Breposten 2008 02

BrepostenNr 2 - 2008 Årgang 30

3 Breposten 2008-02

Redaksjonen.

Jon Ilseng (redaktør), Joel Glover, Bjørn Sekkesæter, Harald Schiøtz, Andreas Dale, Bjørn Husby.

Forsiden.

Foto: Bjørn Husby

Stoff til Breposten.

Redaksjonen tar gjerne i mot stoff og bilder på elektronisk form. Skriv teksten i en epost eller i et Word-dokument.

Bilder.

Mottas helst som separate digitale .jpg/.tif-filer, med så høy oppløsning og så lav komprimering som mulig.

Kontaktinfo.

Fjellsportsekretæria-tet i DNT Oslo og Omegn.

Adresse: Breposten/DNT Fjellsport Oslo, Box 7 Sentrum, N-0101 Oslo.

Epost: [email protected], Tlf: 22 82 28 42/22 82 28 00.

Redaksjonen avsluttet 8. desember 2008

Stoffrist neste num-mer: 1. mars 2008

Opplag 2300. Trykket hos Møklegaard Trykkeri.

Ettertrykk tillatt kun etter skriftlig avtale, og med kildehenvisn-ing til Breposten.

For drøyt to år siden innledet DNT Fjellsport Oslo et sa-

marbeid med nettstedet www.brattesider.no om å tilby en

arena for alle som er interessert i klatring og som ønsker

noen å klatre sammen med. Det er etablert en rekke grupper

som møtes jevnlig til klatring og klatretrening innendørs på

klatresentrene i Oslo, utendørs på et av de mange klatrefeltene rundt hoved-

staden, eller reiser på turer i inn- og utland. Om treningsgruppene hadde blitt

organisert i en klatreklubb ville den antakelig vært den klubben med flest ak-

tive medlemmer i landet. Ildsjelene bak brattesider har utviklet og forbedrer

stadig en teknologisk plattform som muliggjør etablering av et uendelig antall

selvstyrte grupper, uten at man trenger å bruke ressurser på tidkrevende ad-

ministrasjon. Slikt er frigjørende i en tilværelse som ellers kan synes overad-

ministrert, og hvor det administrative element mange ganger kan synes å være

et mål i seg selv.

I denne utgaven av Breposten presenteres nok et sterkt vinterprogram. De fleste

av tidligere års klassikere er beholdt, og i tillegg noen nye godbiter. Hva med

ekstremskikjøring fra topper i Jotunheimen, for deg som virkelig vil ha luft un-

der vingene? Dette kan du gjerne kombinere med et dagskurs i skredkunnskap

på Norefjell.

I januar / februar vil også neste års sommerprogram bli presentert. Her vil vi

samle mer aktivitet enn tidligere rundt Demmevasshytta. Dette er DNT Fjell-

sport Oslo sin egen hytte der den ligger på en fjellhylle ved brefallet Rembels-

dalsskåkji på den sørvestlige delen av Hardangerjøkulen. Du trenger ikke være

med på kurs for å dra hit, men ta gjerne kontakt med DNT Fjellsport Oslo (tlf

22822800) for å sjekke om den er ledig og reservere plass.

Detaljert informasjon om våre tilbud vil du finne på

www.dntfjellsport.no/oslo/

Kjell Meaas – Styreleder DNT Fjellsport Oslo

leder.innhold.04 - Den himalayiske chant.

14 - Styggedalsryggen.

18 - Smørstabbtindtraversen.

21 - Skagastølsryggen-

Dyrhaugsryggen.

29 - Turer og kurs.

38 - Brepostintervjuet.

43 - Skred.

56 - Bok.

4 Breposten 2008-02 5 Breposten 2008-02

Den himalayiske chant

Siden man var en liten gutt har fjell, og da spe-sielt Himalaya, vært et noe som har fascinert meg og gjort at diskusjonene og bøkene som ble lest var mange om dette fantastiske fjellom-rådet. Drømmen om å få muligheten en dag til å dra ned til Nepal har levd i meg siden jeg var 13.

Everest Base Camp med Khumbu-isfallet Foto: Espen O. Moreite¸

Tekst | Espen Opaker Moreite


Etter en hektisk arbeidsuke satt jeg og en

kompis og slappet av på det lokale van-

nhullet. Praten gikk livlig for seg, og ikke

unaturlig var fjell også denne fredagens

tema. Så da vi satt der, Gisle og jeg, og

pratet om neste fjelltur, var svaret plutselig

svært enkelt. Vi drar til Nepal.

To dager senere var vi de lykkelige eiere av

hver vår flybillett til Katmandu.

Etter 26 timer på reise ankom vi ende-

lig Katmandu. Vi tok inn på Kathmandu

Guesthouse hvor vi bodde et par dager

mens vi kjøpte inn det siste vi trengte av

utstyr.

Tidlig neste morgen dro vi ut til flyplassen

for å fly til den lille fjell-landsbyen Lukla

hvor turen skulle begynne. I mylderet av

sherpaer og bærere dukket det plutselig

opp et furet, værbitt ansikt. Med et stort

smil presenterte han seg som Dorjee Sher-

pa. Vår mann de neste tre ukene. En eldre

fyr, kanskje ikke mer enn 1,60 på strømpe-

lesten, men med en utrolig merittliste. Seks

ganger på Everest, Lhotse, Makalu – en hel

rekke med 8000-metere. Etter å ha ord-

net bagasjen og bærere la vi i vei oppover

dalen.

Den første dagsetappen startet rolig opp til

en landsby som het Phakding. Her tok vi

inn på et av de lokale ”teahouses” som tilbyr

overnatting og mat til forbipasserende.

Oppover dalene og fjellsidene er det hus og

små landsbyer på de utroligste steder. Og

uansett beliggenhet eller størrelse finnes

det alltid tehus å overnatte i.

Etter en natt på 2400 meter gikk vi videre

innover dalen, på hengebroer over frådende

elver og opp bakker som gjorde at pusten

gikk som en blåsebelg. Vi var på nesten

3000 meter og kjente allerede høyden. Et-

ter en svært bra bakke kom vi endelig fram

til Namche Bazaar, som er sherpa-folkets

”hovedstad” og et sentrum for de fleste som

skal gå i regionen.

Namche ligger idyllisk til i en dalside

omtrent som et amfi med god utsikt over

fjellene og dalene rundt. Etter et par dager

i Namche med påfyll av dun og piller mot

tørrhoste gikk vi innover i retning en lands-

by ved navn Pangboche. Det var nå vi for

første gang fikk se Mount Everest. Langt

i det fjerne, men imponerende og ruvende

lå det der sammen med Lhotse og Nuptse.

Iveren etter å komme innover økte, men vi

visste at det var en uke til vi kom til foten av

fjellet. Etter å ha kommet opp en slugger av

en bakke ble det en kort pause i Tengboche


Innover Lhotsedalen med Island Peak i sikte. Foto: Espen O. Moreite¸


før vi gikk videre til Pangboche. Nå rett før

regntiden er været relativt stabilt, dvs at det

er strålende vær fram til ett-to tiden, men

da skyer det til. Slik var det også i dag, så da

vi kom fram til Pangboche lå skyene langt

ned i fjellsiden. Det var et overveldende

syn som møtte oss neste morgen: Vi hadde

ikke sett fjellene for bare skyer, men rett

bak tehuset kneiset Ama Dablam, blant

mange regnet som verdens vakreste fjell,

6828 meter til værs. Morsomt var det også

at en norsk ekspedisjon var på vei opp. De

nådde toppen noen dager senere.

Etter å ha foreviget fjellet var det bare å

komme seg videre. I dag var landsbyen Per-

iche målet. Landsbyen ligger akkurat der

Khumbudalen og Lhotsedalen møtes, og

her er det eneste sykehuset i området som

kan behandle skader og høydesyke. Her er

også monumentet som viser det tragiske

skjebnen til de som ble veid og funnet for

lette til å bestige gudenes mor. Lister opp

og ned – over 200 har omkommet gjen-

nom årenes løp. Tankevekkende er det at

det er mange ledige plasser til de som her-

etter vil prøve seg.

Vi våkner tidlig neste morgen. Det har

vært kaldt i natt, og et fint teppe av nysnø

dekker hele dalen. Vi spiser en rask frokost,

og begir oss innover dalen i retning Thame

og Loboche som ligger på ca. 4900 meter

og hvor vi skal overnatte. Etter strie op-

poverbakker ankommer vi Loboche idet

snøværet setter inn. Her møter vi også

Khumbubreen for første gang. Khumbu-

breen er verdens nest lengste og slynger

seg oppover Khumbudalen før den ender

i Everest-massivet. Breen er dekket av et

tykt lag av stein, støv og slagg, men her og

der ser man pinakler av blåis stikke opp

som en påminner om hva som befinner

seg under all steinen. Fra Loboche er det

en dagsmarsj langs Khumbubreen inn til

en klynge med hus lokalisert i enden av en

liten sandslette. Landsbyen Gorak Shep

ligger rett nedenfor fjellet Kala Pattar som

er en populær og vanlig akklimatiseringstur

før EBC. Utsikten herfra er da også svært

spektakulær mot EBC, brefallet, Everest og

Nuptse som ligger rett imot.

Etter en svært dårlig natt hvor folk rundt

oss spyr og flyr på do hele natten, pakker

vi sekkene og begir oss det siste stykket inn

mot Everest basecamp. Vi krysser grush-

auger, brearmer og går i sikksakk mellom

brepinakler i noen timer før Dorjee snur

seg med et stort smil og peker mot en

grushaug i det fjerne: Everest Base Camp.

