Gamle Oslo Telegrafen nr 4

Gamle Oslo Telegrafen

Meglerne koser seg i Gamle Oslo

Barna tok over Tøyenparken

Herverk på Grønlandkirke

SIDE 8 SIDE 6

Fravær viktigere enn karakterer

SIDE 10

Tøyenparken ble i helgen stengt av til fordel for barnefa-milier med interesse for kultur, musikk og miljø. Miniøya arrangerte i år sin femte festival sammen med 12 000 små og store deltakere som tar barna på alvor.

SIDE 17

FOTO: Camilla Botilsrud Sagen

– Det virker som om Gud glemte Brugata

Fredag 30.mai 2014 – 1. årgang – 4. nummer – Løssalg 20

SIDE 3

2 N Y H E T E R | G A M L E O S L O T E L E G R A F E N | Fredag 16. mai

Vel overstått 17.mai.Det er nå to måneder siden vi lanserte ”Gamle Oslo Tele-grafen”. Det har vært en lang prosess og vi kan si at avisen har gått igjennom en form for revolusjon i løpet av disse fire avis-utgavene. Det har vært gøy, spennende og lærerikt for alle som har tatt del i redaksjonen, og hatt en finger med i dette journalistiske spillet. At avisen har gått igjennom en revolusjon kan forklares med at vi har tatt imot all konstruktiv

Alle gode ting er tre, på det fjerde skal det skjeLEDER kritikk og gjort vårt ytterste for

å forbedre tekniske og estetiske feil. I denne sisteutgaven av Gamle Oslo Telegrafen har fokuset vært på sol, skyfri himmel og som-merferie. Vi har møtt ”fem på gaten” og hørt deres sommerfe-rieplaner. Gjennom disse fire avisene har vi gjenspeilet hvilket kultur-yrende sted Gamle Oslo er, og denne gangen gir ”Tekstiler til folket” deg et innblikk i tekstilbutikken Saab Tekstil, som ligger på mul-tikulturelle Grønland. Gamle Oslo satser også på et godt nærmiljø, deres visjon er ”mangfold med trygghet og triv-

Emilie Berge-Redaktør

Sommer-Norge er et fenomen man ikke blir klok på. Med regn, over-skyet og sol annenhver dag, reiser mange nordmenn til utlandet i sommerferien for å få solgaranti. Nordmenn er opptatt av vær og snakker gjerne om sol, regn, vind og snø når samtaleemnene er tomme.De siste dagene har det vært regn og flom i flere deler av Norge. Allikevel kan vi i Oslo smile bredt over sola som varmer over våre bare ben. Forhåpentligvis har sola kommet for å bli.

Rompe og baris pryder gateneVåren kom raskt i år og varme-gradene steg over natta. Allerede i april kunne man se unge og naive mennesker sprade rundt i shorts

og t-skjorte. Mens noen venter på at vår-forkjølelsen skal gå over, gleder resten av osloinnbyggerne seg til solfylte dager.Årets første utepils er åpnet, og utelivet øker for hver helg. Lett-kledde piker med rompene ut av shortsen og menn i baris pryder Oslos gater. Selv i overskyet og duskete vær lukter og ser man grillkull og grillpølser i parker og nabolag. Meteorologene kan spå uker i forveien, men om det blir knall sol om en måned eller to, kan vel like så godt du og jeg gjøre. Men sånn som ukene ser ut nå, kan studen-ter glede seg til eksamensslutt og kjøpe inn engangsgrill før de tar slutt i butikkhyllene.

Det er dags å rake legger og ta litt ekstra sol før man tør å vise seg halvnaken i parken. Varmegradene stiger for hver dag.

Camilla Botilsrud Sagen

Sommer på jorda, smil overalt

ANSVARLIG REDAKTØREmilie Berge Mail: Emilie.berge@telegrafen.no Twitter:@B3rg3

REPORTASJELEDERAline Borgetell Mail: aline.borgetell@telegrafen.no Twitter: @aline_borg

DESKLEDERIne-Elise Høiby Mail: Ine.Høiby@telegrafen.no Twitter: @Ine.Elise

DESKMEDARBIDERESandra Gjeitnes Mail: desk@telegrafen.no

LAYOUTANSVARLIGEHelena Walle. Mail: layout@telegrafen.no

sel hele livet”. Bydelen fremstår i dag som en av de mest urbane og folketette områdene i Oslo, sterkt preget av en flerkulturell befolkning. Denne sisteutgaven byr også på drama. Natt til 17.mai var to gutter i tyveårene vitne til knivstikking rett utenfor sin egen leilighet i Brugata. Selv om antall kriminelle handlinger har sunket det siste året, er Brugata fortsatt et rammet sted. Du kan lese hele intervjuet på s. 3Takk for at dere, sammen med oss, har tatt del i denne reisen. En reise som startet med en førsteutgave lignende et magasin - som nå avsluttes som en ekte lokalavis. Takk for følge, og god sommer!

3Fredag 16. mai | G A M L E O S L O T E L E G R A F E N | N Y H E T E R

I 2012 opplyste politimester Anstein Gjengedal på en pressekonferanse at Brugata er et av de verst ramme-de stedene for lommetyveri i Oslo. Selv om antall kriminelle handlinger har sunket det siste året, er fortsatt Brugata et rammet sted.

Når man går av på trikkestoppet Brugata kommer man til en annen verden. Flertallet av personene er rumenere, narkomane, uteliggere og prostituerte.

– Det virker som dette er nye ”plata”, sier Sagen.

Knivstikking på 2 KokkerNatt til lørdag 17. mai gikk Sagen ut av bilen til en kamerat han hadde fått skyss av. Der ble han møtt av sirener, politi med hjelm og sikker-hetsvester, samt ambulanse.

– Det var blålys overalt i gata. Plassert rett utenfor leiligheta vår, sier Sagen.Ifølge Sagen var flere gjenger samlet og det virket som det kunne blitt mer dramatisk om ikke politiet hadde kommet så raskt.

– En flintskalla mann ble sendt i ambulansen. Det var mange utlendinger utenfor leiligheten og restauranten 2 Kokker, hvor kniv-stikkingen skjedde, sier Sagen.Al-Sultan var hjemme og observerte

det hele fra soveromsvinduet sitt. Kameraten Sagen som stod utenfor hadde glemte nøkkelen sin og kom ikke inn i leiligheta.

– Jeg måtte ringe Ahmed og få han til å kaste ut nøkkelen som fort som fy, sier Sagen. Ifølge Al-Sultan var det bare spørsmål om tid når det skulle skje noe så dramatisk. Velger å flytteGuttene har bodd i Brugata i snart ett år og mistrives på grunn av mye bråk og støy i gatene. Al-Sultan for-teller at det virker som Gud glemte denne gata.

– Vi valgte denne leiligheta fordi vi måtte flytte raskt og vi får mange kvadratmeter for pengene, sier Al-Sultan.De unge mennene tenkte ikke mye på kriminaliteten da de flyttet til Brugata. Selv om de tenkte ”det skjer ikke meg”, valgte de å ta for-håndsregler for å unngå ransbølgen som florerte i fjor.

– Vi ble enige om å ikke gå alene og alltid ta taxi til døra, sier Sagen. Som menn føler de seg tryggere enn om de hadde vært jenter. Etter noen måneder boende i sitt nye hjem, ble de vant til narkotika og fyllebråk utenfor sitt nye hjem. De er begge enige om at det beste er å virke selv-sikre og rolige, slik at de ikke virker som et lett offer.

Etter et år i Brugata har guttene bestemt seg for å flytte fra der i fra. De ser ikke på leiligheten som et hjem. Al-Sultan sier det ikke finnes noe koselig med strøket. Dealere i bakgårdenAl-Sultan forteller at det virker

Fredrik Sagen (24) og Ahmed Al-Sultan (23) bor i Brugata. Natt til lørdag 17. mai ble de vitne til kniv-stikking rett utenfor sin egen leilighet.

Camilla Botilsrud Sagen

– Det virker som om Gud glemte Brugata

som om politiet ønsker å beskyt-tet Brugata, men at de ikke helt får det til. De boende har fått et nært forhold til kriminalitet da det florerer narkotika i gaten. Sagen og Al-Sultan synes det virker som det

Ahmed Al-Sultan og Fredrik Sagen mistrives i Brugata Foto: Camilla Botilsrud Sagen

er fritt fram.For noen måneder siden opplevde

guttene at det sto to ukjent menn i bakgården deres. Mennene hadde angivelig hoppet over gjerdet til bakgården deres, hvor de sto og

solgte og kjøpte narkotika.– Man blir tilbudt hele apoteket

på gata da man går hjem fra byen om kvelden. Det er alt fra hasj, tabletter og kokain til heroin, sier Sagen.

Dramatisk: Sirener, politi med hjelm og skudsikkervest, samt ambulanse var til stede. FOTO: Ahmed Al-Sultan

– Vi har store forventninger til at elevene skal prestere sitt aller beste, sier Ingeborg Nordang, som blir rektor på nye Hersleb videregående skole fra høsten av. Hersleb ungdomsskole i Herslebs gate i Gamle Oslo ble stengt etter asbestfunn i 2009, og har siden da gjennomgått en totalrehabilitering for å ta imot nye elever fra høsten av som videregående skole. Nordang håper skolen og ledelsen vil lykkes med det de har planlagt i løpet av to og et halvt år, nettopp å ferdigstille en helt ny type videregå-ende skole.

Samarbeid med UIODen nye Hersleb videregående skole har inngått en formell samarbeidsav-

tale med UiO. Dette er et samarbeid Nordang mener er et uttrykk for skolens ønske om fornyelse og evne til å tilpasse seg. Hun sier også at skolen vokser innholdsmessig med avtalen.Hele profilen til skolen fornyes gjen-nom samarbeidet med universitetet, sier Nordang, som innebærer en satsing på realfag; biologi, helse- og geofag.

Rektoren forteller at avtalen fører til at det vil bli mye praktisk rettet opplæring av elevene, og et tett sam-arbeid med universitetet i Oslo og Naturhistorisk museum på Tøyen. Rektoren forteller at prosjektledel-sen, som hennes kollega, assis-terende rektor Ann-Kristin Høgseth, har hatt et tett samarbeid med, alle-rede er godt i gang med utviklingen av hvordan skolehverdagen blir.

– I undervisningsoppleggene vil elevene lære av UiO sin kompe-tanse, men UiO vil igjen bruke vår pedagogiske kompetanse, påpeker rektoren. Nordang kan også fortelle at mye av undervisningen vil foregå utenfor skolebygget, og at elevene ved Hersleb blant annet får tilgang til laboratoriet på Universitetet. Rektor forteller at opplæring ute i felten også innebærer internasjonale samarbeidsprosjekt, hvor elevene får tilbud om å reise til blant annet Island.

– Vi erfarer at elever lærer av og får lyst til å lære mer av praktisk arbeid, sier rektoren. Hun tror Universitets strategi med en slik samarbeidsavtale vil rekrut-tere gode studenter med kompe-tanse innenfor de aktuelle fagene. Nordang ser det voksende behovet for slik kompetanse i samfunnet, og tror skolen vil skaffe mange dyktige, fremtidige arbeidere innenfor faget. Planlegging

I august åpner nye Hersleb videregående skole i Gamle Oslo. Rektor gleder seg, og tror samfunnet vil nyte godt av elever med realfagskompetanse gjennom skolens sam-arbeidsavtale med Universitetet i Oslo.

Rektor Nordang, som kommer rett fra stillingen som rektor på Sofi-enberg skole, er fornøyd med at ledelsen som blir overført fra den gamle skolen har fått være med i planleggingsprosessen rundt fagene og elevenes skolehverdag på nye Hersleb videregående fra dag én.

– Vi er takknemlig for at vi får være med på å fylle den nye skolen med innholdet vi ansatte syns det er behov for, sier rektoren. Nordang sier ledelsen har gitt innspill til det praktiske og organisa-toriske i den nye skolen, blant annet planlegging av innredning, spesi-alrom, bibliotek, kantine, og lærer- og arbeidsrom. Ikke minst føler rektoren at ledelsen fører videre sine verdier og pedagogiske syn til den nye skolen.

Ser frem til åpning Rektor tror det vil ta tid å bygge opp omdømmet til skolen, og påpeker at elevene er de viktigste ambassa-dørene for å skape blest rundt den

nye metodikken og samarbeidet med UiO og Naturhistorisk museum. Hun ser viktigheten i at elevene forstår det nye konseptet. Ingeborg Nordang ønsker at skolen skal tiltrekke seg elever og ha en spenstig skolestart i august hvor elevene tydelig kan se at Hersleb tilbyr noe annet enn andre videregå-ende skoler.

– Det første målet vårt er at opp-starten skal være god og at elevene merker forskjell, sier Nordang. Den nye skolen vil ha tilbudene fra Sofienberg innen helse- og opp-vekstfag, påbygging til generell studiekompetanse og grunnskole for 16 til 19-åringer.Rektor påpeker at hun også ønsker å samarbeide med bydelen, og at skolen kan være et sentralt sted og en arena for andre aktører i bydelen. Hersleb videregående skole skal stå ferdig til skolestart til høsten. Erna Solberg vil være tilstede på åpnin-gen 18. august.

Hersleb videregående skole skal samarbeide med UiO

Rektor Ingeborg Nordang og assisterende rektor Ann-Kristin Høgseth gleder seg til åpning av nye Hersleb Vgs i august. Foto: Emilie Gundersen

Emilie Gundersen

I tidligere utgaver av Gamle Oslo Telegrafen har du kunnet lese om Fretex sitt samarbeid med NAV, nemlig attføringsprogrammet ”Jobbgaranti”. Denne gangen har

vi intervjuet en av dem som har fått jobb gjennom attføringsprogrammet.

