Ajour 16.06 - Ringebu€¦ · Helse og omsorg på vei mot 2028 Kvalitets- og utviklingsplan er et kvalitetsløft innen tjenestene med mål om bærekraftige tjenester på kort og lang

Ajour 16.06.2016

Helse og omsorg på vei mot 2028

Kvalitets- og utviklingsplan

Vedtatt i kommunestyret 25.10.2016

Helse og omsorg på vei mot 2028 Kvalitets- og utviklingsplan Side 2

Innhold:

1. Innledning ........................................................................................................................... 3 2. Forankring, struktur og prosess .......................................................................................... 5 3. Kommunestyret som helse og omsorgseier ....................................................................... 6 4. Kvalitet og kvalitetsarbeid .................................................................................................. 8 5. Mål for kommende 12-årsperiode .................................................................................... 10 6. Handlingsdel 2016 - 2019 ................................................................................................. 11 6.1 Helse og forebygging ..................................................................................................... 12 6.2 Innovasjon og utvikling.................................................................................................. 14 6.3 Likeverdige og helhetlige tjenester ............................................................................... 16 6.4 Ledelse og medarbeiderskap ........................................................................................ 18


1. Innledning Helse og omsorg på vei mot 2028 Kvalitets- og utviklingsplan er et kvalitetsløft innen tjenestene med mål om bærekraftige tjenester på kort og lang sikt. Planen er den overordna planen for alle helse- og omsorgstjenester. Satsningsområdene i handlingsdelen framstår som grunnleggende for det gode innholdet i tjenestene som fagområdene vil rapportere på i den årlige kvalitets- og utviklingsrapporten. Helse og omsorgstjenestene i Ringebu kommune er organisert i tre tjenesteenheter; helse- og mestring, heldøgnsomsorg og hjemmebaserte tjenester. Graden av samhandling mellom disse vil ha stor betydning for måloppnåelsen.

Følgende definisjon på kvalitet er bygget på Helsedirektoratet sin nasjonale strategi for kvalitetsforbedring «Og bedre skal det bli» IS - 1162:

Helseomsorg21 ble lansert i 2016 av helse og omsorgs- departementet og beskriver de langsiktige mål mot 2021. Målet med Helseomsorg21 er å bidra til en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste kjennetegnet av kvalitet, pasientsikkerhet og effektive tjenester. Begrepet kvalitet og kvalitetsutvikling skal dekke temaene fagutvikling, systemutvikling, tjenesteutvikling og kompetanseutvikling. Kvalitetsarbeid kan best beskrives som læring i praksis. Helse og omsorg skal ha fokus på resultatmål både individuelt og på system. Dette fordrer at tjenesten ser på de organisatoriske, strukturelle og prosessuelle forholdene som viktige forutsetninger. Best oppnås dette ved å legge til rette for kontinuerlig læring og tjenesteutvikling. Målet er utvikling og forbedring i organisasjonen og hos den enkelte medarbeider. Kvalitetsutvikling er ikke er noe "skippertak", men skal være en integrert del av det daglige arbeidet1. Helse og omsorg skal se viktigheten av systematisk utvikling og kontinuerlig forbedring, for organisasjonen betyr dette videre implementering av LEAN innen alle tjenester i Helse og omsorg.

