Spis deg
gravid
Stadig flere par sliter med å få barn. Den vanligste grunnen er rett og slett at vi spiser feil. Med riktig kosthold øker du
sjansene for å bli gravid!
Både kvinnen og mannen kan gjøre livsstilsendringer som vil øke fruktbarheten. Stikkordet for en fertil livsstil er et kosthold som
påvirker blodsukkeret minimalt.
Du møter flere par som har slitt med fruktbarheten, men er blitt gravide etter en gunstig kostholdsomlegging.
Spis deg gravid inneholder både oppskrifter, kostplaner og kon-krete råd. Og du får viktig innsikt i hvorfor mat kan være like
viktig som sex på riktig tidspunkt.
«Det er en belastning å gjennomgå fertilitetsbehand-ling. Tenk, hva jeg hadde kunnet unngå hvis jeg hadde fått høre om kostholdsomlegging tidligere!» Lene, 40 år og mor til to
«I dag spøker vi med at havregryn er den beste form for prevensjon, hjemme hos oss.» Gitte, 35 år og mor til to
«Jeg er et godt eksempel på at kostholdsomlegging kan være nettopp det som skal til.» Christina, 34 år og mor til en
«Jeg hadde aldri forestilt meg at kosthold kunne ha noe som helst med graviditet å gjøre, men nå er jeg overbevist.»Didde, 36 år og mor til tre
Bjarne StigsbyCharlotte HartvigSpis
deg gravid Spis deg gravid
BjarneStigsby
CharlotteHartvig
Bjarne StigSBy er gynekolog og har gjennom flere år arbeidet ved gynekologiske avdelinger blant annet ved Gentofte Sygehus. Han eier i dag sin egen klinikk i Taastrup. Sammen med Institut for Human Ernæring på Københavns Universitet står han bak en vitenska-
pelig undersøkelse av kostens betydning for kvinner med polycystisk ovariesyndrom.
Les mer på www.gynklinik.dk
Charlotte hartvig har flere års erfaring som ernæringsfysiolog. Blant annet har hun jobbet på Rigshospitalet i København. Hun er innehaver av Kostklinikken Immanuel, har skrevet flere bøker og jobber også som freelancejournalist i ukeblader og for dansk TV.
Les mer på www.kost-klinikken-immanuel.dk
FOTO: LARS LAURSEN
9 7 8 8 2 0 5 4 0 1 3 7 2
176
Originalens tittel: Spis dig gravid
© 2009 Forfatterne og Gads Forlag
Published by agreement with Licht & Burr Literary Agency, Denmark
Forlagsredaktør: Anne Mette FuttrupProsjektledelse: Susanne Svendsen og Marianne MoringOmslag og grafisk design: Olga BramsenOmslagsfoto: ScanpixBilder av familier: Lars Laursen
Bokens kapitler:Bjarne Stigsby: kapitlene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 11, 12, 13, 14Charlotte Hartvig: kapitlene 9, 10. Oppskriftene i kapittel 10 er utviklet i samarbeid med Mai-Britt Andreasen
Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2011
Sats: HS-Repro A/S, Oslo 2010
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2010Papir: 150 g Munken Print Cream (1,5)Printed in Latvia
ISBN 978-82-05- 40137-2
Vi setter pris på kommentarer, innspill og ideer.Derfor ønsker vi oss dine tilbakemeldinger.Kontakt oss på e-post [email protected],eller send et brev til Gyldendal Litteratur, Faktaredaksjonen,Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 OsloBesøk oss på vår nettside: www.gyldendal.no/fakta
Spisdeg
gravid
spis deg gravid Norsk.indd 176 05.11.10 09.19
Bjarne StigsbyCharlotte Hartvig
Spisdeg
gravidOversatt av Eva Ulven
spis deg gravid Norsk.indd 3 05.11.10 09.18
INNHOLD
Forord Spis deg gravid! 6
Kapittel 1 Fruktbar fordøyelse 8 … om sammenhengen mellom kosthold og kjønnshormoner
LENE – «HALLO, DU ER GRAVID!» 16
Kapittel 2 Insulinregulatoren 18 … om mindre karbohydrat og mer fett og protein
Kapittel 3 Sukkerspeedometeret 24 … om sukkermolekyler og glykemisk indeks
GITTE – «JEG KUTTET UT KARBOHYDRATENE – OG BLE GRAVID!» 32
Kapittel 4 Kjødets lyst 34 … om aminosyrer, peptider og proteiner
Kapittel 5 Fett og fruktbarhet 37 … om at det finnes fett på både de tykke og de smale
Kapittel 6 Vitaminer, mineraler og andre godsaker 45 … om alt det andre som skal til for å bli gravid
