View
0
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
Nordområdeutredning
Strategisk utredning om transportinfrastruktur i
nordområdene
Honningsvåg – 9. november 2011
Petter Hildre, Statens vegvesen
Hvorfor? - Formål
Gi regjeringen bedre kunnskapsgrunnlag for framtidige beslutninger om infrastrukturutviklingen i nord.
Faglig innspill i arbeidet med NTP 2014-2023 sammen med andre utredninger.
Tidsakse for NTP-prosessen
Resultat av utredningsarbeidet
– Del 1 - Utviklingstrekk i viktige næringer og transportbehov fram mot 2040
- 30.11.2010
– Del 2 - Forslag til transportinfrastrukturtiltak
- 22.06.2011
Oppgaven
Se på viktige næringsområder
Transportbehov i Nord-Norge til de viktigste næringene Effektivt transportnettverk i nordområdene Er dagens infrastrukturplaner tilpasset framtidige krav og behov? – Inkludert planlagte store
lokale/regionale investerings-prosjekter
2040
Utredningen omfatter
Nord-Norge (Finnmark, Troms, Nordland), nordlige deler av Finland og Sverige og Nordvest-Russland. Der det er hensiktsmessig kan Svalbard inkluderes. Riksveger, jernbane, havner/sjøtransport, luftfart. Fylkesveger kan trekkes inn der dette er relevant. Person og godstransport. Nordområdeperspektiv – vekt på grenseoverskridende /internasjonale transporter og transportkorridorer. Transportnettet i nord-sørgående og øst-vestgående perspektiv.
Organisering av arbeidet
- Sentral styringsgruppe / NTP-sekretariat
- Regional styringsgruppe - Prosjektgruppe - Arbeidsgruppe
Arbeidet ble ledet av Statens vegvesen Region nord v/regionvegsjef Torbjørn Naimak
Hva visste vi om
2010
i
1980?
____________________
Hva vet vi om 2040
i dag?
Hvor treffsikker kan vi være?
Fase 1 - Prosess
Utkast fra konsulent
Møte med svenske myndigheter Møte med finske myndigheter Møte med russiske myndigheter
Behandling av informasjon
Workshop Bodø
Workshop Tromsø Workshop Alta
Inernasjonal Workshop
Rapport Rapport fase 1 offentliggjort 30.nov. 2010
Arbeidet startet opp våren 2010
Fase 2 - Prosessen
– Kontakt med sentrale næringsaktører, næringsorganisasjoner, offentlige myndigheter.
– Møter med svenske, finske og russiske transportmyndigheter.
Befolkningsgrunnlag
• Nord-Norge har vekst, men svakere vekst enn landet.
• Sentralisering til byene
Fase 1 – To framtidsbilder
Høy vekst
Moderat vekst
Ressurser, miljø og klima
Store olje- og gassfunn. Store nye malmfunn, særlig i naboland. Rask issmelting, Nordlige sjørute i drift 5 måneder i året. Varmere havtemperatur, sykdom flytter havbruk nordover.
Mindre olje- og gassfunn. Malmfunn i naboland. Issmelting, Nordlige sjørute i drift 3 måneder i året. Noe stigende havtemperatur, sakte flytting av havbruk mot nord.
Økonomi og marked
Økonomisk vekst og økende priser på Råvarer. Sterk etterspørsel etter sjømat. Økende etterspørsel etter arktisk turisme.
Middels økonomisk vekst, svak i Europa. Økt etterspørsel etter sjømat. Arktisk turisme kun for de få.
Politikk og ramme- betingelse
Rask, helhetlig og samordnet utbygging av olje- og gassfelt. Gunstig energiregime for industrien. Visse skatte- og avgiftsfordeler i Nord- Norge. Samordnet politikk på tvers av næringer og regioner.
Sen avklaring, restriktiv tildeling av lete og utvinningskonsesjoner, miljømotstand. Høyere kraftpriser for industrien. Relativt like rammebetingelser i hele landet. Fragmentert (lokaliserings)politikk.
Fase 2 – Tre framtidsbilder
Petroleum
Petroleumsvirksomheten bevegr seg nordover og østover
• Skrugaardfeltet – står vi foran gjennombruddet i Barentshavet ?
• Leteboring ved delelinjen i Barentshavet sommer 2011. Mulig lisenstildeling 2015. Leting/utbygging etter 2015.
• Hammerfest: Oppstart bygging av Goliat 2011 - videre utbygging på Melkøya etter 2013 ?
• Videre utbygging utenfor Helgeland
Usikkerhet for petroleumsvirksomhet i nord:
• En framtid med Lofoten/Vesterålen og Troms
• Russisk aktivitet - Utsettelse av Sthokman?
• Åpning av nye felt i Barentshavet nord?
