View
36
Download
3
Category
Preview:
DESCRIPTION
Verbal og nonverbal kontroll. Frode Svartdal UiTø 2014. Utgangspunkt. Kontingensforming = læring uten «bevissthet», implisitt læring Mye forskning på implisitt læring innenfor kognitiv psykologi Noen ”klassiske” studier innenfor atferdspsykologi, men Metodeproblemer svekker konklusjonene - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Verbal og nonverbal kontroll
Frode SvartdalUiTø 2014
Utgangspunkt
Kontingensforming = læring uten «bevissthet», implisitt læring
Mye forskning på implisitt læring innenfor kognitiv psykologi
Noen ”klassiske” studier innenfor atferdspsykologi, men Metodeproblemer svekker konklusjonene Svært få gode studier
Atferdspsykologi 1 Greenspoon (1955)
Oppgave: Fp-er ble instruert om å produsere ord Manipulasjon: Flertallssubstantiver ble
forsterket av eksperimentator (“umhmmm”) Resultater
(a) Atferd: Flertallsubstantiver økte i frekvens (b) Verbalisering: Forsøkspersonen ikke I stand til å
beskrive atferdsendringen eller læringskontingensen
Atferdspsykologi 2
Heffeline et al. (1958) Betinging av ørsmå bevegelser i
tommelen Betingingseffekt, ingen verbalisering
Brewer, 1974 Gjennomgikk 200+ studier over betinging
”uten bevissthet”, men konkluderte: “…minimal evidence for automatic, unconscious
processes.” “…there is not and never has been any
convincing evidence for unconscious, automatic mechanisms in the conditioning of adult human beings."
Tross dette: Minimal interesse blant atferdspsykologer for å dokumentere ”ubevisst, automatisk” læring
Shanks & St John, 1994; Shanks, 2005
Store reviews av forskning vedr. implisitt læring ”In my view it has yet to be proved
beyond reasonable doubt that there exists a form of learning that proceeds both unintentionally and unconsciously, …”
REFERANSE:
http://www.psychol.ucl.ac.uk/david.shanks/Implicit%20learning%20review%20chapter.pdf
Med andre ord
Stridstema de siste 25-30 årene: Eksistensen av ”ubevisst, automatisk”
læring vs Eksplisitt styrt læring/atferd
Dominerende (kognitivt) syn: Atferd og læring er eksplisitt (verbalt) styrt
Hva er «implisitt læring»? ”Learning of complex information
without complete verbalisable knowledge of what is learned”
Motsatt: Eksplisitt læring – det som læres er verbaliserbart
Vekt på at - utfallet av endringsprosessen ikke er
verbaliserbart læringsprosessen og læringsbetingelsene er
ikke fokus for personen når læringen skjer
Implisitt læring
Kognitiv psykologi: Flere klassiske eksempler
Berry & Broadbent (1984), Reber (1967), …
Oversiktsartikkel: Shanks (2005): http://www.psychol.ucl.ac.uk/david.shanks/Implicit%20learning%20review%20chapter.pdf
Atferdspsykologi Har tatt for gitt at “implisitt læring” er en
standard læringsform ( = kontingensforming)
Implisitt læring: Kognitiv psyk.
