Krabbejakt

”Barn og unge bærer kystkulturen videre”

august 2013

4H Norge 3/2013

Side 2 Fri i Fjæra 3/2013

Bli med på krabbejakt Høsten er høysesong for krabbe. Nå er både skallet og klørne fylt med

deilig og smakfullt krabbekjøtt.

Taskekrabben

Taskekrabben, er den vanligste

krabbearten i Norge. Den lever

langs hele norskekysten opp til

Troms, på dyp ned til 50 meter.

Den trives i salt sjø med hard

bunn, men vandrer også ut i

skjellsand og leire innimellom

steinbunn.

Om vinteren vandrer krabben til varmere og dypere vann. Krabben blir

kjønnsmoden etter cirka syv år, og den gyter på høsten.

Hunnen bærer eggene med seg under halen gjennom vinteren inntil de

klekkes på sommeren. Krabbelarvene driver omkring i havet de første

fire til seks ukene før de slår seg ned på bunnen.

For å vokse må krabben skifte skall, og kjønnsmodne krabber skifter

skall om høsten.

Krabben livnærer seg av død fisk, musling og mark. For å knuse harde

skall, er krabben utrustet med en form for tenner i magesekken.

Størrelse: Inntil 2,5 kilo og 26 centimeter over skjoldet

Levealder: Trolig opptil 20 år

Taskekrabben har andre navn på andre språk:

Latin: Cancer pagurus

Engelsk: Brown crab

Fransk: Tourteau

Tysk: Taschenkrebs, Kurzschwanz-Krebs

Fri i Fjæra 3/2013 side 3

Krabbefiske

For å fange de store krabbene

trenger du å ta turen ut i båt for å

sette ut krabbeteiner.

Husk at både store og små skal

bruke redningsvest!

Før du setter ut teinen fester du

stein i bunnen av teinen slik at den

blir tung nok til at den legger seg på sjøbunnen.

Husk å feste en blåse med langt nok tau i teinen. Denne må være tydelig

merket med navnet ditt og adressen din.

Du må også henge agn inne i teinen før du setter den ut. De fleste typer

fisk egner seg.

I fredningstiden for hummer gjelder det ulike dybdebegrensninger for

teiner. Sjekk fredningstidene for hummer der du bor.

Snakk med kjentfolk og prøv på ulike steder for å finne ut hvor det er

gode krabbesteder.

Når teinene er satt, er det bare å vente i spenning til neste dag.

Kanskje er du heldig og får krabbe sånn at du kan lage deg et skikkelig

godt krabbemåltid. Krabben er god

alene, men den kan også lage

flere andre retter som

krabbekaker, salat med

krabbe eller kanskje krabbe-

lasagne høres fristende ut.

Side 4 Fri i Fjæra 3/2013

Koking av krabbe

Kok opp rikelig med vann og salt, 50 gram salt per liter, i et stort kokekar.

Legg de levende krabbene i det fosskokende vannet, ikke for mange av

gangen, da blir vannet fort avkjølt. La krabben få et raskt oppkok for

deretter la dem trekke rett under kokepunktet. Koketiden for krabbe er

15-25 minutter.

Den er ferdig kokt når de små klørne lett kan trekkes av. Ta krabben opp

av kokevannet og la den ligge på ryggen til avkjøling for at den deilige

kraften skal beholdes inne i skallet.

Kokt krabbe spises helst nykokt eller

avkjøles og oppbevares i kjøleskap. La

det ikke gå mer enn ett døgn før den

enten spises eller fryses. Krabben kan

serveres naturell med enkelt tilbehør,

eller den kan brukes i ulike typer retter.

Lek ”Finn igjen steinen!”

Mens dere venter på at krabbene avkjøles kan dere leke ”Finn igjen

steinen”

Deltakerne deles i par. Den ene får et skjerf knyttet foran øynene og den

andre skal være fører. Føreren leder den ikke-seende på kryss og tvers i

terrenget for så å stoppe opp ved en litt stor stein.

La den ikke-seende kjenne på steinen med hendene og bli

godt kjent med det. Deretter ledes vedkommende

tilbake til startstreken.

Den ikke-seende blir nå kvitt skjerfet og skal lete seg

tilbake til sin egen stein.

Etterpå byttes rollene

Fri i Fjæra 3/2013 side 5

Rensing og deling av krabbe

Fersk krabbe er på sitt beste om høsten, fra september til ut i november.

Her viser vi deg hvordan du finner frem til godbitene inni krabben.

Del krabben

Fjern først haleklaffen og vri så av

klørne og beina. Krabben åpner du

ved å presse oppover i fronten til

huset løsner fra krabbeskjoldet.

Fjern gjellene

Fjern gjellene fra krabbehuset, også

de som sitter i ryggskjoldet.

Del krabbehuset

alternativ 1

Legg krabbehuset med den flate

siden opp og skjær på skrå ned mot

midten som vist på

bilde. Krabbekjøttet blir da synlig og

lett å ta ut.

alternativ 2 Legg krabbehuset med den flate siden ned og del det på midten. Ta ut paven Paven er krabbens magesekk og skal fjernes. Snu krabbeskallet og trykk ut paven, som sitter som en pose bak øynene. Trykk ned til du hører et lite knepp, da er den løs. Paven kan nå lett tas ut og kastes

Side 6 Fri i Fjæra 3/2013

Krabbe naturell

Dette trenger du til 4 porsjoner:

4 krabber

2 sitroner

majones

eddik

pepper

loff og smør

Slik gjør du:

Krabben kan serveres som den er, men det kan være lurt å gjøre det litt

lettere for gjestene med å rense krabbene før servering. Fjern paven og

gjellene og knekker klørne med en nøtteknekker.

