Å skape forandringer i klasserommets praksis – hva bør vi være oppmerksom på?

Torbjørn Lund, Uit

torbjorn.lund@uit.no

Litteraturtips

• Viviane Robinson: Elevsentrert skoleledelse. » Cappelen Damm 2014

• Michael Fullan: Å dra i samme retning. Et skolesystem som virkerKommuneforlaget 2014

Egen bakgrunn og ambisjoner

• Arbeidet med lærende nettverk og skoleutviklingsspørsmål siden 2001, i hovedsak knyttet til 3-4 nasjonale reformideer

• Harstad kommune 2009-2015 Lærende nettverk knyttet til VFL og u-trinnsatsing (19 skoler og 13 skoler)

• Region Midt Finmark 2012-2015• Alta kommune 2012-2015, alle skolene Vurdering for læring og U-

trinnsatsing• Rogaland fylkeskommune 2012-2015 Vurdering for læring 8 vgs

• Opptatt av skoleutvikling som kollektive og profesjonelle prosesser• Opptatt av at kommuner og skoler tar på alvor at skoleutvikling er en

langsom og pågående prosess som ikke tar slutt• At kommuner og skoler utvikler bærekraftige strategier for skoleutvikling

Ulike sider ved utviklingsarbeid

Mikroprosesser

Makroprosesser

UtviklingDrift

Ulike roller som prosessleder

Prosjektlederen Organisasjonsutvikleren

Mikroprosesser

Makroprosesser

UtviklingDrift

Administratoren Veilederen

• Bli med på praktiker-forsker konferanse i mai 2015 om utvikling i skole og barnehage:

•• http://uit.no/tavla/artikkel/409490/nordisk_konferanse_om_aksjonslaerin

g_og_aksjonsfor

Første runde…..

Fraidetilrealsieringavidetiliverksettingavidetilenreformtiliverksettingavenreformtilimplementeringavenreformtilatreformenfårnoenutslag….

Å være i dialoger med andre om sine praksiser!

En setning er en tanke som pakkes inn og sendes videre. Men det er den som pakker opp som

bestemmer hva det betyr.Sigve Indregard, journalist i Morgenbladet og medlem av Ludvigsen-utvalget 02/03/2015

Hva denne forelesningen skal handle om

• En betraktning om Vurdering for læring som reformidè og utfordringer som finnes i ideen

• Et innspill om betydningsfulle sider ved forandringer i skolen

• En innspill om læreres læring• Og muligens et perspektiv på ideer på reise i

skolen

Vurdering for læringDe 4 fokusområder og sammenheng mellom disse

Mål og kriterier

Tilbakemeldinger

Fremovermeldinger

Elevens deltakelse

Elevens deltakelse

Mål og kriterier

Fremovermeldinger

Tilbakemeldinger

Global ide

Kunnskapsdep

Vurdering for læring!

PISA/TALIS resultater

U-dir

Skoleiere og lærebedrifter

Den enkelte skoleLærl bedrift

UtviklingsGrupper

Ledere og lærere

InstruktørerLærere

Elever og foresatte

Satsingen Vurdering

for læring

En lang reformreise………………

Den laaange oversettelsen!

skoleleder

utviklingsgruppen

Kollegiet, de andre lærerne

Direktorat

Skole-eier

elevene

Fore-satte

Det formative gjennombruddet

MÅL

Den sorte boksen RESULTAT

• Noen eksempler på vaner og uvaner…..eller det som vi vil kaller som utfordringer å få gjort noe med…

Et eksempel på problemstilling knyttet til mål og vurdering

• Kompetansemålene og kriteriene

• Hvor tett skal sammenhengen være mellom kompetansemålene og vurderingskriteriene?

Planleggingspyramiden

Tema

Kompetansemål

Læringsmål

Kjennetegn/kriterier Eleven

LærerenVelger….

Finnerrelevante

Analyserer,foreslår

konkretiserer Blir kjent med,Diskuterer, formulerer

Involveres i

Naturfag 5. trinn, verdensrommet

Kompetansemål: • Eleven skal kunne beskrive solsystemet

vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til.

