Kultur for læringSamling for PP-tjenesten

Lars Arild Myhr22.-23. august 2017

Tirsdag22/8 Onsdag23/8

1000– 1200• Introduksjontilsamlingen• Kulturforlæring,bakgrunnogmålsettinger• PP-tjenestensrolleikapasitetsbygging

0830- 1130• Kommunikasjonogveiledningiprofesjonelle

læringsfellesskap

1200– 1245Lunch 1130– 1215Lunch

1245- 1630• PraksisfortellingfraOdalPPT• Pedagogiskanalysesomverktøyi

forbedringsarbeid• Brukavkartleggingsresultater

1215– 1530• Kommunikasjonogveiledningforts.• KollektivkompetanseutviklingiKulturforlæring,

brukavnettressursen.

Målet med disse fagdagene er økt kompetanse knyttet til:

• PP-tjenesten som aktør i FoU-prosjektet Kultur for læring

• veiledning i pedagogisk analyse

Kultur for læring i Hedmark

Kultur for læring – en felles satsing for god læring i Hedmark• Alle de 22 kommunene• Fylkesmannen• Utdanningsforbundet• NHO & KS• Foreldreutvalget • Høgskolen i Innlandet

Oppvekstforum, Faggruppeutvalget (FoU)

• Utdanningsdirektøren• Utdanningsforbundet• 4 kommunalsjefer• PP-tjenesten• SePU• KS

NØ

H

G

SØ

Kultur for læring i Hedmark

SituasjonsforståelseMålsettingStrategier

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling…

Opplæringa skal… opne dører mot verda og framtida og gi elevaneog lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

Kultur for læring? (Niemiec & Ryan, 2009)

Innsats & engasjement

MestringTilhørighet

Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng

Kilde: SSB

10

Mors utdanningsnivå og barns kompetanse (Sunnevåg 2012)

447

477

515

489

484

508

420 440 460 480 500 520 540

Grunnskole

Videregående opplæring

Høyere utdanning

Sosiale ferdigheter

Språklige ferdigheter

Gjennomføringsgrad vgo

62

64

66

68

70

72

74

2001 kull

2002 kull

2003 kull

2004 kull

2005 kull

2006 kull

2007 kull

2008 kull

2009 kull

2010 kull

LandetHedmark

1500 elever

Fra NPM til Capacity BuildingEt nytt paradigme i utvikling og ledelse i utdanningssektoren

Inspirert av utviklingsprogrammet K-12 i provinsen Ontario i Canada

• Realistiske felles mål • Resultatorientering• Kollektiv kompetanseheving• Partnerskap & samarbeid• Samarbeid med forskningsfeltet

Lars Qvortrup, IU 2014

Implementerings- og endringsmodell

Opplæring Forpliktelseav ansatte og integritet

Tiltak Veiledning Endring i praksis

Utvikling av Tilpasning til felles forståelse lokal kontekstog samarbeid

Vidensnotat om anvendelse af forskning i grundskolen (Dyssegaard & Egelund, 2017)

Anvendelse af ressourcepersoner skal:• Støtte i bade forberedelsen og iværksættelsen af den nye

indsats eller praksis • Være tilgængelig bade før, under og efter iværksættelse • Være aktiv, effektiv og forbedre lærernes kompetencer • Kunne samarbejde med skoleledelsen • Have personalets tillid • Støtte med coaching • Fremme gennemførelse

…I en dansk sammenhæng kan ressourcepersoner og støttesystemer være ministerielle lærings- konsulenter, kommunale konsulenter og vejledere, PPR og vejledere pa de enkelte skoler og repræsentanter fra skolernes ledelse.

Dyssegaard & Egelund, 2017

Målsettinger i Kultur for læring• De faglige resultatene i grunnskolen på nasjonale prøver og

grunnskolepoeng skal forbedres.• Elevene skal i sterkere grad tilegne seg kompetanse tilknyttet det 21

århundres ferdigheter.• Lærernes, skolelederes og skoleeieres kompetanse skal økes

gjennom kollektiv og samordnet kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap.

• Ulike kartleggingsresultater skal brukes aktivt på alle nivå i utdanningssystemet for å forbedre den pedagogiske praksis.

• Styrende myndigheter, forvaltningen, høyere utdanning og interesseorganisasjoner skal ha et nærmere og mer forpliktende samarbeid.

