Studentnummer: 07629700197813
Prosjektoppgave i:
MAN 88981
Master of Management Program i Bedriftsøkonomisk analyse med
beslutningsverktøy
© Rikshospitalet
Oppgavetittel: Bedriftsøkonomisk lønnsomhetsbetraktning rundt IKT
investeringer i Ehelse programmet ved Rikshospitalet Helseforetak.
Innlevert 28.4.2004BI Ekeberg
“Denne oppgaven er gjennomført som en del av studiene ved BI. Dette innebærer ikke at BI går god for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet, eller de konklusjoner som er trukket.”
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
Innhold:
1 INNLEDNING.........................................................................................................................1
1.1 KORT OM RIKSHOSPITALET HF.......................................................................................1
1.2 HVA ER EHELSE/CSAM VED RIKSHOSPITALET HF.........................................................1
2 PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING.....................................................................2
2.1 PROBLEMSTILLING...........................................................................................................2
2.2 VIKTIGSTE FORUTSETNINGER..........................................................................................3
3 TEORI OG METODE............................................................................................................4
3.1 NÅVERDIMETODEN..........................................................................................................4
3.2 INTERNRENTEMETODEN...................................................................................................4
3.3 TOTALKAPITAL ELLER EGENKAPITALMETODE.................................................................5
3.4 BRUTTO ELLER NETTOMETODEN......................................................................................5
3.5 VALG AV METODE............................................................................................................6
3.6 KONTANTSTRØMMER.......................................................................................................6
3.6.1 Identifikasjon av tidshorisont.....................................................................................6
3.6.2 Netto kontantstrømmer...............................................................................................7
3.7 AVKASTNINGSKRAV.........................................................................................................7
3.8 KONSISTENSBETINGELSER.............................................................................................10
3.9 VURDERING AV DATAINNSAMLINGSMETODE.................................................................11
4 DATAINNSAMLING...........................................................................................................11
4.1 INVESTERINGSBEHOV OG KOSTNADER...........................................................................11
4.1.1 Investeringsbehovet..................................................................................................11
4.1.2 Tilleggsinvesteringer CSAM.....................................................................................12
4.1.3 Intern tid...................................................................................................................12
4.1.4 Marginale IKT kostnader - personell.......................................................................13
4.1.5 Marginale IKT kostnader – software........................................................................13
4.1.6 Marginale IKT kostnader - hardware......................................................................13
4.1.7 Annet om kostnader..................................................................................................14
4.2 INNTEKTER.....................................................................................................................15
4.2.1 Mer om reduserte driftskostnader som er antatt å være ”inntekten”......................15
5 ANALYSE..............................................................................................................................16
5.1 FØLSOMHETSANALYSER.................................................................................................18
5.2 SCENARIOANALYSER......................................................................................................19
5.3 RESULTATVURDERING...................................................................................................21
5.3.1 Effisiensvurdering.....................................................................................................21
Side i
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
5.3.2 Anbefaling.................................................................................................................21
6 VIDERE ARBEID OG ANBEFALINGER........................................................................21
6.1 VERDI AV TILLEGGSINFORMASJON................................................................................21
6.2 OVERSIKT OVER VIDERE ARBEID SOM BØR GJØRES.......................................................22
7 REFERANSE- OG LITTERATURLISTE.........................................................................26
8 Vedleggsliste...........................................................................................................................27
Side ii
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
Takk til
Forfatterne av denne prosjektoppgaven ønsker med dette å takke ledelse og
ansatte ved Rikshospitalets IT - avdeling for velvillig å dele informasjon og tid i
forbindelse med datainnsamling i forbindelse med denne oppgaven.
Vi ønsker også å takke for den veiledning vi har fått fra BI i dette prosjektet.
Side iii
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
1 Innledning
1.1 Kort om Rikshospitalet HF
Rikshospitalet ble etablert i 1826 som landets første universitetssykehus.
Rikshospitalet er siden 2002 et helseforetak tilknyttet Helse Sør RHF. Sykehuset
samarbeider også tett med Universitetet i Oslo.
Rikshospitalets hovedoppgave er avansert pasientbehandling, forskning,
undervisning og rådgivning på et høyt internasjonalt nivå.
Hvert år legges mer enn 30.000 pasienter inn på Rikshospitalet til
heldøgnsopphold. 20.000 pasienter får dagbehandling, og det gjennomføres
160.000 polikliniske konsultasjoner.
Rundt 60 prosent av Rikshospitalets pasienter er henvist fra andre sykehus for mer
spesialisert undersøkelse og behandling. I nasjonal sammenheng har
Rikshospitalet derfor en viktig rolle som et høyspesialisert sykehus med kunnskap
om behandling av sjeldne og kompliserte lidelser. Flere viktige landsdekkende
oppgaver er tillagt Rikshospitalet, blant annet transplantasjon av organer og
benmarg, avansert nevrokirurgi og behandling av barn med medfødte
misdannelser. Dette medfører et behov for avanserte IT systemer som kan
håndtere pasientrelatert informasjon på landsbasis.
Samspillet mellom teknologi og medisin blir derfor stadig viktigere på
Rikshospitalet. Moderne behandlingsformer krever avansert utstyr og høy
teknologisk kompetanse. Det er med denne bakgrunnen at Rikshospitalet HF også
har en IKT strategi som er tilpasset utviklingen av kjerneprosessene ved sykehuset
(5).
Helse Sør RHF har også store økonomiske utfordringer med å komme i
budsjettbalanse innen 2006, slik at fokus, også ved Rikshospitalet, er klart
bedriftsøkonomisk også i tillegg til å fokusere på god pasientbehandling.
1.2 Hva er Ehelse/CSAM ved Rikshospitalet HF
Ehelse er et investeringsprogram i Rikshospitalets IKT investeringsportefølje som
definerer estimert investeringsbehov for å understøtte og effektivisere kliniske og
medisinske kjerneprosesser i en periode fra og med 2003 til og med 2007 som
igjen er forankret i Rikshospitalets strategi.
I tillegg eksisterer investeringsprogrammer på Eadm og Basis/mellomvare,
henholdsvis formål å understøtte og effektivisere administrative prosesser og
Side 1
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
identifisere behov for underliggende hardwareplattform for både Ehelse og Eadm
investeringsprogrammene.
CSAM, © Rikshospitalet HF, (1) er en prosess og en metode for IKT utvikling og
forvaltning som skal gi Rikshospitalet et verktøy med mange muligheter; Flytte
fokus fra tilgjengelighet til utnyttelse, fra programfunksjoner til arbeidsoppgaver.
Formålet med CSAM er å skape et fleksibelt og levedyktig rammeverk som:
Gjør det enkelt å møte nye behov og krav
Gjør Rikshospitalet mindre leverandøravhengige
Muliggjør en gradvis innføring av en ny informasjons- og
tjenestearkitektur
Lett kan utvides til å omfatte nye systemer og virksomheter, herunder
bidra til å møte nasjonale behov
Plattformuavhengig (Windows, Linux)
Utrulling av Ehelse og de to andre investeringsprogrammene er dermed avhengige
av CSAM.
2 Problemstilling og avgrensning
2.1 Problemstilling
Rikshospitalet er i ferd med å utvikle ett nytt informasjonssystem for
pasientrelaterte informasjonstjenester, kalt Ehelse. Foreløpig betyr dette i 2004
utrulling av de første versjoner av klinisk portal som omfatter kobling til flere
databaser som pasientjournal, digital røntgen m.fl. For ytterligere videreutvikling
av klinisk portal i investeringsprogrammet Ehelse som vil påvirke
informasjonstilgjengeligheten, kliniske og medisinske prosesser og
informasjonssamhandling rundt pasientene og generelt all pasientlogistikk, vil det
påløpe store kostnader. Problemstillingen er dermed som følger:
Er det sannsynlig at det eksisterer en
bedriftsøkonomisk gevinst for Rikshospitalet HF, ved å
utvikle, investere og implementere Ehelse fullt ut?
Tidshorisont for denne investeringsporteføljen er fra og med 2003 til og med
2007, og man forventer å kunne ta ut nye gevinster før og i flere år etter 2007. De
største gevinstene forventes riktignok ikke før i slutten eller etter at alle
delprosjekter er utrullet. Bedriftsøkonomisk gevinst er hovedsakelig antatt å bestå
i at man får muligheter til å stoppe den historiske kostnadsutviklingen, slik at
Side 2
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
inntektsbegrepet blir alternativt sammenlignet med hva kostnadene ellers kunne
ha vært. I tillegg kan det være effekter som redusert behov for bemanning av
administrativt personell.
Samfunnsøkonomiske gevinster er det sannsynligvis flere av, så som: bedret
samhandling rundt pasientene (pasientlogistikk) som kan medføre redusert
liggetid og dermed høyere kapasitet, effektivisering av kliniske og medisinske
arbeidsprosesser som blir understøttet av Ehelseprogrammet og økt
informasjonstilgang som kan medføre riktigere og hurtigere kliniske og
medisinske avgjørelser. Imidlertid har vi ikke klart å skaffe oss nødvendig
informasjon for å kunne gjøre tilstrekkelige beregninger på dette.