Etter en stund ankommer vi endelig EBC,

og følelsen over endelig å være her er utro-


Mount Everest - gudenes mor. Foto: Espen O. Moreite¸


lig. Etter så mange timer med nesa i en

bok står jeg der og ser rett opp på selveste

Everest. Vi blir høytidsstemte og ærbødige

på en gang. Etter litt limonade og fersk

eplekake(!) på bakeriet i BC tusler vi rundt

og sjekker ut ekspedisjonstilværelsen. Det

er ekspedisjonsrekord i år – over 1000

deltagere fordelt på 52 ekspedisjoner lig-

ger i leiren. Bare på Camp 1 på 6100 meter

ligger det over 400 klatrere. Ikke overrask-

ende er det derfor et yrende liv i dette vir-

varet av stein, telt og bønneflagg.

Men alle eventyr har en slutt, og etter å ha

vært i EBC et par timer begir vi oss på re-

turen. Idet vi forlater campen kommer de

første personene ned isfallet fra Camp 1.

Etter å ha sett oss tilbake en siste gang

begir vi oss i kast med neste eventyr. Vi

går nå ned til Periche og begir oss inn i

Lhotsedalen og til landsbyen Dingboche.

Målet er å bestige 6189 meter høye Imja

Tse. Fjellet ble døpt Island Peak av Eric

Shipton i 1951 der fjellet lå mellom de tre

breene Lhotse Shar Glacier, Lhotse Glacier

og Imja Glacier. Han drev da med rekog-

nosering for Everest-ekspedisjonen i 1953.

Fjellet ble først besteget i 1953 av Tenzing

Norgay. Han ble jo senere mer kjent som

førtsebestiger av Everest to måneder se-

nere.

Etter en rolig natt i Dingboche gikk vi vi-

dere innover dalen og langs Lhotsebreen til

den lille landsbyen Chukung. Herfra byttet

vi ut tehusene med telt og gikk videre in-

nover Imja Tse-breen til Imja Tse Base

Camp som ligger på 5100 meter. Vi gikk

igjennom utstyr og gjorde oss klare til det

store toppforsøket klokken tre neste natt.

Fra nå var det bare å vente. Vi skulle egen-

tlig ha sovet, men vi var altfor oppspilte til

det. Etter fire timers slumring sto vi opp kl.

ett og spiste en porsjon nudler før vi pakket

oss ut av teltet og la i vei. Det var dørgende

mørkt, men heldigvis ikke så veldig kaldt.

De fire første timene gikk vi i mørke, men

så kom solen opp. Soloppgangen lyste opp

fjelltoppene rundt oss og kulden begynte så

smått å slippe taket. Humøret var på topp

og kroppen føltes overraskende fin.

Etter å ha kommet opp til breen på 5900

meter og forsert sprekker og enorme istårn,

kom vi endelig fram til breen som leder opp

til toppen. Breen opp mot bandet var bratt

, men med økser og stegjern hogg vi oss

sakte men sikkert oppover. Da vi endelig

nådde kanten var vi kommet opp på 6100

meter og det var under 100 meter til topps.

Været var bra, det var vindstille og formen

var upåklagelig – dette kunne da ikke gå

galt? Vi hogg oss oppover den bratte eggen

som stupte 300 meter ned på hver side, og

etter 40 minutter, klokken 11.41, sto vi på

toppen! Slitne, men utrolig glade kunne vi

sette oss ned og nyte utsikten utover dette

fantastiske fjellandskapet som lå rundt oss.

Etter en halvtime på toppen returnerte vi

ned mot bandet og breen. Et snøvær var

nå kommet inn, og sikten var redusert til

noen få meter. I det vi rappellerte ned breen

var fjellet blitt helt pakket inn i snøværet.

Dette var ikke et blivende sted, så vi raste

ned fjellsiden ned til Base-campen, pakket

utstyret og bega oss på turen ned til Chu-

kung.

Det var godt å endelig kunne sette seg ned

i den varme peisestuen på Ama Damblam

View Lodge etter en vellykket topptur på

16 timer. Vi var nede like hele, høydesyken

hadde uteblitt og duggfrisk Gorkha smakte

himmelsk. Herfra kunne vi bare surfe på

seiersrusen hjemover. På vei nedover dalen

stoppet vi noen dager i Namche og feiret

17. mai. Det ble en svært hyggelig dag. Her

fikk vi også ringt hjem, gratulert med dagen

og sagt ifra at vi var like hele. Turen tilbake


Endelig på toppen. Foto: Dorjee Sherpa


til Lukla gikk raskt og etter 20 dager landet vi på flyplassen i Katmandu. Ringen var

sluttet.

Det har gått noen måneder nå , men vi driver fortsatt og fordøyer de fantastiske inntryk-

kene fra turen. Naturen, fjellene, sherpa-kulturen og alle de hyggelige menneskene har

gjort et dypt og uforglemmelig inntrykk. Alle de fine minnene vil vi huske livet ut. Og

ikke minst gjør det store maleriet av Everest som nå henger på

stueveggen hjemme sitt til at konk-

lusjonen allerede er klar:

Vi kommer til å dra

tilbake. g


DNT Fjellsport Oslo flytter sine egne grenser. I løpet av 2008 ble grensene flyttet for hvilke ryggtraverser som blir gjennomført i regi av DNT Fjellsport. Riktig ut-styr, fokus på sikkerhet og ikke minst gunstige vær-forhold er fasit etter flere svært vellykkede turer. Her følger turrapport fra kurs-leder Thomas Lium som har gjennomført tre av somme-rens ryggtraverser. Oppover breen med kun tre hundre meter

igjen til toppen. Foto: Espen O. Moreite


Med blå himmel, tropetemperaturer, fire

deltakere og to instruktører lå alt til rette

for en flott tur over Styggedalsryggen.

Overentusiastiske instruktører, inspirert

av gode værmeldinger og gode snø/bre

forhold, lanserte tanken om å gå Stygged-

alsryggen. To av deltakerne, Christian og

Magnus, som i forkant av kurset hadde gått

fottur fra Skogadalsbøen over Keiserpasset,

hadde sett opp mot Gjertvassbreen som

raper nedover nordsiden av Gjertvasstind.

De lurte på hva slags folk som går opp noe

slikt, er det i det hele tatt er mulig å gå der?

Kanskje om ti år ble konklusjonen. Da går

vi der.

Tiden går som kjent fort noen ganger, og

med sommerfugler i magen pakket vi sek-

ken for traversen som ble planlagt med en

bivuakk på Centraltind, 2348 moh. Med

alpin start kl. 04:00 fra Turtagrø gikk vi noe

tause inn Helgedalen. Da vi nådde toppen

av hårnålssvingene i enden av Helgedalen

og fikk Styggedalsryggen rett i fleisen steg

imidlertid stemningen betraktelig. Lunch

ble inntatt da vi nådde Gjertvassbreen, og

inntrykket av den mektige Gjertvassbreen,

som biter seg fast langs fjellsiden ned fra

Gjertvasskaret, fikk lov til å brenne seg inn

på vår egen harddisk som ligger rett bak

netthinnen.

Med seks personer i taulaget, isøks,

stegjern, og (for noen av oss) en betydelig

sekk på ryggen, tok vi oss overraskende lett

opp Gjertvassbreen som er ca. 40-45 grader

på det bratteste. Bresprekken som pleier å

være en utfordring rett under Gjertvasskar-

et var det bare å spasere over, ett høyt ben-

løft og ett godt tak med isøksa, så var det

gjort, og vi kunne snart legge fra oss sek-

kene i Gjertvasskaret. Kombinasjonen av

brattheten og luftigheten videre opp snø-

flankene til Gjertvasstind kan ta pusten fra

noen og enhver. Toppen av Gjertvasstind

som ligger på 2351 moh. ble allikevel nådd

rundt. kl. 10:00, og vi kunne inhalere så å

si alle primærtoppene over 2000 meter i

Hurrungmassivet. Et praktfullt syn med

Storen som ruver som den høyeste majest-

eten. Tilbake mot Gjertvasskaret var det

godt å kunne bruke tauet på de mest ut-

satte passasjene.

Fra Gjertvasskaret er det en bratt snøbak-

ke med noen bresprekker før vi kan ta av

oss stegjernene rett før vi når Østtoppen

på Store Styggedalstind, Norges fjerde

høyeste fjelltopp på 2387 moh. Plutselig

får vi en påminnelse om hvor utsatt vi er

da en av deltakerne tar av seg sekken og et

kamera tumler over eggen og blir borte i

avgrunnen ned mot Maradalsbreen. Etter

en flott og luftig rygg med få tekniske ut-

fordringer står vi på toppen av vesttoppen

på Store Styggedalstind.

Styggedalsryggen

Fra lunchplassen på Gjertvassbreen med rutevalg markert opp mot Gjertvasstind. Foto: Kristine K. Byberg

Tekst | Thomas Lium

Styggedalsryggen


Etter en grei gange ned i skaret mellom Styggedalstindene og Centraltind var det fire

taulengder med prussik av vanskelighetsgrad 2-3 før vi var på toppen av Centraltind kl.

17:00. På toppen av Centraltind er det flotte bivakkmuligheter med praktutsikt utover

store deler av Jotunheimen. Gassbrennere, Real turmat og Rett i koppen av forskjellige

varianter kom naturligvis raskt fremt etter hvert. Noen regnbyger begynte å komme

faretruende nær, og vi stupte ned i soveposene. Det er nå bivuakkutstyret blir satt på

prøve, og jeg har som vanlig iherdig reklamert for min Bibler GoreTex bivuakkpose i fork-

ant av dette kurset (NB uten sponsoravtale). I løpet av natten kommer det noen kraftige

skurer, og jeg har mer eller mindre besvimt med halve overkroppen utenfor den beskyt-

tende bivuakkposen. Selv med godt utstyr lå jeg derfor i lange perioder søvnløs før jeg

endelig trakk meg noe lenger ned i min varme kokong.

Vi fikk med oss soloppgangen rundt kl. 05:00 neste dag, som viste seg fra sin beste side.

