1

Kooperativ frihet i nettbasert utdanning: Eksempler og erfaringer fra NKI Fjernundervisning

Presentasjonen er tilgjengelig via min hjemmeside:

http://home.nettskolen.com/~morten/

Et 2X45 minutters foredrag på seminaret "Viden og medier". Aarhus universitet, 05.05.2008

Oplægget tager udgangspunkt i en præsentation af teorien om kooperativ frihed og vil belyse, hvordan

NKI Fjernundervisning tilrettelægger fleksible fjernundervisningsforløb. Oplægget vil diskutere, hvordan man kan anvende social software til at understøtte kooperativ frihed. Fokus vil blandt andet være på social sofwares potentialer til at skabe transparens og åbenhed i uddannelsen. Morten Flate Paulsen

NKI Fjernundervisning

2

www.nki.no

Jubileumshilsen i forbindelse med NKIs

20-årsjubileum som nettunderviser Gratulerer med jubileet! Det er 20 år siden NKI startet nettbasert fjernundervisning. Dette var pionérvirksomhet, ikke bare i Norge, men også i Europa.Det er ikke tilfeldig at en nordisk institusjon er langt fremme innen denne type utdanning. Fjernundervisning er et ektefødt barn av den demokratiske kunnskapstanken og den nordiske folkeopplysningstradisjonen. E-læring er en naturlig videreføring av det arbeidet NKI har drevet med i snart 50 år.Utdanning er i seg selv frigjørende, men nettbaserte utdanningstilbud har særlige forutsetninger for å frigjøre den lærende fra stedet og tiden. NKI går langt i å sette den lærendes behov i sentrum; ordningen med å ta opp studenter når som helst på året er et eksempel på det.NKI har bidratt til at andre utdanningsinstitusjoner i Norge får noe å strekke seg etter når det gjelder læringsmetoder og fleksibilitet. Jeg håper NKI fortsetter sin utvikling av den norske utdanningsallmenningen på Internett, og ønsker NKI til lykke med jubileet.

Øystein DjupedalKunnskapsminister

Hentet fra Nettskoleavisens jubileumsnummer:www.nettskolen.com/pub/artikkel.xsql?artid=1557

4

Visjon, ledelse og profesjonaliteten til NKIs ansatte er den vesentligste årsaken til suksessen. Dere bør nyte denne feiringen. Mens Internett fortsetter å utvikle seg og tjenester som Web 2.0 gir nye muligheter, er det ikke tid til å hvile på sine laurbær. Men NKI har vist seg i stand til å møte slike utfordringer. Må de neste 20 årene bli like suksessfulle.”

Dr. Tony Bates

“NKI var verdensledende da de startet å tilby nettbasert utdanning i 1987. Jeg var så heldig å få være med på lanseringen av dette historiske initiativet, og har med stor interesse fulgt NKIs vedvarende suksess på området.

5

6

Om tyve år vil vi ha billig og enkel tilgang til Internett over alt

• I 1987 lå fremtiden vår på Internett

• I 2007 tilbringer vi hverdagen vår på Internett

• I 2027 vil historien vår også ligge på Internett

7

Nettbasert utdanning ved NKI• Skandinavias største fjernundervisningsinstitusjon og en av Europas

største nettskoler• Omsetning på fjernundervisning i 2007 var på 113,3 millioner. Av dette

kom 77,8 millioner fra nettbasert utdanning.• Bærekraftig nettbasert utdanning siden 1987• Ca 100 000 påmeldinger til nettkurs siden 1987• Mange fagområder - fra videregående skole til Masterstudium• Ca 460 kurs på nettet• Mer enn 8 900 aktive nettstudenter i 35 land• Ca 70 % kvinner• Studiestart hver dag• Studentene har individuelle progresjonsplaner• Det er alltid ledige studieplasser• Eksamen på lokale skoler og ambassader• Studentene gjør det godt til eksamen