1 Meld. St. nr. 10 (2012-2013) God kvalitet – trygge tjenester


Helse- og omsorgstjenestene skal ha tydelige, trygge og kompetente ledere og medarbeidere hvor det tydelig kommer frem viktigheten av "brukeren sin helsetjeneste". For tjenesten betyr dette at det er brukeren og de behov denne har som er styrende for arbeidet. Tjenesteenhet og medarbeidere skal medvirker til kvalitativt gode helse- og omsorgstjenester. Tjenestetilbud skal så langt som mulig utformes i samarbeid med bruker. I de tilfeller der bruker ikke har samtykkekompetanse, har nærmeste pårørende eller verge rett til å medvirke sammen med bruker. Helse og omsorg skal preges av et konstruktivt og godt samarbeid mellom ledere, medarbeidere, brukere, pårørende, frivillige og andre samarbeidspartnere. Helse og omsorg ønsker at politisk nivå skal gi styringssignal, utfordre tjenesten og være pådriver når det gjelder kvalitets- og utviklingsarbeid. «Helse og omsorg på vei mot 2028. Kvalitets- og utviklingsplan» synliggjør og ivaretar kommunens ambisjoner og målsetting for brukerne. Planen skal bidra til å sikre helhetlige tjenesteløp innenfor prioriterte områder i Ringebu kommune. Frivillighet blir viktig for å imøtekomme fremtidig behov for helse og omsorgstjenester. Ringebu kommune skal initiere og inspirere til et bredt frivillighetsarbeid både hos enkeltpersoner og i organiserte grupper. Over tid skal planen bidra til best mulig forebygging slik at den enkelte har størst mulig forutsetning for å mestre eget liv. Helse og omsorg i Ringebu kommune skal ut fra gitte rammer, langsiktig og helhetlig planlegging, god nyttig-gjøring av kompetanse og fleksibel ressursbruk, arbeide for å yte riktige tjenester på lavest mulig nivå. Et likeverdig tjenestetilbud og den enkelte brukers behov for tjenester skal være førende for tjenesteproduksjon. Overordnet målsetting for Helse og omsorg er at tjenesten gjennom gjensidighet skal bidra til økt livskvalitet og egenmestring der målet er at flest mulig kan bo i eget hjem så lenge som mulig.

Kommunal

Planstrategi

FIREÅRIG RULLERING

Kommuneplan

SAMFUNNSDEL

Kommuneplan

AREALDEL

Kommunedelplaner - tema

Kommunedelplaner - areal

REVISJON ETTER AVKLARING

AV BEHOV I PLANSTRATEGI

Tema og sektor(fag)planer

Regnskap og

årsberetning

Tertialrapporter

Handlingsdel

med

økonomiplan

Årsbudsjett

Arbeids-

program

ÅRLIG

RULLERING

Helse og omsorg mot 2028. Kvalitets- og utviklingsplan(sektor/fagplan) er en del av det helhetlige plansystemet i kommunen.


2. Forankring, struktur og prosess «Helse og omsorg på vei mot 2028- Kvalitets- og utviklingsplan» erstatter «Kvalitetsplan for 2010-2014. Planen bygger på mandat gitt i kommunestyrevedtak 035/15: «Kommunestyret vedtar følgende mandat for omsorgspolitisk kvalitets- og utviklingsplan i Ringebu kommune: 1. Helse- og omsorgspolitisk kvalitetsplan skal sette mål for perioden fram til 2028, med en handlingsdel som omfatter perioden 2016-2019. 2. Planen skal omhandle innholdet i Helse- og omsorgsenhetene i planperioden. 3. Planen skal vise en utviklingsretning basert på nasjonale føringer, politiske mål for Ringebu kommune og strategiske valg for å nå disse målene. Det skal rettes fokus mot de områdene der Ringebu kommune har de største mulighetene for forbedring fram mot 2019 og planen skal avklare kommunens ambisjonsnivå på disse områder 4. Arbeidet organiseres som et prosjekt med Levekårsutvalget (LKU) som styringsgruppe. 5. Rådmannen (PA) er ansvarlig for det faglig og praktiske arbeidet med administrativ arbeidsgruppe (PA) og en referansegruppe (RG) til denne, 2 representanter fra LKU vil inngå i PG. 6. Det skal legges til rette for brukermedvirkning gjennom brukerråd, de ansattes organisasjoner og evt. åpne møter. 7. Levekårsutvalget fremmer innstilling til behandling i kommunestyret innen juni 2016.»

Grunnlagsdokumentene for planen er føringer gitt i kommuneplanens samfunnsdel, økonomiplan 2016-2019, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med tilhørende forskrifter, Lov om folkehelsearbeid og aktuelle nasjonale satsningsområder. Kommunale føringer for hva som blir viktig i kvalitetsutvikling i perioden 2016-2019 er gitt i denne planen. Ringebu kommune sin visjon er kommunen der det er lov å lykkes. Kommunens overordnede mål er å skape et samfunn med en identitet som kjennetegnes innad og utad av verdiene raus, solid, spenstig: Disse skal være ledende for arbeidet med gjennomføring av planen. «Helse og omsorg på vei mot 2028. Kvalitets- og utviklingsplan» setter langsiktige mål for kommende 12-årsperiode (2016-2028) og følges opp av en handlingsdel for perioden 2016-2019 som konkretiserer prioriterte områder for kvalitetsutvikling og kvalitetsarbeid i den første delen av planperioden. Levekårsutvalget (LKU) har som politisk styringsgruppe blitt orientert om planarbeidet og fått innsikt i status og "utfordringsbilde" innen helse og omsorg. I arbeidet med planen er det utarbeidet to delrapporter. Delrapport en (status og utfordringsbilde og delrapport to (aktuelle strategier). I prosessen er det gjennomført møter med eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, ungdomsråd og brukerrådene innen helse og omsorg samt gitt informasjon i kommunestyret. Planutkastet er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av kommunalsjef, tjenesteledere, avdelingsledere, hovedtillitsvalgte og representanter fra LKU. Prosjektgruppen har hatt bistand fra Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO). Summen av innspillene danner grunnlag for valg av satsningsområder innenfor økonomiplanperioden(2016-2019) og fremover mot 2028.


