DEN ØKONOMISKE KRISEN I 1930-ÅRENE

ROARING TWENTIES

• God vekstperiode i 1920-årene i USA; Roaring twenties• Folk fikk bedre tider; kjøleskap, komfyr og strykejern;

privatbiler• Mye ble finansiert gjennom kjøp og salg av aksjer; rask vei til

rikdom• 1923-1929: Prisene på amerikanske industriaksjer dobler seg• Folk som eide aksjer kunne tjene langt mer enn det bankene ga

i rente på vanlige innskudd

ROARING TWENTIES

• Avkastningen var høyere enn renten bankene tok på lån• Mange lånte for å kjøpe aksjer; august 1929 var mer enn 8,5 mrd

dollar tatt opp i lån for å finansiere aksjekjøp; forventingene om fortsatt verdistigning var nok til å drive prisen på aksjene i været. MEN: mye av produksjonen endte opp som lagerbeholdning. Varene ble ikke kjøpt på grunn av lave lønninger

• Arbeidsgiverne skar ned på lønnsutgiftene for å øke overskuddet som dermed kunne betales ut til aksjeeierne.

• Utviklingen snudde på slutten av 1920-tallet• De rike ble rikere, de fattige ble fattigere

KJØP OG SALG AV AKSJER

• Aksjeeierne var avhengige av raske inntekter for å kunne finansiere nye lån i bankene og nye aksjekjøp

• Noe av pengene kom fra salg av aksjer• Så lenge prisene steg, gikk det bra• Bankene krevde at låntakerne hadde bare 1/3 av kapitalen

selv, resten ble gitt i lån• Men når verdien av aksjene begynte å slakke av, ville det

utløse panikksalg• Det skjedde den 24. oktober 1929

BLACK THURSDAY

• 24. oktober 1929• Verdien på noen aksjer falt, og meglerne forsøkte å kvitte seg

med dem ved å senke prisen. Var andre aksjer priset for høyt? Usikkerhet

• Panikken spredte seg og flere aksjer ble lagt ut for salg• 28. oktober: verdien av aksjene falt med 13 prosent og dagen

etter, 12 prosent• Nedgang fram til sommeren 1932

KONSEKVENSENE

• Folk kunne ikke betale bankavdragene og mistet hus og hjem• Banker kollapset• Bankene forsøkte først å inndrive lånene fra næringslivet;

konkurser• Fabrikker stengte• 1929-1933: arbeidsledigheten steg fra 4 til 25%• Industriproduksjonen falt med 1/3• Priser på landbruksvarer og industriprodukter falt med 20%

TILTAK?

• Staten kunne ha brukt mer penger; men den rådende økonomiske tenkningen tillot ikke det. I stedet: kutt i utgiftene. Dette forsterket krisen

• Politikerne ble enige om å skru opp toll på importvarer for å beskytte innenlandsk produksjon. Førte til lavere internasjonal handel

• Bygging av handelsskip gikk tilbake, og dermed ble det mindre behov for stål og kull. Store ringvirkninger.

NORGE

• Økonomien hadde vokst under første verdenskrig• Bønder og fiskere fikk gode priser for det de produserte;

mange tok opp lån for å finansiere nye båter og utstyr• Skipsfarten økte; rikdom for de som hadde investert i

shippingaksjer• Fåtall som tjente penger• De fleste opplevde at prisene steg, mens lønningene stod stille

eller sank• Økende arbeidsledighet

ÅRSAK

• Norges bank gjeninnførte gullstandarden for krona• Vanlig i internasjonal pengepolitikk fra 1870-åra og fram til

første verdenskrig• En enkelte lands valuta var bundet til en viss verdi i gull; mulig

å innløse pengesedler mot gull. Verdien av en norsk krone: 0,4 gram gull

• Under første verdenskrig ble gullstandarden midlertidig opphevet i de fleste land – også i Norge.