April 2008

8

Aktive studenter ved utgangen av måneden i perioden januar 2000 til februar 2008

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

1 13 25 37 49 61 73 85 97

Antall måneder etter årtusenskiftet

Ak

tiv

e s

tud

en

ter

Aktive studentertotalt

Aktivenettstudenter

Aktivebrevstudenter

9

Antall NKI-kurs på nettetInkluderer ikke gamle kurs der det fremdeles er aktive studenter, men ikke tas opp nye studenter

0

100

200

300

400

500

600

700

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

10

11

Nettbasert utdanning –Erfaringer og visjoner

Bogen er skrevet for alle som er interesseret i uddannelse og internet, og bør være af speciel interesse for personer som udbyder eller overvejer at studere eller undervise via nettet. Bogen giver en god oversigt over virtuelle uddannelsesmuligheder. Forfatteren formidler refeksioner om, erfaringer fra og praktiske råd og gennemførelse af netkurser. Den danske redaktion giver en oversigt over typer af netbaserede uddannelser i DK. Endvidere har de suppleret med danske cases.Gyldendal, 2001

www.nettskolen.dk

12

Mine synspunkter i danske medier

• Berlingske Tidende: Gør uddannelse til en eksportvare

• Computerworld Danmark: Danmark misser oplagt eksport af e-læring.

• Insights@CBS, forskningsbulletin ved Copenhagen Business School: Utfordringer i dansk nettbasert utdanning

13

www.nettskolen.com/forskning/kooperativ_frihet/

1. Versjon for utskrift på papir der figurene har høy oppløsning.

2. Versjon for lesing på skjerm der både eksterne og interne linker er aktive.

Foredraget tar for seg sentrale deler av min siste bok som kan lastes ned i to versjoner fra bokens nettsted:

14

NKI Fjernundervisnings filosofi for nettbasert læring

NKI Fjernundervisning skal legge forholdene til rette for at studentene kan nå sine læringsmål gjennom:

optimal individuell fleksibiliteti et læringsfellesskapder nettstudentene skal være en ressurs for hverandreuten å være avhengige av hverandre.

Vi baserer oss på voksenpedagogiske prinsipper der vi i størst mulig grad kombinerer fordelene med individuell læring og samarbeidslæring.

15

”In my view, the most interesting and challenging pedagogical challenge in our lifetime is how we can provide online education that combines individual freedom with meaningful cooperation. I have struggled with this challenge since I first introduced my Theory of Cooperative Freedom in 1992”.

www.ednews.org/articles/10626/1/An-Interview-with-Morten-Flate-Paulsen-Focusing-on-His-Theory-of-Cooperative-Freedom-in-Online-Education/Page1.html

16

Læring kan være individuell, kooperativ, eller kollaborativ

Individuell læring gir stor individuell fleksibilitet, men svært begrenset tilgang til et læringsfellesskap

Kollaborativ læring krever deltakelse i et forpliktende læringsfellesskap, men gir begrenset individuell fleksibilitet

Kooperativ læring gir stor individuell fleksibilitet og gode muligheter til å delta i et læringsfellesskap

17

Man kan også si at:

Individuell læring foregår alene

Kollaborativ læring foregår i gruppe

Kooperativ læring forgår i nettverk

18

Kollaborativtlæringsmiljø

Kooperativtlæringsmiljø

Individueltlæringsmiljø

Individuell fleksibilitet

Næ

rhet

til l

æri

ngsf

elle

sska

p

19

Kooperativ frihet bygger på tre hovedpilarer

20

Seks frihetsgrader

21

Individuell fremdrift gir stor frihet i progresjon

Copyright Atle Løkken

22

Kollektiv eller individuell progresjon?

• Tradisjonelle skoler har kollektiv oppstart en gang i året.

• Noen har kollektiv oppstarthver måned.

• NKI har individuell oppstart hver dag.

