View
6
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag
Redegjør for ….. Ved hjelp av tekster du har lest.
1. Norrøn litteratur2. Renessansen3. Barokken4. Klassisisme og opplysningstid5. Romantikken6. Forestillinger om det norske7. Det moderne gjennombruddet (realisme og naturalisme)8. Modernisme9. Tradisjonell litteratur på 1900-tallet
Tenk at det er tre faser du skal snakke deg gjennom
• Norske Selskab (1770-1814) Claus Frimann, «En birkebeinersang»
Johan Nordahl Brun, «Norges Skaal»
• Nasjonalromantikken (1814-1850) Maurits Hansen, «Luren»
Bjørnstjerne Bjørnson, «Der ligger et land»
Ivar Aasen, «Gamle Norig»
Tiedemand og Gude, maleriet Brudeferden i Hardanger
• Poetisk realisme (1850-1870) Aasmund Olavsson Vinje, «Om Fantefølgja» (fra Ferdaminne frå sumaren 1860)
Bjørnstjerne Bjørnson, Synnøve Solbakken
Tenk at det er tre faser du skal snakke deg gjennom
• Norske Selskab (1770-1814) Claus Frimann, «En birkebeinersang»
Johan Nordahl Brun, «Norges skaal»
• Nasjonalromantikken (1814-1850) Maurits Hansen, «Luren»
Bjørnstjerne Bjørnson, «Der ligger et land»
Ivar Aasen, «Gamle Norig»
Tiedemand og Gude, maleriet Brudeferden i Hardanger
• Poetisk realisme (1850-1870) Aasmund Olavsson Vinje, «Om Fantefølgja» (fra Ferdaminne frå sumaren 1860)
Bjørnstjerne Bjørnson, Synnøve Solbakken
Det norske selskap (1770-1814)
Norske studenter møtes og lager dikt (mange av diktene hyller Norge)
Sannsynligvis ikke ment som et forsøk på å få Norge til å løsrive seg fra Danmark.
Ofte «drikkeviser» med glimt i øyet, som latterliggjør «konkurrentene», i det Danske Selskab.
Claus Frimanns «En birkebeinersang» (1771)
Claus Frimanns «En birkebeinersang» (1771)
humoristisk og overdrevet: nordmenn: tøffe, mandige og naturlige. Danskene (underforstått): pinglete og
feminine.
Diktet beskriver danskene som pyser:
• De kysser damenes sko• De drikker søt melk, og spiser
marsipan og søtsaker.• De kler seg i delikate og feminine
klær.• De sover under myke dyner, og
har bleke, bløte armer.• De passer på småbarn
(damearbeid!).• De bryter løfter, og er ikke til å
stole på.
Nordmenn, derimot, er noen skikkelige råskinn:
• De drikker ikke melk, men brennevin og kaldt elvevann.
• De spiser ikke søtsaker, men kjøtt.
• De har ikke delikate klær, men lager sine egne sko av bark.
• De sover med en sten som hodepute, og hører hjemme i naturen.
• De tar de damene de vil ha.
• De er pålitelige og til å stole på. (lojale mot kongen)
Claus Frimanns «En birkebeinersang» (1771)
Melken sød at drikke,
Sirupskrukken slikke,
var ei Nordmands Vis;
drikke Elv og kolde Vande,
drikke Drik, som varmed' Pande,
det var Nordmands Vis.
Claus Frimanns «En birkebeinersang» (1771)
Sukkerklump at smælte,
Mandeldeig at ælte,
var ei Nordmands Vis;
Faare-Ribber, Bukke-Rygge,
speget Okse-Laar at tygge,
det var Nordmands Vis.
Claus Frimanns «En birkebeinersang» (1771)
Svøbe seg i Silke,
Kniplings-Traad at pilke,
var ei Nordmands Vis;
Bast til Baand at sammentvinde,
Birkebark om Ben at binde,
det var Nordmands Vis.
Claus Frimanns «En birkebeinersang» (1771)
Under Dun at varme,
hvide bløde Arme,
var ei Nordmands Vis;
bruge Sten til Hovedpude,
naar han var i Marken ude,
det var Nordmands Vis.
