5
[SEMINARE - GJEODEZI INXHINIERIKE] M.Sc Mikel MILLJA KAPITULLI 6 - LABORATOR 5 + DETYRE KURSI 3 6. RILEVIMET TOPOGRAFIKE Rilevim - Quhet teresia proceseve te punes qe duhen per te pergatitur nje plan apo harte topografike. Ne varesi te : Shkalles, Kushteve topografike te terrenit dhe Siperfaqes perdorim keto lloj rilevimesh: 1- Rilevim Ortogonal 2- Rilevim Takiometrik 3- Rilevim Fotogrametrik 6.1. RILEVIMI ORTOGONAL Rilevimi ortogonal perdoret per: - Plane topografike pa izohipse - Ne zona te ndertuara ne menyre te rregullt (kuadratike) - Per shkalle te medha rilevimi 1:500 - 1:1000 Rilevimi ortogonal ka rendiment te ulet ne punimet ne terren Pajisjet qe perdoren jane: Prizmi kendrejt dhe zhalonat (ose teodolit), Shiritmetri. Hedhja e pikave gjate hartimit te planit realizohet me koordinatograf kenddrejt 6.2. RILEVIMI TAKIOMETRIK 1

7-Kapitulli 6 - Laborator 5 - Detyre Kursi 3 - Copy

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Gjeodezi Inxhinierike

Citation preview

Page 1: 7-Kapitulli 6 - Laborator 5 - Detyre Kursi 3 - Copy

[Seminare - gjeodezi inxhinierike] M.Sc Mikel MILLJA

KAPITULLI 6 - LABORATOR 5 + DETYRE KURSI 3

6. RILEVIMET TOPOGRAFIKE Rilevim - Quhet teresia proceseve te punes qe duhen per te pergatitur nje plan apo harte

topografike.Ne varesi te : Shkalles, Kushteve topografike te terrenit dhe Siperfaqes perdorim keto lloj

rilevimesh:1- Rilevim Ortogonal2- Rilevim Takiometrik3- Rilevim Fotogrametrik

6.1. RILEVIMI ORTOGONAL

Rilevimi ortogonal perdoret per:- Plane topografike pa izohipse - Ne zona te ndertuara ne menyre te

rregullt (kuadratike)- Per shkalle te medha rilevimi 1:500 -

1:1000

Rilevimi ortogonal ka rendiment te ulet ne punimet ne terren

Pajisjet qe perdoren jane: Prizmi kendrejt dhe zhalonat (ose teodolit), Shiritmetri.

Hedhja e pikave gjate hartimit te planit realizohet me koordinatograf kenddrejt

6.2. RILEVIMI TAKIOMETRIK

Rilevimi takiometrik perdoret per pergatitjen e planeve topografike te shkalleve 1:1000-1:5000. Metode e shpejte.

Matjet Fushore:

Instrumentat qe perdoren : Takeometer dhe late centimetrike.

1

Page 2: 7-Kapitulli 6 - Laborator 5 - Detyre Kursi 3 - Copy

[Seminare - gjeodezi inxhinierike] M.Sc Mikel MILLJA

Procesi i punes: Centrim orientim, Matje ne late S M P, kend horizontal dhe kend zential (vertikal), lartesia e instrimentit. Nivelim gjeometrik i pikave poligonale.

Plotesohet tabela e matjeve fushore + Mbahet skica fushore.

Punimet kamerale:

1- Llogaritet distanca e pjerret (kolona 8):

Lp=(S−P )∗100

2- Llogaritet distanca horizontale (kolona 9):

Lh=Lp∗cos2 v

3- Llogaritet disniveli nga horizonti i instrumentit deri tek pika (kolona 10)

h=12Lp∗sin 2v ;v=90−RM Zenital

2

Page 3: 7-Kapitulli 6 - Laborator 5 - Detyre Kursi 3 - Copy

[Seminare - gjeodezi inxhinierike] M.Sc Mikel MILLJA

4- Llogaritet kuota e pikave detaje (kolona 13):

H i=H st+i+h−M

ku H st+i - horizonti i instrumentit

5- Pergatitja e kuadratit te vizatimit:

Fleta 60x60cm, kuadrati 40x40cm, ndarja kuadratike 10x10cm.(Kontroll diagonalja 65,57cm)

6- Hedhja e pikave poligonale ne planin topografik te shkalles 1:2000.

Simbolika e pikave poligonale:

Shkalla e planit 1:2000 => 10cm ne plan = 200m ne realitet. Rrjeti kuadratik cdo 200 m.

Per te hedhur piken me koordinata ortogonale

A={X A=4 572 222.222mY A=4 399 214. 325m duke shfrytezuar sistemin

koordinativ ortogonal te hartes, veprojme si meposhte:

Fillimisht gjejme {X0=4 572 200mY 0=4 399 200m , ne kete menyre

percaktojme se tek cili katror i rrjetit kilometrik ndodhet pika. Pastaj gjejme

∆ X A=X A−X0=22. 222m3∆Y A=Y A−Y 0=14.325m

Duke supozuar si qender sistemi kulmin e kuadratit me koordinata X oX 0 , Y 0Y o, vendosim piken A duke kthyer ne shkalle vlerat e ∆ X A X X Amm :

Ne te dy anet e kuadrati ne boshtet X dhe Y vendosim vlerat e mesiperme dhe duke i bashkuar perfitojme pozicionin e pikes A.

3

Page 4: 7-Kapitulli 6 - Laborator 5 - Detyre Kursi 3 - Copy

[Seminare - gjeodezi inxhinierike] M.Sc Mikel MILLJA

7- Hedhja e pikave detaje ne planin topografik:

Hedhja e pikave realizohet me koordinatograf polar (Vizore raportor)

8- Lidhja e pikave detaje:

Lidhja e pikave realizohet duke shfytezuar skicen fushore.

9- Interpolimi i izohipseve:

Barazlartesia e izhipseve percaktohet ne baze te shkalles dhe thyerjes se terrenit. Sipas shkalles jepet si meposhte:

Shkalla Barazlartesia1:500 0.5m1:1000 0.5m1:2000 0.5-1m1:5000 1 - 2m

Per te percaktuar largesine mes izohipseve fillimisht llogarisim disnivelin mes pikave (∆ h=3.46m), duke matur largesine nga pika dy pikat L=54mm, me rregullin e treshit percaktojme largesine l1, l2, l3.

3.46m→54mm

0.84m→l1=¿l1=13.1mm

1m→l2=¿ l2=15.6mm

0.62m→l3=¿ l3=9.6mm

4