23

Asynkron kommunikasjon gir stor individuell fleksibilitet i tid

Stor fleksibilitet:

• E-post

• Forum

Liten fleksibilitet:• Chat• Videokonferanser• Telefonkonferanser• Klasseromundervisning

Synkron kommunikasjon gjør studentene avhengige av hverandre

24

Sosial programvare kan støtte opp om kooperativ frihet i nettbasert utdanning

• Stor fokus på dette i andre generasjons web-tjenester (web 2.0)

• Sosial programvare er verktøy som støtter interaksjon og relasjoner mellom mennesker (blog, wiki, RSS, social bookmarking).

• Kooperative nettverk er faglige og sosiale fellesskap der deltakerne produserer, deler og raffinerer informasjon til felles glede og nytte.

25

Sosial programvare brukes til å bygge nettverk.

Dagbladet etablerte Blink (blink.dagbladet.no) i 2002, og det har etter hvert blitt et svært stort sosialt nettverk. Der kan man legge ut en omfattende personlig profil, som igjen gir grunnlag for å søke etter interessante mennesker som man kan kommunisere med. VG har også satset mye på sine tjeneste Nettby (www.nettby.no). Etter hvert ble det etablert slike nettverkstjenester for mer spesielt interesserte. Gaysir (www.gaysir.no) er for eksempel et nettverk for homofile og bifile, mens Møteplassen (www.moteplassen.com) er et av flere eksempler på datingtjenester med svært mange brukere.

26

Journalist Per Kristian Bjørkeng skriver om kooperative nettverk i en artikkel i Aftenposten med

overskriften: ny sosial økologi:

Noen av de største nettsuksessene de siste årene er Wikipedia (dugnadsleksikon), MySpace, Flickr (fotodeling) og MSN (chat).Suksessene skyldes at brukernes kollektive bidragslyst og sosiale drifter skaper mye mer arbeidskraft til innholdsbygging enn hva noe selskap har råd til å betale selv. Vi er vitne til fremveksten av en ny sosial økologi, der brukerne selv bygger opp innholdet. De får stadig nye venner mens de jobber/hygger seg. Derfor fortsetter de, uten å kreve betaling. Resultatet er tjenester med eksploderende popularitet. (www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1362086.ece)

27

Et viktig kjennetegn ved kooperative nettverk er at deltakerne må yte for å nyte.

I artikkelen IT-bransjens beste nettverksbyggere skriver Paal Leveraas (2006) at nettverksregel nummer én er: Gi så skal du få. Artikkelen handler om viktigheten av faglige nettverk, der han blant annet omtaler LinkedIn (www.linkedin.com) med nesten 40 000 norske medlemmer som Norges største nettverk for IT-bransjen.

28

Sosial programvare støtter kooperativ frihet

• Teorien om kooperativ frihet er preget av fremveksten av sosial programvare og kooperative nettverk (Web 2.0).

• Eksempler på interessante tjenester:– Wikipedia (www.wikipedia.com),

– MySpace (www.myspace.com),

– Friendster (www.friendster.com),

– FaceBook (www.facebook.com),

– YouTube (www.youtube.com)

– LinkedIn (www.linkedin.com).

http://e24.no/it/article1737922.ece

29

http://forbruker.no/jobbogstudier/studier/article1736526.ece

30

Transparens

• Med transparens menes gjennomskinnelighet eller gjennomsiktighet. Et annet ord for dette kan være åpenhet

• Det vil si at alle skal se og alle skal bli sett. Informasjon, statistikker og resultater bør i størst mulig grad være åpen og allment tilgjengelig.

• Utfordringen er å finne riktig nivå av transparens. Vi bør følge personvernloven. Ut over det bør det meste kunne diskuteres.

32

Transparens bedrer kvaliteten• Preventiv kvalitetsforbedring

– Det er mindre sannsynlig at man leverer dårlig arbeid når man vet at andre kan se det

• Konstruktiv kvalitetsforbedring– Man kan forbedre eget arbeid og praksis ved å se

andres arbeid

• Reaktiv kvalitetsforbedring– Man kan forbedre eget arbeid ved å få tilbakemeldinger

fra andre som har sett det.– Feil oppdages raskere fordi mer informasjon er

tilgjengelig for flere

33

Transparens og kooperativ frihet

• Kooperativ frihet bygger på frivillig samvirke. For at dette skal bli vellykket bør man ha informasjon om potensielle partnere og hva de står for.