3. Kommunestyret som helse og omsorgseier

Kommunestyret

Den enkelte medarbeider

Avdelingslederteam

Lederteam på hver

tjenesteenhet

Helse og omsorg sitt

lederteam (tjenesteledere i

helse og omsorg)

Rådmann/kommunalsjef

Po

liti

sk

sty

rin

gs

dia

log

Pro

fes

jon

ell

læri

ng

sd

ialo

g

Styring er et

politisk ansvar

Ledelse er et

administrativt ansvar

Gjennomføring er et

profesjonelt ansvar

Kommunene sitt ansvar er gjengitt i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. kapitel 3: å sørge for gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose.

Kommunens overordna ansvar jfr. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-1:

kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester

kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne

kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold

kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune

tjenester som nevnt i første ledd, kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Avtalene kan ikke overdras


Kommunestyret skal til enhver tid ha nødvendig oversikt over aktivitetene innen sektoren. Kommunens plikter er utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Dette gir Ringebu kommune et tydeligere og mer helhetlig ansvar, samt større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven.

Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2008-2009) fremhevet kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette må særlig ses i sammenheng med lov om folkehelsearbeid.

Års syklus for arbeidet med kvalitet:

Kommunestyret i Ringebu forstår god utøvelse av sin rolle som oppdragsgiver ved å: ha fokus på sektorens formål sikre brukerens rettigheter jfr. gjeldende

lovverk ha kunnskap om og ferdigheter i

dialogbasert styring ha oversiktskunnskap om enhetens

virksomhet og resultater bidra til å utvikle helse og omsorg som en

lærende organisasjon som reflekterer over egen praksis og korrigerer kursen der det er behov

ha system for kvalitetssikring som brukes aktivt

sørge for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling

Ved ny valgperiode

LKU velger blant

sine medlemmer

en representant til

hvert av de tre

brukerrådene i helse

og omsorg

Mai/Juni:

Kvalitetsrapport

legges fram og

arbeides med i LKU

og kommunestyret:

eks. finner tre styrker

og tre svakheter fra

rapporten.

Utfordringene tas inn i

planens handlingsdel

September

LKU velger tema de

ønsker fokus på

kommende år og lager

et spørsmål til

brukerrådene ut ifra

mai/juni arbeidet i

kommunestyret. LKU

representantene tar

spørsmålet med inn i

brukerrådsmøtene.

Sept-Des

Tjenesteenheter med

fagområder i helse og

omsorg fortsetter

arbeidet med

kvalitetsutvikling i

satsningsområdene.

Brukerrådene

arbeider med

spørsmålet fra LKU.

Jan-April

Tjenesteenheter med

fagområder arbeider

med kvalitetsutvikling

og kvalitetsrapport.

Tilbakemeldingen fra

brukerrådene tas inn.

Utfordringer funnet

under evalueringen

presiseres i rapporten.

Arbeid med

spørsmålet i

brukerrådene

Årssyklus for arbeid med kvalitetsutvikling og tilhørende kvalitetsrapport der samspillet mellom politikk,

administrasjon og brukerråd synliggjøres. Brukerrådene skal ivareta brukersida i arbeidet med å utvikle

kvaliteten i tjenestene.

Helse og omsorg på vei mot 2028- Kvalitets- og utviklingsplan. Side 8

4. Kvalitet og kvalitetsarbeid

Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten:

§1. Formål: Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester og at helse- og omsorgslovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene.

§ 2. Virkeområde: Forskriften gjelder de virksomheter som omfattes av helse- og omsorgslovgivningen og er pålagt internkontrollplikt etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 3.

§ 3. Internkontroll: I denne forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen.

