· 2017. 10. 5. · ordea Ban orge rsraort 2013 3 Nordeas visjon er å være en Great European Bank, anerkjent for sine medarbeidere som skaper betydelig verdi for kunder og aksjonærer

Årsrapport 2013Nordea Bank Norge

Nordea Bank Norge – Årsrapport 2013 2


Nordeas visjon er å være en Great European

Bank, anerkjent for sine medarbeidere som skaper

betydelig verdi for kunder og aksjonærer. Vi gjør

det mulig for kundene å nå sine mål ved å tilby et

vidt spekter av produkter, tjenester og løsninger

innenfor bank, kapitalforvaltning og forsikring.

Nordea har rundt 11 millioner kunder, rundt

800 salgskontorer og er blandt de ti største

fullservice bankene i Europa målt etter

markedsverdi. Nordea aksjen er notert på

NASDAQ OMX Nordic Exchange i Stockholm,

Helsinki og København.

InnholdHovedtall 4

Styrets årsberetningKonsernets organisering 5Utviklingen i makroøkonomien og finansmarkedet 5Forretningsutvikling i 2013 6Resultatsammendrag for 2013 6Kommentarer til balansen - finansiel struktur 7Overføringer og disponeringer 7Nordeas funding- og likviditetsaktiviteter 8Poster utenom balansen 8Annen informasjon 8Risiko-, likviditets- og kapitalstyring 8Styringsprinsipper og kontroll 8Risikostyring 9Motpartsrisiko 13Markedsrisiko 13Operasjonell risiko 14Likviditetsrisiko 14Kapitalstyring 15Nye regelverk 17Internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering 19Human resources 20Rettstvister 22Hendelser etter balansedagen 22Samfunnsansvar(CSR) og miljømessige forhold 22Utsikter 24

ÅrsregnskapÅrsregnskap - innholdsfortegnelse 25Resultatregnskap 26Totalresultat 27Balanse 28Oppstilling over endringer i egenkapitalen 29Kontantstrømoppstilling 31Kvartalsvis utvikling 33Fem år i sammendrag 34Noter til årsregnskapet 35Revisjonsberetning for 2012 109Erklæring fra Styrets medlemmer og administrende direktør 111Erklæring fra Kontrollkomiteen 112Styrets sammensetning 113


Nordea Bank Norge Konsern

Hovedtall

Volum, hovedposter2013 2012 Endring % 2011 2010 2009

Sum driftsinntekter, NOKm 12 685 12 083 5 11 336 11 650 11 243Sum driftskostnader3, NOKm 4 725 4 989 -5 5 323 5 076 5 324Resultat før tap3, NOKm 7 960 7 094 12 6 013 6 574 5 919Netto tap på utlån, NOKm 1 401 958 46 1 432 725 2 004Driftsresultat3, NOKm 6 559 6 136 7 4 581 5 849 3 915Resultat3, NOKm 4 701 4 440 6 3 347 4 300 2 634Utlån til kunder, NOKbn 462,8 456,0 1 464,4 439,2 422,3Innskudd og lån fra kunder, NOKbn 218,9 219,0 0 223,2 234,1 217,2 hvorav spareinnskudd 87,7 89,6 -2 87,2 79,1 64,0Egenkapital3, NOKbn 40,8 35,9 14 30,4 29,6 26,7Sum eiendeler3, 4, NOKbn 598,1 573,7 4 589,3 497,3 534,0

Nøkkeltall2013 2012 2011 2010 2009

Resultat per aksje3, NOK 8,5 8,1 6,1 7,8 4,8Egenkapital per aksje1,3, NOK 74,0 65,1 55,2 53,6 48,5Antall aksjer1, millioner 551 551 551 551 551Avkastning på egenkapitalen3, % 12,3 14,5 11,6 15,6 10,1Kostnader i % av inntekter3 37 41 47 44 47Tap i forhold til utlån, basispunkter 30 19 32 17 45Ren kjernekapitaldekning, før overgangsregler1, % 17,8 14,6 10,1 9,4 8,9Kjernekapitaldekning, før overgangsregler1, % 20,0 16,7 12,0 10,0 9,5Kapitaldekning, før overgangsregler1, % 21,3 17,6 13,4 12,8 12,2Ren kjernekapitaldekning, etter overgangsregler1, % 12,5 10,7 8,0 7,9 7,6Kjernekapitaldekning, etter overgangsregler1, % 14,0 12,3 9,5 8,5 8,1Kapitaldekning, etter overgangsregler 1, % 15,0 13,0 10,6 10,8 10,5Ren kjernekapital1, NOKm 40 019 33 774 26 302 24 529 23 836Kjernekapital1, NOKm 44 978 38 589 31 239 26 223 25 509Beregningsgrunnlag, etter overgangsregler1, NOKmrd 321 314 329 310 314Antall årsverk1,2 2 862 2 889 3 132 3 229 3 244 1 Ved utgangen av perioden. 2 Tallet for 2009 er omarbeidet til ikke å inkludere ansatte i permisjon. 3 Tall for 2012 er omarbeidet grunnet implementering av IAS 19 Ytelser til ansatte, se Note 1 Regnskapsprinsipper for mer informasjon. 4 Tall for 2012 og 2011 er omarbeidet grunnet endring i prinsipp, see Note 1 Regnskapsprinsipper for mer informasjon.


Nordea Bank Norge ASA Styrets beretningI denne rapporten brukes benevnelsene “Nordea Bank Norge” og “NBN” om Nordea Bank Norge ASA og dets datterselskaper, mens “NBN ASA” viser til Nordea Bank Norge ASA. Nordea Bank Norge ASA er et heleid datterselskap av Nordea Bank AB (publ), morselskapet i Nordea-konsernet. Betegnelsene “Nordea” og “Nordea-konsernet” viser til Nordea Bank AB (publ) og dets datterselskaper.

Nordea Bank Norge ASA er hjemmehørende i Oslo og organisasjonsnummeret er 911 044 110.

Konsernets organiseringSom en del av Nordea-konsernet driver NBN bankvirksomhet. All virksomhet i NBN er integrert med virksomheten i Nordea-konsernet, og Nordea-konsernets årsberetning med virksomhet og resultater per forretningsområde omfatter også all virksomhet i NBN.

Juridisk strukturNordea har til hensikt å fortsette forenklingen av sin juridiske struktur, og for de nordiske bankene er målet at Nordea Bank AB (publ) skal omdannes til et europeisk selskap. Omdanningen er blant annet betinget av at Nordea får de nødvendige tillatelsene fra relevante myndigheter.

Den endelige responsen fra myndighetene vedrørende den finansielle uroen gjenstår å se og vil bli evaluert. Nordea analyserer og følger opp prosessendringene, som ikke forventes å bli ferdigstillt i 2014.

Datterselskaper og utenlandske filialerNBN ASA har datterselskaper i Norge. NBN ASAs filialer i New York og Cayman Island ble avviklet i 2013. NBN ASA har ingen representasjonskontorer i utlandet.

De viktigste datterselskapene er Nordea Eiendomskreditt AS (NE) og Nordea Finans Norge AS (NFN). Videre i denne rapporten kommenteres i hovedsak tall for NBN-konsernet som helhet. Forskjellen mellom tallene for NBN-konsernet og morselskapet er i hovedsak liten, med unntak av oppsettet knyttet til obligasjoner med fortrinnsrett.

NE benyttes for å oppnå konkurransedyktig funding gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett med sikkerhet i boliglån. I 2010 ble risikoen i boliglånene overført til NE, og disse lånene ble dermed fraregnet i NBN ASA og innregnet i NE. NBN-konsernets tall er uendret. I 2013 utstedte NE obligasjoner med fortrinnsrett for i alt NOK 10,1mrd. Se note 46 Obligasjoner med fortrinnsrett for mer informasjon.

NFN har forretningsansvaret for finansieringsprodukter i Norge. Selskapets hovedprodukter er leasing, bilfinansiering, factoring og forbrukskreditter.

Utviklingen i makroøkonomien og finansmarkedetDen globale økonomien bedret seg ytterligere mot slutten av året, og utviklingen i finansmarkedene var positiv. I de nordiske økonomiene har utviklingen den siste tiden vært noe svakere, men det generelle bildet ser fortsatt relativt robust ut.

Utviklingen i makroøkonomienBedringen i den globale økonomien gjennom mesteparten av året, fortsatte i fjerde kvartal. Men utviklingen i de nordiske landene har vært noe svakere. I USA og Storbritannia var det tydelige tegn til en oppgang i økonomien. I USA økte BNP-veksten til 4,1 %, mens arbeidsledigheten sank til 7 %. I Europa var bedringen mer beskjeden med en BNP-vekst på 0,1 %. Stemningsindikatorene var imidlertid mer positive med bedre produksjonsrapporter, spesielt i Spania og Italia, noe som antyder en gradvis mer støttende trend.

Veksten i de nordiske økonomiene er lavere, men det generelle bildet er fortsatt relativt robust. I Sverige var en BNP-vekst på 0,1 % for fjerde kvartal noe skuffende, men det mer generelle bildet for 2013 er fortsatt solid med en forventet vekst for året på nærmere 1 %. I Danmark var en vekst på 0,4 % i fjerde kvartal i tråd med forventningene, mens Norge endte på 0,5 %. Generelt skjer det en gradvis forbedring i Danmark, og Norge forventes å avslutte nok et sterkt år i 2013 med en forventet vekst i BNP på 1,8 % sammenlignet med et estimat for den europeiske regionen på -0,4 %. I Finland endte veksten på 0 %, som var lavere enn forventet. Utviklingen fulgte det mer blandede bildet i eurosonen hvor estimatet for 2013 er -0,4 %.

Utviklingen i finansmarkedetI finansmarkedene var stemningen blant investorene fortsatt positiv. Sterkere økonomiske tall enn forventet, kombinert med den amerikanske sentralbankens beslutning om å trappe ned verdipapirkjøpene samt budsjettenigheten blant amerikanske politikere, gjorde at aksjekursene generelt steg og at amerikanske aksjeindekser nådde nye høyder i fjerde kvartal.

Avkastningen på rentepapirer i USA og kjernelandene i Europa steg tilsvarende i løpet av siste kvartal, ettersom investorene gradvis begynte å regne inn mer positive generelle utsikter og en mer normalisert adferd fra sentralbankene sin side i sine forventninger til fremtiden. Avkastningen og kredittmarginene i de mer perifere landene fortsatte innstrammingen som man hadde sett gjennom året.


Generelt fulgte de nordiske markedene det positive globale bildet, og aksjekursene steg med mellom 6 % og 10 % i kvartalet. Renten på langsiktige statsobligasjoner steg også i tråd med internasjonalt utviklede markeder, mens utviklingen i de korte rentene gikk motsatt vei og sank i Danmark, Sverige og Norge, i motsetning til utviklingen i Europa. Den positive stemningen blant investorene førte til en betydelig innstramming av marginene i de nordiske markedene for obligasjoner med fortrinnsrett i fjerde kvartal.

Forretningsutvikling i 2013Selv om makroøkonomien viste tegn til stabilisering, ble 2013 et år med relativt lav vekst og lave renter. Til tross for disse utfordringene klarte NBN å øke inntektene og redusere kostnadene ved å fokusere på relasjonsstrategien og kostnadseffektiviseringsprogrammet. NBN arbeider kontinuerlig med å skape enda bedre kundeopplevelser, og antall aktive brukere av mobilbanken økte. NBN har også fått svært gode tilbakemeldinger på den vellykkede implementeringen av muligheten til å chatte på nettet via nordea.no og innføringen av nettmøter. Fra og med januar 2014 har Nordeas kundesentre åpent hele døgnet, alle dager, som et ledd i relasjonsstrategien.

