Upload
simon-malkenes
View
16
Download
5
Embed Size (px)
Citation preview
Oslo kommune Utdanningsetaten
1
Møteinnkalling
Medbestemmelsesutvalget (MBU)
Møtedato: Mandag 27.01.2014 kl. 13:00 Møtested: Formøte arb.takerrepr:
NB: Møterom 10A – Sivertsenrommet Møterom 10A – Sivertsenrommet kl. 11.30 – 13.00
Utvalgssekretær: Elin Fagerli Saksnummer: 12/00004 Arkivkode: 041 Forfall meldes til utvalgssekretær.
Sakskart Side
Godkjenning av innkalling og sakliste
GI-1/14 12/00004-78 Godkjenning av innkalling og saksliste 3
Godkjenning av protokoll
GP-1/14 12/00004-79 Godkjenning av protokoll fra møtet 19.12.2013 4
Oppfølgingsliste
OP-1/14 12/00229-30 Gjennomgang og ajourføring av oppfølgingsliste til MBU 27.01.2014 5
Saker til orientering
SO-1/14 12/02750-277 Pågående prosjekter i Skolebehovsplanen 6
SO-2/14 13/04716-179 HR-systemet 7
SO-3/14 12/02086-27 Rektortilsettinger 8
2
SO-4/14 12/05333-64 Gjennomsnittlig gruppestørrelse i videregående skoler, skoleåret 2013/2014 9
SO-5/14 13/00182-10 Administrative lønnsplasseringer i Utdanningsetaten saksbehandlet i perioden 01.08.-31.12.2013. 10
SO-6/14 13/05833-2 Spørsmål vedrørende elevundersøkelsen 11
SO-7/14 13/06416-3 Fagkoordinator kontra samlingsstyrer - sak meldt inn av arbeidstakerrepresentantene 12
SO-8/14 13/06418-3 Skriftlig halvårsvurdering/utviklingssamtalen 13
SO-9/14 14/00234-1
Erfaring fra opplegg med fire ukers kurs ved Kuben vgs. for å gi elevene støtte i jobbsøking, presentasjonsteknikk m.m. med mål om å lettere få jobb eller læreplass
16
SO-10/14 10/01330-186
Strategi for framtidig organisering av alfabetiserings- og mottaksgrupper - bedre tilrettelegging for en mangfoldig elevgruppe - Unntatt etter offentlighetsloven Offl § 14
20
SO-11/14 13/05737-26 Overtid, åpningstider 21
SO-12/14 12/00956-3 Teach First Norway - informasjon og status 25
Saker til drøfting
SD-1/14 12/02934-5 Kartlegging seniortiltak 33
SD-2/14 12/03301-11 Evaluering av arbeidet i MBU-UDE 2. halvår 2013 34
Saker til beslutning
BS-1/14 11/00988-15 Revidering av vedtekter for Fagskolen Oslo Akershus 35
Eventuelt
EV-1/14 12/00004-80 Eventuelt 37
- Eventuelle saker - Informasjon fra Direktøren - Evaluering av møtet
3
Godkjenning av innkalling og sakliste
GI-1/14 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. 12/00004-78 Arkivkode. 041 Saksbehandler Elin Fagerli Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 GI-1/14 Forslag til vedtak/innstilling:
Innkalling og saksliste til møtet 27.01.2014 godkjennes.
4
Godkjenning av protokoll
GP-1/14 Godkjenning av protokoll fra møtet 19.12.2013 Arkivsak-dok. 12/00004-79 Arkivkode. 041 Saksbehandler Elin Fagerli Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 GP-1/14 Forslag til vedtak/innstilling:
Protokoll fra møtet 19.12.2013 godkjennes. Vedlegg: 1
Vedlegg til sak Saksnummer Tittel Link/ikon 12/00004-79 Protokoll Medbestemmelsesutvalget (MBU)
19.12.2013
5
Oppfølgingsliste
OP-1/14 Gjennomgang og ajourføring av oppfølgingsliste til MBU 27.01.2014 Arkivsak-dok. 12/00229-30 Arkivkode. Saksbehandler Elin Fagerli Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 OP-1/14 Forslag til vedtak/innstilling:
Oppfølgingsliste til møtet 27.01.2014 gjennomgås og ajourføres. Vedlegg: 1
Vedlegg til sak Saksnummer Tittel Link/ikon 12/00229-30 Oppfolgingsliste-UDE.MBU 27.01.2014.docx
6
Saker til orientering
SO-1/14 Pågående prosjekter i Skolebehovsplanen Arkivsak-dok. 12/02750-277 Arkivkode. 411 Saksbehandler Elin Fagerli Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SO-1/14 Forslag til vedtak/innstilling:
Pågående prosjekter i Skolebehovsplanen tas til orientering. Saksfremstilling: Det gis orientering i møtet.
7
SO-2/14 HR-systemet Arkivsak-dok. 13/04716-179 Arkivkode. Saksbehandler Elin Fagerli Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SO-2/14 Forslag til vedtak/innstilling:
Saken tas til orientering. Saksfremstilling: Det gis orientering i møtet.
8
SO-3/14 Rektortilsettinger Arkivsak-dok. 12/02086-27 Arkivkode. Saksbehandler Elin Fagerli Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SO-3/14 Forslag til vedtak/innstilling:
Medbestemmelsesutvalget tar vedlagte oversikt over rektortilsettinger til orientering. Saksframstilling:
Se vedlagte oversikt over rektortilsettinger. Vedlegg: 1
Vedlegg til sak Saksnummer Tittel Link/ikon 12/02086-27 Oversikt over rektortilsettinger pr
17.01.2014.xlsx
9
SO-4/14 Gjennomsnittlig gruppestørrelse i videregående skoler, skoleåret 2013/2014 Arkivsak-dok. 12/05333-64 Arkivkode. Saksbehandler Kari Wennemo Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SO-4/14 Forslag til vedtak/innstilling:
MBU tar saken til orientering Saksframstilling: MBU ba i 2011 om oversikt over gruppestørrelse i videregående skoler. UDA har siden utarbeidet årlig oversikt over gjennomsnittlig gruppestørrelse totalt og per skole, for henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, med tall per 01.10. Tabell for skoleåret 2013/2014 følger vedlagt. Studieforberedende utdanningsprogram: I skoleåret 2012/2013 er gjennomsnittlig gruppestørrelse for studieforberedende utdanningsprogram 29 elever. Dette er det samme som i skoleårene 2012/2013 og 2011/2012. Høyeste gjennomsnittlig gruppestørrelse (31 elever) har F21, Lambertseter og Nydalen. Hellerud og Bjørnholt har lavest gjennomsnitt med henholdsvis 25 og 26 elever. Vi har da sett bort fra påbygging til generell studiekompetanse. Yrkesfaglige utdanningsprogram: Gjennomsnittlig gruppestørrelse for yrkesfaglige utdanningsprogram er i skoleåret 2013/2014 på 15 elever, det samme som i 2012/2013. 2 skoler har et gjennomsnitt på 17 elever, 6 skoler har et gjennomsnitt på 16 elever, 4 skoler har et gjennomsnitt på 15 elever, og 2 skoler har et gjennomsnitt på 14 elever. Vedlegg: Tabell: Gjennomsnittlig gruppestørrelse totalt og per skole, for henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Kun ordinære programområder
Vedlegg til sak Saksnummer Tittel Link/ikon 12/05333-64 2013 Gjennomsnittlig gruppestørrelse
20132014.xlsx
10
SO-5/14 Administrative lønnsplasseringer i Utdanningsetaten saksbehandlet i perioden 01.08.-31.12.2013. Arkivsak-dok. 13/00182-10 Arkivkode. 052 Saksbehandler Petter Tyrdal Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SO-5/14 Forslag til vedtak/innstilling:
Medbestemmelsesutvalget i Utdanningsetaten tar redegjørelsen til orientering. Saksframstilling:
For andre halvår 2013 er det foretatt endring av lønnsplassering for 56 ansatte som er oppjustert med til sammen 225 lønnstrinn. Til sammen for hele 2013 er det foretatt endring av lønnsplassering for 137 ansatte som er oppjustert med til sammen 573 lønnstrinn. Til sammenlikning ble det for 2012 endret for 80 ansatte med til sammen 350 lønnstrinn, og det ble i 2011 endret for 130 ansatte med til sammen 530 lønnstrinn. Økningen fra 2012 til 2013 kan til en viss grad forklares med at det i 2012 var hovedtariffoppgjør med lokalt lønnsoppgjør.