Server krabbe naturell med loff, smør, sitronbåter og majones.

Krabbe med ris

Ris toppet med krabbekjøtt, chili, ingefær og friskpresset sitron.

Dette trenger du til 4 porsjoner: Slik gjør du:

500 g krabbeklør

1 dl ris, langkornet

1 stk sjalottløk

1 stk chili, rød

1 ss ingefær, frisk

2 ss sitron

4 ss olivenolje

1 ss soyasaus

1 stk avokado

1 ss gressløk, frisk

blandet salat

salt og pepper

Kok risen etter anvisningen på

pakken. Plukk ut noen pene biter

krabbe til toppen av salaten.

Bland finhakket løk, chilipepper

og ingefær i risen og rør inn

sitronsaft, olivenolje og soyasaus

og smak til med salt og pepper.

Vend inn resten av krabben

sammen med avokado i

terninger og finhakket gressløk.

La salaten trekke i kjøleskap i ca.

1 time.

Fri i Fjæra 3/2013 side 7

Gutt eller jentekrabbe?

Sjekk om det er en jentekrabbe eller en guttekrabbe du

har funnet.

Hunnene har en bred hale sammenlignet med hannene

Halen ligger brettet inn under skallet

Sammenlign hanner og hunner

Er det andre forskjeller mellom dem enn halens

bredde?

Hvorfor går krabbene sidelengs?

Dyr og mennesker bruker sansene til å orientere seg i omgivelsene,

enten det er gjennom smak, lukt, syn, hørsel eller følelse. Krabben har

dårlig utviklete øyne, og har derfor lite hjelp av synet når den skal

bevege seg på bunnen. Hos krabben er det sansehårene som er de

viktigste sanseorganene.

De fleste krabbene har tette rader med "bustehår" på beina og noen

også på selve kroppen. Sansehårene har forskjellig funksjon. Noen av

disse hårene reagerer på bevegelse, og forteller krabben om

forstyrrelser i vannstrømmen. Det kan være lyder, dyr som beveger seg,

eller steiner, tang og tare som bryter strømretningen.

Det er også sansehårene som forteller krabben at noen tar tak i eller

kommer borti den. Flesteparten av hårene bruker den til å smake med.

Krabben har også smakshår som dekker antennene på hodet. Med disse

smaker krabben både på vannet og bunnen. Når krabben går, smaker

den derfor på alt som beina rører ved.

Beina til krabben stikker langt ut fra kroppen. Ved å gå sidelengs, har

den fordelen ved å "sjekke terrenget" med bustehårene før kroppen

"kommer etter". Skulle det dukke opp en trussel, eller noe som smaker

godt, er det bare å sette i revers: Det vil si sidelengs andre veien, uten å

måtte snu seg.

Krabben sanser like godt på begge sider, og løper like fort både til høyre

og venstre. Med fire sterke bein til å dra med på den ene siden, og fire

like sterke til å skyve fra med, så er krabben en av de mest flyttbare

bunndyrene vi kan tenke oss.

(www.forskning.no/artikler/2002/april/1015503373.15, 29. august 2013)

Side 8 Fri i Fjæra 3/2013

Ta kontakt dersom du har ideer til aktiviteter som du tror andre

4H-klubber kan ha glede av Med vennlig hilsen Monica Eriksen Lundbakk E-post: monica.eriksen.lundbakk@4h.no

4H Norge

På nettsiden til Godfisk finner du blant annet mange gode oppskrifter. I tillegg kan du gå inn på ”Sjømatskolen” hvor du kan finne svar på spørsmål du har om råvarene fra havet, tips for å tilberede dem og inspirasjon til å bruke sjømat på nye og tradisjonelle måter.

http://www.godfisk.no

Samarbeidsavtale 4H og Forbundet Kysten

4H har inngått en samarbeidsavtale med Forbundet Kysten. I felleskap ønsker 4H Norge og Forbundet Kysten å legge til rette for at barn og ungdom skal få mer kjennskap til, og økt kunnskap om friluftsliv, tradisjoner, natur og kultur langs kysten. I dette arbeidet ser organisasjonene hverandre som naturlige og viktige samarbeidspartnere.

Samarbeidsavtalen mellom 4H Norge og Forbundet Kysten innebærer i grove trekk at organisasjonene forplikter seg til å holde hverandre oppdatert om sine aktiviteter, og i forlengelse av dette samarbeide lokalt for å bidra til økt aktivitet. 4H-klubber kan ta kontakt med lokale Kystlag, og i fellesskap gjøre aktiviteter som bidrar til økt kunnskap om vår kystkultur. Fotograf bilder side 1, 2, 3,4, 6 og 8: Ingeborg Tangeraas Fotograf bilder side 5: www.godfisk.no Fotograf bilde side 7: Monica Eriksen Lundbakk