Reber (1967) - opphavspersonen til begrepet ‘implisitt læring’ Læringsfase: Fp-er ble presentert (noen sekunder) for en rekke
bokstavkombinasjoner, eks. VXVS Info: Fp-ene ble fortalt at bokstavkombinasjonene var satt
sammen på bestemte måter (“grammatikk”) Testfase: En rekke nye bokstavkombinasjoner ble presentert,
“finn de som samsvarer med regelen” Resultater:
(a) Atferd: Deltakerne klarte å identifisere riktige bokstavkombinasjoner bedre enn sjanse
(b) Verbalisering: Svært dårlig i stand til å beskrive hva de hadde lært
Rebers konklusjon: “…peculiar combination of highly efficient behavior with complex stimuli and almost complete lack of verbalizable knowledge about them” (s. 859)
Implisitt læring: Kognitiv psyk. Dixon (1981) compiled evidence on how people may be affected by external
stimuli of which they remain unaware Studies of priming (e.g., Marcel, 1983) indicated that stimuli perceived on a
subliminal level could affect thinking as strongly as stimuli perceived consciously
Lewicki and colleagues (e.g., Lewicki, Hill, & Czyzewaska, 1992) found unconscious acquisition of multidimensional and interactive relations between variables not only to be possible, but to be faster and structurally more sophisticated than controlled, conscious acquisition
In experiments on "implicit memory," Schacter and colleagues (e.g., Graf & Schacter, 1985; Schacter, 1987) showed that previous experiences may facilitate performance on a task that does not require conscious or intentional recollection of those experiences
Jacoby and colleagues (e.g., Jacoby, Lindsay, & Tooth, 1992; Jacoby, Tooth, & Yonelinas, in press) have demonstrated the influence of unconscious processes on a variety of cognitive processes, and developed process-dissociation procedures to actually measure the separate unconscious and conscious influences on task performance
Andre: Cohen & Squire, 1980; Eriksen, Webb, & Fournier, 1990; Kihlstrom, 1987; Kunst-
Wilson & Zajonc, 1980; Langer, 1978; Mandler, Nakamura, & Van Zandt, 1987; Nissen & Bullemer, 1987); …
Regelstyring vs. kontingensforming
Skinner (1966) Contingency-shaped rule-governed For Skinner: Teoretisk skille Forbausende få studier senere Ikke nytt, dette
knowing that vs. knowing how (Ryle, 1949) explicit vs. tacit (Polanyi, 1960) explicit vs. implicit (Reber, 1967) declarative vs. procedural (Cohen & Squire, 1980) knowledge vs. intuition (common sense)
Implisitt læring: Atferdspsyk.
Greenspoon (1955) Oppgave: Fp-er ble instruert om å produsere ord Manipulasjon: Flertallssubstantiver ble
forsterket av eksperimentator (“umhmmm”) Resultater
(a) Atferd: Flertallsubstantiver økte i frekvens (b) Verbalisering: Forsøkspersonen ute av stand til å
beskrive atferdsendringen eller læringskontingensen
Implisitt læring: Atferdspsyk. Rosenfeld & Baer (1969)
• Fp-er (”forsøksleder”) ble instruert om å intervjue folk om holdninger. De ble også bedt om å merke seg om deltakerne viste bestemte fakter og til å forsterke disse når de forekom
• En deltaker ble for eksempel observert å klø seg på kinnet denne atferdsformen ble valgt ut for forsterkning (nikke hver gang kløing forekom)
• Deltakeren var imidlertid en medhjelper (og visste om denne forsterkningsprosedyren). Hans instruks var å si klø seg på kinnet hver gang forsøksleder sa ”yeah”.
• ”Yeah” hos forsøksleder ble brakt under sterk forsterkningskontroll
• Etterpå: ”Forsøksleder” helt uvitende om at han ble eksponert for en forsterkningsprosedyre
Regelstyrt læring: Atferdspsyk. Forskning rundt instruksjonskontroll
Eks.: Baron, Kaufman, & Stauber, 1969; Baron & Galizio, 1983; Buskist, Bennett, & Miller, 1981; Lippman & Meyer, 1967; Hayes, Brownstein, Zettle, Rosenfarb, & Korn, 1986; Matthews, Shimoff, Catania, & Sagvolden, 1977; …
Konklusjoner:(1) Instruksjoner har sterk effekt (surprise!)(2) Sensitivitet til ikke-verbaliserte
læringsbetingelser er lav (surprise 2!)(3) Shimoff, Catania, and Matthews (1981):
“insensitivity to programmed contingencies is a defining property of instructional control”
Regelstyrt læring: Atferdspsyk. Effekt av fravær av instruksjoner
Eks.: Davey, 1981; Hefferline et al., 1958; Lowe, 1979; Lowe, Harzem, & Bagshaw, 1978; Matthews et al., 1977; Shimoff et al., 1981; …
Konklusjoner:(1) Noen studier viser økt sensitivitet til
kontingenser(2) Andre studier viser ikke dette
Ca. 1985
Relativt lite og svak forskning innenfor atferdspsykologi på regelstyring – kontingensforming
MYE forskning innenfor kognitiv psykologi
Men: I alle fall blant noen var det stor skepsis til eksistensen av ”ubevisst, automatisk” læring hos mennesker
Shaping av regelstyrt atferd Formål
Dokumentere kontingensforming hos mennesker Vise at kontingensforming godt kan skje selv om
atferden er regelstyrt Mange eksperimenter!
Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1989)
Regelstyrt atferd Telle klikk som presenteres, gjenta klikkene ved å trykke på en
knapp Atferdsmål
Antall trykk (eksplisitt, formidlet i instruks) Hastigheten på trykkingen (implisitt)
Rasjonale Selv om trykkeatferden er sterkt regelstyrt, har den en
dimensjon – trykkehastighet – som ikke er regelstyrt Problemstilling
Vil trykkehastighet her kunne shapes? Er den sensitiv for operante kontingenser?
Operant kontingens Feedback (visuell, auditiv) for hastighet under eller over egen
hastighet i baseline
Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1989)
Senere ieksperimentet
Baseline
Mål på trykkehastigheti ”telleperioden” (1,7-3,4sek. i hver trial)
Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1989)
Endring i trykkehastigheti FAST og SLOW-gruppenerelativt til baseline
Svartdal, F. (1989). Shaping of rule‑governed behavior. Scandinavian Journal of Psychology, 30, 304‑314.
Sjekk for verbalisering;ingen tegn til at hastighethar hatt betydning
Replikasjon:Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1991)
Svartdal, F. (1991). Operant modulation of low‑level attributes of rule‑governed behavior by nonverbal contingencies. Learning and Motivation, 22, 406‑420.
Tre grupper:FAST, SLOW,RANDOM
Sjekk for verbalisering;ingen tegn til at hastighethar hatt betydning
Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1995)
STERKT instruert respons Exp. 1: Trykkestyrke Exp. 2: Hastighet på trykking
Deltakerne lærer i en innledende fase å trykke korrekt i forhold til en regel
Vil denne lærte og sterkt regelstyrte responsen kunne formes av non-verbale kontingenser?
Shimoff, Catania, & Matthews (1981): “insensitivity to programmed contingencies is a defining property of instructional control”
Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1995)
To faser (Exp. 1)1. ”Trykk med en kraft på 2 kg” - feedback for korrekt kraft
Alle lærer omtrent perfekt
2. Instruert endring nytt stabilt nivå INCREASE: ”Øk nå trykkestyrken med et lite hakk, og hold
den så konstant” DECREASE: ”Reduser nå trykkestyrken med et lite hakk, og
hold den så konstant” Non-verbal kontingens som ”motarbeider” regelen Vil kontingensen kunne endre den sterkt regelstyrte
atferden? Sjekk for ”innsikt” – kan deltakeren verbalisere
kontrollforhold som har med kraft å gjøre?
Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1995)
Perfekt regelstyring
Instruert endring ognytt nivå
Effekt av kontingensene
Sjekk for verbalisering;ingen tegn til at hastighethar hatt betydning
Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1995)
”Micro”-analyse av enkelttrialsfør og etter instruert endring
Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1995)
Experiment 2: Rate
Konklusjon: Sterkt regelstyrtatferd kan endres avnon-verbale kontingenser
… i alle fall så lenge regelen ikkeer i konflikt med kontingensene
Svartdal, F. (1995). When feedback contingencies and rules compete: Testing a boundary condition for verbal control of instrumental performance. Learning and Motivation, 26, 221-238.
Ikke-verbaliserte kontingenser effekt? (Svartdal, 1992, 2002)
En del forskning viser at komplekse betingelser kan systematisk effekt på atferd
Her: Vil operante kontingenser kunne ha effekt under slike betingelser? Ekstremt kompleks kontingens (Svartdal,
2002) Begrenset oppmerksomhet mot kontingensen
(Svartdal, 1992)
Ikke-verbaliserte kontingenser effekt? (Svartdal, 2002)
1. Deltaker eksponeres forto regler som alternerergjennom eksperimentet
2. Begge reglene er MEGETkomplekse: - Kraft i trykk - Repeter en sekvens fra forrige trial
3. Sensitivitet for selv slikekomplekse kontingeser kanpåvises Svartdal, F. (2002). Adaptation to a multiple operant schedule: Insensitivity
and the role of verbal control. European Journal of Behavior Analysis, 3, 49-59.
Ikke-verbaliserte kontingenser effekt? (Svartdal, 1992)
Hva hvis deltaker er sterktfokusert på en instruert oppgave, vil da en non-verbalkontingens kunne ha effekt?
Manipulasjon:
• Lett instruert oppgave• Vanskelig instruert oppgave
Samme non-verbale kontingensoperativ for begge grupper
Svartdal, F. (1992). Sensitivity to nonverbal operant contingencies: Do limited processes resources affect operant conditioning in humans? Learning and Motivation, 23, 383‑405.
Lett Vanskelig
Recommended