Kapittel 7 10 råd om kosthold og mosjon 50 … om den helt riktig sammensatte KISS-dietten
spis deg gravid Norsk.indd 4 05.11.10 09.18
CHRISTINA – «HORMONER – NEI TAKK!» 58
Kapittel 8 Hud, hår og hormoner 60 … om å oppdage symptomer på for mye insulin
Kapittel 9 Hos ernæringsfysiologen 70 … om å oppdage og erkjenne sin avhengighet … om andre menneskers fordømmelse … om hva du bør og ikke bør spise
DIDDE – «LIVSKVALITET HANDLER OGSÅ OM MAT» 100
Kapittel 10 Oppskrifter 102 … spis-deg-gravid-mat til hverdag og fest
Kapittel 11 Hos legen 122 … om å bli undersøkt og få klar beskjed … om utredning av kvinner og menn … om fordeler og ulemper ved medikamenter
Kapittel 12 Sukkertabellen 152 … som gir deg den fulle oversikten
Kapittel 13 Tallene i tabellen 161 … om hvordan du selv kan supplere sukkertabellen
Kapittel 14 Hva er det egentlig de sier? 168 … om legelatin og hva de vanskelige ordene betyr
spis deg gravid Norsk.indd 5 05.11.10 09.18
Spis deg gravid!Vi er fullstendig klar over at tittelen på denne boken kan virke provoserende.
Men den er ikke så gal som den kanskje høres ut.I vårt daglige arbeid som henholdsvis ernæringsfysiolog og gynekolog,
møter vi daglig kvinner som kunne ha blitt gravide hvis de bare hadde lagt om kostholdet sitt. Dette er vel å merke kvinner som enten har fått beskjed om at de ikke kan få barn, eller kvinner som over lengre tid har forsøkt å bli gravide uten å lykkes.
Vi har ganske enkelt ført statistikk: Når 56 prosent av kvinnene som har vært henvist til oss har blitt gravide, har 69 prosent av dem nådd målet uten bruk av hormoner eller assistert befruktning.
Med andre ord dreier det seg ikke om enten den naturlige eller den me-disinske måten. Det finnes en mellomvei.
Spis deg gravid er en bok for alle som drømmer om å få barn og gjerne vil gjøre drømmen til virkelighet.
For de aller fleste kvinner går dette heldigvis uten problemer, og gra-viditeten innfinner seg som ønsket. For andre tar det lengre tid eller skjer overhodet ikke. Men noe som gjelder alle, er at de kan optimere sjansen for å bli gravid ved å ta en gjennomgang av kostholdet og begynne å spise det vi i denne boken kaller fertil mat. Det er mat som øker muligheten for å bli gravid.
Det kan sammenlignes med å skulle utføre en sportsprestasjon. Hvis du har bestemt deg for å løpe en halvmaraton, vet du at du må trene hardt og i hvert fall delvis legge om livsstilen din for å kunne gjennomføre med et bruk-bart resultat. Både fysiske treningsprogrammer og kostholdsprogrammer kan øke kroppens evne til å prestere og samtidig minske risikoen for skader.
6
Forord
spis deg gravid Norsk.indd 6 05.11.10 09.18
Det samme gjelder for den prestasjonen det er å være fruktbar, bli gravid og føde et barn.
De fleste av oss oppfatter det som noe naturgitt, og mange er da også naturtalenter som gjennomfører i fin stil og på en flott tid. Men kroppen skal være i en viss form for å kunne bli gravid. Og den formen kan du spise deg til. Undersøkelser viser at du ved å ha et insulinsenkende kosthold kan øke sjansene for å bli gravid betraktelig.
Men både sport og kostholdsendringer krever sitt. De krever innsikt i den aktuelle teknikken, samt vilje og tålmodighet. Når det gjelder fruktbar-
het – evnen til å oppnå og gjennomføre et svangerskap – skal forarbeidet ha et særlig fokus på kroppens hormoner, biokjemi og ernæring.
Derfor forklarer denne boken blant annet hvorfor det kan være en uba-lanse i kroppen som gjør at sjansen for å bli gravid er betydelig redusert. Den gir deg nyttig og viktig innsikt i hvordan du kan få en fertil livsstil, og leverer konkrete råd og oppskrifter på mat som bidrar til å øke fruktbarhe-ten. Samtidig retter Spis deg gravid søkelyset mot de faktorene i kroppens kjemi som du bør kjenne til og muligens endre.