I den grad vi foretar beregninger på gevinster, er det også vanskelig helt å si hva
som skyldes Ehelse direkte. Som et minimum er likevel Ehelse antatt å være
katalysatoren for dette slik at henførbarheten av effektene likevel er antatt å være
der.
Vi gjør også oppmerksom på at vi ikke tar stilling til om fokuset på
bedriftsøkonomisk gevinst er ”riktig” sett utifra et helhetlig samfunnsperspektiv.
Dette ligger også utenfor rammen til denne oppgaven. På den annen side
observerer vi at det er helt nødvendig å fokusere bedriftsøkonomisk, gitt
eksisterende rammebetingelser i Helse Sør.
2.2 Viktigste forutsetninger
Denne prosjektoppgaven konsentrer seg om å se på bedriftsøkonomisk effekt for
Rikshospitalet som et hele av Ehelse programmet, uten at vi går i detaljer på de
enkelte prosjekter. Selv om over et år har medgått i programmet, antar vi at vi står
i begynnelsen av 2004. Tidligere medgåtte kostnader i 2003 er ikke lenger
påvirkbare og er ikke hensyntatt (sunk cost).
En viktig forutsetning er at Rikshospitalet får tildelt de midler det planlegges å
søke om for fremtiden, inklusive etterslep oppstått i 2003 og 2004.
Vi antar også at Ehelse vil være katalysatoren for all kostnadskutt slik at alle økte
inntekter/reduserte kostnader kan knyttes til Ehelse. Slik som dagens organisering
er, er det i bunn og grunn kun IKT systemer som er katalysator for all
effektivisering, uten er det svært vanskelig. Til forskjell fra andre Helseforetak har
Rikshospitalet sin pasientstrøm hovedsakelig fra utenfor sin egen region.
Samhandling vedrørende pasientdata blir i denne sammenheng relativt viktigere
Side 3
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
enn for andre sykehus. Dette kan kun IKT systemer håndtere på en forsvarlig
måte.
3 Teori og metode
3.1 Nåverdimetoden
De ulike kostnads- og nyttelementene for ett prosjekt oppstår sjelden på samme
tidspunkt. Vi har derfor behov for en metode som gjør det mulig å sammenligne
og summere nytteeffekter og kostnader, målt i kroner, som påløper i de ulike år.
Den vanligste metoden for slik sammenligning er å omregne de årlige nytte- og
kostnadselementene til nåverdi. Nåverdien er verdien i dag av samlede
nytteeffekter og kostnader som påløper i ulike perioder. Begrepet reflekterer at en
krone idag ikke har samme verdi som en krone om ett år. Nåverdimetoden
innebærer at det årlige prosjektoverskuddet (nytte minus kostnader)
neddiskonteres til investerings-, iverksettelsestidspunktet eller til det tidspunkt
beslutningen skal tas. Netto nåverdi (NNV) er altså nettoverdien i dag av alle de
verdsatte nytte- og kostnadselementene ved prosjektet. En formel for beregning av
NNV er vist nedenfor:
I0 er investeringsutgiften som antas å påløpe i år 0, Ut er prosjektoverskuddet i år
t, k er diskonteringsrenten som forutsettes å være konstant i analyseperioden og n
er antall år prosjektet varer (9).
Ett investeringsprosjekt er lønnsomt dersom netto nåverdi er større enn eller lik
null. Dette innebærer at prosjektet gir en avkastning som er høyere enn
avkastningskravet k. I en nytte-kostnadsanalyse måles som oftest alle nytte- og
kostnadskomponenter i faste priser, slik at diskonteringsrenten er en realrente
(10).
3.2 Internrentemetoden
I motsetning til nåverdien, som er et absolutt lønnsomhetsmål uttrykt i kroner, er
internrenten et relativt mål som uttrykkes i prosent. Internrenten kan betraktes
som forrentning av den kapitalen som til enhver tid er bundet i prosjektet.
Side 4
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
Internrenten kan finnes ved å løse likningen nedenfor med hensyn på p. Som vi
kan se av likningen er internrenten den renten som gir en nåverdi lik null.
I de tilfellene der internrenten kan benyttes som lønnsomhetskriterium, er
prosjektet lønnsomt dersom internrenten er større enn avkastningskravet. I disse
tilfellene vil imidlertid også nåverdien av det konkrete prosjektet være større enn
null. Nåverdimetoden og internrentemetoden vil derfor i utgangspunktet gi samme
resultat. Dette gjelder imidlertid ikke alltid dersom prosjektene som evalueres er
gjensidig utelukkende (f.eks. en bru og en ferje), eller dersom den akkumulerte
kontantstrømmen skifter fortegn mer enn én gang. En tredje svakhet ved
internrenten er at den innebærer en implisitt forutsetning om at prosjektinntektene
kan reinvesteres til en rente lik prosjektets internavkastning. Dette innebærer at en
i den konkrete prosjektvurderingen også gjør forutsetninger om lønnsomheten for
andre prosjekter (9). Ved konsekvent å velge nåverdimetoden unngår en de
problemene som er nevnt her.
Vi vil derfor benytte oss av nåverdimetoden for å unngå de problemstillingene
som er nevnt ovenfor.
3.3 Totalkapital eller egenkapitalmetode
Utifra en bedriftsøkonomisk vurdering av gevinster ved Ehelse finner vi det
naturlig å se på den totale kontantstrøm til Rikshospitalet, med andre ord bruk av
totalkapitalmetoden. Imidlertid er det nok slik at hvis vi hadde valgt en mer
samfunnsøkonomisk tilnærming med fokus på eierne Helse Sør RHF og i siste
instans Staten, så ville nok totalkapital- og egenkapitalmetoden gitt tilnærmet like
kontantstrømmer pga ingen skatter, intet utbytte og sannsynligvis ingen eller liten
effekt av gjeld.
3.4 Brutto eller nettometoden
Beregning av lønnsomhet etter nåverdimetoden kan gjennomføres etter
bruttometoden eller nettometoden. Bruttometoden innebærer å beregne
lønnsomheten for hvert enkelt alternativ, og deretter sammenligne nåverdier. Det
alternativ med størst nåverdi (minst negativ nåverdi) er mest lønnsomt.
Side 5
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
Nettometoden betyr at man fokuserer på differansen i kontantstrømmer mellom
alternativer. Økninger i utbetalinger/ reduksjon i innbetalinger fremkommer som
negative kontantstrømmer, mens reduksjon i utbetalinger/ økning i inntekter
fremkommer som positive kontantstrømmer. Dersom nåverdien av
kontantstrømmene er positive er prosjektet lønnsomt.
3.5 Valg av metode
Vi fokuserer kun på Ehelse, det er ingen alternative prosjekter som forefinnes per
i dag. Vi anvender derfor nåverdimetoden ved å se på netto endring i totalkapital i
vår analyse, det vil si implementering av Ehelse sammenlignet med å ikke gjøre
noenting.
3.6 Kontantstrømmer
3.6.1 Identifikasjon av tidshorisont
Med tidshorisont menes hvor langt inn i fremtiden man skal beregne
kontantstrømmer i prosjektet. Tidshorisonten bør i utgangspunktet settes til
prosjektets varighet, den tid det forventes økonomisk effekt av prosjektet.
I tillegg til å definere prosjektets varighet må det også besluttes hvilken
periodelengde som skal legges til grunn for kontantstrømmene. Ut fra
tilgjengelige data (budsjett og regnskap) og enkelhet benytter vi en periodelengde
på ett år. Ved bruk av modellen betyr dette i praksis at kontantstrømmene påløper
siste dag i hvert enkelt år.
Prosjektets varighet som identifisert i lærebøkene er vanskelig å estimere på grunn
av at dette er investeringer som er relativt store og som vil skje over flere år, mens
man samtidig oppnår effektene. Tidshorisonten er også slik at i slutten av
perioden må man hensynta kontantstrømsmessig effekt av reinvesteringer på de
investeringer man gjorde helt i starten. Dette er IKT investeringer, og annet er
ikke realistisk å gjøre på grunn av kort levetid sammenlignet med for eksempel et
bygg. Hva angår valgt tidsperiode støtter vi oss til to analyser som IT avdelingen
har fått utført i 2003 og i 2004. Den første fra 2003 (8) så på verdien ved å skille
ut IT avdelingen i et AS for å drifte IT systemer for Helsesektoren på nasjonalt
basis, tidsperioden her var 2003 – 2012. Den andre (7) ser på mye av det samme,
men hensyntar nasjonal effekt av Ehelse. Perioden her er også 2004 – 2013.
I tillegg er det slik at det sannsynligvis vil ta noen år før etter siste år i
investeringsprogrammet at man oppnår full effekt, i denne perioden må vi også
Side 6
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
hensynta reinvesteringene en gang. Etter denne perioden som utløper i ca 2013
regner vi med at det vil være ny teknologi både på medisinsk og IKT side slik at
det som kommer i etterkant av denne perioden, også eventuelt gevinster, vil
tilhøre andre prosjekter. Av denne grunn blir det heller ikke naturlig å inkludere
terminalverdier annet enn på hardware (resterende bokført verdi) som muligens
kan selges, fordi disse vil oppstå under andre prosjekter, og kan derfor ikke
henføres til Ehelse. Terminalverdier på software og selve konseptet er nok ikke
aktuelt ved periodens slutt, det er egentlig kun i dag at konseptet som sådan har en
markedsmessig verdi.