– Jeg hadde en lengre periode hvor jeg var innlagt på psykiatrisk sykehus, og var veldig langt nede da jeg kom ut. Gjennom NAV var jeg så heldig å komme i kontakt med Fretex og en av jobbkonsulentene der, sier Idun Arnesen.

StortrivesHun fikk jobb på Frelsesarmeens suppekjøkken på Grønland. For Idun ble dette en redning. Sammen med

jobbkonsulenten la hun planene som skulle hjelpe henne til å komme seg ut i et mer sosialt liv, via jobb.

– Jeg måtte begynne i det små, jobbet bare én dag i uka til å starte med, forteller Idun. Nå jobber jeg 100 %, og stortrives med det, fort-setter hun.

Ny hverdag – Hvordan har utviklingen vært?

– Jeg har gått gradene. Fra å bare jobbe én dag i uka til nå, å jobbe 100 %. Jeg har fått mer ansvar, som

har ført til at jeg har mer tro på meg selv, svarer Idun. Idun innrømmer at hun i starten var både usikker og redd. Men takket være måten de andre tok henne i mot tok det ikke lang tid før hun

Idun Arnesen (44) var i en lengre periode innlagt på psykiatrisk sykehus. Nå har hun fått jobb gjennom attføringen i Fretex.

– En helt ny verden for Arnesen følte seg trygg.

– Nå har jeg det som plommen i egget. Fått tingene i livet mitt på plass igjen. Jeg er evig takknemlig for jobben Fretex har gjort for meg, skryter hun.

Emilie Berge

Bydel Gamle Oslo fremstår i dag som en av de mest urbane og folke-tette områdene i Oslo og er preget av mangfold og en flerkulturell befolkning. Bydelen kjennetegnes av store byutviklingsprosjekter og høy befolkningsvekst. Enkelte bomiljøer har en overrepresentasjon av sosialt vanskeligstilte og manglende sosial integrasjon. Transportsystemets hovedårer skaper barrierer, beslag-legger arealer og forurenser. Det er knapphet på friarealer og offentlige møteplasser.

Bydelsutvalget har ansvar for å prioritere og fordele ressursene innenfor den budsjettrammen som bystyret gir. Utvalget har i planen for 2012-2016 valgt å satse på nær-miljø, oppvekstsvilkår, folkehelse og levekår, og kompetanse.

Satser på nærmiljøet Med utfordringer som sentrumspro-blematikk med vold, rus, krimina-litet og utrygghet velger bydelsut-valget en storsatsing på nærmiljøet i bydelen.

-Det er viktig at bydelen har trygge og inkluderende miljøer med god tilgang til møteplasser og grønt-

områder, sier Finn Overvik, medlem fra Ap. Dette skal de gjøre ved å satse på beboermedvirkning og engasje-ment – stimulere til felles ansvar for bydelens nærmiljø i samarbeid med bydelsadministrasjonen og de folkevalgte.

- Vi må også styrke tverrfaglig samarbeid mellom alle aktører som kan bidra til å gjøre bydelen trygg og trivelig. Spesielt sørge for gode boforhold, styrke kollektivtilbudet og arbeide for å fremme mangfold og gjensidig respekt blant bydelens innbyggere, sier Overvik.Han forteller at dette satsingsområ-det henger sammen med kompetan-se-satsingen.

-Der handler det litt mer om å bedre skolene, tilrettelegge opplæ-ring og bevisstgjøre læringsarenae-ne, sier han.

Ungdomsproblematikk I bydelen er ungdomsproblematik-ken med rus, skolefrafall og arbeids-ledigheten spesielt høy. Det står i bydelsplanen at strate-giene for å forbedre dette området består av åtte punkter. Da er det

skrevet at Gamle Oslo skal satse på forpliktende samarbeid mellom alle som jobber med utsatte familier og forebyggende arbeid. I tillegg skal bydelen sørge for gode og trygge boforhold i alle kommunale eien-dommer og stimulere til gjennomfø-ring av videregående skole og tiltak mot skolefrafall og arbeidstiltak.

- Vi må videreføre gode førsko-

letilbud. Tilby et variert spekter av fritidsaktiviteter hvor barn og unges medvirkning står i sentrum. Barnehagene og barneskolene skal stimuleres til å ta i bruk friarealene og grøntområdene i større grad enn i dag, forteller Overvik. Bydelsutvalget

Bydelsplanen er utarbeidet av by-delsutvalget som består av 15 med-

lemmer og 31 varamedlemmer fra ulike partier, blant annet Trine Skei Grande som er fritatt i stortingsperi-oden. Den politiske sammensetnin-gen av bydelsutvalget gjenspeiler bydelens sammensetning.

I bydelsplanen er visjonen for Gamle Oslo «mangfold med trygghet og trivsel hele livet». Ut ifra dette er det fire satsingsområder i fokus.

Angelica Hagen

Gamle Oslo satser på godt nærmiljø

Viktig med inkluderende miljøer: Finn overvik FOTO: Byrådstyret

Larssen sitter i vinduet i vaffelbo-den og forteller hvordan det hele begynte.

– Da jeg flyttet til Oslo, så jeg

dette vinduet og tenkte at det hadde vært perfekt å drive en café her. Her kan jeg sitte i vinduet og hale inn kunder. I tillegg bor jeg selv i leilig-heten som dette vinduet tilhører, så jeg sover rett over her.21-åringen peker på køyesenga som er rett ovenfor disken der han serve-rer vafler. Han forteller videre at han studerer Matematikk og økonomi på Universitetet i Oslo, men hadde lyst til å drive sin egen café ved siden av.

Travel 17.Mai

Vaffelboden hans Haralds vafler åpnet 17.Mai.

– Det var masse å gjøre på 17.Mai. Frem til sommerferien har jeg bare åpent på lørdager, men i sommerferien skal vi ha åpent hver dag, forteller han.– Hvilke utfordringer er det ved å drive café her i Gamlebyen?

– Det er jo ikke så mange kunder her som på Karl Johan for eksem-pel. Jeg skulle gjerne hatt et lokale på Karl Johan. Men det er en del kunder her og, så det går fint, smiler

han.Larssen forteller videre at han bare har en konkurrent i området; Wenches café og bar, som ligger rett nede i gaten.

Vil ekspandereFremover har 21-åringen store am-bisjoner for vaffelbedriften.

– Jeg skal ekspandere. Jeg vil åpne flere vaffelrestauranter rundt omkring i Oslo. Jeg skal ta over landet, ler han.Larssen forteller videre om vaffel-

bodens storsatsning. – Pølsevaffelen er min storsats-

ning! Det er en pølse i en vaffel. Skriv det ned. Den skal jeg mar-kedsføre skikkelig. Gamle Oslo Telegrafen kjøper derimot en vanlig vaffel med sylte-tøy, og kan bekrefte at den står til forventningene. Og hemmeligheten bak virkelig gode vafler?

– Kjærlighet. Tid og kjærlighet, sier Larssen, og speider utover Ha-rald Hardrådes plass.

På 17.Mai åpnet Haralds vafler på Harald Hård-rådes plass. Nå vil eieren Jonathan Larssen (21), ta over Norge med sin liden-skap for vafler.

Caroline Furu

Åpnet ny vaffelbod i Gamlebyen

Larssen har soverom og sin egen vaffelbod i samme rom. Foto: Caroline Furu

Sterling er en frivillig organisasjon som jobber med å aktivere barn og ungdom som ikke har mulighet til å delta på aktiviteter av økonomiske grunner. I tillegg jobber de målrettet mot forebygging av kriminalitet og rus.

Positivt tiltakMidlene er tenkt brukt til å utvikle en arena der alle kan delta uansett opprinnelsesland, kjønn, kultur og religion. Det vil være et spesielt fokus på jenter med minoritetsbak-

grunn. De tar sikte på å nå nærmere 400 barn og unge i aldersgruppen 8-25 år. Bydelsdirektøren i Gamle Oslo anser tiltaket som positivt og gir 600.000 kroner til dette.

– Vi observerer at mange barn og unge i nærmiljøet trenger et fast og trygt samlingssted hvor man kan drive aktivitet, idrett og sosialt sam-vær, sier Mimoun El Atiaoui, leder i Sterling. Han har jobbet der i 12 år og er veldig fornøyd med tilskuddet, ettersom det er første gang de får så mye penger.

99% med innvandrer bakgrunnHan forteller at selv om det ikke er noen nedskreven statistikk på hvorvidt barnefattigdom er et stort problem i Gamle Oslo, er det ingen hemmelighet at bydelen kommer verst ut. Sterling opplever at stadig flere barn og unge har lite eller ingen råd til å delta i de organiserte aktivitetene. De opplever også at mange ikke har råd til å betale kon-tingent, utstyrspakker, eller å være med på kostbare ferieaktiviteter.

Det er en høy andel innvandrere i bydelen,

99% av Sterling sine brukere er med innvandrer bakgrunn. Den frivillige organisasjonen arrangerer hytteturer, fotballkamper, matlaging, og andre sosiale aktiviteter. Tre ganger i uken er det store klubbhu-

set på Vhal skole åpent for alle, og hver søndag er det åpent kun for jenter som lager mat og sosialiserer. Klubbhuset har både kino, playstati-on, kjøkken, og flere oppholdsrom. Det er riktignok stort, men trenger oppussing. Dette er en av mange ting som pengene skal brukes til.

Trygt miljøUtviklingen av arenaen vil ta tid, og de er fortsatt i planlegningsfasen.Sterling planlegger fortsatt, men har fastsatt en kultur dag den 14. juni, hvor de skal spille fotball og ser-

vere mat. De har stadig møter med jentene slik at de kan medvirke, og komme med ideer og forslag til hva de har lyst å gjøre. De planlegger også å inkludere foreldrene i større grad.

– Vi prøver så godt vi kan å skape et godt og trygt nærmiljø. Vi jobber aktivt for å rekruttere barn og unge i aktivitet, bort fra gata og dårlig miljø, sier Atiaoui. Han legger også til at de ønsker flere frivilli-ge som kan hjelpe barn og unge i bydelen.

TRENGER OPPUSSING: Mimoun El Atiaoui, viser stolt frem klubbhuset, og gleder seg til å pusse det opp. FOTO: Helena Walle

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har søkt om tildeling av midler til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. En av søknadene er fra Sterling for inte-grering og inkludering som søker om èn million kroner.

Sportsklubben Sterling utvikler arena der alle kan delta

Biljardbord er en av mange fasiliteter på klubbhuset Foto: Helena Walle

Helena Walle

I hjertet av Gamle Oslo, nærme-re bestemt i Grønlandsleiret på

Grønland, står et av Oslos mest imponerende byggverk. Grønland kirke, stiftet helt tilbake i 1869, er en kulturskatt utenom det vanlige. Likevel opplever menigheten at det til stadighet er uønskede som kommer inn på eiendommen for å bedrive hærverk. Tidligere sokneprest, nå seniorprest, Rune Behring, er skuffet over den

manglende respekten som blir vist kirken, og oppfordrer taggerne til å holde seg unna det historiske byggverket.

– Jeg synes det er forferdelig at vi til stadighet ser tagging på og rundt kirken vår. De som gjør dette forstår åpenbart ikke hvor gammelt og historisk disse kirkeveggene er. Det er uerstattelige kulturminner

som blir tagget på. Dessuten bruker vi mye tid og energi på å fjerne søppelet. Må de på død og liv tagge her, spør han retorisk.

Slipper kostnadeneAt taggingen ødelegger den vakre kirken rent estetisk er én ting. En annen er prislappen det koster å bli kvitt pøbelstrekene. Behring er glad for at kirken har et godt samarbeid med kommunen når regnskapet skal gjøres opp.

– Vi har et godt samarbeid med kommunen når det kommer til slike utfordringer. Heldigvis tar det ikke lang tid før taggingen blir fjernet. For noen år tilbake måtte vi faktisk ha dugnader for å finansiere hær-verket. Da måtte hele menigheten stille opp og bruke tid på noe så meningsløst. Det slipper vi å gjøre nå, forteller Behring.

Vurderer kameraerEtter de siste månedenes hendelser vurderer kirken å gå til anskaffelse av overvåkningskameraer for å få bukt med problemene. Selv er Behring i utgangspunktet ikke spe-sielt begeistret for å måtte overvåke menneskene som besøker kirken, men nå er han redd menigheten snart ikke har noe valg.

– Mitt utgangspunkt er at jeg ikke ønsker noe overvåkning av men-neskene som besøker kirken. Folk

må ikke føle seg uglesett, og alle er selvfølgelig velkomne til å besøke oss når som helst, og uansett bak-grunn. Likevel kan det ikke fortsette slik det har gjort nå. Da må vi se på alternative måter å hindre hærverket på, sier en oppgitt seniorprest.

Viktig kulturminneGrønland kirke står i dag som et av hovedstadens viktigste kulturminner. Bygget ble reist så langt tilbake som i 1869. I 1988 ble fasaden restaurert, men alt er identisk som det så ut for nesten 150 år siden. Menigheten Grønland kirke ble dan-net i 1861, men fra og med 2013 slo menigheten seg sammen med Gam-lebyen menighet. Menigheten har derfor fått navnet Gamlebyen-Grøn-land, og har i dag et medlemstall på i underkant av 30 prosent av bydelens innbyggere.

