Tema Fremtidens Bibliotek

Bib

liote

ktema Bilag til Kommunal Rapport nr. 29/08

På Papirbredden iDrammen ligger Norgesmest moderne bibliotek.

I Århus i Danmark harbiblioteket tatt helt nye,

digitale grep.De to har tatt steget

inn i framtida.

2 tema Framtidas bibliotek

Gjestekommentar: Ragnar Audunson, professor i bibliotek og informasjonsvitenskap, Høgskolen i Oslo

I EN DOKTORAVHANDLING fra 2005forsøkte Svanhild Aabø ved hjelp avsåkalt betinget verdsetting å anslå hvafolk flest får igjen for det som kom-munene bevilger til folkebibliotek.Konklusjonen på hennes avhandling varat for hver krone som brukes, får man 4kroner tilbake. Det er ingen dårligavkastning.

Sett fra en kommunepolitikers syns-punkt, er avkastningen formodentligenda større. Jeg tror knapt et kom-munestyre kan gjøre noe mer kostnads-effektivt enn å bruke penger på folke-biblioteket.

Ansetter man en badevakt i det kom-munale badet, ansetter man en badevakt idet kommunale badet. Ansetter man enførskolelærer, ansetter man enførskolelærer. Ansetter man en hjemme-hjelp i eldreomsorgen, ansetter man enhjemmehjelp i eldreomsorgen.

At badet, førskolen, eldreomsorgen,den kommunale kinoen osv. gis deressursene som kreves for at de skalkunne fungere skikkelig, er naturligvisovermåte viktig, Ja, det er avgjørende forat vi skal kunne si vi har å gjøre med en

velfungerende kommune. Men hver avdisse virksomhetene er knyttet til hvertsitt politikkområde. Det er ikke nød-vendigvis slik at det skapes kontakt ogsynergier på tvers. Det er ikke slik at enstyrking av førskolen innebærer en styrk-ing av for eksempel eldreomsorgen.

DET SOM ER TYPISK FOR BIB-LIOTEKET og som skiller det fra de fleste– om ikke alle – andre kommunale insti-tusjoner, er at det er knyttet til alle poli-tikkområder. Biblioteket er knyttet tilutdanning på alle nivåer fra førskoleoppover. Til biblioteket kommerførskolebarn til eventyrstund og skole-barn til bokprat. Slik bidrar biblioteket tilå skape leseglede og utvikle lesefer-digheter.

Dit kommer voksne som er engasjert ividereutdanning og livslang læring. Slikbidrar biblioteket til kompetanse-utvikling. Dit kommer innvandrere – deer faktisk blant de ivrigste bibliotekbruk-erne vi har – for å lese litteratur og aviserfra hjemlandet, holde e-postkontakt medfamilie og for å sette seg inn i norskesamfunnsforhold og norsk språk. Slik

bidrar biblioteket til å fremme inte-grasjon.

Dit kommer eldre – om ikke da bib-lioteket kommer til dem – for å delta påseniorsurf, eldreuniversitet, lese aviser oglåne bøker. Slik bidrar biblioteket tileldres utfoldelsesmuligheter oglivskvalitet.

Dit kommer kommunens innbyggerefor å sette seg inn i saker i lokalsamfunnog storsamfunn som engasjerer dem. Slikbidrar biblioteket til å fremme demokratiog borgerferdigheter. Slik kunne vi fort-sette.

SÅ NÅR MAN ANSETTER en bibliotekar,ansetter man ikke bare en bibliotekar.Man ansetter en lærer, en integrasjons-konsulent, en lokalsamfunnsutvikler, enekstra ressurs i eldreomsorgen, en lærer idemokrati og informasjonskompetanse.For å gjenta meg selv: En kommune kanknapt gjøre noe mer kostnadseffektivtenn å ansette en bibliotekar.

Bibliotekenes kompleksitet – derestilknytning til alle politikkområder oglivssfærer – har to andre viktige kon-sekvenser. I biblioteket kan brukerne van-

dre ubesværet og friksjonsfritt mellomulike livsområder. Du kan komme dit forå arbeide med et voksenopplæringskursdu går på. I en pause i lesingen kan dustikke innom barneavdelingen og finneen god bok til minstemann hjemme.Eller du kan finne ut noe om hvilke ret-tigheter dine gamle foreldre har til hjem-mehjelp, mens du i neste pause kan finneinformasjon du trenger i forbindelse meden lokal samferdselsaksjon du er engasjerti.

Det betyr: I biblioteket er du ikkeenten utdanningssøkende eller pårørendeeller forelder eller borger. Du kan vandremellom disse ulike rollene. Det betyr: Dukan være et helt menneske.

For kommunen betyr det at biblioteketkan være en arena der ulike etater kansamarbeide for å skape helhetlige løs-ninger som kan hjelpe oss unna sek-tortenkning. Det finnes flere eksemplerpå at bibliotek er brukt på denne måten.

Både den enkelte innbygger og kom-munen som forvaltningsorgan trenger enslik arena som kan skape helhet på tversav sektorer, profesjonen og roller.

Biblioteket –mye mer enn bibliotek

Det er ikke mange prosentene av et g jennomsnittlignorsk kommune-budsjett som det lokale folkebiblioteketbeslaglegger. Men både befolkningen ogkommunen får mye ig jen for det som investeres i bibliotek.

Godt omdømme fremmer verdiskapning. Godt omdømmebetyr tillit fra omgivelsene, motiverte medarbeidere og godevne til å beholde og rekruttere arbeidskraft.

Vi tror at robust omdømmebygging krever videreutvikling av…

●● den gode organisasjonen

●● den gode kommunikasjonen

Den gode organisasjonen handler om de erfaringene og opplevelsene kommunen skaper overfor sine med-arbeidere, brukere, innbyggere og samarbeidspartnere.

Den gode kommunikasjonen handler om hvordan kommunen målretter sin kommunikasjon både internt i organisasjonen og overfor sine omgivelser.

KS-Konsulent as – best på kommunal sektor

Godt omdømme bygges innenfra

Kontakt oss på [email protected] 24 13 26 00www.kskonsulent.no

KS-Konsulent as har jobbet medomdømmeutvikling i en rekkekommuner. Vi utvikler strategierpå grunnlag av analyser i nærtsamarbeid med våre oppdrags-givere. Vi jobber også medomdømmeutvikling når det gjelder kommunen som bostedog næringsutvikler.