Oppjusteringene er også for høsthalvåret 2013 i vesentlig grad knyttet til kriterium E: Rekruttere og beholde.
Oversikt over antall lønnstrinn, skole og stilling deles ut i møtet.
11
SO-6/14 Spørsmål vedrørende elevundersøkelsen Arkivsak-dok. 13/05833-2 Arkivkode. Saksbehandler Elin Fagerli Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SO-6/14 Forslag til vedtak/innstilling:
Saken drøftes og konkluderes i møtet Saksframstilling:
Utdanningsforbundet Oslo har mottatt en del henvendelser vedrørende Elevundersøkelsen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Det meldes at spørsmålsformuleringene er kompliserte og lite entydige i sin form. Dette fører til at lærere må bruke uforholdsmessig mye undervisningstid for å sette elevene i stand til å svare på spørsmålene. Tolkningsmuligheter og faren for at elever misforstår spørsmål gjør at flere lærere stiller spørsmål til validiteten av undersøkelsen. Vi har forstått det slik at alle elever skal besvare undersøkelsen, men at de selv kan velge om de vil besvare alle spørsmål. Det er allikevel slik at resultatene på undersøkelsen for den enkelte skole brukes til å vurdere skolens måloppnåelse. Vi stiller derfor spørsmål både om tidsbruk, validiteten i undersøkelsen og om resultatene er et egnet redskap for å vurdere måloppnåelsen på skolenivå. Vi er kjent med at Utdanningsetaten har samarbeidet med Nordre Aker skole om å tilpasse undersøkelsen til deres elevgruppe. Vi stiller derfor spørsmål om det kan være hensiktsmessig at det gjøres et tilsvarende arbeid for å effektivisere tidsbruk for den enkelte lærer, forbedre/forenkle spørsmålene slik at det oppleves enklere for målgruppen å tolke spørsmålene entydig, samt om det slik undersøkelsen nå er formulert er et egent verktøy for vurdering av måloppnåelse.
12
SO-7/14 Fagkoordinator kontra samlingsstyrer - sak meldt inn av arbeidstakerrepresentantene Arkivsak-dok. 13/06416-3 Arkivkode. Saksbehandler Elin Fagerli Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SO-7/14 Forslag til vedtak/innstilling:
Saken drøftes og konkluderes i møtet. Saksframstilling:
Utdanningsforbundet Oslo har fått mange henvendelser om fagkoordinatorer i grunnskolen. Vi er gjort kjent med at enkelte skoler har fått beskjed om å tilsette fagkoordinatorer, og at disse har noe sammenfallende oppgaver med samlingsstyrere, men uten at de får funksjonstillegg etter særavtalen (DOK 25 del C, 3.6.1 og 3.6.5). Vi spurte derfor tillitsvalgte på et dagskurs i desember 2013 om hvordan tilstanden omkring dette var. Vi fikk svar fra 89 grunnskoler. 55 grunnskoler sier at de ikke har fagkoordinatorer. 34 svarer at de har fagkoordinatorer, fagrettleder eller fagansvarlig. Godtgjøring av disse er ulike. 16 skoler svarer at fagkoordinatorer har overtatt samlingsstyrerjobben uten at de får kompensasjon etter DOK 25 del C, 3.6.1 og 3.6.5 eller at samlingsstyrerressursen har blitt borte. (se vedlegget) Utdanningsforbundet Oslo oppfatter dette som en uoversiktlig, uavklart praktisering. Vi mener det må avklares tydelig slik at samlingsstyreravtalen følges der det er opprettet samlinger, at samlinger opprettes slik at materiell ikke raseres, og at fagkoordinatorer eventuelt opprettes som ny funksjon og at dette ikke kan erstatte samlingsstyreravtalen. Hilde Bentsen Utdanningsforbundet Oslo Vedlegg: 1
Vedlegg til sak Saksnummer Tittel Link/ikon 13/06416-3 Fagkoordinator, oversikt på skoler.docx
13
SO-8/14 Skriftlig halvårsvurdering/utviklingssamtalen Arkivsak-dok. 13/06418-3 Arkivkode. 420 Saksbehandler Tonje Hellstrøm Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SO-8/14 Forslag til vedtak/innstilling:
MBU tar føringer og tidspunkt for samt sammenheng mellom skriftlig halvårsvurdering på barnetrinnet og utviklingssamtalen til orientering.
Saksframstilling:
Som det fremgår av Forskrift til opplæringsloven har alle elever rett til halvårsvurdering: § 3.13 Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa.
Etter et politisk vedtak i 2005 skal halvårsvurderingen gjøres skriftlig i Oslo. Den skriftlige halvårsvurderingen kommer i tillegg til den forskriftsfestede utviklingssamtalen. Utdanningsetaten har over tid hatt innsatser for å støtte opp om et effektivt vurderingsarbeid på skolene. Kort historikk
• Frem til skoleåret 2008/09 brukte skolene lokale maler til halvårsvurderingen • I skoleåret 2008/09 ble det tatt i bruk en felles mal ("Word-malen"). Den ble revidert
og forenklet til skoleåret 2009/10 • I november 2011 fikk skolene adgang til å bruke egendefinerte maler i IUP verktøyet i
Fronter • Skoleåret 2013/14 ble felles mal i IUP verktøyet/Fronter innført. Dette medførte et
betydelig mindre forarbeid for lærerne ved at: o faggrupper lastes inn fra SATS sentralt o skolens mål for fagene inneværende halvår er lastet opp sentralt i en
målmatrise o IUP gir muligheter for effektiv kopiering av tekst i fritekstfeltene o all vurdering for fagene og gruppene skjer i samme fil, ikke i individuelle
elevdokumenter
14
Mål for halvårsvurderingen – veiledende læringsmål for fagene Halvårsvurderingen skal gi elever og foresatte informasjon om elevens kompetanse i forhold til overordnede mål for halvåret. Videre skal halvårsvurderingen gi råd om videre læring. Med en målstyrt læreplan med kompetansemål som dekker flere årstrinn er det en forutsetning at det skjer en nedbrytning til lokale mål, både for halvårsplanlegging og for undervisning i kortere perioder. Skolene har ansvar for å utarbeide lokale planer, der mål for undervisningen formuleres ut fra et fortolkningsfellesskap i personalet. Til støtte i dette arbeidet har UDA utviklet veiledende læringsmål for basisfagene. Etter at de reviderte læreplanene i sentrale fag trådte i kraft høsten 2013, er de veiledende læringsmålene revidert, og inneholder nå også veiledende eksempler på målformuleringer for halvårsvurderingen. Skolenes mål for halvårsvurderingen skal styre lokale pedagogiske planer og foreligge ved oppstart av halvåret. Elevenes kompetanse i forhold til mål for halvåret skal vurderes ved avslutning av halvåret. Dette er begrunnelsen for at halvårsvurderingen sendes ut i januar og juni. Tidspunkt for halvårsvurderingen – sammenheng med utviklingssamtalen