ÅRSAK

• Mange land trykket flere penger enn de hadde dekning for i gull• Stor etterspørsel og mye penger i omløp utløste inflasjon• Den rammet også Norge og ble forsterket under oppgangen rett etter

krigen• Inflasjonen svekket verdien var den norske krona, den i begynnelsen av

1920-årene lå under gullverdien den hadde hatt før første verdenskrig• Norges bank bestemte da at gullstandarden skulle gjeninnføres, og at

den norske krona skulle drives opp til gammel gullverdi, såkalt pari kurs. Dette kalles paripolitikken; nødvendig for å opprettholde internasjonal tillit til den norske krona

PENGEMENGDEN MÅTTE REDUSERES

• For å nå pari kurs måtte pengemengden reduseres gjennom reduserte utlån og høyere rente

• Kroneverdien steg, verdien av hver krone folk hadde i gjeld økte• Mange fikk ikke til å nedbetale lånene sine; tvangsauksjoner• Også mange gårdsbruk• Bedriftene: norske varer ble dyrere og vanskeligere å få solgt i utlandet• Den hjemlige produksjon gikk ned, arbeidsledigheten økte• En rekke arbeidskonflikter da arbeidsgiverne forlangte at arbeidernes

lønninger måtte reduseres

NORGE OG DEN INTERNASJONALE ØKONOMISKE NEDGANGSTIDEN

• Redusert etterspørsel etter norske varer. • Privatpersoner, bedrifter, og kommuner klarte ikke betale lånene sine• Mange banker gikk konkurs• Folk mistet innskuddene sine• Frykten for konkurs førte til at folk tok ut pengene fra banken• Bankene ble svekket og det var noen ganger nok til at de måtte stenge• 1928: full pari kurs. • Norge ble for alvor rammet av børskrakket i 1931• Norge avviklet gullstandarden 1932

KRISEN NÅR EUROPA

TYSKLAND

• Amerikanske banker hadde gitt lån til europeiske regjeringer og bedrifter etter krigen

• Forlangte nå pengene tilbake• Rammet Tyskland hardt; økonomien der var inn i en god periode• Innløsningen av de amerikanske lånene hadde drastiske konsekvenser for

regjeringen; la beslag på store deler av statens inntekter• Tysk eksport gikk tilbake etterhvert som USA og andre land økte tollen• Fabrikker måtte innskrenket produksjonen og etterhvert stenge• Statens inntekter falt ytterligere; klarte ikke betale krigsskadeerstatningene etter

første verdenskrig• Krisen spredte seg videre i Europa

DEN ENDELIGE KRIGSSKADESUMMEN FOR

TYSKLAND

• 132 mrd riksmark eller 100.000 tonn gull

KUTT I STATENS UTGIFTER

• Statlige lønninger gikk ned med en fjerdedel• Statlige hjelpetiltak ble skåret ned• I Norge fikk fattigfolk matkuponger som kunne innløses i

butikkene

POLITISK URO

• Den ene mindretallsregjeringen avløste den andre uten at de fikk bukt med arbeidsledigheten

• Partiene som tjente mest: fascistiske og kommunistiske partier• Ønske om helt annen økonomisk politikk og et annet samfunn.

Jf. Russland, Tyskland og Italia

NEW DEAL

FRANKLIN DELANO ROOSEVELT (1882-1945)

• Lanserte ny økonomisk politikk, New deal• En mer aktiv statlig rolle• Få i gang produksjonen• Pålegge bedriftene å samarbeide om en felles minstepris; umulig å kutte prisene

såpass mye at konkurrenten gikk konkurs• Tennessee- elva. Det fattigste området i USA. Reguleringen skapte tusenvis av

arbeidsplasser; mange fra landsbygda• Overproduksjonen hadde ført til prisfall på jordbruksprodukter, stor fattigdom• Roosevelt fikk kongressen til å bevilge penger til bøndene for å la jorda ligge brakk• Dermed sank matproduksjonen, prisene steg.