Përmbajtja e ligjëratës
Paraja, interesi dhe te ardhurat� Tregu i te mirave dhe lakorja IS� Tregjet e aktiveve dhe lakorja LM� Ekuilibri ne tregjet e te mirave dhe aktiveveEkuilibri ne tregjet e te mirave dhe aktiveve� Pershtatja drejt ekuilibrit
Paraja, interesi dhe te ardhurat
� Paraja luan rol te rendesishem ne ekonomi� Normat e interesit perfaqesojne nje percaktues te
rendesishem te shpenzimeve agregate� Modeli IS-LM perfaqeson thelbin e teorise
makroekonomike qe studion bashkeveprimin e tregjeve te te mirave dhe aktivevetregjeve te te mirave dhe aktiveve� Faktoreve percaktues te kerkeses agregate, shpenzimeve
autonome dhe politikes fiskale, i shtohet norma e interesit, ku nje ulje e saj rrit kerkesen agregate� Por, kush e percakton normen e interesit?
� Norma e interesit dhe te ardhurat percaktohen bashkarisht nga ekuilibri ne tregjet e te mirave dhe te aktiveve
� Futja e tregjeve te aktiveve dhe e normave te interesit i sherben tre qellimeve:� Zgjerimi i modelit tregon se si vepron politika
monetare� Duke shtuar tregjet e aktiveve sigurojme nje analize
me te plote te efekteve te politikes fiskale dhe
Paraja, interesi dhe te ardhurat
me te plote te efekteve te politikes fiskale dhe paraqesim politiken monetare� Politika fiskale ekspansioniste rrit normat e interesit duke
zvogeluar me ane te kesaj ndikimin e saj ekspansionist� Rritja e normave te interesit mund te jete e mjaftueshme per te
kompensuar plotesisht efektet ekspansioniste te politikes fiskale
� Perberja e kerkeses agregate midis shpenzimeve per investime dhe konsum, varet nga normat e interesit� Normat me te larta te interesit zvogelojne kerkesen agregate
duke reduktuar kryesisht investimet� Politika fiskale ekspansioniste , con nepermjet multiplikatorit
ne rritjen e konsumit por con edhe ne uljen e investimeve
Paraja, interesi dhe te ardhurat
sepse rrit normat e interesit
� Shprehjet IS dhe LM jane paraqitje e lidhjeve:� Investimet (I) jane te barabarta me kursimin (S) –
ekuilibri i tregut te te mirave� Kerkesa per para (L) eshte e barabarte me oferten
monetare – ekuilibri ne tregun monetar
� Lakorja IS paraqet kombinimet e normave te interesit dhe nivelet e produktit, te tilla qe shpenzimet e planifikuara jane te barabarta me te ardhurat
� Te ardhurat kombetare ne ekuiliber nga ligjerata 3 jane:
Tregu i te mirave dhe lakorja IS
�0 =Ā
1 − �̅� ku c̅ = c(1-t)
� Te ardhurat percaktohen nga dy faktore:� Shpenzimet autonome – Ā (qeveritare, investime dhe konsum)� Prirja per konsum nga te ardhurat - c̅ qe varet nga prirja per
konsum e te ardhurave te disponueshme (c) dhe nga pjesa e nje njesie te ardhurash qe mbetet pas taksave (1-t)
�0 =Ā
1 − �̅
� Shpenzimet per investime (I) tani behen endogjene, qe percaktohen nga modeli� Norma e planifikuar e investimeve eshte me e ulet sa
me e larte te jete norma e interesit� Firmat marrin hua per te blere te mira per investime, dhe sa
me e larte te jete norma e interesit per huamarrje te tilla aq me
Tregu i te mirave dhe lakorja IS
me e larte te jete norma e interesit per huamarrje te tilla aq me te uleta do te jene fitimet e tyre prej investimeve
� Funksioni i shpenzimeve per investime:
I = Ī - bi b>0� i perfaqeson normen e interesit� b mat ndjeshmerine e investimeve ndaj interesit� Ī perfaqeson shpenzimet autonome te investimeve qe jane
te pavarura nga te ardhurat dhe nga norma e interesit
� Firmat planifikojne te shpenzojneper investime per cdo nivel tenormes se interesit
� Lakorja eshte me pjerresi negative qe pasqyron supozimin qe nje uljene normat e interesit rritfrytshmerine e shtesave te stokutte kapitalit, dhe si rrjedhim con ne nje norme me te madhe te
Tregu i te mirave dhe lakorja IS
nje norme me te madhe teshpenzimeve te planifikuara per investime
� Pozicioni i lakores se investimevepercaktohet nga pjerresia – kufizab – dhe nga niveli i shpenzimeveautonome per investime, Ī.