Claus Frimanns «En birkebeinersang» (1771)
Pigers Sko at kysse,
Pattebarn at bysse,
var ei Nordmands Vis;
Med en halv afhuggen Hage
sin Venindes Kys at tage
det var Nordmands Vis.
Claus Frimanns «En birkebeinersang» (1771)
Ja og Haand at give,
og ei tro at glive,
var ei Nordmands Vis;
Hjerte frem med Haand at bære,
Ven og Konge tro at være,
det var Nordmands Vis.
Diktet tyder på at folkene i det norske selskap ikke var separatister
De betraktet det å være lojale mot kongen som noe typisk norsk.
Forestillinger om norskhet i «En birkebeinersang»
• Harde og mandige
• Knyttet til naturen (sten som hodepute)
• Trofaste (lojale) – særlig mot kongen (danskekongen)
• Det motsatte av danskene
• Vi drikker alkohol
• Vi har røtter tilbake til middelalderen (tittelen)
Johan Nordahl Brun
«Norges Skaal» (1772)
• Regnet som Norges nasjonalsang frem til Bjørnsons «Ja, vi elsker» ble kjent på 1860-tallet.
• Også dette diktet virker humoristisk.
• Likevel: forbudt av danskene fordi man syntes det var litt truende (det snakkes om at Nordmenn en dag skal bli fri).
For Norge, Kjæmpers Fødeland,Vi denne Skaal vil tømme,Og naar vi først faae Blod paa Tand,Vi sødt om Frihed drømme;Dog vaagne vi vel op engangOg bryde Lænker, Baand og Tvang;For Norge, Kjæmpers Fødeland,Vi denne Skaal udtømme!
Hver tapper Helt, blandt Klipper fød,Vi drikke vil til Ære;Hver ærlig Norsk, som Lænker brød,Skal evig elsket være!Den vrede Livvagts VaabenbragForklarer trolig Nordmænds Sag.Hver ærlig Norsk, blandt Klipper fød,Vi drikke nu til Ære!
En Skaal for Dig, min kjække Ven,Og for de norske Piger!Og har Du en, saa Skaal for den!Og Skam faae den, som sviger!Og Skam faae den, som elsker TvangOg hader Piger, Viin og Sang!En Skaal for Dig min kjække Ven,Og for de norske Piger!
Og nok en Skaal for Norges Fjeld,For Klipper, Snee og Bakker!Hør Dovres Echo raabe: «Held!»For Skaalen tre Gang takker.Ja tre Gang tre skal alle FjeldFor Norges Sønner raabe Held;Endnu en Skaal for Dig mit Fjeld,For Klipper, Snee og Bakker
Forestillinger om norskhet i «Norges skål»
- Drikker alkohol
- Er kongetro (lojale)
- Har et bånd til naturen (fjellene skåler for oss)
- Elsker frihet
- Modige (harde og mandige)
- Etterkommere av vikinger? (Kjempers fødeland)
- Har det danskene ikke har (klipper, sne og bakker)
Tenk at det er tre faser du skal snakke deg gjennom
• Norske Selskab (1770-1814) Claus Frimann, «En birkebeinersang»
Johan Nordahl Brun, «Norges skaal»
• Nasjonalromantikken (1814-1850) Maurits Hansen, «Luren»
Bjørnstjerne Bjørnson, «Der ligger et land»
Ivar Aasen, «Gamle Norig»
Tiedemand og Gude, maleriet Brudeferden i Hardanger
• Poetisk realisme (1850-1870) Aasmund Olavsson Vinje, «Om Fantefølgja» (fra Ferdaminne frå sumaren 1860)
Bjørnstjerne Bjørnson, Synnøve Solbakken
Fase 2:Nasjonalromantikken
(1814-50)
NASJONALROMANTIKKEN
• Etter 400 år under danskene ble Norge et fritt land i noen måneder i 1814.
• Sverige tok oss over nesten med én gang, men vi fikk beholde grunnloven vår
• Vi var på en måte et ordentlig land, selv om vi hadde svensk konge.
NASJONALROMANTIKKEN
• Spørsmålet om IDENTITET blir nå viktig. Hvem er vi, hvor finner vi det ekte norske? Svaret finner man hos …
•Den norske Bonden
Hvorfor bonden?
1) Vikingblodet bevart på landet
Hvorfor bonden?
