Andel av forbruksutgift
Jordbruketsstøttens andel av statsbudsjettet uten folketrygden
Arbeid for maten nl
Her raser belgiske bønder over spilt melk
Dagbladet.no, 16. september 2009
INNTEKTSUTVIKLING 2002-2010
• Arealnedgang = Faresignal beholde et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet
• Grovfôrbaserte produksjoner må tilgodeses spesielt! Sikres til kornprisene stiger …
Kornareal Norge
Gjennomsnittlig størrelse på jordstykker i 1999
Situasjon
• Fallende arealutnyttelse– Import av fôr og føde
• Økende gjeldsgrad• Stort inntektsgap til
andre grupper• Ikke akseptabel
bruksavgang• En underfinansiert
jordbruksmodell
Den norske jordbruksmodellen
• 1905-1928, 1995 tollvern, • 1930/1936 Omsetningsloven,
markedsregulering• 1950- Hovedavtalen- støtte• Samvirke• Familiejordbruk (prisregulering,
odelslov, konsesjon, kvoter)
Forsyningskrisen• En rekke land iverksatte
eksportforbud vinteren 2008.– Ris: Brasil, Egypt, Vietnam,
India– Hvete: Russland, Ukraina,
Argentina– Dette ble gjort uten
konsultasjon med WTO• Russland iverksatte
eksportforbud i 2010, Ukraina og Kazakstan har de facto begresninger
• Vi kan ikke stole på verdensmarkedet
1000 oljefat i sekundet
Endring i egnethet for uvannet korn fram til 2080
Verden må:• Integrere Mat – Energi – Klima – Areal i en
helhetlig strategi• Avfossilifisere jordbruket
– Fornybar energi– Biodrivstoff
• Sikre næringskretsløpet (biorest, biokull, kompost, slam, kjøttbeinmjøl, erter/bønner)
• Bruke lokale fôrressurser så langt som råd• Lokal arbeidskraft• Videreutvikle jordbruket i Nord og styrke det i Sør
Norge må
• Fornye en struktur som kan utnytte gras- og kornareal
• Øke produksjonen• Tilpasse jordbruket til klimaendringer• Sikre overgang til fornybar energi og drivstoff
Familiejordbruk
• Odelslov, konsesjon, pristak, delingsforbud• Kapital
– Mer kapital– og kompetansekrevende fornying enn før• Ferie, fritid
– Robot for alle? Hva betyr det for beiting– Bedre ferie- og fritidsordninger
• Skal vi tilpasse strukturen til landet eller landet til strukturen?
• Vil vi ha en norsk jordbruksmodell uten enkeltbruket?
Investeringer til driftsbygninger etter gardsbrukenes beliggenhet
0 %
5 %
10 %
15 %
20 %
25 %
30 %
35 %
40 %
45 %
Østlandet Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
1988 (13 900)
2008 (6 900)
Fornye driftsapparatet på den enkelte gård
• Økte investeringsvirkemidler • Økte avskrivningssatser
• Gir betydelige ringvirkninger og økte tilskudd utløser store egne midler
• Store behov i husdyrholdet og korndyrking• Viktig med ny energiteknologi og klimatilpassning• Kan bedre teknikk øke velferden?• Forutsetning for stabile og framtidsrettede
arbeidsplasser i hele verdikjeden
Politiske løsninger• Mer fokus på økt nasjonal produksjon
• Øke gras- og kornarealet• Nydyrking• Begrense nedbygging av jord
• Integrering av jordbruk og klima• Karbonforvaltning• Tilpassningstiltak – grøfting, tørkekapasitet, høstingskapasitet
• Investeringspakke for et variert landbruk over hele landet (Riksrev)• Heve 2 mill grense og 0.5 grense• Heve avskrivningssatser (vil senke inntekten, kreve mer budsjettstøtte)• Innføre fondsavsetning for investeringer på gården• Lik teknologitilgang for alle
• Energi- og drivstoffstrategi for fossilfri 2030• Beste håp for skogbruket?
• Inntektsgapet må tettes• Inntektsutvikling som andre grupper. Lavinntektstillegg
Systemet må gjøres fleksibelt for å håndtere en uforutsigbar framtid
”Et land uten landbruk er ikke et land, men ett område”
Recommended