Brødskiver med syltetøy ble fortært sammen med nok en runde med Rett i koppen før

vi fortsatte traversen kl. 07:00. Etter lett fremdrift til Vesle Skagastølstind benyttet vi

oss av en Italian hitch (bremseknute) som vi firte ned deltakerne på istedenfor at de selv

rappellerte. Denne metoden er meget tidsbesparende når det er mange som skal forbi et

rappellpunkt. Slingsbys rute fra Mohns skar, som første gang ble gått 21. juli i 1876, er

kjent som den enkleste måten å bestige Storen på. Historie kombinert med enestående

utsikt gir en ærefrykt når en klyver opp mot toppunktet på Norges tredje høyeste fjelltopp

som rager 2405 moh. Toppunktet blir nådd kl. 10:00, og det er med en stor dose tilfred-

shet vi informerer en av Norgesguidene om at vi har gjennomført en behagelig bivuakk

på Centraltind. Medinstruktør Bjørn Sekkesæter kunne denne syvende gang på toppen

av Storen for første gang skue utover Hurrungane fra denne majesteten uten å være inne

i en tåkedott.

Etter to runder med bruk av Italian hitch og glissade ned noen deilige snøfelt når vi hytta

på Bandet. Traversen feires med en tre retters middag og en vin i dyreste laget på Turtagrø

denne kvelden. Det var det verdt g

Gratulerer Bjørn, endelig på toppen av Storen uten å være inne i en tåke-dott. Bjørn til venstre i bildet.Foto: Ukjent


Denne turen, som har utgangspunkt fra

Krossbu, ble arrangert som en ren føring-

stur. Dette var en fullbooket tur med seks

deltakere og to instruktører. På grunn av

værmeldingene bestemte vi i fellesskap å

starte rett på hovedturen istedenfor å starte

med en oppvarmingstur opp til Store Aust-

abottind.

Med den sedvanlige vær-optimismen tok vi

oss lett oppover i tåke og regn fra Krossbu

kl. 08:00 mot Kalven, den første av top-

pene over 2000 meter på denne flotte tra-

versen. Rundturen består av syv attraktive

primærtopper over 2000 meter og som

ligger i en hestesko. Alle toppene kan lett

sees i sin helhet når en kjører Rv55 over

Sognefjellet. Fra Kalven er det lett gange

langs ryggen bort til Skeii som stenger for

videre fremdrift. Været, som hadde vartet

opp med alle årstidene så langt, bestemte

seg for å spe på med en dose vinter akkurat

idet vi skulle til med den første taulengden

med ordinær klatring. Nydelig 3’er klatring

og kalde fingre ble imidlertid belønnet med

solskinn på toppen av Skeii.

Fra toppen av Skeii og bort til Veslebjørn

er det noen få tekniske punkter som ble

passert ved bruk av rappell. Etter en kort

lunch før vi kom opp på Veslebjørn forserte

vi så den fotogene og kanskje Jotunheimens

luftigste egg, dessverre mens vi befant oss i

en tåkedott. Etter at Bjørnungen var pas-

sert var vi så klare for en natt i Bjørneskar-

et. Denne natten, som bød på et par cm

våt nysnø, utfordret noen av de forskjellige

bivuakksekkene som ble benyttet. De fleste

holdt seg imidlertid tørre, og denne gangen

hadde jeg ikke besvimt utenfor soveposen.

Den andre dagen startet riktig ufyselig

med regn/snø og tåke. Da vi krøp ut av

posene ble det imidlertid oppholdsvær. Et-

ter en hustrig frokost kom vi oss av gårde

kl. 07:00. Vi fulgte sørryggen noe før vi

traverserte til venstre og opp snørenna i

vestveggen på Saksi, utstyrt med stegjern

og isøkser som viste seg nødvendige for å

komme opp. På toppen begynte sola ig-

jen å gjøre seg gjeldende, og forårsaket at

varmen løftet bort kjolen som hadde stengt

for utsikten så langt denne morgenen.

Noen rappeller senere og noe lett klyving

over topp 2077 befant vi oss på toppen av

Kniven. I skaret mellom Kniven og Store

Smørstabbtind inntok vi en velfortjent

lunch mens vi vurderte videre angrepstak-

tikk opp mot Store Smørstabbtind.

Vi valgte å gå direkte opp søreggen opp til

Store Smørstabbtind, og med klatring opp

mot grad 3-4 var dette en særdeles spen-

nende del av turen. Vi nådde toppen idet

ettermiddagen var i ferd med å utvikle seg

til å bli aldeles strålende.

Etter at vi hadde absorbert inntrykkene på

toppen av Store Smørstabbtind, begynte

Smørstabbtindtraversen

Tekst | Thomas Lium

Smørstabbtindene i en fin hestesko rundt Leirbreen. På vensre side Store Smørstabbtind, Skeii til høyre i bildet. Foto: Odd Fiske

Smørstabbtindtraversen


vi nedstigningen kl. 18.00. Vi hadde ringt

inn bestilling på en tre retters middag på

Krossbu før vi begynte nedstigningen fra

toppen av Store Smørstabbtind. Mid-

dagen skulle serveres kl. 21:00. Etterhert

som vi nærmet oss Leirvannet fant vi ut at

vi tross alt ikke lå så bra an til å rekke mid-

dagsavtalen. Frykten spredte seg umiddel-

bart, og de sprekeste la av gårde så vibram-

sålene gikk varme nedover mot Krossbu.

Sigbjørn, turens eldste deltaker på 64 år

mente at gruppas front-ledelse hadde fått

pilslos og at det kunne være forbundet med

stor fare å prøve å bremse dem. Vi kom

imidlertid alle frem før kl. 21:00, og noen

klarte til og med å dusje før middagen. En

kanontur med mye flott klatring i utrolig

flotte omgivelser. Denne turen ble første

gang satt opp i 2007 i regi av DNT Fjell-

sport Oslo, men ble første gang gjennom-

ført i sin helhet denne gangen.

Neste dag gikk tre av deltakerne sammen

med oss to instruktører opp normalveien

til Store Austabottind. De siste tre deltak-

erne sto over; Tore unnskyldte seg med at

han skulle plukke multer, en annen hadde

familiekvaler, og den siste trengte hvile.

Felles for de som ikke gikk opp var at de

alle hadde vært på toppen en eller flere

ganger tidligere. Visstnok g

Denne turen ble første gang satt opp på

turprogrammet til DNT Fjellsport Oslo i

2007 og ble da ikke gjennomført i sin hel-

het. Denne krevende turen har jo mange

suksesskriterier, men først og fremst er den

meget væravhengig da det punktvis er kla-

tring opp mot grad 4 kombinert med tid-

krevende retrettmuligheter hvis det skulle

være nødvendig.

Også på denne turen bestemte instruk-

tørene, i samråd med deltakerne, å starte

direkte på hovedturen istedenfor å gjen-

nomføre en oppvarmingstur opp til Store

Austabottind. Nok en gang var det gode

værmeldinger de første dagene, og noe mer

usikre værmeldinger mot slutten av helgen.

Teambilde fra toppen av Store Smørstabbtind. Fra venstre mot høyre, Morthen Johnsen (med pannebånd), Odd Fiske, Sigbjørn Husebø, Per Lindberg, Thomas Lium, Tore Farsund, og Hanne Juritzen. Foto: Johan Helle

SkagastølsryggenDyrhaugsryggen

Tekst | Thomas Lium

Styggedalsryggen


Avmarsj fra teltleir ved Turtagrø fant sted

kl. 07:00. Vi var fem deltakere og to in-

struktører med utstyr og proviant for to

overnattinger ute. Medinstruktør på denne

turen var Henning Wang. Etter tre og en

halv time med blodslit sto vi på toppen av

Nordre Skagastølstind, den første 2000

meters toppen. Det som er deilig med å

stå på toppen av Nordre Skagastølstind er

at en da har gjort unna de verste høydem-

etrene, og ”plukking” av 2000-meterstop-

pene kan begynne.

Sele og litt ekstra klær ble tatt på ved Ska-

gastølsnebbet da det alltid er surt og kaldt

å stå nede i V-skaret. Etter to taulengder

med relativt tørr og fin klatring opp til grad

3-4 står vi på Berges stol. En taulengde til

med klyving, og vi er på toppen av Midtre

Skagastølstind.

Tåka, som foreløpig ikke helt vil slippe ta-

ket, letter noe slik at vi ser bortover ryggen

mot Halls hammer; i et blaff ser vi også

Mohns skar.

Fra Midtre Skagastølstind og videre bor-

tover mot Halls hammer er de fleste tekni-

ske punktene forbundet med nedklatring i

svært eksponerte omgivelser: Styggedals-

breen noen hundre meter ned på venstre

side, og Skagastølsbreen et par hundre

meter ned på høyre side. Bruk av tau må

fortløpende vurderes bortover denne delen

av traversen. Tidsbruken og været er igjen

avveininger som må veies på den berømte

vektskåla. Uansett vær og tidsforbruk må

sikkerhet komme i første rekke.

Vel fremme ved Halls hammer forseres

denne på enkleste måte med vanlig taul-

Fra Midtre Skagastølstind med utsikt mot Vesle Skagastølstind i tåka til venstre og Storen i høyre billedkant. Mohns skar sees tydelig i midten av bildet og skiller de to toppene fra hverandre. Foto: Jan Thoresen

Skagastølsryggen Dyrhaugsryggen


agsteknikk på venstre side. Fremme ved

Vesle Skagastølstind går deltakerne med

prusik opp de faste tauene vi har satt opp

frem til toppunktet. På vei opp til Vesle

ligger det etter hvert såpass mye nysnø at

vi nå vasser i snø opp til anklene. Med lite

vind og lovende værutsikter slår vi leir på

Centraltind kl. 19:00, denne gangen med

betydelig mer snø enn sist vi overnattet her.

Utstyrt med gode bivuakksekker og ligge-

underlag tramper vi ut kveldens soveplass.