Tidligere skoleår har skolene på trinn 1-7 hatt muligheten for selv å definere perioden for halvårsvurderingen. Den har kunnet følge inndelingen av skoleåret slik det er på skoler med trinn 8-13, eller skolene har kunnet definere sine egne vurderingsperioder, f. eks. april-september/oktober-mars. UDA har hele tiden hatt som føring at den skriftlige halvårsvurderingen skulle dekke hele vurderingsperioden (halvåret), og at utsendelsen skulle planlegges sammen med og følges opp i utviklingssamtalen. Erfaringer har vist store variasjoner i skolenes praktisering. Noen skoler har valgt å vente med utsending av den skriftlige halvårsvurderingen til slutten av terminen, med løsere tilknytning til utviklingssamtalen. Andre har basert den skriftlige halvårsvurderingen på vurderingssituasjoner i tiden rett før utviklingssamtalen fant sted, slik at mål som ble arbeidet med i første del av vurderingsperioden ikke ble vurdert. Det er generell enighet om at undervisningsåret må organiseres likt på skoler uavhengig av årstrinn, dvs. 15.1 er skillet mellom 1. og 2. termin. Elevenes måloppnåelse skal vurderes ved avslutningen av opplæringsperioden. Halvårsvurderingen skal sendes foresatte ved terminavslutningen, men tidsnok til at skolene rekker å innhente dokumentasjon på utsendt halvårsvurdering (dvs. i januar og juni). Skolene kan selv velge om de ønsker å sende ut halvårsvurderingen tidlig i måneden, for å avholde utviklingssamtaler i etterkant, eller om de ønsker en praksis slik mange også hittil har fulgt, med utviklingssamtaler/underveisvurdering midt i terminen, og halvårsvurdering til slutt. IUP-verktøyet legger til rette for at lærerne kan notere elevresultater og egne observasjoner fortløpende. Om utviklingssamtalen holdes midt i terminen, vil man kunne hente frem informasjon om elevenes kompetanse slik den er kommet til syne så langt, og legge dette til grunn for den faglige delen av samtalen. Halvårsvurderingen fra forrige termin kan også være
15
relevant. Utviklingssamtalen får i så fall karakter av en midtveisvurdering mer enn en halvårsvurdering. Som det fremgår vil det fortsatt dreie seg om en muntlig utviklingssamtale og en skriftlig halvårsvurdering. Vedlegg: Utskrift av mal for skriftlig halvårsvurdering i IUP verktøyet (Fronter).
16
SO-9/14 Erfaring fra opplegg med fire ukers kurs ved Kuben vgs. for å gi elevene støtte i jobbsøking, presentasjonsteknikk m.m. med mål om å lettere få jobb eller læreplass Arkivsak-dok. 14/00234-1 Arkivkode. Saksbehandler Elin Fagerli Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SO-9/14 Forslag til vedtak/innstilling:
Saken tas til orientering. Saksframstilling:
Tiltak for at flere lærlinger skal fullføre og bestå
Viser til vedtak i KpT 26.11.12: UDA iverksetter tiltak for tettere oppfølging av søkere med opplæringsrett, (U/V/F) som vurderes som krevende å formidle til læreplass. Tiltakene deles i tre kategorier:
1. I samarbeid med NAV: 3 måneders praksisperiode i lærebedrift for inntil 30 deltakere. Målet for deltakeren er at praksisperioden fører til læreplass. Søkeren må ha fullført Vg2 og et av flere kriterer ved utvelgelsen er: karakteren 2 i norsk, høyt fravær (20 dager og/eller 20 timer) eller stryk i et eller flere fag.
2. Fire ukers kvalifiseringskurs for gjenstående lærefagsøkere per ultimo august 3. Eksamensrettede kurs over 4 uker, innen fagene naturfag, samfunnsfag og kroppsøving
Samarbeid med FAG/NAV - Tiltak for elever og lærlinger Avdeling for fagopplæring har inngått et samarbeid med NAV for å sikre at ungdom som står uten læreplass skal få en mulighet til å fullføre sin fagutdanning. Målgruppen er inntil 30 ungdom med opplæringsrett som søker læreplass og har fullført Vg2, har ikke bestått/mangler fag, høyt fravær, har karakteren 2 eller stryk i norsk. Avtalen går ut på at ungdommen får en praksisperiode i bedrift på 3 mnd, der målet er å tegne lærekontrakt/opplæringskontrakt. NAV utbetaler individstønad til ungdommen. Prosjektet og kvalifiseringskurset er samkjørt. Fire av ungdommene i Kvalifiseringskurset fikk avtale gjennom NAV. Det har vært utfordrende å skaffe lærebedrifter som vil inngå avtaler i dette prosjektet. En veileder fra FAG følger opp bedriftene og rapporterer til NAV. Det er avtalt evalueringsmøte med NAV den 13. desember 2013. Det er etablert 8 avtaler i dette prosjektet. Pr medio nov ser det ut til at 7 får tegnet kontrakt.
Kvalifiseringskurs for søkere uten læreplass Kursene ble lagt til KUBEN yrkesarena. De gjennomførte en anbudskonkurranse og Beredt Kompetanse ble engasjert til å kartlegge og undervise i CV, søknad og intervjuteknikk. Det
17
ble også engasjert en lærer inn som "miljøarbeider" på deltid. Avdeling for fagopplæring deltok med å ringe opp alle deltakerne som ikke kom innen oppstart og med å følge opp hver enkelt i forhold til oppmelding til eksamen, sende søknad og intervjuer. Kurset ble presentert på møter for gjenstående søkere. Oppstart 2. september 2013.
• 27 søkere var påmeldt kurset og gjennomførte VIP24 (kartleggingsvektøy) i forkant av oppstart av kurset. Kartleggingen omfattet følgende profiler: Interesser, evner og verdier, preferanser og livsstil.
• 4 møtte ikke til selve kurset • 1 sluttet pga. måtte skaffe seg annen inntekt.
Avdeling for fagopplæring kartla alle kursdeltakerne bakgrunn fra Vg1 og Vg2 og få hadde stryk i de fagene som kurset opprinnelig skulle tilby undervisning i naturfag , samfunnsfag og kroppsøving . 4 hadde stryk i programfag. Det gjorde at innholdet i kursplanen som var foreslått måtte omarbeides for å gi alle et godt tilbud. For å fylle opp plassene på fellesfagkursene fikk lærlinger som hadde stryk tilbud om plass for å ta fagene. Kursene gikk midt på dagen og med kort påmeldingsfrist. Totalt møtte det 3 på naturfag, 6 på samfunnsfag og 7 på kroppsøving. Alle ble meldt opp til eksamen og besto. De som hadde stryk i programfagene ble oppmeldt til ny eksamen enten som elev eller privatist. Resultater
• 6 fikk i løpet av kurset ordinær læreplass. • 4 er på utprøving via NAV i tre mnd. 2 av disse vil få opplæringskontrakt På Oslo
sjøskole fra 01.01.14 i tømrerfaget, 1 er på Bjørnholt videregående skole i IKT-servicefag og 1 skiftet fra tømrerfaget til betongfaget og er på Veidekke ASA.
• 1 i salgsfaget har skiftet til kontor- og administrasjonsfaget og får med stor sannsynlighet lærekontrakt i Bymiljøetaten fra nyttår.
• 3 hadde søkt reiselivsfag, et fag det er veldig vanskelig å få læreplass i. To av dem søker i stedet jobb i barnehage. En forsetter på egen hånd, da hun ikke vil ha Vg3 i skole.