Grønland kirke er et av Oslos eldste og flotteste byggverk. Nå opplever kir-ken gjentatte hærverk på den historiske tomten.Aleksander Hauge

– Trist at vi må oppleve dette

Håper på bedring: Seniorprest i Gamle Oslo, Rune Behring, håper de snart får ryddet opp i hærverksproblemene. FOTO: Aleksander Hauge

Yngve Carlsson er omdømmeforsker og jobber blant annet med omdøm-mearbeid i norske kommuner. Han er positiv på bydelens fremtidige vegne, og tror en solid satsning i bydelen vil bære frukter på sikt.

– Jeg føler helt klart at Grønland sammen med Tøyen, som på mange måter er i en liknende situasjon, absolutt er på vei til å få et bedre omdømme.

Carlsson som i flere år har fulgt utviklingen på Grønland, mener den negative omtalen og det dårlige ryk-te bydelen har fått gjennom media kan være i ferd med å snu.

– Det er tydelig at det skjer ting på Grønland for tiden. Gamle hus og bygninger moderniseres gradvis,

og selv om kriminaliteten fortsatt er høy, og ganske synlig i bybildet, har politikerne i samarbeid med politiet gjort en god jobb med å skjerme innbyggerne fra den verste krimi-naliteten. At innbyggerne føler seg tryggere i bydelen nå, enn for bare ett år siden, er jeg helt sikker på, sier Carlsson.

Påvirket av mediaGrønland har de siste årene hatt mye negativt fokus tilknyttet kriminalitet og vold. I fjor var over femti prosent av voldssakene i Oslo knyttet til Grønland, ifølge SSB. I tillegg had-de NRK en spørreundersøkelse som også gjenspeiler dette inntrykket. Den viste at Grønland er nummer to på lista over steder i Oslo som folk opplever som utrygge. En måling som ikke overrasker Carlsson.

– Nei, dette er ikke overraskende. Det kan godt tenkes at Grønland er en av de mer utrygge områdene i Oslo, men først og fremst handler det om påvirkning fra media. I bunn og grunn tror jeg ikke Grønland er mer utrygg enn andre steder i Oslo.

– Et dårlig omdømme kan ta tid å bli kvitt. Ofte lenge etter at

problemene er løst. I Grønlands tilfellet vil det nok ta litt ekstra tid. Det har nok mye å gjøre med all den negative omtalen bydelen har fått i pressen de siste årene. Hvis vi ser på Grünerløkka, viser tallene at det er like mye kriminalitet der, som på Grønland. Likevel er ryktet på Grünerløkka ekstremt mye bedre. Det har mye med at det er skjer så mye positivt der som kommer fram i lyset, og som overdøver det negati-ve, forteller Carlsson.

Urettferdig rykte– Ryktet som Grønland har fått

gjenspeiler overhodet ikke den virkeligheten jeg kjenner til. Det er ingen tvil om at media uteluk-kende har et negativt fokus når det kommer til bydelen vår, sier Joakim Dyrnes.Dyrnes er nestleder i bydelsutvalget for Sosialistisk Venstreparti. Han mener det positive i bydelen blir tilsidesatt.

– Alt det fantastiske engasjemen-tet og mangfoldet vi har i bydelen glemmes helt. Jeg opplever at det finnes et stort samhold på tvers av hudfarge, etnisk bakgrunn og reli-

gion er på Grønland, som vi sjelden ser andre steder. Det kommer aldri frem i media, forteller en fortvilet Dyrnes til Gamle Oslo Telegrafen.

Tilsidesatt siden 70-talletDyrnes mener det ikke hersker noen tvil om at politikerne i Oslo i en årrekke har sviktet bydelen, og at Grønland på mange måter har blitt tilsidesatt.

– Helt siden starten på 70-tallet , når de første innvandrerne ble plas-

Omdømmeopptur for Grønland

Grønland har i flere tiår vært en bydel som har blitt uglesett av folk både i Oslo, og utover bygren-sene. Det kan det nå bli en slutt på, tror omdømme-forsker og seniorrådgiver i KS, Yngve Carlsson.

Aleksander Hauge

sert i leiligheter på Grønland, har bydelen vært et område med mye kriminalitet. Bydelen var i mange år helt falleferdig, og kriminaliteten fikk flyte fritt. Nestlederen er likevel glad for at ting har blitt tatt tak i, og at flere nå har skjønt alvoret. – I tillegg er det gledelig å se at de fleste områdene på Grønland er i ferd med å moderniseres kraftig. Jeg tror bydelen er i positiv utvikling, avslutter Dyrnes.

Harmonisk sommerdag på Grønlandstorg FOTO: Aleksander Hauge

OPTIMISTISK: Omdømmeforsker Yngve Carlsson FOTO: Aleksander Hauge

Det siste året har Gamle Oslo bydel testet ut en rehabi-literingsplan for eldre mennesker. Programmet kalles ADEL, som står for «aktiv deltaker i eget liv».

Prosjektleder Synnøve Solgård forteller at målet og fokuset med rehabiliteringsplanen er at eldre mennesker skal klare seg i sitt eget hjem på egenhånd lenger. Man skal kunne forebygge mer, behandle tid-

ligere og samarbeide bedre. I planen er det lagt opp til at brukeren selv skal sette egne mål og grenser, mens personalet skal tilrettelegge og hjel-pe med å finne løsninger som kan hjelpe til med at deltakerne klarer å nå målene sine. – Undersøkelsene vi har gjort viser

at planen er meget effektiv og vil senke eldreomsorgs -kostnadene for kommunen. Vi vil at deltakerne skal oppnå en økt livskvalitet, selvsten-dighet og i mye større grad klare å gjennomføre hverdagslige ting selv, forteller Solgård.

Opplevde en mestringsfølelseI følge Solgård har brukerene har tatt godt i mot rehabiliteringstilbu-det i hjemmet. Det viser seg at de

opplevde det som positivt at det ble stilt krav til dem selv om at de måtte trene seg opp for å nå målene sine. – Flere av brukere opplevde en mestringsfølelse, sier Solgård.Dette er et viktig tiltak, som kan bidra til å styrke opp for økonomien og for de eldre innbyggerne i Gamle Oslo. Undersøkelsene hjelper til å kartlegge og planlegge et videre pro-gram i praksis. – Den økte mestringsfølelsen har

vist seg å ha positiv effekt på bru-kerens psykiske helse, økt trivsel, livskvalitetet og brukerens sosiale liv. Dette fører videre til at brukeren kan bli boende hjemme lenger og dermed reduseres behovet for om-sorgstjenestene, sier Solgård. Rehabiliteringsplanen er fortsatt under uttesting.

Hverdagsrehabilitering i Gamle Oslo

Marie Sogn

– Kampen skiller seg ut på så mange måter. Arkitekturen, mennes-kene og miljøet er i særklasse, sier Briskeby da han møtte Gamle Oslo Telegrafen på Kampen.Han står utenfor Kampengata 28b, som skal ha visning denne manda-gen. Prisantydningen på denne 109 kvadratmeter stor leiligheten er 5,4 millioner kroner – noe som gir en kvadratmeterpris på nesten femti tusen kroner.Stor leilighet og stor pris til tross – Briskeby føler ingen grunn til å tvile på at han får solgt den uten proble-mer. Så populær har Kampen blitt.

– Gode mennesker på KampenBriskeby har jobbet som eien-domsmegler i snart ni år, og har Gamle Oslo som sitt favorittområde. Han er selv bosatt i bydelen, og har

lite negativt å si om sine medbor-gere.

– Det er stort sett varme og gode mennesker som både kjøper og selger leilighetene her, sier han.Miljøet er ifølge Briskeby den aller viktigste faktoren til hvorfor større og større deler av Gamle Oslo er i vinden disse dager. Han spår at populariteten vil spre seg til andre bydeler rundt kampen.

– Vi merker allerede nå at Vålerenga har blitt veldig mye mer attraktivt. Tøyen, som har mye spen-nende på gang, burde være neste-mann i rekken, spår Briskeby.

Appellerer til mangeGjennom mange år som megler for Boa Eiendomsmegling, et lite firma med tjue ansatte, har Briskeby innsett at Gamle Oslo kan fylle alle behov.

– Her på Kampen og på Våle-renga er det flott for barnefamilier, Tøyen og Grønland er sentrumsnært og billig. Samtidig er Ensjø en bydel på vei i full blomst. Det eneste som mangler i Gamle Oslo er et myl-drende uteliv, sier han.

Derfor mener han at mange som flytter rundt i yngre alder, kommer til Gamle Oslo for å etablere seg.

Vil ikke forlateEierne av leiligheten Briskeby har visning på denne mandagen, har diskutert lenge om de skulle selge deres hjem i tolv år.

– Til slutt måtte vi ta hensyn til jobb og familiesituasjon, og selger motvillig leiligheten vi elsker, sier paret, som ikke ønsker å identifise-res i Gamle Oslo Telegrafen. De har rengjort leiligheten klar til visning, og overlater alt ansvaret til megler Briskeby. Dette er dag to av to for visningene, og den første dagen hadde godt med besøk.Og allerede før fem minutter av vis-ningen har gått, kommer den første skuelystne til Kampengata 28b. Nok en travel dag for Gamle Oslo-megle-ren Frode Briskeby er i gang.

De siste årene har Gamle Oslos boligmarked virkelig blomstret. Frode Briske-by er blant meglerne som liker seg aller best her.Jens Friberg

Koser seg: Frode Briskeby har virkelig funnet seg til rette i Gamle Oslo. FOTO: Jens Friberg

Rosetter: I denne leiligheten fra 1890, er de klassiske detaljene overalt. FOTO: Jens Friberg

I 1935 inngikk Oslo kommune en avtale med OBOS om å være kom-munens byggende organ. Dette er det største kjøpet siden den tid. I Tøyenavtalen fra 2013 står det at Oslo kommune skal skaffe 600 nye kommunale boliger over hele byen.

- Mange av boligene vil ligge på Tøyensenteret i forbindelse med Tøyensatsningen, sier kommuni-kasjonsrådgiver i Oslo Kommune Beate Svenningsen.110 boliger skal ligge på Tøyensen-teret, mens det skal bygges over 100 andre boliger i Gamle Oslo. Med kjøpet håper kommunen å bidra til bedre bomiljøer, spredning og fornyelse av boligmassen.

- Med dette oppkjøpet håper vi å gjøre det mulig å sette sammen bomiljøene på en bedre måte, og

Oslo kommune brukte ny-lig 1,35 milliarder kroner på 617 boliger. 248 av disse skal ligge i Gamle Oslo.

spesielt gi barnefamilier et bedre tilbud, sier Svenningsen.Boligene kommunen har kjøpt er av høy standard i forhold til de andre bygårdene kommunen har. Allikevel skal de bruke store summer på å gjøre de klare.

- Vi pusser opp boligene hver gang det flytter inn noen der. Vi bru-ker ofte opp til 50 000 kr per bolig, sier Svenningsen.

Malin Gaden

Oslo kommune kjøper 617 boliger av OBOS

Meglerne koser seg i Gamle OsloMeglerne koser seg i Gamle Oslo

Bare noen steinkast unna det vi i dag kjenner som Bjørvika, i Middelal-derparken, ble Oslo grunnlagt av Harald Hårdråde for snart tusen år siden. I parken er det kun ruiner igjen til å vitne om hvordan livet var på den tiden. Området i nærhe-ten har derimot mottatt et moderne ansiktsløft over de siste fem årene.

Operaen var startskuddet

Arkitekt og partner i arkitektfirmaet Lund Hagem, Per Suul, jobber for tiden som prosjektleder for den nye blokka som skal ferdigstilles denne høsten. Han forteller at utbygningen av Bjørvika aldri ville funnet sted om det ikke var for operaen.

– Operaen var selve startskuddet for den arkitektoniske utviklingen vi ser her i området. Dens moder-ne sider gjorde det mulig å løfte området med bygg i likende glass og metall-design, forteller han.Nå planlegger firmaet hans å utvide strekkoden ytterligere. 150 nye leiligheter skal stå klare, og 90 av dem er allerede solgt. Suul snakker entusiastisk om de fire nye byggene i Barcode-rekken.

– På nabotomten til DNB Øst

vil det høyeste bygget i rekken bli konstruert. Med 20 etasjer og 85 lei-ligheter er det også bygget som vil stå ferdig først, allerede i slutten av 2014, faktisk. Rent designmessig er det også veldig interessant. Det vil strekke seg over hele kvartalet, med variasjon i byggehøyden. Kirsebæ-ret på toppen blir en felles takhage, forteller han.

Dyrt designFlere av boligene, som fordeles på fire nye bygg, er allerede solgt. Mannen som tilrettelegger boligene i Operakvartalet, Mikkel Røsiland, uttalte til Aftenposten at de opple-ver mye begeistring for boligene i området. Suul gleder seg over å høre dette.

– Salget har vært fantastisk. Bjør-vika er et populært området, men man må regne med å betale en del, sier han. Han legger til at prisene, dog høye, er der for en grunn. Man betaler for design og beliggenhet, legger han til.Foruten boligbyggene vil det også bli bygget et kontorbygg i rekken. Dette skal være et miljøvennlig bygg, og designmessig vil det være ganske smalt. Arkitektkontoret A-lab står bak dette. Bygget vil også bestå av 16 møterom som legges på utsiden av byggets fasade.