Kl. 05:00 neste morgen våkner vi igjen

til en fantastisk soloppgang. Turen over

Vesle Skagastølstind og videre over Storen

foregår på samme måte som tidligere denne

sommeren i forbindelse med Styggedalsryg-

gen, dog noe mer tåkete forhold kombinert

med nysnø. Vi er allikevel nede ved hytta

på Bandet i såpass god tid at vi bestemmer

oss for å fortsette opp til Søre Dyrhaug-

stind da det på dette tidspunktet er sol og

fint vær. Vi fortsetter derfor fra hytta på

Bandet kl. 14:00, og siste mann er på top-

pen av Søre Dyrhaugstind kl. 20:00. Kla-

tringa opp Søre Dyrhaugstind går relativt

greit tross noe glatte partier innimellom på

grunn av en og annen ”skitkave” (vestlandsk

for møkkavær).

På toppen av Søre Dyrhaugstind er det

store, flate terrasselignende områder som

er som skapt for overnatting. Vi lar oss

ikke be to ganger og bretter oss utover, og

fortærer den maten vi kan avse. Forhå-

pentligvis er vi etter morgendagen atter

en gang blant de privilegerte i matsalen på

Turtagrø.

Henning beundrer den nydelige soloppgan-gen på toppen av Centraltind. Stygged-alsryggen til høyre i bakgrunnen. Foto: Jan Thoresen



Bivuakk på Søre Dyrhaugstind i flott solnedgang. Foto: Jan Thoresen



Neste morgen er stemningen høy, og vi tar

en avstikker oppom Nordre Midtmaradal-

stind før vi følger Dyrhaugsryggen videre

nordover. Etter å ha utnyttet de snøfeltene

vi er i stand til å finne ned fra Nordre

Dyrhaugstind, ruller vi så godt vi kan vi-

dere nedover Skagastølsdalen og krysser

elva ved demningen.

Etter ett kjapt bad i kulpen før vi ankom-

mer Turtagrø har vel boksøl og potetgull

sjelden fått så få til å le så mye av så lite (fritt

etter Winston C). Vi regner med at lite

blodsukker er årsaken til fnisekrampene og

forbereder oss til den etterlengtede tre ret-

ters middagen på Turtagrø. Victory er imi-

dlertid fastslått, men høye på et eller annet

som har kommet inn i blodbanen bestem-

mer vi oss for å gå Austabottraversen som

en verdig avslutning neste dag….

Neste dag er imidlertid effekten av

seiersrusen borte, og beina er tunge opp

de første motbakkene fra Berdalsbandet kl.

06.30. Turen opp den uendelig lange ura

til den sørligste av toppene i Austabott-

massivet går allikevel overraskende bra.

Vår følgesvenn tåka nekter oss imidlertid

utsyn før vi når Søre Austabottind. Heri-

fra er det eksponert og flott rusling til vi

kommer bort til sørryggen som leder opp

til den første av toppene i toppmassivet på

Store Austabottind. I henhold til føreren

er det 4-5 taulengder opp sørryggen av

vanskelighetsgrad opp mot 5-. Vi når imi-

dlertid toppen av sørryggen etter to lange

taulengder av vanskelighetsgrad 2-3 i fint

og fast fjell.

Etter noe mer lett klyving sitter vi igjen på

en av Jotunheimens luftigste topper, ved

selve toppvarden på Store Austabottind.

Turen ned til bilene på Berdalsbandet går

nok en gang ”smertefritt”, og rundturen tok

nøyaktig 12 timer. Når vi ser tilbake på de

siste fire dagene kan vi krysse av 18 topper

over 2000 meter g

Foto: Jan Thoresen


Turer og kurs. Fjellsport vinter 2009. Puddersnø, blå himmel, ville topper, lav vintersol, iska-ld snø, beinhard is…. Kort sagt VINTERFJELLET! Vi har mange aktive og erfarne instruktører som kan lære deg om alt fra skiteknikk, skredlære, iskla-tring til avansert vinterklatring i fjellet. Her finner du en kort omtale av våre tilbud. Utfyllende informasjon finner du på våre nettsider

Breposten 2008-0230 31 Breposten 2008-02

Nybegynnerkurs i isklatring på Rjukan

Turnummer 8400/9 :: 3 dager :: Dato 20.-22.februar :: Kr 2450,- inkl. instruksjon, utstyr og overnatting.

Rjukan er et eldorado for klatring i islagte fosser. Du vil få prøve deg i trygge omgivelser og bli godt ivaretatt av våre erfarne instruktører. Vi overnatter på Rjukan Ice Hostel.

Vinterklatrekurs på Rjukan

Turnummer 8410/9 :: 4 dager :: Dato 26.feb-1.mars :: Kr 3950,- inkl. instruksjon og overnatting. Utstyr kan leies.

Fjell, is og snø er hver for seg krevende elementer å beherske, og vinterk-latring setter din mentale og fysiske styrke på prøve med utfordringer fra alle elementene. Kurset inneholder snøklatring, isklatring og klatring på klippe. Du får også innføring i veivalg i utsatt terreng, snøkjennskap, skredredning og overnatting i vinterfjellet. Du bør ha erfaring fra vinter-fjellet og må ha klatrekurs, brekurs eller tilsvarende erfaring.

Inneklatrekurs i Oslo

Turnummer 8440/9 :: 4 timer :: Dato 14.jan, 21.jan og 11.feb :: Pris Kr 850,- inkl. instruksjon og utstyr.

På Skøyen klatresenter kan du få et innføringskurs i klatring. Det krever ingen forkunnskaper og passer for alle! Kurset kan være et flott spring-brett for senere å delta på et uteklatrekurs til sommeren.

Ski

Dagskurs skred på Norefjell

Turnummer 8495/9 :: 1 dag :: Dato 31.januar :: Pris Kr 800,- inkl. in-struksjon og utstyr.

Kurset inneholder de viktigste elementene innen skredlære.

Generell informasjon

Våre turer og kurs er åpne for alle DNT’s medlemmer. Deltakerne bør være i alminnelig god form. For turer hvor ski benyttes, må man være vant til å gå på ski i høyfjellet. Deltakeravgiften dekker utgifter til instruktører, administrasjon og ofte overnatting og noe mat. På turer med turnummer er det påmelding til Turinformasjonen eller på nettet. Turkomiteens turer og samlinger har påmelding og betaling til koordinator direkte, og på disse turene er det vanlig at alle er med og deler på utgiftene som måtte komme. Ut over dette gjelder DNT Oslo og Omegns ”Generelle vilkår” som du finner i Fjellferie vinter 2009 eller på nettsidene våre.

Arrangementene starter vanligvis på kvelden første dag. All nød-vendig informasjon vil du finne på nettsidene våre www.dntoslo.no/fjellsport

DNT Fjellsport Oslo og DNT Oslo og Omegn er tilknyttet reisegaran-tifondet.

Vi gjør oppmerksom på at det vil kunne bli arrangert ytterligere turer, føringer og kurs utover vinteren. Dette vil bli annonsert på våre net-tsider.

Vi tar forbehold om feil og endringer i programmet.

Klatring

Introkurs i isklatring nær Oslo

Turnummer 8430/9 :: 1 dag :: Dato 7. og 8.februar :: Kr 800,- inkl. instruksjon og utstyr.

Kurset gir deg en smak på hva isklatring kan være. Vi klatrer på topptau og samles rundt bålet i lunsjen.

Foto: Ragnar Ekker

Foto: Birgit Løppenthien

Turer&Kurs Turer&Kurs


Skredkurs på Fondsbu i Jotunheimen

Turnummer 8490/9 :: 4 dager :: Dato 26.feb-1.mar :: Pris Kr 3900,- inkl. instruksjon, kost og losji og noe utstyr.

Et lærerikt kurs for deg som ønsker å få grunnleggende skredkom-petanse både når det gjelder veivalg i skredfarlig terreng og kamera-tredning. Vi har base på Fondsbu og går dagsturer derfra. Kurset er kompetansegivende etter standarden til Norsk Fjellsportforum

Vintertur i bratt terreng i Jotunheimen

Turnummer 8480/9 :: 5 dager :: Dato 11.-15.mars :: Pris Kr 3900,- inkl. instruksjon, losji og noe kost og utstyr.

Vi overnatter første natten på Fondsbu før turen går videre til den selv-betjente hytta Olavsbu i hjertet av Jotunheimen. Her overnatter vi 2 net-ter for så å returnere til Fondsbu siste natten. Vi vil prøve å legge turene over topper og fokusere mye på turplanlegging, veivalg, skredlære og kameratredning.

Bratt skikjøring fra topper i Jotunheimen

Turnummer 8460/9 :: 4 dager :: Dato 27.-30.mars :: Pris Kr 2200,- inkl. instruksjon.

I området rundt Leirvassbu er det fantastisk mange flotte topper som kan by på strålende utsikt og bratte nedkjøringer! Deltagerne velger selv om de vil overnatte i telt eller inne på Leirvassbu.

Vinterkurs på Hallingskeid på Hardangervidda

Turnummer 8455/9 :: 4 dager :: Dato 5.-8.mars :: Pris Kr 2150,- inkl. instruksjon, overnatting og noe utstyr.

Vil du lære mer om å klare deg i vinterfjellet? Vi gir deg kunnskap om planlegging og gjennomføring av turer med fokus på skredlære, utstyr, leirliv, snøhulebygging, nødbivuakk, veivalg m.m. Torsdag til lørdag bor vi på den selvbetjente hytta Hallingskeid ved Bergensbanen, og deret-ter tilbringer vi den siste natten ute i snøhule/nødbivuakk.

Skredsamling i Romsdalen

Turnummer 8420/9 :: 3 dager :: Dato 12.-15.februar :: Pris Kr 850,- inkl. noe instruksjon og overnatting.

