Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis
Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm
Unni Abrahamsen, Wendy Waalen, Guro Brodal & Hans Stabbetorp. NIBIO
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Bakgrunn for forsøkene– NB! Hvete = vårhvete i disse undersøkelsene
– 2 typer forsøk:
1. Planterestene etter förfruktene er fjernet for først og fremst å undersøke virkningen på sjukdomssanering
2. Planterestene er pløyd ned. Det blir behandlet mot sjukdommer slik bonden har gjort på sitt skifte, for først og fremst undersøke virkningen av planterester på næringstilgang
For begge typer forsøk vil virkning av røtter på jordstruktur m.m. ha betydning
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
5 fastliggende forsøk :
4 år med resultater for virkning av förfrukter, avlinger ble målt i vårhvete året etter. Hveten ble behandlet med ulike doser fungicid ved varsel om behov
Ubehandlet, ½ dose, ¾ dose, 1/1 dose ved soppbekjempelse(Proline + Comet Pro)
1. Forsøksserie der en studerte virkningen av ulike forgrøderpå sjukdomsutvikling i hvete (2010-2014)
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Hva er gjort i feltene
– Fjerning av halm/planterester
– Lett høstharving + vårharving
– Lik gjødsling til hveten, uavhengig av forgrøde
– Soppbekjempelse etter VIPS-varsel – avhengig av forgrøde. Det vil si at i noen av feltene/årene ble det behandlet noe seinere der det var andre förfrukter enn hvete
– Spesielt i 2011 var sjukdomsangrepene sterke
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Eksempel på beregnet utvikling av angrep av bladflekker i vårhvete i VIPS (www.vips-landbruk.no)
I praksis kan beregningen av angrepsutvikling hos hvete med annen forgrøde enn hvete, kunne utsette «varsel» om behov for sjukdomsbekjempelse med rundt 10 dager
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Har förfrukten betydning for angrep av bladflekksjukdommer i hvete?(Brunfläcksjuka og svartpricksjuka)
Ja – men værforholdene
betyr mer
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Hva kan sjukdomssanering bety for avling?Ubehandlet hvete med
«gode förfrukter» har gitt avling på nivå med hvete etter hvete med full dose
soppbekjempelse. Kombinasjon av förfrukterog soppbekjempelse har
gitt ytterligere meravlinger
Meravlingene er størst i år med sterke
sjukdomsangrep
NB! I forsøkene var det bare ett år med
sjukdomssanerende forgrøder
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Eks: Hvete etter erter og hvete etter hvete i 2011
3860 kg/ha65 % bladflekker
3180 kg/ha83 % bladflekker
5550 kg/ha13 % bladflekker
4040 kg/ha55 % bladflekker
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Ubehandlet 2 x 1/1 dose
Avling og sjukdomsangrep i forsøk med vårhvete etter ulike forgrøder (sammendrag 20 felt, 2011-2014, prosjekt «Integrerte tiltak»)
Forgrøde Fungicid Avling (kg/haa, rel.)
Bladflekksjukd. (%) seint i sesongen
Hvete - 4290 (100) 29
Havre - + 660 (115) 25
Raps/rybs - + 600 (114) 23
Erter - + 680 (116) 23
Hvete 1/1 dose 4950 (100) 12
Havre 1/1 dose + 660 (113) 8
Raps/rybs 1/1 dose + 560 (111) 6
Erter 1/1 dose + 670 (114) 6
Ca 15 % avlingsøkning i hvete (uten fungicidbehandling) med «gode förfrukter» i forhold til hvete som förfrukt.
