsjøen

5 landområde under sjøen

6 Statens pensjonsfondutland

7 hvert år

iis9

f ~ m*

L.

10 produkt fra Nordsjøen

11 filosofisk retningsomer opptattav moral og verdier

12 viktigspareformfor SPU

13 det motsatte avutgift


Kjør debatt!

16 Møtereferat

Arbeid i grupper med påstandene under «Kjør debatt!» i tekstboka* Velg en ordstyrer som skal ledemøtet. Bruk denne malen og skriv et referat (eller flere referater) fra diskusjonen I gruppa. Del re-

feratene med hverandre. Er dere enige i hvordan diskusjonene blir referert?

Referat fra samtaler om«Kjør debatt!», leksjon9

Dato

Tid

Sted

Til stede

Sak1 TollavgiftPåstandenvar: «Norge bor fjerne tollavgift på importvarer.»Vidiskutertepåstanden.Mange argumenter kom fram underveisidiskusjonen.Noenvar

enigeipåstanden, og andre var uenige. Til slutt kom vi framtil at ...

OljeboringinordområdenePåstandenvar: «Oljeboringinordområdene er nødvendig for norsk økonomi».Vi diskuterte påstanden.Mange argumenter ...

Bruk av oljeinntekterPåstandenvar: ....

Sak 2

Sak 3

Sak 4 FlyktningerPåstandenvar: ...

Sak 5 Norsk deltakelseiNATO-styrteoperasjonerPåstandenvar: ...

Sak 6 Norsk kulturPåstandenvar: ...

Norsk språkPåstandenvar: ...

Sak 7

Eventuelt


GRAMMATIKK

Gl Hva betyr det?

Forklar de sammensatte ordene. Se på eksemplet:

Eksempel:

vikingtida

utenriksminister

denhistoriskeperioden (tida) da vikingene levde

enminister som arbeider med internasjonale saker (utenriks)

a) varmepumpe

b) traktekaffe

c) kaffetrakter

d) torrfisk

e) fremmedsprakslærer

f) kullgruvedrift

g) flskeredskapskontroll

h) fiskekvotetildeling

i) arbeidsmiljølov

G2 Lag sammensatte ord

Lag sammensatte ord av uttrykkene under Hvilken artikkel har substantivene?

a) enmaskin somvasker klær

b) et samfunnpreget av forbruk

c) en avtale om samarbeid

d) en strøm av flyktninger

e) villig til å arbeide

f) ikke ærlig

g) utviklingeniet samfunn

h) etbrev der manklager på noe

i) uten verdi


GRAMMATIKK

G3 Ord og ordklasse

Lag et substantiv av disse partikkelverbene. Se på eksemplet. Hva betyr substantivene? Hvilkenartikkel har de?

Eksempel;

å giut - enutgivelseå skrive opp - en oppskrift

a) å gjøre opp

b) å komme ned

c) å lese opp

d) å legge ned

e) å legge ut

f) å skrive av

g) å si opp

h) å finne opp

G4 Ord og ordklasse MA: Ordlaging

Arbeid sammen to og to. Lag substantiv eiler adjektiv av ordene ved hjelp av suffikser,

Se på eksemplene. Husk at det kan være flere mulige svar.

Eksempler

telle - tellelig (adjektiv), søke - søknad(substantiv)

a) verdi

b) kjær

c) kjøre

d) arbeide

e) hjelpe

f) lese

g) høre

h) barn

i) bevisst

j) ung

k) forstå


GRAMMATIKK

B:Fyll UtBruk ord fra oppgave A og fytl ut \ setningene, Fins det flere mulige alternativer som bl ir logiske?

1 Dette halssmykket er svært

2 Det står noen oghenger utenfor skolenhver dag.

3 Herlighet,madu oppføre deg så hele tiden?!

4 Vimå få reparert veien. Som det er na, er denknapt på en god dag, en gang.

5 De har prøvd ogprøvd, men jeg tror de kommer til å forbli

6 Skriftenhans er ikke i det hele tatt........kunne ikke kommeidag, dessverre, for de hadde såmye å gjøre.7

8 Den omsorgen hans er virkelig rørende!

9 Jegtror hanmå ha vært igjemingsøyeblikket

10 Hun er alltidså

G5 Riktig partikkelverb

Velg fra partikkelverbene i ruten og fyIi ut B-setningene slik at A og B betyr omtrent det samme.