� Ndryshimet ne shpenzimetautonome per investime, Ī, zhvendosin lakoren e investimeve
� Kerkesa agregate perseri perbehet nga kerkesa per konsum, investime dhe shpenzime qeveritare, por tani shpenzimet varen nga norma e interesit
AD = C + I + G= c T̅R̅ + C(1-t)Y + Ī – bi + G̅
Tregu i te mirave dhe lakorja IS
= c T̅R̅ + C(1-t)Y + Ī – bi + G̅= Ā + c̅Y – bi,
ku Ā = c T̅R̅ + Ī + G̅
� Ekuacioni tregon qe nje rritje ne normen e interesit redukton kerkesen agregate, per nje nivel te dhene te te ardhurave, sepse nje norme me e larte interesi redukton shpenzimet per investime
� Lakorja IS eshte me pjerresi negative sepse nje nivel me i larte i normes se interesit redukton shpenzimet per investime, duke reduktuar, nepermjet saj, kerkesen agregate dhe me tej nivelin ekuiliber te te ardhurave.
� Niveli i pjerresise se lakores IS varet nga:
Tregu i te mirave dhe lakorja IS – pjerresia e lakores IS
� Niveli i pjerresise se lakores IS varet nga:� Ndjeshmeria e shpenzimeve per investime ndaj
ndryshimeve te normes se interesit, dhe� Multiplikatori
� Zhvendosja e lakores IS shkaktohet nga rritja ne nivelin e shpenzimeve autonome� Lakorja IS
zhvendodet horizontalisht ne nje
Tregu i te mirave dhe lakorja IS – pozicioni i lakores IS
horizontalisht ne nje largesi te barabarte me multiplikatorin here ndryshimin ne shpenzimet autonome
Ā = cT̅R̅ + Ī + G̅
Tregu i te mirave dhe lakorja IS – pikat jashte lakores IS
� Ne piken E3 kemi tenjejtin nivel te teardhurave, Y1, si ne piken E1, por norma e interesit eshte me e ulet� Kerkesa per
investime dhe temira eshte me e mira eshte me e larte se ne E1 dhetejkalon nivelin e prodhimit, prandajekziston njekerkese e tepert per te mira (EDG –excess demand for goods)
� Permbledhje per lakoren IS� Lakorja IS perfaqeson grafikun e kombinimeve te
normave te interesit dhe nivelit te te ardhurave te tilla qe tregu I te mirave eshte ne ekuiliber
� Lakorja IS priret negativisht sepse nje rritje ne normen e interesit ul shpenzimet e planifikuara per investime
Tregu i te mirave dhe lakorja IS
e interesit ul shpenzimet e planifikuara per investime dhe si rrjedhim ul kerkesen agregate, duke ulur edhe nivelin ekuiliber te te ardhurave
� Sa me i vogel te jete multiplikatori dhe sa me pak te ndjeshme te jene shpenzimet per investime ndaj ndryshimeve ne normen e interesit aq me e pjerret eshte lakorja IS
Tregjet e aktiveve dhe lakorja LM
� Tregjet e aktiveve perfaqesojne tregjet ne te cilat tregtohen paraja, obligacionet, aksionet, shtepite dhe format tjera te pasurise
� Aktivet ndahen ne dy kategori te gjera� Aktivet financiare
� Paraja� Paraja ne dore, dhe � Paraja ne dore, dhe � depozitat mbi te cilat mund te shkruhen ceqe
� Aktivet qe sjellin interes (obligacionet)� Nje obligacion perfaqeson nje premtim te nje huamarresi per t’i
paguar huadhenesit nje shume te caktuar (principalin) ne nje date te percaktuar (data e maturimit te obligacionit) dhe, nderkohe, per cdo vit nje shume te dhene te interesit
� Aksionet ose titujt e pronesise� Aksionet perfaqesojne pretendime ndaj nje pjese te fitimeve te nje
ndermarrjeje
� Aktivet reale (makinerite, tokat, ndertesat, banesat, etj.)