• En stor grad av transparens vil med andre ord gjøre det lettere å finne frem til riktige partnere.

34

Lukketsystem

Åpentsystem

Transparensbarometer• Lite transparens

– Lavere kvalitet på informasjon og tjenester

– Færre muligheter og dårligere tjenester

– Mindre utfordringer med personvern

– Mindre opplevelse av overvåkning

• Mye transparens– Høyere kvalitet på

informasjon og tjenester

– Flere muligheter og bedre tjenester

– Større utfordringer med personvern

– Mer opplevelse av overvåkning

Hvor mye transparens bør man velge?

35

Lukketsystem

Åpentsystem

Transparensbarometer• Lite transparens

– Lavere kvalitet på informasjon og tjenester

– Færre muligheter og dårligere tjenester

– Mindre utfordringer med personvern

– Mindre opplevelse av overvåkning

• Mye transparens– Høyere kvalitet på

informasjon og tjenester

– Flere muligheter og bedre tjenester

– Større utfordringer med personvern

– Mer opplevelse av overvåkning

Hvor mye transparens bør man velge?

36

Transparency matrixWho should be allowed to see: Self Teachers The

class All

classes the teachers’ response time? Yes Yes No No when the teachers’ latest was logged on? Yes Yes Yes Yes student grades? Yes No Yo No the students’ progress plans? Yes Yes Yes Yes how many assignments a student has completed? the students’ assessment of the teachers’ performance?

the teachers’ feedback on student assignments? the teachers’ contributions in their online forums? the teachers’ personal presentations? the teachers’ private and mobile telephone numbers?

which courses each teacher teaches? how many students each teacher serves?

37

Til ettertanke i pausen…

• Hvilken informasjon, som du ikke har tilgang til i dag, vil du helst at skal være transparent?

38

I kooperative læringsmiljøer må man produsere, dele og raffinere

læringsressurser

Produsere

• Innlegg i forum

• Personlige presentasjoner

• Arbeidsbøker

• Oppgavebesvarelser

Dele

• Personvern

• Tilgangskontroll

Raffinere

• Rating

• Metatagging

• Videreutvikling

• Kommentering

• Varsling om upassende innhold

39

Boldic Award 2006til NKIs Læringspartnere

NKI Fjernundervisning fikk Boldic Award 2006 for beste utviklingsarbeid innen fjernundervisning i de nordiske og baltiske landene.

Juryen skriver at NKIs nye tjenester for Læringspartnere: ”Främjar och utvecklar den nordiska traditionen inom ODL (Open and Distance Learning). Læringspartnerekonceptet lägger en ny, innovativ dimension till studerandestödet i flexibel distansutbildning.”

40

Det er en demo på nettet som viser

hvordan studentene går frem for å få en

læringspartner

www.nettskolen.com/multimedia/laringspartner1_viewlet_swf.html

1. Registrer din personlige presentasjon

2. Bestem hvem som skal få tilgang til den

3. Søk etter en potensielle læringspartnere

4. Inviter noen til å bli din læringspartner

41

NKIs forslag til innhold i personlig presentasjon

Valgmuligheter for læringspartner og personvernnivå

42

Søket viste 229 studenter i postnummerregion 13 (Asker og Bærum)

Eksempel på søk etter læringspartnere

Oversikt over læringspartnere

43

Læringspartnertjenesten kanbrukes til å:

• etablere uformell kontakt mellom studenter i et geografisk område eller har sammenfallende progresjonsplaner

• etablere formelle kontakter for å bedre studieprogresjon:– Læringspartnere– Faddere

• koble seniorstudenter med juniorstudenter i egnede læringssituasjoner (mentor/lærling)

44

Elin Ulven Refsdal (35) er student ved Regnskapsskolen. Hun bor i Trondheim og har to læringspartnere. De tre har allerede hatt mye kontakt på e-post og SMS, og de har også møttes. Samarbeidet fungerer som en sterk motivasjonsfaktor, og selv om utgangspunktet var litt forskjellig, ligger nå alle tre likt.

