Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Bel'æpnet norsk og tysk politi iført stålhjdmer, og store plakater på
gjerder og vegger samt fete overskrifter i morgenavisene møtte folk i Oslo, Aker, Bærum og Asker
onsdag den JO. september 194 J. Reichskommissar Terboren hadde erklært sivil unntl.lgelsestilstand i
Oslo og Aker politidistrikt. I kringkastingen om krelden kom så
det store sjokket, en rekke nordmenn var dømt ved standrett, to av dem til
dødel!. De dødsdømte var allerede ~enrettet, Viggo Hansteen og
-' Rolf Wickstrøm rar blitt samme eftermiddag.Uffiita~lses
: Jilst!lnd og standrett - dette rar ren ," terror. Terboven rar irritert oper
: o:: motstanden blant nordmennene, nå ':' -.~- .
vil/p hlln atm'noo AorH ; bno"
Viggo Hansteen (over t.v.) mr 41 ar gammel da han ble skutt 10. september 19-'11. Han var høyesterettsadl:okat og hadde vært juridisk konsulent for LO fra 1936." Hansteen medvirket sterkt itl mofstan~ den mot NS'forsøkene på å Ol;crla _ kontrollen over LO i 1940/41. Rolf Wickstrøm. f. 1912 og utdannet jernarbeider, var klubbformann fOT t'crkstedklubben på Skaoo jern bancvognfabrikk da han ble aTrestert og skutt. Faksimpene viser oppslag i Aftenposten: 10. september ble
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
' .• var dømt ved standrett, to av dem til døden. Qe dødsdømte var allerede
henrettet, 'Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm var blitt
."I.
. samme eftermi"",(Jo-.-l1:finl'avt>I.~".~~ '1ils!and og standrett - dette varren
terror. Terboven var irritert over motstanden blant nordmennene, nå
ville han «tvinge dem i kne». , Mordene på Hansteen og
Wickstrøm ble begynnelsen på en ny og hardere periode i norsk
okkupasjonshistorie,
Reichskomm-i.ssar Terooven irriterte seg over nqrdmimns motstandskamp. I september 1941
'startet en ny og hardere periode i norsk okkupasjonshistorie_
AV BERIT NØKLEBY
U NNTAGELSESTILSTANDEN 1 Oslo, Aker, Bær-e um og Asker varte fra klok
ken -05.00 onsdag den 10. september til k~okken 05.00 tirsdag den 16. september 1941. I, løpet av disse seks dogn Ilkk nordmennene lære hva tyskerne mente med sivil unntagelsestllstand og standrett.
Unntagelscsttl<;tanden rammel hele befolkningen l distriktet med portforbud mellom klokken 20.00 og 05.00 -. da var det forbudt å være ule; alle trafikkmidler skulle innstille kl. 19.30; restaurantene stenge kl. 19.00; moter og tilstelninger var forbudt; teatre og kinoer var lukket. Enhver forstyrrelse av arbeidsfreden var på del strengeste forbudt, og det ble truet med standrett for dem som satte seg opp mot forordningene. Terboven hadde allerede all makt i landet. Nå hadde han bestemt seg for å bruke-den.
StandreU er summariske &. rettsforhandlinger som foreV går utenfor det vanlige retts·
apparat, oftest brukt under på.gående krigshandlinger, således også i Norge under felttoget i 1940, Nå ble den brukt i en politisk situasjon Bom et' terrorvåpen. Henrettelsene av Hansteen og Wickstrøm var rene mord - selv ikke Terbo\'ens egne tvilsom-
~; :~~~~l~~~'1foe: l~k~?t~ ~1~~S~ to, som begge hadde forsokt å få en slutt pA den situasjonen som ga Reichskommlssar påskuddet til unntagclsestilstanden_ Men de to passet lnn i 'Terbovens taktikk, og det ble deres skj~bne.