Læringsmål: Eleven skal• Fortelle om solsystemet• Beskrive hvordan jorda har blitt til

Lav Middels Høy

Kan gjengi navnet på de fleste av planetene i vårt solsystemKan fortelle litt om månen og månens innvirkning på jordaKan på en enkel måte noe av det som står i læreboka om hvordan jorda har blitt til

Kan angi plasseringen til de fleste av planetene i forhold til solaKan redegjøre for sammenhengen mellom månens bevegelse og tidevannet.Kan, ut fra læreboka og filmen (…), fortelle med egne ord om hvordan jorda er blitt slik vi kjenner den i dag

Kan skille ut alle planetenes avstand i forhold til sola og sammenligne forholdene på noen av disseKan sammenligne jordas måne med andre planeters måner.Kan vurdere teoriene om ”The big bang” og sammenligne utviklingen på jorda med skapelsesberetningen i Bibelen

Eksempel kjennetegn for faglig kunnskap (Gustafson& Sevje)

• Når det går inflasjon i kriteriebruken!

Kriterier – debattartikkel Høy grad av måloppnåelse5-6

Middels måloppnåelse3-4

Liten grad av måloppnåelse1-2

INNHOLD Teksten kommuniserer

Engasjement/Kreativitet

Refleksjon/Vurdering

Innsikt/kunnskap

Samsvar med oppgaven

OPPBYGGING Behersker sjangeren

Tittel

Innledning/ingress

Bruk av virkemidler

Struktur/oppbygging

Eksempler/underbygging

Konklusjon/avslutning

SPRÅK I samsvar med sjanger

Variert/klar

Setningsoppbygging

Tekstbinding

Ordvalg/ordtilfang

DET FORMELLE Rettskriving

Tegnsetting

Avsnitt

ANDRE KRITERIER Kildehenvisning

Feedback på oppgaver

Feedback på prosessen underveis

Feedback for å styrke selvregulering

Feedback på person

Retter seg mot selve oppgavens innhold:

-Her bør du ta mer med om…Eller om svaret er rett eller galt fordi…

Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info:

-Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva…-Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp…

Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven:

-Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst…-Du vet jo noe om hvordan du løser dette…

Retter seg mot eleven som person:

-Du er en flink elev!-Flott, Kari, du er flink!-Det er et intelligent svar.

4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser

Feedback på oppgaver

Feedback på prosessen underveis

Feedback for å styrke selvregulering

Feedback på person

Retter seg mot selve oppgavens innhold:

-Her bør du ta mer med om…Eller om svaret er rett eller galt fordi…

Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info:

-Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva…-Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp…

Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven:

-Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst…-Du vet jo noe om hvordan du løser dette…

Retter seg mot eleven som person:

-Du er en flink elev!-Flott, Kari, du er flink!-Det er et intelligent svar.

4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser

-Flink gutt, du har alt rett

Feedback på oppgaver

Feedback på prosessen underveis

Feedback for å styrke selvregulering

Feedback på person

Retter seg mot selve oppgavens innhold:

-Her bør du ta mer med om…Eller om svaret er rett eller galt fordi…

Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info:

-Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva…-Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp…

Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven:

-Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst…-Du vet jo noe om hvordan du løser dette…

Retter seg mot eleven som person:

-Du er en flink elev!-Flott, Kari, du er flink!-Det er et intelligent svar.

4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser

Fra oppgave, til prosess og til selvregulering er effektiv feed back

Feedback på oppgaver

Feedback på prosessen underveis

Feedback for å styrke selvregulering

Feedback på person

Retter seg mot selve oppgavens innhold:

-Her bør du ta mer med om…Eller om svaret er rett eller galt fordi…

Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info:

-Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva…-Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp…

Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven:

-Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst…-Du vet jo noe om hvordan du løser dette…

Retter seg mot eleven som person:

-Du er en flink elev!-Flott, Kari, du er flink!-Det er et intelligent svar.