4 tema Framtidas bibliotek

Alle kommuner har eget hovedbibliotek, unntatt Tønsberg og Nøtterøy, som driver sammen

introNye tider påbiblioteketVI SKRIVER MYE OM SPILL ogdigitale tjenester i dette bibliotekbi-laget. Det er fordi dette er det nyesom er på vei inn i våre offentligebokhus. Mange av oss med barn iden verste spillalderen er vel merbekymret for hvordan vi skalbegrense spillingen. Nå blir altsåspill snart definert som et kulturut-trykk på linje med boka og filmen.Det får konsekvenser for tilbudet påbibliotek.

Men i all overskuelig fremtid vilvi også kunne plukke fram bøkerfra hyllene. Boka er ikke død, menden får ikke lenger biblioteket forseg selv.

Allerede nå kan du gå på bibliote-ket og høre musikk eller se et teater-stykke. Du kan lære slektsforskningeller filosofi. Debatter om politikkog litteratur foregår her. Du kanlåne et rom til å holde møte i, ellerstudere med kollokviegruppen din.

ALT DETTE VIL DET BLI MER AV. Om20 år er kanskje ikke «bok» det før-ste folk tenker på når de hører ordetbibliotek. Biblioteket blir mer etsted å møtes for å oppleve og lærenoe sammen andre. Det blir et slagskulturhus og folkeuniversitet hvoradgangen er gratis. For gratis skalbiblioteket fremdeles være. Det erdet liten uenighet om.

Professor Ragnar Audunson ervår gjestekommentator. Han skriverom bibliotekenes betydning sommøteplass for alle kommunens inn-byggere. Demokratiaspektet er ogsåviktig for bibliotekene.

At det kommer til å koste, er ogsåsikkert. Det er kommunene somskal betale våre folkebibliotek. Dalønner det seg å tenke smart.Biblioteket bør samlokaliseres medskole, kulturhus, rådhus eller andreoffentlige kontorer. Drammen harvalgt å legge det i en nyopprustetbydel ved elva. I innvandrerbydelenGellerup i Århus var det lurt å sam-lokalisere med helsetjenestene.

Men litt statlig hjelp som kan gisektoren et løft, trengs også. Derforventer bibliotekmiljøet spent påbibliotekmeldingen, og ikke minstom meldingens følges opp i stats-budsjettet.

Tone [email protected] 13 28 98

Skjerm

Bibliotekar Ulla Søndergaard Kristensen hjelper Adam Ghamlouch (6) og vennen Marcus Andersen (6) med å spille Nintendo Wii. Guttene liker

5tema Framtidas bibliotek

I 2007 fantes det 807 bibliotekavdelinger. Det er 270 færre enn for ti år siden

og bok g jør like klokBibliotekene i Århus og iDrammen er blantNordens mest moderne.De er gode steder åvære og viktige steder ålære. Men tro ikke bokaer det første du møterpå framtidas bibliotek.

PÅ HOVEDBIBLIOTEKET I ÅRHUS iDanmark står en voksen dame og fiklermed et spillkonsoll. Det er bibliotekarUlla Søndergaard Kristensen som forsø-ker å få liv i dataspillet Nintendo Wii,slik at Adam Ghamlouch (6) og MarcusAndersen (6) kan spille.

– Jeg begynte å lære data da jeg var 30år. Da startet jeg på null. Det er mangeår siden, men jeg kan aldri bli så godsom disse unge guttene, erkjennerKristensen.

PÅ DRAMMENS NYE BIBLIOTEK er detogså samling ved skjermen.

– Driiiiitbra.Hun hvisker ikke engang, jentungen

som jager engler gjennom skoger og tilhimmels på skjermen. Det nye, norsk-produserte dataspillet Englekræsj er god-kjent. Ungene spiller på storskjerm ogPC-er, de mumser snacks og praten går.Men hvorfor driver biblioteket meddataspill?

– Vitsen med alle arrangementer herer å dra folk mot boka og biblioteket. Viser jo at mens ungene venter på å få spil-le, blar de i bøker, forteller BeritNorvoll, leder på barne- og ungdomsav-delingen.

Men også i Drammen ønsker de å taspill som kulturuttrykk på alvor. En inn-kjøpsordning for dataspill er underutredning. Spill kan være et pedagogiskverktøy, og spill kan bygge bru mellomgenerasjoner.

Spill for eldre er også under utvikling.I høst kommer regjeringen med en stor-tingsmelding om bibliotek. Den vil tro-lig utpeke Drammen som foregangsbi-bliotek for spillkompetanse.

– I høstferien og vinterferien har vispillnetter her. Da er det åpent fra sjuom kvelden til sju om morgenen. Over100 ungdommer er med, og de spillerhele natten. Spill er jo blitt en veldigsosial ting, sier Norvoll.

Bibliotekarene på ungdomsavdelingener gode til å velge ut riktige spill, noesom også er betryggende for foreldrenesom sender ungene hit.

For det lille norske miljøet av spillpro-dusenter er en slik eksponeringsarenaviktig. Firmaet Ravn Studio, som har å være på biblioteket i Århus. Her kan de leke, lese og spille dataspill.

6

307 av bibliotekene har fagutdannet bibliotekar

tema Framtidas bibliotek

laget Englekræsj, har valgt å etablere segvegg i vegg med biblioteket.

– Vi produsenter har små budsjetter, sådette samarbeidet er kjempeviktig, sierdaglig leder Stine Wærn.

PC-ER, TRÅDLØSE NETTVERK ogprintere er blitt en naturlig del av de fles-te biblioteker. Det arrangeres datakurs,ikke minst for eldre. Seniorsurfdagen iseptember samlet tusenvis av eldre somfikk en innføring i grunnleggende data-bruk. Mange vil lære for å kunne kom-munisere med barnebarna.

ABM-utvikling – Statens senter forarkiv, bibliotek, museum og Fornyelses-og administrasjonsdepartementet (FAD)skal utvikle en nasjonal modell for hvor-dan bibliotekene skal bli stedet for digitalkompetanseheving.

– Manglende datakompetanse gjør detvanskelig å få jobb. Mange innvandrerekan lite om data, og en del eldre er ikkepå nett, sier avdelingsdirektør ToneMoseid i ABM-utvikling.

Biblioteket er et naturlig sted for enslik opplæring. Det er et offentlig til-gjengelig lavterskeltilbud hvor alle føler

de kan komme. Regjeringen tenker ogsåpå bibliotek og teknologi i samme set-ning, for i slutten av september leggerden fram en melding om digitaliseringsammen med bibliotekmeldingen.

Begge meldingene vil omhandle hvaden digitale revolusjonen betyr for biblio-tekene, og selv om det er vanskelig å vitehvilken vei den går, vil det tas høyde forteknologisk utvikling.