Lover og forskrifter utgjør minstekravet til kvalitet og angir blant annet brukers rettigheter og helsepersonellets forpliktelser. Krav om internkontroll skal sikre god styring av og kvalitet på tjenestene, slik at våre løsninger og rutiner framstår som enhetlige overfor bruker og samarbeidspartnere. Trygghet og forutsigbarhet for bruker skal være førende for alle tjenester innen Helse og omsorg. For bruker betyr dette at: tjenestene er tilgjengelige når behov

oppstår jfr. tildelingskriteriene de blir møtt med respekt og omtanke de får faglig god behandling de har medinnflytelse de får trygge, forutsigbare tjenester med

få uønska hendelser Helse- og omsorgs tilnærming til kvalitet bygger på tre dimensjoner: opplevd kvalitet faglig kvalitet ledelsens tilrettelegging for opplevd og

faglig kvalitet

Tjenestene skal arbeide for en praksis som bygger på samhandling, hvor grunnlaget for utvikling er felles verdier, holdninger og antakelser. Tjenestens kultur skal gjenspeiles i praksis og arbeidsmåter. Utførelse av tjenester skal understøtte tjenestens fokus på kvalitet.

Det grunnleggende er: felles verdier, normer og holdninger

knyttet til kvalitet og sikkerhet i arbeidsfellesskapet

å ha en kultur som utvikles gjennom refleksjon og felles utforskning av nye handlingsmuligheter i arbeidsfellesskapet

Begrepet kvalitet har ulike dimensjoner. Et vanlig perspektiv er å dele inn i struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Strukturkvalitet handler om bemanning, økonomi, areal osv. Prosesskvalitet dreier seg om helse og omsorg sine kjerneoppgaver – arbeidsprosesser og organisering knyttet til tjenesteutøvelsen. Den siste dimensjonen retter seg i hovedsak mot effekten for den enkelte bruker. «Helse og omsorg på vei mot 2028 handler om innholdet i tjenestene – det vil si prosesskvalitet og resultatkvalitet og sammenhengen mellom disse. Med andre ord, hvordan forstå og svare på spørsmålet: hva er gode tjenesteløp i Ringebu? I spørsmålet ligger både den profesjonelle og den opplevde kvaliteten hos alle aktører politisk, administrativt, hos bruker, pårørende og brukerråd. Kvalitetssystemet i Ringebu kommune heter QM+. Forutsetningen for god kvalitetssikring, kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling er aktiv bruk av QM+. Måltall som ligger til grunn for resultatmålene må arbeides med i personalgruppen slik at de er godt kjent.


Grunnlaget for det som blir innholdet i gode tjenester innen alle fagområder i helse og omsorg bygges opp av flere grunnsteiner. Grunnsteinene og forutsetningene er det som i denne planen er samlet i satsningsområder i handlingsdelen. Viktige elementer er: kvalitet innen styring og ledelse, ansattkompetanse, HMS, planverk og utviklingsområder, forebygging, frivillighet og helhetlig tjenesteløp. Kvalitetssystemet for helse- og omsorgstjenesten har en struktur som bygger på prinsippet om;

kvalitetssikring (skaffe kunnskap om hvordan det står til)

kvalitetsvurdering (vurdere egen praksis og oppnådde resultater) og, som følge av dette

kvalitetsutvikling (endre praksis). En slik arbeidsmåte ivaretar behovet for at kvalitetssikring, kvalitetsvurdering og

kvalitetsutvikling skjer tett på tjenesteutøvelsen. Brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser gjennomføres årlig/annet vært år med felles tema for tjenesteområdene. Resultater og oppfølging av undersøkelsene drøftes i ledermøte mellom kommunalsjef og tjenesteledere, i tjenesteenhetene og på avdelingsledermøtene i helse- og omsorg. Årlig fremlagt rapport viser tilstanden innen helse og omsorg gjennom sammenstilte resultater, vurdering og oppfølging av disse. Rapporten legges fram i et eget arbeidsmøte i levekårsutvalget og kommunestyret. Samlet gir dette et godt og helhetlig grunnlag for drøfting av videre satsningsområder overordnet og innen de enkelte fagområdene. Leverkårsutvalget (LKU) velger årlig et spørsmål som tas med til hvert brukerråd for drøfting. Se ellers års syklus i pkt.3 i planen.