Dette er en samling hvor alle deltagerne skal bidra og være aktive, så noen forkunnskaper bør du ha for at alle skal få mest mulig ut av helgen. DNT stiller med erfarne folk som vil veilede deg og komme med nyttige tips. Vi bruker kveldene til gjennomgang av litt teori, planlegge neste dags turer, og ha små foredrag om nyttige temaer. Vi bor samlet i Ån-dalsnes, hvor vi har kort vei til masse fine og bratte turer i Romsdalens fantastiske fjell.

Telemarkkurs i Sudndalen

Turnummer 8510/9 :: 3 dager :: Dato 23.-25.januar :: Pris Kr 2100,- inkl. instruksjon og overnatting.

Har du lyst til å lære å kjøre telemark, eller trenger du bare å finpusse teknikken? Kursprogrammet tilpasses den enkeltes ferdigheter, så her er det plass til både nybegynnere og erfarne. Kurset går i Hallingskarvet skisenter i Sudndalen. Overnatting i hytter.

FØRINGSTURER

Vintertur i Hurrungane

Turnummer 8450/9 :: 4 dager :: Dato 12.-15.mars :: Pris Kr 3150,- inkl. instruksjon/føring.

Bli med på vinterens flotteste høyfjellstur! Målet er Store Midtmaradal-stind (2056 m) i Hurrungane. Turen starter på Turtagrø torsdag kveld. Neste dag tar vi oss opp til Bandet og etablerer teltleir. Lørdag blir det tur opp til Store Midtmaradalstind, først over Midtmaradalsbreen og opp Lavskar, videre opp langs nordvest-ryggen til toppen (2056 m). Retur samme vei til Bandet. Søndag tar vi oss ned til Turtagrø og hjem-reise. Turen er krevende så du må være i meget god form!

Foto: Bjørn Sekkesæ

ter


Foto: Wenche Stueflotten


Josten på langs

Turnummer 8600/9 :: 4 dager :: Dato 30.april-3.mai :: Pris: Kr 1400,- inkl. instruksjon/føring.

Turen starter innerst i Jostedalen ved Fåbergstølen. Vi gjør unna 800 høydemeter før vi når platået og den snødekte isen. Turen går oppom Lodalskåpa og sørvestover mot Høgste Breakulen, Kvitekoll, Ramnane, Bings gryte og ned til Flatbrehytta. Vi overnatter 2 netter i telt oppe på breen. Det kreves at du er i god kondisjon og er vant til å gå på ski med tung sekk.

For nærmere informasjon og påmelding, se www.dntoslo.no/fjellsport

Turkomiteens vinterprogram

Felles for alle turene er at det tas værforbehold og at alle selv er ans-varlige for egen sikkerhet.

FØRJULSTUR TIL DEMMEVASSHYTTA

28. – 30. november 2008.

Tradisjonen tro blir det skitur til Demmevasshytta før jul. Demmevasshy-tta er en flott hytte med utsikt rett til breen som alle brevandrere burde besøke. November byr på korte dager med vinterstemning og fint lys. Turen krever brekurs eller tilsvarende kunnskaper, breutstyr og fjellski. Vi tar toget fra Oslo fredag ettermiddag og overnatter på Finse. Lørdag går vi over til Demmevasshytta. Hvis vær og føre er bra legges turen over Jøkulen. Lørdag kveld blir det medbrakt julemiddag. Søndag går turen tilbake til Finse slik at vi når ettermiddagstoget til Oslo.

Dette er en tur for deg som har brekurs og fjellerfaring vinterstid (ink-lusive skredvurdering). For nærmere info se våre websider http://www.dntfjellsport.no/oslo

Påmelding til koordinator Torbjørn Frotveit, tlf. 480 12 661, email [email protected].

Hver deltaker kjøper selv togbiletter.

ISKLATRESAMLING RJUKAN

Rjukan 9. – 11. januar 2009

Rjukan er en av Norges fineste plasser for isklatring med masse mu-ligheter på alle nivåer. I Krokanjuvet henger småfossene klar til topptau-ing på rekke og rad for de som ønsker det, og vil du gå lengre ruter så finner du det på alle nivåer.

Praktisk opplegg: Felles overnatting i hytter, vandrehjem eller fjellstue. Vi kommer tilbake til sted når det nærmer seg.

Koordinator bestiller overnatting og er behjelpelig med å samordne transport. Spleising på utgiftene.

Oppmøte fredag kveld, klatring lørdag og søndag, med hjemreise søndag ettermiddag/kveld.

Utstyr: ta minimum med utstyr til topptauing: tau, personlig isklatreutstyr, slynger til topptaufeste, varme klær. Ønsker du å lede trenger du utstyr til dette også. Vi har ikke fellesutstyr eller noe til utlån.

Påmelding til koordinator Torbjørn Frotveit, tlf. 480 12 661, e-post: [email protected]

ISKLATRESAMLING RJUKAN

20. - 22. februar

Bli med på isklatrehelg i Rjukan. Dette er en tur for deg som kan klatre is og har lyst til å bli med på tur med andre isklatrere. Rjukan er en av Norges fineste plasser for isklatring. Her er et stort utvalg av fosser i alle vanskelighetsgrader. Rjukan byr på fine muligheter for såvel klatring på led som på topptau.

Praktisk opplegg:

Felles overnatting i hytter, vandrehjem eller fjellstue. Vi kommer tilbake til sted når det nærmer seg.

Koordinator bestiller overnatting og er behjelpelig med å samordne transport. Spleising på utgiftene.

Oppmøte fredag kveld, klatring lørdag og søndag, med hjemreise søndag ettermiddag/kveld.

Utstyr: Ta minimum med utstyr til topptauing: tau, personlig iskla-treutstyr, slynger til topptaufeste, varme klær. Ønsker du å lede trenger du utstyr til dette også. Vi har ikke fellesutstyr eller noe til utlån.

Koordinator: Birgit Løppenthien

Påmelding: [email protected]


Foto: Bjørn H

usby

Foto: Ragnar Ekker


LØSSNØSAMLING I HEMSEDAL

20. – 22. februar

Vi drar til Hemsedal med forhåpning om å leke oss i masser av løssnø. Med utgangspunkt i Hemsedal skisenter vil vi, om forholdene ligger til rette for det, oppsøke løssnøen utenfor de preparerte løypene. Vi har med oss to skiinstruktører. Det blir mulighet for noe instruksjon, råd og veiledning individuelt tilpasset deltakerne med spesiell fokus på sv-ingteknikk, riktig stavbruk og tyngdeoverføring.

Ferdighetsnivå på deltakerne: Nivå viderekommen, det vil si at vanlig bakkekjøring beherskes relativt bra.

Vi har reservert to 6-mannshytter på Moen camping. Transport blir koordinert.

Maks 12 – 14 deltakere.

Deltakeravgift: ca NOK 800 (inkludert overnatting). I tillegg kommer mat, transport og heiskort.

Koordinator: Anne Marit Rødland

Påmelding: [email protected] eller 91743880

TOPPTURSAMLING

Koordinatorer: Cathrine og (Åsgeir?)

Månedsskiftet mars / april


TOPPTURSAMLING I JOTUNHEIMEN

23 – 26. april

Bli med på skitur i Jotunheimen. Dette er en tur for deg som kan ta ansvar for deg selv på vinterfjellet, og som ønsker å bli med på tur med andre fjellentusiaster. Spiterstulen er et kjempefint utgangspunkt for di-verse skibestigninger av 2000 meter topper og for andre flotte skiturer.

Koordinator: Birgit Løppenthien


VÅRSKITUR TIL TOPPER I JOTUNHEIMEN

8.-10. mai

Jotunheimen byr på mange fantastiske topper. Vi velger oss et område. Det er lov å komme med innspill på hva man ønsker. Hvorvidt vi bor på hytte eller i telt avgjør vi senere.

Dette er en tur for deg som er fjellvant og som kan ta ansvar for deg selv i vinterfjellet.

Koordinatorer: Anne Marit og Cathrine



Boka kan kjøpes i butikkene til DNTs medlemsforeninger eller direkte på DNTs nettsider

www.turistforeningen.no

kr 198,- (medlem DNT) kr 298,- (ikke-medlem)

ISBN 978-82-90339-69-7

HAL

TEN

BAN

KEN

/ FO

TO: P

ÅL K

RIST

IAN

HAU

GET

UN

Foto: Bjørn H

usby

Foto: Bjørn H

usby


Klatring eller bre, hva er egentlig best? I

Breposten og i DNT Fjellsport er vi levende

opptatt av begge deler, og det er ikke uvanlig

at vi diskuterer på redaksjonsmøtene om hva

som er den perfekte lykke. Glinsende blåis.

Eller skinnende stein. Men å avgjøre hva som

er best blir like meningsløst som å sammen-

likne pærer og plommer. Vi har derfor latt

noen som er opptatt av dette si akkurat hva

de synes, så kan du evt. avgjøre selv. Eller

drive med begge deler. Slik vi gjør.

Tekst | Harald Schiøtz

Bre eller klatring?

Schiøtz: Klatring i blåis kontra klatring i fjellvegger – hva er mest morsomt og hvorfor? Kirkhus: Klatring i blåis - store variasjoner, ingen vegg/sprekk er lik. Meaas: Jeg har klatret i blåis bare en gang, det var på Nigardsbreen nå i sommer. Jeg hadde en barnslig glede av å rusle rundt med stegjern og to isøkser og kunne gjøre omtrent hva jeg ville. Men likevel, ingenting slår å kunne takle en skikkelig utfordring i en fjellvegg.

S: Oppfatter du breer som lekeplass eller som adkomstveier til fjelltopper? K: Breen er for meg først og fremst et flott turområde, både på ski og med stegjern. Blåis-vandring er en fin og spennende variasjonsmulighet. I den norske tradisjonen var jo breene ferdselsveier, det var lettere å gå over breen enn rundt. Noe av denne

Harald Kirkhus, brein-struktør som har ledet mang en bretur for DNT opp igjennom årene.