4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser

For mye feed back på et område, eks prosesser, kan hindre lysten til å lære mer

Kriterier – debattartikkel Høy grad av måloppnåelse5-6

Middels måloppnåelse3-4

Liten grad av måloppnåelse1-2

INNHOLD Teksten kommuniserer xXX

Xx

Engasjement/Kreativitet

Refleksjon/Vurdering

Innsikt/kunnskap

Samsvar med oppgaven

OPPBYGGING Behersker sjangeren XX

XX

XXXX

Tittel

Innledning/ingress

Bruk av virkemidler

Struktur/oppbygging

Eksempler/underbygging

Konklusjon/avslutning

SPRÅK I samsvar med sjanger XX

XxX

Variert/klar

Setningsoppbygging

Tekstbinding

Ordvalg/ordtilfang

DET FORMELLE Rettskriving XXx

Tegnsetting

Avsnitt

ANDRE KRITERIER Kildehenvisning x

Hva vi kan håpe på….

• -Jeg tenker annerledes om elevenes delaktighet nå enn før. VFL har gitt meg en ny innfallsvinkel i å snakke med elevene om faglig utvikling. De er mer delaktige i egen læring, og læring og læringsprosessen står mer sentralt

(lærer Midt-Troms nettverket i vurdering for læring 2012)

Vurdering for læring som reformide!

En reformide er en tanke som pakkes inn og sendes videre. Men det er den som pakker opp som

bestemmer hva det betyr.Sigve Indregard, journalist i Morgenbladet og medlem av Ludvigsen-utvalget 02/03/2015

• Utpakking av ideen!!

Skoleutvikling handler stort sett om å pakke ut og oversette reformer og andre idèer til den lokale kontekst

• Skoleutvikling har en a) naturlig utviklingsside (hverdagens forandringer i stort og smått) (Rammer ny

vurderingspraksis beinhardt!!!!)

b) en prosjektorientert side( eks reformer, K 06- Fra ord til handling,, satsinger

som Vurdering for læring, u-trinnsatsingen osv)(Gir en mulighet, men er strategiene rett???)

Skoleutvikling på fire nivåer

• Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker(lærer/leder)for å styrke forandringsprosesser?

• Hvordan mobilisere team/grupper til å skape forandringer?

• Hvordan skape forandringsorienterte skoler/organisasjoner?

• Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?

Å lede er å tenke gjennom hvordan andre mennesker lærer

• Du som leder andres kunnskapsutvikling; hvilke tanker om læring gjør du deg når du ser disse bildene??

Du som skal lede reformen; hvilke tanker har du om hvordan reformer best innføres….?

• Overføringsmetaforen (eks den tradisjonelle kursdagen)

• Deltakermetaforen(Eks observere andres praksis,)

• Skapingsmetaforen– (eks undersøkende praksisutvikling)

To ulike, men lignende perspektiv på læring

• Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den.

• Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: ”We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation”(Hargreaves, 2004, s. 84-85).

Å lede utviklingsarbeid i en skole, et organisasjonspedagogisk problem

• Å ta lærernes hverdagsarbeid på alvor

• Å organisere et samarbeid om hverdagsarbeidet

• Å lære av hverdagsarbeidet sammen

Re-aktiv

Re-fleksiv

Sammen Alene

1. Konvensjoner(vi gjør som vi alltidhar gjort)

Forandringens mystikk

(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

Reaktiv

Refleksiv

Sammen Alene

1. Konvensjoner(vi gjør som vi alltidhar gjort)

Forandringens mystikk

(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

Reaktiv

Refleksiv

Sammen Alene

1. Konvensjoner(vi gjør som vi alltidhar gjort)

Forandringens mystikk

(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

2. FriksjonerDiskusjoner(Hvem har rett?)

Reaktiv

Refleksiv

Sammen Alene

1. Konvensjoner(vi gjør som vi alltidhar gjort)

2. FriksjonerDiskusjoner(Hvem har rett?)

3. Undersøkelser, gjennom dialoger

Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten

(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

Reaktiv

Refleksiv

Sammen Alene

1. Konvensjoner(vi gjør som vi alltidhar gjort)

2. FriksjonerDiskusjoner(Hvem har rett?)

3. Undersøkelser, gjennom dialoger

4. KreativitetHvilke ideer kan Prøves?

Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten

(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

spesifikt generellt

Privat sfæreKonkrethandling

fortellinger

Felles refleksjon

Felles intensjon

Felles oppgaverog regler

Individuelt

Felles, kollektivtSTRUKTURELLE DIMENSJONER

I KOLLEKTIV LÆRING(Ohlsson 1996)

OFFENTLIG SFÆRE

Hva kjennetegner skolen som arbeidsplass?