Aktiviteten i personkundemarkedet var fortsatt høy, og ekstern tilførsel av nye Fordel Pluss og Premium kunder var på over 9 600. I 2013 ble det gjennomført et rekordhøyt antall kvartalsvise møter som la til rette for økt boliglåns- og innskuddsaktivitet. Bedriftsmarkedet i Retail Banking bidro også sterkt med økte utlånsvolum og en positiv utvikling som følge av fokus på risikojustering av priser.

I Wholesale Banking var det norske obligasjonsmarkedet fortsatt sterkt, og inntekter i Markets fra Fixed Income, Currencies & Commodities (FICC), Investment Banking (IB) og Equities økte i 2013.

Innen Shipping var markedsforholdene for tank-, tørrlast- og containerskip generelt svake gjennom hele året og la press på verdiene. Men fraktratene i tank- og bulksegmentet bedret seg mot slutten av 2013, skipsverdiene styrket seg noe.

NBN klarte å holde kostnadene nede og fortsatte å levere i henhold til kostnadseffektiviseringsprogrammet, med en reduksjon i antall årsverk gjennom hele 2013. I hele banken blir det gjennomført en rekke tiltak for å redusere risikovektede eiendeler (RWA) for å oppfylle det krevende gjeldende og fremtidige regelverket. NBN lyktes med å redusere risikovektede eiendeler før overgangsregler sammenliknet med året før. Konkurransen om innskudd og tilleggstjenester fra kundene blir stadig hardere, og presset på marginene øker.

Resultatsammendrag for 2013Merk at sammenlignbare tall i resultatregnskap og balanser er omarbeidet, og at det gjennomgående er de omarbeidede tallene som er brukt i sammenligninger. Se Note 1 Regnskapsprinsipper for et sammendrag av hva som er omarbeidet.

InntekterSamlede driftsinntekter var NOK 12 685m (12 083), en økning på 5 % som hovedsakelig skyldes sterke netto renteinntekter og bedre resultater på poster til virkelig verdi.

Netto renteinntekter økte med 6 % til NOK 9 391m (8 896), men 8 % justert for premier betalt til Bankenes Sikringsfond i 2013 (som er fullt fondert). Økningen i forhold til 2012 skyldes hovedsakelig økte rentedifferanser på utlån i alle de største forretningsområdene og gjenspeiler de nåværende markedsforholdene og risikoprisingstiltak for å møte krav i kommende regelverk.

Utlån til kunder økte med 1 % til NOK 462,8mrd. Boliglånsaktiviteten i Retail Banking fortsatte å gi vekst, og utlån til bedrifter i Retail Banking og CIB var høyere ved utgangen av 2013 enn ved utgangen av året før. Gjennomsnittlig volum gikk noe ned som følge av et generelt fokus på kundesammensetning i forhold til kapitaleffekt. Volumet ved årsslutt ble støttet av positive valutaeffekter på utlånsporteføljene i Shipping og CIB som skyldes en svekket NOK i forhold til USD og EUR.

Netto innskuddsvolum var stabilt ved utgangen av året. Gjennomsnittlig innskuddsvolum fra CIB og personkunder i Retail Banking økte med 4 %, men ble utlignet av noe lavere gjennomsnittsvolum fra bedriftskunder i Retail Banking og fra Shipping på grunn av sterk konkurranse.

I alle de viktigste forretningsområdene ble innskuddsmarginene redusert, noe som gjenspeiler den ekstremt harde konkurransen i innskuddsmarkedet.

Netto gebyr- og provisjonsinntekter var fortsatt solide og steg med 1 % til NOK 2 440m. Resultatet for fjerde kvartal var det høyeste i 2013. Kontinuerlig fokus på totalbanktjenester og kryss-salg medvirket til positiv vekst i NBN. Økningen skyldtes utlånsrelaterte provisjoner og økt fokus på riktig prising av eksponeringer utenom balansen.

Netto resultat på poster til virkelig verdi økte fra NOK 456m til NOK 512m. Renterelaterte produkter bidro mest med positive effekter fra Markets’ obligasjonsportefølje og salg av renteprodukter, delvis ble motvirket av en reduksjon fra Treasurys obligasjonsportefølje. Valutaproduktene bidro med en sunn økning drevet av Markets’ valutaprodukter og et positivt bidrag fra Treasury, sammenliknet med et tap året før. Aksjer bidro positivt med en økning fra et lavt resultat året før.


Resultatet fra tilknyttede selskaper (egenkapitalmetoden) bidro positivt med NOK 139m sammenlignet med NOK 136m året før. Resultatet relaterer seg hovedsakelig til Eksportfinans ASA. Sammenliknet med 2012 var kredittmarginene lavere, noe som bidro til et lavere urealisert tap på verdsettelsen av Eksportfinans’ egen gjeld, og renteinntektene var lavere ettersom utlånsvolumene fortsetter å synke. Siden fjerde kvartal 2011 har Nordea benyttet sin egen verdsettelsesmodell i verdsettelsen av Eksportfinans’ gjeld. For mer informasjon, se Note 20 Aksjer i tilknyttede selskaper.

Andre driftsinntekter økte med 11 % til NOK 203m, som skyldtes høyere inntekter for tjenester til NB AB’s Oslo-filial.

KostnaderSamlede driftskostnader gikk ned med 5 % til NOK 4 725m, men kun 2 % justert for en positiv engangseffekt knyttet til pensjoner i 2013.

Personalkostnader ble redusert med 9 %. Justert for den nevnte engangseffekten knyttet til pensjoner og overføringen av medarbeidere til den norske NB AB-filialen i 2012 (IT Service Entity (ITSE)) sank personalkostnadene med 2 % sammenlignet med 2012. Justerte pensjonskostnader var lavere enn året før. Antall årsverk ved utgangen av året ble redusert med 1 % og endte på 2 862, med reduksjoner i alle områder med unntak av i Wealth Management og i datterselskapene.

Andre kostnader steg med 2 % til NOK 1 900m hovedsakelig på grunn av kostnader til ITSE. NBN overførte IT-medarbeidere til NB AB-filialen i april 2012. I første kvartal 2012 hadde NBN personalkostnader knyttet til de overførte medarbeiderne. Etter overføringen innregnes kostnader knyttet til IT-tjenester som andre kostnader i NBN. Kontorkostnadene ble redusert på flere områder, blant annet gikk banken over til mer kostnadseffektive mobiltelefon-løsninger. Leiekostnadene ble redusert fra et høyt nivå i 2012, mens det var en liten økning i honorarer knyttet til juridisk bistand og eksterne konsulenter. Nedskrivningene ble redusert på grunn av verdifall på diverse IT-prosjekter innregnet i fjerde kvartal 2012.

Netto tap på utlånNetto tap på utlån økte med 46 % til NOK 1 401m, fra NOK 958m i 2012. Tap på utlån fordelte seg på færre bedriftskunder i 2013, med hovedvekt innenfor telekommunikasjon, shipping og offshore, fast eiendom og industrielle kommersielle tjenester. Samlede brutto utlån med nedskrivninger sank med 25 % fra året før. Tap i forhold til utlån var 30 basispunkter ved utgangen av året sammenlignet med 19 basispunkter i 2012. Tap på individuelt vurderte utlån beløp seg til 24 basispunkter, mens tap på utlånsgrupper var på 6 basispunkter.

SkatterSkattekostnaden var på NOK 1 858m som gir en effektiv skattesats på 28,3 % (27,6) for NBN-konsernet og 29,8 % (28,2) for morselskapet.

ResultatÅrets resultat økte med 6 % og utgjorde NOK 4 701m (4 440) som følge av høyere inntekter og lavere kostnader. Avkastningen på egenkapitalen var 12,3 % (14,5 i 2012 - omarbeidet for endret IAS 19).

Kommentarer til balansen – finansiell strukturSamlede eiendeler økte med 4 % til NOK 598mrd ved utgangen av 2013. Den norske kronen (NOK) svekket seg i forhold til EUR og USD sammenliknet med 2012.

EiendelerDet er to hovedgrunner til endringene på eiendelssiden av balansen. Lån til sentralbanker og kredittinstitusjoner økte med NOK 15,3mrd, som hovedsakelig er posisjoner i Treasury. Disse eiendelene svinger med likviditetssituasjonen i NBN og med den generelle likviditetssituasjonen i makroøkonomien i Norge, drevet av AFS-porteføljene (tilgjengelig-for-salg) i Treasury. Videre utgjorde veksten i utlån til kunder NOK 6,8mrd, drevet av utlån til både bedrifts- og personkunder i Retail Banking samt CIB.

Gjeld og fundingaktiviteterSamlet gjeld økte med 4 % til NOK 557mrd, som i første rekke skyldtes innskudd fra kredittinstitusjoner og utstedte verdipapirer.

Innskudd fra kredittinstitusjoner innen Nordea-konsernet utgjorde 85 % (84) av samlede innskudd fra kredittinstitusjoner. Dette gjenspeiler fordelen ved å kunne benytte fire hjemmemarkeder i styringen av Nordeas likviditets- og fundingposisjoner. Utstedte verdipapirer økte med 8 %, som følge av utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett og seniorgjeld i NBN ASA.

Egenkapital Egenkapitalen økte med 14 % til NOK 40,8mrd. Økningen inkluderer årets resultat på NOK 4 701m.

Overføringer og disponeringerMorselskapets resultat for året utgjorde NOK 2,774m.

I henhold til IFRS skal regnskapsføring av konsernbidrag og utbytte ikke medtas før Generalforsamlingen har fattet en formell beslutning. Som en del av NBNs strategi om å styrke kapitaldekningen planlegges det ikke utbetaling av utbytte for 2013.

NBN ASA vil motta et konsernbidrag på NOK 675m,


med skatteeffekt, fra det heleide datterselskapet Nordea Eiendomskreditt AS. Styret vil for Generalforsamlingen foreslå utdeling av et konsernbidrag på NOK 486m, uten skatteeffekt, fra NBN ASA til Nordea Eiendomskreditt AS. Dette vil bli behandlet som en investering i Nordea Eiendomskreditt AS. Utdelingen vil ikke påvirke egenkapitalen i NBN-konsernet i 2014.

Det vil bli foreslått for Generalforsamlingen 24. mars 2014 en utdeling av et konsernbidrag på NOK 486m, uten skatteeffekt til Nordea Eiendomskreditt AS og at resultatet på NOK 2,774m for 2013 holdes tilbake i NBN.

Nordeas funding- og likviditetsfunksjonerDet ble utstedt obligasjoner med fortrinnsrett på omtrent NOK 10,1mrd i løpet av året. For mer informasjon om likviditetstyringen, se side 14-15.

Poster utenom balansen Bankens forretningsaktiviteter omfatter ulike poster utenom balansen, hovedsakelig garantier og kredittrammer. Eksponeringen knyttet til disse postene fremgår av Note 36 Betingede forpliktelser og Note 37 Andre forpliktelser.

Annen informasjonStyret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede for NBN ASA, og årsregnskapet er utarbeidet under denne forutsetningen.

Soliditeten per 31. desember 2013 vurderes av Styret som god.

Nordeas kredittrisikovilje på 25 basispunkter over en konjunktursyklus står fast.

NBN deltar ikke i vesentlige forskning og utviklingsaktiviteter.

Risiko-, likviditets- og kapitalstyringRisiko-, likviditets- og kapitalstyringStyring av risiko, likviditet og kapital er et viktig suksesskriterium innen finansnæringen. Opprettholdelse av risikoforståelse i organisasjonen er en del av forretningsstrategien. Nordea har et klart definert rammeverk for risiko-, likviditets- og kapitalstyring som inkluderer retningslinjer og instrukser for forskjellige risikotyper, kapitaldekning og kapitalsammensetning.