2) Johann Gottfried Herder sine tanker om folkeånden (eller folkesjelen):
Hvorfor bonden?
2) Johann Gottfried Herder- Hvert land har sin unike
folkeånd- Denne kommer til
uttrykk i folks musikk, språk, fortellinger, dans
- Man må på landet for å finne den
Hvorfor bonden?
3) Rousseau sine tanker om «den edle ville»
Vi nordmenn tenker at vi finner «den edle ville» her til lands, som er uberørt av sivilisasjonen.
Hvorfor bonden?
4) Odelsretten
«Norske bønder eier sine egne gårder, mens europeiske bønder er slaver for adelsfolk»
Hvorfor bonden?
5) Montesquieu (1748): natur og klima setter sitt preg på hvordan folk er, og hvordan de tenker.
Vi er harde og barske, fordi klimaet er hardt og barskt.
Hvorfor bonden?
Dette kan nasjonalromantikerne bruke:
Vi har en helt annen natur enn Danmark.
Derfor er vi sikkert også helt annerledes
Stikkord: Nasjonsbygging
En metafor for ting man sier og gjør for å skape en forestilling om at en stat også
utgjør en egen nasjon.
Stikkord: NasjonsbyggingStat
Geografisk avgrenset område, med et sett
juridiske regler
Nasjon
Et forestilt fellesskap: Man tenker at alle som tilhører en nasjon deler visse fellestrekk
De tre viktigste strengene man spilte på da man drev nasjonsbygging
• Den norske naturen.
• De norske bøndene.
• Røttene tilbake til norrøn tid.
Selve hovedideen bakden norske nasjonalromantikken
• Vi nordmenn har en forbindelse tilbake til norrøn tid.
• Det er bøndenes kultur som utgjør denne forbindelsen.
• Unionen med Danmark brøt ikke denne forbindelsen.
• Og derfor er bøndenes kultur så interessant og viktig.
Vi leser tre nasjonalromantiske tekster:
Maurits Hansen:
Bjørnstjerne Bjørnson:
Ivar Aasen:
”Luren” (1819)
”Der ligger et land” (1859)
”Gamle Norig” (1863)
Maurits Hansens novelle ”Luren” (1819) kan man
sette som startskuddet for
norsk nasjonalromantikk.
Forestillinger om norskhet i "Luren"
• Det «egentlige Norge» finnes på landsbygda• Personligheten vår er som fjellene våre – vi er stolte, men milde
– Thord er stolt (Snorre og vikingene) og mild (Bibelen)
• Den norske bonden er etterkommer etter vikingene (vikingkongene) [Thorden ren etterkommer av Harald hårfagre]
• Den norske bonden oppfører seg verdig – nesten kongelig.• Masse «småting»: Bunad, flatbrød og melk, luren, «vår Snorre, kubjeller,
navnet Thord»• Norsk natur er spesielt vakker• Nordmenn er kristne• Nordmenn er på en måte en slags familie (slekt)
idealbonden Thord
• Navnet er utpreget norrønt
Þorð
De tre navnene
• Thord
• Ragnhild
• Caroline
De tre navnene
• Thord
• Ragnhild
• Caroline – Carolinus
De tre navnene
• Thord
• Ragnhild
• Caroline – Carolinus – Karl
De tre navnene
• Thord
• Ragnhild
• Caroline – Carolinus – Karl – «bonde/fri mann»
Maurits Hansen, ”Luren” (1819)
Bjørnstjerne Bjørnson:”Fædrelandssang” (1859)
Ivar Aasen:”Gamle Norig” (1863)
1840-tallet – Det store innsamlingsarbeidet
• Prosjekt om å dra ut på landsbygda og finne den norske folkeånden
• «Det norske» skal oppdages og spres, som en del av nasjonsbyggingen
1840-tallet – Det store innsamlingsarbeidet
• Prosjekt om å dra ut på landsbygda og finne den norske folkeånden
• «Det norske» skal oppdages og spres, som en del av nasjonsbyggingen
innsamling av folkekulturTyskland
Brødrene Grimm samler eventyr (1812-16)
Clemens Brentano samler folkeviser (1806-08)
Norge på 1840-tallet
Asbjørnsen og Moe gjør det samme (1841-44)
Ivar Aasen samler dialekter (1842-46)
Magnus Landstad og Olea Crøgergjør det samme (1853)
1) Asbjørnsen & Moes samler eventyr
Gir ut «Norske folkeeventyr»
(1841-44)
Skrev på dansk, men med en del norske trekk.