KVALITETSSIKRING(skaffe kunnskap om

hvordan det står til)

Planlegge

Gjennomføre

KVALITETSVURDERING(vurdere egen praksis

og oppnådde resultater)

Sjekke

Måle

Vurdere

KVALITETSUTVIKLING

(endre praksis)

Korrigere

Endre

Modell som illustrerer gangen i kvalitetsarbeidet i helse og omsorg gjennom kvalitetssikring, kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling.


5. Mål for kommende 12-årsperiode (2016 – 2028)

Tolvårsperspektivet er langsiktig og over-ordnet og bygger på målene i kommune-planens samfunnsdel. Helhetlig tenkning, forsknings- og kunnskapsbasert utvikling, forebygging og egenmestring skal være styrende for satsinger innen helse- og omsorgssektoren i 12-årsperioden. Kommunens styringsverktøy og forskningsbaserte kunnskap er kilder som gir kunnskap om resultater og hva som virker innen tjenesteytingen. På grunnlag av ny kunnskap kan satsningsområder, målsettinger, suksessfaktorer og resultatmål bli endret ved

rullering av handlingsdelen.

I kommende 12-årsperiode skal Helse- og omsorg:

bidra til opplyste og engasjerte

innbyggere som ønsker å ta ansvar for

eget liv og helse, samt bidra ut fra sine

forutsetninger som en ressurs for

andre personer i nærmiljøet

ta i bruk ny teknologi som en naturlig

del av tjenestene for å sikre mest

mulig egenmestring hos den enkelte

og bidra til en effektiv og god

ressursutnyttelse

bygge en kultur der

utviklingsorienterte og kompetente

medarbeidere arbeider smart og tar

ansvar for helhetlige løsninger i

samarbeid med tjenestemottakere og

pårørende

utvikle en tjeneste med motiverende

ansatte som tar utgangspunkt i

muligheten og ressursen den enkelte

bruker har for å ivareta eget liv

ha modige og rause ledere som ser

kvalitetene hos sine ansatte og gir

rom for kreativitet og utvikling

utvikle en endringsorientert ledelse

som fokuserer på kvalitet, gir retning

og tar felles ansvar i arbeidet med å

utvikle fremtidsretta tjenester

ha et aktivt politisk eierskap som er

deltagende i utvikling av framtidens

helse og omsorgstjenester


6. Handlingsdel 2016 - 2019 Ringebu kommune som lokalsamfunn står overfor utfordringer i forhold til å legge til rette for god fysisk og psykisk helse gjennom hele livsløpet. Helse og omsorg skal arbeide videre med å utvikle en tjeneste som holder høy faglig standard, levert på en menneskelig sett god måte og i et system som skaper helhet. Kvalitets- og utviklingsarbeid handler om mer enn å følge lover og forskrifter. Grunnleggende menneskesyn der mestring og mulighet for aktiv deltakelse i eget liv vil legge grunnlaget for bærekraftige helse og omsorgstjenester fremover. Kvalitet innen helse- og omsorgssektoren er ikke noe entydig begrep og vil kunne bli oppfattet ulikt av tjenesteutøver, bruker og pårørende. Helse- og omsorgstjenesten har som mål å fremstå som profesjonelle gjennom å bygge sine valg på kunnskapsbasert praksis. Kunnskapen baserer seg på forskning, erfaring, brukerkunnskap, brukermedvirkning og skal være i henhold til lov og forskrift. Parallelt med at tjenesten skal levere gode tjenester der forebygging, utredning, behandling og rehabilitering er viktige innsatsområder, vil omstilling og endrede rammebetingelser gjøre at ledere og medarbeidere må være fleksible og kunne håndtere endringer.

Kvalitet og utvikling er viktig når helse og omsorg i Ringebu skal innrettes slik at de kan levere gode tjenester fremover. Satsningsområder for kommende 4 års periode er:

helse og forebygging

innovasjon og utvikling

likeverdige og helhetlige tjenester

ledelse og medarbeiderskap


6.1 Helse og forebygging

Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Gjennom samhandlingsreformen og folkehelsemeldingene har helse og omsorg fått økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Når sykdom rammer, skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. Målet er flest mulig gode leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Mange opplever å ha god helse og mestringsevne tross sykdom og funksjonstap. Sunn og aktiv livsstil fra ung alder virker forebyggende og øker forutsetningen for en god alderdom. Som kommune og tjeneste er det viktig å sikre et tett samarbeid med frivillige. Helse og omsorg vil ta initiativ til dette arbeidet og legge til rette for god dialog med frivillige organisasjoner og enkelt personer. Som "leverandør" av helse- og omsorgstjenester står tjenesten overfor mange valg og utfordringer. Erfaring viser at flere som trenger tjenester har