Styringsprinsipper og kontrollStyret og Board Risk CommitteeStyret har det endelige ansvaret for å begrense og overvåke NBNs risikoeksponering og sette mål for kapitalnøkkeltallene. Risiko måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av Styret i Nordea Group. Styret i Nordea Group fastsetter også retningslinjer for styring av kreditt-, markeds-, likviditets-

virksomhets- og operasjonell risiko og for den interne vurderingsprosessen for kapitaldekning (Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP). Retningslinjene revideres minst en gang i året.

I kredittinstruksene fastsetter Styret i Nordea Group fullmakter for kredittkomiteer på ulike nivåer innenfor forretningsområdene. Fullmaktene varierer i forhold til de ulike beslutningsnivåene, hovedsakelig når det gjelder størrelsen på rammene og er også avhengig av den interne ratingen av kundene. Styret I Nordea Group fastsetter også rammene for konsernets markeds- og likviditetsrisiko.

Board Risk Committee bistår styret med å utøve overvåkningsansvaret knyttet til styring og kontroll av risikoene, rammeverkene for risiko, samt kontroller og rutiner forbundet med konsernets drift.

Konsernsjefens og Group Executive Managements (GEM) ansvar Konsernsjefen i Nordea har det overordnede ansvaret for å utarbeide og videreutvikle effektive prinsipper for risiko-, likviditets- og kapitalstyring samt internkontroll.

Konsernsjefen i Group Executive Management (GEM) fastsetter rammeverket for måling av inntjeningsvolatilitet og målene for styringen av konsernets strukturelle renterisiko (SIIR).

Konsernsjefen og GEM gjennomgår regelmessig rapporter om risikoeksponeringen og har opprettet følgende komiteer for risiko-, likviditets- og kapitalstyring:• Asset and Liability Management Committee (ALCO),

ledet av Chief Financial Officer (CFO i GEM), forbereder vesentlige saker som gjelder konsernets finansielle virksomhet og balanserisiko samt kapitalstyring, som enten skal besluttes av konsernsjefen i (GEM) eller anbefales av konsernsjefen i GEM for vedtak i styret.

• Risk Committee ledet av Chief Risk Officer (CRO) overvåker utviklingen i ulike risikogrupper på overordnet nivå i Nordea-konsernet. Risk Committee evaluerer om rammene for risiko, kontroll og rutiner rundt disse risikoene er tilstrekkelige. I samsvar med styrets vedtak fastsetter Risk Committee også fordelingen av rammene for markedsrisiko og likviditetsrisiko til enheter som Group Treasury og Markets. Rammene fastsettes i henhold til forretningsstrategier som gjennomgås minst én gang i året. Lederne for enhetene fordeler de respektive rammene innenfor egen enhet og kan også fastsette mer detaljerte rammer og andre risikoreduserende tiltak som for eksempel “stop-loss” regler.

• Risk Committee har opprettet underkomiteer som hjelper komiteen i arbeidet og i beslutningstakingen innenfor spesifikke risikoområder.


• Group Executive Management Credit Committee (GEM CC) og Executive Credit Committee (ECC) ledes av CRO, mens Group Credit Committee Retail Banking (GCCR) og Group Credit Committee Wholesale Banking (GCCW) ledes av Chief Credit Officer (CCO). Disse kredittkomiteene beslutter konsernets største kredittrammer og fastsetter konsernets bransjepolicy. Det fastsettes kredittrammer for enkeltkunder og totalt for en kundegruppe samt for bransjer.

Group Risk Managements og Group Corporate Centres ansvar I konsernet har de to enhetene Group Risk Management og Group Corporate Centre ansvaret for risiko-, kapital-, likviditets- og balansestyring. Group Risk Management, som ledes av CRO, er ansvarlig for å fastsette rammene og rutinene for risikostyringen. Group Corporate Centre, som ledes av CFO, er ansvarlig for retningslinjene for kapitalpolicyen, sammensetningen av den ansvarlige kapitalen og styringen av likviditetsrisikoen.

Hvert forretningsområde og hver konsernfunksjon har primæransvaret for risikostyringen i egen virksomhet innenfor fastsatte rammer og retningslinjer, inkludert identifisering, kontroll og rapportering.

RisikoviljeI Nordea er risikovilje definert som det nivået og den type risiko banken er villig til å ta for å følge den vedtatte strategien på vegne av aksjonærene, med rammer som gjenspeiler synet til aksjonærer, gjeldshavere, myndigheter og andre interessenter.

Styret i Nordea har det overordnede ansvaret for konsernets generelle risikovilje samt fastsettelse av prinsippene for hvordan risikoviljen styres. Group Board Risk Committee bistår styret med å utøve ansvaret gjennom å vurdere utviklingen i risikoprofilen i forhold til risikoviljen og komme med anbefalinger knyttet til endringer i Nordeas risikovilje.

Rammene for Nordeas risikovilje skal sikre omfattende dekning av de viktigste risikoene Nordea står overfor. Rammene angir grensene for Nordeas risikotaking samt identifiserer mulige risikoområder. Rammene godkjennes av styret i konsernet og danner utgangspunktet for en ny struktur for risikorapportering. Rammene skal understøtte ledelsens beslutningsprosesser for eksempel planlegging og målsetting.

Rammene for risikoviljen omfatter de viktigste risikoene som er relevante for Nordeas forretningsvirksomhet. Disse omfatter kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, solvens, compliance/ikke-forhandlingsbare risikoer og likviditetsrisiko.

En mer utfyllende beskrivelse av rammene for risikoviljen er gitt i Kapitaldeknings- og risikostyringsrapporten (Pilar 3-rapporten).

Overvåking og rapportering “Policy for Internal Control and Risk Management in the Nordea Group” stadfester at styring av risikoer inkluderer alle aktiviteter som sikter på å identifisere, måle, vurdere, overvåke og kontrollere risikoer samt mål for å begrense og redusere konsekvensene av risikoene. Risikostyringen er proaktiv og legger vekt på opplæring og risikoforståelse. Nordea-konsernet har en høy standard for risikostyring og bruker tilgjengelige teknikker og metoder tilpasset egne behov. Kontrollmiljøet i Nordea er blant annet basert på prinsippet om arbeidsdeling og uavhengighet. Overvåking og rapportering av risiko utføres daglig for markeds- og likviditetsrisiko, og månedlig og kvartalsvis for kreditt- og operasjonell risiko.

Risiko inklusive utvikling i risikovektede eiendeler (RWA) rapporteres regelmessig til Group Executive Management (GEM) og styret. Group Internal Audit (GIA) gjennomfører uavhengige vurderinger av rutinene rundt risiko- og kapitalstyring i henhold til den årlige revisjonsplanen.

Kravene i kapitalkravdirektivet (CRD) - kapital- og risikostyringsrapport 2013Mer utfyllende informasjon om risiko og kapitalstyring gis i Capital and Risk Management Report 2013 i henhold til nasjonal lovgivning om kapitalkrav, som er basert på det som ofte kalles EUs kapitalkravsdirektiv (CRD), som igjen er basert på Basel II-rammeverket som er utstedt av Basel Committee on Banking Supervision. Rapporten er tilgjengelig på www.nordea.com.

Risikostyring Kredittrisikostyring Group Risk Management er ansvarlig for rammene for kredittprosessen og kredittrisikostyringen, som består av retningslinjer, instrukser og veiledninger for konsernet. Group Risk Management er ansvarlig for å kontrollere og overvåke kvaliteten på kredittporteføljen og kredittprosessen. Hvert kunde- og produktområde har primæransvaret for å styre kredittrisikoen i egen virksomhet innenfor gjeldende rammer og retningslinjer, inkludert identifisering, kontroll og rapportering.

Rammene for kredittrisiko bevilges av beslutningstakere på ulike nivåer i organisasjonen i henhold til de fullmaktene styret har gitt. Kundens rating og eksponeringen mot kunden avgjør på hvilket nivå beslutningen skal tas. Ansvaret for kreditteksponering tillegges den kundeansvarlige enheten. Hver kunde gis en rating eller score i henhold til Nordeas retningslinjer for rating og scoring.


Kredittbeslutningsstrukturen for de viktigste områdene

Definering og identifisering av kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risikoen for at Nordeas motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser samt at sikkerheten som er stilt, ikke dekker konsernets fordringer. Mesteparten av kredittrisikoen oppstår i forbindelse med forskjellige former for utlån, men også fra garantier og remburser, motpartsrisiko i derivater, landrisiko i forbindelse med overførsler fra andre land og oppgjørsrisiko. For å kunne overvåke fordelingen i en portefølje, bedre risikostyringen og definere en felles strategi for bestemte bransjer, finnes det bransjespesifikke kredittprinsipper og kredittpolicyer som definerer krav og grenser.

Vurdering av verdifall på individuelle utlån og utlånsgrupper I prosessen med å identifisere og redusere verdifall på utlån, gjennomgår Nordea fortløpende kvaliteten på kreditteksponeringen. Tapsutsatte engasjementer og engasjementer nedskrevet for verdifall følges opp kontinuerlig og gjennomgås minst en gang i kvartalet med hensyn til resultater, fremtidsutsikter, fremtidig tilbakebetalingsevne og eventuelle behov for nedskrivninger.

Nedskrivning for tap foretas dersom det basert på tapshendelser eller observerbare data foreligger objektive bevis for at kundens fremtidige kontantstrømmer, inklusive sikkerheter, er svekket og gjør full tilbakebetaling usannsynlig. Eksponeringer med nedskrivninger anses som engasjementer med verdifall. Nedskrivningens størrelse tilsvarer forskjellen mellom bokført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, inkludert verdien av sikkerheter. Engasjementer med verdifall kan enten være misligholdte eller betjenes i henhold til avtalen, men vurderes å være tapsutsatt. Utestående som er eldre enn 90 dager blir automatisk ansett som misligholdt og innregnes som misligholdte med verdifall eller uten verdifall avhengig av forventet tapspotensial.

I tillegg til individuell verdifallstesting av betydelige individuelle kunder utføres det også verdifallstesting for

utlånsgrupper som ikke har vist verdifall på individuelt nivå. Verdifall på utlånsgrupper er basert på endring i ratingen og scoringen til kunder i kredittporteføljen og på ledelsens skjønnsmessige vurdering. Vurderingen av gruppevise verdifall tar hensyn til opp- og nedgraderinger av kunder samt nye kunder og kunder som ikke lenger er inkludert i porteføljen. Også kunder som går inn og ut av misligholdsgruppen påvirker beregningen. Utlånsgrupper med verdifall gjennomgås en gang i kvartalet i hver juridiske enhet. Begrunnelsen for disse totrinns-vurderingene av både individuelle utlån og utlånsgrupper er å sikre at alle oppståtte tap innregnes frem til og med hver balansedag.

Mer informasjon om kredittrisiko er gitt i Note 45 Kredittrisiko. Kredittporteføljen Kredittrisiko måles, overvåkes og segmenteres på forskjellige måter. Balanseførte utlån utgjør størstedelen av kredittporteføljen og grunnlaget for utlån med nedskrivninger og tap på utlån. Kredittrisiko knyttet til utlån måles og presenteres som hovedstolen av balanseførte krav, som for eksempel utlån til kunder og kredittinstitusjoner, samt av ikke-balanseførte krav mot kunder og motparter, netto etter nedskrivninger. Kredittrisikoeksponeringen omfatter også risikoen relatert til derivater og verdipapirfinansiering.

NBNs samlede utlån med unntak av utlån til kredittinstitusjoner økte i løpet av 2013 med 1 % til NOK 463mrd (NOK 456mrd), hovedsakelig på grunn av en reduksjon i utlån til bedriftskunder. Dette var hovedsakelig relatert til en økning i personkundeutlånsporteføljen med 2% og bedriftskundeutlånsporteføljen med 1%. Inklusive eksponering utenom balansen og verdipapireksponering var samlet kredittrisikoeksponering ved utgangen av året NOK 694mrd (EUR 669mrd). Av samlede utlån til kunder utgjorde utlån til bedriftskunder 52 % (52%) og 48 % (48%) utlån til personkunder. Utlån til kredittinstitusjoner, hovedsakelig tilgodehavender i andre banker, ble redusert til NOK 32mrd (NOK 18mrd) ved utgangen av 2013.

