FORHOLDET MELLOM FORELDREVERGER, MINDREÅRIGE

OG FYLKESMANNEN

- behandling av henvendelser/søknader vedrørende

forholdet mellom vergene iht. vergemålsloven § 18

• § 1. Lovens saklige virkeområde• Loven gjelder personer under vergemål (1) og deres adgang til selv

å foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler. Loven gjelder også verger (2) for personer under vergemål og vergens kompetanse til å foreta rettslige handlinger eller råde over midler på vegne av personen han eller hun er verge for. For verger for mindreårige gjelder loven likevel bare i den utstrekning kompetansen ikke omfattes av foreldreansvaret etter barneloven.

• Loven gjelder i tillegg fullmaktsforhold som nevnt i kapittel 10. (3)• Loven gjelder bare i den utstrekning kompetanse som nevnt i første

og annet ledd ikke er særskilt regulert i annen lov.

Overblikk

• Vergemålsloven regulerer forhold knyttet til personer under vergemål. Jf. vml. § 2 er dette definert som personer under 18 år og personer som har fylt 18 år som det er vedtatt vergemål for.

• I vergemålsloven § 8 er det lovfestet at myndighetsalder er 18 år.

• Utgangspunktet jf. vml. § 9 er at barn ikke råder over egne midler og ikke selv kan foreta rettslige handlinger.

• Man har imidlertid unntaksbestemmelser i vml. §§ 12 og 13. Her heter det at en mindreårig selv kan råde over midler som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år (se også finansavtaleloven § 25 (1), samt at en mindreårig med egen husholdning kan foreta disposisjoner som er vanlige i en husholdning eller for oppfostring av egne barn.

§ 18, FØRSTE LEDD

• «Når ikke annet er særskilt bestemt, skal den mindreåriges verger handle i fellesskap. Blir vergene ikke enige i et spørsmål av betydning for den mindreårige, treffer fylkesmannen avgjørelsen».

• Utgangspunktet er at vergene skal handle i fellesskap i forhold til avgjørelser for den mindreårige. En verge kan i utgangspunktet ikke alene forplikte den mindreårige

Når kan Fylkesmannen bestemme? (2 punktum første ledd).

• Når Fylkesmannen skal treffe avgjørelse, bør Fylkesmannen ikke gå utenfor det som hver av vergene har ønsket å beslutte.

• Fylkesmannen skal også høre hva barnet vil (se §17,5), dersom barnet er i stand til å ta stilling til det som foreldrene er uenige om.

• Fylkesmannen vil ikke kunne avgjøre spørsmål utenfor vergemålsloven, (rettslige handlinger, bruk av ba-midler) for eksempel spørsmål som hører inn under foreldreansvaret i barneloven § 30. (Det tenkes da på bestemmelser om barnets personlige forhold – om barnets økonomi gir vergemålsloven de nærmere regler).

Eksempel:

• Eks: Fylkesmannen får melding fra mor om at far ikke ønsker å samtykke til at det brukes penger fra sønnens konto til kjøp av fotballutstyr. Merk: Her kan Fylkesmannen treffe avgjørelse.

• Eks: Fylkesmannen får melding fra mor om at far ikke ønsker å samtykke til at datteren skal begynne på karate. Merk: Her kan Fylkesmannen i utgangspunktet ikke treffe avgjørelse, med mindre konflikten dreier seg om bruken av barnets midler for å betale for fritidsaktiviteten (se nærmere vurdering nedenfor).

Eksempel:

• Den mindreårige ønsker å bruke egne midler til å kjøpe moped til 16 årsdagen og er uenig med sine verger som sier nei til dette fordi de synes det er for farlig. Barnet har egne midler som forvaltes av Fylkesmannen.

• Merk: Jf. vml. § 17 siste ledd kan en mindreårig som er uenig i vergens avgjørelse, bringe spørsmålet inn for Fylkesmannen. Fylkesmannen bør forhøre seg om hvorvidt mopeden er kjøpt med egne midler iht vml. § 12, dersom dette ikke er tilfellet bør resultatet bero på en helhetsvurdering. Er vergene enige bør dette veie svært tungt. Vml § 17 (5) siste ledd må leses i sammenheng med Vml § 18 (1). Utgangspunktet er at foreldrene bestemmer så langt de er enige. Selv om kjøp av moped er en økonomisk beslutning hører det også i høy grad inn under foreldreansvaret i barneloven § 30 å vurdere hva som er forsvarlig for barnet å gjøre.

Hva omfatter Barneloven § 30?

• I følge Barneloven § 30 har barn krav på omsorg og omtanke fra dem som har foreldreansvaret (hvor det ligger en forpliktelse til å dekke barnets behov for trygghet, pleie og tilsyn).

• I § 30 annet ledd første punktum heter det at foreldre har plikt til å gi barnet «forsvarleg oppseding og forsyting».

• Med «forsyting» menes plikten til å sørge for et sted å bo, mat, klær osv.

• Hvem som skal betale for dette, følger av reglene om underholdsplikten i barneloven. Underholdsplikten er nedfelt i barneloven § 66. Denne sier at begge foreldre uavhengig av om de lever sammen eller ikke, har felles underholdsplikt for felles barn. (må ha foreldreansv)

Høre barnet:

• Både barneloven § 33 og vergemålsloven § 17 fjerde ledd, har uttrykkelige regler om barns selvbestemmelsesrett.

• I vergemålsloven heter det at «er den mindreårige over 12 år, skal vergen høre hva den mindreårige mener før det treffes avgjørelser.

• I barneloven heter det at «Foreldra skal gjebarnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år».

FJERDE LEDD

• Hvis den mindreårige ikke bor sammen med begge vergene, kan fylkesmannen bestemme at den ene av vergene alene skal disponere over bankkonto som tilhører den mindreårige. fylkesmannen skal gi finansinstitusjonen melding om vedtaket.

• Fylkesmannen går her ut i fra folkeregistrert adresse på barnet, med mindre annen dokumentasjon foreligger.

• Bestemmelsen kanleses i sammenheng med barneloven § 37 iht det personlige området; om «avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med». Den sier at «har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berreden eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet».

• Bestemmelsen støttes av finansavtaleloven § 25 (4).

• Fjerde ledd utgjør i praksis en forenklet mulighet for Fylkesmannen til å ivareta barnets interesser dersom konfliktnivået mellom foreldrene er så høyt at barnet blir skadelidende.