Mer livSer en bort fra at byggingen i Bjør-vika vil pågå til starten av 2017, skal det også foregå mange endringer

innad i de allerede konstruerte byggene. Beboer Miriam Vihovde forteller at hun godt kunne ønske seg flere barer, butikker og restau-ranter i området. Ønsket hennes ser ut til å gå i oppfyllelse.

– Jeg har lest at det både skal bygges Elexia og Restaurant i Smal-hans bygget, noe som definitivt er en positiv forbedring, forteller hun.Foruten dette skal det også flytte inn en barnehage i et av nabobyggene. Bjørvika er fremdeles et ungt om-råde i byen, og hvor det ender opp omdømmemessig kan ingen si ennå. Sikkert og visst er det i hvert fall at det blir fint å se på.

Barcode-rekken i Bjørvika bygges i disse dager ut med fire nye komplekser. De skal stå ferdig om tre år.

Endelig utvides strekkoden

Barcode: Slik ser Barcode-rekken ut i dag. Om noen år vil bygg strekke seg så høyt som kranen til høyre i bildet. FOTO: Ruben Pedersen

Ruben Pedersen

Møbeltapetserer er en minkende yrkestittel. Anne Marie Sunde har startet kursdrift for å skape in-teresse rundt faget.

Gir gamle møbler et nytt fjes

I 2008 tok Anne Marie Sunde over den lokale møbeltapetseringsbu-tikken på Kampen. Da hadde hun vært i læra i fire år, og stortrivdes. Etter noen år med hardt arbeid, kan 38- åringen nå leve av kursvirksom-heten, og sette selve håndverkerar-beidet til kollegene.

Antallet i yrket minkerSunde forteller at antall yrkesprak-tiserende stadig går nedover. Ifølge Brønnøysundregisteret er det kun ti registrerte møbeltapetserere som driver egen butikk i Oslo. Møbeltapetsereren mener likevel at folk generelt har blitt flinkere til å benytte seg av de lokale butikkene.

– Kundene våre på Kampen er

flinke til å reparere gamle møbler istedenfor å kjøpe nye billige møbler fra de store kjedene. Blant annet merket vi ingenting til finanskrisen i 2008. Skal butikker som vår over-leve, er vi avhengige av at kunder benytter seg av oss, sier Sunde.

Yrke i forandring Mange vil nok forbinde det å være møbeltapetserer som et typisk man-neyrke, med få kvinner involvert. Ifølge Sunde er det nå omtrent likestilt i forhold til kjønn i disse jobbene.

– Folk er veldig opptatte av flott design og utseende, og her har jo ofte vi kvinner en større interesse enn det menn har. Yrket er ganske tungt fysisk, noe som nok bidrar til at menn er forbundet med det, men det er veldig mange kvinner i yrket, sier hun. I Norge tilbys utdanningen hvert år, men det er ikke nok søkere til at studiet gjennomføres. Derfor erstat-tes utdanningen som opprinnelig er på to år teori, og to år praksis, med

fire år i praksis. Sunde gjennomførte nettopp dette, og etter fire år fikk hun svennebrev som møbeltapetse-rer.

Populære kursEtter noen år som praktiserende møbeltapetserer valgte Sunde å leie ut halvparten av lokalene sine til to andre kvinner med samme yrkestit-tel. På den måten kan hun leve fullt og helt av inntektene hun får fra leieinntekter og kursene hun holder. Hver helg samt noen ukedager holder Sunde intensivkurs i hvordan man kan restaurere gamle møbler, fortrinnsvis stoler. I løpet av fjorten timer vil man kunne lære mange en-kle tips til hvordan en gammel stol kan bli som ny. På kursene deltar det folk av begge kjønn og alle aldre.

– Både alder og kjønn varierer og det er rom for alle. Det er veldig mange deltakere på kursene som angrer for at de ikke har valgt en annen vei i yrkeslivet etter de har vært og sett hvordan jobben min er, sier hun.

Stolt: Butikkeier Anne Marie Sunde er stolt over å eie en av de få gjenværende møbeltapet-sererbutikkene. FOTO: Henrik Ingwardo

Henrik Ingwardo

Fravær viktigere enn karakterer

Stadig flere arbeidstakere setter fravær høyere enn karakterer når de søker ansatte, spesielt blant de unge.

VG skrev forrige uke en artikkel om at elever med høyt fravær har mye lavere sjanse for å få seg en lærlingekontrakt eller jobb hos mange arbeidsgivere, fremfor elever med lavt fravær.Dessverre er det mange videregående elever i Oslo som har et høyt fravær. I gjen-nomsnittet er videregående-elever borte i en av ti skolemåneder. Fraværstallene er også høye i andre deler av landet.

Ønsker lavere tallRektor ved Etterstad videregående i Oslo, Bjarne Asgrimplass, sier at elevfraværet hos dem er på litt over ti prosent, noe han mener er for høyt.– Fravær har blitt et stort problem. Det er mange ulike årsaker som spiller inn på hvorfor elever er borte, sier Asgrimplass.Etterstad VGS er en yrkesfagsskole. De samarbeider med ulike bedrifter innenfor forskjellige fagfelt som skal gi elevene muligheten til å få en praksisplass.

– Vi samarbeider med mange ulike bedrifter og vi ser at elevene ikke har så høyt fravær når de er ute i praksis, noe som selvfølgelig er bra, men vi skulle gjerne sett et lavere fravær på skolen også, sier Asgrimplass.

Motivasjon er viktigEn yrkesfagskole innebærer ofte at elevene har valgt seg ut et yrke som de har et ønske om å få en jobb i etter hvert. Mange av elevene vet hva de vil gjøre, men det finnes

også de elevene som ikke er helt sikre, og som bare blir ”plassert” der av mamma eller pappa.

– De elevene som vet hva de vil er greie å ha med å gjøre. De jobber seg fram mot målet om å få seg en praksisplass og en eventuell jobb. Det vanskelige er de elevene som egentlig ikke helt vet om de ønsker å satse på det de har valgt, og som bare har valgt noe. Det er der vi har en utfordring, sier Asgrimplass.Men det er ikke bare motivasjonen det går på. Noen elever kan ha problemer i hver-dagslivet. Dårlig døgnrytme, mobbing og andre ting kan også være årsaker til at man ikke møter opp. På Etterstad har de god kompetanse med helsesøster, psykologer, fysioterapeuter og andre som kan hjelpe til i slike situasjoner.

– Det er ofte lange køer hos helsesøster så det er tydelig at det er et attraktivt tilbud, men at så mange føler behov for å ta turen innom er skremmende, informerer Asgrim-plass.Det er også for stor pågang hos helsesøs-ter sammenlignet med ressursene de har tilgjengelig for denne typen hjelp, men det er ikke noe de bestemmer.På skolen har de også en minoritetsråd-giver. Han er der for å være til hjelp for minoritetselevene ved skolen.

– Her på skolen er det omtrent 55 prosent av elevene som er minori-tetselever. Dette er ofte elever som ikke har den samme økonomien som alle andre elever. Det kan hende de trenger et bosted, og i noen familier er det de som tjener pengene for å forsørge resten av familien, sier Asgrimplass.

Psykisk helse

Hver høst arrangerer skolen et opplærings-program om psykisk helse. Dette foredra-get holdes for å vise elevene hvor viktig det er å ha god psykisk helse på lik linje som det er viktig å ha et sunt kosthold og holde seg frisk ellers.Mange elever har en eller flere jobber ved siden av skolegangen. Eller det kan ha seg slik at de gjør de bra i praksis og fortsetter med jobben der. Etter hvert så nedpriorite-res skolen.Asgrimplass sier at dette kan føre til at elevene i ung alder går på en smell. Før han legger til at det å få seg en jobb i ung alder ikke nødvendigvis er negativt, men at skolen setter seg et mål for hvor mange elever som de regner med at kommer til å bestå, og da er det ikke til mye hjelp at elever velger jobb fremfor skole.

Skaffe seg relasjonerSkolen arrangerer ”speed-dater” for eleve-ne med de ulike bedriftene de samarbeider med. Det går ut på at bedriftene er plassert i et rom og elevene starter med å snakke med en bedrift før de får videre til neste.Dette skal være med på å gi elevene et bed-re syn på hva arbeidstakere ønsker av sine ansatte. De får ofte høre av arbeidstakerne hvor viktig det er å ha et lavt fravær.

– Det har nok en større effekt at de får høre det av noen som jobber i en bransje de selv ønsker å jobbe, i fremfor at det kommer fra rektor som de kanskje forventer å få høre slikt av.

I dag skulle restaurant og mat-fagselevene på VG1 vise seg frem for skolens samarbeidsbedrifter ved å lage mat for dem. Gamle Oslo Telegrafen var heldige og fikk se hvordan elevene gjorde klart bordet og maten før elevene fikk vise seg frem for samarbeidsbedriftene.

Anders Ødegården

Rektor ved Etterstad videregående, Bjarne Asgrimplass, ønsker lavere fraværstall. Foto: Jens Friberg

Bordene klargjøres for at VG1 elevene skal få vise seg frem. Emil Gustavsen Righ, en av VG1 elevene som skal vise seg frem. Foto: Jens Friberg

– Det er bra for byen og for gjes-tene, sier Marit Nybø. Hun er dag-lig leder i ByBo, Kirkens bymisjons virksomhet for drift og utvikling av tilbud på det boligsosiale området. 15. mai åpnet Kirkens Bymisjon overnattingstilbudet for fattige tilreisende i Gamlebyen kirke for første gang.

Fordeling av tilbud og lokalerFrem til forrige uke var tilbudet om

overnatting samlet med 110 plasser på St. Hanshaugen. Nå er tilbudet fordelt på lokaler på Majorstuen og i Gamlebyen. Nybø påpeker hvordan det stadig vekk er snakk om hvordan åpning av slike tilbud berører bydelene og innbyggerne, men stadfester at erfa-ringene så langt har vært gode.

– Folk er trøtte og kommer for å sove, sier Nybø. Akuttovernattingen for fattige tilrei-sende har hatt over 29.000 overnat-tinger siden åpningen i juni i fjor.Tilbudet er, ifølge Kirkens Bymi-sjon, et initiativ på bakgrunn av et økende antall fattige tilreisende til hovedstaden, og et manglende tilbud fra det offentlige. Akuttovernattingen på Majorstuen drives formelt av Røde Kors, mens

Kirkens Bymisjon drifter overnattin-gen i Gamlebyen Kirke.

Gjestene blir fordelt – Det går veldig fint, sier Nybø

om hvordan de siste nettene i Gam-lebyen kirke har gått, og påpeker at hun syns det er fint at tilbudet nå er fordelt på to lokaler.Akuttovernattingen på Majorstuen huser menn, mens Gamlebyen kirke tilbyr overnatting for kvinner og personer over 60 år. Nybø tror dette er en fordel med tanke på belast-ningen, nærmiljøet, og ikke minst gjestene. – Vi tror det er en god løsning sier hun.

Tilflukt i kirkeNybø oppfatter at det fungerer godt

å ha akuttovernattingstilbudet i en kirke, og er fornøyd med lokalene.Hun forteller at det har vært god respons fra brukerne, og erfarer takknemlighet blant gjestene for at de får sove inne, og ikke minst at de føler trygghet i kirkelokalet.Gamlebyen kirke er ikke lenger en vanlig menighetskirke, og stod tom før Kirkens Bymisjon åpnet sitt overnattingstilbud.

Nybø påpeker at et slikt tilbud er et viktig humanitært arbeid ved at de tilreisende får en mulighet for å sove inne. Det er dessuten viktig for byen og for de som bor der.ByBos daglige leder mener det er ubehagelig å være vitne til at folk må sove ute, og tror det kan oppstå konflikter og uro i nærmiljøer der folk overnatter.

Slik sett tror hun at denne type tiltak på mange måter er forebyggende.

Ressurser Nybø forteller at Kirkens Bymisjon begynner å få tak på arbeidet, og at brukerne begynner å bli vant til den nye fordelingssituasjonen. Lederen i ByBo forteller videre at Kirkens By-misjon mottar noe støtte fra staten for å drive akuttovernattingen, men at driften derimot allerede er på et maksnivå når det gjelder ressurser, til tross for at de driver enkelt. Hun håper sånn sett på bedre tider for mottaket i fremtiden.

– Jeg håper vi klarer å fortsette å drive det slik vi har gjort frem til nå.

Kirkens Bymisjon og Røde Kors fordeler nå overnat-tingstilbudet for gjestene mellom seg i to lokaler på Majorstuen og i Gamleby-en.

Akuttovernatting for fattige tilreisende

Emilie Gundersen

Marit Nybø, leder for ByBo Kirkens Bymisjon, er fornøyd med akuttovernatting i Gamlebyen kirke. Foto: Emilie Gundersen

Crina sitter på gaten på Grønland. Der sitter hun helt alene, og alt hun

har er en kopp foran seg. Der er det vel og merke ingenting oppi. Jeg setter meg ned vedsiden av henne, og skjønner fort at hun ikke kan norsk eller engelsk, så jeg må ta til takke med den lille spansken jeg lærte på videregående. Når jeg setter meg vedsiden av henne, drar hun frem jakken sin sånn at jeg også skal ha noe å sitte på. Crina svarer gjerne på spørsmåle-ne mine, og uansett om hun ikke skjønner alt av det jeg sier, så for-teller hun om livet sitt uten å være beskjeden.

Tigging som eneste utvei– Jeg har ikke noe annet valg enn

å tigge, fordi jeg får ikke jobb her i Norge. Så her sitter jeg hver dag,

med koppen foran meg og prøver å skaffe penger, sier Crina.