Husk å bøye verbene. Kanskje du må lage partisipp. Må du bøye partisippet?

å skrive om, å innstille, å tilhøre, å dele ut, å komme på, å holde med, å påta, å ståopp, å avslå, å vokse opp

1 A Denne flyavgangen går ikkeidag,

B Denne flyavgangen er i dag,

2 A Vent, jeghusker det snart.

B Vent, jeg det snart.

3 A Denne boka er mi.

B Denne boka meg.

4 A Jegvar tidligoppeidag.

B Jeg tidligidag.

5 A Allehar fått enskrivebok.

B Jeg skrivebøker til alle.

6 A Jeg føler ikke at smilet hennes er ekte,

B Jeg føler at smilet hennes er


GRAMMATIKK

7 A Hun er enigialthan sier.

B Hun hamialt lian sier.

8 A Hunhar forandret hele oppgaven,

B Hun hele oppgaven.

9 A Det er vanskeligå sinei til forslaget hans.

B Det ervanskelig forslaget hans.

10 A Oldemora mi fikk ellevebarn,men fire av dem døde da de var små.

B Oldemora mi fikk elleve barmmenbare åtte av dem

G6 Partisipper av partikkelverb

Lag en fast sammensatt perfektum partisipp av disse partikkelverbene og bruk partisippeni setningen. Hva betyr partisippene?

å skille ad

Igamle dager hadde gutter og jenter uteplasseriskolegården.

De liker ikke å være fra hverandre,

å legge opp

Denne saken er

Hunkommer alltidmed kommentarer.

Nåerbuksa ferdig

UffJeger ikke særlig idag.

å settened

De reklamerer ofte med priser.

kommisjonen skal se på studietilbudet veduniversitetene.Den

åvende om

Nei, nek det er ikke sånn det er, det er

Har dusnakket med Olaidet siste? Vet du at hanharblitt ?

å føre over

Dette ordet brukes oftei betydning.

Hanhar flere tusenkroner tilmeg!


GRAMMATIKK

G7 Hva betyr det?

Arbeid sammen to og to. Se på de uthevede ordene. Hva betyr de? Ordklasse? Bøying?

a) Dette er hans tilkommende.

b) Hun skrevundermedpåholdenpenn.

e) Jegliker ikke den overbærende tonen hans.

d) De ville at han skulle oppginavnet sitt.

e) Etter krigenvar det et stort oppgjør i retten.

f) Havet var opprort.

g) Opprøret har pågått imange måneder nå,

h) De skalbyggeut huset.

i) Vil du sittepå til sentrum?

j) Kan jeg få en avlegger av deg?

k) Hanhar ikkeutrettet såmyeiden nye jobben foreløpig.

1) Dumårette degopp!


LESEFORSTÅELSE



ALTERNATIVEENERGIFORMER

Nesten 70 prosent av boligene her til lands har elektrisk oppvarming,menmyndighetene gir økonomisk

støtte tilprivatpersoner som ønsker å installere energikilder. Oppvarmingskilder mankanvurdere

som tilleggtil elektrisitet, er pelletsovn,vedovneller varmepumpe.

Med varmepumpe kan du mellom 20 og 60 prosent av strømmen sombrukes til oppvarming ogvarmt

vann. Det fins flere varianter avvarmepumper.De ulike varmepumpene henter fra luft, vann, sjøvann

eller jordvarme. Pumpenvarmer i] energien søm denhenter frautendørskilden, og overfører den inn

ihuset gjennom et sentralvarmeanlegg medradiator eller gulwarme. Varmepumpen er idrift og

krever lite vedlikehold. Det trengs ingen opplæringibruken,men det er ] at varmepumpe ikke er det

mest effektive energitiltaket for alle typer boliger.