– Vi må sørge for å samordne IT-løs-ninger slik at vi har systemer som snak-ker sammen. En god teknisk infrastruk-tur må utvikles over hele landet, sier

I høstferien og vinterferien har vi spillnetter her.Da er det åpent fra sju om kvelden til sju om morgenen. Over 100 ungdommer er med, og de spiller hele nattenBerit Norvoll, leder på barne- og ungdomsavdelingen ved Drammensbiblioteket

Det nye biblioteket i Drammen er også et byutviklingsgrep. Kunnskap og kultur har flyttet inn derindustrien er flyttet ut.

7

Hovedbibliotekene holder i snitt 2,5 timer åpent mer i uka enn for ti år siden


statssekretær Wegard Harsvik (Ap) iKulturdepartementet.

I NORGE VENTER VI FORTSATT på denskjønnlitterære e-boka, men i Århus kanden allerede lånes. De fleste e-bøkene herer faglitteratur, men biblioteket kan ogsåtilby en lang rekke nyere skjønnlitteræretitler. For å få lånetilgang, må man værebosatt i Århus kommune, forteller web-bibliotekar Lene Frandsen.

E-bøkene lånes ved å oppgi lånenum-mer og pinkode. Deretter kan filen lastesned. Lånetiden er åtte dager. Deretter

slettes filen fra datamaskinen. Detsamme gjelder bibliotekenes nettmusikk.

Arbeidet med å skape en infrastrukturfor digital distribusjon av e-bøker til dan-ske biblioteker startet allerede i 2001,gjennom prosjektet Downlaan. I dag erdet to private firmaer som sørger for dis-tribusjon og salg av e-bøker i Danmark.De har lisensavtaler med forlagene.Drøyt 1.500 titler er tilgjengelig elektro-nisk. Verken tilbudet eller bruken er sær-lig stor ennå, men økende.

Mer populært enn e-bøkene er e-lyd-bøkene. Det nye prosjektet –

Netlydbog.dk – er et samarbeid mellomsju kommuner. Det tilbyr titler fra enrekke forlag. Mot slutten av året går pro-sjektet over i ordinær drift.

Lydbøkene lånes på samme måte sombøkene.

– Dersom du for eksempel låner en e-bok av Jo Nesbø, kan du i tillegg få oppen forfatterprofil. Du kan også få vitehvilke andre bøker brukerne har lest. Påden måten kan du få tips til bøker dukanskje vil komme til å like, sierFrandsen, og viser stolt fram noen av denye funksjonene biblioteket arbeider med

Englekræsj på biblioteket i Drammen. Skoleelevene Andreas Meland og Joachim Antonsen Bergh er med på lansering av et nytt dataspill.

– Vi haraltformangesmå biblio-teker her ilandet,meneravdelings-direktørToneMoseid iABM-utvikling.

8

Utlånet har sunket med 1,4 prosent fra 2006 til 2007


å utvikle. Mobilportalen er under utvik-ling. Snart kan brukerne også søke ibibliotekets base via mobiltelefon. Detteskal gjøre det enda enklere å sjekke ogfornye lån, søke etter bøker og finneenkel informasjon om biblioteket.

På nettstedet BibStream, som er fellesfor alle de danske bibliotekene, kan bru-kerne se film, laste ned film og legge utfilmer selv. Her finnes det nyeste innendansk kortfilm, lokalhistoriske filmer,forfatterintervjuer og morsomme film-klipp.

E-boka kan snart lånes ut også på nor-ske biblioteker, tror Tone Moseid i ABM-utvikling. Det som gjenstår, er utarbei-ding av gode lisensavtaler med rettighets-havere. Så langt har digitalisering avmaterialet lagt begrensninger på tilgjeng-eligheten, for et elektronisk eksemplar erselvfølgelig lettere å spre.

På Island kjøper staten nasjonale lisen-ser og frigjør alt islandskspråklig materia-le. Noe lignende bør gjøres i Norge,mener Moseid.

Det som først blir aktuelt er fagbøker,forskningsdatabaser og avisarkiver. Menhun ser for seg at vi snart leser romanerpå såkalt intelligente bord.

– Problemet med e-bøker så langt, harvært at leseplatene ikke har vært så prak-tiske. Men med for eksempel de nyemobiltelefonene og framtidens intelligen-te bord, blir dette mye enklere, sier hun.

Intelligente bord er altså bord medinnebygde leseplater. Boka lastes viamobilen og rett i arbeidsbordet.

BÅDE DRAMMEN OG ÅRHUS har sat-set mye på selvbetjening. Du låner bokenselv, leverer den og henter bøker som erbestilt.

Sorteringsmaskiner har tatt over grov-arbeidet med boksorteringen og frigjortressurser som er bruk til utviklingspro-sjekter.

Bibliotekar Jannik Mulvad har jobbetfulltid som utviklingskonsulent vedhovedbiblioteket i Århus siden 2003.Han har prøvd ut mange framtidsrettedeprosjekter, mer og mindre vellykkede.

– Det vi har lært, er at det handler ikkeså mye om teknologien. Nesten alt ermulig i dag. Det handler mest om men-neskene og hvordan de kan utnytte rom-mene. Det handler også om ikke å mistebrukerne på veien, ved å ta for storeskritt om gangen, hevder han.

Mellom 2004 og 2006 prøvde bibliote-ket ut en lang rekke interaktive installa-sjoner for barn gjennom et eget prosjekt.Installasjonene ble hentet fra hele verden,og alle skulle generere kunnskap. En avdem, «Story surfer», er et digitalt gulvhvor barna får fram ulike digitale bøkerved å tråkke på symboler.

– Det var en måte å få barna til å beve-ge seg på og samhandle. Biblioteket er istørre grad blitt en møteplass hvor barnønsker å gjøre aktiviteter sammen, harMulvad erfart.

En annen installasjon er den interakti-ve byen. I en slags kasse på gulvet er deten stor skjerm. Her kan barna reise meden luftballong over byen og se historiskefilmer om Århus.

Prosjektperioden er nå avsluttet, menerfaringene tas med videre. I 2014 skal etmultimediehus stå ferdig, det er et heltnytt bygg hvor blant annet hovedbiblio-teket skal inn.

– Målet er at vi skal få et mer moderneuttrykk. Biblioteket skal bli et opplevel-sessted som spiller på mer enn bare lese-ferdigheter. Du skal kunne lukte, høre ogføle, forteller utviklingskonsulenten.

Han innrømmer at de står foran storeutfordringer fram mot 2014 for å få dettetil.