*tar beslutninger og foretar allokeringer innenfor rammene fastsatt av ECC


Kredittrisikoeksponering og utlån(ekskl. kontanter og innestående i sentralbanker og oppgjørsrisiko-eksponering)

NOKm 31. des 2013 31. des 2012Til kredittinstitusjoner 33 076 17 798

Til kunder 462 772 455 990- herav bedriftskunder 238 583 235 463- herav personkunder 223 751 219 884- herav offentlig sektor 437 643

Sum utlån 495 848 473 788

Kreditteksponering utenom balansen 1 113 076 102 481Motpartsrisiko 2 1 609 1 727Rentebærende verdipapirer 3 83 931 91 243Total kredittrisikoeksponering 694 464 669 2391 Bedriftskunder utgjør omkring. 90%.2 Etter avsluttende netting- og sikkerhetsavtaler, inkludert kortsiktig eksponering mot markedsverdi i tillegg til potensiell fremtidig eksponering.3 Inneholder også rentebærende verdipapirer stilt som sikkerhet i gjenkjøpsavtaler.

Utlån til bedriftskunder Utlån til bedriftskunder ved utgangen av 2013 økte til NOK 239mrd (NOK 235mrd). Økningen var størst innen sektorene other financial institutions, Telecommunication operators and Industrial capital goods mens Telecommunication equipment, Paper and forest materials and Industrial commercial services etc. var de sektorene med størst nedgang. Eiendom er fortsatt den største sektoren i NBNs utlånsportefølje, med NOK 79mrd (NOK 78mrd). Eiendomsporteføljen består av relativt store og finansielt sterke bedrifter såvel som mange små og mellomstore bedrifter.

Utlån til Shipping og Offshore økte til NOK 39mrd (NOK 41mrd). Shippingporteføljen har god spredning og har fokus på store og finansielt robuste bransjeaktører og viser sterk kredittkvalitet med en gjennomsnittsrating på 4. Nordea er en ledende bank i den globale shipping- og offshoresektoren med en sterk merkevare og har en verdensledende posisjon når det gjelder lånesyndikering. Porteføljen gjenspeiler Nordeas globale kundestrategi, med en jevn fordeling mellom nordiske og ikke-nordiske kunder.

Størrelsen på utlånene til bedriftskunder i Nordea Bank Norge varierer sterkt. Rundt 68% (66) er utlån opp til NOK 450m per kunde.

Minimaliseringen av kredittrisiko er en naturlig del av kredittbeslutningsprosessen. I alle kredittbeslutninger og -gjennomganger blir sikkerhetene vurdert. I tillegg gjennomgås avtalevilkår samt andre forhold som kan redusere risikoen.

En viktig måte å redusere kredittrisikoen på er gjennom pantesikkerhet. For utlån til bedriftskunder er de

viktigste sikkerhetstypene pant i eiendom, generalpant og leieobjekter. Sikkerhetsdekningen er høyere for eksponering mot finansielt svake kunder enn mot finansielt sterke kunder.

Syndikering av utlån benyttes som det primære virkemiddelet for å styre størrelsen på store kreditteksponeringer. “Credit default”-swapper er i begrenset grad benyttet for å redusere kredittrisikoen.

Klausuler i kredittavtaler erstatter ikke sikkerheter, men kan være et supplement til både sikrede og usikrede eksponeringer. De fleste større og komplekse eksponeringer har alle egnede klausuler. Finansielle klausuler er konstruert for å reagere på tidlige faresignaler og overvåkes nøye.

Utlån til personkunder Utlån til personkunder økte i 2013 med 2 % til NOK 224mrd (NOK 220mrd). Dette relaterer seg hovedsakelig til boliglån som økte med 1 % til NOK 214mrd (NOK 211mrd). Forbrukslån økte til NOK 9,7mrd (NOK 8,8mrd). Andelen boliglån i forhold til samlede utlån til personkunder var 96 % (96 ).

Geografisk fordeling Utlån til kunder fordelt etter låntakers bosted viser at det nordiske markedet økte til 94 % (94). Andre EU-land representerer mesteparten av utlånene utenfor de nordiske landene.


Lån til kunder, per sektor

NOKm 31. des 2013

Energy (oil, gas etc.) 9 077 Metals and mining materials 1 399 Paper and forest materials 507 Other materials (building materials, etc.) 3 290 Industrial capital goods 2 172 Industrial commercial services, etc. 19 555 Construction and engineering 13 081 Shipping and offshore 39 500 Transportation 7 404 Consumer durables (cars, appliances, etc.) 9 260 Media and leisure 4 787 Retail trade 11 727 Consumer staples (food, agriculture, etc.) 15 938 Health care and pharmaceuticals 1 450 Financial institutions 9 749 Real estate 79 241 IT software, hardware and services 1 619 Telecommunication equipment 1 Telecommunication operators 1 521 Utilities (distribution and productions) 6 323 Other, public and organisations 983 Bedriftskunder 238 583 Boliglån 214 097 Forbrukslån 9 655 Offentlig sektor 437 Sum 462 772

Rating- og scoringfordelingEn måte å vurdere kredittkvaliteten på er å analysere hvordan ratingen til ratede selskaper og risikogradene på personkunders og mindre bedrifters scoring (retaileksponering) fordeler seg.

Rundt 80 % (73%) av eksponeringen mot bedriftskunder har ratingen 4- eller høyere, og andelen av den institusjonelle eksponeringen som er ratet 5- eller høyere er 100 % (99%). Ca.91 % (89%) av eksponeringen i retail er ratet C- eller høyere.

Utlån med verdifall Brutto utlån med verdifall i NBN gikk ned fra NOK 4 772m til NOK 3 590m i 2013, som tilsvarer 71 basispunkter av samlede utlån (101 basispunkter). Av brutto utlån med verdifall er 36 % (28%) tapsutsatte og 64 % (72%) misligholdte. Netto utlån med verdifall etter individuelle nedskrivninger beløp seg til NOK 1 734m (NOK 3 078m) som tilsvarer 35 basispunkter av samlede utlån (63 basispunkter). Individuelle nedskrivninger økte fra NOK 1 677m til NOK 1 791m.

Individuelle nedskrivninger økte fra NOK 405m til NOK 673m. Totale nedskrivninger i forhold til utlån med verdifall utgjorde 49 % (44 %). De største økningene i utlån med verdifall var innenfor sektorene Consumer durables, Industrial capital goods og Consumer staples.

Forfalte utlån, utover seks dager, til bedriftskunder uten verdifall gikk ned til NOK 1 384m (NOK 1 933m). Forfalte utlån til personkunder gikk ned til NOK 5 074m (NOK 5 780m) i 2013.

Ratingfordeling i bedriftsporteføljen

Ratingfordeling i Retailporteføljen

Netto tap på utlån Tap på utlån økte til NOK 1 401m i 2013 (NOK 958m). Det tilsvarer et tap i forhold til utlån på 30 basispunkter (19 basispunkter). NOK 1 298m relaterer seg til bedriftskunder (NOK 979m) og NOK 103m (NOK -21m) til personkunder. De største tapene var i sektorene Telecommunication operators, Shipping & offshore samt Real estate management and investment.

0%2%4%6%8%

10%12%14%16%18%20%

6+ 6 6- 5+ 5 5- 4+ 4 4- 3+ 3 3- 2+ 2 2- 1+ 1 1-

%

Rating grade

Corporate

2013

Hvor høyeste rating er 6+

00,020,040,060,080,1

0,120,140,160,180,2

A+ A A- B+ B B- C+ C C- D+ D D- E+ E E- F+ F F-

%

Risk grade

Retail

2013

0%2%4%6%8%

10%12%14%16%18%20%

6+ 6 6- 5+ 5 5- 4+ 4 4- 3+ 3 3- 2+ 2 2- 1+ 1 1-

%

Rating grade

Corporate

2013

Hvor høyeste rating er A+


Utlån med verdifall, brutto, inkl. poster utenom balansen og nedskrivninger per sektor

NOKm

Utlån med verdifall,

brutto

Ned-skrivninger

(individuelle og grup-

pevise)

Andel ned-skrivninger

(ned-skrivninger/

lån med verdifall,

brutto)

Energy (oil, gas etc.) 0 6 Metals and mining materials 252 95 38 % Paper and forest materials 5 4 67 % Other materials (building materials, etc.) 140 70 50 % Industrial capital goods 4 6 142 % Industrial commercial services, etc. 116 220 190 % Construction and engineering 167 99 60 % Shipping and offshore 671 483 72 % Transportation 12 17 146 % Consumer durables (cars, appliances, etc.) 21 17 80 % Media and leisure 40 25 62 % Retail trade 60 2 4 % Consumer staples (food, agriculture, etc.) 69 45 66 % Health care and pharmaceuticals 3 3 117 % Financial institutions 5 19 378 % Real estate 782 454 58 % IT software, hardware and services 1 2 116 % Telecommunication equipment - 0 0 % Telecommunication operators 664 539 81 % Utilities (distribution and productions) 11 7 60 % Other, public and organisations 0 1 437 % Bedriftskunder 3 025 2 113 70 % Boliglån 204 147 72 % Forbrukslån 295 203 69 % Offentlig sektor - - - Totale lån med verdifall 3 524 Nedskrivninger 2 463 Andel nedskrivninger 70 %

Motpartsrisiko Motpartsrisiko er risikoen for at Nordeas avtalemotpart, i et valuta-, rente-, råvare, aksje- eller kredittderivat, misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en kontraktsmessig fordring på motparten. Motpartsrisiko kan også foreligge i gjenkjøpsavtaler og andre transaksjoner som gjelder verdipapirfinansiering. Oppgjørsrisiko (nåværende og potensiell fremtidig eksponering) ved utgangen av 2013 var NOK 1 609m (1 727) hvorav netto nåværende eksponering (etter motregning og fratrukket sikkerheter) er NOK 103m. 100 % av oppgjørsrisikoen og 100 % av den nåværende eksponeringen var mot finansinstitusjoner.

MarkedsrisikoMarkedsrisiko er risikoen for tap i markedsverdi på beholdninger og transaksjoner som følge av endringer i markedsrente og parametere som påvirker markedsverdien, for eksempel endringer i renter, kredittspread, valutakurser, aksjekurser, råvarekurser og opsjonssvingninger. Markets og Group Treasury er de største bidragsyterne til markedsrisiko i Nordea. Markets

er ansvarlig for den kunderelaterte handelsaktiviteten, mens Group Treasury er ansvarlig for balansestyring, likviditetsbuffere, investering og fundingaktiviteter for Nordeas egen regning. For all annen bankvirksomhet er det grunnleggende prinsippet at markedsrisiko overføres til Group Treasury som styrer risikoene.

Måling av markedsrisikoNordea beregner Value at Risk (VaR) basert på historisk simulering. Det vil si at dagens portefølje vurderes på bakgrunn av observerte daglige endringer i markedsprisene og parametre de siste 500 handelsdagene, og genererer dermed en fordeling på 499 avkastninger basert på empiriske data. Basert på denne fordelingen brukes expected shortfall-metoden til å beregne VaR-tallet, som betyr at VaR-tallet er basert på gjennomsnittet av de dårligste resultatene i fordelingen. VaR-tallet for en dag skaleres deretter til et 10-dagerstall ved hjelp av “kvardratroten av tid”-forutsetningen. 10-dagers VaR-tall brukes til å begrense og måle markedsrisiko på alle nivåer, både i handelsporteføljen og bankporteføljen.