Oppvarmingmed trepellets er enkelt og sikkert, Trepellets er tørr flis [ er presset sammenismå

briketter, ogdisse kanbare brukes til oppvarmingipelletsovner.Pelletsovner opptil 95 prosent av

energienibrenselet, så pellets er den fornybare energikilden somutnytter energienibrenselet best,

Enpe1letsovnhar en[£ tank somman fy11er pe11etsi,og forbrenningen styres automatisk og foregår i et

lukket kammer. Varmen fraovnen spresirommet med envifte,

Gamle vedovner bør skiftesut fordiutslipp fra disse lokal forurensing. Moderne, rentbrennende

vedovner gir småutslipp. De gir utslipp av CO , og de er langt mer energieffektive enn gamle

ovner.Derfor er de et godt supplement til andre energikildersamtidig som de faktiskkan som

hovedoppvarmingskildeihuset. Slike ovner utnytter om lag S0 prosent av energieniveden,mens de

gamle ovnene kun utnytter om lag50 prosent.

Godventilasjonihuset er også viktig utnytte energienihuset godt Dessutenunngår man fuktskader,

og man får et godt

Svara(ternativer:

w lignende alternativesamme

[2] finne lagrespare

[3] oppmerksomhet forurensingenergi

[4] fram ned opp

[5] vanskelig enkel forvirrende

vanskelig å innse verdt åmerke seg ikke til å tro

[7] hvisatsom

[8] klarer trekker til segutnytter

[9] selveegen samme

[10] tar ansvar for bidrar med bidrar til


LESEFORSTÅELSE

Også ikke[ii] heller ingen utenom

[12] bruke bruker brukes

for a i stedet for å utenå[13]

[14] innendørs inneklima innvendig

0Når dere har rettet oppgaven, kan dere bruke den til lesetekstog lese den høyt for hverandre, Da sjekker den ene om denandre husker hvilke ord som skal settes inn.


a) Hvilke energiformer regnes som alternative?

b) Hva er den vanligste energiformeniNorge?

c) Hvordanvirker en varmepumpe?

d) Hva er fordelenmedpellets framfor vanligved?

e) På hvilkemåter er nye vedovner bedre enngamle?

f) Hva kanmangjøre for å få bedre inneklima?



1. A Jeg er på mange måter enigidet dusier.

B Jeger pa vis enigidet du sier.

2 A De økonomiske problemene er heldigvis ikke så store,

B De økonomiske problemene har heldigvis ikke sa stort

3 A Hun er tege. Dessutenhar hunspesialisert seginnen allmennmedisin.

B Hun er lege, ogi det har hun spesialisert seginnen allmennmedisin.

4 A «Hvem er interessert iå gå på Hanseatisk museum?» ville reiselederenvite,

interessertiaga på Hanseatiskmuseum.B Reiselederenvillevite

5 A Det er ikke alltid så lett å livnære seg som bonde idag.

å livnære seg sombondeidag.B Det kan

6 A Det virker somom alle er mest opptatt avhvilkekønsekveuser miljøkrisa får for dem selv,

at alle er mest opptatt av hvilke konsekvenser miljøkrisa fårB Det ser

for dem selv,

7 A Det er trist at han er sa uansvarlig.

B Det er trist at han ikke tar

8 A Denne nettsidenhar mangebrukere hver dag.

B Denne nettsidenhar en brukere hver dag.

9 A Vimåklare å lose miljøproblemene.

B Vimåklare å finne miljøproblemene.

10 A Hanplanlegger å emigrere tilAustralia.

å emigrere tilAustralia.B Hanhar

11 A Utslippene fra smelteverket førte til enkraftig forurensingav fjorden,

B Utslippene fra smelteverket førte til at fjorden


12 A Kan dubetale kaffen for megidag,så skal du få igjenpengene \ morgen?

ut for kaffenminidag, så skal du få igjenpengene imorgen?B Kan du

13 A Idenne saken er jeg ikke enigmed Vik,men jeg er ikke enigmedPettersenheller.

B Idenne saken er jeg medVik eller Pettersen.