• 1 i malerfaget har fått tilrettelagt arbeid på Ilas via bydelen. • 1 i rørleggerfaget begynner på Vg3 i skole. • Ingen av de 6 søkerne i bilfaget, lette kjøretøy fikk mulighet for læreplass. To har
kanskje fortsatt en mulighet, og de med ønske om Vg3 begynner der. • 1 tømrer ønsker ikke Vg3, men følges opp. Tilsvarende for 1 i IKT-servicefag som
ikke fikk plass. Økonomi: EFP bidro med kr 240 000,- og FAG med kr 220 000,-. Erfaring og anbefaling • Søkere med tilrettelagt opplæring hører ikke hjemme på dette kurset. De bør søkes ut på
læreplasser allerede på vårparten. Her må skole/FAG/PPT/NAV + Arbeidsmarkedsbedrifter samarbeide om et godt tilbud.
18
• Alle søkerne ses under ett. Mange faller fra før møtet med gjenstående søkere. Rekruttering til kurset må være tydeligere og tidligere. For å tilpasse kurset best mulig til de som skal gå der bør rekrutteringen minst være to uker før oppstart. Kurset bør starte tidligst mulig og bør gå fram til jul.
• Veiledning og soppfølging av søking på læreplass. • Det må være en som ivaretar "miljøarbeider" rollen. FAG må følge opp dette kurset. • Rekruttering av lærere til kurset og miljøarbeider må starte før sommerferien. • Kurset må inneholde arbeidsrelatert innhold. NHO/LO, "Spleiselaget" osv.
• Det må tilbys kurs/hjelp til alle som har stryk. Ved å forlenge kurset fram til jul vil det være mulig å tilby alle fellesfagene og mulighet for hospitering i programfagene før ny eksamen.
• Matservering
Kurs for lærlinger som har stryk i fellesfag - resultater Høsten 2012 gjennomførte FAG kurs i norsk og engelsk. Noen få valgte å gå opp til eksamen til jul mens flesteparten valgte å følge undervisningen våren 2013. Våren 2013 ble det igangsatt kurs i kroppsøving og matematikk. På matematikkurset deltok også de elevene som strøk til eksamen på Nydalen (PROFF) i januar 2013. Økonomi: kr 300 000,- fra FAG. Resultater 2012/13:
• Engelsk: 20 oppmeldt til eksamen, 19 møtte og 18 besto (1 fritatt av PPT) • Norsk: 7 oppmeldte til eksamen, 4 møtte og 1 besto (S/M) og 3 besto ikke i skriftlig. • Matematikk: 13 oppmeldt til eksamen, 7 møtte og 5 besto. • Kroppsøving: 25 oppmeldt til eksamen, 16 møtte og 16 besto.
• I tillegg har 3 bestått i naturfag, 6 i samfunnsfag og 7 i kroppsøving på Kvalifiseringskurset.
For å kartlegge interessen for kurs i fellesfag, utarbeidet FAG en brosjyre om tilbudet. Brosjyren ble sendt ut i tidlig juni til 177 lærlinger/"disper"/ Vg3 elever, alle hadde stryk i et eller flere fellesfag. Lærlingene ble oppfordret til å sende inn sine ønsker om lengde og tidspunkt for kurset. 39 svar på ulike kursønsker. I september 2013 ble det sendte ut et nytt brev om påmelding i matematikk, naturfag og kroppsøving. I tillegg ble alle som ikke hadde meldt seg ringt opp. Nydalen videregående iverksatte kurs i Matematikk 1P-Y. 10 påmeldt, 5 møtte ikke, 1 strøk og 4 besto. Sommerskolen ga tilbud om kurs i Naturfag. 4 påmeldt, 4 besto. I matematikk 3 påmeldt, 3 besto. 1 lærekandidat strøk og 1 søker til læreplass, ikke bestått.
19
Kurs høsten 2013 Kursene startet i oktober/november og har følgende antall deltakere:
• Matematikk: 15 deltakere, 10 kvelder a 4 timer • Matematikk: 9 deltakere, intensiv - 4 dager a 3 timer: 9 deltakere • Naturfag: 7 deltakere, 5 kvelder a 3 timer kurs • Kroppsøving: 11 deltakere, 2 kvelder a 3 timer
Økonomi: Avsatt fra EFP kr 260 000,- Anbefalinger: Det er fortsatt mange lærlinger som har stryk i fellesfagene slik at dette tilbudet bør fortsette.
• Kuben yrkesarena benyttes for disse kursene • Det legges inn i budsjettet til Kuben • Det må benyttes spesielt kvalifiserte lærere • Alle fellesfag tilbys, både vår og høst og med ulik lengde kurs spesielt i matematikk
som både må ha et lengre tilbud og et intensivt kurs. (NB: ny og utsatt prøve) • De med svake norskkunnskaper bør delta på et tilrettelagt tilbud via Oslo
voksenopplæring.
20
SO-10/14 Strategi for framtidig organisering av alfabetiserings- og mottaksgrupper - bedre tilrettelegging for en mangfoldig elevgruppe
Unntatt etter offentlighetsloven Offl § 14
Arkivsak-dok. 10/01330-186 Arkivkode. 423 Saksbehandler Gunvor Strømsheim Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SO-10/14 Sakspapirer ettersendes.
21
SO-11/14 Overtid, åpningstider Arkivsak-dok. 13/05737-26 Arkivkode. Saksbehandler Kari Wennemo Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SO-11/14 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Dispensasjon fra arbeidsmiljøloven vedr. overtidsarbeid for medarbeidere knyttet til inntak og formidling til videregående opplæring og til inntak til spesialskoler og spesialgrupper i grunnskolen innvilges i henhold til beskrivelsen i saksframstillingen. 2.Inntakskontorets åpningstider for publikum utvides til kl. 11.30-15.30 mandag – onsdag på de mest pressede dagene etter hhv første og andre inntaksrunde og skolestart. I juli og august utvides åpningstiden på fredager til kl. 12.00 – 15.00. Dette innebærer at medarbeiderne som er knyttet til inntak/formidling til videregående opplæring har unntak fra fleksitidsavtalen når det gjelder disse tidspunktene. 3. Dispensasjon fra arbeidsmiljøloven vedr. overtidsarbeid for medarbeidere i sommerskoleteamet innvilges i henhold til beskrivelsen i saksframstillingen.