• Norges rolle som gassleverandør til EU?
Gruve og bergverk
Produksjon av malm/mineraler i Norge
• Økt produksjon i eksisterende virksomheter og gjenåpninger.
• Pågår omfattende kartleggingsprogram – store mulighet for nye forekomster/drift.
Produksjon av malm/mineraler fra naboland
• Kiruna + Jokkmokk og Vesterbotn.
• Paajala/Kolari – Sodankyle.
• Muligheter for videre utvikling i finsk Lappland.
• Kola
Gruve og bergverk
Gruve og bergverk
LKAB Northland Resources
2012 18,5 mill. tonn
- 10 tog pr dag
2013 18,8 mill. tonn
- 10 tog pr dag
1,6 mill. tonn
- 1 kort tog pr dag
2014 23,7 mill. tonn
- 12 tog pr dag
4 mill. tonn
- 3 korte tog pr dag
2015 28,7 mill. tonn
- 14 tog pr dag
5 mill. tonn
- 4 korte tog pr dag
2020 33,7 mill. tonn
- 16 tog pr dag
6 mill. tonn
- 3 lange tog pr dag
Prognoser for malmtransport over Narvik:
Gruve og bergverk
Infrastrukturutfordringer for malm fra naboland:
– Narvik styrkes som sentral utskipningshavn for malm i nord. – Omfattende kapasitetsutbedringer på Ofotbanen/ Malmbanan.
Økt skipstrafikk - mindre tilrettelegginger i Narvik havn. – Finske vurderinger om ny (malm)jernbane fra Nord-Finland til
dypvannshavn i Finnmark eller Troms.
Sjømat (fiske og havbruk)
Villfanget fisk • Fiskeriene flytter seg nordover – nye arter/nye lokaliseringer ?
• Fortsatt sykluser og sesonger, men vekst til 1,35 mill. tonn (20 %).
• Transportløsninger videreføres, men ønskelig med mer på tog.
Havbruk (laks) • Sterk vekst fra 0,3 mill. tonn til 2,4 mill. tonn fram til 2040.
• Større andeler produseres i Nord-Norge. Større vekstandel i Troms og Finnmark.
• EU-markedene er stabilt voksende, men Russland/Øst-Europa vokser sterkt. Voksende markeder i Asia/Amerika.
• Miljøvennlig transport – mesteparten av veksten må tas på tog.
• Likevel sterk økning av tungtransporter på hele vegnettet – ferskfiskrutene.
• Ferjer, vinterdrift og vedlikehold blir viktigere faktorer for transportene.
Sjømat (fiske og havbruk)
Markeder
Fjerntliggende Lav vekst Moderat vekst Høy vekst
Forventet kvantum 35 000 tonn 60 000 tonn 120 000 tonn
Tilsvarer antall flytransporter 440 750 1 500
Russland Lav vekst Moderat vekst Høy vekst
Forventet kvantum 90 000 tonn 210 000 tonn 425 000 tonn
Tilsvarer antall vogntog 4 500 10 500 21 000
Tilsvarer antall fisketog 160 375 750
Europa Lav vekst Moderat vekst Høy vekst
Forventet kvantum 480 000 tonn 750 000 tonn 1 500 000 tonn
Tilsvarer antall vogntog 24 000 37 500 75 000
Tilsvarer antall fisketog 850 1 340 2 680
Reiseliv
Mot et helårig reiseliv?
– Basisnæring - Omsetning 17 mrd – 18.000 årsverk. Forskjeller mellom fylkene.
– Vinterturismen i klar framgang – spesielt Hurtigruten + ”Snowman Airport”.
– Endrede ferie- og reisemønstre - ”Fly & drive”.
– Krav til velfungerende og forutsigbar transport for videre vekst – særlig kommunikasjoner om vinteren.
– Yrkestrafikk/konferansemarked – voksende.
– Ferie- og fritidsmarkedet – potensial for vekst.
– Nye markeder – Asia og Russland.
– Utgangspunkt i jevn, moderat vekst fram mot 2040.
Reiseliv
Infrastrukturutfordringer:
– Nye lufthavner. Kapasitetsutbedringer på enkelte lufthavner. Rullebaneforlengelser på regionale/lokale lufthavner.
– Bedret tilgjengelighet og flytilbud til/fra landsdelen og markedene.
– Ruteutviklingsfond for chartertrafikk – hensiktsmessige ruteforbindelser – reduseres vintertid.
– Økt cruisetrafikk - utvikle opplevelsestilbud og infrastruktur for å betjene større skip og flere reisende.
– Vegnettet må få bedret standard og ferjefrekvens.
– Bedre koordinering av kollektivtilbudet i landsdelen.
Den nordlige sjørute
Den nordlige sjørute
Nordøstpassasjen
– Ocean Futures gjort en ny vurdering av mulighetene.