et sammensatt sykdomsbilde (multisyke). Fremover blir det viktig at tjenestene utnytter de mulighetene og forutsetningene den enkelte har, til best mulig å mestre eget liv. Mange vil leve i korte og lengre perioder med sykdom og funksjonstap. Tjenestetilbudet skal dekke individuelle behov, det vil si en tydeliggjøring av forholdet mellom den enkeltes helse og frihet sett opp mot helse- og omsorgstjenestenes ansvar. Ringebu kommune skal iverksette tiltak med mål om å styrke den enkeltes mestringsevne, og samtidig bidra til å gjøre de gode valgene enkle. Tjenestene skal ha fokus på hele livsløpet for brukere i alle aldere.


MÅLSETTING Sunn og aktiv befolkning gjennom slagordet "folkehelse i alt vi gjør". Tjenesten skal legge til rette for at innbyggerne ser verdien av å ta ansvar for egen helse.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER Folkeopplysning og informasjon om Ringebu sitt varierte tilbud.

Benytte muligheten som ny teknologi og digitale medier gir tjenestene i et folkehelseperspektiv

Hjelp til selvhjelp ved å fokusere på forebygging og hverdagsmestring som arbeidsform.

Ha fokus på kosthold og ernæring for å redusere andel med livsstilssykdommer (kols, diabetes og fedme).

Samarbeide med frivillige og lag og foreninger om en individuelt tilpasset tjeneste.

Ha fokus på riktig bruk av legemidler.

RESULTATMÅL Helsestasjon for ungdom etableres i 2017.

Opprettholde dagens antall på 60 brukere av Frisklivsentralen.

Opprettholde dagens antall på 60 brukere som benytter tilbud om bassengtrening.

Øke antall meldte saker til familieteam

Alle nye pasienter i hjemmetjenesten over 70 år ernærings-screenes, samt pasienter med kroniske sykdommer (tjenester til hjemmeboende).

Medisingjennomgang minimum hvert halvår(der kommunen administrerer medikamenter)

Redusere bruken av antibiotika med 10 %.

Andel kvinner som røyker reduseres til landsgjennomsnittet som er 10 % (2015).

Ungdom i Ringebu som sier de har vært beruset reduseres til 14 % (kilde: Ung data).

Minste antall som stiller på informasjonsdagen for de over 70 år er 40 stk.

Minst 10 nye brukere får tilbud om hverdagsrehabilitering per år.

Andelen 80+ som bor i egen bolig eller omsorgsbolig er minimum 96%


6.2 Innovasjon og utvikling Ringebu kommune har som målsetning å ha en utviklingsorientert og bærekraftige tjeneste. Helse og omsorg skal tenke og handle innovativt og være i kontinuerlig utvikling i forhold til organisering av tjenester, brukermedvirkning og anvendelse av ny teknologi. Bruk av tjenestedesign som metode er egnet for å organisere tjenestene ut fra brukerens behov og vil bli et viktig verktøy fremover. Tjenestedesign bygger på tverrfaglighet både når det gjelder brukergruppene og andre ressurser som behøves for å utvikle tjenesten. De fem prinsippene i tjenestedesign er brukersentrert, samskapende, helhetlig, visuelt og testet.

Kontinuitet i tjenestene er av stor betydning for tjenestemottakere, spesielt for de som lever med flere sykdommer (multisyke). Tjenestene skal bygges på kunnskap om hva som fremmer helse og forbygger sykdom. Målet er at tjenesten skal bidra til økt livskvalitet og økt brukerstyring i alle aldre. Flere innbyggere i høy alder og færre i yrkesaktiv alder medfører at tjenesten må utnytte faglig og økonomiske ressurser annerledes og på en bedre måte enn i dag. Helse og omsorg skal ha en planmessig og tydelig strategi for utvikling og utnyttelse av den samlede kompetansen. Strategisk kompetanseplan revideres hvert 4 år. Planen legger føringer for fremtidig kompetansebehov i organisasjonen og skal sikre oppfølging av kompetansebehovet for ledere og medarbeidere. I alt utviklingsarbeid er det viktig å ha fokus på nytteverdien (gevinstrealisering). Målet med prosjekter er at det skal gi en gevinst i en eller annen form i etterkant av gjennomføringen. KS definerer Innovasjon som «nytt, nyttig og nyttiggjort».