Fungicidbehandling ga tilleggseffekt på ca. 15%, forgrødeeffektenvar litt lavere ved fungicidbehandling
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Uten soppbekjempelse
For-grøde
Avling kg/ha
Protein %
Hl-vekt kg
Opptatt N kg/ha
Hvete 4290 11,9 78,8 77
Havre + 660 + 0,1 + 0,2 + 12
Oljev. + 600 + 0,3 + 0,5 + 12
Erter + 680 + 0,4 0 +15
Med 1/1 dose soppbekjempingsmiddel
For-grøde
Avling kg/ha
Protein %
Hl-vekt kg
Opptatt N kg/ha
Hvete 4950 11,5 80,0 86
Havre + 660 0 + 0,2 + 11
Oljev. + 560 + 0,4 + 0,7 + 12
Erter + 670 + 0,4 + 0,5 + 14
Gjennomsnitt for 5 fastliggende forsøk i årene 2011-2014
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Avling, årsvariasjon og gjennomsnittNB! Avling i kg/dekar
Røde tall – meravling i middel for gode forgrøder i forhold til hvete etter hvete
Meravlingene for «gode forgrøder» var på noenlunde samme nivå –uavhengig av behov for soppbekjemeplse.
Unntatt i 2014 med høye avlinger og lite sjukdommer
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Hl-vekt årsvariasjon
Det er i de «vanskelige» årene både förfrukt og soppbekjempelse har stor betydning for Hl-vekt
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
2. Forsøk der planterestene er igjen på jordet
– NB! Dette er parvise sammenligninger – förfruktene er alle sammenlignet med hvete etter hvete, men ikke på samme sted.
– Det vil si at en i disse sammenligningene ikke kan sammenligne effekten av åkerbønne med oljevekster når det gjelder avling i kg/ha.
– Feltene er pløyd
– Hveten er behandlet mot sjukdommer – det vil si at dette er mer likt det en finner i praksis
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Resultater fra vårhvete dyrket etter ulike förfrukter ( 2013-2017). Hveten er behandlet mot sjukdommer.
Foto: Unni Abrahamsen
Förfrukt Avling kg/ha
Protein %
Hl-vekt kg
1000-kornvekt g
Opptatt N kg/ha
Vann% v/høst
Hvete 5850 13,7 77,9 34,0 119 21,9
Havre + 170 - 0,2 + 0,7 + 0,7 + 1 - 0,4
Ant. felt 6
Hvete 5670 12,4 79,0 36,2 105 19,7
Rybs/raps + 560 + 0,4 + 0,9 + 1,6 + 13 + 0,6
Ant. felt 20
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Resultater fra vårhvete dyrket etter ulike förfrukter ( 2013-2017). Hveten er behandlet mot sjukdommer.
Foto: Unni Abrahamsen
Forgrøde Avling kg/ha
Protein %
Hl-vekt kg
1000-kornvekt g
Opptatt N kg/ha
Vann% v/høst
Hvete 6040 13,1 77,9 36,1 116 20,1
Erter + 170 + 0,1 + 0,5 + 1,2 + 3 + 0,1
Ant. felt 13
Hvete 6030 12,7 78,4 35,1 110 19,9
Åkerbønne + 820 + 0,3 + 0,6 + 1,2 + 17 + 0,8
Ant. felt 13
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Betydning av planterester, sammenligning av de to forsøksseriene
2012 2013 2014 2015 2016
Felt der planterester er fjernet
Hvete etter hvete m/soppbekj. Kg/ha 4630 4220 6590
% meravling, olje- og belgvekst + 10 % + 17 % + 4 %
Meropptak kg N/ha + 12 + 13 + 8
ant felt 5 5 5
Felt der planterester er pløyd ned
Korn etter hvete m/soppbekj. Kg/ha 5210 6220 6850 4860
% meravling, olje- og belgvekst +28 % + 9 % + 11 % + 9 %
Meropptak kg N/ha +29 +15 +12 + 9
ant felt 4 3 10 8
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
BILDER FRA FORSØKSFELT
åkerbønne hvete erter
Foto: Unni Abrahamsen
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Ulike rotsystem
Effekten av røtter på jord og næringstilgang jobber vi med, resultatene er ikke klare ennå
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Forsøk er forsøk –
finner vi igjen resultatene hos bonden?
Vi har hentet avlingsstatistikk fra norske gårdsbruk
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Forsøk og statistiske data vil gi forskjellige svar
– Forsøk
– Sammenligninger under like betingelser
– Undersøker noen få faktorer
– Resultatene representative for større arealer?
– Maskinstørrelse?