l'tIelkcslreiken Det .... ·ar den såk2Jte «melke. streiÆCYI" ved en rcl;ke Oslo·bedrifter (blant dem Akers mek. Verksted, ChristianIa. S-pigerverk og Ny!.:nd) den 8.-9. septcmeer ~()m ga 'l'er-bo'i-en det pltsk'.Hld han hadde: ventet pA. Mclk.erasjc,nering+:.'o 11\crge ble innstrammet mand2.g den 8. scptemecr- 19-11, bl.a. ble Ieverin-
Nordmenn skulle .tvmges i kne gen av melk Ul arbeidsplassene :ltanset. En rekke arbeidere i Oslo gikk til spontan streik mot denne nye forverring av matsituasjonen_ I Jøpet av tirsdagen hadde ca. 25000 mann nedlagt arbeIdet. FagforenIngslederne skjønte at dette kunne bli farlig og forsokte å stanse streIken. Tirsdag kveld vedtok tillitsmenn fra Jern- og Metallarbeiderforbundet med stort flertall å gjenoppta arbeidet. Men Terboven hadde alt bestemt seg for å sIA tiL Onsdag morgen bcgyn-
- te arrestasjonene (ialt ca. 120), samtidig som den slvi!ie unntagclsestilstand holdt befolkningen i et jerngrep,
Standrettdommene ble kunngjort av den tyske politisjefen Rediess. Ialt ble 21 standrettdomme:- felt - 4 dodsdommer, hvorav 2 ble fullbyrdet og :2 benådet til livsvarig tukthus; re~ten var tukthusstraffcr fTa l!vsvarig og nedover. Noen ay dem som ble dClmt "bare·, til tukthus dode under !lo!1i~g i Tygj·:l.:ind, Slikt forekom of~e u::1dcr krigc:1 - en med li'.'stidsstraft k'Jr.n~ komm~ hjem igjt;i1, m~n3 en med no,:::n ar a SOIle stupte t.:nderveis.
Arbeidslivet ramincs Det var arbeidere og fremfor alt fagtQr-e:lings~olk som utgjorde den ab:3olutt største Goden av
de arresterte og dømte. Alle de fire dødsdømte var fagforenIngsfolk, s.å-ledes var Hansteen medlem av LO'g sekretarIat (juridisk rMglver), og Josef Larsson (som ble benå.det) var formann 1 Jern- og MetallarbeIderforbundet. Også andre tIltak fra Terboven:l sIde vIser at det var arbeidslivet han nå vllle ta kontrollen over: sAvel Landsorganisasjonen (LO) Bom Ar~ beidsgiverforeningen (NAF) fikk ny nazIstisk ledelse. og det samme skjedde med Norges Hå.ndverkerforbund. Videre kunngjorde Rediess at for HA trygge den soclale {red .. kunne Ingen melde seg ut, nekte å be· tale kontlngent eller nedlegge sine tillitsverv l noen av de tre torbund. Med andre ord - tyskerne v1lle sikre seg at de Ikke sto igjen med tomme organIsasjoner uten medlemmer, noe de allerede hadde opplevd l Norge.
Uke med ulykker "SosIalministeren" i Terbovens norske medhjelperregjering (de kornmissariske statsråder), Birger MeidelI, holdt en tale 1 radio til det norske folk og advarte mot streiker mens det ltfremdeles var formell krigstilstand i landet,.. - For "man kan hverken streike eller sabo~ tere den tyske vernemakt ut av landet,>. Flere formaninger av lignende art kom både i presse og kringka.sting. Også utenfor næringslivet fikk man tø le jernneven: radioapparatene l Oslo, Aker, Asker og Bærum ble ip-ndratt nA; Norsk Folkehjelp og speiderforbundene ble oppløst; Unlver5itetets rektor ble avsatt; Nordmann5-Forbundet tlkk kommlssarisk ledelse.
Det var uhyggelige dager. Ryktene svirret, politipatruljer fantes overalt, plakater med advarsler og standrettdommer gren mot en. ivrcn 1 avisene ble unnt:lge13cstilstanden ikke slAtt så stort opp - bortsett fra når det gjaldt kunngj:Jringene fra Rediess og formaninger til folk om å. holde seg- på matten. Et og annet praktisk problem kunne ll·~vn.,;s l en notis - som hvor(Lm man skulTe forholde- seg om det gikk flyalarm under portfo.budet. Politiets luftvernavdeling opplyste at Hdet er natur-
ligvls fullt tillatt"! tor enhver å begi seg til de offentlige tilfluktsrom l nabolaget» - med kortt:3l mulig opphold på gaten. blc det tilføyd.