Vi velger dermed å bruke samme tidsperiode 2004 – 2013.
3.6.2 Netto kontantstrømmer
Kontantstrømmene for investeringen skal kun inneholde relevante transaksjoner
som kan knyttes direkte opp til investeringen. Vi må da hensynta nettoforskjellen
mellom Ehelse og det å gjøre ingenting på følgende kontantstrømselementer:
sparte kostnader
investeringskostnadene
andre driftskostnader som påløper som en direkte følge av investeringen
Dette fremkommer i vedlegg 2 - 4.
Følsomhetsanalyse
Ved bruk av følsomhetsanalyse vil vi finne ut hvilke faktorer som ved endring
relativt sett påvirker resultatet i størst eller minst mulig grad. Dette hjelper oss når
vi skal foreta scenarioanalysene.
Scenario - analyser
På grunn av usikkerhet knyttet til kontantstrømmene vil vi gjøre scenario-analyser
ved å se på alternativ sammensetning av de variable som er påvirkbare og beregne
nåverdien på de ulike scenarioene.
3.7 Avkastningskrav
Målsetningen med alle prosjektbeslutninger er å gjøre det best mulig for eierne,
det vil si å maksimere verdien av innskutt kapital. Siden det er eiernes interesser
som står i fokus må også risiko vurderes fra eiernes synsvinkel. Relevant
prosjektrisiko er derfor den usikkerhet som har betydning for eierne av prosjektet.
Side 7
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
Avkastningskravet skal reflektere hva det koster å binde kapital i ett spesielt
prosjekt. Ved høyt avkastningskrav vektlegges nytte som kommer sent i
prosjektets levealder som lavt, og resulterer i at kortsiktige prosjekter favoriseres
pga at nytten kommer raskt.
Eierstruktur
Rikshospitalet HF er en del av Helse Sør RHF som igjen er eid av Staten og
dermed skattebetalerne. Helse Sør RHF, på lik linje med de andre RHFene,
tildeles årlig midler fra Staten via statsbudsjettet. Helse Sør RHF går så igjennom
en årlig tildelingsprosess med sine helseforetak, inklusive Rikshospitalet HF, for
både drifts- og investeringsbudsjettene.
Før 2002 var økonomistyringen rett og slett banal fordi man faktisk ikke hadde en
balanse. Alt ble ført over ”driften”, penger inn og ut med andre ord. Det hører
også med til historien at man fremdeles ikke har ferdigstilt arbeidet med
åpningsbalansen for 2002, sannsynligvis p.g.a. tydeliggjøring av kapitalslitet som
tradisjonelt det offentlige ikke har hatt god evne til å budsjettere for.
Dette spesifikke prosjektet har slik vi ser det tre potensielle eiere:
Rikshospitalet
Helse Sør
Staten
Avhengig av hvem vi legger til grunn som prosjekteier vil det resultere i ulikt
avkastningskrav. Samtidig så er fokuset på denne oppgaven å se på mulig
bedriftsøkonomisk gevinst for Rikshospitalet alene.
Finansdepartementet har imidlertid kommet med ett rundskriv (Rundskriv R-
14/99) (4) hvor det legges føringer for hvilke diskonteringsrenter som skal legges
til grunn i samfunnsøkonomiske analyser. Her er den risikofrie
diskonteringsrenten fastsatt som en langsiktig risikofri realrente før skatt. Den er
pr dags dato fastsatt til 3,5 %. Videre har Finansdepartementet differensiert
avkastningskravet i forhold til risiko på prosjektene:
Side 8
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
Prosjekttype Risikotillegg Diskonteringsrente
Prosjekter med om lag
samme risiko som ett
tilsvarende prosjekt
finansiert i aksjemarkedet.
4,5 % 8 %
Prosjekter med middels
risiko
2,5 % 6 %
Prosjekter med lav risiko 0,5 % 4 %
Offentlig forretningsdrift i
direkte konkurranse med
private aktører.
Som tilsvarende
private
bedrifter.
3,5 % + risikotillegg
som tilsvarende
private bedrifter.
Aktuelle risikotyper som kan påvirke risikotillegget:
fare for monopol eller få leverandører som vil diktere fremtidige priser
fare for prisendringer
usikkerhet rundt tidshorisont
fare for at leverandør går konkurs
fare for at intern nedbemanning og annen innsparing ikke gjennomføres
som planlagt
Prosjektet som vurderes må kunne anses å være i konkurranse med private aktører
på markedet. Det er fullt mulig for andre aktører å utvikle og implementere denne
typen løsninger. Hvis vi skulle ha angrepet denne analysen samfunnsøkonomisk
og brukt Statens egne retningslinjer for dette, ville det være mer nærliggende å
bruke ett krav ned mot 8 %, se første rad i tabell over.
Rikshospitalet har i 2003 fått gjennomført en verdivurdering av ulike alternative
organiseringer av IT-avdelingen på Rikshospitalet. Her det et benyttet ett
avkastningskrav på 14 % før skatt. Følgende forutsetninger ble lagt til grunn ved
beregning av dette avkastningskravet:
Det er benyttet en risikofri rente på 6 %
Beta (samvariasjon med Oslo Børs eller markedet) på 1,3
Meravkastning på markedsporteføljen på 6 %
Dette avkastningskravet er sammenlignbart med IT-selskaper generelt sett.
Side 9
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
Imidlertid når fokuset er bedriftsøkonomisk gevinst blir det galt å legge
samfunnsøkonomiske føringer til grunn av konsistenshensyn. Sett i forhold til
ressursinnsatsen representerer disse kostnadstallene et stort beløp både for
Rikshospitalet og Helse Sør RHF, og dermed stor risiko. I tillegg er det slik at
både Rikshospitalet og Helse Sør må kunne sies å være udiversifiserte eiere, men
det er jo slik at Staten er en diversifisert eier. Rikshospitalet får jo sine inntekter
fra Staten via Helse Sør, og dermed anser vi at denne investeringen er for en
diversifisert eier. Hvis vi bruker CAPM uten skattehensyn med følgende input:
Det er benyttet en risikofri rente på 3 % ((11), 1 års ble ikke funnet ref
kursforelesning MAN88981)
Beta (samvariasjon med Oslo Børs eller markedet) på 1,3 (Vi antar
risikoen er den samme som for IT selskaper)
Meravkastning på markedsporteføljen på 6 % (antar uforandret)
Dette gir så et avkastningskrav på: 3 % + 1,3 * 6 % = 10,8 %. Dette er det
avkastningskravet som i utgangspunktet er brukt i analysen.
3.8 Konsistensbetingelser
En forutsetning for at nåverdimetoden skal kunne gi et riktig bilde av
lønnsomheten i et prosjekt, er at det er konsistens mellom tallene som brukes. For
denne typen virksomhet begrenses problemet normalt til å holde orden på
nominelle og reelle tall (med eller uten inflasjon/konsumprisindeks). Dette betyr
eksempelvis at dersom det opereres med reelle kontantstrømmer (uten inflasjon),
skal man også bruke et reelt avkastningskrav.
I investeringsprogrammet er i utgangspunktet alle tall reelle basert på 2004, og det
har ikke skjedd noen oppjustering av tallgrunnlaget, med unntak av
etterslepsbehovet, siden langtidsprogrammet ble utarbeidet høsten 2002. Mao for
investeringsbehovet, andre kostnader og inntekter for 2005 til 2007 er tallene i
beregningen gjort nominelle ved at inflasjon er lagt på.
Basert på historisk nominell kostnadsutvikling i perioden fra 1992 – 2002 som
også er lagt til grunn for prognose på kostnadsutvikling på Rikshospitalet, se
vedlegg 3, har vi beregnet at årlig inflasjon og lønnsvekst i perioden har vært som
følger: Inflasjon ca 1,48 %, lønnsvekst ca 2,98 %. Her har vi riktignok gjort den
forutsetning at den reelle lønnsveksten er 1,5 %. Dette er også lagt til grunn for
Side 10
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
prognose på kostnadsutviklingen for Rikshospitalet med Ehelse p.g.a.
konsistenshensyn, se vedlegg 3.
Rikshospitalet HF betaler ikke skatt så det har ikke vært behov for å ta hensyn til
dette. Når det gjelder de andre faktorene som spiller inn for riktig konsistens så
som periode, risiko, gjeldsgrad mener vi å ha tatt hensyn til dette på følgende
måte:
Periode: alle tall er på et års lengde og i forhold til perioden 2004 – 2013.
Risiko: vi har antatt den lik i hele perioden, muligens avtagende, men mer
konservativt å beholde konstant. Vi har gjort en tilpasning i våre forutsetninger for
å kunne benytte oss av CAPM. Dette er muligens ett lite brudd på
konsistensbetingelsene.