I Norge behandles 3000 kvinner årlig for ufrivillig barnløshet, og tallet er stigende. Spis deg gravid viser hvordan mange kan spise seg til økt frukt-barhet – helt uten bruk av medisinske hjelpemidler.
For noen kvinner er det mer som skal til. Det handler kapitlet Hos legen om, og de medisinske ordforklaringene finner du i kapitlet Hva er det egentlig de sier?
Vi håper du får pirret smaksløkene og har det motet som kreves for å legge om kostholdet. Det er ikke alltid så lett, men vi har sett at det kan gi resultater. Det kan du også se her i boken, hvor fire kvinner forteller sin historie om hvordan en omlegging av kostholdet utgjorde hele forskjellen for fruktbarheten.
Lykke til – og velbekomme.
Ernæringsfysiolog Charlotte Hartvig og gynekolog Bjarne Stigsby, april 2009
7
spis deg gravid Norsk.indd 7 05.11.10 09.18
LENE BUCHMANN40 ÅR, GIFT MED KENNET BUCHMANN
MOR TIL MAGNUS, 4 ÅR, OG SEBASTIAN, 1 ½ ÅR
PROSJEKTLEDER I EN MARKEDSFØRINGSAVDELING
«Yes! Nå får vi barn. Bare se, det kom-mer et barn til oss også.»
Lene Buchmann var avslappet og
forventningsfull. Hun og mannen Kennet var blitt godkjent som adoptivforeldre og
ventet på et barn fra Bulgaria. De hadde forsøkt å få egne barn i flere år. Først ved
naturmetoden, så ved fire forsøk med
inseminasjon og til slutt tre forsøk med prøverørsbefruktning. Det fantes ingen
forklaring på hvorfor de ikke lyktes.Nå hadde de endelig funnet roen,
for de hadde bestemt seg for å adoptere
et barn.En litt ubehagelig ettervirkning av
fertilitetsbehandlingene var at Lenes
menstruasjoner var blitt plagsomt ure-
gelmessige. Derfor bestilte hun time
hos en gynekolog hun hadde funnet i telefonkatalogen.
«Han spurte om alt mulig – om
livsstil, kosthold, sykdommer i familien,
om jeg hadde blitt undersøkt for både
det ene og det andre i forbindelse med
fertilitetsbehandlingene. Jeg svarte unn-vikende, for jeg hadde ikke kommet for
å rippe opp i alt det der igjen. Da han
sa at han kanskje kunne forklare hvorfor jeg ikke hadde blitt gravid, ville jeg ikke
høre om det. Vi skulle adoptere, og vi var glade for det. Jeg hadde bare kom-
met for å få orden på menstruasjonene
mine», forteller Lene Buchmann.
Fortalte bare om risiko for diabetes
Gynekologens beskjed om at Lene hadde
et forhøyet insulinnivå som gjorde at hun
stod i fare for å utvikle diabetes, gjorde inntrykk. Hun valgte å følge anbefalin-
gene om å unngå sukker og skjære ned på
inntaket av karbohydrater, i første om-
gang i tre måneder. Men hun holdt en lav
profil om at kostholdsendringen egentlig var ment å skulle gi henne en mulighet til
å bli gravid. «For det første hørtes det helt
sprøtt ut at jeg skulle kunne bli gravid
ved å unngå sukker. For det andre hadde
jeg ikke lyst til å gi mannen min falske
16
«Hallo, du er gravid!»
spis deg gravid Norsk.indd 16 05.11.10 09.18
17
forhåpninger. Vi var jo på vei videre. Så jeg sa ikke et ord om det til noen –
ikke engang til mannen min. I stedet sa
jeg bare at jeg prøvde å forebygge diabe-tes. Det var noe alle forstod og godtok.»
På kontrollen hos gynekologen tre måneder senere ble Lene undersøkt, og
det ble tatt blodprøver og urinprøve.
En uke senere, da hun var på jobb, ringte telefonen.
«Hallo. Er du klar over at du er gravid?» spurte gynekologen. «Jeg
skjønte ingenting. Det kunne jo ikke
være mulig. Jeg hadde problemer med å forholde meg til den opplysningen»,
forteller Lene Buchmann.
Dette var jo beskjeden hun hadde
drømt om i årevis, men som ikke lenger
var i hennes tanker. Nå veltet alle følel-sene opp igjen.
Om kvelden fortalte hun mannen
alt sammen. De feiret den gode nyheten
med en bedre middag på byen.
Åtte måneder senere kom Magnus.