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwiV1NKooeHNAhXBDiwKHdnIBI0QjRwIBw&url=http://sterkblanding.no/blog/2014/10/21/det-nye-gullet-tjenestedesign/&psig=AFQjCNHb5vBnh26Pii6BSn5BNPf3FvB3TA&ust=1467977035891290


MÅLSETTING Helse- og omsorgstjenestene er brukerorienterte, helhetlige, effektive og i kontinuerlig utvikling. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER Samhandling og kommunikasjon

Enhetlig dokumentasjonssystem

Aktiv brukermedvirkning

Endringskompetanse og -mobilisering

Rom for nye ideer

Arbeide smartere, ta i bruk ny teknologi

RESULTATMÅL Gjennomfører brukerundersøkelser annet hvert år. Svarprosent minimum 40 %

Måltall fra kvalitets- og utviklingsplanen gjennomgås kvartalsvis i ledermøtene

Tjenestelederne koordinerer minst 2 felles utviklingsarbeid for helse og omsorg per år gjennom bruk av kreative prosesser

Avdelingslederne koordinerer minst 1 utviklingsarbeid i egen enheten per år gjennom bruk av kreative prosesser


6.3 Likeverdige og helhetlige tjenester

Standarder skal hjelpe oss med og "styre" vårt servicenivå, slik at vi oppnår en felles forståelse av dette hos politikere, innbyggere og medarbeidere. Helse- og omsorgstjenesten gis ved dette et redskap til å se sammenhengen mellom servicenivå og økonomiske rammer.

Tildelingskriterier Tildelingskontor

Medarbeidere

Innbyggere

Politikere

Helse og omsorg har utarbeidet helhetlige kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester. Kriteriene er forankret politisk og administrativt. De skal gjennomgås årlig og evalueres annet hvert år.

Tildelingskriteriene er førende for all tildeling av tjenester og skal i tillegg være individuelt tilpasset. Standarder som inngår i vårt styringssystem må: 1) være kjent, 2) være tydelige, 3) benyttes i daglig arbeid og 4) evalueres. Hensikten er å: ivareta brukernes rettsikkerhet og sikre

likeverdig behandling uavhengig av hvor en er bosatt i kommunen

fremme en profesjonalisering av saksbehandlingen

tydeliggjøre kommunens ansvar som forvalter og tjenesteyter

skille mellom forvaltning (tildeling) og utførelse

oppnå god styring mellom bruk av ressurser og behov

sikre helhetlige tjenester og helhetlige pasientforløp

Tildelingskontoret mottar, kartlegger og vurdere søknader om helse- og omsorgstjenester. Videre skal kontoret vedta tjenester basert på kartlagt hjelpebehov, lovens vilkår og politisk vedtatt tjenestenivå. Tildelingskontoret ivaretar rollen som koordinerende enhet og har medansvar for samhandling rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. I tillegg skal de gi veiledning og informasjon ved utfylling av søknader og evt. klagebehandling. Det er den enkelte bruker som kan si noe om sine ressurser og motivasjon. En slik tilnærming innebærer samhandling mellom bruker og helsepersonell. Brukeren har ekspertkompetanse på seg selv. Helsepersonell har fag- og erfaringskompetanse og kan bistå brukeren med å finne de beste løsningene. Tilnærmingen er ressursfokusert ved at den tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser, ferdigheter og kompetanse. Dette er grunntanken i hverdagsrehabilitering.


MÅLSETTING Brukere i Ringebu skal få riktige og tilrettelagte tjenester ved hjelp av kompetente medarbeidere og gjennom aktiv brukermedvirkning. Bekjentgjorte tildelingskriterier skal ivareta likeverdig behandling og brukernes behov i henhold til lov og føringer benyttes ved tildeling av tjenester.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER Konkrete og oppdaterte tildelingskriterier

Tverrfaglige samarbeid

Samsvar mellom krav og forventninger

Oppdatert IPLOS (måltall som beskriver funksjonsnivået til den enkelte)

Brukerinvolvering og erkjennelse av at bruker er en ressurs

RESULTATMÅL

Klager til Fylkesmannen /Formannskap som resulterer i medhold for klager er under to pr. år Alle med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys individuell plan