Gjeldsgrad: Liten og neglisjerbar i og med at vi har forutsatt at alle
investeringsmidler blir gitt fra ”oven”. Det ville nok ha stilt seg noe annerledes
hvis Rikshospitalet hadde gått til låneopptak for å finansiere store deler av dette.
De andre konsistenskravene er dekket andre steder i teksten.
3.9 Vurdering av datainnsamlingsmetode
I utgangspunktet skulle IT avdelingen arbeide med denne analysen fra sitt eget
ståsted ved en av studentene m.fl. som har besvart denne prosjektoppgaven. Dette
har ikke lyktes pga stor arbeidsmengde. Datainnsamlingen har derfor ikke gått
etter plan og har derfor ikke den kvalitet vi så for oss før vi startet. Datakvaliteten
på kostnads- og inntektsside er kommenter i aktuelle avsnitt. Metoden må kunne
sies å være standard, innhenting av budsjettall som har gått igjennom nye
vurderinger, samt intervjuer med aktuelle fagpersoner/ansvarlige på IT avdelingen
i tillegg til eksterne kilder der det har vært nødvendig. Alternative
datainnsamlingsmetoder har ikke vært aktuelle med den kapasitetsbeskrankning vi
har hatt.
4 Datainnsamling
4.1 Investeringsbehov og kostnader
4.1.1 Investeringsbehovet
Bakgrunnen for dette er IT avdelingens langtidsbudsjett for Ehelse, Eadm og
Basis mellomvare programmet. Både i 2003 og i 2004 har man kun fått tildelt
brøkdeler av de midler man har søkt om. Dette etterslepet har vi i oppgaven antatt
Side 11
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
at man får, slik at vi har fordelt dette ut i tidsperioden 2005 – 2007, i tillegg til at
vi har antatt at man får det man opprinnelig hadde identifisert i dette budsjettet
over samme tidsperiode. Dette er en viktig forutsetning.
Ehelse har også en andel av basis mellomvare programmet, og basert på (13) er
det beste estimatet for dette, størrelsesforholdet i det enkelte år mellom Ehelse og
Eadm programmet.
Siden vi ser på aktuell tidsperiode 2004 – 2013 mener vi det også er riktig å se på
kontantstrømseffekt av reinvesteringer i perioden. Faktum er at de investeringer
man gjør i 2004 hovedsaklig er avskrevet i 2009 etc. slik at vi har bygget inn dette
basert på den antagelse om at fremtidens reinvesteringsbehov er likt dagens
identifiserte behov.
Kvaliteten på data må sies å være relativt god, spesielt etter at vi har justert tallene
som nevnt over. Nå er tallene riktignok fra høsten 2002, så det er nok på tide med
en totalgjennomgang fra IT avdelingens side, men dette har ikke vært mulig for
oss i forbindelse med denne oppgaven.
4.1.2 Tilleggsinvesteringer CSAM
Kostnader for innføring av CSAM metoden for Ehelse er estimert i intervju med
aktuell prosjektleder (14). Observer at selv om CSAM er et identifisert prosjekt i
Ehelse porteføljen er dette faktisk kun innleide ressursers kostnad. I tillegg er det
estimert andeler av IT avdelingens ansattes tid basert på intervju med
prosjektleder. OBS at prosjektregnskapene på Rikshospitalet ikke hensyntar
kostnader for egne ansatte. Dette finansieres stort sett i sin helhet av de enkelte
avdelingers driftsbudsjett.
Kvaliteten på data må sies å være relativt god.
4.1.3 Intern tid
Intern tid for deltakelse fra Rikshospitalets ansatte er estimert ut fra prosjektdata
den ene av studentene sitter på fra 2003. Slik sett er dataene ikke av så dårlig
kvalitet, en annen sak er om det er riktig å bruke disse over en så lang periode,
men andre og bedre estimater har ikke fremkommet. Selv om IT avdelingen ved
Rikshospitalet er ”gearet” for utvikling, betyr ikke dette at disse ressursene ikke
ville hatt alternativ anvendelse hvis Ehelse ikke blir noe av. Disse kostnadene
inngår som en del av ressursinnsatsen i prosjektene og vi mener derfor at det er
naturlig å ta med disse kostnadene. Samme argument gjelder også for kostnadene
ved CSAM, se forrige avsnitt.Side 12
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
Kvaliteten på data er nok under middels. Det er vanskelig å si om andelen av egne
ansattes tid vil være den samme år for år. På den annen side har vi ikke andre
erfaringstall. Tall fra 2002 kunne ikke fremskaffes pga at dette ikke lenger var
tilstrekkelig godt forankret i IT avdelingens ansattes hukommelse.
4.1.4 Marginale IKT kostnader - personell
Basert på intervjuer med driftssjef (13) har vi anslått at man i prinsippet har nok
ressurser med unntak av på arkitektsiden og på forvaltningssiden. Man antar at
man i start 2008 har et behov som er ca dobbelt så stort som dagens ressurser, og
denne utviklingen har vi identifisert å være jevn frem til 2008. Andre
transformasjonskostnader som opplæring i forbindelse med eventuelle
teknologiskifter er antatt håndtert innenfor eksisterende driftsbudsjetter.
Kvaliteten på data må sies å være under middels god fordi vi mener at det må
være vanskelig å spå hvilke konsekvenser teknologiskifter har for bemanningen
av en IT driftsorganisasjon i en tidsperiode frem til 2013.
4.1.5 Marginale IKT kostnader – software
Basert på prosjektregnskap i 2003 har vi identifisert lisenskostnader i forbindelse
med software. Det er stort sett slik at prisbildet på service og vedlikeholdsavtaler
er ca 20 % av lisenskostnaden. Mao denne påløper ca året etter, eller fra det
tidspunkt systemet settes i drift. P.g.a. de en-periodiske budsjetter og gjentagende
støy rundt budsjettavklaringer tidlig på året, er det som oftest slik at prosjekter
fullføres før jul, og settes i drift på nyåret. Vi antar dette i det følgende også slik at
20 % av lisenskostnaden som er vedlikeholdskostnad året etter, er anslått til 2,4 %
av hele prosjektets budsjett året etter (Basert på tall fra 2003 er software andelen
av prosjektene 12,1 %, av dette blir lisenskostnaden av totalen 20 % av 12,1 % =
2,4 %).
Kvaliteten på data må sies å være tilsvarende som for intern tid.
4.1.6 Marginale IKT kostnader - hardware
På samme måte som software kostnaden er dette anslått basert på
prosjektregnskaper fra 2003. Til forskjell fra software er vedlikeholdskostnad i
avtaleform ca 15 % av kjøpskostnad, med andre ord noe lavere enn for software, i
de første tre år på grunn av en garanti som ytes i de tre første år. På Rikshospitalet
(og andre steder) avskrives servere og annen maskinvare på 4 år slik at
vedlikeholdskostnaden i år 4 er omtrent dobbelt så stor som i de tidligere år.
Side 13
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
Ifølge driftssjef (13) vil som oftest dette være høyere enn avskrivningskostnad slik
at det muligens lønner seg å skifte ut servere etter tre år. Dette er som hovedregel
ikke mulig p.g.a. mangel på midler (dette har ikke vi verifisert, vi anser det å ligge
utenfor rammen av oppgaven, men vi velger å bringe det videre).
Kvaliteten på data må sies å være tilsvarende som for intern tid.
4.1.7 Annet om kostnader
Vi antar at man står i begynnelsen av 2004, mao er midlene som ble brukt i 2003
”sunk cost”, de er ikke lenger påvirkelige. Investeringsbehovet vi regner på er
dermed det som er identifisert i porteføljen, i tillegg til det vi via flere kilder nevnt
over, har lagt til.
IKT relaterte drifts- og forvaltningskostnader må man regne med vil øke. Dette er
anslått basert på estimater fra driftssjef (basert på IT avdelingens generelle
erfaringstall). Dette vet man dessverre ikke helt før man har påbegynt de enkelte
prosjekter når avtaler på kjøp av hardware (HW) og software (SW) skal tegnes
med tilhørende vedlikeholds- og serviceavtaler samt eventuell vurdering av ekstra
bemanningsbehov i IT avdelingen.
Hva angår opplæring av både IT ansatte og klinisk og medisinsk personell i nye
IT systemer antar vi at dette ligger innenfor rammen av dagens driftsbudsjetter.
Imidlertid kan nok dette være en noe svak antagelse for sistnevnte kategori. Like
fullt mener vi at det ikke er riktig å henførbare disse eventuelle kostnadene til
denne investeringsbeslutningen p.g.a. at dette er kostnader man som et
Rikshospitalet likevel bør/må ha for å kunne drive effektivt, og i det hele tatt for å
kunne kalle seg et Rikshospital.
Transformasjonskostnader ved eventuelle teknologiskifter er heller ikke
hensyntatt, p.g.a. at ingen vet i dag hva dette kan bli og dermed blir estimeringen
av disse kostnader særlig vanskelig. Denne kostnaden oppstår når man må drifte
gamle og nye systemer i parallell før det nye systemet er fullstendig implementert.