14 A Hun fødte en sønn akkurat på termindato.

med en senn akkurat på termindato.B Hun

15 A Interessen for norske oljefelt har nokblitt litt mindre de siste ti arene,

litt de siste ti årene.B Interessen for norske oljefelt har nok

16 A Gidder du å skrive ut dette dokumentet for meg?

B Gidder du å ta dette dokumentet for meg?

17 A Vanner en type energi som kan fornyes,

B Vann er .......energi.

18 A Dampturbiner var viktige for den tidlige industrien.

B Turbiner var viktige for den tidlige industrien.

19 A Hva mener du omnorsk flyktningpolitikk?

B Hva er omnorsk flyktningpolitikk?

20 A 11948 ble TrygveLie generalsekretær iFN.

B Det var generalsekretæriFN.




PÅSTAND SPØRSMÅL

Norgebør fjerne tollavgifter på importvarer,

Oljeboring i nordområdene er nødvendig for norsk

økonomi.

Norge tar imot for mange flyktninger.

Norgebør ikke deltaiNATO-styrte

militæroperasjoner.

Man måblir flinkere tilå ta vare på norsk kn1tur,

Det norske språket kommer til å forsvinne. Kommer det norske språket til å forsvinne?

B: Eksempeltekst 0|Les eksempelteksten.

Hvordan er den bygget opp? Hvilke argumenter er tatt med? Ville dere ha valgt de samme

argumentene? Hvordan er innledningene til de forskjellige avsnittene? Finner dere noen nyttigeord og uttrykk som dere kan bruke selv?

Arbeid sammen to og to og gjenfortell teksten for hverandre slik dere gjorde i leksjon 7.

Oppgave: Kommer det norske språket til å forsvinne?

Det norske språket slikvikjenner detidag,har vært igjennomen stor utvikling.

Det har forandret segmye iløpet av de siste tusen årene.Enperson fra vikingtida

kan ikke snakke med enpersonidagens Norge, Selv ombegge snakker norsk,

er det to forskjellige språk likevel. Det norske språketidaghar mye enklere

grammatikk enn den norsken somble snakketivikingtida. Dette viser oss at

språk utvikler seghele tida. 77-cird

Jegtror ikke at det norske språket stårifare for å forsvinne. Det er for mange

som snakker norsk til at dette skal skje. Femmillioner brukere av et språk er

faktisk ganske mange,Itilleggstår det norske skriftspråket ganske sterkt, særlig

bokmål. Det legges også stor vekt på at innvandrere og flyktninger somkommerM3 ordtilNorge,bør lære norsk.



En annen tinger at språk, og det gjelder ikkebare norsk, stadigpåvirker

hverandre. Dette er ikke noe nytt. Når folk handler medhverandre, vil de også

låne ord og uttrykk av hverandres språk. Slik oppnår debedre forståelse.Vi finner

for eksempel flere eksempler på norske ordiengelsk, og disse ordene kominni

engelskiløpet av vikingtida. Det er for eksempel knife, them, town og viking.

Vi finner også eksempler på nedertyske ordinorsk. De ordene kominn i. norsk

iløpet av hansatida:betale,skredder og flere andre. Og ikke minst har vi mange

engelske ord som har kommet inninorskimoderne tid:pubJus, offshore,

team ... A låne ord frahverandre er ikke farlig.Detbetyr ikke at språket forsvinner.

Kanskje får vibare enda større og rikere ordforrådpå denne måten. 142 urd

Slik jegser det, er det viktigåivareta dennorske skriftkulturen. Det er viktigå ha

gode skriftlige tradisjoner og åutvikle disse tradisjonene videre.Et språk som

ikke er skriftlig,vil være mer sårbart. Derfor er diskusjonene omkringnynorsk

ogbokmålveldiginteressante. Mange mener at nynorskmå avskaffes fordi det

ikke er så mange sombruker det.Menkanskje norsk språkblir dobbelt så sterkt

av å ha to skriftspråk? Jegerialle fall ikke bekymret for framtida til det norske

spraket. SG ord

C: Nå er det din tur!Velg et av spørsmålene dere laget i oppgave A, Arbeid Endividueft med å disponere og skrive opp-gaven. Gjennomgå for deg selv alle tipsene du har fått i løpet av arbeidet med skriftlig produksjon.Lever oppgaven til læreren for retting.