Disse bøkene er viktig for forestillingen om at nordmenn har en felles litteratur.
2) Olea Crøger og Magnus Landstad samler folkeviser
Gir ut «Norske folkeviser» i 1853 (samlet inn på 40-tallet)
Skriver på telemarksdialekt
Eksempel på en folkevise: «Olav og Kari»
3) Ole Bull
Superstjerne i USA
Hentet felespillere fra landsbygda til byen
«Myllarguten» spiller fele foran 1500 begeistrede embedsmenn i Kristiania, 1849
4) Nasjonalromantisk malerkunst
Tidemand & Gude maler «Brudeferd i Hardanger (1848)
Bildet er fullt av nasjonalromantisk innhold
Tiedemand og Gudes Brudeferd i Hardanger (1848)
Maleriet er formentlig typisk norsk, men det er svært likt mye annen nasjonalromantisk
billedkunst fra Europa.
Tiedemand og Gudes Brudeferden i Hardanger (1848)
Tsjekkisk nasjonalromantikk
Walisisk nasjonalromantikk
Husk å nevne at nasjonalromantikken
gjaldt alle kunstartene;
litteratur, teater, musikk, billedkunst.
J. C. Dahl, Fra Stalheim (1826)
Maurits Hansen,
”Luren” (1819)
Med overaskende ynde
åpnet dalen plutselig sitt
favn for mitt blikk.
…
Jeg satte meg på et
fjellstykke for å beskue
den blomstrende dal.
…
Bekkens rislen, fuglenes
sang og de gressende
kyrs klokker lød
harmonisk i mitt åpne
øre.
Å romantisere
Å fremstille noe på en overdrevent fin og idyllisk måte.
5) P.A. Munch – nasjonalromantisk historieskrivning
forsket på Norges historie - særlig interessert i vikingtiden.
Munchs historieverk bestod av mange bøker.
Dermed kunne man peke på bokhyllen sin, og vise (fysisk) at Norge hadde en lang historie – at vi var et GAMMELT land.
6) Ivar Aasen samler inn dialekter (1842-46)
• Ville skape et nytt norsk skriftspråk basert på hvordan folk på landet snakket.
• Dette Kalte Aasen LANDSMÅL –og senere ble dette hetende NYNORSK.
• Den eneste nasjonalromantikeren – av dem vi har nevnt her – som selv var fra bondelandet.
Maurits Hansen, ”Luren” (1819)
Bjørnstjerne Bjørnson: ”Der ligger et land” (1859)
Ivar Aasen:”Gamle Norig” (1863)
• Hovedmotiv:
• Tema
• Komposisjon
• En beskrivelse av Norsk natur og den norske bonden
• Norge? Det norske?
• Tre strofer, 8 vers i hver strofe, Rimmønster: ABABCDCD
Ivar Aasens dikt ”Gamle Norig”
(1863)
Diktet har tre strofer,
med hvert sitt
nasjonalromantiske tema.
Forestillinger om det norske, slik de fremstilles i «Gamle Norig»
Strofe 1: Norge er et eldgammelt land med mye natur
Strofe 2:Vinteren er kald, men våren og sommeren er fantastiske
Strofe 3:Det er først og fremst bøndene som representerer de norske tradisjonene.
Første strofe handler om Norges geografi.
Gamle Norge, lengst nord i bygda (Europa), er vårt eget slektsland/ Der finnes hav som skyller innover den lange stranden, helt opp til enden (Nordkapp)/ Der er det viker og vann og øyer, tusen fjorder og tusen fjell./ Vidder der snøen sjeldent smelter, fjorder der store fosser faller.
(Hav, strand, viker, vann, øyer, fjorder, fjell, vidde, daler, fosser)
Ivar Aasens «Gamle Norig» (1863)
Andre strofe handler om klima og årstider.
• Lang er riktig nok den lange vinteren, selv om vi har grønne trær (granskog).
• Og når våren kommer (når løvet spretter i lia), da får bygda vår, vakre farger.