– Hva gjør du med pengene du får?

– Jeg har to barn i Romania som jeg må ta vare på. Samtidig må jeg også prøve å ta vare på meg selv, og skaffe mat og klær.

”No casa”Videre forteller Crina at hun er i Norge helt alene. Hun har ikke en mann, og heller ikke et sted å bo. ”No casa” sier hun, også peker hun på asfalten og forklarer så vidt jeg forstår at hun sover og bor ute i gata. Her har hun vært i to år, og vet ikke hvor lenge hun kommer til å bli værende.

– Det jeg har her, er det eneste

jeg eier. Disse klærne og skoene må jeg passe godt på, frem til jeg får råd til å kjøpe meg noe nytt, eller noen gir meg noe gratis.Rumenere er det folkeslaget i Norge som er mest sett ned på. Og det er kanskje også med god grunn om man ser på statistikken fra politiet.I 2013 var det nemlig flere rumenere enn nordmenn som ble pågrepet og anmeldt for blant annet grovt tyveri. Samtidig kan man ikke dra alle under samme kam. Det er flere som Crina, som tigger og bor på gaten, for å så sende penger ned til barna sine i Romania. Det er synd på hen-ne. Det er synd på alle som ikke har tak over hodet og mat i magen.

Det er forskjell på folkDet er forskjell på folkSminket for dagen med fint oppsatt hår og nyvaskede klær gikk jeg gjennom Grønland en mandag for-middag. Jeg gikk og tenkte på hva jeg skulle kjøpe meg for å spise til frokost, fordi jeg har penger til å kjøpe det jeg vil. Men etter hvert skulle jeg få lære at sånn er det ikke for alle.

Sandra Gjendem Gjeitnes

Det pleier å samles 20-25 damer til åpent hus i Vålerenga kirke. Diakon Margareth Show Wilhelmson fortel-ler at tilbudet har vært her i 40-50 år.

– Hensikten er fellesskapet. Å ha noe å gå til og være sammen med andre, sier hun.Her deles kirkens budskap slik den er ment å være: lett og bra. Og en glede. Hver gang er det en andakt før det er mat. Maten er det kirketje-

ner Åse Werner som står for.– Hun er kjempeflink og får mye

skryt, sier Margareth.Alt er hjemmelaget, og på menyen kan det stå alt fra karbonadesmør-brød til fiskepudding i hvit saus i terteskjell. Etterpå er det kaffe, vafler og kransekake. Og en utlod-ning. Alle har med en gave hver. Så trekkes det lodd, og pengene fra loddsalget går til turer de har hvert år. I år går turen til Moss sammen med en aktivitetsleder i bydel Gamle Oslo. I utgangspunktet er tilbudet gratis, men de prøver å ta litt for det. Det er ikke snakk om mer enn 20 – 30 kroner hver.

Lange dager

– Vi ønsker å skape en møteplass der vi kan vise omsorg for hver-andre, vite om hverandre og følge hverandre, sier Margareth. De fleste av damene er enker og tilbringer mye tid alene. Da er det godt med en samlingsplass. På et av bordene sitter Aslaug Bergli, Alvilde Gjermundbo, Olga Frederiksen og Marit Bjørnstad. Alle er veldig glad i Vålerenga kirke, og de syntes det var fælt da den brant. Ikke alle er opprinnelig fra området, men alle har bodd rundt Etterstad og Vålerenga i mange år. Damene er enige om at det er hyggelig å møtes. Dagene blir ofte lange.

– Jeg har vært enke i 26 år, sier Olga.

Hun forteller om øyesykdommen sin som gjør at hun i løpet av de siste to årene gradvis har mistet synet.

– Heldigvis bor Marit like ved siden av meg, og hun hjelper meg mye, sier Olga.Marit smiler litt brydd, og spør om Olga ikke vil ha litt vaffel. Hun kommer tilbake med to vaffelhjerter med syltetøy. – Her er det både sang og musikk. Og en andaktsholder som er veldig flink, sier Aslaug.

AllsangAlle de andre nikker samtykkende. Damene har pyntet seg ekstra i dag. Håret er lagt, de fineste klærne er på og øyebryna er tegna nøye opp. En måned uten å være her er grusomt.Alvilde forteller at det veldig hygge-lig å møte andre. I tillegg er det rom for både alvor og moro.

I kirkerommet er det høyt under taket, og damene prater om pensjon, sykdom og drosjesjåfører som ikke kommer til tida.

– Det er godt samhold her, og det er det fineste som finnes, sier Olga. Det er en forventning i lufta. Loddsalget er straks i gang. Først er det allsang: ”Vi ere en nasjon vi med”. Det er noen som er litt eng-stelige for at sangstemmen ikke skal være god nok.

– Vi synger med det nebbet vi har, sier Marit.Så begynner de å synge. Et kor med eldre damer som liker å møtes og ha det sosialt, så de slipper alle de lange dagene i ensomhet. Som syn-ger av hjertens lyst og har det helt perfekt akkurat nå. Dét er det fineste som finnes.

Det er god stemning når Vålerenga kirke åpner dørene hver andre onsdag i måneden. Fellesskapet er en veldig viktig faktor.

God stemning på åpent hus i Vålerenga kirke

Koser seg: F.v: Alvilde, Aslaug, Olga og Marit koser seg i Vålerenga kirke. FOTO: Elise M. Pettersen

Suverene damer: Margareth og Åse får mye skryt av de andre damene. FOTO: Elise M. Pettersen

–Jeg fikk ikke med meg hva som skjedde da gjerningen ble begått, men at noe alvorlig var på gang var det ikke tvil om, sier Bård Fredags-vik. Han var vitne til kvivdramaet på lørdag.–Selve stikkingen fikk jeg ikke med meg, men jeg hørte høye stemmer, sier han. Politiet fikk melding om hendelsen rundt kl. 16 lørdag ettermiddag, og prøver å sette sammen puslebrikke-ne til hva som har skjedd. De tror det kun var de to partene som var involvert. Operasjonsleder Martin Todnem i Oslo Politidistrikt sier til VG at offeret ble stukket på halsen og i overkroppen. –Vi har kontroll på gjerningsman-nen, sa han til VG. HAR DERE TIPS? SEND TIL LOKALT@TELEGRAFEN.NO

En mann ble lørdag alvor-lig skadet etter knivstik-king på Grønland. Mannen er fraktet på sykehus.

Knivdra-ma i Åker-bergveien

Angelica Hagen

Bisan El-Jeries er eier og daglig leder ved Enga pub. Puben har vært stengt en stund, men nå har de en-delig gjenåpnet med blanke ark, der El-Jeries står som eneeier. Denne gangen skal puben satse stort, og planen er å ha så mange

konserter som mulig. – Etter hvert når jeg kommer

meg på beina igjen skal jeg åpne kjøkkenet, sier El-Jeries. Hun har pusset opp deler av lokalet mens det har vært stengt, men har planer om å friske opp litt mer med nye møbler.

Bra med gjesterDe fleste av de tidligere stamgjeste-ne har kommet tilbake etter at puben åpnet. I tillegg har Enga pub fått besøk av andre gjester som ser ut til

å bli nye stamgjester i fremtiden. Beliggenheten er ikke noe å skryte av, puben er nesten gjemt. Mange havner på Vålerenga Vertshus før de klarer å finne frem til Enga.Likevel har de bra med gjester, men El-Jeries legger ikke skjul på at det alltid er positivt med flere folk.Enga pub er et sted som har rom for alle. Her finner du en god blanding av forskjellige type mennesker, forskjellige miljøer og i forskjellig alder.

– Vi er ikke en fotballpub, men kan ikke unngå å vise Vålerenga kamper, sier El-Jeries. Konseptet går mest på Rock 'n' Roll, og det blir nok en del rocke konserter å se fremover. Enga pub har et godt samarbeid med alle pubene i området. I tillegg kan de by på en veldig koselig og intim uteservering der folk lett blir kjent med hverandre.

Enga pub er nyåpnet etter å ha vært stengt over len-gre tid.

Helena Walle

Enga pub åpner med blanke ark

God stemning: Både gamle og nye gjester koser seg på den nyåpnede puben. FOTO: Ine-Elise Høiby Eneeier: Bisan El-Jeries FOTO: Ine-Elise Høiby

Elise M. Pettersen

13Fredag 16. mai | G A M L E O S L O T E L E G R A F E N | K U L T U R

I Smalgangen, en av gatene sentralt i sentrum, ligger det flerfoldige forskjellige butikker. Kjøtthandlere, vintagebutikker og krimskrams-sja-pper preger alle gaten på forskjellige måter. Alle har derimot en felles-nevner, og det er det multikultu-relle aspektet de bidrar til å skape. Tekstilbutikken Saab Tekstil er intet unntak.

Startet i Pakistan– Eventyret startet på midten av

50-tallet i en by som heter Gujran-wala i Pakistan. Svigerfaren min var meget interessert i tekstiler og stoffer, noe sønnene hans også ble. Jeg var nok heldig med valget av ek-temann, forteller Shahnaz Asif.

Hun har vært butikksjef her siden 2001, året butikken først inntok Grønland. Hun forteller at mote og tekstiler alltid har vært en av hennes største lidenskaper, til tross for at hun er utdannet regnskapsfører. Derfor var det naturlig for hun og ektemannen, Asif, å føre svigerfars arv videre.

– Alle nasjonaliteter handler herMan skulle tro en tekstilbutikk midt

på Grønland, hvor mange av varene er glitrende og fargerike, hadde en viss type målgruppe. Dette er en fordom Shahnaz avkrefter.

– I og med at vi har et såpass bredt utvalg stoffer, tekstiler og fer-digsydde drakter er kundegruppen vår faktisk ganske bred. Barn i åtte-ni års alderen handler her på lik linje med godt voksne kvinner og menn. Det er heller ingen spesifikk etnisk gruppe som handler her. Mote tiltrekker de som bryr seg, og den interessen har ingen hudfarge knyt-tet til seg, forteller hun.

Hun legger derimot med at det er et klart skille ved hva de forskjellige etniske gruppene handler. Pakis-tanske og indiske kvinner kjøper ferdigsydde drakter, mens afrikanere og nordmenn heller kjøper stoff for å lage egne produkter.

Brudepike En av kundene i butikken denne dagen er en jente med navn Martine Frang (19). Hun skal i bryllup i sommer, hvor en av hennes bes-te venninner skal vies bort. Som brudepike er det ofte tradisjon å ha fargerike kjoler, men Martine ville ikke nøye seg med en som allerede eksisterer.

– I frykt for å duke opp i samme kjole som noen andre, har jeg valgt å sy kjolen min selv. Ikke bare er det et morsomt prosjekt, men jeg sparer også penger. En fin, staselig

På multikulturelle Grøn-land ligger det flerfoldi-ge tekstilbutikker. Saab Tekstil har holdt på i over ti år, og er en av folkefavo-rittene.

kjole i butikk koster kanskje rundt tusenlappen, kan jeg lage min egen til nesten en fjerdedel av prisen, forteller hun.

Det er ikke første gang Frang handler her. Hun påpeker at det finnes et godt utvalg andre tekstilbu-tikker i byen, men at ekspertisen og utvalget her er byens beste.

– Jeg kommer nok tilbake hit flere ganger i løp av sommeren, ler hun.

Tekstiler til folket

Ruben Pedersen

Hjertet av Grønland: Saab tekstil ligger sentralt til. Stoffene i vinduet og utenfor er ofte det som trekker flest kunder, forteller Shahnaz. FOTO: Ruben Pedersen

Tekstilhimmel: Inne er det langt fra mangel på tekstiler, stoffer og bling. FOTO: Ruben Pedersen

Etter en uhøytidelig undersøkelse i Middelalderparken i Gamlebyen og Botsparken på Grønland, viser det at en av fire har kjøpt ny solkrem i 2014. De resterende bruker fjorår-ets, eller ingenting.

Maria Berg (23) soler seg i Bot-sparken på Grønland før hun skal på jobb. Hun har ikke kjøpt ny solkrem siden fjoråret.

– Jeg vet at jeg burde ha ny solkrem, men jeg har så dårlig råd, forteller hun.

Se etter UVA og UVBIfølge Oslo Hudlegesenter

skal du ha både UVA og UVB i solkremen du kjøper. Forskjellen er at UVB virker på hudcellene i overhuden, mens UVA-strålene når dypere ned i huden. Dersom du ikke er beskyttet med riktig faktor til din hudtype, kan skadene bli så omfattende at cellene vil dø, eller utvikle seg til hudkreftceller.

Kreftforeningens Myter og Fakta sier:

”Myte 7. Solkremen bør kastes ett år etter at den ble åpnet.

Det kommer an på hvordan kremen har vært oppbevart. Har den ligger mørkt og kjølig i løpet av vin-teren, vil den ikke forringes særlig. Sjekk eventuelt om solkremen har

holdbarhetsdato.”Ny solkrem hvert år

De fleste apotek og parfymerier har gjort klar til sommeren, og viser tydelige skilt med prosentavslag på ulike solprodukter.

Mariann Solhaug, utdannet hudpleier og daglig leder på Vita Grønlands Torg, forteller at du burde kjøpe ny solkrem hvert år.

– Det gjelder alle slike produkter, med mindre det står opplyst om noe annet. Hvis du ikke følger instruk-sene vil ikke faktoren stemme, eller gi noen særlig beskyttelse, sier Mariann.

Hun legger også stor vekt på UVA og UVB, hvor hun forteller at vi burde bruke UVA hele året, og UVB når vi soler oss.