Kjell Meaas, ivrig kla-trer, klatreinstruktør, og styreleder for DNT Fjell-sport Oslo.

Brepostintervjuet

Foto: Asbjørn Floden

Foto: Bjørn H

usby


S: Du får to invitasjoner til en utflukt påskeuken: En sam-ling på 2000-meterstopper og en langtur på Jostedalsbreen. Hvilken velger du? K: Langtur på Jostedalsbreen - med en kjapp tur oppom Lodalskåpa hvis vær og føre gjør det mulig. M: Tror jeg ville valgt Jostedalsbreen, fak-tisk.

S: En privat aktør sponser deg med 100 000 kroner til din neste tur. Hva blir den? K: Til nye og ukjente breer i Pa-tagonia. M: Storveggsklatring i USA eller Canada, eller kanskje et sted i Afrika.

S: Har du noen gang gått alene på bre eller klatret en vegg alene? Fikk dine nærmeste vite om det? K: Har aldri gått på bre alene - bortsett fra en skitur over Hardanger-jøkulen fra Finse til Demmevasshytta. M: Jeg har ikke klatret noen større vegg alene, men drev en del med soloklatring på klippe tidligere, såkalt clogging - dvs klatring hvor du sikrer deg selv. Det er ikke spesielt farlig, så ja - mine nærmeste fikk vite om det.

S: Hva er det største du er villig til å riskikere/gi slipp på for å få drive med brevandring/klatring? K: ???????? M: Jeg er villig til å prioritere vekk en del andre ting for å få tid til å klatre. Jobb og karriere har f.eks. blitt mindre viktig.

S: Kunne du ledet en kameratredning på bre? I en fjellvegg? K: På bre: Ja. I fjellvegg: Nei. M: Jeg er klatreinstruk-tør, og kan en del om kameratredning, slik at jeg burde kunne håndtere en redningssituasjon i en fjellvegg. Om jeg virkelig ville klare er litt vanskelig å si. Det ville

tradisjonen har nok brevandringen endta i seg, turen er målet, ikke toppen?? M: Normalt som adkomstveier.

S: Din perfekte weekend: På en topp med utsikt over breer eller på en bre med utsikt til toppene rundt? K: 1.På en bre med utsikt til toppene rundt. 2. På en av toppene rundt!! M: Ingenting av dette gir vel den perfekte week-end, men jeg ville nok foretrekke toppen med utsikt over breen.

S: Hvilke personlige egenskaper gir en god brevandrer? K: Opptatt av å være underveis og av naturopplevelsen. Sosial. Litt nysgjerrig. Tålmodig. Ikke villig til å ta for store sjanser, “det er ingen skam å snu”! M: Aner ikke, jeg vil tro brevandring kan passe for de aller fleste.

S: Hvilke personlige egenskaper gir en god klatrer? K: Mål-fokusert. Ambisiøs. Ærgjerrig. Evne til å være fokusert/konsentrert i lang tid. Sterk psyke. Villig til å ta sjanser/presse seg selv. M: Klatring vil også kunne passe for de fleste. Det er mest snakk om å lære seg en del me-toder, og deretter ta det gradvis.

S: Hvem står det mest respekt av: Fjellklatrere eller brevan-drere? Begrunn svaret. K: Fjellklatrere - man går ikke på bre for å få respekt!! Mange store bestigninger er svært krevende, både fysisk og psykisk, og fortjener en viss respekt. M: Det å vandre på en bre er vel prestasjons-messig ikke noe særlig annerledes enn å gå en fottur i fjellet, bortsett fra at man ofte går i tau. Fjellklatring krever mer egenferdighet, og mer jo vanskligere kla-tringen blir.

Brepostintervjuet Bre eller klatring? Brepostintervjuet Bre eller klatring?


moh. med utsikt til halve Norge gir en mer rolig lyk-kefølelse.

S: Den siste breen i Norge har nettopp smeltet vekk. Hvilke følelser har du? K: Håper det blir så lenge til at jeg ikke har så mye følelser igjen?? M: Vil nok være litt oppgitt - men breene kan jo komme tilbake igjen.

S: Hvilken aktivitet – klatring eller brevandring - passer best for sosiale vesener? Begrunn svaret. K: Helt klart brevan-dring. Ofte er man mange på tur sammen på bre, vi har god tid til å prate sammen, tar lange og gode pauser o.s.v. For mange klatrere starter turen ved foten av veggen og slutter på toppen. M: Det vet jeg ikke.

S: Er klatring eller brevandring best egnet til å lokke ung-dommen fra datamaskinen? K: Jeg holder en knapp på klatring, gjerne innendørs, da slipper man jo å bli kald og våt også! Og de fleste breer ligger jo nokså langt unna der folk flest bor nå for tiden! M: Klatring er en aktivitet i sterk vekst, og bidrar som sådan mest til å få ungdom i alle aldre i aktivitet.

S: Din hilsen til motparten? K: Finn frem isøksa og ta en bretur neste sommer. Finn en tynn snøbru og sonder deg over den. Jeg kan garantere deg en ny og spen-nende opplevelse! M: Hei Harald!

S: Din hilsen til Brepostens lesere? K: Ut på tur - aldri sur. M: Klatring og brevandring er begge fine friluftsaktiv-iteter som lever godt med hverandre g

komme an på skadeomfang, vær og vind, hvor risik-outsatt jeg selv var osv.

S: Etter et par tiår med egotripping i guds natur har du stiftet familie. Nå skal kona og barn få en introduksjon til livet du levde tidligere. Tar du dem med på bretur eller klatretur? K: Relevant spørsmål, giftet meg i 03 og fikk trillinger i 05!! Kona tok brekurs rett etter at vi traff hverandre, vi rakk såvidt 2-3 breturer før familieforøkelsen. Vi plan-legger tur til Tungastølen sommeren 09 sammen med barna og håper at de får sin første bretur på Auster-dalsbreen! M: For meg var det omvendt. Jeg begynte med klatring først etter mange år med familieliv.

S: Ditt stoltest øyeblikk som friluftsentusiast? K: Enga-breen i 83, brekurs med Norges Speiderforbund. Jeg var relativt ny som instruktør (82). Avslutningsturen var å gå opp hele brefallet på Engabreen på Svartisen. Ville vi klare det? Brefallet var langt og oppsprukket mange steder. Vi gikk hele dagen i tåke og tråklet oss oppover det ukjente brefallet, byttet på å lede, gikk oss fast, snudde og fant en annen mulig passasje, hele tiden med tåka og stillheten som eneste tilskuere. Utpå kvelden brøt sola igjennom skydekket, og i løpet av 100 høydemeter gikk vi fra tykk tåke til flott mid-nattssol. Det var som å bryte igjennom skydekket med fly, bare i meget langsom kino! Middagen ble fortært med utsikt til toppene rundt og skyer badet i flott mid-nattsol. Vi hadde klart det! M: Det vet jeg ikke - det har vært mange stolte øyeblikk. Det å gå en vanske-lig sportsklatrerute gir en umiddelbar tilfredsstillelse. Mens f.eks. å vandre langs en smal fjellrygg 2000

Brepostintervjuet Bre eller klatring? Brepostintervjuet Bre eller klatring?


DNT arrangerte over 5400 turer og kurs for over 130.000 personer i

2006. Svært få av disse arrangementene (under en halv prosent) han-

dlet direkte eller indirekte om snøskredfare i vinterfjellet. Styret i DNT

fjellsport har lenge sett behovet for å øke kompetansen på skred – både

i eget instruktørkorps, og for den jevne bruker av vinterfjellet. Høsten

2008 ble det nedsatt en gruppe som skulle se på saken. Her følger en

kort statusrapport fra dette arbeidet.Skred

Skredkunnskap for alle

Tekst | Jørgen Moland

Foto: Olav O

lsen, Aftenposten


KortKurs sKred

På Skred- og friluftskonferansen i Lom i november 2007 la vi frem en skisse til det vi

kalte kortkurs skred. Denne artikkelen vil i hovedsak dreie seg om og gjengi deler av dette

kurskonseptet, som er utarbeidet av en rekke personer i fellesskap. For å ha sagt det med

en gang: Det må komme flere tiltak enn dette – på flere nivåer, får å øke interessen for

grunnleggende skredkunnskap i Norge.

Mål

Arbeidsgruppen ble raskt enige om at vi ønsket å åpne et ekspertfelt for vanlige turgåere,

ved å tilby tilpasset kunnskap som skal stimulere til bruk av urørt fjell. Altså ikke skremme

folk bort. Får å få til dette må kurset ha kort varighet, helst ikke mer enn en dag (7-8

timer), det må avholdes på steder hvor skred er relevant og hvor fjellturistene ferdes. Får å

levere noe fornuftig og brukbart på så kort tid, ble vi enige om at vi måtte dyrke regler, dvs

formidle en enkel metode for å registrere og forholde seg til skredfare.

Hvorfor kurs og hvorfor DNT?

Vi lever i et utdanningssamfunn, på godt og ondt. DNT erfarer at kurs er døråpner for

mange, at kursstiger virker til økt aktivitet. Et eksempel er ferskingkursene avhold de se-

nere årene. Selv har jeg lenge argumentert mot kurshysteriet og hevdet at livslang læring

er ”eneste” farbare vei om vi skal opprettholde det tradisjonelle, allmenne friluftslivet vi har

(hadde) i Norge. Nå likner vi mer på andre land, der kompakte kurs viser vei til nye aktiv-

iteter, og til å hente inspirasjon som ikke like selvfølgelig som før finnes i kameratflokken

eller familien. Dessuten, det trenger ikke være et motsetningsforhold mellom korte kurs

og lang læring.