Videre oppfølging av satsingsområder :1. Oppvekstforum – samordning i Hedmark2. Etablering av systematisk databasert forbedringsarbeid gjennom analyse av

resultater på ulike kartleggingsundersøkelser. Etablering av en egen portal for kommuner og skoler i Hedmark.Ø Oppstart høst 2016

3. Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i Hedmark. Kommunene og skolene definerer egne satsingsområder der det skal prøves ut forskningsbasert kunnskap om undervisning. Ø Oppstart 2017

4. Mastergrad i utdanningsledelseØ Oppstart høst 2017

Videreføring & Forarbeid

2016Kartlegging 1

AnalyseKompetanseutvikling

2018 Kartlegging 2

AnalyseKompetanseutvikling

2020Kartlegging 3

20162020

Skole

Videreføring & Forarbeid

2017Kartlegging 1

AnalyseKompetanseutvikling

2019 Kartlegging 2

AnalyseKompetanseutvikling

2021Kartlegging 3

20172021

Barnehage

PLF / Lærende nettverk i Hedmark

• Oppvekstforum for fylket • Nettverk for barnehagemyndighet, skoleeiere & HTV

– Fylke / region• Regionale nettverk for skoleledere/styrere, PP-

tjenesten & ATV– Region / kommune

• Nettverk på skolene og i barnehagene– Faste team, midlertidige grupper

Pedagogisk analyseR

Overordnede målsettingerE

Innhenting av data/informasjonV

ProblemformuleringI

Analyse av opprettholdende faktorer ----------------------------------------------------- D

Utvikling av strategier og tiltak E

Gjennomføring av valgte tiltak R

Evaluering E

Inkluderende fellesskap -barnehagenivå

Dagtibudets målsetning:Alle børn skal oppleve at være en del af børnefællesskabet

Datagrunnlag:Kortlegningen viser at mange 4-5 årige piger oplever ikke at have nogen at lege med.Observationer viser at noen piger dominerer og at andre holder seg tilbage.

Problemformulering:Mange 4-5 årige piger oplever ikke at have nogen at lege med

Mange 4-5 årige piger oplever ikke at have nogen at

lege med

Intet systematisk arbejde omkring

sociale færdigheder og kompetencer

Konfliktfyldterelationer

mellem pigerne

Tre piger dominerer i

børnegruppen

Begrænset dialog mellem

pigernes forældre og

stuens voksne

Gruppeniveau – at være en del af børnefællesskabetUdfordring: Mange 4-5 årige piger oplever ikke at have nogen at lege med

Opretholdende faktorer/ forklaringer

Pædagogiske tiltag og strategier Forskningsmæssigt grundlag/reference

Intet systematisk arbejde omkring sociale færdigheder og kompetencer

Pædagogerne taler løbende med børnene omkring regler for god kammeratadfærd. Til samling laves et sæt regler, som hænges op på stuen.

Regler reducerer problematisk adfærd og skaber et trygt læringsmiljø (Tveit 2012)

Konfliktfyldte relationer mellem pigerne

Pædagogerne har i den næste tid særligt opmærksomhed på at give de aktuelle piger positiv opmærksomhed og på at rose pigerne når de leger godt sammen.

En støttende relation og positiv relation mellem børn og pædagoger fremmer børnenes sociale kompetencer (Drugli 2014)

Tre piger dominerer i børnegruppen

Der iværksættes målrettede tiltag der fremmer sociale kompetencer og inklusion.

Udvikling af sociale kompetencer reducerer uhensigtsmæssigt adfærd og fremmer inklusion (Lamer 2013)

Begrænset dialog mellem pigernes forældre og stuens voksne

Pædagogerne orienterer og inddrage pigernes forældre omkring de iværksatte tiltag og strategier

Den pædagogiske indsats i dagtilbud virker bedst hvis der støttes op om barnets samlede miljø i via et samarbejde med forældrene (Christoffersen, Højen-Sørensen & Laugesen 2014)

Forskningsbasert kunnskap og data om skolen

Forskningsbasert Sterkkunnskap

Ideelt for endring og forbedring

Data om egen skole

Svak Sterk

Svak

U-skolene har lav score

på elev-deltakelse i vurderings-arbeidet?