• Lange dager og korte netter, går sin gang over den lyse jorda.
• Strand og fjord og fjell og seter, skinner av sol fra syd og nord (alt bader i sol om sommeren).
(lange vintre, grønne farger om våren, lange dager og korte netter om sommeren)
Ivar Aasens «Gamle Norig» (1863)
Første strofe handler om
Norges geografi.
Andre strofe handler om klima
og årstider.
Tredje strofe handler om den
norske bonden
Ivar Aasens «Gamle Norig» (1863)
Born av deim som bygde Landeter paa Tuftom endaa til;
Garden stend i gamla Standet,
Bygd og bøtt som Bonden vil.
Van til Møda, meir enn til Kjæla,
Leikar Lyden paa Land og Sjo.
Giv han stije med Sømd og Sæla
Trutt på Tuftom i Trygd og Ro.
Barna til de som bygde landet bor
fremdeles på de samme stedene.
Gården er slik den alltid har vært, bygd
og fikset på slik bonden vil.
Mer vant til et strevsomt liv enn til et
avslappende liv, beveger folket seg lett
og raskt på land og sjø.
La oss håpe at bonden kan sitte der,
moralsk god og lykkelig, i trygghet og
i ro, også i fremtiden.
Tredje strofe i «Gamle Norig»
Tredje strofe, om bøndene
Etterkommerne til «de som bygde landet» bor fremdeles på de samme stedene. (Odelsretten). Bøndene lever omtrent slik som de alltid har gjort – på samme steder og på samme vis. Bøndene (de ekte nordmennene) er mer vant til strev enn til luksus (en parallell til «En birkebeinersang»).
Forestillinger om norskhet i ”Gamle Norig”
• Natur er viktig - fjell vann
• Bonden etterkommere av vikinger
• Odelsrett
• Hardføre (Montesquieu + en birkebeinersang)
• Rousseau – bonden skal sitte med «sømd» (moralsk godhet)
• Norge er gammelt
• Allusjoner til norrøn tid
• Språket (ekte norsk – landsmål) (basert på bygdespråk, som Herder ville)
• Det norske folk er på en måte en familie (er vårt eiget ættarland)
To fancy poenger
Formen på diktet er en allusjon til norrøne eddadikt og kvad.
1. Aasens dikt er nemlig skrevet med bokstavrim(allitterasjon).
2. Diktet bruker en del kasusformer, som er hentet fra norrønt. (grendom, tuftom, lidom)
allusjon - en skjult referanse til noe kjent.
(En kjent tekst, en person, en hendelse eller annet.)
To fancy poenger
• Bruken av allitterasjon i diktet er i seg selv en allusjon tilbake til den norrøne diktningen, med eddadikt og skaldekvad.
• Aasen viser med dette i praksis at selv om vi politisk sett er en ung stat, så er vi kulturelt sett en gammel nasjon.
To fancy poenger
To fancy poenger
I tillegg har Aasen tatt med noen språklige trekk fra norrønt, som egentlig ikke var
korrekt landsmål (nynorsk).
To fancy poenger
Språket i diktet har kasusformer, noe man knapt har hatt i
norsk siden norrøn tid:
Grendom
Endom
Lidom
Tuftom
Maurits Hansen, ”Luren” (1819)
Bjørnstjerne Bjørnson:”Fædrelandssang” (1859)
Ivar Aasen:”Gamle Norig” (1863)
Maurits Hansen, ”Luren” (1819)
Bjørnstjerne Bjørnson: ”Der ligger et land” (1859)
Ivar Aasen:”Gamle Norig” (1863)
Bjørnstjerne Bjørnsons dikt ”Der ligger et land”
• Motiv: En allegorisk fremstilling av «mor Norge» som passer på familien sin – «oss»
• Tema: Det norske? Norge?
• Oppbygning: 8 strofer, 4 vers i hver strofe, AABB
” Mor Norge””Hun strødde sin sne over fjællbratte li…”
”Hun tok oss ved hånden…”
”Hun tok oss i fanget den gang vi var små”
personifikasjon
Tilsvarende
- Uncle Sam i USA
- Germania i Tyskland
Har vel aldri slått helt an.