- Jeg hadde hatt pause i studiene og trengte hjelp til å få opp motivasjonen og komme i gang igjen. Da leste jeg om læringspartner-tilbudet, og fant ut at det var akkurat hva jeg trengte. Jeg inviterte tre læringspartnere i mitt område og fikk napp på to.

- Læringspartnerskapet virker nesten som en konkurranse om å vise progresjon. Det er veldig nyttig å drøfte oppgavetekster og vanskelige ord og uttrykk med andre. Før kunne jeg bli sittende lenge uten å komme videre. Læringspartnere fungerer mye bedre enn forum på nettet. Vi er bare tre, og vi holder på med det samme. I et forum er det mange personer og mange tema, og alt er ikke like matnyttig for meg, sier Elin Ulven Refsdal, som er selvstendig næringsdrivende. Hun har valgt fjernundervisning fordi det passer inn i hennes hverdag og arbeidsdag. Regnskapskompetansen skal brukes til å få enda et bein å stå på i virksomheten. Dessuten vil hun gjerne føre eget regnskap.

Kilde: www.nade-nff.no/default.aspx?center=portal/article&art=61

45

Læringspartnerne er blitt en ressurs for Trude Nordbø. Hun studerer økonomi og ledelse, og er akkurat ferdig med alle eksamener i dette studiet. I løpet av sommeren begynner hun på bedriftsøkonomi, med eksamener ved juletider.

Jeg stod fast i kostnads- og inntektsanalyse, og søkte på sidene til Nettskolen. Der leste jeg om læringspartnere, og fikk opp aktuelle personer. Jeg søkte på en som var kommet like langt som meg i studiet og en som var kommet noe lenger. Vi diskuterer mye på MSN på nettet og ellers på e-post. Trude Nordbø trives godt som fjernstudent og liker å studere alene, men læringspartnere har gitt en ny dimensjon i studiene.

I enkelte fag har dette vært til enorm hjelp både fagmessig, og med tanke på progresjon. Hun er så begeistret for dette at hun anbefaler en utvidelse av tilbudet.

Jeg synes det bør være anledning til å stille som læringspartnere også etter at en er ferdig med faget. Det er morsomt å hjelpe andre, og det er en fin mulighet til å vedlikeholde kunnskapen, sier hun.

Kilde: www.nade-nff.no/default.aspx?center=portal/article&art=61

de Mora: spørreundersøkelse vinter 2007

• E-post med 9 spørsmål til 440 studenter registrert med en eller flere læringspartnere

• 146 responderte på ett eller flere spørsmål

121 kvinner og 25 menn

www.hib.no/aktuelt/konferanse/dokumenter/nvu/documents/03-demora-nki.pdfwww.nvu.no/nvukonferansen2007/NKI-laeringspartner.ppt?PHPSESSID=386664128f845b3a32245cb0fd6e6edb

47

3b. Vil du anbefale andre studenter å få seg læringspartnere?

• 77 JA - 5 vet ikke - 3 nei De bruker disse ordene/uttrykkene om LP:

Nyttig, motiverende, lærerikt, repetisjon, mindre ensomt, dele erfaringer, større forståelse av pensum, sosialt, annen input enn bare fra læreboken, fjernstudenter har behov for å snakke med noen, for fjernstudenter er det en genial måte å bygge nettverk på.

48

Status oktober 2007Av NKIs 8900 nettstudenter har:

• 3900 en personlig presentasjon og et økende antall legger inn et personlig bilde• 3591 angitt sitt personvernnivå (lukket, faglig begrenset, åpen) og svart på om de ønsker

læringspartner

• Ca 700 studenter har en eller flere læringspartnere

Vil ha læringspartner

Vil ikke ha læringspartner Sum Prosent

Lukket 82 606 688 19,2 %Faglig begrenset 1169 687 1856 51,7 %Åpen 772 275 1047 29,2 %Sum 2023 1568 3591Prosent 56,3 % 43,7 %

NKIs planleggingssystem for individuell progresjon

50

Planleggingssystemet har mange fordeler

51

Berit Marie Nilsen er student og holder på med studiet Pedagogisk

assistent.