Hva angår organisasjonsutviklingskostnader har vi antatt at disse allerede er
identifisert i det enkelte prosjektbudsjett slik at ingen ekstra kostnader er
forbundet med dette.
Vi antar også at fremtidig prosjektstyring blir stram. Basert på erfaringsdata fra
2003 ble prosjekter levert etter spesifikasjon og budsjettoverskridelsen var ikke på
mer enn anslagsvis 2 % på et prosjektbudsjett på ca 80 MNOK. Vi har derfor
heller ikke justert for dette.
Side 14
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
I sum antar vi at vi har god nok kvalitet på datagrunnlaget på kostnadssiden for å
gjøre realistiske beregninger.
4.2 Inntekter
Vi har gjort den antagelse, slik som IT avdelingen selv gjør, at man ved å
implementere Ehelse kan stoppe kostnadsutviklingen slik den har vært i de siste
10 år (7). Vi har ikke klart å fremskaffe noen kvantifisering av annet. Det eneste
vi klarte å grave frem er bruddstykker av sannheten som både representerer
bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske gevinster, uten at det har vært mulig
å kvantifisere dette til et hele forbundet med Ehelse, se Vedlegg 5.
4.2.1 Mer om reduserte driftskostnader som er antatt å være ”inntekten”
Basert på forbruk på ”Helseinstitusjoner” på statsbudsjettet 1991 – 2002 (7) har vi
fremskrevet disse nominelle kostnadene vha regresjonsanalyse til og med 2013.
Basert på 2002 regnskaper er det slik at Rikshospitalets driftsregnskap utgjorde
4,23 % av totalen for 2002. Regresjonsanalysen viste at de årlige nominelle
økningene utgjorde MNOK 3.742,5 på landsbasis, mao for Rikshospitalet betyr
dette at nominell kostnadsøkning hvis ingen kostnadsreduserende tiltak settes inn
blir lik 4,23 % * 3.742,5 = MNOK 158,3 årlig. Vi gjør oss da den forutsetning at
Rikshospitalets kostnadsutvikling følger snittet for alle helseinstitusjoner i Norge.
Dette er muligens en svak antagelse, men bedre data har vi ikke. Vi har kun to
dataserier tilgjengelige for Rikshospitalet og det er for 2002 og 2003. Før 2002
var regnskapene ført uten balanse, slik at vi vanskelig kan bruke disse, og kun to
datapunkter er for svakt til å kunne si noe om hvordan kostnadsutviklingen kan
prognostiseres. Vi har derfor basert oss på snittet som nevnt over.
For kostnadsutvikling med Ehelse tar vi utgangspunkt i budsjettet for 2004 og
prognostiserer økningen videre basert kun på inflasjon og lønnsvekst. Basert på
2003 driftsregnskapet var kjøps- og lønnskostnader så å si fordelt 50/50. En videre
forutsetning som gjøres er at kostnadsutviklingen uten Ehelse i hvilket som helst
år ikke kan overstige høyeste beløp (i 2013) i kostnadsbildet med Ehelse. Den
antagelsen er basert på at selv om man ikke gjør tiltak pr i dag, må man før eller
senere sette inn tiltak. Det er ikke realistisk at kostnadsutviklingen fortsetter til
”himmels”.
Side 15
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
Nominell prognostisert kostnadsutvikling Rikshospitalet
5 000
5 200
5 400
5 600
5 800
6 000
6 200
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
MN
OK
Rikshospitalet kostnadsutvikling av driftskostnader utenEhelse, nominell
Rikshospitalet driftskostnader med Ehelse, nominell
Kostnader uten Ehelse er antatt ikke kan bli høyere enn max med Ehelse, det vil tross alt ikke være sannsynlig at kostnadene vokser til himmels
Differansen mellom kurvene over gir ”inntekten” som er brukt i beregningene.
Observer at figuren over viser kun et tilfelle med gitte forutsetninger.
Kvaliteten på datagrunnlaget må nok sies å være under middels på grunn av
vanskelig kobling til Ehelse programmet.
5 Analyse
Det henvises her til Vedlegg 4. Av de variable som kan tenkes å være påvirkbare i
nåverdianalysen er disse oppsummert i regneark, Vedlegg 4, under heading
”Justerbare variable…”.
Variabel Beskrivelse og kommentar
Generelle variable
Avkastningskrav, nominelt Diskonteringsrenten. Nåverdi varierer
med denne, og tas derfor med i
følsomhetsanalyse og i scenarioanalyse
Andel inntekter som kan knyttes til
Ehelse
% vis besparelse på forskjellen mellom
kostnadsutvikling uten tiltak og
kostnadsutvikling med tiltak (man får
sannsynligvis ikke mer i budsjett) som
kan henførbares til Ehelse. Nåverdi
varierer med denne, og tas derfor med i
følsomhetsanalyse og i scenarioanalyse
Andel interntid Verdien av IT- avdelingens ansattes tid
i prosjektene. Imidlertid er det slik at
ved endringer i denne vil dette også
påvirke budsjettet for konsulentbruk
som det er allerede budsjettert for. Selv
Side 16
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
Variabel Beskrivelse og kommentar
om dette forholdet ikke nødvendigvis
er 1:1 velger vi derfor å se bortifra
denne som en variabel som vil påvirke
resultatet. Dette representerer kun
flytting av kostnader.
Andel SW i prosjektene Sannsynligvis liten effekt, enkelte
prosjekter vil ha stor, andre liten, og
det vil være variasjoner over årene. Vi
antar at budsjettene som er lagt er faste
slik at reduksjon/økning av denne vil
motsvares av motsatt endring på for
eksempel HW eller konsulentbudsjett.
Tas derfor ikke med som variabel i
videre analyse.
Andel HW i prosjektene Se Andel SW
Nominell kostnadsøkning uten
Ehelse
Andel av årlig nominell økning Vi antar i snitt at Rikshospitalet har
samme kostnadsutvikling som snittet
av andre sykehus. Vi har ikke noe
annet grunnlag for dette. Velger derfor
å beholde denne på 100 %. Tas derfor
ikke med som variabel i videre analyse.
Nominell kostnadsøkning med
Ehelse
Lønnsvekst, nominell (inkl
reallønnsvekst, hvis denne er høyere
enn inflasjon)
Se avsnitt om konsistensbetingelser.
Tas derfor ikke med som variabel i
videre analyse.
Inflasjon, nominell Se avsnitt om konsistensbetingelser.
Tas derfor ikke med som variabel i
videre analyse.
Vi står da igjen med at vi kun ser på variablene avkastningskrav og andel
besparelse.
Side 17
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
Med utgangspunkt i et beregnet avkastningskrav på 10,8 % (se kapittel 3.7
Avkastningskrav) og andel besparelse på 100 %, gir dette en positiv nåverdi på
MNOK 182.
Basert på det faktum at den informasjonen vi har tilgjengelig er basert på tildels
mange forutsetninger, finner vi det nødvendig å gjøre både følsomhets- og
scenarioanalyser for å teste forutsetningene vi har tatt.
5.1 Følsomhetsanalyser
Vi ser her på hvordan de to nevnte variabler påvirker nåverdien ved å endre den
ene, og beholde den andre konstant og vice versa. Figurene illustrerer dette:
Følsomhetsanalyse på avkastningskrav (r)
0,00 %
5,00 %
10,00 %
15,00 %
20,00 %
25,00 %
Avk
astn
ing
skra
v
0
50
100
150
200
250
300
NP
V r
NPV
Som vi ser så vil nåverdien reduseres med stigende avkastningskrav, r, som
forventet. NPV vil være null ved ca 41 – 42 %. Avkastningskravet vises på
venstre y akse, NPV på høyre. Avkastningskravet har derfor lite å si for resultatet,
sannsynligvis på grunn av tidshorisonten til prosjektet.
Følsomhetsanalyse på besparelsesandel
-50
0
50
100
150
200
60,00 % 65,00 % 70,00 % 75,00 % 80,00 % 85,00 % 90,00 % 95,00 % 100,00 % 105,00 %
Besparelsesandel
NP
V
Skjæringspunkt76,2%
Side 18
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
Som vi ser så blir nåverdien negativ ved en besparelsesandel på 76,2 %. I og med
at det ikke foreligger andre effektiviseringsprosjekter enn Ehelse så antar vi at det
er rimelig sannsynlig at besparelsene som kan henføres til Ehelse vil være høyere
enn 76,2 %. Derfor antas også dette å være rimelig robust.
Marginalanalysen, se vedlegg 4, viser at et prosentpoengs endring på
besparelsesandelen påvirker nåverdien mindre enn tilsvarende for
avkastningskravet i kroner. I prosent er dette forholdet relativt likt.
Marginalanalysen er illustrert i tabellen under.
1. Avkastningskrav
Besparelsesandel 100 % 11,80 % 10,80 % 9,80 %NPV 170,21 182,29 195,11Endring i NPV 12,08 12,82Endring NPV i % 7,10 % 7,03 % 2. BesparelsesandelAvkastningskrav 10,8 % 89,00 % 90,00 % 91,00 %NPV 98,1 105,75 113,41Endring i NPV 7,65 7,66Endring NPV i % 7,80 % 7,24 %
5.2 Scenarioanalyser
Siden vi bare her ser på to variable, avkastningskravet og besparelsesandelen, blir
scenarioene kombinasjoner av disse.