Det nyeste av det nye på hovedbiblio-teket i Århus er ungdommenes egen

hule. I prosjektet Mindspot har bibliote-ket satset på å lage et eget rom for ung-dommer i målgruppen 14–20 år. I detmoderne utformede rommet med « hule-preg» kan de spille spill, være påInternett, høre musikk og lese ungdoms-blader og tegneserier. Seks ungdommerer ansatt som «mindspottere». De er dyk-tige på hver sine felter, for eksempel skri-ve, lage websider eller lage musikk.Mindspotterne har også en campingvognfull av utstyr som de reiser rundt på ulikearrangementer med. Biblioteket i Århushar definitivt tatt steget inn i den nyeverden.

Sorterer 500bøker i timenÅrhus bibliotek, som har satset stortpå selvbetjening, har en av verdensstørste boksorteringsmaskiner til å taseg av bøkene.

VIDUNDERET TAR 500 BØKER i timen. Enevig strøm av bøker dumpes ned i ulike kasser.

Det tok flere år å utvikle en maskin som ikketok livet av bøkene. Maskinen var nemlig utvik-let for kofferter i utgangspunktet.

Firmaet som utviklet maskinen hadde langtradisjon for å utvikle rullebånd til flyplasser,men møtte nye utfordringer da de skulle lagerullebånd for bøker. Bøkene tåler ikke like mye,og maskinen måtte tilpasses ergonomisk for demsom skulle arbeide med den.

Utviklingskonsulent Jannik Mulvad vedbiblioteket mener maskinen har vært en suksess.

– Tidligere hadde vi lange køer der folk skullelevere bøkene. Nå er det maksimum fem minut-ters ventetid hvis det er mye folk, forteller han.

Det vi har lært, erat det handler ikkeså mye om teknolo-gien. Nesten alt ermulig i dagJannik Mulvad, bibliotekar

Mindspot er ungdommenes nye bibliotek, en «hule»

En av verdens største boksorteringsmaskiner har frig jort mange ressurser vedhovedbiblioteket i Århus. Ressursene er brukt til utvikling.

9

Utsira har flest utlån per innbygger, hele 37 per år


I NORGE VENTER BIBLIOTEKMILJØETpå den nye bibliotekmeldingen. Her skaldet komme svar på forslagene som fagfol-kene hos ABM-utvikling utformet iutredningen Bibliotekreform 2014.Utredningen var ferdig i august 2006 oghar vært på høring.

Bibliotekreform 2014 slår fast at fram-tidas bibliotek skal ha noen hjørnesteiner.Det skal gi tilgang til materiale på papirog digitalt. Det skal gis profesjonell støttetil informasjonssøk og læring i bibliotek-huset og på nett. Og også i framtida skalvi kunne treffes ansikt til ansikt påbiblioteket for å lese, lære og få med oss

en kulturopplevelse.Bibliotekenes samfunnsoppdrag er altså

ikke endret. Det skal fortsatt være viktigfor utdanning, opplysning, litteratur ogkulturformidling. I tillegg har bibliote-kene en demokratisk funksjon. De skallegge til rette for at enkeltmennesket skalkunne delta aktivt og påvirke samfunnet.

ABM-utvikling foreslår at vi oppretteret Norgesbibliotek hvor alle offentligebiblioteker samarbeider. Deler av dettearbeidet er allerede i gang. Vi har nasjo-nale lånekort som kan brukes over helelandet. Bøker kjøres rundt i regionaletransportordninger, som snart skal bli en

nasjonal ordning. Alt dette er lite kontro-versielt.

Det som har møtt motbør, er forslagetom konsolidering. Konsolidering betyr åstyrke og samle. Det handler om hvordanstruktur og organisering skal være i fram-tida. ABM-utvikling vil at større bibliote-ker skal opprettes ved at flere kommunerinnenfor et geografisk område samlersine ressurser i et nytt og bedre bibliotek.Det betyr én sjef for hele virksomheten,og at man satser på ett hovedbibliotekmed kompetanse og tjenester som skalkomme alle til gode. I tillegg skal man hafilialer og mobile enheter.

Biblioteket skal bli etopplevelsesstedsom spiller på merenn bare leseferdig-heter. Du skal kunnelukte, høre og føleJannik Mulvad, bibliotekar

ved Hovedbiblioteket i Århus bare for unge. Her kan de høre musikk, se TV, bruke Internett, lese blader og flørte i krokene, forteller utviklingskonsulent Jannik Mulvad.

10

Balsfjord har færrest utlån per innbygger, kun 0,6 per år


Stadig flere kommuner er uten fagut-dannet bibliotekarer, ressursene er små ogåpningstidene korte. Bare 67 kommunerhar et folkebibliotek med mer enn femårsverk. De fem største har 22 prosent avden samlede bibliotekarkompetansen forfolkebibliotek.

Og forskjellene øker. I årene som kom-mer går alle bibliotekarene som bleutdannet på 1970-tallet over i pensjonis-tenes rekker. Det vil ta lang tid å erstattedem, og mange av de nye søker til størrefagmiljøer i sentrale strøk.

Høringsrunden viste at mange små-kommuner er skeptiske til konsolidering.Men ABM holder på sitt.

– Vi trenger noen spydspisser med ster-ke fagmiljøer i Norge. Det er for mangesmå biblioteker. Et bibliotek er mer ennet rom med bøker som låses opp noenganger i uka, sier Tone Moseid.

Statssekretær Wegard Harsvik avslørerlite, men sier dette om konsolidering:

– Mange er redde for å miste sitt lokalebibliotek. Vårt mål er et bedre bibliotek-tilbud, og vi har ikke til hensikt å tabibliotekene fra folk.

Men Harsvik understreker at det ogsåpå bibliotekfronten er et utstrakt lokaltselvstyre.

– Bibliotekene er avhengig av å bli pri-oritert lokalt, og det har jeg inntrykk avat de blir mange steder, sier han.

NØTTERØY OG TØNSBERG er de enestekommunene i Norge som har fellesbibliotek, organisert som et interkommu-nalt selskap med eget styre. Tønsberg hardet store hovedbiblioteket, mensNøtterøy har en filial. Dette er tillatt,ifølge bibliotekloven, som sier det skalvære ett bibliotek i hver kommune.Kommunelovens nye bestemmelse omvertskommune gjør at kommunene kankjøpe bibliotektjenester hos andre.

Nylig fikk bibliotekene iSunnhordland, Ofoten og Senja pengerfra ABM-utvikling for å utrede en verts-

Ungdomsbiblioteket i Århus er på hjul. Spotmobilen kjører rundt på ulike arrangementer med flatskjermer i stedet for vinduer.Her kan ungdommene spille dataspill og bruke Internett.