Saksframstilling:
1. Overtid for medarbeidere med arbeidsoppgaver knyttet til: - inntak til videregående skoler og formidling av søkere til læreplass 2014 - inntak til spesialskoler og spesialgrupper i grunnskolen 2014 I henhold til arbeidsmiljøloven skal overtiden ikke overstige 10 timer pr. uke. Vi søker om dispensasjon fra denne bestemmelsen for medarbeidere knyttet til inntak til videregående skoler og formidling til læreplass: Ordinært inntak og formidling Vi ber om tillatelse til inntil 20 timer overtidsarbeid per uke i følgende uker:
• uke 9-12 (hovedrunden for formidling av læreplassøkere til bedrifter), • uke 24-25-26-27 (forberedelse og gjennomføring av førsteinntaket) • uke 31-33 (forberedelse og gjennomføring av andreinntaket) • uke 34-35 (koordinering av inntaket etter skolestart), for en del medarbeidere som er
knyttet til inntak og formidling: Tillatelsen gjelder følgende medarbeidere:
• Kari Wennemo, fagkonsulent (inntaksleder) • Pernilde Vikanes, fagkonsulent (inntakslederes stedfortreder)
22
• Line Almark, fagkonsulent (generelle og spesielle inntaksoppgaver) • Kjartan Sande, fagkonsulent (systemansvarlig for VIGO) • Vigdis Vangsøy, fagkonsulent (systemansvarlig for VIGO) • Jarl Alnæs, fagkonsulent (formidlingsansvarlig) • Katrine Bodin Jensen, inntaksmedarbeider • Nadja Catrine Svendby Ludvigsson, inntaksmedarbeider
Tidsrammene for inntaks- og formidlingsarbeidet er svært knappe. Dette gjør det nødvendig å søke dispensasjon fra arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser. Det vil ikke være mulig å avvikle inntaket til de videregående skoler og hovedformidlingsrunden til bedrifter i tide uten bruk av overtid som angitt. I det aktuelle tidsrommet skal det blant annet innhentes og kontrolleres karakterer fra alle grunnskoler med ungdomstrinn og fra alle videregående skoler, samt fra tre voksenopplæringssentre. Alle registrerings- og kontrolloppgaver skal ferdigstilles, Det at alle ungdommer med opplæringsrett skal ha et tilbud i løpet av første eller andre inntaksrunde gjør det nødvendig med svært detaljerte kapasitetsvurderinger. I år er det også ny inntaksordning i år, med ny programvare. Videre er tidsplanen for hovedformidlingsrunden betydelig skjerpet de siste årene. Individuelt inntak for minoritetsspråklige søkere Også denne delen av inntaket til de videregående skolene forholder seg til stramme tidsfrister med arbeidsoppgaver som det ikke vil være mulig å gjennomføre til rett tid uten en viss bruk av overtid. Én medarbeider knyttet til dette inntaket vil ha behov for anslagsvis 50 timer overtid i perioden 1. februar – 31. august. I enkelte uker vil overtidsarbeidet kunne overstige 10 timer per uke. Vi ber om tillatelse til inntil 20 timer overtidsarbeid per uke i de mest pressede periodene. Tillatelsen gjelder følgende medarbeidere:
• Katrine Rasmussen • Marianne Dietz
Særskilt inntak til videregående skoler (søkere med stort behov for spesialundervisning) Inntak til spesialskoler og spesialgrupper i grunnskolen Disse inntakene forholder seg til stramme tidsfrister med arbeidsoppgaver som det ikke vil være mulig å gjennomføre til rett tid uten en viss bruk av overtid. Medarbeidere knyttet til disse inntakene vil ha behov for anslagsvis 50 timer overtid hver i perioden 1. januar – 31. august. I enkelte uker vil overtidsarbeidet kunne overstige 10 timer per uke. Vi ber om å få tillatelse til inntil 20 timer overtidsarbeid per uke i de mest pressede periodene. Tillatelsen gjelder følgende medarbeidere:
• Anette Vensbakk Strømhaug • Anne Lodding • Ny medarbeider (ikke tiltrådt p.t.) • Anne-Brith Bøhm
23
2. Inntakskontorets åpningstider, sommeren 2014 Inntakskontoret har følgende åpningstider for publikum: mandag – onsdag kl. 12.00 –15.00 torsdag kl. 12.00 –16.00 fredag kl. 12.00 –14.00 (juli og august kl. 12.00 – 15.00) Inntakskontoret er helt avhengig av noe skjermet tid hver dag for løpende å kunne håndtere både muntlige og skriftlige henvendelser, og for felles gjennomgang og koordinering av arbeidet. Videre er det nødvendig med noe skjerming for å kunne gjøre en god jobb i hele perioden med det volumet det er på publikumshenvendelser. På dager med ekstra stor pågang etter første og andre inntaksrunde, samt etter skolestart, er det behov for noe utvidelse av åpningstiden. Dette gjelder erfaringsmessig de fire-fem første virkedagene etter hhv første og andre inntaksrunde og skolestart. I disse periodene foreslås åpningstiden utvidet med én time mandag - onsdag, slik at åpningstiden blir fra kl. 11.30 – 15.30. 3. Overtid for medarbeidere i sommerskoleteamet Saken gjelder overtid for medarbeide med oppgaver knyttet til arbeid med påmeldingsløsningen, ansettelser, opplæring og gjennomføring av Sommerskolen Oslo 2014. I henhold til arbeidsmiljøloven skal overtiden ikke overstige 10 timer pr. uke. Vi søker om dispensasjon fra denne bestemmelse for medarbeidere med arbeidsoppgaver knyttet til ansettelser, opplæring og oppfølging av ansatte, påmeldingssystemet og fordeling av kursplasser, samt tilrettelegging for gjennomføring de siste ukene før Sommerskolen Oslo 2014 starter mandag 23. juni. Sommerskoleteamet har ansvar for å ansette og gi opplæring til ca. 600 medarbeidere, samt oppfølgingsansvar for ti samarbeidspartnere som skal gjennomføre kurs i Sommerskolen Oslo. Ansatte er først og fremt lærere i Osloskolen og studenter fra Oslo, Trondheim og Bergen. Dette innebærer at både intervjuer og opplæring av ansatte gjennomføres etter ordinær arbeidstid. Vi ansetter også lærere fra Teach First UK. Arbeid med påmeldingsystemet og påmelding/loddtrekning av kursplasser skjer over en kort periode og med tidsfrister som ikke kan flyttes på. Det påberegnes overtidsarbeid for å kunne gjennomføre påmelding og fordele kursplasser til elever som har søkt innen gitte frister. Vi ber om tillatelse til å jobbe inntil 20 timer overtid i følgende uker:
• Uke 4, 5, 6 og 7: Testing av påmeldingssystemet og klargjøring for påmelding • Uke 9, 10, 11 og 12: Intervjuer av kandidater og opplæring av baseledere • Uke 13 og 14: Påmelding og fordeling av kursplasser • Uke 26, 27, 32 og 33: Oppfølging av baseledere og gjennomføring av årets sommerskole • Uke 47, 48 og 49: Intervjuer av kandidater til jobb i Sommerskolen Oslo 2015
Vi ber om tillatelse til å jobbe inntil 25 timer overtid i følgende uker:
• Uke 21, 22, 23, 24, 25: Opplæring av ansatte, intervjuer i England og forberedelser til kursstart
24
Tillatelsen gjelder følgende medarbeidere: • Kirsten Riise, rektor • Maria Kvellestad Isaksen, fagkonsulent • Ingjerd Nordal-Pedersen, fagkonsulent • Mina Y. Petersen, fagkonsulent • Veronika Hansen, fagkonsulent • Stian Gunstensen, fagkonsulent (begynner i mars 2014)
Bakgrunn:
Se saksframstilling. Merknader:
25
SO-12/14 Teach First Norway - informasjon og status Arkivsak-dok. 12/00956-3 Arkivkode. 051 Saksbehandler Vibeke Strøm Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SO-12/14 Forslag til vedtak/innstilling:
Saken taes til orientering Saksframstilling:
I forbindelse med denne saken har Utdanningsetaten mottatt noen spørsmål fra Utdanningsforbundet. Disse blir besvart fortløpende. Teach First Norway (TFN) er definert som et 2-‐årig utviklingsprogram for nyutdannede ledertalenter med master-‐ eller doktorgrad innen realfagene. Programmet har til hensikt å adressere store utfordringer innen utdanning og realfagene ved å utvikle dyktige nyutdannede til effektive og inspirerende lærere og ledere. En viktig målsetting med TFN er at programmet både bidrar til økt kvalitet i realfagsundervisningen og økt interesse for læreryrket fra andre kandidater enn de som rekrutteres fra de tradisjonelle lærerutdanningene. TFN er en strategi for mål-‐ og fagrettet skoleutvikling i Osloskolen. Konseptet bak TFN har sin opprinnelse fra USA og England, og et av kjernepunktene i konseptets formål er at lærerne i programmet skal arbeide på skoler i områder med store sosio-‐økonomiske utfordringer og undervise elever som trenger gode lærere aller mest. TFN-‐kandidatene (som disse lærerne kalles mens de deltar på programmet) jobber på en skole i Oslo samtidig som de følger et krevende utdannings-‐ og utviklingsprogram som innebærer intensiv opplæring om sommeren (Summer Institute), praktisk-‐pedagogisk utdanning (PPU), kurs i regi av Statoil og opplæring og oppfølging i regi av UDE, inkludert mentoring og samlinger/workshops. Historikk TFN ble i 2009 etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune, Statoil og Universitetet i Oslo etter at Utdanningsetaten (UDE) hadde fått tillatelse fra Teach First-‐organisasjonen i England om å starte opp en lokal variant av programmet. UDE inngikk også et samarbeid med Teach First-‐organisasjonen i England om støtte til utvikling og opplæring i forbindelse med Summer Institute.