– Fortsatt stor usikkerhet knyttet til klimautvikling, kostnader og fortjeneste.
– Begrensninger på tonnasje, skipstyper og åpningstid – foreløpig nisjetransport.
– Sterke russiske interesser i å kommersialisere ruten. Økt transport i den vestlige delen.
– Økt internasjonal interesse for sjøruten – Asia, EU, Finland + shipping/næringsliv.
– På sikt muligheter for omlastingshavner i nord.
– Har lite grunnlag for å anbefale tiltak i denne rapporten, men forholdene kan endre seg raskt.
Konklusjoner
- Næringslivet i Nord-Norge står foran
betydelig vekst og utvikling.
- Videre utvikling av robuste vekstregioner er viktig
for bosetting og sysselsetting.
- Transportsystemet må tilrettelegges for å
understøtte næringsutviklingen.
Vekstregioner i Nord-Norge
Helgeland
Bodø – Salten
Midtre Hålogaland
Tromsø og omland
Hammerfest – Alta
Kirkenes – Varanger
Vekstregioner i Nord-Norge
– Nødvendig å videreutvikle robuste og samarbeidende sentra/regioner som forutsetning for næringsutvikling og befolkningsvekst.
– Økt etterspørsel etter kompetent arbeidskraft – pendling i og mellom regioner, komplementære og geografisk større arbeidsmarkeder.
– Utvikling av infrastrukturen nødvendig for at regionene skal nyttiggjøre seg det næringsmessige potensialet.
Jernbane
Stor vekst i malmtransporten krever økt kapasitet på Ofotbanen/Malmbanen.
– Krysningsspor/dobbeltsporparseller.
– Forbedres innen 2023.
– Vurdering av dobbeltspor i samarbeid med Sverige.
Jernbane
Kapasitetstiltak på Nordlandsbanen for å møte økt etterspørsel og vekst i gods- og persontransportene.
– Fjernstyring av Nordlandsbanen fullføres raskt.
– Flere krysningsspor.
– Effektivisering av godsterminalen i Bodø.
Jernbane
Nye
jernbane-
strekninger?
Sjøtransport
Økt skipstrafikk langs kysten og i Arktis – utvikling av havner
– Videreføre utviklingen av knutepunktene i Narvik, Tromsø og Bodø
– Mo i Rana og Kirkenes viktige roller for effektiv godstransport. – Lett adkomst til terminalene. – Farledene bør ha nasjonal standard.
Havner
Knutepunkt
– Planlegging
– Ansvar
– Finansiering
Overordnet vegnett
Veger
Økte nærings- og tungtransporter trenger et forutsigbart og sikkert vegnett.
– E6 med tilførselsveger må ha høy regularitet. – Vintervedlikehold, rassikring og beredskap. – Standardheving, flaskehalser og ferjetilbud. – Trafikkproblemer i byene. – Planlagte tiltak på vegnettet må forseres.
Veger
Forventet sterk vekst i tungbiltransporten i nord bør lede til:
– Behov/krav til større og tyngre kjøretøy, 25,25/60 t.
– Harmonisering av godstransporter over landegrensene.
• Russland 38 t
• Finland/Sverige 60 t – Sverige vurderer 70 t på deler av vegnettet
• Norge 50 t
– Flere vegruter/utlandsforbindelser bør utvikles med tilbud for tyngre transporter.
Luftfart
Nordlendinger
reiser mye
med fly
Luftfart
Flyplass-strukturen i Nord-Norge må vurderes.
– Egen utredning om framtidsrettet utvikling av Avinors lufthavner.
Luftfart
Nye, flere og stabile flytilbud til/fra Nord-Norge. Effektive regionale flytilbud mellom vekstregionene.
”Fiskefly” til Asia og andre fjerntliggende markeder.
Svalbard
Vegnettet driftes av lokalstyre; behov for tiltak på deler av vegnettet. Vegvesenet har ansvar ift motorkjøretøyparken.
God kapasitet og gode forhold for flytrafikken.
Behov for flere tiltak for havne og sjøsiden.
Knutepunkter
Viktig med effektive omlastingspunkter
• Narvik
• Bodø
• Tromsø
• Mo i Rana
• Hammerfest / Alta
Mange aktører - større statlig ansvar
Naboland
Godstransport til/fra Nord-Norge avhengig av transportsystemene i nabolandene.
Nordnorske havner vil få en viktigere rolle i transportsystemene i nord.
Framtidens transportsystem og infrastruktur i Barentsregionen må utvikles i samarbeid med nabolandene.
Naboland
Finske tanker om framtidige jernbane-
traseer
Vil du vite mer, gå inn på:
www.ntp.dep.no/2014-2023/nordomradene.html
Recommended