Scenario r andel NPV Kommentar1 6,50 % 100,00 % 243,43 Minimumscase på avkastningskrav
basert på at investeringssøknadsmalene til Rikshospitalet oppgir 6,5 % som r
2 10,80 % 100,00 % 182,29 Null caset basert på vår beregning av avkastningskrav og sannsynlig besparelsesandel
3 15,00 % 100,00 % 136,02 Avkastningskrav basert på verdianalyse av i fjor med sannsynlig besparelsesandel
4 20,00 % 100,00 % 93,75 Tilfeldig valgt høyere avkastningskrav med sannsynlig besparelsesandel
5 15,00 % 91,00 % 78,31 Avkastningskrav basert på verdianalyse av i fjor med lavere besparelsesandel
6 10,80 % 83,00 % 52,18 Beregnet avkastningskrav med lavere
Side 19
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
Scenario r andel NPV Kommentarbesparelsesandel
7 6,50 % 75,00 % 11,07 Laveste avkastningskrav med lav besparelsesandel
8 15,00 % 75,00 % -24,28 Høyt avkastningskrav med lav besparelsesandel
Scenarioanalysen kan også illustreres slik.
Scenarioanalyse
0,00 %
20,00 %
40,00 %
60,00 %
80,00 %
100,00 %
120,00 %
1 2 3 4 5 6 7 8
Scenario #
r o
g a
nd
el
-50
0
50
100
150
200
250
300
NP
V
r
andel
NPV
Dette bekrefter hva følsomhetsanalysen konkluderte med, det skal mye til for at
NPV skal bli negativ. Vi antar at sannsynligheten for at besparelsesandelen skal
bli svært lav er liten, andre alternativer er det ikke pr i dag. Vi anser det heller
ikke sannsynlig at avkastningskravet skal bli svært høyt kombinert med en lav
besparelsesandel i og med at investeringssøknadsmalene til Rikshospitalet oppgir
6,5 % som r og vi tror ikke at hvis Rikshospitalet eller Helse Sør gjør denne
analysen at dette avkastningskravet vil overstige 10,80 %.
5.3 Resultatvurdering
Med investering i Ehelse, mener vi at Rikshospitalet og Helse - Norge kan oppnå
betydelige bedriftsøkonomiske gevinster. I tillegg ser vi også for oss
samfunnsøkonomiske gevinster i form av økt kapasitet til å behandle pasienter,
bedre informasjon til klinikerne og dermed høyere kvalitet i behandlingen. Med
økt bruk av IKT i helse kan dette også bety økt tilgjengelighet av
spesialkompetanse til distriktene til en lavere kost. I tillegg vil pasientene kunne
oppnå bedre og raskere behandling samt kortere ventetid og bedre koordinering
fra sine(e) helseleverandør. Dette er også oppsummert i vedlegg 5. Side 20
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
5.3.1 Effisiensvurdering
I et Norge hvor den offentlige helsesektoren dominerer totalt, vil det ikke være
anledning til for eksempel en privat aktør å komme inn å ta tilsvarende gevinster.
Alternativt kunne det kanskje være aktuelt for Helse Midt - Norge basert på den
storstilte utbyggingen som foregår nå, også på IKT siden. Vi tror allikevel at
Rikshospitalet står sterkest og er i best posisjon til å evne og gjennomføre dette
basert på Rikshospitalets medisinske kompetanse og den helseinformatikk -
kompetansen som IT avdelingen sitter på. I det tidsperspektivet vi ser på, anser vi
dette for å være mest realistisk.
5.3.2 Anbefaling
Basert på bedriftsøkonomisk analyse og vurdering av samfunnsøkonomiske
gevinster anbefaler vi at Staten ved Helse Sør bevilger midler, og Rikshospitalet
får anledning til å gjennomføre investeringen.
6 Videre arbeid og anbefalinger
6.1 Verdi av tilleggsinformasjon
Det vi mangler informasjon om pr i dag er blant annet følgende:
Sannsynlighet for økte inntekter gjennom DRG systemet
Inntekter fra utenlandske pasienter kan være aktuelt på et gitt tidspunkt
Sannsynligheten for at investeringsmidlene tildeles og timingen av dette
Sannsynlighet for å få eksterne investorer og timingen av dette
Timing av besparelsene i forhold til utrullingen av Ehelse
Vil man evne å ta ut gevinstene, spesielt i forhold til oppsigelser av
ansatte?
Spørsmålet som bør stilles er om det er mulig å få tak på denne
tilleggsinformasjonen og om denne kan bekrefte eller avkrefte forutsetninger som
vi allerede har gjort oss, eller bidra ytterligere til en mer detaljert og korrekt
informasjonsbase. Vi antar at hovedtyngden av denne informasjonen vil komme
underveis i prosjektet, men at noe kan man sikkert også skaffe seg pr i dag. Dette
betyr at verdien av å utsette prosjektet ikke nødvendigvis er der, fordi
tilleggsinformasjonen er avhengig av prosjektets fremdrift. Dette ”business caset”
som denne analysen er, må oppdateres kontinuerlig etter hvert som informasjonen
blir tilgjengelig. Spørsmålet da er om denne tilleggsinformasjonen kommer med Side 21
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
en merkostnad som vil påvirke resultatet og fremdriften til prosjektet i den ene
eller andre retning.
Vi argumenterer også for at en investeringsbeslutning for Ehelse er tilnærmet
irreversibel på grunn av avhengighetene mellom alle prosjektene. Vi tror nemlig
ikke at det vil være forsvarlig å stoppe underveis på grunn av at da vil
pasientbehandlingen rammes i for stor grad. Irreversibiliteten av Ehelse vil
terminere verdien av å vente på ytterligere informasjon mens prosjektet pågår. Det
vil imidlertid påvirke nåverdianalysen. I dette tilfellet må man vurdere effektene
av å fortsette kontra effektene av å stoppe.
6.2 Oversikt over videre arbeid som bør gjøres
# Hva Hvorfor
1 Ny vurdering av fremtidige
investeringsbudsjetter, med
tilhørende vurdering av fremtidige
driftskostnader på IT avdelingen
Ikke fordi vi tror de tallene vi har
kommet frem til er dårlige, mer fordi at
IT avdelingen selv bør revurdere tallene
årlig sett i forhold til strategi,
rammebetingelser og ikke minst hvor
mye det er sannsynlig at man kan få
tildelt i investeringsmidler. Det er også
slik at man i IT og OU prosjekter også
har behov for driftsmidler, tradisjonelt
har prosjektmidlene kun vært
investeringsmidler, og man må arbeide
for at budsjettene man ber om også har
denne inndelingen. Dette er riktignok
en regnskapsteknisk ting, men vil
faktisk bety noe for hvordan man
effektivt kan benytte tildelte midler
under rådende rammebetingelser.
2 Gevinstene ved Ehelse bør
undersøkes og kartlegges nærmere
Nødvendig for å øke troverdigheten til
analysen og dermed øke
sannsynligheten for tildeling av midler.
Bør muligens kobles opp til
prosesskartleggingen som CSC gjør i
øyeblikket?
Side 22
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
# Hva Hvorfor
3 Undersøke mulighetene for
eksterne investorer
Ehelse/Csam har markedsmuligheter
nasjonalt og internasjonalt (7)
4 Man bør arbeide for å endre
rammebetingelsene slik at man
lettere kan ta ut gevinster ved
investeringer. Fokuset fra
politikerne bør skifte fra ”politisk
kontroll” til effektivitet i et noe
lengre perspektiv enn kun et år.
Den årlige investeringsrammen og ”en-
periodiske” budsjetter hindrer
gevinstuttak. Det samme gjelder
hvordan offentlig sektor har angrepet
personalforhold som vel har utviklet
seg til å bli en hemsko. Noe kan man
vel ”omgå” ved å opprette et AS som
vel ser ut til å bli gjort.
5 Det må arbeides for at finansiering
av spesialfunksjoner samsvarer
med de reelle kostnadene
Økning av
pasientgjennomstrømmingen på
aktiviteter som er underfinansierte fører
til høyere underskudd, og det er vel
ikke meningen?
6 De økonomiske styringssystemene
på sykehusene må forbedres slik
at man kan forklare forskjellen på
kostnadsutvikling i hva som
skyldes økt pasientaktivitet og hva
som skyldes mangel på egen
effektivitet
At man kjenner til de egentlige
kostnadsdriverne er en forutsetning for
å kunne drive effektivt og å oppnå
ytterligere effektivitet. Avvik på
pasientaktivitet bør være et
politikeransvar, mens avvik på egen
effektivitet tilskrives sykehusledelsen.
Er ikke sikker på om dette er mulig pr i
dag, bør avklares.
7 Avkastingskrav/diskonteringsrente Helse Sør / Rikshospitalet bør bedre
gjennomarbeide og ikke minst
argumentere for hvorfor en spesifikk
rentefot er satt. Mangel på transparens
er et problem for de lokale økonomer
på avdelingene som utarbeider forslag.