26
Kull 1 startet på TFN i 2010 og var ferdige i 2012. Av de 18 kandidatene fortsatte 8 kandidater som lærere (hvorav 7 i Osloskolen, og av disse fortsatte 5 på samme skole som de var kandidater ved). Av de som sluttet kom 2 tilbake til Osloskolen (samme skole som de arbeidet på) innen et år, slik at 9 kandidater fra kull 1 pr i dag jobber i Osloskolen. Kull 2 startet på TFN i 2011 og var ferdige i 2013. Av de 15 kandidatene fortsatte 4 som lærere, hvorav 1 utenfor Osloskolen og 1 som deltidslærer utenfor Osloskolen. Av de 2 som fortsatte i Osloskolen jobber per januar en fremdeles som lærer i Osloskolen. Resten av kullet gikk til ulike jobber i næringslivet og i offentlig sektor samt til videre studier. Kull 3 består av 16 kandidater som startet på TFN i 2012. De vil være ferdig på TFN-‐programmet i juni 2014. Kull 4 består av 13 kandidater som i inneværende skoleår er i sitt første år som lærere. Per januar 2014 er det totalt 39 lærere i Osloskolen som har vært eller er TFN-‐kandidater. Disse arbeider på 21 forskjellige skoler. Totalt har 25 forskjellige skoler deltatt i TFN-‐programmet. Rekrutteringen til kull 5 er allerede i gang. Høsten 2013 ble 13 kandidater rekruttert, og som vanlig iverksettes det en ny rekrutteringsrunde våren 2014. Det forventes da at antallet i kull 5 vil bli høyere. Rekruttering Kandidatene rekrutteres i samarbeid med Statoil som leder rekrutteringsprosessen frem til ansettelse. Kandidatene søker til Statoil sin rekrutteringsside hvor søknadene blir gjennomgått og aktuelle kandidater invitert til Assessment Centre i regi av Statoil. På Assessment Centre vurderes kandidatene gjennom individuelle oppgaver, gruppeoppgaver og intervju i henhold til en gitt kompetansemodell. Utdanningsetaten og Utdanningsforbundet deltar under Assessment Centre. I etterkant sjekkes referanser på de kandidatene som er aktuelle før eventuelt tilbud gis. Kandidatene signerer arbeidskontrakt med Utdanningsetaten. Skoler Kandidatene ansettes av UDE sentralt og plasseres på skoler i ettertid. Dette har vært og er skoler i skolegruppe A-‐E, med hovedvekt på skoler i Groruddalen. Det er områdedirektørene som nå leder dialogen med skolene om hvilke skoler kandidatene skal plasseres på. I utvelgelsen av skoler til TFN er det hensyntatt momenter som elevresultater, elevsammensetning, kompetanse innen realfagene og utfordringer med å rekruttere lærere. Dette er i samsvar med prosjektets formål. Kandidatene har fylt ledige realiststillinger.
27
Flere av skolene har kandidater fra ulike kull, og flere ganger har nye kandidater erstattet kandidater som har sluttet etter endt program. Organisering Som prosjekteier er Utdanningsetaten (UDE) hovedansvarlig for driften av TFN, mens Statoil bidrar med profilering og rekruttering, samt i programmets andre år med diverse kurs innen ledelse. Statoil tilbyr også et jobbintervju til kandidatene ved fullført program. Universitetet i Oslo ved Institutt for Lærerutdanning og Skoleforskning (ILS) leverer praktisk-‐pedagogisk utdanning (PPU) i programmets første år. TFN-‐kandidatene deltar på Teach First Summer Institute i England i forkant av skolestart, og University of Manchester er en hovedaktør i samarbeidet med Teach First UK. Det er UDE som står for prosjektledelse av TFN-‐programmet og står også for opplæring og oppfølging i form av egne samlinger med ulike temaer knyttet til undervisningssituasjonen. UDE forestår også opplæring av mentorer for kandidatene. Prosjektledelsen av TFN er plassert administrativt under avdeling for personal og administrasjon og samarbeider med andre avdelinger i Utdanningsetaten, blant annet med pedagogisk avdeling innenfor talentsatsningen i matematikk og 50 timers kurset for nye lærere og deres veiledere. Programmet Programmets overordnede struktur har vært den samme for alle kull:
1. Summer Institute i forkant av skolestart 2. Praktisk-‐pedagogisk utdanning tas i løpet av det første året på programmet 3. Lederutvikling i Statoil i år 2 4. Mentoring fra egen mentor på skolene 5. Opplæring i regi av UDE
Fra oppstart med kull 1 er det blitt gjort visse endringer i oppbygning og innhold. Skolene og kandidatene har her gitt viktige innspill til endringer som er gjort, blant annet gjennom Questback-‐undersøkelser og direkte tilbakemeldinger gjennom samtaler. 1. SUMMER INSTITUTE Teach First UKs Summer Institute består av en regional del (Regional Summer Institute) og en nasjonal del (National Summer Institute). National Summer Institute har de fire siste årene blitt arrangert ved Warwick University, men vil fra 2014 arrangeres i Leeds. TFN-‐kandidatene deltar på Regional Summer Institute i Manchester. I samarbeid med University of Manchester og Teach First har programmet blitt tilpasset for TFN-‐kandidatene slik at Summer Institute både har fokus på de særegne behovene for de norske kandidatene og er integrert i det engelske opplegget. TFN-‐kandidatene følger her opplegget innen matematikk og naturfag.