GERMANIA UNCLE SAM
Fire poenger
• Personifikasjon av nasjonen
• Både det norrøne og det kristne er en del av oss (som i «Luren»)
• Det er typisk norsk å drive med friskussport (skiløping og seiling)
• Vi nordmenn er en familie – en slekt
Strofe 2 og 3
Mor Norge (nasjonen) vil at vi (hennes barn) skal være opptatt av norrøn tid.
Bjørnstjerne Bjørnsons dikt ”Der ligger et land”
Mor Norge
syntes det er
bra at vi er
opptatt av
norrøn tid.
Vi sprang ned til fjorden, vi stirrede mod
Den askegrå bauta der gammel den stod;
Hun stod der æn ældre, sa ingenting;
men stensatte hauger lå rundt i ring.
Bjørnstjerne Bjørnsons dikt ”Der ligger et land”
Mor Norge vil
imidlertid at vi
også skal være
gode kristne.
Hun tok oss ved hånden, og følge hun gav
Bort derfra til kirken, så stille og lav,
Hvor fædrene ydmygt har bøjet knæ,
Og mild’lig hun sagde: Gjør I som de!
Bjørnstjerne Bjørnsons dikt ”Der ligger et land”
Mor Norge vil
at guttene skal
drive med
friskussport;
seiling og
skiløping.
Hun strødde sin sne over fjællbratte li,
Bød så sine gutter at stå den på ski,
Hun knuste med stormhånd det Nordhavs spejl,
Bød så sine gutter at hejse sejl.
Bjørnstjerne Bjørnsons dikt ”Der ligger et land”
Mor Norge vil
at de pene
jentene skal se
på at guttene
driver med
friskussport.
Hun satte de vakkreste jenter i rad,
At følge vor idrætt med smil og med kvad…
Tenk at det er tre faser du skal snakke deg gjennom
• Norske Selskab (1770-1814) Claus Frimann, «En birkebeinersang»
Johan Nordahl Brun, «Norges skaal»
• Nasjonalromantikken (1814-1850) Maurits Hansen, «Luren»
Bjørnstjerne Bjørnson, «Der ligger et land»
Ivar Aasen, «Gamle Norig»
Tiedemand og Gude, maleriet Brudeferden i Hardanger
• Poetisk realisme (1850-1870) Aasmund Olavsson Vinje, «Om Fantefølgja» (fra Ferdaminne frå sumaren 1860)
Bjørnstjerne Bjørnson, Synnøve Solbakken
Tenk at det er tre faser du skal snakke deg gjennom
• Norske Selskab (1770-1814) Claus Frimann, «En birkebeinersang»
Johan Nordahl Brun, «Norges skaal»
• Nasjonalromantikken (1814-1850) Maurits Hansen, «Luren»
Bjørnstjerne Bjørnson, «Der ligger et land»
Ivar Aasen, «Gamle Norig»
Tiedemand og Gude, maleriet Brudeferden i Hardanger
• Poetisk realisme (1850-1870) Aasmund Olavsson Vinje, «Om Fantefølgja» (fra Ferdaminne frå sumaren 1860)
Bjørnstjerne Bjørnson, Synnøve Solbakken
Poetisk realisme
(1850-70)
Overgangen mellom romantikk og realisme.
Vit at noen kaller poetisk realisme for ”romantisk realisme”.
Ikke la deg forvirre av det, det er samme sak.
To personer som sørget for at det idylliserte bildet av den norske bonden
fikk seg en knekk.
Eilert SundtAasmund Olavsson
Vinje
Vinje
«Om fantefølgja»
fra
Ferdaminne frå Sumaren 1860(reisefortelling fra sommeren 1860)
Disse herrene var med på å avkle nasjonalromantikken
som virkelighetsflukt.
Eilert Sundt
Om sædeligheds-Tilstanden i Norge (1857)
Om Rensligheds Stellet i Norge (1869)
Om Ædrueligheds-Tilstanden i Norge. (1859)
Aasmund Olavsson
Vinje
Tidsskriftet Dølen
Ferdaminni frå sumaren 1860
Eilert Sundt
Samfunnsforsker. Norges første sosiolog.
Hadde selv vært nasjonalromantiker, men på sin forskningsreise i
Norge mistet han alle illusjoner om den norske bonden.