11

Utsira bruker mest på medieinnkjøp per innbygger, hele 258,92 kroner

sterke meninger:tema Framtidas bibliotek

– Hvordan bærer biblioteket iStavanger preg av å være en delav et kulturhus og det kommuna-le foretaket Sølvberget?

– Vi legger stor vekt på arrangemen-ter og formidling. På den måten jobbervi nok annerledes enn mange andrebiblioteker. Vi er engasjert i mye og sit-ter ikke og venter på at folk skalkomme.

– Har dette vært en god løsning?– Vi er fornøyd. Utfordringen har

vært å forene to ulike kulturer, nemligkulturarbeiderne og bibliotekarene.

– Snart kommer det en stor-tingsmelding om bibliotek. Hvabør stå i den?

– Jeg forventer at det vil stå mye omdigitale tjenester. Samtidig håper jegden vil ta opp bibliotekenes rolle somformidler av litteratur, og ikke baresom nasjonal hukommelse. Jeg håperogså det blir lagt vekt på at vi skal sti-mulere til lesing. Dessuten tror jeg detstår noe om bibliotekene og vårt for-hold til det flerkulturelle samfunn, ogom biblioteket som møteplass.

– Hva er bibliotekenes størsteutfordring de neste årene?

– Å formidle bredden. Biblioteketskal fortsatt være et sted som formidlerhele spekteret, ikke bare ti på topp.

– Hvordan kan vi sikre folk tilgangpå lokalbibliotek også i framtida?

– Ved å sikre bibliotekene som møte-plass. Den rollen er enda viktigere påmindre steder, hvor det ikke finnes såmange andre nøytrale møteplasser. Desmå bibliotekene kan også formidlebredde, gjennom fjernlån. Det er engenial oppfinnelse.

– Hva vil prege bibliotekeneframover?

– Det er ingen tvil om at den nyeteknologien vil prege bibliotekene. Nåventer vi bare på at e-bøkene skal ta av,så snart vi får løst problemene i forholdtil rettigheter og lignende.

– Vil boka bestå?– Jeg tror boka vil bestå, i hvert fall

den skjønnlitterære. Når det gjelderinnhenting av informasjon, er situasjo-nen en helt annen.

– Hvor får dere inspirasjon ogideer til utvikling?

– Finland er eneren i Norden. Dehar noen fantastiske biblioteker, og fin-nene bruker dem tre-fire ganger så myesom vi nordmenn. Nederland et fore-gangsland når det gjelder fremtidsrette-de biblioteker.

– Hvilke krav stilles til en biblio-tekar i dag kontra for noen årsiden?

– Våre bibliotekarer må være gode påformidling og å snakke med folk. Demå like å være med på arrangementer.Mange med bibliotekutdanning ønskerikke en slik rolle. Derfor ansetter vi enblanding av bibliotekarer og kulturar-beidere.

– Tenk deg at du går inn i etbibliotek om 20 år. Hva kan dug jøre der?

– Jeg tror det ser annerledes ut.Inngangen vil være et møtested og etslags shoppingsenter for info. Viderefinner jeg datamaskiner, dataspill,musikk og kanskje en sone hvor jegkan se film. Lenger inne finner jegbøkene, og her er det en stille sone. Påbiblioteket går jeg for å få opplevelser.

Eli Kristine Korsmo, 24 13 29 [email protected]

Marit Egaas, bibliotek- og kulturhussjef i StavangerFo

to: R

oy S

torv

ik,R

ogal

ands

Avi

s

kommunemodell for deres distrikt.Ellers vil regjeringen ta til orde for

samlokalisering av bibliotek med andreinstitusjoner som skoler, rådhus eller kul-turhus. Dette gjøres allerede i stor grad.Tromsø har sitt bibliotek vegg i veggmed rådhuset. I Oppdal ligger bibliote-ket i samme nybygg som ungdomsklubb,kulturhus og svømmehall. Oslo skallegge sitt nye hovedbibliotek ved sidenav operaen og Munch-museet.

I utredningen 2014 blir Drammentrukket fram som et godt eksempel på etkonsolidert bibliotek. Fylkesbiblioteket,folkebiblioteket og Høgskolen iBuskerud har altså slått sine hyller ogboksamlinger sammen.

Bibliotekleder Anne Stenhammer vedhøyskolen mener publikum har fått heltnye, unike muligheter.

– Vi ser at utlånet av fagbøker til all-mennheten har eksplodert. Fagbøkersom før bare var tilgjengelige for studen-tene, er nå tilgjengelige for alle, sier hun.

Søk i kataloger har man derimot ikkeklart å samkjøre. Det finnes en katalogfor høyskolen og en for folkebiblioteket.Dermed må man også ha to ulike vente-lister for bøker.

Fleksibel bruk av lokaler og PC-er eren fordel. Noen PC-er er forbeholdt stu-denter, mens resten kan brukes av alle. Istillerommene skal det ikke bråkes, menellers er det både latter og prat mellomreolene.

Administrativt er det hele løst vedsamarbeidsavtaler. En ledergruppe styrerhele huset, men det finnes også parallelleorganisasjoner for hvert bibliotek. Og deansatte har tre forskjellige arbeidsgivere,ulik lønn og ulik arbeidstid.

Til tross for dette er både folkebiblio-tekets Norvoll og høyskolensStenhammer for sammenslåing. Plutselighar de fått mange kolleger. De er hele 44ansatte til sammen. Det gir mangemuligheter for læring og faglig utveks-ling. De vil anbefale andre å prøve seg på

Vi ser at utlånet av fagbøker til all-mennheten hareksplodertAnne Stenhammer, bibliotek-leder ved Høgskolen i Buskerud

Deler av den gamle papirfa-brikken i Drammen erbeholdt. I dag er det lesesalfor studentene vedHøgskolen i Buskerud her.

12

Verran bruker minst på mediekjøp per innbygger, kun 9,53 kroner


tettere samarbeid.– Når det gjelder folkebibliotekene på

Østlandet, tror jeg det må bli sammen-slåing og konsolidering. Vi kan umuligmøte de forventninger folk i dag har tilservice og åpningstider uten å samle res-sursene. Men jeg skjønner godt at små-kommunene vil beholde sine biblioteker,sier Norvoll.

Det er ikke mange som driver som iDrammen. Ett dansk og ett svenskbibliotek har samme løsning. Sammenmed Drammen utgjør de et nettverk somutveksler erfaringer.

– Å slå seg sammen med et høyskolebi-bliotek krever at høyskolen ligger midt ibyen. Ofte gjør den ikke det. Mange lig-ger langt ut på landet, sier Stenhammer.