28
Strukturen på Summer Institute gir også anledning til å ha en del samlinger bare for de norske kandidatene. Fokusområder for disse er:
-‐ Behaviour Management -‐ Teaching & Learning -‐ Lesson Planning
Universitetet i Oslo deltar også med forelesninger under Summer Institute som del av PPU. Etter 5 uker på Summer Institute i England er målsettingen at kandidatene har:
-‐ Grunnleggende kunnskaper om hvordan de skal planlegge og gjennomføre undervisning i naturfag og matematikk
-‐ Plan og strategier for å håndtere atferd i klasserommet -‐ En økt bevissthet og refleksjon om egne prestasjoner og egen utvikling
Kandidatene blir gjennom Summer Institute trenet i undervisningssituasjoner, og erfaringen er at oppholdet i England også bidrar til økt motivasjon for jobben som TFN-‐lærer. Rektorer og mentorer på de aktuelle skolene har også deltatt på Summer Institute og fulgt kandidatenes program for få et godt innblikk i opplæringen i England. Det har også blitt tilrettelagt egen opplæring og eget program for rektorer og mentorer. 2. PRAKTISK PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) Kull 1 fulgte det vanlige deltidsstudiet i PPU på ILS. Den eneste forskjellen var at de fikk flere skolebesøk (påhør). For kull 2 ble både struktur og eksamensform endret, og ”PPU Teach First Norway” ble etablert som et eget studium ved universitetet. De siste årene har strukturen på PPU for TFN vært:
-‐ Egne forelesninger og samlinger for TFN-‐kandidater under Summer Institute, 8 mandager gjennom året og i høst-‐ og vinterferien
-‐ 5 skolebesøk (2 i pedagogikk, 3 i fag) -‐ Egen eksamensordning med obligatorisk innlevering, gruppemuntlig eksamen, samt
avsluttende skriftlig eksamen Ny rammeplan for PPU er under utarbeidelse, og det vil kunne medføre endringer på programmet for de nye kullene i TFN. 3. LEDERUTVIKLING I STATOIL Statoil har en egen portefølje av opplærings-‐ og oppfølgingstiltak for sine ansatte og ledere. For TFN har Statoil utviklet (tilpasset) en portefølje av samlinger kalt ”Led Mennesker” som dekker ulike temaer innen ledelse. For kull 3 utgjør dette 5 samlinger i regi av Statoil. 4. MENTORING FRA MENTOR PÅ EGEN SKOLE Alle kandidater har en egen mentor som følger dem opp på skolen. Mentor velges av rektor etter gitte kriterier, og mentor får 7,5% nedslag i undervisningsplikten. Siden oppstarten av programmet, har opplæring og oppfølging av mentor vært et
29
fokusområde, og det er stadig gjort forbedringer i mentorprogrammet i tilknytning til TFN. I inneværende skoleår har mentorene egne samlinger samt at de deltar på samlinger med kandidater (samlinger i regi av UDE). Mentorene bistår i planlegging, gjennomføring (gjennom observasjon) og evaluering av timer (tilbakemelding og refleksjon). Mentorrollen er en kritisk suksessfaktor for både skoleutvikling og kandidatenes utvikling og suksess. 5. OPPLÆRING I REGI AV UDE Mens PPU kan ses på som ”Teacher Education” kan Utdanningsetatens rolle i opplæringen og oppfølgingen av kandidatene ses på som ”Teacher Training”. Gjennom egne samlinger i løpet av år 1 bygges det videre på ”Behaviour Management”, ”Teaching & Learning” og ”Lesson Planning” fra Summer Institute. UDE setter også fokus for kandidatenes utvikling gjennom året med ulike områder. Reflekterende journal, undervisningsplaner, skjema for langtidsplanlegging, observasjonsskjema og bruk av video er viktige verktøy for å følge opp kandidatene. I år 2 settes det fokus på "Target Setting" (for den enkelte elev), "Data Tracking" (alle elever) og strukturerte foreldresamtaler (for utvalgte elever). TFN som strategi for skoleutvikling i UDE TFN er et samarbeid med Statoil og UiO som har betydning for utviklingen av Osloskolen på flere områder. Kompetanseutvikling og økt innsats for realfagene er de viktigste elementene. Dette fremgår av punktene nedenfor: § FORSTERKNING AV REALFAGSMILJØET PÅ SKOLER MED STORE BEHOV FOR DET Skolene har fått en forsterkning av realfagskompetanse, både gjennom kandidatene, men også ved skolering av mentorene på skolene. Det vises her til omtale om opplæring og oppfølging av mentorer. § STATUS OG OPPMERKSOMHET RUNDT REALFAGENE TFN har bidratt til økt oppmerksomhet rundt realfagene i Osloskolen og også med god profilering av både realfagene og læreren i media. TFN er blitt godt kjent, både innenfor Osloskolen, utdanningsmiljøet generelt og det politiske miljøet. § MENTORKOMPETANSE Gjennom TFN-‐programmets opplæring og oppfølging av mentorer har skolene fått økt mentorkompetanse som har kommet skolen til gode på andre områder. Det kan nevnes:
-‐ Mentorer som har fått sin første opplæring i mentoring gjennom TFN har senere blitt brukt som ressurslærere i forhold til kollegaveiledning og også som veiledere og mentorer for andre nye lærere.
30
-‐ På noen skoler har flere mentorer enn mentoren for TFN-‐kandidatene deltatt på opplæringen, noe som har bidratt til at skolene har begynt å utvikle egne mentormiljøer.
§ KOORDINERT INNTSATSER Oppfølgingen av TFN-‐kandidatene og oppfølging av nye lærere ses på helhetlig. De siste to årene har det vært samarbeid om innsatser knyttet til både kandidater/lærere og mentorer/veiledere. Dette er blitt vurdert som svært positivt. § EKSTRA INNSATS FRA KANDIDATENES SIDE TFN-‐kandidatene har vært mentorer for andre lærere, og flere har også meldt seg som lærere på leksehjelp, eksamenskurs og som lærere på talentsatsingen i matematikk. Vi opplever at mange av de kandidatene som har sluttet som lærere etter endt program har engasjert seg i skolen på annet vis. Flere har besøkt sin gamle skole og fortalt elever om deres ny jobb, noe som har vært svært inspirerende for både elever og gamle kolleger. Evalueringer Vi erfarer at skolene og kandidatene er godt fornøyd med programmet. Tilbakemeldinger brukes til å justere programmet, både innhold i samlinger og ulike elementer i programmet (f.eks. mentorstruktur, maler). Gjennom Questback-‐undersøkelser har kandidatene vurdert elementene i TFN-‐programmet. Det er gitt tilbakemeldinger på kvaliteten av programmet og oppfølgingen, samt innspill på hva som bør endres og/eller justeres. Det er blitt spurt om f.eks. kandidatenes motivasjon for å søke seg til TFN, hvilke alternative karriereveier de vurderte, vurdering av enkeltelementer i programmet, inkludert Summer Institute, oppfølging på skolene, mentoring og samlinger. Det kan her påpekes at de fleste av kandidatene oppgir at de ikke hadde vurdert læreryrket før TFN, og at de vurderer skolens mentorer som svært viktig for egen utvikling som lærer. Siden oppstarten med kull 1, er det gjort endringer i programmet. Tilbakemeldingene fra kandidatene og skolene, både fra mentorer og rektorer, har bidratt til dette. Det gjennomføres også en Questback-‐undersøkelse om elevenes holdninger og motivasjon for realfagene. Alle skoler som skal ha eller har TFN-‐kandidater gjennomfører en undersøkelse i juni etter samme modell som elevundersøkelsen. Spørsmålene i undersøkelsen er utarbeidet i samarbeid med Naturfagsenteret og bygger på tidligere studier om elevers motivasjon for realfagene. Ved å gjenta den samme undersøkelsen hver juni vil vi over tid kunne se om elevens holdninger endres (eller ikke) med TFN-‐kandidater som lærere på skolene. Hittil har vi ikke opparbeidet nok tallmateriale til å kunne gjøre gode målinger over tid, men dette forventes å kunne skje i løpet av dette året med ny gjennomføring av undersøkelsen i inneværende år.