Eller.s var avisene mer opp~ tatt av den tyske fremgang på Ø3tfronten og l Atlanterhavet_ Den 13. september - midt under unntagelsestllstanden -skjedde så noe på norskekysten som nazistene forsto å. lage stor propaganda ul av: hurtigruteskipet uRlchard \Vith" og kystruteskipet "Barøy" var blitt senket av' de al1lerie mens de gikk i vanlig rutetrafikk på norskekysten. Over 200 menneske· liv gikk tapt, de fleste norske, og mange av dem var kvinner og barn. Dette var nettopp sIlke meningsløse ulykker sem kan skje under krig. og nazistene for!:!to å lage det rncstt:: ut av det for å skaDe bitterhet mot britene for deres ((hensyns!øse krigføring".
Egen hensyn3løshet ble det ikke snakket mye on1, og un~tagel.1estll;iti'.ndcn fii\k de streIk[:r;d~~ arbdderne skyldt;;n for. Den bl~ opphevd om morgenen den Vi. scptemt,.::r 1941, da Aft~nposten kUi<n<! melde t';€f3
over fcrste side: Dc;t rt'fT,"'ke Jolks vilje til TO og .orden har.
seiret. - Endel høyere norske politioffiserer ble av Terboven tilbudt 12 flasker brennevIn hver som takk for at de ((i ledende stilling har båret Deres andel av det ekstraordinære arb.eide som var forbundet med unntagelsestllstanden». Men dette sto Ikke i a visen _ ..
li yorfor terror nå? Det var Terboven selv som hadde bestemt seg for og som gjennomførte unntagelsestilstanden l Oslo og omegn i september 1941. Melkestreiken var bare et paskudd. Hans virkelige grunner var flere. En av dem hadde direkte sammenheng med selve storkrIgen - den 22. juni 1941 angrep Hitler-Tyskland SovjetUnionen' (op€r-asjon BA~BAROSS~), og det ble viktigere enn noensinne å holde befolk· ningen i de tysk-okkuperte om· rådene i ro. Det var s.iledes IU;~ bare i Norge at tyskerne nå strammet tøylene, det samrr:e skjedJe l de andre okkup<:::!rtc land.
Norge var Og38. blitt et vIktigen:! omd.de efter angrepet på Sovjet·Unlonen. S?2.'rl1s In. NordNorge str<lteglsk vlidlg til, ved sIden av TY3klands nye knmp-
felle Fin1and (som også hadde angrepet russerne) og langs den viktigste forbindelseslinjen mellom Sovjet-Unionen og dens nye allierte StorbritannIa. nem· lig sjøveien forbi Nordkapp til :Murmansk. F:a våren 1941 av ble Hitter ogsa besatt aven ide som han aldri senere ga slipp på: vestmakte=:€s invasjon ville komme i Norge. Nordmennene måtte derfor holdes under streng kontroll, de tY3~e troppe· ne der måtte holdes i krIgsberedskap og kunne Ikke være bundet av vak:hold over eventuel!e opprørske områder.