”Ved å sette meg inn i og bruke nettskolens planleggingssystem merker jeg at jeg har bedre kontroll over studiene mine og metodene jeg bruker, systemet gir en flott oversikt og lar meg til enhver tid følge progresjon i arbeidet jeg gjør med oppgaver og studiestoffet. Samtidig som det gir et lite push å ha et system som gir meg deadlines.”

(Sitat fra Nettskoleavisen, januar 2007)

52

Planleggingssystemet gjør det lettere å finne noen å samarbeide med

• Tjenesten blir bedre, jo flere som legger inn en plan

• NKI introduserte systemet som en frivillig tjeneste i mai 2004.

• Halvparten av studentene en aktiv plan

• En drøy fjerdedel av dem er mer enn 10 dager forsinket

53

Hvor fornøyd er du med Nettskolens nye planleggingssystem som oppfordrer deg til å legge inn dine egne datoer for når du

planlegger å levere innsendingsoppgavene dine?

Systemet omtales som enkelt og motiverende. Noen hevder at det hjelper i planleggingsarbeidet og bidrar til bedre progresjon. Et typisk svar var: ”Dette hjelper meg til å holde et jevnt tempo med lesingen slik at jeg rekker å bli ferdig til eksamen”.

Truls Fagerberg (Masteroppgave 2005) intervjuet 15 psykologistudenter om deres synspunkter på å være nettstudenter ved NKI. Han konkluderte at ”Systemer og tjenester for planlegging og oppfølging anses som viktigere enn tjenester for samarbeid og sosial interaksjon”.

Alternativ Antall Prosent Antall Prosent Svært fornøyd 88 52 217 41Fornøyd 60 36 203 38Nøytral 18 11 78 15Misfornøyd 1 1 14 3Svært misfornøyd 0 0 1 0Vet ikke/Ingen mening 1 1 22 4Totalt antall svar: 168 100 535 100

Vinter 2004/2005 Høsten 2005

54

NKIs system for oppfølging av individuelle progresjonsplaner

• Hver gang studentene logger seg på får de vite hvor mange dager det er til (siden) de planla å levere en besvarelse.

• Studentene får e-post fra NKI når de er forsinket i forhold til sine planer

• Vi gir studentene noe kooperativ informasjon om hverandres progresjonsplaner

• Lærerne blir oppfordret til å sende e-post når studentene er forsinket

• Dersom elektronisk påminnelse ikke gir resultater, sendes brev i posten.

55

56

57

Hvor fornøyd er du med nettskolens oppfølgingssystem?

Vinter 2004/2005 Høsten 2005

Alternativ Antall Prosent Antall Prosent Svært fornøyd 69 23 125 23

Fornøyd 125 42 229 43

Nøytral 65 22 118 22

Misfornøyd 11 4 17 3

Svært misfornøyd 3 1 6 1

Vet ikke/Ingen mening 22 7 38 7

Totalt antall svar: 295 100 533 99

58

Kontaktliste med kooperativ informasjon om studentenes studieprogresjon

59

Tankedeling

Informasjon fra en lærers startside:

61

Måling av responstider• Systemet ble introdusert i mai 2004• Det resulterte i mye diskusjon i lærerforumet• Enkelte lærere var kritiske• Den gjennomsnittlige responstiden sank måned for

måned høsten 2004. I oktober var den 3,97 dager, in november 3,06 dager og i desember 2,76 dager.

• Siden har den gjennomsnittlige responstiden holdt seg under 3 dager, med unntak av sommerferiene.