31
Områdedirektørene følger opp skolene som har TFN-‐kandidater gjennom den vanlige styringslinjen. Etterspørselen etter kandidater er god. Skolene opplever et betydelig økt fokus på realfag, og med høyt motiverte kandidater har det bidratt til at andre deler av personalet har blitt inspirert til å bruke nye læringsmetoder. KOSTNADER Samarbeidspartene, Statoil og Universitetet i Oslo, dekker egne kostnader i tilknytning til programmet. § STATOIL Statoil finansierer kandidatene opphold, inkludert reise, og opplæring på det årlige 5-‐ukers Summer Institute. Statoil står for profilering av TFN-‐programmet, noe som inkluderer deltakelse på karrieredager. Statoil har også brukt ressurser på PR og mediaprofilering, samt satt fokus på TFN-‐kandidater gjennom web-‐ og printkampanjer under "Morgendagens Helter"-‐fanen. Statoil er ansvarlig for rekrutteringsprosessen frem til inngåelse av kontrakt. Dette inkluderer screening av søkere, online tester, gjennomføring av Assessment Centre, endelig vurdering og tilbakemelding til søkere etter tilbud/avslag. Statoil følger opp kandidatene gjennom programmet, inkludert gjennom opplæring som tidligere nevnt. Statoil tilbyr kandidatene et jobbintervju ved fullført program, som del av rammebetingelsene for kandidatene. § UNIVERSITET I OSLO Universitetet i Oslo mottar finansiering for TFN-‐programmet gjennom den ordinære studiefinansieringen. Kunnskapsdepartementet har tildelt universitetet øremerkede studieplasser for TFN. § UTDANNINGSETATEN UDE har to ansatte som står for ledelse og koordinering av TFN-‐programmet. Prosjektleder arbeider bare med TFN, mens prosjektkoordinator også andre arbeidsoppgaver knyttet til avdeling for personal og administrasjon. Driftskostnader knyttet til prosjektledelse, administrasjon, programutvikling-‐ og gjennomføring (inkludert samlinger) honorarer til workshop-‐holdere er budsjettert til 1,2 millioner i 2014. UDE dekker skolenes nedslag til kandidater og mentorer. Disse kostnadene varierer avhengig av antallet kandidater på kullet. Kandidater har 20 % nedslag i
32
undervisningsplikten i det første året i programmet, mens mentorene har 7,5 % nedslag per kandidat. Flere mentorer følger opp 2 kandidater, slik at de har 15 % nedslag for mentoring. For 2014 med 16 kandidater i kull 3, 13 kandidater og 9 mentorer i kull 4 og potensielt 20 kandidater og 2 årsverk til mentorer i kull 5 er budsjettet på totalt 4 millioner. Denne posten utbetales til skolene i sin helhet.
33
Saker til drøfting
SD-1/14 Kartlegging seniortiltak Arkivsak-dok. 12/02934-5 Arkivkode. Saksbehandler Petter Tyrdal Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SD-1/14 Forslag til vedtak/innstilling:
MBU slutter seg til innholdet i undersøkelsen som skal sendes skolene for å kartlegge faktiske forhold vedrørende skolenes praksis når det gjelder hvordan seniornedslaget benyttes. Saksframstilling: Vi viser til protokollen fra sak Sb-18/13 Seniorpolitikk i UDE – sak fra arbeidstakerrepresentantene, der det bl a står "Det ble imidlertid foreslått å ta et eget drøftingsmøte i løpet av våren 2014, for å drøfte saken i forkant av neste skoleår. Før et slikt møte vil det bli foretatt en kartlegging av faktiske forhold vedrørende skolenes praksis når det gjelder hvordan seniornedslaget benyttes."
Det er utarbeidet forslag til en undersøkelse til skolene for å få kartlagt faktiske forhold vedrørende skolenes praksis når det gjelder hvordan seniornedslaget benyttes. Forslaget til kartlegging med eksempel følger vedlagt. Undersøkelsen sendes ut som en Questback til alle skolene i begynnelsen av februar.
34
SD-2/14 Evaluering av arbeidet i MBU-UDE 2. halvår 2013 Arkivsak-dok. 12/03301-11 Arkivkode. Saksbehandler Elin Fagerli Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 19.12.2013 SD-10/13 2 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SD-2/14 Forslag til vedtak/innstilling:
Innspillene som fremkom i evalueringen av arbeidet i MBU-UDE for 2. halvår 2013 tas til etterretning. Saksframstilling:
MBU foretar en evaluering av arbeidet i MBU-UDE 2. halvår 2013, med utgangspunkt i følgende fire hovedpunkt:
1. AU-MBU 2. Innkalling/forberedelser 3. Gjennomføring av møtene 4. Protokoll og oppfølging
35
Saker til beslutning
BS-1/14 Revidering av vedtekter for Fagskolen Oslo Akershus Arkivsak-dok. 11/00988-15 Arkivkode. 041 Saksbehandler Frode Reitan Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 BS-1/14 Forslag til vedtak/innstilling:
MBU har ingen merknader til byrådet forslag til reviderte vedtekter for Fagskolen Oslo Akershus Saksframstilling:
Bakgrunn Bystyret bestemte den 18. desember 2013 å inngå en samarbeidsavtale med Akershus fylkeskommune om felles fagskole, jf. MBU-sak 19/13 i møte 31.10.2013. Som en del av samarbeidsavtalen forplikter Oslo seg til å revidere vedtektene for det som nå blir hetende "Fagskolen Oslo Akershus" slik at de blir i samsvar med samarbeidsavtalen. Vedtektene ble ikke revidert etter siste lovendring av lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven) i 2007. Byrådet benytter derfor anledning til å oppdatere vedtektene til å være mer i samsvar med gjeldende lovtekst og i samsvar med påpekninger fra NOKUT som er tilsynsorganet for fagskolen.
Vedlagt følger byrådets utkast til nye vedtekter. Byrådet ønsker at MBU i Utdanningsetaten behandler utkastet før de endelig fastsettes av byrådet. Nedenfor har vi gjengitt kommentarer fra Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning til vedtektsendringene:
Byrådsavdelingens kommenterer Hvor det er foreslått endringer i ordlyd, jf. gjeldende vedtekter, er i sin helhet merket med rødt i vedlagte notat med utkast til vedtekter. Utgangspunktet for endringene er primært avtalen med Akershus fylkeskommune om administrativt vertskommunesamarbeid om Fagskolen Oslo Akershus som ble godkjent av bystyret 18.12.2013. Betegnelsen Fagskolen Oslo er gjennomgående skiftet ut med Fagskolen Oslo Akershus, og vedtektene er for øvrig justert i tråd med avtalen. I tillegg er det lagt inn endringer som følge av tilbakemeldinger fra NOKUT. Det er foretatt oppdatering av lovhenvisninger og vedtektene er justert i tråd med endringer i fagskoleloven. Av endringer som berører representanten for de ansatte, bes Utdanningsetaten særlig merke seg de foreslåtte endringene i 1-6 Oppnevning av styremedlemmer. Styrets og styremedlemmenes rett og plikt til å fratre, og i 1-8 Konstituering.
36
Vedrørende 1-6 nr. 3: Det foreslås at representanten for de ansatte velges for to år, før fire år, slik at flere ansatte får innblikk og erfaring fra arbeid i styre. Vedrørende 1-8: Andre avsnitt i bestemmelsen foreslås tatt ut. Fagskolelovens bestemmelser legges til grunn*. *Tilleggsopplysning: Avsnittet i gjeldende vedtekter punkt 1-8, som byrådsavdelingen foreslår å ta ut, lyder: Representanten for de ansatte og studentene har samme rettigheter som styrets øvrige medlemmer. Når dette går ut, er det Fagskolelovens bestemmelser som gjelder. I Fagskoleloven står det følgende: Representantene for de ansatte og studentene har møte-, tale- og forslagsrett i alle tilfeller der styret behandler saker av betydning for gjennomføringen av godkjent fagskoleutdanning. Så langt Utdanningsetaten kjenner til, er det fagskolelovens bestemmelser som benyttes i styret for andre fagskoler i Østlandsområdet. Vedlegg: 1
Vedlegg til sak Saksnummer Tittel Link/ikon 11/00988-15 Vedlegg - Utkast vedtekter.pdf
37
Eventuelt
EV-1/14 Eventuelt Arkivsak-dok. 12/00004-80 Arkivkode. 041 Saksbehandler Elin Fagerli Saksgang Møtedato Saknr 1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 EV-1/14 Forslag til vedtak/innstilling:
Sakene drøftes og konkluderes i møtet. Saksframstilling:
- Saker meldt inn i forkant av møtet - Informasjon fra Direktøren - Evaluering av møtet