• Løst koblet system

• Organisasjonsanarki

• Minikulturer

Visjonsbygging

Pressinitiativ

Bemyndigelse

Ressursoverføring

Assis-tanse

Problemløsning

overgang

Forlate det gamle

Tap

Avlæring

Usikkerhet,angst

GåInnIDet nye

Utviklingsplanlegging

Ref Miles 1998, i Blossing)

DE FIRE VEIER TIL PROFESJONELLLÆRING!

1960 1980 1990 ?????

Profesjonell frihet Nasjonal Styring,

mål og resultat

Datadreven Forandring 1&2

Prinsipp for:ShensiktProfesjonalitetSammenhenger

De tre linsene som er i sving

Det profesjonelle

Det politiske

Det administrativ

e

Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975)

Øyeblikket

Privatiserende Konserverende

OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!

Den læringsrike

skolen

Integrasjon/sammenhenger

Kollegialitet Utviklingsorientert

Hovedmotsetninger

IndividualismeIsolasjonismeprivatisme

KollegialitetSamarbeid,offentlighet

Visjonsbygging

Pressinitiativ

Bemyndigelse

Ressursoverføring

Assis-tanse

Problemløsning

overgang

Forlate det gamle

Tap

Avlæring

Usikkerhet,angst

GåInnIDet nye

Utviklingsplanlegging

Ref Miles 1998, i Blossing)

Jakten på å holde fokus og avgrense satsingsområder

• Enkle ressurser: Investeringer i 1 faktor eks redusering av klassestørrelse

• Sammensatte ressurser; investering i 2 faktorereks redusering av klassestørrelse pluss profesjonsutvikling i eks

undervisningsmetoder

• Komplekse ressurser: kombinasjon av flere faktorer, tre eller flere; eks redusere klassestørrelse, profesjonsutvikling(Metoder) og pedagogisk ledelse

Elementer i et vellykket reformarbeid

• Noen få ambisiøse mål• En lederkoalisjon på toppen• Høy standard og høye forventninger• Kollektiv kapasitetsbygging med fokus på undervisning• Individuell kapasitetsbygging knyttet til undervisning• Innsamlede data til bruk i forbedringsstrategier• Intervensjon uten straff• Være på vakt mot distraksjoner• Være åpen, ubøyelig og by på stadige utfordringer

» Fullan s. 47 i Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker

Kollektiv kapasitet på skole og distriktsnivå

• Fokus: eks lesing (og andre grunnleggende ferdigheter) jakten for forbedringer; i undervisning og læringsresultat

• Data: Bruk av resultater som grunnlag for å forbedre, ikke bare fastslå• Lederskap: Ledere som tar til seg kunnskap om eks lesing og samarbeider

med lærere om forbedringer• Ressurser; tildeling av ressurser må være i samsvar med fokus• Redusere distraksjoner: felles innsats for å hindre distraksjoner (byråkrati,

motstridende beskjeder, andre initiativ osv)• Lokalsamfunn: foresatte og lokalsamfunn involveres og griper inn når

elever dropper ut• Kommunikasjon: av kjernebudskapet; eks vi skal bli bedre å lese, skrive

og regne utover og innover. God praksis må kommuniseres• Lagånd:følelse av identitet og lagånd må utvikles og kommuniseres

– Eks Vi i Harstadskolen, Altaskolen, Tanaskolen, Gamvikskolen osv

Fullan, 2014 s. 61-62

Hvordan kan vi tenke oss dette, ut fra en helhetlig perspektiv?

• Hva slags kunnskap og ferdigheter har vi om fenomenet?• Hva er vår handlingsplan?• Hva slags strategier finnes for å møte motgang?• Hvordan mobilisere tiltro og energi til prosjektet?• Hvordan vet vi at det går fremover?• Har vi en forpliktelse til hva vi vil oppnå?• Hvilken støtte fra omgivelsene finnes?• Hvordan balanserer vi mellom frihet og kontroll?

Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975)

Presentism

Privatism Conservatism

OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!

HAR DU FYR LANGS DIN LEI??????