Rehabiliteringsdagerved Haraldsplass diakonale sykehus. 5 mai, 2011

RVTS-Nord

RVTS-Sør

RVTS-Midt

RVTS-Vest

RVTS-Øst

Nasjonalt kunnsskapssenter om voldog traumatisk stress (NKVTS)

Nasjonal og regionalt

samorganisering av ressursmiljøinnan traumefeltet

Nasjonalt senter for selvmordsforskningog -forebygging

Kompetanseområder• Senteret skal tilrettelegge for kunnskapsutvikling, nettverksbygging og ha spisskompetanse på temaområdene:

• Flyktninghelse• Seksuelle overgrep• Vold/familievold• Selvmordsforebyggende arbeid• Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap• Religiøse bruddprosesser

RVTS dekker området: Rogaland, Hordaland og Sogn ogFjordane

Aktiviteter 2011

• Temadager:EtterlatteMøte med den selvmordsnære innsatteSelvskadingSkolens møte med selvmordsproblematikkEnslige mindreårige og selvmordBarn og unge som etterlatte

• Vivat`s kurs i ”Førstehjelp ved selvmordsfare”• Konferanser:

3. og 4. mars: Religiøse bruddprosesser20. mai: Forebyggingsforum: Rus og selvmord8. og 9. september: Septemberkonferansen: Traumer i

forkledning

• Traumatisering, dissosiering• Selvskading• Selvmordsforsøk• Mulige sammenhenger mellom de to (Interpersonlig teori om selvmord, Thomas Joiner)

Om traumer; forståelse og behandling.

� Traume er en en hendelse som oppleves som truende, med mangel på kontroll over det som skjer. Integriteten til en person oppleves som truet.

Komponenter, ofte isolerte fra hverandre:� Det kan være bilder fra en hendelse� Fysiologiske/somatiske; spesielle smerter, økt puls, knute i magen eller generelt «spenthet»etc

Komponenter forst..

� Kognitive: bærer ofte preget av å være absolutte, negative Eks. Jeg er hjelpeløs, jeg er ikke noe verdt, jeg er i fare.

� Psyk./emosj.: følelsen som dominerer; skyld, skam, frykt etc.� Disse komponentene er typisk ikke bevisst integret. � De kan ofte være isolerte fra hverandre. � Ikke ferdige/ikke del av episodisk minne, historie.

� Typiske (hoved)-reaksjoner i hendelsen� Fight� Flight� Freeze

«the body keeps the score»

Traumatiske minner, oppbygning

� Begynnelsen el.første tr.minne kan sees på som grunnsteinen/fundamentet i et nevrologisk nettverk

� Senere hendelser «assossierer seg på»� Nettverket styrkes da og nye opplevelser med mer eller mindre lign.innhold som det første blir en del av nettverket.

� Kronisk traumatisering, altså gjentagende eksponering for traumer kan føre til

Strukturell disossiering av personligheten

� Onno van der Hart har hentet og lagt til endel påJanets tidl. Teorisering.

Vanlig personlighet

� Disossiering er forsvarsmekanismen mot hjelpeløsheten og det overveldende negative.

� Utsatt for traume; typisk enkelt traume. Primær disossiering av personligheten

Aparently Normal Personality

EmotionalPersonality

Ofte resultat av gjentagende/kronisk traumatisering:

� Sekundær disossiering

EP1

Ep3

EP2

ANP

� Tertiær disossiering

EP2

Ep3

EP1ANP1

ANP2

EP4

EP5

EP6

Tidligere, Multippel personlighetNå, Disociative Identity Disorder.

ANP`ene er uavhengige ofte uten bevisst kunnskap om hverandre. De kan likevel utfylle hverandre, ta seg av domener eller tidsepoker av livet.

EP

� Typisk fastlåst i traumer. Der de oppstod, gitt at en del traumer fører med seg innsnevret bevissthet, bærer de ofte preg av å være intense, emosjonelt.� Komponentene i traumer er ofte som sagt skremmende bilder, sterke/overveldende kroppssensasjoner og opplevelse av hjelpeløshet.