Solen har meldt sin an-komst, og langtidsvarselet spår flere dager med strå-lende sol. Det er på tide å finne frem riktig solkrem.

Daglig leder på Vita viser frem kampanjen på solkremer, som de har hele sommeren. FOTO: Julie Søntvedt

Maria Berg er en av mange som tilbrin-ger mandagen i parken. FOTO: Julie Søntvedt

Sjekk holdbarhetsdato på solkrem

Julie Søntvedt

Alle hemmeligheter varer ikke evig og når Carly Whitten (Cameron Diaz) finner ut at kjæresten Mark er gift med Kate King (Leslie Mann) danner de to en allianse. Sammen finner de ut at Amber (Kate Upton) er elskerinne nummer to. Sammen legger trioen planer for å sabotere livet til Mark på alle mulige måter. Hårfjerningsmiddel i shampoo-en og avføringsmiddel i drinken er bare noe av påfunnene deres. Saboteringsplanene går over til å ødelegge hele formuen til Mark.

Handlingen i filmen og hele utroskapskonseptet er litt oppbrukt, men de har klart å få til en kome-die der fokuset ligger på det noe spesielle vennskapet som oppstår mellom de tre kvinnene som alle har hatt en forhold til samme mann, på samme tid.

Vitsene og humoren i filmen bæ-rer preg av at dette er en jentefilm, men det betyr ikke at den ikke kan bli sett av det motsatte kjønn også. Humor og handling er tilpasset til begge kjønn.

Trioen Diaz, Mann og Upton gjør seg godt sammen. De har alle sine kvaliteter i filmen som gjør at de utfyller hverandre. Diaz er den smarte av de tre og det er fort hun som tar styringa i planleggingen. Mann er veldig ubesluttsom og hun

klarer ikke helt å innse at mannen hennes faktisk er utro, mens Upton bare er den unge, attraktive jenta som ingen av de andre føler de kan konkurrere mot.

Originaltittel: The Other WomanNasjonalitet: AmerikanskSjanger: KomedieProduksjonsår: 2014Spilletid: 1 t 49 minPremiere: 2. Mai 2014 Regi: Nick CassavetesHovedroller: Cameron Diaz, Leslie Mann, Kate Upton, Nikolaj Coster-Waldau, Don Johnson, Taylor Kinney, Nicki Minaj.

Terningkast: 4

Investor Mark King (Nikolaj Coster-Waldau) er noto-risk utro, men det vet verken kona eller sidesprangene hans noe om.

Filmen for gode venninner

14 K U L T U R | G A M L E O S L O T E L E G R A F E N | Fredag 16. mai

Kaotiske omgivelserDet hyggelige uteområdet, som yrer av glade mennesker hver gang solen titter fram, har lenge vært på listen over spisesteder underteg-nede har ønsket å prøve ut. Denne dagen var det derimot regnvær, men jeg var overbevist om at Café Lyst på Tøyen ville være like trivelig inne som ute. Dessverre var ikke opplevelsen like positiv som for-ventningene. Det ganske kaotiske

Kaotisk matopplevelse på Tøyen

Sted: Café LystHvor: Tøyen Terningkast: 3

Noen ganger blir forvent-ningene et måleapparat på hva som er, og hva som ikke er, en god matopple-velse. Gamle Oslo Telegra-fen testet ut et av Tøyens mest besøkte spisesteder – muligens med litt for høye forventninger.

og malplasserte interiøret gav med en gang en følelse av å komme inn i et nedslitt ungdomsklubbhus. Noen av hjørnene i lokalet så ut til å ha en tilsynelatende gjennomført eksotisk stil, med mønstrete tapet og taklamper av bambuspinner. De slitte og mindre behagelige skinn-stolene i rødt og sort, sto derimot i sterk kontrast til resten. Det hele ga et kaotisk og usammenhengende uttrykk, og ikke den behagelige, sjarmerende stemningen som jeg ser etter i et spisested.

Bråkete affære Til tross for de mindre hyggelige omgivelsene, var atmosfæren blant gjestene stigende, noe som førte til et i overkant høyt støynivå. Når høylytt prat fra bordene i tillegg blir overdøvet av VG-listepop på overdrevent volum, blir blandingen en betydelig demper på opplevelsen.

Servicen fra den eneste servitøren på huset fungerte som den skulle. Mat og drikke kom relativt raskt, men skuffelsene var ikke over av den grunn.

Middelmådig måltidCafé Lyst går under kategorien italiensk, men menyen bar preg av en lite gjennomført kategori. De mest populære rettene fra det italien-ske kjøkken er uten tvil pizza- og pastaretter, og er ofte det naturlige valget når man besøker et italiensk spisested. Etter å ha oversett den lite fristende pizzaen på nabobordet, falt valget raskt på en helt annen, og ikke fult så typisk rett. Valget falt på en klassisk burger med potetbåter og aioli, for ikke å ta de største sjanse-ne. Burgeren var ikke så altfor verst. Men helhetsopplevelsen blir likevel svekket av oversaltet aioli, tørt kjøtt, og vasne potetbåter. Forventningene

til maten hadde allerede i stor grad sunket etter titten i menyen, som var et tosidig misfarget og laminert papirark. Med forventningene dratt betydelig ned, var ikke dette målti-det den største skuffelsen. Måltidet får pluss for et litt grovere hambur-gerbrød. Omgivelsene, atmosfæren og støynivået er dessverre viktige nok faktorer til ikke å anbefale Café Lyst for en helaften. Vi står imidler-tid fast på at uteserveringen er et av bydelens mest attraktive på en solrik dag.

Ingrid Torjesen

De mindre hyggelige omgivelsene blandet med høy popmusikk, gjør helheten til en middelmådig opplevelse FOTO: Ingrid Torjesen

Burgeren på Café Lyst ligger midt på treet, men får pluss for brødet. FOTO: Ingrid Torjesen

Marte Alternes jobber på Ark Grønland. Hun forteller at det er et sjangerskifte når solen etter hvert står høyere på himmelen. – Til påske er det krim som er det store. På sommeren er folk mer opp-tatt av at bøkene skal være lettleste og behagelige. Feelgood-bøker er en sjanger mange sverger til under sola. Vi skal slippe å tenke for mye, forteller Alternes. Hun sier at det er pocketbøker som det blir solgt

mest av når det nærmer seg sommer. Forklaringen er at det er enklere å ta med seg på ferie. De største boknyhetene blir sluppet rundt jul. I tidsrommet mars til mai kommer de i pocketversjon. Perfekt timing til årets sommerferie.

Viktig med underholdning Selv leser Alternes i perioder, og helst innenfor sjangeren dokumen-tar. Favorittboka er ”Rom”. – Den er litt annerledes, samtidig som den er lettlest, sier hun.

Karianne Halvorsen er på jakt etter en pocketbok hun kan ha med til Hellas. – Jeg drar på ferie til uka, og det er så deilig å ha med seg en god

bok. Tidligere har hun lest Cecilia Samartin og Victoria Hislop. Hun er mest glad i å lese bøker som ikke nødvendigvis gir henne så mye in-tellektuelt påfyll, men som har god underholdningsverdi. I hånda står hun med ”Et helt halvt år”. – Denne har jeg hørt mye fint om. Det blir nok denne, sier hun, og er med ett klar for ferie.

Når sommeren nærmer seg, er nordmenn opptatt av lettleste og behagelige bøker.

Elise M. Pettersen

Mye pocket: På Ark Grønland selges det mange lettleste pocketbøker om sommeren. FOTO: Elise M.Pettersen

Sesong for feelgood-bøker

Typisk sushiSolen skinner, og luftfuktigheten er klam. Tøyen sentrum yrer av sommerglade, lettkledde mennes-ker. Wasabi Sushi Bar ligger midt

i øyesynet da jeg kommer opp mot sentrum, og magens forventinger bygger seg opp. Lokalet oppleves som den typiske sushibaren, med et japansk preg og et par bord klemt inntil disken hvor maten blir laget. Da restauranten tilbyr en stor og trivelig uteplass, er det liten tvil om hvor jeg setter meg. De fleste sushistedene i Oslo tilbyr dårlig med sitteplass, og som regel benytter man seg av takeaway, så uteplas-sen gir et positivt inntrykk. Etter et mindre trivelig møte med servitøren, som ikke er noe særlig imøtekom-mende, blir jeg overrasket over den korte ventetiden. Maten blir servert

knappe ti minutter etter bestillingen, og tallerken består av 12 råe biter med laks, tunfisk, scampi og kveite. Standard sushi.

Fuktig råvareJeg vet ikke om det er den intense varmen, eller dårlig ventilasjon på kjøkkenet som gjør at maten, som skal serves rå, er over middels lunken. Dette setter en liten demper på opplevelsen, men selve smaken er en av de bedre. Wasabi Sushi Bar kan ikke klandres for solens høyde på himmelen. Uteserveringen ligger såpass tett mot restauranten, at de mange forbipasserende ikke er til

noe bry, da folk flest liker å spise i fred.

Delte meninger Den mest brukte reiseguiden, Trip-advisor, gir spisestedet fire av fem stjerner. Av de 39 sushirestaurantene i Oslo, som er oppført i reiseguiden, kommer Wasabi Sushi Bar på en 17. plass. Noen av forbrukerne klager på matkvaliteten, mens andre er godt fornøyde med prisklasse og uteplass. For et måltid som mettet i mange timer, inkludert drikke, er drøye 150 kroner en fin pris. Alt i alt var maten og plasseringen av stedet fint, men med mangel på et hyggelig

Eksotiske matopplevelser er i vinden, og sushi er på god vei til å overta som norsk nasjonalkost. Gamle Oslo Telegrafen testet ut en av bydelens få sushibarer med koselig uteservering.

Sted: Wasabi Sushi BarHvor: Tøyen TorgTerningkast: 4

personal og et par parasoller ender terningkastet med fire.

Julie Søntvedt

Wasabi Sushi Bar på Tøyen åpent i mai, 2013. FOTO: Julie Søntvedt Fint oppsett, med mye mat på tallerken. FOTO: Julie Søntvedt

Gatene på Grønland er fylt med mennesker i tynne kjoler, korte shortser og lette sko. En av de sommerkledde menneskene er Ida Charlotte Lund (19).

Finner inspirasjon på nettet– Her har jeg på meg hullete

jeans, enkle sandaler, og en transpa-rent hvit skjorte. For å gjøre antrek-ket mer spennende har jeg knyttet en oransje sløyfe rundt hodet. Siden jeg skal i et møte, valgte jeg å holde antrekket enkelt, men fortsatt lett og sommerlig, forklarer Lund. – Hvor får du inspirasjon fra når du

skal kle deg? – Jeg finner inspirasjon på

nettsiden tumblr, der man kan følge forskjellige brukere innen mote, interiør og mye mer.Ida forteller videre at fargene hun kommer til å gå for i sommer er hvitt, lyse pastell farger, og blom-sterprint. Det passer bra til den sommerbrune hudfargen.

Sommerens must-haveNadine Monroe, moteekspert og journalist for KK, sier at knelange shortser, kimono, omslagskjoler, og blomstermønstrede plagg er must-have til sommeren.

– Som alltid vil vi se mye hvitt og sort, oransje, pasteller og sterke farger, sier Monroe. Når det kommer til tilbehør sier Monroe at bohemske detaljer har kommet tilbake. Choker, kjeder rundt hodet, og mye ringer og arm-bånd er noe vi kommer til å se mye av i følge Monroe.

Sporty sko– Den sporty stilen er veldig til-

stede i år, så joggesko eller sneakers bør en ha, sier Monroe.Sandaler a la Birkenstock er også hot. Ellers har det blitt en stor trend å gå med strappy sandals, og det er alltid fint til en litt mer pyntet sommerkveld.

Harry denimshorts– Dongerijakken er jo en klassi-

ker som vi aldri blir lei. Den er per-fekt om våren og sommeren, over kjoler og til skjørt og bukser. Den veldig korte denim shortsen bruker jeg kunne hjemme eller på ferie. Syntes den kan få en pause nå, for det har en tendens til å bli litt harry, forteller moteeksperten.

Som alle andre årstider, har sommeren sine egne trender. Sommeren er allerede i fullt gang, og da er det viktig å kle seg etter årets heteste sesong.

Sandra Gjendem Gjeitnes

Birkenstock sandaler, blomsteprint, pastell og maxikjoler og skjørt – noen av tingene man burde ha i sommer.

Moteriktig: Ida Charlotte Lund FOTO: Sandra Gjendem Gjeitnes

Dette er sommerens desidert hotteste trender

Sushi i sentrum av Tøyen

Vålerenga Vertshus hadde, som de foregående år, fått Vålerenga Janitsjar inn i bakgården for å holde gratiskonsert på 17. mai, til stor glede for de fremmøtte.

I det Gamle Oslo Telegrafens ut-sendte ankommer ”Vertshuset”, som de lokale kaller det, er køen rundt ti meter lang opp i gata, og dørvakta forteller at det er fullt, så folk må bare vente.– Et sted vi trivesPå innsiden ser det ikke fullt ut, men i det man kommer ut i bakgården skjønner man at det ikke er plass til flere i lokalet.Det passet fint for ”Pea”, Roald Byre og Runar Walstad, som egent-

lig ikke kom for å høre på musik-ken, og de holdt seg heller inne for å kose seg.Guttene hadde startet dagen med reker og champagnefrokost før de dro videre til Vertshuset for å feire med gode venner.