100 % skriftlig vedtak for alle som søker om tjenester (gjelder ikke forebyggende tiltak, kartlegging, tilpassing av hjelpemidler og legetjenester)

Gjennomsnittlig vedtakstid skal ikke overstige 21 virkedager Ventetid for time hos lege skal ikke overstige 14 dager IPLOS oppdateres ved endring og minst fire ganger i året

4,5 i skåring på brukerundersøkelsen i forhold til involvering


6.4 Ledelse og medarbeiderskap

Ledelse skal bygge en innovasjonskultur for god tjenesteutvikling og sørge for at vedtatte mål for helse og omsorg gjennomføres. Lederskapet må være bevisst på egen rolle i organisasjonen. For ledere er det noen forhold som er viktig; sette mål, planlegge, informere, organisere, delegere, kontrollere og evaluere. Ledere har målsetting om å skape utvikling ved å: gjennomføre innovative prosesser arbeide etter prinsipper for lærende

organisasjoner bidra til prosjekt- og nettverkssamarbeid gi rom for kreative medarbeidere rekruttere og mobilisere kompetanse

En viktig forutsetning blir å ha fokus på tiltak som bidrar til å opprettholde og øke tjenestekvaliteten. Kontinuerlig forbedring skjer gjennom ansvarliggjøring av ansatte og kompetansehevende tiltak hvor det fokuseres på beste praksis. Det blir viktig med høy grad av tillit mellom kollegaer. Formulert på en annen måte, et raust, solid og spenstige leder- og medarbeiderskap. Ledere skal legge til rette for at arbeidsrelaterte forhold gjør at arbeidsplassen oppleves som trygg. Ledelsen må ha kunnskap om hva som fremmer gode

arbeidsmiljø. Det blir viktig at kvalitet- og omstillingsarbeid foregår innen rammen av en god HMS-kultur jfr. arbeidsgiver politisk handlingsplan. Ledere og medarbeidere må ha nødvendig kunnskap og denne kunnskapen benyttes til tjenestenes og medarbeidernes beste. For å sikre en god tjenesteutvikling må organisasjonen arbeide innovativt og være nytenkende. Innovasjon krever at organisasjonen gir rom for lederutvikling. Tjenesten skal ha ledere som utvikler medarbeidernes kompetanse, delegerer oppgaver og oppmuntrer til medvirkning. God innovasjonsledelse og innovasjonskompetanse vil ikke bare kunne redusere motstand mot nye løsninger og endrede arbeidsrutiner, men også bidra til at medarbeidere selv er med på å utforme nye løsninger. Videre vil dette motivere medarbeidere og opprettholde eller bedre tjenestekvaliteten for de som mottar tjenester. Skal helse og omsorg lykkes med innovasjon krever dette et tydelig lederskap som skal gå foran og vise vei. Ledere må være bevisst egen rolle som kjennetegnes ved; åpenhet for nye idéer, innovativ tenkning og risikovillighet.


MÅLSETTING Ledere skal være rause, solide, spenstige og bidra til godt omdømme. Innovative ledere skal sikre helhetlige tjenester, aktivt medarbeiderskap og en omstillingsdyktig organisasjon.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER Stabil ledergruppe med kultur for utvikling

Prioritere tid til ledelse

Modig og tydelig lederskap

Koordinerte tjenester og bruk av kompetanse på tvers

Engasjement og arbeidsglede

Bruk av kreative verktøy og prosesser(identifisere-utvikle-realisere)

Medarbeidere som tar ansvar og er utviklingsorienterte

Oppdatert strategisk kompetanseplan

ROS-analyser på hvert arbeidssted RESULTATMÅL: Minimum to medarbeiderdrevne forbedringsprosesser pr. avdeling pr.år gjennom bruk av

forbedringstavler

Alle medarbeidere har tilbud om årlig om medarbeidersamtale

Minimum 92 % nærvær

Alle ansatte innen vikarpool er arbeider på 2-5 arbeidssteder i løpet av et år

Ansvarlig sykepleier er tilgjengelig på alle enheter ved behov

90 % av våre medarbeidere skal ha formell kompetanse/utdanning

Oppdatert tiltaksplan i henhold til ROS-analysen

Documents

Ajour 16.06 - Ringebu€¦ · Helse og omsorg på vei mot 2028 Kvalitets- og utviklingsplan er et kvalitetsløft innen tjenestene med mål om bærekraftige tjenester på kort og lang