«Halvannet år etter at vi hadde fått Magnus, bestemte vi oss for å skjerpe oss med kostholdet og mosjonen fordi vi begynte å bli i rundeste laget. Vi begynte med det samme sunne kost-holdet som forrige gang. Og vips, så var jeg gravid igjen.»
spis deg gravid Norsk.indd 17 05.11.10 09.18
70
KAPITEL 9:
Hos ernæringsfysiologen… om å oppdage og erkjenne sin avhengighet… om andre menneskers fordømmelse… om hva du bør og ikke bør spise
Når en kvinne som sliter med lav fruktbarhet på grunn av hyperin-sulinemi, oppsøker en klinisk ernæringsfysiolog og får lagt opp et kostholdsprogram for første gang, er det flere ting som gjør at denne dagen blir av skjellsettende betydning for livet fremover.
Én ting er at hovedmåltidene blir – til dels veldig – annerledes enn hun er vant til.
Det verste er antakelig at ernæringsfysiologen vil insistere på at gravide slikkmunner må legge vekk sin «søte» uvane. For erfaringene viser at det er ved søtsakene støtet virkelig skal settes inn. Og det er her det er lettest å få oss til å tvile på at kostholdet har noen betyd-ning for evnen til å bli gravid.
Mange kvinner er skeptiske og stiller spørsmål som: «Æsj, kan det virkelig være nødvendig å gå til slike ytterligheter? Er ikke denne ernæringsfysiologen helt ekstrem?» Disse tankene er normale fordi søte opplevelser opptar stor plass i hyperinsulinemiske menneskers liv. Derfor er det også verdt å fokusere på dette fenomenet.
Noen kvinner med hyperinsulinemi vil avvise poenget fordi de ikke godtar å bli kalt slikkmunn. Her er det viktig å fastslå at det også dreier seg om de som kan kalles en kamuflert slikkmunn, en stivelsesslikkmunn.
Forestill deg en tallerken og tenk på hva du helst vil fylle den
Kapittel 9
spis deg gravid Norsk.indd 70 05.11.10 09.19
71
med. Hvis du foretrekker følgende, er du en kamuflert slikkmunn: brød i enhver form – også spelt- og grovbrødvarianter, poteter, pasta, ris, bulgur og frokostblandinger som mysli, havregryn og cornflakes.
For selv om disse tingene ikke smaker søtt, har de den samme ef-fekten. Særlig hvis du samtidig spiser lite kjøtt, fisk, fjærkre, egg, ost og fettstoffer.
Det som smaker søttFørst til den delen som handler om den ikke-kamuflerte slikkmun-nen – som elsker alt som smaker søtt.
En ung og nyutdannet ernæringsfysiolog vil peke på tre ting som skal til for å få et menneske til å legge om kostholdet totalt:
• at personen innser at det foreligger gode grunner til å gjøre det• at personen lærer de grunnleggende prinsippene for det nye kost-
holdet – i teorien• at personen lærer seg å tilberede maten som er i tråd med prinsip-
pene
Her står vi med andre ord overfor et landskap av krystallklare og logiske kriterier. Det meste av litteraturen bekrefter at verden faktisk er så enkel. Vitenskapelige publikasjoner er nemlig som oftest skåret over samme lest, som i korthet kan beskrives slik: En forskergruppe har en teori om at en gitt diett vil avhjelpe en (sykdoms-)tilstand. Man lar en gruppe mennesker med (sykdoms-)tilstanden følge diet-ten og måler hva som skjer i kroppen deres når de endrer kostholdet. Man går ut fra at folk spiser det de får beskjed om.
Selvfølgelig vet både ernæringsfysiologer og alle andre at det alltid vil være et visst frafall i en gruppe forsøkspersoner. Men dette er ikke et tema som tillegges noen større betydning. Det noteres før man går videre til det egentlige: resultatene av undersøkelsen.
Men det undrer enhver nyutdannet ernæringsfysiolog at en per-son som nettopp har fått en diabetesdiagnose, ikke følger ernærings-
spis deg gravid Norsk.indd 71 05.11.10 09.19
KREPSEHALECOCKTAIL2 PERSONER ELLER 4 FORRETTER
170 g krepsehaler
2 ss ekte majones
2 ss kaldt vann
2 ts paprikapulver
1 ts chilipulver
salt og pepper
300 g agurk
400 g smakstomater eller plommetomater
200 g blandet salat (romanesco, ruccula,
hjertesalat, babyspinat, lollo, radicchio
rosso e.l.)