– Det er så fint å være her på 17. mai. Vålerenga Vertshus er et sted vi trives. Dessuten er det nærme hjemme, forteller guttene.For dem handlet det om flere ting da de skulle dra et sted på 17. mai.

– Det er så deilig å slippe maset nede i sentrum! Det er fullt kaos nede i byen, mens her oppe kan vi slappe av og kose oss.– Noe med stemningaEn annen som hadde møtt opp på Vertshuset for å høre på musikken og kose seg, var Marthe Moseby. Samboeren hennes jobber på den lokale puben, så det hender hun er innom ellers også.

– Det er ett eller annet med stem-ninga og samholdet som gjør at jeg trives så godt her, forteller Marthe, og legger til at det er hyggelig å ha et sted man alltid kan møte kjentfolk og ha en tilknytning til.Marthe har stått ute i bakgården og sunget med til Vålerenga Janitsjars

sanger, men har nå kommet inn for å kjøpe mer å drikke.

– Jeg tror jeg brukte fem minutter på å komme inn, jeg! Det er jo stappfullt der ute. Men det er bare

Sol og gratiskonsert med Vålerenga Janitsjar fylte opp vannhullet Vålerenga Vertshus under feiringen av 17. mai.

Fullt hus under gratiskonsert

Ine-Elise Høiby

Fullt hus: Det var stappfullt under konserten med Vålerenga Janitsjar. FOTO: Ine-Elise Høiby

Blid og fornøyd: Marthe Moseby og samboer Tormod Kristoffersen har det gøy med feiring på Vålerenga Vertshus. FOTO: Ine-Elise Høiby

Jan: Jeg har endelig funnet meg en sovepose, også har jeg et sånn stormkjøkken. Planen min i sommer er å dra ut til Langøyene og bo der, teltet er klart! Jeg sover bare uten-dørs, men det er fint å variere hvor man sover.Arne: Jeg skal besøke noen venner i Bodø, og gleder meg til å komme unna Oslo. Er ganske lei av storby-en, så gleder meg til å slappe av på et mindre sted.

Line: I sommer skal jeg feire at jeg endelig er ferdig med eksamen! Er veldig glad for å ha bachelor, og kan egentlig ikke tro at jeg snart er ferdig. Jeg må jobbe en del i sommer, men jeg skal også en uke til Frankrike.

Fem på gata om sommerferien

Jan og Arne nyter solen FOTO: Aline Bourgetel

Solen sto høyt over Gamle Oslo, med opp til 23 grader en mandagsmorgen. I og med at sommerferien nær-mer seg med stormskritt tok Gamle Oslo telegrafen en tur til Middelalderpar-ken i Gamlebyen. Parken var full av mennesker, og vi spurte dem om hva de skal gjøre i sommerferien.

Line Johansen leser til eksamen i parken FOTO: Aline Bourgetel

Camilla og Elise nyter solen FOTO: Aline Bourgetel

Camilla: Sommerferien kan ikke komme fortere. Jeg skal til Kroatia på en festival som heter Ultra. Jeg var der i fjor også, og det er helt sinnsykt bra. Ellers skal jeg jobbe, og nyte Oslo-sommer.Elise: Må innrømme at jeg misunner Camilla. Jeg skal bare jobbe hele ferien, ikke råd til noe annet. Tøft å være fattig student! Men jeg satser på fint vær i Oslo, så jeg får badet og kost meg uten å dra til utlandet.

Aline Bourgetel

Allerede i mars ble festivalpassene for årets Øyafestival revet bort. Nå melder musikkfestivalen om at dagsbillettene til fredagen også er utsolgt.

Snart utsolgtJonas Prangerød som er pressetals-sjef for festivalen forteller at årets festivalbilletter stadig blir færre inn mot festivalen.

– Årets billettsalg ligner ganske mye på salget vi har hatt gjennom flere år. Det er alltid en gruppe publikummere som kjøper billetter veldig tidlig, og vi merker ellers at billettsalget henger sammen med plassering av artister.

Samme grunnkjerneUtbygging av nye jernbanespor un-der Middelparken har ført til at fes-tivalen i år har måttet skifte beite til Tøyenparken. Selv området nå har blitt større, vil mengden publikum-mere fremdeles være den samme.

– Vi ønsker å slippe inn omtrent

Øya går mot utsolgt, for tolvte året på rad.

Henrik Vinje Pedersen

Godt billettsalg for Øyafestivalen

hyggelig. Akkurat nå er det en fantastisk stemning, og det ser ut som alle koser seg der ute, smiler Marthe.

samme mengde publikummere, siden vi har omtrent samme størrelse på parken. Det er mye som er nytt, og publikummet må lære seg å bru-ke det nye området. Måten vi bygger opp festivalen på vil være slik at de som trivdes i Middelalderparken vil kjenne igjen mye av grunnkjernen.I løpet av høsten vil festivalledelsen evaluere om de har grunnlag for å utvide publikumsmengden.

ØYAFESTIVALEN GÅR AV STA-BELEN 5. – 9. AUGUST.

– Samarbeidet startet etter initia-tiv fra oss i Munch museet, forteller Jon-Ove Steihaug, som er ansvarlig for hele utstillingen. ”Gjennom naturen”, er Munch-mu-seet sin storsatsning dette året.

– Med tanke på at vi har 200 års jubileum i år, så måtte det noe vir-kelig unikt til. Vi er veldig glade og utrolig takknemlig for all interesse og alle ressursene som har blitt lagt ned i prosjektet, sier Steihaug.

Vil vise sammenhengen Utgangspunktet for utstillingen var å få frem sammenhengen mellom Munch sin kunst, og naturen. Det er vanligvis kunsthistorie og andre humanistiske disipliner som danner rammen for museets arbeid med Munchs kunst, men denne gangen ville de vise den i et naturhistorisk perspektiv.

– Vi viser frem verkene hans blant annet i forhold til geologi, paleontologi, og zoologi. Vi bringer inn fossiler, mineraler og utstoppede dyr, samt bøker og illustrasjoner, forteller Steihaug. Alle fossilene, mineralene og de utstoppede dyrene er lånt fra Natur-historisk museum.

Ideen kom fra Munch selv – Bildet til Munch som heter

”Forskerne” ga oss ideen til utstillin-gen. På bildet ser vi en kvinne som

holder et barn til brystet. Hun er som livet selv, omgitt av barn og unge som studerer naturen rundt seg. på et vis klarer Munch å si noe grunnleg-gende om menneskets nysgjerrighet til verden, forteller Steihaug. Gjennom utstillingen, som har ni kapitler, kan man se at det er flere av bildene som har sterke tilknytninger til naturen. Deriblant ”Skrik”, som er en del av kapittel èn, Mennesket og evolusjonen. Maleriet er satt op-pimot fossilen Ida. Begge disse helt forskjellige artefaktene er verden-skjente ikoner, men har mer til felles en kanskje først antatt. Steihaug forteller at utstillingen er unik og at de er utrolig stolte.

– Utstillingen er en unik sjanse å bli kjent med både Munch og natu-ren. Mange vil nok lære mye om vår menneskelige eksistens også, legger han til.

Etter 50 år som naboer, har Munch-museet og Na-turhistorisk museum inn-gått et samarbeid om en felles utstilling. ”Gjennom naturen” skal vise oss hva Munchs kunst har tilfelles med naturen.

Munch i et naturhistorisk perspektiv

Henriette Numme

– Festivalen er helt alkoholfri, og i år er den også røykfri. Det er

utrolig flott. Vi fikk barn i ganske ung alder, men det at vi fortsatt kan holde festivallivet vedlike på deres premisser, er perfekt. Det er fokus på at alle kan være på samme sted og ha det like gøy, sier storfornøyd festivaldeltaker Kaja Ausland Rossen. Rossen og sønnen hennes, Jonathan (4), er to av festivaldel-takerne som trosset gråværet og slo seg ned i Tøyenparken søndag. De truende regnskyene forsvant da formiddagssola sto på sitt sterkeste. Dette var den andre festivaldagen hvor de to koste seg med god mu-sikk og morsomme aktiviteter.

– Det er veldig kult med alle kon-trastene her. Nå er det sølvguttene som står på scenen, og før dem var det et rockeband. I går fikk vi blant annet med oss Tommy Tee, Pippi og førstehjelpskurs med Røde Kors. Etterpå skal vi på Prøysen-disko. Det gleder vi oss veldig til, forteller Rossen.

Billig på innsidenRossen peker også på fordelene med at alle aktivitetene inne på festival-området er gratis.

– Når man først har kjøpt billetter og er inne på området, er det ingen-ting som koster penger, bortsett fra mat og drikke. Du kan fritt gå rundt og delta på de ulike aktivitetene og konsertene. I tillegg er det tillatt å ha med seg egen mat, så man trenger ikke bruke penger på noe som helst her inne. Det er veldig positivt, sier Rossen. Hun og Jonathan er to av til sammen 12 000 festivaldeltake-re som har vært innom parken på Tøyen de to siste dagene, mot til sammen 15 000 deltakere i fjor.

Storfornøyd til tross Daglig leder for Miniøya, Louise Prestgard, er veldig fornøyd med årets festivaldeltakelse, til tross for en nedgang fra i fjor. Hun er heller ikke overrasket.

– Det er veldig sårbart å drive en alkoholfri festival. Det er selvføl-gelig ølsalget de andre festivalene lever av. Så hver eneste billett og hver eneste is vi selger, er viktig, sier Prestgard. Hun forteller at Miniøya på fem år har rukket å bli en stor merkevare, og det er stadig flere som blitt oppmerksomme på

dem. Hun peker også på hvor mye arrangementet betyr for bydelen.

– Vi samarbeider veldig godt med aktørene rundt oss, som Munchmu-seet, Botanisk hage, Tøyenbadet, og ildsjelene i Løft Tøyen. Vi har følt oss veldig velkomne fra dag én, og vi følte at vi ble et positivt tilskudd til en bydel som har hatt sine utfor-dringer. Det er en vind som suser over Tøyen og det er mange gode krefter i sving, forteller Prestegard.

Stolt av Gamle OsloPrestgard mener at man skal komme på Miniøya som familie, få gode minner og gjøre fine ting sammen. De vil at opplevelsen skal stå i sen-trum, og aktivitetene er tilrettelagt for at alle kan gjøre dem i felles-skap. Prestgard forteller også at Miniøya er glade for å kunne være en del av nærmiljøet, og at de vil fortsette sitt engasjement i bydelen.

– Vi vil være med å sette vårt preg på bydelen med kultur og aktiviteter for barn. Det er mange som er glad for at større aktører som Miniøya og Øyafestivalen er blitt en del av Tøyen. Det er med på å gjøre

de som bor her stolte av bydelen, sier Prestgard.

Framtidens journalisterMinijournalist er en av aktivitetene på Miniøya. Ditt Oslo har en utlys-ning rundt påsketider, hvor de søker etter barn mellom 9 og 14 år som skal jobbe som journalister under festivalen. De velges ut på bakgrunn av innsendt søknadsoppgave. De må da enten skrive, filme eller lage fotoreportasje. Det er åtte barn som får bli med og jobbe hver dag, med blant annet å anmelde konserter og intervjue artister. De åtte barna får bruke proft utstyr og eget pressekort under festivalen.

– De triller jo fem og seks på alle konsertene. Artistene elsker å bli in-tervjuet av dem. Vår filosofi er at vi tar barn på alvor, og det gjør vi blant annet ved å hente inn dem. Vi har barn som aktører på scenen og barn som festivalsjefer. Barn vet jo best hva barn vil ha, og vi er en festival på deres premisser, sier Prestgard.

Årets Mini-øya avslutning ble en braksuksess for hele familien. Dag to av helgearrangementet var preget av norsk rock n´roll. Stavangerjen-tene i Frk. Fryd og Grønlandsgutta i Oslo Ess sto på programmet for en heavy avslutning.

Store forbilder og rockeprinsesserDe beinharde jentene i Frk. Fryd rocket siste dagen av festivalen inn. De har hatt stor sukess med låta ´Blod & Honning´ i vinter, og denne sangen fikk de fleste småbarn til å hoppe og danse. Låta har solgt

Tøyenparken ble i helgen stengt av til fordel for bar-nefamilier med interesse for kultur, musikk og mil-jø. Miniøya arrangerte i år sin femte festival sammen med 12 000 små og store deltakere som tar barna på alvor.

Barna tok over Tøyenparken i helgen

Ingrid Torjesen

Fornøyde festdeltakere: Kaja og Jonathan, koste seg i Tøyenparken begge festivaldagene. Her under søndagens konsert med Sølvguttene. FOTO: Ingrid Torjesen

Daglig leder, Louise Prestgard, er storfor-nøyd med årets Miniøya-festival. FOTO: Ingrid Torjesen

til gull her til hjemlands, men også gitt jentene internasjonal oppmerk-somhet. For tre måneder siden var de i Los Angeles for å spille inn musikkvideo. Etter mini-konserten kunne fans prate med bandet, og køen var lang.

– Vi har hatt det så gøy i dag, for et fantastisk publikum! Takk for oss, vi er Frk. Fryd! Husk oss, for vi vil komme tilbake, skrek bassist Embla Jagdum.Jentene spilte i cirka 35 minutter, og det var god stemning i teltet. Barn i alle aldre danset og sang med. Selv om tekstene deres ikke er like røffe som Ess-gutta sine, valgte de å tone det hele litt ned. – Vi prøvde å luke bort de sangene med flest fy-ord i, det er jo minier her, smiler Jagdum.