Det beregnes egne VaR-tall for rente-, kredittspread-, valuta- og aksjerisiko. Samlet VaR omfatter alle disse risikokategoriene og muliggjør spredning mellom dem. VaR-tallene omfatter både lineære posisjoner og opsjoner. Modellen er kalibrert til å gi et VaR-tall med en sannsynlighet på 99 %. Det vil si at 10-dagers VaR-tallet kan tolkes som det tapet som bare vil bli overskredet i én av hundre 10-dagers handelsperioder.

Det er viktig å merke seg at selv om det jobbes for å gjøre VaR-modellen så realistisk som mulig, er alle VaR-modeller basert på forutsetninger og tilnærmelser som har betydelig effekt på de risikotallene som utarbeides. Selv om historiske simulering har den fordelen av at den ikke er avhengig av spesielle forutsetninger når det gjelder avkastningsfordeling, bør man merke seg at de historiske observasjonene av markedsvariablene som brukes som input, muligens ikke gir en riktig beskrivelse av den fremtidige utviklingen i disse variablene. Valget av tidsperiode som benyttes, er også av betydning. En lang periode kan øke modellens forutsigbarhet og gi redusert konjunkturfølsomhet, mens en kortere periode øker modellens mottakelighet for plutselige endringer i volatiliteten i finansmarkedene. Valget om å bruke historiske data for de siste 500 dager er gjort for å oppnå en balanse mellom fordeler og ulemper ved å bruke lengre eller kortere tidsserier i beregningen av VaR.

Analyse av markedsrisiko Den konsoliderte markedsrisikoen for Nordea Bank Norge presentert i tabellen under, omfatter både handelsboken og bankporteføljen. Samlet VaR var NOK 228m (NOK 123m) ved utgangen av 2013. Samlet konsolidert VaR er hovedsakelig drevet av renterisiko.


Konsolidert markedsrisiko i Nordea Bank Norge, 31 desember 2013

NOKm Metode31. des

20132013

høy2013

lav2013 gj.sn.

31. des 2012

Total risiko VaR 227,7 265,7 117,0 177,2 122,7 - Renterisiko VaR 228,0 265,6 117,1 178,2 123,5 - Aksjerisiko VaR 7,5 9,7 0,6 4,5 0,7 - Valutakursrisiko VaR 12,5 15,8 0,4 7,1 7,3

Diversifiseringseffekt 8 % 14 % 3 % 7 % 9 %

Strukturell renterisiko (SIIR)Strukturell renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) er det beløpet Nordeas samlede rentenetto vil endres med de neste 12 månedene dersom rentene endres med ett prosentpoeng. SIIR gjenspeiler misforholdet i poster i og utenom balansen når rentereprisingsperioder, volumer eller referansekurser på eiendeler, gjeld og derivater ikke eksakt motsvarer hverandre. Nordea-konsernets SIIR-styring er basert på retningslinjer som omfatter ulike SIIR-målinger, mål og organisasjonsmessige rutiner. Retningslinjene fokuserer på å optimere finansiell struktur, balansert risikotaking og pålitelig inntektsvekst, samt identifikasjon av alle betydelige SIIR-kilder, måling under vanskelige markedsforhold og tilfredsstillende offentlig informasjon. Group Treasury er ansvarlig for den operasjonelle styringen av SIIR.

SIIR målemetoder Nordeas SIIR måles ved hjelp av dynamiske simuleringer hvor man beregner flere scenarioer for netto renteinntekter og sammenligner forskjellene mellom disse scenarioene. Det brukes flere rentescenarioer, men de grunnleggende SIIR-målene er de to scenarioene (høyere renter og lavere renter) som måler effekten på Nordeas rentenetto over en 12 månedersperiode ved en økning eller reduksjon i samtlige renter på ett prosentpoeng. Balansen forutsettes å være uendret over tid. Det tas hensyn til de viktigste faktorene vedrørende kundeatferd og Nordeas beslutningsprosess når det gjelder egne renter.

SIIR-analyseVed utgangen av året var SIIR for stigende markedsrenter NOK 284m (NOK 228) og for reduserte markedsrenter NOK -1 268m (NOK -1 014). Dette innebærer at rentenettoen vil øke dersom rentene stiger og synke dersom rentene faller.

Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for direkte eller indirekte tap, eller tap av omdømme forårsaket av utilstrekkelige eller manglende interne rutiner, medarbeidere, systemer eller eksterne hendelser.

Operasjonell risiko omfatter også risikoen for at virksomheten ikke følger lover og forskrifter, markedspraksis og etiske regler. Styring av operasjonell risiko er et lederansvar. For å styre disse risikoene er det definert et felles sett av standarder. Det strebes etter

en sunn kultur for risikostyring. Målet er å følge beste praksis når det gjelder markedsatferd og etiske standarder innenfor alle forretningsaktivitetene. Hovedprinsippet for operasjonell risiko i Nordea er de tre forsvarslinjene.

Første forsvarslinje omfatter medarbeiderne med ansvar for risiko og overholdelse av lover og regler i konsernet. Konsernets risiko- og compliancemedarbeidere sørger for en effektiv styring av operasjonell risiko og compliance-risiko i organisasjonen og er med i første forsvarslinje, men utfører oppgaver som hører til andre forsvarslinje. For å styre disse risikoene har Group Operational Risk and Compliance, som er andre forsvarslinje, definert et felles sett av standarder i form av konserndirektiver, rutiner og rapportering. Den viktigste rutinen i den aktive risikostyringen er den årlige vurderingen av egen virksomhet som fokuserer på å identifisere de viktigste risikoene og på å sikre at kravene i konsernets direktiver blir oppfylt. De viktigste risikoene identifiseres av ledelsen i de forskjellige enhetene og gjennom analyser av kontrollspørsmål og informasjon fra hendelsesrapportering, kvalitets- og risikoanalyser og produktgodkjennelser. Tidspunktet for denne prosessen samordnes med den årlige planleggingsprosessen for å sikre tilstrekkelig informasjon til konsernets overordnede prioriteringer.

Group Internal Audit som er tredje forsvarslinje, gir rapporter til styret om risikostyring, kontroll- og oppfølgingsrutiner.

LikviditetsrisikoStyringsprinsipper og kontrollGroup Treasury er ansvarlig for å følge opp Nordeas likviditetsstrategi, styre likviditeten i konsernet og følge de rammene som styret og Risk Committe har fastsatt. Videre utarbeider Group Treasury rammer for risikostyring som består av retningslinjer, instrukser og veiledning for Nordea samt prinsippene for prising av likviditetsrisiko.

Styret definerer risikoviljen for likviditetsrisiko ved å fastsette hvilke risikomål man skal benytte. Det viktigste målet er kravet til likvid dekningsgrad som definerer risikoviljen ved å fastsette minstekrav til likvid dekningsgrad i en måned under selskapsspesifikke og markedsmessige stresscenarier med begrensede tiltak.

Styring av likviditetsrisikoLikviditetsrisiko er risikoen for kun å være i stand til å oppfylle sine likviditetsforpliktelser til en økt kostnad eller - i siste instans - risikoen for ikke å kunne oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Nordeas likviditetsstyring og strategi er basert på retningslinjer som omfatter mål for likviditetsrisiko, rammer og rutiner.Retningslinjene fastsetter at Nordea skal ha en konservativ


holdning til likviditetsrisiko. Nordea har som mål å spre konsernets fundingkilder samt etablere og opprettholde relasjoner til investorer for å sikre markedstilgang. Konsernet har en bred og spredt funding på grunn av Nordeas tilstedeværelse i fire hjemmemarkeder og en sterk og stabil retail kunde base og variasjon i fundingprogrammer. Fundingprogrammene består av både kortsiktige (amerikanske og europeiske kommersielle papirer, andre kommersielle papirer, innskuddssertifikater) og langsiktige (obligasjoner med fortrinnsrett, europeiske mellomlange papirer og andre mellomlange papirer) i en rekke valutasorter.

I styringen av likviditetsrisikoen inngår stresstester og en beredskapsplan for likviditetsstyring. Stresstester er definert som vurderingen av hvordan unntaksvise men mulige hendelser kan påvirke en banks likviditetssituasjon. Stresstestens rammer omfatter også krav til den likvide dekningsgraden (se under) som representerer et kombinert scenario for likviditetsrisiko (idiosynkratisk og markedsomfattende stress).

Målemetoder for likviditetsrisikoStyringen av likviditetsrisikoen fokuserer både på kortsiktig likviditetsrisiko og langsiktig strukturell likviditetsrisiko. For å styre den kortsiktige fundingposisjonen måler Nordea fundingbehovrisikoen, dvs forventet maksimalt behov for likviditet de neste 30 dagene. Kontantstrømmer fra både poster i og utenom balansen er inkludert. Finansieringsbehovet måles og begrenses for hver valuta samt som et totaltall for alle valutasortene kombinert. Styret har satt rammer for totaltallet for alle valutasortene i kombinasjon.

Nordea har en likviditetsbuffer for å sikre funding i situasjoner hvor behovet for kontanter er stort og hvor vanlige finansieringskilder ikke er tilstrekkelige. Styret fastsetter en grense for likviditetsbufferens minimumsstørrelse. Likviditetsbufferen består av likvide verdipapirer som kvalifiserer som sikkerhet i sentralbankene og som kan selges eller benyttes som sikkerhet i finansieringen.

I 2011 ble den likvide dekningsgraden innført. Den er tilnærmet lik Basel Liquidity Coverage Ratio. Målemetoden består av en likviditetsbuffer og kontantstrømmer for fundinggaprisiko, og omfatter også forventet kontantstrøm fra mulige bidragsytere til likviditeten. Den likvide dekningsgraden setter rammen for kortsiktig risikovilje for konsernet og fastsetter likviditetsbehov utover en 30-dagers periode uten tilgang til finansiering fra finansmarkedet. Styret har fastsatt en ramme for minst 30 dagers overlevelse uten tilgang til ekstern finansiering.

Nordeas strukturelle likviditetsrisiko måles og begrenses av styret gjennom den stabile fundingens nettobalanse,

definert som forskjellen mellom langsiktig gjeld og langsiktige eiendeler. Langsiktig gjeld består hovedsakelig av innskudd fra kunder, banker og obligasjoner med gjenstående løpetid på mer enn 12 måneder samt egenkapitalen. Langsiktige eiendeler består hovedsakelig av utlån til kunder og andre lån med gjenstående løpetid på mer enn 12 måneder og kommitterte fasiliteter. Konsernsjefen og konsernledelsen har satt som mål at den stabile fundingens nettobalanse skal være positiv, hvilket innebærer at langsiktige eiendeler skal være finansiert av langsiktig gjeld.

Analyse av likviditetsrisikoKortsiktig likviditetsrisiko har vært moderat i 2013. Gjennomsnittlig fundinggap, dvs. gjennomsnittlig forventet behov for likvider i løpet av de neste 30 dagene, har vært NOK -2,8mrd (NOK -4,4mrd). Nordea Bank Norges likviditetsbuffer har vært i området NOK 74,5 – 99,5 mrd (NOK 52,9 - 87,4mrd) i 2013 og med et gjennomsnitt på NOK 79,6mrd (NOK 73,5mrd). Nordea Bank Norges likviditetsbuffer er svært likvid og består bare av verdipapirer som kvalifiserer som sikkerhet i sentralbanker. Likviditetsgraden har vært i området NOK 61,4 – 127,4 mrd (NOK 53,6 - 109,5mrd) i 2013 og med et gjennomsnitt på NOK 87,0mrd (NOK 77,2mrd). Målet om alltid å ha en positiv nettobalanse i langsiktig funding ble oppnådd med god margin i 2013. Den årlige gjennomsnittlige nettobalansen var NOK 51,5 mrd (NOK 25,7mrd).