� Ne cdo kohe te dhene nje individ duhet te vendos se si do te shperndaje pasurine financiare te tij midis llojeve alternative te aktiveve� Vendimet per formen ne te cilen do te mbahen aktivet
jane vendime portofol
Tregjet e aktiveve dhe lakorja LM
jane vendime portofol� Kufizimi buxhetor i pasurise pohon se shuma e
kerkeses per para dhe shuma e kerkeses per obligacione te individit duhet te arrijne shumen e pasurise totale te individit
� Kerkesa nominale per para perfaqeson kerkesen e individit per nje sasi te dhene eurosh (dollaresh,…)� Kerkesa nominale per obligacione perfaqeson kerkesen per nje
sasi te dhenete vleres se obligacioneve ne euro (dollare,…)
� Kerkesa reale per para perfaqeson kerkesen per para te shprehur ne numrin e njesive te te mirave qe mund te bleje paraja
Tregjet e aktiveve dhe lakorja LM
bleje paraja� Eshte e barabarte me kerkesen nominale per para pjesetuar me
nivelin e cmimeve
� Bilancet reale te pasurise perfaqesojne sasine e parase nominale pjesetuar me nivelin e cmimeve� Kerkesa reale per para quhet kerkesa per bilance reale
� L – kerkesa per bilance reale� DB – kerkesa per obligacione reale� WN – pasuria nominale, P – niveli i cmimeve
+ � ≡ ��
�
� Sasia totale e pasurise reale financiare ne ekonomi perbehet prej bilanceve reale te parase dhe te obligacioneve reale ekzistuese
��
�≡
�
�+ �
Tregjet e aktiveve dhe lakorja LM
� M – stoku i bilanceve nominale te parase� SB – vlera reale e ofertes se obligacioneve
� Kufizimi buxhetor i pasurise nenkupton qe kur tregu monetar eshte ne ekuiliber edhe tregu i obligacioneve eshte ne ekuiliber
��
�≡
�
�+ �
� Kerkesa per para perfaqeson kerkesen per bilance reale sepse njerezit e mbajne parane per ato qe do te blejne
� Kerkesa per para varet nga:� Niveli i cmimeve� Niveli i te ardhurave
Norma e interesit
Tregjet e aktiveve dhe lakorja LM – kerkesa per para
� Norma e interesit
L = kY – hi k, h > 0� k dhe h pasqyrojne ndjeshmerine e kerkeses per bilance reale,
respektivisht, ndaj nivelit te te ardhurave dhe normes se interesit
Tregjet e aktiveve dhe lakorja LM – kerkesa per para
�Funksioni i kerkeses per bilance reale nenkupton qe per nje nivel te dhene te ardhurash, sasia e kerkuar eshte funksion zbrites i normes se interesit
�Sa me i madh te jete niveli �Sa me i madh te jete niveli i te ardhurave aq me e madhe eshte kerkesa per bilance reale dhe si rrjedhim aq me djathtas eshte lakorja e kerkeses
� Lakorja LM ose lakorja e ekuilibrit te tregut monetar, tregon te gjitha kombinimet e normave te interesit dhe nivelit te te ardhurave, te tilla qe kerkesa per bilance reale eshte e barabarte me oferten� Pergjate lakores LM tregu monetar eshte ne ekuiliber� Lakorja LM ka pjerresi pozitive
Tregjet e aktiveve dhe lakorja LM- Oferta e parase, ekuilibri i tregut monetar dhe lakorja LM
� Lakorja LM ka pjerresi pozitive� Nje rritje ne normen e interesit redukton kerkesen per bilance reale� Per te mbajtur kerkesen per bilance reale te barabarte me oferten
fikse, duhet te rritet niveli i te ardhurave� Si rrjedhim, ekuilibri I tregut monetar nenkupton qe nje rritje ne
normen e interesit shoqerohet me nje rritje ne nivelin e te ardhurave