Så røffe at far digger

De lokale gutta i Oslo Ess spilte san-ger fra sitt nyeste album, til barnas store glede. Avslutningsvis spilte bandet de kjente låtene ´Caroline´og ´Bislett Stadion´, og publikummet så ut til å være storfornøyde.Mange hadde håp om at OnklP skulle dukke opp for å ta noen låter, men dessverre var ikke han tilstede denne dagen.Oslo Ess-gutta dro antagelig fedrene til Miniøya i år, og dette var deres dag med barna. Barn og far var ikledd band-skjorter, fått hanekam, og flere fikk autografer av bandets frontfigur backstage.Gutta spilte i cirka 45 minutter, og holdt jevnt tempo under hele kon-serten. I motsetning til de litt mer beskjedne jentene i Frk. Fryd, var tekstene til Oslobandet ikke gjort noe med.

– De fleste kan jo sangene, og

barn sier så mye rart uansett, ler en fornøyd Lande. Vil man oppleve en rockekveld med begge bandene er Rockefeller stedet.

Fryds varmer nemlig opp for Onklp & De fjerne slektningene fredag 30. Mai.

Miniøya som arrangeres i Tøyenparken, avsluttet søndag med et rock n´roll show – blant publikum var det moro for store og små.

Storslått Mini-avslutning

Caroline Eng

Jan Eggum og Kaia Huse var blant publikum nøt dagen med barna. FOTO: CAROLINE ENG

Det historiske bygget i Middelal-derbyen skal i sommer ta imot en rekke musikere som alle spiller barokk-musikk. Leder for Ladegår-den, Ann-Katrin Olsen, sier det er mye lettere å vie hele sommeren til barokk-epoken enn andre.

– Det er et mye større publikum for den type musikk, sier Olsen.4. juni sparkes barokksommeren i gang med Arcomelo – A journey through Europe. Barokkensemblet fra Italia har fordypet seg i upubli-serte manuskripter fra europeiske biblioteker, og skal i løpet av kon-serten ta publikum med på en reise i norsk, tysk, italiensk og tsjekkisk musikk fra 16- og 1700-tallet.

Lite lokaleOlsen legger ikke skjul på at barokk-musikk ikke er den mest populære musikken nå til dags.

– Vi ønsker å tilby en scene til musikere som ikke fyller operaen, sier Olsen. Ladegården bruker flere av romme-ne til å holde konsertene, men det er ikke store plassen. Per konsert er det plass til rundt 50 stykk, men det hender de klarer å få presset inn nesten 70.Bygget er naboen til trikken og mye anleggsarbeid, og det har Olsen merket.

– Det har vært irriterende bråkete her i det siste, sier Olsen.Det holdes ukentlige omvisnin-ger på Ladegården, men i år har onsdagsomvisningen blitt flyttet til søndag ettersom det er dårlig med folk. Olsen frykter dette er mye på grunn av anleggsarbeidet som fore-går like utenfor. I den anledning har de inngått en avtale med Follobanen om at de skal ta en pause under selve konserten.

«En barokk sommer»Onsdag 4. juni:Arcomelo – A journey through EuropeOnsdag 2. juli:Amor Roma – Barokk festkon-sert med Il Giardino D’Amore

Onsdag 23. juli:Tyske Barokkmestre med Anet-te Bjørnenak TrioOnsdag 6. august:If music be the food of love – Stavanger Barokk hyller Purcell

Ladegården i Middelal-derbyen skal holde flere konserter de kommende månedene. I år skal de gi oss en «En barokk som-mer».

Lørdag 30. og søndag 31. august: HovedstadsjubileumFredag 12. september:Oslo Kulturnatt

Malin Gaden

Botsparken ved politihuset er et livlig sted til alle årets tider, men kanskje spesielt når solen titter frem. De som ikke er i nærheten for å fornye passet sitt eller andre politi-relaterte affærer, ligger ofte i parken og slikker sol.Ved parkens underside ligger det flere dagligvarebutikker og andre forretninger. En av disse er en café

med Kafé Saba. Her serveres det suppe, brødskiver og kaffe. Til hel-gen vil det også bli servert funk.

Familiekos– Vi har lånt ut lokalene våre til

dette arrangementet. Ikke bare vil det trekke flere kunder til oss, men det er en fin mulighet for familier i området. Vi har hengt opp en plakat på døra, så det blir nok folk-somt her den første sommerdagen, forteller Cecilie Campos.Campos er daglig leder på Kafé Saba, som eies av Kirkens Bymi-sjon. Tøyen Familie Funk, som dansekonseptet heter, har lånt cafeen til arrangementene sine helt fra starten. Konseptet ble startet av to gode venner, som ville skape en

møteplass for småbarnsfamilier i noe de selv omtaler som Oslos beste bydel. Gamle Oslo Telegrafen har ikke lykkes i å komme i kontakt med arrangørene, men i følge deres egen Facebook-side, går konseptet ut på å bruke musikk til å binde folk sammen. Folk i alle aldere.Hvorfor akkurat sjangrene funk og soul står på agendaen, er det ingen tvil om. De mener nemlig at kidsa også fortjener å høre på god musikk. Derfor leier de alltid inn erfarne DJer. Planen videre for prosjektet er få en permanent plass på Tøyen Samfunnshus.

– Vi skal riste løsEn av de som tenker seg til Grøn-land på søndag er tobarnsmor Fatma

Jawad. Hun forteller at barna allere-de gleder seg.

– Etter at jeg fortalte hva helgens planer var, ble de helt ville. Yngste-mann er en ordentlig danseløve, så her skal det nok ristes løs, forteller

Førstkommende søndag braker det løs med dan-seglede for både små og store. Tøyen Familie Funk arrangerer familiefest på Grønland.

Jawad lattermildt. Hun forteller også at det er flott at slike tilbud finnes i en bydel som Gamle Oslo. Hun mener det forhin-drer at barna holder seg på gatene og kriminelle miljøer.

Kafé Saba på dagtid: Dette lokalet forvandles til diskotek om bare noen dager. FOTO: Ruben Pedersen

Ruben Pedersen

Funk til barna på Grønland

Lader opp til en barokk sommer

Barokkens hus: Ladegården arrangerer konserter i barokksalen og kjelleren året rundt. FOTO: Malin Gaden

Godt bevart: Ann-Katrin Olsen har ofte omvisninger på Ladegården. FOTO: Malin Gaden

Vålerenga fotball har som kjent havnet i en økonomisk krise, og supporterne er i full gang med å samle inn penger til klubben.Redningsaksjonen ”Vi er Våleren-ga” har allerede samlet inn over 1,5 millioner kroner, og med løftet fra hovedinvestoren Tor Olav Trøim om å doble det supporterne får inn, nær-

mer de seg målet på fem millioner kroner med stormskritt.Den siste tiden har det vært pen-geinnsamling på flere måter. De som har lyst til å støtte klubben har kunnet betale inn penger til ”Vi er Vålerenga”-kontoen, det har blitt satt i gang innsamling med bøsser og det er også mulighet til å støtte klubben med 100 kroner på sms.Neste punkt på innsamlingsagen-daen er det Klanen og bydelspuben Vålerenga Vertshus som står for den 8. juni, når det arrangeres auk-sjon på ”Vertshuset” til inntekt for klubben.Idé fra stamgjestDet hele startet med en idé fra en av stamgjestene , Tonje Hatlevoll, på bydelspuben. Da stedets daglige le-

der, Mona Skogen, tok ideen videre til Klanens styre, kunne de fortelle at de hadde fått inn det samme forslaget.

– Faren til Rasmus Lindkvist, en av Vålerengas nye forsterkninger denne våren, hadde kommet med den samme ideen til Klansstyret, og det passet jo utrolig bra med tanke på at vi var klare til å arrangere det omtrent når som helst, forteller Sko-gen til Gamle Oslo Telegrafen.Stedet er kjent i nærområdet for å ta utfordringer på strak arm, og ar-rangerer til stadighet konserter både inne og i bakgården.

Håper på 50.000,-Mona Skogen og Klanen har ikke satt seg noe særlig inntektsmål enda,

men Mona har et lite håp om en god sum.

– Personlig håper jeg på minst 50.000 kroner til klubben. Det vil jo si 100.000 etter at Trøim har doblet summen også, så det er gode penger vi har mulighet til å få inn her. Men vi får se hvor lang auksjonslista blir også, det er jo egentlig den som avgjør det hele, sier Mona.

Auksjonerer bort ”dater”Foreløpig har det kommet inn en del donasjoner fra supportere, som gir bort verdifulle ting til auksjonen for å redde klubben i sitt hjerte.Av ting som har kommet inn kan Skogen røpe at det er alt fra drakter til fotballsko og gamle tifo-bannere. Vertshuset, Klanen og klubben

Supporterne til Vålerenga satser alt på å redde klub-ben i sitt hjerte, og den 8. juni tømmes lommebøker og sparekontoer når det arrangeres auksjon på Vålerenga Vertshus.

stiller også med donasjoner, og en av tingene skiller seg veldig ut fra alt annet;

– Vi skal auksjonere bort fotball-dater! Det er to vanlige supportere og et par kjente fjes som auksjone-res bort, så det blir spennende! En fotballdate som auksjoneres ut, går ut på litt godt i glasset og en pizza før kamp her, buss til stadion, og litt mer å drikke når man returnerer fra kampen igjen, forteller en glad sjef.

– Men, hvilke kjente navn stiller opp?

– Hehe, jeg skal ikke si så mye nå, men Thomas Holm, Tina Wulff og Freddy dos Santos stiller opp. Så får vi se litt, vi jobber med noen andre navn også, sier Skogen.

Ine-Elise Høiby

Tømmer lommene for Vålerenga

Etter å ha vært stengt i to år, åpner Klosterkroa på nytt i mai 2014. Stedet har en ny eier som ser positivt på stedets fremtid.Aline Bourgetel

På hovedøya i Oslofjorden står Klosterkroa. Den har lang historie, og under andre verdenskrig ble den brukt som tyskerbrakke. De siste 30 har kroa stått der for de besøkende på Hovedøya, men grunnet sjok-kerende økning av leie måtte den

stenges.Nå har kroa blitt pusset opp, og Ga-briele Neset er den nye eieren som skal drive det tradisjonsrike stedet.

– Dette blir en utfordring. Jeg vil at alle skal føle seg velkomne og nyte kroa i sommer, sier Neset.

Mye historieHovedøya var en militærleir under andre verdenskrig, og det sto totalt 11 militærbrakker på øya. Klosterkroa var offisers-brakken og tyskerens spisesal, og siden den tid har den blitt brukt som postkontor,

butikk og serveringssted. Den ligger med utsikt over de gamle klosterrui-nene og har en stor uteservering.

– Klosterkroa er nyoppusset og har god sommermat på menyen. Stoler er kjøpt på loppemarked, og bord er malt selv. Det er viktig å beholde et særpreg og historie i lokalet, sier Neset.

Ser frem mot sommeren Neset håper på en varm sommer slik at både turister og nordmenn vil ta turen til øyene. Hun er avhengig av en god sommer, og godt salg. Hun har tidligere mye erfaring fra drift av turisthytter, men synes det var på tide med en forandring.

– Med riktig vær og en stor mengde mennesker burde ikke denne sjarmerende kroa ha noen problemer med salg i sommer, forteller Neset.

Klosterkroa åpner med nye møbler og uteservering

Klosterkroa åpner igjen etter å ha vært stengt i to år. FOTO: Aline Bourgetel

Gleder seg: Mona Skogen ser frem til auksjon i juni. FOTO: Ine-Elise Høiby

Gamle Oslo Telegrafen nr 4

Documents

Telegrafen 24-26.april 2014

Gamle skoleplansjer

Home-Start Familiekontakten Skedsmo...Nettverkssamling for koordinatorer i regi av HSF Norge, vår 2017 Konferanse for familiekontakter og koordinatorer i Gamle Logen, Oslo, vår 2017

KAMPENkampenposten.no/arkiv/2006-sommer.pdf · På terrassen: Kl.16.00 Gamle Oslo Kro- og kirkekor Kl. 16.30 Quiz Løse aktiviteter: Sjakklubben ”Kampen på brettet”. Tyrili og

Gamle Oslo Nytt, eksamen i lokalavis

Telegrafen Bergen

Højt fra træets grønne top - Den Gamle By - Den Gamle By

Gamle Oslo Avis nr. 3

Gamle feil om igjen

messen ”VINER FRA SPANIA” i Gamle Logen i Oslo! · Fiesta de Azul y Garanza 2015 (Økologisk) Azul y Garanza Navarra 139,90 279301 ... / RØDVIN Varenr Vinens navn Produsent

Medlemsbrev fra Rødt Gamle Oslo

Det Gamle Testamente

Skelund i Gamle Dage

Gamle Stabekk skole - Bærum

Gamle Hansen

NORDBY GAMLE †KIRKE - Nationalmuseet

Plan- og bygningsetaten gamle...7.1.1 Passasjeåpninger gjennom bebyggelsen: Plan- og bygningsetaten Besøksadresse: Sentralbord: 02 180 Bankgiro: 1315.01.01357 Vahls gate , 0187 Oslo

Burgaard Sørensen - Gamle principper

DANSK JUL I 300 ÅR - Den Gamle By - Den Gamle By

Hva nå, Tøyen? - stedsanalysetoyen.files.wordpress.com · Hva nå, Tøyen? Sosiokulturell stedsanalyse av Tøyen i Bydel Gamle Oslo Ingar Brattbakk og Aina Landsverk Hagen et.al