Vanskelig å endre gamle

tradisjoner vedr. elev-involvering Manglende

strategier hos læreren

Manglende kunnskap hos lærerne om

formelle krav til vurderings-

arbeidetLiten variasjon i

vurderingsformer

Dokument-asjonskrav

Elevinvolvering krever tid

STRATEGI–OGTILTAKSDEL

5.Utviklingavstrategierogtiltak

Opprettholdendefaktorer

Pedagogisketiltak/strategier

Forskningsmessiggrunnlag

Manglendestrategierhoslæreren

Litenvariasjonivurderingsformer

Kompetansehevingpåvurderingsarbeidoglæringsstrategier

Timperley&Hattie,«Thepoweroffeedback»(2007)

Manglendekunnskaphoslærerneomformellekravtilvurderingsarbeidet

Opplæringpåregelverket ”Lærereoppfyllerformellekravsomikkefinnes”(NTNU2016)

Elevinvolveringkrevertid DrøftebehovforfellesVFL-planmedbarneskolene

Allen&Pianta,lærerebøristørregradjobbemedfellesstrategier(2008)

6.Implementeringavvalgtetiltak

Tiltak Strategiforimplementering

Kompetansehevingpåvurderingsarbeidoglæringsstrategier

Profesjonellelæringsfellesskap-fagtekstmedrefleksjonsoppgaver-kravtilutprøving-kollegaobservasjoner

DrøftebehovforfellesVFL-planmedbarneskolene

VimelderinnfellesVFL-plansomfagligtemailedernettverketikretsen.

Opplæringpåregelverket 2fagligeøkterifellestidmedrepetisjonfratidligereopplæring.Gidrøftingsoppgaversomrettersegmothvavifaktiskgjør,foreksempelhvavibørsluttemed.

Forventninger til PP-tjenesten (St.meld. 18)

• PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak for barn, unge og voksne med særlige behov.

• PP-tjenesten skal arbeid forebyggende og mer systemrettetved å gi råd og veiledning tilknyttet blant annet pedagogisk ledelse, læringsmiljøet og didaktiske spørsmål

• PP-tjenesten skal fokusere på tidlig innsats i barnehage og skole ved å bidra til pedagogiske tiltak iverksettes så tidlig som mulig når problemer oppdages eller avdekkes.

Disse forventningene handler om samhandling, og kan ikke besvares av PPT alene.De må fortolkes og oversettes til lokale mål og tiltak i hver kommune og på hver barnehage/skole.

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

• PP-tenesta er ei fagleg kompetent teneste• PP-tenesta er tilgjengeleg og medverkar til

heilskap og samanheng• PP-tenesta bidreg til tidleg innsats• PP-tenesta arbeider førebyggjande

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/pp-tjenesten/kvalitetskriterium-i-pp-tenesta /

PP-tenesta arbeider førebyggjande• Kommunen og fylkeskommunen har i samarbeid med PP-tenesta,

barnehagane og skolane konkretisert det ansvaret og dei rollene PP-tenesta har i det førebyggjande arbeidet.

• Barnehagemyndigheit, barnehageeigar, PP-tenesta og barnehagane har ei felles forståing av ein inkluderande barnehage …

• Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har ei felles forståing av inkluderande opplæring..

• PP-tenesta og barnehagane har rutinar for korleis PP-tenesta kan gjere seg kjend med dokumentasjon i barnehagane.

• Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har rutinar for korleis PP-tenesta kan gjere seg kjend med skolebasert vurdering.

www.udir.no

Sentrale problemstillinger for PPT• Hvordan kan PP-tjenesten forankre sin rolle og funksjon i

kommunenes helhetlige arbeid for utvikling av inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole?

• Hvordan kan PP-tjenesten utvikle og forberede samarbeidsformer med barnehager og skoler slik at samarbeidet i større grad bidrar til bedre resultater for barn og elever?

• Hvordan kan PP-tjenesten utvikle kompetanse som er mer relevant for å bidra til økt læringsutbytte for barn og elever?

• Hvordan kan PP-tjenesten utvikles som en kollektiv lærende organisasjon?

Langsiktig mål for PP-tjenesten• Hva skal kjennetegne deres PP-tjeneste om tre år?• Hvilke kjennetegn er det som gjenstår å realisere?

– Hvilke data har dere om dette?• Lag en rangert prioritering på tre kjennetegn som

skal realiseres:1. ?2. ?3. ?

Kjennetegn

Hemmere

Fremmere

Hemmere

Fremmere

Hemmere / fremmere Tiltak Forskningmessigbegrunnelse

Tiltak Tiltaksplan Evaluering

Videreføring & Forarbeid

2016Kartlegging 1

AnalyseKompetanseutvikling

2018 Kartlegging 2

AnalyseKompetanseutvikling

2020Kartlegging 3

20162020

Skole

Videreføring & Forarbeid

2017Kartlegging 1

AnalyseKompetanseutvikling

2019 Kartlegging 2

AnalyseKompetanseutvikling

2021Kartlegging 3

20172021

Barnehage