For mer informasjon om forfallsanalyse, se Note 43 Forfallsanalyse for eiendeler og gjeld.

Kapitalstyring Nordea etterstreber en effektiv bruk av kapital gjennom aktiv styring av balansen med hensyn til ulike eiendels-, gjelds- og risikokategorier. Målet er å øke avkastningen til aksjonærene og samtidig opprettholde en forsvarlig kapitalstruktur.

KapitalstyringStyret fastsetter målene for konsernets kapitaldekning og kapitalretningslinjer, mens konsernsjefen i GEM fastsetter det overordnede rammeverket for kapitalstyring. Asset and Liability Committee (ALCO) og Risikokomiteen gjennomgår jevnlig om Nordea oppfyller målene og har en minimum kapitaldekning.

Kapitalkravet og den ansvarlige kapitalen som beskrives i dette avsnittet, følger reglene i kapitalkravdirektivet (CRD) og ikke regnskapsstandardene, se note 45 Kredittrisiko for flere opplysninger.

Minstekravene til kapitalRisikovektede eiendeler (RWA) beregnes i henhold til kravene i CRD. Ved utgangen av 2013 var 85% av Nordea


Bank Norges eksponering dekket av Internal Rating Based (IRB)-metoden.

Nordea Bank Norge har tillatelse til å benytte sine interne VaR- modeller til å beregne kapitalkravene for en betydelig del av markedsrisikoen i handelsporteføljen. For operasjonell risiko benyttes standardmetoden.

Kapitaldekningskrav NBN konsernet 2013 2012

NOKmKapital-

krav1 RWAKapital-

krav1 RWAKredittrisiko 16 170 202 128 16 664 208 297 IRB 14 827 185 342 15 177 189 716 -hvorav institusjoner 12 484 156 051 12 413 155 166 - hvorav bedriftskunder 308 3 851 442 5 523 - hvorav massemarked 1 862 23 276 2 201 27 520 - hvorav massemarked SMB 124 1 545 127 1 589 - hvorav massemarked fast eiendom 1 214 15 177 1 473 18 417 - hvorav massemarked øvrig 524 6 553 601 7 514 - hvorav andre 173 2 164 121 1 507

Standardmetode 1 343 16 786 1 487 18 581 - hvorav stat og statlige institusjoner 14 172 30 372 - hvorav retail 573 7 159 498 6 226 - hvorav andre 756 9 455 959 11 983

Markedsrisiko 179 2 237 172 2 153 - hvorav handelsportefølje, intern metode 94 1 180 59 735 - hvorav handelsportefølje, standardmetode 85 1 057 113 1 418

Operasjonell risiko 1 677 20 957 1 690 21 125 Sjablonmetoden 1 677 20 957 1 690 21 125 Sum 18 026 225 322 18 526 231 575

Justering for overgangs-reglerTilleggskrav i henhold til overgangsregler 7 683 96 043 6 625 82 815 Sum 25 709 321 366 25 151 314 390 1 mimimum 8% kapitalkrav

Interne kapitaldekningskravNordea baserer interne kapitaldekningskrav i henhold til Internal Capital Adequacy Assessment Process (ICAAP) på risiko definert av CRD og internt identifiserte risikoer i henhold til Pillar II. De interne kapitaldekningskravene omfatter følgende hovedrisikotyper: kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og forretningsrisiko. I tillegg tas det uttrykkelig hensyn til renterisikoen i bankporteføljen, risikoen i Nordeas interne ytelsesbaserte pensjonsordninger, eiendomsrisiko og konsentrasjonsrisiko.

I tillegg til å beregne risikokapital for konsernets forskjellige risikotyper, foretar Nordea en omfattende

stresstest for kapitaldekning for å analysere effektene av en serie globale og lokale sjokkscenarier. Nordeas interne kapitalkrav tar hensyn til resultatene av stresstestingen og eventuelle ledelsesbeslutninger. Det interne kapitalkravet er en viktig del av Nordeas fastsettelse av mål for kapitaldekning.

ICAAP beskriver også Nordeas styring, redusering og måling av hovedrisiko samt vurderer den interne kapitaldekningens tilstrekkelighet ved å fastsette et internt kapitalkrav som gjenspeiler selskapets risikovilje. Med CRD IV innføres det imidlertid lovpålagte buffere. Dette kan føre til høyere krav til kapitalisering enn det som er fastsatt i det interne kapitalkravet.

Økonomisk kapitalNordeas modell for øknomisk kapital er basert på de samme risikokomponentene som ICAAP, men omfatter også risikoene i forsikringsvirksomheten. Økonomisk kapital beregnes for storkonsernet mens ICAAP, som reguleres av CRD, bare dekker finanskonsernet. I 2013 ble økonomisk kapital justert ytterligere og tilpasset det nye regelverkets forventede krav til ren kjernekapital. Ved utgangen av 2013 var økonomisk kapital for Nordea Bank Norge EUR 3,6mrd (EUR 4,1mrd i 2012, omarbeidet).

Økonomisk resultat Nordea bruker økonomisk resultat som en av sine finansielle resultatindikatorer. Økonomisk resultat beregnes som risikojustert resultat minus egenkapitalkostnad. Risikojustert resultat og økonomisk resultat er mål som skal støtte opp om prestasjonsstyring i Nordea og verdiskapning for aksjonærene. I investeringsbeslutninger og kunderelasjoner utgjør økonomisk resultat en del av grunnlaget for operasjonelle beslutninger. Økonomisk resultat måler både vekst og avkastning. Økonomisk kapital og forventede tap (Expected loss, EL) inngår i rammeverket for økonomisk resultat.

Forventede tap (EL) Forventede tap viser normalisert tap på en individuell kundeeksponering samt på forskjellige porteføljer over en konjunktursyklus. Det gjøres oppmerksom på at forventede tap er et mer stabilt mål enn faktiske tap, men det vil variere med konjunkturen som følge av endringer i tilbakebetalingsevne og pantedekning.

Ansvarlig kapital Ansvarlig kapital (kalt egne midler i CRD) omfatter kjernekapital og tilleggskapital etter fradrag.

Kjernekapital er definert som kapital av samme eller nesten samme type som innbetalt kapital, kvalifiserte reserver og en begrenset del av hybridkapitalinstrumenter (evigvarende lån, maks. 50 % av kjernekapitalen). Resultatet kan bare innregnes etter fradrag for foreslått utbytte. Goodwill og


utsatt skattefordel, IRB underskudd på nedskrivninger og investeringer i finansinstitusjoner trekkes fra kjernekapitalen. Endrede fradragsregler for investeringer i forsikringsselskaper innvirket også på kjernekapitalen i 2013. Fra og med 1. januar 2013 skal den trekkes likt fra kjernekapitalen og tilleggskapitalen.

Tilleggskapitalen omfatter evigvarende lån og lån med forfall. Samlet tilleggskapital skal ikke overstige kjernekapitalen. Tilleggskapitallån med forfall skal ikke overstige 50 % av kjernekapitalen. Grensene settes etter fradrag, dvs. investeringer i forsikringsselskaper og finansinstitusjoner.

Poster inkludert i kapitalbasen1

31. des 31. des NOKm 2013 2012Sammensetning kjernekapitalEgenkapital 40 680 36 172 Foreslått utbytte - - Hybridkapital/lån 4 959 4 815 Utsatt skattefordel - -206 Immaterielle eiendeler -376 -1 143 IRB avsetning (+)/shortfall (-) -282 -1 048 Fradrag for investering i kredittinstitusjoner (50%) 0 -1 Andre fradrag, netto -2 - Kjernekapital (netto etter fradrag) 44 978 38 589

- hvorav hybridkapital 4 959 4 815 Tilleggskapital (før fradrag) 3 376 3 230

- hvorav evigvarende ansvarlig lånekapital 1 213 1 114 IRB avsetning (+) shortfall (-)1 -282 -1 048 Fradrag for investeringer i kredittinstitusjonerTotal capital base 48 072 40 771

Kapitaldekning - forholdstall, NOKm 31. des 31. des

2013 2012RWA med overgangsregler 321 366 314 390 RWA ekskl. overgangsregler 225 322 231 575 Regulatoriske kapitalkrav inkl overgangsregler1 25 709 25 151 Ren kjernakapital 40 019 33 774 Kjernekapital 44 978 38 589 Ansvarlig kapital 48 071 40 771 Kapitaldekning før overgangsregler Ren kjernekapitaldekning (%) 17,8% 14,6%Kjernekapitaldekning (%) 20,0% 16,7%Ansvarlig kapital (%) 21,3% 17,6%Kapitaldekning/regulatoriske kapitalkrav ekskl. overgangsregler 2,67 2,20

Kapitaldekning etter overgangsregler Ren kjernekapitaldekning (%) 12,5% 10,7%Kjernekapitaldekning (%) 14,0% 12,3%Ansvarlig kapital (%) 15,0% 13,0%Kapitaldekning/regulatoriske kapitalkrav ekskl. overgangsregler 1,87 1,62 18% mimimum 8% kapitalkrav.

Mer informasjon Note 38 Kapitaldekning og Capital and Risk Management reportMer informasjon om kapitalstyring og kapitaldekning er gitt i note 38 Kapitaldekning og i Capital and Risk Management-rapporten på www.nordea.com.

Nye regelverk Den endelige versjonen av kapitaldekningsdirektivet (Capital Requirement Directive IV - CRD IV) og forordningen (Capital Requirement Regulation - CRR) for det europeiske finansmarkedet ble offentliggjort i juni 2013. Direktivet vil bli implementert gjennom nasjonale lover i alle EU-land i løpet av 2014, mens forordningen trer i kraft i alle EU-land fra 1. januar 2014 direkte gjennom den europeiske prosessen. I Norge er ikrafttredelsestidspunktene per i dag ikke besluttet fordi direktivet og forordningen ikke er tatt inn i EØS-avtalen ennå. I tillegg til CRD IV/CRR kommer det flere nært tilknyttede anbefalinger.

CRD IV og CRRCRD IV/CRR skal fastsette ett felles regelverk for banksektoren i EUs medlemsland for å unngå ulikheter mellom nasjonale regelverk. Den europeiske banktilsynsmyndigheten European Banking Authority (EBA) støtter opp om prosessen ved å utstede bindende tekniske standarder og forventes å utarbeide over 100 standarder som følge av CRD IV/CRR, hvorav et stort antall ble sendt ut på høring i 2013.

CRD IV/CRR omfatter flere viktige initiativer som endrer dagens krav som har vært gjeldende siden 2007. Forordningen setter krav til mer og bedre kapital, bedre risikodekning, innføringen av en leverage ratio som backstopp for det risikobaserte kravet, tiltak for å fremme oppbygging av kapital som man kan trekke på i vanskelige tider, og innføringen av standarder for likviditet.

CRD IV-direktivet og CRR-forordningen krever at bankene overholder følgendeminstekrav til kapital;• Ren kjernekapitaldekning (CET 1) på 4,5 %• Kjernekapitaldekning på 6 %• Kapitaldekning på 8 %

CRD IV innfører også en rekke kapitalbuffere. Alle buffere skal uttrykkes i forhold til risikovektede eiendeler og skal dekkes av CET 1 og kommer i tillegg til den minimumskapitalen som kreves. Bufferne er en kapitalbevaringsbuffer på 2,5 %, en motsyklisk kapitalbuffer som en utvidelse av kapitalbevaringsbufferen, som skal bygges opp på nasjonale plan når stor kredittvekst vurderes å være forbundet med oppbygging av systemrisiko, og skal være i størrelsesorden 0-2,5 %. Tilsynsmyndighetene skal også kreve at globalt systemviktige institusjoner (G-SIIs) har en buffer på ytterligere 1-3,5 %. I tillegg åpner CRD IV for


en systemrisikobuffer (SRB) og en buffer for andre systemviktige institusjoner (O-SIIs). O-SII-bufferen kan settes til 2 % og SRB til 3 % for samtlige eksponeringer i en bank og til 5 % for bankens innenlandske eksponeringer. Brudd på disse bufferkravene vil begrense bankenes kapitalutdeling, som for eksempel utbytte.