Garnityr: sitronbåter
Tips: I stedet for chilipulver kan du bruke
1 ts finhakket frisk rød chili.
La krepsehalene renne av og legg dem
på et tørkepapir. Bland en dressing av
majones, vann, paprika og chilipulver.
Smak til med salt og pepper, og legg i
krepsehalene.
Skjær agurken først i tynne skiver og
deretter hver skive i tynne strimler. Del
tomatene i to og riv salaten grovt.
Bland agurk, tomat og salat, og fordel
krepsehaler med dressing oppå. Server
med friske sitronbåter.
Energi per person: 314 kalorier
Energifordeling: Protein 40 %
Fett 41 %
Karbohydrat 19 %
110
spis deg gravid Norsk.indd 110 05.11.10 09.19
Middag
SEIBIFF MED ROMANESCOSALAT4 PERSONER
SEIBIFF700 g seifilet (eller annen torskefisk) uten
skinn
2 ts dijonsennep
2 ts worcestershiresaus
2 egg
2 ss rugmel
1 bunt krydderurter (purre, persille, dill e.l.)
2 ts salt
1–2 ts rapsolje til steking
ROMANESCOSALAT
800 g romanesco (en slags grønn kål som
ligner litt på blomkål)
2 rødløk
2 ss majones
2 ss balsamico
2 ss kaldt vann
50 g solsikkekjerner
100 g tørkede tranebær
Tips: Romanescoen kan byttes ut med
brokkoli eller blomkål.
Hakk alle ingrediensene til seibiffene
grovt i en foodprosessor. La farsen trekke
mens du lager salaten. Del romanescoen
i små buketter, skjær stilken i små ternin-
ger og rødløken i kvarte skiver. Lag dres-
sing av majones, balsamico og vann, og
rør den godt sammen med romanesco og
rødløk. Vend solsikkekjerner og tranebær
inn i salaten.
Form fiskefarsen til 4 biffer og stek dem i
olje i en varm stekepanne.
Energi per person: 536 kalorier
Energifordeling: Protein 37 %
Fett 35 %
Karbohydrat 28 %
111
spis deg gravid Norsk.indd 111 05.11.10 09.19
Spis deg
gravid
Stadig flere par sliter med å få barn. Den vanligste grunnen er rett og slett at vi spiser feil. Med riktig kosthold øker du
sjansene for å bli gravid!
Både kvinnen og mannen kan gjøre livsstilsendringer som vil øke fruktbarheten. Stikkordet for en fertil livsstil er et kosthold som
påvirker blodsukkeret minimalt.
Du møter flere par som har slitt med fruktbarheten, men er blitt gravide etter en gunstig kostholdsomlegging.
Spis deg gravid inneholder både oppskrifter, kostplaner og kon-krete råd. Og du får viktig innsikt i hvorfor mat kan være like
viktig som sex på riktig tidspunkt.
«Det er en belastning å gjennomgå fertilitetsbehand-ling. Tenk, hva jeg hadde kunnet unngå hvis jeg hadde fått høre om kostholdsomlegging tidligere!» Lene, 40 år og mor til to
«I dag spøker vi med at havregryn er den beste form for prevensjon, hjemme hos oss.» Gitte, 35 år og mor til to
«Jeg er et godt eksempel på at kostholdsomlegging kan være nettopp det som skal til.» Christina, 34 år og mor til en
«Jeg hadde aldri forestilt meg at kosthold kunne ha noe som helst med graviditet å gjøre, men nå er jeg overbevist.»Didde, 36 år og mor til tre
Bjarne StigsbyCharlotte HartvigSpis
deg gravid Spis deg gravid
BjarneStigsby
CharlotteHartvig
Bjarne StigSBy er gynekolog og har gjennom flere år arbeidet ved gynekologiske avdelinger blant annet ved Gentofte Sygehus. Han eier i dag sin egen klinikk i Taastrup. Sammen med Institut for Human Ernæring på Københavns Universitet står han bak en vitenska-pelig undersøkelse av kostens betydning for kvinner med polycystisk ovariesyndrom.
Les mer på www.gynklinik.dk
Charlotte hartvig har flere års erfaring som ernæringsfysiolog. Blant annet har hun jobbet på Rigshospitalet i København. Hun er innehaver av Kostklinikken Immanuel, har skrevet flere bøker og jobber også som freelancejournalist i ukeblader og for dansk TV.
Les mer på www.kost-klinikken-immanuel.dk
FOTO: LARS LAURSEN
9 7 8 8 2 0 5 4 0 1 3 7 2