0Kanskje du har lyst til å skrive flere oppgaver? I løpet av disseni leksjonene har du gjort mange påstander om til spørsmålsom kan være utgangspunkt for oppgaver. Velg en oppgavefra en annen leksjon, og skriv oppgaven på egen hånd.


LYTTEØVINGER


Samtale1Den vanskeligeøkonomiske situasjoneniStavangerkommune skyldes

nedgangiskatteinntekter

atpolitikerne har brukt for mye penger iår

atpolitikere gaper over for mye


Kvinnen er flink til å spare.

Z Det er ikke lenge til finansministeren skal leggefram årets budsjett.

Den forrige finansministerenvar vanskeligå stole på.

Samtale 2Hva mener de?

At detber bygges flere veier.

At myndighetene må tamer hensyn til turistene,

:1 At tunnelenebidrar til at transportenblir effektiv,

Samtale S«Full City»-forUseti2009

før te til store miljøødelegge1ser 1angs kysten

har hatt betydning for andre liknende ulykker

Z har hatt overraskende lite å si for miljøet påulykkesstedet

Samtale 3Kvinnen

synes at vindmøllene er fine

ble overrasket

tar ofte ferge fra Sandvikvåg

Samtale 9Mannen

Z etterlyser større politisk initiativ

mener det bør bygges flere veier

Z beklager at toget er forsinket

Samtale 4Arbeiderpartiets leder mener atanbefalingenfmDet internasjonale energibyrået

bør tas til følgeinorsk oljepolitikk

er overraskende

ikke kangjelde for Norge

Samtale 10Kvinnen

Z vil at Norge skalblimedlemiEU

synes at EUløser problemene sine på en

tilfredsstillende måte

Z har endret oppfatningomnorsk medlemskapiEU

Samtale 11Hvafår vi viteiNyhetsmeldingen?

Z Pressen skal snart få stille spørsmål tilpolitikerne,

Z Det var flere terrorhendelser foregående sommer.

Politikerne er ikke bekymret for konsekvensene

av sommerens terror trussel


Et flertall avhytteeiere selger hyttene sine selv,

KjellNerheimklarte å få solgthyttapå egen hånd.

Kjell Nerheimbetalte 96 000 for å få solgt hytta si.

Samtale 6Mannen

vet ikke hvorfor bensinen er sa dyr

har blitt vant til at bensinen er dyr

synes det er naturlig at bensinen er dyr

Samtale 12Mannen ogkvhmen

Z har et stort lan

er ferdige med åbetale lånene sine

Z vilhjelpeKjell og Anita med å betale lånet deres


LYTTEØVINGER

Samtale 13KorrupsjoniNorge

har et overraskende høyt omfang'

er ikke særligutbredt

er like oppsiktsvekkende hver gang


Detblir ferieinnenlandsiar.

Mannen reiser sjelden tilutlandet.

Kvinnener oppgi11over mannens ferieplaner.

Samtale 14Hvafår yi viteinyhetsmeldingen?

!I' Mannenble dytta;tutfor flellp1ataet.

Q Ulykken skyldtes atmange turister ville tabilderav mannen.

Mannenvar selv skyldiulykken.

L2 Hvor i verden?

Oppgave A

Send inn løsning

Arbeid sammen to og to. Lytt én gangr og finn ut hvilke steder de vil fram til. Bli enige om en

forklaring på hvorfor det er disse stedene. Etterpå sammenlikner dere med et annet par og avgirforklaring tiJ hverandre.

Oppgave B

Spørsmål

Lytt én gang tilr og svar på spørsmålene. Svar kort.

a) Hvor mange oppgaver er detidette programmet?

b) Hvorfor ble øyaiden første oppgavenkjenti2005?

c) Hvorfor synes Ludvig syndpåbyeni den andre oppgaven?

d) Hvilket språk snakkesibyeniden andre oppgaven?

e) Hva er et mausoleum?

f) Hvor mangebarnhadde kvinnen somligger begravet imausoleet?

g) Blir det flere programmeridenne serien?