Risikovektede eiendeler vil hovedsakelig bli påvirket av tilleggskrav knyttet til motpartsrisiko, ved at det innføres kapitalkrav for CVA (Credit Valuation Adjustment-risk) og sentrale motparter, innføring av en eiendelskorrelasjonsfaktor for eksponeringer mot store finansinstitusjoner og en multiplikasjonsfaktor på 0,7619 for eksponeringer mot små og mellomstore bedrifter. Flere land vurderer også å innføre høyere risikovekter eller andre restriksjoner på pantelån. CRD IV/CRR innfører også et mål for kapitaldekningen som ikke er basert på risiko, leverage ratio, for å hindre for stor belåning i kredittinstitusjonenes balanser, og dermed bidra til å begrense konjunkturfølsomheten i utlånene.

CRD IV/CRR innfører også to nye kvantitative likviditetsstandarder: Liquidity Coverage Ratio (LCR) og Net Stable Funding ratio (NSFR). LCR krever at en bank har likviditetsbuffere som er tilstrekkelige til å tåle en mulig ubalanse mellom likviditetsinngang og -utgang i en periode på 30 dager under spesielt vanskelige forhold. NSFR krever at en bank skal sikre at de langsiktige forpliktelsene matches i tilstrekkelig grad av et utvalg av diversifiserte funding-instrumenter både under normale og vanskelige forhold. CRD IV/CRR gir ingen detaljerte regler for NSFR. BCBS offentliggjorde detaljerte forslag til NSFR i 2010 og endret forslagene den 12. januar 2014. I henhold til Basel-forslagene skal en banks tilgjengelige stabile funding (Available Stable Funding - ASF) minst tilsvare bankens påkrevde stabile funding (Required Stable Funding - RSF). ASF og RSF avgjøres av på forhånd fastsatte faktorer. LCR forventes å bli innført gradvis fra januar 2015, mens NSFR kan komme til å bli innført som en minimumsstandard innen januar 2018, men lokale krav kan gi tidligere implementering.

Innen CRR er det flere muligheter for nasjonale valg som kan implementeres i nasjonal lovgivning/forskrifter dersom de nasjonale myndighetene velger dette. Selv om Norge ikke er medlem av EU, og dagens regler fortsatt gjelder, ble nye nivåer av kapitalkrav besluttet allerede i juni 2013 med virkning fra 1. juli 2013. I henhold til de nye reglene skal finansinstitusjoner ha en ren kjernekapitaldekning (CET1) på minst 4,5 %. I tillegg skal institusjonene ha en kapitalbevaringsbuffer på minst 2,5 % av CET1 og en systemrisikobuffer på 2 % av CET1. Kravet til systemrisikobufferen vil bli økt fra 2 % til 3 % fra og med 1. juli 2014. Videre skal systemviktige banker (SIFIs) ha en tilleggsbuffer på 1 % av CET1 fra 1. juli 2015 og 2 % av CET1 fra 1. juli 2016. Nordea Bank Norge regnes

som en systemviktig bank i henhold til norske regler. Det er foreslått at alle institusjoner som er definert som systemviktige, skal være underlagt samme tilleggskrav til kapital. I tillegg til de spesifikke kapitalkravene ble det i oktober 2013 innført en ny forskrift som gir myndighet til å fastsette en motsyklisk buffer. Den motsykliske bufferen vil variere mellom 0 og 2,5 % av CET1, og Finansdepartementet skal hvert kvartal avgjøre nivået på den motsykliske bufferen basert på råd fra Norges Bank. Den 12. desember 2013 fastsatte Finansdepartementet størrelsen på bufferen til 1 %, gjeldende fra 30. juni 2015. I oktober 2013 innførte Finansdepartementet også en ny forskrift for risikovekting av boliglån for banker som bruker interne rating-baserte metoder, IRB-banker. Denne forskriften øker gulvet for tap gitt mislighold (LGD) fra dagens på 10 % til 20 %.

Andre nye reglerFSB har offentliggjort “Effective resolution of Systemically Important Financial institutions” og “Key Attributes of Effective Resolution Regimes for Financial Institutions”. EU-kommisjonen har videre offentliggjort “Crisis Management Directive”, som planlegges innført i løpet av 2014. Hensikten med de nye reglene er å redusere risikoen for at en bank skal gå over ende ved å planlegge bedre for finansielle katastrofer.

BCBS har offentliggjort et nytt rådgivende dokument om en grunnleggende gjennomgang av trading-boken. Hensikten er å styrke motstandsdyktigheten overfor markedsrisiko på grunn av svakhetene som ble observert under krisen. Gjennomgangen gir en mulig definisjon av omfanget av trading-boken og foreslår også å styrke forholdet mellom de standardiserte og de interne modell-baserte metodene.

I 2012 la kommisjonen frem et forslag om en full bankunion i eurosonen. Forslaget om én enkelt tilsynsmekanisme for bankene i eurosonen bør ses på som et viktig skritt i styrkingen av den økonomiske og monetære unionen (ØMU). En bankunion kan defineres som et fullt integrert regulatorisk- og tilsynssystem for banker innen en unionsstruktur.

I februar 2012 etablerte EU-kommisjonen en ekspertgruppe (High-level Expert Group - HLEG) som skulle vurdere behovet for flere reformer knyttet til strukturen for individuelle banker. HLEG la frem sin rapport i oktober 2012 hvor gruppen foreslo et obligatorisk skille mellom egen trading og annen høyrisiko-trading fra den vanlige bankvirksomheten. I 2013 arbeidet EU-kommisjonen på et lovforslag og en konsekvensanalyse med mål om å legge frem et forslag i første del av 2014.


Internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapporteringSystemene for internkontroll og risikostyring knyttet til den finansielle rapporteringen skal gi en rimelig sikkerhet for påliteligheten i den finansielle rapporteringen og utarbeidelsen av regnskap for eksterne formål i overensstemmelse med IFRS, gjeldende lover og forskrifter i Norge og andre krav som gjelder for børsnoterte selskaper. Internkontroll og risikostyring i NBN følger Nordeas prinsipper og er en del av Nordeas planleggings- og ressursallokeringsprosess. Internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering i Nordea er basert på det opprinnelige COSO-rammeverket for internkontroll(Internal Control - Intergrated Framework), som utgis av Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission.(En oppdatert versjon av rammeverket ble utgitt i 2013. Implementeringen av 2013 rammeverket har en overgangsperiode frem til desember 2015.

KontrollmiljøKontrollmiljøet er utgangspunktet for Nordeas internkontroll og omfatter den kulturen og de verdiene Styret i Nordea Konsernet og konsernledelsen har etablert. En klar og oversiktlig organisasjonsstruktur er viktig for kontrollmiljøet. Nordeas forretningsstruktur skal støtte opp om den overordnede strategien, med sterk forretningsutvikling og økte krav til kapital og likviditet. Virksomheten og organisasjonen er i kontinuerlig utvikling. Hovedprinsippet for risikostyringen i Nordea består av tre forsvarslinjer. Første forsvarslinje er organisasjonen og Group Functions, andre forsvarslinje er de sentraliserte konsernfunksjonene for risikostyring som definerer felles standarder, og tredje forsvarslinje er internrevisjonsfunksjonen. Andre forsvarslinje, Nøkkelkontroller for finansiell rapportering (Accounting Key Controls - AKC), implementerer et felles system i Nordea og sikrer at kontroller som er vesentlige for den finansielle rapporteringen fortløpende blir identifisert, overvåket og evaluert.

RisikovurderingStyret har det overordnede ansvaret for å begrense og overvåke Nordea risikoeksponering, og risikostyring regnes som en integrert del av drift av virksomheten. Organisasjonen har hovedansvaret for å foreta risikovurderinger knyttet til finansiell rapportering. Ved å utøve risikovurderingene nært til virksomheten øker sjansen for at de mest relevante risikoene identifiseres. Kvaliteten sikres gjennom styrende dokumenter fra sentrale funksjoner som gir retningslinjer for når og hvordan risikovurderingene skal gjennomføres. Eksempler på risikovurderinger som minst gjennomføres årlig, er kvalitets- og risikoanalyser av endringer (Quality and Risk Analysis for changes) og de enkelte divisjonenes risikovurdering av egen virksomhet (Self Risk Assessments).

KontrollaktiviteterLederne for de respektive enhetene har hovedansvaret for risikostyring forbundet med enhetenes operasjonelle og finansielle rapporteringsprosesser. Ansvaret støttes først og fremst av Nordeas prinsipper for regnskapsføring (Group Accounting Manual - GAM), prinsipper for finansiell kontroll og ulike styrende organer, som for eksempel Verdsettelseskomiteen (Group Valuation Committee). GAM inkluderer en standard rapporteringspakke som brukes av alle enheter for å sikre ensartet bruk av Nordeas prinsipper og koordinert finansiell rapportering. De grunnleggende internkontrollprinsippene i Nordea er arbeidsdeling og fire øyne-prinsippet når for eksempel transaksjoner og autorisasjoner skal godkjennes. Kvalitetssikringen som gjøres gjennom rapportering til ledelsen, med detaljert analyse av økonomiske resultater, utgjør en av de viktigste kontrollmekanismene forbundet med rapporteringsprosessen. Avstemmingene utgjør en annen viktig del av kontrollen, og er et område hvor Nordea kontinuerlig jobber med å forbedre kvaliteten.

Informasjon og kommunikasjonKonsernfunksjonene(Group Functions) er ansvarlige for å sikre at konsernets prinsipper for regnskapsføring og finansiell kontroll er oppdaterte og at endringer blir kommunisert til de ansvarlige enhetene. De styrende prinsippene er innarbeidet i instrukser og standardrutiner i de ansvarlige enhetene. Regnskapsspesialistene innen Group Finance & Reporting gjennomfører årlig kurs for regnskapsførere og Controllere for å informere om eksisterende og nye regler og forskrifter av betydning for Nordea. Spørsmål av betydning for måloppnåelsen knyttet til finansiell rapportering diskuteres med eksterne parter, og Nordea deltar aktivt i relevante nasjonale fora, for eksempel fora etablert av tilsynsmyndigheter, sentralbanker og interesseorganisasjoner for finansindustrien.

OvervåkningNordea har etablert en prosess for å sikre tilfredsstillende overvåkning av kvaliteten på den finansielle rapporteringen og oppfølgingen av eventuelle svakheter. Dette er en interaktiv prosess som har til formål å dekke alle komponentene i det originale COSO rammeverket.

Styret, Styrets revisjonskomite (Board Audit Committee), Styrets risikokomite (Board Risk Committee) og konsernets internrevisjon (Group Internal Audit) har en viktig rolle når det gjelder overvåkning av internkontroll knyttet til finansiell rapportering i Nordea.

Ifølge norsk lov skal Nordea ha en ekstern revisor. På generalforsamlingen i 2013 ble KPMG gjenvalgt som revisor for perioden til og med generalforsamlingen i 2014. Statsautorisert revisor Lars Inge Pettersen er ansvarlig revisor for Nordea Bank Norge ASA.


Vedtekter som regulerer StyretKravene i Regnskapsloven § 3-3b krever at vedtektene som fastsetter sammensetning og utskiftning av Styret skal oppgis.

I henhold til vedtektene for Nordea Bank Norge ASA skal styret bestå av 5 - 8 styremedlemmer valgt av Representantskapet. Minst en fjerdedel av styre- medlemmene skal være personer som ikke har tillitsverv eller er ansatt i banken. Ett medlem skal være ansatt i banken. For dette styremedlemmet skal det velges to personlige varamedlemmer med møte- og talerett, forutsatt at andre varamedlem bare deltar når styremedlemmet eller første varamedlem er fraværende.

