" glabeila
/ su tu r Iin ie,/ :' fast kinn
,,' / ,,' ..il ' fri kinn''''' "ro'..;
tri 10-
C , bittlem
fossilene b1.a. i Norge og det er skrevet enrekke
populærvitenskapelige artikler omdisse. Imidlertid skal jeg her gi
en kortpresentasjon av denne store utdødde
fos-silgruppen.Trilobittene er typiske segmenterte leddyrmed de
første 5 segmentene vokst sammentil et hovedskjold (=cephalon). På
førstesegmentet (eller urhodet) finnes et parkorte antenner
(antennulae ) og de andre4 hovedsegmentene har enkle lemmer
be-stående av gåbein samt gjellegren (se fig.3).
hode fra sidel')med fasettcpye
\ /--:::: ::::~::~_.m__
~suturlinje
(['hl)suturlinje
Å
-OO
~VI
Q)-O
~ .-\V7~'ø'~ . ,'=%- . 'fr!
: .•........... ,c."~X ,..--c- :~ " .~
... ,,,-~ .. :.. .,.~ - ~:_~:. '-'~~:~
..3- ",', r .·.·.~~1rn ~ '" .. ~ ~I;m ~,~ ~>... ;:." )'01;',
#'~I... _~~ t
Fig. 6. Viktige trilobittslekter fra underkambrium,
mellomkambrium, overkambrium,ordovicium og silur (etter Størmer
1966).
19
Peronopsis
•••• KAMBRIU~
HYwf
~
1?if~~
-.;;:~;I'
-=.
Paradoxides
-genaltagg
U. KAMBRIUM
Parabolina Peltura
O. KAMBRIUM
ORDOVICIUM
~'''.
' ..... "".;.;."
marine dyr. De fleste manglet sannsynlig-vis kjever, og på
undersiden av hodet fin-ner vi kun et mageskjold
(=hypostom).Gjennom vår kjennskap til en mengdesporformer av
trilobitter som krypespor ,(se fig. 4), gravespor og hvilespor ,
trorman at trilobittene i hovedsak var bunn-levende former som
spiste seg gjennombunnslammet som inneholder mange for-skjellige
mikroorganismer.
Nyere undersøkelser ved hjelp avrøntgen av godt bevart
trilobitter (bl.a.eksemplar fra Phacops sp. fra Hunsruckskifer fra
devon i Tyskland) viser at en deltrilobitter kunne ha enkelt
konstruert,parete og tandete kjever og levde even-tuelt som rovdyr.
Enkelte sporformer kantolkes som trilobitter som har jaktet
påbyttedyr. Nevnte røntgenundersøkelserhar også avslørt
fordøyelsessystemets opp-bygging (oppbevart som pyritt), og deviser
at magen var plassert langt fremme ihodet, og at tarmen munner ut
baktil(som sees hos arter av Phacops og Aste-rophyge).
Fig. 5 Sammenrullet trilobitt sett frasiden (etter Clarkson
1979).
En del trilobitter hadde evnen til å rulle
seg sammen, (se fig. 5). Dette var kanskjeen forsvarsmekanisme,
da den mer føl-somme undersiden ble helt beskyttet.Trilobittene
varierte i størrelse mellom
noen få milimeter til over 60 cm i lengde.De fleste var mellom 2
til 8 cm lange. Ca1500 slekter og 10 000 arter av trilobitterer
hittil kjent. Mange trilobitter er megetgode ledefossiler og har
blitt flittig bruktsom hjelpemidler ved biostratigrafisk
kor-relasjon. Fig. 6 viser noen viktige trilo-bittslekter man kan
finne i Norge.
18
Bak hovedskjoldet finnes det s.k. rygg-skjoldet (=thorax) med et
varierende an-tall kroppssegmenter forenet med ledd-hud. 2 til 40
kroppssegmenter er vanlig.Bakdelen av trilobittene opptaes av
dets.k. haleskjoldet (=pygidium) som bestårav sammenvokste
segmenter. Alle rygg-og haleskjoldets segmenter har sammeenkle
gåbein med gjellegren son vi finnerpå hodeskjoldet (ett par på
hvert segment).På langs er trilobittene også 3-delte meden opphøyet
midtakse (=axis eller rhachis)og, på ymse sider av denne
,sidefelter (ellerpleura). På hodeskjoldet kalles dets opp-høyde
midtakse for glabeIla og sidefeltenekalles kinner (genae). På hodet
finnes oftegodt utviklede sammensatte øyne (=fa-sett-øyne) og ved
øyet og fremover ogbakover på kinnet ser vi en fure (en
svak-hetssone eller suturlinje). Som alle ledd-dyr skifter
trilobittene skall for å kunnevokse (en trilobittart skifter
skallet 29ganger i løpet av sin levetid). Ved skall-skiftet
sprekker hodeskjoldet opp vedsuturene så ikke de følsomme øynenetar
skade. Det finnes flere typer av sutur-linjer , og dette brukes som
systematiskhjelpemiddel. Hodeskjoldet kan også væreutstyr med
pigger rettet bakover. Noentrilobitter er blinde, bl.a. de viktige
agno-stidene i kambrium, (se fig. 6, slektenePeronpsis og
Hypagnostus).Da det normalt er lite bevart av under-sidens
strukturer hos trilobittene, hvor dehadde mykt skall, vet man lite
om disse.En del eksepsjonelt vel oppbevarte trilo-bitter (f.eks.
Triarthrus becki fra ordo-vicium i New York), viser
ekstremiteteneog andre strukturer på undersiden, (se fig.3 A og B).
Trilobittene var utelukkende
177~~~1-«