LYTTEØVINGER

L3 Verdeni2070Lytt én gang til Intervjuet, og svar kort på spørsmålene.

a) Hva er tema for «Livets gang» denne gangen?

b) Hva tror Jakob vilbli en konsekvens av at detblir slutt på oljen?

c) Hvorfor tror han at Norge kan faproblemer dersom USA mister makt iverdenssamfunnet?

d) På hvilkenmåte tror Jakob at verden vilblibedre?

e) Hvorfor tror ikke Jakob at detblir ubegrenset antall elektriske biler i verden?

f) Hvilketprosjekt fortellerhan entusiastisk om som gjelder klima og miljø?

g) Hva antar Jakobvil erstatte flyene?

h) Hvordan tror han at klimaforandringer kanpåvirke Norge?

i) Hvor ser Jakob seg selvi2070?

L4 Utfordringer idagens samfunnOppgave A

Hva mener de?

Lytt og skriv rett navn ved utsagnene: Petter, Vigdis eller Sigrid,

a) Alle landmå ta ansvariinternasjonale kriser

b) Boring etter oljeinordområdene er uforsvarlig.

c) Jegville ikkehareist så langthvis jeg var flyktning,

d) Statens investeringsprosjekter iutlandet virker noenganger litt tvilsomme.

e) Norge må ikke blande seg oppiandre lands problemer.

f) Noennordmenn som arbeideriutlandet,er korrupte.

g) Framtidas løsninger ligger iå utvikle nok kompetanse.

h) Bistandsarbeid er en stor utfordring.

i) Nordmennmåpasse på seg selv.

j) Flyktninger børhjelpesisine nærområder,


LYTTEØVINGER

Oppgave B

Sammendrag

Lytt en gang til, og skriv et kort sammendrag av det hver person mener. Hvert sammendrag skalvære rundt 50 ord.

Petter Paulsen

Vigdis Viken

Sigrid Slåtte

Oppgave C fLj

Hva mener dere?

Arbeid sammen tre og tre. Diskuter utsagnene til Paulsen, Viken og Slåtte. Hvem er dere mest enigmed? Hvorfor?


LYTTEØVINGER


Oppgave A

Spørsmål

Lytt én gang til hørespillet, og svar på spørsmålene,

a) Hvorfor er deikjelleren?

b) Hvorfor tror de at det er et rombak veggenipotetkjelleren?

c) Hvem ringer de til?

d) Hvaheter sønnen til Tønnesen?

e) Hva skjer nar Tønnesen ogsønnenbruker slegge på veggen?

f) Hva finner deidethemmelige rommet?

g) Hvemringer Signe tiletterpå?

h) Hvorfor tror ikke Tove at de trenger å bekymre seg for veien gjennom eplehagen?

Oppgave B

Husker dere det? jHlLytt til hørespillet én gang tiL Arbeid sammen i grupper på fire, der alie får hver sin rolle.

Prøv å gjenskape dialogen etter hukommelsen. Etterpå kan dere framføre dialogen i klassen.

Oppgave C

Anmeldelse €(ÿArbeid sammen to og to. Diskuter hva dere synes om hørespillet, ogskriv en anmeldelse av det.Anmeldelse er en egen teksttype og brukes til film, bøker, teaterstykker eller ulike andre kunstuttrykk.Dersom man anmelder en film, ei bok eller lignende, gir man først et kort, men ikke fullstendig,sammendrag av handlingen. Man bør ikke avsløre hvordan det slutter! Deretter sier man noe om

hva som er bra elier mindre bra ved stykket, og gir en anbefaling. Noen aviser bruker terningkast.Hvilket terningkast vil dere gi hørespillet?