LIGGER FRAMTIDAS BIBLIOTEK IBYEN? Skal småkommuner måtte nøyeseg med en bokbuss eller en liten filial?Er konsolidering eneste veien å gå?

Noen timers kjøretur fra Drammen, iHallingdal, ligger Hemsedal bibliotek.Her er en annen løsning valgt. Også iHemsedal har de tatt seg råd til etnybygg i tre, stein og glass som er kombi-nert folkebibliotek og skolebibliotek.Biblioteksjef Kristin Torson mener nær-het til brukeren er vanskelig å opprett-holde ved en konsolidering ellersammenslåing.

– Jeg har tro på samarbeid mellomlikeverdige parter, slik vi har her iHallingdal. Vi har utviklet hver våre sær-trekk, og faglig utveksling har vigjennom samarbeidsmøter og e-post.

I Hallingdal har for eksempelHemsedal spesialisert seg på kulturland-skap, Ål på folkedrakter og folkemusikkog Gol på all annen musikk enn folke-

musikk. En felleskatalog på nett, samt entransporttjeneste i dalen, gjør at innbyg-gerne får det de trenger.

Torson kan ikke se at en konsolideringetter ABMs mønster ville gitt dem enfaglig forsterkning. Hun mener fylkesbi-bliotekene bør være de faglige utviklernedet spilles ball med.

På Dønna sitter biblioteksjef MaritOppland Savic og vil gjerne bli konsoli-dert. Hun søkte sammen med fem andrekommuner på Ytre Helgeland om midlertil å utrede en vertskommuneordning,men kom ikke i betraktning hos ABM.Både Dønna, Herøy, Lurøy, Alstahaug,Leirfjord og Træna har problemer medrekruttering av fagutdannet personale.Kun halvparten har fagutdannet biblio-teksjef, og brøkstillingene dominerer.Selv har Savic en 73 prosents stilling.

– Vi ønsker oss hele stillinger, og vihåper å kunne fungere som en enhetmed mange filialer. Nå venter vi på stor-tingsmeldingen. Kanskje det kommernoe der som kan hjelpe oss på vei, sierhun.

Men biblioteksjefen er ikke misfornøydmed tilbudet hun kan gi folk på Dønna.De har både hovedbibliotek og filial.Innkjøpsbudsjettet er raust, og det eråpent 23 timer i uka.

– Vi er fleksible på åpningstiden. Jeglåner ut nøkkel til studenter eller skolersom vil bruke biblioteket utenomåpningstiden. Små forhold har også for-deler, sier hun.

KONTRASTENE MELLOM HOVED-BIBLIOTEKET i Århus og det mindrelokalbiblioteket i bydelen Gellerup, er

Vi er fleksible pååpningstiden. Jeglåner ut nøkkel tilstudenter eller skoler som vil brukebiblioteket utenomåpningstiden. Småforhold har ogsåfordelerMarit Oppland Savic,bibliotekleder i Dønna

Lone Hedelund er leder for Gellerup og Hasle Biblioteker. I Gellerup er biblioteketsamlokalisert med helsestasjonen.

For å komme til jordmora på helsestasjonen, må mødrene gå g jennom biblioteket i Gellerup. Jordmorkontoret har fått en diskréplass i biblioteket.

13

Utlån til barn utg jør 42 prosent av det samlede utlånet


store. På Gellerup er det ikke interaktiveprosjekter som står i forgrunnen.Lokalbiblioteket ligger i et område hvor70 prosent av innbyggerne har flerkultu-rell bakgrunn. Endringen av befolknings-sammensetningen har i stor grad skjedddet siste tiåret og har skapt behov for heltandre tilbud enn før, forteller LoneHedelund, leder for Gellerup og Haslebiblioteker.

– Vi fikk helt andre typer borgere.Dette var mennesker som var interessert iå lære, men mange av dem kunne verkenlese eller bruke en datamaskin. De varmest interessert i å lytte og se bilder, for-teller hun.

I dag er biblioteket samlokalisert medSundhetshuset, en helsestasjon hvor hel-sesøstre, jordmødre og tannpleiere er

samlet. Brukerne har også tilgang tilFolkeinformasjonen, hvor konsulentersvarer på spørsmål. I Jobbhjørnet kanbrukerne få hjelp med CV-er, jobbsøkna-der og så videre. Biblioteket arrangererjevnlig kurs i elementær databruk.

Et viktig tiltak er leksehjelpen. Den hareksistert i ti år. Frivillige studenter stilleropp for å hjelpe elever etter skolen.

Stine Østergaard har vært frivillig sidenfebruar. Hennes spesialitet er samfunns-fag.

Asma Abukor Abas har tatt med beggesønnene for at de skal få hjelp til leksene.Hun er bekymret for yngstesønnen YassirAli (7), som ennå ikke har lært å lese.

– Jeg kunne heller ikke lese da jeg varsju år, beroliger Østergaard, og anbefalermoren å ta med seg noen barnebøker når

de går fra biblioteket.Tilbudet er svært populært og de frivil-

lige er fullt opptatt fra de kommer og tilde går. Utviklingskonsulent Mulvad påhovedbiblioteket mener de små bibliote-kene vil ha mye å by på i framtida, selvom de ikke nødvendigvis har samme tek-nologi og tilbud som de store bibliote-kene.

– Det handler om hvordan mennes-kene som jobber på biblioteket agerer.Bibliotekarens rolle har endret seg overtid. Vi nærmer oss en lærerrolle. Medtiden kan bibliotekaren kanskje også fåen slags selgerrolle, foreslår Mulvad, ogforestiller seg det omtrent slik:

– Du går på biblioteket for å finne enbok om Mallorca fordi du skal reise ditpå ferie. Du spør bibliotekaren om hjelp.

Bibliotekarens rollehar endret seg overtid. Vi nærmer ossen lærerrolle.Med tiden kan bibliotekaren kanskjeogså få en slags selgerrolleJannik Mulvad,bibliotekar i Århus

Mor Asma Abukor Abas, (t.h.)., har tatt med sønnene Yassir Ali (7) og Amar Ali (9) til Leksehjelpen på Gellerup bibliotek. Frivillig Stine Østergaard gir råd om å låne bøker til guttene.

14

Antall bokbusser (og bokbåt) har sunket fra 51 til 34 på ti år


Han eller hun finner boka, men i tilleggblir du også spurt om du skal ha barnmed. Ja, svarer du. Dermed finner biblio-tekaren både barnebøker og MP3-filerbarna kan lytte på under reisen. Kanskjeogså en bok du selv kan lese på stranda.

Den personlige servicen anses altsåsom en nøkkel.