Både Sundt og Vinje var
opplysningsmenn:
Det måtte informasjon
og kunnskap til, for
at det skulle bli folk
av bøndene.
Aasmund Olavsson Vinje
Vi har lest et kapittel fra Ferdaminne frå sumaren 1860.
Dette kapittelet heter ”Om fantefølgja” (om taterflokkene)
I denne kritiserer Vinje taterne for å behandle kvinner dårlig, før
han påpeker at bønder i Trøndelag er vel så dårlige:
Aasmund Olavsson Vinje
• Han møter noen bønder som lar en gravid jente slå med ljåen (tungt, fysisk arbeid):
«Slik skal de sla!» og sa kjefta eg pa mannfolka, som let kvinnene sla og gjere slikt tungarbeid.»
«A, dei ma vel gjere noko dei ogsa ,» svara mannfolka med sine raude hovud og gapandemunnar og daude augo. Slike menn ma slike skamslitne kvinner føde og bere.
«Er dette det gamle Trøndelagen,», sa eg med ein sukk. «Det er ikkje rart at de har mista dykkar infinitiv og alle fleirtalsmerka og kutta av alle ord bade bak og framme, og gjort det gamle orgel, som dei gamle sagaene er skrivne i, til slikt eit lydlaust herkemal pa den tunga som er blitt sa sliten at ho liksom knapt kan røre seg.» Den eine fattigdomen heng saman med den andre, ma vite. [...]
Bjørnstjerne Bjørnson
Synnøve Solbakken(1857)
Synnøve Solbakken (Bjørnson)
Hovedperson: Torbjørn Granlien:
Hissig, slem mot dyr, liker å feste, og ender ofte opp med å slåss når han drikker
Forelsket i Synnøve
Det kritiske elementet: Ting som fyll, dyreplageri og umoral på den norske landsbygda nevnes.
Men: Idealene vinner til slutt. Torbjørn blir den norske idealbonden.
Husk:
Nasjonalromantikken dør egentlig aldri, selv om noen ble kritiske etter 1850.
Den fortsatte hos folk utover på 1800-tallet på mange måter, selv om forfatterne etter hvert
begynte å bry seg om andre ting.
Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag
Folkediktning
• Muntlig overlevert litteratur
• Ukjent forfatter
• Bygger på gammel folketro/overtro
folkediktning
Tre former:
• Eventyr
folkediktning
Tre former:
• Eventyr
• Sagn
folkediktning
Tre former:
• Eventyr
• Sagn
• Folkeviser (sang)
folkediktning
Tre former:
• Eventyr
• Sagn
• Folkeviser (sang)
Eventyr
• Korte prosafortellinger
• Vanligvis fantastisk innhold
• I Norge: Samlet inn fra landet, av Asbjørnsen og Moe (1840-tallet)
• Askeladden den mest kjente eventyrfiguren
Pass på!
• H. C. Andersen sine eventyr er ikke folkeeventyr, men kunsteventyr, skrevet av en forfatter.
– Den stygge andungen
– Piken med svovelstikkene
– Den standhaftige tinnsoldat
Tre typer folkeeventyr
Tre typer folkeeventyr
1) Egentlige eventyr
Tre typer folkeeventyr
1) Egentlige eventyr
1) Undereventyr
Tre typer folkeeventyr
1) Egentlige eventyr
1) Undereventyr
2) Novelleeventyr
Tre typer folkeeventyr
1) Egentlige eventyr
1) Undereventyr
2) Novelleeventyr
3) Legendeeventyr
Tre typer folkeeventyr
1) Egentlige eventyr
1) Undereventyr
2) Novelleeventyr
3) Legendeeventyr
2) Skjemteeventyr
Tre typer folkeeventyr
1) Egentlige eventyr
1) Undereventyr
2) Novelleeventyr
3) Legendeeventyr
2) Skjemteeventyr
3) Dyreeventyr
Kjennetegn på eventyrstilen
1) Handlingen lagt til ukjent tid, ukjent sted
2) Faste formler. Åpningsformular: «det var en gang…», «snipp, snapp snute, så var eventyret ute»
3) Magiske tall: 3, 7, 12
4) Gjentagelser. Eksempel: én og samme hendelse gjentas ofte tre ganger
Eventyr
5) Den sceniske totallsloven. Kun to personer kan handle eller samtale av gangen.