KilderKringkastingiNorge -kildenhttps://snl.n0/kringkastingoghttp://no.wik1pedia.

org/wiki/NRK oghttps://snl.no/Massemedier_i_Norge

Magnus Lagabøtes landslov-kilder:http://no.\vikipedia,org/wiki/Magnus_

Lagab%C3%B8te oghttps://snLno/Magnus_Lagab%C3%B81es_landslov og

samtaler medHelgeKaminNilsen,

Tekster og utdrag fra teksterFyllingsnes,Frode- Vistehola. Teksten hentet fra:http://lokalhistoriewiki.no/

index.php/Vistehola og oversatt til bokmål og tilrettelagt av GølinKaurinNilsen.Artikkelenlisensiert under Creative Commons lisensenCC-BY-SA 3.0.

Græsvold, AslaugBirgitte (2014).ÆrlighetenlevenKamille,nr. 8, s, 40,

Holsten Gullestad,Frida (2014). Folk er lykkeligere.Klassekampen,6,5,2014,

Menneskerettighetene. Teksten hentet fra http://www,fn,no/Tema/Menneskerettigheter. Les mer om disse temaene medhenvisningtil

nettsider fn.no ogglobalis.no,

FotoogandreillustrasjonerDreamstime:

© Monia733

© Cornelius Poppe 63

© Heiko Junge141

© KyrreLien 167

Randabergkommune:© Ove SveinungTetinfjord 35

Fotofilno:© Geir Fløde 46

Getty Images:

© Arnulf Husmo191 Shutterstock:

© Lichtmeister 50 (1)

© Subbotina Anna 50 (2)

© Kletr 100 (1)

© Hedrus 100 (2)

© Barnaby Chambers 1) 195)

© Dr MørleyRead 195 (2)

© Anneka 198

© Høyang-Polaris 8

isorepublic.com:

© TOMEVERSLEY 119

NTBScanpix:

© Jonas Froland / Samfoto 25

© StigB Hansen-Aftenposten 48

© Hailgeir Vågenes /VG 56 © Øyvind GaneshEknes 49

216 KILDER •FOTO OG ANDRE ILLUSTRASJONER

KLARTDET!er skreddersydd for voksne som vil

lære mer norsk eller ønsker å bestå en av språk¬testene på høyere mellomnivå (nivå B2).

Klart det! dekker nivå B2 etter

Læreplan inorsk og samfunns¬kunnskap for voksne innvandrere(2012) og leder fram til NorskprøvenB1-B2 eller Test i norsk - høyerenivå (Bergenstesten). Verket passerfor opplæring på spor 2 og 3 med

normal eller rask progresjon.

•Temaer som motiverer

* Rikelig med lytteøvinger

•Egen grammatikkdel

•Diskusjonsoppgaver

•Visuelt uttrykk som

engasjerer

•Mange autentiske tekster

•Gradvis progresjon fraBl til B2

Læreverket består av:

* Tekstbok

* Arbeidsbok Inkludert lytteøvinger

* Gratis nettressurs

* Digital utgave av tekstboka med

innleste tekster og ordllstefunksjon

* Lærerveiledning

* Eget nettsted for læreren

* Lydbøker tilgjengelige på nett-

ressursen eller CD (på bestilling)

Gølin Kaurin Nilsen harlang undervisningserfaringnnen språkopplæring forminoritetsspråklige og har utgittflere læreverk, blant annet Norsk

nå!t Ny iNorge og Mer norsk.rti

_

WWW* vTTj «17 É I

rm &r &A t—-“b -

&

ti

LJ

?v mmH|

T

!

r 1

.r

3

>

Vi

"B

I slp .**•7

ISBN 978-82-11-02173-1

v'\r335i i *ÿ

>

,'ÿÿu

*-r“ i_

fri' ri r1

T V-V - Tm -- -i*.i 4.

SHI 9 "788211' 0217317ÿ.

F jP*“

r"i

— <

ii-"*1 1

?

* ii4

t F "iV

*.v É.p

'ÿ ‘ . «LÆ :-j vr

* -j1v T

r" n,__ -

tviawB ,|

W

-«" - fC-L™. ssss VWn

A

Documents

Klart Det! Arbeidsbok