– Det må en holdningsendring til. Hososs får du ikke jobb hvis du ikke har godserviceinnstilling, uansett hvor godutdanning eller hvor mye erfaring du har.Det handler også om å synliggjøre per-sonlig kompetanse. Vi presenterer for

eksempel bibliotekarene i barneavdeling-en med navn, bilde og hva de kan mestom. Den personlige servicen tror jeg blirbare viktigere og viktigere. Her har desmå bibliotekene en stor fordel.

Også på hovedbiblioteket i Århus erdet bilde av de ansatte på informasjons-skjermen. Bibliotekar Ulla SøndergaardKristensen lyser opp tavla nå. Det eruvant, men hun tar det sporty. Det harvært mange forandringer i hennes tidsom bibliotekar, og flere skal det bli.

Hun tar med småguttene fra spillavde-lingen bort til sin egen PC, og viser dem

en animasjon av Århus med mennesker,biler, fly og båter i bevegelse.

– Her skal det nye biblioteket ligge,sier hun og peker.

Eli Kristine Korsmo, 24 13 29 [email protected] Holmquist, 24 13 28 [email protected] S. Enger, foto 24 13 29 27

Bibliotekene i Århus■ Bibliotek, Borgerservice, IT og

Kommunikasjon, Lokalbibliotekerog Hovedbibliotek er organisertunder samme ledelse.

■ Det er 18 lokalbiblioteker i Århuskommune. Bibliotekene er organi-sert under en felles sjef og deltinn i nettverk. Noen av lokalbiblio-tekene har felles ledelse, og flerehar felles økonomi og resultat-og utviklingsavtale.

■ I 2007 ble det lånt ut over 5 milli-oner bøker, CD-er og annetmateriale. Både lånetall og besøk-stall er synkende, men det elek-troniske utlånet øker.

Drammens-biblioteket■ Består av: Drammen folkebiblio-

tek, Buskerud fylkesbibliotek ogbiblioteket ved Høgskolen iBuskerud, adv. Drammen.Drammensbiblioteket har også enfilial i innvandrerbydelen Fjell.

■ Utlån og innlevering foregår storsett ved selvbetjening. Etterstengetid kan materialet leveres ien nattomat som låses opp ved åsette inn lånekortet. Kortet bru-kes også til å logge seg inn påPC-ene.

■ Åtte grupperom og en lesesal ertilg jengelig. Xbox 360 finnes i alleetasjer. Spill lånes i skranken.Advokathjelp er tilg jengelig éngang i uken. Én gang i månedenkjøres bøker ut til dem som ikkekan komme på biblioteket selv.

■ Kulturprogrammet er omfat-tende. Her er det konserter, fore-drag, opplesning, seniorsurf,slektsforskningsdag, informa-sjonsmøter om byutvikling, film-fremvisning, magedans og kor-sang.

Biblioteket i Drammen er blitt fremtidsrettet. Berit Norvoll og Anne Stenhammer tar imot mange kollegaer på studiebesøk.

15tema Framtidas bibliotek

Underfakta

Dette temabilaget er utgitt av Kommunal Rapport.Ansvarlig redaktør Britt Sofie Hestvik, tlf 24 13 29 90, [email protected]

Trykk: Nr1 Trykk AS

Kommunal RapportPostboks 1940 Vika0125 Oslo

Bøker på festivalMIDT I EN SVERM AV MENNESKER oglarmen fra konserter fantes en stillelomme. Det var Deichmanske biblioteksom beveget seg ut på nye farvann, nem-lig Øyafestivalen i Oslo.

I de provisoriske hyllene sto en langrekke musikkrelaterte bøker og barnebø-ker. Denne gangen var det ikke mulig åta dem med ut av « biblioteket» , men de

ble desto mer brukt innenfor teltets trevegger, forteller konsulent Rolf Andersen.

– Vi har hatt en jevn strøm av besø-kende gjennom hele festivalen. Det etsted folk kan gå inn, hvor ingen forventerat du skal gjøre noe. Du kan bare væreder, sier han.

Andersen forteller at et av målene medstanden var å gjøre folk oppmerksom på

at biblioteket er mye mer enn bøker.– Vi har 27.000 CD-er på

Deichmanske og masse filmer på DVD.Festivalstanden befinner seg midt i krys-ningspunktet mellom litteratur ogmusikk.

Standen var et samarbeid mellomDeichmanske bibliotek ogLitteraturhuset, med støtte fraKulturrådet. I løpet av festivalen ble detogså arrangert flere forfattermøter.

Bård Hodneland og sønnen EinarHodneland Daae (4) tok seg en pust i

bakken hos Deichmanske.– Det gjør det litt morsommere for

ungene når vi kan stikke innom her oglese bøker. Einar er glad i å sitte påbiblioteket ellers også, fortellerHodneland.

Øyafestivalen ble arrangert iMiddelalderparken i Oslo i august.

Eli Kristine Korsmo, 24 13 29 [email protected]

Bibliotek i barnehageUNGANE I KYRKJEBAKKEN BARNEHAGE i Sogndal treng heretterikkje å mase på foreldra om å komme seg på biblioteket for ålåne bøker. Dei har fått eigen filial i barnehagen.

Sogndal bibliotek tok initiativet til pilotprosjektet, og bib-liotekar Eli Kjos-Wenjum håpar å få fleire barnehagar med iordninga, dersom erfaringane vert gode i Kyrkjebakken.

– Ein av tankane bak minibiblioteket er at ungar som harbetre tilgang på bøker kan bli meir lesne for og etter kvart villesa meir sjølv. Mange foreldre har ein hektisk kvardag, og vissbøkene finst i barnehagen, vert det lettare å ta med seg ei bokheim for å lesa for ungane, seier bibliotekaren til Sogn Avis.

Barnehagen har fått 100 bøker til disposisjon, og biblioteketskal byta ut bøkene med jamne mellomrom, slik at det stadig vilvera noko nytt å lese.

BårdHodneland tokmed sønnenEinarHodnelandDaae (4) påØyafestivalen.Biblioteketsstand på festi-valen ble etpusterom medtid til lesing.Foto: EliKristineKorsmo

I år dro Deichmanske bibliotek til Øyafestivalen for åg jøre seg lekkert for musikkelskerne.

Konkurrerer med bibliotekeneDEN SVENSKE BOKHANDLERKJEDEN Bokia tilbyr sine kun-der å bli med i en bokklubb der man for 389 kroner kanlåne 60 romaner i løpet av ett år. Den siste boka kundenlåner i løpet av perioden, kan beholdes.

Bøkene kan lånes og leveres tilbake i hvilken som helstbutikk i samme kjede over hele landet. Også lydbøker kanlånes etter samme konsept.