6) Tvillingloven. Hvis det likevel er tre personer som handler av gangen, smelter to av dem sammen og blir til «en tvilling».
7) Loven om bakvekt. Det siste er alltid viktigst.
Eventyr
8) Ofte kamp mellom det gode og det onde.
9) Faste typer. Den onde stemoren, konge, kongsdattera, Askeladden, brødrene hans.
10)Personene har bare én eller noen få karaktertrekk. Personene er enten bare onde, eller bare grådige, eller bare snille..
11)Hjelpere er et vanlig innslag.
Eventyr
12) Besjeling er et vanlig trekk. Dyr som kan snakke, vinden hjelper helten, etc.
13) Belønning til slutt (prinsessa og halve kongeriket)
14) Ofte en moral.
15) Slutten alltid lykkelig
folkediktning
Tre former:
• Eventyr
• Sagn
• Folkeviser (sang)
folkediktning
Tre former:
• Eventyr
• Sagn
• Folkeviser (sang)
Folkesagn
Kort fortelling om overnaturlige fenomener.
Gir seg ut for å være sanne
Overtro et viktig innslag
Folkesagn
Plassert i tid og sted
Handler ofte om navngitte personer
Noen sagn forklarer ting ...- Hvordan et sted har fått
navnet sitt
- Hvorfor landskapet ser slik og slik ut
folkediktning
Tre former:
• Eventyr
• Sagn
• Folkeviser (sang)
folkediktning
Tre former:
• Eventyr
• Sagn
• Folkeviser (sang)
Folkeviser
- Episke (fortellende) sanger
- Lagd for å danse til
- Oppstår på 1300-tallet, tror man.
- Blanding av gamle norrøne danser og europeisk ridderdiktning
- Skrevet ned av Magnus Landstadog Olea Crøger på 1850-tallet
Stilen i folkeviser
- Bygget opp av faste formuleringer
- Ofte finnes flere varianter av samme sang. Variantene har ulik lengde.
- En forsanger synger en bit, og så synger alle andre med i et omkved.
Typer folkeviser
- «Olav og Kari» er en legendevise – handler om noe religiøst.
- Det finnes også:
- Historiske viser
- Ridderviser
- skjemteviser
Olav og Kari
• Bygger på fransk sagn fra 400-tallet
• Tilpasset norske forhold
• Finnes i flere ulike land, i forskjellige varianter
Olav og Kari
- Motiv: Olavs mor forteller en løgn om sønnens kone – Kari. Hun sier at hun er en heks og at hun tilber Satan. Olav tror motvillig på sin mor, slår Kari til døde, og angrer. Kari kommer til himmelen og ber for Olav og moren. Jomfru Maria sier at Olav skal komme til himmelen, men ikke Olavs mor.
Olav og Kari
- Oppbygning: 24 strofer. I hver strofe: 2 vers + to omkved (innslengen og etterslengen)
Strofeoppbygning
• Olav satt heime i 8 år
• Innslengen: «Trø meg inkje for nære»
• Fyrr han ville si mo’eri sjå.
• Etterslengen: «På vollen dansar mi jomfru»
Faste formler
Moren snakker til Olav
• 6 ”Eg såg henne Kari ride i gjår med elveside.
• 7 Ho ha’e kje anna til hest, hell kvite bjønnen ho lika best.
• 8 Ho ha’e kje anna til beisle-ring, hell frånarormen ho slengde ikring.
Olav snakker til Kari
• 16 ”Ho sa, ho sag deg ride i gjår med elveside.
• 17 Du ha’e kje anna til hest, hell kvite bjønnen du like best.
• 18 Du ha’e kje anna til beisle-ring, hell frånarormen du slengde ikring.”
Oppsummering – folkediktning
• Muntlig overlevert litteratur
• Ukjent forfatter
• Bygger på gammel folketro/overtro
Oppsummering – folkediktning
• Folkeeventyr
• Sagn
• Folkeviser
Nyttig fagspråk
• Nasjon
• Nasjonsbygging
• Folkesjel, folkeånd
• Folkediktning
• Muntlig overlevert litteratur
• Rousseaus «edle ville»
• Bondefortellinger
Recommended