� Resultatet blir ofte at oppmerksomheten blir innsnevret mot disse traumekomponentene. Individet kan da lett bli «dratt inn i» og absorbert i original traumetematikk.

� Individet har dårlig innsikt i hva som skjer. Bildet er da ofte også kaotisk.

� Resultatet kan bli mange tilsynelatende uforståelige angster, dels rettet mot ytre triggere, men også innover.� Fobi mot EP/deler av egen personlighet.

Selvskading

• ”Selvskading er en handling som innebærer at individet påfører seg selv skader og smerter uten at man har til hensikt å ta sitt eget liv. Det er en handling som brukes for å håndtere smertefulle overveldende tanker, følelser eller situasjoner. Ved å skade seg selv kan man føle seg bedre for en stund og være i stand til å mestre livet sitt

• Gerd Ragna Bloch Thorsen

Hvilke formål tjener og opprettholder selvskadingen?

• Mestring og overlevelse- Regulere følelsen av angst og indre uutholdelig spenning- Regulere sinne- Fokus på fysisk smerte

• Rettet mot selvet- Øker følelsen av kontroll og autonomi- Gir følelse av å leve, virkelighet- Egenomsorg

• Selvforakt- Straff- Renselse og regulering

• Rettet mot andre- Kommunikasjon- Straffe andre

• Effekt av endorfiner som utskilles er ”belønnende”, stopper følelsen og kan gi Velbehagsfølelse (paraleller til rus)

Selvmord:

• Selvmord er en bevisst og villet handling som individet har foretatt for å skade seg selv, og hvor skaden har ført til døden (E. Stengel, 1967)• 573 tok livet sitt i Norge i 2009, 416 menn og 157 kvinner. SSB

Interpersonlig teori om selvmord (Joiner, 2005)

Interpersonlig teori om selvmord, (Joiner, 2005). Lært evne til selvskade

• Selvmord – kroppen samarbeider ikke om dette, kamp mot fundamentale biologiske motiv

• Repetert kamp – undertrykkelse av overlevelse• Anekdotiske bevis; ”Beatrice” Schneidmann, 1996• Tidl.selvmordsforsøk – mer alvorlige forsøk, Joineret.al.2003,2005. Smerteterskel, Orbach 1996

• Eksponering for andres fysiske smerte, leger (mest kvinnelige), Hawton,2001

• Kombinasjon av de to; Anorektiske død i selvmord, viktigste dødsårsak ved for tidlig død. Holm-Denoma, studie 9/250, 15 års oppfølging

Forståelse/persepsjon av å være en byrde

• Selvofring i naturen. Kvasi-selvmord mennesker; selvmordsbombere, kamikaze piloter og ”falle over granater” i krig.

• Dersom motivet (iflg.interpersonlig teori om selvmord) er det samme hos mennesker; ”min død vil være mer verdt enn mitt liv for mine kjære/samfunnet generelt”. NB.Feilpersepsjon!!

• Lingvistisk analyse av avskjedsbrev. Dødelige vs.overlevende, Alvorlighetsgrad høy vs.lav. Joiner, 2002

Forhindret tilhørighet/samhørighet

• Sosial isolasjon – asoss.med selvmord Fundamentalt menneskelig behov udekket: behovet for å tilhøre (Baumeister, Leary, 1995)

• IP. det spesifikke interpersonlige behovet – Det passive selvmordsønsket

• Tilstanden/persepsjonen er kogn.-affektiv• Kontakt med samme mennesker i en lengre tidsramme i en kontekst av omsorg og omtanke

• Tad Friend, 2003. Det triste selvmordet• Norge, 1.000000 kvinner,15år. 6+ barn 1/5 selvmord, Hoyer, Lund 1993.

Litteratur/kilder:

• The Haunted Self: Structural Dissociation and the Treatmentof Chronic Traumatization Onno van der Hart Ellert R. S. Nijenhuis Kathy Steele, 2007

• Why people die by suicide, Thomas Joiner 2001• Myths about suicide, Thomas Joiner 2010