Som et minimum bør man skille disse i
to for prosjekter som skal gi
bedriftsøkonomisk gevinst, og for
prosjekter som gir samfunnsøkonomisk
Side 23
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
# Hva Hvorfor
gevinst.
Bruk av CAPM er muligens heller ikke
optimalt, både med hensyn på de data
som vi har brukt, og rent
metodeteknisk.
Opsjonsprisingsmekanismer kan også
være aktuelt, fordi CAPMs mål er jo å
velge investeringer som vil øke
diversifiseringen i porteføljen, og dette
er vel egentlig ikke tilfelle her. Vi kan
vel egentlig si at alle helseregioners
investeringer er udiversifiserte (12),
selv om Statens er det. Referer
eierdiskusjon tidligere
8 Tidshorisonten i analysen bør
vurderes nærmere etter at
investeringsbudsjettene er
gjennomgått og sett i forhold til
hvor og når gevinster kan være og
hvor raskt disse kan tas ut.
Øker analysens troverdighet.
9 Estimater for interntid bør
gjennomgås
Både i forhold til økonomien i
regnestykket, men også budsjettmessig
sett for prosjektene og ikke minst for
driftsbudsjettene. Hvordan bør egentlig
prosjektaktiviteter finansieres, og
hvilke ressurser (egne/leide) bør man
bruke når rammebetingelsene ser ut til
å være skiftende?
10 Transformasjonskostnader bør
gjennomgås og vurderes ved
budsjettrevisjoner, også om
organisasjonsutviklingskostnader
er hensyntatt i stor nok grad
Øke troverdigheten.
11 Realopsjonsteori bør benyttes for Å for eksempel bruke 0,5 - 1,0 MNOK
Side 24
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
# Hva Hvorfor
bla å se om man bør vente med
igangsettelsen før man vet mer om
hvilke rammebetingelser man kan
arbeide ut i fra.
i konsulenthonorarer for å finne ut om
man kan lansere dette nasjonalt og
internasjonalt, kan vise seg å være lurt
med tanke på avkastningen i prosjektet.
Dette ligger jo også bak Rikshospitalets
nasjonale IKT satsing, selv om det ikke
”metodemessig” er fremstilt slik.
Basert på samtale (7) kan det virke som
en slik kostnad burde påvirke
beslutningen og gi høyere gevinst i
tillegg.
Side 25
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
7 Referanse- og litteraturliste
(1) CSAM presentasjon laget av IT avdelingen ved Rikshospitalet, ” Csam for
RHs ansatte den 170903.ppt”. September 2003.
(2) Norges Banks inflasjonsrapport 1/2004.
http://www.norges-bank.no/front/rapport/no/ir/2004-01/index.html
(3) Rikshospitalets Strategi 2003 -> som kan finnes på Rikshospitalets webside:
http://www.rikshospitalet.no/content/res_bibl/1967.pdf
(4) Rundskriv R-14/99 http://odin.dep.no/fin/norsk/regelverk/rundskriv/006021-
990049/index-dok000-b-n-a.html
(5) Rikshospitalets websider. http://www.rikshospitalet.no
(6) Notat fra Ivar Berge v/ IT avdelingen ”Gevinstrealisering knyttet til CSAM og
klinisk portal”. November 2003.
(7) Samtale med Konstantin Tsilkos (Konstantin Tsilkos Consulting) som arbeider
for IT avdelingens ledelse med Rikshospitalet nasjonale satsing på IKT
konsolidering innenfor Helsesektoren, mars 2004.
(8) Verdivurdering av IT avdelingen AS, Ernst & Young 2003.
(9) Forelesningsnotat fra masterprogram ”Bedriftsøkonomisk analyse”, samling 3
høst 2003. Tema Kapitalverdimodellen, Espen Skaldehaug.
(10) NOU 1998:16. Nytte-kostnadsanalyse
(11) Norges Bank, daglig renteoversikt fra 5.4.2004
(12) “Some experts contend that options-pricing models give a better view of the
cost of capital than CAPM”. By Ronald Fink. Fra CFO Europe, mai 2003.
Http://www.cfoeurope.com/displayStory.cfm/1777440
(13) Samtale med driftssjef Robert Lindemark, mars 2004.
(14) Samtale med prosjektleder CSAM Sverre Flatby, mars 2004.
Side 26
Prosjektoppgave i MAN 88981 28.4.2004
8 Vedleggsliste
For vedlegg 1 – 4 henvises det til ”Vedlegg_1-4_BIprosjekt_25042004.xls”
Vedlegg 1: Oversikt over IKT investeringsporteføljen inkl Ehelse fra 2003 - 2007
Vedlegg 2: Beregnet kontantstrøm på kostnadssiden
Vedlegg 3: Beregnet kontantstrøm på inntektssiden, samt identifisering av
historisk inflasjon og lønnsvekst som forutsetning for kostnadsutvikling med
Ehelse
Vedlegg 4: NNV analyse med scenario- og følsomhetsanalyse
Vedlegg 5: Oversikt over mulige gevinster forbundet med Ehelse/Csam
Vedlegg 6: Rammebetingelser
Vedlegg 7: Eksempel på skjermbilde til klinisk portal
Side 27
Vedlegg 5: Oversikt over mulige gevinster forbundet med Ehelse/Csam
Inntektselement /
Redusert
kostnadselement
Bedriftsøkono
misk eller
samfunnsøkono
misk gevinst?
Vurdering / Kommentar
Redusert
utviklings- og
anskaffelseskostna
d
Bedriftsøkonomi
sk
Man vil sannsynligvis kunne oppnå langt
mer kostnadseffektiv anskaffelse og
videreutvikling når det gjelder
behandlingsrettede systemer når dette
kan skje ut fra en veldefinert
informasjons-, tjeneste- og
systemarkitektur som ligger i
Ehelse/Csam. I dag anskaffes ulike
spesialsystemer i stor grad uten at man
vurderer hvordan løsningen skal inngå i
virksomhetens forretningsprosesser.
Videre vil komponenter utviklet for
klinisk portal kunne gjenbrukes ved
utviklingsoppdrag for de kliniske
fagmiljøene (6).
=> Denne oppgaven har ikke klart å
kvantifisere dette.
Redusert tidsbruk
på arbeidsoppgaver
som utføres av
klinisk personell
Begge, avhenger
bl.a. hvordan
denne effekten
velges å ta ut:
Høyere
pasientgjennoms
trømming eller
mer tid på hver
enkelt. (Vi
velger å tro at
det ikke
nødvendigvis er
et
Forbedret støtte for arbeidsoppgaver og
større grad av automatisert datafangst vil
gi redusert tidsbruk. Eksempler på dette
er å redusere tidsbruk relatert til
informasjonsinnhenting samt å redusere
tidsbruk knyttet til administrativt
motivert registrering.
Ehelse vil oppfylle visjonen om: ”Det du
trenger, der du trenger det, når du trenger
det.” Å digitalisere pasientinformasjonen
gir alene ikke tilstrekkelig
tilgjengelighetsgevinst, til det er
Inntektselement /
Redusert
kostnadselement
Bedriftsøkono
misk eller
samfunnsøkono
misk gevinst?
Vurdering / Kommentar
motsetningsforh
old her.)
mengdene for store. Det er når man evner
enkelt å presentere de delene av denne
informasjonsmengden som er mest
relevante, samt å gi rimelig enkel
navigering til det øvrige, at man får en
reell gevinst.
Et eksempel på redusert tidsbruk knyttet
til administrativt motivert registrering er
den prosess som foregår i poliklinikkenes
ekspedisjoner når en pasient kommer og
går. Et annet svært relevant case er
mottak og vurdering av henvisninger fra
eksterne kilder. Denne prosessen er
beheftet med vesentlige svakheter i dag.
Den foregår nå ved hjelp av to ulike it-
systemer, samt papir. Vesentlige aspekter
ved arbeidsprosessen dokumenteres ikke
og/eller er ikke tilgjengelig for
virksomhetsoppfølging, samt at to eller
flere henvisninger som har opphav i
samme problemstillinger ofte ikke blir
sett i sammenheng. Satt på spissen kan to
henvisninger til spesialistundersøkelse
(for eksempel CT og gastroskopi) som
relaterer seg til ett og samme problem
(og fastlegebesøk) resultere i time på
samme klokkeslett, med noen dagers
mellomrom eller med måneders
mellomrom.
Støtte for optimalisering av
Inntektselement /
Redusert
kostnadselement
Bedriftsøkono
misk eller
samfunnsøkono
misk gevinst?
Vurdering / Kommentar
behandlingsprosessene kan også gi
redusert tidsbruk, for eksempel ved at
man bidrar til å sikre at et møte mellom
pasienten og spesialist finner sted først
når det relevante informasjonsgrunnlaget
forefinnes (alle nødvendige prøver og
undersøkelser er gjennomført og besvart)
(6).
=> Denne oppgaven har ikke klart å
kvantifisere dette.