Mer enn utlånBIBLIOTEKET BRUKES til langt mer ennlåning av bøker og annet materiell, iføl-ge en rapport fra ABM-utvikling.

46 prosent er på biblioteket bare iforbindelse med lån eller levering, mensflertallet bruker biblioteket også tilandre sysler. For eksempel bruker 11prosent biblioteket til studier og 13prosent bruker Internett.

71 prosent er på biblioteket under enhalv time, men de som er der lenge,drar snittet kraftig opp.Gjennomsnittstida for en vanlig brukerblir derfor 35 minutter.

Nesten 60 kommuner har gitt oppreisning til barnehjemsofre Side 12-14

tem

a BarnevernBilag til Kommunal Rapport nr 11/08

Venter på å bli hørtRosita Dagsvold (17) og Stian Hansen (16) er ikke blitt hørt når viktige beslutninger

har blitt tatt om deres liv. De deler opplevelsen med mange andre barnevernsbarn.

t em

a BoligpolitikkBilag tilKommunalRapport nr 16/08

Løslatt til eget krypinn i treningsbolig Side 12-14

Sveinung P. Hodne (51) og WencheHorpestad (39) bor på 10 kvadratmeter

uten toalett, vask eller kjøleskap.218 personer i Sandnes mangler et skikkelig

hjem. Minst 31 av dem er barn.

Brakkeliv i Sandnes

t em

a Bompenger Bilag tilKommunalRapportnr 27/07

«Jegg err ikkee forr bompenger..Dett err veii jegg vill ha»

Foto: Iván Kverme

Erling Bøhle (Ap), ordfører i Melhus

I opposisjon med eget budsjett side 11 Slik leser du budsjettet side 12-14

tem

a BudsjettBilag til Kommunal Rapport nr 31/06

På utsidenOver halvparten av lokalpolitikerne opplever at de har

liten eller ingen innflytelse på kommunebudsjettet.

Ulf Trenum (V) vil ha makta tilbake. Side 4-9

tema

e-de

mok

rati

Bila

g ti

l Kom

mun

al R

appo

rt n

r 41

/07

Kranglefantskaper liv i dansk nettdebatt

...men i Molde ble e-demokratiet en fiasko

� Valgkamp på nett ga uttelling Side 10-11

� 24-timerskommunen langt unna Side 12-14

Fot

o:O

le M

orte

n M

elgå

rd

Side 12-14

tema

Ekst

rem

vær

Bila

g ti

l Kom

mun

al R

appo

rt n

r 12

/07

For sent å være føre varKlimaendringene vil ramme oss, selv om alle CO2-utslippstoppet i morgen. Vi kan vente flom der det aldri harvært flom, skred der det aldri har gått skred.

Åfjord, januar 2006

G/S

� – Sosialsatsene må heves side 7� – Mulig å avskaffe fattigdommen side 8-9

� Rana fikk tiltakspris for bostedsløse side 10-13� Dårlig oppvekst i kommunale boliger side 14

tem

a fattigdomBilag til Kommunal Rapport nr 12/2006

Uten arbeid – uten trygd

� B-g jengen g jorde opprør side 10-12� Rydder i det politiske landskapet side 14

� Sverige skjerper sikkerheten side 8� Storberget vurderer sikkerhetskurs side 9

tem

a folkevalgtKommunal Rapport nr 1/2006

‹‹Vi skal ta knekken på deg››

side 4-9

� I Bærum har restaurantansatte vært på sykehjem og laget urtehage Side 10-11

� Frivillig innsats et viktig supplement til de kommunale tjenestene Side 12-14

tem

a FrivillighetBilag til Kommunal Rapport nr 41/06

«Frivillighetlever av lyst

og dør avtvang»

Helt nye regler, side 7 Tør ikke pleie kommunekundene, side 12-14

tem

a InnkjøpBilag til Kommunal Rapport nr 6/07

Nekter å tape

anbudet

� Nye planter trenger god jord, side 2 � Dribler seg inn i Holmestrand-samfunnet, side 10-14

tem

a Integrering Bilag til KommunalRapport nr 37/06

Familien Jasari blir tryslinger

Én av tre kommuner har planene klare Side4-9

tem

a KulturBilag til Kommunal Rapport nr 27/06

Alle vil ha kulturhus

Fot

o:Iv

án K

verm

e

tem

a Lokalavisa

Glefsende vaktbikkje ellerlogrende lokalpatriot?

Bilag til Kommunal Rapport nr 7/08

«Vi setter fingeren på det som ikke fungerer» Jon Cato Landsverk, journalist i Tønsbergs Blad

Fot

o:O

le M

orte

n M

elgå

rd

� Trondheim: Best omdømme, side 6-7 � Vevelstad: Egen kommisjon for det gode liv, side 1

tem

a Omdømme

«Jeg ble født i et høl på E18.Det hølet har seinere blitt kjent

under navnet Drammen»

Bilag til Kommunal Rapport nr 19/2006

Herodes Falsk: «Born in Drammen», 1984

–Vi har nok ikke kommet til den perfekte og endelige modell, side 7

To naboer i Buskerud gikk hver sin vei, side 11-14

tem

a OmstillingBilag til Kommunal Rapport nr 15/2006

Hvor gårveien til denperfektekommune?

PolitikerskolenBilag til Kommunal Rapport nr 33/07

te

ma

� Fatt deg i korthet!

Illustrasjon: Hilde Hodnefjeld

Slik g jør du kommunestyremøtet til et godt møte Side 10-11

� – Kontrollutvalget mest spennende Side 4-5

� – Informasjon gir engasjement Side 6-7

� Liten gruppe – små og store seire Side 8-9

� Slik leser du budsjettet Side 14-15

Søgne stopper byggingen i strandsonen Side 10-14

tem

a StrandsonenBilag til Kommunal Rapport nr 23/06

Svenske strender for alle

Oppfinnsomme stengsler Side 16

Side 4-9

Snakk enkelt,kle deg pent Side 10-11

Ordførerne godt likt av folket Side 12-14

tem

a Valg 2007Kommunal Rapport nr 23/2007

Hmmm, hvordan skal jeg vinne

valget?

Foto: Tom-Egil Jensen

Mer enn ukeavis

� Neste bilagkommer 26.juni og handlerom miljøvennlig byplanlegging

[email protected] eller tlf 24 13 29 29

■ Neste bilag kommer 16. okto-ber og handler omrusomsorg.

Annonsere?Kontakt Simon på 91 13 15 14 eller Eivind på 91 30 00 45

Education

Tema Fremtidens Bibliotek