Skolen har, som Ola Einang snakket om på Skredkonferansen for tre år siden, ikke lenger

et overordnet ansvar for å holde friluftslivstradisjonen i hevd. Familien har ikke samme

innvirkning på barn og unges valg av fritidsaktiviteter som før. Det er i sivilsamfunnets

organisasjoner, idrettslag og foreninger mye av dannelsen og grunnopplæringen fortsatt

finner sted. At en organisasjon som DNT har satset såpass lite på skred, er kanskje en

unnlatelsessynd, mer enn noe annet. For skredfeltet angår mange, langt flere enn andre

fjellsportsaktiviteter som bre og klatring.

Skredfeltet var lenge preget av en forsiktighet som nye generasjoner for lengst har satt på

prøve. Kurstilbudet og kursinnholdet har utviklet seg stort og positivt i løpet av de siste

10-15 årene, men vi har et eller annet sted på veien mistet vanlige brukere av vinterfjell.

Det snakkes ikke så mye om ”vær trygg, gå rygg” eller om å ”gå rundt”. Mye handler om

risikokalkulering – og bra er det. Poenget er bare at vi ikke må glemme de 95% av bruk-

erne av vinterfjell som ikke er der, men som mener eller tror de går skredsikkert.

Målgrupper

Målgruppen for dette kurset er fjellskiløpere og brukere av vinterfjell i alle aldre. Disse kan

være hytte til hytte-turister, hyttefolk, teltere, ansatte ved hyttene og næringen rundt hyt-

tene eller deltakere på vintertkurs/turer der det legges inn en dag med skredopplæring.

Holdning og kursopplegg

Holdningen som skal prege kurset er enkel: Unngå skredfarlige områder! Kurset handler

om å gjenkjenne og identifisere heng og fjellsider som er brattere enn 30 grader, og enkle

tiltak for hvordan man kan unngå å bli eksponert for skredfare. Kursdagen vil variere med

sted og forhold, men tanken er at tiden i hovedsak skal gå med ute, på tur. Vi starter inne

med å planlegge turen. Mot slutten av dagen skal det settes av tid til kameratredning, altså

hva vi bør gjøre om uhellet først er ute. Kurset skal avsluttes med en oppsummering der

deltakerne i gruppevis får vise hva de har fått ut av dagen.

Kan det gå sKred her? hvor sannsynlig er det?

I januar i år samlet en gruppe interesserte foreningsmedlemmer seg rundt Markus Lan-

drø i Hemsdal. Målet var å koke ned og enes om et materiale brukbart for et kortkurs


skred for folk flest. Etter flere dagers hardt arbeid var vi enige om mye, men viktigst, hvilke

spørsmål som bør stilles: Kan det gå skred her? Hvor sannsynlig er det?

I Hemsedal ble vi enige om å presentere en enkel modell for å vurdere skredfare. Modellen

bygger på noe som heter filtermodellen og er først og fremst et verktøy for å strukturere

den viktigste informasjonen vi samler inn på forhånd og underveis.

enKel filtermodell for vurdering av sKredsannsynlighet

Modellen tar utgangspunkt i noe de fleste som beveger seg i vinterfjellet allerede gjør, tur-

planlegging, men vi legger til skredfare som et vesentlig moment. Turen er delt i tre faser;

inne før du går, underveis og enkeltheng. Vi vurderer ulike faktorer som terreng, vær, snø

og ikke minst oss selv, gruppa, for hver av de tre fasene av turen (se figur).

Turplanlegging

Før vi legger ut på tur gjør vi en vurdering av tre forhold:

Terrenget Er det bratt nok til at det kan gå skred der vi har tenkt å gå? Vi ser etter ”brune”

partier på kartet. Er det mindre enn 0,7 mm mellom 20 m kotene på et 1:50 000 kart,

er det 30 grader eller brattere. Hvor kan vi da passere, hvor langt går et skred? Følger

du 1:3- eller 20 graders-regelen er du på den trygge siden. Denne forteller deg at du må

Skredfaktorer Turplanlegging Område-vurdering

Kritiske punkter Enkeltheng

Terreng

Kritiske punkter (på kart)

Bratthetsmåling (på kart)

Terrengform (på kart)

-Bratthet

Terrengform

Vær- og

Snøforhold

Værmelding, vær- og snøhisto-rikk (innhentes lokalt)

Alarmtegn Alarmtegn

Mennesket Utstyr, ferdigheter, form, rollerKommu-nikasjon

Kommunikasjon, avtal-er, bevegelsesmønster



passere med en avstand tilsvarende tre ganger høyden av henget, eller 20 grader i snitt fra

toppen.

Vær og snøforhold Hva slags vær er meldt? Hvordan har været vært i det siste – lenge

siden siste snøfall? Dette kurset inneholder lite teori om gammel snø, men desto mer om

det vi kan se, overflaten, og vi nevner de viktigste alarmtegnene i neste filter ”Områdevur-

dering”. På turen vil vi også lete etter slike tegn.

Gruppen Hvem er vi, passer den planlagte turen oss? Hva har vi i sekken – i dobbel for-

stand? Alle som ferdes i fjellet skal ha spade, sondestang, vindsekk, kart og kompass med

helningsvinkelmåler. Gruppen må ha førstehjelpsutstyr (minimum sportstape og kniv).

De som skal gå bratt bør ha sender- og mottaker-utstyr. Det dør skiløpere i snøskred

hvert år. Den ”menneskelige faktor” kan ta på seg skylden for de fleste fatale ulykker. Skred

kommer ikke som lyn fra klar himmel (selv om det ofte oppleves slik). Store grupper

rammes gjerne av ulike former for ansvarspulverisering i en uheldig kombinasjon med et

fokus på å nå målet (gjerne en topp) og en utbredt konkurransementalitet. Snakk sam-

men på forhånd, avklar roller og bli enige om hvor eller når dere skal vurdere tilstanden

i gruppen.

Områdevurdering

Her er vi først og fremst på jakt etter alarmtegn i snødekket, men følger også med på (kart

og) terreng og ikke minst hvordan det står til med gruppa.

Alarmtegn

Ferske sprekker i snøen • . Det kan gå flakskred der det er bratt nok.

Skred • . Ser dut skred som går eller nylig har gått?

Woomlyd • . Ved belastning gir snødekket etter.

Vind transporterer snø • . Formasjoner som bølger og skavler kan fortelle oss noe

om dette.

Nysnømengde • . Rett etter snøfall er forholdene mindre stabile enn etter noen

dager og uker. Mye snø (til oppunder knærne) er et alarmtegn i seg selv.

Temperaturstigning • . Virker på kort sikt (ca 6 timer) til å gjøre forholdene mer

ustabile.

Kommunikasjon

Sprekk i gruppen • ?

Ulikt utstyr? • Noen med feller, noen uten? Noen med vannbeholder og slange

som ikke trenger drikkepause?

Ulikt nivå? • Noen birkerbeinere (?)med liten oppakning (klær) som bare må gå?

For stor gruppe? • Ligger forholdene til rette for god kommunikasjon? Tørr den

som er sliten å si fra om det? Er det noen til å høre på – eller ligger de et kvarter

foran i løypa?

Enkeltheng, kritiske punkter

Vi er på tur og nærmer oss bratt lende. Her ser vi etter de samme alarmtegn som ved for-

rige filter hva gjelder snøen, men må nå for alvor vurdere bratthet.

Hvor bratt er det foran oss, over og under der vi tenker å gå?

Bratthetsmåler • – vi måler bratthet fra siden eller forfra ved hjelp av et klinom-

eter, et kompass med en vinkelmåler.

Bauting • – du må reagere når du ikke lenger orker å gå rett opp, men begynner å

gå sikksakk. Uten feller befinner du deg kanskje ved rundt 18-20 grader, mens

med feller +/- 25 grader. Finn ut av ditt eget mønster.

Gamle skred • – betyr at det er over 30 grader i henget.

Små skred på overflaten • – minst 50 grader.

Fremstikkende klipper • – indikerer at det er over 40 grader.

Sidene på en • morenerygg er alltid over 30 grader.


Staver • – Det er 45 grader om du kan sette stavene i 90 grader mot hverandre.

Mer relevant, sett den vannrette staven midt på den loddrette – og du har 27

grader. Litt over midten har du 30.

Regler for ferdsel

30 grader eller mer er rødt – ikke gå • . Dette gjelder for hele henget – fjellsiden,

altså gjerne høyt over der du skal passere.

25 grader er oransje • – vurdér i forhold til alarmtegn og terrengformasjon. Det

kan være brattere i terrenget enn på overflaten.

20 grader er grønt • . Gå!

Kommunikasjon

Ved orange, og gruppen velger å gå, hold avstand. Avtal hvor dere samler gruppen etter

passering. Vurdér hva som er det verste som kan skje, og hvor det bærer hen om skredet

skulle gå.

Kameratredning: om uhellet sKulle være ute

Det handler om tid. Om en i ditt følge blir tatt og begravet, er det du som må redde den

som blir tatt: Stopp – se – tenk – vurder.

Redning er et stort tema. Det er satt av 1 ½ time til instruksjon og praktiske øvelser på

kortkurset. Alle skal få en rask innføring i bruk av søkestang, sender-mottaker utstyr og

rasjonell utgravningsteknikk. Instruktøren vil også snakke litt om organisering, ledelse,

varsling og førstehjelp.

Noen viktige ting å huske på

Egensikkerhet • : etterskred, konsekvenstenkning

Søk • : Få oversikt. Hurtig søk over skredområdet – på overflaten. Let etter godt

synlige ting. Gjenstander kontrolleres men flyttes ikke. Punktsøk ved funn av

gjenstander. Manngard, fingerspiss mot fingerspiss. Søk grundig på overflaten.

Lytt, rop, søk. Sist sett, forsvinningspunkt, funn, skispor etc. Merk av søkeom-

rådet, søk med linje: Fingerspissavstand, 3 hull pr mann pr søk-kommando. Ca

50x70cm, Maks 2 meter dybde.