– Lite data på hele vekstskifter, ofte bare forgrødeefekt
– Statistiske data
– Alt henger sammen med alt
– Distrikt/klima
– Jordart
– Arrondering
– Kompetanse
– Kornareal
– Må ha store datamengder
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Data fra SSB, antall bruk, areal og avling
– Data for årene 2006 – 2016, 11 år
– Produsenter som har drevet hele perioden
– Valgte vekster utgjør minst 80 % av arealet i drift
– < 2 hest, 10 fjørfe, 2 sau eller geit og ingen storfe eller svin i grupper som ikke skal ha dyr
1. Bygg
2. Bygg og hvete
3. Bygg, hvete og havre
4. Korn + oljevekster
5. Korn + erter/åkerbønne
6. Korn + >50 daa med grønnsaker eller poteter
7. Korn og eng + storfe – ikke andre dyr
8. Korn + gris eller fjørfe
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
– En del driver med andre kombinasjoner, f.eks, frøavl, mindre areal av potet…
– 11-års snitt, - en del arealer er ikke med i begynnelsen av perioden fordi de går ut som egne driftsenheter i løpet av perioden. Disse arealene kan bli med etter hvert som leiejord på andre enheter
Presenterer data fra data fra Østfold, Vestfold og Akershus (området der vi dyrker vårraps)
– For de 3 fylkene utgjør utvalget 35 % av arealet av korn- og oljevekster på landsbasis, og 73 % av arealet i de 3 fylkene
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
% av kornarealet med ulike vekster i de ulike
vekstfølgene, 3 fylker, for årene 2006-2016
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
% av kornarealet med ulike vekster i de ulike
vekstfølgene, 3 fylker, for årene 2006-2016
9 % av arealet er oljevekster
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
% av kornarealet med ulike vekster i de ulike
vekstfølgene, 3 fylker, for årene 2006-2016
5 % av arealet er belgvekster + 3 % oljev.
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Avlinger/relative avlinger ved ulike vekstfølger, 3 fylker,
gjennomsnitt for 11 år
Vekstfølge Bygg Havre Vårhvete Høsthvete Rug/ rughvete
Bygg, havre, hvete 3860 4080 3930 5270 5170
Korn + oljevekster 111 107 106 117 109
Korn + erter/åkerb. 106 100 113 110 110
Gj.snittKorn
4170
110
108
Gjennomsnitt for korn – et gjennomsnitt av et vekstskifte med f.eks. oljevekster ca hvert 10. årMeravling hvete – kanskje mer en förfruktsverdiHavre vil normalt ikke dyrkes etter «gode förfrukter» i praksis
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Hvem har oljevekster og erter/åkerbønne i vekstskiftet?
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
1 - 90 daa 90 - 275 daa 275 - 450 daa 450 - 900 daa 900 - 1800 daa >1800 daa
% a
v ko
rn-o
g o
ljevk
star
eal
Andel av olje- og belgvekster på ulike bruksstørrelser i Østfold/Vestfold/Akershus
% av "kornarealet" med oljevekster, Ø,V,A % av "kornarealet" med erter/åkerbønne, Ø,V,A
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
NB! Dekar
Avling og bruksstørrelse
Avlingene øker med bruksstørrelse
De største bruka har mer allsidig vekstskifte
Hva skyldes hva?
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019NB! Dekar
Oppsummering, effekt av förfrukter
– Årsvariasjonen er stor, fra ingen effekt til 20 - 30 %. I gjennomsnitt har en oppnådd en meravling rundt 10 % under praktiske forhold (med soppbekjemping etter behov og planterester igjen på jordet), noe høyere proteininnhold og kornstørrelse.
– I tillegg har en hatt noe bedre utnyttelse av fungicidene på grunn av at en kunne sette inn bekjempelsen noe seinere.
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019
Förfruktsverdi
• Avling
• Kvalitet
– Hl-vekt
– Protein
• Redusert bruk av
innsatsmidler
Takk for oppmerksomheten!
Waalen, W., Abrahamsen. U. & Stabbetorp, H. Vekstskifte- forsøk og praksis. JPK 2019