Men Terte. ,,-C!l var ikke fornøyd med situasjonen I Norge. S:den han for ett år sIden - den 25. september 19:!0 - hadde prokJ,lnwrt at car fantes b.?~re en vei å gl for det norske folk, og at den veIen gl:.::k over Nasjonai Samling, hacce utviklingen i lJndet heller gått den gale veier., s:;tt fra he!":- Reich3k-ommi3-S?rs synspunk::_ I løpet av dette året haddr:: 1\"S sl langt ira kl2St å nazifi.sere ct:t no!"s:ke sam· funn. Tverlirr..ct hadde nazistene stntt på dire;':te motetand fra såvel kirkens som slmkns folk, 30m åpent erklærte seg ute av stand til å folge direktivene !r~t
de kommissariske statsråder, fordi det ville stride mot deres samvittighet. Den organiserte idrett i Norge- hadde opphørt å eksistere -- såvel utøvere som publikum hadde gått Ul streik mot nazifiseringen av idrettsorganisasjo:1ene ved å utebli fra alle arrangemenler. Yrkesorganisasjonene hadde drevet sine protp-ster mot NS-fremstotene sa lar:gt at Terboven fant å. måtte gripe inn: den 18. jun! 1941 innkalte han Iede:-ne for 43 organiSZl.Ejoor:r (som tilsammen representerte over 7CO 000 medlemmer) ti! et mote l Stortingsbygningen, der han holdt en tordentale. Seks mann ble arrestert og en rekke av o:rganis?~sjor.er·,e fikk NS-lcc121se. Resul· tdet b;~ at medlemmene l d!3S'~ org3.nls'1sjon..::r. meldte seg ut, og di:! nye lederc ble 3itt~nc.e med tomme sk2.11. Dette gjaldt f. erl..'3. t2.!lnlege-
InSC på proi juni H1U lot
Tcrbv""(1\ v,crc nq;ripe fag· forcJ):in~cne -~ ikke av hensyn
var klUbbformann fOT verk-' stedkiubben-.Pd 'SI<abo jernba-
. ""Vognfabrikk.~ han ble eir-, , restert Og 8~tt. -;raksim.ilene ~ , viser .;pp.lag iA/tenposten: i 10.. september.. ble. unntagetse8til.stufideh prokla.-; mert, 11_ september bie de' sek.s dommer ved standrett' o//entliggj<>rl.: 16. september' ble unntagez8e::;tllstanden opp. hevet, ffvilje til ro og orden har seiret,.. .-
til arbeiderbevegelsen, men for Ikke å skape uro 1 arbei&Uvet og dermed muligens skade pro~ duks janen og krigsøkonomIen. Selve krigføringen hadde pr!. oritet fremfor alle ideologiske hensyn. Men l september var ti~ den lnne også tor de store- nær~ ingsUvsorganlsasjoner. uJeg har forgjeves løpt efter nordmennene,., skal Terboven ha sagt, unå vil jeg tvinge dem 1 kne ...
!'tiot hardere tider Hansteen og Wickstrøm var de første ofre for Terbovens nye terror linje. Mens dødsdommer i det besatte Norge hittil var felt over motstandsmenn ifølge krIgens lover - f_ eks. for splona~ sje - gikk Terboven nå utover alle gjeldend.e lover og lot henrette for å skremme og tor å statuere et ebempel- og samtidig bli kvitt to uredde menn fra fagbevegelsen. Ingen av de to hadde forbrutt seg mot noen slags forordninger på en slik måte at dodss'traff skulle kunne anvendes. Men tllteldighet er nettopp en viktig del av terror. Folk skal vlte at den slå.r blindt, men hardt og ubarmhjertig.
H~ndelsene l september 1941 markerer Innledningen til en ny fase i :r.orsk okkupasjonshistorie. Det var nå. fullstend:g klart at tvskerne ville bruke alle midler -i kampen om makten t det norske samfunn. Den fysiske makten i landet hadde Terboven hatt fra forste stund. stJttct av Wehrmacht og Gestapo, det hemmelige politi. Men nee nazifisert samfunn var det r.orske ennå ikke - tvertimot st<Jtte tyskerne og NS overalt på iross og motst2.nd. Terboven var blitt lei av å vente på at NS' be.stre~ beIser skulle b~re frukt. han ville rykke (ren pa bred front og me9 (ull styrke. 1>btstanCl skulle brytes med makt, molstand:wiljen sirulle lammes ved terror, og G;;stapo skulte styrkes og gis a..!"tlslag til virkelig å kunne slå tiL
Nå ble d~'t sporsr::1ålet: kunne nordmennene tvinges i kne ved terror og trusler, eller ville Blike midler bilr-e okc rnotstci:!d3-viljen? - Utover hosten 184.1 ble G~:;,tap') 3tyr;"et og gjc,rt til et enda farligere red.'!k?,;, enn f3r. Hy~mme!:;QI~~.~n p.i sin side t,egyde il. :::'.'1.::-1112 kr..::iter o-s" SG;;'c S<'1.r:;E~en til en sli1g};rdftig enheL I året l'h~ kom så den store styrkepnn·en mr:llom o;.;:kupa· sjonsm3.kten med dens hjelpere NS og den nors:,e hjc::nme[ron-ten_ .
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO