Skolen i samfunnet

Skolelederes handlingsrom mellom skoleeiers

styring og de enkelte skolers praksis

Lasse Arntsen

Utdanningsdirektør

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

28.10.2014

Hovedstikkord for presentasjonen

Styring

Lokalt handlingsrom

Ledelse og samhandling

Demokrati i form av rettigheter

Sivilt medborgerskap: Lover og rettigheter

Politisk medborgerskap: Stemme og representasjonsrett

Sosialt medborgerskap, like muligheter: o Arbeid

o Kultur

o Utdanning

o Helse- og sosialomsorg

Øystein Pedersen Dahlen

HVO, foredrag 01.04.09

Utdanning

Helse Yrkesliv

Utdanningens betydning

Opplæringsloven uten paragrafer

Den enkelte ungdom skal etter 13 års opplæring i den norske skole kunne si at “På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom skolegangen har jeg fått utnyttet evnene mine og jeg har trivdes på skolen.”

Kjernekvaliteter som beskyttes av opplæringsloven:

• Gjennomføringen av opplæringen

• Skolemiljøet • Personalet • Foreldresamarbeidet

Plikter og rettigheter

Kvalitets-

utvikling

Regelverk

Utviklings-arbeid

Jus møter pedagogikk

Opplæringslovens krav til skoleeier og skoleleder, et utvalg:

§ 13-1: Kommunen skal ha skolefagleg kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået.

§ 9-1: Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar.

§ 13-10: Forsvarleg system.

– [Skoleeigar] skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.

– [Skoleeigar] skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar […]

Forskriftens § 2-1: Skolebasert vurdering.

Samfunnsoppdraget

Målet for opplæringen er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Opplæringen skal gi hver elev kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp.

(Fra Generell del av læreplanen)

Ole Briseid (KD, Unesco, OECD,….)

«Kommunene må forplikte seg til å etterspørre helheten. Skolen har en formålsparagraf, og jeg bruker å spørre lærerne om de har hatt besøk av noen som har spurt om hvordan de jobber med den. Ingen har sett eller hørt noe til det.» (Morgenbladet 04.04.14)

Fylkesmannens rolle i kvalitetsutviklingen

Koblingen mellom kontrolloppgaver og utviklingsoppgaver, jus møter pedagogikk

Tett dialog med

– skoleeiere

– nasjonale myndigheter

– UH-sektor

Sette dagsorden; Kunnskap – Kjennskap – Klokskap

Bidra til helhet og sammenheng

Eksempel: Ny modell for tilsyn

DET LOKALE HANDLINGSROMMET

Spennende og viktig men krevende:

Kunnskapsløftet gir kommunene og skolene et stort handlingsrom!

Ny læreplantype innenfor en ny styringsform

Kompetansemål som elevene skal oppnå. Hvordan hver kommune, skole og lærer skal jobbe for at elevene skal nå målene, velger de selv. Dette åpner for en skole med varierte metoder og arbeidsmåter, der det lokale særpreget kan utnyttes slik at læring kan kombineres med utvikling av lokal identitet.

Økt handlingsrom medfører et større lokalt resultatansvar

Hargreaves og Fullan (2012)

Resultat nasjonale prøver

Hvordan gjenskape gode resultater?

Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning (grunnskole)

6 %

20 %

• Definert som en sikringsmekanisme

• Ingen sammenheng med

sosioøkonomiske forhold

• Ressursbruk

Spesialundervisning: Fordeling jenter og gutter

30 % 70 %

Ikke legg skylden på barna!

Skolens største utfordring?

Bedre tilpasset ordinær opplæring, via mer variert og praktisk rettet undervisning

«Lære ved å gjøre»

«En undervisning i

naturvidenskaben, der ikke

blot dvæler ved systemer og

love, men som fører barnet

ind i naturen selv, hvor disse

systemer og love har sin

anvendelse og finder sin

bekræftelse.»

Otto Anderssen

Eksempel fra læreplan i naturfag

Kompetansemål i læreplanen:

Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper

Hva kan være aktuelle læringsmål

i din kommune?

Hvilke metoder vil være

naturlige å benytte?

Fagprøve i elektrikerfaget

«Arbeidsoppgavene skal

være innenfor rammen

av kompetansemålene

i læreplanen, som er følgende:

1. Planlegging av arbeidet og begrunnelse for valg av løsninger.

2. Gjennomføring av det planlagte og faglige arbeid.

3. Vurdering av eget prøvearbeid.

4. Dokumentasjon av eget prøvearbeid.»

«Teoretiske» fag vs «Praktiske» fag?

Udir-rapport (2012): Statlige midler til kompetanseutvikling og andre utviklingstiltak – analyse og vurdering God ledelse på skole og skoleeiernivå er avgjørende

for å lykkes med skoleutvikling.

Skoleeier må ta ansvar for styringen av skoleutvikling. Skoleeier må ha regien og være en aktiv pådriver i skoleutviklingsarbeidet i kommunen.

God dialog mellom skole og skoleeier er avgjørende for å lykkes. Det forutsetter gode systemer og prosesser for dialog, at skoleleder og skoleeier møtes for å klargjøre roller og forventninger.

Både politisk og administrativt nivå hos skoleeier må involveres og samhandle om skoleutvikling.

Hva innebærer delegering?

Ansvar og myndighet

Delegering av myndighet: Å sørge for at medarbeideren har de ressurser og den beslutningsmyndighet, fullmakter, makt og frihet som skal til for å utføre oppgaven

I hvilken grad er dette ivaretatt for din del? Er delegeringen et resultat av dialog? Er forventninger avklart? Hvordan vet din leder hvordan du ivaretar myndigheten du har fått?

(Roald, 2010)

Skoleeierstyring

Kjerneområder for en kommunes eierstyring kan sentrere rundt hovedstikkordene:

1. Hvor vil vi? Om betydningen av felles langsiktige mål.

2. På hvilken måte skal vi komme dit? Om kulturbygging og relasjoner.

3. Hvilke verktøy og redskaper vil gjøre det enklere for oss å nå fram? Om bygging av dynamiske strukturer og system.

4. Hvordan vet vi om vi lykkes? Om evaluering, analyse og oppfølging

Du og de andre: Det relasjonelle perspektivet

Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen:

Fagbokforlaget

Kravet om årlig tilstandsrapport (oppl.l § 13-10)

Utdanningsspeilet 2013: Ein årleg tilstandsrapport som gir godt grunnlag for skoleutvikling, har desse kjenneteikna:

er forankra hos politikarane, utdanningsadministrasjonen og skoleleiinga i kommunen og fylkeskommunen.

er resultatet av ein felles prosess.

analyserer resultata frå skolane i lys av lokale føresetnader. I innleiinga til rapporten kan særtrekka ved kommunen kommenterast for å setje resultata inn i ein kontekst.

gir gode og utfyllande vurderingar av resultata ved skolane.

Kravet om årlig tilstandsrapport (oppl.l § 13-10)

legg fram data og informasjon på ein lettfatteleg og forståeleg måte.

formulerer mål og tiltak som er funderte i lokale føresetnader, eller viser til andre planar i kommunen/fylkeskommunen der det er utforma mål og tiltak som er relevante for rapporten.

argumenterer for kva som er relevante tiltak ut frå resultata som ligg føre, og ut frå forsking og faglitteratur på områda.

konkretiserer og prioriterer tiltak, slik at det blir lettare å behandle rapporten politisk og følgje han opp etter at vedtak er gjorde i kommunestyret/fylkestinget.

| 28.10.2014

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!