Utgraving • : La stanga stå ved funn. Stå på nedsiden av stanga og grav i en V-form

skrått inn mot stangtuppen. Avstand mellom gravere er to spadelengder. Er ter-

renget flatt (0-5º) vil lengden på V-en være det dobbelte av dybden skredoffer

ligger på. Er terrenget bratt (20-25º), vil lengden være lik dybden. V-ens bredde

er alltid lik dybden til skredofferet.

På kurset gis det en kort demonstrasjon av sender og mottaker etter ”innflyvnings-me-

toden”: Stor hastighet over stort område, deretter lavere fart over begrenset område. Rett

før landing – viktig hvordan du ”flyr” før enheten landes. Deretter over på finsøk og spi-

ralsøk med søkestang til funn.

etter endt dagsKurs

Et dagskurs kan ikke være annet enn en introduksjon. Vi mener likevel at vi i løpet av

denne dagen vil dekke det viktigste. Den vanlige fjellskiløperen trenger trolig ikke mer

teori, kun praksis. Hvis det er to ting vi vil at deltakerne skal sitte igjen med etter kurset

så er det følgende:

1) Skred er komplekst og farlig. Unngå steder der det kan gå skred. Skal du gå eller kjøre

brattere på ski enn 30 grader må du ha en annen kompetanse enn dette kurset gir.

2) Bruk kunnskapen, forhold deg til skredfare som en del av fjellturen. Planlegg –

stopp – tenk – vurdér.

status og veien videre

Vinteren 2008 ble det gjennomført to testkurs, med henholdsvis 6 og 7 deltakere (maks

10 per instruktør). Ingen av kursene ble markedsført i særlig grad, kun synliggjort gjen-

nom DNTs nettsider kort tid før hvert kurs. Deltakerne var i hovedsak personer som

befant seg på stedet (Eidsbugarden), og som ble kjent med tilbudet ved at instruktør ori-

enterte om tilbudet under middagen dagen før kurset. I tillegg hang det en plakat i inn-

gangspartiet vel en uke før hvert kurs.

Vinteren 2009 legger DNT fjellsport Oslo opp til å arrangere 3 slike kurs i tillegg til bla

ett NF metodekurs. Alle andre lokalforeninger oppfordres herved til å gjøre det samme.

Mye av teksten over er hentet fra et kompendium (som ledsages av en rekke bilder og il-

lustrasjoner) som er under utarbeidelse. Ta kontakt med Anne Mari Planke (91191811,

[email protected]) eller Jørgen Moland ( 91785793, jmo@samfunnsforskning.

no) for spørsmål vedrørende kompendiet.

Styret i DNT Fjellsport har også ytret ønske om at det utvikles et tilsvarende kurs for

alpin ferdsel, noe som i første omgang dreier seg om områder i umiddelbar nærhet av

alpinbakker.

Hvem skal/kan holde slike kurs?

Målet er å bygge opp kompetanse i egen organisasjon. Årlig vil DNT fjellsport forsøke å

arrangere et skredseminar for aktive og aktuelle instruktører innen bre, klatring og vinter.

Disse skal ha generell instruktørkompetanse innen et av de andre fjellsportstemaene eller

være vinterturleder, ha bred erfaring innen for vinterfriluftsliv og minimum Norsk Fjell-

sportforums (NF) metodekurs skred. I tillegg skal de ha deltatt på minst ett skredseminar

i regi av for eksempel DNT Fjellsport. Arrangøren kan anbefale potensielle instruktører

inn til et sentralt register vedlikeholdt av fagansvarlig fjellsport (Planke).

DNT vil bruke instruktører som ikke er NF-godkjente (dvs også de som ikke er fjellkurs-

ledere). NF har bevisst ikke utviklet stigen spesielt for skredutdanning. Dette for å ramme

inn en kjerneaktivitet som ikke skal måtte endre seg for hver nye aktivitet miljøet står

ovenfor (rafting, juving, isklatring etc). I mangel av en standard som sikrer en jevn pro-

gresjon innen for skredfeltet, har man bestemt at kriteriet for å holde skredkurs er at

man befinner seg på toppen av hierarkiet. DNT har en rekke flinke folk som befinner seg

nettopp på toppen, men likevel ikke holder skredkurs. Uten å legge press på NF ønsker

altså DNT å gjøre noe med dette selv, og da kun internt. DNT må stå som garantist for

at kursene holder tilfredsstillende nivå, og at man i løpet av kurset ikke utsetter gruppen

for farer utover det kursets nivå skulle tilsi. Terskelen for å snu, ikke gjøre, ikke gå, må

nødvendigvis bli meget lav – ja nesten som i gamle dager: gå rygg vær trygg g


Breboka - Håndbok i brevandring Sindre Haslene (red.) DNT fjellsport 2008 6. utgave, 1. opplag 15 x 21 cm, 240 sider


Breboka har i flere tiår vært den mest ut-

bredte “lærebok” for oss breinteresserte.

Nå foreligger sjette utgave med et helt

nytt og tiltalende utseende. Som før har

den i tillegg til temaer som utstyr, metoder

og teknikk for brevandring, også fyldige

kapitler om tilknyttede emner, for eksem-

pel førstehjelp og skredlære. Nytt i denne

utgaven er at avsnittene om brehistorien er

betydelig utvidet.

Å beskrive knuter, innbindingsteknikker

og redningsmetoder på en lettfattelig måte,

er ingen enkel sak, og på dette området er

det gjort et solid arbeid med den nye ut-

gaven av boken. Tegningene som illustrerer

dette er virkelig gode, blant annet ved at det

brukes farger for å skille mellom forskjel-

lige tau og slynger. Samtidig er det foret-

att en oppdatering, slik at metoder som i

dag er lite aktuelle, er tatt ut. Dette gjelder

for eksempel vikingknuten (prusik’en er

vel en bedre klemknute på alle måter) og

kroppsrapellen.

Orientering på bre er et viktig tema, som

også i tidligere utgaver av Breboka er blitt

grundig behandlet. Den teknologiske ut-

viklingen innen satellittnavigasjon (GPS)

reflekteres i denne utgaven gjennom en

mer omfattende beskrivelse av GPS-bruk

på breen.

Som nevnt har boken fått et nytt utseende,

blant annet gjennom flotte fargebilder som

dels illustrerer utstyr og teknikker og dels

er rene naturbilder. For de sistnevnte savner

jeg enkelte steder en tekst som forteller

hvor bildene er tatt. Videre er bakgrunnst-

off, for eksempel historie, flere steder satt i

en egen farge, noe som bidrar til et ryddig

inntrykk. En omfattende litteraturliste, re-

digert overensstemmende med kapitlene i

boken, er også med.

Helhetsinntrykket er som sagt tiltalende,

og den nye Breboka kan absolutt anbe-

fales, også overfor dem som til nå har vært

fornøyd med forrige utgave.

Norges nasjonalparker Dovrefjell-Sunndalsfjella Karl H Brox Gyldendal 2008 20 x 27 cm, 130 sider


Dovrefjell-Sunndalsfjella er den femte bo-

ken i en serie on Norges nasjonalparker og

landskapsvernområder. Serien er et samar-

beidsprosjekt mellom DNT og Statens

naturoppsyn/Direktoratet for naturfor-

valtning.

Vi er vel etterhvert blitt litt bortskjemte når

det gjelder fotografisk kvalitet, både når det

gjelder motiver og teknisk standard, men

denne boken hører allikevel hjemme i den

absolutte toppklasse i så henseende. Forfat-

teren beskriver natur, fauna, flora, historie

og mer i et klart og godt språk.

Området som beskrives er kanskje ikke

det første Brepostens lesere tenker på når

det gjelder fjellsport, men det finnes da

utfordringer også her. Snøhetta - Svånåtin-

dan kan by på litt av hvert, og boken nevner

at Storkalkinn (1880 m) i Sunndalsfjella

har en ubeseiret vestvegg.

Boken er også egnet som planlegger ved

at den omfatter turforslag, oversikt over

Bok


turisthytter og andre overnattingssteder,

naturreservater og landskapsvernområder

samt en grei litteraturliste.

Jostedalsbreen og Folgefonna Anne Rudsengen og Sven Bjørne-Larsen Gyldendal 2008, 1. utg. 143 sider , 20 x 27 cm

Tekst | Lars R. Hole

Boken forteller om Jostedalsbreen og

Folgefonna. Her kan du lese om mangfold

når det gjelder natur, historie og turmu-

ligheter, både innenfor nasjonalparkene

og i områdene rundt. Har litteraturliste og

register.

Dette er den fjerde boken i en serie bøker

om Norges nasjonalparker og landskaps-

vernområder. For en som har travet rundt i

disse breområdene i årevis, står det kanskje

ikke så mye nytt her. Men etter å ha slukt

den på noen timer får vi lyst til å stappe

stegjernene i sekken og løpe av gårde til

breen. Og hva er vel bedre? For noen mu-

ligheter vi har, bare noen timer fra dørstok-

ken!

Jostedalsbreen er den største isbreen på

fastlandet i Europa, og området har lange

tradisjoner som attraktivt turområde, spe-

sielt for brevandring og toppturer. Folge-

fonna er kjent for sin dramatiske og vakre

natur. Med fjorder, fjell, elver, vann og

brefall er Folgefonnhalvøya et av de viktig-

ste reisemålene i Norge. Variasjonen er stor

i disse områdene, det samme er muligheten

for allsidige naturopplevelser. Boken er

både en inspirasjonskilde og en guide til

disse nasjonalparkene. Den gir deg gode

turforslag, samt kunnskap om blant annet

natur, kulturhistorie og geologi. Serien er

et samarbeidsprosjekt mellom Den Norske

Turistforening og Statens naturoppsyn,

Direktoratet for naturforvaltning g

Bok

Sakset fra SportCo-katalogen anno 1971.

60 Breposten 2008-02

Returadresse: DNT Fjellsport Oslo

Postboks 7 Sentrum, N-0101 Oslo

Sports

Breposten 2008 02