M�
P�= �� − ℎ� � =
1
ℎ(�� −
M�
P�)
� Sa me e madhe te jete ndjeshmeria e kerkeses per para ndaj te ardhurave, qe matet me koeficientin k, dhe sa me e vogel te jete ndjeshmeria e kerkeses per para ndaj normes se interesit h, aq me e pjerret do te jete lakorja LM� Ne qofte se kerkesa per para eshte relativisht e
pandjeshme ndaj normes se interesit, keshtuqe h eshte
Tregjet e aktiveve dhe lakorja LM – pjerresia e lakores LM
pandjeshme ndaj normes se interesit, keshtuqe h eshte afer zeros, atehere lakorja LM eshte pothuajse vertikale
� Ne qofte se kerkesa per para eshte e ndjeshme ndaj normes se interesit, keshtu qe h eshte e madhe, atehere lakorja LM eshte afer horizontale
� Per te ruajtur ekuilibrin e tregut monetar, nje ndryshim I vogel ne normen e interesit duhet te shoqerohet me nje ndryshim te madh ne nivelin e te ardhurave
Tregjet e aktiveve dhe lakorja LM – pozicioni i lakores LM
� Oferta reale monetare mbahet konstante pergjate lakores LM� Nje ndryshim ne oferten reale monetare zhvendos lakoren LM
Tregjet e aktiveve dhe lakorja LM
� Permbledhjet kryesore per lakoren LM� Lakorja LM perfaqeson kombinimet e normave te
interesit dhe niveleve te te ardhurave te tilla qe tregu monetar eshte ne ekuiliber
� Kur tregu monetar eshte ne ekuiliber keshtu eshte edhe tregu I obligacioneveedhe tregu I obligacioneve
� Lakorja LM priret pozitivisht� Lakorja LM zhvendoset nga ndryshimet ne oferten
monetare� Ne pikat djathtas lakores LM ekziston nje kerkese e
tepert per para dhe ne pikat ne te majte te saj ekziston nje oferte e tepert per para
Ekuilibri ne tregjet e te mirave dhe te aktiveve
� Lakoret IS dhe LM permbledhin kushtet qe duhet te plotesohen per tregjet e te mirave dhe te aktiveve, me qellim qe te jene ne ekuiliberjene ne ekuiliber� Ky ekuiliber duhet te jete
i njekohshem
� Ndryshimet ne nivelin ekuiliber te te ardhurave dhe normes se interesit� Rritja ne shpenzimet
autonome nxit rritjen e nivelit te te ardhurave
� Nje rritje ne nivelin e te ardhurave rrit kerkesen per para
Ekuilibri ne tregjet e te mirave dhe te aktiveve
per para� Me nje oferte monetare
fikse, qe kerkesa per para te qendroje e barabarte me kete oferte duhet te rritet norma e interesit
� Kur rritet norma e interesit reduktohen shpenzimet per investime
Pershtatja drejt ekuilibrit
� Pershtatja perfshin ndryshimet si ne normat e interesit ashtu edhe ne nivelin e te ardhurave
� Dy supozime� Produkti rritet sa here
qe ka nje kerkese te tepert per te mira dhe e tepert per te mira dhe e kunderta
� Norma e interesit rritet sa here qe ka kerkese te tepert per para dhe e kunderta
� Tregu monetar pershtatet shume shpejt, kurse tregu i te mirave pershtatet relativisht ngadale� Tregu monetar mund te pershtatet ne menyre te thjeshte
nepermjet blerjes dhe shitjes se obligacioneve, norma e interesit pershtatet me shpejtesi dhe tregu monetar,
Pershtatja e shpejte e tregut te aktiveve
interesit pershtatet me shpejtesi dhe tregu monetar, efektivisht eshte gjithemone ne ekuiliber
� Tregu i te mirave pershtatet relativisht me ngadale sepse firmat duhet te ndryshojne grafiket e tyre te prodhimit, i cili kerkon kohe