Forumstruktur for kooperativ læring

Forum kan knyttes direkte til pensumteksten

64

Spørreskjemaer med dynamiske rapporter tilpasset brukerne

Min klasse

Spørreskjemaer

Database for spørsmål og svar

Individuelle rapporter til 8000 studenter

Mitt kurs

Alle klasser

Individuelle rapporter til 150 lærere

Min klasse

Mitt kurs

Alle klasser

Diverse administrasjonsrapporter

Per klasse/ lærer

Per kurs

Andre rapporter

65

Oppsummering av kvantitative data høsten 2007, sortert på fornøydhetsindeks

Hvor fornøyd er du med:

Svæ

rt f

ornø

yd

For

nøyd

Nøy

tral

Mis

forn

øyd

Svæ

rt

mis

forn

øyd

Vet

ikke

/ In

gen

men

ing

Ant

all s

var

For

nøyd

hets

-in

deks

nettskolens innsendingssystem? 493 302 55 7 2 26 885 1,49 nettskolens planleggingssystem? 426 346 90 21 2 9 894 1,33 å være nettstudent ved NKI? 334 444 74 31 7 8 898 1,20 dette kurset? 269 483 96 24 5 15 892 1,13 lærerens arbeid? 324 327 114 42 11 73 891 1,11 nettskolens oppfølgingssystem? 231 400 169 24 7 59 890 0,99 læremateriellet? 206 529 99 44 13 5 896 0,98 kontakten med NKI? 204 406 192 47 9 34 892 0,87 læringspartnertjenesten 148 326 271 10 7 130 892 0,78

66

Grafisk fremstilling av svarfordelingen, sortert på fornøydhetsindeks

Hvor fornøyd er du med:

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

læringspartnertjenesten

kontakten med NKI

læremateriellet

oppfølgingssystemet

lærerens arbeid

dette kurset

å være nettstudent

planleggingssystemet

innsendingssystemet

Svært fornøyd Fornøyd Nøytral Misfornøyd Svært misfornøyd

NKIs mål

67

Utviklingen av de kvantitative dataene fra de fire store spørreundersøkelsene

0,7

0,8

0,9

1

1,1

1,2

1,3

1,4

1,5

1,6

Indekshøsten2003

Indeksvåren 2004

Indekshøsten2005

Indekshøsten2007

Hvor fornøyd er du med lærerens arbeid?Hvordan liker du å værenettstudent ved NKI?Hvor fornøyd er du meddette kurset?Hvor fornøyd er du medkontakten med NKI?Hvor fornøyd er du medlæremateriellet?Hvor fornøyd er du medinnsendingssystemet?Hvor fornøyd er du medplanleggingssystemet?Hvor fornøyd er du medoppfølgingssystemet?

68

Fordeling av antall kvalitative svar sortert på antall svar

Spørsmål Antall svar

Prosent

Har du andre kommentarer til lærerens arbeid? 207 18 Har du andre kommentarer til læremateriellet i kurset? 188 17 Har du andre kommentarer til det å være nettstudent ved NKI? 133 12 Har du andre kommentarer, setter vi pris på om du skriver dem her 128 11 Skriv inn eventuelle synspunkter eller forslag til forbedringer av planleggingssystemet her: 93 8 Har du andre kommentarer til kontakten med NKI? 85 8 Har du andre kommentarer til kurset? 80 7 Skriv inn eventuelle synspunkter eller forslag til hvordan du mener innsendingssystemet kan forbedres

79 7

Skriv inn eventuelle synspunkter eller forslag til forbedringer av Læringspartnersystemet her

75 7

Skriv inn eventuelle synspunkter eller forslag til hvordan du mener oppfølgingssystemet kan forbedres

64 6

Totalt antall kvalitative svar 1132 101

Takk for oppmerksomheten!

Presentasjonen er tilgjengelig via:

http://home.nettskolen.com/~morten/

Mer informasjon om kooperativ frihet i mine bøker:

Nettbasert utdanning - erfaringer og visjoner(www.nkiforlaget.no/forlaget/html/utdrag/nettbasert.htm)

Online Education and Learning Management Systems: Global E-learning in a Scandinavian Perspective (www.studymentor.com)