Redusert
kontakttid for
pasienter
Begge, avhenger
av bruk
Det eksisterer svært liten kunnskap og
kartlegging av kjerneprosessene på
sykehuset både i form av faktisk
oppgavekartlegging og ressursbruk.
Dette vanskeliggjør god ressursutnyttelse
og virksomhetsplanlegging. Csam vil bla
bedre dette datagrunnlaget.
Det er antagelig her det største
gevinstpotensialet ligger. Selv om en
høyspesialisert virksomhet som et
universitetssykehus har en betydelig grad
av uforutsigbarhet og variabilitet i mange
av sine prosesser er det likevel mye
unødig ventetid forbundet med
pasientkontaktene.
En forbedring av pasientinntaket og
innføring av bedret støtte for
ressursallokering vil ha en forventet
effekt i form av redusert tidsbruk sett fra
pasientens side. En sannsynlig
Inntektselement /
Redusert
kostnadselement
Bedriftsøkono
misk eller
samfunnsøkono
misk gevinst?
Vurdering / Kommentar
forutsetning for dette er en styrking og
tydeliggjøring av prosesseierskap samt
kunnskap om hvilke faktorer som
påvirker kontakttid. Ehelse har potensial
til å bidra til dette gjennom verktøy for
planlegging og oppfølging, samt støtte
for kvalitetssikring med tanke på å
forebygge komplikasjoner og
feilmedisinering.
En reduksjon i det som oppleves som
unødig vente- eller liggetid fra pasientens
side vil også innebære en betydelig
kvalitetsmessig gevinst. (6)
=> Denne oppgaven har ikke klart å
kvantifisere dette.
Redusert
ressursbruk
Begge
(sannsynligvis)
Klinisk Portal vil tilby flere ulike
funksjoner som mulig kan redusere
ressursbruk knyttet til pasientbehandling.
Med ressurser menes her primært
undersøkelser og materiell.
Portalen er ment å skulle tilby en
oversikt over relevante kontakter og
aktiviteter, ikke bare knyttet til ett
sykehus, men en så total oversikt som
mulig. Pasientene skifter ofte lege, de
besøker ulike spesialister og fritt
sykehusvalg gir ytterligere fragmentering
av det totale informasjonsbildet.
Tidligere kontakter med andre aktører i
helsevesenet og hva som ble utført i
Inntektselement /
Redusert
kostnadselement
Bedriftsøkono
misk eller
samfunnsøkono
misk gevinst?
Vurdering / Kommentar
forbindelse med disse er ofte ikke
tilgjengelig utover det pasienten selv kan
fortelle.
Det å kunne tilby slik informasjon vil
gjøre at man raskt kan vurdere hvorvidt
man bør innhente svar på relevante
prøver, undersøkelser og lignende fra
tidligere kontakter ved andre foretak/
aktører, enten for å ha et
sammenligningsgrunnlag med de
undersøkelser som gjøres i forbindelse
med aktuell kontakt (6).
=> Denne oppgaven har ikke klart å
kvantifisere dette.
Kvalitetsrelaterte
gevinster
Samfunnsøkono
misk
Ehelse kan bidra til heving av kvalitet
innen flere områder. Gjennom å tilby
ikke bare bedre tilgjengelighet til
informasjon, men ved å kunne presentere
denne med fokus på situasjonsbestemt
relevans og i sammenheng med ulike
typer normativ og støttende informasjon,
vil klinisk personell ha et langt bedre
beslutningsgrunnlag.
Det er økende fokus på og etterspørsel
etter IT-baserte løsninger for måling av
kvalitet og støtte til kvalitetssikring. I
sammenheng med den kliniske portalen
vil det tilrettelegges for integrasjon med
eksisterende og nye kvalitetsløsninger.
Inntektselement /
Redusert
kostnadselement
Bedriftsøkono
misk eller
samfunnsøkono
misk gevinst?
Vurdering / Kommentar
Gevinster her er typisk knyttet til
redusert antall reinnleggelser, færre feil
under behandling (for eksempel knyttet
til medisinering).
Kvalitetsrelaterte gevinster kan være
vanskelige å kvantifisere, særlig på
foretaksnivå, de er ofte av mer
samfunnsøkonomisk karakter. De vil
også i liten grad manifestere seg på en
kort tidshorisont (6).
=> Denne oppgaven har ikke klart å
kvantifisere dette.
Reduserte
driftskostnader
Bedriftsøkonomi
sk
Som nevnt innledningsvis antar vi at ved
Ehelse at man klarer å kutte
kostnadsveksten man har opplevd i det
siste tiåret, og at man for fremtiden antar
at det er kun 2004 budsjettene det vil
være mulig å bringe med seg videre. Med
andre ord så har vi her forsøkt å
kvantifisere ”alternativ reduserte
kostnader”. Dette er altså ikke reelle
kontantstrømmer, men representerer det
nærmeste vi klarer å komme en
kvantifisering av ”inntekter” forbundet
med Ehelse. Vi antar her at all reduksjon
av kostnader ved Rikshospitalet, både
direkte og indirekte forbundet med
Ehelse, starter fra 2004.
Økt
pasientgjennomstr
Bedriftsøkonomi
sk
Det er kanskje naturlig å tro at hvis man
klarer å øke effektiviteten, med andre ord
Inntektselement /
Redusert
kostnadselement
Bedriftsøkono
misk eller
samfunnsøkono
misk gevinst?
Vurdering / Kommentar
ømming og
dermed
merinntekter fra
DRG
økt gjennomstrømming av antall
pasienter med samme bruk av ressurser
at inntektene øker? Ja, i privat sektor,
tvilsomt under dagens rammebetingelser
i det offentlige. Pr i dag er Rikshospitalet
finansiert med 60 % rammetilskudd og
40 % er innsatsstyrt finansiering, det vil
si avhengig av antall behandlede
pasienter. Hvis man klarer å øke
pasientgjennomstrømmingen dramatisk
vil man sannsynligvis klare å hente ut
merinntekter, men samtidig er det slik at
pengesummen pr behandlet DRG poeng
blir nedjustert på slutten av året hvis
budsjettene ser ut til å sprekke. Vi tror
dermed ikke på en langtidseffekt på
grunn av dette. I tillegg ville det vel være
suboptimalt for samfunnet hvis kun
Rikshospitalet skulle kunne ta ut effekter
fra Ehelse og dermed øke inntektene fra
dette. Av samme grunn tror vi ikke på
dette. Det er også slik at en rekke
høyspesialiserte oppgaver som
Rikshospitalet utfører er underfinansierte
i DRG systemet slik at en høyere
effektivitet her ville føre til dårligere
bedriftsøkonomi.
Vedlegg 6: Rammebetingelser
Rikshospitalets økonomiske rammebetingelser settes i hovedsak av Helse Sør
RHF. Hvordan forholdet mellom RHFet på dette området og Staten er, er derimot
ikke analysert og ansett å falle utenfor denne prosjektoppgaven.
Helse Sør RHF bestemmer størrelsen på driftsbudsjettene og
investeringsbudsjettet år for år for hvert HF i sin region. Det som er spesielt er at
man som HF ikke har fleksibilitet på hvor mye man kan aktivere pr år. Dette er
gitt i sin helhet av investeringsbudsjettet. Man kan heller ikke låne uten rigide
godkjenningsrutiner fra Helse Sør RHF, det samme gjelder inngåelse av
operasjonell leie (så lenge dette er en mulighet) for å øke fleksibiliteten i forhold
til investeringsbudsjettet. Muligheten for å ta en større investering et år for å
betale dette tilbake i form av redusert driftsbudsjett i etterfølgende år er i
prinsippet ikke tilstede av følgende årsak:
Helse Sør RHF bestemmer investeringsrammen pr HF.
Gevinst på driftsbudsjettet som følge av investeringer for å effektivisere
driften kan man ikke beholde, dette blir absorbert av RHFet
Som følge av dette kan ikke det enkelte HF styre effektivitetsutviklingen
selv på en god måte.
Det hører også med til beskrivelsen av rammebetingelsene at flere nasjonale
oppgaver som Rikshospitalet har, er underfinansierte i DRG systemet (3). Mao
øker man effektiviteten på disse områdene og dermed velger en økt
pasientgjennomstrømning på disse områdene som er det valget som vil komme
pasientene til gode, kommer man mer ut i økonomisk ubalanse på driftsbudsjettet
enn tidligere. Rikshospitalets ledelse mener følgende om organisering og
finansiering, utrekk (sitat): ”Rikshospitalet betjener alle regionale helseforetak.
Eierskap, organisering og finansiering er ikke tilpasset slike oppgaver. Det er
viktig at inntektene knyttet til utredning og behandling følger pasientene.
Rikshospitalet skal gi undervisning til mange yrkesgrupper, samt stå for
forskning, utvikling og utprøvende behandling. Dette skal skje på et
høyt faglig nivå med utgangspunkt i egne, nasjonale og internasjonale erfaringer
og i samarbeid med universitetet og høyskoler. Skjermet finansiering er en viktig
forutsetning.”(3).
Vedlegg 7: Eksempel på skjermbilde til klinisk portal
© Rikshospitalet, IT-avdelingen
CsamA
LL