Leder og nestleder i styret velges særskilt. Styre-medlemmene velges for to år av gangen. Hvert år skal de valgte medlemmene med lengst tjenestetid gå av. Første gang skal omtrent halvparten av medlemmene gå av ved loddtrekning utført av valgkomiteen. Varamedlemmene velges for to år av gangen. Hvis et valgt styremedlem trekker seg i løpet av valgperioden, og antallet styremedlemmer dermed blir lavere enn 5, skal det snarest mulig velges et nytt styremedlem for den gjenværende delen av valgperioden.

Valg av styremedlemmer skal forberedes av en valgkomité bestående av lederen for Representantskapet og to medlemmer som velges av Representantskapet for en periode på to år. Valgkomiteen skal bestå av medlemmer fra begge valggrupper i Representantskapet, jfr. § 11 (3-4) i Forretningsbankloven. Valgkomiteen ledes av lederen for Representantskapet. For styremedlemmet som velges av og blant bankens ansatte og for dette styremedlemmets personlige varamedlemmer skal kun de ansattes representant i valgkomiteen komme med en anbefaling.

Representantskapet består av 15 medlemmer, valgt av generalforsamlingen. Representantskapet bør være allsidig sammensatt og blant annet ha medlemmer fra ulike distrikter og næringer som er berørt av bankens virksomhet.

Som del av en reorganiseringsbeslutning er Torsten Hagen Jørgensen, CFO for konsernet, valgt til styremedlem og styrets nestleder for NBN av Representantskapet den 28. januar 2013.

Mer informasjonMer informasjon om selskapsledelse(corporate governance), internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering, gis i Nordea Bank AB (publ)s årsrapport 2013.

Human ResourcesMenneskene gjør det mulig Å jobbe i Nordea er å jobbe i en relasjonsbank hvor alle er ansvarlige for å være med på å skape positive kundeopplevelser. Derfor er det å tiltrekke, utvikle og opprettholde høyt motiverte medarbeidere en av våre viktigste prioriteringer.

Nordeas personalstrategi, People-strategien, slår fast at Nordea bare kan nå sine mål dersom medarbeiderne når sine mål. Det betyr at Nordea må gi sine medarbeidere muligheter til utvikling og en god balanse mellom jobb og fritid. Teamwork er en integrert del av å arbeide i Nordea og en nøkkel til vår suksess.

Vi fokuserer på helse og målet er å identifisere og styrke de faktorer som skaper et sunt arbeidsmiljø for våre medarbeidere. I Nordea, erkjenner vi at våre medarbeidere har ulike behov i ulike faser av livet, og det er viktig å sikre balanse mellom jobb og fritid.

Dette gjør vi på forskjellige måter og tar hensyn til lokale forhold, regler og forskrifter. Vi har som mål å tilby en fleksibel arbeidshverdag. Medarbeiderne våre har tilgang til en bedriftshelsetjeneste med grundige helseundersøkelser, og vi har gunstige permisjonsordninger.

Gode ledere setter sammen riktige teamVåre verdier er innarbeidet i alle våre HR-prosesser, kompetanseutvikling samt daglig lederskap og er grunnlaget for vår lederkompetanse. I 2013 var lederskap et særskilt fokusområde hvor det endelige programmet i vårt Leadership Pipeline Framework ble implementert. Alle våre ledere vil nå delta i et ledertreningsprogram når de endrer fra ett ledernivå til et annet. Videre vil alle ledere få opplæring i people performance management, prestasjonsstyring, i løpet av 2014, for ytterligere å styrke Nordea’s prestasjonsorienterte kultur.

Kontinuerlig tilbakemelding støtter opp om gode resultaterRegelmessig tilbakemelding er essensielt for kontinuerlig utvikling. Vi skaper en kultur for tilbakemeldinger gjennom vår Employee Satisfaction Index (ESI) samt utviklingssamtaler, Performance & Development Dialogue (PDD). ESI-undersøkelsen viser hva våre medarbeidere mener om vår ansettelsespraksis, ledelse og verdier. I 2013 var svarprosenten på ESI-undersøkelsen 92% hvilket indikerer et stort engasjement for sammen å bedre virksomheten. NBN skåret 70 poeng av 100 mulige på tilfredshet og motivasjon i undersøkelsen for 2013. Vi følger opp tilbakemeldingen fra ESI både lokalt og i konsernet. I PDD-samtalene mellom leder og medarbeider diskuteres prestasjoner og potensiell kompetanse- og karriereutvikling. I 2013 deltok 75% av våre medarbeidere i denne vurderingsprosessen.


Kompetanseutvikling er avgjørende for vår virksomhetNordea tilbyr ledelses- og medarbeider-utvikling i hele konsernet. Utvikling er et felles ansvar for leder og medarbeider, og støttes av tilbakemeldinger, coaching og bruk av mentorer, samt formelle utviklingsprogram. Mye av utviklingen skjer imidlertid i det daglige virke, da det er her kompetansen blir benyttet. Talentutviklings-prosessen sikrer at vi har sterke ledere, kompetente fagpersoner og høyt kvalifiserte etterfølgere.

Et selskap med mange muligheterMobilitet er nøkkelen til kompetanseutvikling. Vi annonserer ledige stillinger internt og det etterstrebes å finne kandidater blant våre kollegaer. I tillegg har vi interne karriere-dager i de enkelte landene. Nordea’s Graduate Programme har en viktig rolle i å bringe nye talenter inn til banken. Programmet er ettertraktet og er dermed et mål på vår evne til å tiltrekke oss noen av de beste unge talentene. Det nåværende graduate-programmet har blitt gjennomført i 13 år, og over 700 personer har så langt deltatt i NBN. Ni kandidater begynte i 2013.

Like muligheter Kjønnsfordelingen er en utfordring i mange bransjer og i samfunnet for øvrig. Nær 47 % av alle heltidsansatte i NBN er kvinner. Andelen kvinner med personalansvar er 36 %. Å øke andelen kvinner i ledende stillinger, og spesielt i topplederstillinger, er en prioritet, og i 2013 ble det satt i gang en analyse for å identifisere barrierene, for å øke andelen kvinner i ledende posisjoner. Det ble laget en plan for å sikre at flere kvinnelig talenter blir motivert og gitt mulighet til å fortsette med sin lederskaps-karriere.

Gjennomsnittslønnen for kvinner og menn på heltid var henholdsvis NOK 546 000 og NOK 656 000 og gjenspeiler at menn er i overvekt når det gjelder leder- og nøkkelstillinger i banken.

Arbeidet med likestilling er en integrert del av utviklingen av organisasjonen og medarbeiderne. Nordeas “Corporate Citizenship Principles” gir følgende overordnede føring: “Vi diskriminerer ikke på grunnlag av kjønn, etnisk bakgrunn, religion eller av andre grunner”. Likestilling er et tema i de ulike personalstrategiene, for eksempel når det gjelder karriereutvikling og rekruttering til høyere lederstillinger.

Nordea verdsetter sine medarbeidere uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne eller kulturell bakgrunn. For et stort selskap som Nordea er det et viktig mål å gjenspeile mangfoldet i samfunnet. De individuelle kvalifikasjonene skal være grunnlaget for ekstern rekruttering og intern ansettelse. Vi erkjenner at medarbeiderne våre har ulike motivasjonsfaktorer og ambisjoner. Rett person på rett sted er en forutsetning for å skape gode kundeopplevelser i hele verdikjeden. Et bevisst forhold til mangfold støtter opp om

Nordeas verdi; Ett Nordea-team.

Antall medarbeidereAntall medarbeidere i NBN var 3 133 ved utgangen av 2013. Dette utgjør 2 862 årsverk.NBN rekrutterte totalt 147 personer i 2013. Av disse var 62 kvinner og 85 menn. De nyansatte hadde en gjennomsnittsalder på 33 år i 2013.

Sykefravær Antall sykedager i 2013 var 28 246, tilsvarende 4,21 % (4,33) justert for ferier. Det relativt lave sykefraværet må ses i sammenheng med Bedriftshelsetjenestens systematiske gjennomgang av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, spesielt der sykefraværet er størst. Gjennom den kollektive personalforsikringsordningen, er alle ansatte i NBN garantert raskere tilgang til behandling Samtidig følges de sykemeldte tett opp i henhold til avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA).

Det er rapportert om seks personskader (arbeidsrelatert) som følge av ulykker eller andre hendelser i NBN i 2013.

Arbeidsmiljøet i NBN anses som godt. Det har ikke vært behov for å iverksette spesielle tiltak.

GodtgjørelseNordea har en klar lønnspolitikk, instruksjoner og prosesser, for å sikre god godtgjørelsesstrukturer i hele organisasjonen. Styret beslutter Nordea lønnspolitikk basert på en analyse av mulige risikoer som er involvert, og sørger for at den blir benyttet og fulgt opp som foreslått av Board Remuneration Committee (BRC). Nordea har en helhetlig tilnærming til lønn og godtgjørelser og erkjenner betydningen av balanserte, men differensierte avlønningsstrukturer basert på forretningsmessige- og markedsbehov, og betydningen av at godtgjørelsen er i overensstemmelse med og fremmer en sunn og effektiv risikostyring og ikke oppfordrer til overdreven risikotaking eller motvirker Nordeas langsiktige interesser.

Godtgjørelseskomponentene vurderes årlig for å sikre samsvar med både internasjonale og lokale retningslinjer og krav. I tillegg er risikoanalyser og tiltak utført for å håndtere risikoer knyttet til styring og struktur av godtgjørelsesordninger, målsetting og måling av resultater, samt svindel og omdømme. Hovedfokus for analysen er de variable komponenter som potensielt fører til at total kompensasjon kan bli ansett som høy. Minst årlig følger BRC opp anvendelsen av Nordeas lønnspolitikk og supplerende instruksjoner med en uavhengig gjennomgang av konsernets internrevisjon.

For ytterligere informasjon om godtgjørelse, se Note 8 Personalkostnader samt styrets beretning til Nordea ABs (publ) årsrapport.


RettstvisterInnenfor rammen av den ordinære virksomheten er NBN involvert i enkelte erstatningssøksmål og andre rettstvister. De fleste omfatter relativt begrensede beløp. Det er lite sannsynlig at noen av disse sakene vil ha noen vesentlig negativ effekt på NBN eller dets økonomiske stilling.

Hendelser etter balansedagenDet har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som kan ha vesentlig betydning for vurderingen av årsregnskapet for NBN.

Samfunnsansvar (CSR) og miljømessige forholdHovedfokuset for Nordeas arbeid knyttet til samfunnsansvar i 2013 var å styrke våre kunderelasjoner, bedre etterlevelsen av lover og regler og bekjempe hvitvasking. Videre ble det fokusert på å integrere miljømessige, sosiale- og styringsaspekter i våre produkter og prosesser ytterligere, utvikle og støtte våre ansatte, sikre sterke resultater samt fortsette å tilpasse vår virksomhet til våre interessenters forventninger ved å identifisere disse forventningene gjennom interaktiv dialog.

Nordea’s samfunnsansvar er basert på internasjonale forpliktelser og interne retningslinjer. De internasjonale forpliktelsene og Nordeas bærekraftpolitikk utgjør kjernen i Nordeas samfunnsansvarspolitikk. De internasjonale retningslinjene er basert på de ti prinsippene i FNs Global Compact mens bærekraftpolitikken i Nordea uttrykker konsernets verdier og forpliktelser

Documents

· 2017. 10. 5. · ordea Ban orge rsraort 2013 3 Nordeas visjon er å være en Great European Bank, anerkjent for sine medarbeidere som skaper betydelig verdi for kunder og aksjonærer